Budsjett-innst. S. nr. 6

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområdene 21 (eksportgarantier m.v.) enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 (finansadministrasjon) enkelte kapitler under Finansog tolldepartementet, samt enkelte garantier, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 og 11 ( ) Til Stortinget K o m it e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler/poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 21 (Eksportgarantier m.v.) og 22 (Finansadministrasjon), samt statsbudsjettets 90-poster og kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond som behandles utenfor rammesystemet, jf. Innst. S. nr. 2 ( ). 1. RAMMEOMRÅDE 21 ENKELTE KAPITLER UNDER NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 ( ). Tabell 1.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 21 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet) Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner Nærings- og handelsdepartementet 971 Eksportfinans ASA Tilskudd Statens forretningsdrift 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) Driftsresultat: Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen Tilbakeføring fra gammel portefølje Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

2 6 B udsjett-innst. S. nr Eksportfinans ASA (Kap. 971) fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensusavtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene bl.a. når det gjelder renteog avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport. Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2000 foreslår Næringsog handelsdepartementet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2000, jf. forslag til vedtak II, 2. Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 44 mill. kroner for Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1998 på 44 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse. Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill- Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Kap post 24 Driftsresultat Betegnelse GIEKs fire virksomhetsområder dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Det foreslås en økning i administrasjonsbevilgningen fra 1999 på 3 mill. kroner, fra 31,5 mill. kroner til 34,5 mill. kroner. Dette har sammenheng med generell pris- og lønnsvekst, ny kontrakt for lokalleie og nødvendige investeringer i og økte driftsutgifter for dataprogram og utstyr som følge av krav til økonomisystemer i statens økonomireglement. Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bast e s e n, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakter under kap. 10 Komiteens tilråding. 1.2 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (Kap og kap. 5460) Utgifter fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 3 i proposisjonen. GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretnings- og Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 4 i proposisjonen. K o m it e e n slutter seg til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter for den alminnelige ordning og ordningen for SUS/Baltikum, jf. forslag til vedtak A. III under kap. 10 Komiteens tilråding. (i kr) Saldert budsjett 1999 Forslag år 2000 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum post K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen om å øke GIEKs administrasjonsbevilgning med 3 mill. kroner fra 1999 til Kap post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig for at eksportørene skal få et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til risikoav-

