Møtet starter med befaring av Fosselandet. Oppmøte utenfor Handelslaget/Spar. Per Arne Lislien, Sigdal Utvikling informerer.

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Kl Kl Kl Møtet starter med befaring av Fosselandet. Oppmøte utenfor Handelslaget/Spar. Per Arne Lislien, Sigdal Utvikling informerer. Lisbeth Friberg informerer om Kommuneplanens arealdel, som skal vedtas å legges ut på høring på neste Kommunestyremøte. Informasjonen er lagt ut til politikerne på ipad, for gjennomlesing. Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/1 17/424 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /2 17/164 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL /3 17/225 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /4 16/1266 KJØP AV FOSSELANDET 17/5 17/128 PROSJEKTPLAN FELLES REISEMÅLSPROSESS FOR KOMMUNENE KRØDSHERAD OG SIGDAL 17/6 17/43 KOMMUNENS STØTTE TIL FRIVILLIG ARBEID 17/7 16/2708

2 PROSJEKTAVSLUTNING FOR PROSJEKT SOLSKJERMING NERSTAD SKOLE 17/8 16/1022 GNR 140 BNR 6 - REGULERINGSPLAN FRØVOLDSETER 17/9 16/1024 GNR 156 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR LAUVHAUGEN HYTTEFELT 17/10 16/1048 GNR 145 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SØRE TEIGELIA HYTTEFELT 17/11 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 17/12 16/2599 GNR 143 BNR 39 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN TOREBRÅTEN OG BLEIKMYRSTYKKET 17/13 16/3511 MELDINGER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 1/17 Arkivsaknr.: 17/424-1 Løpenr.: 392/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/1 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte godkjennes. Saken avgjøres av: Kommuenstyret Vedlegg: Møteprotokoll SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 2/17 Arkivsaknr.: 17/164-1 Løpenr.: 465/17 Arkivnr.: 033 &58 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/2 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når det etter utvalgets vurderinger er nødvendig. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utskrift av møtebok/plan for selskapskontroll Saksutredning Konklusjon Kontrollutvalget behandlet i sitt møte sak 31/16 vedr Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets enstemmige innstilling til kommunestyret var som følger: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slik vedtak: 1 Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen Bakgrunn/vurdering Etter kommunelovens 77 nr 5: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Av forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004 fremgår det under 13: Kontrollutvalget skal minst engang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av SIDE: 1

5 Sak 2/17 selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Når det gjelder innholdet i kontrollen fremgår dette av kontrollutvalgsforskriftens 14: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger(eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon. I samsvar med forskriftens krav skal kontrollutvalget utarbeide forslag til plan som skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av I den overordnede analysen av Sigdal kommune anser Buskerud Kommunerevisjon at det er størst risiko forbundet med følgende selskaper: Sigdal Energi Drammensregionens brannvesen IKS Selskapene står oppført i uprioritert rekkefølge Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget sluttet seg til forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Saken oversendes kommunestyret slik at saken kommer opp i desembermøtet. SIDE: 2

6 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 3/17 Arkivsaknr.: 17/225-1 Løpenr.: 664/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/3 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utskrift av møtebok/plan for forvaltningsrevisjon Saksutredning Konklusjon: Kontrollutvalget behandlet i sitt møte sak 30/16 Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalgets enstemmige innstilling til kommunestyret var som følger: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slik vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen Bakgrunn/vurdering: Etter forskrift om kontrollutvalg 10 skal kontrollutvalget minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret. Siden planen gjelder for flere år, bør kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planperioden. Dersom kontrollutvalget gjør endringer i planeperioden, vil kommunestyret bli orientert gjennom kontrollutvalgets årsrapporter SIDE: 1

7 Sak 3/17 Plan for forvaltningsrevisjon skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Kontrollutvalget har fått utarbeidet en slik analyse fra Buskerud Kommunerevisjon IKS. Analysen har blitt behandlet i kontrollutvalget Analysen peker på følgende områder som aktuelle for forvaltningsrevisjon: Barnevern Helsetjenester Omsorgstjenester Saksbehandling i kommunen Rusomsorg Psykiatri/psykisk helsevern Beredskapsplan (ROS-analyser) Kontrollutvalget sluttet seg til denne listen med to unntak. Kommunen samarbeider med Modum/Krødsherad om barneverntjenesten og det er Modum kommune (vertskommune) som har anledning til å gjennomføre forvaltningskontroll på dette området. Når det gjelder psykiatri/psykisk helsevesen ønsker kontrollutvalget å følge opp dette området ved å gjennomføre en oppfølgingsundersøkelse av tidligere gjennomført forvaltningsrevisjon. Følgende områder er prioritert av kontrollutvalget for forvaltningsrevisjon i perioden : Helsetjenester Omsorgstjenester Saksbehandling i kommunen Rusomsorg Beredskapsplan/ROS-analyser Prosjektene er oppført i uprioritert rekkefølge. Revisjonen anbefaler også at det i planperioden utføres oppfølgingsundersøkelser av følgende gjennomførte forvaltningsrevisjoner: Tjenestetilbudet innen psykisk helse i Sigdal kommune (2010) Offentlige anskaffelser (2011) Reguleringsplaner og rutiner innen byggesaksbehandling (2011) SIDE: 2

