[2-15] Spesialkompetanse på gipsing 6. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2015

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2015 [2-15] SI magasinet Spesialkompetanse på gipsing 6 Side 1 SI magasinet 2/2015 Signerte avtale med Ungdoms-OL 4 Lærings- og mestringssenteret 10 år 22 Fortviler over stort svinn 33

2 Innhold SI Magasinet 2/15 3 Leder: Pasientenes valg 4 Viktig samarbeid: Signerte avtale med Ungdoms-OL 6 Sykehuset på Gjøvik: Spesialkompetanse på gipsing 8 På plass på Reinsvoll: Ny framtid i nye lokaler 10 Statsrådsbesøket: Godt i rute 11 Fag- og forskningsdag på Gjøvik: Variert faglig påfyll 12 Gode resultater: Vinn-vinn med jobbmestrende oppfølging 14 Ventetiden over: Endelig MR på Kongsvinger 15 Nye regler fra 1. mars: Dette er pasientrettighetsdirektivet 16 Fagseminar: Kommunikasjon i en presset situasjon 17 Grønt sykehus: Endelig miljøsertifisert 18 Fagseminar for Pasientreiser: Utfordringer og muligheter 20 I nyhetene siden sist 22 Lærings- og mestringssenteret jubilerer: Mye har skjedd på 10 år 24 Kreftkurset 2015: Vellykket kurs for niende gang 26 Total makeover for akuttmottaket: Bedre plass uten ekstra areal 28 Stor aktivitet: Travel påske som vanlig 30 Hamar: Positiv omplassering i kontortjenesten 32 Fokus på språk: Bedre dialog med fremmedspråklige 33 Ødelagt og lagret tøy gir store utgifter: Fortviler over stort svinn 34 ReHabiliteringsforum 2015: Samarbeid og oppgavedeling på tvers 35 Ny i nytt styre: Med nærhet til faget 36 Årsrapport 2014: Året som gikk 38 Veien videre: Referansegruppen utvider perspektivet 40 Brukerutvalget: Når kommer du? Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum Telefon Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon Trainee: Janne Nevland Telefon Redaksjonen avsluttet Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: Layout: Hege Holt Borgen, SI Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: ISSN: ISSN (trykket utgave) ISSN (elektronisk utgave) Side 2 SI magasinet 2/2015

3 Leder: Pasientenes valg Det skjer stadig endringer i retning av at pasientene kan og skal ta flere valg i møte med oss. Fritt sykehusvalg kjenner vi. Nå er fritt behandlingsvalg på trappene. Det skjer stadig en utvikling innenfor området som kalles «samvalg», altså at pasient og lege sammen finner frem til hvilken behandling som er best for hver enkelt pasient. Nå blir også EUs pasientrettighetsdirektiv innført i Norge. Det kan du lese om i denne utgaven av SI Magasinet. Direktivet betyr at pasientene får større frihet til å selv velge behandlingssted på tvers av landegrenser. Fra 1. mars kan pasienter reise til et annet EØS-land, for eksempel for å få utført en operasjon ved et offentlig eller privat sykehus der. Det er ikke krav om noen forhåndsgodkjenning. Pasienten må først dekke kostanden selv, men kan søke HELFO om å få det refundert. Samtidig er det en stadig utvikling av kortere ventetider og mer åpenhet om nettopp ventetider. Åpenheten om kvaliteten på ulike behandlinger følger samme spor. Hva innebærer dette for oss i Sykehuset Innlandet? Vi er langt foran i norsk sammenheng når det gjelder ventetider og andre viktige kvalitetskrav. Svært få pasienter opplever såkalte fristbrudd eller veldig lange ventetider. Jeg tenker at vi har en mulighet. Tenk om vi kunne tilby så rask behandling på utvalgte områder at flere valgte å komme til oss for god behandling. Jeg tror vi må ha det som mål. Det er helt sikkert noen legitime grunner til å være skeptisk til noe av utviklingen, men vi må likevel ikke la det være til hinder for at vi organiserer sykehuset på en slik måte at vi kan yte den beste behandlingen, uten unødige ventetider. Samtidig må vi også gjøre en jobb for å «markedsføre» tilbudene våre, slik at befolkningen er godt kjent med både kvalitet og muligheter i eget helseforetak. Vi må sørge for å gjøre våre pasienter i stand til å ta de beste valgene for seg selv, samtidig må vi sette oss selv i stand til å tilby den beste behandlingen, her i Sykehuset Innlandet. Viseadministrerende direktør Følg oss på Når det ringer fra media Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Pressetelefonen: Side 3 SI magasinet 2/2015

4 Viktig samarbeid: Signerte avtale med Ungdoms-OL Egne team med helsepersonell, ambulanse og hjelpemannskaper på alle arenaer, og døgnåpen medisinsk klinikk med apotek. Det er noe av den medisinske beredskapen som er planlagt til Ungdoms-OL på Lillehammer i februar neste år. Av: Line Fuglehaug Presentasjon: Da ettårsdagen før Ungdoms-OL ble markert fikk Kronprins Haakon og representanter fra IOC presentert det idrettsmedisinske prosjektet sykehuset på Lillehammer. Onsdag 8. april signerte Sykehuset Innlandet en historisk samarbeidsavtale med organisasjonskomiteen til Ungdoms-OL, LYOGOC (Lillehammer Youth Olympic Games Organising Committee). Dette er et imponerende prosjekt, som vi er stolte og glade for å få være en del av, sa administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, da avtalen ble undertegnet. Historisk Dette er en historisk avtale. Aldri tidligere har det vært utarbeidet en så omfattende medisinsk samarbeidsavtale til et idrettsarrangement, sa administrerende direktør for Ungdoms-OL, Tomas Holmestad. Han mener avtalen bidrar til og nå et viktig mål for Ungdoms-OL, nemlig å utnytte og bygge lokal kompetanse som blir værende i regionen også etter arrangementet i Vi har som mål å lage Norges beste sanitetsopplegg for større idrettsarrangementet, som skal kunne videreføres ved at det er gjennomførbart også ved andre både større og mindre arrangementer, med de ressursene vi har tilgjengelig i regionen, sier seksjonsoverlege ved sykehuset på Lillehammer, Thomas Moger. Ordinær kapasitet og beredskap skal ikke svekkes under lekene, men systemet skal fungere optimalt sammen med helsevesenet. Moger har ledet Prosjekt Idrettsmedisin som ble forankret i Sykehuset Innlandet allerede i 2012, og ledet fram mot samarbeidsavtalen med Ungdoms-OL. Seksjonsoverlege Kristian Holm er sentral i prosjektet og er sammen med Moger tilsatt som sjefslege for Lillehammer Sammen med medisinsk koordinator i prosjektet og Lillehammer 2016, Tove Grete Berg, har de brukt mye tid allerede med å utarbeide den nå undertegnede samarbeidsavtalen. De tre vil også få frikjøpt tid til å jobbe tett med organisasjonskomiteen i Ungdoms-OL fram mot lekene og under arrangementet. Avtalen innebærer at 10 arenaansvarlige leger er rekruttert fra Sykehuset Innlandet, og disse vil være spydspissen i den detaljerte planleggingen og operativt ansvarlige under lekene, som en del av lederteamet på hver arena. Bredt samarbeid Prosjekt idrettsmedisin er et samarbeid mellom sykehuset i Lillehammer, Olympiatoppen med Aktivklinikken, Høgskolen i Lillehammer og Oppland Idrettskrets. Hensikten er å etablere et målrettet tilbud i sykehuset i samarbeid med dem som jobber med idrett og ungdom. Prosjekt idrettsmedisin har som mål å utvikle et helhetlig helsetilbud, drive forskning og tilby støtte opp mot store arrangementer, forteller Moger. Han mener mange pasientgrupper vil dra nytte av den økte kompetansen sykehuset på Lillehammer opparbeider seg gjennom prosjektet. Vi er sikre på at prosjektet og samarbeidet med Ungdoms-OL har flere verdier som vil komme hele regionen til gode. Det vil gi oss økt kunnskap og erfaring med ulike typer diagnoser og skader, og gode rutiner og prosedyrer for et mer helhetlig behandlingsforløp som til sammen vil gi et enda bedre tilbud til alle pasienter i sykehuset, sier han. Side 4 SI magasinet 2/2015

