Handlingsprogram Handlingsprogram. Strategiske mål og økonomiske rammer vedtatt av kommunestyret 10. desember 2013

Transkript

1 Handlingsprogram Strategiske mål og økonomiske rammer vedtatt av kommunestyret 10. desember

2 I arbeidet med årets handlingsprogram har Asker kommunestyre stått sammen om grunnleggende verdispørsmål, og jeg er glad for at vi har vedtatt et budsjett for de neste årene der vi verner tilbudene til dem som sliter. Jeg er også glad for at vi satser videre på folkehelse, etikk og innovasjon. Vi har gjennom de siste årene definert fire hovedutfordringer for kommunens tjenester, som fortsatt vil bli prioritert og som ligger som en føring for all vår virksomhet: Kommunestyret har vedtatt Asker kommunes handlingsprogram for 2014 til Handlingsprogrammet er den viktigste beslutningen kommunestyret fatter i løpet av et år. Her vedtar vi de målene og rammene som hele kommuneorganisasjonen skal styres etter, og som på ulike vis påvirker hverdagen til våre drøyt innbyggere og kommunes om lag 4000 ansatte. Handlingsprogrammet er tuftet på lokale politiske føringer gjennom mange år, men statsbudsjettet er også avgjørende for kommunenes tjenestetilbud. For årets budsjett er det sågar to ulike regjeringer som har fått påvirke den endelige rammen som dessverre denne gangen blir 7,5 millioner mindre enn beregnet. Ambisjonen for handlingsprogrammet er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes behov. Samtidig skal handlingsprogrammet sikre Asker kommunes økonomiske handlingsrom i årene som kommer. For å oppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden har vi vedtatt å redusere driftsutgiftene med 16 millioner kroner. Det er også viktig at vi tilpasser investeringsnivået til kommunens økonomiske bæreevne, gjennom en større grad av egenfinansiering som ikke belaster vårt driftsbudsjett. Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling Høy kvalitet Riktig kompetanse Den viktigste oppgaven for Askers folkevalgte er å se og forstå politikken opp mot de økonomiske realitetene, og prioritere ressursene så klokt vi klarer. Innsparinger til tross i Asker har vi mye å være takknemlige for. Med vennlig hilsen Lene W. Conradi Ordfører Likevel med de politiske og administrative prioriteringene dette handlingsprogrammet legger opp til, vil vi fortsatt ha et godt tjenestetilbud i Asker kommune, og en behovsdekning som på mange områder ligger over landsgjennomsnittet. En stor andel av innsparingene skal gjøres gjennom omstillinger og effektiviseringstiltak. 2 3

3 Innhold Ordførerens innledning Vedtak Handlingsprogram Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Låneopptak Utliknet skatt Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Ordførers lønn Budsjettfullmaktene Bosetning av flyktninger Tilleggsinnstillinger Kommunestyrets vedtatte endringer Verbale vedtak Organisering Politisk struktur Asker kommune konsern Administrativ styring Eierstyring Konkurranseeksponering Virksomhetsstyring Prinsipper for virksomhetsstyring Styringsmodell Planlegge Utføre Følge opp og forbedre Etikk og samfunnsansvar Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger

4 4.2 Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Balanse Fokusområde Samfunn Mål for fokusområdet Satsningsområder i kommuneplanen Vekst og utvikling Areal og transport Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Tettsteder og knutepunkter Fokusområde medvirkning Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Fokusområde Brukere Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Fokusområde Medarbeidere Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Fokusområde Økonomi Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Fokusområde Læring og fornyelse

5 10.1 Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Tjenesteområdene Felles gjennomgående utfordringer Fordeling av driftsutgiftene Økonomisk profil og prioriteringer Nøkkeltall Tjenesteområde Administrasjon og ledelse Status Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Oppvekst Mål for tjenesteområdet Status Sentrale utfordinger Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Helse og omsorg Mål for tjenesteområdet Status Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjensteområde Kultur, frivillighet og fritid Mål for tjenesteområdet Status

6 15.3 Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Teknikk og miljø Mål for tjenesteområdet Status Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Eiendom Mål for tjenesteområdet Status Sentrale utfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Vedlegg Budsjettfullmakter Hovedoversikt drift Endringer i driftsregnskapet per målgruppe Eksisterende investeringsprosjekter Nye investeringsprosjekter Selvkostkalkyle Spillemidler Prioriterte planoppgaver Brukerbetalinger

7 8 7

8 1 Vedtak 1.1 Handlingsprogram Handlingsprogram vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 1.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven på tjenesteområdene. 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på prosjekter i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 18.4 Eksisterende investeringsoversikter og vedlegg 18.5 Nye investeringsprosjekter. 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. 1.3 Låneopptak 6. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2014 på 532,8 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 7. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 100 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner. 9. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 1.4 Utliknet skatt Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 1.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Det gjøres visse unntak der Asker kommune sine gebyrer ligger langt under gebyrene hos sammenlignbare kommuner. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 18.9 Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 01. januar 2014 dersom ikke annet er fastsatt. 1.6 Ordførers lønn Ordføreres lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. 8 9

