Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?
|
|
- Helene Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? -En kartlegging av bruk av ekstern sensor på lavere grad med fokus på kvalitet, økonomi, vurdering og læring Nicoline Frølich, Synnøve Brandt, Vibeke Opheim og Tine S. Prøitz 29. oktober 2010, Presentasjon UH-rådet v/tine S. Prøitz
2 Bakgrunn for prosjektet Kvalitetsreformen ga lærestedene for høyere utdanning større frihet til å avgjøre hvilke sensorordninger som skulle benyttes (Bernt, 2006) Eksamen og sensur (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene Kvalitetssikring (1) Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Situasjonen da og nå: Som nå var norsk høyere utdanning i 2000 preget av heterogenitet i vurderingsmetodene (Vabø, 2000: 7).
3 Begrepsapparat Sensorordninger er en samlebetegnelse for hvordan sensur organiseres ved eksamen, sensorordninger handler om; hva som skal sensureres, hvem og hvor mange som skal sensurere, samt hvordan sensuren skal gjennomføres. Å sensurere betegner en rekke profesjonaliserte handlinger knyttet til å vurdere en kandidats prestasjon ved eksaminering, det være seg skriftlig, muntlig eller ved løsning av en praktisk oppgave. I høyere utdanning innebærer eksamenssensur å vurdere en (eksamens)prestasjon, uttrykke denne vurderingen i en karakter, kommunisere vurderingen til eksamenskandidaten, samt å forholde seg til eksamenskandidatens reaksjon på vurderingen.
4 Argumenter for og mot ekstern sensur Det er tre sentrale formål med ekstern sensur: 1. Ekstern sensur skal sikre at karakterer som gis ved ulike institusjoner er sammenliknbare i forhold til nasjonale (internasjonale) standarder. 2. Studenter skal sikres rettferdig vurdering ved å skape distanse mellom dem som underviser og dem som vurderer prestasjoner. 3. Ekstern sensurering kan anses som et hensiktsmessig virkemiddel for kontroll og kvalitetssikring gjennom det innsyn og transparens systemet åpner for (Stensaker et al., 2008). De to første formålene er direkte knyttet til sensurarbeidet, mens den tredje er av mer indirekte karakter. Det tredje formålet kan sees i lys av de siste års fokus på ansvarliggjøring av offentlig virksomhet (accountability). Kritiske røster: det er ikke mulig å oppnå sammenliknbarhet for karakterer spørsmål ved om det finnes èn bestemt akademisk standard negative konsekvenser ved systemer der institusjonene for høyere utdanning organiserer ekstern sensur selv opprettholde akademiske standarder innenfor disiplinene ekstern sensur er for kostbart og tidkrevende
5 Tema og problemstillinger for kartleggingen Kartlegging av hvordan nøkkelaktører i feltet begrunner sine valg, gir vi en fremstilling av rådende praksis og oppfatninger knyttet til følgende tre spørsmål: 1. Er det en sammenheng mellom sensorordning og kvalitet på sensuren? 2. Er det en sammenheng mellom sensorordninger og kostnader? 3. Er det en sammenheng mellom sensorordning og læring og vurdering?
6 Analytisk rammeverk for kartleggingen Å etablere gode ordninger for sensur handler om å balansere en rekke hensyn og prioriteringer. Basert på Lauvås (2000) utviklet vi et rammeverk for å muliggjøre diskusjon om sensur i forhold til kvalitet, økonomi, læring og vurdering Fire hovedhensyn: Formelle forhold; rettsikkerhet, ivaretakelse av juridiske rettigheter Kommunikasjonsmessige forhold; legitimitet Metodiske aspekter: standardisering, objektivitet, reliabilitet, ytre validitet, indre validitet, Praktiske forhold; balanse mellom ressurser og omfang Lauvås (2000) peker på at det er vanskelig å ivareta alle hensynene like godt og at det gjøres prioriteringer mellom dem når et system etableres. Sensorordninger er forankret i utdanningssystemenes tradisjoner, historie og institusjonelle strukturer. Derfor tas de gjerne for gitt og diskuteres sjelden.