5 Olympisk avtale: Sykehuset Innlandet har signert samarbeidsavtale med Ungdoms-OL. Fra venstre: Medisinsk koordinator, Tove Grete Berg, seksjonsoverlege Thomas Moger, administrerende direktør for Ungdoms-OL, Tomas Holmestad, administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree og fagdirektør i Sykehuset Innlandet, Toril Kolås. Da nedtellingen til Ungdoms-OL ble markert på ettårsdagen før åpningsseremonien, fikk Kronprins Haakon og representanter fra IOC presentert det idrettsmedisinske prosjektet sykehuset på Lillehammer har iverksatt i forbindelse med Ungdoms-OL. Stor dugnad Så langt har over 100 ansatte ved sykehuset på Lillehammer meldt seg som frivillige til Ungdoms-OL. Det er også god rekruttering fra de andre divisjonene i Sykehuset Innlandet, men fortsatt mulig å melde seg. Blant annet vil det være stort behov på Hamar, med både deltakerlandsby og to store arenaer, sier Thomas Moger. Avtalen Sykehuset Innlandet har inngått med Ungdoms-OL er utarbeidet med bred involvering i alle divisjoner i sykehuset. Den inneholder ingen forpliktelser fra de ulike divisjonene, men åpner for at ansatte i divisjonene kan få fri med lønn ved frivillige oppdrag for Ungdoms-OL, dersom det er praktisk mulig fra arbeidsgiver. Det er stor interesse både for Ungdoms-OL og Prosjekt idrettsmedisin i sykehuset, og ansatte viser stort engasjement. De gir uttrykk for at de syns det er positivt å bidra, forteller Moger. Under lekene planlegges det daglige simuleringsøvelser i hver arena. Dette vil være nyttig trening man kan ta med seg inn i jobben ved sykehuset. Han understreker at det også er et stort behov for frivillige til andre oppgaver enn sanitet under arrangementet, og oppfordrer alle som er interessert til å melde seg for ulike typer innsats. Alle som ønsker å delta som frivillige må registrere seg på frivillig.lillehammer2016.no. Også frivillige som tidligere har meldt sin interesse for å delta, for eksempel i forbindelse med idrettsmedisinske symposier, må registrere seg der. Det oppfordres til å gi utfyllende opplysninger om erfaring og kompetanse, og autoriserte helsearbeidere må oppgi hvilken profesjon de tilhører. Stor aktivitet Områdene rundt Lillehammer har stor aktivitet innenfor ulike idretter, i tillegg til en rekke faste større idrettsarrangementer. Om lag 500 utøvere av eliteidrett er også bosatt i Lillehammerdistriktet. Å øke kompetansen innenfor et felt som er så aktuelt for vårt område er både viktig og riktig, og Ungdoms-OL gir unike muligheter for å øke satsingen på idrettsmedisin, sier Thomas Moger. I Norge er det i dag i hovedsak private klinikker som tilbyr ekspertise innen idrettsmedisin. At vi kan opparbeide en ekspertise på området lokalt ved vårt sykehus er positivt både for oss som fagmiljø og for innbyggerne i vårt distrikt. Satsingen på idrettsmedisin kan også bidra positivt i forhold til forebygging, mener han. Vi har som mål å bruke erfaringene til å jobbe aktivt med å spre kunnskap om trening og skadeforebygging ned på barne- og ungdomsnivå i idretten. I mai arrangeres det et seminar med disse temaene for ledere og trenere i Innlandsidretten. UNGDOMS-OL Tidsrom: februar 2016 Deltakere: ungdommer i alderen år Nasjoner: Om lag 70 Over 70 medaljeøvelser Gjenbruk av OL-anleggene i Øyer, Lillehammer, Gjøvik og Hamar Side 5 SI magasinet 2/2015

6 Sykehuset på Gjøvik: Spesialkompetanse på gipsing Sykepleier Merethe Linnerud Cambüken på Gjøvik har tatt fagutdannelse som gipstekniker i Sverige, en utdannelse som ikke finnes i Norge. Gipstekniker-utdannelsen ble etablert i Sverige første gang på slutten av 70-tallet, før det ble gjennomført utdanning flere ganger på 80-tallet. Av: Line Fuglehaug Cambüken gjennomførte utdannelsen ved Universitetet i Lund i Sverige, der hun har deltatt på fem ukemoduler med praktisk og teoretisk opplæring med eksamen. Hun forteller at hun opplever å ha god nytte av sin utdannelse, som ansatt både ved kirurgisk poliklinikk og i akuttmottaket. Erfaring Det legges mye gips på pasienter i våre sykehus, og det er mye erfaring og kompetanse på området. En egen utdannelse innen feltet finnes likevel ikke her i landet. Det holdes mye kurs og mange har lang erfaring med gipsing og har opparbeidet kunnskap gjennom mange år som de deler videre til nyansatte, forteller Merethe Linnerud Cambüken. Hun har selv vært ansatt ved sykehuset på Gjøvik siden Da hun fikk muligheten til å gjennomføre utdannelsen i Sverige så hun på det som en spennende mulighet. Utdannelsen gir en trygghet i faget. Det finnes utallige måter å legge en gips på, og at det blir gjort riktig er en viktig del av god pasientbehandling, sier hun. Når du nå har tatt denne utdannelsen, er det mye du gjør annerledes nå enn før? Jeg har jo fått masse teoretisk og praktisk kunnskap gjennom studiet, som jeg har svært mye glede av i arbeidet mitt. Jeg har også fått bekreftet at vi har en god praksis her på Gjøvik og gjør ting riktig. Utdannelsen har imidlertid gitt en ekstra trygghet for at vi har god kvalitet i dette arbeidet. Ettersom det var ulike spesialister innen ortopedi som underviste oss, fikk vi en grundig innføring i hva som er viktig å tenke på ved ulike typer skader. Denne teoretiske kunnskapen har jeg hatt veldig glede av. Den teoretiske kunnskapen når det gjelder gipsteknikk er viktig å inneha for å vite hvordan gipsen skal legges. Det var også svært interessant å se hvordan gipsteknikerne jobber i Sverige, de er kjempedyktige innen faget sitt. Jeg ønsker å rose gipsteknikerne som var ansvarlige for utdannelsen. De viste en stor glede og et voldsomt engasjement for faget sitt, noe som var veldig inspirerende for meg, forteller Cambüken. Prioritert kompetanse Avdelingsoverlege for kirurgisk avdeling på Gjøvik, Inger Opheim, er glad for å ha fått på plass en med gipsteknikerutdannelse ved sykehuset. Kirurgisk avdelingsledelse fikk gjennomslag fra divisjonsledelsen for å rekruttere til utdannelsen, og avdelingen har finansiert den via eget budsjett. Dette er en kostbar, men lønnsom investering, mener Opheim. Vi har gjennom mange år hatt mye kompetanse på gipsing i kirurgisk poliklinikk, og ved å ha en person med formell utdannelse får vi bekreftet at vi har gode systemer som videreføres og får knyttet nyttige kontakter utenfor sykehuset. Kompetansen vi nå har kommer hele avdelingen og sykehuset til gode ved at alle kan dra nytte av kunnskapen Cambüken innehar. Hun skal blant annet ha et fast opplegg med opplæring av andre i avdelingen og på sykehuset. Hun vil også få ansvar for regelmessige kurs for turnusleger og medisinstudenter, sier Opheim. Side 6 SI magasinet 2/2015

