Budsjett-innst. S. nr. 6.

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 6. ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgningene på statsbudsjettet for 1999 vedkommende rammeområde 21 enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 enkelte kapitler under Finansdepartementet, samt enkelte garantier, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond. St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr ( ). Til Stortinget. 1. RAMMEOMRÅDE 21 ENKELTE KAPITLER UNDER NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 ( ). Tabell 1.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster 1) i rammeområde 21 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Næring s- og h and els departementet Utgifter i kroner 971 Eksportfinans ASA Tilskudd Statens for retnings drift 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Driftsresultat Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen Sum utgifter rammeområde ) 90-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesyste met. Inntekter i kroner Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikumordningen Tilbakeføring fra gammel portefølje Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

2 6 Budsjett-innst. S. nr Eksportfinans ASA (Kap. 971) fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og ha ndelsdepa rtementet Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente på tilsagnstidspunktet og valutakurssikring ved fin an siering av k apitalv areek sport, den såkalte 108-ordningen, jf. St.prp. nr. 108 ( ) og Innst. S. nr. 228 ( ). Utgang spun ktet fo r rentefastsettelsen er den såkalte Co nsensu s-avtalen in nenfor OECD, som regulerer ko nku rran sen mellom OECDlandene n år det g jeld er ren te- og avdrag svilk år for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport. Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1999 foreslår Næ ringsog handels departe mentet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. dese mber 1999, jf. Forslag til vedtak II, 2 i proposisjonen. R egnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 47 mill. kroner for Det foreslås en bevilgning på 53 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for Bevilgnin gsforslaget dekker und ersku ddet for 1997 på 47 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjø relse. Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Kjell Ivar Fossnes, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill- Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per- Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakter under kap. 9 Komiteens tilråding. 1.2 Garanti-Instituttet for eksportkreditt (Kap og kap. 5460) Utgifter fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og ha ndelsdepa rtementet Garantirammer Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås vid ereført uend ret innenfor en to talramme for ny e tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 3 i proposisjonen. GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretningsdelen og Samfunnsdelen. For tiden fordeler rammen seg med ca. 3 mrd. kroner på Forretningsdelen og ca. 27 mrd. kroner på Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/ Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 4 i proposisjonen. Kap post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordn ingen SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virke middel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig for at eksportørene skal få et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, dvs. en halvering i forhold til K o m it e e n slutter seg til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter, jf. forslag til vedtak A. III under kap. 9 Komiteens tilråding. K o m it e e n s f l e r ta ll, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget i proposisjonen til bevilgning under kap post 50. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Vens t r e slutter seg til forslaget i proposisjonen. Samtidig vil disse medlemmer merke be en kelte forhold ved GIEK. Når det gjelder trekkfullmakter, er det foreslått ikke å videreføre disse for Di ss e m ed lem - me r vil legge vekt på at Regjeringen, ut ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov for GIEK. D is se m e d le m m e r regner med at inndragning av trekkfullmaktene ikke påfører GIEK merarbeid. Videre vil disse medlemmer merke be at den endringen som er foretatt under SUS/Baltikum-ordningen synes hensiktsmessig ut ifra at ordningen skal bli mer operativ og legge grunnlag for økt eksport ved at GIEK gis mulighet til å foreta en helhetsvurdering av de sikkerheter kjøpere, debitorer og garantister, er villige til å stille. D i ss e me dl e m m e r vil imidlertid understreke betydningen av at denne ordningen praktiseres på linje med sammenlignbare ordninger, slik at man samtidig oppnår forenkling i praktisering av SUS/Baltikum-ordningen. Videre vil disse medlemmer merke be at når det gjelder anbudsgarantiordningen, som administreres av GIEK, så vil di s se m e d le mm e r be Regjeringen vurdere på nytt om ordningen kan videreføres slik at den er i tråd med prioriteringene for næringslivet, og da særlig de små bedriftene, jf. budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og mskrittspartiet. Fre

