Medisin stadium 1c Geir Slupphaug, IKM Regulering av genuttrykk
|
|
- Samuel Møller
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Medisin stadium 1c Geir Slupphaug, IKM Regulering av genuttrykk Grunnlaget for regulering av cellens funksjoner ligger lagret i arvematerialet - i DNA- molekylet For at genene skal utøve sin funksjon, må de imidlertid uttrykkes i form av et genprodukt. I de fleste tilfeller er endeproduktet et protein, men det kan også være RNA. Mengden av ett bestemt protein vil variere fra celletype til celletype, og i forskjellige stadier i cellens livssyklus. Reguleringen av mengden av et protein skjer på flere nivåer, og vil i hovedsak være differansen mellom det som syntetiseres og det som degraderes (unntatt proteiner som eksporteres fra cellen). Det er viktig for cellen at det til enhver tid er balanse mellom disse to prosessene
2 Bare et fåtall av genene uttrykkes i hver celle Det finnes ca gener i det humane genomet. Bare en del av disse uttrykkes i hver celle (cellespesifikt uttrykk). Noen gener uttrykkes bare i fosterutviklingen (utviklingsgener). Andre gener uttrykkes i alle celler (husholdsgener), og danner proteiner som trengs for energiproduksjon osv. Proteinkodende gener transkriberes av RNA polymerase II, som trenger en rekke såkalte transkripsjonsfaktorer (TF) for å transkribere DNA I tillegg til de proteinkodende genene finnes også gener som har ulike typer RNA som sluttprodukt. Disse transkriberes av RNA polymerase I og III
3 Mange proteiner dannes i store mengder i spesialiserte celler, mens de ikke fins i andre celler. Dette gjelder for eksempel hemoglobin, som bare dannes i røde blodlegemer, eller immunglobuliner i B-celler. En typisk human celle syntetiserer proteiner. Av disse utgjør ca de vanlige proteinene (> kopier av hvert i hver celle), og mengden av disse er svært lik fra celle til celle Det viser seg altså at det bare er ulikheter i et relativt lite antall proteinmolekyler som trengs for å gi cellene helt ulikt utseende og funksjon En rekke sykdommer, som f. eks. ulike krefttyper og fødselsdefekter har vist seg å ha feil i det cellulære maskineriet som regulerer genekspresjon. Dette har derfor blitt et svært hot felt innen medisinsk forskning
4 Hva bestemmer hvilke proteiner som skal lages i en celle? Mengden av svært mange proteiner i cellen reguleres via signaler utenfra, f. eks. hormoner og vekstfaktorer. Disse binder til reseptorer i cellemembranen, som igjen aktiverer signalaskader inne i cellen, som til slutt aktiverer transkripsjonsfaktorer (aktivatorer eller repressorer) inne i kjernen DNA Transkripsjonsfaktor Eks: c-jun, ATF-2 Transkripsjon Signalkaskade (protein kinaser. EKS: Ras/Raf/MAP/ERK) Protein Reseptor Eks: Hormon/ vekstfaktor EGF-reseptor PDGF-reseptor Insulinreseptor
5 mirna Cellekjernen Transkripsjon DNA Kjerneproteiner Genuttrykket kan reguleres på alle nivåene, men transkripsjonshastigheten ser ut til å være viktigst for de fleste genprodukter mrna prosessering Primærtranskript snrna DNA Mitokondrier Modent mrna Andre mitok. proteiner rrna mrna trna rrna mrna trna Ribosomer Primært polypeptid Modent protein Sekretert protein Ribosomale mitokondrie- proteiner Til andre organeller og cytosol