7 Deler kunnskap: Merethe Linnerud Cambüken (t.v.) har tatt utdannelse som gipseteknikker i Sverige, mens sykepleier Eirin Markengsbakken har mange års erfaring på feltet. Sammen utveksler og deler de kompetanse med hverandre, og andre ved sykehuset. Lite kjent? Hvorfor det ikke er flere i Norge som har tatt en slik formell utdannelse som gipstekniker har Cambüken ikke noe sikkert svar på. Den viktigste årsaken er nok at utdannelsen per i dag ikke tilbys i Norge. Tilbudet i Sverige er heller kanskje ikke godt nok kjent, samt at det kan være vanskelig å få plass på studiet i konkurranse med de svenske kandidatene, tror hun. Utdannelsen har heller ikke opptak hvert år, og da hun gjennomførte utdannelsen i høst var det 37 deltakere, noe som er ny rekord siden tilbudet ble gjenopptatt i Sverige i Studiet er krevende og intensivt, det inneholder både teoretiske og flere praktiske eksamener og flere innleveringsoppgaver. Studiet er også ressurskrevende ved at det er flere spesialister som underviser, og dermed må fristilles fra sin kliniske praksis. I løpet av studieperioden deltar blant andre en håndkirurg, fotkirurg, barneortoped og røntgenlege, forteller hun. Spesialist på gips: I Norge er det ingen egen utdannelse for gipstekniker, men Merethe Linnerud Cambüken har tatt utdannelsen i Sverige. Side 7 SI magasinet 2/2015

8 På plass på Reinsvoll: Ny framtid i nye lokaler Da Enhet for gravide og familie 10. februar åpnet sine nye lokaler på Reinsvoll var det dominobrikken som falt, og deretter sørget for åpningen av ti nye leiligheter til familier og ti nye rom for gravide rusmisbrukere. I denne prosessen har jeg lært utrolig mye, og for min del har det vært fokus på både gulvbelegg og pasientbelegg, sa Søfferud. Av: Torvild Sveen Nytt: Monica Søfferud er godt fornøyd med leilighetene og tilbudet som nå gis familier og gravide rusmisbrukere på Reinsvoll. Divisjonsdirektør for Psykisk helsevern, Gunn Gotland Bakke, foretok den offisielle snoråpningen av enheten. Med flyttingen av 56 årsverk fra Hov i Land til Reinsvoll, betyr det også slutten på 54 års aktivitet i lokalene som en gang var Statens klinikk for narkomane. Onsdag 11. februar kom to familier og tre gravide flyttende inn i de nye lokalene på Reinsvoll, og i skrivende stund i starten av april har det kommet ytterligere to familier inn i lokalene. Det er også løpende inntak av nye klienter. Takket ansatte Enhetsleder for gravide og familie, Monica Søfferud, sa i sin hilsningstale til om lag 40 frammøtte at det var stor grunn til å takke de ansatte for den innsatsen som er lagt ned i forbindelse med flytteprosessen. Vi har pakket, pyntet og ordnet, samtidig som vi har hatt full drift ved klinikken i Hov, sa Søfferud, som fortalte at hun hadde satt pris på å være en del av byggekomiteen. På den måten har de fått komme med innspill i utformingen av både rom og fellesarealer. God kompetanse Det er 56 årsverk med i alt 70 ansatte som nå tar fatt på sin nye arbeidshverdag ved enheten på Reinsvoll. Søfferud forteller at det er en del som har sluttet og ikke er med på flyttelasset fra Hov. Samtidig har de fått rekruttert inn godt kvalifisert personell. Vi ser at det har hatt betydning for søkermassen at vi nå bygger opp et større fagmiljø her på Reinsvoll. Søkerne er godt kvalifiserte og det er flere søkere hit, sier Søfferud, som forteller at det i 2014 ble opprettet seks årsverk som skal ta hånd om utagerende gravide. Fem av disse er besatt. Vi føler oss veldig velkomne på Reinsvoll. For brukerne vil det også bli en ny hverdag med nye lokaler, moderne møbler, gode senger og tilgang til svømmebasseng to ganger i uken, sier Søfferud, som også vektlegger at de har satset på gjenbruk. Alt vi hadde i Hov av kontorutstyr og materiell er tatt med hit, mens det stort sett har blitt nye møbler i leilighetene. Det vi hadde var svært slitt, sier hun. Mer utstyr skal det også bli, for i forbindelse med åpningen ga divisjonsdirektør Gotland Bakke bort en sjekk på kroner som skal brukes til utsmykning av lokalene. Erik T. Szabo, avdelingssjef for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier det betyr mye for dem at de nå har fått sentralisert virksomheten til Reinsvoll. Vi må rette en stor takk til all involvering og alt engasjement i forbindelse med flyttingen, sier Szabo. Stort løft Åpningen av de fire familieleilighetene ved siden av «Gamlesentralen» på Reinsvoll markerte også slutten på en omfattende byggeperiode. I alt har Sykehuset Innlandet investert snaue 80 millioner kroner her det siste året. Tilbygget til blokk D, som huser en avdeling med 29 plasser for akutt og psykosebehandling, er også bygget. I tillegg til selve byggene er det også lagt til rette for mer infrastruktur, samt parkeringsplasser og andre fasiliteter for publikum. Side 8 SI magasinet 2/2015

9 Åpning: Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke åpnet enheten for gravide og familie 10. februar. Helseminister Bent Høie: Bekymringen gjort til skamme Som leder av Stortingets helse- og omsorgskomité for et par år tilbake, uttrykte Bent Høie bekymring for Sykehuset Innlandets planer om å flytte familieenheten fra Hov til Reinsvoll. Fredag 13. mars var Høie tilbake på Reinsvoll, da som helseminister, og fikk omvisning i de nyoppussede lokalene der Enhet for familie og gravide nylig flyttet inn. Av: Line Fuglehaug Etter møter med både ansatte og pasienter var Høie klar på at hans skepsis til flyttingen var ubegrunnet. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å flytte et så godt etablert tilbudet som det på Hov, men det jeg har sett og hørt i dag gjør min bekymring til skamme, sa han. knyttet til det å flytte fra noe trygt og kjent til noe nytt, men de hadde bare positive ting å si om det faglige opplegget. De hadde noen innvendinger mot et par praktiske forhold, som for eksempel manglende internettilgang, men alle som har vært på flyttefot vet at det kan ta litt tid før alt er på plass, sa Høie etter besøket. Omvisning: Helseminister Bent Høie besøkte blant annet de nye lokalene til Enhet for familie og gravide på Reinsvoll. Helseministeren var imponert over de nye lokalene da han ankom Enhet for familie og gravide på Reinsvoll. Etter en omfattende ombygging ble lokalene tatt i bruk i februar, og Høie fikk se både fellesarealer og familieleilighetene. Han fikk en orientering om både flytteprosessen og det faglige tilbudet, i tillegg til at han fikk møte flere av beboerne, uten representanter fra verken sykehuset eller presse til stede. Jeg hadde gode samtaler med flere av representantene for de som får behandling og oppfølging ved enheten, og de ga gode tilbakemeldinger på tilbudet. De har jo vært nært på denne flytteprosessen og har naturligvis også hatt en spenning Side 9 SI magasinet 2/2015