9 1.7 Budsjettfullmaktene Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret gjøres gjeldende for årsbudsjettet Bosetting av flyktninger Tidligere vedtak om bosetting av 50 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige, hvert år i perioden opprettholdes. 1.9 Tilleggsinnstillingen Driftsbudsjettet Tjenesteområde oppvekst a) Økte driftsutgifter til SFO innarbeides i handlingsprogrammet med 1,4 mill. kroner. b) Midler til utvikling av Borgenområdet innarbeides i handlingsprogrammet med 1,5 mill. kroner i Tjenesteområde Helse- og omsorg c) Økt utgift til ressurskrevende brukere innarbeides i handlingsprogrammet med 7,9 mill. kroner. Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid d) Tilskudd til Trafo Kunsthall innarbeides med kroner i Deretter trappes tilskuddet ned til i 2015 og videre i perioden. e) Tilskuddet til Hasselbakken frivillighetssentral videreføres med kroner hvert år i perioden. Tjenesteområde Eiendom f) Driftsutgifter Mellom-Nes paviljonger innarbeides i handlingsprogrammet med kroner. g) Driftsutgifter til Holmen Turnhall innarbeides i handlingsprogrammet med kroner. Sentrale poster h) Avsetning lønnsreserven reduseres med 13,65 mill. kroner i 2014, 12,05 mill. kroner i 2015 og 11,95 mill. kroner videre i perioden til inndekning av tilsvarende økninger i driftsbudsjettet. Omstilling/effektivisering driftsbudsjettet i) Omstillings- og effektiviseringstiltak vedtas i henhold til tabell 1;»Effektiviserings- og omstillingstiltak HP ». j) Vedlegg 18.2 og 18.3 i rådmannens forslag til Handlingsprogram endres i henhold til nytt vedtak i punkt i). Investeringsbudsjettet k) Budsjett til investeringsprosjekter i henhold til tabell 2; «Overføring av midler investeringsprosjekter fra 2013 til 2014 overføres med 242,2 mill. kroner. Låneopptak l) Lånerammen for 2014 utvides tilsvarende overføringer av budsjett til investeringer med 242,2 mill. kroner. 10 9

10 Vedleggene m) Vedlegg 18.7 spillemidler oppdateres i den grad det er kommet nye opplysninger. n) Vedlegg 18.9 brukerbetalinger, pris for morgensvømming Risenga tas inn. Oppdateres for øvrig i henhold til vedtak i punkt 9 i). Tabell 1 - Effektiviserings/omstillingstiltak HP Målgruppe (tall i 1.000) ADMINISTRASJON OG LEDELSE Arbeidsgiverpolitikk Konsulenttjenester Forsikring for ansatte Digitalisering/effektivisering adm. ressurser Næringsutvikling Netto Administrasjon og ledelse OPPVEKST Barnehagetilbud Bemanningsressurser i barnehagene Base- og vikarordning i familiebarnehagen - omorg Grunnskole Bemanningsressurser i skolene Alternative skoleplasser Barn og unge Barnevernet Barne- og familieenheten Netto Oppvekst HELSE OG OMSORG Eldreomsorg Hjemmebaserte tjenester Vikarressurser Egenandeler Helsetjenester Øyeblikkelig hjelp-plasser Netto Helse og omsorg KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Idrett og friluft Svømmehaller Kulturskolen Redusert tjenestetilbud innenfor kulturområdet Kirken Kirken og livssysnorganisasjoner Netto kultur, frivillighet og fritid TEKNIKK OG MILJØ Samferdsel Parkeringsgebyrer Energikostnader Brann og redning Tekniske tjenester Netto Teknikk og miljø EIENDOM

11 Kulturskolen Redusert tjenestetilbud innenfor kulturområdet Asker kommune vedtatt handlingsprogram Kirken Kirken og livssysnorganisasjoner Netto kultur, frivillighet og fritid TEKNIKK OG MILJØ Samferdsel Parkeringsgebyrer Energikostnader Brann og redning Tekniske tjenester Netto Teknikk og miljø EIENDOM Konsulentutgifter Gjengs leie Netto Eiendom SUM Tabell 2 - Overføring av midler mellom 2013 og 2014 Tall i Bleikerfaret barnehage - 6 avd Nesøya skole Omsorgsboliger Gullhella Heggedal skole Fusdalbråten botiltak Nesbru sykehjem Skustadgata 78 botiltak Boligsosial handlingsplan Solli skianlegg inkl Solliveien Vardåsen skianlegg Føykaområdet utvikling Beredskapssystemer skoler Rehabilitering vann og avløp Vassdragsanlegg Fyllplass, gassanlegg. Miljøtiltak Returpunkter Sentrumsutvikling Heggedal Gang og sykkelvei - Otto Blehrsvei/Østre vei Nye Otto Blehrsvei/Østrevei SUM

