Rådmannens forslag til handlingsprogram

Transkript

1 Rådmannens forslag til handlingsprogram asker mulighetenes kommune 1

2 Visjon Asker mulighetenes kommune Verdier Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Hovedmål for Askersamfunnet Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. 2

3 Rådmannens innledning Samfunnet er i stadig forandring. Demografiendringer, økte forventninger til velferdsstaten og knapphet på ressurser vil være en sentral utfordring i årene fremover. Asker kommune må ha evne til omstilling og nytekning for å kunne opprettholde og videreutvikle gode og trygge velferdstjenester til innbyggerne, med et særlig fokus på vanskeligstilte i lokalsamfunnet. Rådmannen vil i perioden videreføre det systematiske arbeidet innen alle tjenesteområder for å oppnå resultater knyttet til disse fire hovedutfordringene: Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Rådmannens forslag til Handlingsprogram legger opp til en målrettet satsing på økt kvalitet og dekningsgrad innen eldreomsorg, rusforebygging, psykiatri og boliger til vanskeligstilte. Det tilrettelegges for etablering av 60 nye boenheter for boligsosiale målgrupper. Eldreomsorgen styrkes gjennom etablering av 60 nye heldøgns omsorgsboliger på Gullhella og 72 nye sykehjemsplasser på Nesbru. I tillegg bygges det nye moderne skolebygg med idrettshall på Nesøya, Heggedal, Landøya og Risenga etableres som et investerigsprosjekt i planperioden. Rådmannen har gjennom handlingsprogrammet tilrettelagt for etablering av et program som skal bidra til at kommunen når KS sin målsetting om én lærling/praksisplass per 1000 innbyggere. Dette innebærer en fordobling av antallet lærlingeplasser fra 30 til 60 plasser over fire år. Den økte satsningen på læringer er også et viktig tiltak for å møte utfordringer knyttet til rekruttering av nødvendig arbeidskraft. For å kunne opprettholde god kvalitet i tjenestene og kommunens rolle som samfunnsutvikler, må vi ha evne til å tenke nytt og jobbe systematisk med omstilling og endring. Rådmannen vil høsten 2014 legge frem en innovasjonsstrategi som definerer hovedsatsingsområdene i arbeidet med å bygge en åpen og dynamisk kultur for læring og fornyelse i kommunen. Asker kommune har en god og bærekraftig økonomi, og det er viktig å sikre et godt økonomisk handlingsrom også i årene som kommer. Gjennom etablering av handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning har rådmannen lagt grunnlaget for at kommunen kan opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til brukere og innbyggerne. Ambisjonen for handlingsprogrammet er et netto driftsresultat på minimum 3 prosent de to første årene, økende til minimum 4 prosent de neste årene. Videre er det lagt opp til at veksten i netto lånegjeld ikke skal øke mer enn veksten i frie inntekter og kommunens økonomisk bæreevne, og at egenfinansieringen av investeringer skal utgjøre minimum 40 prosent. Forslaget til investeringsprogram innebærer en vesentlig økning i lånegjelden i perioden. Forutsatt at rammene for investeringsprogrammet ikke overstiges, og at rentenivået fortsatt holdes lavt, mener rådmannen likevel at dette er forsvarlig. Regjeringen har lagt frem en stortingsproposisjon om ny kommunereform. En mulig kommunereform vil utfordre oss, åpne for nye muligheter og påvirke måten vi bør tenke og handle på i tiden fremover. Arbeidet med reformen skal baseres på god lokal forankring og et bredt politisk samarbeid. Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden Ved behandlingen av rådmannens forslag til handlingsprogram 9. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden. Lars Bjerke Rådmann 3

4 Innhold 1 Forslag til vedtak Handlingsprogram Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Låneopptak Garantier Utliknet skatt Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Ordførers lønn Budsjettfullmaktene Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Fokusområde Samfunn Innledning Plansystemet Styringssystemet (virksomhetsstyring) Fokusområde Økonomi Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Balanse Fokusområde Samfunn Mål for fokusområdet Kommuneplanens hovedmål og satsningsområder Vekst og utvikling Areal og transport Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Tettsteder og knutepunkter Fokusområde Medvirkning Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Fokusområde Brukere Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Fokusområde Medarbeidere Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Fokusområde Læring og fornyelse Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer

5 10 Tjenesteområdene Felles gjennomgående utfordringer Fordeling av driftsutgiftene Økonomisk profil og prioriteringer KOSTRA-analyse Tjenesteområde Administrasjon og ledelse Status Føringer fra kommuneplanen Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Oppvekst Mål for tjenesteområdet Status Føringer fra kommuneplanen Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Helse og omsorg Mål for tjenesteområdet Status Føringer fra kommuneplanen Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Mål for tjenesteområdet Status Føringer fra kommuneplanen Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Teknikk og miljø Mål for tjenesteområdet Status Føringer fra kommuneplanen Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Eiendom Mål for tjenesteområdet Status Føringer fra kommuneplanen Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Vedlegg Hovedoversikt drift Endringer i driftsregnskapet per målgruppe Eksisterende investeringsprosjekter Nye investeringsprosjekter Selvkostkalkyle Spillemidler Brukerbetalinger Prioriterte planoppgaver Strategier fra kommuneplanen Kommunal Rapport Kommunebarometeret

