17/1 17/109 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /3 17/128 PROSJEKTPLAN FELLES REISEMÅLSPROSESS FOR KOMMUNENE KRØDSHERAD OG SIGDAL

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 19:30 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/1 17/109 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /2 16/1266 KJØP AV FOSSELANDET 17/3 17/128 PROSJEKTPLAN FELLES REISEMÅLSPROSESS FOR KOMMUNENE KRØDSHERAD OG SIGDAL 17/4 17/43 KOMMUNENS STØTTE TIL FRIVILLIG ARBEID 17/5 16/2708 PROSJEKTAVSLUTNING FOR PROSJEKT SOLSKJERMING NERSTAD SKOLE 17/6 16/2140 KLAGE AVSLAG PÅ ØKONOMISK STØTTE FRA NÆRINGSFOND /7 16/3029 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND 17/8 17/231 SØKNAD OM MIDLER TIL PROSJEKTET "FRAMTIDSRETTA LANDBRUK. ØKT MATPRODUKSJON OG VERDISKAPING I NUMEDAL OG MIDT-BUSKERUD" 17/9 17/124 MELDINGER FORMANNSKAPET

2 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (Ordfører) 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 1/17 Arkivsaknr.: 17/109-1 Løpenr.: 682/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/1 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll fra SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 2/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 346/17 Arkivnr.: 611 &50 Saksbeh.: Johannes Michielsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/2 Kommunestyret KS-/ KJØP AV FOSSELANDET Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune aksepterer de framforhandlede vilkårene i forlik om erverv av grunn til anleggelse av sti på Fosselandet gbnr 36/11. Forliket medfører at grunneier får kompensert sine advokatutgifter i saken, mottar et vederlag på kr som oppreisningserstatning og at kommunen tar kostnaden med å bygge en trapp i impregnerte materialer ned til stien. Avtalt beløp dekkes av disposisjonsfondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 8 vedlegg Saksutredning Konklusjon: Kommunene har mulighet for å ekspropriere grunn under visse vilkår. Forutsetningen for å ekspropriere er at området er regulert, og at vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort. Fosselandet har arealstatus friområde i gjeldende kommuneplan, men er ikke omfattet av reguleringsplan. Kommunen har derfor ikke hjemmel til å ekspropriere området stien ligger på. Advokat Elisabeth Bjøre har anbefalt Sigdal kommune å vurdere forhandlingsforslaget fra advokat Zimmermann. Dersom saken går videre til retten vil det mest sannsynlig bli gitt en anbefaling om at partene går i forhandlinger for å komme fram til et forlik. Ved å gå i forhandlinger allerede nå kan kommunen spares for store saksomkostninger og tap av arbeidsfortjeneste. SIDE: 1

5 Sak 2/17 Etter flere forhandlingsrunder (se vedlegg 6) er det, med forbehold om politisk vedtak, inngått forlik om følgende: 1) Sigdal kommune dekker honoraret til motpartens advokat på ca. kr (vedlegg 7). 2) Sigdal kommune trekker tilbake sin tolking av avtalens pkt. vedr. Bruksrettigheter større inngrep på linje med å anlegge gangsti må presiseres i avtale at ikke er tillatt. 3) Sigdal kommune dekker omkostninger til en tre impregnert trapp ned til stranden, jf. tegning (vedlegg 8). 4) Sigdal kommune gir motparten en økonomisk kompensasjon på kr Bakgrunn: Området Fosselandet Fosselandet er en del av eiendommen til familien Andersen med gbnr 36/11. Eiendommen ligger mellom veien, med avkjørsel fra Fv 287 til Næringsparken i Prestfoss, og Soneren. Området er ca. 3,7 daa og regulert til friområde i gjeldende kommuneplan. Utforming og plassering av stien Ihht. avtale datert (vedlegg 1) skulle stien plasseres øverst i terrenget sammen med eksisterende ledningsnett. Entreprenøren som ble valgt var det samme firma som har stått for opparbeidelsen av stien rundt den nye demningen (Prosjekt Midtnett). Planen var at stien over Fosselandet og stien rundt den nye demningen skulle møtes og gi en sammenhengende trasé. Kommunen var opptatt av å tilfredsstille kravet fra Miljødirektoratet om universell utforming, dvs. tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den opprinnelige valgte traséen viste seg ikke å kunne tilfredsstille dette kravet, bl.a. pga. stigningsforholdene i terrenget. Det viste seg også at å legge stien litt nedenfor ledningstraseen ikke var mulig, da dette ville kunne forårsake skader på eksisterende vann- og avløpsnett i forbindelse med sprenge- og gravearbeidet. Kommunen valgte da å plassere stien i den traséen som var best egnet i forhold til universell utforming og uten at den kom i konflikt med eksisterende ledningsnett. Den valgte traséen ligger lengre ned mot fjorden enn opprinnelig avtalt. Den valgte løsningen for skitraséen går langs og nær fjorden (Soneren). Dette er teknisk sett ikke en optimal løsning, først og fremst pga. fare for erosjon som følge av store nedbørsmengder. I samråd med kommunen ble det derfor lagt grov masse i bunn for å unngå skred/erosjon ved evt. fremtidig flom. Stien var planlagt ferdig opparbeidet i løpet av våren 2016 Tvist mellom kommunen og grunneier Grunneier ønsket å få stien fjernet eller flyttet den da den var blitt anlagt lavere enn opprinnelig avtalt. Kommunene på sin side så ingen andre løsninger for valg av trasé enn den som ble valgt. Det å flytte stien lengre opp i terrenget var en løsning som kommunen betraktet som dårlig, pga forhold som er nevnt over. De eneste alternativene som da syntes å gjenstå var å fjerne stien helt eller å dekke den til med stein slik at den ikke ville bli synlig i terrenget. Begge alternativene er praktisk mulige, men vurderes som svært kostbare. SIDE: 2