6 TATA Selve transkripsjonsprosessen ved RNA polymerase II starter oftest ved at transkripsjonsfaktor TFIID gjenkjenner en kort nukleotidesekvens TATA som ligger ca 25 nukleotider oppstrøms for (før) transkripsjonsstartpunktet. Først når TFIID er bundet, kan andre transkripsjons-faktorer, sammen med RNA polymerasen, binde. Til slutt binder transkripsjonsfaktorern TFIIH, som fosforylerer RNA-polymerasen, slik at transkripsjon kan begynne. Det er mulig at en del gener er permanent bundet til deler av initieringskomplekset (bl. A TFIID), slik at de allerede er delvis aktiverte. IIE IIH IIH IID IID IIE IID IID IID IIB IIB IIF IIB Transkripsjonstart IIF RNA PolII Komplett initieringskompleks Transkripsjon P P P P
7 For ulike gener, kan inkorporeringen av de ulike transkripsjonsfaktorene utgjøre det hastighetsbegrensende trinnet i transkripsjonen. Sekve inkorporeringen kan imidlertid påskyndes av såkalte aktivatorer som gjenkjenner og binder til til enhancersekvenser foran genet. Disse kan ofte være lokalisert tusenvis av basepar fra TATA- boksen, og det var lenge et mysterium hvordan disse proteinene kunne fjernstyre transkripsjonen. Det viste seg etterhvert at en av subenhetene til TFIID, det såkalte TATA-bindende proteinet (TBP) hadde evnen til å introdusere en knekk i DNA molekylet, slik at proteiner bundet oppstrøms, kunne folde tilbake og komme i kontakt med transkripsjons-komplekset DNA TBP
8 Transkripsjonsaktivatorer stabiliserer transkripsjonsinitieringskomplekset Transkripsjonsaktivatorer IIH IIE IID IIF IIB RNAPolII Enhancersekvenser Tilsvarende finnes det også repressorsekvenser ( silencere ), som kan binde repressorproteiner som hindrer transkripsjon. I enkelte tilfeller kan repressorer og aktivatorer også konkurrere om den samme bindingssekvensen Silencer TBP induserer knekk i DNA-molekylet, slik at enhancersekvensene med bundete aktivatorer kan stabilisere binding av subenhetene i transkripsjonskomplekset IIH IIE IID IIF IIB RNAPolII Transkripsjon
9 Ulike klasser transkripsjonsfaktorer Eukaryote transkripsjonsfaktorer inneholder strukturelle motiv som binder spesifikke DNA-sekvenser. Typen bindingsmotiv danner også grunnlaget for klassifiseringen. Eksempler på disse er: Homeodomain-proteiner (Hox-gener): En gruppe proteiner med et konservert domene på ca 60 aa. Først ble oppdaget i bananfluen, og har overordnede transkripsjonskontroll-funksjoner. Mutasjoner i disse genene kan blant annet føre til endret plassering av hele kroppsdeler. Sinkfinger-proteiner: En stor gruppe transkripsjonsfaktorer som inneholder Zn bundet til flere Cysteiner. Mange av disse fungerer som nukleære reseptorer for lipidløselige hormoner (f. eks. Steroider, retinsyre, tyroidhormoner) Sinkfinger-proteinet Gal4 Homeodomain-proteinet Antennapedia
10 Leucin-zipper-proteiner: Fungerer som dimerer. Inneholder aminosyren leucin i hver 7. posisjon som holder de to subenhetene sammen og muliggjør DNA-binding Helix-loop-helix-proteiner: Også en stor gruppe transkripsjonsfaktorer som virker som dimerer. Inneholder en basisk N- terminal region som interagerer med DNA. Gcn4 Max
11 Ulike transkripsjonsfaktorer kan danne kompleks Flere klasser av transkripsjonsfaktorer kan danne heterodimerer. Dette øker variasjonen i både DNAbindingsspesifisitet og mulige effekter via kombinasjoner av aktiveringsdomener Slike heterodimerer kan i tillegg bestå av både en aktivator og en inhibitor