8 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 4/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 346/17 Arkivnr.: 611 &50 Saksbeh.: Johannes Michielsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/2 Kommunestyret KS-17/4 KJØP AV FOSSELANDET Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune forholder seg til kontrakt om kjøp av parsell gnr 36 bnr 11 i Sigdal kommune av Sigdal kommune beklager at gangstien ikke er anlagt i samsvar med kontrakt som følger avtalen. Kommunen vil innen tilbakestille området og anlegge gangsti i samsvar med avtalen. Sigdal kommune dekker påløpte utgifter til advokat til Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Kontrakt om salg SMS kommunikasjon Brev Hjort 2 juni Brev Bjøre 15 august Brev Hjort 12 oktober Forhandling pr. epost Advokat salæroppgave Situasjonstegning med trapp Supplerende saksopplysninger om alternativer til sti Fosselandet Notat Saksutredning Konklusjon: Kommunene har mulighet for å ekspropriere grunn under visse vilkår. Forutsetningen for å ekspropriere er at området er regulert, og at vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort. Fosselandet har arealstatus friområde i gjeldende kommuneplan, men er ikke omfattet av reguleringsplan. Kommunen har derfor ikke hjemmel til å ekspropriere området stien ligger på. SIDE: 1

9 Sak 4/17 Advokat Elisabeth Bjøre har anbefalt Sigdal kommune å vurdere forhandlingsforslaget fra advokat Zimmermann. Dersom saken går videre til retten vil det mest sannsynlig bli gitt en anbefaling om at partene går i forhandlinger for å komme fram til et forlik. Ved å gå i forhandlinger allerede nå kan kommunen spares for store saksomkostninger og tap av arbeidsfortjeneste. Etter flere forhandlingsrunder (se vedlegg 6) er det, med forbehold om politisk vedtak, inngått forlik om følgende: 1) Sigdal kommune dekker honoraret til motpartens advokat på ca. kr (vedlegg 7). 2) Sigdal kommune trekker tilbake sin tolking av avtalens pkt. vedr. Bruksrettigheter større inngrep på linje med å anlegge gangsti må presiseres i avtale at ikke er tillatt. 3) Sigdal kommune dekker omkostninger til en tre impregnert trapp ned til stranden, jf. tegning (vedlegg 8). 4) Sigdal kommune gir motparten en økonomisk kompensasjon på kr Bakgrunn: Området Fosselandet Fosselandet er en del av eiendommen til familien Andersen med gbnr 36/11. Eiendommen ligger mellom veien, med avkjørsel fra Fv 287 til Næringsparken i Prestfoss, og Soneren. Området er ca. 3,7 daa og regulert til friområde i gjeldende kommuneplan. Utforming og plassering av stien Ihht. avtale datert (vedlegg 1) skulle stien plasseres øverst i terrenget sammen med eksisterende ledningsnett. Entreprenøren som ble valgt var det samme firma som har stått for opparbeidelsen av stien rundt den nye demningen (Prosjekt Midtnett). Planen var at stien over Fosselandet og stien rundt den nye demningen skulle møtes og gi en sammenhengende trasé. Kommunen var opptatt av å tilfredsstille kravet fra Miljødirektoratet om universell utforming, dvs. tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den opprinnelige valgte traséen viste seg ikke å kunne tilfredsstille dette kravet, bl.a. pga. stigningsforholdene i terrenget. Det viste seg også at å legge stien litt nedenfor ledningstraseen ikke var mulig, da dette ville kunne forårsake skader på eksisterende vann- og avløpsnett i forbindelse med sprenge- og gravearbeidet. Kommunen valgte da å plassere stien i den traséen som var best egnet i forhold til universell utforming og uten at den kom i konflikt med eksisterende ledningsnett. Den valgte traséen ligger lengre ned mot fjorden enn opprinnelig avtalt. Den valgte løsningen for skitraséen går langs og nær fjorden (Soneren). Dette er teknisk sett ikke en optimal løsning, først og fremst pga. fare for erosjon som følge av store nedbørsmengder. I samråd med kommunen ble det derfor lagt grov masse i bunn for å unngå skred/erosjon ved evt. fremtidig flom. Stien var planlagt ferdig opparbeidet i løpet av våren 2016 Tvist mellom kommunen og grunneier Grunneier ønsket å få stien fjernet eller flyttet den da den var blitt anlagt lavere enn opprinnelig avtalt. Kommunene på sin side så ingen andre løsninger for valg av trasé enn den som ble valgt. Det å flytte stien lengre opp i terrenget var en løsning som kommunen betraktet som dårlig, pga SIDE: 2

10 Sak 4/17 forhold som er nevnt over. De eneste alternativene som da syntes å gjenstå var å fjerne stien helt eller å dekke den til med stein slik at den ikke ville bli synlig i terrenget. Begge alternativene er praktisk mulige, men vurderes som svært kostbare. Kommunen har både skriftlig og muntlig redegjort overfor grunneier for hva som ligger til grunn for de valgene som er gjort, og det har vært et sterkt ønske om å komme fram til en løsning slik at saken kan avsluttes. Kommunen har hele tiden gitt uttrykk for at stien gir en mulighet for rekreasjon som fremmer folkehelsen og er et unikt tilbud for innbyggerne i Prestfoss og andre. Stien har bl.a. bidratt til at innbyggerne har større adgang til vannet enn tidligere med mulighet til forskjellige aktiviteter. Vurdering: Etter at grunneier søkte juridisk hjelp hos Advokatfirmaet Hjort ble Sigdal kommune varslet om rettslige skritt etter tvisteloven 5-2 (vedlegg 3). Sigdal kommune på sin side kontaktet advokat Bjøre i Krødsherad. Bjøre gjorde kommunen oppmerksom på følgende punkt i avtale som kunne åpne for muligheter: Under punktet Bruksrettigheter har Sigdal kommune ifølge avtale rett til å opparbeide øvrige areal ved Fosselandet til opphold og rekreasjon. Dette punktet ble belyst av advokat Bjøre i hennes brev fra 15. august 2016 (vedlegg 4). Henvendelsen gav muligheter for å åpne for forhandlinger. Advokat Zimmermann foreslår i sitt brev av 12. oktober 2016 (vedlegg 5) følgende: 1. Advokathonorarer på kr dekkes av kommunen, pluss fremtidige kostander i forbindelse med forhandlingene. 2. Kommunen må trekke tilbake sin anførte tolking av avtalens pkt. vedr. Bruksrettigheter større inngrep på linje med å anlegge gangsti må presiseres i avtale at ikke er tillatt. 3. Kan være ønskelig med trapp og rett sti over arealet ned til stranden fra nedsiden av innkjørselen til Andersen. 4. Økonomisk kompensasjon for at stien blir liggende sett i forhold til de kostnad kommunen unngår ved å flytte stien antydes "noen hundre tusen kroner". Advokat Bjøre uttrykker tilfredshet med det som legges fram fra motparten og anbefaler kommunen om å inngå et forlik. Begrunnelsen er at dette vurderes som rimeligere og mer sikkert enn å risikere en dom der kommunen kan bli dømt til å endre traséen på stien. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune aksepterer de framforhandlede vilkårene i forlik om erverv av grunn til anleggelse av sti på Fosselandet gbnr 36/11. Forliket medfører at grunneier får kompensert sine advokatutgifter i saken, mottar et vederlag på kr som oppreisningserstatning og at kommunen tar kostnaden med å bygge en trapp i impregnerte materialer ned til stien. SIDE: 3