6 Sak 2/17 Kommunen har både skriftlig og muntlig redegjort overfor grunneier for hva som ligger til grunn for de valgene som er gjort, og det har vært et sterkt ønske om å komme fram til en løsning slik at saken kan avsluttes. Kommunen har hele tiden gitt uttrykk for at stien gir en mulighet for rekreasjon som fremmer folkehelsen og er et unikt tilbud for innbyggerne i Prestfoss og andre. Stien har bl.a. bidratt til at innbyggerne har større adgang til vannet enn tidligere med mulighet til forskjellige aktiviteter. Vurdering: Etter at grunneier søkte juridisk hjelp hos Advokatfirmaet Hjort ble Sigdal kommune varslet om rettslige skritt etter tvisteloven 5-2 (vedlegg 3). Sigdal kommune på sin side kontaktet advokat Bjøre i Krødsherad. Bjøre gjorde kommunen oppmerksom på følgende punkt i avtale som kunne åpne for muligheter: Under punktet Bruksrettigheter har Sigdal kommune ifølge avtale rett til å opparbeide øvrige areal ved Fosselandet til opphold og rekreasjon. Dette punktet ble belyst av advokat Bjøre i hennes brev fra 15. august 2016 (vedlegg 4). Henvendelsen gav muligheter for å åpne for forhandlinger. Advokat Zimmermann foreslår i sitt brev av 12. oktober 2016 (vedlegg 5) følgende: 1. Advokathonorarer på kr dekkes av kommunen, pluss fremtidige kostander i forbindelse med forhandlingene. 2. Kommunen må trekke tilbake sin anførte tolking av avtalens pkt. vedr. Bruksrettigheter større inngrep på linje med å anlegge gangsti må presiseres i avtale at ikke er tillatt. 3. Kan være ønskelig med trapp og rett sti over arealet ned til stranden fra nedsiden av innkjørselen til Andersen. 4. Økonomisk kompensasjon for at stien blir liggende sett i forhold til de kostnad kommunen unngår ved å flytte stien antydes "noen hundre tusen kroner". Advokat Bjøre uttrykker tilfredshet med det som legges fram fra motparten og anbefaler kommunen om å inngå et forlik. Begrunnelsen er at dette vurderes som rimeligere og mer sikkert enn å risikere en dom der kommunen kan bli dømt til å endre traséen på stien. SIDE: 3

7 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 3/17 Arkivsaknr.: 17/128-4 Løpenr.: 596/17 Arkivnr.: U64 &40 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/3 Kommunestyret KS-/ PROSJEKTPLAN FELLES REISEMÅLSPROSESS FOR KOMMUNENE KRØDSHERAD OG SIGDAL Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektplan «Felles reisemålsprosess for kommunene Krødsherad og Sigdal kommune» vedtas som forslaget. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Prosjektplan for «Felles reisemålsprosess for kommunene Krødsherad og Sigdal» Saksutredning Bakgrunn: Bakgrunn for prosjektet bygger på følgende vedtak i KS sak 16/85: Sigdal kommune vil omgående ta initiativ til å utarbeide en reisemålsanalyse for hele Norefjell. Dette skjer i et samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skal danne grunnlag for arbeidet med en egen kommunedelplan. Foreslåtte utbyggingsområder Tempelseter Djupsjøen til Krødsherad grense samt Eggedal sentrum tas ut av arealdelen i kommuneplanen. Det settes i gang prosess med en kommunedelplan i disse områdene. Prosessen for alle andre områder i arealplanen går videre etter oppsatt tidsplan. Det engasjeres umiddelbart ekstern bistand til å gjennomføre prosess med kommunedelplan. Målet er at kommunedelplanen kan gjennomføres i løpet av Finansiering: Disposisjonsfondet. I tillegg søkes Buskerud fylkeskommune om finansiering av reisemålsanalysen. Administrasjonen legger fram en egen sak om bemanningssituasjonen innen teknisk sektor og administrasjonen. SIDE: 1

8 Alle innspill bør være i samsvar med samfunnsdelens bestemmelser om at det ikke skal plasseres utbyggingsområdet over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense behandles særskilt etter søknad. Sak 3/17 Ihht. vedtaket skal det igangsettes følgende to prosjekter; Felles reisemålsanalyse med Krødsherad kommune om Norefjell og kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Dette saksframlegget gjelder kun prosjektplan for en felles reisemålsanalyse. Prosjektplan for kommunedelplanen vil bli lagt fram for vedtak i formannskapet og kommunestyret før oppstart av prosjektet til høsten. Kommunene Krødsherad og Sigdal ser på Norefjellplatået som en felles ressurs uavhengig av kommunegrensen, og har et ønske om å utvikle området til et helhetlig og bærekraftig reisemål. Kommunene har tidligere utarbeidet en felles rammeplan (1999) for videre utvikling av Norefjellplatået. Denne er i ferd med å bli utdatert. I Krødsherad er det utarbeidet en Masterplan for Norefjell (2000) og en utvidet forstudie for Norefjell (2016). I Sigdal foreligger det innspill - med analyser - til nye arealformål i det aktuelle området, som framkom i forbindelse med den pågående revidering av kommuneplanen. Studiene/innspillene vil kunne ligge som del av et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet. Både Krødsherad og Sigdal kommune skal i gang med arbeidet med hver sine kommunedelplaner for områder som bl.a. omfatter Norefjellplatået på hver side av kommunegrensen. I Sigdal kommune ble områdene Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum vedtatt «løftet» ut av kommuneplanen, for å behandles videre som egen kommunedelplan (KS , sak 85/16). I Krødsherad er kommunedelplanen forankret i kommunestyret gjennom vedtatt planstrategien for Prosjektplan reisemålsanalysen Reisemålsanalysen er et fellesprosjekt mellom Krødsherad og Sigdal kommune, som skal resultere i en helhetlig strategi for utvikling av Norefjellplatået. Den skal gi kommunene et felles kunnskapsgrunnlag og legge premisser for de valg som gjøres i de enkelte kommunedelplanene. På bakgrunn av dette skal reisemålsanalysen utarbeide: - En situasjonsanalyse som kan gi en felles forståelse av muligheter og utfordringer i området - Viktige premisser for videre utvikling av området (klima, naturmangfold osv.). - Beskrive et helhetlig konsept med overordnet strategi og forslag til arealbruk, teknisk infrastruktur, organisering osv. Arbeidet skal med dette legges til grunn for kommunenes videre arbeid med hver sine kommunedelplaner. Sigdal kommune v/rådmann Jostein Harm står som prosjektansvarlig og leder for styringsgruppen. Prosjektet har planlagt oppstart i februar 2017 og avsluttes i september Det vises til vedlagte prosjektplan for ytterligere informasjon. SIDE: 2