7 Metodisk tilnærming Kartlegging av sensurpraksis ved 31 offentlige læresteder datagrunnlaget består av en spørreundersøkelse om sensurpraksis sendt samtlige universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler i mars 2009 (37). Trettien læresteder besvarte undersøkelsen. Samtidig ble det gjennomført 30 kvalitative intervju med studiedirektører, studieledere og tilsynssensorer ved fem fagområder (naturvitenskapelige og teknologiske fag; samfunnsfag; humanistiske fag; juridiske fag og pedagogiske fag) ved 10 læresteder; Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Oslo (UiO), Norges Handelshøyskole (NHH), Høgskolen i Lillehammer (HiL), Høgskolen i Bodø (HBO), Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF), Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Nesna (HiNe), Høgskolen i Østfold (HiØ)
8 Resultater: omfang av ulike typer sensurpraksis
9 Resultater: mest utbredt sensurpraksis
10 Resultater: andel sensorordninger knyttet til kvalitetssikringssystem
11 Resultater: oppfatninger om kvalitet i sensur Ekstern sensur: Et hovedsynspunkt i materialet er at ordninger som omfatter intern og ekstern sensor bidrar til å sikre kvalitet Informanter ved mindre høyskoler uttrykker behov for å velge ekstern sensorordning for å signalisere kvalitet til studenter, samt til andre læresteder og arbeidsgivere. Ene-sensur: Oppgis å bli benyttet i enkeltemner med ved Bachelor oppgaven benyttes ekstern sensur Ved bruk av ene-sensur i større skala trekkes enkeltemner ut for ekstern sensur som korrektiv I tillegg til ene-sensur brukes også ordninger med tilsynssensor Tilsynssensor/programsensor/bedømmersensor/eksamenskomite/ nivåkontrollør En ordning for kvalitetssikring der gjennomgående ekstern sensur ikke lengre brukes Andre sensurformer: to interne sensorer
12 Ekstern sensur og kostnader Tre hovedfunn om forholdet mellom ekstern sensur og kostnader: Varierende oppfatninger om kostnader ved ekstern sensorordning Hvilke kostnader som anses å inngå i sensorordning varierer Fagmiljøenes tilpasning til økonomisk situasjon varierer En hovedoppfatning er at ekstern sensorordning er svært kostnadskrevende, men tilpasningene til denne oppfatningen varierer blant fagmiljøene. Den gamle ordningen oppfattes som mest kostnadskrevende, enesensur oppfattes som minst kostnadskrevende Tilsynssensor anses å være en nyvinning for å opprettholde kvalitet på sensur og redusere kostnader.
13 Sensurering og læring Tre hovedsyn i spørsmålet om ekstern sensur flytter ressurser fra læring til vurdering. bruk av ekstern sensur flytter ressurser fra læring til vurdering, dette vil nødvendigvis ikke skje, læringsorienterte vurderingsformer er mer ressurskrevende enn bruk av ekstern sensur. Det fremholdes av informanter at det er et motsetningsforhold mellom læring og vurdering og at ekstern sensur flytter ressurser fra læring til vurdering..samtidig utfordres dette motsetningsforholdet av andre informanter som mener at alternative tilnærminger er mer ressurskrevende enn ekstern sensur. Ikke systematisk sammenheng mellom oppfatninger og ordning
14 Resultater oppsummert Hvordan sikrer U&H institusjoner kvalitet gjennom sensorordninger; Ekstern sensur brukes fortsatt i stor grad Det er imidlertid stor variasjon mellom og innenfor U&H institusjoner i hvordan sensorordninger er organisert Gammel praksis videreføres (ekstern sensor er fortsatt en del av eksaminasjonskommisjoner) Ny praksis uten ekstern sensor med med ekstern kvalitetssikring Ny praksis uten ekstern sensor men med annet internt tiltak for kvalitetssikring... og dermed signifikansen av læringsutbytte i U&H sektoren? Det er høy enighet blant informantene om at sensorordning med ekstern sensur er den beste måten å sikre kvalitet på. Samtidig finner vi at å sikre kvalitet krever flere enn en sensor, og at antallet sensorer anses som like viktig som skillet mellom ekstern og intern sensur. Informantene er likevel ikke enige om hvilken ordning med ekstern sensur som er den beste.
15 Gode fortolkninger? Plutselige endringer i sensorordninger med røtter i sterke tradisjoner møtes med motstand og medfører dilemmaer og spørsmålsstillinger ved institusjonaliserte prosedyrer. U&H institusjonene utformer lokale løsninger med vekt på tradisjonelle kvalitetsargumenter og forsøker å kombinere nye krav fra myndighetenes side med innarbeidede idealer. Til tross for opprettholdelsen av ekstern sensurs status, er det ikke enighet angående hvorvidt ulike nye sensurordningene sikrer kvalitet. Kan vi si at opprettholdelsen av prinsippet om ekstern sensur ved institusjonene kan tolkes som de vitenskapelige ansattes siste skanse for akademisk kontroll og autoritet når det gjelder kvalitet i utdanning?