11 Sak 4/17 Avtalt beløp dekkes av disposisjonsfondet. Formannskapet behandlet saksnr. 2/17 den Behandling: Det ble lagt frem felles forslag til vedtak: «Sigdal kommune forholder seg til kontrakt om kjøp av parsell gnr 36 bnr 11 i Sigdal kommune av Sigdal kommune beklager at gangstien ikke er anlagt i samsvar med kontrakt som følger avtalen. Kommunen vil innen tilbakestille området og anlegge gangsti i samsvar med avtalen. Sigdal kommune dekker påløpte utgifter til advokat til » Votering: Felles forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Rådmannens forslag til vedtak falt. SIDE: 4

12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 5/17 Arkivsaknr.: 17/128-4 Løpenr.: 596/17 Arkivnr.: U64 &40 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/3 Kommunestyret KS-17/5 PROSJEKTPLAN FELLES REISEMÅLSPROSESS FOR KOMMUNENE KRØDSHERAD OG SIGDAL Formannskapets forslag til vedtak: Prosjektplan «Felles reisemålsprosess for kommunene Krødsherad og Sigdal kommune» vedtas som forslaget. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Prosjektplan for «Felles reisemålsprosess for kommunene Krødsherad og Sigdal» Saksutredning Bakgrunn: Bakgrunn for prosjektet bygger på følgende vedtak i KS sak 16/85: Sigdal kommune vil omgående ta initiativ til å utarbeide en reisemålsanalyse for hele Norefjell. Dette skjer i et samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skal danne grunnlag for arbeidet med en egen kommunedelplan. Foreslåtte utbyggingsområder Tempelseter Djupsjøen til Krødsherad grense samt Eggedal sentrum tas ut av arealdelen i kommuneplanen. Det settes i gang prosess med en kommunedelplan i disse områdene. Prosessen for alle andre områder i arealplanen går videre etter oppsatt tidsplan. Det engasjeres umiddelbart ekstern bistand til å gjennomføre prosess med kommunedelplan. Målet er at kommunedelplanen kan gjennomføres i løpet av Finansiering: Disposisjonsfondet. I tillegg søkes Buskerud fylkeskommune om finansiering av reisemålsanalysen. Administrasjonen legger fram en egen sak om bemanningssituasjonen innen teknisk sektor og administrasjonen. SIDE: 1

13 Alle innspill bør være i samsvar med samfunnsdelens bestemmelser om at det ikke skal plasseres utbyggingsområdet over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense behandles særskilt etter søknad. Sak 5/17 Ihht. vedtaket skal det igangsettes følgende to prosjekter; Felles reisemålsanalyse med Krødsherad kommune om Norefjell og kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Dette saksframlegget gjelder kun prosjektplan for en felles reisemålsanalyse. Prosjektplan for kommunedelplanen vil bli lagt fram for vedtak i formannskapet og kommunestyret før oppstart av prosjektet til høsten. Kommunene Krødsherad og Sigdal ser på Norefjellplatået som en felles ressurs uavhengig av kommunegrensen, og har et ønske om å utvikle området til et helhetlig og bærekraftig reisemål. Kommunene har tidligere utarbeidet en felles rammeplan (1999) for videre utvikling av Norefjellplatået. Denne er i ferd med å bli utdatert. I Krødsherad er det utarbeidet en Masterplan for Norefjell (2000) og en utvidet forstudie for Norefjell (2016). I Sigdal foreligger det innspill - med analyser - til nye arealformål i det aktuelle området, som framkom i forbindelse med den pågående revidering av kommuneplanen. Studiene/innspillene vil kunne ligge som del av et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet. Både Krødsherad og Sigdal kommune skal i gang med arbeidet med hver sine kommunedelplaner for områder som bl.a. omfatter Norefjellplatået på hver side av kommunegrensen. I Sigdal kommune ble områdene Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum vedtatt «løftet» ut av kommuneplanen, for å behandles videre som egen kommunedelplan (KS , sak 85/16). I Krødsherad er kommunedelplanen forankret i kommunestyret gjennom vedtatt planstrategien for Prosjektplan reisemålsanalysen Reisemålsanalysen er et fellesprosjekt mellom Krødsherad og Sigdal kommune, som skal resultere i en helhetlig strategi for utvikling av Norefjellplatået. Den skal gi kommunene et felles kunnskapsgrunnlag og legge premisser for de valg som gjøres i de enkelte kommunedelplanene. På bakgrunn av dette skal reisemålsanalysen utarbeide: - En situasjonsanalyse som kan gi en felles forståelse av muligheter og utfordringer i området - Viktige premisser for videre utvikling av området (klima, naturmangfold osv.). - Beskrive et helhetlig konsept med overordnet strategi og forslag til arealbruk, teknisk infrastruktur, organisering osv. Arbeidet skal med dette legges til grunn for kommunenes videre arbeid med hver sine kommunedelplaner. Sigdal kommune v/rådmann Jostein Harm står som prosjektansvarlig og leder for styringsgruppen. Prosjektet har planlagt oppstart i februar 2017 og avsluttes i september Det vises til vedlagte prosjektplan for ytterligere informasjon. SIDE: 2