12 Betydning av DNA- pakking I tillegg til selve gensekvensen, vil transkripsjonen være avhengig av genets posisjon i genomet. I svært kondenserte regioner av DNAet, kalt heterokromatin, er transkripsjonsaktiviteten er mye lavere enn i andre deler av DNAet. Dette skyldes sannsyneligvis at transkripsjonsmaskineriet har lavere tilgjengelighet til de aktuelle genene. Mengden heterokromatin verierer med cellens proteinsynteseaktivitet. Det har også vist seg at mange gener bærer spesielle sekvenser i sin regulatordel, og som gjør at DNA-strukturen kan dekondensere lokalt. Slike regioner kalles locus control regions (LCR), og vil kunne øke transkripsjonen av genet dramatisk, uansett hvor i genet den settes inn. Eksakt hvordan dette skjer, er lite kjent Aktiv lymfocytt Inaktiv lymfoblast
13 H4 H3 H2A H2A H3 H2B H4 H2B Humant kromatin består av en repeterende enhet kalt nukleosomer, som består av 146 bp DNA tvinnet ca 2 ganger rundt en oktamer av histon H2A, H2B, H3 og H4. Et femte histon, H1, binder mellom disse, og er med på å opprettholde en ordnet struktur i kromatinet. I histonenes N-terminale regioner finnes mange lysiner, som kan acetyleres, og derved påvirke kromatinets struktur. H4 DNA helix H2B H3 H2A H2B H4 H2B H1 H4 H3 H2A H3 H2A H4 H3 H1 H1 H4 H3 H2A H2A H3 H2B H2B H4 Nukleosomerutgjøren betydelig barriere for binding av transkripsjonsregulerende proteiner til DNAet. Hvordan kan så transkripsjonsfaktorer binde til DNAet når dette er organisert i kromatin? H2B H2A Lysinrike N- terminale sekvenser
14 I noen tilfeller kan flere transkripsjonsaktivatorer som binder til ulike regulatorsekvenser inne i nukleosomene være nok til at nukleosomstrukturen løsner og tillater aktiv transkripsjon. Transkripsjonsaktivatorer I de senere år har en imidlertid funnet at det eksisterer molekylære maskiner som har evnen til å remodellere kromatin på mange ulike måter og derved regulere binding av transkripsjonsfaktorer. Slike modifikasjoner inkluderer blant annet acetylering, metylering, fosforylering og ubiquitinylering H4 H2B H2B H3 H2A H2A H4 H3 H1 Bindingsregioner for transkripsjonsfaktorer
15 Kromatin remodelleringsfaktorer Histoneacetyltransferaser /deacetylaser SWI/SNF eller RSC kompleks Aktivator deacetylering acetylering ADP + P i ATP TATA Inr En kjenner nå flere system i cellene som er med på å modulere kromatinstrukturen før transkripsjon. To av disse er konserverte proteinkompleks kalt hhv. SWI/SNF, og RSC. Begge er ATP-avhengige, og regulerer sannsyneligvis dekondensering av kromatin i større områder (Locus control regions?). Et tredje er et enzymsystem som regulerer histon acetylering/deacetylering
16 En har nå strukturkartlagt RSC/nukleosomkomplekset. RSC kan omslutte hele nukleosomet, og ved forbruk av enegi fra ATP-hydrolyse, kan det få hele nukleosomkomplekset til å gli langs DNA molekylet, eller ogsååforflyttesegtilet annet DNA-molekyl Chaban et al., Nature Structural & Molecular Biology 15, 2008 Det ser ut som om denne remodelleringen blant annet foregår ved at RSC kan danne loops i DNA strukturen
17 Histon acetyltransferaser (HATs) og histon deacetylaser (HDACs) H2B H2A H4 HAT H2B H2A H4 H4 H3 H3 HDAC H4 H3 H3 H2B H2A H2B H2A En tror at acetylering av N-terminale lysiner fører til en nøytralisering av Lys-ladningen, og bidrar derved til å svekke histon-dna bindingen. En har også påvist at HATs er koaktivatorer for transkripsjonen.
