Handlingsprogram

Transkript

1 Handlingsprogram Vedtatt av kommunestyret 6. desember 2016 Asker mulighetenes kommune

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 ORDFØRERS INNLEDNING BUDSJETTVEDTAK HANDLINGSPROGRAM ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN LÅNEOPPTAK GARANTIER UTLIKNET SKATT GEBYRER, AVGIFTER OG BRUKERBETALINGER ORDFØRERS LØNN BUDSJETTFULLMAKTENE TILLEGGSINNSTILLINGEN, ENDRING MELLOM TJENESTEOMRÅDER TILLEGGSINNSTILLINGEN, ENDRING DRIFTSBUDSJETT TILLEGGSINNSTILLINGEN, ENDRING INVESTERINGSBUDSJETT TILLEGGSINNSTILLINGEN, ENDRING BRUKERBETALING TILLEGGSINNSTILLINGEN, MOTTAK AV FLYKTNINGER ENDRINGER I BUDSJETT, VEDTATT AV KOMMUNESTYRET VERBALVEDTAK KOMMUNESAMMENSLÅING KOMMUNEREFORMEN KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM ASKER, RØYKEN OG HURUM KOMMUNER KORT FRA INTENSJONSAVTALEN FREMDRIFT ØKONOMISKE VIRKEMIDLER KOORDINERING AV PLANER OG PLANARBEID RAMMENE FOR HANDLINGSPROGRAM ORGANISERING OG STYRING POLITISK STRUKTUR ADMINISTRATIV STRUKTUR PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET FOKUSOMRÅDE ØKONOMI INNLEDNING OG MÅL FOR FOKUSOMRÅDET STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET FOKUSOMRÅDE SAMFUNN INNLEDNING OG MÅL FOR FOKUSOMRÅDET STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER VEKST OG UTVIKLING AREAL OG TRANSPORT NATUR, KULTURMILJØ OG SAMFUNNSSIKKERHET FOLKEHELSE TETTSTEDER OG KNUTEPUNKTER FOKUSOMRÅDE MEDVIRKNING INNLEDNING OG MÅL STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER FOKUSOMRÅDE BRUKERE INNLEDNING OG MÅL STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER

4 9 FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE INNLEDNING OG MÅL STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER FOKUSOMRÅDE LÆRING OG FORNYELSE INNLEDNING OG MÅL STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER FELLES FOR TJENESTEOMRÅDENE STRATEGIER FOR TJENESTEPRODUKSJON OG TJENESTEUTVIKLING STRATEGISKE PROSJEKTER PRIORITERTE PLANOPPGAVER TVERRGÅENDE STRATEGIPLANER TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG LEDELSE INNLEDNING NØKKELTALL STATUS OG UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST INNLEDNING OG MÅL NØKKELTALL STATUS OG UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG INNLEDNING OG MÅL NØKKELTALL STATUS OG UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID INNLEDNING OG MÅL NØKKELTALL STATUS OG UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ INNLEDNING OG MÅL NØKKELTALL STATUS OG UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET TJENESTEOMRÅDE EIENDOM INNLEDNING OG MÅL NØKKELTALL STATUS OG UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER DRIFTSBUDSJETTET

5 17.6 INVESTERINGSBUDSJETTET VEDLEGG ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET PER TJENESTEOMRÅDE EKSISTERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER NYE INVESTERINGSPROSJEKTER SELVKOSTKALKYLER SPILLEMIDLER BRUKERBETALINGER STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANEN

6 1 Ordførers innledning Selv om vi alltid kan ønske oss enda mer til gode formål, så er vi i en heldig situasjon. Vi har høye frie inntekter og et høyt netto driftsresultat over tid. Dette har gjort det mulig å bygge differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet. Det er ikke bare «flaks» for vi har bygget opp denne gunstige situasjonen over år med god og ansvarlig politisk styring og med vedtatte handlingsregler. Økt lånegjeld fremheves i mange sammenhenger som en av truslene mot vårt økonomiske handlingsrom og frihet. Og det er viktig å ha et våkent øye med denne. Å satse på våre ansatte er lønnsomt og klokt, det er det samme som å styrke kvaliteten på tjenestene. Derfor vil vi gå foran både når det gjelder lærlinger, lærekandidater, praksisplasser og faglige karriereveier. Videre vil vi satse systematisk på kompetanse- og fagutvikling. Vi ønsker å være en partnerskapskommune og av våre fem overordnede strategier så står medborgerskap og samskaping øverst. Jeg har tro på et samfunn der innbyggerne selv deltar, får og tar ansvar. Og der det offentlige aktivt legger til rette for dette. Det er dette som er kommunemodellen vår vi satser på frivillighet og har en aktiv næringspolitikk fordi vi ser at det gir en stor merverdi i form av økt verdiskapning og økt livskvalitet. Handlingsplanen gir meget god informasjon om spennende prosjekter og satsningsområder som hverdagsrehabilitering, recoveryverksted, velferdslaben, helsefrem, realfag i skolen og digitalisering, for å nevne noen. Å være første kommune ut med pc til alle eleverer er et gedigent skoleløft. Vi kan se frem til bedre og mer spennende undervisningsmuligheter til glede for både elever og lærere, og bedre resultater i den andre enden. Den sosiale profilen er tydelig, og Ivar Aasens ord «eg tykkjer stødt, at det høver best, å hjelpa den, som det trenger mest» er mer aktuelle enn noen gang. De som trenger oss mest skal ha trygghet for at hjelpen er der når behovet oppstår, og at hjelpen hjelper. Samtidig arbeider vi målrettet for stadig å øke innsatsen på forebyggende arbeid og tidlig innsats. Som en klimabevisst kommune legger handlingsprogrammet også til rette for grønn utvikling gjennom mulighet for aktivt frilufts- og fritidsliv, gode sykkeltilbud og miljøvennlig samferdsels- og tettstedsutvikling. Vi går nå i gang med å bygge ny kommune sammen med Røyken og Hurum. Dette store og spennende arbeidet vil kreve ressurser, men det skal ikke gå på bekostning av løpende drift og tjenestene våre. Denne prosessen får tilført øremerkede ressurser og er en stor mulighet til å rydde opp i gamle og kanskje utdaterte og kostnadskrevende systemer. Det er også en mulighet til å tenke nytt og å lære av andre. Vi skal ikke bare ta med oss det beste fra våre tre flotte kommuner, vi skal også evne å tenke neste praksis. Til slutt, en velfortjent takk til rådmannen og alle ansatte som har bistått oss politikere, med faglig kompetanse og god veiledning i det store arbeidet med handlingsprogrammet. Lene W. Conradi, ordfører 6

7 2 Budsjettvedtak 2.1 Handlingsprogram Handlingsprogram vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 2.2 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 1A og 1B. 2. Omstillingsplan for tjenesteområdene vedtas i henhold til tabell Effektivisering - omstilling 2017 Beløp (Tall i kroner) Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom Sum Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på tjenesteområdene i henhold til tabellene Eksisterende investeringsprosjekter (Lenke) og Nye investeringsprosjekter (Lenke). 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. 2.3 Låneopptak 1. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2017 på 582 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 120 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner. 4. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 2.4 Garantier 1. Kommunestyret godkjenner en garantiramme på inntil 50 mill. kroner knyttet til selvskyldnerkausjoner. 2. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vilkår for garantier innenfor nevnte ramme. 7

8 2.5 Utliknet skatt Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 2.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som ikke blir fastsatt etter lov og forskrift, endres med kommunal deflator eller slik dette fremgår av tabellen Brukerbetalinger (Lenke). Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til tabellen Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 01. januar 2017 dersom ikke annet er fastsatt (Lenke). 2.7 Ordførers lønn Ordføreres lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. 2.8 Budsjettfullmaktene Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret gjøres gjeldende for årsbudsjettet Tilleggsinnstillingen, endring mellom tjenesteområder Driftsbudsjett Fra tjenesteområde Til tjeneste-område Beløp 2017 (Tall i kroner) Seniorsentrene (K-sak 92/16) Helse og omsorg Kultur, frivillighet, fritid Bortfall festeavgift private barnehager (F-sak 77/16) Oppvekst Eiendom 500 Sum Tilleggsinnstillingen, endring driftsbudsjett Driftsbudsjett Kostnad 2017 Inntekt 2017 (Tall i kroner) Oppvekst Skole, tidlig innsats Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 855 Friplass SFO for asylsøkere og flyktninger på mottak 300 Helse og omsorg Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere 600 Ressurskrevende brukere Nødnett 500 Kultur, frivillighet og fritid Frivilligsentraler

9 Overordnet Lønnsreserve korrigering Prisjustering korrigering Ressurskrevende brukere (påløpt 2015) Ressurskrevende tjenester økt innslagspunkt Mottak flyktninger familiegjenforening 2016 og ny anmodning Finansiering Avsetning disposisjonsfond Til disposisjon Sum Tilleggsinnstillingen, endring investeringsbudsjett Investeringsbudsjett Kostnad Inntekt År (Tall i kroner) Investering LED belysning i lysløyper søkes innarbeidet (F-sak 141/16) Tettstedutvikling - overføring fra Holmen svømmehall - overføring fra Fredtunveien 11 rehab - overføring fra Heggedal sentrum - overføring fra Fyllplass, gassanlegg - overføring fra Risenga ungdomsskole - overføring fra Arnestad skole - overføring fra Østenstad kirkegård ny driftsbygning Finansiering Bruk av investeringsfond Investeringstilskudd til omsorgsboliger funk/utv.hemmede Bruk av investeringsfond Sum Tilleggsinnstillingen, endring brukerbetaling Barnehage Rådmannens forslag Vedtak Full barnehageplass 5 dager/uke Redusert barnehageplass 4 dager/uke Redusert barnehageplass 3 dager/uke Halv plass Halv plass Tilleggsinnstillingen, mottak av flyktninger a) Asker kommune deltar i det nasjonale arbeidet med å bosette flyktninger. Dette innebærer at kommunen tar imot sin forholdsmessige andel ordinære og enslige mindreårige flyktninger. 9

10 b) Asker kommune bosetter 100 flyktninger i 2017, hvorav 10 enslige mindreårige. Bosettingstallet inkluderer familiegjenforeninger. c) Dersom de statlige finansieringsordningene for enslige mindreårige flyktninger gjøres kostnadsdekkende, vil Asker kommune ved fremtidige bosettingsanmodninger vurdere å øke antallet enslige mindreårige flyktninger Endringer i budsjett, vedtatt av kommunestyret Driftsbudsjettet Tall i kroner Oppvekst Musikkprosjekt: Alle kan spille et instrument Homestart/halv koordinatorstilling Sommerjobb for unge Netto endring oppvekst Helse og omsorg PU bolig, arbeid, aktivitet Avtale PANUA fritidsklubb, musikk for mennesker med nedsatt funksjonsevne Netto endring helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Mindre idrettstiltak i Asker Innkjøp til kulturaktiviteter, sceneutstyr, lydutstyr m.m Økning KIF-planen - fra 1,0 til 1,5 mill Skibussen Reversere reduksjon i tilskudd til kultur, idrett og frivillige Netto endring Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Midlertid styrking av bemanning Plan og Bygg/gebyrinntekter Reversering kutt geodata Netto endring Teknikk og miljø Overordnet Finansiering av tiltakene: Reduksjon av driftsresultatet Finansiering av tiltakene: Føres mot disposisjonsfond Netto endring Overordnet Investeringsbudsjettet Tall i kroner Oppvekst Risenga - ferdig til skolestart 2020 (tall kontrolleres) Netto endring oppvekst Overordnet Egenfinansiering og låneopptak Netto endring Overordnet

11 2.15 Verbalvedtak 1. Gjengs leie a) Husleien i kommunale bygg ble regulert til «gjengs leie» med virkning fra mai Dette har medført en vanskelig økonomisk situasjon for enkelte, og rådmannen har tatt høyde for det i sitt forslag til HP 2017 med forventet belastning på sosialhjelp. Det er viktig at gjengs leie ikke medfører urimelig stor belastning for dem det gjelder. Rådmannen bes fremme en sak om ordningen med bruk av «gjengs leie» for gruppen definert som «varig vanskeligstilt» og mottakere av 100% uførepensjon. Saken bør utrede hvilken økning endringen til «gjengs leie» har utgjort for denne gruppen, og på hvilken måte offentlig bostøtte har kompensert for en endring i husleie, samt utrede alternativer for bruk av gjengs leie til gruppen definert som «varig vanskeligstilt» og mottaker av 100% uførepensjon. b) I boligpolitisk strategi fastslås det at leien for kommunale boliger i Asker settes til «gjengs leie». Av definisjonen fremgår det at gjengs leie tilsvarer markedsleie for tilsvarende boliger i samme område. Som det fremgår av HP medfører dette at kommunens leieinntekter øker og dette kompenseres i noen grad ved at det budsjetteres med utgiftsøkning i posten «sosialhjelpsstønad». Denne omleggingen av leiebetingelsene for våre kommunale boliger fremstår som usosial og rådmannen bes fremme sak som bedre ivaretar leietakerne av Asker kommunes kommunale boliger. 2. Sykehjem/omsorgsboliger/bemanning Kvalitet i tjenestene er betinget av kompetanse og motivasjon. Kommunestyret har tidligere gitt sin tilslutning til at kommunen bidrar til faglige karriereveier. I tillegg krever ulike pasientgrupper og sammensatte diagnoser jevnlig oppdatering innenfor fag og lovverk. Dette gir i perioder en ekstra belastning på øvrig personell og turnus. Rådmannen bes vurdere behovet for en økt bemanningsressurs til bruk i virksomhetene ved ansattes deltagelse på konferanser, kurs og etterutdanning. 3. Boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne a) Rådmannen bes legge frem en sak om hvordan planlegging og bygging av tilstrekkelig antall boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne kan gjennomføres slik at det ikke oppstår urimelig lang ventetid for brukerne. b) Rådmannen går i en dialog med brukerorganisasjonene og rådet for personer med nedsatt funksjonsevne om satsningen på boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er behov for en dialog om forståelsen av kriteriene for å vurdere boligbehov og hvordan det satses på ulike boformer, eksempelvis bokollektiv. 4. Tidlig innsats/den alternative skole Den alternative skole har i dag ungdomsskoleelever som sitt hovedfokusområde. Med bakgrunn i et ønske om tidlig innsats, ber vi rådmannen om å vurdere om det er hensiktsmessig å utvide den alternative skole slik at skolen også i større grad har mulighet til å følge opp elever på barneskoletrinnet. 5. Mobbeknapp Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem, dessverre også i Asker. Vi ber om at det legges frem en sak om en «mobbeknapp» etter inspirasjon fra Akershus og Nordland fylkeskommune og Bærum. En varselknapp som barn og foreldre kan bruke hvis de 11

12 opplever mobbing kan gjøre det lettere å varsle, og avdekke hvor det må settes i gang tiltak. 6. Forskuttering av spillemidler Tippemidler til idrett og kultur i Asker er en av flere finansieringskilder for å realisere ønskede anlegg. Fra det foreligger bindende tilsagn om støtte fra Norsk Tipping til utbetaling skjer tar det gjerne lang tid, og tiltakene blir som en følge av dette utsatt. Vi ønsker etablering av flere idrettsanlegg i regi av idrettslagene ved at allerede bevilgede spillemidler kan tas i bruk tidligere enn det som er tilfellet i dag. Rådmannen bes i løpet av 1. kvartal 2017 legge frem en sak om hvordan bevilgede spillemidler kan tas i bruk på et tidligere tidspunkt, eksempelvis ved at kommunen forskutterer bevilgede spillemidler, ved at idretten lånefinansierer investeringen med kommunal garanti, eller eventuelt andre metoder. 7. Solli skianlegg Det pågår planleggingsprosesser knyttet til 4 ulike skiskytteranlegg i vår region i disse dager. a) Asker kommune arbeider for tiden med Solli ski- og skiskytteranlegg. Forslag til områdereguleringsplan har vært ute til offentlig ettersyn og skal videre behandles av bygningsrådet og kommunestyret. Fordi den ligger i marka, må selve stadfestelsen skje i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Anlegget lokaliseres i et relativt snørikt område, med god kontakt til dagens løypenett i Vestmarka. Ulempen med alternativet er atkomstveien som på et tidspunkt må utbedres vesentlig av hensyn til trafikksikkerhet, samt manglende vann til produksjon av kunstsnø. Terrenginngrepene i et i dag uberørt, kupert landskap er også fremhevet som uheldig. b) Røyken kommune arbeider med et ski- og skiskytteranlegg på Torvbråten i Bødalen. Anlegget er vist i kommuneplanen, det har god kontakt med løypenett og marka. c) Lier kommune arbeider med et helårs skianlegg i Leirdalen på Lierskogen. Dette er et større konkurranseanlegg, relativt snøsikkert, med god kontakt mot Kjekstadmarka, lett tilgjengelighet med bil og gode vannmuligheter. d) Bærum kommune har godkjent et ski- og skiskytteranlegg på Vestmarksetra i Vestmarka. Er snart ferdig. Det bes foretas en gjennomgang av alle de fire skiskytteranleggene som for tiden utvikles i vårt nærområde. Det bes om en vurdering hvorvidt et skianlegg på Solli også skal inkludere skiskytteranlegg. 8. Asker politistasjon Nåværende leieavtale for Asker politistasjon går ut i Politimesteren i Oslo har nylig gitt uttrykk for at en lokal politistasjon i Asker skal opprettholdes. Rådmannen bes vurdere - i samarbeid med Oslo politidistrikt - hvordan dette kan skje på best mulig måte, herunder vurdere om det kunne vært hensiktsmessig å samlokalisere en eventuell ny Asker politistasjon med brannvesen og ambulansestasjon på sentrumstomten (kommunal eiendom), og eventuelt etter samme modell som for ambulansetjenesten. 9. Svømmeopplæring Rådmannen bes fremme en sak om hvordan vi kan lage en ordning med et svømmekort for elever i det årskullet på skolen som har svømmeundervisning for første gang (2. 12

13 Trinn) som gir gratis adgang til kommunens svømmehaller gjennom dette skoleåret. Kortet skal være personlig og gjelde for eleven ifølge med en voksen (som også kommer inn gratis). Ordningen er ment å skulle bidra til at foresatte i større grad stimuleres til å ta medansvar for gode svømmeferdigheter så tidlig som mulig, og at elevene får mulighet til mengdetrening det året de lærer å svømme på barneskolen. Ordningen starter opp fra skoleåret 2017/18, og evalueres etter 2 år. 10. Kommunale boliger I boligpolitisk strategi legges det opp til salg av kommunale utleieboliger på Hagaløkka/Askerlia som en del av Borgenprosjektet. Det er enighet om dette konkrete salget, men samtidig utfordrer dette kommunens arbeid med å tilby boliger til de som trenger det. Det er allerede lang effektueringstid på tildeling av kommunal bolig (382 dager), og dessuten sto pr personer på venteliste for tildeling av boliger uten stasjonær bemanning. Det blir derfor viktig å erstatte de planlagt solgte boligene med tilsvarende boliger andre steder i kommunen. Det er også viktig at de kommunale utleieboligene som tilbys våre innbyggere holder en god standard og at skader og mangler som vannlekkasjer blir utbedret så snart som mulig. På denne bakgrunn ber Kommunestyret Rådmannen redegjøre for følgende til ØEE/FSK: Oppussing og vedlikehold av kommunale utleieboliger i forbindelse med plan for vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Hvordan kommunen skal kunne erstatte boligene på Hagaløkka/Askerlia på en slik måte at vi unngår en økning i venteliste og effektueringstid for kommunale boliger i kommunen. 11. Én time fysisk aktivitet i skolen hver dag En av fanesakene til Norges Idrettsforbund ved kommunevalget i 2015 var å sikre alle skoleelever én time fysisk aktivitet hver dag. Da Asker Idrettsråd arrangerte paneldebatt før kommunevalget i 2015 sa representanter for alle partier at de støttet dette forslaget fra NIF. Skolen når alle barn og er en sentral arena i arbeidet med å skape bevegelsesglede, utvikle holdninger, gode aktivitetsvaner og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Forskning viser også at økt fysisk aktivitet bedrer skoleresultatene, øker trivsel og forebygger mobbing. Rådmannen bes legge fram en sak om hvordan man kan nå et mål om én time fysisk aktivitet hver dag for alle skolelever i Asker, blant annet basert på kartlegging av nåsituasjonen ved våre skoler, samarbeid med Asker Idrettsråd og erfaringer fra andre kommuner som har innført dette. 12. Spesialundervisning På nasjonalt plan er det en utfordring at spesialundervisning i for stor grad gjennomføres av personer uten formell pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse. Rådmannen framlegger en sak om situasjonen i Asker og redegjør samtidig for omfanget av eventuell ventetid fra det tidspunkt PP-tjenesten har avdekket et behov til spesialpedagogiske tiltak iverksettes. 13. Etablering kollektivfelt Rådmannen går i dialog med Akershus fylkeskommune med mål om å etablere et kollektivfelt i Drammensveien fra Drengsrud til Asker stasjon på avsatt veiareal. 13

14 3 Kommunesammenslåing Kommunestyret vedtok 14. juni 2016 at Asker kommune skal slå seg sammen med kommunene Hurum og Røyken med virkning fra 1. januar Kommunereformen Regjeringen la i 2014 frem en stortingsproposisjon om kommunereformen, og et bredt flertall i Stortinget ga sin støtte til igangsetting av reformprosessen. Målene med kommunereformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Alle landets kommuner ble utfordret til å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni 2016 med å fatte vedtak om eventuell sammenslåing. Kommunereformarbeidet i Asker har vært undergitt en omfattende politisk prosess, med egen styringsgruppe. En rekke politiske saker har blitt behandlet som har gitt føringer underveis i prosessen, inkludert bred innbyggerinvolvering, kommunikasjonstiltak og innhenting av kunnskapsgrunnlag om de ulike alternativene. 3.2 Kommunesammenslåing mellom Asker, Røyken og Hurum kommuner Kommunestyret sluttbehandlet saken om kommunereform 14. juni 2016 (sak 66/16), og vedtok at Asker kommune søker om å slå seg sammen med kommunene Hurum og Røyken med virkning fra 1. januar Kommunestyrene i Røyken og Hurum fattet tilsvarende vedtak henholdsvis 16. juni 2016 og 21. juni Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai 2016 legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker. Høsten 2016 ble det oppnevnt en fellesnemnd/interimsnemnd som skal ha tre representanter fra hver kommune. Deres mandat er å forberede kommunesammenslåingen og lede arbeidet med å etablere den nye kommunen. Fellesnemnda skal utgjøre arbeidsgiversiden i felles partssammensatt utvalg. Fellesnemnda skal videre sikre nødvendig samordning mellom de tre kommunene i perioden fra søknad om sammenslåing er sendt, til konstituerende møte er holdt av nyvalgt kommunestyre høsten Kort fra intensjonsavtalen Til grunn for intensjonsavtalen ligger veilederen «Formelle rammer i byggingen av nye kommuner» fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og de formelle føringer fra Inndelingslova «Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser». 14

15 Den nye kommunen skal etableres på bakgrunn av et likeverdig samarbeid mellom kommunene Hurum, Røyken og Asker. Den nye kommunen skal drives og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de nåværende kommunenes unike natur- og kulturkvaliteter, tradisjoner, ressurser og utfordringer. Et levende lokaldemokrati med gode nærdemokratiske ordninger skal ha høy prioritet. Den nye kommunen skal skape gode bomiljøer, gode oppvekstvilkår og trygge lokalsamfunn for innbyggerne. Den skal sikre at det i fremtiden er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene, robuste og sterke fagmiljøer, godt lederskap og god internkontroll. Videre skal den nye kommunen ha en profesjonell forvaltning, god publikumsservice og opplevd tilgjengelighet hos innbyggerne. Kommunen har ansatte som opptrer med habilitet, god praksis og dokumentasjon slik at befolkningen har tillitt til forvaltningen. Det skal være et likeverdig tjenestetilbud og velferdstjenester organisert så nær innbyggerne som mulig. Kommunen skal satse på innovasjon og digitalisering for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne. Kommunen skal praktisere åpenhet og meroffentlighet, og det skal etableres døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig. Den nye kommunen skal gjøre hverdagen enklere for innbyggerne, samtidig som innbyggerne skal delta som aktive medspillere for å videreutvikle kommunen og lokalsamfunnet. Den nye kommunen utvikles som en flersenterkommune, med aktiv stedsutvikling basert på dagens lokal- og nærsentra. Senterstrukturen skal baseres på stedenes kvaliteter og egenart. De ulike tettstedene skal bygges rundt en god privat og offentlig service/tjenester, gode lokale møteplasser og være godt tilknyttet det offentlige kollektivsystemet. Den nye kommunen skal ha en effektiv arealutnyttelse og god forvaltning av friluftsaktiviteter, strandsonen, jordvern og en offensiv og samordnet bolig- og næringsutvikling. Kommunen har et stort potensiale for en bærekraftig, miljøvennlig næringsutvikling. Gjennom en felles strategi er det mulig å skape synergier mellom ulike næringsklynger i den nye kommunen og redusere transporten, ved at arbeidsplassene er der folk bor. Den fremtidige kommunen vil kunne spille en større rolle overfor regionale og nasjonale myndigheter, særlig når det gjelder samordning av arealutnyttelse og transportutvikling. Kommunen vil også kunne oppnå langt bedre og mer helhetlige kollektiv- og samferdselsløsninger. Den nye kommunen har ambisjon om å overta viktige samfunnsoppgaver og myndighet fra regionalt og nasjonalt nivå. Dette vil gi innbyggerne bedre, mer sammenhengende, virkningsfulle og effektive velferdstjenester, bedre og mer profesjonaliserte forvaltningsoppgaver og bidra til en fremtidsrettet og helhetlig samfunnsutvikling. 3.4 Fremdrift Forslag til ny kommune- og fylkesinndeling skal sluttbehandles i Stortinget sommeren Nytt kommunestyre konstitueres i forbindelse med kommunevalget høsten 2019, og den nye kommunen skal være operative og i drift fra 1. januar Økonomiske virkemidler Staten bevilger engangs tilskuddsmidler til kommunesammenslåing. Dette vil for Asker utgjøre 40 mill. kroner i 2018 og ytterligere 30 mill. kroner i I tillegg vil den nye kommunen etter søknad kunne motta særskilte tilskuddsmidler til reformarbeidet. 15

16 Nye Asker kommune har i 2016 mottatt 5 mill. kroner til arbeidet med digitalisering i den nye kommunen. Regjeringen varsler om videre tilskuddsordninger knyttet til kommunereformarbeidet. Når det gjelder finansieringen av fellesnemndas arbeid i interimsperioden frem til 2018, vil det bli fremmet sak om vertskommunesamarbeid med særskilt avtale som ivaretar de tre kommunenes deltakelse i prosessen. Avtalen vil regulere budsjettbehov og bruk av statlige tilskuddsmidler. 3.6 Koordinering av planer og planarbeid I intensjonsavtalen legges det opp til å koordinere de tre kommunenes arbeid med kommuneplan, handlingsprogram og temaplaner som gir føringer for investeringer i formålsbygg og annen infrastruktur. Dette kan medføre at noen av planene og planprosessene som er varslet i dette handlingsprogrammet kan bli endret i tråd med behovet for koordinering med de øvrige kommunene. Fellesnemnda vil behandle saker om hvilke planer som krever felles koordinering og organiseringen av planarbeidet. 3.7 Rammene for Handlingsprogram De økonomiske rammene for Handlingsprogram og rådmannens prioriteringer knyttet til drifts- og investeringsbudsjettet tar ikke hensyn til konsekvensene av kommunesammenslåingen. I intensjonsavtalen legges det opp til at de tre kommunene ønsker å legge føringer for den økonomiske politikken allerede fra 2018 og frem mot Dette må drøftes nærmere både i fellesnemnda og i de tre kommunestyrene. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2017 når arbeidet med Handlingsprogram starter opp. 16

17 4 Organisering og styring 4.1 Politisk struktur Asker kommune er politisk organisert etter formannskapsmodellen. Kommunestyret har 47 medlemmer og er kommunens øverste politiske organ. Asker kommune er politisk organisert etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre, og behandler handlingsprogrammet og kommuneplanen. Formannskapet har følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) og Utvalg for plan, samferdsel og næring (PSN). Formannskapet og hovedtillitsvalgte utgjør sammen Partssammensatt utvalg. Asker kommune har tre kommunestyrekomiteer: Komité for helse og omsorg Komité for oppvekst Komité for teknikk, kultur og fritid Komiteene forbereder og innstiller saker som behandles av kommunestyret. Kommunen har etablert en saksordførerordning med eget reglement. Ordningen innebærer at 17

18 komiteen velger en saksordfører til å lede saksprosessen i saker av prinsipiell karakter, gjennom saksforberedelsen og til den er endelig behandlet av kommunestyret. Bygningsrådet behandler saker i henhold til Plan- og bygningsloven. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Reglementet definerer at formannskapet ved behov kan opprette ad hoc-utvalg. Dette gjelder saker som krever særskilt politisk oppmerksomhet eller koordinering med andre kommuner og/eller statlige myndigheter. Tabellen nedenfor viser antall saker behandlet i de ulike utvalgene i perioden Det er en økning fra 2013 til 2015 i antall saker behandlet i kommunestyret og to av komiteene. Antall saker behandlet i formannskapet er tilnærmet uendret, mens det er en liten nedgang i antall saker behandlet av bygningsrådet. Det har vært en liten økning i antall saker behandlet i kommunestyret med saksordfører. Politiske saker Antall saker behandlet i Kommunestyret Antall saker behandlet i Formannskapet Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid Antall saker behandlet i Bygningsrådet Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret (noe usikre tall) Kilde: Intern statistikk 4.2 Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. 18

19 Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, fem direktører, økonomisjef, HR-sjef og utviklingssjef. Virksomhetslederne på fullmaktsnivå 2 er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 55 virksomheter i Asker kommune. 4.3 Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet skal ivareta de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak. Plan- og styringssystemet i Asker kommune er gjennomgående, og skal ivareta de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioriteringer og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. De ulike plan- og styringsprosessene fremgår av årshjulet. Plansystemet Plansystemet består av kommunens overordnede politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Alle kommuner skal ha en planstrategi som fastsetter de viktigste planoppgavene i kommunen i perioden. Denne skal vedtas av kommunestyret innen ett år etter 19

20 konstituering. Planstrategien er en del av oppstarten av arbeidet med ny kommuneplan. Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune ble lagt frem for formannskapet i juni 2016 (sak 107/16), og skal endelig vedtas i september Figuren nedenfor viser Asker kommunes reviderte plansystem. Plansystemet vil ikke være konsistent før alle gjeldende planer er revidert og tilpasset det nye systemet. Styringssystemet Styringssystemet (virksomhetsstyringen) er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, og øvrige politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer. Modellen under illustrerer styringssystemet i Asker kommune. 20

21 Dokumentet «Ledelse og styring i Asker kommune» gir en nærmere beskrivelse av planog styringssystemet i kommunen. Lenke. 21

22 God økonomistyring og godt økonomisk handlingsrom. 5 Fokusområde Økonomi Økonomiske rammebetingelser, driftsbudsjett, investeringsbudsjett, balanse 5.1 Innledning og mål for fokusområdet Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. En god og bærekraftig økonomi sikres gjennom god økonomistyring og handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir god kvalitet i tjenestene, fornøyde brukere, innbyggere og ansatte. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Fokusmål Sentrale utfordringer Ø.1. Godt økonomisk handlingsrom. Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Ø.1.1. Netto driftsresultat. 3 % eller bedre 2,5-2,9 % Mindre enn 2,5 % Ø.1.2. Prosentvis endring av netto lånegjeld sammenlignet med prosentvis endring av brutto driftsinntekter. Ø.1.3. Egenfinansiering av investeringer, i prosent av investeringer i anleggsmidler. Mindre enn 1 1-1,1 Mer enn 1,11 > 50 % % < 40 % Resultat ,60 1,80 41,60 Ø.1.4. Disponible fond. > 100 mill. kr mill. kr. < 50 mill. kr. 71,30 Ø.2. God økonomistyring. Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon. Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). Ø.2.2. Avsetning til disposisjonsfond - avvik i forhold til budsjett. Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. 0 % negativt avvik 0 % negativt avvik 0,1-0,75 % negativt avvik 0,1-0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik % % 0-49 % -0,3 0,00 Ny indikator fra 2016 Resultatet for indikatorene innenfor fokusområde Økonomi er gjennomgående gode. Et høyt netto driftsresultat har bidratt til å opprettholde et godt økonomisk handlingsrom. Det er likevel bekymringsfullt at netto lånegjeld øker mer enn brutto driftsinntekter. Investeringsnivået i 2015 var høyt, og egenfinansieringen medførte at disponible fond ble lavere enn ønsket resultat. Tjenesteområdene har et samlet merforbruk på 0,3 prosent. Dette er noe lavere enn ønsket resultat og understreker behovet for fortsatt tett og god økonomistyring i virksomhetene. 22

23 Produktivitetsindikatoren er ny fra Tidligere produktivitetsindikator viser at Asker kommune har lavere produktivitet enn kommunegruppe 13. Noe av årsaken til dette skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet. Sammenligning med andre kommuner viser at Asker kommune fortsatt har et effektiviseringspotensial. Kravet til egenfinansiering av investeringer er fra 2017 økt fra 40 til 50 prosent, og ambisjonsnivået for denne måleindikatoren er endret i samsvar med dette. 5.2 Status og satsningsområder Asker kommune har en robust økonomi. Askers hovedutfordring er ambisjonsnivået på investeringer og dermed utviklingen i lånegjeld. Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Økonomi: Godt økonomisk handlingsrom Effektiv tjenesteproduksjon God økonomistyring Godt økonomisk handlingsrom KOSTRA viser finansielle nøkkeltall for Asker (konsern) sammenlignet med andre kommuner. Finansielle nøkkeltall, konsern Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter 5,6 % 5,7 % 4,7 % 3,8 % 5,2 % 2,9 % Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i pst av brutto driftsinntekter 89,1 % 93,0 % 67,4 % 76,4 % 81,8 % 85,9 % Renteeksponert gjeld i pst av brutto driftsinntekter 64,3 % 64,5 % 41,3 % 53,2 % 60,1 % - Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Netto avdrag i pst av brutto driftsinntekter 2,8 % 3,2 % 4,0 % 3,9 % 4,8 % 3,5 % Disp.fond i pst av brutto driftsinntekter 15,2 % 13,8 % 21,1 % 8,1 % 10,1 % 7,8 % Bruk av lån (nto), i % av bto investeringsutgifter 54,8 % 29,1 % -40,5 % 46,7 % 56,3 % 56,9 % Kilde: SSB KOSTRA, tall per juni 2016 Tabellen over viser konserntall for kommunene. Tallene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper, og er derfor ikke direkte sammenlignbare med Asker kommunes regnskap. Asker kommune har et godt utgangspunkt med høye frie inntekter og høyt netto driftsresultat sammenlignet med andre kommuner. Dette har muliggjort oppbygging av differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet innenfor flere områder. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom, er det etablert en økonomisk politikk som innebærer at kommunen styrer etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. 23

24 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Ambisjonsnivået er satt til 3 prosent. Teknisk beregningsutvalg anbefaler minimum 1,75 prosent netto driftsresultat. Netto Driftsresultat REGNSKAP VEDTAK I LØPENDE PRISER Tall i kr Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 4,5 % 4,7 % 5,4 % 5,6 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % 3,3 % 4,2 % Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter uten avkastning energifond 1,7 % 0,1 % 3,6 % 4,3 % 1,3 % 1,5 % 1,5 % 2,0 % 2,9 % Kilde: Agresso Netto driftsresultat for 2015 var høyere enn budsjettert. Dette kan i all hovedsak forklares med lavere pensjonsutgifter enn budsjettert og økte skatteinntekter. Sett i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, hadde Asker et meget godt netto driftsresultat. Tidligere år har også meravkastning på energifondet bidratt til større netto driftsresultat enn budsjettert. For første gang på flere år økte inntektene mer enn utgiftene i For å sikre fremtidig økonomisk bæreevne er det viktig at kostnadsveksten fortsetter å holde seg lavere enn veksten i driftsinntektene. Kommunesektoren står overfor store utfordringer med økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen: Økt tjenestebehov knyttet til økende antall eldre innbyggere. Økende lånegjeld, rente- og avdragskostnader som følge av økte realinvesteringer. Statlige reformer som ikke finansieres fullt ut. På bakgrunn av dette er det fortsatt behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom er det lagt opp til en omstilling og effektivisering på gjennomsnittlig 20 mill. kroner per år. Grunnlaget for omstilling og effektivisering er redegjort for under avsnittet om effektiv tjenesteproduksjon. Lånegjeld Lånegjelden skal i følge handlingsregelen ikke øke utover veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. REGNSKAP VEDTAK I LØPENDE PRISER Tall i kroner Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 87 % 83 % 89 % 93 % 105 % 114 % 107 % 102 % 99 % Asker kommune har de senere årene vært opptatt av å bremse lånegjeldsutviklingen og øke graden av egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået er likevel høyt, og gjelden per innbygger viser en økning. Sett i forhold til sammenligningskommunene har Asker høy netto lånegjeld. Riksrevisjonen har uttrykt bekymring for kommunenes høye gjeldsnivå. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er 24

25 bekymringsfullt at kommunens lånegjeld fortsetter å øke mer enn de frie inntektene. Dette gir på sikt også utslag i høye rente- og avdragsutgifter. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansieringen viser hvor stor andel av investeringene som er finansiert med egenkapital, kompensasjon for merverdiavgift, salg av anleggsmidler, refusjoner og tilskudd. Målet er en egenfinansiering på minimum 50 prosent av investeringskostnadene ekskl. VAR. REGNSKAP VEDTATT BUDSJETT Egenfinansiering av investeringer inkl VAR 38,60 % 65,20 % 48,30 % 41,60 % 38,60 % 37,60 % 71,50 % 55,60 % 47,80 % Egenfinansiering av investeringer ekskl VAR 44,20 % 75,40 % 53,50 % 49,80 % 44,70 % 43,20 % 84,70 % 68,10 % 59,80 % Egenkapital Asker kommunes egenkapital består av fond og kapitalkonto. Fondene består av energifondet (grunnkapital, realverdifond og bufferfond) og andre drifts- og investeringsfond. Ved utgangen av 2015 var energifondet på 1,3 mrd. kroner. Fondet er forutsatt økt slik at realverdien opprettholdes i perioden. Bundne fond utgjør 109,1 mill. kroner og antas videreført på samme nivå i perioden. Disponible fond på 71,3 mill. ved utgangen av 2015, økes i 2016 men forutsettes noe redusert utover i perioden. Avsetningen til disposisjonsfond ble som budsjettert i Asker kommune har totalt sett store reserver i fond. Hvor store fondene skal være og hva de skal benyttes til, er i stor grad styrt gjennom etablerte handlingsregler. Effektiv tjenesteproduksjon Befolkningsutviklingen vil også fremover gi økt behov for kommunale velferdstjenester. Samtidig blir tjenestene stadig mer komplekse og krever høyere kompetanse. Dette er krevende i en tid med usikre økonomiske rammebetingelser. Kommunens høye investeringsnivå med vekst i lånegjeld og finanskostnader legger i tillegg beslag på en større andel av driftsbudsjettet. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom vedtok kommunestyret i Handlingsprogram en omstilling og effektivisering på 80 mill. kroner i perioden. Som et grunnlag for videre omstilling og effektivisering er det foretatt en analyse av Asker kommunes effektiviseringspotensial, målt mot sammenlignbare kommuner. Med bakgrunn i befolkningssammensetning, befolkningsvekst, frie inntekter og utgiftsbehov, har rådmannen vurdert at kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er de mest relevante kommunene å sammenligne seg med. Grafen nedenfor viser at Asker kommune innenfor flere av tjenesteområdene har et høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. 25

26 Noe av årsaken til at Asker kommune har et høyere utgiftsnivå, skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet. Med bakgrunn i analysen vurderer rådmannen likevel at Asker kommune har et betydelig effektiviseringspotensial. Rådmannen forutsetter at Asker kommune, gjennom kontinuerlige effektiviseringer og forbedringer, skal videreutvikle tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestene til brukerne. Det er vedtatt en omstilling og effektivisering på 23,25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene Følgende prinsipper legges til grunn for omstillingen og effektiviseringen: Brukere med størst behov prioriteres Reduksjon i tjenestebehov fra reparasjon til forebygging Bortfall/reduksjon av tjenester Reduksjon i dekningsgrad/omfang Reduksjon i kvalitet Økte inntekter (gebyrer og brukerbetalinger på nivå med sammenlignbare kommuner) Hverdagseffektivisering Tabellen under viser fordelingen av omstillings- og effektiviseringskravet per tjenesteområde. Effektivisering - omstilling 2017 Beløp (tall i kroner) Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid 250 Teknikk og miljø Eiendom Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre hverdagseffektivisering, mens tiltak av prinsipiell karakter krever politisk behandling. Omstillings- og effektiviseringstiltakene er nærmere beskrevet i tjenesteområdekapitlene. 26

27 For å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser arbeider Asker kommune målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT skal bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig skal det utvikles organisatoriske og faglige modeller som skal gjøre kommunen rustet til å møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester og administrative prosesser. Lenke. God økonomistyring Driften og tjenesteutviklingen skal sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. Grunnlaget for dette legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingen skjer gjennom de prosessene som følger av planog styringssystemet. Plan- og styringssystemet bygger blant annet på Balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyser og månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på delegering av myndighet fra rådmannen til virksomhetslederne. For at virksomhetslederne skal kunne styre og fatte gode beslutninger, er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. 5.3 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram og Kommuneproposisjonen for Sentrale rammebetingelser Regjeringen la i forslag til statsbudsjett opp til en vekst i samlede inntekter for kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) på 3,4 mrd., hvorav vekst i frie inntekter utgjør 4,075 mrd. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter skyldes en reduksjon i øremerkede tilskudd. Vekst i frie inntekter for kommunene er på 3,625 mrd. Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,7 prosent. For Akershus anslås en vekst på 2,8 prosent. Det samme gjelder for Asker kommune. Regjeringens anslag for vekst i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 millioner kroner med tidlig innsats i grunnskolen, 300 millioner kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 millioner kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 millioner kroner med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av befolkningsutviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 2,5 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet i kommunesektoren og legger til grunn at kommunene setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 27

28 0,5 prosent som kan brukes til styrking av tjenestene. Med kommuneproposisjonen 2017 la regjeringen fram forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene, herunder endringer i kostnadsnøkkelen for kommunene, kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet og de regionalpolitiske tilskuddene. Asker er beregnet å tape 2,8 mill. kroner knyttet til nytt inntektssystem. Endring av kostnadsnøklene medfører et tap på 12,3 mill. kroner, mens ny ordning for basistilskudd og regionalpolitisk tilskudd medfører en økning på 9,5 mill. kroner. Anslaget for frie inntekter er i Handlingsprogram høyere enn anslaget gitt gjennom forslaget til statsbudsjett. Asker kommune har gjennom flere år hatt en høyere inntektsvekst enn det som anslås gjennom statsbudsjettet. På grunnlag av dette og prognoser for inntektsveksten i 2016 velger rådmannen å opprettholde kommunens eget anslag for frie inntekter. Regjeringens budsjettvedtak i desember 2016 inneholder endringer som må innarbeides i desemberrapporten. Handlingsprogram De økonomiske rammene for Handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram og Forslag til statsbudsjett 2017 (Prop. 1 S). For å oppnå målet om minimum 3 prosent netto driftsresultat, legger rådmannen til grunn at effektiviseringsmålet fra Handlingsprogram på totalt 80 mill. kroner videreføres. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 3 prosent hvert år i perioden. En omstilling som sikrer at veksten i driftsutgiftene ikke fortsetter å øke utover veksten i driftsinntektene. Et investeringsprogram som sikrer at lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Minimum 50 prosent egenfinansiering av investeringer. En langsiktig strategi for finansforvaltningen. En langsiktig strategi for håndtering av pensjonsutgiftene. En langsiktig strategi for fondsoppbygging. 28

29 5.4 Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet er utarbeidet i henhold til handlingsregelen med minimum 3 prosent netto driftsresultat. Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Konsekvenser av vedtak om kommunesammenslåing er ikke innarbeidet i budsjettet. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Prisvekst på 2,1 prosent Lønnsvekst på 2,7 prosent Pensjon AKP 17,5 prosent og SPK 12,25 prosent Deflator på 2,5 prosent Årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent Hovedoversikt drift Regnskap Vedt. Bud Reg. bud Vedtak i løpende priser HP (tall i kroner) Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetaling Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønn og pensjonskostnader Varer og tjenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kilde: Agresso Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan kommunen disponere uten andre bindinger enn de som følger av lover og forskrifter. For å sikre et likeverdig kommunalt tjenestetilbud, omfordeles midler mellom kommunene ved hjelp av: Utgiftsutjevning 29

30 For 2017 har Asker kommune en stipulert kostnadsnøkkel på 99,13 prosent. Fordi Asker er en relativt lettdrevet kommune, gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet på 33 mill. kroner. Inntektsutjevning Asker kommunes skatteinntekter er i 2017 beregnet til 149,5 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 541 mill. kroner. Regionalpolitiske tilskudd Etter omfordeling forventes Askers frie inntekter å utgjøre 104 prosent av landsgjennomsnittet. Skatt og rammetilskudd Regnskap Vedt. Bud Reg. bud Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Rammetilskudd fra staten Skatt på inntekt og formue Sum skatt og rammetilskudd Kilde: Agresso Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 6,0 prosent fra regulert budsjett 2016 til budsjettet for For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,1 prosent per år. Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, benyttes lovhjemmel som grunnlag for betaling. Andre gebyrer/brukerbetalinger fastsettes av kommunestyret gjennom prislisten som følger handlingsprogrammet (lenke). Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». I Handlingsprogram legges det hovedsakelig opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift, skal endres med deflator. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en beskrivelse av gebyrendringer som avviker fra deflatorjustering. Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnader Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 2,7 prosent i perioden. Pensjonssatsen for AKP og KLP, 17,5 prosent, videreføres mens satsen for SPK reduseres fra 13,15 prosent til 12,25 prosent. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,5 prosent i henhold til kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg, er prisjustert med forventet prisstigning på 2,1 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert tilsvarende. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert. 30