14 Sak 5/17 Videre arbeid og samordning av planer Ihht. vedtak i Fylkestinget i sak 15/584 skal det utarbeides en regional plan for Norefjell Reinsjøfjell i samarbeid med kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal: Fylkestinget vedtar i henhold til plan- og bygningsloven 7-2 Regional planstrategi for Buskerud Vedtatt planstrategi sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for sentral godkjenning. Regional plan for Ringeriksregionen og Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell utarbeides som nye regionale planer i perioden Ved vedtaket oppheves Regional delplan for reiselivet «Først mot fremtiden» og Regional plan for universell utforming - Buskerud mot Fylkestinget slutter seg til forslag til modell for politisk involvering i det regionale planarbeidet. Politikere som skal oppnevnes skal være fastemedlemmer i fylkesutvalget, eller relevant hovedutvalg. Det henvises til saksutredningen i Fylkestinget for mer informasjon om bakgrunnen for vedtaket Informasjon om innholdet i regional plan vil framkomme i planprogrammet, som skal utarbeides i forkant av selve planarbeidet. Det legges opp til en samordning av arbeidet mellom regional plan, reisemålsanalysen og kommunenes kommunedelplaner, med følgende foreløpige framdriftsplan: Februar september 2017: Reisemålsanalyse Februar september 2017: Planprogram for regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell 2020: Vedtak regional plan Oktober 2017 februar 2018: Felles planprogram for kommunene Krødsherad og Sigdal Desember 2018: Vedtak av kommunedelplaner for Krødsherad og Sigdal Det utarbeides et felles planprogram for Krødsherad og Sigdal i forbindelse med de to kommunedelplanene. Det legges videre opp til en felles varsling og høringsperiode, og så lang det er mulig en samordning av vedtak i tid. Med dette vil planprogrammet bli en felles formell start på kommunedelplanarbeidet i de to kommunene. Kommunene har utover dette definert egne mål og egen organisering for arbeidet, og alle de formelle vedtakene gjøres av den enkelte kommune. Planprogrammet samordnes med planprogrammet til regional plan. Oppsummering En samordning av arbeidet mellom regional plan, reisemålsanalysen og kommunenes kommunedelplaner innebærer bl.a.: o En felles reisemålsanalyse for Norefjell for kommunene Krødsherad og Sigdal SIDE: 3

15 Sak 5/17 o En felles regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell for kommunene Krødsherad, Sigdal og Flå o To kommunedelplaner som bygger på resultater fra reisemålsanalysen o Ett felles planprogram for de to kommunedelplanene og som samordnes med planprogrammet for regional plan. o Parallelle løp for de to kommunedelplanene om mulig o Hver kommune gjør vedtak om sine egne kommunedelplaner Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektplan «Felles reisemålsprosess for kommunene Krødsherad og Sigdal kommune» vedtas som forslaget. Formannskapet behandlet saksnr. 3/17 den Behandling: Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 4

16 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 6/17 Arkivsaknr.: 17/43-1 Løpenr.: 76/17 Arkivnr.: 223 Saksbeh.:Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/3 Formannskapet FS-17/4 Kommunestyret KS-17/6 KOMMUNENS STØTTE TIL FRIVILLIG ARBEID Formannskapets forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Tilskuddet til frivillige lag og organisasjoner vurderes økt hvert år i forhold til gitt ramme til området for kultur. Det har siden 2007 og frem til 2016 vært en økning i tilskuddet på kroner. Indeksen i samme periode ville gitt en økning på kroner Bakgrunn: Det ble i budsjettbehandlingen for 2017 vedtatt følende: Det forventes at kommunestyrets vedtak budsjett for 2016 følges opp: Kommunens støtte til frivillig arbeid har hatt liten økning (i forhold til prisstigning har det vært reell nedgang over mange år.) Det utredes sak om dette som legges fram for kommunestyret. Vurdering: Tilskuddet til frivillige arbeid i kommunen vurderes hvert år i sammenheng med budsjettarbeidet. Det har som det fremgår av tabellen under vært noe økning i tilskuddet siden 2007, men ikke så mye som indeks fra 2007 til Dette gjenspeiler seg i driftsbudsjettet for kommunen for øvrig i samme periode. Det har for hele kommunen stort sett bare vært økning på lønn og noen faste avtaler de siste årene. Det ble i budsjett for 2016 vedtatt å være en del av Tilskuddsportalen. Denne portalen har en kostnad på ca kroner som er lagt inn ekstra i kommunal ramme. Kostnaden er ikke tatt med i beregningen over tilskudd til lag og organisasjoner. I tillegg til tilskuddet har alle lag og organisasjoner har fri bruk av rom som benyttes til trening eller møter i kommunale bygg. Kommersielle arrangementer belastes det vask og leie for. Lag og organisasjoner har også fri kopiering til arrangementer og tilstelninger. SIDE: 1

17 Sak 6/17 Idrettsrådet og musikkrådet har de siste årene kommet med søknader til kommunen om økning av midler og dette er som tidligere nevnt sett på i sammenheng med budsjettarbeidet. Tilskuddet fra 2007 til 2016 er økt med kroner. I samme periode ville økning i forhold til indeks vært på kroner. Antall medlemmer totalt i frivillige lag og organisasjoner har variert noe i dette tidsrommet, men dette er ikke sett på i sammenheng med størrelse på bevilget tilskuddsbeløp. Tilskudd fra År Idrett sang og musikk Andre lag Drift av kulturanlegg Sum Antall medlemmer Idrett musikk ikke oppgitt medlemstall for denne perioden andre lag Tilskudd fra År indeks Idrett sang og musikk Andre lag Drift av kulturanlegg Sum Antall medlemmer Idrett musikk ikke oppgitt medlemstall for denne perioden andre lag LHL får tilskudd fra helse og omsorg på til dekning av husleieutgifter Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 3/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Saken tas til orientering SIDE: 2