3 Budsjett-innst. S. nr setningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, dvs. Det vises til nærmere omtale av Gammel alminnelig samme beløp som revidert budsjett for Som det ordning under kap ovenfor. GIEK hadde pr. 31. framgår under omtalen av trekkfullmakter i proposisjonen, forutsettes det et regnskapsmessig skille for gammel alminnelig ordning stående i privat bank. desember 1998 en likviditet på 656,5 mill. kroner for ordningen pr. 1. januar 1999 da retningslinjene for ordningen ble lagt om. GIEKs favør på 1 013,8 mill. kroner. Når en tar hensyn Samtidig var det en saldo på trekkfullmaktskontoen i til at 275 mill. kroner er besluttet inntektsført i statsbudsjettet 1999, innebærer det at GIEK pr. 31. desem- K o m it e e n slutter seg til forslag VI i proposisjonen ber 1998 hadde 1 395,3 mill. kroner i likvider under til trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak A. IV under gammel alminnelig ordning. Da det er forutsatt at kap. 10 Komiteens tilråding i denne innstillingen. GIEK skal beholde en likviditet på 25 mill. kroner under ordningen, foreslås en inntektsbevilgning på 1 K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene 370,3 mill. kroner for fra Fremskrittspartiet, viser til at mange norske eksportbedrifter har behov for nye markeder for å opprettholde eller videreutvikle sine bedrifter. Flertal- Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditor- EcoFund le t ser det som viktig at prosjekter som er vesentlige land i Parisklubben å restrukturere Polens gjeld til for norske bedrifter generelt og hjørnesteinsbedrifter utlandet. Den norske fordringen er regulert i en bilateral avtale som er basert på at alle kreditorlandene skal spesielt blir vurdert med henblikk på garantistillelse. Det samme gjelder prosjekter som er utviklings- og likebehandles. Polens gjeld til hvert kreditorland skulle selvhjelpsfremmende i mottakslandet, eksempelvis de nedskrives med 50 pst., enten ved reduksjon i hovedstolen eller gjennom subsidiering av renten. De øvrige nye markeder som har åpnet seg i Øst- og Sentral- Europa og i det tidligere Sovjetunionen. 50 pst. av gjelden skulle tilbakebetales med halvårlige avdrag over 15 år fra Polens opprinnelige gjeld Komiteens medlem representanten til Norge var på 1,831 mrd. kroner. S t e in a r B a s te se n merker seg at departementet I avtalen med Polen ble det lagt inn en mulighet for mener at det fremdeles er stor politisk risiko forbundet frivillig å konvertere (ved swap) ytterligere 10 pst. av med eksport til SUS/Baltikum. Departementet foreslår gjelden til fordel for et polsk miljøfond (EcoFund). ingen økning i bevilgningene til Risikoavsetningsfondet ut over 35 mill. kroner. tiltak, bl.a. i industrien. Norge var en pådriver for en Fondet skal foreta investeringer i miljøforberedende De tte me dlem vil peke på den store betydningen slik bestemmelse i avtalen. Enkelte land har gått inn i dette markedet har for fiskeindustrien i Kyst-Norge og fondet, bl.a. USA, Sverige, Sveits og Frankrike. synes Risikoavsetningsfondet er for lavt og ber Regjeringen vurdere en økning i forbindelse med Revidert skap i EcoFund ble omtalt i St.prp. nr. 67 for (1998- Spørsmålet om å vurdere forslag om norsk medlem- nasjonalbudsjett for Det er viktig at GIEK påtar 1999). I den forbindelse ble det bl.a. anført at økonomien i GIEKs gamle portefølje måtte vurderes før seg det reelle ansvaret for politisk risiko i dette markedet og ikke overlater det til den enkelte eksportør og Regjeringen kunne ta stilling til eventuell deltakelse i dennes bankforbindelse. EcoFund. Etter at denne vurderingen nå er gjennomført, vil Inntekter Regjeringen foreslå at Norge blir medlem i EcoFund. fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og Dette foreslås gjennomført ved at Norge ettergir fordringer på Polen for inntil 10 pst. av opprinnelig handelsdepartementet Kap post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen Polen vil etter dette betale inn et tilsvarende beløp til hovedstol, jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av EcoFund i lokal valuta. Regjeringen vil vurdere nærmere hvor stor andel av Polens gjeld til Norge man vil den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i ettergi i forbindelse med norsk deltakelse i EcoFund. garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av Norsk medvirkning i EcoFund vil styrke fondets midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. overfor. Flere av disse har regionale og globale miljø- evne til å løse de store miljøutfordringene Polen står kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er et av Østersjøen og sur nedbør med direkte konsekvenser virkninger, bl.a. utslipp av klimagasser, forurensning anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå for Norge. Fra norsk side legger en særlig vekt på de bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i regionale og globale miljøproblemene. Medlemskap i vårsesjonen fondet vil også gi økte muligheter for å utnytte miljøkompetansen i norsk næringsliv. Post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje Dersom Norge går med i EcoFund, vil dette få virkning for økonomien til GIEKs gamle portefølje alle-

4 8 B udsjett-innst. S. nr rede fra Det kan dette året bli et inntektsbortfall tilsvarende de reduserte innbetalingene fra Polen til GIEK. Dette kan medføre reduserte inntekter på statsbudsjettet de etterfølgende år, fra og med 2002 til og med K om i te e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap postene 50 og 71, samt forslag til vedtak A. V under kap. 10 Komiteens tilråding i denne innstilling. 1.3 Tilråding K o m it e e n viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21, ved vedtak i Stortinget 26. november 1999, er endelig satt til kr , jf. Budsjettinnst. S. I ( ). K o m it e e n viser til at k o m it e e n s bevilgningsforslag under rammeområde 21 bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJON Tabell 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet) St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 10 Utgifter i hele kroner Finans- og tolldepartementet 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) Driftsutgifter Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling i år 2000, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner Tilskudd Oppgjør av skattefordelingstvist m.v Betaling til kommuner med beløp til gode Tilbakebetaling av skatt EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