9 Sak 3/17 Videre arbeid og samordning av planer Ihht. vedtak i Fylkestinget i sak 15/584 skal det utarbeides en regional plan for Norefjell Reinsjøfjell i samarbeid med kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal: Fylkestinget vedtar i henhold til plan- og bygningsloven 7-2 Regional planstrategi for Buskerud Vedtatt planstrategi sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for sentral godkjenning. Regional plan for Ringeriksregionen og Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell utarbeides som nye regionale planer i perioden Ved vedtaket oppheves Regional delplan for reiselivet «Først mot fremtiden» og Regional plan for universell utforming - Buskerud mot Fylkestinget slutter seg til forslag til modell for politisk involvering i det regionale planarbeidet. Politikere som skal oppnevnes skal være fastemedlemmer i fylkesutvalget, eller relevant hovedutvalg. Det henvises til saksutredningen i Fylkestinget for mer informasjon om bakgrunnen for vedtaket Informasjon om innholdet i regional plan vil framkomme i planprogrammet, som skal utarbeides i forkant av selve planarbeidet. Det legges opp til en samordning av arbeidet mellom regional plan, reisemålsanalysen og kommunenes kommunedelplaner, med følgende foreløpige framdriftsplan: Februar september 2017: Reisemålsanalyse Februar september 2017: Planprogram for regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell 2020: Vedtak regional plan Oktober 2017 februar 2018: Felles planprogram for kommunene Krødsherad og Sigdal Desember 2018: Vedtak av kommunedelplaner for Krødsherad og Sigdal Det utarbeides et felles planprogram for Krødsherad og Sigdal i forbindelse med de to kommunedelplanene. Det legges videre opp til en felles varsling og høringsperiode, og så lang det er mulig en samordning av vedtak i tid. Med dette vil planprogrammet bli en felles formell start på kommunedelplanarbeidet i de to kommunene. Kommunene har utover dette definert egne mål og egen organisering for arbeidet, og alle de formelle vedtakene gjøres av den enkelte kommune. Planprogrammet samordnes med planprogrammet til regional plan. Oppsummering En samordning av arbeidet mellom regional plan, reisemålsanalysen og kommunenes kommunedelplaner innebærer bl.a.: o En felles reisemålsanalyse for Norefjell for kommunene Krødsherad og Sigdal SIDE: 3

10 Sak 3/17 o En felles regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell for kommunene Krødsherad, Sigdal og Flå o To kommunedelplaner som bygger på resultater fra reisemålsanalysen o Ett felles planprogram for de to kommunedelplanene og som samordnes med planprogrammet for regional plan. o Parallelle løp for de to kommunedelplanene om mulig o Hver kommune gjør vedtak om sine egne kommunedelplaner SIDE: 4

11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 4/17 Arkivsaknr.: 17/43-1 Løpenr.: 76/17 Arkivnr.: 223 Saksbeh.:Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/3 Formannskapet FS-17/4 Kommunestyret KS-/ KOMMUNENS STØTTE TIL FRIVILLIG ARBEID Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Saken tas til orientering Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Tilskuddet til frivillige lag og organisasjoner vurderes økt hvert år i forhold til gitt ramme til området for kultur. Det har siden 2007 og frem til 2016 vært en økning i tilskuddet på kroner. Indeksen i samme periode ville gitt en økning på kroner Bakgrunn: Det ble i budsjettbehandlingen for 2017 vedtatt følende: Det forventes at kommunestyrets vedtak budsjett for 2016 følges opp: Kommunens støtte til frivillig arbeid har hatt liten økning (i forhold til prisstigning har det vært reell nedgang over mange år.) Det utredes sak om dette som legges fram for kommunestyret. Vurdering: Tilskuddet til frivillige arbeid i kommunen vurderes hvert år i sammenheng med budsjettarbeidet. Det har som det fremgår av tabellen under vært noe økning i tilskuddet siden 2007, men ikke så mye som indeks fra 2007 til Dette gjenspeiler seg i driftsbudsjettet for kommunen for øvrig i samme periode. Det har for hele kommunen stort sett bare vært økning på lønn og noen faste avtaler de siste årene. Det ble i budsjett for 2016 vedtatt å være en del av Tilskuddsportalen. Denne portalen har en kostnad på ca kroner som er lagt inn ekstra i kommunal ramme. Kostnaden er ikke tatt med i beregningen over tilskudd til lag og organisasjoner. I tillegg til tilskuddet har alle lag og organisasjoner har fri bruk av rom som benyttes til trening eller møter i kommunale bygg. Kommersielle arrangementer belastes det vask og leie for. Lag og organisasjoner har også fri kopiering til arrangementer og tilstelninger. SIDE: 1