31 Finansposter Avkastning finansforvaltning og renteinntekter Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 41 prosent og en renteandel (obligasjoner og pengemarked) på 59 prosent. Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning på 5 prosent. For å opprettholde realverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp tilsvarende inflasjon til realverdifond. Budsjettert avkastning utover dette avsettes til bufferfondet. Det budsjetteres med et årlig uttak på 50 mill. kroner fra bufferfondet til egenfinansiering av investeringer. Bufferfondet skal for øvrig dekke eventuelle tap på finansinvesteringer og renteøkninger. Tabellen under viser historisk og forventet avkastning på energifondet. REGNSKAP VEDTAK I LØPENDE PRISER TALL I KRONER Avkastning i Kroner Avkastning i % 15,2 % 5,9 % 4,1 % 5,3 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 4,9 % Kilde: Agresso Overskuddslikviditeten forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inntil 3 år). Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditeten er 1,2 prosent. Rente og avdragsutgifter Det forventes et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 50 prosent fastrentelån og 50 prosent lån med flytende renter. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 2,3 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter i handlingsprogramperioden. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens likviditet gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 164,7 mill. kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsavdrag. I tillegg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten i frie inntekter. Kommunens renteutgifter øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen under viser kommunens rente- og avdragsutgifter sett opp mot kommunens finansinntekter. RENTER OG AVDRAG REGNSKAP VEDT.BUD REG.BUD VEDTAK I LØPENDE PRISER TALL I KRONER Renteutgifter Avdragsutgifter Sum brutto renter og avdrag Prosentvis endring fra året før 15 % 24 % 4 % 9 % 7 % 6 % Renter kompensasjon Renteinntekter Herav avkastning Energifond Sum renteinntekter Prosentvis endring fra året før 7 % 7 % -19 % 1 % 1 % 1 % Netto rente- og avdragsutgifter Kilde: Agresso 31

32 Hovedoversikt drift 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. Hovedoversikt 1A Regnskap Vedt.bud Reg. bud Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Merforbruk/mindreforbruk Kilde: Agresso Hovedoversikt drift 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene. Hovedoversikt 1B Regnskap Vedt.bud Reg. bud Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning Sentrale utgifter og inntekter Kilde: Agresso 5.5 Investeringsbudsjettet Handlingsregelen for investering sier at lånegjelden ikke skal øke mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Investeringsbudsjettet er presentert i faste 2017-priser. Prosjektene (Lenke) er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i, for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer ved de fremlagte budsjettavsetningene. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er etablert en handlingsregel for investeringer som sier at kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker 32

33 mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Dette betyr at Asker kommune skal: Redusere investeringsnivået Planlegge langsiktig (utover fireårsperioden) Øke egenfinansieringen til minimum 50 prosent Vurdere standard og arealeffektivitet i bygg Ha fokus på kostnadseffektive bygg Ha fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Det er lagt opp til et høyt investeringsnivå i perioden Det er derfor viktig å se investeringene i et lengre tidsperspektiv, slik at handlingsregelen for investeringer kan opprettholdes innenfor en 8-årsperiode. Hovedoversikt 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningene i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for det første året i handlingsprogramperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. Regnskap Vedt. Budsj. Vedtak i faste priser Tall i 1000 kr Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Hovedoversikt 2B Hovedoversikt 2B viser investeringer per tjenesteområde. Regnskap Vedt. Budsj. Vedtak i faste priser Tall i 1000 kr Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning Sum

34 Finansieringsbehov Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 2,5 mrd. kroner over fire år inklusiv VAR-investeringer, eller 2,1 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene ligger i all hovedsak på svømmehall, omsorgsboliger, helsehus og skoleog barnehagebygg. Innenfor tjenesteområde Teknikk og miljø knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, samt fortau og gang- og sykkelveier. Det henvises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer finnes her. (Lenke) Investeringer, tall i 1000 kr Vedtak i faste priser SUM Investeringsutgifter eks. VAR Investeringsutgifter VAR Sum finansieringsbehov Finansiering: Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd Inntekter fra salg av anleggsmidler Bruk av bufferfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av lån VAR-prosjekter Bruk av lån øvrige prosjekter Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med kompensasjon for merverdiavgift, ulike tilskudd, salg av anleggsmidler, egenkapital eller opptak av lån. Kompensasjon for merverdiavgift Kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Det er budsjettert med 301 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon i fireårsperioden. Tilskudd For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Det er tre hovedkategorier tilskudd: Formålsbygg (Husbanken) Spillemidler (Fylkesmannen) Miljø (ENOVA) Tabellen under viser store prosjekter som er berettiget til tilskudd fra Husbanken og spillemidler fra fylkesmannen. 34

35 Tilskudd, tall i 1000 kr Vedtak i faste priser SUM Boligsosial handlingsplan Landøya skole Nesbru sykehjem Omsorgsboliger Holmen svømmehall Sum Felles for støtteordningene er at kommunen mottar tilskuddet etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er budsjettert med totalt 215 mill. kroner i tilskudd i fireårsperioden. De største tilskuddene gjelder Nesbru sykehjem og Holmen svømmehall. Rådmannen følger opp tilskuddene gjennom retningslinjer og prosedyrer. Inntekter fra salg av anleggsmidler Tidligere budsjetterte inntekter ved salg av eiendom på 15 mill. kroner i året videreføres i handlingsprogramperioden. Bruk av fond Som en del av egenfinansieringen av investeringer er det forutsatt benyttet avkastning fra finansforvaltningen med 50 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond med mellom 95 og 157 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Bruk av lån Opptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet til startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger og belaster ikke kommunens driftsbudsjett på samme måte. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært et mål å legge opp til et investeringsbudsjett med en høyere grad av egenfinansiering. Departementets anbefaling er at kommunene bør ha en egenfinansieringsgrad ved investeringer i bygg og anlegg i størrelsesorden prosent. Asker kommune har vedtatt minimum 50 prosent egenfinansiering av investeringer (inkludert tilskudd og refusjoner). Budsjettert låneopptak i fireårsperioden er på 0,8 mrd. kroner eksklusiv VARinvesteringer. I tillegg tar kommunen opp startlån i Husbanken på inntil 120 mill. kroner per år. 35

36 6 Fokusområde Samfunn Vekst, areal, transport, natur, kulturmiljø, samfunnssikkerhet, folkehelse, stedsutvikling. 6.1 Innledning og mål for fokusområdet Asker skal være en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, med balanse mellom vekst og vern. Kommuneplanen er Asker kommunes overordnede strategiske styringsdokument, og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Det er et hovedmål at Asker skal være en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. 36

37 Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Fokusmål Sentrale utfordringer S.1. Vekst og utvikling Måleindikatorer S.1.1. Prosentvis årlig befolkningsvekst, jf. kommuneplanens mål om 1,5 % befolkningsvekst årlig i perioden. S.1.2. Årlig antall nye boliger i kommunen, jf. kommuneplanens mål om 350 nye boliger i året. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat 1,30-1,69 % 1,00-1,29 % 1,70-1,99 % Ikke godkjent resultat Resultat 2015 < 0,99 % > 2,00 % 0,90 % < 249 > S.2. Areal og transport S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet S.4. Folkehelse S.1.3. Andel nye boliger i kommunen som er leiligheter eller rekkehus, jf. kommuneplanens mål om 75 % leiligheter og rekkehus. S.1.4. Årlig antall nye rimelige boliger i kommunen, jf. kommuneplanens mål om 50 nye rimelige boliger årlig. S.2.1. Årlig prosentvis økning i togreisende, målt på stasjonene Heggedal, Asker og Billingstad, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.2.2. Årlig prosentvis økning i bussreisende, målt langs de tre bussaksene Drammensveien, Slemmestadveien og Kirkeveien, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.2.3. Årlig prosentvis økning i syklende, målt langs de tre tellepunktene Drammensveien, Slemmestadveien og Bleikerveien, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). S.3.2. Reduksjon av kommunale klimagassutslipp med 200 tonn pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 80 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. S.3.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk (kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 30 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. S.3.4. Årlig økning i andelen kommunalt disponerte el-biler, ladbare hybridbiler og biogassbiler eller tilsvarende (eide og leasede småbiler). S.4.1. Andel utvalgte indikatorer i folkehelsebarometeret med tilsvarende eller bedre resultat enn i S.4.2. Årlig prosentvis økning i brukere av stier og turveier i nærområdet målt ved tre tellepunkter, jf. folkehelseplanens mål om sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet. > 70 % % 0-49 % > > 2 % 0,5-1,99 % < 0,49 % > 2 % 0,5-1,99 % < 0,49 % > 5 % 2,5-4,99 % < 2,49 % % % 0-59 % -200 tonn tonn Økte utslipp - 2,2 GWh 0-2,1 GWh Økt forbruk > 15 %poeng 6-14 %poeng 0-5 %poeng % % 0-29 % > 5 % 0,1-4,9 % < 0 % 62 % Ikke målt 24 % 9 % -4,4 % 79, ,42 Ny indikator fra ,00 Ny indikator fra 2017 S.5. Tettsteder og knutepunkter S.5.1. Opplevelse av gode kultur- og fritidstilbud. 4, ,4 0-3,9 S.5.2. Opplevelse av gode utvendige møteplasser. 4, ,4 0-3,9 Ikke målt Ikke målt S.5.3. Andel innbyggere som får dekket sitt behov for daglig service i sitt nærmeste nærsenter % % 0-39 % Ikke målt Målekartet består av måleindikatorer innenfor alle de fem satsningsområdene i kommuneplanen. 37

38 Befolkningsveksten var i 2015 lavere enn i de ti foregående årene. Det var færre tilflyttere til Asker og flere som flyttet ut av kommunen. Den lave befolkningsveksten kan skyldes at få boliger var tilgjengelige dette året. I tillegg merker Asker konjunkturendringene som preger arbeidsmarkedet i flere deler av landet, og hadde en lavere vekst i antall arbeidsplasser. Den lave boligproduksjonen i 2015 var preget av at færre blokkleiligheter ble ferdigstilt enn i de foregående årene. Dette påvirker også andelen nye boliger som er rekkehus eller leiligheter, der heller ikke målet på 75 prosent ble nådd. Antall nye eneboliger har økt noe, men ligger innenfor rammen av planlagt fortetting. Veksten i antall kollektivreisende sees i sammenheng med et forbedret kollektivtilbud for tog og buss. Det er imidlertid målt færre syklende ved utvalgte tellepunkter, noe som kan tyde på at kommunen ikke har klart å tilrettelegge godt nok for syklende. Målet for indikatoren S.3.2 foreslås endret fra en årlig reduksjon på 700 tonn til en årlig reduksjon på 200 tonn. Kommunen har de foregående årene oppnådd store reduksjoner i klimagassutslippene, og det anses ikke som mulig å fortsatt redusere utslippene med 700 tonn per år. Det samlede utslippet var i 2015 på 1813 tonn og i 2014 var det 2096 tonn. Asker kommune skal innen 2020 redusere utslippene ned til 1536 tonn. Utslippene vil da være redusert med 80 prosent sammenlignet med 2007-nivået (7676 tonn). En årlig reduksjon fremover med 200 tonn er realistisk og vil gi en oppfyllelse utover målet. Det er utarbeidet en ny måleindikator knyttet til at kommunens bilpark i større grad skal benytte miljøvennlig drivstoff. Indikatoren er i samsvar med kommunestyrets vedtak i august 2012 om kommunes tjenestekjøring, der målet er at minst 90 prosent av kommunens småbiler innen 2020 skal være nullutslippsbiler. Videre er det utarbeidet en ny indikator som måler økningen i antall brukere av stier og turveier i nærområdene. 6.2 Status og satsningsområder Satsingsområder for Asker er vekst og utvikling, areal og transport, natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet, folkehelse, tettsteder og knutepunkter. Det er definert fem satsningsområder i kommuneplanperioden : Vekst og utvikling Areal og transport Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Tettsteder og knutepunkter Innen hvert satsningsområde er det definert mål og strategier for utvikling av Askersamfunnet. Kommunen er én av flere aktører som skal bidra til å nå målene. 6.3 Vekst og utvikling Befolkningsutvikling og boligproduksjon Asker har i perioden hatt en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,6 prosent. Den største årsaken til veksten har vært flytting til Asker fra utlandet. I 2015 vokste Askers befolkning med 0,9 prosent, som er den laveste veksten på ti år. Veksten er også lavere enn målet om en årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent. I hovedsak er det 38

39 flytting til og fra utlandet og andre kommuner som har sunket. Antallet fødte og døde er stabilt. Den lave veksten kan skyldes endringer i arbeidsmarkedet, særlig innen petroleumsrelaterte bransjer. Veksten i antall arbeidsplasser i Asker var lavere i 2015 enn i de foregående årene. Boligproduksjonen i Asker var i tillegg lavere i Konjunkturendringene byr på større utfordringer med å gi en befolkningsprognose, også i nær fremtid. Asker kommune utarbeidet gjeldende befolkningsprognose sommeren 2015, og vil revidere denne høsten 2016 etter at SSB presenterer sine tall. Gjeldende prognose, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 prosent fram til 2020, kan i realiteten være et høy-alternativ. Samtidig planlegger Asker kommune høy boligproduksjon de siste årene i perioden, og dette vil påvirke tilflyttingen i positiv grad. Figuren under viser befolkningsvekst og boligbygging, både historiske tall og framskriving. Kilde: Asker kommunes befolkningsfremskriving og boligbyggeprogram; SSB 06913; SSB Asker kommune legger opp til en høy boligproduksjon med i gjennomsnitt 415 boliger per år fram til Det er i 2016 forventet en lav boligproduksjon, men de påfølgende årene vil langt flere boligprosjekter stå ferdig. Flere blokkprosjekter med til sammen over 800 leiligheter antas ferdig de påfølgende tre årene, blant annet i Heggedal, Bondi, Drengsrud og Asker sentrum. Boligpolitikk Boligpolitisk strategi for Asker ble vedtatt av kommunestyret i januar 2016 (sak 12/16) og danner grunnlag for en aktiv kommunal boligpolitikk. Strategien følges opp gjennom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler, utvikling og salg av kommunal eiendom, samt gjennom Husbanken og kommunens låne- og støtteordninger. Boligsosiale utfordringer Asker kommune har i perioden deltatt i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram (BOSO). Asker kommune har i 2016 videreført arbeidet med å bedre boligkapasiteten for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet med en særskilt årlig investeringsramme på 30 mill. kroner. Kommunen har også videreført samarbeidet med Husbanken i etterkant av BOSO-programmet. Samtidig arbeider kommunen med tiltak knyttet til tjenesteutvikling og kompetanseutvikling knyttet til denne målgruppen. Det vises til tjenesteområdene Helse og Omsorg (lenke) og Eiendom (lenke) for en nærmere beskrivelse. 39

40 Flyktninger inkludering og mangfold Asker kommune har lang tradisjon med å medvirke i den nasjonale flyktning - og innvandringspolitikken, både gjennom å bosette flyktninger og ved å være vertskommune for to statlige asylmottak. Kommunen har høy kompetanse og et godt tjenestetilbud på området, og leverer gode resultater på landsbasis. Som en følge av den ekstraordinære flyktning- og migrasjonskrisen i Europa, opplevde Norge høsten 2015 en sterk økning i tilstrømningen av asylsøkere til landet. Den ekstraordinære situasjonen medførte at alle landets kommuner ble anmodet om å bosette et høyere antall flyktninger enn tidligere. Asker kommune fattet for 2016 vedtak om å bosette 135 flyktninger, hvorav 45 enslige mindreårige. I tillegg opplevde Asker kommune i 2016 en sterk økning i antall familiegjenforente. Antallet asylsøkere til Norge var i 2016 historisk lavt, og de nasjonale prognosene for 2017 ble derfor nedjustert. Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmodet Asker kommune om å bosette 100 flyktninger i 2017, hvorav 25 enslige mindreårige. Asker kommune har ved flere anledninger påpekt at de statlige tilskuddsordningene knyttet til bosetting av flyktninger ikke er kostnadsdekkende, og dette gjelder spesielt for enslige mindreårige flyktninger. Denne utfordringen er også bekreftet av det statlige beregningsutvalget. De statlige tilskuddsordningene ble ikke styrket gjennom statsbudsjettet for 2017, og anmodningen om bosetting av flyktninger i 2017 ble derfor vurdert i lys av de økonomiske konsekvenser dette har for kommunen. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av Handlingsprogram at Asker kommune i 2017 skal bosette 100 flyktninger, hvorav 10 enslige mindreårige. Bosettingstallet inkluderer familiegjenforeninger. Dersom de statlige finansieringsordningene for enslige mindreårige flyktninger gjøres kostnadsdekkende, vil Asker kommune ved fremtidige bosettingsanmodninger vurdere å øke antallet enslige mindreårige flyktninger. Regjeringen la våren 2016 frem en stortingsmelding om integreringspolitikk. Meldingen beskriver en rekke tiltak som skal bidra til en effektiv integreringspolitikk, med fokus på at flyktninger raskere kommer i arbeid eller utdanning og får en fast tilknytning til arbeidslivet. Som varslet i sak til kommunestyret våren 2016 (sak 42/16), vil rådmannen som en oppfølging av integreringsmeldingen utarbeide en kommunal strategiplan for inkludering og mangfold. Planen vil blant annet redegjøre for mål, strategier og tiltak som skal sikre en god og effektiv bosetting og inkludering av flyktninger i Asker kommune. Arbeidet vil legges opp som en bred prosess med hensiktsmessig involvering fra folkevalgte, innbyggere, frivilligheten og næringslivet. Det strategiske arbeidet med inkludering og mangfold etableres som et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Det skal fremmes sak om strategiplan for inkludering og mangfold. Næringsutvikling Strategisk næringsplan gir føringer for det videre arbeidet med Asker kommunes næringspolitikk. Årsrapporten viser status for de aktuelle satsingsområdene i planen. 40

41 Næringsutviklingen i det regionale perspektivet får større oppmerksomhet. For 2017 vil følgende prosjekter og tiltak gjennomføres: Etablerertjenesten i Akershus fornyes etter avtale med fylkeskommunen, og det medfører endringer for gjennomføringen i Asker og Bærum. Kommunene vil involveres mer i det praktiske arbeidet. Asker kommune vil samarbeide med de videregående skolene for å stimulere til at flere velger yrkesfag. Prisen som «Årets lærling i Asker» deles ut første gang i Asker kommune deltar sammen andre sentrale kommuner i internasjonal profilering av Osloregionen som sted for å rekruttere unge talenter og større internasjonale bedrifter. Asker kommune deltar i omstillingsprosjekter, overgang til grønne næringer og nye innovative løsninger for næringsutvikling initiert av næringslivet. 6.4 Areal og transport Transportsektoren står for størstedelen av klimagassutslippene i Askersamfunnet. Utslippene må reduseres kraftig for å nå målene i energi- og klimaplanen. Et av målene i kommuneplanen er at persontransportveksten skal tas kollektivt og/eller med gange og sykkel. På lengre sikt skal privatbilbruken reduseres. En forutsetning for å begrense personbiltransporten, er et velutviklet kollektivtilbud bestående av tog, buss og båt. I 2016 går det totalt 10 tog per time til og fra Asker stasjon. I tillegg har fylkeskommunen forbedret busstilbudet ved at det nå er flere avganger (hvert 10. minutt i rushtiden) og bussene korresponderer bedre med togene. Kollektivsatsingen har medført at andelen kollektivreiser i Akershus nå øker mer enn biltrafikken. Ruter hadde 10 prosent årlig vekst i perioden , og deretter har veksten vært på 1,5 prosent per år. Tabellen under viser reisende med tog, buss og sykkel, samt kjørelengder i Asker. Sykkelreisene er målt ved tellepunktene Slemmestadveien og Asker sentrum. Bussreisene omfatter reiser på linjene 701/704 Drammensveien, linjene 251/252/261 Slemmestadveien og linje 707 Kirkeveien. Togreisene omfatter reisende til Billingstad, Asker og Heggedal stasjon Endring Sykkelreiser ved tellepunkter % Bussreiser % Togreiser % Årlig kjørelengde (km) per bil % Kilde: Vegvesenet, NSB, Ruter, SSB Kommunedelplan for ny E18 med bussgate og sykkelvei gjennom Asker åpner for tett arealutvikling i knutepunktene, og bidrar direkte til et redusert transportbehov. Separat bussgate med uhindret fremkommelighet vil gi en betydelig raskere og mer forutsigbar reisetid frem til sentrene. Kommunedelplanen sikrer også bussfremkommeligheten langs Drammensveien og Røykenveien, samt ny kollektivterminal over Asker stasjon. Sykkelveien vil sammen med eksisterende gang- og sykkelveier danne et finmasket veinett mellom boligområder, næringskonsentrasjoner, sentre, busstopp og jernbanestasjoner. Langs E18-korridoren har et betydelig antall boligeiendommer høyere utendørs støynivå enn Miljøverndepartementets anbefalte maksimalnivå (55 desibel). Planene for ny E18 og 41

42 tilhørende lokalveier, bussvei og hovedsykkelvei inkluderer omfattende skjermingstiltak i form av murer, voller og støyskjermer. Støy- og forurensingsnivåene vil derved bli betydelig redusert. I tillegg skal lokk og brede broer etableres, noe som vil redusere ferdselsbarrierene for syklister og fotgjengere, slik at blant annet boligområder på hver side av E18 knyttes bedre sammen. Kommunedelplan for ny E18 med bussvei og hovedsykkelvei forventes vedtatt i Kommunen planlegger og gjennomfører en rekke lokale tiltak som bidrar til å redusere bilbruk i hverdagen: Revidert parkeringsnorm vedtatt i kommuneplan bidrar til mindre privatbilbruk til kontorarbeidsplasser. Nye boligområder med gangavstand til høyfrekvent kollektivtilbud, slik som Føyka/Elvely (600 boliger), Høn/Landås (1500 boliger) og Vestre Billingstad (1600 boliger). Offentlige tjenestetilbud og fritidstilbud lokaliseres i sentrene, som blant annet svømmehall på Holmen, sykkelpark i Heggedal og innbyggertorg i Heggedal og på Borgen. Påtrykk overfor Akershus fylkeskommune og kollektivselskapene for å etablere kollektivfelt og stadig forbedre busstilbudet. Kommunen bidrar til utarbeidelse av mobilitetsplan for Akershus Vest. Bedre sykkelveier og sykkelparkering med god standard tilrettelegger for sykling, enten til målpunktet eller til tog/buss. Det vises til tjenesteområde Teknikk og miljø for en nærmere beskrivelse av tiltakene. (Lenke) Kommunen tilrettelegger for etablering av bilpooler ved utvikling av nye områder i Asker. Som del av utbyggingsavtalen på Billingstadsletta Vest er det planer om bilpool. Asker kommune vil også delta i et pilotprosjekt ledet av Smart City Bærum om samkjøring. Dette vil bli startet i løpet av I perioden gjennomfører Asker kommune en kartlegging av støy. Strategisk støykartlegging er pålagt kommuner i Osloregionen etter forurensningsforskriften, hvor kommunene har ansvar for beregninger og tiltaksplan. I Asker vil kartleggingen fullføres i 2017, og en eventuell tiltaksplan vil utarbeides i etterkant. Jernbaneverket og Statens Vegvesen er eier av de primære støykildene i Asker og ansvarlig for tiltak. 6.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Miljø, energi og klima Energi- og klimaplan har som mål at Asker kommunes egen drift skal være klimanøytral innen 2030 og at kommunen skal redusere kjøpt energi med 30 prosent innen 2020, sett i forhold til 2007-nivået. Klimagassutslippene i hele Askersamfunnet skal halveres innen 2030 i forhold til 1991-nivået og være klimanøytralt innen Asker kommune skal legge til rette for at Askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal fornybar energi og reduserer kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til Å nå disse målene innebærer en bred satsning på alle samfunnsområder, som i sum gir et «grønt skifte» og har et betydelig næringspotensial. 42

43 Norsk institutt for luftforskning (NILU) utførte på oppdrag fra Asker kommune målinger av luftforurensningen første halvår Målingene viser at områder med høyest luftforurensning er begrenset til området langs E18. Forurensningsnivået selv i de mest belastede områdene er lavere enn grenseverdien. Sammenligninger viser at målestasjonen i Eilif Dues vei i Bærum er en god indikator for nivået av luftforurensing i Asker. Denne vil dermed brukes fremover for å angi luftkvaliteten i de mest forurensede områdene i Asker. Utslippene fra vedfyring bidrar betydelig til luftforurensningen i Asker på enkelte dager. I 2017 vil det derfor bli iverksatt informasjonstiltak for å redusere disse utslippene. Det er i 2017 behov for økt innsats for å få etablert ladepunkter for elbiler. Dette er nødvendig for at de kommunale virksomhetene kan erstatte sine bensin-/dieselbiler med elbiler, noe som igjen er nødvendig for at kommunen skal nå det politisk vedtatte målet om at minst 90 prosent av kommunens småbiler innen 2020 er miljøbiler (elbiler, ladbare hybridbiler eller biogassbiler). Det må arbeides med løsninger for hvordan dette kan gjennomføres. For større dieseldrevne kjøretøy og maskiner har Asker drift allerede tatt i bruk fornybar diesel. Dette er også et aktuelt tiltak overfor resten av kommunens bilpark. Også i Askersamfunnet vil kommunen legge til rette for stadig bedre infrastruktur for elbiler. I 2017 vil det spesielt bli fokusert på det økende behovet for lading av elbiler for folk som bor i rekkehus og leiligheter der lading av elbil ofte er utfordrende. Det er et stort potensiale for å øke andelen fornybar energi og redusere energibruken i forbindelse med områdeutvikling og nybygg. Det må satses videre på at flere velger miljøvennlige energiløsninger. Det er videre en utfordring å få innbyggere og næringsliv til å investere i energireduserende tiltak og konvertere fra fossil fyring til fornybare energikilder. Asker kommune vil jobbe aktivt for i størst mulig grad å dra nytte av den nye nasjonale tilskuddsordningen «Klimasats» (100 mill. kroner årlig) som regjeringen har opprettet for å styrke kommunenes muligheter for å iverksette klimatiltak. Ordningen forutsetter betydelig egeninnsats fra kommunene. For nærmere beskrivelse av tiltakene henvises det til tjenesteområdene Eiendom (lenke) og Teknikk og miljø (lenke). For beskrivelse av naturmangfold og kulturminner henvises det til tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid (lenke). Det skal fremmes sak om revisjon av Kommunedelplan for energi og klima. FutureBuilt Asker kommune deltar i FutureBuilt, som er et 10-årig program i samarbeid med Asker, Bærum, Oslo og Drammen kommuner. Målet er å utvikle forbildeprosjekter innen klimavennlig bygg og områdeutvikling med 50 prosent redusert klimagassutslipp fra transport, energi og materialbruk. FutureBuilt er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Siden kommunen ble partner i programmet i 2013 er to forbildeprosjekter ferdigstilt og to under bygging i Asker. Totalt i de fire kommunene er 43 kommunale og private forbildeprosjekter ferdigstilt eller under planlegging og bygging. Trans matorn sykkelpark i Heggedal og Asker sykkelhotell sto ferdig i henholdsvis 2015 og

44 Kistefossdammen barnehage og Holmen svømmehall er under bygging og skal stå ferdig i Flere prosjekter vil bli vurdert fram mot Det jobbes for å stimulere større private utbyggere i Asker til å inngå med forbildeprosjekter i programmet. I tillegg pågår det flere delprosjekter som skal stimulere til nyskaping og endret praksis, slik som felles sykkelerklæring «FutureBike» og dype brønner-prosjektet på Føyka. For mer informasjon om de konkrete prosjektene vises det til tjenesteområde Teknikk og miljø (lenke) og tjenesteområde Eiendom (lenke). Samfunnssikkerhet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Asker kommune ble behandlet av kommunestyret i mars 2016 (sak 27/16). ROS-analysen vil være utgangspunkt for Asker kommunes sektorvise ROS-analyser og beredskapsplaner. Foreslåtte tiltak skal vurderes og prioriteres for videre oppfølging. 6.6 Folkehelse Kommunedelplan for folkehelse ble vedtatt av kommunestyret i september 2015 (sak 264/15). Med bakgrunn i et kartleggingsarbeid inneholder planen fem innsatsområder og hovedmål for folkehelsearbeidet i Asker: Levekår: Gode levekår med likeverdige muligheter for alle Inkludering: Fellesskap med rom for mangfold Levende nærmiljø: Sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet Psykisk helse: God psykisk helse for barn og voksne uten rus Aktive eldre: Aktive, selvstendige eldre Formålet med folkehelseplanen er å etablere en kunnskapsbasert felles forståelse og retning for arbeidet med å bedre folkehelsen og redusere de sosiale helseforskjellene. Samskaping og samhandling mellom ulike aktører vektlegges som en viktig forutsetning for å lykkes. Asker kommune vil arbeide for å mobilisere sivilsamfunnet og åpne for initiativ fra innbyggerne og næringslivet gjennom tverrsektorielle samarbeidstiltak og kommunikasjon. Det er avsatt midler i perioden til utvikling og drift av «HelseFrem» som en regional folkehelsearena. «HelseFrem» er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. For nærmere informasjon om «HelseFrem» og samarbeidsavtalen med Den Norske Turistforening, vises det til tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid (lenke). 6.7 Tettsteder og knutepunkter Tettstedene og nærsentraene har en viktig funksjon som møteplass for innbyggerne, og bidrar til å skape trygghet og tilhørighet i lokalsamfunnet. De skal også bidra til at innbyggerne får dekket mest mulig av sitt daglige servicebehov i gang- og sykkelavstand fra hjemmet. Det tilrettelegges for et kommersielt og offentlig handels- og tjenestetilbud i sentrene. De kommunale innbyggertorgene får en sentral rolle i denne sammenheng. Det pågår utviklingsprosesser i alle de større sentraene. De tre store boligområdene Føyka/Elvely, Høn/Landås og Vestre Billingstad er for tiden under regulering med til sammen 3700 boliger, og vil sikre et boligtilbud i Asker de neste årene. En forutsetning for denne boligutbyggingen er bygging av ny sentrumsskole på Høn. 44

45 Det er avsatt midler til tettstedsutvikling. Dette er omtalt under tjenesteområde Eiendom (lenke). Asker sentrum Utviklingen av Føyka/Elvely skjer i samarbeid med Asker skiklubb og de tre grunneierne på Elvely. Forslag til områdereguleringsplan er planlagt vedtatt høsten Parallelt med dette blir alternative gjennomføringsmodeller for den videre utviklingen av området vurdert. Det vises til tjenesteområde Eiendom (lenke) for en nærmere beskrivelse av avsatte investeringsmidler. Det skal fremmes sak om gjennomførings- og finansieringsmodell for Føyka/Elvely. Tilrettelegging for ulike tiltak på torget i Asker sentrum blir videreført i 2017 for å bidra til økt aktivitet gjennom året. Områderegulering på Høn/Landås, i samarbeid med blant annet Selvaag, er planlagt vedtatt i Det blir tilrettelagt for omkring 1500 nye boliger, ny sentrumsskole på Høn, samt idrettsanlegg, barnehage og nærsenter. Det skal fremmes sak om områderegulering Høn/Landås. Når kommunedelplanen for E18 gjennom Asker er avklart høsten 2016, starter arbeidet med kommunedelplan for Asker sentrum. Planen skal omhandle byutvikling og fortetting i et område som strekker seg fra Høn til Drengsrud og sør til Bondibroen. Det skal fremmes sak om utfordringsdokument som staker ut kursen for utviklingen av disse sentrale delene av Asker før det formelle arbeidet med kommunedelplan Asker sentrum igangsettes. Det skal fremmes sak om utfordringsdokument for utvikling av sentrale deler av Asker. Heggedal Staten og kommunen investerer for over 1 mrd. kroner i teknisk og sosial infrastruktur i Heggedal, blant annet til jernbanestasjon, vegsystem, skole og barnehage. Heggedal sentrum er i stor utvikling. Etableringen av Heggedal torg og parkanlegget ved Kistefossdammen gjennomføres i samarbeid med Tandberg Eiendom, som utvikler sentrumstomta med 140 leiligheter og butikker. Etablering av Heggedal innbyggertorg, med samordnet drift av seniorsenter, bibliotek, helsestasjon og Heggedal nærmiljøsentral, er en pilot knyttet til samarbeid og samskaping mellom kommunen og frivilligheten. Heggedalsmodellen vil være aktuell også når det gjelder utvikling av andre tettsteder. Holmen Den videre utviklingen av Holmen baseres på en ombygging av veisystemet slik dette ligger inne i E18-planene. Stedsutviklingen er i stor grad avhengig av at veisystemet er bygget om. Som et viktig bidrag til utviklingen av tettstedet som møteplass og opplevelsessted, bygger kommunen nå et nytt badeanlegg på Holmen. Kommunen, sammen med blant annet Citycon-gruppen, planlegger en egen arkitektkonkurranse for Holmen i løpet av

46 Dikemark I kommuneplan for Asker er Dikemark pekt ut som et av Askers fire lokalsentra. Dikemark ønskes utviklet som et servicesenter for denne delen av kommunen, med service, møteplass og småskala næring. Det er lagt opp til inntil 1200 nye boliger i området. Utfordringsdokument for områdeutvikling på Dikemark ble vedtatt i mai 2016 (sak 71/16). Arbeidet med helhetsplan for Dikemarkområdet videreføres i Det skal fremmes sak om helhetsplan for Dikemark. Vestre Billingstad Områderegulering for Vestre Billingstad er under utarbeidelse og planlegges vedtatt i Planen legger til rette for om lag 1600 nye boliger, nærsenter ved Billingstadsletta, barnehage, samt trygg skolevei. Det skal fremmes en sak om områderegulering Vestre Billingstad. Borgen Borgenprosjektet har to prosjektområder (Aktiv nærmiljøutvikling og Bærekraftige Borgen) med både et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og er et samarbeid mellom kommunen, næringslivet og innbyggerne. Borgenprosjektet er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. I 2015 gjennomførte Asker kommune en grundig kartlegging og analyse som danner grunnlag for videre arbeid. Kunnskapsgrunnlaget «Livet på Borgen» ble publisert og behandlet av kommunestyret i januar 2016 (sak 09/16). Et politisk ad hoc-utvalg har fulgt prosessen tett og gjennomført dialog med innbyggere, lag og foreninger. Utvalget avsluttet sitt arbeid høsten Videre utvikling av området planlegges gjennom tjenesteutvikling, stedsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen behandles i løpet av 2016 og følges opp videre i Borgen nærsenter er under etablering med butikk, servicebygg og boligbebyggelse. Et lokalt torg med gangforbindelser mot øst og vest binder området sammen. Kommunen arbeider med regulering av Drengsrud idrettspark, som erstatningsanlegg for Føyka. Reguleringsplanen forventes ferdigstilt i Vettre Første byggetrinn av Vettre nærsenter ferdigstilles i 2016, og leiligheter og en nærbutikk er kommet på plass. Neste byggetrinn vil gi lokaler til helsetjenester og næringsvirksomhet, samt flere leiligheter. En møteplass vil også bli etablert. 46

47 7 Fokusområde Medvirkning Deltakelse, innbyggermedvirkning og frivillighet 7.1 Innledning og mål Asker kommune legger stor vekt på å motivere innbyggerne til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet. Formålet med medvirkningen er å øke innbyggernes innflytelse i de politiske prosessene gjennom dialog med de folkevalgte underveis i valgperioden. Samtidig gir medvirkning viktig kunnskap og styringsinformasjon til de folkevalgte, som igjen gir dem et bedre beslutningsgrunnlag. Samfunnet står overfor utfordringer som må løses i fellesskap med innbyggerne og lokalsamfunnet. Medborgerskap innebærer at innbyggerne engasjerer seg og deltar i lokalsamfunnet, og at de bidrar til å løse utfordringer fellesskapet står overfor. Asker kommune vil sammen med innbyggerne, frivilligheten og næringslivet arbeide målrettet for økt medborgerskap og samskaping. Gode medvirkningsprosesser er en forutsetning for utvikling av gode lokalsamfunn og et godt kommunalt tjenestetilbud. Statistikk fra AskerDialogen viser at nesten alle henvendelsene fra innbyggerne følges opp innen fristen på 14 dager. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomfører jevnlig tester av kommunenes internettjenester. Det ble ikke gjennomført slik test i 2015, og det mangler derfor resultat for indikatoren MV.1.2. Resultatene fra en spørreundersøkelse blant 80 frivillige lag og foreninger i kommunen viser at organisasjonene er godt fornøyd med kommunens tilrettelegging for frivillighet. 47

48 Resultatet for indikatoren MV.2.2 viser en fremgang fra 2014, men kommunen vil fortsatt ha fokus på dette arbeidet. Det er viktig at kommunen bidrar til en god prosess for å avklare gjensidige forventninger knyttet til ansvar, oppgavefordeling og samskaping. Som en del av arbeidet med å stimulere til økt grad av medborgerskap og samskaping i samfunns- og tjenesteutviklingen, er det fra 2017 utarbeidet en ny måleindikator. Denne innebærer at alle virksomheter skal gjennomføre tiltak med innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. 7.2 Status og satsningsområder Asker kommune skal stimulere til deltakelse og medvirkning og tilrettelegge for frivillighet. Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Medvirkning: Stimulere til deltakelse og medvirkning Tilrettelegge for frivillighet Stimulere til deltakelse og medvirkning Begrepet medvirkning brukes i kommunal sammenheng både om innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). For å ivareta de politiske medvirkningsprosessene har kommunen råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. Asker kommune har tre slike kommunale råd. Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er lovpålagte, mens det er kommunestyret som har besluttet å opprette Frivillighetsutvalget. Rådene benyttes som høringsinstanser i arbeidet med for eksempel kommuneplanen og handlingsprogrammet, samt relevante politiske saker som skal behandles i komiteene eller kommunestyret. Brukerundersøkelser, dialogmøter og nærmiljøkonferanser er sentrale verktøy for medvirkning i Asker kommune. I tillegg ble det som en prøveordning gjennomført fokusgrupper innenfor hver av de tre komiteenes ansvarsområder våren De ulike medvirkningsarenaene utfyller og supplerer hverandre, og inngår som viktige elementer i kommunens plan- og styringssystem. Kommunen gjennomfører årlige brukerundersøkelser for de fleste av tjenestene. Videre gjennomfører komiteene hvert år dialogmøter med representanter fra brukerrådene. Nærmiljøkonferanser gjennomføres etter behov i forbindelse med relevante planprosesser og utviklingsprosjekter i kommunen. Kommunikasjonsstrategien legger til grunn at de digitale mediene er hovedkanal for kommunens kommunikasjon med innbyggerne. Det vil i årene fremover legges økt vekt på digital dialog med innbyggerne og næringslivet, inkludert digitale medvirkningsarenaer. Tilrettelegge for frivillighet Frivilligheten står sterkt i Asker med et stort antall frivillige lag og foreninger. Mange av disse er organisert i paraplyorganisasjoner (fellesråd). 48

49 Frivillige lag og foreninger utgjør bærebjelken i Askers mangfoldige kultur- og fritidstilbud, og gir innbyggere i alle aldre muligheten til deltakelse og samhørighet. Frivillige lag og foreninger er viktige i arbeidet med å legge til rette for medvirkning og medborgerskap. Asker kommune har gjennom flere år arbeidet målrettet med å tilrettelegge for frivillighet. Kommunen har egen frivillighetskoordinator, frivillighetsutvalg og frivillighetsportal, og det arrangeres årlig frivillighetskonferanse hvor kommunens frivillighetspris deles ut. Med frivillighet mener vi ofte frivillige lag og foreninger. Innbyggere kan imidlertid være organisert i en frivillig organisasjon eller delta uavhengig av organisasjonstilhørighet. Asker kommune har som mål at innbyggerne er medborgere som deltar aktivt i samfunnsutviklingen, engasjerer seg lokalt og bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor. Frivillighetsarbeidet har gitt økt bevissthet om at det er viktig med god tilrettelegging for å opprettholde mangfoldet og deltakelsen i frivillig sektor. God tilrettelegging kan ivaretas på flere måter. Asker kommune har lagt vekt på å formalisere samarbeidet med frivillig sektor, og har inngått samarbeidsavtaler med flere av fellesrådene og enkelte lag og foreninger. Asker kommune skal fortsatt arbeide aktivt med å tilrettelegge for frivillighet. Frivilligsentraler er viktige i arbeidet med å understøtte positive prosesser i nærmiljøutvikling. Det arbeides med å se frivilligsentralene i sammenheng med videreutvikling av seniorsentrene og innbyggertorgene. Dette er nærmere omtalt under tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid. Lenke. Tabellen under viser at Asker fortsatt ligger godt over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner når det gjelder gjennomsnittlig driftstilskudd per frivillig lag som mottar tilskudd fra kommunen. Frivillighet Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård Kom.gr Antall frivillige lag som mottar komm. driftstilskudd Komm. driftstilskudd til lag/foreninger - pr lag Antall frivillige organisasjoner Antall avtaler med to eller flere samarbeidspartnere Kilde: KOSTRA og intern statistikk Det er imidlertid fortsatt en utfordring å invitere til deltakelse fra minoritetsgrupper og det internasjonale miljøet i Asker. Frivillighetsutvalget har i 2015 arbeidet spesielt med dette, og har også hatt fokus på jevnlig å invitere representanter fra minoritetsgrupper til utvalget. 49

50 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. 8 Fokusområde Brukere Kvalitet på tjenester, tilgjengelighet, brukertilfredshet, brukermedvirkning 8.1 Innledning og mål Asker kommune skal levere gode tjenester til brukere og innbyggere med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Asker kommune skal levere gode og effektive tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere, og arbeider systematisk med å sikre dette gjennom mål- og resultatstyring. I tillegg til de generelle målene nedenfor, har alle tjenesteområder definert spesifikke mål som skal sikre riktig kvalitet og utvikling av de enkelte tjenestene. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat B.1. God kvalitet. B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 Resultat ,93 B.2. Tilgjengelige tjenester. B.2.1. Service og tilgjengelighet. Meget bra ( poeng) Bra (61-80 poeng) B.2.2. Opplevd god service. 4, ,4 0-3,9 Dårlig (1-60 poeng) Ikke målt 4,73 B.3. God brukermedvirkning. B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4, ,4 0-3,9 4,68 Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at brukerne er generelt godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud, service og muligheten for brukermedvirkning. Resultatene på kommunenivå har vært stabilt gode de siste årene, og viser for to av indikatorene en liten økning fra Resultatene varierer imidlertid noe mellom tjenesteområdene. Det vises til tjenesteområdekapitlene for informasjon om resultatene på tjenesteområdenivå. Forbrukerrådet gjennomfører jevnlig tester av kommunenes service og tilgjengelighet. Det ble i 2015 ikke gjennomført slik test, og det mangler derfor resultat for indikatoren B.2.1. Forbrukerrådet gjennomførte imidlertid testen våren Asker kommune oppnådde 82,2 poeng, og ble Norges fjerde beste kommune, best i Akershus og best blant de større kommunene. 8.2 Status og satsningsområder Asker kommune skal sikre god kvalitet på tjenestetilbudet, tilgjengelige tjenester og god brukermedvirkning. 50

51 Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Brukere: God kvalitet på tjenestetilbudet Tilgjengelige tjenester God brukermedvirkning Det vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av de konkrete satsningsområdene innenfor hver enkelt tjeneste. God kvalitet på tjenestetilbudet Asker kommune har fra 2011 gjennomført årlige brukerundersøkelser innenfor alle tjenesteområder. Grafen under viser resultatene fra de omkring 30 brukerundersøkelsene som ble gjennomført i Kilde: Enalyzer Resultatene er gjennomgående gode, og viser at brukerne i stor grad er tilfredse med kommunens tjenestetilbud og service. Detaljene for de enkelte brukerundersøkelsene fremgår av egen rapport som ble behandlet av kommunestyret i april 2016 (sak 34/16). Hver virksomhet er ansvarlig for å følge opp brukerundersøkelsene innen sitt ansvarsområde. Brukerundersøkelsene gir en indikasjon på brukernes oppfatning av kvaliteten på kommunens tjenester. For å få et helhetlig bilde må imidlertid resultatene fra brukerundersøkelsene suppleres med øvrig informasjon basert på nasjonal statistikk og andre tilbakemeldinger fra brukerne. I tillegg til systematisk oppfølging av mål og resultater, benytter kommunen nasjonale kvalitetsindikatorer og systematisk benchmarking med andre kommuner som verktøy for å videreutvikle tjenestetilbudet. Statlige myndigheter har de senere årene vært opptatt av å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer. KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for en rekke kommunale tjenester. I tillegg utarbeider enkelte departementer kvalitetsindikatorer innenfor sine respektive sektorer. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en oversikt over kvalitetsindikatorer for de enkelte tjenestene. 51

52 Tilgjengelige tjenester Asker kommune legger stor vekt på at innbyggere og næringsliv på en enkel måte kan komme i kontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Asker er den kommunen som over tid har best resultater i Forbrukerrådets test av kommunenes servicenivå og tilgjengelighet. I testen som ble gjennomført våren 2016, ble Asker Norges fjerde beste kommune, best i Akershus og best blant de større kommunene. Tabellen nedenfor gir oversikt over sentrale nøkkeltall knyttet til tilgjengelighet. Tilgjengelighet Antall besøk på Servicetorget Antall besøk på kommunens internettsider Antall sidevisninger på kommunens internettsider Antall besøk på kommunens internettsider ift innbyggertall 22,2 18,5 20,3 Andel i % av besøk via PC Andel i % av besøk via nettbrett/mobiltelefon Andel i prosent av besøk via nettbrett 18 Andel i prosent via mobiltelefon 23 Antall likere på Facebook Antall følgere på Twitter Antal følgere på Instagram Kilde: Intern statistikk Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, samfunnsutvikling og politiske saker. Nye nettsider ble lansert våren 2016 med fokus på forbedret søkefunksjonalitet og mobil bruk. I tillegg er kommunens handlingsprogram og årsrapport lansert i rene nettløsninger. Asker kommune tilbyr nærmere 50 digitale søknadstjenester til innbyggerne, frivilligheten og næringslivet, og antallet er økende. Kontinuerlige forbedringer av nettsidene er et prioritert satsningsområde. Asker kommune lanserte våren 2016 Sikker Digital Post. Tjenesten gir innbyggerne, frivilligheten og næringslivet raskere svar på henvendelser til kommunen og raskere saksgang i søknadsprosesser. Det er et mål at 75 prosent av alle brev til innbyggere og 100 prosent av alle brev til frivillige, næringslivet og andre offentlige aktører i løpet av tre år skal sendes digitalt fra Asker kommune via Sikker Digital Post. Kommunens Facebook-tjeneste har i økende grad blitt en sentral informasjonskanal mot innbyggerne, både som selvstendig kanal og som støttekanal med henvisninger til kommunens nettsider. Antallet likere på Facebook-tjenesten økte sterkt gjennom 2015 og 2016, og denne trenden forventes å fortsette i Samfunnet blir stadig mer digitalisert og de digitale tjenestene blir mer dominerende. De fleste innbyggerne i Asker ser på dette som forbedringer, men ikke alle er like positive til utviklingen. Når det forventes at alle skal håndtere de digitale tjenestene, kan enkelte frivillig eller ufrivillig oppleve et digitalt utenforskap. Asker kommune og Seniornett Asker har i dag et godt samarbeid, og ønsker fremover å se på hvordan ulike aktører kan samhandle bedre for å redusere det digitale utenforskapet. Servicetorget skal gi innbyggere og næringslivet et godt servicenivå og god tilgjengelighet til kommunens tjenester. Et godt samarbeid mellom Servicetorget og de nye innbyggertorgene som etableres i lokalsamfunnene vil fremover bli viktig for ytterligere å bedre tilgjengeligheten på kommunens tjenester. ASKER-posten ble lansert som kommunal informasjonsavis høsten 2014, og hadde i utgivelser. Avisen distribueres til alle kommunens husstander. Målet er å gi en samlet 52