10 Pakkeforløp: På Gjøvik fikk helseministeren høre om arbeidet med å innføre pakkeforløp for kreftpasienter. Statsrådsbesøket: Godt i rute Helseminister Bent Høie hadde tett program under sitt dagsbesøk i Sykehuset Innlandet fredag 13. mars. Blant annet besøkte han Kiwi på Raufoss i forbindelse med ett jobbmestringskurs der Sykehuset Innlandet står sentralt (se egen sak side 12). I tillegg besøkte han sykehusene på Reinsvoll og Gjøvik, samt Valdres Lokalmedisinske senter på Fagernes. Av: Line Fuglehaug Etter ønske fra statsråden var de nye pakkeforløpene for kreftpasienter et sentralt tema under besøket. Pakkeforløp for kreft ble fra nyttår i år innført for de fire vanligste kreftformene; lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. I løpet av året skal det implementeres totalt 28 pakkeforløp. Forberedelser Etter omvisningen i de nye lokalene til Enhet for gravide og familie på Reinsvoll gikk turen videre til sykehuset på Gjøvik. Sykehuset Innlandet er godt i gang med etableringen av pakkeforløpene, og på Gjøvik besøkte helseministeren øre- nese- halsavdelingen som starter opp med pakkeforløp fra mai. Avdelingsoverlege Geir Sæthermoen informerte om hvordan avdelingen forbereder seg for å sikre gode pasientforløp. Blant annet setter vi av to formiddager i uka som vil bli forbeholdt pasienter med mistanke om kreft, for å sikre at denne pasientgruppen får rask hjelp. Vi har også tatt i bruk ny ultralyddiagnostikk, for bedre utredning av pasientene, fortalte han. Fornøyd Høie kunne slå fast at Sykehuset Innlandet er godt i rute med innføringen av pakkeforløpene. Det er veldig flott å se at dere er så godt i gang med dette arbeidet. Regjeringens mål med innføring av slike pakkeforløp er å sikre en mer effektiv diagnostisering og behandling av kreftpasienter, og sikre at pasientene blir godt ivaretatt under hele forløpet. For kreftpasienter er det vondt å vente på svar når det er mistanke om kreft. Det er viktig at utredningsperioden gjøres kortest mulig og at eventuell behandling startes så fort som mulig. Samtidig er det viktig at pasientene får god informasjon og oppfølging under hele forløpet, slik pakkeforløpene skal bidra til, sa Høie. Møter Under besøket rakk helseministeren også møter med både ledelsen i Sykehuset Innlandet og tillitsvalgte. På møtet med sykehusledelsen sto innhold og framdrift for den nasjonale helse- og sykehusplanen på agendaen. Bent Høie kunne fortelle at regjeringen planlegger å legge den fram til høsten, og at de har som mål at den skal vedtas første halvår Etter møtet med ledelsen hadde de foretakstillitsvalgte et eget møte med statsråden. Side 10 SI magasinet 2/2015

11 Fag- og forskningsdag på Gjøvik: Variert faglig påfyll Fag- og forskningsdagen ved sykehuset på Gjøvik ble gjennomført med en blanding av egne krefter og forelesere fra Høgskolen i Gjøvik. Primus motor, førsteamanuensis og overlege Øistein Hovde, var svært fornøyd med dagen. Han sier de kunne ønsket seg noe større oppmøte, men rundt 25 deltakere var med gjennom de ulike foredragene. I programkomiteen satt Hovde selv sammen med Per Farup og Øyvind Kirkevold ved Høgskolen i Gjøvik. Studier og metoder Dagen startet med at Håvard Furunes, overlege ved kirurgisk avdeling ved sykehuset på Gjøvik, gikk gjennom et felles norsk ryggkirurgisk prosjekt som omfatter om lag 800 pasienter. Både sykehuset på Gjøvik og på Lillehammer har vært med i denne studien, som blant annet har sett på effekten av behandling av spinal stenose. I prosjektet har man sammenlignet tre ulike operasjonsteknikker. Dr. med. Siri Fuglem Berg holdt så et fordrag med tittelen «Liv verdt å leve», basert på hennes erfaringer med barn som har trisomi 13 og trisomi 18, og som dermed har alvorlig funksjonshemming. Overlege Dag Frode Kjernlie snakket deretter om nye metoder i ambulansetjenesten. Blant temaene var bruken av telemedisin og ultralyd i ambulansetjenesten, om ambulansepersonellets bruk av det smertestillende medikamentet Ketamin og innføring av intranasal medikamentering. Dagligliv Førsteamanuensis Øyfrid Larsen Moen ved Høgskolen i Gjøvik holdt foredrag om dagliglivet i familier med ADHD. Etter å ha gjennomgått ulike studier på dette området, er det klart at det å være foreldre til et barn med ADHD er krevende, men også givende. Studiene konkluderer med at familielivet påvirker søsken både positivt og negativt, men mest av alt blir deres sosiale liv påvirket negativt. Seksjonsoverlege Kjetil Weyde ved onkologisk seksjon fortalte deretter om en studie han har deltatt i om brystkreft, den såkalte SATT-studien. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør om lag 22 prosent av alle krefttilfellene og 34 prosent av all kreft hos kvinner i alderen år. Weyde pekte på at utfordringen framover blir å ha mer skreddersydd behandling av den enkelte. Muligheter og dilemmaer Lege og tidligere helsestatstråd, førstelektor Werner Christie ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark, snakket om muligheter, dilemmaer og veivalg som ligger i «Personalized Medicine». Hans konklusjoner var at gentester kan brukes på mange nivå, men er nyttige på få, samtidig som slik testing reiser krevende spørsmål knyttet til risiko og kost/nytte-problemer. Christie tok til orde for at helsevesenet skulle være mer opptatt av samspillet mellom gener, atferd miljø og andre faktorer vi kan gjøre noe med. Mennesket er selv arkitekten bak sin egen økologiske nisje, og vi bør derfor tilpasse omgivelser og atferd til vår naturlige konstitusjon og ikke omvendt, sa Christie. Stipendiat ved Høgskolen i Gjøvik, Randi Tosterud, snakket deretter om bruk av simulering for å lære, og om sykepleiestudentenes erfaringer fra dette området. Hun jobber til daglig ved Simuleringssenteret ved Høgskolen. Hennes studie ser på hvordan simulering som pedagogisk metode kan benyttes i utdanning av sykepleiere for at studentene skal oppleve læringssituasjonene som relevante. Av: Torvild Sveen Foredragsholdere: Et knippe av bidragsyterne til Fag- og forskningsdagen på SI Gjøvik; (f.v.) Kjetil Weyde, Øistein Hovde, Werner Christie, Siri Fuglem Berg og Øyfrid Larsen Moen. Side 11 SI magasinet 2/2015

12 Gode resultater: Vinn-vinn med jobbmestrende Av: Janne Nevland Helse- og omsorgsminister Bent Høie og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson var på Kiwi Raufoss den 13. mars for å snakke med Sigbjørn Nordengen. Nordengen var en av de første som startet opp i forskningsprosjektet jobbmestrende oppfølging i Oppland i Nå er evalueringen av effektene publisert, og statsrådene var fornøyde med det de fikk se. Imponerte: Arbeidsminister Robert Eriksson og helseminister Bent Høie var imponerte da de besøkte Kiwi Raufoss og fikk en presentasjon av prosjektet. Her med Terje Solbakken (t.v.) og Sigbjørn Nordengen. Jobbmestrende oppfølging er arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser. Forskningsprosjektets mål er at flere personer med alvorlige og langvarige psykiske lidelser skal komme i arbeid, og å etablere gode samarbeidsmodeller og felles kunnskap om arbeidets betydning for den psykiske helsen. Studien undersøkte effekter av kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi kombinert med arbeidsrehabilitering for mennesker med psykoselidelse innen schizofrenispekteret. På Hadeland og Toten fikk deltakerne arbeidsrehabilitering med elementer fra kognitiv atferdsterapi. Ønsker seg jobb Rundt 75 prosent av de med denne lidelsen ønsket seg jobb, men bare to til fem prosent var i arbeid. Det ble derfor viktig å undersøke hvorfor så få var i jobb. Vi har sett at diagnosen har vært et hinder for å komme tilbake til arbeidslivet, forteller Terje Solbakken, som er prosjektleder for jobbmestrende oppfølging i Oppland. Han er leder for ambulant team ved DPS Gjøvik. Det fantes ikke noe tilbud til denne gruppen, og de som faktisk ville jobbe ble ofte møtt med et nei når de søkte jobb. Tilbudet var rett og slett å leve på den trygden de hadde fått, legger han til. Flere fikk fast jobb Høie og Eriksson tok turen til Raufoss for å hilse på Nordengen og se hva slags betydning jobbmestrende oppfølging har hatt når det gjelder tilbakeføring til arbeidslivet for en med en alvorlig Side 12 SI magasinet 2/2015

