Rådmannens forslag til Handlingsprogram Asker mulighetenes kommune

Transkript

1 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Rådmannens forslag til Handlingsprogram Asker mulighetenes kommune 1

2 Rådmannens forslag til Handlingsprogram

3 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Visjon Asker mulighetenes kommune Verdier Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Hovedmål for Askersamfunnet Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn 3

4 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Rådmannens innledning Dagens og morgendagens Askersamfunn står overfor en rekke utfordringer. Ustabile finansmarkeder, spesielt i Asia og Kina, påvirker verdensøkonomien. Flere europeiske land står i en økonomisk krisesituasjon. I tillegg er det humanitære kriser like utenfor vår verdensdel som direkte påvirker Europa, Norge og Asker. Demografiske endringer, begrensede ressurser og økonomiske nedgangstider utfordrer velferdsstaten og tjenesteutviklingen på ulike måter. Evne til omstilling og nytenkning blir nødvendig i tiden fremover. Asker kommune vil gjennom sine prioriterte satsingsområder arbeide for å opprettholde og videreutvikle gode og trygge velferdstjenester til innbyggerne - til de som allerede er her, og til de som kommer. For å bygge en bærekraftig og effektiv kommuneorganisasjon, har Asker kommune gjennom flere år arbeidet systematisk på alle tjenesteområder for å oppnå resultater knyttet til fire definerte hovedutfordringer. Dette arbeidet fortsetter. Medborgerskap og samskaping er nye begreper som vil påvirke hvordan vi som kommune skal jobbe for å utvikle tjenestene og lokalsamfunnet. Rådmannen foreslår derfor følgende fem gjennomgående hovedutfordringer for den kommende handlingsprogramperioden: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse 4 Asker kommune skal gi god behandling og omsorg til de som trenger det. Samtidig arbeider vi målrettet for stadig å øke innsatsen på forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig for folkehelsen. Handlingsprogramm for legger særlig vekt på tiltak overfor mennesker med behov for tjenester innen rus, psykisk helse eller behov for sosiale boliger. For å legge til rette for at flest mulig kan bo i eget hjem lengst mulig, ønsker rådmannen å styrke hjemmetjenesten. Videre skal utvikling og implementering av velferdsteknologi bidra til at den enkelte kan føle seg trygg i eget hjem. 4

5 Rådmannens forslag til Handlingsprogram I handlingsprogramperioden ligger også en stor satsing på eldreomsorgen gjennom etablering av nytt sykehjem på Nesbru med 72 sykehjemsplasser. Asker kommune er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår. Å bekjempe utenforskap, bidra til inkludering og legge til rette for deltakelse i lokalsamfunnet, er et viktig arbeid fra kommunens side. Gjennom samarbeid mellom innbyggere, lag/foreninger og kommunens tjenester skal vi arbeide for å skape gode og åpne arenaer og aktiviteter for alle på fritiden. Rådmannen legger også opp til et digitalt løft i skolene, med økt bruk av nettbrett og PC blant elevene. Gjennom medborgerskap og samskaping ønsker vi å skape en mer åpen og inkluderende kommune. Vi skal legge til rette for nye former for samarbeid og samhandling mellom innbyggerne og kommunen, og i større grad finne måter å invitere innbyggerne inn i arbeidet for et stadig bedre lokalsamfunn. Samskaping betyr at flere aktører er sammen om å skape verdier og velferd på nye måter, noe som er avgjørende for vellykket innovasjonsarbeid. Dette utfordrer tradisjonelle roller og måter å løse oppgavene på, og krever samtidig ny kompetanse. Asker kommune har ambisjoner om å være en klimabevisst kommune, og handlingsprogrammet legger til rette for grønn utvikling gjennom mulighet for aktivt frilufts- og fritidsliv, gode sykkeltilbud og miljøvennlig samferdsels- og tettstedsutvikling. Ambisjonen for handlingsprogramperioden er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som holder høy kvalitet og tilfredsstiller nødvendige behov innenfor de gitte økonomiske rammene. Asker kommune har historisk sett hatt en god og bærekraftig økonomi. For å kunne opprettholde et godt økonomisk handlingsrom er det i dette handlingsprogrammet lagt opp til et netto driftsresultat på minimum 3 prosent de første årene, økende til minimum 4 prosent i slutten av perioden. For å få til dette er det behov for en omstilling og effektvisering på 2 millioner kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Dette innebærer å benytte ressursene mest mulig effektivt og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Behovet for mer helhet og samhandling vil kunne medføre endring i arbeidsprosesser og rutiner, og bidra til samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. Rådmannen har gjennom forslag til Handlingsprogram gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for fireårsperioden. Ved behandlingen av rådmannens forslag den 8. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden. Lars Bjerke Rådmann 5 5