53 og helhetlig informasjon til kommunens innbyggere, medvirke til økt kunnskap om lokaldemokratiet, kommunens tjenester og organisasjonsliv, samt invitere til deltakelse og medvirkning. ASKER-posten skal evalueres høsten God brukermedvirkning God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere gode og effektive tjenester til brukerne. Brukerundersøkelser, dialogmøter og nærmiljøkonferanser er sentrale verktøy for medvirkning i Asker kommune. De ulike medvirkningsarenaene utfyller og supplerer hverandre, og inngår som sentrale elementer i kommunens plan- og styringssystem. Ved hver virksomhet er det etablert brukerråd. Brukerrådene er rådgivende organer for virksomhetene, og gir brukere og pårørende mulighet til å påvirke innholdet i og kvaliteten på de tjenestene de mottar. Komiteene gjennomfører hvert år dialogmøter med representanter fra brukerrådene. I tillegg ble det som en prøveordning gjennomført fokusgrupper innenfor hver av de tre komiteenes ansvarsområder våren

54 Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver, og en innovativ, dynamisk og lærende organisasjon. 9 Fokusområde Medarbeidere Medarbeiderskap og lederskap, sykefravær, rekruttering, mangfold og inkludering, heltidskultur, etikk og omstilling. 9.1 Innledning og mål Asker kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver hvor medarbeiderne opplever arbeidsglede, utviklingsmuligheter, utfordrende arbeidsoppgaver og ansvar. Asker kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne er den viktigste ressursen for å levere gode tjenester. En god arbeidsgiverpolitikk er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, stille krav til lederskap, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Arbeidsgiverpolitikken synliggjør kommunens overordnede mål og strategier. Den fremmer organisasjonskultur, resultat og omdømme ved å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og omstillingsevne. Arbeidsgiverpolitikken er et viktig strategisk virkemiddel for å sikre at våre ledere og medarbeidere når kommunens mål. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Fokusmål Sentrale utfordringer MA.1. Sykefravær. MA.2. Medarbeiderskap og ledelse. Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2015 MA.1.1. Sykefraværsprosent. < 7,3 % 7,3-7,6 % > 7,6 % Ny indikator fra 2016 MA.1.2. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2.1. Asker kommunes medarbeidere har tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet. MA.2.2 Asker kommunes medarbeidere opplever tillit og mulighet til å jobbe selvstendig % % 0-59% 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2016 Ny indikator fra 2017 Ny indikator fra 2017 MA.3. Heltidskultur. MA.4. Kompetanse. MA.2.3 Asker kommunes ledere legger til rette for at den enkelte medarbeider opplever mestring og motivasjon. MA.3.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Asker kommune MA.4.1. Andel medarbeidere med fagbrev eller høyere utdanning i Asker kommune MA.4.2. Asker kommunes medarbeidere opplever å få brukt sin kompetanse på en god måte. 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 > 85 % % < 80 % Ny indikator fra 2017 > 85 % % < 80 % 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 Ny indikator fra 2017 Som følge av ny Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 (AGP 2020) og ny medarbeiderundersøkelse, er målekartet for fokusområde Medarbeidere endret fra

55 Medarbeiderundersøkelsen «10-faktor» tas i bruk for første gang høsten Undersøkelsen bygger på omfattende forskning om effektiv ledelse, godt medarbeiderskap og gode virkemidler for å motivere medarbeidere. De ti faktorene i undersøkelsen måler forhold som er avgjørende for å oppnå gode resultater, og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. Undersøkelsen er både medarbeiderskapsog ledelsesorientert. Hovedfokuset ligger på oppfølgings- og utviklingsarbeidet mer enn selve målingen. For å oppnå en heltidskultur må kommunen gjøre grunnleggende endringer i organisering av arbeidet, tilby heltidsstillinger, øke grunnbemanningen, vurdere arbeidstidsordninger og arbeide for økt kompetanse hos medarbeiderne. Det ble i Handlingsprogram definert to nye måleindikatorer knyttet til sykefravær. Konkrete måltall på tjenesteområdenivå fremgår i tabellen nedenfor og i de enkelte tjenesteområdekapitlene 9.2 Status og satsningsområder Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 (AGP 2020) angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. AGP 2020 skal sikre god ledelse, godt arbeidsmiljø, godt medarbeiderskap, god medvirkning og medbestemmelse, og at kommunens ansatte har nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Medarbeidere: Medarbeiderskap og lederskap Redusere sykefraværet Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft Mangfold og inkludering Utvikle heltidskultur Etikk og antikorrupsjon Styrke organisasjonens evne til omstilling og endring Arbeidet med satsingsområdene skjer i tråd med de mål og strategier som er definert i AGP Medarbeiderskap og lederskap Kommunens medarbeidere og ledere bidrar og jobber sammen slik at Asker kommune er en attraktiv arbeidsgiver og en innovativ, dynamisk og lærende organisasjon. Det er nødvendig at medarbeidere og ledere er endrings- og omstillingsvillige og møter nye utfordringer med en løsningsorientert tilnærming. Medarbeidere og ledere må sammen med brukerne og innbyggerne skape en kultur for utvikling og nyskaping. Medarbeiderne i Asker kommune tar ansvar for sitt eget arbeid, arbeidsmiljøet og sin egen relasjon til arbeidsgiver. De er konstruktive medspillere både for ledere og kollegaer gjennom erfarings- og kompetansedeling. Det vises til AGP 2020 for en nærmere redegjørelse. Lenke. 55

56 Arbeidet med implementering av medarbeiderskap som en del av arbeidskulturen i Asker kommune vil være en sentral oppgave i 2017, og må sees i sammenheng med implementering av ny medarbeiderundersøkelse. Asker kommunes ledere skal vise vei, gripe mulighetene og oppnå resultater sammen med andre. Utøvelse av lederrollen skjer etter de føringer som fremgår av dokumentet «Ledelse og styring i Asker kommune.» Lenke. Ledelse i Asker kommune handler om å forvalte lokalsamfunnets ressurser på best mulig måte i tråd med politisk vedtatte mål. Kommunens ledere gir retning, utnytter handlingsrommet og er resultatorientert. Ledere skal videre legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og læring, forbedring og innovasjon. Lederne følges opp gjennom lederskolen, systematisk lederutvikling og regelmessig lederdialog. Arbeidet med å videreutvikle gode ledere er fortsatt et satsningsområde i kommunen. Den nye medarbeiderundersøkelsen blir et viktig verktøy for lederne i dette arbeidet. Det skal fremmes sak om gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen. Redusere sykefraværet Tabellene under viser utviklingen av sykefraværet i Asker kommune. Kilde: HRM Det samlede sykefraværet var i 2015 på 8 prosent, og ligger på samme nivå som i Sykefraværet har hatt en svak synkende tendens de siste fire årene. Sykefraværet er høyest innenfor tjenesteområder og virksomheter med høy kvinneandel. Også innenfor tjenester der kvinner og menn gjør samme arbeid har kvinner et betydelig høyere sykefravær enn menn. Det samlede sykefraværet i Asker kommune ligger 0,9 prosentpoeng under landsgjennomsnittet for kommunene og 0,7 prosentpoeng under gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Det egenmeldte fraværet ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet for kommunene. Økt kvinnelig sysselsetting og høy andel kvinnelige ansatte, spesielt innen helse- og omsorgstjenestene, barnehager og SFO, er en viktig årsak til det økte sykefraværet i kommunene. Veksten i tjenestebehov og sysselsetting vil i følge nasjonale prognoser fortsatt komme i oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren. Disse to tjenesteområdene utgjør til sammen 80 prosent av årsverkene i Asker kommune. 56

57 Sykefraværet i disse tjenesteområdene vil derfor i stor grad prege den samlede sykefraværsutviklingen i kommunen. Asker kommunes vedtatte mål er å redusere årsgjennomsnittet for sykefravær til 7 prosent i Målet for 2016 er et samlet sykefravær på 7,6 prosent, med en ytterligere reduksjon til 7,3 prosent i Tabellen under viser sykefraværsutviklingen fra 2013 til 2015, vedtatt måltall for 2016 og forslag til måltall for Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Administrasjon og ledelse 4,5 4,5 4,6 4,3 4,3 Oppvekst 7,8 7,9 8,0 7,5 7,3 Helse og omsorg 9,4 9,4 9,4 9,0 8,8 Kultur, frivillighet og fritid 7,0 5,8 3,9 5,4 4,3 Teknikk og miljø 8,1 6,1 8,2 5,5 5,5 Eiendom 6,7 8,0 6,2 7,5 6,2 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 AGP 2020 gir strategiske føringer for nærværs og sykefraværsarbeidet på overordnet nivå og virksomhetsnivå. Konkrete mål for hvert tjenesteområde og differensierte mål for virksomhetene bidrar til å sette nytt fokus på nærværs - og sykefraværsarbeidet. Arbeidet skal gis prioritet på alle nivåer i organisasjonen. Sentrale HMS-ressurser prioriterer det helsefremmende og forebyggende HMS-arbeidet, samt særlige HMS-utfordringer avdekket i ROS-analyser. Følgende HMS-tiltak vil bli prioritert i 2017: Videreutvikle gode arenaer for medbestemmelse i hele organisasjonen. Planer og tiltak for å redusere og forebygge sykefraværet skal forankres i Partssammensatt utvalg (PSU), Arbeidsmiljøutvalget og i de lokale medbestemmelsesmøtene. Videreføre felles HMS-opplæring for ledere og verneombud. Det gjennomføres egne opplæringstiltak i helsefremmende arbeid og sykefraværsarbeidet. Virksomheter med høyt sykefravær følges opp med aktiv bistand og veiledning. Stimulere til utvikling av prosjekter og tiltak for å styrke nærværet og de helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Det legges til rette for erfaringsdeling på tvers av tjenesteområder og virksomheter. Gjennomføre egen opplæring og veiledning i risikokartlegging for utvalgte enheter med økt risiko for vold og trusler. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det skal fremmes sak om oppfølging av sykefraværsarbeidet. Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft Tabellen viser alderssammensetningen i Asker kommune de siste tre årene. 57

58 Kilde: HRM Fordelingen har vært relativt stabil, og gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2015 var 46,2 år. Alderssammensetningen varierer imidlertid mellom tjenesteområdene, og enkelte tjenesteområder har en vesentlig høyere gjennomsnittsalder enn andre. Dette medfører ulike utfordringer knyttet til rekruttering og livsfasepolitikk. Et arbeidsmarked i endring vil utfordre kommunen som arbeidsgiver og tjenesteleverandør. Mangelen på arbeidskraft medfører at kommunesektoren i større grad må bruke teknologi og innovasjon for å løse morgendagens velferdsoppgaver. Rekrutteringsstrategien belyser hvordan kommunen gjennom enhetlige prosesser skal tiltrekke seg, beholde og utvikle den kompetansen som organisasjonen til enhver tid har behov for. AGP 2020 utgjør sammen med rekrutteringsstrategien grunnlaget for rekrutteringsarbeidet i Asker kommune. Asker kommune skal arbeide med å utvikle en heltidskultur for medarbeiderne i organisasjonen. Dette vil gi bedre forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet for både brukere og medarbeidere. Samtidig vil det redusere fremtidig rekrutteringsbehov. Kommunens rekrutteringsbehov er også knyttet til rett kompetanse. Andelen ansatte uten formell utdanning synker, mens andelen fagarbeidere og høgskole- og universitetsutdannede øker. Dette er en ønsket utvikling. Kilde: HRM 58

59 Systematisk kompetansekartlegging skal bidra til å avdekke kompetansegap. Kompetansegapanalyser legges til grunn for å iverksette målrettede tiltak som ivaretar organisasjonens fremtidige kompetansebehov. Asker kommune er avhengig av at flere unge velger utdannings- og karriereveier som imøtekommer kommunens fremtidige behov for kompetanse. Det blir derfor viktig med kunnskap om de unges utdanningsønsker, samtidig som kommunen aktivt bidrar til å skape interesse for yrkesmulighetene i kommunen. Kommunen hadde i 2015 totalt 35 lærlinger. I 2016 er dette antallet økt til 40 i tråd med opptrappingsplanen. Opptrappingsplan for lærlinger Opptrapping per år Totalt antall lærlinger Det skal fremmes sak om opptrappingsplan for lærlinger og lærekandidater. Mangfold og inkludering Asker kommune jobber målrettet med å rekruttere og legge til rette for et likestilt arbeidsliv, uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne eller nasjonalitet. Sentrale tiltak i denne forbindelse vil være å tilrettelegge for et tett samarbeid med NAV, Voksenopplæringen, Flyktningkontoret, Folkeuniversitetet og næringslivet i kommunen. Dette innebærer blant annet videreføring av pågående prosjekter som «Menn i helse» og «Kvalifisering av fremmedspråklige til helsefagarbeidere», samt tilrettelegging for norskopplæring. Videre planlegges det i 2016 oppstart av et nytt kursprogram om «Flerkulturelt arbeidsmiljø noen utfordringer mange muligheter!». Det arbeides videre med å få lagt gode rammer rundt de mange praksisplassene som kommunen til enhver tid har. Det skal fremmes sak om praksisplasser i Asker kommune. Det vises til fokusområde Samfunn for en nærmere beskrivelse av inkludering og mangfold relatert til bosetting av flyktninger i Asker kommune. Lenke. Utvikle heltidskultur Asker kommune skal arbeide med å utvikle en heltidskultur for medarbeiderne i kommunen. Dette vil gi bedre forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet for brukerne og medarbeiderne, og medføre et redusert rekrutteringsbehov. Samtidig vil heltidskultur gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver for fremtidens arbeidstakere, og på den måten styrke vårt omdømme. Asker kommune vil derfor jobbe målrettet for at full stilling er det vanlige. For at Asker kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, er det viktig at nyutdannede tilbys faste heltidsstillinger. Tabellen viser årsverksutviklingen per tjenesteområde for ansatte i et fast arbeidsforhold. Ansatte i hel permisjon uten lønn, arbeidsavklaringspenger og timelønnede ekstravakter er ikke med i utvalget. 59

60 Årsverksutvikling pr. tjenesteområde Adm. og ledelse Oppvekst og utdanning Helse og omsorg Kultur og fritid Teknikk og miljø Eiendom Årsverk totalt Ansatte totalt Antall ansatte i fødselspermisjon (årsverk) 108 (81,12) 95 (75,0) 105 Antall lærlinger Antall BPA (Brukerstyrt personlig assistent) Antall i delvis permisjon (fra 2014) Kilde: HRM. Asker kommune hadde i ,2 prosent mannlige ansatte og 75,8 prosent kvinnelige ansatte. Denne fordelingen har vært stabil over flere år. Nasjonalt var fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte i kommunal sektor på henholdsvis 24,6 og 75,4 prosent. Økningen i årsverk innenfor tjenesteområde Helse og omsorg skyldes blant annet etableringen av Gullhella bo- og aktivitetssenter. Ytterligere endringer i årsverksutviklingen kommenteres under de enkelte tjenesteområdene. Tabellen under viser fordelingen av deltidsstillinger i Asker kommune for ansatte i et fast arbeidsforhold. Tilfeller der lavere stillingsprosent skyldes permisjon, seniortiltak, arbeidsavklaring og lignende er ikke definert som deltid. Deltid pr. tjenesteområde 2015 Totalt antall 1-19 % % % % Antall ansatte i tjenesteområdet Adm. og ledelse Eiendomsforvaltning Helse og omsorg Kultur og fritid Oppvekst Teknikk og miljø Totalsum Kilde: HRM I tjenesteområde Oppvekst følger mange assistenter og fagarbeidere skolerutestillinger, noe som medfører en maksimal stillingsstørrelse på 89 prosent. Det samme gjelder for tilsynsvaktene. Full stilling innenfor SFO utgjør ca. 20 timer per uke, noe som medfører at ansatte ikke kan få 100 prosent stilling uten at det kombineres med deltidsstilling i skolen. Ekstrahjelpressurser i skolen skjer etter timevedtak, noe som igjen kan generere deltid. Innenfor tjenesteområde Helse og omsorg er det blant annet mange studenter som har små deltidsstillinger/helgestillinger. Leger som har tilpliktet tjeneste i kommunen har 60

61 egen privat praksis ved siden av. Ulike driftshensyn med døgnbemanning medfører også bruk av deltidsstillinger. I tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid er det mange deltidsansatte i Kulturskolen. Mange utøvende musikere/kunstnere jobber med undervisning i en deltidsstilling. Asker kommune har et bredt og spesialisert tilbud der undervisningen skjer med lærere som innehar riktig kompetanse. Omfanget av timer kan være lite innenfor enkelte musikkformer, noe som medfører mange deltidsstillinger med lav stillingsprosent. I tillegg skjer undervisningen på kveldstid, og det er få medarbeidere som ønsker en heltidsstilling kun basert på kveldsarbeid. I svømmehallene er det en del studenter som jobber i små deltidsstillinger etter eget ønske. KS sin lønns- og personalstatistikk for 2015 viser at 53 prosent av alle kommuneansatte arbeider deltid, og i pleie- og omsorgssektoren er andelen mer enn to tredeler. I Asker kommune arbeidet 41,6 prosent av alle ansatte deltid ved utgangen av Omfanget av deltidsstillinger i kommunal sektor har lenge vært en utfordring. I 2015 utarbeidet de sentrale partene i arbeidslivet en veileder for arbeidet med heltidskultur i kommunene. Veilederen bygger på Heltidserklæringen som ble inngått i Det er en forutsetning for heltidskultur at våre medarbeidere har tilstrekkelig kompetanse slik at de faglige kravene ivaretas. Arbeidet med kompetanseheving for medarbeiderne i kommunen fortsetter. Videre skal kommunen utarbeide en handlingsplan for heltidskultur, gjennomføre holdningsskapende arbeid, samt gi opplæring og veiledning i de muligheter som ligger i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstidsordninger. Arbeidet vil basere seg på felleserklæringen «Det store heltidsvalget» inngått mellom KS og hovedsammenslutningene. For å lykkes i arbeidet med å utvikle en heltidskultur er det vesentlig at tjenesteområdene og virksomhetene tar eierskap til det videre arbeidet med holdningsendring, rekruttering, kompetanseheving og turnusplanlegging. Gjennom arbeidet med heltidskultur utfordres innarbeidede og etablerte driftskulturer i kommunen. Det skal fremmes sak om arbeidet med heltidskultur. Etikk og antikorrupsjon Asker kommune viderefører og videreutvikler det systematiske etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i organisasjonen, blant annet gjennom fortsatt implementering av etiske retningslinjer og handlingsplan mot korrupsjon. Rådmannen vil i perioden arbeide med å fremme god etisk praksis og nulltoleranse mot korrupsjon. Sentrale tiltak vil være: Opplæringstiltak for å fremme felles etisk praksis. Tilrettelegge for jevnlige etiske refleksjoner i de enkelte virksomhetene. Implementere handlingsplan mot korrupsjon. Tilrettelegge for åpenhet om roller og habilitet for folkevalgte, medarbeidere og ledere. 61

62 Styrke organisasjonens evne til omstilling og endring Kommunesektoren skal inn i en periode med store endringer hvor det stilles høye krav til kommunenes evne til omstilling, endring og fornyelse. Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet forutsetter myndiggjorte medarbeidere med riktig kompetanse. Asker kommunes ledere har et særlig ansvar for å legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og en tydelig kultur for læring, forbedring og innovasjon. Kommunen gjennomførte i et eget lederutviklingsprogram for 250 ledere med fokus på innovasjonsledelse for å styrke organisasjonen. Asker kommune har etablert god kultur for samhandling gjennom ulike samhandlingsarenaer. Kommunen har videre en omstillingsveileder som gir prosessveiledning i forbindelse med omstilling i tråd med lov- og avtaleverk. Asker kommune vil i kommende fireårsperiode videreutvikle kommunens omstillingsevne gjennom arbeidet med medarbeiderskap, ledelse og partssamarbeid i tråd med føringene i AGP 2020, Innovasjonsstrategien og Ledelse og styring i Asker kommune. Kunnskapssenteret vil være en sentral aktør i arbeidet med å utvikle metoder og verktøy som skal bidra til at organisasjonen jobber mer systematisk og helhetlig med innovasjon. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse (lenke) og tjenesteområde Administrasjon og ledelse (lenke) for en nærmere beskrivelse av kommunens arbeid knyttet til omstilling og endring. 62

63 Fremtidsrettet og lærende organisasjon. 10 Fokusområde Læring og fornyelse For å opprettholde god tjenestekvalitet og kommunens rolle som samfunnsutvikler, kreves det evne til omstilling, endring og fornyelse Innledning og mål Målet for fokusområde Læring og fornyelse er at Asker kommune skal være en fremtidsrettet og lærende organisasjon. Økende forventinger til velferdsstaten og en tiltagende knapphet på ressurser utfordrer kommunene til å finne helt nye løsninger for å opprettholde bærekraftige offentlige tjenester. Dette krever evne til omstilling, endring og fornyelse. Gjennom å utvikle en kultur for læring og styrke organisasjonens evne til å omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester, har Asker kommune som ambisjon å være en innovativ organisasjon. Videre skal involvering og samskaping med innbyggerne, næringslivet, frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører gjøre kommunen bedre rustet til å møte utfordringer på nye og mer effektive måter. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE LÆRING OG FORNYELSE Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer L.1. Kultur for L.1.1. Asker kommunes medarbeidere læring og fornyelse samarbeider, deler kunnskap og utveksler tanker - innovasjon. og ideer. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Resultat 2015 Ny indikator fra 2017 L.2. Fasilitere og tilrettelegge for innovasjon L.2.1. Årlig prosentvis økning i antall ideer og løsningsforslag som kommer inn i Innovasjonsportalen fra ansatte, innbyggere og næringslivet (NYTT). L.2.2. Andel ideer og løsningsforslag fra Innovasjonsportalen som etter kvalitetssikring velges gjennomført av Asker kommune eller andre aktører (NYTTIG). L.2.3. Andel gjennomførte prosjekter i Asker kommunes regi som kan vise til gevinstrealisering ihht plan etter implementering (NYTTIGGJORT). > 5 %poeng 2-4,9 %poeng < 2 %poeng Ikke målt Ny indikator fra 2017 Ny indikator fra 2017 Som en følge av at ny medarbeiderundersøkelse implementeres fra 2016, er det utarbeidet en ny indikator for å måle kommunens kultur for læring og fornyelse. Måling av de tre BMS-indikatorene knyttet til innovasjon har blitt utsatt i påvente av lansering av ny digital samhandlingsflate (KomInn). Løsningen planlegges lansert i løpet av høsten 2016, og måling av indikatoren L.2.1 kan gjennomføres i løpet av 2. kvartal 2017 og presenteres i forbindelse med årsrapporten for Det vil på sikt vurderes om Asker kommune bør erstatte en eller flere av BMSindikatorene knyttet til innovasjon med indikatorer fra Innovationsbarometeret fra det danske Center for Offentlig Innovation (COI) for å etablere et indikatorsett med større bredde. 63

64 10.2 Status og satsningsområder Kommunen skal gjennomføre innovasjonsstrategien, videreutvikle en digital samhandlingsportal for innovasjon og identifisere og fjerne tidstyver. Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Læring og fornyelse: Gjennomføre Innovasjonsstrategi «Blikk for muligheter». Videreutvikle en digital samhandlingsportal for deling og spredning av nye løsninger og gode praksiseksempler gjennom Identifisere, fjerne og forebygge tidstyver som en integrert del av kommunens forbedrings- og innovasjonsarbeid. Gjennomføre innovasjonsstrategien Innovasjonsstrategien oppsummeres i følgende punkter i «Innovasjonsplakaten», og påpeker at Asker kommune skal skape verdier på nye måter gjennom å: Være åpne og involvere medarbeidere, politikere, innbyggere og andre samfunnsaktører. Bruke ny viten til å skape ny praksis, bedre tjenester og bærekraftig samfunnsutvikling. Bygge kultur for tillit, læring, initiativ og kreativitet. Våge å la oss utfordre. Tilby enkle og gode verktøy som støtter praktisk innovasjonsarbeid gjennom å samle, dele og spre kunnskap, ideer og løsninger. Koble innovasjonsinitiativ med forskings- og utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Bruke digitalisering av tjenestene som et strategisk virkemiddel i innovasjonsarbeidet. Akseptere risiko og lære av feilene vi gjør. Måle at planlagte gevinster faktisk blir realisert. Kunnskapssenteret har ansvar for å tilrettelegge for gjennomføring av innovasjonsstrategien gjennom noen sentrale virkemidler som skal bidra til at organisasjonen jobber mer bevisst, systematisk og helhetlig med innovasjon. Arenaer og nettverk Innovasjon forutsetter en åpen organisasjon som tilegner seg innsikt fra omgivelsene. Kunnskapssenteret skal være møteplass og arena for kompetanseheving, kunnskapsdeling og samskaping i Asker kommune. Kunnskapssenteret har en aktiv «koblingsrolle». Dette gjelder både interne aktører som utvikler løsninger i mindre skala, men også eksterne initiativ der ulike aktører kommer sammen rundt nye ideer til løsninger på aktuelle samfunnsutfordringer. Et eksempel på sistnevnte er «NYBY-prosjektet», der Asker kommune i samarbeid med flere andre kommuner og sosiale entreprenører har inngått et samarbeid om digital tjenesteinnovasjon. Løsningen skal piloteres gjennom Borgenprosjektet. Det ble i 2016 inngått en samarbeidsavtale mellom Asker kommune ved Kunnskapssenteret og AskersHus AS. Partene skal samarbeide for å styrke 64

65 kompetanseutvikling og innovasjon, samt forsknings- og utviklingsarbeid i regionen og bidra til tettere samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv. Dette innebærer også samarbeid med organisasjonen Vestregionen som omfatter 15 kommuner og 2 fylkeskommuner. Samarbeidet har ledet til flere pilotprosjekter i 2016 rettet mot personer med demens og deres pårørende. Asker kommune deltar i flere sentrale nettverk som setter innovasjon på dagsorden, slik som KS sitt nettverk Innovasjonsalliansen og Innovation Forum Norway. I tillegg har Asker kommune etablert et regionalt innovasjonsnettverk sammen med Drammen, Bærum og Oslo kommuner, samt Akershus, Buskerud og Vestfold fylkeskommuner, hvor målsettingen er å samle, dele og spre kunnskap og erfaring. Videre samarbeider Asker kommune med flere universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer, og flere av innovasjonsprosjektene har følgeforskning knyttet til prosjektgjennomføring og gevinstrealisering. Asker kommune deltar i det nasjonale nettverket for program- og porteføljestyring, der fokuset i 2016 har vært på deling av god styringspraksis mellom ulike virksomheter på tvers av forvaltningen. Fremover vil programstyring stå fremst på agendaen. Ledelse og myndiggjorte medarbeidere I ny Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 (AGP 2020) fremheves betydningen av ledernes og medarbeidernes aktive deltakelse i utvikling av nye ideer og løsninger. Våren 2016 ble lederutviklingsprogrammet for kommunens 250 ledere avsluttet. Formålet med programmet var å styrke ledernes kompetanse om innovasjons- og endringsledelse. Programmet hadde en praksisnær tilnærming til innovasjonsstrategien, og har gitt lederne verktøy til å drive omstilling og endringsprosesser i egen virksomhet. Gjennom programperioden har hver virksomhet igangsatt innovative tiltak og prosjekter som er forankret i virksomhetsplaner og følges opp gjennom lederdialogen. Kunnskapssenteret tilbyr videre kurs og veiledning, og fasiliterer prosesser for å støtte opp om innovasjons- og endringsarbeidet i organisasjonen. Metoder og verktøy Innovasjonsstrategien understreker at innovasjon i stor grad handler om gjennomføring. Dette krever struktur og en helhetlig arbeidsform hele veien fra idé til nyttiggjorte løsninger. Det er derfor utviklet en «verktøykasse» for gjennomføringsmetodikk. Her inngår blant annet en implementert prosjekt- og porteføljestyringsmodell med støtteverktøy og tjenestedesign. Kunnskapssenteret støtter opp under organisasjonens behov i dette arbeidet med kurs og veiledning av prosjektledere og prosjekteiere. Videre er det etablert fora for porteføljestyring av kommunens utviklingsporteføljer (IKTprosjekter og strategiske prosjekter). Struktur og måling Innovasjonsstrategien måles gjennom de ulike utviklings- og innovasjonsprosjektene som pågår i organisasjonen. Prosjekt- og porteføljestyringsmetodikken sikrer at resultatene fra prosjekter blir fulgt opp slik at planlagte gevinster faktisk blir realisert. Kommunens overordnede porteføljestyring for strategiske utviklingsprosjekter videreføres. Hovedmålet er å sørge for en helhetlig oppfølging av både økonomi, resultater, muligheter og risiko i de ulike prosjektporteføljene. Det vises til kapittelet om Tjenesteområdene for en oversikt over den strategiske prosjektporteføljen. Lenke. 65

66 Det vurderes i tillegg å gjennomføre en innovasjonskartlegging basert på Innovasjonsbarometeret fra Center for Offentlig Innovation (COI) i Danmark. Kartleggingen søkes gjennomført hos alle aktørene i det regionale innovasjonsnettverket. Hensikten er å sammenligne innovasjonsevne på tvers av organisasjonene i nettverket, samt vurdere det opp mot de danske resultatene. Midler til satsning på innovasjon, endring og fornying For å styrke arbeidet med innovasjon i kommunen, ble det i Handlingsprogram avsatt en årlig ramme på 1,5 mill. kroner for å stimulere til ulike innovasjonstiltak og aktiviteter. Midlene fordeles etter følgende kriterier: Som såkornmidler til mindre innovasjons- og effektiviseringsinitiativer i virksomhetene. Som del av egenfinansieringen i prosjekter der det søkes om tilskudd fra tilretteleggingsapparatet. Formålet er å øke muligheten for å utløse eksterne midler. Som støtte til eksternt samarbeid rundt entreprenørskap, innovasjonsprosjekter og utvikling av samskapingsarenaer. Kompetanse- og metodeutvikling innenfor innovasjonsmetodikk og gevinstrealisering. Digital samhandlingsportal Høsten 2016 lanseres det en ny digital løsning for å støtte innovasjonsarbeid under domenet Leveransen har blitt noe forsinket, men er nå forankret i KS og vil benyttes av flere kommuner enn Asker når den lanseres. Plattformen skal: Synliggjøre innovasjonsaktiviteter lokalt og nasjonalt (kartløsning), og gjøre det enklere for ulike aktører å finne hverandre og etablere samarbeid. Støtte organisasjoner i eget idéutviklingsarbeid med et verktøy for å samle inn, vurdere, dele og spre gode ideer og tiltak, herunder effektiviserings- og tidstyvaktiviteter. Arbeidet med å etablere en digital samhandlingsarena (KomInn) er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Det skal fremmes sak om utviklingen av KomInn. Identifisere, fjerne og forebygge tidstyver Arbeidet med å fjerne tidstyver i forvaltningen er et av regjeringens satsningsområder. Målet er at forvaltningen skal få mer tid til prioriterte oppgaver, og at innbyggerne skal møte en effektiv organisasjon. Evalueringen av det statlige prosjektet «Fjerne tidstyver» høsten 2015 påpekte at dette arbeidet må være en integrert del av organisasjonens forbedrings- og innovasjonsarbeid for å lykkes. På denne bakgrunn er det besluttet at satsingen på å fjerne tidstyver i Asker kommune ikke etableres som et eget prosjekt, men inngår som en del av det øvrige digitaliseringsog effektiviseringsarbeidet. Eksempler på aktiviteter og prosjekter som jobber med disse utfordringene er etablering av samhandlingsarenaen KomInn, etablering av nytt ledelsessystem, etablering av Svar Ut, samt BFE-prosjektet knyttet til system- og samtykkekomponent. I tillegg kommer mange av digitaliseringsaktivitetene i IKTporteføljen. 66

67 11 Felles for tjenesteområdene Asker kommune har fem strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling Ambisjonen for handlingsprogrammet er å legge til rette for et tjenestetilbud som tilfredsstiller innbyggernes behov og er i tråd med vedtatte rammer. Kommunen skal utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som kan begrense det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Derfor må kommunene ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Kommunene må alltid tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Asker kommune har definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Disse strategiene ligger til grunn for all tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling i kommunen, og legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og implementering og oppfølging av aktuelle satsningsområder. Medborgerskap og samskaping Kommunens rolle er i stadig utvikling. I takt med at samfunnet endres må også kommunen finne nye og mer hensiktsmessige måter å ivareta sine oppgaver på. Samfunnet står overfor utfordringer det offentlige, næringslivet, frivilligheten og innbyggerne må løse i tett fellesskap. Dagens og fremtidens kommuner må i større grad enn tidligere åpne for mer lokal medbestemmelse, og legge til rette for mer involvering av, samarbeid med og engasjement hos innbyggere og næringsliv. Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom satsning på medborgerskap og samskaping. Med begrepet medborgerskap mener vi at kommunen og innbyggerne spiller på lag, at innbyggerne deltar aktivt i samfunnsutviklingen, engasjerer seg og bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor. Med samskaping (co-creation) mener vi at flere aktører er sammen om å skape verdier og velferd på nye måter. 67

68 Gjennom medborgerskap og samskaping ønsker kommunen å invitere næringslivet, frivilligheten og innbyggerne inn på kommunens formelle arenaer. Dette kan utfordre vante roller og vår måte å løse oppgavene på. Vi må derfor våge både å tenke nytt og å gjøre ting på nye måter. Det kan skilles mellom to former for samskaping. Den ene modellen innebærer at kommunen er den sentrale aktøren i samskapingsprosessen, mens den andre modellen innebærer at innbyggerne er de sentrale aktørene i prosessen. Medborgerskap og samskaping er omtalt i Asker kommunes innovasjonsstrategi, Kommunedelplan for folkehelse, Frivillighetsmeldingen og i ulike strategidokumenter innen tjenesteområdene. Medborgerskap inngår også i Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020, og sees i sammenheng med utvikling av et godt medarbeiderskap. Medborgerskap og samskaping er ikke et mål i seg selv, men en strategi som kommunen skal benytte i arbeidet med samfunns- og tjenesteutvikling både på strategisk og operativt nivå. Rådmannen vil i løpet av høsten 2016 legge frem sak om medborgerskap og samskaping. Det er utviklet en ny BMS-indikator som gir føringer om at alle virksomheter fra 2017 skal gjennomføre tiltak der de samskaper med innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. Dette er nærmere omtalt under fokusområde Medvirkning. Lenke. Forebygging og tidlig innsats Asker kommune skal arbeide målrettet med å dreie ressursinnsatsen fra ressursbruk på reparasjonstiltak til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig sett i et folkehelseperspektiv. Forebygging og tidlig innsats er sentrale strategier innen samfunnsutvikling, tjenesteutvikling og arbeidsgiverpolitikk. Det innebærer at forebygging og tidlig innsats omfatter alle kommunens tjenesteområder. God helhet og samhandling Kommunens tjenestetilbud kan oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Tjenesteområdene må sikre helhet og samhandling utover eget ansvarsområde. Flere virkemidler kan være aktuelle for å oppnå dette. Det er allerede gjort organisatoriske grep som skal bidra til at brukerne opplever «en dør inn» til kommunens tjenester, slik som blant annet etableringen av Barne- og familieenheten og Brukertorget. Elektronisk samhandling, individuelle planer og kompetanseheving er også tiltak som skal bidra til god helhet og samhandling. Koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2017 fortsatt jobbe for å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. God kvalitet 68

69 Kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra de rammebetingelser som stilles til rådighet. En god og effektiv virksomhetsstyring skal bidra til dette. Dette innebærer at det planlegges og settes mål, og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Internkontroll inngår som et viktig element i dette arbeidet. I tillegg benyttes nøkkeltall, analyse, benchmarking med andre kommuner, brukerundersøkelser og deltakelse i KS-nettverk og andre nettverk som ledd i kvalitetsarbeidet. Nødvendig kompetanse De ansatte er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å nå kommunens mål. Asker kommune kjøper varer og tjenester i markedet for ca. 1 mrd. kroner årlig over driftsbudsjettet. I tillegg blir de fleste investeringene i kommunen utført av private utførere. Det er avgjørende at kommunen har god bestillerkompetanse og kompetanse knyttet til styring og oppfølging av leverandørene. Kunnskapssenteret skal videreutvikle Asker kommune som en fremtidsrettet, dynamisk og lærende organisasjon. Kunnskapssenteret skal sikre helhet og samordning av kompetanseutvikling på tvers av virksomheter og tjenesteområder Strategiske prosjekter Asker kommune har flere strategiske prosjekter. Disse er politisk vedtatt og skal fremme samfunnsutvikling og/eller tjenesteutvikling på tvers av tjenesteområdene, med særskilt finansiering og rapportering. Kommunen benytter porteføljestyring for å følge opp den strategiske prosjektporteføljen. Dette er nærmere omtalt under fokusområde Læring og fornyelse. Lenke. De strategiske prosjektene er i ulike faser. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de prosjektene som er i konsept-, planleggings- og gjennomføringsfasen. Prosjekt Fase Kapittelreferanse Askers velferdslab - tjenestedesign Gjennomføring Oppvekst Helse og omsorg FutureBuilt energi og klima Gjennomføring Samfunn Områdeløft Borgen medborgerskap Gjennomføring Samfunn Digital innovasjonsarena - KomInn Gjennomføring Læring og fornyelse HelseFrem regional folkehelsearena Konsept Inkludering og mangfold Konsept Samfunn Digitalt læring i askerskolen Konsept Oppvekst Enhetlig standard for kommunale formålsbygg Gjennomføring Eiendom Samfunn Kultur, frivillighet og fritid 69

70 Tabellen under viser de strategiske prosjektene som er avsluttet, og der kommunen arbeider med å realisere gevinstene av prosjektet. Prosjekt i realiseringsfasen Målepunkt Kapittelreferanse Tidlig innsats i oppvekst 2017 Oppvekst Evaluering av Barne- og familieenheten 2015 Oppvekst Boligsosialt utviklingsprogram 2017 Helse og omsorg Eiendom De ulike strategiske prosjektene er nærmere omtalt under det kapittelet som fremgår av kolonnen «kapittelreferanse» Prioriterte planoppgaver Kommunestyret vedtok 8. november 2016 Kommunal planstrategi for Asker kommune med planprogram for revisjon av kommuneplanen (sak 122/16). Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides og/eller rulleres i perioden , jf. planstrategien. Oversikten er basert på eksisterende planportefølje i Asker kommune, og planene er inndelt i tre kategorier: Planer som vedtas av Asker kommune før kommunesammenslåingen i 2020 Planer som vedtas av Asker kommune før kommunesammenslåingen i 2020, men som koordineres mot nye Asker Planer som vedtas etter kommunesammenslåingen i Tjenesteområde Navn på plan Type plan Status Vedtak før 2020 Administrasjon og ledelse Arealplan (de mest sentrale plan-oppgavene Vedtak før 2020, koordinert mot nye Asker Kommuneplan Kommuneplan Rullering X X IKT-strategi Strategiplan Rullering X Anskaffelsesstrategi Strategiplan Rullering X Vedtak etter 2020 Innovasjonsstrategi Strategiplan Rullering X Kommunikasjonsstrategi Strategiplan Rullering X Arbeidsgiverpolitisk plattform Strategiplan Rullering X Rekrutteringsstrategi Temaplan Rullering X Handlingsplan mot korrupsjon Temaplan Rullering X Boligpolitisk strategi Strategiplan Rullering X Strategisk næringsplan Strategiplan Rullering X Strategiplan for integrering og mangfold Strategiplan Ny X Temaplan for lokalsamfunns-utvikling på Borgen Temaplan Ny X Helhetlig ROS-analyse/Kriseberedskap Temaplan Rullering X KDP E18 med bussvei og hovedsykkelvei Kommunedelplan Ny X KDP Sentrale Asker Kommunedelplan Ny X Områdeplan Føyka-Elvely Reguleringsplan Ny X Områdeplan Høn-Landås Reguleringsplan Ny X Områdeplan Vestre Billingstad Reguleringsplan Ny X Områdeplan Dikemark Reguleringsplan Ny X Områdeplan Drengsrud idr.park Reguleringsplan Ny X Områdeplan Holmen Reguleringsplan Ny X 70

71 Helse og omsorg Helse og omsorg Strategi 2020 Strategiplan Rullering X Omsorgstjenester til eldre Temaplan Rullering X Rehabiliterings- og habiliteringsplan Temaplan Ny X Psykisk helse og rus Temaplan Rullering X Tjenesteutvikling til mennesker med nedsatt funksjonsevne Temaplan Rullering X Legeplan Temaplan Rullering X Velferdsteknologi (*ved rullering vil det vurderes om velferdsteknologi skal inngå som tema i de øvrige temaplanene) Temaplan Rullering X Oppvekst Oppvekststrategi Strategiplan X Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Strategi for barnehage og skolekapasitet Strategiplan Rullering X Plan for felles kompetanse i Oppvekst Temaplan X Kvalitetsplan for grunnskolen Temaplan X Kvalitetsplan for barnehage Temaplan Rullering X Kvalitetsplan for SFO Temaplan Rullering X Plan for ungdomstrinnet og forberedelse til videregående opplæring Temaplan Ny X Kvalitetsplan for barneverntjenesten Temaplan Ny X Kvalitetsplan for tjenester til barn og unge Temaplan Ny X Kriminalitetsforebyggende plan Temaplan Ny X Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom med fokus på barn Plan for tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne Temaplan Rullering X Temaplan Rullering X KDP for folkehelse Kommunedelplan Rullering X KDP for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunedelplan Rullering X Strategiplan for frivilligheten Strategiplan Rullering X Kulturplan Strategiplan Rullering X Kulturarenaplan Temaplan Ny X Temaplan for Asker kulturskole Flerbruksplan kommunens jord- og skogeiendommer Plan for ivaretagelse av naturmangfoldet i Asker Temaplan Rullering X Strategiplan Rullering X Temaplan Rullering X Skogbruksplan 2015 Temaplan Rullering X Landbruksplan 2006 (Næring) Temaplan Rullering X Kommunedelplan for energi og klima Rullering Kommunedelplan vann Ny X Hovedplan gjenvinning Ny X Hovedplan vei Rullering X Trafikksikkerhetsplan Rullering X Temaplan sykkel Rullering X Temaplan parkering Ny X Plan for universell utforming Ny X Grøntplan Ny X Plan for forvaltning av faste kulturminner i Asker Geodataplan for Asker Ny X Ny X X 71

72 Eiendom Strategiplan Eiendom Strategiplan Ny X Strategisk eiendomsutvikling kjøp og salg av eiendom Temaplan Ny X Forvaltning, drift, vedlikehold og Temaplan Ny X utvikling av kommunale boliger og formålsbygg Arealforvaltning i eksisterende bygg Temaplan Ny X Energitiltak i kommunale formålsbygg Temaplan Ny X 11.4 Tverrgående strategiplaner Asker kommune har følgende tverrgående strategiplaner som gjelder for hele organisasjonen: Arbeidsgiverpolitisk plattform IKT-strategien Kommunikasjonsstrategien Anskaffelsesstrategien Innovasjonsstrategien De tverrgående strategiplanene revideres normalt hvert fjerde år, og mål og tiltak blir innarbeidet i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. Nedenfor følger en kort omtale av strategiplanene og særlige satsningsområder i Arbeidsgiverpolitisk plattform Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 (AGP 2020) ble vedtatt av kommunestyret i april 2016 (sak 48/16), og angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. Asker kommune står overfor store utfordringer i tiden fremover, og AGP 2020 er et viktig virkemiddel for å møte disse utfordringene. AGP 2020 utgjør et felles verdigrunnlag for medarbeidere, ledere og tillitsvalgte, og gir uttrykk for de handlinger, holdninger og verdier som alle ansatte i Asker kommune står for og praktiserer i hverdagen. AGP 2020 skal sikre: at Asker kommune når fastsatte mål god ledelse og godt medarbeiderskap godt arbeidsmiljø god medvirkning og medbestemmelse at medarbeiderne har nødvendig og riktig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene I 2017 skal kommunen særlig arbeide med: Medarbeiderskap Sykefravær Heltidskultur Omstilling IKT-strategien IKT-strategien angir ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for IKT-området og digitalisering. Det pågår et arbeid knyttet til revidering av IKT-strategien/etablering av ny digitaliseringsstrategi. 72

73 I 2017 skal kommunen særlig arbeide med: Etablere et digitaliseringsprosjekt for de tre kommunene Hurum, Røyken og Asker. Basert på den vedtatte satsningen på digitalisering i Askerskolen (sak 55/16) og vedtatt «Temaplan for digital læring i Askerskolen », skal det innføres ny pedagogisk plattform for skolene. I tillegg skal alle elever i Askerskolen tildeles egen PC/nettbrett. Som en del av det nasjonale digitaliseringsprosjektet innenfor helseområdet, innføres kjernejournal i Asker kommune. Basert på vedtatt «Temaplan for velferdsteknologi » (sak 57/13) og anskaffelse gjennomført i samarbeid med Bærum kommune i 2016, skal det innføres digital plattform for trygghetsalarmer hos og mellom alarmsentral, hjemmet til den enkelte bruker og Asker kommune. Basert på vedtatt «Geodataplan for Asker » (sak 19/16) skal det innføres nye innsynsløsninger med integrering mellom kartløsninger og sak-/arkivløsninger. Ferdigstille innføring av nytt kvalitetssystem basert på anskaffelse av programvare og oppstart av prosjektet i 2016, inkludert ny løsning for virksomhetsplaner. Basert på innføringen av Sikker Digital Post i Asker kommune i 2016, videreutvikles, forenkles og utvides omfanget av digital kommunikasjon mellom innbyggere, næringsliv, frivillighet og andre offentlige aktører og Asker kommune. Tabellen nedenfor viser basismodellen for fordeling av IKT-investeringsmidlene. Type investeringsprosjekt Fellesadministrative og fagspesifikke systemer Infrastruktur Risikobuffer Beløp 5,0 mill. kr. 4,0 mill. kr. 1,0 mill. kr. Kommunikasjonsstrategien Kommunikasjonsstrategien angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for kommunikasjonsområdet. Strategien slår fast at det er de digitale mediene som er hovedkanal for kommunens kommunikasjon med innbyggerne. Den slår videre fast at kommunikasjon er et lederansvar, og at kommunikasjonsarbeidet skal bygge på kunnskap og kommunens verdier. Det pågår et arbeid knyttet til revidering av kommunikasjonsstrategien. I 2017 skal kommunen særlig arbeide med: Videreføre strategisk kommunikasjonsarbeid på tvers og i alle deler av organisasjonen. Videreutvikle kommunens nettsider, inkludert innbyggertjenester og digitale styringsdokumenter. Gjennomføre tiltak basert på evaluering høsten 2016 av det toårige prosjektet ASKER-posten. 73