6 1 Forslag til vedtak 1.1 Handlingsprogram Handlingsprogram vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 1.2 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 1A og 1B. 2. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B. 3. Investeringsbudsjettet fordeles på tjenesteområdene i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 17.3 Eksisterende investeringsprosjekter og vedlegg 17.4 Nye investeringsprosjekter. 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. 1.3 Låneopptak 1. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2015 på 576 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 100 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner. 4. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 1.4 Garantier 1. Kommunestyret godkjenner en garantiramme på inntil 50 mill. kroner knyttet til selvskyldnerkausjoner. 2. formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vilkår for garantier innenfor nevnte ramme. 1.5 Utliknet skatt Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 1.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 18.7 Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 01. januar 2015 dersom ikke annet er fastsatt. 1.7 OrdFØrers lønn Ordføreres lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. 1.8 Budsjettfullmaktene Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret gjøres gjeldende for årsbudsjettet rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 6

7 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 7 7

8 2 Organisering 2.1 Politisk struktur Asker kommunes politiske styringsstruktur er formannskapsmodellen med tre komiteer og bygningsråd. Kommunestyret 47 representanter Klageutvalget 5 Partssammensatt utvalg Formannskapet 11 Bygningsrådet 9 Kontrollutvalget 5 Eldrerådet Utvalg for plan, samferdsel og næring 7 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring 5 Komité for oppvekst 9 Komité for teknikk, kultur og fritid 9 Komité for helse og omsorg 9 Foretak Foretak og Foretak og selskaper og selskaper selskaper Kommunestyret (47 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre og behandler handlingsprogrammet og kommuneplanen. Formannskapet har følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring og Utvalg for plan, samferdsel og næring. Formannskapet er også Partssammensatt utvalg sammen med hovedtillitsvalgte. Asker kommune har tre kommunestyrekomiteer: Komité for helse og omsorg, Komité for oppvekst og Komité for teknikk, kultur og fritid. Komiteene forbereder og innstiller saker som behandles av kommunestyret. Kommunen har etablert en saksordførerordning med eget reglement. Ordningen innebærer at komiteen velger en saksordfører til å følge opp en sak gjennom saksforberedelsen og til den er endelig behandlet av kommunestyret. Bygningsrådet behandler saker i henhold til Plan- og bygningsloven. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Politisk struktur med reglement og fullmakter skal vurderes etter en gjennomgang våren Det skal fremmes sak om mandat og organisering av evaluering av politisk struktur. 8 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 8

9 Tabellen viser antall saker som er behandlet i utvalgene i perioden Det er en liten nedgang fra 2012 til 2013 i antall saker behandlet i kommunestyret, formannskapet og komiteene, mens antall saker behandlet i Bygningsrådet har økt. Politiske saker Antall saker behandlet i Kommunestyret Antall saker behandlet i Formannskapet Antall saker behandlet i Komité Oppvekst Antall saker behandlet i Komité Helse og omsorg Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid Antall saker behandlet i Bygningsrådet Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret (noe usikre tall) Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i to fullmaktsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Rådmann Direktør Oppvekst og utdanning Direktør Helse og omsorg Direktør Kultur og teknikk Direktør Eiendom Direktør Strategi og samfunn Utviklingssjef Økonomisjef HR - sjef Fullmaktsnivå 1 - rådmannen 57 virksomheter - 6 tjenesteområder Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom 35 virksomheter 12 virksomheter 4 virksomheter 3 virksomheter 3 virksomheter Administrasjon og ledelse Fullmaktsnivå 2-57 virksomhetsledere Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, fem direktører, økonomisjef, HR-sjef og utviklingssjef. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Kommunens virksomheter er inndelt i seks tjenesteområder tilsvarende komiteenes og direktørenes ansvarsområder. Rådmannens administrasjons- og ledelsesfunksjoner inngår i tjenesteområde Administrasjon og ledelse. rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 9 9