12 Sak 4/17 Idrettsrådet og musikkrådet har de siste årene kommet med søknader til kommunen om økning av midler og dette er som tidligere nevnt sett på i sammenheng med budsjettarbeidet. Tilskuddet fra 2007 til 2016 er økt med kroner. I samme periode ville økning i forhold til indeks vært på kroner. Antall medlemmer totalt i frivillige lag og organisasjoner har variert noe i dette tidsrommet, men dette er ikke sett på i sammenheng med størrelse på bevilget tilskuddsbeløp. Tilskudd fra År indeks Idrett sang og musikk Andre lag Drift av kulturanlegg Sum Antall medlemmer Idrett musikk ikke oppgitt medlemstall for denne perioden andre lag Tilskudd fra År indeks Idrett sang og musikk Andre lag Drift av kulturanlegg Sum Antall medlemmer Idrett musikk ikke oppgitt medlemstall for denne perioden andre lag LHL får tilskudd fra helse og omsorg på til dekning av husleieutgifter Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 3/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt SIDE: 2

13 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 5/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5447/16 Arkivnr.: 614 A2 &40 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/2 Formannskapet FS-17/5 Kommunestyret KS-/ PROSJEKTAVSLUTNING FOR PROSJEKT SOLSKJERMING NERSTAD SKOLE Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Prosjekt solskjerming Nerstad skole avsluttes. Mindreforbruket på kr omdisponeres og brukes til innkjøp av leikeapparat på skolen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Total økonomisk ramme for prosjekt solskjerming Nerstad skole var kr Regnskapsførte utgifter i prosjektet beløper seg til kr ,- og prosjektet har et mindreforbruk på kr Utemiljøet på skolen har behov for en oppgradering, og det er ønske om noen nye leiekapparater. Mindreforbruket på kr omdisponeres til innkjøp av nytt/nye leikeapparater i 2017 Bakgrunn: Nerstad skole var gjennom en betydelig rehabilitering i Det ble under rehabiliteringen ikke lagt inn solskjerming. I ettertid ser man at dette er nødvendig for å få et godt innemiljø ved skolen. I Kommunestyresak 78/14, ; Handlingsprogram og økonomiplan ble det derfor vedtatt en ramme på kr til solskjerming Nerstad skole. Dette beløpet viste seg å være for lavt og i Kommunestyresak 83/15, ; Handlingsprogram og økonomiplan ble det ytterligere bevilget kr SIDE: 1

14 Vurdering: Prosjektet ble satt i gang i Total økonomisk ramme for prosjektet var kr Det er montert opp persienner på vinduer, og kostnaden har vært på Prosjektet er fullført og kan derfor avsluttes. Sak 5/17 Utemiljøet på Nerstad skole har behov for en oppgradering, og i Handlingsprogram og økonomiplan ble det bevilget kr til diverse forskjønning og tilrettelegging for aktivitet i Dette er noen år frem i tid, og det er et ønske fra FAU om at de kan starte med å oppgradere utemiljøet på skolen allerede i Da det er igjen kr av midlene på prosjekt solskjerming søkes midlene omdisponeret til innkjøp av nytt leikeapparat/nye leikeapparater i Sluttregnskap investeringsprosjekt for prosjekt Solskjerming Nerstad skole Prosjekt Nerstad skole - solskjerming Bevilgning gitt i sak 78/14 og 83/15 Budsjett kr Totalt budsjett kr Regnskap Kostnader Materialer til påkostning og nybygg kr Sum kostnader kr Udisponert kr Finansiering: kr Bruk av disposisjonsfond kr Rådmannens forslag til vedtak: SIDE: 2

15 Sak 5/17 Prosjekt solskjerming Nerstad skole avsluttes. Mindreforbruket på kr omdisponeres til innkjøp av leikeapparat på Nerstad skole. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 2/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. SIDE: 3

16 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 6/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 321/17 Arkivnr.: 223 U01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/6 KLAGE AVSLAG PÅ ØKONOMISK STØTTE FRA NÆRINGSFOND 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Klage på vedtak i sak 101/16 avvises og opprinnelig vedtak opprettholdes: Eggedal Hytteservice med det lille ekstra Avslag Avslaget er begrunnet i at søker ikke er bosatt i kommunen og at det finnes flere eksisterende foretak i samme bransje. Eventuell støtte vil derfor virke konkurransevridende Saken oversendes Klagenemda for endelig behandling. Saken avgjøres av: Kommunal klagenemd Vedlegg: Saksutredning Konklusjon: - Klage på vedtak næringsfondet av 5. des fra Aage H Winger. - Kopi av samlet saksframstilling fra møte i Formannskapet Kopi av søknad om støtte fra næringsfondet fra Aage H Winger datert 9. juni Bakgrunn: Aage H Winger klager 5. des på vedtak om avslag på søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond. Klagerens søknad om støtte ble behandlet i Formannskapet Klagen er innkommet innen klagefristen, jmf. forvaltningslovens 29, og skal behandles i kommunal klagenemd, jmf. forvaltningslovens 28, 2.ledd og kommunelovens 40, 3. ledd, bokstav c. Klagen begrunnes i følgende: SIDE: 1