74 Videreføre arbeidet med klarspråk. Innføre ny løsning for intern digital kommunikasjonskanal. Anskaffelsesstrategien Anskaffelsesstrategien angir ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for anskaffelsesområdet. Nødvendige og riktige anskaffelser er en viktig del av virksomhetenes drift, tjenesteproduksjon og måloppnåelse. Anskaffelsesstrategien har som mål å tilrettelegge for en anskaffelsesfunksjon som ivaretar ulike behov og utnytter kommunens stordriftsfordeler. Anskaffelsesstrategien setter rammene for å utvikle og samordne kommunens anskaffelsesfunksjon ved å definere roller, kompetansebehov, teknologistøtte, samfunnsansvar og oppfølging. Revidert anskaffelsesstrategi for perioden legges frem høsten Mål og tiltak fra tidligere strategi videreføres og videreutvikles. I tillegg fokuseres det på gevinstrealisering gjennom effektive anskaffelser, god kontraktsstyring og antikorrupsjonsarbeid. I 2017 skal kommunen særlig arbeide med: Implementere nytt nasjonalt regelverk for offentlige anskaffelser Utarbeide en helhetlig retningslinje for kontraktsforvaltning, innovasjon og leverandørutvikling Samle alle dagens kontrakter i kontraktsadministrasjonssystemet, samt ta i bruk systemets planfunksjoner til kontraktsoppfølging Utarbeide et felles metodeverktøy for å lage kontraktsoppfølgingsplaner, og etablere planer for kritiske kategorier i prioritert rekkefølge Dokumentere gevinster ved anskaffelser Innovasjonsstrategien Innovasjonsstrategien for perioden angir ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for kommunens innovasjonsarbeid. Strategiens målsetning er å bygge en åpen og dynamisk, men samtidig robust innovasjonskultur hvor læring og fornyelse på tvers av sektorer og bransjer står sentralt. Strategien vektlegger betydningen av god gjennomføringskraft. Etableringen av Kunnskapssenteret, kompetanseprogram for ledere og prosjekt- og porteføljestyring skal bidra til at Asker kommune jobber mer bevisst og systematisk med innovasjon. Slik skal kommunen styrke sin evne og kapasitet til å skape nye, nyttige og nyttiggjorte løsninger til det beste for brukere og innbyggere. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av satsningsområdene og implementeringen av innovasjonsstrategien. Lenke. 74

75 12 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse Nøkkeltall, satsingsområder og budsjett for tjenesteområde Administrasjon og ledelse 12.1 Innledning Tjenesteområde Administrasjon og ledelse omfatter økonomiavdelingen, HR-avdelingen, Utviklingsavdelingen og Strategi og samfunn. En kompetent og effektiv administrasjon er avgjørende for at Asker kommune skal nå sine mål. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har ansvar for å tilrettelegge for politiske og administrative beslutningsprosesser, virksomhetsstyring og internkontroll, analyse- og utredningsarbeid, samfunnsutvikling, driftsstøtte til virksomhetene og kommunikasjonstjenester Nøkkeltall Nøkkeltall for tjenesteområde Administrasjon og ledelse. KOSTRA Driftsutgifter Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter 7,4 % 7,7 % 8,1 % 8,5 % 8,2 % 7,2 % Produktivitet / enhetskostnader Brutto driftsutgifter F100 Politisk styring, kr per innbygger Brutto driftsutgifter F110 Kontroll og revisjon, kr per innbygger Brutto driftsutgifter F120 Administrasjon, kr per innbygger Kilde: KOSTRA per juni 2016 Sammenlignet med de andre kommunene i utvalget, har Asker gjennom flere år hatt lavere utgifter til administrasjon og høyere kostnader til kontroll og revisjon. Kommunerevisjonen er fra høsten 2016 konkurranseutsatt og medarbeiderne overført til andre enheter i kommunen. Dette vil redusere fremtidige utgifter til kontroll og revisjon. Sykefravær Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Administrasjon og ledelse 4,5 4,5 4,6 4,3 4,3 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 Kilde: HRM 75

76 Sykefraværet innen tjenesteområdet har holdt seg på et stabilt nivå, og ligger godt under gjennomsnittet for landet og KOSTRA-gruppe 13. Tjenesteområdet har lavt korttidsfravær, og det jobbes med å tilrettelegge for at langtidssykemeldte raskere kan komme tilbake i arbeid. Det er et mål at sykefraværet i 2017 skal reduseres til 4,3 prosent. Kompetanse Kilde: HRM De fleste ansatte i tjenesteområdet har høyere utdanning. Behovet for høyere utdanning og ytterligere spisskompetanse forventes å øke i årene som kommer. Årsverksutvikling Årsverk Endring i % fra året før Desember ,7 Desember ,6 Desember ,0 Kilde: HRM Tabellen viser en nedgang i antall årsverk fra 2014 til Dette skyldes primært at flere medarbeidere har gått av med pensjon, og at nye medarbeidere ikke var rekruttert før årsskiftet. På enkelte områder har det, som følge av digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser, ikke vært behov for å erstatte medarbeidere som har sluttet. 76

77 Alderssammensetning Kilde: HRM Ansatte i tjenesteområdet har en forholdsvis høy gjennomsnittsalder, og et større antall vil gå av med pensjon de nærmeste årene Status og utfordringer Oversikt over oppnådde resultater og utfordringer i neste fireårsperiode. Oppnådde resultater Tjenesteområdet har blant annet oppnådd følgende resultater. Det vises for øvrig til kommunens årsrapport for Utarbeidet beslutningsgrunnlag og intensjonsavtale for kommunereformen i samarbeid med nabokommunene Røyken og Hurum. Gjennomført og avsluttet lederutviklingsprogram for kommunens 250 ledere med fokus på innovasjons- og endringsledelse. Utviklet modeller og metodikk for medborgerskap og samskaping. Innovasjonsstrategien «Blikk for muligheter» ble vedtatt av kommunestyret. Handlingsplan mot korrupsjon ble vedtatt av kommunestyret. Ny Arbeidsgiverpolitisk plattform (AGP 2020) ble vedtatt av kommunestyret. Lansert nye nettsider for Asker kommune, inkludert digitalisering av Handlingsprogram og Årsrapport Lansert Sikker Digital Post. Digitalisert en rekke administrative meldingsrutiner. Oppgradert kommunens økonomisystem, inkludert implementering av ny anleggsmodul. 77

78 Utfordringer i neste fireårsperiode Det er definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: Tilrettelegge for prosesser knyttet til gjennomføring av kommunereformen. Tilrettelegge for en god og effektiv samfunns- og tjenesteutvikling. Tilrettelegge for en god arbeidsgiverpolitikk. Sikre et godt økonomisk handlingsrom og tilrettelegge for gode omstillings- og effektiviseringsprosesser. Tilrettelegge for læring, fornyelse og innovasjon. Digitalisere tjenester og arbeidsprosesser. Utarbeide gode kommunikasjonstiltak og medvirkningsprosesser Satsningsområder Plan- og styringssystemet, innovasjon og tjenesteutvikling, lederskap og medarbeiderskap, økonomisk handlingsrom, kommunikasjon og antikorrupsjonsarbeid. Asker kommune har definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Disse strategiene ligger til grunn for all tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling i kommunen, og legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og implementering og oppfølging av aktuelle satsningsområder. Strategiene er nærmere beskrevet under kapittelet om Tjenesteområdene. Lenke. Plan- og styringssystemet Gode plan- og styringsprosesser er en forutsetning for at Asker kommune kan ivareta sin rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Administrasjon og ledelse har ansvar for at kommunens plan- og styringssystem er hensiktsmessig og understøtter organisasjonens behov. Alle kommuner skal ha en planstrategi som fastsetter de viktigste planoppgavene i kommunen i perioden. Forslag til kommunal planstrategi for Asker kommune ble lagt frem for formannskapet i juni 2016 (sak 107/16), og skal endelig vedtas av kommunestyret i september Administrasjon og ledelse har et særlig ansvar for samfunnsutvikling og tjenesteutvikling på strategisk nivå med utgangspunkt i planstrategien. Det omfatter blant annet areal- og transportutvikling, boligpolitikk og boligsosiale utfordringer, næringsutvikling, 78

79 samfunnssikkerhet, folkehelse og frivillighet. Videre har tjenesteområdet ansvar for tettstedsutvikling, inkludert Borgenprosjektet. Administrasjon og ledelse har ansvar for å utarbeide, videreutvikle og implementere følgende vedtatte strategiplaner: Arbeidsgiverpolitisk plattform IKT-strategien Kommunikasjonsstrategien Anskaffelsesstrategien Innovasjonsstrategien Boligpolitisk strategi Disse strategiplanene gjelder for hele organisasjonen og revideres normalt hvert fjerde år. Mål og tiltak innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. De tverrgående strategiplanene er nærmere omtale under kapittelet om tjenesteområdene. Lenke. Boligpolitisk strategi er omtalt under fokusområde Samfunn. Lenke. Styringssystemet er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, samt øvrige politiske vedtak, mål og prioriteringer. Rådmannen har løpende fokus på å forenkle og optimalisere styringsprosessene. Økt fokus på digitalisering, samhandling og samordning skal bidra til at ledere bruker mer tid til tjenesteutvikling og ledelse, og mindre tid til administrative oppgaver. Asker kommune gikk i 2016 til anskaffelse av et nytt kvalitets- og avvikssystem. Arbeidet med implementering av systemet vil videreføres i Kommunestyret vedtok i mai 2016 å øke standarden for elevenes digitale verktøy i skolen, jf. sak 55/16 om digitalisering i Askerskolen. Målet med satsningen er at alle elever skal utvikle kompetanse og arbeidsmåter som møter fremtidens samfunn og arbeidslivets behov for kompetanse. Det er avsatt en årlig investeringsramme på 14 mill. kroner til tiltaket. Det vises til kapittelet Organisering og styring for en nærmere beskrivelse av kommunens plan- og styringssystem. Lenke. Innovasjon og tjenesteutvikling Asker kommune har som ambisjon å være en innovativ og lærende organisasjon. Medborgerskap og samskaping med innbyggerne, næringslivet, frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører skal gjøre kommunen bedre rustet til å møte utfordringer på nye og mer effektive måter. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har ansvar for å tilrettelegge for gjennomføring av innovasjonsstrategien. Det er utviklet arenaer, metoder og verktøy som skal bidra til at organisasjonen jobber mer systematisk og helhetlig med innovasjon. Kunnskapssenteret er en sentral aktør i dette arbeidet. Høsten 2016 lanseres det en ny digital løsning (KomInn) for å støtte innovasjonsarbeidet. Tjenesteområdet har videre ansvar for å utvikle modeller og metodikk som motiverer til økt medborgerskap og samskaping i Asker, både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Borgenprosjektet er en pilot i dette arbeidet. Satsingen på å fjerne tidstyver i Asker kommune inngår som en del av det øvrige digitaliserings- og effektiviseringsarbeidet. 79

80 Arbeidet med innovasjon og tjenesteutvikling er nærmere beskrevet under fokusområde Læring og fornyelse. Lenke. Lederskap og medarbeiderskap Asker kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne utgjør den viktigste ressursen. For at kommunen skal nå sine mål, må medarbeiderne være kompetente og motiverte. Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 ble vedtatt av kommunestyret i april 2016 (sak 48/16), og angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre godt medarbeiderskap, god ledelse, godt arbeidsmiljø, samt god medvirkning og medbestemmelse. Administrasjon og ledelse skal tilrettelegge for at ledere og medarbeidere i hele organisasjonen lykkes i dette arbeidet, og har kompetanse til å drive gode og effektive utviklings- og omstillingsprosesser. Rådmannen vil i 2017 arbeide aktivt med å implementere mål og strategier i Arbeidsgiverpolitisk plattform Kommunens medarbeidere og ledere må jobbe sammen for at Asker kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med kultur for læring, utvikling og innovasjon. For å møte fremtidens utfordringer må både ledere og medarbeidere være endrings- og omstillingsvillige, og samhandle med brukere og innbyggere. Det vises til fokusområde Medarbeidere for en nærmere beskrivelse av arbeidsgiverpolitikken. Lenke. Økonomisk handlingsrom, omstilling og effektivisering Driften og tjenesteutviklingen sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og effektiv tjenesteproduksjon. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom styres det i Asker kommune etter vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. I tillegg til dette ble det i Handlingsprogram vedtatt en omstilling og effektivisering av tjenesteproduksjonen på totalt 80 mill. kroner i fireårsperioden. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har et overordnet ansvar for å utarbeide beslutningsgrunnlag og tilrettelegge for gode prosesser knyttet til den vedtatte omstillingen og effektiviseringen. Som et grunnlag for effektiviseringen er det foretatt en analyse av kommunens effektiviseringspotensial, målt mot sammenlignbare kommuner. Analysen er nærmere beskrevet under fokusområde Økonomi. Lenke. Administrasjon og ledelse har også et overordnet ansvar for å utvikle ledere og medarbeidere og sikre at organisasjonen har kompetanse til å drive gode og effektive utviklings- og omstillingsprosesser. Dette er nærmere beskrevet under fokusområde Medarbeidere (lenke) og fokusområde Læring og fornyelse (lenke). For å ivareta dette ansvaret er det viktig at tjenesteområdet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sin rolle og funksjon. Tjenesteområdet har et løpende ansvar for å sikre at kommunens administrative funksjoner er organisert og forvaltet på en effektiv og god måte. Tjenesteområdet skal løse sine oppgaver på en innovativ, effektiv og brukervennlig måte, og det arbeides kontinuerlig med effektivisering og digitalisering av administrative funksjoner og oppgaver. Digitalisering av administrative oppgaver bidrar til effektivisering i hele organisasjonen, slik at ledere og medarbeidere kan bruke mer tid på tjenesteyting og mindre tid på administrativt arbeid. 80

81 Digitaliseringen medfører behov for en annen type kompetanse enn tidligere innenfor flere områder. Manuelle registreringsoppgaver erstattes av digitale prosesser som krever digital kompetanse og helhetlig forståelse av prosesser. Fokuset endres fra registrering av «input» til kontroll og analyse av «output». Som en følge av dette vil behovet for høyere utdanning og ytterligere spisskompetanse øke i årene som kommer. Det vises til fokusområde Økonomi for en nærmere beskrivelse av økonomistyring, omstilling og effektivisering. Lenke. Kommunikasjon og medvirkning Asker kommune legger stor vekt på at innbyggere og næringsliv på en enkel måte kan komme i kontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, samfunnsutvikling og politiske saker. Videre legger Asker kommune stor vekt på å motivere innbyggere til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet. Medvirkningsprosesser er en forutsetning for utvikling av gode lokalsamfunn og et godt kommunalt tjenestetilbud. Gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping ønsker kommunen å tilrettelegge for at innbyggerne kan engasjere seg og aktivt bidra til å løse de utfordringene fellesskapet står overfor. Det vises til fokusområde Brukere (Lenke) og fokusområde Medvirkning (Lenke) for en nærmere beskrivelse. Antikorrupsjonsarbeid Asker kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Dette stiller høye krav til etisk bevissthet, holdninger og integritet hos kommunens folkevalgte, ledere og medarbeidere. Kommunestyret vedtok våren 2015 en handlingsplan mot korrupsjon (sak 36/15). Med utgangspunkt i handlingsplanen vil rådmannen videreføre og videreutvikle det systematiske etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i organisasjonen. Asker kommune har en rekke strategier, prosesser og rutiner som skal bidra til å forebygge, identifisere og håndtere risiko for økonomiske misligheter og korrupsjon. I det videre arbeidet er det viktig å kontinuerlig forbedre disse systemene og prosessene Driftsbudsjettet Driftsbudsjett med budsjettendringer for tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Administrasjon og ledelse Regnskap Vedtatt budsjett Regulert budsjett Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Administrasjon Politisk styring Sum administrasjon og ledelse Kilde: Agresso 81

82 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har et samlet driftsbudsjett på 238 mill. kroner i Budsjettendringer Nedenfor gis en oversikt over budsjettendringer fra 2016 til handlingsprogramperioden Administrasjon og ledelse (tall i tusen) Tiltak fra HP og 1. tertialrapport 2016 Lærlinger Valg Driftskonsekvenser investering Bosetting flyktninger Omstilling og effektivisering 2017 Reduksjon advokat- og konsulenttjenester Reduksjon revisjonstjenester Sum endringer Kilde: Agresso Tiltak fra Handlingsprogram og 1. tertialrapport 2016 Lærlinger Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram å øke antall kommunale lærlinger fra 30 i 2014 til 60 i Det tilføres 1,55 mill. kroner til økning av 10 lærlingehjemler i 2017, med en videre opptrapping i perioden. Valg Det skal gjennomføres stortingsvalg i Det tilføres 1 mill. kroner til gjennomføring av valget. Driftskonsekvenser investering IKT-investeringer er nødvendig for effektivisering men medfører ofte økning i sentrale driftskostnader. Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram ,0 mill. kroner årlig til dekning av sentrale driftskostnader knyttet til effektiviserende IKTinvesteringer. Bosetting av flyktninger Formannskapet vedtok i sak 198/15 at Asker kommune i 2016 skal bosette 135 flyktninger, inklusiv 45 enslige mindreårige. Bosettingen finansieres delvis gjennom søknadsbaserte tilskuddsordninger i 5 år etter bosetting. Av mottatte tilskudd tilføres tjenesteområdet 0,2 mill. kroner i Beløpet reduseres i perioden. Budsjettmessig er det lagt til grunn at antall bosatte flyktninger reduseres til 55 ordinære og 10 enslige mindreårige fra Eventuelle endringer som følge av ny anmodning fra IMDI vil bli innarbeidet i tilleggsinnstillingen. Omstilling og effektivisering 2017 For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene For tjenesteområde Administrasjon og ledelse utgjør dette i ,4 mill. kroner. Reduksjon advokat- og konsulentbistand effektivisering Bruken av eksterne advokat- og konsulenttjenester reduseres med 0,5 mill. kroner. 82

83 Reduksjon revisjonstjenester effektivisering Overgangen fra egen kommunerevisjon til kjøp av privat revisjonstjeneste forventes å gi en årlig besparelse på 1,9 mill. kroner. Tilskudd I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse genererte i 2015 ca. 2,0 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: Lærlingetilskudd Skjønnsmidler til Askers velferdslab 12.6 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjett med beskrivelse av prosjektene innen tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Administrasjon og ledelse Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag tot Tall i 1000 kr Fase tom tom 2020 kostnad Eksisterende prosjekter IKT felles S Nye prosjekter Rådhuset - rehabilitering F Digital satsing i skolen 1-10 trinn S Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Eksisterende investeringsprosjekter IKT-investeringer Ved kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram ble det avsatt 10 mill. kroner årlig til investeringer innenfor IKT-området. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Nye investeringsprosjekter Digital satsing i skolen 1. til 10. trinn Kommunestyret vedtok i sak 55/16 om digitalisering i Askerskolen at standarden for elevers digitale verktøy økes til 1:1 på 8. til 10. trinn fra 2016, 1:1 på 5. til 7. trinn fra 2017 og 1:1 på 1. til 4. trinn fra Det ble avsatt 10,6 mill. kroner til dette formålet i For videre utrulling avsettes 14 mill. kroner årlig i en fireårsperiode til prosjektet. 83

84 Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden Rådhuset rehabilitering Formannskapet vedtok i november 2015 en plan for rehabilitering av rådhuset (sak 186/15). Nødvendige investeringsmidler ble vedtatt innarbeidet i Handlingsprogram Prosjektet har en kostnadsramme på 80 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner må dekkes fra eksisterende rammebevilgning til vedlikehold innenfor tjenesteområde Eiendom. På grunn av lånegjeldsutviklingen og prioritering av andre investeringsprosjekter, utsettes rehabiliteringen av rådhuset til perioden Det er imidlertid gjennomført innvendig oppgradering av deler av rådhuset, samt en sikkerhetsvurdering av fasadene i

85 Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi 13 Tjenesteområde Oppvekst Mål, nøkkeltall, satsningsområder og budsjett for tjenesteområde Oppvekst Innledning og mål Tjenesteområde Oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, Barne- og familieenheten, Barneverntjenesten og Asker voksenopplæring. Kommunens tjenestetilbud skal tilrettelegges slik at alle barn og unge har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Barn og unge og deres familier skal tilbys hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Alle ansatte skal ha som mål å få til optimal læring og utvikling for barn og ungdom ut fra den enkeltes forutsetninger. Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST Sentrale utfordringer Ø.2. God økonomistyring S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.2. Tilrettelegge for frivillighet Måleindikatorer Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett tiltak der virksomheten samskaper med en eller flere innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. Ønsket resultat 0 % negativt avvik Laveste aksepterte resultat 0,1-0,75 % negativt avvik Ikke godkjent resultat Mer enn 0,75 % negativt avvik Resultat , % % 0-59 % 77, % % 0-84 % 100, % % 0-94 % Ny indikator fra 2017 B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 4,89 B.2. Tilgjengelige tjenester B.3. God brukermedvirkning MA.1. Sykefravær MA.2. Medarbeiderskap og ledelse B.2.2. Opplevd god service. 4, ,4 0-3,9 4,66 B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4, ,4 0-3,9 4,73 MA.1.2. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2.1.Asker kommunes medarbeidere har tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet. MA.2.2 Asker kommunes medarbeidere opplever tillit og mulighet til å jobbe selvstendig. MA.2.3 Asker kommunes ledere legger til rette for at den enkelte medarbeider opplever mestring og motivasjon. MA.4. Kompetanse MA.4.2. Asker kommunes medarbeidere opplever å få brukt sin kompetanse på en god måte. L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon L.1.1. Asker kommunes medarbeidere samarbeider, deler kunnskap og utveksler tanker og ideer % % 0-59% Ny indikator fra % % 0-59% Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra

86 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og bruker-medvirkning. Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med tjenestetilbudet. Tjenesteområdet vil i tiden fremover jobbe aktivt for å øke andelen virksomheter som er miljøsertifisert, samt sikre oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern innen fristen. Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer B-O.1. Forebygging og tidlig innsats. Måleindikatorer B-O.1.1. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. B-O.1.2. Gjennomsnittsalder for barn som blir henvist til tjenester for barn og unge. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat % % 0-59 % < 8 år 9-10 år > 11 år Resultat ,77 10,90 B-O.2. God kvalitet. B-O.1.3. Opplevelse av barnehagens tilrettelegging for tidlig innsats og oppfølging av barn med særskilte behov. B-O.1.4. Opplevelse av barnehagens tilrettelegging for å fremme barns sosiale kompetanse. B-O.1.5. Opplevelse av overgang mellom barnehage/barneskole og barneskole/ungdomsskole. B-O.1.6. Andel barn med tiltak som ikke er plassert utenfor hjemmet sammenliknet med antall innbyggere 0-17 år. B-O.2.1. Andel saker i barnevernstjenesten med avvikende saksbehandlingstid, jf. barnevernloven. 4, ,4 0-3,9 4, ,4 0-3,9 4, ,4 0-3,9 > 2,4 2-2,3 < 1,9 0-5 % 6-49 % % 4,84 5,05 4,83 Ny indikator fra ,87 B-O.2.2. Andel individsaker i PP-tjenesten som ferdigstilles innen frist, jf. veileder. B-O.2.3. Opplevelse av barnehagens evne til å stimulere språkutvikling. B-O.2.4. Opplevelse av barnehagens tilrettelegging for realfaglige aktiviteter og utforskende læring. B-O.2.5. Andel elever på mestringsnivå 1 på nasjonal prøve i regning (5. trinn). B-O.2.6. Gjennomsnittsresultat på nasjonal prøve i regning på 8. trinn. B-O.2.7. Gjennomsnittsresultat på nasjonal prøve i regning på 9. trinn. B-O.2.8. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 10. trinn % % 0-20% Ny indikator fra , ,4 0-3,9 4, ,4 0-3,9 4,89 Ny indikator fra 2017 < 15 % % > 20 % Ny indikator fra 2017 > Ny indikator fra 2017 > Ny indikator fra 2017 > ,9 0-40,9 Ny indikator fra 2017 B-O.2.9. Elevenes opplevelse av arbeidsforhold og læring, sammenlignet med et nasjonalt > < ,53 gjennomsnitt (indeks). B-O Elevenes opplevelse av lærernes praktisering av prinsippene for Vurdering for læring, sammenlignet med et nasjonalt > < ,78 gjennomsnitt (indeks). B-O Elevenes opplevelse av trygt læringsmiljø fritt for mobbing, sett i forhold til et < > ,96 nasjonalt gjennomsnitt (indeks). B-O Elevenes opplevelse av utdannings- og yrkesrådgivningen, sett i forhold til et nasjonalt > < gjennomsnitt (indeks). B-O Opplevelse av SFO-tilbudet. 4, ,4 0-3,9 4,44 B-O.3. God helhet og samhandling. B-O Gjennomsnittskarakter for grunnskolens avgangseksamen for voksne. B-O Elevenes opplevelse av bruk av digitale verktøy for læring. B-O Foresattes opplevelse av skolens arbeid med digitale ferdigheter. > 3 2,6-2,9 < 2,5 2,80 4,2-5 4,1-3,8 0-3,7 Ny indikator fra , ,4 0-3,9 Ny indikator fra 2017 B-O.3.1. Opplevd helhet i tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 B-O.3.2. Foresattes opplevelse av tverrfaglige samarbeidsmøter. 4,67 4, ,4 0-3,9 Ny indikator fra

87 Det er fra 2017 gjort en del endringer i det unike målekartet for tjenesteområde Oppvekst. Noen måleindikatorer er endret, mens andre er nye eller fjernet. Resultatet for de nye indikatorene vil foreligge i forbindelse med årsrapporten for I de tilfeller der måleindikatorer er fjernet, er de i hovedsak erstattet av nøkkeltall som fremgår av tabellene nedenfor. Det er definert nye måleindikatorer knyttet til barnehager og skolers satsninger innenfor realfag og digital læring. Brukerundersøkelsene vil bli justert for å fange opp de nye indikatorene. Videre er det definert en ny indikator knyttet til Barneverntjenestens forebyggende arbeid. Det forebyggende perspektivet innebærer økt grad av tiltak i hjemmet fremfor plassering utenfor hjemmet. For de indikatorene der det foreligger resultat for 2015, er resultatene gjennomgående gode og viser i flere tilfeller fremgang. Barnehagene har oppnådd målsettingen om å tilrettelegge for tidlig innsats, fremme barns sosiale kompetanse, sikre god overgang mellom barnehage og skole, samt stimulere barns språkutvikling. Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at elevene i Askerskolen har en positiv opplevelse av undervisningstilbudet. Indikatoren knyttet til elevenes opplevelse av et trygt læringsmiljø uten krenkelser og mobbing viser fremgang. Kommunen har jobbet lenge og systematisk med undervisningskvalitet og forebyggende arbeid mot mobbing, og dette arbeidet synes å ha gitt resultater. Foreldre og foresatte er mer tilfredse med SFO-tilbudet totalt sett sammenlignet med forrige år, og det kan synes som om Plan for kvalitet i SFO og skolenes systematiske arbeid med å utvikle kvaliteten i tilbudet har hatt god effekt. Barne- og familieenheten har stort fokus på tidlig innsats, og har god måloppnåelse når det gjelder andelen nyfødte som får hjemmebesøk to uker etter hjemkomst. Det er også gode resultater når det gjelder foresattes tilfredshet med helheten i tjenestetilbudet. Når det gjelder måleindikatoren for individsaker i PP-tjenesten som ferdigstilles innen fristen, er ikke målet nådd. Målet ble i 2015 nådd for de yngste barna, men ikke for hele barne- og ungdomsgruppen. Som en oppfølging av Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 og Prosjekt tidlig innsats i oppvekst, vil det rettes særlig fokus på å redusere gjennomsnittsalderen for barn og unge som henvises til Barne- og familieenheten. I tillegg vil kommunen arbeide med å redusere andelen saker med avvikende saksbehandlingstid i PP-tjenesten. Andelen saker i Barneverntjenesten med forsinket saksbehandlingstid er redusert sammenlignet med forrige år, og resultatet for indikatoren viser god måloppnåelse. 87

88 13.2 Nøkkeltall Nøkkeltall for tjenesteområde Oppvekst. Barn og unge Barn og unge Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Dekningsgrader Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 2,4 2,5 2,0 2,8 2,4 : Andel barn med tiltak som ikke er plassert (funksjon 251) ift. ant innb.0-17 år 1,8 2,0 1,6 2,6 2,0 : Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb år 1,2 1,2 0,9 1,0 1,0 : Kvalitet Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 5,8 5,2 3,5 3,9 3,1 4,1 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) 14,0 15,1 14,3 19,5 18,8 : Utdypende tjenesteindikatorer Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak 22,0 20,3 26,7 19,6 26,7 : Kilde: SSB KOSTRA pr Prioritering av tjenester til barn og unges psykiske helse har vært et satsingsområde i Asker de senere årene, og er i tråd med de nasjonale føringene innenfor området. Arbeidet med fokus på barn og unges psykiske helse videreføres. I tillegg legger kommunen vekt på å videreutvikle gode samhandlingsprosesser mellom de ulike tjenestene. Asker kommune har de fire siste årene styrket skolehelsetjenesten med 11 årsverk. Dette er i tråd med Handlingsprogram , der det legges opp til en videreføring av opptrappingen innenfor det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og familier. Kommunens prioriteringer medfører høye driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene, spesielt innen forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det er i Asker færre barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk enn i sammenlignbare kommuner, og nivået på kvaliteten medfører høyere driftskostnader. Barnehagene Barnehage Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Driftsutgifter pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-2 år med barnehageplass 80,6 80,9 86,6 78,4 83,3 82,3 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,9 96,8 96,2 95,6 98,2 97,2 Produktivitet Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Utdypende tjenesteindikatorer Driftsutgifter til styrket tilbud pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 32,2 32,2 31,7 30,7 29,4 36,5 Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag* 16,8 18,4 13,6 23,4 21,8 18,0 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 11,4 10,8 13,4 5,2 9,4 9,0 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 4,9 4,9 4,8 5,1 5,7 5,4 Kilde: SSB KOSTRA pr juni 2016 (* barnehagefakta.no) Driftsutgiftene per innbygger i alderen 1-5 år til barnehageformål er lavere i Asker enn i de fleste sammenlignbare kommuner. Noe av dette skyldes at Asker kommune har 88

89 mange private barnehager, lavere pensjonsutgifter og høyere inntekter fra barn som bor utenfor kommunen. Driftsutgifter til styrket tilbud til barn med spesielle behov per innbygger i alderen 1-5 år er lavere i Asker enn i de fleste sammenlignbare kommuner. Asker har en noe høyere andel ansatte med barnehagelærerutdanning enn sammenlignbare kommuner. Dette gjelder også til dels for andelen ansatte med barneog ungdomsarbeiderfag. Asker kommune har hatt omfattende kompetanseutvikling de senere årene, særlig med fokus på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) som gir assistenter formell kompetanse. Asker kommune tar også imot flere lærlinger, noe som på sikt gir viktig fagkompetanse i barnehagene. Grunnskole Grunnskole Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Driftsutgifter pr innb år i kroner, grunnskolesektor Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 1.-4.trinn 5,1 4,6 4,8 5,5 2,4 4,9 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 5-7.trinn 9,4 9,5 8,3 9,4 6,4 8,6 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, trinn 9,1 9,6 8,9 10,1 7,6 9,8 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 80,2 80,7 85,7 67,7 80,6 64,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 78,4 77,2 83,8 66,6 80,6 62,5 Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 14,9 15,8 15,0 17,0 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 15,4 14,9 15,1 14,2 17,0 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 14,6 14,9 15,7 15,5 18,1 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,6 14,8 17,0 15,7 16,2 15,1 Kilde: SSB KOSTRA pr Driftsutgiftene per innbygger i alderen 6-15 år til grunnskolesektoren er høyere i Asker enn i sammenlignbare kommune. Størrelse på skoler, gruppestørrelse, lærere med høy utdanning og ressursandel til spesialundervisning er faktorer som kan forklare utgiftsnivået. Gjennomsnittlig gruppestørrelse på nesten alle trinn er lavere i Asker enn gjennomsnittet. Dette kan bidra til høyere netto driftsutgifter per elev. Asker kommune har hatt som mål å øke lærertettheten ved å redusere gruppestørrelsen tilbake til 2004-nivået, det vil si gjennomsnittlig 15,8 elever per lærer på 1. til 10. trinn. Gruppestørrelsen var i 2015 på 14,9, noe som er lavere enn 2004-nivået. Kommunens høye lærertetthet med flere stillinger per elev, medfører at Asker har høyere utgifter enn sammenligningskommunene. Gruppestørrelsen på 1. til 4. trinn er påvirket av tilskudd til økt lærertetthet fra staten. Totalt sett er andelen elever med spesialundervisning redusert fra 2014 til Fordelingen av spesialundervisningen mellom trinnene går imidlertid ikke i ønsket retning. Andelen elever med spesialundervisning på mellomtrinnet og ungdomstrinnet ble redusert i 2014, men viser en økning i En mulig forklaring på denne fordelingen kan være at lærertettheten på 1. til 4. trinn er styrket, og at det derfor er flere elever som får tilpasset opplæring uten spesialundervisning på disse trinnene. Arbeidet blir fulgt opp gjennom å styrke bemanningen i barnehagene og fokusere på overgangen mellom barnehage og barneskole. Fokuset på å redusere andelen elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet vil fortsette. Elevene i Askerskolen benytter seg i stor grad av SFO de tre første årene av grunnskolen. Når de kommer opp i 4. trinn synker andelen betydelig og mer enn eksempelvis i 89

90 Bærum. Med satsning på økt kvalitet i SFO har Asker kommune som mål at flere ønsker å benytte seg av det kommunale SFO-tilbudet. Skole Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Elevundersøkelsen - Mobbing på skolen 7. trinn 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2 Elevundersøkelsen - Mobbing på skolen 10. trinn 1,2 1,3 1,2 1,2 1,3 1,2 Skriftlig eksamen i hovedmål 3,7 3,6 3,7 3,3 3,5 3,4 Skriftlig eksamen i sidemål 3,5 3,5 3,4 3 3,4 3,1 Skriftlig eksamen i engelsk 4,1 4,1 4,2 3,7 3,8 3,7 Skriftlig eksamen i matematik 3,7 3,6 3,6 3,1 3,2 2,9 Grunnskolepoeng 42,5 43,5 43,7 41,3 42,8 40,7 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn Nasjonale prøver i regning 5. trinn Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Nasjonale prøver i lesing 9. trinn Nasjonale prøver i regning 9. trinn Kilde: Skoleporten Utdanningsdirektoratet har endret utregningsmåten for nasjonale prøver resultatene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere års resultater. Resultatene for 2015 viser at skolene i Asker ligger nesten likt med eller noe lavere enn Bærum, og litt bedre enn Oppegård på 5. trinn, men disse forskjellene jevner seg ut i prøvene på ungdomstrinnet. Alle disse kommunene scorer høyere enn landsgjennomsnittet og de øvrige sammenligningskommunene. Dette bildet blir enda tydeligere når det gjelder grunnskolepoeng og eksamensresultater. Her skiller Asker og Bærums elever seg positivt ut ved å ha gode resultater. Eksamenskarakterene for 2015 er gode og blant de beste i landet. Resultatene har midlertid gått noe ned sammenlignet med 2014 i norsk hovedmål og matematikk. Det er en tendens til at resultatene blir jevnere skolene imellom, og at skoler som tidligere har hatt lavere gjennomsnittskarakterer nå er i en god faglig utvikling. Skolene jobber systematisk for å øke elevenes kompetanse i basisfagene og grunnleggende ferdigheter, noe som forventes å bedre eksamensresultatene over tid. Det vil i tiden fremover særlig være fokus på matematikk gjennom satsningen på realfagskommune. Sykefravær Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Oppvekst 7,8 7,9 8,0 7,5 7,3 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 Kilde: HRM Det jobbes målrettet med å redusere sykefraværet i tjenesteområdet, med et særlig fokus på barnehagene. Prosjektet «La mæ få klar det sjøl» har i perioden 2014/2015 og 2015/2016 vært gjennomført i flere barnehager. Prosjektet har fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak som forener ergonomi og pedagogikk. Prosjektet har til nå gitt gode resultater i barnehagene. Sykefraværet i SFO er for høyt. Det vil i løpet av 2017 bli gjennomført kompetanseutvikling for lederne i SFO, slik at de kan jobbe enda bedre med å forebygge og følge opp sykefraværet. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med NAV. Det er et mål at sykefraværet innen 2017 skal reduseres til 7,3 prosent. 90

91 Kompetanse Kilde: HRM Det er viktig å rekruttere barnehagelærere til barnehagene, og i 2015 var det 20 ansatte som deltok på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Satsningen på utdanning av fagarbeidere innen barne- og ungdomsarbeiderfaget har gitt en økt andel ansatte med fagbrev både i SFO og barnehagene. Skoleåret 2015/2016 søkte 55 lærere om videreutdanning i den statlige satsningen Kompetanse for kvalitet. 36 lærere fikk innvilget sin søknad om videreutdanning og 33 av disse fullførte. Videreutdanningen omfatter fagområdene lesing, engelsk, matematikk, naturfag og rådgivning. For budsjettåret 2015 brukte kommunen totalt ca. 1,4 mill. kroner til videreutdanning av lærere. For skoleåret 2016/2017 har 79 lærere søkt om videreutdanning og 38 fikk innvilget sin søknad om å ta videreutdanning i den statlige satsningen «kompetanse for kvalitet». I tillegg er fem personer tildelt plass ved Rektorskolen. For skoleåret 2017/2018 vil også spesialpedagogikk være en videreutdanning det skal satses på for barnehagelærere. Årsverksutvikling Endring i % Årsverk fra året før Desember ,2 Desember ,1 Desember ,2 Kilde: HRM Det har ikke vært vesentlige endringer i årsverksutviklingen innen tjenesteområdet fra 2014 til Barnehagene har redusert antallet årsverk til tross for flere barn. Barne- og familieenheten har økt antallet årsverk med flere helsesøstre, omdisponering av ressurser til flere spesialpedagoger i barnehage, samt en statlig finansiert stilling innenfor bekymringsfullt fravær. Dette utgjør til sammen ca. 9 stillinger. Det er også noen færre årsverk innenfor skole. 91

92 Alderssammensetning Kilde: HRM Medarbeiderne i tjenesteområde Oppvekst har en relativt høy gjennomsnittsalder. Dette gjelder spesielt medarbeiderne i grunnskolen Status og utfordringer Oversikt over oppnådde resultater, innspill fra komiteen og utfordringer i neste fireårsperiode. Oppnådde resultater Tjenesteområdet har blant annet oppnådd følgende resultater. Det vises for øvrig til kommunens årsrapport for PP-tjenesten har ingen venteliste for de yngste barna, som dermed får tidlig hjelp. Flere elever får tilpasset opplæring og andelen med spesialundervisning er redusert. 11 av 16 barneskoler er PALS-skoler og De utrolige årene er innført i fem barnehagesoner. Alle barneskoler har innført Idretts- og frilufts-sfo, noe som er et viktig tiltak for folkehelse og inkludering. Elevene i Askerskolen har gode resultater på nasjonale prøver og eksamen. Brukerundersøkelsene viser fremdeles høy grad av tilfredshet. Det er etablert møtearenaer for å styrke helhet og sammenheng mellom barnehager, skoler, Barne- og familieenheten og Barnevernstjenesten. Mange ansatte får tilbud om og gjennomfører videreutdanning. Prosjekt tidlig innsats i oppvekst er avsluttet og det er utarbeidet en gevinstrealiseringsplan. 92

93 Innspill fra komiteen Komité for oppvekst har i sak 25/16 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: Styrke arbeidet med tidlig innsats generelt for oppvekstsektoren med spesielt fokus på barnehage og BFE. Styrking av barnevernet. Styrking av leksehjelpen, med økt tilgjengelighet og kompetanse. Styrking av skolehelsetjeneste, særlig rettet mot psykisk helse. Profilen i budsjettet samsvarer med Strategi for kvalitet i oppvekst. Rådmannen har styrket barnehagebudsjettet med 4 mill. kroner knyttet til både styrkingsmidler og demografijustering. Det er også lagt inn 1 mill. kroner til styrking av leksehjelp. Asker kommune ligger høyt på barnevern sammenlignet med Bærum og de øvrige sammenligningskommunene. Asker kommune har vært en del av en årlig opptrapping av barnevernet i kommunene gjennom særskilte statlige opptrappingsmidler. Asker kommune har bevilget økte midler og stillinger til Barneverntjenesten i forbindelse med arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og det er utviklet en ny bosettingsmodell. Dette området er et prioritert område som følges opp videre når det gjelder tjenesteutvikling. Skolehelsetjenesten er de siste årene betydelig styrket. Dette er i tråd med politiske vedtak i Asker kommune og den statlige opptrappingsplanen. Asker kommune bruker mer ressurser enn Bærum og andre sammenligningskommuner på området forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste. Rådmannen har gitt føring om at effektiviseringstiltakene innen tjenesteområdet ikke skal ramme skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten prioriterer arbeidet med psykisk helse. Asker har flere forebyggende tiltak rettet mot barn og familier som har behov for lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. Utfordringer i neste fireårsperiode Det er definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: Det er behov for å redusere andelen barn, unge og foresatte som opplever utenforskap av sosiale, helsemessige, økonomiske, språklige og/eller kulturelle årsaker. Det er behov for å styrke det pedagogiske tilbudet i barnehage og skole for å sikre en inkluderende praksis, gode overganger og et profesjons- og fagfellesskap. Det er behov for å styrke ansattes kompetanse knyttet til lettere psykiske lidelser. Det er behov for ytterligere samhandling på tvers innen tjenesteområde Oppvekst og mellom tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og omsorg for å sikre helhetlige tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Det er behov for ytterligere arbeid knyttet til kvalitet og informasjon om SFO-tilbudet for å øke foreldres tilfredshet. 93

94 Det er behov for å utvikle kvaliteten i alle virksomheter for å utjevne forskjeller mellom de ulike barnehagene og skolene. Det blir viktig å sikre helhetlig læringsløp fra barnehage til skole og i skole/sfo. Det er behov for å utrede lokale mål og forventninger som følge av statlige føringer knyttet til innholdet i barnehage og skole Det er behov for å øke ansattes kompetanse og den pedagogiske bruken av digitale hjelpemidler for å imøtekomme dagens og fremtidens samfunn og arbeidsliv 13.4 Satsningsområder Forebygging og tidlig innsats, innhold og kvalitet i tjenestene, realfag i barnehage og skole, digital læring og barnehage- og skolekapasitet. Asker kommune har definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Disse strategiene ligger til grunn for all tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling i kommunen, og legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og implementering og oppfølging av aktuelle satsningsområder. Strategiene er nærmere beskrevet under kapittelet om Tjenesteområdene. Lenke. Kommunestyret vedtok i 2016 Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 (sak 94/15). Strategien skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst, og skal være overbygningen for alle satsningsområdene innen tjenesteområdet. Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 har følgende fokusområder som gjenspeiles i satsningsområdene og tiltakene nedenfor: Knallstart Sikkerhetsnett Læringslivet Bygge broer Asker i verden, verden i Asker Nabolaget mitt Barn og unge skal oppleve å lykkes i eget liv, føle mestring og glede ved egen utvikling og dermed utvikle god selvfølelse. Som følge av strategien vil rådmannen i 2017 fortsette arbeidet med en felles plan for kompetanseutvikling i oppvekst, som skal bidra til å realisere strategien. Hovedprinsippet skal være inkludering for så mange som mulig i et godt og kvalitativt pedagogisk tilbud i barnehager og skoler. Dette fremmer god psykisk helse for alle. Forebygging og tidlig innsats Det er avgjørende at tiltak settes inn så tidlig som mulig i barnets liv og så tidlig som mulig når problemer oppstår. Forebygging og tidlig innsats vil være et fokusområde 94

95 innen tjenesteområdet også de neste årene. Ved å forebygge vansker tidlig vil barn og unges helse styrkes, og de vil kunne ta ansvar for eget liv og egne valg i større grad med økende alder. Prosjekt tidlig innsats i oppvekst er et avsluttet prosjekt i kommunens prosjektportefølje der kommunen arbeider med å realisere gevinstene av prosjektet, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Forebygging og tidlig innsats i barnehagene Nordlandsforskning har evaluert Prosjekt tidlig innsats i oppvekst. Evalueringen viser at forebygging og tidlig innsats i for liten grad er forankret med felles retning i barnehagene. Tidlig innsats i barnehagene vil ha særlig fokus i Det innebærer å forankre arbeidet med observasjon og kartlegging av språk og atferd, samt revidere plan for overgang mellom barnehage og barneskole. Dette er i tråd med fokusområde «Knallstart» i Strategi for kvalitet i oppvekst Forebygging og tidlig innsats gjennom gode overganger Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 har fokusområde «Bygge broer» som vesentlig for tjenesteutvikling. Barnehagen skal legge et godt grunnlag for videre skolegang. Rådmannen vil revidere rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og utvikle standarder for fagområdene realfag og språk for å skape sammenheng i læringsløpet. Forebygging gjennom systemrettet arbeid Nordlandsforskning har gjennomført følgeevaluering av Prosjekt tidlig innsats i oppvekst, og påpeker i sluttrapporten behov for å styrke PP-tjenestens systemrettede arbeid inn i skolene. Som del av det systemrettede arbeidet vil videre implementering av De Utrolige årene (DUÅ) i barnehagene og programmet Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) i skole bli vesentlig. Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram å bevilge 2 mill. kroner til atferdsutfordringer i skolen. Kommunestyret vil høsten 2016 behandle sak om prioritering av midlene. Barneverntjenesten vil i 2017 videreutvikle sitt systemrettede arbeid med barn, unge og deres foresatte, blant annet gjennom ulike foreldreveiledningsprogrammer. Fleksibilitet i skoletilbudet Det vil i perioden arbeides med å videreutvikle et fleksibelt tilbud i Den alternative skolen for yngre elever som har behov for alternative læringsarenaer for kortere perioder. Dette er i tråd med at kommunen overfører ressurser fra sent til tidlig i opplæringsløpet. Tilpasset opplæring for evnerike barn Som del av Prosjekt tidlig innsats i oppvekst er det gjennomført et forskningsprosjekt i form av piloter ved to av skolene. Målet med piloteringen har vært å prøve ut kartleggingsverktøy som Universitetet i Stavanger har utviklet, samt bruke erfaringene til å utvide tilbudet til flere skoler. Arbeidet vil bli fulgt opp i 2017, slik at evnerike barn blir oppdaget så tidlig som mulig og fulgt opp med tilpasset opplæring. 95