12 1.10 Kommunestyrets vedtatte endringer Kommunestyrets vedtak - Endringer driftsbudsjett (tall i 1.000) ADMINISTRASJON OG LEDELSE Administrasjon Næringsutvikling, reversere rådmannens forslag Netto Administrasjon og ledelse HELSE OG OMSORG Styrke hjemmesykepleien, hjemmetjenester, velferdsteknologi Styrke lavterskeltilbud psykisk helse Styrke arbeid/aktivitet ungdom, primært Modus Øke driftstilskudd, hjemler fysioterapi Egenandel trygghetsalarm, øke fra 195,- til 225 pr mnd Egenandel trygghetsalarm, øke fra 195,- til 225 pr mnd, reversere rådmannens forslag Netto Helse og omsorg KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Kr til 3 frivillighetssentraler og 5 menigheter Videreføre gatefotballprosjektet AIR Idrettsglede for alle prosjektet videreføres Økt bidrag samarbeidsavtale Asker Turlag/DNT Svømmehaller, øke voksentakst på hverdager fra 105,- til 115, Svømmehaller, øke voksentakst på hverdager fra 105,- til 115,-, reversere rådmannens forslag Kirken, ikke kutte ekstra men styrke med halv diakon Østenstad Ikke kutte Kulturskolen Asker seilforening, garderobe og toalettanlegg Netto kultur, frivillighet og fritid TEKNIKK OG MILJØ Parkeringsgebyrer, reversere rådmannens forslag Netto Teknikk og miljø SUM Kommunestyrets vedtak - Endringer investeringsbudsjett (tall i 1.000) KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Østenstad kirkegård, driftsbygning Netto Administrasjon og ledelse EIENDOM Salg av eiendom Netto Eiendom SUM

13 1.11 Verbale vedtak 1. Rekrutteringsstrategi for lærere Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak for komité oppvekst om rekrutteringsstrategi for lærere. Vi ønsker spesielt å vurdere mulige arbeidsgiverpolitiske tiltak kommunen kan ta i bruk. 2. Realfagsløft Kommunestyret ber rådmannen komme med en sak til komité oppvekst om realfagsløft, som følger opp vedtak fattet i 2012 om matteløft. Her bør det hentes inn erfaringer fra samarbeid med næringslivet, slik som ble gjort med stor suksess i mattekursene i sommerskolen. I forlengelsen av dette bør man vurdere mulighetene for å utvikle temaskoler i ungdomsskolen, for eksempel en realfagsskole. 3. Forsering av skolefag på videregående nivå, for elever på mellomtrinnet Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med egen sak om hvordan ordningen med forsering av fag fungerer. Hvor mange elever i Asker-skolen som deltar, fordelingen på ulike fag, hvor mange som fullfører og hvor mange som takker nei etter å ha fått tilbud om forsering. Konsekvensene for annen undervisning og fordelene i forhold til videre utdanningsløp bes vurdert. 4. Seniorsentre Asker kommunes seniorsentre opplever økende besøkstall, og flere av sentrene har utfordringer knyttet til lokalenes størrelse. Seniorsentrene er en viktig arena når det gjelder å forebygge ensomhet, bidra til fysisk og kognitiv trening, og å stimulere til riktig kosthold. Kommunestyret ber rådmannen vurdere behovet for større lokaler, eventuelt et endret tilbud, som følge av at det blir flere eldre og det er en økt interesse. 5. EST (Etter skoletid for funksjonshemmede) Elevene har i dag transport fra sine respektive videregående skoler til Bondi for å tilbringe et par timer på EST før ny transport hjem. Kommunestyret ber rådmannen undersøke muligheten for at EST kan finne sted på skolene, fordi transport er tidkrevende og i tillegg en slitsom del av hverdagen for denne gruppen. 6. Tiltak for å bedre ernæring for eldre i institusjon og hjemmeboende I følge Helsedirektoratet er det blant syke hjemmeboende eldre rundt 10 % som er rammet av underernæring og det antas at mellom prosent av pasienter på institusjoner er underernært. Underernæring øker risikoen for medisinske komplikasjoner, reduserer immunforsvaret og øker tiden for rehabilitering fra andre sykdommer eller skader. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak for helse og omsorg, for å gi status og foreslå tiltak for å bedre ernæringen for eldre i institusjon og hjemmeboende. 7. Asfaltering av rulleskibane på Dikemark Kommunestyret ber rådmannen gå i dialog med Dikemark Idrettsforening for å etablere en asfaltert rulleskibane på Dikemark. Herunder vurdere kommunal garanti og/eller tilskudd