10 3 Plan- og styringssystemet 3.1 Innledning Plan- og styringssystemet i Asker kommune er helhetlig, og omfatter en rekke plan- og styringsprosesser som fremgår av årshjulet. Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planverk som skal sikre gjennomføring av politiske mål og prioriteringer. Styringssystemet (virksomhetsstyringen) er rådmannens verktøy for iverksettelse og oppfølging av politiske vedtak, mål og prioriteringer. 3.2 Plansystemet Kommunens oppgaver følger av kommuneloven, planog bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. Mange av oppgavene blir operasjonalisert og implementert gjennom planer som inngår i kommunens plansystem. Det er en målsetning at virksomhetsstyringen skal forenkles og bli mer effektiv. Samtidig skal organisasjonens forståelse og modenhet på området styrkes. Grunnlagsdokumenter Statlige føringer Regionale føringer Kommunale føringer Figuren under viser Asker kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer vedtas av kommunestyret. Planstrategi Samfunnsdel Kommuneplan Arealdel Handlingsprogram Kommunedelplaner Virksomhetsplaner Reguleringsplaner Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporter, tertialrapporter og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Det kan i tillegg vedtas særskilt rapportering. 10 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 10

11 Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Gjeldende planstrategi for Asker kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 17/12, som grunnlag for kommuneplanen for perioden I 2015 startes arbeidet med revisjon av planstrategien. I forkant av planstrategien vil det utarbeides flere grunnlagsdokumenter, herunder en innbyggerundersøkelse og et utfordringsdokument om Askersamfunnet. Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. I Asker kommune innarbeides kommuneplanens handlingsdel i handlingsprogrammet. Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes, utarbeides det et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet beskriver hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Planprogram for kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret høsten 2012 (sak 88/12). Rådmannen har i arbeidet med handlingsprogrammet lagt til grunn signaler, føringer og vedtak i forslag til kommuneplan for Asker kommune , som sluttbehandles av kommunestyret høsten Handlingsprogrammet Alle kommuner er pålagt å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventete utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal rulleres årlig, og skal omfatte minst de fire neste budsjettårene. I Asker kommune innarbeides økonomiplanen sammen med årsbudsjettet i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet inneholder økonomiske rammer og planlagte aktiviteter for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene bygger på rammefaktorer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg kommer en rekke måleindikatorer basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS). Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens temaplaner, jf. planstrategien, innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. Felles gjennomgående planer Kommunen har flere gjennomgående planer som gjelder for hele organisasjonen. Disse revideres normalt hvert fjerde år, og mål og tiltak innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. De gjennomgående planene er: Arbeidsgiverpolitisk plattform Asker kommune mer enn en jobb IKT-strategi for perioden Digitalt løft Kommunikasjonsstrategi for perioden Anskaffelsesstrategi for perioden Innovasjonsstrategi (vedtas høsten 2014) Arbeidsgiverpolitisk plattform, anskaffelsesstrategien og kommunikasjonsstrategien skal revideres i Planene er nærmere beskrevet under tjenesteområde Administrasjon og ledelse. rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 11 11

12 Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, felles gjennomgående planer og annet relevant planverk som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanen skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt oppfølging av politiske vedtak, lover og forskrifter. Årshjulet Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og handlingsprogrammet (1-årshjulet). Plan for handlingsprogramprosessen og tidspunktet for de ulike aktivitetene i 1-årshjulet vedtas årlig i egen sak. 12 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 12

13 Plan- og styringsprosesser arbeidsmåte Kommunen arbeider etter elementene i forbedringssirkelen (PUFF-sirkelen). Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og utføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Denne kan illustreres slik. Analyse Beslutninger om tjenestekvalitet, effektivisering og innovasjon Planlegge Vedta styringsdokumenter med mål, rammer og krav Planstrategien Kommuneplanen Handlingsprogrammet med BMS-mål ROS-analyser Virksomhetsplaner Lederavtaler Forbedre Iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen Utføre Utføre tjenester i henhold til styringsdokumentene BMS-resultater Nøkkeltall Lederdialog Håndtering av risiko Håndtering av avvik Rapportering Tilsyn og revisjoner Følge opp Vurdere resultatet i forhold til mål, rammer og krav Tjenesteproduksjon Forvaltningsoppgaver rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 13 13