96 Lese- og skriveopplæring på 1. og 2. trinn I tråd med fokusområde «Knallstart» i Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 og Grunnpakken for tidlig innsats i oppvekst, skal barneskolene prioritere kvalitet i lese- og skriveopplæringen på 1. og 2. trinn i skoleåret 2016/2017. Kunnskapssenteret vil arrangere nettverk for lærere på disse trinnene for å sikre økt kompetanse og økt kvalitet i opplæringen. Tiltakene skal bidra til å forebygge lese- og skrivevansker, samt avdekke og følge opp elever som er forsinket i utviklingen. Samordning og utvikling av tjenester til barn med spesielle behov Det er under fokusområde «Sikkerhetsnett» i Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 definert mål for barn og unge med behov for ekstra hjelpetiltak. Kommunestyret vil høsten 2016 behandle sluttrapporten for evaluering av Barne- og familieenheten. Evaluering av Barne- og familieenheten er et prosjekt i kommunens prosjektportefølje der kommunen arbeider med å realisere gevinstene av prosjektet, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Rådmannen har startet en organisasjonsutvikling for å videreutvikle tjenestene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne med behov for helse- og omsorgstjenester. Arbeidet har som mål å sikre et helhetlig forløp og helhetlige tjenester. Det vil bli etablert en ny organisasjonsstruktur innen oppvekst som følge av dette arbeidet. Arbeidet sees i sammenheng med temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne innen tjenesteområde Helse og omsorg. Som en oppfølging av evalueringen av Barne- og familieenheten og for å videreutvikle kvaliteten, vil det utarbeides kvalitetsplaner for tjenester til barn og unge. Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i tjenester til barn og unge. Det skal fremmes sak om temaplan for barn og unge med nedsatt funksjonsevne 0-18 år. Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i barneverntjenesten. Askers Velferdslab tjenestedesign Asker kommune gjennomførte i , i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA, prosjekteier) og Husbanken (prosjektsponsor), det innovative utviklingsprosjektet «Fremtidens boligkontor». Tjenestedesign ble her benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester. Tjenestekonseptet blir kalt «Askers Velferdslab», og innebærer at alle velferdspilarene utdanning, helse, arbeid og bolig sees i sammenheng. Modellkonseptet vil testes ut og valideres i 2016/2017. Det vises til nærmere beskrivelse under tjenesteområde Helse og omsorg. Lenke. Askers velferdslab er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Rus- og kriminalitetsforebygging I kommende Temaplan rusforebygging barn og unge , vil kommunens rusforebyggende program tydeliggjøres med konkrete mål, forankret i Strategi for kvalitet i oppvekst

97 Arbeidet med implementeringen av Temaplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme vil fortsette i Det skal gjennomføres ny ungdataundersøkelse på alle ungdomsskolene og videregående skoler i Asker. Rammen for det åpne fritidstilbudet er redusert i Tilbudet er også evaluert med tanke på å utvikle et mer likeverdig fritidstilbud til ungdommene i Asker. Enslige mindreårige flyktninger Asker kommune har vedtatt å bosette 45 enslige mindreårige flyktninger i Foreløpige plantall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) tilsier at kommunen skal bosette minst 65 enslige mindreårige flyktninger i Asker kommune har tradisjonelt bosatt enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap med stedlig bemanning. Når antallet enslige mindreårige flyktninger nå har økt vesentlig, er det nødvendig å etablere et differensiert bo- og tjenestetilbud. Kommunen arbeider med å etablere et differensiert tjenestetilbud basert på følgende modell: Hybler med ambulerende bemanning Fosterhjem Bofellesskap SOS barnebyer (familiehjem) SOS-barnebyer skal utvikle en ny modell for hvordan kommunene bedre kan ta imot, bosette og integrere enslige mindreårige flyktninger. Modellen vil bli utviklet i samarbeid med Asker kommune, som skal rekruttere og følge opp familiehjem, etter modell av SOS-barnebyers familiehjem. Hvert familiehjem skal kunne ta imot 2-5 enslige mindreårige flyktninger. Forebygging gjennom trygge lokalsamfunn Gode lokalsamfunn oppleves som trygge og innbyr til samhold og at den enkelte tar sosialt ansvar. Lokal samfunnsutvikling skjer gjennom et mangfold av aktiviteter og i samspill mellom mange aktører. Barnehager, skoler, fritidsarenaer og omsorgsboliger kan bidra til å utvikle gode lokalsamfunn gjennom å utvikle sine roller som lokalsamfunnsaktører. Sommerjobber til ungdom Asker kommune og næringslivet i Asker er opptatt av at flest mulig unge får arbeidserfaring. Asker kommune er helt avhengig av at flere unge velger utdannings- og karriereveier som imøtekommer kommunens fremtidige behov for kompetanse. Det blir derfor viktig med kunnskap om de unges utdanningsønsker, samtidig som man skaper interesse for yrkesmulighetene i kommunen. Kommunen bidrar derfor med å tilrettelegge for at ungdom kan får sommerjobb. Komité for oppvekst behandlet våren 2016 en egen sak om temaet (sak 32/16). Utekontakten i Barne- og familieenheten formidler hvert år sommerjobber for ca. 50 ungdommer i Asker. Det har de siste 8-10 årene vært avsatt 0,5 mill. kroner årlig til dette tiltaket, og midlene benyttes til lønn til ungdom i sommerjobb. En rekke bedrifter i Asker får på denne måten gratis arbeidskraft, ungdom knytter kontakt med næringslivet og får nyttig erfaring fra arbeidslivet. Ordningen videreføres i Asker kommunen inngikk i 2016 et samarbeid med jobbportalen Ekstrahjelp.no, som formidler sommerjobber for ungdom i alderen år. Kommunen kontaktet i

98 næringslivet i Asker og anmodet dem om å tilrettelegge for sommerjobber for ungdom og formidle disse gjennom jobbportalen, og vil utfordre næringslivet på dette også i Rådmannen vil i 2017 også henstille virksomhetene i kommunen til å benytte jobbportalen for å lyse ut eventuelle kommunale sommerjobber for ungdom. Det skal fremmes sak om sommerjobber til ungdom. Fornye innholdet og kvaliteten i barnehager og skoler Nye læreplaner og rammeplan Et komplekst og internasjonalt samfunns- og arbeidsliv stiller stadig større krav til innhold og organisering av de kommunale tjenestene. Fremtidens samfunn krever at vi styrker barn og unges evne til endring, engasjement og nytenkning, samt deres evne til å lære, kommunisere, samhandle og utforske. Meld. St. 28 ( ) «Fag Fordypning Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet» varsler reviderte læreplaner i Kunnskapsløftet, slik at innholdet i skolen fremmer mer dybdelæring. Stortingsmeldingen varsler også noen tverrgående temaer som vil prege læreplanene, slik som demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse kompetansene må sammen med fagkompetanse få sterkere fokus i skoler og barnehager for å ruste barn og unge til fremtidens samfunn og arbeidsliv. I stortingsmeldingen «Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen» har regjeringen klare ambisjoner om å utvikle innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet. Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder. Det er viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte en ny tid. Meldingen er primært konsentrert om barnehagens innhold og oppgaver, og den omfatter regjeringens forslag til overordnede føringer for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som skal tre i kraft fra høsten Når de reviderte læreplanene og rammeplanen er vedtatt i Stortinget, vil det være behov for at skoler og barnehager gjennomgår sine læreplaner med tanke på tilsvarende revidering, for å møte fremtidens behov for kompetanse. I tråd med planstrategien og grunnlagsdokumentet for Strategi for kvalitet i oppvekst, er det behov for å utarbeide standarder for kvalitet innen de ulike tjenestene i oppvekstsektoren. Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i barnehage. Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i grunnskole. Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i skolefritidsordningen. Kompetanseutvikling for medarbeidere Dagens svar er ikke nødvendigvis fremtidens. Utviklingsorienterte og endringsdyktige medarbeidere må bidra til å utvikle tjenestene i samarbeid med barn, unge og deres familier. Medvirkning og engasjement fra de unge selv og deres foresatte vil være avgjørende for å lykkes. Det er behov for medarbeidere som kan samarbeide på tvers av tjenester til beste for barna. Samarbeid med næringslivet, lag og foreninger, og det å kunne stimulere disse til å bidra inn i barn og unges oppvekst, blir også stadig viktigere. 98

99 Det er en stor nasjonal satsning knyttet til kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole. Dette finansieres delvis av øremerkede tilskudd og etter søknad, hvor også kommunen delfinansierer noe av kostnadene til etter- og videreutdanning. Med dette utfordringsbildet knyttet til læring, utvikling og kompetanse har rådmannen utarbeidet konkrete forventninger til barnehager og skoler for skoleåret 2016/2017. Disse danner grunnlag for kompetanseplanene innenfor de ulike tjenestene. Det vil i løpet av 2017 også utarbeides en felles kompetanseplan for ansatte i oppvekst. Realfag, digital læring, tidlig innsats og utvikling av SFO vil ha særlig fokus i skoleåret 2016/2017. Kompetanseutvikling for ledelsen For at medarbeiderne skal lykkes, trengs det ledere som gir retning, utnytter handlingsrommet og er resultatorientert. Lederne skal ha klare forventninger og mål for virksomheten, disponere ressursene effektivt, lede medarbeidernes læring og ha oversikt over om medarbeiderne er på vei mot målene i praksis. Lederne skal videre være pådrivere og legge til rette for gode arbeidsprosesser. Det er avgjørende at lederne verdsetter læring, forbedring og innovasjon for å lykkes med fremtidens tjenester til barn og unge. Kommunen igangsetter i 2016/2017 et lederprogram for ledere i Oppvekst med dette som fokus. Leksehjelp i grunnskolen Kommunestyret vedtok i sak 24/15 å flytte leksehjelp i grunnskolen fra trinn til trinn. Kommunestyret vedtok også at leksehjelpen skal søkes gjennomført av pedagoger og at midlene derfor brukes til dette. Konsekvensen er færre timer til leksehjelp for den enkelte elev, men økt kvalitet på leksehjelp som pedagogisk virkemiddel. Asker kommune har fått innvilget forsøket og vil igangsette dette bredt fra skoleåret 2016/2017. Brukerundersøkelsene viser at det er behov for å øke kvaliteten i leksehjelpen, og det foreslås å styrke tilbudet med 1 mill. kroner. Realfag i barnehager og skoler Kommunestyret vedtok i sak 20/16 Strategi for realfagssatsningen i Asker kommune, inkludert rammer for det videre arbeidet med realfag i barnehager og skoler. Dette er et ledd i arbeidet med at Asker kommune er oppnevnt som nasjonal realfagskommune. For å sikre et attraktivt jobbmarked og utvikle en bærekraftig og fremtidsrettet næringsutvikling i Asker, må realfagene styrkes i barnehagene og skolene. Kommunen har dyktige pedagoger i barnehagene og skolene og det finnes en rekke gode realfagsinitiativ. Likevel har kommunen varierende resultater i matematikk og naturfag både mellom år og i og mellom skolene. Det er nødvendig å legge til rette for at gode eksempler og praksis i realfagene blir delt på tvers av virksomhetene, og at det utarbeides en felles plan for realfag for barnehagene og de ulike trinnene i grunnskolen. Digital læring Kommunestyret vedtok i mai 2016 sak om digitalisering i Askerskolen (sak 55/16). Det ble vedtatt å øke standarden for elevenes digitale verktøy i skolen, og at alle elever innen 2018 skal få egen PC/nettbrett. Det er avsatt en årlig investeringsramme på 14 mill. kroner. Dette er nærmere omtalt under tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Lenke. 99

100 Målet med satsningen er at alle elever skal utvikle kompetanse og arbeidsmåter som møter fremtidens samfunn og arbeidslivets behov for kompetanse. Digital kompetanse inngår i og er en forutsetning for elevenes læring i alle kompetanseområder. Elevene skal utdannes for å delta i og kunne bidra til utformingen av et samfunn vi ennå ikke kjenner. Digitale ferdigheter og læring gjennom digitale verktøy vil være viktige virkemidler for å nå disse målene. Asker kommune skal legge til rette for at alle mål i Kunnskapsløftet om digitale ferdigheter for elevene nås, og elevene skal oppleve at de er digitalt aktive på skolen og at IKT er en naturlig og integrert del av undervisningen. Dette stiller andre krav til lærerne og skolenes ledelse. Det er nødvendig med en omfattende kompetanseutvikling for å lykkes med å ta de nye digitale verktøyene i bruk på en pedagogisk og hensiktsmessig måte. Videreutvikle kvaliteten i SFO I tråd med Plan for kvalitet i SFO er det behov bedre sammenheng mellom undervisning og SFO for å sikre en helhetlig skoledag for elevene. Dette arbeidet vil videreutvikles i I 2016/2017 vil skolene i Asker innføre Kultur-SFO. Dette vil ha hovedfokus sammen med videreføring av Idretts- og frilufts-sfo. Det vil i 2017 utarbeides temaplan for kvalitet i skolefritidsordningen. Barnehage- og skolekapasitet Strategi for barnehage- og skolekapasitet er under arbeid. Prinsippene for planen ble vedtatt av kommunestyret i september 2015 (sak 91/15). Strategien bygger på SSBs prognoser for befolkningsutvikling og kommuneplanens utbyggingsprogram og generasjonsskifte i boligområder. Planlegging av kapasiteten på barnehage- og grunnskolenivå omfatter nærhetsprinsipp, alderstrinn og barnehage- og skoletyper. Målsettingen er at kommunen skal lykkes i å ha rett bygg, på rett sted, til rett tid. Strategien skal på høring høsten 2016 og legges fram for sluttbehandling i januar/februar Driftsbudsjettet Driftsbudsjett med budsjettendringer for tjenesteområde Oppvekst. Oppvekst Regnskap Vedt.bud. Reg.bud. Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Barnehagetilbud Grunnskole Voksenopplæring Barn og unge Innsparing og effektivisering Sum Oppvekst Kilde: Agresso Tjenesteområde Oppvekst har et samlet driftsbudsjett på 1,386 mrd. kroner i

101 Budsjettendringer Nedenfor gis en oversikt over budsjettendringer fra 2016 til handlingsprogramperioden Oppvekst (tall i tusen) Tiltak fra HP og 1. tertialrapport Konsekvensjustering barnehage - antall barn Konsekvensjustering skole - antall barn Økt pedagogtetthet i barnehager Ny naturfagtime Uttrekk styrking etterutdanning lærere Gratis kjernetid - 3 åringer Velkomstklasser - utvidelse Bosetting flyktninger Utvidelse av Læringsverkstedet Billingstad barnehage Utvidelse/nytt hus Lilleborgen barnehage Redusert foreldrebetaling SFO og sosial profil Kultur SFO Nye tiltak Styrket tilbud barnehagene Leksehjelp Videreføre styrking etterutdanning lærere Drift Bleikerfaret barnehage Drift Kistefossdammen barnehage Omstilling og effektivisering 2017 Tjenester til barn og unge Fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge Lærertetthet dvs antall elever per lærer Tilleggsinnstilling med politiske vedtak KST - Bortfall festeavgift private barnehager KST - Friplass SFO for asylsøkere og flyktninger på mottak KST - Helsestasjons- og skolehelsetjeneste KST - Homestart/halv koordinatorstilling KST - Musikkprosjekt alle kan spille et instrument skole KST - Skole tidlig innsats KST - Sommerjobb for unge Sum endringer Tiltak fra Handlingsprogram og 1. tertialrapport 2016 Demografikompensasjon For å ivareta økningen av antall barn tilføres tjenesteområdet 11,8 mill. kroner i 2017, med en opptrapping av beløpet hvert år i perioden. Økt pedagogtetthet i barnehagene Kommunestyret vedtok i sak 65/11 en opptrapping til to førskolelærere per avdeling over åtte år. Dette betyr at det skal være én førskolelærer per 12 barn når barna er over 3 år. For å ivareta vedtaket tilføres tjenesteområdet 0,3 mill. kroner i 2017, med en videre økning i perioden. Ny naturfagstime 101

102 Som en del av regjeringens realfagsstrategi ble det i statsbudsjettet for 2016 vedtatt å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5. til 7. trinn fra høsten Asker kompenseres gjennom rammetilskuddet med 1,0 mill. i 2016, økende til 2,3 mill. kroner i perioden Uttrekk styrking etterutdanning lærere Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,5 mill. kroner for å styrke budsjettet for etterutdanning av lærere knyttet til matematikkløftet i 2015 og Beløpet kom i tillegg til statlig satsning. Satsningen var planlagt avviklet fra 2017, men videreføres som nytt tiltak nedenfor. Gratis kjernetid for 3-åringer Fra 1. august 2016 har alle 3-åringer som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner. Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport ,2 mill. kroner til tiltaket. Fra 2017 tilføres 0,5 mill. kroner til helårsdrift av tiltaket. Velkomstklasser utvidelse Gjennom kommunestyrets behandling av månedsrapporten for desember 2015 (sak 28/16) ble det vedtatt en økning av budsjettrammen med 1,5 mill. kroner for ny velkomstklasse for flyktninger fra høsten 2016, økende til 3,6 mill. kroner i perioden Bosetting av flyktninger Formannskapet vedtok i sak 198/15 at Asker kommune i 2016 skal bosette 135 flyktninger, inklusiv 45 enslige mindreårige. Bosettingen finansieres delvis gjennom søknadsbaserte tilskuddsordninger i 5 år etter bosetting. Av mottatte tilskudd tilføres tjenesteområdet 10,4 mill. kroner i Beløpet reduseres i perioden. Budsjettmessig er det lagt til grunn at antall bosatte flyktninger reduseres til 55 ordinære og 10 enslige mindreårige fra Eventuelle endringer som følge av ny anmodning fra IMDI vil bli innarbeidet i tilleggsinnstillingen. Utvidelse av Læringsverkstedet barnehage Billingstad Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport ,6 mill. kroner for at Billingstad barnehage (privat) utvider med 50 nye barn fra høsten Fra 2017 tilføres 7,9 mill. kroner til helårsdrift av tiltaket. Utvidelse/nytt hus Lilleborgen barnehage Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport ,7 mill. kroner for at Lilleborgen barnehage (privat) utvider med å leie grendehus på Vardåsen av kommunen fra høsten Faktiske nye plasser vil være totalt 12 plasser, da en del barn vil flytte over fra den eksisterende Lilleborgen barnehage. Fra 2017 tilføres 1,9 mill. kroner til helårsdrift av tiltaket. Redusert foreldrebetaling SFO og sosial profil Kommunestyret vedtok i sak 54/16 om brukerbetaling i skolefritidsordningen å sikre en sosial profil på brukerbetalingen i SFO og gi redusert brukerbetaling for familier med lav inntekt. Ordningen startet høsten 2016, og helårseffekten er beregnet til 1,6 mill. kroner i Kultur-SFO Kommunestyret vedtok i sak 38/16 å innføre Kultur-SFO fra og med skoleåret 2016/2017. Ordningen startet høsten 2016, og helårseffekten er beregnet til 1,0 mill. kroner i

103 Nye tiltak Styrket tilbud i barnehagen Driftsutgifter til styrket tilbud til barn med spesielle behov i barnehagene er lavere i Asker enn i de fleste sammenlignbare kommuner. Det er behov for å styrke oppvekstbudsjettet med 3,0 mill. kroner hvert år ut over demografikompensasjon. Leksehjelp På bakgrunn av resultat fra brukerundersøkelsen og innspill fra komité for oppvekst, styrkes leksehjelptilbudet med 1,0 mill. kroner hvert år i perioden. Videreføre styrking etterutdanning lærere Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,5 mill. kroner for å styrke budsjettet for etterutdanning av lærere knyttet til matematikkløftet i 2015 og Beløpet kom i tillegg til statlig satsning. Satsningen var planlagt avviklet fra Behovet for etterutdanning av lærere er fortsatt stort, og tjenesteområdet tilføres derfor 1,5 mill. kroner hvert år i perioden. Bleikerfaret barnehage Bleikerfaret barnehage åpner våren Den erstatter Leikvoll barnehage og øker kapasiteten med ca. 55 plasser. Barnehagen får ny avdeling for barn med nedsatt funksjonsevne og erstatter avdelingen i Føyka barnehage. For 2017 tilføres 6,8 mill. kroner til delårs virkning og 9,1 mill. kroner for helårsvirkning fra Kistefossdammen barnehage Kistefossdammen barnehage åpner våren Barnehagen vil få ca. 100 barnehageplasser og skal også erstatte de 54 barnehageplassene som i dag tilbys i leide lokaler. For 2017 tilføres 6,4 mill. kroner til delårs virkning og 8,5 mill. kroner for helårsvirkning fra Omstilling og effektivisering 2017 For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene For tjenesteområde Oppvekst utgjør dette i ,6 mill. kroner. Rådmannen anbefaler primært å skjerme grunnbemanningen innen oppvekst, slik at effektivisering og omstilling skjer for tjenester kommunen yter utover det lovpålagte. Tjenester til barn og unge (Barne- og familieenheten) effektivisering Tjenestene til barn og unge effektiviseres med 2,0 mill. kroner. Asker kommune ligger vesentlig høyere enn sammenlignbare kommuner når det gjelder forebyggende tjenester til barn og unge. Dette gjelder ikke lovpålagte tjenester hvor det fattes enkeltvedtak. Tjenestene kan reduseres noe gjennom endringer i organisering, omfang og bemanning, og det er rom for økt produktivitet. Skolehelsetjenesten og helsesøstertjenesten berøres ikke. Fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge effektivisering Fritids- og aktivitetstilbud til barn og unge effektiviseres med 0,6 mill. kroner. Det gjennomføres en endring og effektivisering i den kommunale ressursbruken til aktivitet og ungdomstilbud tilknyttet ungdomsskolene. Det søkes etablert et samarbeid med foreldre, lag og foreninger for å finne frem til en mer kostnadseffektiv driftsmodell. Endringen ivaretar fleksibilitet, helhet og likeverdighet i det totale fritidstilbudet. 103

104 Gruppestørrelse grunnskole (antall elever per lærer) effektivisering Tjenester til grunnskole effektiviseres med 5,0 mill. kroner. Skolemiljø og skoleresultater avhenger av flere forhold, og gruppestørrelse er en av flere faktorer som kan påvirke dette. I tillegg er skoleledelse, kompetanse, skolemiljø, digital tilrettelegging og lærerens rolle i klasserommet alle faktorer som spiller inn. Asker har høyere lærertetthet enn andre kommuner, spesielt sammenlignet med Bærum kommune. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for 1. til 10. trinn er i Asker på 14,9 og i Bærum på 15,8. Til tross for justeringen vil Asker fortsatt ha en gruppestørrelse som ligger over 2004-nivået. Tilleggsinnstilling med politiske vedtak Bortfall festeavgift private barnehager Formannskapet vedtok i sak 77/16 å fjerne tilskudd til festeavgift til private barnehager fra Samtidig bortfaller festeavgift for private barnehager som fester kommunal eiendom. Tilskuddene reduseres med 0,5 mill. kroner per år. Friplass SFO Kommunestyret vedtok i sak 91/16 å gi friplass i SFO for alle barn som bor på statlige mottak og som går på skole. Helårseffekten er beregnet til 0,3 mill. kroner. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten I tråd med regjeringens satsing og spesifisert opptrapping av rammetilskuddet for 2017, styrkes helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 0,855 mill. kroner. Homestart Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å styrke Homestart med en halv koordinatorstilling, 0,33 mill. kroner, fra Musikkprosjekt «alle kan spille et instrument i skolen» Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å støtte et innovativt pilotprosjekt i skolen med kroner i Skole tidlig innsats I tråd med regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen, styrkes budsjettet med 1,5 mill. kroner fra Sommerjobb for unge Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å styrke kommunens arbeid med sommerjobb for unge med 0,25 mill. kroner årlig i perioden 2017 til Tilskudd I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. Tjenesteområde Oppvekst genererte i 2015 ca. 67 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: Tilskudd til minoritetsspråklige barn (Utdanningsdirektoratet) Skjønnsmidler (Fylkesmannen) Tilskudd til kompetanseutvikling (Fylkesmannen) 104

105 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og asylsøkere (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet/fylkesmannen) Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Bufetat, Utlendingsdirektoratet) Tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn Tilskudd til videreutdanning for lærere 13.6 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjett med beskrivelse av prosjektene innen tjenesteområde Oppvekst. Oppvekst Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag tot Tall i 1000 kr Fase tom tom 2020 kostnad Oppvekst: Koordineringspott Oppvekst - eiendom S Heggedal skole F Landøya ungdomsskole inkl flerbrukshall F Risenga ungdomsskole F Arnestad skole - utskifting av pav til permanent bygg F Sentrumsskole inkl idrettshall - trinn 1 Hønsjordene F Sentrumsskole inkl idrettshall - trinn 2 Hønsjordene F Ny barnehage på Hønsjordene F Kistefossdammen bhg- 6 avd F Bleikerfaret bhg - 6 avd (inkl spes.avd) F Føyka bhg - utvidelse F Nye prosjekter Utstyr inventar oppvekst inkl lekeplassutstyr S Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Eksisterende investeringsprosjekter Koordineringspott for Oppvekst Ved kommunestyrets behandling av Handlingsprogram ble det avsatt 10 mill. kroner årlig til koordineringspott for Oppvekst. Det foreslås å øke bevilgningen til 13 mill. kroner årlig. Midlene benyttes til mindre investeringer i bygningsmassen i skoler og barnehager. Heggedal skole Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram å utvide Heggedal skole til tre paralleller. Prosjektet har per 2016 en bevilgning på 314 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram på 296 mill. kroner. Den er nå økt til 335 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden, prosjekteringsmangler og uforutsette hendelser. Planlagt innflytting er desember Prosjektet er i investeringsfase F3. Det er innvilget 5 mill. kroner i spillemidler for flerbrukshallen. Landøya ungdomsskole inkludert flerbrukshall På grunn av skolekapasitet og byggets tilstand er det vedtatt å bygge ny 6-parallell skole. Prosjektet har per 2016 en bevilgning på 15,2 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram på 350 mill. kroner. Dette er nå prisjustert til ny totalramme på 360 mill. kroner. Planlagt innflytting er ved 105

106 skolestart Prosjektet er i investeringsfase F1. Det vil i prosjektet bli søkt om spillemidler til flerbrukshall. Det er budsjettert med tilskudd på 7 mill. kroner i Risenga ungdomsskole Kommunestyret vedtok i sak 72/15 lokalisering av ny 6-parallell skole på eksisterende skoletomt på Risenga og at denne skal bygges som OPS-prosjekt. Prosjektet har per 2016 en bevilgning på 6,1 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram på 273 mill. kroner. Prosjektet planlegges ferdigstilt til skolestart Prosjektet er i investeringsfase F1. Det er ingen tilskudd knyttet til undervisningsbygg. Arnestad skole Det ble i Handlingsprogram avsatt en bevilgning på 30 mill. kroner til utskiftning av paviljongene på Arnestad skole med permanente bygg. Tiltaket er planlagt ferdigstilt i Prosjektet er i investeringsfase F1. Det er ingen tilskudd knyttet til undervisningsbygg. Sentrumsskole inkludert idrettshall For å imøtekomme omfattende befolkningsvekst i nordre del av kommunen etableres ny sentrumsskole på Hønsjordet. Dette vil være en fire parallell barneskole som vil avlaste Hofstad og Jansløkka skoler. Den nye sentrumsskolen vil sammen med en utvidelse av Hvalstad skole, medføre tilstrekkelig skolekapasitet for planlagt boligbygging i området fra Asker sentrum til Bærums grense også utover kommuneplanperioden Skole inkludert idrettshall er foreløpig planlagt som en trinnvis utbygging, hvorav første trinn antas oppført i løpet av , og andre trinn i perioden Skolebehovsplan for Asker blir utarbeidet og vedtatt høsten Denne vil fastsette endelig tidspunkt for bygging av ny sentrumsskole. Det ble i 1. tertialrapport 2015 vedtatt 0,5 mill. kroner til en mulighetsstudie for ny sentrumsskole og barnehage på Hønsjordet, jf. føringer i Kommuneplan for Asker I Handlingsprogram ble det vedtatt at prosjektet skulle innarbeides, og det er nå estimert behov for 300 mill. kroner for skolen inkludert idrettshall for trinn 1 og 100 mill. kroner for trinn 2. Totalt behov er 400 mill. kroner. Prosjektet er i investeringsfase F1. Kistefossdammen barnehage Heggedal Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram en ny seks avdelings barnehage i Heggedal. Prosjektet har per 2016 en bevilgning på 55 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram på 65,5 mill. kroner. Den er nå økt til 77,6 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden og valgt løsning. Barnehagen vil være innflyttingsklar vinteren Prosjektet er i investeringsfase F3 og er et FutureBuilt-prosjekt (plusshus). Prosjektet har mottatt tilsagn om tilskudd på 1,1 mill. kroner fra Enova og 0,4 mill. kroner fra Husbanken. Bleikerfaret barnehage Barnehagen skal erstatte Leikvoll barnehage, samt utvides fra 3 til 7 avdelinger, inkludert spesialavdelingen som overflyttes fra Føyka barnehage. Den nye barnehagen etableres på deler av tomten til tidligere Bleiker Behandlingshjem. Prosjektet har per 2016 en bevilgning på 40 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram på 70 mill. kroner. Den er nå økt til 71 mill. kroner på 106

107 grunn av prisstigning i byggeperioden. Barnehagen planlegges ferdigstilt våren Prosjektet er i investeringsfase F3. Det er i bevilgningen inkludert midler til inventar, fortau og gangvei. Det er ingen tilskudd knyttet til barnehagebygg. Nye investeringsprosjekter Utstyr/inventar Oppvekst inkludert lekeplassutstyr Kommunestyret har årlig bevilget 2 mill. kroner årlig til utstyr og inventar for Oppvekst. Midlene skal også benyttes til mindre investeringer av utendørsarealer, inkludert nødvendige oppgraderinger/rehabilitering av lekeplassutstyr og ballbinger. Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden Føyka barnehage utvidelse Det er behov for utvidelse av Føyka barnehage. Det er vurdert å bygge på en ekstra etasje på dagens eksisterende bygningsmasse. Prosjektet ble vedtatt i Handlingsprogram med en forventet totalbevilgning på 30 mill. kroner. Arbeidet er planlagt i tidsrommet Prosjektet er i investeringsfase F0. Det er ingen tilskudd knyttet til barnehagebygg. Ny barnehage på Hønsjordet På grunn av befolkningsveksten vil det være behov for å etablere en ny barnehage på Hønsjordene, og det planlegges en barnehage med åtte avdelinger. Barnehagen antas oppført i tidsrommet Prosjektet er estimert til 80 mill. kroner og er i investeringsfase F1. 107

108 14 Tjenesteområde Helse og omsorg Mål, nøkkeltall, satsningsområder og budsjett for tjenesteområde Helse og omsorg Innledning og mål Tjenesteområde Helse og omsorg omfatter helsetjenester, psykisk helsetjeneste, sosiale tjenester, tjenester til funksjonshemmede, sykepleietjenester og omsorgstjenester for eldre. Helse- og omsorgstjenesten skal sikre en bærekraftig tjeneste slik at alle kommunens innbyggere skal få best mulig gode levekår, og de sosiale helseforskjellene i befolkningen reduseres uavhengig av bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn og økonomisk evne. Befolkningen skal tilbys nødvendig helsehjelp gjennom et likeverdig tjenestetilbud. For å sikre at den enkelte kan leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv, tilbyr kommunen ulike tjenester. Tjenesteområde Helse og omsorg omfatter helsetjenester, psykisk helsetjeneste, sosiale tjenester, tjenester til funksjonshemmede, sykepleietjenester og omsorgstjenester for eldre. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger som driftes av private og/eller interkommunale selskaper inngår også i dette tjenesteområdet. 108

109 Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG Sentrale utfordringer Ø.2. God økonomistyring S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.2. Tilrettelegge for frivillighet Måleindikatorer Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett tiltak der virksomheten samskaper med en eller flere innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. Ønsket resultat 0 % negativt avvik Laveste aksepterte resultat 0,1-0,75 % negativt avvik Ikke godkjent resultat Mer enn 0,75 % negativt avvik Resultat , % % 0-59 % 55, % % 0-84 % 91, % % 0-94 % Ny indikator fra 2017 B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 5,24 B.2. Tilgjengelige tjenester B.3. God brukermedvirkning MA.1. Sykefravær MA.2. Medarbeiderskap og ledelse B.2.2. Opplevd god service. 4, ,4 0-3,9 4,96 B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4, ,4 0-3,9 4,61 MA.1.2. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2.1.Asker kommunes medarbeidere har tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet. MA.2.2 Asker kommunes medarbeidere opplever tillit og mulighet til å jobbe selvstendig. MA.2.3 Asker kommunes ledere legger til rette for at den enkelte medarbeider opplever mestring og motivasjon. MA.4. Kompetanse MA.4.2. Asker kommunes medarbeidere opplever å få brukt sin kompetanse på en god måte. L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon L.1.1. Asker kommunes medarbeidere samarbeider, deler kunnskap og utveksler tanker og ideer % % 0-59% Ny indikator fra % % 0-59% Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med helse- og omsorgstjenestene. Tjenesteområdet vil i 2017 ha fokus på god økonomistyring, jobbe aktivt for å øke andelen virksomheter som er miljøsertifisert, samt sikre oppfølging av henvendelser i AskerDialogen innen fristen. 109

110 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer B-HO.1. God kvalitet. Måleindikatorer B-HO.1.1. Antall hjemmeboende brukere som får en vurdering ut fra prinsipper om hverdagsrehabilitering. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat > Resultat 2015 Ny indikator fra 2016 B-HO.1.2. Andel hjemmeboende brukere som får økt funksjonsnivå etter gjennomført hverdagsrehabilitering % % 0-49 % Ny indikator fra 2016 B-HO.1.3. Antall brukere som får et behandlingstilbud fra psykologteamet. > Ny indikator fra 2016 B-HO.1.4. Andel deltakere i introduksjonsprogrammet som går over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program. > 65 % % 0-54 % Ny indikator fra 2017 B-HO.2. God helhet og samhandling. B-HO.2.1. Andel funksjonshemmede brukere over 18 år som ikke har flyttet i egen bolig uten individuell plan % % 0-74 % Ny indikator fra 2016 B-HO.2.2. Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp, år. < 4,3 mnd. 4,4-5,3 mnd. > 5,4 mnd. Ny indikator fra 2017 B-HO.2.3. Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp, år. < 5,1 mnd. 5,2-5,5 mnd. > 5,6 mnd. Ny indikator fra 2017 B-HO.3. God brukermedvirkning. B-HO.4. Nødvendig kompetanse B-HO.2.4. Gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter at pasienten er definert som utskrivningsklar. B-HO.2.5. Antall hjemmeboende brukere (gjennomsnitt) som venter på langtidsplass på sykehjem. B-HO.3.1. Opplevd god brukermedvirkning i tjenestetilbudet. B-HO.4.1. Andel ansatte i Helse og omsorg med fagutdanning. 0-3 døgn 4 døgn > 5 døgn > 10 4, ,4 0-3,9 > 75 % % < 65 % 0,15 døgn Ny indikator fra ,23 Ny indikator fra 2016 I Handlingsprogram ble det foretatt en revisjon av BMS-målene for tjenesteområde Helse og omsorg. De nye målene består i større grad av objektive kvalitetsindikatorer som er bedre egnet til å måle faktisk kvalitet i tjenestene. Enkelte indikatorer er utarbeidet i samarbeid med KS. Resultat for indikatorene vil foreligge i forbindelse med årsrapporten for I dette handlingsprogrammet er det gjort ytterligere endringer. Indikatoren for gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp er delt i to, slik at vi får resultat både for aldersgruppen år og aldersgruppen år. I tillegg er det utarbeidet en ny indikator som måler andelen flyktninger i introduksjonsprogrammet som går over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program. Gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter at pasienten er definert som utskrivningsklar er redusert fra 3,7 døgn i 2013 til 0,15 døgn i Resultatet viser at Asker kommune har lykkes godt i arbeidet med implementering av samhandlingsreformen. 110

111 14.2 Nøkkeltall Nøkkeltall for tjenesteområde Helse og omsorg. Helse og omsorg Helse og omsorg Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere 67 år og over Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2,8 4,2 4,2 2,3 2,5 3,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12,4 11,7 13,7 12,6 14,2 12,3 Produktivitet Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 15,8 16,4 20,0 9,3 7,1 13,6 Bruksrater Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie 5,5 5,7 5,3 4,5 3,8 4,6 Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegrenset opphold i institusjon 14,7 17,4 20,0 34,5 23,4 19,4 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2016 En analyse av KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger i alderen 67 år og eldre ligger noe over sammenlignbare kommuner, med unntak av Bærum. Asker kommune har høyere utgifter knyttet til helse- og omsorgstjenester i institusjon, samt til aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Asker er omtrent på gjennomsnittet når det gjelder antall mottakere av hjemmetjenester for aldersgruppen opp til 66 år. For aldersgruppen 67 år og eldre ligger Asker lavt. Videre viser analysen at gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke med hjemmesykepleie er høyere i Asker. Andelen hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov i alderen 67 år og eldre er høyere enn i sammenligningskommunene, med unntak av Bærum. Dette kan tyde på at færre får hjemmetjeneste, men at de som får tjenesten har større behov og trenger mer bistand. Asker kommune ligger lavere enn sammenligningskommunene når det gjelder antall døgn per tidsbegrenset opphold i institusjon. Det betyr at Asker bruker de tidsbegrensede plassene riktig ved at gjennomstrømmingen er god. Andelen innbyggere i alderen 80 år og eldre som er beboere på institusjon har gått noe ned, og Asker ligger under gjennomsnittet. Andel innbyggere i alderen 80 år og eldre i bolig med heldøgns bemanning har derimot økt. Asker kommune ligger her over gjennomsnittet, med unntak av Bærum som er på samme nivå. Åpningen av omsorgsboligene på Gullhella er årsaken til at andelen beboere i omsorgsbolig har økt. Dekningsgrad heldøgns omsorg for eldre Antall plasser sykehjem Antall omsorgsboliger Nye plasser: Sum sykehjem og omsorgsboliger Befolkning 80 år og over (Asker kommune egen prognose): Dekningsgrad 21,6 % 21,9 % 21,1 % 20,1 % 21,0 % 20,2 % 20,8 % 21,1 % 20,0 % 21,5 % Kilde: Asker kommune 111

112 Asker kommune har en vedtatt dekningsgrad for heldøgns omsorg for innbyggere i alderen 80 år og eldre på 21 prosent. Dekningsgraden ble nådd i 2015 med 60 nye omsorgsboliger på Gullhella, og opprettholdes ved oppstart av Nesbru sykehjem i august Det planlegges for Helsehus på Søndre Borgen med 40 nye plasser i Videre planlegges det for oppgradering av sykehjemmet på Søndre Borgen, med reetablering av 56 plasser i 2022/2023. Langsiktig planlegging viser behov for nye plasser fra Dette vil bli ivaretatt gjennom temaplan «Omsorgstjenester for eldre», som skal revideres i Når nye Nesbru sykehjem åpner i 2017 med 72 plasser, overføres 56 plasser/pasienter fra Søndre Borgen. Dette utgjør en netto økning på 16 sykehjemsplasser. NAV NAV Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Netto driftsutgifter til råd, veiledn. og sos.foreb. arb. pr. innb år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innb år Dekningsgrad Andelen sos.hjelpsmot. I alderen år, av innbyggere år 2,7 2,4 2,6 3,3 2,3.. Produktivitet Brutto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år (mnd) 5,0 4,9 4,0 3,5 3,1.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år (mnd) 5,4 5,4 5,2 4,4 4,7.. Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2016 Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger i alderen 20 til 66 år ligger lavere enn sammenligningskommunene. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger i alderen 20 til 66 år ligger lavt i forhold til sammenligningskommunene, med unntak av Oppegård. Askers netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp er også redusert noe fra 2014 til NAV Asker har i 2015 arbeidet med å innrette organisasjonen for å kunne gi bedre tjenester og få sosialhjelpsmottakere raskere over i arbeid, aktivitet eller andre ordninger. Brutto driftsutgifter til sosialhjelp per mottaker ligger også noe lavere i Asker, selv om utgiftene har gått noe opp. Sosialhjelpsutgiftene har gått ned fra 2014, men beløpet per mottaker har gått opp. Dette kan blant annet tyde på at færre får sosialhjelp, men at de som får sosialhjelp har et større behov for stønad eller økt kostnadsnivå på for eksempel husleie. KOSTRA-tallene viser at gjennomsnittlig stønadslengde per mottaker i alderen 18 til 24 år har gått noe ned, men at Asker har lenger gjennomsnittlig stønadslengde enn de øvrige kommunene. Som det fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten om økonomisk sosialhjelp, som ble behandlet i kontrollutvalget i juni 2016 (sak 37/16), kan det synes som om NAV Asker ikke har registrert sosialhjelpen i henhold til KOSTRA-veilederen. Rapporten antyder at når rapporteringen endres i samsvar med KOSTRA-veilederen, vil dette potensielt kunne gi én måned lavere stønadslengde. 112

113 Dekningsgrad boliger psykisk helse og rus Prognose antall brukere og behov for bolig m/tilrettelagte tjenester Befolkningsvekst år Forekomst i %: 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Prognose antall brukere med behov bolig m/tilrettelagte tjenester: Mål for dekningsgrad bolig m/tilrettelagte tjenester: 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % Boligbehov ved 14% dekningsgrad: Nye boliger m/tilrettelagte tjenester i BOSO prgrammet: 7 28 Faktisk antall boliger m/tilrettelagte tjenester i egen portefølje: Kilde: Asker kommune Gjennom behandling av Temaplan psykisk helse og rus ble det vedtatt en dekningsgrad for boliger til målgruppen på 14 prosent. Ventelistene er redusert, og i henhold til vedtatt utbygging vil ytterligere 28 boliger være ferdigstilt i løpet av Dagens organisering og styrking av tjenesten tilsier en profilendring med utvikling av flere lavterskeltilbud, flere differensierte og mer individuelt tilpassede tjenester. Dette gir totalt flere brukere som mottar tjenester. Profilendringen medfører imidlertid at færre brukere vil ha behov for boliger med heldøgns omsorg. Dekningsgrad boliger mennesker med nedsatt funksjonsevne Gjennom behandling av Temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne (sak 92/15) vedtok kommunestyret en dekningsgrad for boliger til målgruppen på 89 prosent, beregnet ut fra antall utviklingshemmede over 18 år. Nye omsorgsboliger til unge voksne med nedsatt funksjonsevne er planlagt ferdigstilt i 2018 med enheter. Dekningsgraden oppnås ved ferdigstillelse av utbyggingen. Ytterligere boliger planlegges i perioden Sykefravær Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Helse og omsorg 9,4 9,4 9,4 9,0 8,8 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 Kilde: HRM Sykefraværet innen tjenesteområde Helse og omsorg ligger på samme nivå eller noe i underkant av landsgjennomsnittet. Sykefraværet var i 2015 på samme nivå som i 2013 og Virksomheter med kun dagarbeid ligger lavere enn virksomheter med turnusarbeid. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å redusere sykefraværet ytterligere. Det er et mål at sykefraværet i løpet av 2017 skal reduseres til 8,8 prosent. 113

114 Kompetanse Kilde: HRM En gjennomgang av kompetansesammensetningen ved utgangen av 2015 viser at tjenesteområdet har 76 prosent ansatte med fagutdanning (fagarbeider, høgskoleutdanning, høgskoleutdanning med videreutdanning og master). Dette er et høyt nivå. Andelen ansatte med fagutdanning varierer imidlertid mellom virksomhetene. Strategisk kompetansestyring er implementert i den enkelte virksomhet og er virksomhetsleders verktøy for til enhver tid å sikre nødvendig kompetanse. Dette er nærmere beskrevet under satsningsområdene nedenfor. Årsverksutvikling Endring i % Årsverk fra året før Desember ,5 Desember ,2 Desember ,5 Kilde: HRM Årsverksutviklingen fra 2014 til 2015 er knyttet til etablering av omsorgsboliger for eldre på Gullhella, aktivitetssenter og opprettelse av KAD-plasser (kommunale akutte døgnplasser) på Søndre Borgen sykehjem. 114

115 Alderssammensetning Kilde: HRM Tjenesteområde Helse og omsorg har flest ansatte i aldersgruppen år. Den relativt høye gjennomsnittsalderen tilsier at tjenesteområdet har fokus på rekruttering. Det strategiske verktøyet for kompetansestyring sikrer et systematisk og målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere Status og utfordringer Oversikt over oppnådde resultater, innspill fra komiteen og utfordringer i neste fireårsperiode. Oppnådde resultater Tjenesteområdet har blant annet oppnådd følgende resultater. Det vises for øvrig til kommunens årsrapport for 2015, samt årsrapport 2015 for Helse og omsorg (sak 21/16 i komité for helse og omsorg). Kommunen har tatt i mot flere utskrivningsklare pasienter fra sykehus, og den gjennomsnittlige liggetiden for pasienter som ligger på sykehus etter at de er meldt utskrivningsklare er redusert med 89 prosent fra 2012 til Det har vært en økning i andelen varslede pasienter på 59 prosent siden ordningen ble innført i Videre er andelen betalingsdøgn redusert med 92 prosent sammenlignet med Hjemmesykepleiens kapasitet og riktige ressursbruk har bidratt til at tjenesten mottok 42 prosent flere utskrivningsklare pasienter enn i Ventelister generelt er redusert. Eksempelvis er effektueringstiden for hjemmeboende som venter på langtidsplass per utgangen av 2015 på gjennomsnittlig 40 døgn, mot 80 døgn i Den politisk vedtatte effektueringstiden er 90 døgn. Gullhella bo- og aktivitetssenter åpnet med 60 nye omsorgsboliger. Målet om 21 prosent dekningsgrad for sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnsomsorg ble oppnådd i Kommunal akutt døgnplass (KAD-plass) ved Søndre Borgen sykehjem er etablert og i full drift, og består av sju plasser. Det er etablert et kommunalt fastlegekontor, samlokalisert med kommunale akutte døgnplasser. 115

116 Virksomhetene Psykisk helse og rus og Samfunnshelse og integrering ble etablert i Brukertorget åpnet publikumsmottak samlokalisert med NAV sitt mottak, og har gjennomsnittlig 16 besøk daglig. Det ble i 2015 etablert et lokalt recovery-verksted innen psykisk helse- og rustjeneste. Det nasjonale prosjektet gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Sør- Norge, og Asker er pilotkommune. Prosjekt «Tilstede med glede - Økt grunnbemanning og ansvarliggjorte medarbeidere for økt nærvær» ga en reduksjon av sykefravær på over 50 prosent i prosjektperioden. I tillegg til økt grunnbemanning er det arbeidet med strukturelle tiltak og holdningsskapende arbeid. I prosjektet «Innvandrerkvinner i arbeid» i regi av NAV ble 48 kvinner fulgt opp med hensyn til kultur, språk og jobb. 14 av dem har fått ordinært arbeid og ytterligere 13 familier har gjennom andre økonomiske ytelser blitt selvhjulpne. Prosjektet har bidratt til at totalt 27 familier har gått fra å være på sosialhjelp til å bli økonomisk selvhjulpne. ipad-prosjektet er et pilotprosjekt hvor nettbrett brukes som styrings- og motivasjonssystem for personer med utviklingshemming. Prosjektet kan vise til gode resultater, og har ført til fagutvikling og kompetanseheving. Helsedirektoratet har bevilget ytterligere midler og nye brukere tas inn i prosjektet fra Innspill fra komiteen Komité for helse og omsorg har i sak 22/16 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: Prioritere regulering av tomter og bygging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Styrke og videreutvikle hjemmebaserte tjenester. Velferdsteknologi. Kompetanseheving o Om barnemishandling og omsorgssvikt for helsesøster og fastleger o Etterutdanning og kompetanseheving for ansatte Når det gjelder boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil rådmannen vise til at vedtatt dekningsgrad på 89 prosent angir behov og planlagt utbygging. Rådmannen har en løpende dialog med eiendomsforvaltningen for å sikre at kommunen har avsatte tomter til formålet. Det kan være en usikkerhet knyttet til reguleringsspørsmål i forbindelse med gjennomføringen av et byggeprosjekt. Hjemmesykepleien er styrket i henhold til tjenesteprofilen, og det er lagt opp til en ytterligere styrkning av hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien styrkes årlig som en del av strategien med å legge til rette for at innbyggerne i Asker kan bo hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Behovet for kompetanseheving knyttet til omsorgssvikt må sees i sammenheng med utarbeidelse av felles kompetanseplan for tjenesteområde Oppvekst. Dette er nærmere omtalt under tjenesteområde Oppvekst. Lenke. 116