5 Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr Tapsfond for miljølåneordningen Tapsfond for prosjektlåneordningen Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Bidrag fra tilsynsenhetene Andre inntekter Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Gebyr for overtid Andre inntekter Pante-og tinglysningsgebyrer Gebyr på kredittdeklarasjoner Ekspedisjonsgebyr Gebyr ved avskilting av kjøretøy Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618) Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) Lignings-ABC Spesialoppdrag Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) Økonomitjenester Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond Overføringer Overføring fra Norges Bank Overføring Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Avskrivninger Renter og utbytte m.v Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån Av statskassens foliokonto i Norges Bank Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Utgifter Kap Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Driftsutgifter

6 10 B udsjett-innst. S. nr Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Sum kap Post 01 K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r ti e t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D is se me d le m m e r viser til Fremskrittspartiets forslag til rammesum for ramme 22, hvor dette kapitlets post 1 er redusert med kr D is se me dl e m m e r mener det er rom for å hente ut effektiviseringssgevinster i Finans- og tolldepartementet. Det forslåtte kutt i driftsutgiftene på 3,9 pst. er et moderat forslag som det vil være uproblematisk å gjennomføre. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D i ss e m e dl e m m e r viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter d i ss e m e d le m m e r seg subsidiært til flertallets forslag. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n st r e p a r t i vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere en av Finansdepartementets ytre etater, nemlig Skatteetaten. Dett e me dl em vil derfor gå imot den foreslåtte økningen i Finansdepartementets driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr under kap post 01. D e t te me dl e m går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil R egjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett Post 21 K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Post 01 K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. under post Kap Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Post Betegnelse D i ss e m e dl e m m e r viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter d i ss e m e d le m m e r seg subsidiært til flertallets forslag. Post 45 K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag (i kr) Saldert budsjett 1999 Forslag år Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap

7 Budsjett-innst. S. nr Post 01 K o m it e e n s f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt Øvrige poster budsjettopplegg som lå til grunn for Høyres forslag til K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag rammevedtak for rammeområde 22 ført opp kr under postene 21, 22 og under post 01. K o m it e e n viser når det gjelder tilsagnsordning D i ss e me d le m m e r viser til at Høyres forslag til vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter di ss e m e d le mm e r seg subsidi- under avsnitt 5.2 i denne innstilling. ært til flertallets forslag. Ny kontrollordning for avløsning av tidligere tolldokument (Carnet) K o m it e e n viser til merknad under avsnitt 8.4 i denne innstillingen Kap Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Post 01 K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D i ss e me d le m m e r viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter di ss e m e d le mm e r seg subsidiært til flertallets forslag. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s tr e p a r t i vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke Skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. I en rapport fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet i fjor ble anslaget for den svarte økonomien oppjustert ut i fra internasjonale studier. Mens den svarte økonomiens omfang for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Det tilsvarer mellom 115 og 135 mrd. kroner. Den svarte økonomien undergraver skattemoralen og statens finansieringsevne. Jo flere som unndrar seg skatt desto høyere skattesatser må staten innføres for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Svart økonomi i næringslivet er spesielt urettferdig overfor de mange næringsdrivende som sørger for å ha orden på sine skattemessige forpliktelser. Når noen næringsdrivende vrir seg unna får de et kostnadsmessig konkurransefortrinn framfor sine hederlige konkurrenter. Samfunnet kan ikke baseres på at de hederlige fortsetter å væ re hederlige dersom de som snylter på fellesskapet vinner fram. Da må kontrollene økes og det prosjektet skatteetaten allerede har igangsatt i samarbeid med LO og NHO styrkes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett innebærer at det kan bli vanskelig å opprettholde nivået på kontrollene. D e t te m e d le m vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen. På denne bakgrunn foreslår d e tt e m e d le m å styrke Skattedirektoratet/skatteetatens driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr under kap post 01. Det forutsettes at beløpet i sin helhet går til å styrke arbeidet mot svart økonomi. Øvrige poster K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.