6 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Innhold 1 Forslag til vedtak Handlingsprogram Årsbudsjett 216 og økonomiplan Låneopptak Garantier Utliknet skatt Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Ordførers lønn Budsjettfullmaktene Fokusområde Samfunn Innledning Mål for fokusområdet Vekst og utvikling Areal og transport Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Tettsteder og knutepunkter Organisering og styring Politisk struktur Administrativ struktur Plan- og styringssystemet Fokusområde Medvirkning Innledning Mål for fokusområdet Status og utfordringer Satsningsområder Fokusområde Økonomi Innledning Mål for fokusområdet Status og utfordringer Satsningsområder Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Balanse Fokusområde Brukere Innledning Mål for fokusområdet Status og utfordringer Satsningsområder Fokusområde Medarbeidere Innledning Mål for fokusområdet Status og utfordringer Satsningsområder

7 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Fokusområde Læring og fornyelse Innledning Mål for fokusområdet Status og utfordringer Satsningsområder Tjenesteområdene Felles gjennomgående utfordringer Strategiske prosjekter Tverrgående strategier Fordeling av driftsutgiftene Tjenesteområde Administrasjon og ledelse Innledning Nøkkeltall Status og utfordringer Satsningsområder Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Oppvekst Innledning Mål for tjenesteområdet Nøkkeltall Status og utfordringer Satsningsområder Driftsbudsjettet Tjenesteområde Helse og omsorg Innledning Mål for tjenesteområdet Nøkkeltall Status og utfordringer Satsningsområder Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Innledning Mål for tjenesteområdet Nøkkeltall Status og utfordringer Satsningsområder Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Teknikk og miljø Innledning Mål for tjenesteområdet Nøkkeltall Status og utfordringer Satsningsområder Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Tjenesteområde Eiendom Innledning Mål for tjenesteområdet Nøkkeltall Status og utfordringer Satsningsområder Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Vedlegg Hovedoversikt drift Endringer i driftsregnskapet per målgruppe Eksisterende investeringsprosjekter Nye investeringsprosjekter Selvkostkalkyle Spillemidler Brukerbetalinger Prioriterte planoppgaver Strategier fra kommuneplanen Kommunal rapport kommunebarometeret

8 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Forslag til vedtak 1.1 Handlingsprogram Låneopptak Handlingsprogram vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 1. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 216 på 561,4 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 1 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 25 mill. kroner. 4. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 1.2 Årsbudsjett 216 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 1A og 1B. 2. Omstillingsplan for tjenesteområdene vedtas i henhold til tabell Innsparing 216 (Beløp i 1. kroner) Oppvekst Beløp 11 3 Helse og omsorg 2 4 Kultur, frivillighet og fritid 3 8 Teknikk og miljø Sum Garantier 1. Kommunestyret godkjenner en garantiramme på inntil 5 mill. kroner knyttet til selvskyldnerkausjoner. 2. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vilkår for garantier innenfor nevnte ramme. 1.5 Utliknet skatt 2 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på tjenesteområdene i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 16.3 Eksisterende investeringsprosjekter og vedlegg 16.4 Nye investeringsprosjekter. 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 1.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som ikke blir fastsatt etter lov og forskrift, endres med kommunal deflator eller til samme nivå som tilsvarende gebyrer og brukerbetalinger i sammenlignbare kommuner. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 16.7 Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 1. januar 216 dersom ikke annet er fastsatt. 8 8

9 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Ordførers lønn 1.8 Budsjettfullmaktene Ordførers lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret gjøres gjeldende for årsbudsjettet