13 oppfølging psykisk lidelse. Nordengen har i dag fått 50 prosent stilling ved Kiwi på Raufoss, og føyer seg dermed inn under de nylig publiserte tallene fra evalueringen som viser at hele 75 prosent av deltakerne kommer seg ut i arbeid med jobbmestrende oppfølging. Det er helt fantastisk. Så og si alle deltakerne i prosjektet var ute i ordinært arbeid, blant annet i butikk, museum, bensinstasjon, alders- og sykehjem, postkontor med mer, og bare noen få var i arbeidspraksis i skjermet bedrift gjennom NAV, sier Solbakken. Både Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet oppfordrer til at det gode samarbeidet fortsetter. Dette er ikke noe annet en vinn-vinn-situasjon for alle parter, mener Solbakken. Opplæring av bedrift Etter avtale med deltakeren fikk bedriften tilbud om undervisning og opplæring i kognitiv arbeidsterapi og sykdomslære rettet mot schizofrenibegrepet og psykoser. Personalet fikk opplæring i å tolke eventuelle signaler og en innføring i stressmestring og enkle grep for hvordan man kan senke stresset. Solbakken forteller at mange arbeidsledere har sagt i ettertid at denne undervisningen var noe de virkelig trengte for å kunne ivareta sine ansatte på en bedre måte. Det at bedriften og kollegaene inkluderer seg har vært til stor nytte for deltakerne som fra før hadde en skjør bakgrunn. Personalet ble støttende og inkluderende overfor deltaker, og dette førte til en grunnleggende trygghet og fikk deltaker til å mestre, sier Solbakken og legger til at de stilte opp med faglig veiledning ved behov. Jeg ser på denne opplæringen til bedriftene som et av suksesskriteriene til jobbmestrende oppfølging, sier han. Redusert sykdomsbelastning I tillegg til økt sysselsetting, viser analyser fra prosjektet en stabil og svak nedgang i sykdomsbelastningen hos de som gjennomførte hele eller deler av oppfølgingen, og deltakerne har forbedret seg på flere kognitive mål i løpet av oppfølgingsperioden og frem til etterundersøkelsen ved to år. Analysene tyder på at det å være i arbeid generelt virker stimulerende og har en gunstig effekt på kognitiv funksjon. I evalueringen anses det som svært viktig Omfattende samarbeid Forskningsprosjektet er gjennomført av forskningsgruppen ved Oslo universitets- sykehus. Prosjektene er gjennomført i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og NAV lokalt flere steder i Norge, deriblant på Hadeland og Toten, hvor DPS Gjøvik ble involvert. Avdeling for yrkeskvalifisering for psykisk helse ved HAPRO ble med i det lokale prosjektet. HAPRO er en arbeidsmarkedsbedrift som kjøper tjenester av NAV, så mye var allerede på plass ved prosjektets oppstart. Avdelingen jobber for å få mennesker med psykiske plager og som er tilknyttet DPS for behandling, ut i arbeid igjen. Dette blir gjort gjennom et samarbeid med DPS Gjøvik poliklinikk Hadeland og NAV lokalt på Gran. at det legges til rette for oppfølging så lenge deltakerne uttrykker behov for det. Det er en rekke barrierer som hindrer personer med alvorlige psykiske lidelser å komme i arbeid. I følge evalueringen er noen av de viktigste manglende fokus på arbeidets betydning som rehabiliteringsfaktor i behandlingsapparatet, og manglende prioritering og inkludering av denne målgruppen i NAVs arbeidsmarkedstiltak. Gjennom jobbmestrende oppfølging ble det etablert et gjensidig forpliktende samarbeid mellom behandlingsapparatet, NAV, tiltaksbedrifter og ordinært arbeidsliv, som førte til raske og smidige overganger mellom behandling og arbeid. Et vellykket prosjekt Jobbmestrende oppfølging er det første arbeidsrettede tiltaket for personer med psykoselidelser som er blitt effektevaluert i Norge. Internasjonalt finnes det flere studier som viser god effekt av dette. Jobbmestrende oppfølging, både nasjonalt og lokalt, kan ikke sies annet en at det har vært en kjempesuksess, mener Solbakken. Mange mennesker med schizofrenidiagnose kan oppnå ordinært arbeid, full- eller deltid, når de får tett individuelt tilrettelagt oppfølging kombinert med kognitiv atferdsterapi eller kognitiv trening, og når NAV, helse og arbeidsmarkedsbedrift/arbeidsgiver samarbeider. Vil utvide tilbudet Forskningen er avsluttet, men tiltaket fortsetter på DPS Gjøvik sammen med de gjeldene kommunene. Vi ønsker å utvide tiltaket i vår region. DPS Gjøvik har invitert NAV til møte angående utvidelse, hvor vi blant annet ønsker å endre tiltaket til å gjelde ikke bare for schizofreni, men for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse generelt, der vi ser på funksjonsnedsettelsen i forhold arbeid. NAV blir en sentral brikke i utvidelsen, ettersom de styrer tiltaksplasser, forteller Solbakken. Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) er tilgjengelig på nettsidene Side 13 SI magasinet 2/2015

14 På plass: Kongsvinger kan nå tilby sine pasienter MR-undersøkelser etter flere års venting på å få på plass et slikt tilbud. Ventetiden over: Endelig MR på Kongsvinger Av: Line Fuglehaug Takket: Sykehusaksjonen på Kongsvinger har samlet inn om lag tre millioner kroner til MR-maskin, og administrerende direktør i Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree takket aksjonsleder May Sønsterud for bidraget og engasjementet. Mandag 23. februar kunne sykehuset på Kongsvinger endelig invitere til åpning av MR. Dette har vi ventet på, sa divisjonsdirektør Dagny Sjaatil da hun ønsket de frammøtte gjestene velkommen, og det var gratulantene alle enige i. Det var stort oppmøte til den høytidelige åpningen. Både ansatte, ordførere og ildsjeler fra lokale organisasjoner var til stede for å feire det alle har kjempet for i en årrekke. Stort engasjement MR-maskin på Kongsvinger har vært i Sykehuset Innlandets investeringsplaner fra 2012, men har blitt utsatt på grunn av økonomiske forhold. Det har vært et stort lokalt engasjement for å få på plass utstyret, blant annet i form av en omfattende privat innsamlingsaksjon. Sykehusaksjonen stilte til slutt med rundt tre millioner kroner til finansieringen. Det var også leder av sykehusaksjonen May Sønsterud som fikk klippe snora under den offisielle åpningen. Både divisjonsdirektør Dagny Sjaatil og administrerende direktør i Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree takket henne og aksjonen for et flott engasjement. Vi er svært glade for at så mange engasjerer seg til det beste for sykehuset og pasientene. Sykehusaksjonene stiller krav til oss som helseforetak, men når denne aksjonen har stilt krav har dere også gjort en stor innsats for at kravet skulle kunne innfris, sa Lang-Ree. Han viste til at MR-maskinen på Kongsvinger er en av flere store investeringer Sykehuset Innlandet foretar i de ulike divisjonene. Nye lokaler Totalt har etableringen av MR-tilbudet på Kongsvinger kostet 24,6 millioner kroner. Selve maskinen har en prislapp på rundt 10 millioner kroner. Undersøkelsesrommet er plassert i delvis nyoppussede og nybygde arealer. Et tilbygg på rundt 100 kvadratmeter og om lag 120 kvadratmeter av eksisterende lokaler er renovert til bruk for MR-undersøkelsene. Den nye MR-maskinen hadde allerede tatt i mot sine første pasienter da åpningen ble markert. Maskinen, som er den første av sitt slag her i landet, er 70 centimeter i diameter. Det er ti centimeter mer enn vanlig. Kompetanse Pasienter i opptaksområdet til sykehuset på Kongsvinger har tidligere blitt henvist til Elverum eller Ahus for å få utført MR-undersøkelser. Nå kan sykehuset på Kongsvinger selv undersøke disse pasientene. Det er viktig for oss at vi nå kan gi pasientene tilbud om slike undersøkelser lokalt, sa divisjonsdirektør Dagny Sjaatil under åpningen. Hun viste også til kompetansen sykehuset har sikret for drift av det nye utstyret. Vi har på plass kvalifisert personell som har god kompetanse på gjennomføring av undersøkelsene og vurdering av resultatene, fortalte hun. Flere ansatte har tatt etterutdannelse for å oppgradere sin kunnskap. Det er ventet at det vil bli foretatt anslagsvis 3000 MR-undersøkelser ved sykehuset på Kongsvinger årlig. Side 14 SI magasinet 2/2015