17 Sak 6/17 - Klager tilflyttet Eggedal 5. desember og er dermed bosatt i kommunen og kvalifisert for tilskudd. - Søknaden er ikke konkurransevridende da andre tilsvarende firmaer driver i andre deler av kommunen. - Det er konkurransevridende i forhold til klagers planlagte virksomhet at Sigdal og Modum Bygdeservice får tilskudd til markedsføring av sine tjenester. Klager nevner også at søknaden om støtte ble liggende svært lenge fra den ble sendt Sigdal kommune til den ble realitetsbehandlet, og at dette har forsinket hans planer om etablering av bedrift. Klager har lagt med kopi av flyttemelding om tilflytting til hytta fra 5. desember Videre har klager søkt Sigdal kommune om bruksendring fra fritidsbolig til bolig 21. desember Søknaden om bruksendring er ikke ferdigbehandlet enda. Fritidsboligen er tilknyttet vann og avløp i TVA sitt område. Klagen legges først fram for Formannskapet til ny vurdering. Dersom Formannskapet stadfester sitt opprinnelige vedtak skal saken til kommunal klagenemd for endelig avgjørelse. Ved endret vedtak Formannskapet blir dette et nytt klagbart enkeltvedtak. Siden Formannskapets medlemmer er inhabile vil en eventuell behandling i klagenemda måtte settes med innkalte vararepresentanter. Vurdering: Klagers søknad til næringsfondet gjaldt støtte til etablering av en bedrift for hytteservice. Omsøkt beløp var kr. For øvrig henvises til kopi av søknaden som er vedlagt klagesaken. Avslaget på søknaden er begrunnet i at et tilskudd ville kunne virke konkurransevridende, og at søker ikke bor i kommunen og derfor ikke er berettiget tildeling av tilskudd. Flyttemelding lagt med klagen viser at klager har tilflyttet sin fritidseiendom etter at søknaden om tilskudd ble avslått. Hvorvidt fritidseiendommen vil får endret status fra fritidseiendom til bolig vil bli avklart når søknaden om bruksendring er avgjort. Klageren har meldt flytting til sin fritidsbolig i kommunen i desember. Søknaden om bruksendring til bolig er enda ikke godkjent. Det er derfor fortsatt en viss usikkerhet rundt dette punktet. For øvrig kan vi ikke se at klagen tilfører saken nye opplysninger. Selv om klager mener at det ikke finnes andre foretak innenfor samme bransje i området er vi kjent med at tjenester rettet mot hyttemarkedet utføres av mange foretak i varierende grad. Etter en helhetsvurdering foreslår vi at klagen avvises, og at opprinnelig vedtak om avslag på søknad om støtte opprettholdes. Vi ser fortsatt positivt på at klager etablerer et foretak som det er søkt støtte til, selv om vi ikke finner å kunne støtte søknaden om støtte. SIDE: 2

18 Sak 6/17 SIDE: 3

19 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 7/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 643/17 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/7 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor. Sigdal kommunes forventninger til inngåelse av utbyggingsavtaler gjelder følgende områder: 1. Haglebuområdet med alle tilsluttede veier og områder fra Ligardsfossen til kommunegrense mot Flå. 2. Djupsjøen, Tempelseter og Skallandslia. Områdene er vist på vedlagte kart. Utbyggingsavtaler forutsettes inngått der utbygging av hytte- og reiselivsanlegg etter reguleringsplan medfører behov for utbygging, oppgradering eller omlegging av teknisk og grønn infrastruktur som: - Vann og avløp til fellesanlegg - Skiløyper og planfrie kryssinger for skiløyper - Turstier og sykkelveier - Veier, veikryss og parkering - Badeplasser, rasteplasser mv. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følger av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Etablering av eventuelle infrastrukturfond må vedtas når det juridiske grunnlaget for dette er avklart. Fram til dette skal administrasjonen ha et ekstra fokus på bruk av rekkefølgebestemmelser, og utbyggingsavtaler knyttet til den enkelte reguleringsplan og utbyggingsområde som vedtas. SIDE: 1

20 Saken avgjøres av: Kommunestyret Sak 7/17 Vedlegg: - Kart m/geografisk avgrensning av de to områdene som dekkes av utbyggingsavtaler. Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune gjør et forutsigbarhetsvedtak etter plan og bygningslovens 17-2 i forhold til innføring av utbyggingsavtaler for utbyggingsområdene på fjellet. Det kan først opprettes infrastrukturfond i områdene når det er utarbeidet områdemodeller for utbyggingsavtaler i de enkelte utbyggingsområdene. Bakgrunn: BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND PÅ REISEMÅL Utbyggingsavtaler er regulert i plan- og bygningslovens kapittel 17 og er avtaler mellom kommunen og grunneier/utbygger om gjennomføring av kommunal arealplan. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven gir rammer for hva en utbyggingsavtale er, innhold i avtalene og prosesskrav. Kommunestyret selv må ha vedtatt et forutsigbarhetsvedtak etter 17-2 i den nye plan- og bygningsloven ( 64 i den gamle) for å kunne forhandle utbyggingsavtaler. Forutsigbarhetsvedtaket skal gi utbyggere og grunneiere forutsigbarhet med hensyn til når utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og hvilke tiltak som avtalen kan omfatte. Utbyggingsavtalen er i utgangspunktet en frivillig avtale. Utbygger kan selv velge å gjennomføre alle tiltak reguleringsplanen krever. I de aller fleste situasjoner gir utbyggingsavtalene forutsigbarhet i gjennomføringen for både kommunen og utbygger. I hytte og reiselivsområder brukes utbyggingsavtaler vanligvis til å avklare gjennomføring av: Vei, parkering, hovedanlegg vann og avløp Turveier, skiløyper, skibruer og opparbeiding av grøntområder som kan knyttes til den konkrete reguleringsplanen Andre reiselivsmessige tiltak som er nødvendig for å gjennomføre reguleringsplanen (badeplasser, rasteplasser mv) Det er ikke anledning til å bruke midler fra utbyggingsavtaler til driftstiltak for eksempel til å drifte et sti- og løypenett. Det kan heller ikke brukes utbyggingsavtaler til å ta inn bidrag til kommersielle anlegg som for eksempel alpinbakker, eller tiltak som allerede er etablert. Forpliktelser utbyggere/grunneiere påtar seg gjennom utbyggingsavtale må gå til konkrete tiltak som følger av reguleringsplanen. Det kan ikke tas inn generelle beløp til kommunale fond. Vi kan dele behovet for fellestiltak i 3 nivåer: 1. Fellestiltak innenfor en reguleringsplan; dette nivået dekkes i stor grad i dag gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Rekkefølgekrav er vanlig å bruke i reguleringsplan for tiltak innenfor reguleringsplanens grense, og i umiddelbar nærhet til planen. Rekkefølgekrav er hjemlet i plan- og bygningslovens 12-7, pkt. 10. Eksempel på slike SIDE: 2