10 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Organisering og styring 2.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre, og behandler handlingsprogrammet og kommuneplanen. Formannskapet har følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) og Utvalg for plan, samferdsel og næring (PSN). Formannskapet og hovedtillitsvalgte utgjør sammen Partssammensatt utvalg. Asker kommune har tre kommunestyrekomiteer: Komité for helse og omsorg Komité for oppvekst Komité for teknikk, kultur og fritid Komiteene forbereder og innstiller saker som behandles av kommunestyret. Kommunen har etablert en saksordførerordning med eget reglement. Ordningen innebærer at komiteen velger en saksordfører til å følge opp saker av prinsipiell karakter, gjennom saksforberedelsen og til den er endelig behandlet av kommunestyret. 1 1

11 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Bygningsrådet behandler saker i henhold til Plan- og bygningsloven. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Reglementet definerer at formannskapet ved behov kan opprette ad hoc-utvalg. Dette gjelder saker som krever særskilt politisk oppmerksomhet eller koordinering med andre kommuner og/eller statlige myndigheter. Politisk struktur med reglement og fullmakter ble evaluert våren 215, og justert modell fremmes for politisk behandling høsten 215. Tabellen nedenfor viser antall saker behandlet i de ulike utvalgene i perioden Fra 213 til 214 er det en økning i antall saker behandlet i kommunestyret, formannskapet og to av komiteene. Antall saker behandlet i Bygningsrådet er tilnærmet uendret. Det var vært en liten økning i antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret. Politiske saker Antall saker behandlet i Kommunestyret Antall saker behandlet i Formannskapet Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid Antall saker behandlet i Bygningsrådet Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret (noe usikre tall) Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne

12 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, fem direktører, økonomisjef, HR-sjef og utviklingssjef. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 55 virksomheter i Asker kommune. 2.2 Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet i Asker kommune er helhetlig, og skal ivareta både de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Plan- og styringssystemet omfatter en rekke plan- og styringsprosesser som fremgår av årshjulet. Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Asker kommune arbeider med en planstrategi som etter planen skal bli vedtatt vinteren/våren 216. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling. Rådmannen vil foreslå eventuelle justeringer i plansystemet i forbindelse med fremleggelse av planstrategien. Styringssystemet (virksomhetsstyringen) er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, og øvrige politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer

13 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Modellen under illustrerer styringssystemet i Asker kommune. Dokumentet «Ledelse og styring i Asker kommune» gir en nærmere beskrivelse av plan- og styringssystemet i kommunen, og ligger tilgjengelig på kommunens nettsider

14 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Fokusområde Økonomi 3.1 Innledning Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. God økonomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal sikre en bærekraftig økonomi. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere

15 Rådmannens forslag til Handlingsprogram God økonomistyring gir bærekraftig utvikling og gode tjenester 3.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Fokusmål Sentrale utfordringer God økonomistyring og godt økonomisk handlingsrom. Ø.1. Godt økonomisk handlingsrom. Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 3 % eller bedre 2,5-2,9 % Mindre enn 2,5 % 5,4 Ø.1.2. Prosentvis endring av netto lånegjeld sammenlignet med prosentvis endring av brutto driftsinntekter. Mindre enn 1 1-1,1 Mer enn 1,11 Ny indikator fra 215 Ø.1.3. Egenfinansiering av investeringer, i prosent av investeringer i anleggsmidler. > 4 % 3-39 % < 3 % Ny indikator fra 215 > 1 mill. kr mill. kr. < 5 mill. kr. Ny indikator fra 215 Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). % negativt avvik,1 -,75 % negativt avvik Mer enn,75 % negativt avvik,15 Ø.2.2. Avsetning til disposisjonsfond - avvik i forhold til budsjett. % negativt avvik,1 -,75 % negativt avvik Mer enn,75 % negativt avvik Ny indikator fra % 5-7 % - 49 % Ny indikator fra 216 Ønsket resultat Måleindikatorer Ø.1.1. Netto driftsresultat. Ø.1.4. Disponible fond. Ø.2. God økonomistyring. Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon. Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Resultat 214 Rådmannen er godt fornøyd med målene som er oppnådd innenfor fokusområde Økonomi. Høyt netto driftsresultatet har bidratt til å opprettholde et godt økonomisk handlingsrom. Resultatet viser også at det har vært god økonomistyring i virksomhetene. For å kunne måle om vi oppfyller kravene i vedtatte handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning er det etablert nye måleindikatorer for dette i 215. I tillegg foreslår rådmannen å endre måleindikatoren for effektivitet i tjenesteproduksjonen fra 216. En sammenligning med gjennomsnittet for kommunene Bærum, Oppegård og Skedsmo vil gi mulighet for å bruke flere og bedre indikatorer enn det KOSTRA-gruppe 13 gir. Valget av sammenligningskommuner er beskrevet i kapittel Status og utfordringer For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom, er det etablert en økonomisk politikk som innebærer at kommunen styrer etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Asker kommune har et godt utgangspunkt med høye frie inntekter sammenlignet med andre kommuner. Flere år med positivt netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltningen og oppbygging av fondsreserver har bidratt til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom

16 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Tabellen nedenfor viser finansielle nøkkeltall fra KOSTRA. Finansielle nøkkeltall Frie inntekter i kroner per innbygger Asker 213 Asker 214 Bærum 214 Skedsmo 214 Oppegård Kostragr Bto driftsresultat i pst av bto driftsinntekter 1,6 % 3, % 1,5 % 5,2 % 2,2 %,6 % Nto driftsresultat i pst av bto driftsinntekter 4,7 % 5,4 % 2,5 % 4,7 % 1,1 % 1, % Nto avdrag i pst av bto driftsinntekter 3,8 % 2,8 % 3,9 % 3,2 % 4,9 % 2,9 % Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter 83 % 89 % 69 % 67 % 86 % 67 % Bruk av lån (netto), i pst av bto investeringsutg. 31 % 55 % 33 % 72 % 45 % 64 % Disposisjonsfond i pst av bto driftsinntekter 14 % 15 % 21 % 7% 1 % 6% Nto lånegjeld i kroner per innbygger Kilde:SSB pr Tabellen viser at Asker kommune har en robust økonomi. Kommunens netto driftsresultat er høyere enn Bærum og sammenlignbare kommuner. Askers hovedutfordring er ambisjonsnivået på investeringer og dermed utviklingen i lånegjeld. Asker har i 214 høyere lånegjeld per innbygger enn Bærum og andre sammenlignbare kommuner. Etter mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettanslagene, opplevde Asker kommune, i likhet med resten av kommunesektoren, en betydelig skattesvikt i 214. Det er stor usikkerhet rundt fremtidig utvikling av kommunenes skatteinntekter. Det samme gjelder utviklingen i kommunenes pensjonsutgifter, som har hatt en stor økning de siste årene. Kommunesektoren står også overfor store utfordringer med økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen: Økt tjenestebehov knyttet til økende antall eldre innbyggere. Økende lånegjeld, rente- og avdragskostnader som følge av økte realinvesteringer. Statlige reformer som ikke finansieres fullt ut. I budsjettet for 214 vedtok kommunestyret varige innsparinger på ca. 15 mill. kroner. Disse ble videreført i sin helhet i 215. Det vil også fremover være nødvendig tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Rådmannen legger derfor fram en effektiviserings- og omstillingsplan for perioden Netto driftsresultat Asker kommune oppnådde i 214 et netto driftsresultat på 5,4 prosent, noe som er godt innenfor vedtatt ambisjonsnivå om minimum 3 prosent netto driftsresultat. Faktisk Netto driftsresultat Budsjett ,6 % 4,5 % 4,7 % 5,4 % 2,8 % 3, % 3,2 % 3,8 % 4,4 % Avkastningen på energifondet har bidratt vesentlig til netto driftsresultat de siste årene. I 214 bidro også et positivt premieavvik til det gode resultatet. Driftsregnskapet viser for øvrig at brutto driftsutgifter har økt mer enn brutto driftsinntekter både i 212, 213 og 214. Dette er en uheldig utvikling som rådmannen vil bremse gjennom å tilpasse utgiftene og tjenesteproduksjonen bedre til inntektsrammene. Avvik i forhold til budsjett I 214 ble det iverksatt omstillingstiltak for 15 mill. kroner for å få budsjettet i balanse. Stor oppmerksomhet på økonomistyring og budsjettoppfølging ga det ønskede resultatet. Med et samlet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner, oppnådde tjenesteområdene resultatet for måleindikatoren økonomistyring der målet er prosent negativt avvik. Innenfor tjenesteområdene er det enkelte virksomheter med merforbruk, og disse følges opp spesielt