117 Asker kommunes temaplan for legetjenester legger opp til at strategisk kompetansestyringsverktøy skal tas i bruk for kompetanseutvikling i de allmennmedisinske tjenestene i kommunen. Asker kommune har egen temaplan for velferdsteknologi, og denne er tett koblet til innovasjonsstrategien. Helse og omsorg har en egen FOU-enhet og egen rådgiver for velferdsteknologi. Kommunen har et omfattende og offensivt program for å følge opp satsningen. Utfordringer i neste fireårsperiode Det er definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: Paradigmeskifte tjenesteutvikling: Ressursinnsatsen skal snus fra reparasjon og behandling til forebygging og tidlig innsats der det er mulig. Forebyggende tjenester og tidlig innsats skal sikre at flest mulig får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem og utsette behovet for mer ressurskrevende tjenester. Dette vil sikre individuelt tilpassede tjenester i tråd med brukerens endrede behov. Endret bruker- og pårørenderolle: Aktiv deltakelse og økt innflytelse over egen livssituasjon sikrer mobilisering av den enkeltes ressurser og gir økt mestring og selvstendiggjøring. Større grad av egenomsorg, anerkjennelse og støtte til pårørende, er viktig for å gi den enkelte bedre helse og livskvalitet. Det er også en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Kompetanse: Mer komplekse helseutfordringer hos brukere i kommunen stiller krav til tilstrekkelig og god kompetanse på rett nivå til riktig tid, og er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester til innbyggerne. Det må skapes større faglig bredde og økt vekt på tverrfaglig arbeid som sikrer en helhetlig tilnærming til både brukere og pårørende. Psykisk helse og rus: Videreutvikle tjenestene til personer med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Strategier og tiltak skal fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Velferdsteknologi: Utvikling og implementering av velferdsteknologi bidrar til at den enkelte kan føle seg trygg i eget hjem. Kommunen vil i årene fremover ha fokus på utvikling, implementering og kompetanseutvikling. Kommunen står overfor et omfattende arbeid med overgang fra analog til digital plattform som er grunnlag for å utarbeide «trygghetspakker» Satsningsområder Hverdagsrehabilitering, Helsehus, primærhelseteam, legetjenester, psykisk helse og rus, mennesker med nedsatt funksjonsevne, sosiale tjenester, velferdsteknologi, boligsosialt arbeid, tjenestedesign og helhetlig tjeneste- og produksjonsstyring. Asker kommune har definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet 117

118 Nødvendig kompetanse Disse strategiene ligger til grunn for all tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling i kommunen, og legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og implementering og oppfølging av aktuelle satsningsområder. Strategiene er nærmere beskrevet under kapittelet om Tjenesteområdene. Lenke. Nasjonale føringer for helse- og omsorgstjenesten Gjennom samhandlingsreformen er helse- og omsorgstjenesten i Norge gitt en ny retning og endret oppgavefordeling. Kommunene har fått et tydelig ansvar for å bidra til at innbyggerne skal kunne leve sunne og helsefremmende liv. Ressursinnsatsen i tjenestene dreies gradvis mot forebygging og tidlig innsats, og oppgaver og medisinsk behandling flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Målet er at økt fokus på forebygging og behandling i kommunene skal føre til mindre sykdom og kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten. Stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste (Primærhelsetjenestemeldingen) og Omsorg 2020 (regjeringens plan for omsorgsfeltet ) legger til grunn at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse på egen hverdag gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sine grunnleggende behov, og får mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Meldingen fokuserer videre på å utvikle en helse- og omsorgstjeneste som er teambasert, og som muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene. Asker kommune er godt i gang med å følge opp de nye nasjonale føringene. Revidering av Strategi 2020 tjenesteutvikling Strategi 2020 og tilhørende temaplaner legger tydelige føringer knyttet til den nye kommunerollen, og definerer overordnede og helhetlige hovedstrategier for utvikling av helse- og omsorgstjenesten i tråd med nasjonale føringer og lokale behov. Arbeidet med utvikling av helse- og omsorgstjenestene i tråd med føringene i Strategi 2020 har kommet langt, og de fleste mål og tiltak er i prosess og/eller implementert i tjenestene. Asker kommune har langt på vei lykkes med å utvikle en tjenesteprofil i tråd med ønsket utvikling. Det er gjennomført prosesser i alle virksomheter der målet har vært en organisering av tjenestene i tråd med følgende prinsipper: Forebygging og tidlig innsats Helhetlige og koordinerte tjenester som samler kompetanse rundt brukeren Robuste virksomheter med strategisk og operativ ledelse Effektiv ressursbruk og fleksible tjenester Ny organisering av virksomhetene med tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne sluttføres 2. halvår Robuste virksomheter som sikrer strategisk og operativ ledelse danner et godt grunnlag for videre arbeid med å sikre en bærekraftig og fremtidsrettet utvikling av helse- og omsorgstjenesten. Utviklingen av helse- og omsorgstjenesten legger til grunn et paradigmeskifte der ressursinnsatsen i helse- og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til 118

119 forebyggende arbeid og tidlig innsats. Tjenestene har blitt systematisk utviklet i tråd med følgende prinsipper: Endret bruker- og pårørenderolle Bo lengst mulig i eget hjem Fra reparasjon til forebygging Organisere kompetanse rundt bruker Kunnskapsbasert praksis Rådmannen vil i 2017 revidere Strategi 2020 gjennom videreutvikling av paradigmeskiftet. Strategiarbeidet vil ha fokus på endring av tjenestens perspektiv fra passiv til aktiv omsorg. Det skal arbeides ut fra en total tilnærming som gir innbyggerne økt livskvalitet, økt mestring og ivaretakelse av egne ressurser for å opprettholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Målet er å forhindre sykdomsutvikling, rette ressursene mot dem med de største behovene og sikre at den enkelte tjenestemottaker til enhver tid får ivaretatt sine grunnleggende behov. Videre skal en endret bruker- og pårørenderolle sikre aktiv deltakelse fra brukere og pårørende i hele tjenesteforløpet. Brukerne skal få større innflytelse på egen hverdag gjennom økt valgfrihet og et større mangfold av tilbud, samt bedre tilgjengelighet. Styrket kommunikasjon mellom bruker/pasient og behandler sikrer riktig kompetanse og tilpassede tjenester ved endrede behov. En aktiv og fremtidsrettet pårørenderolle skal videreutvikles gjennom informasjon, opplæring og veiledning. Samspill, samarbeid og fleksible avlastningsordninger skal bidra til å støtte pårørende i krevende omsorgsoppgaver. Det skal fremmes sak om revidering av Strategi 2020 Helse og omsorg. Det skal fremmes sak om revidering av Temaplan omsorgstjenester for eldre. Det skal fremmes sak om Temaplan rehabilitering og habilitering Prosjekt Hverdagsrehabilitering Virksomheten Samfunnshelse og integrering har igangsatt prosjektet Hverdagsrehabilitering, med mål om å gi brukerne økt mestring i hverdagen og bidra til at flere kan være mest mulig aktive i eget liv. Hverdagsrehabilitering er dermed et viktig tiltak for bedre helse og en aktiv alderdom. Prosjektet gjennomføres i perioden Målgruppene for prosjektet er ansatte og brukere av hjemmesykepleien, korttidsplasser heldøgnsomsorgboliger og Brukertorget. Prosjektet omfatter hverdagsrehabilitering som egen tjeneste og som metode i de involverte virksomhetene, hvor det måles oppnådd resultat for målgruppene som deltar. Personalet får opplæring, og det er etablert tverrfaglige team som utfører brukerintervensjon i virksomhetene. Det skal fremmes sak om statusrapport for hverdagsrehabilitering. Utvikling av Helsehus Kommunestyret vedtok i 2012 å utrede utvikling av et Helsehus i tilknytning til Søndre Borgen sykehjem (sak 71/12), med fokus på hvilke tjenester et Helsehus skal inneholde. Arbeidet med å etablere et Helsehus i tilknytning til Søndre Borgen er i prosess. Fase 1 er gjennomført med etablering av ordinære korttidsplasser, forsterkede korttidsplasser og kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), og er samlokalisert med et kommunalt 119

120 legekontor som åpnet i april Videre mulighetsstudie planlegges gjennomført i 2016/2017, og Helsehuset er planlagt ferdigstilt i Det skal fremmes sak om etablering av Helsehus. Primærhelseteam Videreutvikling av helsetjenesten innebærer behov for å organisere seg tydeligere i tverrfaglige team. Dette skal sikre en helhetlig tilnærming til både brukere og pårørende med økt vekt på funksjonsevne og egenmestring, fremfor behandling og assistanse. Mer komplekse helseutfordringer hos brukere i kommunen krever samarbeid, samordning og koordinering. Primærhelsemeldingen legger vekt på opprettelse av primærhelseteam hvor samarbeid og samlokalisering mellom fastleger og øvrige kommunale tjenester står sentralt. For Asker kommune vil det være nødvendig å styrke integreringen og samarbeidet mellom fastlegene og øvrige kommunale tjenester. Kommunen har allerede startet arbeidet med å se nærmere på muligheten for organisering av primærhelseteam. Arbeidet er i en tidlig fase med et forprosjekt. Videreutvikling av kommunale legetjenester Kommunestyret vedtok i kommunestyresak 84/16 Legeplan Planen omhandler all legetjeneste i kommunen, og sikrer videreutvikling av legetjenestene i tråd med nasjonale og lokale føringer. Det er definert fire innsatsområder for å sikre riktig dimensjonering av legetjenestene: Krav til tilgjengelighet, kvalitet, samhandling og nødvendig rekruttering og kompetanse. Rådmannen vil i 2017 starte arbeidet med implementering av planen. Psykisk helse og rus Samhandlingsreformen og primærhelsetjenestemeldingen legger til grunn at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter innen psykisk helse og rus. I regjeringens satsing «Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )» er forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester satsingsområder. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til omfang av oppgaveoverføring og innfasing av ansvar til kommunene. Regjeringen har vedtatt plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. Tjenesteutvikling psykisk helse og rus Temaplan psykisk helse og rus ble vedtatt av kommunestyret i 2014 (sak 77/14). Strategiene og tiltakene i planen legger opp til en tjenesteutvikling som fremmer uavhengighet og selvstendighet, og som styrker brukernes evne til å mestre eget liv. Tjenestene skal være koordinerte og fleksible for å sikre tilrettelagte tjenester i tråd med brukernes behov. I 2015 ble det etablert en ny virksomhet med ansvar for rus og psykisk helse. Arbeidet med å sikre implementering av ny organisasjon i henhold til nasjonale og lokale føringer vil videreføres i Tjenestene er styrket og videreutviklet med fokus på forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Det er utviklet et mer differensiert tjenestetilbud basert på en omsorgstrapp med flere trinn, fra heldøgns bemannet omsorgsbolig (høyeste nivå) og ambulante tjenester (laveste nivå). Det vises til Årsrapport 2015 Helse og omsorg 120

121 som ble behandlet i komité for helse og omsorg (sak 21/16) for en nærmere redegjørelse. Illustrasjon Omsorgstrapp differensiert tjenestetilbud Kommunestyret vedtok i sak 145/15 at det skulle legges til rette for etablering av Fontenehus. Det ble lagt til grunn at tilbudet skulle etableres som en selvstendig virksomhet, men inngå som en integrert del av det samlede tilbudet i Asker kommune. Fontenehuset åpnet i april Døgnåpen telefon ble satt i gang i september 2016, og øvrig lavterskel tilbud er planlagt etablert første kvartal Mennesker med nedsatt funksjonsevne Temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av kommunestyret høsten 2015 (sak 92/15). Tidlig innsats og forebyggende arbeid er viktige prinsipper for å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvikling av fleksible tjenester til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier er viktige innsatsområder. Både tjenesteområde Helse og omsorg og tjenesteområde Oppvekst har ansvar for gjennomføring av planen. For å sikre en hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling av tjenestene til barn, unge og voksne med utviklingshemming, ble det i 2015 startet et organisasjonsutviklingsprosjekt som sees i sammenheng med tilsvarende utviklingsarbeid innen tjenesteområde Oppvekst. Ny organisasjon planlegges innfaset i Det vises til beskrivelse under tjenesteområde Oppvekst. Lenke. Aktivitetstilbud og tilrettelagte arbeidstilbud Aktivitetstilbud og tilrettelagte arbeidstilbud for mennesker med utviklingshemming som har avsluttet videregående skole, skal gi mulighet for meningsinnhold i livet og struktur i hverdagen på lik linje med andre. Formannskapet vedtok i sak 72/16 plan for økt kapasitet av arbeids- og aktivitetssentre i perioden Det innebærer hensiktsmessig utnyttelse av dagens kapasitet, samt utvikling av nytt bygg i Solbråveien 32 a. Solbråveien skal ferdigstilles i 2019 med ca nye plasser til aktivitets- og arbeidssenter, samlokalisert med Asker Produkts virksomhet. Det skal etableres seniortilbud som må sees i lys av hensiktsmessig utnyttelse av dagens kapasitet. Arbeidet ble igangsatt høsten

122 Sosiale tjenester i NAV NAV Asker har god organisering av arbeidet med sosiale tjenester, og har et bredt virkemiddelapparat som benyttes for å følge opp arbeidssøkere mot arbeid, aktivitet og selvhjulpenhet. Dette understrekes i forvaltningsrevisjonsrapporten som ble behandlet av kontrollutvalget i juni 2016 (sak 37/16). Kommunestyret vedtok i sak 6/16 aktivitetsplikt for unge stønadsmottakere i alderen år, og aktivitetsplikten trådte i kraft fra 1. januar Fra ble det innført lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år. Velferdsteknologi Temaplan om velferdsteknologi legger grunnlaget for kommunens satsning på velferdsteknologi for brukere, pårørende og ansatte. Målet er at teknologien skal bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for brukerne, samt optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Planen beskriver ni innsatsområder der blant annet økt bruk av trygghetsskapende teknologi står sentralt. Utvikling, utprøving og implementering av velferdsteknologiske løsninger, inkludert kompetanseheving og opplæring, blir viktige satsningsområder fremover. For å kunne hente ut de gevinster som ligger i aktiv bruk av velferdsteknologi, er det en forutsetning at kommunene yter tjenester som baserer seg på en fulldigital kommunikasjonsplattform. Dette innebærer blant annet utskifting av analoge trygghetsalarmer til digitale. Asker kommune deltar i prosjektet «Tryggere hverdag» i regi av det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet (Samveis), og vil i samarbeid med Bærum kommune anskaffe trygghetstjenester i løpet av Anskaffelsen omfatter en rekke tjenester som blant annet skal erstatte og modernisere dagens trygghetsalarmtjeneste. Arbeidet vil legge grunnlaget for å skalere bruken av velferdsteknologi for hjemmeboende. Det skal fremmes sak om velferdsteknologi. Boligsosialt arbeid Det boligsosiale arbeidet er komplekst, og forutsetter god koordinering og samhandling mellom tjenesteområde Helse og omsorg, som er ansvarlig for å yte tjenester til boligsosiale målgrupper, og tjenesteområde Eiendom, som er ansvarlig for kjøp og/eller bygging av boliger til målgruppene. Kommunestyret vedtok gjennom Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) å etablere en kjede av ulike boligpolitiske og sosialfaglige virkemidler. Disse er satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtyper med varierende grad av tjenester og booppfølging. Boligsosialt utviklingsprogram er et avsluttet prosjekt i kommunens prosjektportefølje der kommunen arbeider med å realisere gevinstene av prosjektet, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Asker kommune har utstrakt samarbeid med Husbanken, og har inngått ny samarbeidsavtale for perioden Fokusområder i 2017 og fremover vil være å videreutvikle boligtilbudet til vanskeligstilte, styrke og videreutvikle tjenestetilbudet, samt gjennomføre innovasjons- og utviklingsprosjekter som blant annet Askers Velferdslab. 122

123 Askers Velferdslab tjenestedesign Asker kommune gjennomførte i , i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA, prosjekteier) og Husbanken (prosjektsponsor), det innovative utviklingsprosjektet «Fremtidens boligkontor». Tjenestedesign ble her benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester. Tjenestekonseptet blir kalt «Askers Velferdslab», og innebærer at alle velferdspilarene utdanning, helse, arbeid og bolig sees i sammenheng. Det fokuseres på tidlig innsats og langsiktig planlegging sammen med innbyggeren. Kommunen skal gjennom tidlig investering gi koordinerte tjenester på tvers av tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og omsorg. Målgruppene er levekårsutsatte barnefamilier, bostedsløse unge, og familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Målet er å sikre bærekraftige bo- og livssituasjoner for familiene, samt bidra til økt ressursutnyttelse internt. Modellkonseptet vil testes ut og valideres i 2016/2017. Brukertorget arbeider etter denne metodikken, og deres erfaringer sees i sammenheng med prosjektet Askers Velferdslab. Askers velferdslab er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Helhetlig tjeneste- og produksjonsstyring, kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling Styringsinformasjon Helse- og omsorgstjenestene har over tid utarbeidet et informasjons- og styringssystem som skal sikre en helhetlig tjeneste- og produksjonsstyring. Styringsinformasjonen skal gi innsikt om behov, tilbud og eksisterende handlingsrom. Informasjonen benyttes både på et overordnet, strategisk nivå og som grunnlag for virksomhetsstyring lokalt i den enkelte virksomhet. Det rapporteres halvårlig til komiteen på utvalgte nøkkeltall, status for Strategi 2020, samt status for temaplan psykisk helse og rus. Materialet benyttes fortløpende for oppfølging på tjenesteområdenivå og virksomhetsnivå. Resultatene viser en positiv utvikling av helse- og omsorgstjenestene i Asker. Tjenesteområdet deltar for øvrig i KS-nettverk knyttet til utvikling og analyse av styringsdata for helse- og omsorgstjenesten. Det skal fremmes sak om tjenesteproduksjon og tjenestekvalitet for Helse og omsorg i forbindelse med årshjulsrapporteringen. Systematisk kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling FOU-enheten er tjenesteområdets overordnede koordinerende enhet for kunnskaps- og kvalitetsutvikling. FOU-enheten har ansvar for å samordne utviklings- og opplæringsaktiviteter, samt motivere for og bidra til kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskap og erfaringer på tvers. Opprettelse av kvalitetsforum og kvalitetsnettverk på ulike nivåer i organisasjonen skal sikre strategisk kompetanseplanlegging, synergieffekter mellom tjenestene og kvalitetsforbedrende arbeid basert på læringssløyfer og kompetansehevende tiltak. 123

124 I tråd med Strategi 2020 og deltakelse i den nasjonale sikkerhetskampanjen «I trygge hender» er det utviklet kvalitetsindikatorer som skal benyttes som verktøy i utvikling av helse- og omsorgstjenestene. God kompetanse på riktig nivå, på riktig sted og til riktig tid er en forutsetning for effektive og trygge tjenester. Det faglige nivået må styrkes i tjenester der en lav andel ansatte har høyskoleutdanning, og det må legges økt vekt på faglig bredde og tverrfaglig arbeid. Videre må det sikres rekruttering av helse- og omsorgspersonell. Alle virksomheter benytter strategisk kompetansestyring som skal sikre systematisk og målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere. Årlig gjennomføres det en kompetanseanalyse i virksomhetene hvor ledere kartlegger forholdet mellom den kompetanse tjenesten besitter opp mot kompetansen tjenesten har behov for. Helse- og omsorgstjenestens Strategi 2020 med tilhørende temaplaner legges til grunn for arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse. Arbeidet med kvalitetsindikatorer og strategisk kompetansestyring er pågående satsningsområder som vil videreføres i Etikk Etikk, kommunikasjon og samhandling er grunnelementer for å bygge lærende organisasjoner med fokus på verdier som fremmer livskvalitet, trygghet og respekt. Medarbeidernes evne til etisk refleksjon over egen praksis er viktig for å kunne ta gode beslutninger. Ved utgangen av 2015 har det til sammen blitt utdannet 119 ressurspersoner i Asker. Ressurspersonene har ansvar for å drive etiske refleksjonsgrupper i de enkelte virksomhetene. Etikk er tema på alle introduksjonsprogram for nytilsatte i Asker kommune. Etisk råd for helse- og omsorgstjenesten er et formelt og tverrfaglig sammensatt forum i Asker kommune. Brukere, pårørende og ansatte i helse og omsorg kan henvende seg til Etisk råd for veiledning og råd om hvordan etiske problemer kan løses Driftsbudsjettet Driftsbudsjett med budsjettendringer for tjenesteområde Helse og omsorg. Helse og omsorg Regnskap Vedt.bud. Reg.bud. Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Funksjonshemmede Bolig, tjenestetildeling og NAV Psykisk helse og rus Eldreomsorg Samfunnsmedisin og forebygging Innsparing og effektivisering Sum helse og omsorg Kilde: Agresso Tjenesteområde Helse og omsorg har et samlet driftsbudsjett på 1,27 mrd. kroner i

125 Budsjettendringer Nedenfor gis en oversikt over budsjettendringer fra 2016 til handlingsprogramperioden Helse og omsorg (tall i tusen) Tiltak fra HP og 1. tertialrapport Befolkningsendring hjemmesykepleien Befolkningsendring fastleger Befolkningsendring fysioterapeuter Boligsosialt driftsmidler/opptrapping rus og psykiatri Nesbru sykehjem 72 plasser (16 nye) Bosetting flyktninger Nye tiltak Brukerstyrt lavterskeltilbud psykisk helse Hjemmesykepleie/hverdagsrehabilitering KAD-plasser psykisk Helse Seniortiltak (Asker produkt) Utgiftsøkning økonomisk sosialhjelpsstønad (ref. gjengs husleie) Nedre Sem arbeidssenter Omstilling og effektivisering 2017 Psykisk helse - overføring av eksterne plasser til kommunal tilbud Brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn Bolig og aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Effektivisering drift av sykehjem Tilleggsinnstilling med politiske vedtak KST - Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere KST - Avtale PANUA fritidskubb/musikk/neds. Funksjonsevne KST - Nødnett KST - Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering KST - PU bolig arbeid, aktivitet KST - Ressurskrevende brukere Sum endringer Kilde: Agresso Tiltak fra Handlingsprogram og 1. tertialrapport 2016 Demografikompensasjon For å ivareta forventet befolkningsvekst bevilget kommunestyret i Handlingsprogram : 1,0 mill. kroner til hjemmesykepleien, med en opptrapping på 1,0 mill. kroner hvert år i perioden, 0,3 mill. kroner til styrking av fastleger, med en opptrapping på 0,3 mill. kroner hvert år i perioden 0,15 mill. kroner til styrking av fysioterapeuter, med en opptrapping på 0,15 mill. kroner hvert år i perioden. Boligsosialt driftsmidler/opptrapping rus og psykiatri For å følge opp regjeringens satsing på rus og psykiatri, og opprettelse av nye botiltak til dette formålet, bevilget kommunestyret i Handlingsprogram ,0 mill. kroner i 2016 med en økning på 5,0 mill. kroner hvert år i perioden. 125

126 Nesbru sykehjem Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,6 mill. kroner til drift av nytt sykehjem på Nesbru. I bevilgningen er det forutsatt drift av en netto økning på 16 nye plasser fra august Bevilgningen økes til 14,7 mill. kroner for helårsdrift fra Bosetting av flyktninger Formannskapet vedtok i sak 198/15 at Asker kommune i 2016 skal bosette 135 flyktninger, inklusiv 45 enslige mindreårige. Bosettingen finansieres delvis gjennom søknadsbaserte tilskuddsordninger i 5 år etter bosetting. Av mottatte tilskudd tilføres tjenesteområdet 9,0 mill. kroner i Beløpet reduseres i perioden. I budsjettbehandlingen vedtok Kommunestyret å bosette 100 flyktninger i 2017, hvorav 10 enslige mindreårige. Bosettingstallet inkluderer familiegjenforeninger. Nye tiltak Brukerstyrt lavterskeltilbud psykisk helse Kommunestyret vedtok i sak 36/16 etablering av lavterskel døgntilbud, samt etablering av døgnåpen krisetelefon. Lavterskel døgntilbud skal stå ferdig i løpet av første kvartal Døgnåpen krisetelefon åpnet september Det tilføres 1,5 mill. kroner til formålet fra Hjemmesykepleie/hverdagsrehabilitering Basert på innspill fra Komité for helse og omsorg i sak 22/16 tilføres det 2,5 mill. kroner til hjemmesykepleien/hverdagsrehabilitering. KAD-plasser (kommunale akutte døgnplasser) psykisk helse Regjeringen har innført kommunal plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer fra Det tilføres 3 mill. kroner til formålet fra Seniortiltak (Asker Produkt) Formannskapet vedtok i sak 72/16 utvikling av Solbråveien med plasser til aktivitetsog arbeidssenter og etablering av seniortilbud samlokalisert med Asker Produkts virksomhet. For å ivareta vedtaket tilføres tjenesteområdet 1,2 mill. kroner fra Utgiftsøkning økonomisk sosialhjelpsstønad Kommunale utleieboliger er regulert til gjengs leie, jf. sak 89/15 i formannskapet. Flere målgrupper i kommunale boliger får dermed økt sin husleie, noe som kan resultere i økt behov for sosialhjelpstønad fremover. Det tilføres 1 mill. kroner for å avhjelpe denne mulige økningen. Det vises forøvrig til verbalvedtak Lenke Nedre Sem arbeidssenter Formannskapet vedtok i sak 72/16 at bruken av hovedbygningen ved Nedre Sem videreføres med 20 plasser. Antall plasser økes fra dagens seks fra august For å ivareta vedtaket tilføres tjenesteområdet 2,275 mill. kroner for halvårsvirkning i 2017 og 4,55 mill. kroner for helårsvirkning fra Brukerbetalinger med sosial profil Den statlige omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd i 2015 har medført at enkelte brukergrupper har fått økte utgifter. For å kompensere for inntektsbortfall heves betalingsfritaket for helse- og omsorgstjenester. Brukere med en inntekt opp til 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) fritas fra egenbetaling for de tjenester der det tidligere var betalingsfritak for inntekt opp til 2,0 G. Det vises til oversikten over brukerbetalinger. Lenke. Økonomiske konsekvenser vurderes i 1. tertialrapport

127 Omstilling og effektivisering 2017 For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene For tjenesteområde Helse og omsorg utgjør dette i ,0 mill. kroner. En analyse av KOSTRA-tallene viser at Asker kommune har høyere utgifter knyttet til helse- og omsorgstjenester i institusjon, samt til aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Dette har dannet grunnlag for fordelingen av tjenesteområdets innsparingskrav. Psykisk helse overføring av eksterne plasser til kommunalt tilbud effektivisering Asker kommune kjøper eksterne tilbud til mennesker med psykiske lidelser som har behov for et heldøgns bo- og tjenestetilbud. Det legges opp til å tilby dette i egen regi tilknyttet egne boliger, noe som gir en effektiv drift og gjennom dette en innsparing på 1,2 mill. kroner. Brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn effektivisering Kommunen ligger vesentlig over sammenlignbare kommuner i antall vedtak og kostnader per bruker/ordning. Tjenesten skal gjennomgås og effektiviseres med 0,8 mill. kroner. Bolig og aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne effektivisering Det etableres en bedre organisering og sammenheng mellom boliger og arbeids- og aktivitetstilbud. Dette omhandler samarbeid, avtaler, bemanning og nye delingsløsninger når det gjelder bemanning, kompetanse og ressursbruk, og er et trinn i en videre OU-prosess for bedre og mer effektiv ressursbruk og organisering. Tjenesten effektiviseres med 0,6 mill. kroner. Effektivisering drift av sykehjem effektivisering Det gjennomføres en analyse av bemanning, organisering og turnusarbeid med sikte på å optimalisere driften ved kommunale sykehjem. Tjenesten effektiviseres med 3,4 mill. kroner. Tilleggsinnstilling med politiske vedtak Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Stortinget har vedtatt å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere fra 1. januar Dette for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det tilføres 0,6 mill. kroner fra 2017 til formålet. Avtale PANUA fritidsklubb/musikk/nedsatt funksjonsevne PANUA - Pascal Norges Utfoldesesarena - har som mål å bidra til økt livskvalitet hos utsatte og underprioriterte grupper mennesker gjennom fri utfoldelse innen musikk og andre kulturelle uttrykk. Som et ledd i samskaping med frivilligheten vedtok Kommunestyret å styrke PANUA med 0,25 mill. kroner årlig i perioden 2017 til Nødnett Inndekning av utgifter til nødnett, etter innføring av kommunalt betalingsansvar, er vedtatt i 2. tertialrapport Utgiften er beregnet til 0,5 mill. kroner og videreføres i handlingsprogramperioden. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal sette kommunene i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, og over tid overta flere 127

128 rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. For å dekke nye oppgaver tilføres 1 mill. kroner årlig i handlingsprogram perioden. Det skal fremmes sak om Temaplan for habilitering og rehabilitering. PU bolig arbeid, aktivitet Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen en styrking av aktivitetstilbudet til mennesker med utviklingshemming med 0,75 mill. kroner årlig. Ressurskrevende brukere I 2. tertialrapport 2016 ble tjenesteområde Helse og omsorg styrket med merinntektene knyttet til ressurskrevende brukere, 6,2 mill. kroner. Styrkingen videreføres i handlingsprogramperioden. Tilskudd I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. Tjenesteområde Helse og omsorg genererte i 2015 ca. 185 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: Tilskudd til ressurskrevende brukere (Helsedirektoratet) Integreringstilskudd og øremerkede tilskudd til flyktninger (IMDI) Tilskudd til KAD-plasser (Vestre Viken og Helsedirektoratet) Fastlegetilskudd/fysioterapeuter (Helfo) Diverse søknadsbaserte tilskudd innenfor rus/psykisk helse/barnefattigdom 14.6 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjett med beskrivelse av prosjektene innen tjenesteområde Helse og omsorg. Helse og omsorg Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag tot Tall i 1000 kr Fase tom tom 2020 kostnad Eksisterende prosjekter Koordineringspott Helse og omsorg - eiendom S Boligsosial handlingsplan S Nesbru sykehjem - tomt F Nesbru sykehjem F Nye boliger i Skustadgata F Fredtunveien 11 rehab F Omsorgsboliger funk/utv.hemmede - fase 1 F Omsorgsboliger funk/utv.hemmede - fase 2 F Ombygging Bergmarksetra F Søndre Borgen Helsehus F Utstyr Helse og omsorg S Nedre Sem - rehab/ombygg. av bygningsmassen F Solgården sykehjem - rehabilitering 2017 F Nytt sykehjem F Nye prosjekter Solbråveien - rehabilitering/nybygg F

129 Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Eksisterende investeringsprosjekter Koordineringspott for Helse og omsorg Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til koordineringspott for Helse og omsorg. Bevilgningen økes til 7 mill. kroner årlig. Midlene benyttes til mindre investeringer i eksisterende bygningsmasse. Boligsosial handlingsplan Kommunestyrets vedtok i Handlingsprogram en årlig kostnadsramme på 30 mill. kroner. Prosjektets bevilgning er videreført på samme nivå frem til Det skal bygges/kjøpes 60 nye enheter, jf. sak 86/14 til formannskapet. Rådmannen har for 2018 foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner for å fullføre igangsatte prosjekter, som vil kunne gi 5-9 flere boliger enn først vedtatt. Se for øvrig nærmere omtale under tjenesteområde Eiendom. Det er budsjettert med tilskudd på 6 mill. kroner per år fra Husbanken frem til 2017 og 2 mill. kroner i Det vil fremover ikke avsettes egen sekkepost knyttet til Boligsosial handlingsplan. I stedet vil det legges opp til egne prosjektbevilgninger til konkrete prosjekter basert på tjenesteområdets behov, jf. dekningsgrader som fremgår av temaplanene. Nesbru sykehjem Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram å bygge 72 nye sykehjemsplasser på Nesbru. Prosjektet har per 2016 en bevilgning på 221 mill. kroner. Kjøp av tomten har en egen bevilgning på 30 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram på 335 mill. kroner. Den er nå økt til 338 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Bevilgningen inkluderer 14 mill. kroner til løst inventar og utstyr og 5 mill. kroner til vei i henhold til formannskapets vedtak i sak 81/15. Prosjektet er i investeringsfase F3 med planlagt innflytting i august Det er gitt tilsagn om tilskudd fra Husbanken for 72 sykehjemsplasser på 141,0 mill. kroner. Skustadgata Det skal etableres seks ettervernsboliger og en baseleilighet i Skustadgata. Det er en totalbevilgning for prosjektet på 20,5 mill. kroner. Prosjektet er i investeringsfase F3 med planlagt ferdigstillelse i desember Det er budsjettert med et tilskudd på 1,7 mill. kroner. Fredtunveien 11 Rehabilitering Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram årlige midler til boligsosial handlingsplan. Fredtunveien 11 er et underprosjekt som det er overført 12,9 mill. kroner fra 2016 til Budsjettet totalt for prosjektet har en ramme på 26,5 mill. kroner. Prosjektet skal bygge 8 utleieboliger på tunet, samt at hovedhuset blir en base. Brukergruppen vil være personer innenfor psykisk helse og rus. 129

130 Omsorgsboliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne/utviklingshemming fase 1 Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram en bevilgning på 2 mill. kroner i 2014 til utredning av prosjektet. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram på 40 mill. kroner. Den er nå økt med 1 mill. kroner på grunn av prisstigning. Prosjektet planlegges ferdigstilt i Det skal bygges enheter på Gullhella. Prosjektet er i investeringsfase F1. Det er budsjettert med 16,83 mill. kroner i tilskudd fra Husbanken i Endelig tilskuddsbeløp avklares med Husbanken i Omsorgsboliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne/utviklingshemming fase 2 Formannskapet vedtok i sak 35/16 at det i regi av Asker Eiendomsforvaltning AS skal oppføre og finansiere omsorgsboliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne/ utviklingshemming med enheter. Ferdigstillelse er planlagt til , avhengig av tomtevalg og reguleringsarbeid. Ombygging av Bergsmarksetra Det bevilges 8 mill. kroner til en til-/ombygging av Bergsmarksetra i Dette vil gi en bedre utnyttelse av bygningsmassen enn i dag og man vil kunne tilby plasser til beboere som i dag bor på institusjoner utenfor kommunen. Prosjektet er i fase F1. Søndre Borgen Helsehus Utviklingen av et Helsehus i tilknytning til sykehjemmet på Søndre Borgen er en del av det lokalmedisinske konseptet. Fase 1 i utviklingen av Helsehus er gjennomført med etablering av korttidsplasser og kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), og er samlokalisert med et kommunalt legekontor som åpnet i april Videre mulighetsstudie planlegges gjennomført i 2016/2017. Det ble i Handlingsprogram signalisert et behov på 150 mill. kroner i perioden inntil mulighetsstudiet er gjennomført og politisk vedtak er fattet. Prosjektet er i investeringsfase F0. Budsjettavsetningen knytter seg til et nybygg tilknyttet Søndre Borgen sykehjem, som blant annet skal inkludere 40 nye sykehjemsplasser. Helsehuset er planlagt ferdigstilt i Utstyr Helse og omsorg Ved kommunestyrets behandling av Handlingsprogram ble det avsatt 0,5 mill. kroner årlig til kjøp av utstyr for Helse og omsorg. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Nedre Sem rehabilitering/ombygging av bygningsmassen Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til vurdering av ulike bruksformål for Nedre Sem. Det er per i dag ingen konkrete planer om videre bruk av eiendommen på lang sikt. Videre fremdrift innarbeides i senere handlingsprogram. Solgården sykehjem rehabilitering 2017 Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport mill. kroner til en mulighetsstudie for å kunne foreta en tilstandsvurdering av bygget og utarbeide alternative tiltak for en 130

131 hensiktsmessig oppgradering. Det bevilges 25 mill. kroner for å gjøre en mindre rehabilitering av Solgården som forlenger byggets levetid. Prosjektet er i investeringsfase F1. Nye investeringsprosjekter Solbråveien rehabilitering/nybygg Solbråveien 32a ble kjøpt i desember 2015 for å sikre Asker Produkt AS nye lokaler, og lokaler for et fremtidig kommunalt arbeidssenter. Formannskapet vedtok i sak 72/16 plan for økt kapasitet av arbeids- og aktivitetssentre i perioden Det innebærer hensiktsmessig utnyttelse av dagens kapasitet, samt utvikling av Solbråveien 32a. Mulighetsstudie ble fremmet høsten Prosjektet er i fase F0 og det foreslås bevilget 120 mill. kroner. Planlagt ferdigstillelse er i Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden Nytt sykehjem Planlagt dekningsgrad for heldøgns omsorg viser et behov for nytt sykehjem fra Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram en bevilgning på 400 mill. kroner for utvikling av 100 nye sykehjemsplasser. Lokalisering er foreløpig ikke avklart. Det vises for øvrig til tabellen som viser dekningsgrad for heldøgns omsorg. 131

132 15 Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Mål, nøkkeltall, satsningsområder og budsjett for tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Innledning og mål Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid består av virksomhetene Asker kulturhus, Biblioteket, Asker kulturskole og Natur og idrett. Tjenesteområdet Kultur, frivillighet og fritid skal sikre et godt fritids- og kulturtilbud med god kvalitet for alle innbyggere, i nært samarbeid med idrettslag, friluftsorganisasjoner, kulturlivet og frivilligheten. Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid består av virksomhetene Asker kulturhus, Biblioteket, Asker kulturskole og Natur og idrett. Områdene frivillighet og folkehelse ligger også til tjenesteområdet, inkludert frivillighetskoordinator, folkehelsekoordinator, tilskuddsordninger til lag og foreninger og øvrig frivillig virksomhet og kulturformidling. I tillegg omfatter tjenesteområdet sentrale oppgaver som utøves av andre i nært samarbeid med kommunen, slik som kulturminnevern, stiftelsen Museene i Akershus med avdelingene Asker museum og Oslofjordmuseet, Asker kirkelige fellesråd og øvrige tros- og livssynssamfunn. 132

133 Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Sentrale utfordringer Ø.2. God økonomistyring S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.2. Tilrettelegge for frivillighet Måleindikatorer Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett tiltak der virksomheten samskaper med en eller flere innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. Ønsket resultat 0 % negativt avvik Laveste aksepterte resultat 0,1-0,75 % negativt avvik Ikke godkjent resultat Mer enn 0,75 % negativt avvik Resultat , % % 0-59 % 100 % % % 0-84 % 100 % 100 % % 0-94 % Ny indikator fra 2017 B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 5,10 B.2. Tilgjengelige tjenester B.3. God brukermedvirkning MA.1. Sykefravær MA.2. Medarbeiderskap B.2.2. Opplevd god service. 4, ,4 0-3,9 5,03 B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4, ,4 0-3,9 4,85 MA.1.2. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2.1.Asker kommunes medarbeidere har tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet. MA.2.2 Asker kommunes medarbeidere opplever tillit og mulighet til å jobbe selvstendig. MA.2.3 Asker kommunes ledere legger til rette for at den enkelte medarbeider opplever mestring og motivasjon. MA.4. Kompetanse MA.4.2. Asker kommunes medarbeidere opplever å få brukt sin kompetanse på en god måte. L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon L.1.1. Asker kommunes medarbeidere samarbeider, deler kunnskap og utveksler tanker og ideer % % 0-59% Ny indikator fra % % 0-59% Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 Asker kulturskole har de siste to årene hatt et stort merforbruk. Dette er i hovedsak knyttet til nedleggelsen av musikklinjen ved Bleiker videregående skole, noe som medførte bortfall av inntekter og overtallighet av ansatte. Kulturskolen fikk ny rektor i april 2016 etter å ha vært uten rektor siden høsten Det er igangsatt en omstilling for å tilpasse driften til budsjettrammene. Det arbeides nå med ytterligere tiltak for å komme i balanse, noe som vil føre til reduksjon i tjenestetilbudet. 133

134 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer B-KFF.1. Gode kultur- og fritidstilbud Måleindikator Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat B-KFF.1.1. Antall strender med Blått flagg. > B-KFF.1.2. Årlig økning i antall kilometer merkede stier og løyper. B-KFF.1.3. Prosentvis økning i antall virituelle besøk på bibliotektes hjemmesider. Resultat ,00 > Ny indikator fra % 0-4 % Nedgang 11,21 B-KFF.1.4. Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. B-KFF.1.5. Dekningsgrad i idrettshaller - timer per uke pr oppmeldte lag % 8-10 % 0-7 % > 1,4 timer 1,2-1,4 timer 0-1,2 timer 13,4 % 1,49 B-KFF.2. Gode møteplasser B-KFF.2.1. Prosentvis økning i antall utleieforhold i Kulturhuset % 0-4 % Nedgang 27,09 B-KFF.2.2. Prosentvis økning i antall fysiske besøk i biblioteket % 0-4 % Nedgang 16,83 Biblioteket har økt utlånet og besøket i 2015, og har satset på formidling og markedsføring gjennom media og på hjemmesider, utstillinger, litterære arrangementer og debatter. Ved Heggedal bibliotek, som nå er en del av Innbyggertorget, er utlånet redusert. Dette kan skyldes at avstandene i kommunen er korte og at innbyggerne heller benytter hovedbibliotekets omfattende tilbud i Asker sentrum. Kulturhuset har økt billettsalget og har flere utleieforhold. I 2015 ble kulturhusets åpne vestibylearealer bedre tilrettelagt. Innbyggerne benytter i økende grad disse områdene som møteplass. Samarbeidet mellom næringslivet i Asker sentrum og virksomhetene i kulturhuset er godt. Andre kommunale virksomheter benytter kulturhuset og utearealene til profilering av sin virksomhet. Gjennom flere år har kulturskolen opplevd sviktende rekruttering knyttet til skolekorpsene, noe som har ført til lavere elevtall. Som en følge av kulturskolens økonomiske situasjon med omstilling, nedbemanning og dermed forventet redusert elevtall, nedjusteres ambisjonsnivået for indikatoren B-KFF.1.4. Idrettshallene på Nesøya og Drengsrud åpnet i 2015, og har bidratt til at dekningsgraden i idrettshallene har økt. I perioden 2012 til 2015 har dekningsgraden i idrettshaller økt med 46 prosent. 134

135 15.2 Nøkkeltall Nøkkeltall for tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid. Kultur og idrett Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård KG Prioritering Netto driftsutgifter kultur- og idrettssektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 4,9 4,7 4,0 4,1 4,0 3,9 Netto driftsutgifter for kultur- og idrettssektoren per innbygger i kroner, konsern 2 429, , , , , ,0 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern 327,0 357,0 188,0 357,0 182,0 234,0 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern 816,0 779,0 729,0 668,0 441,0 453,0 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern 120,0 143,0 122,0-27,0 296,0 167,0 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern 339,0 329,0 294,0 195,0 299,0 255,0 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern 729,0 625, , , ,0 935,0 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern 2 319, , , , , ,0 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern 290,0 295,0 157,0 182,0 124,0 236,0 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern 48,0 82,0 17,0 23,0 3,0 56,0 Kilde: SSB Kostra tall per juni 2016 Asker kommune benytter 4,7 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter til kulturog idrettssektoren. Profilen viser at Asker kommune prioriterer idrett og kulturaktiviteter høyere enn Bærum, sammenlignbare kommuner og kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og aktiviteter må sees under ett, da utgiftsføringen avhenger av kommunenes organisering og drift av idrettsbygg. Asker har lavere kostnader til aktivitetstilbud for barn og unge enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes blant annet at korpsene undervises i regi av kulturskolen i Asker, i tillegg til at det gis et tilbud til denne målgruppen gjennom Asker kulturhus. På grunn av korpsundervisning og mangel på egnede lokaler til undervisning av større grupper har Asker høyere netto driftsutgifter til kulturskolen enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Besøkstall museene Antall besøkende per år for Asker museum 35018* 32516* Oslofjordmuseet *Inkludert Vollen kystkultursenter. Kilde: Asker Museum og Oslofjormuseet 135

136 Kirke og trossamfunn Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård KG Prioritering Netto driftsutgifter til Den norske kirke, gravplasser og krematorium pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til andre tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall 15-åringer Kirkelige gravferder i prosent av antall døde Medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere Kilde: SSB Kostra tall per juni 2016 Asker kirkelige fellesråd og deres fem menigheter hadde per desember 2015 totalt 74 årsverk, hvorav 50,4 er lønnet av kommunale midler. Kirken hadde i 2015 gjennomsnittlig 4891 besøk per uke ved gudstjenester og ulike arrangementer Antall medlemmer i Den norske kirke (kirkens medlemsregister) Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn (Brønnøysundregistrene) Kilde: Kirkens medlemsregister og Brønnøysundregistrene Medlemstallet og kommunens tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er stabilt. Det har vært store avvik mellom avsatt budsjett og utbetalinger de siste årene. Samarbeidsavtalen med Asker kirkelige fellesråd, som er grunnlaget for beregning av tilskudd, ble sagt opp i En gjennomgang av avtaler med tilhørende budsjett skal gi bedre forutsigbarhet for kirken og andre trossamfunn. Natur og idrett Antall idrettslag Antall medlemmer i idrettslag Antall besøkende i Risenga svømmehall Antall besøkende i Landøya bad Kilde: Idrettsforbundet og Asker kommune Besøket ved Risenga svømmehall er svært godt og ligger tett opp mot anleggets maksimale kapasitet var det beste året siden svømmehallen åpnet. Besøket ved Landøya bad holder seg relativt stabilt, men viser en vekst i Dette skyldes i hovedsak Asker Svømmeklubbs ulike aktiviteter. Antall idrettslag og antall medlemmer i idrettslag viser en økning fra 2014 til KOSTRA-tallene viser at idrett og kultur er prioriterte områder i Asker. Idrett og kultur er viktige forebyggende tiltak, og prioriteringen er i tråd med folkehelseplanen. 136