3 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t går imot den foreslåtte bevilgningen til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen på 50 mill. kroner, og viser til at eksportørene selv må bære risikoen ved å handle med bedrifter i land hvor den politiske usikkerheten er høy. Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Fo lk e v a lg te har i sitt primære forslag under kap post 50 ført opp 75 mill. kroner, som er 25 mill. kroner h øyere enn Regjerin gens fo rslag Inntekter fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Kap pos t 5 0 Tilbakeføring fra risiko av setning s- fond for SUS/Baltikum-ordningen Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikumordnin gen. Dette er an slag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnin gsend rin g v ed rev idering av statsbudsjettet i vårsesjonen Kap post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje Garanti-Instituttet for Eksportkreditt ble omorganisert til forvaltningsbedrift 1. januar Betydelige deler av GIEKs portefølje er knyttet til virksomheten før Av GIEKs gam le po rtefølje er gammel alminn elig ord ning og særordning en fo r utviklingsland de største. En g jen nom gang av ø kon omien i GIEKs g am le alminnelige ordning viser at ordningen har en bedre økonomi enn hva som er nødvendig for å møte potensielle u tbetalin gskrav. Den del av saldoen p å GIEKs trekkfullmakt i (tilbakeføring til) statskassen for gammel portefølje som er knyttet til gammel alminnelig ordning, var pr. 31. dese mber 1997 på 874 mill. kroner. Dette skyldes at gjeldslettebevilgninger til GIEK er ført mot trekkfullmakten uten utbetaling av midler til GIEK og i tillegg renter og innbetalinger fra GIEK. Det foreslås at 275 mill. kroner av saldoen på trekkfullmaktskontoen inntektsføres i statsbudsjettet for Regjeringens gjeldsplan mot år 2000 uttrykker en helhetlig strategi på gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Ett av tiltakene i p lan en er å etterg i fordringer overfor gjeldstyn gede lavinn tek tsland. Dis se fordringene er i hoveds ak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Mange av fordringene er relatert til skipseksportkampanjen. Økonomien i de to ordningene er tilstrekkelig til å tåle belastningen med en gjeldslette inntil et beløp som tilsvarer summen av tidligere gitte bevilgninger til erstatn ingsu tbetalin ger und er d e to o rdn ingene. Regjeringen fores lår derfor at etterg ivelse av fordringer i henhold til gjeldsplanen under gammel alminnelig ordning kan skje med inntil mill. kroner. For særordningen for utviklingsland foreslås det at det kan ettergis fordringer inntil mill. kroner. Ettergivelsen av fordringer i henhold til gjeldsplanen vil fordeles over mange år slik at det faktiske omfanget av gjeldslette først vil bli klart etter lang tid. For n ærm ere informasjon henvises d et til gjeldsplan mot år 2000 under kap i proposisjonen og omtale i Utenriksdeparte mentets bud sjettpro pos isjon for under kap. 166 Gjeldslettetiltak. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap postene 50 og Oversikt over de ulike fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg og forslag til bevilgninger under rammeområde 21. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 3. nove mber 1998 hvor det mgår fre at det ved vedtak i Stortinget 30. nove mber 1998 er fastsatt at nettorammen under rammeområde 21 skal være kr K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til flertallets forslag til vedtak i samsvar med denne nettorammen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalg t e slutter seg subsidiært til flertallets forslag. Tabell 1.2 Forslag i St.prp. nr. 1 innenfor rammeområde 21 (eksportgarantier) og forslag til disponering av rammesummen fra AP, fra Krf, SP og V, fra H og SV. Budsjettopplegg utenfor rammen fra FrP og TF. Forslagene er i tusen kroner. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Budsjettopplegg utenfor vedtatt Forsla g innenfor v edtatt ramme ramme KrF, SP AP og V SV H FrP TF Utgifter: 971 Eksportfinans ASA Tilskudd

4 8 Budsjett-innst. S. nr Kap.Post Formål St.prp. nr. 1 Forslag innenfor vedtatt ramme AP Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme KrF, SP og V SV H FrP TF 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Driftsresultat: Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter Tils kud d til risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikum-ordningen Sum utgifter Inntekter: 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikumordningen Tilbakeføring fra gammel portefølje Sum inntekter Netto rammesum Avvik fra v edtatt ramme Tabell RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJO N Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Fin ans- og tolld ep artemen tet Utgifter i kr oner 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) Driftsutgifter Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

5 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling i år Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner Tilskudd EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Tapsfond for miljølåneordningen Tapsfond for prosjektlåneordningen Sum utgifter rammeområde Inntekter under departementene Inntekter i kroner 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Bidrag fra tilsynsenhetene Andre inntekter Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Gebyr for overtid Andre inntekter Pante-og tinglysingsgebyrer Gebyr på kredittdeklarasjoner Ekspedisjonsgebyr Gebyr ved avskilting av kjøretøy Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618) Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) Andre inntekter Lignings-ABC Spesialoppdrag Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond Overføring Overføring fra Norges Bank Overføring Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Avskrivninger Renter og utbytte m.v Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Renter av statens faste kapital

