Budsjett-innst. S. nr. 6

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

2

3 INNHOLD 1. Innledning Temaer under Finansdepartementet Prioriterte oppgaver i Modernisering av offentlig sektor Andre prioriterte oppgaver Omorganisering av toll- og avgiftsektorens ytre forvaltning Forskning og utredning Miljø- og ressursspørsmål Garanti- og tilsagnsordninger under Finansdepartementet Andre fullmakter Rammeområde 21 - Eksportgarantier Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Utgifter (kap. 2460) Inntekter (kap. 5460) Rammeområde 21 - tilråding Rammeområde 22 - Finansadministrasjon Innledning Utgifter Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Kap Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning Kap Kompensasjon for merverdiavgift Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Kap EU-opplysning Kap Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) Kap Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Inntekter Kap Finansdepartementet (jf. kap. 1600) Kap Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Kap Skatteetaten (jf. kap. 1618) Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) Kap Statens varekrigsforsikring Kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Forslag til vedtak Statsbudsjettets 90-poster Utgifter Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)... 18

4 5.1.2 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene Kap. 732 Regionale helseforetak Kap. 935 Internasjonale investeringstiltak Kap Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) Kap Etablering av Luftfartsverket som aksjeselskap Kap Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 4322) Kap NSB AS Kap Posten Norge AS Kap Boliglån til statsansatte Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Kap Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) Kap Den Norske Stats Husbank (jf. kap og 5615) Kap Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap og 5620) Kap Statens miljøfond Kap SIVA (jf. kap og 5609) Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Andre forslag Inntekter Kap Utenriksdepartementet Kap Utenriksstasjonene Kap Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) Kap Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) Kap Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950) Kap Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap og 5609) Kap Oslo Lufthavn AS Kap Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket Kap NSB AS Kap Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Kap Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) Kap Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) Kap Statens miljøfond, avdrag Kap Avdrag på utestående fordringer Kap Statslånemidler Garanti-/tilsagnsordninger og andre fullmakter under Finansdepartementet Garantiordninger Den nordiske investeringsbanks grunnkapital Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL) Den nordiske investeringsbanks miljølåneordning (MIL) Tilsagnsordninger Andre fullmakter Uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap Merinntektsfullmakter Folketrygdens finansiering Statens petroleumsfond Kap Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800) Kap Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800) Fullmakt til å ta opp statslån Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 38

5 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. Til Stortinget 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden 19 femte og sjette ledd og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjonen) samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002, jf. Innst. S. nr. 1 ( ) fra arbeidsordningskomiteen og St.tid. ( ) side 159 flg. Videre er behandlet fullmakt til å ta opp statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 ( ). Dette ble sendt til finanskomiteen ved vedtak 12. november Komiteen viser til at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 ( ) ble godkjent i statsråd 6. desember 2002 og fremlagt i Stortinget 9. desember 2002, da den også ble sendt finanskomiteen. Komiteen viser til at 10. november er forutsatt å være frist for Regjeringen til å legge frem tilleggsforslag, jf. blant annet dokumentet Statlig budsjettarbeid, del I, punkt 2.4. Komiteen viser til at tilleggsproposisjonen gjelder forslag om statsbudsjettets 90-poster, og at disse behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene, jf. Innst. S. nr. 1 ( ). Komiteen finner derfor å kunne behandle forslagene tilleggsproposisjonen i denne innstillingen. Komiteen viser videre til brev 9. desember 2002 fra arbeids- og administrasjonsministeren til Stortinget om korrekt forslag under kap TEMAER UNDER FINANSDEPARTE- MENTET 2.1 Prioriterte oppgaver i Modernisering av offentlig sektor SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET I punkt 2.1 i proposisjonen omtales: Gjennomgang av avgifts-, toll- og gebyrordninger Oppfølging av Skauge-utvalget Oppfølging av Andreassen-utvalget Oppfølging av Rattsø-utvalget Pensjonskommisjonen Banklovkommisjonen Omorganisering av likningsforvaltningen Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen

6 6 Budsjett-innst. S. nr System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet) Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet) Revisjon av tollregelverket Omorganisering av statlig økonomistyring Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering. Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ) punkt 2.2 når det gjelder Skaugeutvalget og Rattsø-utvalget. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er sterkt kritisk til at Norge foretar ensidige tollettelser uten at dette skjer gjennom forhandlinger hvor adgangen til norske produkter til utenlandske markeder bedres Andre prioriterte oppgaver SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET I punkt 2.2 i proposisjonen omtales: Statens petroleumsfond Evaluering av regnskapsloven Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering Omorganisering av toll- og avgiftsektorens ytre forvaltning SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET I punkt 2.3 i proposisjonen omtales omorganiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i den overordna målsetjinga om å komme fram til ei organisering av den ytre forvaltninga i toll- og avgiftsetaten, slik at ressursane kan utnyttast mest mogeleg effektivt, og slik at organiseringa er tilpassa dei utfordringane Tollvesenet står framføre. Fleirtalet sluttar seg til framlegget til regioninndeling. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til dei val av regiontollstader som Regjeringa har lagt fram. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar til etterretning at Regjeringen slutter seg til den regioninndeling av Toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat som Tolldirektoratet har foreslått, men vil vise til at det er kommet en rekke kritiske innvendinger mot flere elementer i den nye strukturen innenfor den foreslåtte regioninndelingen. Når det gjelder plassering av regiontollsted for region sør, har Tolldirektoratet anbefalt at dette legges til Vestfold. Arbeidsgruppen i direktoratet anbefalt Drammen som regiontollsted. Disse medlemmer vil vise til at Drammen ble valgt som regiontollsted for tolldistriktet Buskerud, Vestfold og Telemark så sent som 1. januar 2001 og at både antall tolldeklarasjoner og inntekter ligger betydelig høyere i Buskerud, Vestfold og Telemark tolldistrikt enn i Agder tolldistrikt. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at regiontollsted for region sør bør legges til Drammen. Når det gjelder strukturen på tollkontorene, vil disse medlemmer vise til de innvendinger som er kommet mot det foreslåtte strukturen, spesielt langs kysten hvor det er mye eksportrettet næringsvirksomhet og mener det må foretas en ny gjennomgang av dette, før endelig struktur fastlegges. I denne vurderingen bør det også tas hensyn til den risikoanalyse som er foretatt etter at arbeidsgruppen som har gjennomført en vurdering av Tollvesenets distriktsstruktur avsluttet sitt arbeide. Tollstedsstrukturen må også tilpasses næringslivets behov og ikke hindre en effektiv næringsvirksomhet eller påføre næringslivet økte kostnader og andre ulemper. Disse medlemmer vil i tillegg peke på de sterke innvendingene mot å legge ned Narvik tollsted, som bl.a. har betydelige arbeidsoppgaver knyttet til grensetollsamarbeidsavtalen mellom Norge og EU, samt at Narvik-området er et viktig logisikksenter i Nord- Norge. Disse medlemmer mener dette tilsier at også Narvik tollsted opprettholdes. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Tolletaten selv legger til grunn at den økende trafikken over Torp flyplass og den sterke økningen i fergetrafikken tilsier etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord-området. Hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området, og etablering her er geografisk sentral og lettilgjengelig i regionen. En slik etablering innebærer at Drammen og Kristiansand, som begge er distriktstollsteder i dag, opprettholdes som tollsteder. Disse medlemmer understreker også at Tolletatens største utfordringer både med hensyn til ulovlig innførsel av illegale varer og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er lokalisert til det sentrale østlandsområdet. 80 pst. av etatens kjerneoppgaver befinner seg på Østlandet. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til Kristiansand bryter med Tolletatens egne vurderinger og prioriteringer. På den annen side har både Kristiansand og Drammen distriktstollsteder i dag. En oppbygging av regiontollsted i Larvik/Sandefjord krever noe større investeringer enn utvidelse av Drammen eller Kristiansand. Drammen og Kristiansand vil imidlertid uansett bestå som tollsteder ved ev. etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7 Budsjett-innst. S. nr "Stortinget ber Regjeringen legge regiontollsted Sør til Larvik/Sandefjord, i samsvar med Tolletatens egne prioriteringer." Disse medlemmer viser når det gjelder regioninndeling til at prinsippet om å følge fylkesgrensene i regioninndelingen er forsøkt gjennomført av Regjeringen, med unntak av grensedragningen mellom Region Midt-Norge og Region Nord. Disse medlemmer mener at praktiske hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir grensen mellom tollregionene Midt-Norge og Nord, slik at Harstad tollsted ikke ivaretar oppgaver i nordre del av Nordland. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at desse medlemene ikkje er samd i valet av metode, nemleg sentralisering og større einingar, som den riktige løysinga for den ytre forvaltninga. Det er stor ulikskap i geografi, tal tilsette og dei distriktstollstader som no er foreslått omorganisert til tollstader eller foreslått nedlagde. Desse medlemene vil understreke at det har komme fleire kritiske merknader til enkelte element i den strukturen det er gjort framlegg om. Norsk Tollerforbund har mellom anna peika på at dokumentasjonen knytta til dei konklusjonane ein har trekt, ikkje på langt nær er tilfredsstillande. Arbeidsgruppa som Tolldirektøren har sett ned har brukt opplysningar og statistikk kun for eitt år, ein har ikkje godtgjort at det er dei større einingane som baserer kontrollen på informasjon og mobilitet som vil gi dei beste resultatet, og det er særs uheldig at den risikovurderinga som er utarbeidd av distrikta og lagt fram i juni 2002, ikkje er lagt vekt på i arbeidet. På bakgrunn av denne risikovurderinga, kan ein gjennomføre ei meir objektiv vurdering av distrikta når det gjeld volum, ressursar og resultat. Desse medlemene føreset at dette vert med i det vidare arbeidet med organisering innan regionane. Desse medlemene er særs kritiske til at store kystområde vil vere utan Tollvesenet sitt nærvær. Næringslivet, som særleg i desse områda er eksportretta, har levert kritiske merknader og protestar på framlegget, og vist til at nedlegging av så mange tollstader langs kysten klart vil føre til auka utgifter og andre ulemper for næringslivet. Desse medlemene vil òg understreke at det arbeidet ein har sett i gong med å greie ut kva oppgåver som kan flyttast ut frå sentrale strok til distriktseiningane, burde vore fullført før ein byrjar å legge ned kontor. Sjølv om ein er samd i strategien med å rasjonalisere dei administrative funksjonane i Tollvesenet, treng ikkje det å føre til ei sentralisering av oppgåver. Moderne IKT-verktøy gjer det fullt mogleg å utføre administrative funksjonar desentralt, slik at ein både kan oppfylle Regjeringa si målsetjing om utflytting av statlege arbeidsplassar, samstundes som ein rasjonaliserer administrative funksjonar. Ein slik strategi vil frigjere ressursar til anna arbeid i Oslo og Akershus, nett slik Regjeringa ynskjer. Desse medlemene vil òg peike på at det i samband med førre gjennomgang av distriktsadministrasjonen til Tollvesenet (NOD 1995) vart foreslått å gjere Gardermoen til ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt. Eit slikt forslag vil kunne gi mange, positive effektar, mellom anna å avhjelpe den ressursmessige knappe situasjonen for Oslo og Akershus. Desse medlemene vil be om at dette forslaget vert utgreidd i det vidare arbeidet med distriktsforvaltninga. Desse medlemene fremjar følgjande forslag: "Stortinget ber Regjeringa greie ut flytting av Gardermoen til å bli ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt." Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peike på at det er uheldig at ein har valt å avvike frå fylkesgrenseprinsippet når det gjeld det framlagde forslag til inndeling av grenseområda mellom Nordland og Troms fylke. Desse medlemene kan ikkje sjå at det er godtgjort kvifor Harstad er foreslått vald framfor Narvik. Narvik er ein tollstad som fyller alle kriterie i dag: kontrollverksemd, robust eining og næringslivet sine behov. Narvik-området er eit område i sterk vekst, og eit logistikksenter for Nord-Noreg. Her er eit stort omfang av grensekryssande trafikk, mellom anna riksvegar, jernbane, ein av våre største eksporthamner og internasjonal lufthamn. Ifølgje høyringsuttalen frå Norsk Tollarforbund, vil svensk toll trekkje seg heilt frå Bjørnefjell i løpet av inneverande år. Grensetoll-samarbeidsavtalen (av 1. juli 1997) seier at norsk tollvesen er forplikta til å ha nærvær både på Bjørnefjell og i Narvik. Desse medlemene vil på denne bakgrunn foreslå at Narvik tollstad vert oppretthalden. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er enig i Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til Kristiansand. Disse medlemmer mener videre at alle hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir grensen mellom tollregionene, og at Sortland tollkontor må opprettholdes. Blant annet viser oversikt over tollbehandlinger og utsendelse av veterinærattester at Sortland tollkontor har en betydelig høyere aktivitet enn Harstad. 2.2 Forskning og utredning Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I kapittel 3 i proposisjonen omtales FoU-innsatsen på Finansdepartementets område. Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering. 2.3 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I kapittel 4 i proposisjonen omtales miljø- og ressursspørsmål på Finansdepartementets område.