137 Dekningsgrad fotballbaner Asker Bærum Oppegård Antall innbyggere 6-19 år pr fotballbaner (grus, naturgress og kunstgress) Antall innbyggere 6-19 år pr kunstgressbane Antall innbyggere pr kunstgressbane Kilde: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Asker ligger godt an sammenlignet med Bærum og Oppegård når det gjelder dekningsgrad for kunstgressbaner. Kunstgressbaner oppleves mer attraktivt enn grusbaner, og både Dikemark idrettslag og Vollen Ungdomslag har etablert nye kunstgressbaner sommeren Klubbene finansierer banene selv. Kommunen stiller areal til rådighet og gir kommunal lånegaranti. Asker kommune rehabiliterte kunstgressbaner på Arnestad og Risenga i Nye rehabiliteringer er planlagt i Dekningsgrad idrettshaller Spilleflater idrettshall 20 x 40 meter Asker Bærum Oppegåd Skedsmo Antall spilleflater Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg Kilde: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Treningstiden per oppmeldte lag i Asker har økt fra 0,77 timer per uke i 2008/2009 til 1,49 timer per uke i sesongen 2015/2016. Kommunens satsing på flerbrukshaller ved bygging eller rehabilitering av skoler bidrar til at dekningsgraden stadig øker. I tillegg til idrettshaller har kommunen en rekke anlegg med noe mindre spillflater knyttet til skoler og spesialhaller. Dekningsgrad svømmeanlegg Svømmebasseng Asker Bærum Oppegård Skedsmo Svømmebasseng 12,5 m og større (ikke varmebasseng). Åpne for publikum Antall innbyggere 6-19 år per basseng Antall innbyggere totalt per basseng Andre typer basseng Kilde: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Asker ligger på nivå med Oppegård og Skedsmo, og langt over dekningsgraden i Bærum målt i antall basseng per innbygger. Dekningsgraden reflekterer ikke bassengstørrelse, og er derfor noe unøyaktig. Sykefravær Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Kultur, frivillighet og fritid 7,0 5,8 3,9 5,4 4,3 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 Kilde: HRM Det har vært en markant nedgang i sykefraværet i Det er et mål at sykefraværet i 2017 skal ligge på 4,3 prosent. 137

138 Kompetanse Kilde: HRM Medarbeidernes kompetanse spenner vidt, som følge av tjenesteområdets sammensatte ansvarsområde. En stor andel av de ansatte har høy utdanning. Årsverksutvikling Endring i % Årsverk fra året før Desember ,3 Desember ,0 Desember ,6 Kilde: HRM Antallet årsverk har vært stabilt de siste årene og det har vært få utskiftinger i personalet. Alderssammensetning Kilde: HRM De ansatte innen tjenesteområdet har god aldersspredning. 138

139 15.3 Status og utfordringer Oversikt over oppnådde resultater, innspill fra komiteen og utfordringer i neste fireårsperiode. Oppnådde resultater Tjenesteområdet har blant annet oppnådd følgende resultater. Det vises for øvrig til kommunens årsrapport for Kulturplanen med prioriteringer for perioden ble vedtatt. Strategiplan for Asker bibliotek ble vedtatt. Plan for ivaretakelse av naturmangfold ble vedtatt. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble vedtatt. Kommunedelplan for folkehelse ble vedtatt. Kulturhuset og biblioteket har økt antall utleieforhold, besøk og utlån. Antall treningstimer i idrettshallene per oppmeldte idrettslag har økt. Ny idrettshall på Drengsrud og ved Nesøya skole er tatt i bruk og treningsparker i Vollen og Heggedal ble åpnet i Arnestad og Risenga kunstgressbaner er rehabilitert, og det er etablert nye kunstgressbaner i Vollen og på Dikemark. Flere store idrettsanlegg er under planlegging eller oppføring, slik som rehabilitering av Askerhallen, ny ishall på Risenga, ny svømmehall på Holmen og ny idrettshall på Landøya skole, samt arbeid med regulering av idrettsanlegg på Drengsrud og Dikemark. 13 av totalt 20 planlagte bolignære rundløyper/turstier er ferdigstilt i samarbeid med Den Norske Turistforening/Asker Turlag. Heggedal bibliotek, seniorsenter og Heggedal nærmiljøsentral ble slått sammen til et innbyggertorg, med prøvedrift og forberedelser til planlagt åpning av nytt innbyggertorg på sentrumstomta i Heggedal. Innspill fra komiteen Komité for Teknikk, kultur og fritid har i sak 30/16 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: Satse videre på nærmiljøanlegg. Styrke og tydeliggjøre frivillighetens rolle i integreringsarbeidet. Sikre Østre Asker gård som fremtidig kulturarena. Utrede gratis tilgang til trenings- og øvingslokaler i kommunens kultur- og idrettsanlegg for alle under 19 år. Bidra til etablering av andelslandbruk og arbeide for å stille områder til disposisjon. 139

140 Tilby et prisnivå for leie i Asker Kulturhus som gjør det til frivillighetens viktigste kulturarena. Tilrettelegge for at nye skoler skal ha øvingslokaler etter akustisk standard NS8178. Tilby et økt antall kommunale sommerjobber til ungdom. Kommunedelplanen for idrett, friluft og fysisk aktivitet foreslår etablering av nye nærmiljø- og friluftsanlegg i fireårsperioden. Dette vurderes i forbindelse med tettstedsutviklingen. Det avsettes en årlig bevilgning på 1 mill. kroner til formålet, og sees i sammenheng med tiltaksforslagene i KIF-planen. Biblioteket og Kulturhuset er populære møteplasser og har en viktig rolle i integreringsarbeidet i Asker gjennom å tilby gratis tilbud til befolkningen. Frivillige enkeltpersoner og organisasjoner er aktive samarbeidspartnere i programaktiviteten ved Biblioteket. Det vises til fokusområde Medvirkning for en nærmere beskrivelse av frivillighetens bidrag i integreringsarbeidet. Lenke. Den varslede kulturarenaplanen vil inneholde en oversikt over behovet for nye kulturarenaer, deriblant øvings- og produksjonslokaler. En utbedring og utvidelse av lokalene på Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet skal utredes. Det er avsatt 0,5 mill. kroner til en mulighetsstudie i 2017, og det legges frem en politisk sak. Ved bygging av nye skoler skal det legges vekt på gode løsninger for kulturformål og kulturskoleundervisning. Det er gratis treningstid i alle haller og anlegg for barn og unge innenfor de rammene som ble vedtatt i sak om åpningstider i kommunale idrettsanlegg (sak 66/15). Tilbudet til barn og unge i Asker kulturhus og biblioteket er spesielt prioritert i form av lave billettpriser og gratisaktiviteter. Reduserte leiepriser for frivillige organisasjoner og tilskuddsordninger bidrar til rimelige rammebetingelser for det frivillige kulturlivet. Kommunen har hatt møter med en forening som har vist interesse for oppstart av andelslandbruk, og kommunen fortsetter dialogen om eventuell etablering av andelslandbruk i Asker og det legges frem egen sak. Kommunale sommerjobber for ungdom er omtalt under tjenesteområde Oppvekst. Lenke. Utfordringer i neste fireårsperiode Det er definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: Opprettholde og utvikle aktivitetene og tjenestetilbudet i Asker kulturhus og Biblioteket, og utvikle flere kulturarenaer i kommunen både for øving og fremføring. Utvikle et konsept for innbyggertorg i alle nærsentrene i Asker, som skal være aktivitetssentre for økt samskaping og medborgerskap for alle i nærområdet. Oppgradere Asker kulturskoles lokaler ved Østre Asker gård, utvikle opplæringstilbudet og rekruttere bredt på tvers av funksjonsevne, kulturelle og økonomiske skillelinjer. Bidra til forvaltning, skjøtsel og istandsetting av kulturminner. Øke samskapingen med frivillige, organisasjoner og næringslivet i Asker med særlig fokus på flerkulturell deltakelse. Iverksette og følge opp ny Kommunedelplan for idrett, friluft og fysisk aktivitet. 140

141 Etablere flere idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og møteplasser som inviterer til fysisk aktivitet og bidrar til inkludering. Utvide skjøtselstiltak for ivaretakelse av naturmangfoldet i Asker. Etablere andelslandbruk i Asker Satsningsområder Kultur for alle, idrettsglede og Det grønne Asker. Asker kommune har definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Disse strategiene ligger til grunn for all tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling i kommunen, og legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og implementering og oppfølging av aktuelle satsningsområder. Strategiene er nærmere beskrevet under kapittelet om Tjenesteområdene. Lenke. Gode kultur og fritidstilbud «Kultur for alle» Kulturarena Asker Kulturplanen ble vedtatt i 2015 og inneholder 20 mål og over 100 tiltak. Noen utvalgte temaer og tiltak er vedtatt prioritert i perioden Ett av disse er at det skal utarbeides en kulturarenaplan. Arbeidet med kulturarenaplanen ble satt i gang i 2016 og vil bli lagt fram for endelig behandling ved årsskiftet 2016/17. Kulturarenaplanen vil inneholde en oversikt over hvilke kulturarenaer vi har i dag, samt behovet for nye kulturarenaer. Behovet for egnede øvings- og produksjonslokaler peker seg spesielt ut. Komité for teknikk, kultur og fritid vedtok at følgende prioriteringer skal legges til grunn for kulturarenaplanen: Ved bygging av nye skoler skal det legges vekt på gode løsninger for sambruk av skolene, herunder lokaler til kulturformål og kulturskoleundervisning. Utrede utbedring og utvidelse av lokalene på Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet. Fortsette utbedringer av akustikk i øvings- og fremføringslokaler. Utrede et kulturaktivitetssenter med gode øvingslokaler i forbindelse med bygging av Risenga ungdomsskole. Utrede oppussing av hovedsalen på Venskaben med tilpasning til teater- og kammermusikkaktiviteter. 141

142 For å styrke tettstedsutviklingen, utredes kommunal overtakelse av fredede bygninger på Dikemark for framtidig utvikling av kulturnæringsklynge, atelierer og «Artist in Residence» på området. Asker kulturhus har årlig omkring 2 millioner besøkende. Det samlede programtilbudet for alle aldersgrupper er attraktivt, variert og av høy kvalitet. Tilbudet til barn og unge er spesielt prioritert i form av lave billettpriser og gratisaktiviteter. Kulturhusets sentrale plassering og åpne lokaler gjør at det er en populær møteplass for innbyggere i alle aldersgrupper. Kulturhuset skal primært være en fremføringsarena for kulturelle opplevelser i profesjonelt og frivillig format. Det frivillige kulturlivet skal ha tilgang til øvingslokaler for opptredener og prestasjoner, og er den største brukergruppen. Reduserte leiepriser for frivillige organisasjoner og tilskuddsordningen bidrar til rimelige rammebetingelser for det frivillige kulturlivet. Asker kulturhus legger til rette for samarbeid og samskaping med frivillige enkeltpersoner, organisasjoner og næringslivet i Asker. Det er spesielt aktivitet rundt ulike arrangementer som bidrar til denne positive aktiviteten. På denne måten lar det seg gjøre å gjennomføre gratis arrangementer for innbyggerne. Gratisarrangementer i kulturhuset bidrar til at flere brukergrupper besøker kulturhuset enn ved betalte arrangementer, og er dermed en viktig inkluderings- og integreringsarena. Radar er Asker-ungdommens arena i kulturhuset. Det rusfrie og profesjonelle aktivitetsog kulturtilbudet legger til rette for at Radar er en god møteplass for ungdom. Mye av kulturaktiviteten tilpasses ungdommenes ønsker og driftes av ungdommene selv med støtte fra Radar. Asker kommunes profesjonelle kulturtilbud innen musikk og scenekunst har i hovedsak vært knyttet til kulturhuset som arena. Fra 1. januar 2017 vil Asker kulturhus i større grad også være med på å skape aktivitet og program ved alle kulturarenaene i kommunen. Dette gjelder også teknisk drift. I alle tettstedene skal kulturelle arrangementer bidra til å skape identitet og aktivitet. Asker kulturhus tillegges ansvar for alle kulturarenaene i kommunen og virksomheten skifter navn til Kulturarena Asker. Ansvaret for innbyggertorgene, inkludert seniorsentrene, legges også til den nye virksomheten. Asker bibliotek Folkebibliotekene er en lovpålagt tjeneste, jf. Lov om folkebibliotek. I tillegg til tradisjonelle bibliotekoppgaver som formidling og utlån av media, skal biblioteket være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Strategiplan for utvikling av Asker bibliotek ble vedtatt i 2015 (sak 26/15), og målsettingen er at Asker bibliotek skal utvikles til å bli et av landets beste og mest besøkte bibliotek. Aktiviteten på biblioteket er stor, og ambisjonen er at det skal skje noe i biblioteket hver dag. Utvidet åpningstid på lørdager og søndagsåpent bibliotek er populært. Lavterskeltilbud av kvalitet tilbys alle aldersgrupper, men særlig prioriteres barn, unge og barnefamilier. Frivillige enkeltpersoner og organisasjoner er gode samskapingsaktører, aktive samarbeidspartnere og viktige bidragsytere i programaktiviteten. Biblioteket og kulturhuset samarbeider om å rekruttere spesialkompetanse som utfører oppgaver for begge virksomhetene. I et folkehelseperspektiv er biblioteket en viktig arena som uavhengig møteplass. Gratis tilbud utjevner økonomiske forskjeller i befolkningen. Biblioteket har en viktig rolle i inkluderingsarbeidet, og biblioteket brukes av alle aldersgrupper og lag i befolkningen. Biblioteket har også høy tillit i innvandrerbefolkningen. 142

143 Asker kulturskole Asker kulturskole er kommunens ressurssenter for musikk- og kunstfaglig opplæring. Høsten 2016 starter arbeidet med å utarbeide en ny temaplan for kulturskolen. Planen ble utsatt fra 2015, og forventes å komme til politisk behandling første halvår Planen vil redegjøre for status for dagens kulturskole, samt peke på en ønsket utvikling av kulturskolen frem mot Det skal fremmes sak om temaplan for Asker kulturskole for perioden Asker kulturskole samarbeider med lokale korps og orkestre, blant annet gjennom at disse kjøper dirigenttjenester fra kulturskolen. Rådmannen vil i 2017 se på hvordan dette samarbeidet kan videreutvikles. Det skal fremmes sak om fremtidig samarbeidsmodell mellom kulturskolen og skolekorpsene, orkestrene og andre frivillige grupper. Asker kulturskole administrer og utvikler Den kulturelle spaserstokken (DKSS). DKSS er et aktivitetstilbud til eldre med vekt på formidling av profesjonell kunst og kultur, og omfatter kulturaktiviteter som forestillinger, konserter, utstillinger og andre aktiviteter tilpasset målgruppen. Kulturplanen for legger til grunn at DKSS skal styrkes. Det skal fremmes sak om videreutvikling av Den kulturelle spaserstokken (DKSS). Asker kulturskole administrerer og utvikler Den kulturelle skolesekken (DKS), og fra 1. august 2016 er Asker direktekommune i DKS. Dette medfører at kulturskolen skal utvikle kunstformidling til elever i grunnskolen i samarbeid med DKS. Kulturplanen for legger til grunn at det skal utvikles et DKS-tilbud for barnehagene. Det skal fremmes sak om Den kulturelle skolesekken (DKS) i barnehagene. En utbedring og utvidelse av lokalene på Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet skal utredes og det er avsatt midler til en mulighetsstudie. Det skal fremmes sak om utvidelse av lokalene på Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet. Kulturminner og museer Plan for forvaltning av faste kulturminner i Asker behandles innen utgangen av Planen skal bidra til god forvaltning av de faste kulturminnene i kommunen, være et nødvendig verktøy i plan- og byggesaksbehandlingen og tydeliggjøre kommunens ansvar for kulturminner og kulturmiljø. Planen har identifisert tre delmål: 1. Utvikle en levende og til enhver tid oppdatert kulturminnebase som inngår i kommunens kartløsning med alle kjente faste kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. 2. Utvikle rutiner og samarbeid i forvaltning av kommunens kulturminner og kulturmiljø. 3. Bidra til formidling, skjøtsel og istandsetting av kulturminner. Tiltak som vil bli vurdert nærmere i forbindelse med kulturminneplanen er om det skal etableres en tilskuddsordning for kulturminner i Asker og om det er behov for å styrke kompetansen på fagområdet i kommunen. Hensikten er å øke innsatsen for å følge opp intensjonene i kulturminneplanen, samt løfte statusen og den allmenne aktelsen for 143

144 antikvarisk bygningsvern i en tid med forventet økt press på arealressursene i kommunen. Asker kommune bevilger årlig 2,2 mill. kroner til Asker museum til vedlikehold, lønn og formidling. I 2017 planlegger museet tre skiftende utstillinger og 25 arrangementer, hvorav de fire største er isfestivalen, barnas museumsdag, høsttakkefesten og barnas julemarked. Asker museum har 4,3 faste stillinger, mange frivillige og et utstrakt samarbeid med frivillige organisasjoner og det lokale næringslivet. Vedlikehold av historiske hager, bygninger og samlinger er en del av den daglige driften. Sem sag og høvleri og Seheims verksted er godt bevarte tekniske industrielle kulturminner i Asker. På høvleriet videreføres arbeidet med å etablere et industrihistoriesenter som vil gi en samlet oversikt over Askers industrihistorie. Rådmannen vil i 2017 legge frem sak om framtidig drift og organisering av Dikemark museum i samarbeid med Museene i Akershus. Det skal fremmes sak om framtidig drift og organisering av Dikemark museum. Oslofjordmuseet åpnet i juni 2013 og er et regionalt museum. Museet har et nært samarbeid med Asker sjøskole, og mange av aktivitetene er rettet mot barn og unge. På grunn av stor pågang av skole- og barnehagegrupper ble en del av de planlagte utstillingene for inneværende år utsatt. Oslofjordmuseet planlegger i 2017 å lage nye, mindre og midlertidige utstillinger, samt å videreutvikle mer faste installasjoner. Videre planlegger museet å utvikle et utstillingskonsept på den nye museumshavna som åpnet i Tros- og livsynssamfunn Kirken og andre trossamfunn og livssynsorganisasjoner er viktige kulturbærere i Askersamfunnet. Alle tros- og livssynsorganisasjoner tildeles samme tilskudd per medlem, og i 2015 var det 271 trossamfunn i Asker som mottok slikt tilskudd. I tillegg til fast ansatte hadde kirken i Asker i 2015 ca. 800 frivillige medarbeidere som hver dag bidrar med viktig arbeid. Kirken driver også feltarbeidet med utgangspunkt i Varmestua, og ulike arbeidstiltak som Bruktbutikken i Asker og Lyspunkt 1 i Heggedal. Ny samarbeidsavtale mellom kommunen og kirken behandles høsten Arbeid med ny driftsbygning ved Østenstad kirkegård ble igangsatt i Det er i Handlingsprogram avsatt investeringsmidler til flere prosjekter, slik som blant annet utredning av ny urnelund ved Vardåsen kirke, ny gravlund på Åstad, innredning i kjelleren i Vardåsen kirke og opprustning av Askertun. Frivillighet Frivilligheten står sterkt i Asker, og det finnes en rekke frivillige lag og foreninger i kommunen. Asker kommune har gjennom flere år arbeidet målrettet med å tilrettelegge for frivillighet. Kommunen har egen frivillighetskoordinator, frivillighetsutvalg og frivillighetsportal, og det arrangeres en årlig frivillighetskonferanse. Det vises til fokusområde Medvirkning for en nærmere beskrivelse. Lenke. Stortinget vedtok i juni 2016 at den statlige finansieringen av frivilligsentralene overføres til kommunene fra Det skal etableres et innbyggertorg på Borgen sommeren 2017 etter modell fra Heggedal. Innbyggertorgene skal fungere som brohoder mellom kommunen og lokalmiljøet. Innbyggertorget på Borgen skal etableres i Borgen nærsenter. Det er satt av 144

145 midler til driften i Handlingsprogram , i tillegg til dagens midler fra seniorsenterdriften på Borgen. Det skal fremmes sak om innbyggertorget på Borgen. Innbyggertorget blir base for Borgenprosjektet. Dette prosjektet er nærmere beskrevet under fokusområde Samfunn. Lenke. Gjennom samarbeidsavtalen med DNT legges det opp til aktivitet med utgangspunkt i Borgen og Wentzelhytta, hvor integrering står sentralt. Ny frivilligsentral er under etablering i Vollen med Selvikvillaen som arena. Det er avsatt årlige tilskudd, på lik linje med andre frivilligsentraler. Frivillighetsmeldingen 2013 skal revideres i Arbeidet med planen vil være en bred prosess med involvering av innbyggere, frivillige lag og foreninger og næringslivet. Den nye planen vil ha særlig fokus på flerkulturell deltakelse. Det skal fremmes sak om Strategiplan for frivilligheten. Sak om kompetanseheving og kunnskapsformidling i frivilligheten, som ble varslet i Handlingsprogram , vil innarbeides i den nye strategiplanen for frivillighet. Tilskudd til kultur, idrett og frivillige i Asker Asker kommune tildeler årlig driftstilskudd til ulike lag og foreninger, og har et særlig fokus på kultur- og idrettsaktiviteter rettet mot barn og unge. Totalt tildeles årlig om lag 15,5 mill. kroner, inklusive tilskudd til drift av frivilligsentraler og folkehelse. Dette er drifts- og aktivitetstilskudd til idrett, kultur, speider, humanitære organisasjoner, frivilligsentralene og TV-aksjonen. Det vises til sak 104/16 i formannskapet for en nærmere redegjørelse for de enkelte tilskuddsordningene. Idrettsglede Kommunedelplan for idrett, friluft og fysisk aktivitet (KIF-planen) behandles høsten Innsatsområdene i KIF-planen er hverdagsaktivitet, egenorganisert aktivitet, inkludering og idrett. KIF-planen vil være førende for arbeidet i perioden. Strategiene for innsatsområde «Idrett» handler om synliggjøring av idretten som samfunnsaktør, finansierings- og tilskuddsordninger, forutsigbarhet ved drift av idrettsanlegg, optimal utnyttelse av eksisterende anlegg og anleggsutvikling. De ulike tiltakene må finansieres gjennom bevilgninger i handlingsprogrammet, ved privat finansiering eller et samarbeid. Sak om åpningstider i kommunale idrettsanlegg (K-sak 66/15) redegjør for kommunens prinsipper for brukerbetaling. Det er gratis treningstid i alle haller og anlegg for barn og unge innenfor de rammene som ble vedtatt i saken. Det ytes tilskudd til drift av private anlegg. Asker kommune og Asker idrettsråd har samarbeidet om utforming av prinsipper i forbindelse med klubbenes muligheter for overtakelse/langtidsleie av kunstgressbaner. Dikemark idrettsforening har etablert ny kunstgressbane på Dikemark idrettsplass og Vollen Ungdomslag har etablert to nye 7 er kunstgressbaner på Arnestad. Kommunen bistår Frisk i arbeidet med tilgang til arealer for klubbens etablering av kunstgressbane i Vettre-/Blakstad-området. Rehabilitering av eksisterende kunstgressbaner og etablering av nye 7 er baner er tiltak som er prioritert i perioden. 145

146 Det arbeides med en intensjonsavtale med Norges Cykleforbund knyttet til etablering av sykkelvelodrom og kompetansesenter for sykling i Langenga. Det pågår planprosesser for nye idrettsanlegg på Drengsrud og Dikemark, og regulering for et skianlegg på Solli. Det henvises til fokusområde Samfunn for mer informasjon om planprosesser og utvikling av tettsteder og knutepunkter (Lenke). Det skal fremmes sak om regulering av Dikemark idrettspark. Grunnsteinen for svømmehallen på Holmen ble lagt ned i februar 2016, og bygget er planlagt overlevert i april Holmen svømmehall åpnes for ordinær drift på forsommeren Kommunen skal stå for driften i garantiperioden. Driften skal evalueres fortløpende og etter et års drift med tanke på om oppgaver kan lyses ut. Det vises til K-sak 64/16 vedrørende prinsipper for drift av anlegget. Holmen svømmehall vil i første rekke være et anlegg for egenorganisert og organisert trening. Anlegget har moderne renseteknologi og svært energieffektive løsninger, og er et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Flytting av skolesvømming og svømmetrening fra Risenga og Landøya til Holmen svømmehall, medfører at det er nødvendig å beregne kompensasjon for merverdiavgift for Risenga på nytt. Røykenbadet åpner på nyåret 2017, og vil kunne påvirke inntekter for Risenga svømmehall. Rådmannen kommer tilbake til de økonomiske konsekvensene av disse forholdene i 1. tertialrapport Ny idrettshall på Landøya skole er under planlegging med byggestart i Rehabilitering av Askerhallen påbegynnes også i Sak om ny ishall ved siden av Askerhallen er behandlet og planlegging vil pågå i den kommende fireårsperioden. KIF-planen prioriterer etablering av rulleskiløyper i fireårsperioden, uten at det foreløpig er avsatt midler til dette i handlingsprogrammet. Det grønne Asker Friluftsliv Gode møteplasser har stor betydning for alle innsatsområdene i KIF-planen. Nærmiljøanlegg fungerer både som møteplasser og inviterer til fysisk aktivitet. Det er i 2016 etablert seks nye nærmiljøanlegg/utvidelse av eksisterende nærmiljøanlegg. Fire av disse er kommunale og to er private. KIF-planen foreslår etablering av nye nærmiljø- og friluftsanlegg av typen sandvolleyballbaner, petanquebaner, parkouranlegg og ulike turveier i fireårsperioden. Asker kommune har en samarbeidsavtale med DNT som blant annet omhandler etablering av rundturer. I 2016 er det etablert 34,6 kilometer nye turveier. I samarbeid med ulike lokale lag og foreninger er det også etablert fire «møteplass for turvenner»- skilt, der de som ønsker å gå tur sammen med andre kan møte opp til gitte tidspunkt. Samarbeidsavtalen med DNT skal fornyes i Det skal fremmes sak om videreføring av samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening Oslo og Omegn/Asker Turlag. Strendene i Asker er godt besøkt både som badeplasser, som utgangspunkt for turer og som samlingssted for mer organisert aktivitet. I 2016 ble det etablert nytt toalettbygg på Sjøstrand. 146

147 Det har i samarbeid med NaKuHel vært arbeidet med alternativ plassering for utebase for frilufts- og kulturaktiviteter ved Sem, etter at den planlagte etableringen ikke ble godkjent av Fylkesmannen. Ulike alternativer med kostnadsestimater har vært utarbeidet, uten at endelig plassering er besluttet. Det er avsatt midler i perioden til utvikling og drift av «HelseFrem». Dette er en regional folkehelsearena for salutogenese (friskfokus) og helsefremming på Sem, i første omgang i samarbeid med NaKuHel. Senteret vil spille en viktig rolle i å formidle kunnskap om praktisk helsefremmende arbeid med fokus på friskressurser. «HelseFrem» er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Det vises til fokusområde Samfunn for mer informasjon om folkehelsearbeidet i Asker (Lenke). Det skal fremmes sak om utvikling og videreføring av folkehelsearena «Helsefrem» ved Sem. Naturmangfold Kommunestyret vedtok i 2015 Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Asker (sak 04/15). Planen vil være førende for arbeidet med naturmangfold også i I 2016 har det vært arbeidet med opplæring og kompetansebygging i kommunen knyttet til ivaretakelse av naturmangfold. Skjøtselstiltak på Hvalstrand, Solli og Koiatangen, samt bekjempelse av parkslirekne, kjempebjørnekjeks og edelgran er videreført. Utvidelse av skjøtselstiltak er avhengig av økonomisk prioritering i handlingsprogrammet, eventuelt i kombinasjon med tiltak i regi av frivillige organisasjoner. Landbruk Kommunen er forvaltningsmyndighet i jord- og skogsaker, tildeler ulike tilskudd på vegne av Fylkesmannen og behandler innovasjonssøknader knyttet til landbruket. Befolkningsveksten i Asker gjør det viktig å balansere hensynet mellom vekst og vern. Et godt og robust landbruk er verdifullt med tanke på samfunnssikkerhet, og er samtidig et aktivum for våre innbyggere. Vedtatt Flerbruksplan for kommunens jord- og skogeiendommer varer frem til 2019, og gir retningslinjer for drift av kommunens landbrukseiendommer. I 2016 kjøpte Asker kommune 1450 mål skog tilhørende Loe-gården, og eier nå ca mål skog som driftes profesjonelt. I 2016 ble det tatt ut 1300 m3. Inntekter fra salg av tømmer brukes til drift av skogen, herunder vedlikehold av skogsbilveier som også fungerer som viktige turveier og skiløyper. Sommeren 2016 ble skogsbilveiene fra Solli mot Kariåsen oppgradert. Skogbruksplanen fra 2015 er en ressursoversikt og plan for drift av kommunens skoger. I 2017 planlegges det uttak av ca m3 skog og ungskogpleie i prioriterte områder. Kommunen har i 2016 hatt møter med en forening som har vist interesse for oppstart av andelslandbruk i Asker. Konkrete forslag til arealer er diskutert, og foreningen undersøker videre muligheter. Aktuelle arealer som eies av Asker kommune er for tiden leid ut, og etablering av andelslandbruk på disse arealene betinger opphør av dagens leieavtaler. Kommunen fortsetter dialogen om eventuell etablering av andelslandbruk i Asker. Det skal fremmes sak om andelslandbruk i Asker. 147

148 Kommunen eier gårdene Tveiter og Solli. Det ble i 2016 fremmet sak om disposisjonsplan for Tveiter Gård (sak 74/16). Det ble her varslet sak om forpakting, landbruk og friluftsliv ved Tveiter og Solli gård. Det skal fremmes sak om forpaktning, landbruk og friluftsliv ved Tveiter og Solli gård Driftsbudsjettet Driftsbudsjett med budsjettendringer for tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid. Kultur, frivillighet og fritid Regnskap Vedtatt budsjett Regulert budsjett Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Frivillighet og tilskudd Natur og idrett Kulturskolen Kulturhuset Biblioteket Museumsdrift Kirken Andre trossamfunn Innsparing og effektivisering Sum Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid har et samlet driftsbudsjett på 169,3 mill. kroner i Budsjettendringer Nedenfor gis en oversikt over budsjettendringer fra 2016 til handlingsprogramperioden Kultur, frivillighet og fritid (tall i tusen) Tiltak fra HP og 1. tertialrapport Birøktprosjekt ved NaKuHel Uttrekk kulturskolen Uttrekk prosjektering rulleskiløype Dikemark Uttrekk skibuss Solli Kirken Bosetting flyktninger Vollen frivilligsentral (F-sak 51/16) Nye tiltak Drift Holmen svømmehall Innbyggertorg Borgen Omstilling og effektivisering 2017 Endring driftsavtale Holmen turnhall Reduksjon i tilskuddsordning Tilleggsinnstilling med politiske vedtak KST - Frivilligsentraler KST - Innkjøp til kulturaktiviteter, sceneutstyr, lydutstyr mm KST - Mindre idrettstiltak i Asker KST - Reversere reduksjon i tilskuddsordning KST - Skibuss

149 KST - Økning KIF-planen Sum endringer Tiltak fra Handlingsprogram og 1. tertialrapport 2016 Birøktprosjekt ved NaKuHel Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,15 mill. kroner til birøktprosjekt ved NaKuHel i perioden Tiltaket avsluttes i Kulturskolen Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,0 mill. kroner i 2016 for å bidra i omstilling av Kulturskolen etter inntektstap knyttet til nedleggelse av musikklinjen ved Bleiker videregående skole. Tiltaket videreføres ikke i Handlingsprogram Rulleskiløype på Dikemark Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,2 mill. kroner i 2016 til prosjektering av rulleskiløype på Dikemark. Tiltaket videreføres ikke i Handlingsprogram Skibuss Solli Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,2 mill. kroner i 2016 til Skibuss Solli. Bussene har i gjennomsnitt hatt 50 prosent belegg, noe som gir en gjennomsnittskostnad på ca. 150 kroner per passasjer. Tiltaket videreføres ikke i Handlingsprogram Kirken Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport ,25 mill. kroner til kirken, kirkens feltarbeid og andre trossamfunn for å ivareta gjeldende avtale og bortfall av tjenesteytingsavtale. Det skal utarbeides nye avtaler med kirken. For å dekke fremtidige avtaler, videreføres en bevilgning på 3,1 mill. kroner årlig i handlingsprogramperioden. Bosetting av flyktninger Formannskapet vedtok i sak 198/15 at Asker kommune i 2016 skal bosette 135 flyktninger, inklusiv 45 enslige mindreårige. Bosettingen finansieres delvis gjennom søknadsbaserte tilskuddsordninger i 5 år etter bosetting. Av mottatte tilskudd tilføres tjenesteområdet 0,1 mill. kroner i Beløpet reduseres i perioden. Budsjettmessig er det lagt til grunn at antall bosatte flyktninger reduseres til 55 ordinære og 10 enslige mindreårige fra Eventuelle endringer som følge av ny anmodning fra IMDI vil bli innarbeidet i tilleggsinnstillingen. Vollen nærmiljøsentral Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport ,1 mill. kroner til nyopprettet frivilligsentral i Vollen. Fra 2017 bevilges 0,4 mill. kroner til helårsdrift av nærmiljøsentralen. Nye tiltak Holmen svømmehall Holmen svømmehall åpner våren Estimerte driftskostnader utgjør 4,4 mill. kroner for 2017 og 5,5 mill. kroner videre i perioden, i tillegg til at budsjettmidler på 1,9 mill. kroner fra Landøya Bad vil overføres Holmen svømmehall etter nedleggelse. 149

150 Innbyggertorg Borgen Det vil i 2017 bli etablert et innbyggertorg på Borgen. Til drift av innbyggertorget tilføres 1 mill. kroner. Omstilling og effektivisering 2017 For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene For tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid utgjør dette i ,0 mill. kroner. Endring av driftsavtale ved Holmen turnhall effektivisering Dagens tilsynsavtale ved Holmen turnhall utløper i desember Avtalen vil ikke bli fornyet. I stede vil tilsynet ivaretas av eksisterende betjening i Holmen fjellhall. Dette gir en besparelse på 0,25 mill. kroner. Reduksjon i tilskuddsordning Asker kommune utbetaler høyere tilskudd til kultur, idrett og frivillige enn andre kommuner. Det foreslås å spare inn 0,75 mill. kroner i utbetaling av tilskudd. Asker kommune vil fortsatt ligge et stykke over sammenlignbare kommuner når det gjelder tilskudd til kultur, idrett og frivillige. Tilleggsinnstilling med politiske vedtak KST Frivilligsentraler Øremerkede midler til frivillighetssentraler blir fra 2017 innlemmet i kommunenes rammetilskudd. I tillegg økes satsen med kroner per sentral. Askers andel av tilskuddet utgjør 1,825 mill. kroner og budsjettet styrkes tilsvarende. KST - Innkjøp til kulturaktiviteter, sceneutstyr, lydutstyr mm Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å styrke budsjettet til innkjøp til kulturaktiviteter, sceneutstyr, lydutstyr mm med 0,5 mill. kroner per år fra KST - Mindre idrettstiltak i Asker Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å styrke budsjettet til idrettstiltak med 1,5 mill. kroner per år fra KST - Reversere reduksjon i tilskuddsordning Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å reversere reduksjon i tilskuddsordning med 0,75 mill. kroner per år fra 2017 til KST Skibuss Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å reversere reduksjon i skibussen med 0,1 mill. kroner per år fra 2017 til KST - Økning KIF-planen Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å styrke budsjettet til KIFplanen med 0,5 mill. kroner per år fra Tilskudd I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. 150

151 Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid genererte i 2015 ca. 7,0 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: Norsk Kulturhusnettverk Kulturspirer (Kulturdepartementet) Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) Den kulturelle skolesekken (Kulturdepartementet) Den kulturelle spaserstokken (Fylkesmannen) Spillemiddeltilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementet) Naturmangfold (Fylkesmannen) Tilskudd til Folkehelse (Akershus Fylkeskommune) Driftstilskudd til etablerte frivilligsentraler (Kulturdepartementet) 15.6 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjett med beskrivelse av prosjektene innen tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid. Kultur, frivillighet, fritid Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag tot Tall i 1000 kr Fase tom tom 2020 kostnad Eksisterende prosjekter Kirkelige investeringer S Østenstad kirkegård - driftsbygning F Askertun - oppgradering F Vardåsen kirke - underetasjen F Ny gravlund F Kommunale kulturminnebygg S Koordineringspott for kulturarenaer S Kulturskolen - mulighetsstudie F Kulturhuset - inventar S Kulturhuset - vare/båreheis F Heggedal inbyggertorg inventar og utstyr F Koordineringspott Idrett S Solli skianlegg (eks vei og p-plass) F Ny ishall på Risenga/Askerhallen F Rehab Askerhallen F Holmen svømmehall F Turveier og friområder S Rehabilitering av kunstgressbaner 11'er/nye 7'er bane S Borgen skole - flerbrukshall F Vant i Askerhallen og Holmenhallen F Bryggesti Grønnsund - kyststien F Drengsrud idrettspark F Nye prosjekter Urnelund Vardåsen kirke F Nærmiljøanlegg S LED belysning i lysløyper F Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) 151

152 F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Eksisterende investeringsprosjekter Kirkelige investeringer Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig i perioden til investeringer knyttet til kirkene. Årlig investeringsramme på 3 mill. kroner videreføres. Østenstad kirkegård driftsbygning Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til ny driftsbygning på Østenstad kirkegård. Prosjektet er planlagt igangsatt i 2016 og med ferdigstillelse i Prosjektet gjennomføres av Asker kirkelig fellesråd. Askertun rehabilitering Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til rehabilitering av Askertun, da de tekniske anleggene er utdatert og bygget nedslitt. I tillegg må det tilrettelegges for universell utforming, samt foretas hensiktsmessige endringer av planløsninger i henhold til dagens bruk av bygget. Prosjektet er i investeringsfase F1, med planlagt ferdigstillelse i Vardåsen kirke underetasjen Kommunestyret vedtok i behandlingen av 2. tertialrapport 2016 å bevilge i 9,4 mill. kroner til utvikling og utbygging av underetasjen i Vardåsen kirke. Det er inngått en avtale mellom Asker kommune og Asker kirkelig fellesråd om finansiering av prosjektet. Avtalen innebærer at dette finansieres ved å redusere sekkeposten for kirkelig investeringer med 1 mill. kroner fra 2018 og i 4 år. I tillegg forutsettes det at refusjon av merverdiavgift for dette prosjektet tilbakebetales i sin helhet til kommunen. Prosjektet er i fase F1 med ferdigstillelse i Kommunale kulturminnebygg Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig i perioden til investeringer i kommunale kulturminnebygg. Årlig investeringsramme på 5 mill. kroner videreføres. I 2016 ble arbeidet med Vevstua på NaKuHel og det Gule huset på Nordre Bondi gård igangsatt. Arbeidene på Nordre Bondi gård gjennomføres i samarbeid med byggfagsavdelingen ved Nesbru videregående skole, og vil bli en del av deres undervisningsopplegg. Koordineringspott for kulturarenaer Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til koordineringspott for kulturarenaer. Årlig investeringsramme på 2 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes til mindre investeringer i tilrettelegging og utbedring av kulturarenaene. Kulturskolen mulighetsstudie Det utarbeides et mulighetsstudium for utvikling av kulturskolen på Østre Asker gård. Prosjektet gjennomføres i Det avsettes 0,5 mill. kroner til formålet. Prosjektet er i fase F0. 152

153 Kulturhuset inventar Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig for utskifting av inventar i Kulturhuset. Kulturhuset vare- og båreheis Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til ny vare- og båreheis i Kulturhuset. Prosjektet er i fase F0 og vil bli gjennomført i Heggedal innbyggertorg inventar og utstyr Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til anskaffelse av inventar og utstyr til det nye innbyggertorget i Heggedal i Koordineringspott idrett Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til investeringer i idrett. Årlig investeringsramme på 2 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes til inventar og utstyr i idrettshaller og idrettsanlegg. Solli skianlegg (eksklusive vei og parkeringsplass) Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram å utarbeide et prosjekt som skulle se på mulighetene for et skianlegg på Solli. Det er ikke estimert en totalprognose for prosjektet, men det er satt av 15 mill. kroner. Per 2016 er det satt av 3,0 mill. kroner til prosjektet. Reguleringsforslag for skianlegget og utvidet utfartsparkering, samt utfartsparkering ved skyteanleggene i Olledalen og nedre del av Solliveien, har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Reguleringsprosessen forventes avklart i løpet av 2016 og vil klargjøre videre fremdrift for når etableringen av et skianlegg kan starte opp. Prosjektet er i investeringsfase F0. Ny ishall på Risenga Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram å bygge ny ishall på Risenga dimensjonert som matcharena for ishockey, kunstløp og shorttrack med en kapasitet på 3000 tilskuere. Prosjektet er i investeringsfase F1 og har per 2016 en bevilgning på 3 mill. kroner til planlegging av ny ishall. Forventet totalbevilgning/budsjettavsetning var i Handlingsprogram på 312,5 mill. kroner. Av disse midlene overføres 25 mill. kroner til eget prosjekt for rehabilitering av Askerhallen, jf. vedtak i sak 21/16 i formannskapet. Det gjenstår da 287,5 mill. kroner inkludert merverdiavgift til dette prosjektet. Kommunestyret behandlet i sak 101/15 disposisjonsplan for Risenga idrettspark. Det skal arbeides med ulike modeller for utbygging og finansiering, inklusive et offentlig-privat samarbeid der den kommersielle delen av anlegget seksjoneres og selges. Prosjektet har oppstart i 2020 med ferdigstillelse i Rehabilitering av Askerhallen Formannskapet vedtok i sak 21/16 at Askerhallen skal rehabiliteres som treningshall innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Arbeidene utføres i perioden , og vil ikke berøre driften av hallen. 153

154 Badeanlegg og infrastruktur Holmen-området Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram å bygge nytt badeanlegg i Holmen-området. Forventet totalprognose var i Handlingsprogram på 246 mill. kroner. Den er nå økt til 277 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden og valg av løsninger. Prosjektet er i investeringsfase F3 og anlegget ferdigstilles første halvår Det er søkt om spillemidler og ENOVA-tilskudd til prosjektet, stipulert til 41 mill. kroner i Turveier og friområder Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til investeringer i turveier og friområder. Årlig investeringsramme på 2 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes til opparbeidelse/etablering og rehabilitering av stier, turveier, skiløyper og friområder. I 2016 rehabiliterte kommunen toalettanlegget på Sjøstrand. Rehabilitering/nyetablering av kunstgressbaner Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til rehabilitering av kunstgressbaner. Årlig investeringsramme er økt til 5 mill. kroner. Det er lagt opp til rehabilitering av en bane per år i tillegg til etablering av nye 7 erbaner. Arbeidet med rehabilitering av flere baner fortsetter i 2017 med blant annet Holmen, Nesøya og Borgen. Nye vant i Askerhallen og Holmenhallen Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til nye vant i Askerhallen og Holmenhallen. For å bedre sikkerheten for spillere, har Norges ishockeyforbund innført nye krav til utforming av vant i ishaller. Vantene i Askerhallen er utbedret i 2016 og vantene i Holmen ishall byttes i Bryggesti Grønnsund kyststien Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,5 mill. kroner i 2017 til opparbeidelse til ny bryggesti på Grønnsund, som en del av kyststien. Forberedelser/planlegging av bryggestiprosjektet iverksettes høsten Bryggestien vil ved ferdigstillelse bidra til dekning av målet om kyststi mellom Bærum grense til Røyken. Nye investeringsprosjekter Urnelund Vardåsen kirke Det bevilges 0,3 mill. kroner til et mulighetsstudium for ny urnelund ved Vardåsen kirke. Ny urnelund vil øke gravplasskapasiteten og minske presset på Asker kirkegård. Nærmiljøanlegg Det bevilges 1 mill. kroner årlig til prioriterte nærmiljøtiltak som sees i sammenheng med tiltaksforslagene i KIF-planen. KIF-planen vil sluttbehandles av kommunestyret høsten

155 LED belysning i lysløyper Formannskapet vedtok i sak 141/16 å bevilge 4,6 mill. kroner til etablering av LED belysning i lysløyper, råteundersøkelser av stolper og styringssystem for lysanlegg til utendørs idrettsanlegg. Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden Borgen flerbrukshall Det er avsatt 50 mill. kroner til en ny idrettshall på Borgen i perioden Det er i 2015 etablert en midlertidig idrettshall på Borgen/Drengsrud i forbindelse med Asker International School som dekker dagens behov. 155

156 16 Tjenesteområde Teknikk og miljø Mål, nøkkeltall, satsningsområder og budsjett for tjenesteområde Teknikk og miljø Innledning og mål Tjenesteområde Teknikk og miljø består av virksomhetene kommunalteknisk avdeling, plan- og bygningsavdelingen og Asker drift. Tjenesteområde Teknikk og miljø skal levere gode infrastrukturtjenester, hindre forurensning og skape gode fysiske bomiljøer. I tillegg skal tjenesteområdet legge til rette for næringsutvikling, ivareta kommunens egenart, sikre forsvarlig bruk og vern av kommunens areal- og naturressurser, og dekke samfunnets behov for stedfestet informasjon. Tjenesteområde Teknikk og miljø består av virksomhetene kommunalteknisk avdeling, plan- og bygningsavdelingen og Asker drift. I tillegg kjøpes tjenester gjennom VEAS, Asker og Bærum vannverk IKS og Asker og Bærum Brannvesen IKS. 156

157 Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ Sentrale utfordringer Ø.2. God økonomistyring S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.2. Tilrettelegge for frivillighet Måleindikatorer Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett tiltak der virksomheten samskaper med en eller flere innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. Ønsket resultat 0 % negativt avvik Laveste aksepterte resultat 0,1-0,75 % negativt avvik Ikke godkjent resultat Mer enn 0,75 % negativt avvik Resultat , % % 0-59 % 100 % % % 0-84 % 99, % % 0-94 % Ny indikator fra 2017 B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 3,6 B.2. Tilgjengelige tjenester B.3. God brukermedvirkning MA.1. Sykefravær MA.2. Medarbeiderskap B.2.2. Opplevd god service. 4, ,4 0-3,9 4,00 B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4, ,4 0-3,9 3,40 MA.1.2. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2.1.Asker kommunes medarbeidere har tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet. MA.2.2 Asker kommunes medarbeidere opplever tillit og mulighet til å jobbe selvstendig. MA.2.3 Asker kommunes ledere legger til rette for at den enkelte medarbeider opplever mestring og motivasjon. MA.4. Kompetanse MA.4.2. Asker kommunes medarbeidere opplever å få brukt sin kompetanse på en god måte. L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon L.1.1. Asker kommunes medarbeidere samarbeider, deler kunnskap og utveksler tanker og ideer % % 0-59% Ny indikator fra % % 0-59% Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 Brukernes opplevelse av god kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning har gått ned fra 2014 til Resultatet er hovedsakelig knyttet til saksbehandlingen ved Plan og bygg. Formannskapet behandlet sak om saksbehandling og brukertilfredshet knyttet til plan- og byggesaker i juni 2015 (sak 110/15). Saken redegjorde for kortsiktige og langsiktige tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden. Det ble i 2015/2016 iverksatt flere tiltak for å utvikle gode rapporteringsrutiner og systemer, samt sørge for at tidsfrister overholdes. Fagområdet vil fortsatt ha fokus på rett kompetanse på rett sted, og gode og effektive prosesser i