6 10 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån Av statskassens foliokonto i Norges Bank Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Utg ifter Kap Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) (i kr) Post Beteg nelse Reg nskap Ved tatt bu dsjett Forslag Driftsutgifter Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag K om i te e n viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor. K om i te e ns f le r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgn ing un der po st 0 1. Komiteens medlemmer fra Frems kr i tt sp a r tie t viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor d i ss e m e d l e m me r har redusert post 01 med kr D i ss e m e d l e m me r tar til etterretning at m- Fre skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n s f l e r ta ll, alle unntatt medle mmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) (i kr) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres K om i te e ns f le r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Høyre, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 01. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D i ss e m e dl e m m e r viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45.

7 Buds jett-innst. S. nr Kap Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) (i kr) Post B etegn else Ved tatt bud sjett Fo rslag Driftsu tgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti e t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepa rti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Fo lk e v a lg te slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 01. Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor d i ss e m e d le m m e r har redusert kapitlet med kr D i ss e m e d l e m m e r tar til etterretning at Fre m- skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D i ss e me d le m m e r viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21. K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepa rti, Senterpartie t og Venstre har under post 45 ført opp kr , som er en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen jf. Budsjett-innst S. I ( ). Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t o g H ø yr e viser til at d i ss e me d le m m e r s forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medle mmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Bestillingsfullmakt K o m it e e n slutter seg til forslag VIII Bestillingsfullmakt i proposisjonen, jf. forslag B. V under kap. 9 Komiteens tilråding. Inndeling av tolldistrikter K o m it e e n registrerer at man i 1999 tar sikte på å slå i sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med Tele mark og Vestfold tolldistrikt. K o m it e e n viser til at ifølge departe mentet vil endringen gi mulighet til å omdisponere ca. 24 årsverk fra administrative oppgaver til kontrolloppgaver. K o m it e e n har i brev fra Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold/Tele mark Tollforening blitt kjent med at det ifølge disse allerede er tatt ut vesentlige omorganiseringer til styrking av kontrolloppgaver. K o m it e e n viser til at departe mentet i kommentar til dette, i brev til komiteen av 4. dese mber 1998 sier at det n å er gjenn omført organisasjon sendringer i alle tolldistrikter i landet. K o m it e e n har i denne sammenheng merket seg at d et allerede er gjenn omført omo rganiseringer som h ar endret den administrative oppbygging i tolldistriktene for å få færre og mer naturlige enheter. Det er tilstrebet å få bedre koordinering av arbeidsoppgaver og bedre kvalitet på saksbehandlingen. Endringen har blant annet hatt som effekt at det er blitt færre lederstillinger. K o m it e e n konstaterer at man nå i tillegg vil gjennomføre sammenslåing av distrikter for med dette å o ppn å ytterlig ere stordriftsford eler. K o m it e e n viser til at en sammenslåing av Østfold og Hedmark/Oppland Tolldistrikt er møtt med skepsis. Spesielt er det pekt på at man her har store avstander og med dette usikkerhet knyttet til en ytterligere strukturforbedring. K o m it e e n viser videre til at det i Buskerud og Tele mark/vestfold Tolldistrikter skal foretas ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer i området. K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medle mmene fra Høyre, vil på denne bakgrunn be departe mentet også vurdere på nytt om en sammenslåing av Østfold tolldis-