16 Tema for diskusjon: Institusjonenes ulike forutsetninger for ivaretakelse av ulike hensyn ved valg av sensorordning kan medføre ulike prioriteringer er det mulig å ivareta kvalitet og herunder rettsikkerhet i en slik situasjon? Er det holdbart med stor variasjon i ordninger for sensur og hva betyr variasjonen for kvaliteten på karakterene? Takk for oppmerksomheten
17 Et utvalg referanser Dysthe, O., Raaheim, A., Lima, I., & Bygstad, A. (2006). Undervisnings- og vurderingsformer. Pedagogiske konsekvenser av Kvalitetsreformen. Hannan, A., & Silver, H. (2006). On being an external examiner. Studies in Higher Education, 31: Jacobsen, A., & Lauvås, P. (2001). Examen - eller hvad. Former for summativ evaluering i professionsuddannelser. Fredriksberg : Samfundslitteratur. Lauvås, P. (2000). "Eksamen" innen høgre utdanning i Norge. Vedlegg 13 til NOU 2000: 14 (Mjøs-utvalgets innstilling). Oslo. Lauvås, P., Havnes, A., & Raaheim, A. (2000). Why this inerita in the development of better assessment methods? Quality in Higher education, 6(1): Silver, H., Stennet, A., & Williams, R. (1995). The external examiner system. Possible futures. Report of a project commissioned by the Higher Education Quality Council. London : Quality Support Centre. Solum, N. H. (2005). Sensorordninger i høyere utdanning - kartlegging av status og utviklingstrekk ved 10 institusjoner. Oslo : NIFU STEP Arbeidsnotat 17/2005. Stensaker, B., Brandt, E., & Solum, N. H. (2008). Changing systems of external examination. Quality Assurance in Education, 16: Vabø, A. (2000). Eksamens- og evalueringsformer i høyere utdanning: en sammenlignende studie. En rapport for Mjøs-utvalget og for KUF. Oslo : NIFU Skriftserie 7/2000.
Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?
RAPPORT 21/2009 Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? En kartlegging av bruk av ekstern sensor på lavere grad med fokus på kvalitet, økonomi, vurdering og læring Nicoline Frølich, Vibeke Opheim, Synnøve
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
DetaljerRetningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer
http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift
DetaljerRapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring
1 av 5 Vår dato Vår saksbehandler Olve Hølaas, tlf. 7341 2562 Deres dato Deres referanse olve.holaas@hist.no 09.03.2015 14/271-29 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Rapport om sensurordningene
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
DetaljerBolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen
Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling
DetaljerStudentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder
Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter
DetaljerHøringssvar fra Universitetet i Bergen: Vurdering av sensorordningene innen høyere utdanning
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsledelsen Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/3165-TOVST 23.04.2015 Høringssvar fra Universitetet i Bergen:
DetaljerUndersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011
Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011 UHRs karaktersamling 28. oktober 2011 Inger-Åshild By, NIH Egil Gabrielsen, UiS Marianne Randen, UiO Eirik Uthus, NSO To hovedbehandlingsmåter
DetaljerRealkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning
Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger 3.10.2013 Camilla Alfsen, seniorrådgiver Introduksjon Om Vox Litt oversikt og bakgrunn
DetaljerJa, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern
Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,
DetaljerInnhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås
Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...
DetaljerTillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)
Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet
DetaljerHar du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F
Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerKRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter
Detaljer2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften
Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen
DetaljerKvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,
Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:
DetaljerRetningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH
Retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH 1. BAKGRUNN Det følger av lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler 3-9 at NHH skal sørge
DetaljerHva er viktige kvaliteter ved god sensur? Lzk'
RAPPORT 21/2009 Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? En kartlegging av bruk av ekstern sensor på lavere grad med fokus på kvalitet, økonomi, vurdering og læring Nicoline Frølich, Vibeke Opheim, Synnøve
DetaljerReviderte retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH
Studieadministrativ avdeling Vår referanse: Vår dato: 17/00904-5 18.12.2017 Reviderte retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH (Revidert
DetaljerStudieplan 2007/2008
Studieplan 2007/2008 210676 Årsstudium i pedagogikk (deltid) (kull 2007-2009) For løsning av mange oppgaver i dagens samfunn vil det være en vesentlig fordel om man kan trekke inn pedagogiske perspektiver
DetaljerMAL FOR EMNEBESKRIVELSE
MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges
DetaljerDigitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring
Digitale vurderingsformer Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Prof.Bjørn Stensaker: Eksamen tre karrikerte perspektiver Studentene: et økende fokus på karakterer og behov for «moderne»
DetaljerForskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter
1. Emnets nivå og omfang Beskrivelse Emnets navn Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og UTVIT1500 studienivåkode i FS Emnets omfang i studiepoeng 10 Finansiering av emnet KD
DetaljerKurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013
1 Kurs for studenter i referansegrupper våren 2013 Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 2 Hva skal vi snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens
DetaljerKurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011
1 Kurs for studenter i referansegrupper høsten 2011 Jannicke Ettema, H2011 2 Hva skal jeg snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens
DetaljerTil studieutvalget, fakultet for samfunnsfag
Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
DetaljerTil fakultetsstyret VEDTAKSSAK
Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling
DetaljerVURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE
NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR
DetaljerTabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret
Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt
DetaljerForskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB
Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning
DetaljerProsjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer
Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn
DetaljerImplementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO
Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerRapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet
Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerKARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne
KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti
DetaljerUniversitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte
Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk
Detaljer1. Bakgrunn N O T A T
NTNU S-sak 35/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.10.2017 Arkiv: 2017/1393 Saksansvarlig: Anne Borg Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Sensur - forslag
DetaljerSatsing på MNT-fag. Hvordan følges de politiske føringene opp ved universiteter og høgskoler? NIFU rapport 33/2014
NIFU rapport 33/2014 Det nasjonale fakultetsmøte for realfag NFmR og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, Arkeologisk museum Stavanger 5 november 2014 Agnete Vabø Satsing på MNT-fag Hvordan følges
DetaljerEksamensformer og prestasjoner
UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
DetaljerForum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO
Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt
DetaljerRetningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole
Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015, revidert 7. juli 2017 og 19. november 2018 Retningslinjene bygger på lov 1. april 2005
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerOm meningsskapende samsvar mellom undervisning, læringsutbytte og vurderingsform
Om meningsskapende samsvar mellom undervisning, læringsutbytte og vurderingsform Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet 5 timer i et fotgjengerfelt
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk
DetaljerKvalitet i høyere utdanning og noen dilemma i formingen av fremtidens lærerutdanning
Agnete Vabø 01-02-03 Kvalitet i høyere utdanning og noen dilemma i formingen av fremtidens lærerutdanning Campus Hamar 12 mai 2016 Konferanse for studie- og praksisledere Forsknikngsbasert evaluering av
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerForskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning. Agnete Vabø, NIFU, Læringsfestivalen Trondheim NTNU 10 mai 2016
Forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning Agnete Vabø, NIFU, Læringsfestivalen Trondheim NTNU 10 mai 2016 Quality in Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
DetaljerEn eller to sensorer? Et eksperiment
Utkast (09.05.08) En eller to sensorer? Et eksperiment Bjørn Erik Rasch Sara Kristine Eriksen *) Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo SAMMENDRAG I dette notatet undersøkes to forhold knyttet
Detaljer"Aktiv læring" / Studentaktiviserende undervisning: Noen implikasjoner for utdanningsfaglig kompetanse og for samspillet mellom emner
"Aktiv læring" / Studentaktiviserende undervisning: Noen implikasjoner for utdanningsfaglig kompetanse og for samspillet mellom emner Monika Nerland 20 September 2018 m.b.nerland@iped.uio.no Bakgrunn Mange
DetaljerLærerutdanning og IKT
Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig
DetaljerInformasjon om mappe som arbeids- og eksamensform
Informasjon om mappe som arbeids- og eksamensform Dette er et informasjonsskriv om mappe som arbeidsform og eksamensform. En mappe er en samling av faglige arbeider gjort over en lengre periode. Den kan
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerBakgrunn for møtet: Temaer:
Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene
DetaljerVekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen
Vekst og kvalitet i masterutdanningene Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Antall kandidater i ulike fagområder, 2000-2014 Numerær økning i antall
Detaljer«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov
«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov Professor Oddrun Samdal Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Vardekonferansen 29.-30. september 2014 Hva vektlegger
DetaljerUH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014
UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål
Detaljer2.1 Avtale Det er gjort avtale om at jeg skal ha løpene tilsyn med emnetilbudet på samfunnsgeografi.
1 Arnt Fløysand Professor, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen Fosswinckelsgt 6 N-5007 Bergen arnt.floysand@geog.uib.no Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi 1 Bakgrunnsinformasjon 1.1 Rapporten
DetaljerPedagogisk merittering og Scholarship
Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),
DetaljerSaksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet
BACHELOR I SPESIALPEDAGOGIKK Bachelor i spesialpedagogikk UVB-SPED Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring av studieprogram (obs rapportering til Univ.styret)
DetaljerLast ned Hva skjer i universiteter og høgskoler? Last ned
Last ned Hva skjer i universiteter og høgskoler? Last ned ISBN: 9788215024349 Antall sider: 192 Format: PDF Filstørrelse:27.74 Mb En bok med et uvanlig perspektiv: Den ser på hvordan vitenskapelig ansatte
DetaljerHøring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerTilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk
Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -
DetaljerSesjon 4B-5B: Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling Tittel og nye meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer?