8 8 Budsjett-innst. S. nr Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering. 2.4 Garanti- og tilsagnsordninger under Finansdepartementet Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I kapittel 5 i proposisjonen omtales garanti- og tilsagnsordninger nærmere. Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 ( ). 2.5 Andre fullmakter Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I kapittel 6 i proposisjonen omtales andre fullmakter nærmere. Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 ( ). Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I ( ) punkt når det gjelder forslaget om endring av regelverket for Folketrygdfondet, jf. punkt 6.4 i proposisjonen. 3. RAMMEOMRÅDE 21 - EKSPORT- GARANTIER 3.1 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Utgifter (kap. 2460) GARANTIFULLMAKT Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Næringsog handelsdepartementet For 2003 foreslås det at Alminnelig garantiordning videreføres innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 40 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IX, 3 i proposisjonen. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II under rammeområde 21. Komiteen viser til merknader under punkt i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap postene 96 og Inntekter (kap. 5460) SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS Rammeområde 21 - tilråding Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 2. desember 2002 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 21 til kroner. Komiteen viser til at komiteens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under rammeområde 21, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden RAMMEOMRÅDE 22 - FINANSADMINISTRASJON 4.1 Innledning Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22 (90-poster behandles utenfor rammesystemet, jf. kapittel 5 i innstillingen) Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med tillegg 1-15 Utgifter i hele kroner Finansdepartementet 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Driftsutgifter Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres Tilskudd til Finansmarkedsfondet