8 12 B udsjett-innst. S. nr K om i te e n viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

9 Post Betegnelse Budsjett-innst. S. nr Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Post 01 K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D i ss e me d le m m e r viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter d is s e me d le m m e r seg subsidiært til flertallets forslag. Øvrige poster K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45. K o m it e e n viser når det gjelder merinntekts/merutgiftsfullmakt under post 21 til merknader under avsnitt 2.2.4, jf. forslag til vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding Kap Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Tilskudd Sum kap K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Komiteens medlemmer fra Fremskrittspa rtiet og Høyre viser for øvrig til at momskompensasjonsordningen ennå ikke er utvidet til å gjelde ethvert kommunalt kjøp fra private tilbydere. D i ss e Kap Oppgjør av skattefordelingstvist m.v. m ed l em me r vil understreke at fraværet av momskompensasjonsordning i sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private tilbydere er en svært uheldig konkurransevridende situasjon som bør opphøre snarest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innbyggerne uhensiktsmessig og ulønnsom kommunal virksomhet. fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet (i kr) Regnskap Vedtatt budsjett Forslag år Post Betegnelse Betaling til kommuner med beløp til gode Tilbakebetaling av skatt Sum kap I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v. ble det gitt en omtale av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s for inntektsårene (i kr) Saldert budsjett 1999 Forslag år Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling i år 2000, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Saken omhandler tvister mellom ca. 50 kommuner, tvister mellom staten og de to selskapene om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom

10 14 B udsjett-innst. S. nr kommuner og sokkel, samt andre likningsmessige forhold i kommuner og på sokkel. bakebetalingskravene mot aktuelle kommuner og fyl- kommunenes og fylkeskommunenes ansvar, slik at til- Skattesaker bør i utgangspunktet avregnes på ordinær måte. Denne saken omfatter ca. 600 likningsmes- foreslås det en bevilgning slik at staten utbetaler til de keskommuner frafalles, jf. forslag til vedtak IX. Videre sige endringer og går helt tilbake til Saken er av kommuner og fylkeskommuner som har beløp til gode. ekstraordinær karakter, og er så omfattende og kompleks at det foreslås et samlet og forenklet oppgjør Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken. overfor selskapene og de berørte kommunene og fylkeskommunene. På den bakgrunn foreslås det å K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilge et samlet beløp til selskapene tilsvarende bevilgninger under postene 60 og 70, samt til forslag B beregnet netto skatt tilgode. Staten dekker dermed V under kap. 10 Komiteens tilråding Kap EU-opplysning (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Tilskudd til frivillige organisasjoner Sum kap K om i te e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Statsgjeld, renter m.m. (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Driftsutgifter R enter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning R enter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum kap K om i te e n og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Post Betegnelse K om i te e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap (i kr) Saldert budsjett 1999 Forslag år Tapsfond for miljølåneordningen Tapsfond for prosjektlåneordningen K o m it e e n viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.

11 Budsjett-innst. S. nr Inntekter Kap Kredittilsynet (jf. kap. 1602) (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Bidrag fra tilsynsenhetene Andre inntekter Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger Sum kap K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Gebyr for overtid Andre inntekter Pante- og tinglysningsgebyrer Gebyr på kredittdeklarasjoner Ekspedisjonsgebyr Gebyr ved avskilting av kjøretøy Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger Refusjon lærlinger Sum kap K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap Kap Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1616) (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Pante- og tinglysingsgebyrer (Namsmannen) Andre inntekter Lignings-ABC Spesialoppdrag Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) Økonomitjenester Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger Sum kap K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap

12 16 B udsjett-innst. S. nr Post Betegnelse Kap Statistisk sentralbyrå (kap. 1620) K om i te e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap K om i te e n slutter seg også til Regjeringens forslag til merinntekts-/merutgiftsfullmakt til kap post 21 og kap post 02, jf. forslag til vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding Kap Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Overføringer Sum kap K om i te e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap K om i te e ns m e d le m m e r f r a A r b e id e r p a r t ie t viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 44 ( ) avsnitt vedrørende statens eierskap i forretningsbankene Kap Overføring fra Norges Bank (i kr) Saldert budsjett Post Betegnelse 1999 Forslag år Overføring Sum kap (i kr) Saldert budsjett 1999 Forslag år Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger Sum kap K om i te e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap K ap Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Post 30 Avskrivninger Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til mill. kroner. K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag under post 30.