8 12 Budsjett-innst. S. nr trikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s tr e pa r ti vil gå imot en sammenslåing av Østfold og Hedmark og Oppland tolldistrikt. Regjeringen viser til at det i 1996 ble mmet fre forslag om en sammenslåing av tolldistriktene Oslo og Akershus, samt tolldistriktene Buskerud og Tele mark/vestfold. Forslagets s iste ledd fik k ikke flertall. Østfold, Hedm ark og Oppland var aldri ma te i denne sammenhengen. D e t te m e d l e m mener forslaget vil innebære en betydelig sentralisering av arbeidsplasser Kap Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) (i kr) Post Betegn else Vedtatt b udsjett Fo rs lag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Stø rre utsty rsan skaffelser og vedlik eh old, ka n overføres K om i te e n viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I ( ). D is se m e d l e m m e r har under post 01 ført opp kr Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti e t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. Komiteens medlemmer fra Frems kr i tt sp a r tie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D i ss e m e d le mm e r tar til etterretning at Fre mskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D is se m e d le m m e r viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalg t e har i sine respektive budsjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 01. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 45. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser til sitt justerte budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I ( ) som komiteens medle mmer fra Fre mskrittspartiet og Høyre har sluttet seg til. D i ss e m e d le m m e r har ført opp kr under post 45. Dette er en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen Statens krav i konkursbo Det foreslås at fullmaktsordningen som ble etablert i 1993 vedrørende tilsagn for dekning av nødvendige oppfølgingskostnader i konkursbo videreføres i 1999, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen. Realisering av gitte tilsagn forutsettes utgiftsført under kap post 21. K o m it e e n slutter seg til forslag til vedtak B. IV Betinget tilsagn under kap. 9 Komiteens tilråding.

9 Buds jett-innst. S. nr K ap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) (i kr) Post B etegn else Vedtatt b udsjett Fo rslag Driftsu tgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling i år Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpo l it is k Fo l k e v a lg t e slutter seg til forslaget i propo sisjonen u nder po st 01. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venst r e har i sine respektive budsjettopplegg redusert post 01 med 1 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen. D i ss e m e d le mm e r har ført opp kr under kap post 01. Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 01. D i ss e m e d le mm e r tar til etterretning at Fre mskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medle mmene fra Arbeiderp artiet og Høy re, har i sine res pektive bud sjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 21. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 21. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr under post 21. K o m it e e n slutter seg til forslaget til proposisjon under post 22 og post Kap Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner (i kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag Tilskudd K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t o g H ø y r e viser til sine respektive forslag om å utvide kompensasjonsordningen til å omfatte ethvert kommunalt kjøp er falt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ), og mmer fre derfor ik ke av vikend e fo rslag til bud sjetteringen av kap D is s e m e d le mm e r vil imidlertid mholde fre at fraværet av mom skom pensasjon innenfor de fleste sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private er en svært uheldig konkurransevrid en de s itu as jon som bø r opp høre sn arest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innby ggerne uhensik tsmessig o g ulønnsom kommunal virksomhet Kap EU-opp lysning (i kroner) Post Beteg nelse Vedtatt b udsjett Fo rslag 19 99

10 14 Budsjett-innst. S. nr Tilskudd til frivillige organisasjoner K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 1652, kap og kap. 5606) (i kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag Driftsutgifter Renter og provisjon på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Renter og provisjon på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Avsetninger til Den nordiske investeringsbank (i kroner) Post Betegnelse Vedtatt bud sjett Forslag Tapsfond for miljølåneordningen Tap sfo nd fo r prosjektlåneordn ingen K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap K om i te e n viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling. 2.2 Inntekter Kap Kredittilsynet (jf. kap. 1602) (i kr) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag Bidrag fra tilsynsenhetene Andre in ntekter K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) (i kr) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag Gebyr for overtid Andre in ntekter Pante- og ting lysin gsgeby rer

11 Buds jett-innst. S. nr Gebyr på kredittdeklarasjoner Ek spedisjo nsgeby r Gebyr ved avskilting av kjøretøy K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap ) (i kr) Post Beteg nelse Ved tatt b uds jett Forslag Pante- og tinglysingsgebyrer (Namsman nen) An dre inn tek ter Lignings-ABC Spesialopp drag Utp an tings gebyrer (Sk attefogd en e) K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap K ap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) (i kroner) Post Betegnelse Reg nsk ap Vedtatt bud sjett Fo rslag Salgsinntekter Spesialop pdrag Tvangsfullm ak t K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til R egjeringens forslag til bevilgning under kap Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medle mmer har økt post 2 med kr D i ss e m e d l e m m e r tar til etterretning at Fre m- skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre K ap Norges Kommunalbank Post 70 (ny) Tilbakeføring av fondskapital K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medle mene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. I ( ) rammeområde 22 der det vart lagt til grunn at Kommunalbanken gjennom ny post 70 skulle tilbakeføre inntektene av fondskapital med 250 mill. kroner. Fl e ir t a l e t viser til forslag om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap slik det går fram av kap. 2427, jf. avsnitt 3.18, og gjer framlegg om å føre opp på ny post 70 Tilbakeføring av fondskapital med 250 m ill. kroner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget foran om bevilgning under kap D is s e m e d l e m m e r viser til sine respektive merknader i B udsjett-innst. S. I ( ). D is s e m e d l e m me r støtter Regjeringens ønske om å vurdere alternative løsninger for Kommunalbanken før forslag til omdanning behandles. D is s e m e d le mm e r mener det er svært uheldig å g jen nom føre en om dannin g av Ko mmu nalbanken i