14 8. Leikvollhallen Kommunestyret ber rådmannen femme en sak for utvidelse av Leikvollhallen for å muliggjøre bl.a plass til tribuner for en hjemmearena for håndball og basketball, ref. høringsuttalelse fra AIR. 9. Øvingslokaler for korps og lagring av utstyr: Kommunestyret ber om at det fremmes en sak om øvingslokaler og lagringsbehov for korps gjennom komité for teknikk, kultur og fritid. 10. Brukerundersøkelser og dialogmøter Brukerundersøkelser og dialogmøter er viktige verktøy når kommunen skal måle hvor fornøyd brukerne er med kommunens tjenester. Men den praksisen som har vært fulgt de siste årene har sine svakheter. Særlig kan det stilles spørsmål om måten dialogmøtene gjennomføres på er den mest hensiktsmessige? På dialogmøtene sitter brukerne ved siden av ledelsen og skal fortelle politikerne om hvor fornøyd de er med skolen eller sykehjemmet. Er dette den beste måten å få ærlige svar på? Det har kommet tilbakemelding fra brukerne om at spørsmålene er vanskelige å forstå, og at mange spørsmål er veldig like. Flere grupper etterspør et mer lettfattelig språk. Dessuten så er svarprosenten svært lav på flere av områdene. Det er også viktig å kvalitetssikre prosessen med brukerundersøkelsene, for å sikre at anonymiteten og personvernet blir godt ivaretatt. I tillegg er det viktig at den gruppen som normalt ikke svarer på denne type undersøkelser også fanges opp og får sagt sitt om kommunens tjenester. Rådmannen bes sette i gang et arbeid med en evaluering av hvordan hele ordningen med brukerundersøkelsene og dialogmøtene fungerer på? 11. Til pkt 5.4 Areal og transport Låsbare sykkelrom ved alle innfartsparkeringer Kommunestyret ber rådmannen samarbeide med Jernbaneverket/Ruter om flere låsbare sykkelrom ved alle kollektivknutepunkt i Asker

15 16 15

16 2 Organisering 2.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til reglementet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring og Utvalg for plan, samferdsel og næring. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg. Asker kommune har følgende tre kommunestyrekomiteer, jf. kommunelovens 10a: Komité for helse og omsorg, Komité for oppvekst og Komité for teknikk, kultur og fritid. Komiteene er saksforberedende organer for kommunestyret. De har ingen beslutningsmyndighet, men avgir innstillinger i saker som vedtas av kommunestyret. Bygningsrådet behandler saker i henhold til delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innvandrerrådets arbeidsform og mandat skal evalueres etter utløpet av

17 2.2 Asker kommune konsern Tjenesteproduksjonen i Asker kommune er organisert på to ulike måter og det benyttes ulike styringsformer. Hoveddelen av tjenesteproduksjonen er organisert i basisorganisasjonen som består av rådmannen og 58 virksomheter. Den øvrige tjenesteproduksjonen utøves av selskaper som kommunen eier helt eller delvis. Selskapene styres av de folkevalgte gjennom eierstyring. 2.3 Administrativ styring Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Politisk struktur og fordeling av fullmakter skal evalueres våren Rådmannens ledergruppe består av fem direktører, økonomisjef og HR-sjef. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder på fullmaktsnivå 1. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et administrativt delegeringsreglement knyttet til fullmaktsnivå 2. Dette innebærer at virksomhetslederne har myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes drift; både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 59 virksomheter i Asker kommune