14 3.3 Styringssystemet (virksomhetsstyring) Definisjon Virksomhetsstyring i Asker kommune defineres på følgende måte: Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak, prioriteringer og mål, og gi best mulige resultater og kvalitet i tjenestene. Virksomhetsstyring omfatter begge fullmaktsnivåene og sikrer at styringen skjer likt og samordnet mellom og innen tjenesteområdene. Det er definert seks likestilte prinsipper for virksomhetsstyring. Virksomhetsstyringen skal: Baseres på mål- og resultatstyring Sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak Sikre etterlevelse av lover og forskrifter Baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring Sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Sikre læring, forbedring og innovasjon Kommunens system for kvalitetsledelse skal bidra til å sikre god og effektiv virksomhetsstyring, og er sertifisert i henhold til ISO-standardene for Kvalitetsstyring (9001), Ytre miljø (14001) og Informasjonssikkerhet (27001). I tillegg er Samfunnsansvar (26000) implementert som en veiledende standard. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de ulike prinsippene. Mål- og resultatstyring Mål- og resultatstyring innebærer at det skal planlegges og settes mål, og at resultatene skal måles og følges opp for å avdekke avvik og kontinuerlig forbedre og videreutvikle tjenestene. Hovedmålet for utviklingen av Askersamfunnet er definert i kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg er det for hvert av satsningsområdene i planen definert egne mål, delmål og strategier. Balansert målstyring (BMS) ble implementert i Asker kommune i Det er utarbeidet felles gjennomgående mål for alle kommunens virksomheter, og disse er inndelt i seks fokusområder. I tillegg er det utarbeidet unike mål for tjenesteområdene som skal sikre nødvendig styring og oppfølging av tjenestene. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene, bidrar BMS til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen prioriterte områder i kommunen. Asker kommune har fra 2015 totalt 99 BMS-indikatorer. Målene fra 2014 er i hovedsak videreført. I tillegg er det utarbeidet nye indikatorer for å følge opp mål og strategier i kommuneplanen, samt noen nye mål knyttet til økonomi, innovasjon og eiendom. Inngåelse av lederavtaler og jevnlig resultatoppfølging (lederdialog) skal sikre måloppnåelse og overholdelse av rammer. Ved avvik eller risiko for avvik skal det iverksettes korrigerende og forebyggende tiltak. Som et supplement til BMS-målene benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking med andre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen vil ha fokus på videreutvikling av styringsdata innenfor tjenesteovergripende risikoområder, slik at man kan følge utviklingen gjennom året og ved behov iverksette forebyggende tiltak. 14 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 14

15 GjennomFØring av politiske vedtak Rådmannen har det overordnede ansvaret for at alle saker som legges frem for politiske organer er fullstendig og korrekt utredet, at sakene legges frem i henhold til oppsatte frister, og at vedtak blir fulgt opp og iverksatt. Virksomhetsstyringen skal sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak. Dette innebærer at det skal være etablert systemer som sikrer at politiske vedtak blir fulgt opp og iverksatt. Virksomhetsledere skal holde seg orientert om de vedtak som gjelder eget ansvarsområde, samt forhold som berører hele kommunen. All tjenesteutøvelse og saksbehandling skal være i samsvar med politiske vedtak og øvrige administrative retningslinjer og instrukser. Etterlevelse av lover og forskrifter All tjenesteutøvelse og saksbehandling skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Begge fullmaktsnivåer skal ha oversikt over og sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter som har betydning for oppgaveutførelsen. Utredning av eventuelle juridiske problemstillinger skal inngå som ledd i all saksbehandling. Nivå 5. Optimalisert Internkontroll integrert med øvrig virksomhetsstyring med løpende oppfølging og kontinuerlig forbedringsarbeid. Nivå 4. Overvåket Periodisk oppfølging av etterlevelse, inkludert oppsummerende rapportering til styrende organer. Manglende etterlevelse følges opp. Nivå 3. Standardisert Systematisk prosess hvor risikobaserte kontrolltiltak er designet, implementert, formalisert og dokumentert. Nivå 2. Uformelt/Ad-hoc Prosessert og kontroller er designet og implementert, men liten grad av formalisering og dokumentasjon. Nivå 1. Upålitelig Uforutsigbart miljø uten bevisst utforming av kontrolltiltak Risikostyring og kontinuerlig forbedring Risikostyring innebærer å analysere usikkerhet og iverksette forebyggende tiltak for å redusere fare for svikt og mangler. Slike styrings- og kontrolltiltak (internkontroll) skal sikre at organisasjonen når mål og kontinuerlig forbedrer og utvikler tjenestene i tråd ned lover, regler, politisk vedtak og økonomiske rammer. Risikostyring vil ikke fjerne all risiko for svikt og mangler, men skal føre til en lavere sannsynlighet for at uønskede hendelser inntreffer. Asker kommune gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innen virksomhetene og tjenesteovergripende områder. Internkontroll er en del av daglig ledelse og styring innen begge fullmaktsnivåer, og omfatter også stabs- og støttefunksjonene. Kravet til internkontroll fremgår av kommuneloven. I tillegg er det innenfor flere områder av kommunens virksomhet særlige lovpålagte krav til internkontroll. Figuren under illustrerer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Asker kommune er vurdert av Veritas til å være på nivå 4 innen ulike områder. Effektivitet/ Trygghet Risiko/ Usikkerhet Antatt akseptabelt nivå på risikostyring og internkontroll Nivå for mange virksomheter i dag Rådmannen vil ha særlig fokus på at det etableres gode internkontrollsystemer i hver enkelt virksomhet. Internkontrollarbeidet vil være basert på prinsippene for virksomhetsstyring, med spesiell vekt på ROS-analyser som et ledd i internkontrollen. Videre vil rådmannen arbeide videre med avvikshåndtering og analyse. En videre utvikling og forenkling av kvalitetsledelsessystemet vil være en del av dette arbeidet. rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 15 15