12 16 Budsjett-innst. S. nr budsjettsammenheng uten at Regjeringen har fått lagt fram sin utredning og anbefaling som grunnlag for en beslutning. D is se m e d le m m e r ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med denne saken, og b er om at d et i denn e samm en heng blir vurdert organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Pos tbanken. D is se m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets stortingsgruppe i brev av 4. dese mber 1998 spør finansminis teren om hvo rdan Kom mun alb an kens ny e aksjekapital på 660 mill. kroner skal finansieres. Finansministeren svarer i brev av 8. dese mber 1998 at: «Inn betalin g av aks jek ap ital føres p å en 90-p ost under streken i budsjettet og aktiviseres som eiendel i kapitalregnskapet. Dette er således ingen utgift for staten, men en formuesomplassering.» D i ss e me dl e m m e r konstaterer med dette at R egjeringen og de m feborgerlige partiene ennå ikke har svar på hvordan de nye aksjekapitalen skal finansieres Kap Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond (i kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag Overføring K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Overføring fra N orges Bank (i kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag Overføring K om i tee n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap Kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Post 30 Avskrivninger Sam mendrag Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltning sbedriftene føres u nder kap Avs kriv ning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. dese mber året før budsjettåret. Det benyttes et lineæ rt avskrivningssyste m der avs krivn ings tid en fo r u like avs krivn ings objekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene u tgifts føres u nder hver enkelt forvaltn ingsb ed rift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til mill. kroner. K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. K o m it e e n s f l e r ta ll, alle unntatt medle mmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive bud sjetto pplegg ført opp samme beløp so m i proposisjonen under post 30. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I ( ). D i ss e m e d le mm e r har ført opp kr under post 30, som er 25 mill. kroner høyere beløp enn i proposisjonen. D i ss e m e d le m m e r viser til at dette beløpet m- fre kommer som en konsekvens av forslaget vedrørende salg av eiendom, Statsbygg Kap Renter av statens kapital i statens

13 Buds jett-innst. S. nr forretningsdrift (jf. kap ) Post 80 renter av statens faste kapital Samm endrag Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegn in g er d en delen av bedriftenes investerin ger som ikk e finan sieres v ed ko ntantoversku dd fra d riften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-måneders periode fra til 30. septe mber året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-års periode, og må deretter evt. fornyes. Renter på statens kapital forventes å utgjøre 16 mill. kroner i K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kroner under post 80 for Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer (i kroner) Post Beteg nelse Vedtatt buds jett Forslag Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av in nenland ske v erdip ap irer Av alminnelige fordringer Renter fra Norges Kommunalbank av grunn kjøp slån Av statskassens foliokonto i Norges Bank Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fisk eb åtkon trakter K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til R egjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605, alle poster unntatt post 83 Alminnelige fordringer. K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive opplegg ført opp samme beløp som i proposisjonen under post 83. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepa rti, Senterpar tie t og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I ( ). D i ss e m e d le m me r har under post 83 ført opp kr som er 17 mill. kroner hø yere b elø p enn i St.prp. nr. 1 ( ). D is s e m e d le m m e r viser til at økningen følger av disse medle mmers forslag om å forhøye renten på boliglån for statsansatte til 6,5 pst. fra 1. januar Andre forslag i St.prp. nr. 1 ( ) Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnsk ap sfø rerne. Enkelte av disse differansen e blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet. Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets mening er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departe ment og etter at det i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) feilposteringen kan ikke korrigeres på ann en måte. Det må innhentes hje mmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepar- mentet. For mindre beløp bør Finansdeparte mentet ha fullmakt. Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 ( ), jf. St.prp. nr. 65 ( ) å gi Finansdeparte mentet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret Det foreslås at Finansdeparte mentet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1999, jf. forslag til vedtak VII.