18 Kommunens virksomheter er inndelt i seks tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og direktørenes ansvarsområder. Rådmannens administrasjons- og ledelsesfunksjoner, samt politisk sekretariat, inngår i tjenesteområde Administrasjon og ledelse. 2.4 Eierstyring Asker kommune har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andre offentlige instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som kommunen har et ansvar for, og som videre tilbys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret vedtok i 2010 (sak 123/09) en eiermelding som omhandler de forskjellige selskapsformene, gjennomgang av de selskaper kommunen har eierinteresser i og forslag til tiltak for å forbedre dialogen med og oppfølgingen av selskapene gjennom aktivt eierskap. Eiermeldingen skal revideres i Det skal fremmes sak om revisjon av kommunens eiermelding. Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) er kommunens eierstyre, og ivaretar kom munens eierinteresser i selskaper/foretak og eierstrategier for kommunalt eide selskaper/foretak. Rådmannen er sekretariat for eierstyret, og legger til rette for løpende politisk oppfølging av den kom munale selskapsporteføljen gjennom utredning av saker og oppfølging av representantskapsmøter og generalforsamlinger. Fra og med inneværende kommunestyreperiode blir styresammensetningen i selskapene ikke lenger vedtatt av kommunestyret i forbindelse med konstitueringen. Selskapenes styresammensetning blir i stedet løpende vurdert, hovedsakelig ut fra behovet for riktig kompetansesammensetning i forhold til selskapenes virksomhet. Kommunestyret/formannskapet gjennomfører hvert år en egen eierdag der alle de kommunale selskapene presenterer status og utfordringer. Eierdagen bidrar sammen med eiermeldingen til å styrke kommunens eierrolle overfor kommunale selskaper. For bedre å kunne følge opp selskapene, vil rådmannen utarbeide en mal for selskapenes årsrapport til kommunen. Asker kommune har eierinteresser i følgende selskaper: Selskap Eierandel Asker Produkt AS 100,0 Asker Eiendomsforvaltning AS 100,0 DI-Gruppen AS 20,8 Asker og Bærum Brannvesen IKS 33,3 Asker og Bærum Vannverk IKS 50,0 Bråset bo- og omsorgssenter IKS 50,0 VEAS 8,0 Asker Sentrum AS 4,0 Rekom AS 1,0 Vestfjorden vann og avløp AS 2,4 Asker kommune har vedtatt å selge seg ut av Rekom AS. Asker kommune har sammen med Bærum kommune vedtatt å omgjøre VEAS til et interkommunalt selskap (IKS). Omorganiseringen vil bli gjennomført når den tredje eieren, Oslo kommune, vedtar det samme. Asker Eiendomsforvaltning AS er 18 19

19 vedtatt evaluert når Skatteetaten har truffet endelig vedtak om hvorvidt selskapet er berettiget til momskompensasjon. Kommunens deltakelse i Asker Sentrum AS vil også bli vurdert. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i handlingsprogrammet. Både Asker og Bærum Vannverk IKS og VEAS produserer såkalte selvfinansierte tjenester som dekkes gjennom vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer. Det samme gjelder feietjenester utført av Asker og Bærum Brannvesen IKS. DI-Gruppen AS finansierer sin virksomhet ved å selge tjenester i markedet, vesentlig til NAV. Asker Eiendomsforvaltning AS leier ut omsorgsboliger, og får sine inntekter i form av husleie fra beboerne. 2.5 Konkurranseeksponering Konkurranseeksponering benyttes ofte som en fellesbetegnelse på følgende forhold: Konkurranseutsetting (anbud) Brukervalg Benchmarking Kommunestyret behandlet i sak 83/09 områder egnet for konkurranseutsetting. Som det fremgår av saken, er konkurranseeksponering ett av flere mulige tiltak som skal bidra til at en organisasjon løser sine oppgaver på en effektiv, fleksibel og innovativ måte. Det påpekes videre at det er en nær sammenheng mellom prinsippene for konkurranseeksponering og det generelle omstillingsarbeidet som pågår i kommunen. Som en oppfølging av saken skal rådmannen vurdere driftsform for Gullhella omsorgsboliger og Gartnerveien sykehjem, herunder om driften skal settes ut i markedet eller drives i egenregi. Konkurranseutsetting (anbud) Asker kommune kjøper varer og tjenester i markedet for ca. 1 mrd. kroner årlig over driftsbudsjettet. Mange av de tekniske tjenestene har et betydelig innslag av private utførere. Det er videre enkelte konkurranseutsatte tjenester innenfor helse- og omsorgsområdet. De fleste investeringene i kommunen blir utført gjennom kontrakter med private utførere. Kommunen investerer for ca. 0,5 mrd. kroner årlig ved kjøp av tjenester i markedet. Kommunestyret vedtok i sak 120/11 Anskaffelsesstrategi for perioden Det vises til tjeneste område Administrasjon og ledelse for en nærmere beskrivelse av oppfølgingen av anskaffelsesstrategien. Brukervalg Konkurranseeksponering i form av fritt brukervalg, der flere leverandører konkurrerer om oppdraget hos brukeren, er utvidet for praktisk bistand i hjemmet i løpet av Dette vil gjelder alle som mottar denne tjenesten i kommunen. Fra 2012 er i tillegg fritt brukervalg bli gjort gjeldende for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Prosessen med innføring av fritt brukervalg for BPA er gjennomført i samarbeid med Vestregionen

20 Benchmarking Systematisk benchmarking (sammenligning) av sentrale nøkkeltall knyttet til tjenesteproduksjonen er den formen for konkurranseeksponering som Asker kommune i størst grad benytter. Benchmarking gjøres på bakgrunn av blant annet KOSTRA-analyser, og kan omfatte sammenligning med andre relevante kommuner og sammenligning av utviklingen i egen kommune. Gode sammenligninger forutsetter god kvalitet på datagrunnlaget. Det er gjennom 2012 og 2013 arbeidet med å bedre kvaliteten på egne KOSTRA-tall. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen alle tjenesteområder og de seks fokusområdene. Arbeidet med å bedre kvaliteten på nøkkeltallene videreføres i