16 Effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Virksomhetsstyringen skal sikre en hensiktsmessig organisering, effektive arbeidsprosesser og god ressursanvendelse. Dette skal sikre at innbyggerne mottar tjenester av rett kvalitet og til rett tid, og at organisasjonens ressurser benyttes på en effektiv måte og innenfor de vedtatte økonomiske rammer. Virksomheten skal styres innenfor de mål og budsjettrammer som hvert år vedtas av kommunestyret gjennom handlingsprogrammet. En ansvarlig økonomistyring basert på handlingsregler for drift og investering skal sikre stabil drift og god ressursanvendelse. Læring, forbedring og innovasjon Virksomhetsstyringen skal sikre læring, forbedring og innovasjon. Dette innebærer å sikre kontinuerlig utvikling av tjenestene og medarbeidernes kompetanse. Kommunen skal effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom å utvikle en kultur for erfaringslæring og styrke evnen til å omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester. Ledere har ansvar for å tilrettelegge for læring og kunnskapsdeling i egen organisasjon. Kommunestyret vedtar høsten 2014 en innovasjonsstrategi som definerer hovedsatsningsområder i arbeidet med å bygge en åpen, dynamisk, stabil og robust innovasjonskultur. Kunnskapssenteret har en sentral rolle som møteplass og arena for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling på tvers i organisasjonen, og skal i tillegg tilrettelegge for innovasjon gjennom verktøy- og prosesstøtte. Det gjennomføres årlige interne og eksterne revisjoner for å avdekke om kvalitetsledelsessystemet er i samsvar med gjeldende krav, om kravene etterleves og om forbedringer iverksettes. Videre benyttes AskerDialogen som verktøy for systematisk oppfølging av forbedringsforslag og avvik. 16 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 16

17 Modell for virksomhetsstyring Modellen nedenfor illustrerer virksomhetsstyring i Asker kommune. Organisasjonsform: Tonivåmodell Prinsipper for virksomhetsstyring Oppdrag og bestillinger = Hva Mål og resultatstyring Gjennom føring av politiske vedtak Etterlevelse av lover og forskrifter Risikostyring og kontinuerlig forbedring Løsningsvalg for oppdrag/bestilling = Hvordan Linjestyring Styring av basisorganisasjon Effektiv ressursanvendelse Prosjektstyring Styring av en midlertidig organisasjon som et prosjekt eller program Kontraktstyring Styring av tjenester som ikke produseres i egen regi Eierstyring Styring av selskaper som kommunen eier helt eller delvis Læring, forbedring og innovasjon Resultat og leveranser = Svaret på Hva Ledelsesfilosofi: Visjon og verdier Rådmannen (fullmaktsnivå 1) og virksomhetslederne (fullmaktsnivå 2) har i henhold til delegeringsreglementet ansvar for å iverksette politiske vedtak, prioriteringer og mål, og å skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene. De fleste oppdragene ivaretas i linjen i Asker kommunes basisorganisasjon (linjestyring). For større oppdrag som er avgrenset i tid og omfang, slik som utviklings- og utbyggingsprosjekter, vurderes prosjektorganisering som mer hensiktsmessig (prosjektstyring). Kommunen kan kjøpe tjenester i markedet fra private leverandører (kontraktstyring), eller oppdrag kan løses gjennom etablering av selskaper som kommunen eier helt eller delvis (eierstyring). rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 17 17