21 Sak 7/17 krav er omlegging og opparbeiding av skiløyper og skibru for planfri skiløypekryssing av vei. Avtaleverket i form av rekkefølgekrav kan antagelig utnyttes mye mere aktivt enn i dag. 2. Fellestiltak i et utbyggingsområde som må finansieres av flere utbyggere/grunneiere. 3. Fellestiltak utenfor utbyggingsområdene. FELLESTILTAK SOM MÅ FINANSIERES AV FLERE UTBYGGERE/GRUNNEIERE Noen fellestiltak som veier, skibruer, badeplasser mv. vil flere utbyggere og grunneiere kunne ha ansvar for. De er nødvendige for flere utbyggingsfelt. I slike situasjoner må det etableres et samarbeid mellom de grunneierne/utbyggerne tiltaket angår slik at de kan finansiere i fellesskap. Alternativt kan kommunen etablere en «områdemodell», med tilhørende infrastrukturfond, for bruk av utbyggingsavtaler for denne type tiltak der flere har ansvar. Når tiltakene er definert i arealplan (kommunedelplan eller reguleringsplan) regnes det ut hva de koster, det vurderes antatt volum nye enheter som vil bli bygget i området som tiltaket er nødvendig for, og en fordeling av kostnadene på hver enhet. Kommunen overtar (dispenserer fra) rekkefølgekravene for tiltakene når utbyggingsavtale er inngått, og forskutterer gjennomføring eller avventer gjennomføring til nødvendige bidrag er betalt inn. Der det er vanskelig å få til samarbeid mellom grunneiere/utbyggere kan områdemodeller være et nødvendig alternativ for å få til gjennomføring. Det må være en rimelig sammenheng mellom tiltakene som utbygger/grunneier pålegges og utbyggingens omfang. For at vi skal være sikre på denne balansen må vi ha kjennskap til både hvilke tiltak som er nødvendige å gjennomføre, og hvor mange det er å dele disse kostnadene på. Som eksempel kan nevnes at Krødsherad kommune som grunnlag for sine utbyggingsavtaler har en kommunedelplan for Norefjell som lister opp de konkrete infrastrukturtiltakene som er aktuelle innenfor området, og med prisanslag for disse. I tillegg har de anslag på hvor mange enheter av fritidsboliger og leiligheter som er planlagt bebygd innenfor området. Med en slik opplisting kan de regne seg fram til hvor stor sum hver utbygd enhet må bidra med til fellesskapet for at infrastrukturen skal finansieres. Sigdal kommune har ikke noen slik opplisting av aktuelle infrastrukturtiltak. Det nærmeste vi kommer er en sti- og løypeplan, men denne mangler mye på å være konkret nok i denne sammenhengen. TUR OG SKILØYPER OG TILRETTELEGGING UTENFOR UTBYGGINGSOMRÅDENE Hytte- og reiselivsområder baserer seg ofte på tilgangen til «frie goder» utenfor utbyggingsområdene der det er tilrettelagt for langrenn, vandring og sykkel. Dette kan være tiltak som er tilrettelagt og driftes av grunneiere og kommersielle aktører, med bidrag fra kommunale tilskudd, private frivillige innbetalinger (eksisterende hytteeiere), avtalebaserte innbetalinger fra nye hytteeiere som har dette i kjøpskontrakten, og innsats fra frivillige lag og organisasjoner. SIDE: 3