21 22 21

22 3 Virksomhetsstyring 3.1 Prinsipper for virksomhetsstyring Virksomhetsstyring kan defineres på følgende måte: Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak, prioriteringer og mål, og å skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene. Virksomhetsstyringen omfatter begge fullmaktsnivåene og skal sikre at styringen skjer likt og samordnet mellom og innen tjenesteområdene. God ledelse er en forutsetning for virksomhetsstyring. Asker kommune har definert seks felles prinsipper for god ledelse. Disse er gjengitt i Lederplakaten for Asker kommune. Kommunen følger opp lederne gjennom en egen lederskole og systematisk lederutvikling. Kommunens arbeidsform er teamledelse og medarbeiderskap. Asker kommune har definert seks likestilte prinsipper for virksomhetsstyring. Virksomhetsstyringen skal: baseres på mål- og resultatstyring sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak sikre etterlevelse av lover og forskrifter baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse sikre læring, forbedring og innovasjon Prinsippene skal sikre rett kvalitet i forvaltningen og tjenesteytingen, og bidra til riktig forvaltning av delegert myndighet. Prinsippene skal også understøtte Asker kommunes visjon og verdier. Det skal arbeides videre med å konkretisere de ulike prinsippene. Det er en målsetning at virksomhetsstyringen skal forenkles og bli mer effektiv, samtidig som organisasjonens forståelse og modenhet på området skal styrkes. Risikostyring og internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen, men dette er områder som særlig skal styrkes

23 3.2 Styringsmodell Asker kommune benytter følgende styringsmodell for å sikre en god og effektiv virksomhetsstyring: Prinsippene i den såkalte PUFF-sirkelen benyttes både på strategisk nivå og i den direkte tjenesteproduksjonen. Gjennom plan- og styringsprosessene Planlegges og Utføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene Følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å Forbedre tjenestene og forvaltningen. God og effektiv virksomhetsstyring sikres gjennom kommunens system for kvalitetsledelse. Systemet er felles for all tjenesteproduksjon og for administrative prosesser, og er sertifisert i henhold til krav i ISO-standardene (International Organization for Standardization) for Kvalitetsstyring (9001), Ytre miljø (14001) og Informasjonssikkerhet (27001). I tillegg er Samfunnsansvar (26000) implementert som en veiledende standard. Kvalitetsledelsessystemet har fokus på bruker- og innbyggertilfredshet, prosesser i organisasjonen og kontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Sertifiseringene utstedes av ekstern organisasjon på bakgrunn av regelmessige vurderinger av systemet. Kommunen har for tiden avtale med Det Norske Veritas om ekstern revisjon og sertifisering av kvalitetsledelsessystemet. Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og handlingsprogrammet (1-årshjulet). Tidspunktet for de ulike aktivitetene i 1-årshjulet vedtas årlig i egen sak. Det skal fremmes sak om årshjulet for

24 3.3 Planlegge Figuren under viser Asker kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret

25 Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Gjeldende kommunale planstrategi for Asker kommune ble vedtatt av kommunestyret 6. mars 2012 (sak 17/12). Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Planprogram for kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret høsten 2012 (sak 88/12). Formannskapet vedtok i september 2013 å legge forslag til kommuneplan for Asker kommune ut til offentlig ettersyn (sak 97/13). Kommuneplanen blir endelig vedtatt av kommunestyret i januar/februar Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammet en rekke måleindikatorer basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS). Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens mange temaplaner, jf. planstrategien, må innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. Strategidokumenter Asker kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter som inngår i kommunens styringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet til de enkelte strategiene innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. De sentrale strategidokumentene er: Arbeidsgiverpolitisk plattform «Asker kommune mer enn en jobb» IKT-strategi for perioden «Digitalt løft» Asker kommunes kommunikasjonsstrategi for perioden Anskaffelsesstrategi for perioden