18 Linjestyring Hoveddelen av tjenesteproduksjonen gjennomføres i linjen i Asker kommunes basisorganisasjon. Det vises til kapittel 2 for en nærmere beskrivelse av kommunens organisasjonsstruktur. Prosjektstyring Når kommunen skal løse en definert oppgave innenfor en planlagt tids- og ressursramme, og som krever koordinering og samordning på tvers i organisasjonen, kan det være hensiktsmessig å nedsette et prosjekt. Asker kommune benytter en prosjektmodell som skal sikre effektiv prosjektstyring. Modellen gir prosedyrebeskrivelser inklusive dokumenter som regulerer fasene i prosjektet. Tabellen nedenfor gir oversikt over kommunens strategiske prosjekter. Disse er politisk vedtatt, har særskilt finansiering, er tjenesteovergripende og er av viss varighet. Strategisk prosjektportefølje Prosjektnavn Områdeutvikling Borgenområdet Folkehelse Innbyggertorg i Heggedal Aktiv mot kreft Innovasjonsstrategi Tidlig innsats i Oppvekst BOSO - Boligsosialt handlingsprogram Kunnskapssenteret BFE - Barne og familieenheten Prosjektfase Konsept Planlegging Planlegging Gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring Avslutning Realisering Rådmannen vil i arbeide videre med å utvikle og profesjonalisere prosjekt- og porteføljestyring i kommunen. Det vises til nærmere omtale under fokusområde Læring og fornyelse. Kontraktstyring Asker kommune kjøper varer og tjenester i markedet for ca. 1 mrd. kroner årlig over driftsbudsjettet. I tillegg blir de fleste investeringene i kommunen utført av private utførere. Kommunen investerer for ca. 0,5 mrd. kroner årlig. De som leverer varer og tjenester til kommunen konkurrerer om oppdragene, i samsvar med reglene om offentlige anskaffelser. Kontraktstyring innebærer styring og oppfølging av all tjenesteproduksjon som ikke utføres av kommunens ansatte, men som leveres av eksterne leverandører. Ansvaret for kontraktstyring ligger i basisorganisasjonen, og kommunen skal ha gode rutiner for internkontroll og oppfølging av leverandørene. Tabellen øverst på neste side gir oversikt over tjenester som er konkurranseutsatt, og som derfor ikke produseres i egenregi. Oversikten gjelder tjenester over driftsbudsjettet og omfatter ikke investeringsprosjektene. Listen ikke er uttømmende. 18 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 18

19 KONKURRANSEUTSATTE TJENESTER - DRIFT (Ikke uttømmende liste) Tjenesteområde Oppvekst Helse og omsorg Helse og omsorg Teknikk og miljø Navn på tjeneste/tjenestested Undervisningstjenester for innvandrere og asylsøkere - norskopplæring og introduksjonsprogram Risenga bo- og omsorgssenter (104 sykehjemsplasser, 19 dagsenterplasser og 6 trygghetsplasser) Vestre Nes omsorgsboliger (16 boenheter) Renovasjon - innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall, matavfall, glass-/metallemballasje og farlig avfall Navn på privat utfører Folkeuniversitetet Norlandia Omsorg Aleris Omsorg Ragn-Sells og øvrige leverandører Teknikk og miljø Vintervedlikehold vei Mesta og øvrige leverandører Eiendom Renhold i kommunens bygninger Flere leverandører (Samlet areal på ca m2) Eiendom Drift og vedlikehold av 5 prosent av eiendomsmassen NEAS AS Eiendom Eiendomsdrift og -forvaltning, snøbrøyting, Flere leverandører strøing, gressklipping Årlig kontraktsverdi/ budsjett 2014 Ca. 17 mill. kr. Ca. 75 mill kr. Ca. 8 mill. kr. Ca. 25 mill. kr Ca. 7,5 mill. kr. Ca. 18 mill. kr. Ca. 1,5 mill. kr. Ca. 4,5 mill. kr. Områder av prinsipiell karakter som vurderes konkurranseutsatt fremlegges for politisk behandling. Eierstyring Asker kommune har opprettet selskaper og er interessent i selskaper sammen med andre offentlige instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som kommunen har ansvar for. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) er kommunens eierstyre, og ivaretar kommunens eierinteresser i kommunalt eide selskaper/foretak. Rådmannen er sekretariat for eierstyret, og legger til rette for løpende politisk oppfølging av den kommunale selskapsporteføljen gjennom utredning av saker og oppfølging av representantskapsmøter og generalforsamlinger. Kommunestyret/formannskapet gjennomfører hvert år en eierdag der de kommunale selskapene presenterer status og utfordringer. Asker kommune har eierinteresser i følgende selskaper: Selskap Eierandel Asker Produkt AS 100% Asker Eiendomsforvaltning AS 100% DI-Gruppen AS 20,80% Asker og Bærum Brannvesen IKS 33,30% Asker og Bærum Vannverk IKS 50% Bråset bo- og omsorgssenter IKS 50% VEAS 8% Asker Sentrum AS 4% Vestfjorden vann og avløp AS 2,40% Økonomiske overføringer til selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, innarbeides i handlingsprogrammet. rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 19 19