22 Sak 7/17 Felles for disse «frie godene» utenfor utbyggingsområdene er at det ikke kan tas inn midler til opparbeiding av dem gjennom utbyggingsavtaler fordi de ikke kan knyttes direkte til den enkelte utbyggingen. Erfaringer viser at her er det viktig at det inngås samarbeidsløsninger mellom grunneiere, utbyggere, og kommersielle reiselivsbedrifter/aktører om utvikling og drift av denne type fellestiltak. Disse tiltakene kan ikke løses gjennom bruk av utbyggingsavtaler. I Sigdal kan dette være: Sykkelsti utenfor reguleringsplan (Tempelseter-Haglebu) Løypekrysninger som ikke kan relateres til utbyggingsområder Oppgradering av skiløyper Drift av skiløyper «INFRASTRUKTURFOND» «Infrastrukturfond» er ofte definert som et kommunalt fond der settes inn bidrag fra utbyggingsavtaler for gjennomføring av tiltak som er innbetalt gjennom utbyggingsavtaler. Disse midlene kan kun gå til å gjennomføre de tiltakene utbyggere/grunneiere har betalt inn bidrag til gjennom utbyggingsavtale. Fondet er ikke et virkemiddel i seg selv, men en praktisk måte å håndtere midler som kommer inn gjennom utbyggingsavtalene. Ofte må det da det foreligge en områdemodell som definerer felles infrastrukturtiltak og hvordan de skal finansieres innenfor de rammene bestemmelsene om utbyggingsavtaler i planog bygningsloven setter. Spørsmålet er hvilke tiltak det skal opprettes infrastrukturfond for. Dette må avklares nærmere før det tas beslutning om fond. Tiltakene må være vedtatt i arealdelen til kommuneplanen eller reguleringsplan. Vurdering: For at Sigdal kommune skal kunne ta i bruk utbyggingsavtaler med tilhørende infrastrukturfond i stort omfang i fjellet må det legges ned en betydelig innsats i å definere områdemodeller for de enkelte utbyggingsområdene. Modellene må definere konkrete tiltak som det er behov for å gjennomføre for at utbygging i det enkelte området skal kunne skje. De konkrete tiltakene må kostnadsberegnes, og det må beregnes påregnelig utbygging i det enkelte området, slik at kostnadene til infrastrukturen kan fordeles på de enkelte enhetene. Etter denne jobben er gjort kan det eventuelt opprettes infrastrukturfond for det enkelte utbyggingsområdet. Det er et politisk spørsmål om det er aktuelt å gjøre en slik detaljert gjennomgang av utbyggingsområdene i fjellet. Utbyggingsavtaler kan også brukes uten infrastrukturfond for enkeltområder og fellestiltak i utbyggingsområder. Dette vil gi mindre administrasjonskostnader, og kan løse mange av de viktigste infrastrukturtiltakene i utbyggingsområdene. I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for Tempelseter-Djupsjøen og Eggedal sentrum er det teknisk mulig å utarbeide detaljerte beskrivelser av aktuell infrastruktur i dette området som et grunnlag for en områdemodell for utbyggingsavtaler med et tilhørende infrastrukturfond i dette området. Men dette er en arbeidskrevende prosess som vil øke kostnadene med kommunedelplanen. SIDE: 4

23 Sak 7/17 Infrastruktur innenfor og i umiddelbar nærhet til den enkelte reguleringsplan kan også løses med bruk av rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan. En kombinasjon av aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler for utbyggingsområder, og i noen tilfeller krav om felles planlegging i utbyggingsområder som innbefatter aktuell infrastruktur i det enkelte området kan antagelig løse mye av behovet i det enkelte området. Infrastruktur utenfor utbyggingsområdene, som binder områdene sammen vil ikke kunne løses med utbyggingsavtaler. Dette må løses av grunneierne/utbyggerne selv gjennom frivillige avtaler. Det samme gjelder for driftstiltak som for eksempel kjøring av skiløyper som må finansieres på andre måter. I noen områder velger grunneierne å tinglyse en plikt til å innbetale til skiløyper hvert år ved salget av hyttetomt eller leilighet. Dette er en frivillig avtale som grunneierne selv må stå for, og som er rent privatrettslig fundert. I Krødsherad kommune praktiseres denne ordningen med hell. Administrasjonen foreslår at det, med bakgrunn i kompleksiteten i spørsmålet om bruk av utbyggingsavtaler med tilknyttet infrastrukturfond, gjøres et forutsigbarhetsvedtak i forhold til utbyggingsavtaler nå. Videre foreslår vi at administrasjonen får i oppdrag å bruke rekkefølgebestemmelser aktivt i alle reguleringsplaner som kommer inn til behandling. Vi foreslår også at spørsmålet om det er mulig og aktuelt å utarbeide en områdemodell for utbyggingsavtaler i området for kommunedelplanen for Tempelseter-Krødsherad grense undersøkes under arbeidet med kommunedelplanen. For resten av utbyggingsområdene i fjellet må det utredes nærmere i hvilken grad det innenfor akseptabel ressursbruk er mulig å lage områdemodeller som gir mulighet for felles utbyggingsavtaler i hele området, eller om det må være flere lokale områdemodeller med egne infrastrukturfond. Dersom resultatet blir at det må være mange områdemodeller med separate infrastrukturfond kan det være at dette regimet ikke er praktisk mulig å gjennomføre i offentlig regi. Da kan aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser og lokale utbyggingsavtaler knyttet til den enkelte reguleringsplan være mer aktuelt i disse områdene, i tillegg til frivillige avtaler grunneierne imellom. SIDE: 5

24 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 8/17 Arkivsaknr.: 17/231-1 Løpenr.: 693/17 Arkivnr.: 233 V09 Saksbeh.:Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/8 SØKNAD OM MIDLER TIL PROSJEKTET "FRAMTIDSRETTA LANDBRUK. ØKT MATPRODUKSJON OG VERDISKAPING I NUMEDAL OG MIDT-BUSKERUD" Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune ser det som positivt med deltakelse i prosjektet «Framtidsretta landbruk Økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt-Buskerud». Det bevilges derfor kr ,- årlig til prosjektet for årene 2017, 2018 og Utgiftene foreslås dekket av inntekter fra eiendomsskatt, øremerka primærnæringa. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Prosjektplan for «Framtidsretta landbruk Økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt-Buskerud» Saksutredning Bakgrunn Det er en nasjonal målsetting om at matproduksjonen i Norge skal øke i takt med befolkningen, jf. St. meld. 9 «Velkommen til bords» (2012). I Regionalt Næringsprogram for Buskerud (RNP) er det et mål at: «Buskerud minimum skal bidra med sin andel for å nå det nasjonale målet med en økning i matproduksjon med 1 % pr. år, gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene.» Buskerud Bondelag tok høsten 2015 tak i denne utfordringa, og sammen med Fylkesmannen ble det arrangert en rekke samlinger med dette som tema for å bidra til å nå målsettinga. Det ble satt av penger som bla kommunene og faglaga kunne søke på til relevante prosjekter. Kommunene i Numedal har allerede gjennomført forprosjektet «Framtidsretta landbruk i Numedal», finansiert med tilskudd fra Fylkesmannen og egne midler. Dette prosjektet ga svært god effekt og var utløsende for næringsutvikling i landbruket. Det ble i prosjektperioden gjennomført 30 utviklingssamtaler på ulike bruk, og 21 av disse valgte å realisere planene som kom ut av samtalen. For 2015 gikk 25% av IBU-midlene (Investeringsmidler fra Innovasjon SIDE: 1