26 Arbeidsgiverpolitisk plattform og IKT-strategien skal revideres i I tillegg skal det i 2014 utarbeides en innovasjonsstrategi for Asker kommune. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanen er et administrativt dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal blant annet definere tiltak som bidrar til at virksomheten når BMS-mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Lederavtaler Virksomhetsplanen danner grunnlaget for lederavtaler. Det inngås lederavtaler mellom virksomhetsleder og rådmannen/direktør, samt mellom virksomhetsleder og mellomleder. Hensikten er å forplikte partene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt. I tillegg inngår rådmannen en årlig lederavtale med Politisk forhandlingsutvalg (PFU). 3.4 Utføre Asker kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtalene og virksomhetsplanene utgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av kommunens tjenester. 3.5 Følge opp og forbedre Internkontroll og kvalitetssikring Internkontroll inngår som et sentralt prinsipp i virksomhetsstyringen. God internkontroll skal bidra til at organisasjonen når mål, overholder lover, vedtak, økonomiske rammer og interne rutiner, for slik å forebygge styringssvikt, feil og mangler. KS har definert «Rådmannens interkontroll orden i eget hus» med følgende hensikt og formål med internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler Arbeidet med virksomhetsstyring og internkontroll i Asker kommune tar utgangspunkt i sentrale prinsipper fra følgende tre rammeverk: ISO 9001 (International Standard for Organization) fokus på kontinuerlig forbedring COSO (The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) fokus på risikostyring BMS (Balansert målstyring) fokus på måloppnåelse 26 27

27 Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumentene blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kom muneloven 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. Kommunen skal videreutvikle internkontrollarbeidet i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen vil i 2014 ha særlig fokus på følgende aktiviteter: Implementere prinsipper for virksomhetsstyring. Videreføre arbeidet med risikoanalyse og risikostyring. Videreføre arbeidet med å utvikle og øke modenhetsnivået for internkontroll. Gjennomføre interne revisjoner ut fra analyse av risiko og vesentlighet. Delta i korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge. Figuren under illustrerer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Asker kommune er vurdert av Veritas til å være på nivå 4 innen ulike områder. Kilde: Pricewaterhouse Coopers (PwC) Kommunens system for kvalitetsledelse er innrettet slik at det skal sikre at internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen med løpende oppfølging og kontinuerlig forbedringsarbeid (nivå 5). Også sær skilte internkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder skal være innarbeidet i systemet. ISOsertifiseringen av kvalitetsledelsessystemet bidrar til å sikre at kommunen har god internkontroll. Risikostyring, balansert målstyring, nøkkeltall, lederdialog, revisjoner, systematisk oppfølging av forbedringsforslag og rapportering er sentralt i internkontrollarbeidet, og beskrives nærmere nedenfor

28 Risikostyring Vurderingen av områder og arbeidsprosesser som skal være gjenstand for internkontroll skjer ut fra vurdering av vesentlighet og risiko. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å sikre at mål nås, lover og rammer overholdes og at arbeidsprosesser er effektive. Hensikten er å iverksette tiltak for å sikre ønsket utvikling og forebygge uønskede hendelser. Det gjennomføres ROS-analyser for virksomhetene og for tjenesteovergripende områder. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet identifisert mulige områder med risiko for manglende måloppnåelse innenfor fokusområdene og tjenesteområdene. De mulige risikoområdene er identifisert med bakgrunn i BMS-resultatene for 2011 og 2012 i gjennomgående og unike målekart. Disse om rådene vil bli nærmere vurdert og fulgt opp gjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå. Gjennom resultat oppfølging og lederdialog vil rådmannen følge opp at det iverksettes effektive tiltak for å håndtere og redusere risikoen. Balansert målstyring Mål- og resultatstyring er et sentralt prinsipp for virksomhetsstyring i Asker kommune. Mål- og resultatstyring innebærer at det planlegges og settes mål for hva virksomhetene skal oppnå, og at resultatene måles og følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Balansert målstyring (BMS) inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Gjennom å sette tydelige mål og foreta syste matisk måling av resultatene, bidrar BMS til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Det er utarbeidet felles gjennomgående mål for alle kommunens virksomheter, samt unike mål for fem av de seks tjenesteområdene. Det ble som en del av Handlingsprogram foretatt en større revisjon av BMS-målene for Asker kommune. BMS-målene for 2013 videreføres i Som en del av arbeidet med innovasjonsstrategien og folkehelseplanen skal det utarbeides nye måleindikatorer om innovasjon og folkehelse. Disse vil bli innarbeidet i målekartene når planene er politisk vedtatt. Nøkkeltall Som et supplement til BMS-målene benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking med andre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen de seks fokusområdene og tjenesteområdene. Det er i hovedsak benyttet nøkkeltall basert på offentlig tilgjengelig statistikk og som gir grunnlag for sammenligning med andre kommuner. I enkelte tilfeller benyttes også interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer. Sammen med målene skal nøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdene og tjenesteområdene. Lederdialog Ved inngåelse av lederavtaler gjennomføres det samtaler mellom virksomhetslederne og direktørene. I tillegg gjennomføres det oppfølgingssamtaler hvert halvår. Hensikten med dette er å vurdere status for måloppnåelse og avklare behovet for å iverksette eventuelle korrigerende tiltak