15 Nye regler fra 1. mars: Dette er pasientrettighetsdirektivet Stortinget har vedtatt å innlemme EUs direktiv om av pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrenser, det såkalte pasientrettighetsdirektivet, i EØS-avtalen. Dette utvider norske pasienters mulighet til å få refundert utgifter til planlagt utredning og behandling i et annet EØS-land. Direktivet åpner også for at EØS-pasienter kan få tilsvarende mulighet til å motta helsehjelp i Norge. Av: Line Fuglehaug Norge har siden 2011 hatt en ordning der norske pasienter kan få refundert utgifter til såkalt ikke-sykehusbehandling mottatt i andre EØS-land. At pasientrettighetsdirektivet nå får full virkning, innebærer at refusjonsordningen utvides til også å omfatte sykehusbehandling. EUs pasientrettighetsdirektiv fikk full virkning i Norge fra og med 1. mars i år. Norske pasienter i EØS-land Pasienter kan ha rett til dekning av utgifter til helsehjelp i andre EØS- land såfremt helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge. Pasienten må selv legge ut for helsehjelpen og søke om refusjon fra HELFO i etterkant. Refusjonen kan innvilges med inntil det samme beløpet som tilsvarende helsehjelp ville belastet det offentlige med i Norge, men aldri mer enn pasientens faktiske utgifter. Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kan søke HELFO om forhåndstilsagn. Dette innebærer at pasienten på forhånd kan få avklart om helsehjelpen er refusjonsberettiget, og hva som er det høyeste beløpet vedkommende vil kunne få refundert. Hensikten er å redusere den økonomiske risikoen for pasienter som ønsker å motta særlig kostnadskrevende behandling i andre EØS-land. Det er frivillig å søke om forhåndstilsagn, og det er ingen forutsetning for refusjon. EØS-pasienter i Norge Sykehusene har i utgangspunktet ikke anledning til å diskriminere pasienter fra andre EØS-land som planlegger behandling her, og pasienter fra andre EØS-land kan kun avvises dersom tvingende allmenne hensyn gjør seg gjeldende. Pasienter fra andre EØS-land er å anse som selvbetalende, og skal faktureres for behandlingen. På samme måte som norske pasienter som reiser ut, må de utenlandske pasientene betale for behandlingen og deretter søke sitt hjemland om refusjon i etterkant. Nasjonalt kontaktpunkt Det er HELFO som administrerer ordningen i Norge og er nasjonalt kontaktpunkt for informasjonen. Søknader fra norske pasienter som ønsker behandling i utlandet, skal sendes på eget søknadsskjema til HELFO utland, Oslo. Etter at vedtak er fattet vil HELFO eventuelt refundere hele eller deler av pasientens utgifter. Det er imidlertid de regionale helseforetakene som er ansvarlige for å dekke kostnadene for helsehjelp som deres pasienter mottar gjennom direktivet. HELFO viderefakturerer derfor sine utbetalinger til det aktuelle regionale helseforetak. Til nå har Helse Sør-Øst dekket kostnadene ved refusjonsordningen, men vil i løpet av året fakturere pasientenes lokale sykehus i henhold til bosted. Mer info finner du på eller telefon Flere rettigheter: Pasientrettighetsdirektivet utvider norske pasienters rett til behandling i utlandet. Side 15 SI magasinet 2/2015

16 Fagseminar: Kommunikasjon i en presset situasjon Hva skal til for at vi kan prestere optimalt i en krisesituasjon? Det var ett av spørsmålene som ble reist da divisjon Prehospitale tjenester arrangerte fagseminar for sine ansatte i mars. Seminaret ble ledet av daglig leder i Orgsec, Ole André Bråten, som har bakgrunn fra både forsvaret og politiet. Av: Line Fuglehaug Engasjerte: Ole Andre Bråten engasjerte deltakerne med sitt foredrag om betydningen av god kommunikasjon i det daglige arbeidet til ansatte i prehospitale tjenester. Nærmere 200 ansatte i divisjon Prehospitale tjenester deltok på fagseminaret, som ble avholdt to dager på rad, for å gi så mange som mulig anledning til å delta. Kommunikasjon Hovedtema for seminaret var betydningen av god kommunikasjon både i kriser og i hverdagen. Bråten ga deltakerne en rekke tenkte scenario de måtte ta stilling til. Det er like viktig å øve på kommunikasjon, som på alt annet vi har behov for å være gode på i en krisesituasjon. Vi har ikke råd til å kommunisere dårlig når vi står i en krise, var hans klare budskap. Han viste også til at ansatte i nødetatene opplever en stadig mer krevende hverdag, med stor uforutsigbarhet om hvilke hendelser man brått kan stå overfor. Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 ble i flere sammenhenger nevnt som eksempel på en hendelse som stiller helt nye krav til hvordan vi må forberede oss for å være best mulig rustet på det utenkelige. Hvordan reagerer vi? I møte med enhver krise settes vi automatisk i alarmberedskap. Det skjer fysiske reaksjoner i kroppen, som også påvirker hvordan vi oppfører oss. Bråten snakket under seminaret både om hvordan dette kunne påvirke deltakerne på seminaret, enten som utrykningspersonell eller operatører på AMK, men også de som er i krisen og ber om hjelp, som AMK og ambulansepersonell dermed skal kommunisere med for å kunne yte bistand. Dere opplever nok sjelden at dere får «høflige» og rolige henvendelser med spørsmål om dere kunne være så snill å sende en bil når noen ringer og forteller om en alvorlig ulykke eller hendelse. Når ambulansen kommer til en hendelse er det sikkert også sjeldent at de som møter dere kommer rolig for å takke for at dere kom. Dette er fordi de som opplever krisen er i forsvarsmodus, noe som kan utløse både sinne, frustrasjon, sorg, fortvilelse og andre følelsesspekter som kan forstyrre rasjonell oppførsel, sa han. Mental forberedelse Bråten fortalte at trening på stressreaksjoner, og god kjennskap til eget handlingsmønster, kan gjøre oss bedre i stand til å møte slike situasjoner. Dette er viktig å øve på. For dere som jobber med livredning spiller tiden en viktig rolle når en hendelse inntreffer. God kommunikasjon er viktig for å gjøre de rette tingene raskt. God kommunikasjon er også svært viktig for ikke å utsette seg selv, kollegaer eller andre for økt risiko. Riktig, tydelig og nok informasjon kan være avgjørende for utfallet av en hendelse, sa Bråten. Under seminaret fikk deltakerne flere praktiske oppgaver de skulle løse. Slik mente Bråten de skulle trene i hverdagen også. For å være godt mentalt forberedt på alle situasjoner krever regelmessig mental trening gjennom visualisering og mental filming. Det gjør oss tryggere og mer forutsigbare i hvordan vi responderer i en krisesituasjon, sa han. Nyttig Deltakerne på fagseminaret ga gode tilbakemeldinger på innholdet, forteller opplæringsleder ved AMK Innlandet, Sissel Grønlien. Kommunikasjon er sentralt i det vi driver med hver eneste dag, og tilbakemeldingene tyder på at deltakerne hadde stort utbytte av seminaret. Vi håper å ta med oss dette videre, både i form av å være bevisst på hvordan vi kommuniserer med hverandre og med andre, og overfører lærdommen til vår egen hverdag for å utvikle og forbedre oss, sier hun. Side 16 SI magasinet 2/2015