18 Sak 6/17 Formannskapet behandlet saksnr. 4/17 den Behandling: Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 3

19 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 7/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5447/16 Arkivnr.: 614 A2 &40 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/2 Formannskapet FS-17/5 Kommunestyret KS-17/7 PROSJEKTAVSLUTNING FOR PROSJEKT SOLSKJERMING NERSTAD SKOLE Formannskapets forslag til vedtak: Prosjekt solskjerming Nerstad skole avsluttes. Mindreforbruket på kr omdisponeres og brukes til innkjøp av leikeapparat på skolen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Total økonomisk ramme for prosjekt solskjerming Nerstad skole var kr Regnskapsførte utgifter i prosjektet beløper seg til kr ,- og prosjektet har et mindreforbruk på kr Utemiljøet på skolen har behov for en oppgradering, og det er ønske om noen nye leiekapparater. Mindreforbruket på kr omdisponeres til innkjøp av nytt/nye leikeapparater i 2017 Bakgrunn: Nerstad skole var gjennom en betydelig rehabilitering i Det ble under rehabiliteringen ikke lagt inn solskjerming. I ettertid ser man at dette er nødvendig for å få et godt innemiljø ved skolen. I Kommunestyresak 78/14, ; Handlingsprogram og økonomiplan ble det derfor vedtatt en ramme på kr til solskjerming Nerstad skole. Dette beløpet viste seg å være for lavt og i Kommunestyresak 83/15, ; Handlingsprogram og økonomiplan ble det ytterligere bevilget kr SIDE: 1

20 Sak 7/17 Vurdering: Prosjektet ble satt i gang i Total økonomisk ramme for prosjektet var kr Det er montert opp persienner på vinduer, og kostnaden har vært på Prosjektet er fullført og kan derfor avsluttes. Utemiljøet på Nerstad skole har behov for en oppgradering, og i Handlingsprogram og økonomiplan ble det bevilget kr til diverse forskjønning og tilrettelegging for aktivitet i Dette er noen år frem i tid, og det er et ønske fra FAU om at de kan starte med å oppgradere utemiljøet på skolen allerede i Da det er igjen kr av midlene på prosjekt solskjerming søkes midlene omdisponeret til innkjøp av nytt leikeapparat/nye leikeapparater i Sluttregnskap investeringsprosjekt for prosjekt Solskjerming Nerstad skole Prosjekt Nerstad skole - solskjerming Bevilgning gitt i sak 78/14 og 83/15 Budsjett kr Totalt budsjett kr Regnskap Kostnader Materialer til påkostning og nybygg kr Sum kostnader kr Udisponert kr Finansiering: kr Bruk av disposisjonsfond kr Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt solskjerming Nerstad skole avsluttes. SIDE: 2

21 Sak 7/17 Mindreforbruket på kr omdisponeres til innkjøp av leikeapparat på Nerstad skole. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 2/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Prosjekt solskjerming Nerstad skole avsluttes. Mindreforbruket på kr omdisponeres og brukes til innkjøp av leikeapparat på skolen. Formannskapet behandlet saksnr. 5/17 den Behandling: Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 3

22 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 8/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9554/16 Arkivnr.: GNR 140/6 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/11 Kommunestyret KS-17/8 GNR 140 BNR 6 - REGULERINGSPLAN FRØVOLDSETER Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og vedtar reguleringsplan Frøvoldseter med gnr 140 bnr 6 og med planid og tilhørende bestemmelser datert og reguleringskart datert Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart 1: Plankart datert Bestemmelser datert Saksutredning Konklusjon: Det er ingen innsigelser fra offentlige instanser, men noen merknader fra naboer. Merknadene går i hovedsak på at det ønskes vei til noen flere av de eksisterende hyttene. Disse veiene vil i tilfelle krysse skiløype, legges i fuktig terreng eller være veldig bratte. Det er ikke innsigelser eller merknader som hindrer at planen kan vedtas. Bakgrunn og vurderinger: Grunneier i området er Knut Båsen. Området ligger ved Frøvoldseter med adkomst fra Vestbygda. Deler av området dekkes i dag av reguleringsplan Seterhaugane - Frøvoldseter fra Planen var på offentlig ettersyn med høringsfrist Deler av planforslaget lå innenfor vurderingsområdet for barskogvern i Trillemarka- Rollagsfjell og Fylkesmannen hadde derfor innsigelse til planen. I det endelige vedtaket for Trillemarka- Rollagsfjell ble Frøvoldseter liggende utenfor verneområdet. Det er utarbeidet en kommunedelplan i ettertid, og arealet hvor Frøvoldseter ligger er avsatt til fritidsbebyggelse i kommunedelplanen. SIDE: 1