9 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med tillegg Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Skatteetaten (jf. kap. 4618) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling mv., kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Spesielle driftsutgifter, kan overføres Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres Merverdiavgiftskompensasjon til NRK Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Driftsutgifter EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Tapsfond for miljølåneordningen Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) Avkastning fra Finansmarkedsfondet Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Bidrag fra tilsynsenhetene Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Pante- og tinglysingsgebyrer Gebyr for registrering av småbåter Gebyr ved kontroll av teknisk sprit Gebyr på kredittdeklarasjoner Gebyr ved avskilting av kjøretøy Skatteetaten (jf. kap. 1618) Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) Andre inntekter Lignings-ABC Gebyr for folkeregisteropplysninger Gebyr for utleggsforretninger Økonomitjenester Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

10 10 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med tillegg Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) Refusjoner Bøter, inndragninger Vegadministrasjonsgebyr Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Statens varekrigsforsikring Avvikling Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Avskrivninger Renter og utbytte mv Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Komiteen viser til merknader nedenfor, i Budsjettinnst. S. I ( ) punkt og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ). Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap post 1 er redusert med kroner. Kap post 1 er redusert med kroner. Kap post 1 er redusert med kroner. Kap post 1 er redusert med kroner. Kap post 1 er redusert med kroner. Disse reduksjonene tilsvarer ca. 5 pst. Disse medlemm e r viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være svært moderat og dermed uproblematisk å gjennomføre. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett kap post 1 er foreslått satt til kroner. Dette er kroner mindre enn Regjeringen sitt forslag, noe som tilsvarer ca. 9,2 pst. Disse medlemmer mener at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at det foreslåtte kutt må kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemm e r viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmer sitt alternative budsjett krever mindre resurser til bekjempelse av f. eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt store investeringer i IT utstyr for å få bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten kan taes ut i form av lavere driftsutgifter. Når det gjelder subsidiær stemmegivning viser disse medlemmer til merknader under kapitlene 4.2 og 4.3. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap post 1 for å intensivere kampen mot svart økonomi. Dette medlem har i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ) akseptert et kutt på 40 mill. kroner til ITprosjektet i Skatteetaten.

11 Budsjett-innst. S. nr Utgifter Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Driftsutgifter Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres Tilskudd til Finansmarkedsfondet Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Finansdepartementet har fått ansvaret for å administrere det viktige arbeidet med å utvikle en Nasjonal Agenda 21. Det er viktig at dette blir en bred og inkluderende prosess, som bygger på arbeidet som er gjort i forhold til å utvikle Lokal Agenda 21 mange steder. Dette arbeidet ser ikke ut til å være spesielt høyt prioritert av Regjeringen. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til dette arbeidet med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også har satt av midler til dette arbeidet på Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer foreslår et kutt i de øvrige driftsmidlene til Finansdepartementet med 20 mill. kroner Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Komiteen viser til at driftsbudsjettet for Toll- og avgiftsetaten vart monaleg styrka i 2002, og at denne styrkinga er ført vidare i Komiteen viser til punkt i denne innstillinga, der dei ulike partia omtaler omorganiseringa av Tollog avgiftsetaten. Komiteen viser til Innst. O. nr. 27 ( ) kapittel 12 når det gjeld omtale av endringar i reglane om registrering av småbåtar. Komiteen viser til at Toll- og avgiftsetaten, etter oppmoding frå EU hausten 2000, starta eit omfattande kontroll av om norske fiskeeksportørar kan dokumentere sine eigne prov for opphavet for kvitfisksendingar til EU. Komiteen meiner det er urovekkjande at ein har funne upålitelege prov på opphavet av fisken hos halvparten av dei kontrollerte verksemdene. Komiteen understrekar at det er likevel er eit mindretal som vel fusk som snaraste veg mot rask forteneste, då kontrollen viser at det var 4 verksemder som stod for 97 pst. av feila. Det er likevel heile næringa som må betale, gjennom tapt truverd. Komiteen vil òg understreke at slik ulovleg praksis er med på å under-

12 12 Budsjett-innst. S. nr grave forvaltningsregimet, og er nøgd med at Toll- og avgiftsetaten vektlegg samarbeid med Fiskeridirektoratet og eit enno tettare samarbeid med næringa sjølv, i det vidare arbeidet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår at post 1 økes med 11 mill. kroner, til 930,15 mill. kroner, i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til statsbudsjettet, og foreslår at kap post 1 bevilges med kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den økte bevilgningen, som følge av budsjettavtalen, er begrunnet i behov for økt grensekontroll mht. smugling.disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin innstilling til omorganiseringen av Toll- og avgiftsetaten, der Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde enkelte distriktsenheter, og legger derfor inn 3 mill. kroner til dette. Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår, som regjeringspartiene, å øke post 1 med 11 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. Dette medlem viser til den siste tidens metanol-skandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I ( ) at det ble opprettet 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette ville kostet om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil økte tollinntektene med minst 550 mill. kroner. Dette medlem viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde nr. 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I ( ), og at det innenfor den vedtatte ramme ikke er rom for hele vår bevilgning til kap Dette medlem foreslår at kap post 1 økes med kr i forhold til Regjeringens forslag Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår at post 22 reduseres med 40 mill. kroner, til 288,2 mill. kroner, i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 3,252 mrd. kroner under kap post 1. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Skatteetaten har et samlet driftsbudsjett på over 3,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det bør være rom for en innsparinger i Skatteetaten på rundt en 1/2 pst., og foreslår derfor å redusere kap post 1 med 21 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift i Skatteetaten med 12 mill. kroner.