18 Activator (Gcn4) Ada 2 HAT (Gcn5) acetylation TATA Inr En har påvist direkte kobling mellom HAT (Gcn5), og en transkripsjonsaktivator (Gcn4) via et adaptorprotein (Ada2) kan skru på transkripsjon. Omvendt har en sett at repressorproteiner (eks. MeCP2 I nerveceller) kan rekruttere HDAC og skru av transkripsjon). Mutasjoner I MeCP2 er årsak til Retts syndrom
19 Tre mulige RNA-aktiveringstilstander Inaktivt gen. Må via kromatin remodellering for å kunne aktiveres Delvis aktivert gen. Kan lett induseres, men binding av aktivatorer kan muligens kreve kromatin remodellering TATA -25 TFIID TBP TATA -25 Av Inr +1 Av Inr +1 Aktivt gen. Både TFIID og aktivatorer bundet, og kan lett rekruttere RNA polymerase II holoenzym uten ytterligere kromatin remodellering direkte Aktivator RNA pol II rekruttering TBP TAF II 250 TATA indirekte Inr På +1
20 DNA inaktivering I eukaryoter kan bestemte kondenserte, inaktiverte deler av DNAet arves fra celle til celle. Det mest kjente eksemplet på dette er inaktivering av X-kromosomer. Da en dobbel dose proteiner som kodes av X, sannsyneligvis er dødelig for cellene, inaktiveres det ene X-kromosomet en tid etter befruktningen (i de tilfeller avkommet er hunkjønn), og kan sees i mikroskop som et såkalt Barr body. Hvilket av de to kromosomene som kondenserer og inaktiveres, er tilfeldig valgt, og voksne individer vil derfor være en mosaikk av aktive X-kromosomer fra far og mor. Dette sees også tydelig ved X-bundne, dominant nedarvede sykdommer, som ofte har en mye mildere fenotype hos kvinner enn hos menn
21 Inaktiveringen av et X-kromosom starter med at det transkriberes et ikke-kodende RNA-molekyl fra genet Xist som sitter på X- kromosomet. Dette RNAet dekker det inaktive X-kromosomet, og hindrer transkripsjon av X-bundede gener. I tillegg rekrutterer Xist-RNAet proteiner som undertrykker transkripsjon, metylerer C i DNAet, samt en metylase som metylerer histon H3 og fører til kromatinkondensering. Det inaktive X-kromosomet omsettes derfor effektivt til inaktivt heterokromatin (Barr body) Inaktiverte X-kromosomer (hvite) i humane diploide fibroblaster med henholdsvis XY, XX og XXX karyotype
22 Genomisk imprinting For de fleste av våre autosomale gener er ekspresjonen av et allel uavhengig om det er arvet fra far eller mor. For enkelte gener er imidlertid ikke dette tilfelle, og det er enten allelet fra far eller fra mor som uttrykkes (kjenner i dag ca 30 slike gener). Dette kalles genomisk imprinting, og det må bety at det er bestemte egenskaper ved genene som signaliserer deres opphav. Det må også være en mekanisme for å fjerne disse signalene, f. eks. hvis en mann overfører et gen som han opprinnelig arvet fra sin mor. En kjenner fremdeles lite til detaljene om hvordan slik imprinting foregår, men en vet at metyleringsmønsteret i DNAet er av betydning (metylering av 5-posisjon i C) Slik metylering er spesielt hyppig i CpG-holdige sekvenser som finnes i promoterregionene til mange gener
23 Regulering av mrna spleising mrna spleising kan reguleres aktivt av cellene, slik at ulike transkript (og derved proteiner) kan dannes fra ett og samme gen etter behov. Dette reguleres ved binding av aktivator- og repressormolekyler på pre-mrna
24 Eksempel på betydning av alternativ mrnaspleising (eks: Uracil-DNA glykosylase) P A P B IA IB II III IV V VI Katalytisk domene Unike N-terminale sekvenser UNG1 UNG2 til mitokondrier Til kjerner
25 Regulering av mrna lokalisering Spesifikke mrna lokaliseres til spesifikke steder i cellen, noe som er av fundamental betydning for multicellulære organismer. Ulike transportmekanismer benyttes, og ved bestemmelsesstedet holdes mrnamolekylene på plass ved ankerproteiner Slik regulert lokalisering er f. eks en viktig reguleringsmekanisme i den tidlige embryoutviklingen
26 Annen regulering på RNA-nivå RNA editering Regulering av RNA-transporten ut av kjernen mrna-levetid Levetiden til ulike mrna kan variere fra noen få minutter til flere dager. RNA interferens
27
28 RNA-interferens og mirna Nobelprisen i medisin i 2006 gikk til Andrew Fire (Stanford) og Craig Mellon (Univ. of Massachusetts) for sin banebrytende oppdagelse av RNA interferens. De fant i 1993 at korte, dobbelttrådete RNA molekyler sprøytet inn i celler (kalte disse small inhibitory RNA, sirna) kunne redusere eller skru av uttrykket av gener. Senere er det funnet at tilsvarende RNA lages i cellene selv (kalles micro RNA, mirna). Hele 3% av våre gener koder for mirna! Disse er viktige både for organismens utvikling, og de fysiologiske funksjonene til både celler og vev.