17 Grønt sykehus: Endelig miljøsertifisert ISO Et ISO sertifikat viser at miljøstyringssystemet er blitt målt opp mot en standard for god miljøledelse og er i samsvar med den. Fordi sertifiseringen er utført av en uavhengig tredjepart, vet kundene at de kan stole på at organisasjonen aktivt reduserer produktenes og tjenestenes miljøbelastning til et minimum. ISO 14001, den internasjonalt anerkjente standarden for miljøstyring, er generell. Den passer for organisasjoner i alle næringer. Den er utviklet av den Internasjonale Organisasjon for Standardisering (ISO) og er basert på to konsepter: kontinuerlig forbedringer og overholdelse av regelverk. Sykehuset Innlandet har nå fått beviset på at det er miljøsertifisert etter ISO standarden. Sertifikatet ble høytidelig overlevert fra Veritas i forbindelse med Sykehuset Innlandets styremøte på Reinsvoll fredag 20. mars. sorterer og også sender til Trehørningen årlig er faktisk nok til oppvarming av sykehuset på Hamar et helt år. Det jobbes nå med gradvis utfasing av fossilt brensel til oppvarming og overgang til fornybar energi i hele Sykehuset Innlandet. Fra 2011 til 2014 har Sykehuset Innlandet redusert CO2- utslippene med 12,6 prosent. Oppvarming utgjør 80 prosent av dette. Av: Line Fuglehaug Det har vært en lang prosess i forkant av miljøsertifiseringen, med mye forberedelser og gjennomgang av sykehusets praksis og rutiner innen forhold som påvirker miljøet. Revisjon Alle divisjoner i Sykehuset Innlandet er nøye gått etter i sømmene før godkjenningen kom på plass. I løpet av en uke på senhøsten gjennomførte tre revisorer fra Veritas en revisjon av divisjonene, der mål og handlingsplaner ble gjennomgått og avdelingsledere intervjuet. Avvik som ble avdekket under revisjonen måtte lukkes før sertifiseringen kunne godkjennes. Resultatet etter revisjonen viste at vi hadde forberedt oss godt og fått på plass det aller meste. I løpet av de siste månedene har vi nå gjennomført de siste forbedringene slik at alle avvikene er lukket, sier miljøleder for Grønt sykehus, Cathrine Teiseth Nerby. Hun er svært glad for at sertifiseringsbeviset nå har kommet i hus. Det har vært lagt ned et målrettet arbeid og god innsats av mange for å nå dette målet, og det er veldig gledelig at vi nå har fått et slikt kvalitetsstempel, sier hun. Viktig Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, var svært tilfreds da han mottok miljøsertifikatet fra Veritas. Med rundt ansatte fordelt over to fylker har Sykehuset Innlandet en viktig oppgave når det gjelder å ta hensyn til miljøet. Vi er et så stort foretak at vi kan være med å gjøre en forskjell, og da er det viktig å gjøre det, sa han. Han understreket at det er lagt ned et betydelig arbeid for å innfri kravene til å bli et Grønt sykehus, og få på plass de nødvendige styringssystemene. Nå er det viktig at vi alle fortsetter dette gode arbeidet, og fortsetter med gode tiltak for å forebygge og redusere vår påvirkning av miljøet, sa Lang-Ree. Sertifikatet: Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree og styreleder Bente Mejdell fikk overlevert miljøsertifikatet fra Norges sjef for Buisness Assurance i Veritas, Karin Stensmyren Monsen. Miljøtiltak I arbeidet med å bli et Grønt sykehus har Sykehuset Innlandet økt miljøfokuset innenfor en rekke ulike områder. Avfallshåndtering er et viktig fokusområde, både med tanke på å redusere matavfall, samt håndtering av spesialavfall og restavfall. Blant annet ble alt smittefarlig avfall tidligere sendt til Oslo, mens det nå blir sendt til Hamar for forbrenning ved Trehørningen. Alt brennbart restavfall som Sykehuset Innlandet nå Side 17 SI magasinet 2/2015

18 Fagseminar for Pasientreiser: Utfordringer og muligheter Av: Janne Nevland Anbud og prising av pasientreiser er en utfordring. Erfaringsdeling med andre var derfor nyttig, mente deltakerne, da Pasientreiser Innlandet og innkjøpsavdelingen i Sykehuset Innlandet arrangerte fagseminar i mars. En ISO-standard ble anbefalt som miljøkrav, og det ble også presentert såkalte «hvite biler» som blir brukt på grønne oppdrag for ambulansetjenesten i Oslo. Atle Haugen er fagsjef for Pasientreiser Innlandet, og fortalte at de søker ideer i anbudsvurderingen, og at de tør å prøve nye løsninger som er basert på godt datagrunnlag. mulig å vektlegge. Samtidig kan det å øke rammeavtalene, som nå er på fire år, være med og øke konkurransen, fordi lenger avskrivningstid på investeringene kan gjøre det tryggere å bli med i anbudet. Billig kan bli dyrt: Laveste pris er ikke laveste kostnad, mener Magnus Larsson i Statens vegvesen og ønsker mer fokus på trafikksikkerhet. Delvis monopolistisk marked Å stimulere til konkurranse i et monopolistisk marked ved framtidige anbud er et viktig vurderingskriterium. For å holde drosjeprisene nede er vi avhengige av konkurranse i markedet, så vi prøver å ta vare på de lokale bransjene, sa foretaksadvokat Hans Kristian Hellum i Sykehuset Innlandet. Han stilte spørsmål til hvordan helseforetaket kan utforme anbudskonkurransen slik at man både tar hensyn til kravet om likebehandling og samtidig sikrer konkurranse på en best mulig måte. Lokalkunnskap og tilhørighet var noe han nevnte som kan være Konkurrerer kun om pris i nord I Sykehuset Innlandet gis leverandørene en poengsum ut i fra pris, gjennomføringsevne og miljø ved drosjeanbud. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge gjør de det enkelt ved at de setter krav til kvalitet, så konkurrerer drosjenæringen bare på pris. Prisingen for turene tilpasses til stedene, så det benyttes både kilometerpris, sonepris, fastpris per tur, fastpris per år og timesbil, biler som sykehuset disponerer fullt ut i definerte tidsrom og som det betales en fast pris for uavhengig av antall turer/passasjerer. I Sykehuset Innlandet benyttes hovedsakelig kilometerpris, men også dagsbiler med fastpris per dag og fastpris per år blir benyttet. Trafikksikkerhet som miljøkrav Petter Karlsen fra Norges Taxiforbund og Magnus Larsson fra Statens vegvesen var invitert for å gi innspill til hvordan helseforetakene kan bli en pådriver for miljøvennlig transport ved anbud. De var begge enige i at løsningen ligger i et systematisk kvalitetsarbeid ved bruk av den internasjonale standarden for trafikksikkerhet (ISO 39001). Karlsen mener at det er greit at det blir satt miljøkrav ved anbud. Men det er frustrerende at det ikke blir kontrollert, for noen leverandører sier at de tilfredsstiller miljøkravene i anbudet selv om de ikke gjør det, fortalte Karlsen. Han anbefaler standarden om trafikksikkerhet som standard for miljøkrav, Side 18 SI magasinet 2/2015