23 Sak 8/17 Skiløype fra sti- og løypeplan er tegnet inn i kartet og plankartet er digitalisert. Reguleringsbestemmelsene er justert til dagens tekniske forskrift. Det ble høsten 2014 varslet at planen ble tatt opp igjen til behandling til naboer i området og offentlige instanser. Det kom inn noen merknader og har vært gjort små endringer underveis i plankartet som har vært på høring til de nærmeste naboene og Fylkesmannen. Det kom inn følgende merknader; Erik Røsæg og Vivian Jørgensen (gnr 140 bnr 41) De synes i det store og det hele at det er en god plan, men vil gjerne ha regulert inn en mulighet for vei helt opp til sin hytte. Administrasjonens vurdering: Veien har blitt forlenget underveis i reguleringsprosessen og har vært ute på ny høring til naboer og Fylkesmannen. En vei opp til bnr 41 vil krysse skiløype og sti til Madonnastatuen og blir bratt. Det er ikke ønskelig å få kryssinger mellom skiløype og vei. Erfaringsmessig er administrasjonen skeptiske til sommerveier, da det er vanskelig å følge med på at de ikke blir brøytet. Det er nå bygget en sti til Madonnastatuen som i tilfelle også må krysses. Fylkesmannen i Buskerud De har ikke lenger innsigelse til planen pga. vern av Trillemarka, men mener at vei til tomt 123 til 127 vil bli liggende i et våtmarksområde og at denne veien vil ha flere uheldig kryssinger av skiløypa. De ber kommunen vurdere om den planlagte vegen og de fem tomtene bør tas ut av planen. Etter at kommunen har gjort endringer mhp plassering av veg og skiløype, skriver de at endringen er i tråd med merknad fra Fylkesmannen. Administrasjonene vurdering; Plankartet er endret slik at skiløypa er lagt i myra der som vegen var tegnet inn, og veien nærmere hyttene der hvor skiløypa var inntegna. Dette fører til at vegen blir lagt utenom myra, bortsett fra lengst i nord der den tar av fra hovedveien. Her er vegen lagt på det tørreste partiet, der hytteeierne krysser over myra i dag for å komme fram til hyttene. Veien til hyttene krysser skiløypa bare en gang og det er nær hovedveien, så dersom det er lite snø, kan skiløperne passere denne veien før de tar på skia. Fire eksisterende hytter vil få mulighet til å bygge vei fram til hytta med denne løsningen. Det ser administrasjonen positivt på da vi veit at folk generelt bruker hytta mer dersom det er vei helt fram. Statens vegvesen De har ingen merknad til reguleringsplanen. Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknader til reguleringsplanen. Anne og Olav Sørholt (gnr 140 bnr 29) De ønsker at veien nord i planområdet mellom bnr 41 og 35 skal forlenges og så gå sørover igjen til hans hytte. Administrasjonens vurdering: SIDE: 2

24 Sak 8/17 Veien er forlenget noe slik at den kommer opp mot platået hvor bnr 29 ligger. Oppe på dette platået er det myrer og fuktig terreng. I tillegg ligger det et lite vann her. Administrasjonen ønsker derfor ikke å legge veien helt fram til bnr 29. Forlengelse av veien har vært på høring til de nærmeste naboene og Fylkesmannen som ikke har merknad til endringen. Anne Undall og Leif-Trygve Nyheim (gnr 140 bnr 35) De mener at området hvor deres hytte ligger har sjeldne kvaliteter uten trafikk og veier og ønsker ikke private veier i området. De har forstått det slik at eksisterende hytter ikke kan bruke nye veier som kommer i området og etterlyser parkeringsplasser for eksisterende hytter. De er i mot at det er plassert tomt 37 i nærheten av deres hytte. De mener også at det bør kunne tillates hytter med annen takform enn saltak og at det tillates for høy utnyttelse av området. Dersom det bygges vei forbi dem, ønsker de å benytte parkeringsplass nær sin tomt. Administrasjonens vurdering; Veiene i plankartet er markert som private veier, og det betyr at de ikke er offentlige. Det betyr ikke at eksisterende hytter i området ikke kan benytte de nye veiene. Eksisterende hytter må gjerne benytte disse veiene etter avtale med grunneier. Det er avmerket en vei vest for bnr 35 som de kan benytte. Denne har vært på høring Tomt 37 er ikke en ny tomt, men en gammel tomt som er med fra forrige reguleringsplan. I planen fra 1980 er det avsatt 30 hyttetomter innenfor dette området, mens kun 26 av dem er bebygd. Tomt 37 er ei gammel tomt som ble fradelt rundt 1980, og er ikke ei ny tomt. De nye bestemmelsene tillater bebyggelse på 150 kvm pr tomt. I gjeldende plan er ikke utnyttelsen på tomtene nevnt, og det vil si at det kan bygges totalt 135 kvm slik som det står i gjeldende kommuneplan. Økningen til 150 kvm er ikke veldig stor, men er gjort for å tilpasse seg dagens ønsker for hyttebygging. De eksisterende hyttene vil også kunne bygges på og følge nye bestemmelser. Når det gjelder takform, er det en fordel at tak i områder hvor det kan komme mye snø, ikke er flate. Kristin Thorud og Petter Drefvelin (gnr 140/28) De lurer på forskjellen på runde og firkantede tomter. De har forslag til ny trasee for vei til hytta si og skriver at mange av de gamle hyttene ikke er bygd for å tåle tunge tak som torvtak, men regner med at dette gjelder for nye bygg. Administrasjonen vurdering; Dersom tomta deres er avmerka som rund, betyr det antagelig at den ikke er innmålt og Sigdal kommune veit i tilfelle ikke hvor grensene går. Det finnes antagelig et skjøte hvor grensene er beskrevet. Når det gjelder å legge veien lenger innover mot hytta deres, så gjelder samme vurdering som til Sørholdt sitt innspill. Det vil ikke komme krav om at gamle hytter endrer taktekking. Dette gjelder for nye bygg. Buskerud Fylkeskommune Det var ikke foretatt arkeologiske registreringer i området, men registreringen ble foretatt sommeren Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner, men Fylkeskommunen ber om at det lages en hensynssone rundt setervollen på Frøvollsetra med egne bestemmelser slik at seterpreget blir ivaretatt. Administrasjonens vurdering; SIDE: 3