29 Revisjoner Asker kommune gjennomfører årlig interne revisjoner for å avdekke om kvalitetsledelsessystemet er i samsvar med gjeldende krav, om kravene etterleves og om forbedringer iverksettes. Som en del av ISO-sertifiseringen gjennomføres det også årlige eksterne revisjoner. Forbedringsforslag og avvik Systematisk oppfølging av forbedringsforslag og håndtering av avvik inngår som et viktig element i internkontrollen. Asker Dialogen er kommunens verktøy for håndtering av forbedringsforslag og avvik. Forbedringsforslag og avvik meldes inn i Asker Dialogen fra både innbyggere og ansatte. I tillegg legges funn fra tilsyn og revisjoner inn i systemet for oppfølging. Rapportering Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god virksomhetsstyring. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporter, tertialrapporter (endres fra 2014) og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Det kan i tillegg vedtas behov for særskilt rapportering. 3.6 Etikk og samfunnsansvar Asker kommune implementerte i 2011 ISO-standard Samfunnsansvar som en veiledende standard. Allerede i 2008, da Asker kommune ble deltaker i FN-initiativet Global Compact», gjorde Det Norske Veritas en omfattende undersøkelse av kommunens systematiske arbeid for å forebygge korrupsjon og uetisk adferd. Det ble i denne forbindelse utarbeidet en såkalt integritetsprofil («Corporate Integrity Profile») som viser kommunens motstandsdyktighet mot korrupsjon og uetisk adferd. I 2013 ble det gjort en ny og noe enklere gjennomgang som viser hvordan kommunen har utviklet seg på området. Figuren nedenfor viser Asker kommunes integritetsprofil. Resultatet for 2008 er markert med gult, mens resultatet for 2013 er markert med grønt. Gjennomgangen i 2013 viser tydelige forbedringer innenfor alle elementer som er vurdert. Det har siden 2008 vært en omfattende satsning på etikk, noe som har styrket kommunens robusthet mot korrupsjon og uetisk adferd. Det Norske Veritas har påpekt at kvalitetsledelsessystemet styrker evnen til å arbeide systematisk også innenfor etikk. Temaet har fått stor oppmerksomhet på ledernivå, og flere tiltak er gjennomført for å skape bevissthet og forståelse i resten av organisasjonen. Det er imidlertid et potensiale for ytterligere å styrke det systematiske arbeidet med etikk, spesielt i den tjenesteproduserende delen av organisasjonen

30 Rådmannen vil følge opp arbeidet med etikk og samfunnsansvar som en del av den videre implementeringen av ISO-standarden Samfunnsansvar. I tillegg deltar kommunen fra høsten 2013 i et nytt korrupsjons forebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge. Det skal fremmes sak om handlingsplan knyttet til arbeidet med antikorrupsjon

31 32 31

32 4 Budsjett og økonomiplan 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger Statsbudsjettet 2014 I Statsbudsjettet for 2014, fremlagt av regjeringen Solberg, er det lagt opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,5 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten vil 5,5 mrd. kroner være frie inntekter, hvorav 4,3 mrd. kroner overføres til kommunene. Departementet har anslått at om lag 2,8 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2014 vil gå med til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Beregninger utført av teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen på 3,3 mrd. kroner. I tillegg til den demografiske utviklingen har kommunesektoren store utfordringer knyttet til blant annet økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon og finansiering av statlige reformer. Handlingsprogrammet De økonomiske rammene for bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram , Kommuneproposisjonen for 2014 (St.prp.146 S) og Statsbudsjettet for 2014 med endringer (St.prp. 1S). For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomisk politikk for Asker kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 4 prosent hvert år i perioden. Et investeringsnivå tilpasset handlingsregelen for investeringer slik at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. En varig innsparing på driftsbudsjettet for å oppnå målet om netto driftsresultat. Eventuelle nye driftstiltak forutsetter omstilling gjennom bortfall av tjenester reduksjon i dekningsgrad redusert kvalitet økte egenandeler effektivisering 32 33

33 4.2 Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Kommunestyrets vedtak innebærer en reduksjon i driftsrammen på ca 15 mill. kroner. Regnskap Reg. bud Vedtak i løpende priser HP Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetaling Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønn og pensjonskostnader Varer og tjenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntektene 5,7 prosent fra regulert budsjett 2013 til budsjettet for For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,4 prosent per år

34 Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Asker kommunes skatteinntekter er i 2014 beregnet til 148,3 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 452 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Asker kommune er en relativt lettdrevet kommune gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Asker kommune er denne på 0,99 i Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Asker kommune 41 mill. kroner. Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost- og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. I Handlingsprogrammet er det lagt opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Brukerbetalinger for sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Asker kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon feiing, plan- og byggesak. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Asker kommune har hittil ikke beregnet seg fakturagebyr på utsendelse av papirfaktura. Det er tilrettelagt for at innbyggere kan motta e-faktura gjennom flere forskjellige kanaler, og målet er å få flest 34 35