19 PASIENTREISER INNLANDET Pasientreiser Innlandet behandler årlig rundt rekvisisjoner fordelt på ulike kjøreturer per år, hvorav 95 prosent av turene blir gjort med drosje og turvogn (minibuss). Hvite biler: En av syketransportbilene som brukes ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Oslo universitetssykehus) hvor det handler om å ha fokus på hvordan man kjører og dokumentering av dette. Effektene slår inn på miljøet, og det er enkelt å kontrollere at det følges. I tillegg er det en enkel standard å få gjennomført for drosjenæringen, mener Karlsen En rekvisisjon representerer én pasient på reise enten til eller fra behandlingssted, og brukes når det ikke er mulig å benytte rutegående transport. I tillegg til drosje og turvogn, benytter Pasientreiser Innlandet to HELSEekspresser, fem dagsbiler og båretransporter for rekvisisjonene. Nytt som kommer i år er HELSEbussen, som ikke har bårer til forskjell fra HELSEekspressen. I tillegg reiste pasienter i Innlandet turer med KID Helse (kollektivtransport i distriktene) i 2014, og utviklingen er stigende. KID Helse er gratis rutegående buss i Oppland og Hedmark for pasienter som skal til og fra behandling og undersøkelse i spesialisthelsetjenesten i Innlandet. Bestillerens ansvar Laveste pris er ikke laveste kostnad, verken for bestiller eller utfører, sa Magnus Larsson fra Statens vegvesen, og viste til at det er snakk om liv og helse. I fire av ti dødsulykker i trafikken er minst én av de involverte trafikantene i arbeid eller på vei til eller fra arbeid. Bedriften har ansvar for å legge til rette for riktig og sikker adferd hos egne førere, sa Larsson, og mener at trafikksikkerhet bør knyttes sterkere til bedriftens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Han foreslo flere minimumskrav til drosjene, som blant annet alkolås, antiskrens, autobrems, bilbeltepåminner til alle seter, fartssperre og tilbud om kurs i sikker og økonomisk kjøring til sjåførene. Trafikksikkerhet er et felles ansvar. Det skal være enkelt å gjøre riktig og vanskelig å gjøre feil, anbefalte Larsson. Hvite biler på grønne oppdrag Økt befolkningsvekst og etterspørsel etter ambulanser, i tillegg til begrensede ressurser, gjorde at pasientreiseavdelingen på Oslo universitetssykehus har laget et alternativ med «hvite biler» for grønne oppdrag. Kvalifisert ambulansepersonell er mangelvare i vårt område, og beredskapen blir redusert når vi binder opp ordinære ambulanser til rene transportoppdrag, sa Egil Johannessen, som er avdelingsleder for sykehusets pasientreiseavdeling. Alternativet er et transporttilbud for liggende pasienter som ikke trenger overvåkning eller behandling under transporten, og som skal transporteres mellom institusjoner. Dette tilsvarer nesten en tredel av de grønne oppdragene i ambulansetjenesten ved sykehuset, som etter hvert kan tas over av pasientreiseavdelingen, fortalte Johannessen. Tre utrangerte ambulanser ble strippet for det meste av utsyr, lakkert hvite og satt i drift i fjor. Utnyttelsesgraden av bilene var 85 prosent i januar, noe som er veldig høyt og frigir ambulanser til akuttberedskap. Nasjonal interesse Seminaret var først og fremst for de som jobber med innkjøp og kontrakter innen pasienttransport og de som er ansvarlige for drift, økonomi og oppfølging av leverandører innen transporttjenesten. Med deltakere fra flere regionale helseforetak tyder det på at interesse for en slik møteplass for erfaringsdeling. Divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen, mener at det er viktig å ha fokus på pasientreiser, fordi selv små endringer kan utgjøre store økonomiske forskjeller. For eksempel vil det å heve gjennomsnittet på antall pasienter i hver drosje fra 1,60 til 1,61 utgjøre kroner spart, som dermed kan komme til nytte andre steder, fortalte han. Nytenkning: Fagsjef for Pasientreiser Innlandet, Atle Haugen, er åpen for å prøve nye idéer i anbudsvurderingen. Side 19 SI magasinet 2/2015

20 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. GD 18. februar Astrid Bugge Mjærum blir ny viseadministrerende direktør i Sykehuset Innlandet. Mjærum blir direktør Morten Lang-Rees stedfortreder, og skal avlaste ham med en del av arbeidsoppgavene. De to skal fordele oppfølging av ulike saker fortløpende, skriver Sykehuset Innlandert i en pressemelding. I tillegg til rollen som viseadministrerende direktør vil Astrid Bugge Mjærum fortsette å lede kommunikasjonsavdelingen i Sykehuset Innlandet. Det betyr at det ikke gjøres endringer i verken ledergruppen eller kommunikasjonsavdelingen som følge av utnevnelsen. OA 19. februar Kari Mette Vika (45) har takket ja til stillingen som divisjonsdirektør ved SI Gjøvik. Vika har, inntil hun ble konstituert i stillingen som divisjonsdirektør, vært assisterende fagdirektør i Sykehuset Innlandet HF. Hun har også tidligere vært konstituert direktør ved SI Gjøvik. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven ved sykehuset på Gjøvik. Her er det mange dyktige medarbeidere som er opptatt av å utvikle pasienttilbudet vårt og sikre god kvalitet i alle ledd. Jeg ser fram til at vi i fellesskap skal fortsette dette gode arbeidet, og jeg er svært motivert til arbeidet, sier Vika i en pressemelding fra SI. Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten LangRee, sier seg glad for at en ny direktør ved SI Gjøvik kommer raskt på plass. I Kari Mette Vika har vi fått en meget dyktig direktør for divisjonen på Gjøvik. Hun har et brennende engasjement for SI Gjøvik og sammen med de ansatte er jeg trygg på at hun gjennom systematisk og godt samarbeid vil løfte divisjonen, sier Lang-Ree i pressemeldingen. Det var åtte søkere til direktørstillingen ved SI Gjøvik. OA 19. februar En ny overlegestilling vil trolig gjøre det lettere å rekruttere gynekologer. Langvarig mangel på gynekologer ved Gjøvik sykehus har ført til stor vaktbelastning på legene som jobber ved gynekologi- og fødeavdelingen. Tidligere i vinter ba avdelingsoverlege Anja Døssland Holstad om hjelp fra Sykehuset Innlandets ledelse til å løse situasjonen. Enkelte fryktet det ville føre til at avdelingen ble flyttet til Lillehammer. I stedet har vi fått positive signaler om å utvide antall gynekologstillinger fra fem til seks, sier Døssland Holstad, som legger til at hun er blitt møtt med forståelse for ønske om at fødetilbudet på Gjøvik skal videreføres. Vaktbelastningen vil bli mindre om vi blir en overlege til. Dette vil nok gjøre det lettere å rekruttere gynekologer til ubesatte stillinger, sier hun. GD 20. februar For ambulansetjenesten er det positivt at tre politidistrikt samles til ett. Det sier divisjonsdirektør for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen. I dag må ambulansetjenesten, som samarbeider med politiet i mange akutte situasjoner, forholde seg til tre politidistrikter. I framtida ønsker regjeringen å samle Gudbrandsdal, Vest-Oppland og Hedmark politidistrikt til ett. Det blir enklere for oss, selv om vi har et godt samarbeid også i dag, sier Kristoffersen. AMK-tjenesten (akuttmedisinsk kommunikasjonstjeneste, 113) ble samlet allerede i Brannvesenet samordnet sin nødmeldetjeneste i GD 21. februar RS-viruset er spesielt stritt denne sesongen. Det har vært 130 RS-innleggelser ved sykehuset i Lillehammer siden oktober, og fremdeles er det mange babyer som sliter på Lillehammer sykehus. Det har vært stor pågang på luftvegsrommene på grunn av et veldig høyt antall innleggelser av barn som er sterkt berørt av RS-virus. Flere barn har vært isolert sammen. Det bekrefter Asborg Aanstad Bjertnæs, assistentlege ved sykehuset på Lillehammer. Så langt har det siden Side 20 SI magasinet 2/2015