13 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap post 1 for å intensivere kampen mot svart økonomi. Dette medlem har også akseptert et kutt på 40 mill. kroner på kap post 22. Dette medlem mener at tilnærmet alle argumenter taler for fortsatt kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll. Erfaringene viser at den kommunale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring, der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene har ansvaret. Dette medlem mener skatteinnkrevingen lokalt er effektiv pga. samordning mellom innkreving av skatt og innkreving av kommunale avgifter med tilhørende fakturering. En statliggjøring vil medføre helt unødvendige etablerings- og driftskostnader og konkurranse mellom kommune og stat om innkrever-kompetansen. Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det er viktig å desentralisere statsadministrasjonen. Dette medlem har vært og er fremdeles imot den sentraliseringen som skjer innenfor skattevesenet. Dette medlem viser til at Kystpartiet går inn for at det må være et likningskontor i hver kommune. Dette medlem ønsker også at skatteetaten tilføres nødvendige midler til å gjennomføre en tilfredsstillende kontroll ut fra lokalkjennskap. Dette medlem vil derfor foreslår bevilgningen til kap Skatteetaten post 1 Driftsutgifter økes med kr ut over Regjeringens forslag Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling mv., kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap Kap Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET Kap Kompensasjon for merverdiavgift SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres (i kr) Post Betegnelse Forslag 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres Merverdiavgiftskompensasjon til NRK Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap Flertallet viser for øvrig til merknader i Budsjettinnst. S. nr. 1 ( ) under punkt 4.10 når det gjelder post 70 og punkt 4.6 når det gjelder post 71.

14 14 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag om å innføre nullsats i mva-systemet for NRKs almennkringkasting, og at dette medfører at NRK oppnår forbedring i sin økonomi på 200 mill. kroner på årsbasis uten momskompensasjon fra staten. Dette medlem går derfor mot bevilgningen på 150 mill. kroner på kap post 71. Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I ( ). Dette medlem mener man innenfor den vedtatte ramme ikke har rom for kompensasjonsordningen vedrørende NRK. Dette medlem viser også til at man med en innføring av nullsats i mva-systemet vil komme like godt, om ikke bedre ut for NRK. Dette medlem viser til sitt opphavlige forslag til bevilgningen til kap i sitt alternative statsbudsjett for 2003 var satt til 150 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). Dette medlem foreslår at kap post 71 sløyfes og settes til kr 0, som er kr lavere enn Regjeringens forslag Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Driftsutgifter Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap Kap EU-opplysning SAMMENDRAG (i kr) Post Betegnelse Forslag 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I ( ). Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for Dette medlem mener man selv innenfor den vedtatte ramme må prioritere arbeidet og bevilgningene til EU-opplysning. Dette medlem foreslår at kap post 70 bevilges kr , som er kr høyere enn Regjeringens forslag Kap Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) SAMMENDRAG (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