29 Mekanisme DROSHA kutter ved foten av dsrna hairpins laget i kjernen, og transporterer disse til cytoplasma. Her er DICER, som kutter dette videre til korte sirna/dsdna fragment. En del av DICER blir sittende på fragmentene, og flere proteiner rekrutteres og danner et RISCkompleks, som fjerner den ene RNAtråden RISC-miRNA komplekset rekrutterer inn Argonaut-proteiner, og sammen vil komplekset gjenkjenne komplementære mrna, og kutte disse ved aktivering av SLICER-aktiviteten i et av Argonautproteinene. DROSHA Argonaut Cleavage by SLICER activity Det er beregnet at 10-30% av alle gener reguleres ved mirna
30 Regulering av translasjon Best kartlagt i bakterier, hvor en kjenner flere translasjonsrepressorer. Nukleotidesekvensen i mrnaleader region påvirker blant annet bindingen til ribosomer Eks: Okt 2003 (EMBO J): Proinsulinproduksjon under streng translasjonskontroll i embryo. Her er lave nivå av insulin nødvendig for blant annet apoptose, men for høyt nivå er svært skadelig NB. Translasjonseffektiviteten kan også reguleres av mirna In-vitro translasjon av de to mrnaene gir svært forskjellig translasjon av proinsulin
31 Andre viktige faktorer som påvirker genuttrykk Post-translasjonell prosessering av proteiner Spesifikk kutting av aminosyrekjeden, fosforylering, glykosylering, nitrosering, acetylering, ribosylering etc., kan være helt avgjørende for å bestemme proteinets aktivitet, transport, eller interaksjon med andre proteiner Proteinnedbrytning Stabiliteten av ulike proteiner varierer kraftig, og mange blir raskt nedbrutt av spesifikke proteaser i cellene. Dette blir også ofte regulert ved post-translasjonelle modifikasjoner
32 Regulering av proteinnedbrytning Stress p53 Kinase HDM2, Ubiquitin U U U U U U UU U U 6-20 min P U U U U P P P P P Ca 20 t Proteasom Stressindusert N-terminal fosforylering av p53 og HDM2 hemmer p53/hdm2-interaksjon og ubiquitinering av p53. Derved øker levetiden til p53 dramatisk
33 Hvordan kan kjennskap til genekspresjon påvirke morgendagens legemidler? Ved å kunne påvirke uttrykket av ulike gener vil en teoretisk kunne bli i stand til å kontrollere en rekke sykdommer. RNAi har stort potensiale for å nedregulere ekspresjon, men kan også brukes til å hemme syntesen av repressorer, for å øke ekspresjon. En annen mulighet er syntetiske molekyler som påvirker selve transkripsjonsapparatet. Slike agens kunne også gjøres så spesifikke at de selektivt påvirket transkripsjonsfaktorer som kodes for infeksiøse agens (eks HIV), uten å påvirke de humane transkripsjonsfaktorene. Det foregår i dag intens forskning på dette området, f. eks. I forbindelse med hyperkolesterolemi (oppregulere produksjon av LDL-reseptor i leverceller)
34 Storskala studier av genekspresjon For å kunne studere hvordan flere tusen gener i bestemte celler uttrykkes samtidig, har en utviklet metoder for både mrna og proteinkvantifisering Eks: mrna: Healthy cells Sick cells
35 Eks: Protein Alle proteinene fra en celletype kan isoleres og separeres ved 2Dgelelektroforese. Etter farging av gelen, kan endring i mengde mellom friske/syke celler kvantifiseres. Ukjente proteiner kan også identifiseres ved hjelp av massespektrometriske metoder 2D-gel av totalcelleekstrakt farget med Coomassie brilliantblå. Til venstre ses normale kolonceller, mens til høyre ses tumorceller. Gelbildene er digitalisert og analysert med PDQuest software. Ulikt uttrykte proteiner er markert med gult. I de forstørrede områdene kan en se at karbonsyre anhydrase (CAII) og glutation-stransferase (GST)-nivået er høyt i friske celler, mens flere isoformer av CAII er sterkt redusert i tumorcellene.
