Forskningsrådets tiltak for barn og unge morgendagens forskere

Transkript

1 Forskningsrådets tiltak for barn og unge morgendagens forskere Konferanse om Nasjonal satsing på regionale vitensentre, Ingeniørenes hus, Konferansesalen, Onsdag 11. november kl Kjære alle sammen Glad for denne anledningen til å få snakke om en helt spesiell side ved Forskningsrådets mangslungne virksomhet vår brede satsing på forskningsformidling for barn og ungdom. Gjennom årene har Forskningsrådet både utviklet og støttet en rekke tiltak. OVERHEAD: Mangfold av tiltak Alle disse er etablert for å stimulere barns nysgjerrighet og utforskertrang. Vi vet at barn er nysgjerrige. Vi må passe på denne nysgjerrigheten og i alle fall ikke kvele den. På sikt kan dette vekke en varig interesse for kunnskap og forskning. OVERHEAD: Varig interesse Vi har allerede rekrutteringsproblemer. Alle land ønsker at en god del av doktorgradsstudentene kan komme fra andre land. Men hos oss er det nå urovekkende vanskelig å rekruttere norske kandidater i noen fag. Realfag og teknologifag har i flere år vært særskilt prioritet nettopp fordi søkningen til disse fagene er sterkt svekket. Her må vi jobbe bredt og på mange plan. TEKST.doc 1/8

2 Men vi begrunner selvsagt ikke våre tiltak for barn og unge bare med at vi vil bedre rekruttering til forskning. Vi ønsker rett og slett å stimulere kunnskapstørst og nysgjerrighet. De fleste av dere kjenner til et veletablert varemerke Nysgjerrigper. OVERHEAD: Nysgjerrigper Mange kjenner bladet som kommer ut fire ganger i året. Nysgjerrigper er for elever og lærere i barneskolen, og viser barn og unge at forskning er gøy. Nysgjerrigper vil at alle skal ta vare på sin nysgjerrighet, forskertrang og fantasi! Nysgjerrigper ble startet i 1990 og har vært en kjempesuksess. Hele barn mottar nå Nysgjerrigperbladet. Det er 20 % av alle elever i barneskolen. Nettstedet har besøk i løpet av en måned. Svært mange kjenner også konkurransen om å bli Årets Nysgjerrigper. Dette er barnas årlige forskningskonkurranse. Grupper av elever eller hele klasser kan delta. Hensikten er å legge til rette for at elevene kan lage sine egne problemstillinger sine egne spørsmål og så organisere et arbeid for å finne svar. OVERHEAD: ÅRETS VINNERE De siste 5 år årene har deltakelsen stabilisert seg på bidrag fra ca 2000 elever ved 79 klasser i ca 50 skoler. Hvert år er det ca 1000 nye elever (50%) som får erfaring med vitenskapelig arbeidsmetode og det å forske selv. TEKST.doc 2/8

3 En undersøkelse fra 2008 viser at kjennskapen til Nysgjerrigper er høy i alle aldre, til tross for at konseptet har aldersgruppe 6-13 år som sin målgruppe. Men denne undersøkelsen viser også at vi har en stor utfordring i å opprettholde den høye interessen for forskning og vitenskap når barna blir eldre. Dessverre forvinner mange nysgjerrigperer når de forlater barnetrinnet. Men vi vil ha dem med oss videre. overhead PROSCIENTIA () Proscientia er Forskningsrådets prosjekt for å øke interessen for forskning og vitenskap blant i elever i ungdomsskolen, videregående skole og første året deretter (12-21 år). Tiltaket Proscientia er en videreføring av det som tidligere het Stiftelsen Ungdom og Forskning. Her organiseres blant annet Konkurransen Unge Forskere. Dette er Norges eldste forskningskonkurranse for ungdom. I over 40 år har ungdom fra hele landet sendt inn sine prosjekter og knivet om fristende premier. Forskningsrådet har vært involvert i arbeidet med konkurransen i mer enn ti år, På disse ti åra har antall prosjekter sendt inn til konkurransen mer enn doblet seg fra 90 til 200. Flere ganger har norske deltakere også stukket av med førstepriser internasjonalt. TEKST.doc 3/8

4 Det er flest deltakere fra videregående skole, men ungdomstrinnet har kommet sterkere inn de siste årene. Proscientia har som sin viktigste oppgave å gi muligheten for unge forskertalenter. De aktiverer seg i forhold til ungdomskolen og driver opplæring i forskningsmetodikk både for lærere og elever. Nysgjerrigpers og Proscientias medarbeidere har nå flyttet sammen i Forskningsrådet, og dermed blir det en samlet satsing rettet mot barn fra deres første år i grunnskolen, og til og med det første året etter at ungdommene har gått ut av videregående. En annen velkjent satsing er Forskningsdagene. OVERHEAD: Forskningsdagene Forskningsdagene er hele landets årlige forskningsfestival. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Målsetningene for festivalen er å: skape begeistring og forståelse for forskning formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater OVERHEAD: Landsdekkende festival Gjennom en rekke forskjellige arrangementer kan mennesker i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag høre om og oppleve forskning. TEKST.doc 4/8