14 18 Budsjett-innst. S. nr K om i te e n slutter seg til forslag til vedtak E. I under kap. 9 Komiteens tilråding Fo lketrygd fond et I regle mentet for Folketrygdfondet vedtatt av Stortinget heter det i 4 tredje ledd: «Kongen tilsetter direktør for fondets administrasjon etter innstilling fra fondets styre.» Departe mentet har kommet til at ovenstående formulering er uheldig, ettersom Kongen ikke tilsetter, men beskikker, konstituerer o.l. Folketrygdfondets styre kan ut fra dette heller ikke avgi en innstilling, men en uttalelse e.l. På d en ne bakg run n fores lås Fo lketry gdfond ets reglement 4 tredje ledd endret til følgende: «Administrerende direktør i Folketrygdfondets administrasjon beskikkes av Kongen i statsråd. Folketrygdfondets styre kan avgi uttalelse før stillingen besettes, jf. kg l. res. av 11. dese mber 1983.» Jf. forslag til vedtak IX. Det understrekes at dette ikke endrer den praksis som har blitt fulgt ved beskikkelse av administrerende direk tør i Folketrygdfon det. K om i te e n slutter seg til forslag til vedtak E. II under kap. 9 Komiteens tilråding. 2.4 Oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til rammevedtak Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til bevilgninger under rammeområde 22. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 30. nove m- ber 1998 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 30. nove mber 1998 er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være kr Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti e t viser bl.a. til sine merknader om Kommunalbanken i finansinnstillingen og denne innstillingen hvor Arbeiderpartiets medle mmer går imot sentrumspartienes h asteforslag o m o mdann ing av Komm unalbanken. Disse me dlemmer vil på denne bakgrunn ikke mme fre noe rammevedtak under rammeområde 22 Finansadm inistras jon. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser til sitt budsjettopplegg for rammeområde 22 nedenfor, som er i samsvar med den rammesum som ble vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ) 30. nove mber Komiteens medlemmer fra Frems k r it ts p a r t ie t mener det er nødvendig å effektivisere driften i statlige etater, som gjennom år har est ut til store kolosser. D is se m e d le m m e r mener at effektiviseringspotensialene nå må utnyttes slik at det blir frigjort arbeidskraft til sektorer som mangler arbeidsk raft. D i ss e m e d l e m me r tar til etterretning at m- Fre skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I ( ). D i ss e m e d le m m e r viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ). Høyre har mt stesubsidiært for disse rammer, etter at Høyres rammeforslag falt. D i ss e m e d le m - m e r støtter derfor forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til fordeling innenfor ramme 22. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n st r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige opplegg slik det er presentert i Budsjett-innst. S. I ( ). D e tte m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme avviker fra vedtaket for ramme 22 og vil ikke mme fre eget forslag til disponeringer innenfor rammen. Komiteens medlem fra Tverrpolitisk F o lk e v a l g te slutter seg subsidiært til forslaget til rammevedtak fra sen trum spartiene. K o m it e e n viser etter dette til at forslaget fra komiteens medle mmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra komiteens medle mmer fra mskrittspartiet, Fre Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, er ført opp under komiteens tilråding under kap. 9 i denne innstilling. Tabell 2.2 Forslag i St.prp. nr. 1 innenfor rammeområde 22 (finansadministrasjon) og forslag til disponering av rammesummen fra Krf, SP og V, samt budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme fra AP, FrP, H, SV og TF. Forslagene er i tusen kroner.

15 Buds jett-innst. S. nr Kap. PostFormål St.prp. nr. 1 Forslag innenfor vedtatt ramme Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme KrF, SP og V AP FrP H SV TF Utgifter 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) Driftsutgifter Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling i år Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner Tilskudd EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Tapsfond for miljølåneordningen Tapsfond for prosjektlåneordningen Sum utgifter Inntekter 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Bidrag fra tilsynsenhetene Andre inntekter Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Gebyr for overtid

16 20 Budsjett-innst. S. nr Forslag innenfor vedtatt ramme Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 KrF, SP og V AP FrP H SV TF 2 Andre inntekter Pante-og tinglysingsgebyrer Gebyr på kredittdeklarasjoner Ekspedisjonsgebyr Gebyr ved avskilting av kjøretøy Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618) Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) Andre inntekter Lignings-ABC Spesialoppdrag Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Norges Kommunalbank Tilbakeføring av fondskapital Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond Overføring Overføring fra Norges Bank Overføring Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Avskrivninger Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån Av statskassens foliokonto i Norges Bank Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter Sum inntekter Netto rammesum