20 4 Fokusområde Økonomi 4.1 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2012 Resultat 2013 Ø.1. Godt økonomisk handlingsrom. Ø.1.1. Netto driftsresultat. 3 % eller bedre 2,5-2,9 % Mindre enn 2,5 % 4,40% 4,71% Ø.1.2. Prosentvis endring av netto lånegjeld sammenlignet med prosentvis endring av brutto driftsinntekter. Mindre enn 1 1-1,1 Mer enn 1,11 Ny indikator fra 2015 Ny indikator fra 2015 God økonomistyring og godt økonomisk handlingsrom. Ø.2. God økonomistyring. Ø.1.3. Egenfinansiering av investeringer, i prosent av investeringer i anleggsmidler. Ø.1.4. Disponible fond. Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). Ø.2.2. Avsetning til disposisjonsfond - avvik i forhold til budsjett. > 40 % % < 30 % > 100 mill. kr. 0 % negativt avvik 0 % negativt avvik mill. kr. 0,1-0,75 % negativt avvik 0,1-0,75 % negativt avvik < 50 mill. kr. Mer enn 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik Ny indikator fra 2015 Ny indikator fra 2015 Ny indikator fra 2015 Ny indikator fra ,26% 0,32% Ny indikator fra 2015 Ny indikator fra 2015 Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon. Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer (kostra) med bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe % % 0-49 % Ny indikator fra ,00% Det er fra 2015 gjort noen endringer i målekartet for Økonomi. Etablerte handlingsregler, knyttet til utvikling av lånegjeld, disponible fond og finansiering av investeringsprosjekter, er tatt inn som nye mål. Tidligere mål knyttet til investeringsprosjekter er flyttet til Eiendom. 4.2 Status Asker kommune har historisk sett hatt en god og bærekraftig økonomi. Det har vært et overordnet mål å etablere et godt økonomisk handlingsrom gjennom etablering av handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Flere år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltningen og oppbygging av fondsreserver har bidratt til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunesektoren står imidlertid ovenfor store utfordringer knyttet til økte demografikostnader. Andel eldre innbyggere øker. Gjeldsvekst som følge av økte realinvesteringer medfører økte rente- og avdragskostnader. Pensjonskostnadene øker. Statlige reformer finansieres ikke fullt ut I budsjettet for 2014 var det behov for en varig innsparing på 15 mill. kroner. Det vil også fremover være nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. 20 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 20

21 Tabellen nedenfor viser finansielle nøkkeltall fra KOSTRA. Finansielle nøkkeltall Asker Asker Asker Bærum Kostragr. 13 Landet Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,1 3,1 1,6 4,4 1,8 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,6 4,5 4,7 5,9 2,2 2,3 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 2,9 3,6 3,8 4,1 2,9 2,8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter ,8 21 5,8 5,1 Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Netto driftsresultat uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Asker kommune oppnådde i 2013 et netto driftsresultat på 4,71 prosent, noe som gir «grønt» resultat på måleindikatoren. Ambisjonsnivået for netto driftsresultat er satt til minimum 3 prosent for årene 2015 og 2016 og minimum 4 prosent for årene 2017 og Netto driftsresultat Faktisk Budsjett ,5 % 2,6 % 4,5 % 4,7 % 2,1 % 3,0 % 3,4 % 4,0 % 4,3 % Avkastningen på energifondet har bidratt vesentlig til netto driftsresultat de siste årene. Driftsregnskapet for øvrig viser at brutto driftsutgifter har økt mer enn brutto driftsinntekter, både i 2012 og Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. I henhold til handlingsregelen skal ikke lånegjelden øke ut over veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter Faktisk Budsjett % 89 % 87 % 83 % 96 % 103 % 104 % 103 % 101 % Lånegjelden har ligget relativt stabil de siste årene, men vil øke vesentlig i handlingsprogramperioden. På grunn av lavt forventet rentenivå mener rådmannen likevel at kommunen har nødvendig økonomisk handlingsrom. rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 21 21

22 Egenfinansiering av investeringer Egenfinansieringen viser hvor stor andel av investeringene som er finansiert med egenkapital, salg av anleggsmidler, overføringer og tilskudd. Målet er en egenfinansiering på minimum 40 prosent av investeringskostnadene. Høy egenfinansiering av investeringer Faktisk Budsjett ,5 % 40,0 % 34,7 % 69,2 % 38,2 % 32,3 % 50,4 % 41,4 % 49,5 % Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I handlingsprogramsammenheng blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. Disponible fond bør ligge på 100 mill. kroner. Tall i 1000 kr Faktisk Budsjett Disponible fond I tillegg til disponible fond har kommunen energifond med tilhørende realverdifond og bufferfond på til sammen 1,2 mrd. kroner. Det er forutsatt at realverdifondet øker med prisstigningen og at bufferfondet holdes på 2013-nivå. Tall i 1000 kr Faktisk Budsjett Energifond inkl realverdifond og bufferfond Befolkningsvekst Befolkningsveksten har de fire siste år variert fra 1,2 prosent til 2,1 prosent. Fremover er det, i tråd med kommuneplanen, forutsatt en befolkningsvekst på 1,3 prosent i 2014 og 1,5 prosent videre i perioden. Befolkningsvekst Faktisk Befolkningsprognose ,2 % 2,1 % 1,7 % 1,6 % 1,3 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 22 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 22