15 Budsjett-innst. S. nr Kap Avsetninger til Den nordiske investeringsbank SAMMENDRAG Komiteen viser til punkt 6.1 nedenfor når det gjelder forslag om garantifullmakter. 4.3 Inntekter Kap Finansdepartementet (jf. kap. 1600) SAMMENDRAG Kap Kredittilsynet (jf. kap. 1602) SAMMENDRAG Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) SAMMENDRAG (i kr) Post Betegnelse Forslag 50 Tapsfond for miljølåneordningen (i kr) Post Betegnelse Forslag 80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Bidrag fra tilsynsenhetene (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Pante- og tinglysningsgebyrer Gebyr for registrering av småbåter Gebyr ved kontroll av teknisk sprit Gebyr på kredittdeklarasjoner Gebyr ved avskilting av kjøretøy Komiteen viser til Innst. O. nr. 27 ( ) kapittel 12 når det gjeld omtale av endringar i reglane om registrering av småbåtar. Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16 16 Budsjett-innst. S. nr Kap Skatteetaten (jf. kap. 1618) SAMMENDRAG (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Pante- og tingslysningsgebyr (Namsmannen) Andre inntekter Lignings-ABC Gebyr for folkeregisteropplysninger Gebyr for utleggsforretninger Økonomitjenester Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) SAMMENDRAG (i kr) Post Betegnelse Forslag 1 Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) SAMMENDRAG (i kr) Post Betegnelse Forslag 2 Refusjoner Bøter, inndragninger Vegadministrasjon Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt Kap Statens varekrigsforsikring POST 50 AVVIKLING Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Regjeringen foreslår å avvikle tilbudet i Statens varekrigsforsikring med virkning fra 1. januar Det foreslås tilbakeført mill. kroner til staten fra Statens Varekrigsforsikring til inntekt under kap post Kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) POST 30 AVSKRIVNINGER Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2003 beløper seg til om lag 638 mill. kroner.

17 Budsjett-innst. S. nr Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til salget av eiendommer i Statsbygg på 120 mill. kroner som er inntektsført dels på kap post 1 og dels på kap. 5491, og vil derfor foreslå å øke kap post 30 med 49,6 mill. kroner. Flertallet fremmer følgende forslag: Kap. Post Formål: Kroner 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) 30 Avskrivninger Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 638,178 mill. kroner under kap post 30. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) POST 80 RENTER AV STATENS FASTE KAPITAL Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 23 mill. kroner i Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 23,413 mill. kroner Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer SAMMENDRAG FRA ST.PRP. NR. 1 ( ) FINANSDEPARTEMENTET (i kr) Post Betegnelse Forslag 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under og vil foreslå å bevilge mill. kroner på kap post 86, en reduksjon på 32 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen. 4.4 Forslag til vedtak Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 2. desember 2002 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til kroner. Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag. Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 22. Kap. Post Formål: 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Driftsutgifter St.prp. nr. 1 med Tillegg nr H, KrF og V Ap FrP SV Sp Kp Utgifter (i hele tusen kroner) ( ) ( ) ( ) ( )

18 18 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) ( ) ( ) (+3 000) ( ) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) ( ) (+3 000) ( ) ( ) 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 22 Større IT-prosjekter ( ) ( ) ( ) Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) ( ) Driftsutgifter ( ) Kompensasjon for merverdiavgift ( ) ( ) 71 Merverdiavgiftskompensasjon til NRK ( ) 0 ( ) 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) (-7 784) Driftsutgifter (-7 784) EU-opplysning (+2 000) 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner (+2 000) 1650 Statsgjeld, renter m.m (jf. kap. 5606) (-600) 1 Driftsutgifter (-600) Sum utgifter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Inntekter (i hele tusen kroner) 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ( ) 30 Avskrivninger ( ) St.prp. nr. 1 med Tillegg nr H, KrF og V Ap FrP SV Sp Kp ( ) ( ) ( ) Av statskassens foliokonto i Norges Bank ( ) Sum inntekter ( ) ( ) Sum netto ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Avvik fra vedtatt nettoramme Komiteen viser til at forslagene fra medlemmene fra hhv. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fraviker fra den ramme Stortinget vedtok 2. desember Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden 19 femte ledd. Komiteen viser til at forslagene fra medlemmene fra hhv. Arbeiderpartiet og Kystpartiet er ført opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall. Komiteen viser til at forslaget fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra flest medlemmer i komiteen og dette forslaget er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene. 5. STATSBUDSJETTETS 90-POSTER 5.1 Utgifter Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) POST 90 LÅN TIL NORSKE BORGERE I UTLANDET SOM IKKE ER SJØMENN Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Utenriksdepartementet Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2003 foreslås bevilget kr