17 Buds jett-innst. S. nr Kap. PostFormål St.prp. nr. 1 Forslag innenfor vedtatt ramme Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme KrF, SP og V AP FrP H SV TF Avvik fra rammevedtak

18 22 Budsjett-innst. S. nr Tabell STATSBUDSJETTETS 90-POSTER Oversikt over lånetransaksjoner Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 8 Uten riks depar tementet Utgifter i kroner 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland Grunnfondskapital - NORFUND Kirke-, u tdan ning s- og fo rskning sdepa rtementet 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser Kommuna l- og regio nald ep artemen tet 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling SIVA - innskuddskapital Nærin gs- o g han delsdepa rtementet 972 Internasjonale investeringstiltak Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) Sa mferds elsd epartemen tet 1312 Oslo Lufthavn AS Lån NSB Gardermobanen AS Lån Ansvarlig lån Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1544 Boliglån til statsansatte Lån Fin ans- og tolld ep artemen tet 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning Avdrag på innenlandsk statsgjeld Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner Avdrag på utenlandsk statsgjeld Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Innbetalt grunnkapital Forsvarsdepartementet 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710)

19 Buds jett-innst. S. nr Kap. Post Formål Statsbankene 90 Lån til private Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) Lån til Statens lånekasse for utdanning Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311og 5614) Lån Den Norske Stats Husbank (jf. kap og 5615) Lån til Husbanken Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap og 5620) Lån til grunnfinansieringsordningen Lån til risikolåneordningen Såkornkapitalfond Lån til lavrisikolåneordningen Statens miljøfond Statens miljøfond, lån SIVA Lån til SIVA Statens for retnings drift St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) Innskudd ansvarlig lånekapital Sum utgifter Inntekter under departementene Inntekter i kroner 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) Tilbakebetaling av nødlån i utlandet Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) Innbetaling av avdrag Tilbakeføring av forskudd Tilbakeføring av forskudd Statens va rekrigsforsikring Tilbakeføring Drev sjø Trelast AS Salg av aks jer Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) Lån til boligformål Statsforetak under Olje- og energidepartementet Avdrag, Statsnett SF Avdrag Statkraft SF Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Avdrag Tap og avskrivninger Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411) Avdrag Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) Avdrag Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

20 24 Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 6 og 8 90 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansieringsordningen Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen Avdrag på utestående fordringer, lavrisikolåneordningen SIVA (jf. kap. 2426) Avdrag på utestående fordringer Avdrag på utestående fordringer Alminnelige fordringer Avdrag på lån til Jugoslavia Avdrag på lån til Oslo Lufthavn AS Avdrag fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån Andre kapitalmidler 5999 Statslånemidler Lån Sum inntekter Kap. 101 Utenriksstasjonene Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 1999 foreslås bevilget kr K om i te e n slutter seg til forslaget i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspar tie t viser til at disse medle mmer ved b eh andling en av Bu dsjett-in nst. S. I ( ) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke mm fre e av vikende forslag u nder dette kapittel. 3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland Målet med låneordningen er å bidra til utvikling av næring sliv et i u tvikling sland gjenno m norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av etableringen. Det ble i 1997 utbetalt 85,4 mill. kroner under låneordningen og stilt garantier for lån med 33 mill. kroner. I perioden ble det totalt utbetalt 275,9 mill. kroner til 35 prosjekter. Utbetalingene fordelte seg på 36,2 mill. kroner til prioriterte land i Afrika, 101 mill. kroner til prioriterte land i Asia og 138,7 mill. kroner til andre land. Støtten har bidradd til å gi prosjektene en kapitalstruktur som gjør m de mer bærekraftige, samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Prosjektene har lik eld es sik ret innføring av en miljøvennlig teknologi. For 1999 foreslås bevilget 75 mill. kroner. K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 ( ) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Frems k r it ts p a r t ie t viser til at d i ss e me d le m m e r v ed behand lingen av Bud sjett-inn st. S. I ( ) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke mme fre avvikende forslag under dette kapittel. Post 91 Gru nnfo ndskap ital (NORFUND) Fondet trådte i kraft 1. juni NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift. Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 ( ) om NORFUND. Fondet s kal ha som s in primære o ppg ave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. For 1999 foreslås bevilget 150 mill. kroner til NOR- FUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning (post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).