13 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s tr e p a r t i har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 30. D e tt e m e d le m viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag om å utsette avgjørelsen om å skille ut deler av statsbygg til et eget AS ikke fikk flertall. På bakgrunn av den etterfølgende behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen slutter de tt e m e d - le m seg til flertallets forslag Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Post 80 renter av statens faste kapital Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for rente- Post Betegnelse beregning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-måneders periode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5- års periode, og må deretter evt. fornyes. Renter på statens kapital forventes å utgjøre 16 mill. kroner i K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kroner under post 80 for Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer (i kr) Saldert budsjett 1999 Forslag år Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av driftskreditt til statsbedrifter Renter fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån Av statskassens foliokonto i Norges Bank Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter Sum kap K o m it e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Forslag til rammevedtak K o m it e e n viser til brev fra Stortingets presidentskap 26. november 1999 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ) er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være kr K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine respektive budsjettopplegg foran, som er i samsvar med den vedtatte rammesum, jf. Stortingets forretningsorden 19. K o m it e e n viser etter dette til at forslaget nedenfor, jf. tabell 2.2, fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under Komiteens tilråding under kap. 10 i denne innstilling, og til at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er ført opp under kap. 9 Forslag fra mindretall. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t ie t viser til Fremskrittspartiets helhetlige budsjettforslag slik dette er presentert i Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 1( ), og til merknadene i denne innstilling, og fremmer ikke eget forslag til disponering av den vedtatte ramme 22. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag til ramme ikke fikk flertall under behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ) den 26. november. D i ss e me d le m m e r slutter seg subsidiært til flertallets forslag til fordeling innenfor rammeområde 22.

14 18 B udsjett-innst. S. nr Tabell 2.2 Sammenligning av budsjettall, kapitler, poster og forslag til vedtak. Rammeområde 22 Tabellen viser forslag fra Regjeringen og forslag til disponering av den vedtatte rammen for rammeområde 22 (finansadministrasjon) fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, representanten Steinar Bastesen og fra Sosialistisk Venstreparti. Ap, KrF, Sp, St.prp. nr. 1 V og repr. med Steinar Kap. Post Formål Tillegg nr. 10 Bastesen SV Utgifter rammeområde 22 (i hele tusen kroner) 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 1 Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold T oll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling i år Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 60 Tilskudd Oppgjør av skattefordelingstvist m.v. 60 Betaling til kommuner med beløp til gode Tilbakebetaling av skatt E U-opplysning 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) 1 Driftsutgifter R enter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld R enter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 50 Tapsfond for miljølåneordningen Tapsfond for prosjektlåneordningen Sum utgifter rammeområde Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen kroner) 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 1 Bidrag fra tilsynsenhetene Andre inntekter T oll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

15 Tabell 3.1 Budsjett-innst. S. nr Ap, K rf, Sp, St.prp. nr. 1 V og repr. med Steinar Kap. Post Formål Tillegg nr. 10 Bastesen SV 1 Gebyr for overtid Andre inntekter Pante-og tinglysingsgebyrer Gebyr på kredittdeklarasjoner Ekspedisjonsgebyr Gebyr ved avskilting av kjøretøy Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) Lignings-AB C Spesialoppdrag Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) Økonomitjenester Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond 50 Overføringer Overføring fra Norges Bank 70 Overføring Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) 30 Avskrivninger Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) 80 Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån Av statskassens foliokonto i Norges Bank Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde Avvik fra rammevedtak STATSBUDSJETTETS 90-POSTER Oversikt over lånetransaksjoner St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 10 Utgifter i hele kroner Utenriksdepartementet 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres Grunnfondskapital - NORFUND, kan overføres