17 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. I henhold til handlingsregelen skal ikke lånegjelden øke ut over veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. Faktisk Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter Budsjett % 87 % 83 % 89 % 98 % 14 % 15 % 11 % 97 % Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Lånegjelden har ligget relativt stabil fra 211 til 214, men vil øke vesentlig og overstige 1 prosent av brutto driftsinntekter i handlingsprogramperioden. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansieringen viser hvor stor andel av investeringene som er finansiert med egenkapital, salg av anleggsmidler, overføringer og tilskudd. Målet er en egenfinansiering på minimum 4 prosent av investeringskostnadene. Faktisk Egenfinansiering av investeringer Budsjett , % 34,7 % 69,2 % 45,2 % 61,8 % 4,3 % 37,7 % 75, % 59,8 % Disponible fond Disponible fond viser hvilke frie reserver kommunen har. For å ha en buffer for det uforutsette anbefaler rådmannen at disponible fond bør være på ca. 1 mill. kroner. Faktisk Tall i 1. kr Disponible fond Budsjett Energifond I tillegg til disponible fond har kommunen energifond med tilhørende realverdifond og bufferfond på til sammen 1,3 mrd. kroner. Det er forutsatt at realverdifondet øker med prisstigningen og at bufferfondet holdes på 214-nivå. Faktisk Tall i 1. kr Budsjett Energifond inkl. realverdifond og bufferfond

18 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Avsetning til disposisjonsfond Avsetningen til disposisjonsfond ble som budsjettert i 214. Asker kommune har totalt sett store reserver i fondene. Hvor store fondene skal være og hva de skal benyttes til er i stor grad styrt gjennom etablerte handlingsregler. Rådmannen vil vurdere disse på nytt i 216. Faktisk Tall i 1. kr Budsjett Avsetning til disp.fond Avsetning til disp.fond avvik ift budsjett Befolkningsvekst Befolkningsveksten i Asker har de fire siste årene variert fra 1,6 prosent til 2,1 prosent. I tråd med prognosene i kommuneplanen, er det i handlingsprogramperioden forutsatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent årlig i tiden fremover. Faktisk Befolkningsvekst Budsjett ,1 % 1,7 % 1,6 % 2,1 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Tjenesteproduksjon Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon måles ved hjelp av 15 utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. Disse indikatorene måler enhetskostnader og ikke kvalitet. Tidligere har Asker kommune sammenlignet seg med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Da mange av måleindikatorene ikke utarbeides på kommunegruppenivå, har vi valgt å endre dette til å sammenligne oss med kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård. Måleindikator Ø.3.1 er endret i samsvar med dette. Målet er at minimum 7 prosent av produktivitetsindikatorene er på nivå med gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Grunnlaget for valg av kommuner er redegjort for under avsnittet om godt økonomisk handlingsrom. 3.4 Satsningsområder Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, har rådmannen definert følgende satsningsområder for fokusområde Økonomi: Godt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon 18 18

19 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Godt økonomisk handlingsrom Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for en kommunes økonomiske handlingsrom og utviklingen i tjenestetilbudet. Asker kommune har en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet, og har gjennom flere år bygget opp differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet innenfor flere områder. Befolkningsutviklingen vil også fremover gi økt behov for kommunale velferdstjenester. Samtidig blir tjenestene i kommunen stadig mer komplekse og krever høyere kompetanse. Dette er krevende i en tid med usikre økonomiske rammebetingelser, sviktende skatteinntekter og økte pensjonsutgifter. Kommunens høye investeringsnivå med vekst i lånegjeld og finanskostnader legger i tillegg beslag på en større andel av driftsbudsjettet. På bakgrunn av dette har rådmannen vurdert at det fortsatt er behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Tilpasse driften til endrede rammebetingelser innsparing og effektivisering Som et grunnlag for effektiviseringen er det foretatt en analyse av Asker kommunes effektiviseringspotensial, målt mot sammenlignbare kommuner. Med bakgrunn i befolkningssammensetning, befolkningsvekst, frie inntekter og utgiftsbehov, har rådmannen vurdert at kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er de mest relevante kommunene å sammenligne seg med. Grafen nedenfor viser at Asker kommune innenfor flere av tjenesteområdene har et høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene er ift et fe lle su tg rn gs liv rin rn æ rin g fo m,s ty Til re tte le og l sv e rd ke ul og bi st an d an n Br g.o g s.p Fy Ad ur at., n la nl yk m Sa og se ø rk rm ilj næ Ki fe e r r st e Ku ltu so rg ne tje le sia So n lse ei e og om he Pl m m un e er e rn ev Ko Ba eh ag rn Ba Gr un ns k ol e - Asker Snitt Bærum, Skedsmo og Oppegård Kilde: SSB Kostra per juni