25 Bestemmelser og plankart blir endret slik Buskerud Fylkeskommune foreslår. Sak 8/17 Reidar Setnes og Beate Løken Setnes (gnr 140 bnr 61) De ønsker en stor biloppstillingsplass rett ved tomt 39. De ønsker også en stikkvei forbi tomt 39 til sin hytte. Administrasjonens vurdering; Stikkvei til bnr 61 har vært på høring til de nærmeste naboene og Fylkesmannen i Buskerud. Det er ikke merknad til denne stikkveien, og den blir derfor tegnet inn i plankartet. Nabo, eier av tomt 39, ønsker også denne veien ifølge Setnes. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. NVE sitt skredkart er sjekket med tanke på steinsprang, snø-, flom- og jordskred. Det er deler av et par av veien som ligger innenfor området avmerket som aktsomhetsområde for flom. Disse veiene er allerede bygd. Det er også noen områder i vest som er avmerket som aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang. Her er det svært bratt og ikke lagt inn tomter. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen vedtas. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og vedtar reguleringsplan Frøvollseter med gnr 140 bnr 6 og med planid og tilhørende bestemmelser datert og reguleringskart datert Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 11/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. SIDE: 4

26 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 9/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 266/17 Arkivnr.: GNR 156/2 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/12 Kommunestyret KS-17/9 GNR 156 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR LAUVHAUGEN HYTTEFELT Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Lauvhaugen med gnr 156 bnr 2 og planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart 1: Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Saksutredning Konklusjon: Det er ingen innsigelser til planen fra offentlige instanser, men merknader fra naboer. Det er gjort endringer for å komme noen av naboene i møte. Planen kan egengodkjennes. Bakgrunn: Grunneier er Hege Christina Skredsvig. Området ligger i Skallandslia i Eggedal. Formålet med revideringen av reguleringsplanen er å fortette byggeområdet med 8 nye tomter til fritidsbebyggelse. Den største delen av planområdet er del av gjeldende reguleringsplan Skredsvig hyttefelt, Skalland Skog. Byggeområdet i kommuneplanen dekker det meste av området. Deler av planområdet er skogbevokst, men det er også åpne myrområder. De foreslåtte tomtene er lagt utenom myrene. Vurdering: Vurdering etter naturmangfoldlova: SIDE: 1

27 Sak 9/17 Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen har hatt møte med planlegger og grunneier etter offentlig ettersyn for å gå igjennom merknadene og justere plankartet for å komme naboene litt i møte på noen punkter. Reguleringsplan for Lauvhaugen har vært ute på offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn 11 merknader. Merknadene er som følger; Geir Tresselt (gnr 156 bnr 39) Han har ingen kommentarer knyttet til antall nye tomter og plasseringen av disse utover de allerede innkomne, men vil gjerne at de angitte tomtene på nabofeltet (15 stk) som skal ha adkomst via eksisterende vei, vurderes nå. Han mener at denne belastningen må tas med i helhetsvurderingen og i Mattilsynets kommentar. Han lurer også på om bestemmelsen om at kjeller er tillatt har tilbakevirkende kraft. Administrasjonens vurdering; De 15 tomtene som Tresselt viser til er kun en illustrasjon for hvordan planlegger/grunneier har tenkt for framtiden. Disse tomtene med adkomstvei kan ikke behandles nå da dette området ikke er avsatt til byggeområde i kommuneplanen og ikke er en del av planområdet for Lauvhaugen. Det er slett ikke sikkert at tomter her blir en realitet noen gang. Alle tomter innenfor planområde vil få de samme bestemmelsene slik at punktet med kjeller også gjelder for hytter som ligger innenfor planområdet fra før. Dette er et søknadspliktig tiltak som det kan søkes om etter at planen er vedtatt. Lene Østby Fure og Magnus Fure (gnr 156 bnr 48) Når de kjøpte tomt 43 forsto de Hege Skredsvig slik at det ikke var tenkt flere tomter på andre siden av veien, og det var en av hovedgrunnene til at de valgte å kjøpe tomta og bygge hytte i området. Der tomt 53 og 54 er plassert er deres og mange andres område for utfart til fjell og skiløyper, samt at det er mye bær der. De skriver også at Skadelandsbekken er naturlig lekeplass for barn og unge, og at det er viktig for området, og at det blir redusert dersom det legges en vei over bekken. Det vil også øke trafikken i området hvor det er mange stier. De mener at vei fra Bjørnerudseterfeltet kan være et alternativ evt. bak tomt Administrasjonens vurdering; Hva som ble sagt om nye tomter ved salg av deres tomt i forhold til det grunneier ønsker nå, regnes som en privatrettslig sak og noe kommunen ikke blander seg bort i. Adkomsten til fjellet, stier og skiløype vil fortsatt være god, en kommer fram ved siden av tomt 53 og 54. Bær på området kan bli redusert, men det bør være nok å ta av i området rundt. Når det gjelder veien, har den blitt vurdert lagt om via Bjørnerudsetermarka. I framkant av tomt 58 er det bratt og en evt. vei vil bli godt synlig i terrenget og kreve store inngrep som skjæring og fylling. I tillegg er det ikke regulert inn noe vei fra naboplanen. Veien over Skadelandsbekken er justert slik at den SIDE: 2