158 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer B-TM. 1. God saksbehandling. Måleindikatorer B-TM.1.1. Opplevd tilfredshet med saksbehandlingen. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 4, ,4 0-3,9 Resultat ,80 B-TM.1.2. Andel vedtak omgjort av fylkesmannen i prosent av totalt antall oversendte klagevedtak % % % 0,71 B-TM.1.3. Opplevd god tilgjengelighet til fagavdeling. 4, ,4 0-3,9 3,60 B-TM.1.4. Andel plan- og byggesaker som er behandlet innenfor gjeldende tidsfrister % % 0-94 % 81,20 B-TM. 2. Tydelig miljøfokus. B-TM.2.1. Materialgjenvinningsgrad i % av totalt husholdningsavfall % % 0-50 % 54,91 B-TM. 3. Godt vedlikehold. B-TM.3.1. Gjennomsnittlig fornyingstakt (antall kilometer) på ledningsnett vann de siste tre årene. > 3 km 2-3 km < 2 km Ny indikator fra 2016 B-TM.3.2. Gjennomsnittlig fornyingstakt (antall kilometer) på ledningsnett avløp de siste tre årene. > 3 km 2-3 km < 2 km Ny indikator fra 2016 Brukernes tilfredshet med saksbehandlingen og tilgjengeligheten til saksbehandler, samt andelen plan- og byggesaker som er behandlet innenfor gjeldende tidsfrister, har hatt en nedadgående trend fra 2013 til De viktigste årsakene til dette er underbemanning, langtidssykefravær (uten påvist relasjon til forhold på arbeidsplassen) og innføring av nytt saksbehandlingssystem. Det ble iverksatt en rekke tiltak i 2015 og 2016 som følges opp videre i Færre vedtak har blitt omgjort av fylkesmannen. Dette er et resultat av høy kvalitet på arbeidet til den enkelte saksbehandler og økte ressurser til klagesaksbehandlingen. På grunn av ny organisering i team er ordlyden i måleindikatoren B-TM.1.3 endret fra «tilgjengelighet til saksbehandler» til «tilgjengelighet til fagavdeling». Mengden av både totalt avfall og avfall levert til materialgjenvinning har gått noe opp i forhold til i Kommunen har satt i gang flere store rehabiliteringsprosjekter på vannledningsnettet, og fornyingstakten er økende. 158

159 16.2 Nøkkeltall Nøkkeltall for tjenesteområde Teknikk og miljø. Plan- og byggesak Prioritering Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård KG Brutto driftsutgifter til plansaksbehandling pr innbygger Brutto driftsinntekter til plansaksbehandling pr innbygger Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling pr innbygger Gjennomsnittlig saksbehandlingstid vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Saksbehandlingsgebyr, privat reguleringsplan til boligformål jf PBL Kilde: SSB Kostra tall pr juni 2016 Brutto driftsutgifter og inntekter til plansaksbehandling sank fra 2014 til 2015, og er lavere enn for sammenlignbare kommuner. Plan- og bygningsavdelingen var underbemannet i 2015, noe som ga lavere lønnsutgifter, lavere inntekter og resulterte i lengre saksbehandlingstid. Asker kommune har høyere utgifter til kart og oppmåling per innbygger enn sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Variasjonen i utgiftene skyldes ulik føring av kostnader i kommunene. Tallene viser at kommunen har vesentlig lavere gebyrer knyttet til plan- og byggesaker enn Bærum og sammenlignbare kommuner. Lavere gebyrer, fristoverskridelser og færre plansaker gjør at kostnadene til hver enkelt sak blir høy Vedtatte private reguleringsplaner Vedatte offentlige reguleringsplaner Behandlede byggesaker Behandlede delesaker Påklagede vedtak sendt fylkesmannen Vedtak opphevet av fylkesmannen 13 av av av 56 4 av 49 Henvendelser om ulovligheter Pålegg om stans/ stoppeordrer Gjennomførte revisjons-, inspeksjons- eller dokumentasjonstilsyn Kilde: Plan- og bygningsavdelingens nøkkeltall /ESA Det store omfanget av behandlede bygge- og delesaker forventes å fortsette gjennom handlingsplanperioden. Mens fokus for planarbeidet i flere år har vært rettet inn mot kommuneplanarbeidet, vil innsatsen de nærmeste årene konsentreres om oppfølgende reguleringsarbeid. 159

160 Økningen i antall påklagde vedtak sendt fylkesmannen gjenspeiler innsatsen for å komme innenfor lovpålagt saksbehandlingsfrist. Vedtak omgjort av fylkesmannen er betydelig forbedret i forhold til foregående år. Denne innsatsen må opprettholdes for fortsatt å innfri lovpålagt saksbehandlingsfrist. Samferdsel Prioritering Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård KG Netto driftsutgifter i kr pr innbygger Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr km kommunal vei og gate Brutto driftsutgifter i kr pr km kommunal vei og gate inkl gang/sykkelvei Kilde: SSB Kostra tall per juni 2016 Asker kommune hadde i 2015 en økning i brutto driftsutgifter per kilometer vei og gate, og av sammenligningskommunene er det bare Skedsmo som har høyere utgifter. Hovedårsaken er økt satsning på sykkelrelaterte driftstiltak. Dette inkluderer tilskudd til Jernbaneverket for etablering av et sykkelhotell i Asker sentrum på 5,2 mill. kroner, noe som medførte en økning i brutto driftsutgifter på 11,9 prosent og en økning i netto driftsutgifter på 15,9 prosent. I tillegg er Asker en urban kommune med flere sentrumsområder av høy standard. Trafikkbelastningen på veiene er stor. Sammenlagt medfører dette høye drifts- og vedlikeholdskostnader. Trafikkulykker Antall ulykker Drepte Alvorlig skadde Kilde: Statens vegvesen Det var en positiv nedgang i antall ulykker og ingen drepte i trafikken i Antallet meget alvorlig skadde har økt de siste to årene og fordeler seg likt på E18, fylkesveiene og kommunale veier. Vann, avløp og renovasjon Dekningsgrad Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård KG Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjene Produktivitet Årsgebyr vann Årsgebyr avløp Årsgebyr avfall Gebyrgrunnlag per tilknyttet innbygger vann Gebyrgrunnlag per tilknyttet innbygger avløp Gebyrgrunnlag per årsinnbygger kommunal avfallshåndtering Utdypende tjenesteindikatorer Andel fornyet ledningsnett, snitt siste 3 år vann Andel fornyet spillvannsnett, snitt siste 3 år avløp Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling pr innby Kilde: SSB Kostra tall per juni

161 Kostnadene for vann og avløp har steget de siste årene på grunn av økt rehabiliteringstakt på ledningsnettet. Årsgebyrer for vann og avløp er basert på et stipulert forbruk fra Statistisk sentralbyrå, og er avhengig av andel husholdninger i kommunen som har installert vannmålere. Årsgebyret i Asker som vist i tabellen er beregnet ut fra et forbruk på 150 m3. I Asker har 65 prosent av husholdningene installert vannmålere, og disse betaler for faktisk forbruk. Vann, avløp og renovasjon er selvkosttjenester. Asker har hatt lave gebyrer på vann og avløp på grunn av opparbeidet fond knyttet til disse tjenestene. De siste årene er fondene for vann og avløp blitt redusert. Fra 1. januar 2017 øker avløpsgebyrene med 18 prosent, mens de øvrige gebyrene kun prisjusteres. De samlede kommunale gebyrene knyttet til egen bolig øker med 6,8 prosent fra 2016 til Det henvises til Brukerbetalinger (Lenke) for nærmere detaljer. Når det gjelder renovasjon, er inntektene større enn utgiftene. Fondet for renovasjon har derfor økt de siste årene, noe som medfører at årsgebyrene kan holdes stabile en tid fremover. Sykefravær Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Teknikk og miljø 8,1 6,1 8,2 5,5 5,5 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 Kilde: HRM Sykefraværet innen tjenesteområdet økte i 2015, noe som hovedsakelig skyldes høyt sykefravær i Asker drift og Plan- og bygningsavdelingen. Tiltak er iverksatt, og det er et mål at sykefraværet i 2017 skal reduseres til 5,5 prosent. Kompetanse Kilde: HRM Medarbeidernes kompetanse spenner svært vidt som følge av at tjenesteområdet har et bredt og sammensatt ansvarsområde. Enkelte fagområder med få medarbeidere er spesielt sårbare for utskiftninger i bemanningen. Rekrutteringssituasjonen til tekniske stillinger har bedret seg de siste årene. 161

162 Årsverksutvikling Endring i % Årsverk fra året før Desember ,4 Desember ,7 Desember ,6 Kilde: HRM Antallet årsverk har vært stabilt de siste årene til tross for at kommunen har fått flere innbyggere. Alderssammensetning Kilde: HRM Tjenesteområdet har tradisjonelt hatt en forholdsvis høy gjennomsnittsalder. Dette har ikke medført særskilte rekrutteringsutfordringer, med unntak av Asker drift hvor det er vanskelig å rekruttere yngre medarbeidere Status og utfordringer Oversikt over oppnådde resultater, innspill fra komiteen og utfordringer i neste fireårsperiode. Oppnådde resultater Tjenesteområdet har blant annet oppnådd følgende resultater. Det vises for øvrig til kommunens årsrapport for Plan- og bygningsavdelingen er ajour med lovpålagt saksbehandlingstid for klagesaker. Geodataplan for Asker ble vedtatt. Hovedplan gjenvinning ble vedtatt. 162

163 Signert «FutureBike» felles sykkelerklæring med Oslo, Bærum og Drammen kommuner. Ferdigstilt Trans matorn sykkel- og aktivitetspark, en småskala sykkelbane i Leikvoll barnehage og et mobilt sykkellek-anlegg på Asker torg. Inngått intensjonsavtale med Trygg trafikk om «Trafikksikker kommune». Bygget nye fortau og oppgradert gang- og sykkelveier på flere strekninger. Utarbeidet en intern veileder for lokal overvannshåndtering, samt et flomsonekart til bruk i all kommunal planlegging. Redusert det totale vannforbruket til tross for en økning i befolkningen. Igangsatt store områdeprosjekter for utskiftning og rehabilitering av ledningsnettet. Avsluttet kartleggingsfasen i «Spredt avløp»-prosjektet. Gått over til syntetisk biodiesel på alle tjenestebiler og traktorer ved Asker drift. Startet uttesting av flåtestyringssystem med GPS på Asker drifts maskiner. Innspill fra komiteen Komité for Teknikk, kultur og fritid har i sak 30/16 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: Trygge ferdselsårene for sykkel i tråd med kommuneplanens ambisjoner. Tilby et økt antall kommunale sommerjobber til ungdom. Sykkel er et satsningsområde for kommunen, og det er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner årlig til sykkeltiltak i perioden for å følge opp ny temaplan for sykkel og FutureBike. Den nye temaplanen vil inneholde en prioriteringsliste over tiltak som i størst grad bidrar til flere syklister. I samarbeid med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen arbeider kommunen målrettet med å gjennomføre fysiske tiltak for å bedre sikkerheten og framkommeligheten for syklister. Kommunale sommerjobber for ungdom er omtalt under tjenesteområde Oppvekst. Lenke. Utfordringer i neste fireårsperiode Det er definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: Forutsigbarhet og god service i plan- og byggesaksbehandlingen. Ivareta og etablere sammenhengende og robuste blågrønne strukturer i alle deler av kommunen. Sikre tilgjengelighet for alle basert på prinsippene om universell utforming. Legge om transporthierarkiet fra bil til gange, sykkel- og kollektivreiser. Klimatilpasning håndtere økte nedbørsmengder og overvann. Fase ut fossil energi til transport og oppvarming. 163

164 Hindre forurensning av bekker og vassdrag Satsningsområder God saksbehandling, helsefremmende og miljøvennlige transportformer, tydelig miljøfokus og godt vedlikehold. Asker kommune har definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Disse strategiene ligger til grunn for all tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling i kommunen, og legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og implementering og oppfølging av aktuelle satsningsområder. Strategiene er nærmere beskrevet under kapittelet om Tjenesteområdene. Lenke. God saksbehandling Plan og bygg Det ble i 2015/2016 iverksatt flere tiltak for å utvikle gode rapporteringsrutiner og systemer, samt sørge for at tidsfrister overholdes. Fagområdet vil videre ha fokus på rett kompetanse på rett sted, gode og effektive prosesser, samt inntjening. Å styrke kompetansen på vei- og trafikkplanlegging i plan- og byggesaker, samt etablere en servicekultur som møter nye krav hos innbyggerne, er viktige satsningsområder for fagområdet i Ny Geodataplan ble vedtatt i Digitale plan- og byggesakstjenester er et av fokusområdene i planen, som også bidrar til mer effektiv saksbehandling. Digitale kartog innsynsverktøy for å gi innbyggere og saksbehandlere bedre tjenester og beslutningsgrunnlag skal videreutvikles. I 2017 vil kommunen jobbe spesielt med plandialog, der innbyggerne kan følge planprosessen, og automatisk uttrekk av eiendomsinformasjon til innbyggere og næringsliv. Kommunen satser på aktiv deltakelse i områdeplaner og offentlige temaplaner, og betydelige ressurser (ca. 12 årsverk) går med til utarbeidelse av offentlige planer (ikke private planer). Det medfører behov for å styrke bemanningen i planseksjonen i 2017 for samtidig å klare lovpålagte frister for behandling av private reguleringsplaner. Inntektene er knyttet til behandling av private reguleringsforslag. Pågående og kommende offentlige områdeplaner: Høn-Landås Vestre Billingstad Drengsrud idrettspark Billingstadsletta øst Sem gjestegård 164

165 Holmen Dikemark Kommende overordnede planer: Kommunedelplan Asker sentrum Kommuneplan rullering Store temaplaner i 2017: Grøntplan Plan for Universell utforming Som en oppfølging av kommuneplanens mål om å ivareta og etablere sammenhengende og robuste blågrønne strukturer i alle deler av kommunen, skal det fremmes sak om grøntplan. Grøntplanen henger tett sammen med plan for ivaretakelse av naturmangfoldet som ble vedtatt i Det skal fremmes sak om grøntplan for Asker. For å sikre tilgjengelighet for alle basert på prinsippene om universell utforming, skal det utarbeides en plan for universell utforming i Asker kommune. Saken ble varslet i Handlingsprogram og arbeidet ble påbegynt i Det tas sikte på endelig behandling i Det skal fremmes sak om plan for universell utforming i Asker kommune. Helsefremmende og miljøvennlige transportformer Hovedplan vei ble vedtatt i mars 2015 (K-sak 27/15). Hovedsatsningsområdene i planen er kollektivtransport, gående og syklende. Asker kommune skal jobbe for at helsefremmende og miljøvennlige transportformer skal bli et naturlig førstevalg på flere dagligreiser. En økning i andelen som går og sykler vil kunne frigi kapasitet i et belastet lokalveinett, noe som kan komme buss- og næringstransporten til gode. Økt sykkelandel I forbindelse med utarbeidelse av ny temaplan for sykkel, vil det bli utarbeidet en prioriteringsliste over tiltak som i størst grad bidrar til flere syklister. I tettbygde områder er det behov for separering av syklende og gående, og det samarbeides med Statens vegvesen om realisering av høystandard anlegg langs Bleikerveien mellom Risenga og Asker sentrum. Reasfaltering av høytrafikkerte sykkelstrekninger med forringet asfaltkvalitet vil bli prioritert i Det skal fremmes sak om temaplan for sykkel. I vintersesongen gjennomføres et ettårig pilotprosjekt for forsterket vinterdrift på ca. 20 kilometer prioriterte sykkelveier. Det innebærer at sykkelveiene skal ha en hvit fast såle og det blir hyppigere gjennombrøyting av sykkelveiene. Målet er å bidra til likere standard på sykkelveiene uavhengig av hvem som er veieier. På bakgrunn av evaluering og kostnader vil prosjektet vurderes videreført eller utvidet etter vintersesongen Det skal fremmes sak om evaluering av forsterket vinterdrift på sykkelveier. Formannskapet vedtok i mai 2015 sak om FutureBike (K-sak 77/15). Saken er en felles politisk viljeserklæring om sykkeltiltak som kommunene i FutureBuilt skal samarbeide om frem til

166 Sykkelerklæringens punkt 2 sier at kommunene skal gå foran med å gjøre egne virksomheter til sykkelvennlige arbeidsplasser, og innen 2020 skal en vesentlig andel ha etablert sykkelfasiliteter av høy kvalitet og tiltak for å stimulere til sykling til jobb. I 2016 plukket de fire FutureBuilt-kommunene ut to piloter hver for å teste ut konseptet «Sykkelvennlig arbeidsplass», som er en sertifiseringsordning utviklet av Syklistenes Landsforening. De to pilotene i Asker er Asker rådhus og Jørgensløkka 66. Arbeidet med sykkelvennlige arbeidsplasser vil pågå i 2017 og videre frem mot Gjennom sykkelerklæringens punkt 3 om sykkelvennlige stasjoner og knutepunkter vil det i 2017 jobbes med rettigheter for sykling i Strøket, der det i dag er enveiskjørt mot innfartsretningen for sykkelpendlere til sykkelhotellet. Det er foreslått en økt bevilgning til sykkeltiltak i perioden for å følge opp ny temaplan for sykkel og FutureBike. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i februar 2015 (sak 5/15). I samarbeid med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen arbeider kommunen målrettet med å gjennomføre de fysiske tiltakene som ble vedtatt. Tiltakslisten blir revidert årlig. Det blir årlig avsatt 4 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak. Disse midlene utløser betydelige tilskuddsmidler fra Statens vegvesen til «Aksjon skolevei». Det arbeides også målrettet med holdningsskapende arbeid innen tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og omsorg, og i kommunen som helhet i gjennom sertifiseringsordningen «Trafikksikker kommune». Et viktig trafikksikringstiltak i 2017 er videreføring av gangveien langs Vollenveien og Drammensveien. Statens vegvesen vil bygge ny gang- og sykkelvei den siste strekningen langs Røykenveien til Røyken grense og videre inn i Røyken kommune. Sentrumsutvikling Det urbane friluftslivet med turer til sentrumsområder for rekreasjon, mosjon og handel er økende i Asker. Askers sentrumsområder har gatemøbler og veidekker av ekstra høy kvalitet, noe som krever raskt og kostbart vedlikehold dersom standarden skal opprettholdes. Det er nødvendig å øke kvaliteten på drift og renhold i sentrum på grunn av den økte bruken av disse områdene. Parkering Sak om kommunal parkeringsstrategi ble varslet i Handlingsprogram , og skal blant annet omhandle prinsipper for avgiftssystem, organisering, aktivitets- og fritidsparkering og parkering som en del av arealutviklingen. Gjeldene parkeringsnorm og vedtatt «Strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet» vil bli innlemmet i den nye temaplanen. Det skal fremmes sak om temaplan for parkering. 166

167 Tydelig miljøfokus Avfall og gjenvinning Hovedplan gjenvinning ble vedtatt av kommunestyret i april 2016 (sak 35/16). Planen gir føringer for arbeidet med å utvikle renovasjonsordninger og Yggeset avfallspark i årene fremover, og har følgende tre hovedstrategier: Avfallsreduksjon og ombruk Økt materialgjenvinning og redusert mengde restavfall Økt brukertilfredshet og bedre nærmiljø. Prioriterte tiltak i perioden vil være etablering av en minigjenvinningsstasjon som et supplement til Yggeset avfallspark, utvidede åpningstider og nye løsninger for adgangskontroll på Yggeset. Ny kontrakt med ekstern leverandør for innsamling av husholdningsavfall starter opp i november Samtidig innføres veiing av avfallet som tømmes hos abonnentene. Som en oppfølging av Hovedplan gjenvinning skal det utarbeides prinsipper for kommunens arbeid med undergrunnsløsninger for renovasjon, såkalte avfallssug og nedgravde løsninger. Prinsippene skal gjelde ved planlegging av nye utbygginger i Asker. Det skal fremmes sak om prinsipper for undergrunnsløsninger for renovasjon. Bruk av lokal fornybar energi I 2016 gjennomførte kommunen et pilotprosjekt med boring av to 800 meter dype energibrønner på Føyka. De to energibrønnene skal prøves ut i ca. halvannet år for å teste ut i hvilken grad slike brønner kan forsyne det nye sentrumsområdet på Føyka/Elvely med termisk energi. Prosjektet ble igangsatt som følge av en energiutredning for Føyka/Elvely og Asker sentrum i 2014, og som et ledd i FutureBuilts områdesatsning. I uttestingsfasen brukes energien til å varme kunstgressbanen på Føyka, og vil dermed redusere bruken av propan. Uttesting pågår videre i Nedgravde oljetanker Det er fortsatt mange nedgravde oljetanker i Asker som representerer en forurensningsrisiko. I 2017 vil kommunens energirådgiving overfor innbyggere og næringsliv i større grad rettes mot dem som fortsatt har et oljefyringsanlegg. Arbeidet vil ha fokus på å stimulere til overgang til mer miljøvennlige oppvarmingsløsninger, samt informere om behovet for å fjerne eller sanere oljetanken. Øvrige virkemidler vil bli vurdert i lys av den varslede nye nasjonale forskriften om nedgravde oljetanker. Vanndirektivet EUs vanndirektiv har som mål at alle vannforekomster i kommunen skal oppnå god økologisk tilstand innen Arbeidet med tiltaksplanen ble avsluttet i 2015, og det er igangsatt en rekke tiltak for å bedre vannkvaliteten. Kontroll og oppfølging av private avløpsanlegg, feilsøk på kilder til forurensing i tillegg til rehabilitering av kloakk- og overvannsnettet er noen av tiltakene som er iverksatt. Oppnåelse av målet i EUs vanndirektiv vil kreve tiltak utover det som kan dekkes over budsjettet for vann og avløp. 167

168 Godt vedlikehold Vann og avløp I flere år fram til og med 2014 ble det akkumulert et betydelig etterslep på investeringsmidler knyttet til vann og avløp. Det ble derfor utarbeidet en fireårsplan for å ta igjen etterslepet fra tidligere år og komme ajour med de årlige bevilgningene. Det er i løpet av 2014 og 2015 bygd opp økt gjennomføringskapasitet både på Kommunalteknisk avdeling og ved Prosjekt og utbygging, som sammen med mer effektive måter å jobbe på har bidratt til at etterslepet vil være innhentet allerede ved utgangen av Prisnivået for rehabilitering og utbygging av vann- og avløpsnettet er stigende som følge av krav som stilles til slike arbeider tett på innbyggere, trafikk og øvrig infrastruktur. For å opprettholde ønsket kvalitet og en tilfredsstillende fornyingstakt kan en økning i investeringsnivået være nødvendig fra Dette vil behandles i ny kommunedelplan vann Asker og Bærum vannverk vil i løpet av 2016 ha utarbeidet et prosjektforslag for utvidet vannbehandling av drikkevann fra Holsfjorden. Fargen på vannet fra Holsfjorden har en negativ utvikling og vannbehandlingsanlegget planlegges for å tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav etter Prosjektforslaget planlegges framlagt for politisk behandling i eierkommunene i begynnelsen av Et nytt vannbehandlingsanlegg vil tidligst kunne stå ferdig i 2023, og vil da medføre noe økning av vanngebyrene. VEAS gjennomfører også store rehabiliterings- og ombyggingsarbeider som har stor påvirkning på avløpsgebyret. Ny kommunedelplan vann vil erstatte «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan avløp og vannmiljø». Den nye kommunedelplanen vil samle alle planer knyttet til vann, og arbeidet vil omfatte temaene drikkevannsforsyning, avløp, vannmiljø knyttet til bekker/vassdrag og overvann, flom og klimatilpasning. Planen skal bidra til god forvaltning av kommunens vannressurser. Denne nye planen får status som kommunedelplan, da den i større grad enn tidligere hovedplaner berører bekker og vassdrag, og samtidig kan legge føringer for arealdisponering i forbindelse med blant annet flomveier og klimatilpasning. Planprogram for Kommunedelplan vann ble politisk vedtatt i 2016 (F-sak 102/16), og selve planen legges frem for politisk behandling i Kommunedelplanen forutsettes revidert hvert fjerde år. Det skal fremmes sak om ny kommunedelplan for vann Rehabilitering av ledningsnett Det planlagte investeringsnivået knyttet til rehabilitering av ledningsnettet bidrar til et velfungerende vann- og avløpsnett. I flere store områder gjennomføres en full opprydding i gamle kommunale hovedrørledninger som har begrenset restlevetid eller dårlig teknisk funksjonalitet. Over halvparten av vann- og avløpsnettet består av private stikkledninger. For å oppnå ønsket effekt knyttet til innlekking og utlekking på ledningsnettet, må minst like mange meter private stikkledninger fornyes i de samme områdene. Som følge av dette blir det nødvendig å jobbe aktivt med informasjon til innbyggerne om eierskap og ansvar, og motivere dem til å fornye det private ledningsnettet. Det vil også bli utstedt pålegg om utbedring i de situasjoner der lovverket gir hjemmel til dette. 168

169 Miljørettet og forebyggende veivedlikehold Overvannshåndtering og kontroll av veilysmaster er prioriterte vedlikeholdsoppgaver i En systematisk tømming av sandfang i veisluk vil kunne redusere skader ved store nedbørsmengder, slitasjen på veidekket, samt forurensing til vassdrag og fjord. Asker drift Hovedmålsettingen for Asker drift er å levere tjenester av god kvalitet til riktig pris for de virksomheter som har forvalter- og kostnadsansvar, slik at innbyggerne opplever et best mulig tjenestetilbud. Asker drift arbeider for ensartet og samordnet vedlikeholdsstandard på veier, sykkel- og gangveier, og har overtatt driftsstyring av de innleide kontraktspartnerne til kommunen knyttet til vinterdrift. Asker drift har en sentral rolle som beredskapsstyrke innenfor samferdsel, drift av vannog avløpsnettet og natur- og idrettssektoren. Virksomheten måles løpende mot det eksterne markedet på pris, kvalitet og leveringsdyktighet for å kunne drive kostnadseffektivt og ressurseffektivt. Uttesting av et flåtestyringssystem med GPS på maskiner og utstyr startet opp høsten Systemet skal bidra til å effektivisere driften og bedre kvaliteten på tjenestene knyttet til å brøyte, strø, feie, klippe gress og rydde søppel. Asker drift skal ta i bruk systemet på alle brøyte- og strøenheter fra vinteren 2017, og private kontraktspartnere blir også pålagt å bruke samme system i kontraktleveranse til kommunen. Asker og Bærum brannvesen Fra 2017 etableres det ny 110-sentral sammen med Oslo kommune på Lysaker. Ny 110- sentral skal på sikt samlokaliseres med politiets nødsentral. Feiertjenesten i kommunen utføres av Asker og Bærum brannvesen IKS som en selvfinansiert tjeneste dekket gjennom et årlig gebyr. Det vil fra 2017 innføres avgift på tilsyn av gassanlegg (alternativ til pipe/peis). Den har til nå vært innbakt som en del av feiegebyret Driftsbudsjettet Driftsbudsjett med budsjettendringer for tjenesteområde Teknikk og miljø. Teknikk og miljø Regnskap Vedt.bud. Reg.bud. Vedtak i løpende priser Tall i 1000 kr Vann og avløp Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Renovasjon Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Samferdsel Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

170 Brann og redning Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter herav driftsutgifter feiing herav driftsinntekter feiing herav netto driftsutgifter feiing Asker drift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Plan og bygg Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Innsparing og effektivisering Innsparings- og omstillingstiltak -800 Tjenesteområde Teknikk og miljø Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Tjenesteområde Teknikk og miljø har et samlet driftsbudsjett på 102 mill. kroner i Budsjettendringer Nedenfor gis en oversikt over budsjettendringer fra 2016 til handlingsprogramperioden Teknikk og miljø (tall i tusen) Omstilling og effektivisering 2017 Redusert bemanning geodata Redusert driftsutgift kommunal vei og annen infrastruktur Asker Drift - effektivisering Tilleggsinnstilling med politiske vedtak KST - Midlertidig styrking av bemanning plan og bygg/gebyrinnt KST - Reversering av kutt geodata Sum endringer Omstilling og effektivisering 2017 For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene For tjenesteområde Teknikk og miljø utgjør dette i ,0 mill. kroner. Redusert bemanning geodata effektivisering Geodata og oppmåling har en ressursbruk som ligger høyt i forhold til sammenlignbare kommune. Bemanningen reduseres ved naturlig avgang. Dette gir en innsparing på 1 mill. kroner i 2017 Reduserte driftsutgifter kommunal vei og annen infrastruktur - effektivisering Kommunalteknikk vil innenfor avdeling samferdsel effektivisere og spare inn 1 mill. kroner gjennom reduserte driftsutgifter. 170

171 Asker drift effektivisering Asker drift vil redusere driftsutgifter tilsvarende 1 mill. kroner gjennom å effektivisere driften. Tilleggsinnstilling med politiske vedtak KST - Midlertidig styrking av bemanning plan og bygg/gebyrinnt Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å reversere reduksjon av bemanning plan og bygg/gebyrinntekter med 1,5 mill. kroner per år fra 2017 til KST - Reversering av kutt geodata Kommunestyret vedtok gjennom budsjettbehandlingen å reversere kutt i geodata med 1,0 mill. kroner per år fra 2017 til Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjett med beskrivelse av prosjektene innen tjenesteområde Teknikk og miljø. Teknikk og miljø Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Tall i 1000 kr Fase tom tom 2020 Eksisterende prosjekter VAR-prosjekter: Utbygging VA S Rehabilitering vann og avløp S Småanlegg S Omlegging av VA v/veiutbygging S Tekniske anlegg nye boligfelt S Fyllplass, gassanlegg. Miljøtiltak S Andre prosjekter: 0 Utbedring kommunale veier S Fortau Østrevei 60 til Vendla 14 F Trafikksikring S Samferdsel, tiltak i hovedplan parkering S Heggedal Torg og park S Oppfølging av sykkelstrategi inkl FutureBike/bygg S Asker Drift - investeringer S Underlandsveien - ny gang- og sykkelvei F Fra luftstrekk til jordkabel S Ras- og flomsikring S Jacob Neumannsvei fortau F Nye prosjekter VAR-prosjekter Andre prosjekter Oppgradering av prioriterte velveier S Kistefossdammen - rehab av dammen F Bro over Grønsund og Hestsund F Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan 171

172 Eksisterende investeringsprosjekter Utbygging av vann- og avløpsnettet Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til utbygging av vann- og avløpsnettet. Årlig investeringsramme på 20 mill. kroner videreføres. Nye ledninger bygges for å forsterke eksisterende ledningsnett. Dette øker kapasiteten og sikkerheten i nettet, og inngår i selvkostområdet. Rehabilitering av vann- og avløpsnettet Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram midler til en ekstraordinær innsats for å hente inn noe av etterslepet fra tidligere år. Det er behov for en ekstraordinær innsats også i 2017 på 85 mill. kroner. Deretter vil kommunen gå tilbake til et behov på 65 mill. kroner årlig. Dette inngår i selvkostområdet. Småanlegg omlegging av vann- og avløpsnettet ved veiutbygging og tekniske anlegg ved nye boligfelt Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til prosjekter innenfor disse kategoriene. Årlig investeringsramme på 5 mill. kroner videreføres. I forbindelse med statlige og private utbygginger er det ofte behov for tilpasning av kommunale anlegg. Midlene er nødvendig for ikke å forsinke prosjektene. Dette inngår i selvkostområdet. Fyllplass, gassanlegg, miljøtiltak Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner i 2016 til tiltak på fyllplass og gassanlegg. Det avsettes 2 mill. kroner årlig i perioden til slike tiltak. Dette inngår i selvkostområdet. Utbedring av kommunale veier Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til utbedring av kommunale veier. Årlig investeringsramme på 6 mill. kroner videreføres. Fortau Østre vei 60 til Vendla 14 Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til bygging av fortau fra Østre vei til Vendla. Den er nå økt til 34 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Prosjektet er i fase F3 og ferdigstilles i Trafikksikring Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til trafikksikringstiltak i tråd med trafikksikkerhetsplanen (sak 113/10). Årlig investeringsramme på 4 mill. kroner videreføres. Samferdsel parkering Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,0 mill. kroner årlig til gjennomføring av tiltak i hovedplan parkering (sak 34/06). Ny plan for parkering utarbeides i Årlig investeringsramme på 1,0 mill. kroner videreføres. 172

173 Heggedal torg og park Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner. Den er nå økt til 36 mill. kroner på grunn av prisstigning. Heggedal torg og park skal skape et attraktivt byrom, en park og en god sammenknytning mellom nye Heggedal sentrum, Kistefossdammen og ungdomsskolen/kirken. Videre fremdrift og gjennomføring er avhengig av og koordineres med Tandberg Eiendoms utbygging av sentrumstomta. Oppfølging av temaplan sykkel inkludert FutureBike Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner årlig til oppfølging av sykkelstrategien (ny temaplan sykkel). Asker har status som sykkelby og ønsker å øke andelen syklister og sikkerheten for de syklende. Asker får som sykkelby tildelt statlige midler til ulike tiltak, forutsatt at kommunen også prioriterer midler til dette. Asker kommune er partner i FutureBuilt og har signert en felles sykkelerklæring «FutureBike», som skisserer sykkeltiltak som de fire FutureBuilt-kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen skal samarbeide om fram mot For å ivareta sykkelstrategien og FutureBike økes bevilgningen til 10 mill. kroner årlig fra Midlene skal benyttes til både bygg og sykkelveianlegg. Asker drift investeringer Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,25 mill. kroner i 2016 til investeringer i Asker drift. For å ivareta behovet for utskifting og oppgradering av maskinparken tilføres 2,4 mill. kroner i 2017, og 2,55 mill. kroner i 2018 til Midlene dekkes innenfor driften av Asker drift. Underlandsveien ny gang- og sykkelvei Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til ny gang- og sykkelvei langs Underlandsveien i Rammen ble økt til 15 mill. kroner i 1. tertialrapport 2016 på grunn av mottatt tilskudd på 5 mill. kroner fra Jernbaneverket. Asker kommunes andel av prosjektkostnaden vil fortsatt være 10 mill. kroner, som er i tråd med opprinnelig bevilgning. Luftstrekk til jordkabel Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,5 mill. kroner i årlig bevilgning til å legge eksisterende luftstrekk i bakken. For å imøtekomme behovet økes bevilgningen i 2017 til 2,5 mill. kroner og deretter 1,5 mill. kroner årlig fra Ras- og flomsikring Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram ,0 mill. kroner årlig i perioden til tiltak knyttet til økt skred-, ras- og flomfare. Årlig investeringsramme på 1,0 mill. kroner videreføres. Jacob Neumannsvei fortau Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram mill. kroner til prosjektet. Rammen er økt med 1 mill. kroner på grunn av prisstigning. Prosjektet er i fase F1 med forventet ferdigstillelse i

174 Nye investeringsprosjekter Oppgradering av prioriterte velveier Et utvalg private velveier som oppfyller kriterier for allmennyttig bruk vil oppgraderes for kommunal overtakelse de neste fire årene. Vurderingskriterier for oppgradering av velveier for kommunal overtakelse ble vedtatt av komité for teknikk, kultur og fritid i sak 20/16. Sak med prioriteringsliste fremmes i løpet av høsten Kistefossdammen rehabilitering av dammen Formannskapet vedtok i sak 103/16 å gjennomføre nødvendig rehabiliteringsarbeider på Kistefossdammen for å tilfredsstille kravene i forskrift om damsikkerhet. Det avsettes 13 mill. kroner til prosjektet. Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden Bro over Grønsund og Hestesund Det vil i perioden være behov for 0,5 mill. kroner i utredningsmidler til dette prosjektet. Tilskuddsmidler I tillegg til lånefinansiering og egenkapital er tilskuddsmidler en viktig finansieringskilde for kommunens investeringer. Tilskuddene bevilges hovedsakelig over statsbudsjettet og benyttes for å stimulere kommunene til spesielle typer investeringer. Tjenesteområde Teknikk og miljø genererte i 2015 ca. 6,3 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: Aksjon skolevei (Akershus fylkeskommune) Sykkelbymidler (Akershus fylkeskommune/statens vegvesen) Sykkelpark Heggedal (Statens vegvesen) 174

175 17 Tjenesteområde Eiendom Mål, nøkkeltall, satsningsområder og budsjett for tjenesteområde Eiendom Innledning og mål Tjenesteområde Eiendom omfatter virksomhetene Eiendomsdrift og forvaltning, Prosjekt og utbygging og Renhold og praktisk bistand, samt sentrale rådgivere i stabsfunksjon. Tjenesteområde Eiendom skal aktivt bidra med å levere fremtidsrettede formålsbygg som gir optimale forutsetninger for god tjenesteutøvelse, samt tilby en boligmasse som dekker det definerte behovet for hele Askers befolkning i dag og i morgen. Tjenesteområdet omfatter utvikling, drift og forvaltning av den kommunale eiendomsmassen, prosjektgjennomføring av kommunale investeringsprosjekter innenfor bygg og kommunaltekniske anlegg, renhold av kommunale formålsbygg, samt praktisk bistand til beboere i kommunale bygg. Tjenesteområde Eiendom forvalter også Asker kommunes grunneiendommer. Det er utarbeidet en oversikt over tilgjengelige tomtearealer med arealoversikt og reguleringsstatus. Denne vil ligge til grunn for gjennomføring av den boligpolitiske utbyggingsplanen og andre tiltak som kommunen ønsker og gjennomføre. Tjenesteområdet er organisert i de tre virksomhetene Eiendomsdrift og forvaltning, Prosjekt og utbygging, samt Renhold og praktisk bistand. I tillegg har eiendomsdirektøren rådgivere med ansvar for strategisk utredningsarbeid, mulighetsstudier og tidligfaseplanlegging. 175

176 Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE EIENDOM Sentrale utfordringer Ø.2. God økonomistyring S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.2. Tilrettelegge for frivillighet Måleindikatorer Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). S.3.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk (kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 30 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett tiltak der virksomheten samskaper med en eller flere innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. Ønsket resultat 0 % negativt avvik Laveste aksepterte resultat 0,1-0,75 % negativt avvik Ikke godkjent resultat Mer enn 0,75 % negativt avvik Resultat , % % 0-59 % 100 % - 2,2 GWh 0-2,1 GWh Økt forbruk - 5, % % 0-84 % 100 % 100 % % 0-94 % Ny indikator fra 2017 B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 4,55 B.2. Tilgjengelige tjenester B.3. God brukermedvirkning MA.1. Sykefravær MA.2. Medarbeiderskap og ledelse B.2.2. Opplevd god service. 4, ,4 0-3,9 4,95 B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4, ,4 0-3,9 4,50 MA.1.2. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2.1.Asker kommunes medarbeidere har tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet. MA.2.2 Asker kommunes medarbeidere opplever tillit og mulighet til å jobbe selvstendig. MA.2.3 Asker kommunes ledere legger til rette for at den enkelte medarbeider opplever mestring og motivasjon. MA.4. Kompetanse MA.4.2. Asker kommunes medarbeidere opplever å få brukt sin kompetanse på en god måte. L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon L.1.1. Asker kommunes medarbeidere samarbeider, deler kunnskap og utveksler tanker og ideer % % 0-59% Ny indikator fra % % 0-59% Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra ,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med tjenestetilbudet. Alle virksomheter innen tjenesteområdet er miljøsertifisert, og alle har fulgt opp henvendelsene i AskerDialogen innen fristen. Energi- og klimaplanen har som mål at det kommunale energiforbruket skal reduseres med 30 prosent innen 2020, sett i forhold til 2007-nivået. Kommunen har hatt et program for energieffektivisering. Dette har gitt positive resultater, og energibruket ble i 2015 redusert med 5,42 GWh. 176

177 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE EIENDOM - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer B-E.1. God kvalitet Måleindikator B-E.1.1. Andel avvik knyttet til lov/forskrift som lukkes i henhold til frist fastsatt av tilsynsmyndighet. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat % % 0-79 % Resultat ,00 B-E.1.2. Andel avvik i prosent av totalt antall vedlikeholdstiltak i henhold til plan % % % 15,23 B-E.1.3. Opplevd tilfredshet med renholdet i kommunale bygg. 4, ,4 0-3,9 4,20 B-E.1.4. Andel investeringsprosjekter i vedtatt Handlingsprogram med tidsavvik % % % 9,57 B-E.1.5. Kostnadsavvik mellom prognose og budsjett knyttet til investeringsprosjekter i vedtatt Handlingsprogram. 0-4 % 5-10 % % 6,38 B-E.2. Tydelig miljøfokus. B-E.2.1. Andel prosjekter i % av totalt antall prosjekter hvor det foreligger miljøgjennomgang og evt miljøplan. B-E.2.2. Prosentvis reduksjon i energibruket (kwh pr. m2) for utvalgte formålsbygg (skole, barnehage, institusjon og administrasjonsbygg) % % 0-69 % -3 % -2, % > +1 % 100,00-7,6 % B-E.2.3. Energikostnadene (kr. pr. m2) for utvalgte formålsbygg (skole, barnehage, institusjon og administrasjonsbygg), sett i forhold til gjennomsnittlig energikostnad for kommunegruppe 13. < 95 % % > 120 % B-E.2.4. Opplevd tilfredshet med inneklima. 4, ,4 0-3,9 112,00 4,65 B-E.3. God brukermedvirkning. B-E.3.1. Opplevd god dialog mellom brukerne og Eiendom knyttet til drift og vedlikehold. 4, ,4 0-3,9 4,60 B-E.4. Tilstrekkelig kapasitet og variasjon i kommunal boligmasse. B-E.4.1. Antall nye kommunalt eide boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet i 2017, jf. vedtatt utbyggingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram (sak 86/14). > BMS-resultatene er i hovedsak gode, og mange av indikatorene oppnår ønsket resultat. De fleste prosjektene går som planlagt, men blant annet Heggedal skole, Bleikerfaret barnehage og Skustadgata boliger er forsinket. For prosjektene Heggedal skole, Vardåsen skisenter og Drengsrud idrettshall er det kostnadsavvik. Energikostnadene per m2 for utvalgte formålsbygg ligger på et akseptabelt nivå i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Resultatet er justert for endelige KOSTRA-tall for 2015, som først forelå i juni 2016, og avviker derfor fra det resultatet som ble rapportert i årsrapporten for

178 17.2 Nøkkeltall Nøkkeltall for tjenesteområde Eiendom. KOSTRA Eiendom Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Utgifter til kom.eiendomsforvaltning per innb Utgifter til kom.eiendomsforvaltning per innb., i prosent av samlede utgifter 10,5 10,4 9,6 10,7 11,5 8,6 Dekningsgrader Samlet areal formålsbyggene i kvm. per innbygger 4,4 4,5 4,4 4,8 5,3 4,4 Produktivitet Utgifter eiendomsforvaltning inkl. avskrivninger per kvm Avskrivninger per kvm Utgifter til eiendomsforvaltning eks. avskrivninger per kvm Forvaltningskostnad per kvm Driftskostnad per kvm Vedlikeholdskostnad per kvm Energikostnad per kvm Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2016 KOSTRA-området eiendomsforvaltning inkluderer all aktivitet i Eiendomsdrift og forvaltning, renholdsavdelingen, store deler av idrettsområdet i Natur og Idrett, samt alle kommunale enheters kostnader til energi, eksternt renhold og kommunale avgifter. KOSTRA-tallene omfatter alle bygningsdriftsfunksjoner i kommunen som er knyttet til formålsbyggene. Om lag 2/3 av kommunens bygningsmasse blir rapportert til KOSTRA. Asker kommune bruker mer på eiendomsforvaltning per kvm enn sammenligningskommunene. For energi er det ingen stor endring fra Kommunen har imidlertid flyttet forbruket over fra olje til bioenergi/bioolje, som er renere, men mer kostbare energiformer. Bærum kommune bruker mer fjernvarme enn Asker, noe som er rimeligere enn elektrisk energi. Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2016 Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per m2 (BTA) viser de totale driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger. Avskrivningene er høyere enn landsgjennomsnittet, da kommunen har hatt store investeringer de siste årene. 178

179 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2016 Totalt har Asker kommune om lag m2 formålsbygg (skoler, barnehager, institusjoner, idrettsbygg, kulturbygg og administrasjonslokaler), noe som utgjør 67 prosent av det totale bygningsarealet på ca m2 som kommunen forvalter. Som det fremgår av oversikten, er skoler og institusjoner de mest arealkrevende områdene i kommunens tjenesteproduksjon. Kommunale boliger Tabellen nedenfor gir en oversikt over eksisterende boliger ved utgangen av Kommunale boliger uten stasjonær bemanning 548 Kommunale boliger med stasjonær bemanning (omsorgsboliger) 393 Personalboliger, eksklusive 7 presteboliger 24 Totalt 965 Kilde: Intern statistikk Asker kommune disponerer totalt 965 boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen eier selv 803 boliger, samt 7 presteboliger. I tillegg har kommunen utpekingsrett til 162 privateide boliger i ulike borettslag, der kommunen regulerer leie og kjøp/salg av boligene. Dette er privateide boliger i borettslagene Askervangen, Torsløkka og Erteløkka, samt boliger som kan leies gjennom Asker Eiendomsforvaltning AS (Torstadveien, Torstadtunet, Vestre Nes og Slottsberget). Alle boligene, med unntak av presteboligene, inngår i KOSTRA-rapporteringen. Omkring halvparten av kommunens 31 personalboliger var i 2015 omdisponert til boliger for vanskeligstilte. Sykefravær Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Eiendom 6,7 8,0 6,2 7,5 6,2 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 Kilde: HRM Det arbeides aktivt med å redusere sykefraværet i tjenesteområdet. Samarbeidet mellom bedriftshelsetjenesten/synergi Helse og virksomheten Renhold og praktisk bistand har gitt positive resultater. Det er et mål at sykefraværet i 2017 ikke skal overstige 6,2 prosent. 179

180 Kompetanse Kilde: HRM Medarbeidernes kompetanse spenner svært vidt, da tjenesteområdet har et bredt ansvarsområde. Enkelte fagområder med få medarbeidere er spesielt sårbare for utskiftninger i bemanningen Årsverksutvikling Endring i % Årsverk fra året før Desember ,7 Desember ,6 Desember ,9 Kilde: HRM Etter en gjennomgang av tjenesteområdet er kapasiteten til planlegging av nye investeringsprosjekter økt med nye prosjektledere innenfor vann og avløp. Årsverksveksten i 2015 har i hovedsak vært knyttet til dette. Andelen deltidsstillinger gjelder i hovedsak virksomheten Renhold og praktisk bistand. Ansatte på timelønn er ikke inkludert i oversikten. Ved nyansettelser er det et mål å redusere uønsket deltid. Alderssammensetning Kilde: HRM 180