25 Sak 8/17 Norge) til Numedal. Ut fra dette arbeidet ser vi at en mer oppsøkende virksomhet og tettere oppfølging av næringsutøverne i landbruket har god effekt. Siden Midt-Buskerud jobber med flere av de samme utfordringene som Numedal, ønska kommunene å knytte seg til videreføringa av prosjektet som Numedal igangsatte for å dra nytte av deres gode resultater. Felles for de fleste landbrukskontora er at vi har små ressurser til rådighet for oppsøkende virksomhet. Vi bidrar til søknadsprosessen inn mot eks Innovasjon Norge, men å bidra til rådgivning og avklaring i forkant av en slik prosess er det ikke rom for. Ved å delta i et slikt prosjekt som dette, vil det være mulig å sette inn større ressurser som har vist seg å gi god effekt jf erfaringene fra Numedal. Det er gjennomført flere møter med faglaga i Midt-Buskerud, og konklusjonen er at dette er et prosjekt næringa sjøl ønsker. Saksopplysninger Prosjektansvarlig for «Framtidsretta landbruk- Økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt-Buskerud» vil være Nore og Uvdal kommune ved jordbrukssjef Silje Ljøterud Bergan. Nore og Uvdal kommune vil også ta ansvaret for økonomien og regnskapet. De øvrige kommunene som deltar er Rollag, Flesberg, Sigdal, Krødsherad og Modum. Prosjektledelse for prosjektet er for øyeblikket lagt ut på anbud i Doffin. Årlig budsjett for alle seks kommunene er kr ,- og prosjektperioden er årene 2017, 2018 og Hovedmålet for prosjektet er følgende: «Prosjektet skal bidra til framtidstro for landbruket gjennom kunnskapsheving, inspirasjon fra vellykkede satsninger med overføringsverdi, veivalgsanalyser, og direkte rådgivning til bønder som vil utvikle sin drift. Rekruttering av unge bønder er spesielt viktig for å nå målet. I tillegg skal samarbeidet mellom landbruksforvaltningen i kommunene og faglaga bli tettere. Slik at en kan utnytte de knappe ressursene som finnes på en bedre måte» Prosjektet er delt opp i to delprosjekter. Delprosjekt 1 inkluderer blant annet et tettere samarbeid mellom landbrukskontor og faglaga i den enkelte kommune, og på tvers av kommunene. Dette for å utnytte ressursene våre på en bedre måte. I Prosjektplanen er det planlagt 1 studietur pr prosjektår, 6 10 temakvelder/ kurs pr prosjektår og flere rekrutteringstiltak. Delprosjekt 2 inkluderer blant annet at inntil 10 bønder per år i hver kommune får en førstegangssamtale med ressurskartlegging og analyse over mulige utviklingsbehov, og at inntil 42 bønder pr år tilbys en nærmere veivalgs rådgivning for videre satsning på sin eiendom pr prosjektår. Se for øvrig vedlagte prosjektplan for mer info. I Sigdal kommune sin kommuneplan, samfunnsdelen , er visjonen «I Sigdal kan du skape noe sjøl» viktig og retningsgivende. Videre står det: «Sigdal kommune er først og fremst en jord- og skogbrukskommune. Næringene står for ca. 33 % av antall bedrifter i kommunen og ca. 10 % av antall sysselsatte.» En av de fem satsingsområdene samfunnsdelen legger opp til er næringsutvikling og verdiskaping. Prosjektet vil således være i tråd med nedfelte satsingsområde i samfunsdelen av gjeldende kommuneplan. Det er allerede jobba med finansiering av prosjektet, og så langt er finansiering som omsøkt på plass med midler fra Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune/Innovasjon Norge SIDE: 2

26 Sak 8/17 og utviklingsfondet for Trillemarka. I tillegg er det ønske om en kommunal medfinansiering på kr ,- pr kommune pr år. Gjennomføringa av prosjektet er ikke helt avhengig av denne medfinansieringa, men den vil ha betydning for omfanget i hver enkelt kommune, spesielt for delprosjekt 2. Så langt har Nore og Uvdal, Rollag og Krødsherad gitt tilsagn om kr ,- pr år for prosjektperioden Etter innføring av eiendomsskatten i 2016 er det fatta vedtak om at kr ,- årlig, fra disse midlene, skal gå til primærnæringa. Foreløpig er det ikke vedtatt retningslinjer for bruken av midlene, men tiltak som øker matproduksjon og næringsutvikling tilknytta primærnæringa i bygda vår vil høyst sannsynlig være tiltak som vil bli prioritert. Det foreslås derfor at det bevilges kr ,- for 2017, 2018 og 2019 fra disse midlene. Konklusjon: Prosjektet «Framtidsretta landbruk» handler om å skape og sikre arbeidsplasser og bosetting ved å øke matproduksjon og næringsutvikling basert på de ressursene som finnes i menneskene og på gården. Prosjektet er i stor grad forankra og etterspurt av næringa sjøl. Ønsket er at prosjektet skal virke utløsende for ny næringsutvikling og økt matproduksjon i landbruket i Sigdal kommune, slik forprosjektet har bidratt til for Numedal. SIDE: 3

27 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 9/17 Arkivsaknr.: 17/124-1 Løpenr.: 362/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/9 MELDINGER FORMANNSKAPET Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Oversikt over saker behandla i Formannskapet 2016 SIDE: 1

28 Sak 9/17 SIDE: 2