20 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Noe av årsaken til at Asker kommune har et høyere utgiftsnivå, skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet og økt pedagogtetthet i barnehager. Med bakgrunn i analysen vurderer rådmannen likevel at Asker kommune har et betydelig effektiviseringspotensial. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 2 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden, totalt 8 mill. kroner i perioden. Rådmannen forutsetter at Asker kommune, gjennom kontinuerlige effektiviseringer og forbedringer, skal videreutvikle tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestene til brukerne. Følgende prinsipper legges til grunn for omstillingen: Brukere med størst behov prioriteres Reduksjon i tjenestebehov fra reparasjon til forebygging Bortfall/reduksjon av tjenester Reduksjon i dekningsgrad/omfang Reduksjon i kvalitet Økte inntekter (gebyrer og brukerbetalinger på nivå med sammenlignbare kommuner) Hverdagseffektivisering Innsparing 216 (Beløp i 1. kroner) Oppvekst Beløp 11 3 Helse og omsorg 2 4 Kultur, frivillighet og fritid 3 8 Teknikk og miljø 2 5 Sum 2 Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre hverdagseffektivisering, mens tiltak av prinsipiell karakter krever politisk behandling. Omstillings- og innsparingstiltakene er nærmere beskrevet i tjenesteområdekapitlene. Der er det også angitt hvilke tiltak som er av prinsipiell karakter og hvilke som kan gjennomføres innenfor rammen av rådmannens fullmakt. Oppvekstsektoren har fått et mindre omstillingskrav enn modellen skulle tilsi på grunn av kommunens satsing på barn og unge. God økonomistyring Driften og tjenesteutviklingen skal sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. Grunnlaget for dette legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingen skjer gjennom de prosessene som følger av plan- og styringssystemet. 2 Plan- og styringssystemet bygger blant annet på Balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyser og månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på delegering av myndighet fra rådmannen vil virksomhetslederne. For at virksomhetslederne skal kunne styre og fatte gode beslutninger, er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Effektiv tjenesteproduksjon For å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser arbeider Asker kommune målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT skal bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig skal det utvikles organisatoriske og faglige modeller som skal hjelpe oss til å møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte. Kunnskapssenteret er en sentral arena for kompetanseutvikling og samhandling, og skal tilrettelegge for innovasjon gjennom å tilby verktøy- og prosesstøtte. Som en oppfølging av IKT-strategien iverksettes flere prosjekter for å avvikle papirbaserte løsninger og erstatte manuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester og administrative prosesser. 3.5 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Sentrale rammebetingelser Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 216 på 6, til 7, mrd. kroner, hvorav mellom 4,5 og 5, mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 prosent. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 4, og 4,5 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 4 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på rusfeltet. Videre er 2 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 2 mill. kroner til et fleksibelt barnehageopptak. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av befolkningsutviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 216 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til 2

21 Rådmannens forslag til Handlingsprogram befolkningsutviklingen. Departementet anslår at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Regjeringen legger frem endelig forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i statsbudsjettet 7. oktober 215. Handlingsprogram De økonomiske rammene for Handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram og Kommuneproposisjonen 216 (Prop.121 S). For å oppnå målet om minimum 3 prosent netto driftsresultat legger rådmannen til grunn at hverdagseffektiviseringen i 215 videreføres i 216. Videre er det lagt opp til en ytterligere effektivisering på 2 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 3 prosent hvert år i perioden. En omstilling som sikrer at veksten i driftsutgiftene ikke fortsetter å øke utover veksten i driftsinntektene. Et investeringsprogram som sikrer at lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Minimum 4 prosent egenfinansiering av investeringer. En langsiktig strategi for finansforvaltningen. En langsiktig strategi for håndtering av pensjonsutgiftene. En langsiktig strategi for fondsoppbygging