23 Økonomistyring Det ble i 2013 iverksatt omstillingstiltak for en verdi av 15 mill. kroner for å få budsjettet i balanse. Tjenesteområdene hadde likevel et samlet mindreforbruk på 0,32 prosent i 2013, noe som gir «grønt» resultat på denne måleindikatoren. Innenfor tjenesteområdene er det enkelte virksomheter med merforbruk og disse følges opp spesielt. Avsetning til disposisjonsfond ble i 2013 som budsjettert. Tall i 1000 kr Faktisk Budsjett Avsetning til disp.fond Avsetning til disp.fond - avvik ift budsjett rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 23 23

24 Effektiv tjenesteproduksjon Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon måles ved hjelp av 15 utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. Målet er at minst 70 prosent av indikatorer skal være bedre enn resultatene for kommunegruppe 13. Av de 15 indikatorene er det kun 11 som angir tall for kommunegruppe 13. Resultatet på 25 prosent for måleindikator Ø.3.1 i 2013 er ikke tilfredsstillende. Rådmannen vil i samarbeid med andre kommuner evaluere indikatoren og vurdere om den er egnet til å beskrive produktivitet. Produktivitetsindikatorer alle tjenester Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 Landet Produktivitet/enhetskostnader pleie og omsorgstjenester Brutto driftsutgifter per mottaker av komm. pleie og omsorgstjenster Brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester per mottaker 0,51 0,52 0,61 0,53 0,48 0,48 Produktivitet/enhetskostnader sosiale tjenester Brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker : Gjennomsnittlig stønadslengde i mnd år 5,1 4,5 5,2 3,9 : : Gjennomsnittlig stønadslengde i mnd år 5,3 5,1 5,2 5,0 : : Produktivitet/enhetskostnader skole og barnehage Brutto driftsutgifter per oppholdstime i komm. barnehage Brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Produktivitet/enhetskostnader vann, avløp og renovasjon Årsgebyr vann Årsgebyr avløp Årsgebyr renovasjon Produktivitet/enhetskostnader samferdsel Brutto driftsutgifter per km. komm. vei og gate inkl. gang- og sykkelvei Produktivitet/enhetskostnader plan- og byggesak Saksbehandlingsgebyr privat reguleringsplan boligformål : : Produktivitet/enhetskostnader eiendom Brutto driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning inkl. avskrivn Vedlikeholdskostnad per kvm rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 24

25 4.3 Sentrale utfordringer Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2013, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer videreføres følgende sentrale utfordringer for fokusområde Økonomi: Godt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon Godt økonomisk handlingsrom Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for en kommunes økonomiske handlingsrom og utviklingen i tjenestetilbudet. Asker kommune har historisk en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet, og har gjennom flere år bygget opp differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet innenfor flere områder. Prognoser utarbeidet av KS tilsier at kommunesektoren i tiden fremover vil stå overfor utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet. Sett i lys av dette vil det fortsatt være et behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. God økonomistyring Grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette. Styringssystemet bygger på balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyser og gjennom månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Effektiv tjenesteproduksjon Tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser innebærer at det må arbeides målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig må det utvikles organisatoriske og faglige modeller som på en best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. Asker kommune har stort fokus på å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Kunnskapssenteret er en sentral arena for kompetanseutvikling og samhandling og skal tilrettelegge for innovasjon gjennom verktøy- og prosess støtte. Som en oppfølging av IKT-strategien iverksettes flere prosjekter for å avvikle papirbaserte løsninger og erstatte manuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester og administrative prosesser. 4.4 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Sentrale rammebetingelser Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4,5 til 5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2015 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1,4 prosent. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3 ¾ og 4 ¼ mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 200 mill. kroner begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige personer med psykiske lidelser. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 25 25

26 Handlingsprogram De økonomiske rammene for Handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram og Kommuneproposisjonen 2015 (St.prp.95 S). For å oppnå minimum 3 prosent netto driftsresultat for årene 2015 og 2016 og minimum 4 prosent for årene 2017 og 2018 er vedtatte omstillingstiltak fra Handlingsprogram videreført i sin helhet. Behov for å iverksette ytterligere tiltak vil løpende bli vurdert. Driften og tjenesteutviklingen sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. For å sikre et økonomisk handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomisk politikk for Asker kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir resultatet som god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 3 prosent i 2015 og 2016 og økende til 4 prosent i resten av perioden. Et investeringsnivå tilpasset handlingsregelen for investeringer slik at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Vedtatte innsparinger videreføres. Eventuelle nye driftstiltak forutsetter omstilling bortfall av tjenester reduksjon i dekningsgrad redusert kvalitet økte egenandeler effektivisering 26 rådmannens forslag til handlingsprogram ASKER kommune 26