Sesjon 4B-5B: Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling Tittel og nye meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer? Norgesuniversitetets Molent lam ekspertgruppe aut que for et aktiv
Detaljer2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerTenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:
Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av
DetaljerENDRINGER I UH-LOVEN Prop. L. 64 ( ) Ingrid Olsen Fossum Unit FS-Brukerforum 2018
ENDRINGER I UH-LOVEN Prop. L. 64 (2017-2018) Ingrid Olsen Fossum Unit FS-Brukerforum 2018 1 Endringer i uhl. 2018 Personvern GDPR Eksamen NOKUT Organisering, myndighetsrolle og uavhengighet Utestenging
DetaljerOm sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017
Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017 Professor, dr.philos. Arild Raaheim Dette vet vi: At for stor arbeidsbelastning og vekt på eksamen («high stake
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerKurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013
1 Kurs for studenter i referansegrupper høsten 2013 Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 2 Hva skal vi snakke om? Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens oppgaver
DetaljerKartlegging av arbeidsvilkår for postdoktorer
Kartlegging av arbeidsvilkår for postdoktorer Skriftserien nr 6/ Forskerforbundet: Kartlegging av arbeidsvilkår for postdoktorer Oktober. Oppsummering Denne rapporten presenterer hvordan Forskerforbundets
DetaljerKapittel 1 Kvalitet, kapasitet og relevans Kapittel 2 Lærerutdanning som høyere profesjonsutdanning
Innhold Kapittel 1 Kvalitet, kapasitet og relevans... 15 Nicoline Frølich, Elisabeth Hovdhaugen og Lars Inge Terum 1 Hvorfor høyere utdanning?... 16 2 Utdanningsreformer som politisk virkemiddel... 16
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. januar 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. januar 2017 25.01.2017 nr. 72 Forskrift om endring
DetaljerPengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning
Pengestrømmer Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Figur 1: Driftsinntekter for statlige universiteter og høyskoler og private høyskoler som mottar statstilskudd, regnskapsåret
DetaljerKarakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?
Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs
DetaljerDELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerLast ned Råd og tips til deg som underviser - Arild Raaheim. Last ned
Last ned Råd og tips til deg som underviser - Arild Raaheim Last ned Forfatter: Arild Raaheim ISBN: 9788205443532 Antall sider: 136 Format: PDF Filstørrelse:30.38 Mb Ny bok til inspirasjon og praktisk
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerLæringsutbytte i høyere utdanning
Elisabeth Hovdhaugen 12.11.2012 Læringsutbytte i høyere utdanning Hva er læringsutbytte? Ingen entydig, overordnet definisjon av begrepet. Tradisjonelt to typer tilnærming til begrepet læringsutbytte:
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerKlarer vi å samordne karakterbruken?
Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole
DetaljerEtter- og videreutdanningstilbud i Norge
Siri Brorstad Borlaug/NIFU UiB 27. oktober 2016 Etter- og videreutdanningstilbud i Norge Hovedpunkter og refleksjoner fra NIFUs kartlegging Hva er etter- og videreutdanning? Hvordan kartlegge tilbudene
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerNOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften
NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar
DetaljerHva er mappevurdering?
Hva er mappevurdering? Endret paragraf i universitetets grads- og studieforskrift vedtatt i universitetsstyret 20.10.16: 6.2.5 Særskilt om mappevurdering (1) Mappevurdering er det na r ett eller flere
Detaljerkjeden handler om vurdering. Hvordan kan vi sikre oss at studentene har lært det vi vil at de skal lære?
Programnotat for ekspertgruppen for digital vurdering Ekspertgruppene er en viktig del av Norgesuniversitetets (NUV) arbeid med kunnskapsutvikling, formidling og praksisendring. Ekspertgruppen for digital
DetaljerSPED4600 Utviklingshemning
SPED4600 Utviklingshemning 1. Emnets nivå og omfang Beskrivelse Emnets navn Fordypning i utviklingshemning Fordjuping i utviklingshemjing Intellectual disabilities Emnekode i FS for emnet og studienivåkode
DetaljerNår vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.
Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser
DetaljerARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH
ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser
Detaljer