16 20 B udsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 10 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser Kommunal- og regionaldepartementet 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling SIVA - innskuddskapital Nærings- og handelsdepartementet 927 Språkteknologisenter Innskuddskapital IT-senter Fornebu Aksjekapital Internasjonale investeringstiltak Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1544 Boliglån til statsansatte Lån, overslagsbevilgning Etablering av Statens utleiebygg AS Egenkapital Lån Finans- og tolldepartementet 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Innbetalt grunnkapital Forsvarsdepartementet 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) Lån til private, kan overføres Statsbankene 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap og 5614) Lån, overslagsbevilgning Den Norske Stats Husbank (jf. kap og 5615) Lån til Husbanken, overslagsbevilgning Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap og 5620) Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning Såkornkapitalfond Statens miljøfond Statens miljøfond, lån SIVA Lån til SIVA, overslagsbevilgning

17 Kap. Post Formål 3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2000 foreslås bevilget kr K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen. Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 10 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) Tilbakebetaling av nødlån i utlandet Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) Innbetaling av avdrag Tilbakeføring av forskudd Tilbakeføring av forskudd Endring av Statsbyggs balanse Overdragelse av eiendeler Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) Lån til boligformål Statsforetak under Olje- og energidepartementet Avdrag, Statsnett SF Avdrag Statkraft SF Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Avdrag Tap og avskrivninger Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411) Avdrag Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) Avdrag Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen Statens miljøfond, avdrag Innbetaling, avdrag SIVA (jf. kap. 2426) Avdrag på utestående fordringer Avdrag på utestående fordringer Alminnelige fordringer Avdrag på lån til Oslo Lufthavn AS Avdrag fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond Salg av aksjer Andre kapitalmidler 5999 Statslånemidler Lån Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland Målet med låneordningen er å bidra til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av etableringen.

18 22 B udsjett-innst. S. nr Støtten har bidradd til å gi prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige, samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Prosjektene har dessuten sikret innføring av en miljøvennlig teknologi. For 2000 foreslås bevilget 75 mill. kroner. K om i te e n viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 ( ) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen. Post 91 Grunnfondskapital (NORFUND) Fondet trådte i kraft 1. juni NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift. Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 ( ) om NORFUND. Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. For 2000 foreslås bevilget 150 mill. kroner til NOR- FUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning (post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91). K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 ( ) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 112,5 mill. kroner under post 91. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r ti e t viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 ( ) fra utenrikskomiteen og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet. 3.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen. K om i te e n slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr under kap. 281 post 90 for Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling Post 90 SIVA - innskuddskapital Samm endrag I henhold til 12 i lov om statsforetak skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital ble økt med 5 mill. kroner i 1997, 10 mill. kroner i 1998 og 10 mill. kroner i 1999 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 ( ) den 18. juni 1998 at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres til statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen dermed 244,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen også i Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til forslaget i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r ti e t viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) fra kommunalkomiteen og foreslår bevilgningen strøket. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av Høyres alternative statsbudsjett i Budsjettinnst. S. I ( ). D is se m e d l e m me r viser til at kap. 552 post 90 er foreslått satt til null i Høyres alternative budsjett. D i ss e m e d le m me r vil derfor stemme mot forslaget til bevilgning på denne posten. 3.5 Kap. 927 (nytt) Språkteknologisenter Området språk og informatikk (språkteknologi) er antatt å ville prege den teknologiske utviklingen i framtiden. Teknikker som talegjenkjenning, syntetisk tale, diktering, maskinoversetting og avanserte søkesystemer vil være grunnleggende elementer i den moderne informasjonsteknologien, og disse hjelpemidlene vil komme til å styre vårt daglige liv på mange områder. Det vil mer enn noen gang før være behov for arbeidstakere som kan kombinere språkkunnskap og kunnskap om informatikk. En satsing på språkteknologi vil ha flere formål: kulturpolitisk er det et hovedpoeng å sikre at det norske språket, også nynorsk, bevares som et levedyktige språk i den digitale verden språkteknologi har et stort næringsutviklingspotensial, det er forventet sterk vekst i markedet med tilhørende muligheter for industriell verdiskaping det offentlige har mange brukerbehov, f.eks. vil informasjonssøk, oversetting og taleteknologi kunne effektivisere helsevesen, justissektoren og offentlig tjenesteyting