28 Sak 9/17 skal bli minst mulig synlig og legges best mulig i terrenget. Veien skal være adkomstvei til 6 hytter og ikke gjennomgangsvei, så en må regne med at trafikken ikke blir veldig stor. Jan og Hilde Tank-Nielsen (gnr 155 bnr 40) De protesterer på reguleringsplanen og mener at deler av foreslåtte tiltak/regulering skjer i et område som består av våtmark og er tilhold for mye vilt. Det er bl.a. et område sydvest for gnr 156 bnr 49 hvor det er storfugl med spill på våren. De skriver også at det er stier i samme område og at mye myrjord ble kjørt vekk og erstattet ved bygging på tomt gnr 156 bnr 49 (tomt 47). Noe de mener er miljømessig forkastelig. De mener også at tomter skal legges på stein og ikke myr/vann og at Skallandsbekken er en unik vannvei for våtmarksdyr og en viktig ressurs for to og firbeinte. De mener at området er sårbart og nok utbygget, og at videre utbygging skal foregå nedover dalsiden under 850 moh. Administrasjonens vurdering; Tomtene er lagt på de tørreste områdene der det er uproduktiv skog og ikke i myr. Veien som krysser Skallandsbekken er justert i planprosessen slik at der den nå er lagt, er det en del vegetasjon. Bekken skal fortsatt være tilgjengelig for dyr og mennesker og veien som skal krysse bekken må legges skånsomt i terrenget med minst mulig inngrep. Det ble gjort registreringer av storfugl og orrfugl på slutten av 80-tallet i Sigdal. Det ble registrert orrfugl innenfor planområdet, men ikke tiur. Det er lite sannsynlig at spillbiotoper for orrfugl er begrensende for bestanden. Hvilke områder i kommunen som skal være byggeområde for hyttebygging blir bestemt i kommuneplanbehandling. Norges vassdrags- og energidirektorat De skriver at de ikke lenger uttaler seg i reguleringsplansaker dersom de ikke får konkrete problemstillinger kommunen ønsker bistand til. Administrasjonens vurdering; Skrednett er sjekket uten å finne fare for steinsprang, stein-, flom- eller snøskred. Vi har derfor ikke bedt om ekstra uttalelse fra NVE i denne saken. Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til planen. Fylkesmannen i Buskerud De ber om at krav om universell utforming og alternativ oppvarming blir fastsatt i bestemmelsene. De skriver også at de anbefaler at tomt 17 trekkes noe tilbake slik at den ikke får grense til bekken og at dette området endres til friluftsformål. Administrasjonens vurdering; De nye veiene i området blir ikke spesielt bratte. Det er lagt inn et krav i bestemmelsene om at nye veien innenfor planområdet ikke skal ha en stigning på mer enn 1:10. Dette er med tanke på at det skal være lettere framkommelig for de med nedsatt funksjonsevne. Når det gjelder energibruken i hyttene, er det ikke lagt inn noe krav i bestemmelsene. Dette er med tanke på at det f.eks. åpnes for å bygge lafta bygninger som ikke har like strenge krav til tetthet som andre bygg. Tomt 17 er ei gammel tomt som tilhører samme hjemmelshaver som Gnr 156/7. Hytta ble SIDE: 3

29 Sak 9/17 etablert allerede Tillegget (tomt 17) ble etablert Vi kan derfor ikke endre grensene på denne eiendommen nå. Mattilsynet De forutsetter at hytter innenfor planområdet skal kobles til fellesanlegg / drikkevannskilde hos Torstein Skalland på naboeiendommen. Dette anlegget er ikke godkjent enda. Vannverket må gjennom en godkjenning før tomter i denne planen kan kobles til. De mener at dette er tilfredsstillende, men at de forutsetter at det er kapasitet og at vannet har drikkevannskvalitet. Det er også viktig å klargjøre hvem som får ansvaret for ledningsnettet inne på hyttefeltet Lauvhaugen. De anbefaler at hver hytteeier er abonnent direkte til vannverket ellers vil hyttefeltet/hyttevelet ha ansvaret for vedlikehold, renhold osv. innenfor planen og det må også godkjennes. Administrasjonens vurdering; Grunneier er kjent med at vann og avløpsanlegget hos Torstein Skalland ikke er godkjent enda, og at det ikke kan kobles til hytter før dette er i orden. Administrasjonen forutsetter at hver hytteeier er abonnent direkte til fellesanlegget hvis ikke må ledningsnettet godkjennes. Lan Levorsen (gnr 156 bnr 43) Han skriver at Skadelandsbekken er en sjeldenhet i dette naturområdet som framstår som en naturperle med idylliske kulper og bekkefall, og at en veiforlengelse med kryssing av bekken vil forringe naturopplevelsen. Roen i området vil brytes med motordur og tilstedeværelse av kjøretøy, og bekken risikerer å bli forurenset om noe uhell skulle skje. Turgåere må krysse enda en vei på tur til fjellet. Han mener at veien heller bør legges fra Bjørnerudseterfeltet øst for Lauvhaugen selv om dette vil føre til en stor fyllingshøyde. Administrasjonens vurdering; Administrasjonen er enig i at området er vakkert, og har derfor vært i dialog med grunneier og planlegger flere ganger for å diskutere veiframføring i området slik at den skal bli så skånsom som mulig. Levorsen og grunneier har også hatt en dialog underveis for å finne den beste løsningen. Slik veien er lagt i reguleringskartet som nå blir vedtatt, har Levorsen kommentert at vil kunne legges lavere i terrenget og derfor virke mere skånsomt inn i landskapet. For flere vurderinger angående veien, se under vurdering på innspill til Fure. Det vil bli en begrenset kjøring på denne veien da det ikke er en gjennomfartsvei. Når det gjelder forurensing, må en gå ut i fra at det ikke vil skje. Dersom adkomsten hadde vært fra øst ville disse bilene også måtte ha krysset bekken, bare litt lenger sør. Det blir en vei til å krysse for turgåere som går ut fra området, men utbyggingen er begrenset og området rundt Krossmyra og innover i fjellet er fortsatt godt tilgjengelig. Stig Arff (gnr 156 bnr 49) Han lurer på om 30 meters grensen til bekken utgjør en faktisk byggegrense. I såfall vil store deler av tomt 59 ikke kunne bebygges. Han spør også om det vil gid dispensasjon til å bygge nærmere. Administrasjonens vurdering; Byggegrensene som er tegnet inn i plankartet er ment å skulle følges. Dersom det blir søkt dispensasjon om å fravike det, vil vi være restriktive til det. En slik dispensasjon vil slik SIDE: 4