Bare et fåtall av genene uttrykkes i hver celle
1 Medisin stadium 1c Geir Slupphaug, IKM Regulering av genuttrykk Grunnlaget for regulering av cellens funksjoner ligger lagret i arvematerialet - i DNA- molekylet For at genene skal utøve sin funksjon,
DetaljerRegulering av genuttrykk
1, stadium IC, 2012, Tonje S. Steigedal 2 Grunnlaget for regulering av cellens funksjoner ligger lagret i arvematerialet - i DNA- molekylet. For at genene skal utøve sin funksjon, må de imidlertid uttrykkes
DetaljerRegulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF
Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering
DetaljerREGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER
REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER av Frank Skorpen, IKM, DMF, NTNU FORELESNING April 2001 Cellebiologi - Hovedfag 1 REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER Det er flere nøkkel-mekanismer
DetaljerKapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
DetaljerGENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerKap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA
Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerSammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerMedisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5
DetaljerDen eukaryote cellen I. Prokaryote celler
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerTRANSKRIPSJONSFAKTORER
TRANSKRIPSJONSFAKTORER Artikler: *Yang VW. Eukaryotic transkription factors: identification, characterization and functions. J Nutr 1998 Nov 128:11 2045-51 *Chen L. Combinatorialgene regultion by eukaryotic
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:
DetaljerMolekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)
Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser
Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin
DetaljerCellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
Detaljer1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:
1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerDNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens
, 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerEksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerDen komplette DNA sekvens fra en organisme.
Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)
DetaljerExamination paper for Bi2014 Molecular Biology
Department of Biology Examination paper for Bi2014 Molecular Biology Academic contact during examination: Professor Atle M. Bones Phone: 91897237 (73598692) Examination date/eksamensdag: 7. December 2016
DetaljerFrå DNA til Protein. Medisin stadium IA, 9. september Astrid Lægreid
Frå DNA til Protein Medisin stadium IA, 9. september 2016 Astrid Lægreid http://www.doegenomes.org/ Celler inneheld DNA arvematerialet i dei fleste levande system Genomet er organismen sitt komplette sett
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerDNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens
, 1C Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Initiering av replikasjonen Dannelse
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerIntroduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerBesvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002
1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)
Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 25. mai
DetaljerKokeboka, oppskriften og kirsebærpaien
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerKapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:
Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerCellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012
Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:
DetaljerExamination paper for Bi2014 Molecular Biology
Department of Biology Examination paper for Bi2014 Molecular Biology Academic contact during examination: Professor Atle M. Bones Phone: (+47-)91897237 Examination date/eksamensdag: 8. December 2017 Examination
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
DetaljerEmbryologi og normal fosterutvikling for patologer
Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Utvalgte mekanismer med en del teratogenese Joel C. Glover Division of Physiology Department of Molecular Medicine Institute of Basic Medical Sciences
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerDNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment
1 DNA replikasjon, Stadium IC, 2012, Tonje Strømmen Steigedal 2 Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerUke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)
Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi Norwegian University of Science and Technology Department of Biology EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi - Faglig kontakt
DetaljerForeleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
DetaljerOversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.
Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,
DetaljerDNA-replikasjon. Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand
DNA-replikasjon, 1C Geir Slupphaug, IKM DNA-replikasjon Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av
DetaljerGRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
DetaljerNukleinsyrer basal innføring
Nukleinsyrer basal innføring (+ Noen sentrale teknikker og analysemetoder) Geir Slupphaug, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin Litt historikk DNA ble først isolert av Johannes F. Miescher
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ARV
FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
Detaljer2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.
1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å endre et mål-dna, der fremgangsmåten omfatter å bringe mål-dna-et i kontakt med et kompleks omfattende: (a) et Cas9-polypeptid og (b) et enkeltmolekyl-rna som er målrettet
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerMedisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer
DetaljerTranskripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler.
Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler. Først må DNA gjøres klart til transkripsjon. Dette kan innebære prosesser som nucleosom "unfolding",
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2a Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave
DetaljerEpigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk
DetaljerKap. 20 Mikrobiell vekstkontroll
Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser
PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen
DetaljerBlod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.
Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerRNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy
RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy Da Edward Jenner smittet en liten engelsk gutt med kukopper i 1796 håpet han å bevise at vaksinering virket mot det dødelige
DetaljerFYS3710 Molekylærbiologi
1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
DetaljerFlervalgsoppgaver: Arvestoffet
Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger
DetaljerIntracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.
Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2008 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic
DetaljerBruce Lipton. The Biology of Belief. Vitenskapens utvikling. Målet med vitenskap var dominans. Naturvitenskapen tok over
Nordisk Naturmedisinsk Kongres The biology of belief Bruce Lipton Amerikansk professor i biologi Undervist biologi på medisinsk universitet Har uaorsket og forklart forbindelse mellom energi og biologi.
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Detaljer