5 Mange av arrangementene under Forskningsdagene tar i bruk nye formidlingsformer og har fjernet seg langt fra tradisjonelle presentasjonsform - foredraget. Arrangementene spenner fra demonstrasjoner, utstillinger og debatter til omvisninger, torg-, kultur- og interaktive evenementer. De aller fleste er gratis. Her gjør entusiastiske arrangører og forskere sitt til at forskningen kommer ut til hele befolkningen og spesielt til barn og ungdomsgruppen. Og de lykkes! Barn og ungdom ønsker å delta aktivt selv, de ønsker bokstavlig talt å ta og føle på forskningen. Da har vi lagt grunnlaget for engasjement og forskerglede. OVERHEAD Forskningstorg Dere ser bildet av Forskningstorget (bilder) hvor ungene får anledning til å møte forskerne selv. I år var det 18 store og små torg rundt omkring i landet. Denne arrangementsformen bringer forskere og forskningen ut til folk og skaper stor entusiasme hos alle deltakerne. Forskningsdagene inviterer også skolelever til å delta i et reelt forskningsprosjekt Årets oppgave var om muggsopp i klasserom. OVERHEAD: Muggsopp Elevene måler muggsoppen og melder inn til en sentral database, forskerne skriver en forskningsrapport basert på resultatene. TEKST.doc 5/8

6 Elevene lærer metode, kan sammenligne sine resultater med andres og er med i et virkelig forskningsprosjekt. Dette er også en gevinst for forskerne som får data fra hele landet. Barn i Sverige og Danmark har utført samme målinger. Det er ikke mulig å telle alle besøkende under Forskningsdagene, siden festivalen er landsdekkende, og det foregår arrangementer i hele 10 dager. Det rapporteres imidlertid om økende oppslutning, mange begeistrede forskere som får formidlet til et helt annet publikum enn vanlig, og et positivt publikum. ProReal( overhead) Siste 10-året har det vært arbeidet aktivt for å motivere flere unge til å utdanne seg innen teknologi og realfag. Mange ildsjeler har engasjert seg med forslag til hva som bør gjøres, men de trenger ofte økonomisk støtte til å få gjennomført sine ideer. Her har Forskningsrådets program, ProReal spilt en sentral rolle i å kvalitetssikre og finansiere de mest lovende ideene. ProReal støtter en rekke ulike aktiviteter, og gir blant annet årlig støtte til de sentrale realfagskonkurransene i matematikk (Abelkonkurransen), fysikk og kjemi. Dette er konkurranser for elever i videregående skole, og de 4-6 beste elevene nasjonalt får representere Norge i den internasjonale fagolympiaden. Årets norske deltagere i Matematikkolympiaden fikk 2 bronsemedaljer og 2 hederlig omtale, Fysikkolympiaden fikk 2 bronse og en hedelig omtale og Kjemiolympiaden 1 bronse og 1 hederlig omtale. TEKST.doc 6/8

7 Realfagskonkurransene omfatter også støtte til to nasjonale tilbud til elever i ungdomsskolen, matematikkonkurransen KappAbel og teknologikonkurransen First Lego Leage (FLL), begge lagkonkurranser. (OVERHEAD: Darwin og Astronomi Både Darwin jubileet og det Internasjonale Astronomiåret er nå vel kjent. Gjennom økonomiske støtte fra ProReal har Forskningsrådet gjort det mulig for de nasjonale arrangørene av Astronomiåret å tilby alle skoler et sett stjernekikkerter til gjenoppdagelse av himmelen over oss. Det er snart 7 år siden Kunnskapsdepartementet (den gang KUF) på nyåret 2003 ga Forskningsrådet i oppdrag å utforme strategi for utvikling av regionale vitensentre. Hvordan denne oppgaven er løst og hva som har kommet ut av satsingen skal vi få høre mer om i de neste innleggene. Jeg har gitt dere en smakebit på viktige tiltak som Forskningsrådet engasjerer seg i for barn og unge. Som Forskningsrådets leder er jeg stolt av kreativiteten som utfoldes blant mine medarbeidere på dette området. Og jeg er stolt av at Forskningsrådet har bidratt til å sette barn og unge i fokus for formidlingsaktiviteter, noe som slett ikke var selvsagt da Forskningsrådet ble etablert i OVERHEAD Nytter det Så er det naturlig å spørre: Nytter det? TEKST.doc 7/8

8 Det er foreløpig ikke mulig å si noe om hvorvidt Forskningsrådets mange tiltak har ført til at flere unge interesserer seg for forskning og velger realfag i videregående skole. Det er også et åpent spørsmål om resultatene lar seg konkret måle/evaluere. Men vi kan i alle fall registrere at rekrutteringen til høyere realfagsutdanning har økt fra 2008 til Tall fra Samordna opptak viser at for utdanningsområdene 2 realfag, teknologifag og informasjonsteknologi er den totale økning på søkere fra 2008 til Dette er bra. OVERHEAD: SISTE Vi skal i alle fall fortsette innsatsen rettet mot barn og unge. Dette har en egenverdi og det bidrar til at mange får stimulert sin nysgjerrighet og glede over kunnskapstørst og forskning. Vi er på veg. Takk for oppmerksomheten TEKST.doc 8/8