22 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Driftsbudsjettet Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Prisvekst 2,4 prosent Lønnsvekst 3,2 prosent Pensjon AKP 17,5 prosent og SPK 13,15 prosent Deflator 2,9 prosent Årlig befolkningsvekst 1,5 prosent Hovedoversikt drift Regnskap HP Skatt og rammetilskudd Vedt. Bud Reg. bud Forslag i løpende priser Gebyrer og brukerbetaling Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønn og pensjonskostnader Varer og tjenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 5,7 prosent fra regulert budsjett 215 til budsjettet for 216. For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,2 prosent per år

23 Rådmannens forslag til Handlingsprogram , % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Nominell skattevekst fra året før 219 Nominell vekst i frie inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Asker kommunes skatteinntekter er i 216 beregnet til 148,7 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 499 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Asker kommune er en relativt lettdrevet kommune gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Asker kommune er denne på,99 i 216. Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Asker kommune 33 mill. kroner Rammetilskudd Skatt Regnskap 214 Vedt.bud 215 Reg.bud

24 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkostog delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Finansposter I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, forvaltning av energifondet, overskuddslikviditet og gjelds- og renteporteføljen. Investeringsporteføljene energifond og overskuddslikviditet er skilt ut i to porteføljer i samsvar med finansreglementet. Avkastning finansforvaltning og renteinntekter Energifondet forvaltes med 5 prosent av DnB Asset Management, 3 prosent av Nordea Investment Management og 2 prosent av Pareto Forvaltning. I Handlingsprogram legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift skal endres med deflator eller slik at de kommer på nivå med sammenlignbare kommuner. Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 43 prosent og en renteandel (obligasjoner og pengemarked) på 57 prosent. Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning på 5,5 prosent. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnader I Revidert Nasjonalbudsjett for 215 ble lønnsveksten nedjustert fra 3,3 prosent til 3,2 prosent. På grunnlag av dette er det budsjettert med en lønnsvekst på 3,2 prosent i 216. For å opprettholde realverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp tilsvarende inflasjon til realverdifond. Avkastning utover dette avsettes til bufferfondet. Bufferfondet skal dekke eventuelle tap på finansinvesteringer og renteøkninger. Avsetning til bufferfondet beregnes i henhold til standard stresstest av investeringsporteføljen. Er bufferfondet høyere enn nødvendig i forhold til stresstest, benyttes overskytende til finansiering av investeringer. De årlige premiene til pensjon har de siste årene økt betydelig, og er en av kommunens største utgiftsposter. Asker kommunes pensjonsleverandør Storebrand avviklet satsingen på offentlig tjenestepensjon fra 215, og Asker kommune etablerte egen pensjonskasse fra 1. januar 215. Det forventes at dette vil gi lavere fremtidige pensjonskostnader for Asker kommune enn en tilslutning til en fellesskapsordning. Overskuddslikviditeten forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inntil 3 år). Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditeten er 4 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes å gi en avkastning på 2,8 prosent. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,9 prosent i henhold til kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg, er prisjustert med forventet prisstigning på 2,4 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert tilsvarende. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert. Rente og avdragsutgifter Det forventes et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 5 prosent fastrentelån og 4 prosent lån med flytende renter. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 2,5 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter i handlingsprogramperioden. Tabellen under viser historisk og forventet avkastning på energifondet. Regnskap Forslag i løpende priser Tall i 1. Kroner Avkastning i Kroner ,6 15,2 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 Avkastning i % 24 24

25 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens likviditet gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 144,3 mill. kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsavdrag. I tillegg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten i frie inntekter. Kommunens renteutgifter øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen under viser kommunens rente- og avdragsutgifter ved å betjene lånegjelden. Renter og avdrag Tall i 1. Kroner Regnskap Vedt.Bud Reg.Bud Forslag i løpende priser Renteutgifter Avdragsutgifter Sum brutto renter og avdrag % 11 % 11 % 9% 6% 4% %-vis end. fra året før Renter kompensasjon Renteinntekter - Herav avkastning Energifond Sum renteinntekter % -9 % 4% 4% % % %-vis end. fra året før Netto rente- og avdragsutgifter Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Fra 214 skal ikke lenger merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer føres i driftsregnskapet og påvirker således ikke netto driftsresultat. På grunnlag av dette har Teknisk beregningsutvalg nedjustert anbefalt minimumsnivå for netto driftsresultat fra 3 prosent til 1,75 prosent. Asker kommune opprettholder imidlertid kravet om minimum 3 prosent netto driftsresultat. Reg. Vedt. bud HP Reg. bud Forslag i løpende priser Netto driftsresultat i pst av sum driftsinntekter 5,4 % 2,8 %,1 % 3, % 3,2 % 3,8 % 4,4 % Netto driftsresultat uten avkastning energifond 3,6 % 1,1 % -1,5 % 1,4 % 1,6 % 2,2 % 2,8 % Netto driftsresultat i kroner

26 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Hovedoversikt drift 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. Hovedoversikt 1A Tall i 1 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av avsetninger Netto avsetninger Til bundne avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Merforbruk/mindreforbruk Hovedoversikt drift 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene. Hovedoversikt 1B Tall i 1 kr Administrasjon og ledelse Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser Oppvekst Helse og omsorg Eiendomsforvaltning Sentrale utgifter og inntekter Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø 26 26

27 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er presentert i faste 216-priser. Prosjektene (jf. vedlegg 16.3 og 16.4) er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i, for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer ved de fremlagte budsjettavsetningene. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er etablert en handlingsregel for investeringer som sier at kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Dette betyr at vi skal: Redusere investeringsnivået Tenke langsiktig (mer enn 4 år) Øke egenfinansieringen til minimum 4 prosent Vurdere standard og arealeffektivitet i bygg Ha fokus på kostnadseffektive bygg Ha fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Det er lagt opp til et høyt investeringsnivå i perioden Det er derfor viktig å se investeringene i et lengre tidsperspektiv, slik at handlingsregelen for investeringer kan opprettholdes innenfor en 8-årsperiode. Hovedoversikt 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningene i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for første år i handlingsprogramperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. Regnskap Vedt. Budsj. Tall i 1 kr Forslag faste priser Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

28 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Hovedoversikt 2B Hovedoversikt 2B viser investeringer per tjenesteområde. Regnskap Vedt. Budsj. Tall i 1 kr Forslag faste priser Oppvekst Helse og omsorg Administrasjon og ledelse Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning Sum Finansieringsbehov Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 2,4 mrd. kroner over fire år inklusiv VARinvesteringer, eller 1,9 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene ligger i all hovedsak på svømmehall, sykehjem, omsorgsboliger og skole- og barnehagebygg. Innenfor tjenesteområde Teknikk og miljø knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, samt fortau og gang- og sykkelveier. Det henvises til tjenesteområdenes kapitler for en nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer finnes i vedlegg 16.3 og Forslag faste priser Investeringer, tall i 1 kr SUM Investeringsutgifter eks. VAR Investeringsutgifter VAR Sum finansieringsbehov Finansiering: Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd Inntekter fra salg av anleggsmidler Bruk av bufferfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av lån VAR-prosjekter Bruk av lån øvrige prosjekter

29 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med kompensasjon for merverdiavgift, ulike tilskudd, salg av anleggsmidler, egenkapital eller opptak av lån. Kompensasjon for merverdiavgift Kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Det er budsjettert med 348 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon i fireårsperioden. Tilskudd For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Det er tre hovedkategorier tilskudd: Formålsbygg (Husbanken) Spillemidler (Fylkesmannen) Miljø (ENOVA) Tabellen under viser store prosjekter som er berettiget til tilskudd fra Husbanken og spillemidler fra fylkesmannen. Forslag faste priser Tilskudd, tall i 1 kr Boligsosial handlingsplan Landøya skole Gullhella - 6 nye omsorgsboliger Flytting av Kraglund til Skustadgata 219 SUM Nesbru sykehjem Heggedal skole inkl flerbrukshall 5 5 Omsorgsboliger Badeanlegg Holmenområdet Sum Felles for støtteordningene er at kommunen mottar pengene etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er budsjettert med totalt 312 mill. kroner i tilskudd i fireårsperioden. De største tilskuddene gjelder omsorgsboliger Gullhella og Nesbru sykehjem. Rådmannen følger opp tilskuddene gjennom retningslinjer og prosedyrer. Inntekter fra salg av anleggsmidler Tidligere budsjetterte inntekter ved salg av eiendom på 15 mill. kroner i året videreføres i handlingsprogramperioden. Bruk av fond Som en del av egenfinansieringen av investeringer er det forutsatt benyttet avkastning fra finansforvaltningen med 5 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond med 7 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden