RAPPORT PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING OG REGULERINGSPLAN- LANDBASERT FISKEOPPDRETTSANLEGG SOGN AQUA AS 2. REV

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING OG REGULERINGSPLAN- LANDBASERT FISKEOPPDRETTSANLEGG SOGN AQUA AS Sweco Norge AS Marianne Bøe Sweco

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sogn Aqua AS Rapportnavn: Forslag til planprogram Reguleringsplan for landbasert fiskeoppdrettsanlegg på Ortneset, Gulen kommune Utgave: utkast til gjennomlesing Dato: Oppdrag: Oppdragsleder: Oppdragstype: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Fiskeoppdrett Sogn Aqua Marianne Bøe Reguleringsplan m/ konsekvensutredning Marianne Bøe repo001.docx Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Marianne Bøe Arealplanlegger Divisjon vest Mobil

3 1 BAKGRUNN PLANOMRÅDET GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER UTFORMING AV OMRÅDET VIKTIGE TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET SÆRSKILTE UTREDNINGSBEHOV PLANPROSESS repo001.docx

4

5 1 Bakgrunn 1.1 Mål for planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for et næringsområde hvor det skal etableres landbasert akvakultur med bruk av dypvann fra Sognefjorden. Produksjonen skal i sin helhet foregå på land, men da varetransport i hovedsak skal foregå med båt må det også legges til rette for en dypvannskai. Ferdig utbygget prosjekt vil kunne sysselsette personer direkte. I tillegg kommer ringvirkninger for lokale leverandører samt en mulig sterk økning av råvarer til lokalt fiskeslakteri. 1.2 Planprogram og konsekvensutredning Utbyggingen er i hovedsak i tråd med kommuneplanens arealdel hvor mesteparten er satt av til næringsformål. Strandlinjen og området i vest har LNF- formål. Selve planområdet er på 190 dekar og faller dermed inn under 2 Planer som alltid skal behandles etter forskriften, bokstav d) områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye utbyggingsområder i forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven. Konsekvensutredningen vil bli gjort etter metodikk i håndbok V 712 og blir en del av den samlede planbeskrivelsen. 2 Planområdet Planområdet er satt av til næring, LNF og bolig i kommuneplanen. Området fremstår i dag som et relativt uberørt skog- og myrområde, uten synlige spor til aktivitet. Det strekker seg fra veien ut på Ortneset og vel 100 meter ut i sjøen. Boligbebyggelsen som ligger sør for veien kommer utenfor planområdet. I øst er det avgrenset ved tilkomstveien ned til kombinasjonsformålet næring og i vest er det avgrenset av den dyrkede marken på gnr 129 bnr 6. Øst i planområdet ligger et stort planert område med et par bygninger. Den lokale MC klubben og skytterlaget har sine øvingslokaler i det ene bygget. Dette arealet er satt av til kombinert formål og noe boligformål i kommuneplanen, men grunneier er nå interessert i at det i sin helhet blir regulert til kombinasjonsformål og næring for fiskeoppdrett. 1 (14) repo001.docx

6 Figur 1 Planområde- foreløpig avgrensing 2.1 Beliggenhet Området ligger på Ortneset, ved Sognefjorden, i Gulen kommune. Ortneset er et nes som stikker som en langstrakt tunge ut i fjorden og på nordsiden av neset skal oppdrettsanlegget ligge. Det er en del bebyggelse på neset, men den er i hovedsak plassert lenger opp i fjellsiden eller på sørsiden. Man kommer til Ortneset ved å ta av fra E39 i veikrysset mot Rutledal og Eivindvik, innerst i fjordarmen Risnesfjorden. Innerst i Risnesfjorden ligger Slakteriet AS og omtrent 5 km ute i fjorden ligger Ortneset. 2 (14) repo001.docx

7 Figur 2 Plassering av planområdet 2.2 Eiendomsforhold Planområdet strekker seg over gnr. 131 bnr 1, 5, 44, 48 og 51, samt gnr 130 bnr 1. Gnr 131 bnr 1 utgjør den største eiendommen og det er innenfor dette område oppdrettsanlegget og kaien vil ligge. Innenfor gnr 130 bnr 1 er målet å ta ut stein og planere området for videre jordbruk. Eieren av gnr 130 bnr 1 er Håvard Tveit og eier av gnr 131 bnr 1 er Hans Brekke. 3 Gjeldende planer og retningslinjer Følgende lovverk er vesentlige for utarbeidelsen av reguleringsplanen: - Plan- og bygningsloven (LOV 27.juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling) - Forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR ) (TEK 10) - Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (FOR ) - Lov om forvaltning av naturens mangfold (LOV ) (Naturmangfoldloven) 3 (14) repo001.docx

8 3.1 Statlige og regionale planer og retningslinjer Følgende statlige eller regionale planer og retningslinjer er vesentlige for planarbeidet og vil legge føringer for planarbeidet: - Planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1476) - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497) - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) - Barn- og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) - Temaveileder: Landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven - Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven - Veileder til kartforskriften 3.2 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel har planområdet ulike formål. Mesteparten av arealet som nå ønskes regulert er satt av til næring (N04) med krav om reguleringsplan og LNF. I øst er en del av området satt av til bolig (B 20 og B 19) og kombinert formål for bygg /anlegg (KB 13). Boligområdet er nylig tatt inn i kommuneplanen og området er ikke bebygget. Det er flere hensynssoner som er gjeldende for nærliggende områder, men ingen soner strekker seg over planområdet (jf. Figur 4). Figur 3 Utsnitt av kommuneplanens arealdel. 4 (14) repo001.docx

9 Figur 4 Utsnitt av kommuneplankart med aktuelle hensynssoner Området er også vurdert i strandsoneanalyse for Gulen del 2. Her er det aktuelle utbyggingsområde vurdert til henholdsvis verdi B (område hvor man skal være varsom med å bygge ut) og verdi C (område som kan brukes til byggeformål). Grunneier av boligområdet i øst er tiltakshaver for reguleringsplanen, og han er nå mer interessert i at området benyttes til fiskeoppdrett. Området i sjø er satt av til fiske- friluftsliv- natur og ferdsel. To små områder i vest og øst er satt av til badeområde. 3.3 Reguleringsplaner Følgende reguleringsplaner er gjeldende i nærheten av planområdet - Brekke bustad mm. Plan ID Brekkestranda gnr. 129 bnr. 19. PlanID (14) repo001.docx

10 Figur 5 Reguleringsplan for Brekke bustad mm. Plan ID Figur 6 Reguleringsplan for Brekkestranda gnr. 129 bnr. 19. PlanID Utforming av området 4.1 Næring for landbasert fiskeoppdrett Akvakulturnæringen har siden 50-tallet utviklet seg til å bli en av de største eksportnæringene i Norge og i 2014 ble det eksportert oppdrettsfisk for 43 milliarder kroner. Norsk akvakulturnæring har med sine naturgitte fordeler kunne konkurrere i verdensmarkedet. Produksjonen av laks i Norge foregår i all hovedsak i merder i sjø. 6 (14) repo001.docx

11 I rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 (NTNU, 2013), som er laget på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, skisseres en seksdobling av verdiskaping fra akvakulturnæringen til hele 550 milliarder kroner. Noe av denne verdiskapingen kan i fremtiden foregå på land og i 2014 satte samme departement ned en ekspertgruppe som skulle se på rammene rundt landbasert oppdrett. Målet for dette arbeidet var å kunne øke produksjon av norsk oppdrettsfisk på en bærekraftig måte. I Regjeringens havbruksmelding som ble lagt fram i april 2015 foreslås en satsing på landbasert oppdrett gjennom vederlagsfrie konsesjoner. Utfordringer som har vært påpekt ved tradisjonell merdrift er blant annet rømming og lakselus. Ved landbasert oppdrett med bruk av dypvann vil verken lakselus eller rømming være et problem. Bruk av dypvann, med stabil temperatur og uten parasitter, vil gi svært gunstig produksjonsforhold for flere typer marine arter. Sogn Aqua har dokumentert denne type produksjon på: - Kveite, ved lokaliteten Slantevika som ligger lenger inne i Sognefjorden. - Laks, gjennom et samarbeidsprosjekt med SINTEF og NIVA. Resultatene for bruk av dypvann i produksjon av laks er så langt positive. Landbasert oppdrett har vært utprøvd i Norge på 80-tallet uten at man lykkes. Årsakene til dette er flere, men en kan trekke frem faktorer som høye investeringer og svingninger i markedspris. Sogn Aqua arbeider spesielt med disse temaene og ser at en med bruk av dypvann kan redusere investeringer blant annet tilknyttet vannbehandling og oppvarming. Svingninger i markedspris kan til en viss grad kontrolleres ved aktiv markedsarbeid/ merkevare. I Danmark, Storbritannia og Canada er det nå flere landbaserte anlegg under planlegging/bygging. Felles for disse prosjektene har at de har en høyere resirkuleringsgrad og dermed har høyere investeringer sammenlignet med Sogn Aqua sin teknologi. Høyere resirkuleringsgrad er påkrevd i områder hvor man ikke har naturgitte forhold med rent vatn og stabile vanntemperaturer. Lokaliteten Ortneset er utpekt med tanke på etablere akvakulturdrift hvor en kan nytte naturgitte forhold for å gi økt konkuranseevne og markedspris Omfang og planlagt produksjon I hovedsak vil reguleringsplanen legge opp til et landbasert fiskeoppdrettsanlegg. Området vil kunne gi en betydelig produksjon og med dagens teknologi ser man for seg en produksjon på opp mot tonn årlig, avhengig av hvilke art man velger å satse på. Sogn Aqua ser for seg forskjellige typer oppdrettstanker/kar på land. Størrelse på karene vil variere med art og fiskestørrelse. Det må legges til rette for både rektangulære og runde kar. Eksempelvis vil: - Et landbasert oppdrettsanlegg for laks på et slikt område vil ha ca runde kar med en diameter på 30 meter og ha en høyde ca 7 meter. 7 (14) repo001.docx

12 - Et landbasert anlegg for matfisk av kveite ha rektangulære opp til 80x5 meter med en høyde på 1 meter. Tankene skal plasseres relativt tett, og for å gjøre håndteringen lettere vil de bli gravd delvis ned i bakken. Ved å grave tankene delvis ned skånes også omgivelsene, ettersom tankene da blir mindre synlig i terrenget. Transport av varer og fisk til og fra anlegget vil i stor grad foregå med båt. Et ferdig utbygget anlegg vil kunne sysselsette personer direkte i produksjonen og samtidig gi ringvirkninger for lokale leverandører. I tillegg vil man kunne sikre råstoff for det lokale slakteriet i Instefjord. For Slakteriet AS i Instefjord vil denne produksjonen kunne gi en betydelig økning i årlig slaktevolum. Plassering av det landbaserte anlegget er ideell med tanke på avstand til slakteri. 4.2 Bruk av sjø og strandsone Strandsonen består av en steinstrand med enkelte svaberg og noen mindre holmer inne ved land. Frakt til og fra området vil i all hovedsak foregå sjøveien. Dypvannskaien skal dimensjoneres for brønnbåter som er i markedet i dag. Nøyaktig plassering av kaien er pr tidspunkt ikke avklart, og dette vil være et relevant tema under utarbeidelsen av reguleringsplanen. Her vil naturligvis bunnforhold og dybde være sentralt for plasseringen av kaien. Figur 7 Strandsonen sett mot vest 5 Viktige tema og problemstillinger i planarbeidet 5.1 Barn- og unge (naboforhold) repo001.docx (14) I nærområdet til det planlagte anlegget er det omtrent 30 boliger. Mesteparten av dem ligger på motsatt side av neset fra planområdet, og vil ikke komme i direkte kontakt med anlegget. Enkelte boliger ligger betydelig nærmere og beboerne her vil få innsyn til anlegget og aktiviteten som foregår der.

13 Ettersom næringsformålet allerede er avklart i kommuneplanen, vil ikke naboforhold være et særskilt tema for konsekvensutredningen. Tema vil likevel bli omtalt i planbeskrivelsen, og tiltak for å gjøre forholdet til den nærmeste bebyggelsen best mulig vil bli vurdert. Naboene vil bli varslet om planarbeidet og det legges opp til et folkemøte i løpet av sommer Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Det må anlegges ny vei inn i planområdet. Nøyaktig plassering av tilkomsten er pr. tidspunkt ikke avklart. Transportbehovet langs veien er i hovedsak knyttet til anleggsperioden. Under driften av anlegget kommer fisken til å bli fraktet med brønnbåt til slakteriet. Hvorvidt anlegget blir av et omfang som vil kreve fortau eller utvidelse av veien ut på Ortneset, vil bli avklart underveis i planprosessen. 5.3 Friluftsliv og bruk av området Området består i dag av et skogdekket og svært myrlendt terreng. Det er lett kupert og flater gradvis ut ned mot sjøen. Det går en liten sti fra øst til vest, og denne ender ute på steinstranden, hvor det er satt opp en postkasse som indikerer sluttpunkt for turstien. Postkassen er uten innhold og under befaringen av området fikk vi ikke inntrykk av at dette var et mye nyttet turområde. Turvegen er markert i kartet over de kommunale samferdsels og turvegtraseene. Ettersom det allerede på kommuneplannivå er avklart at majoriteten av planområdet skal brukes til næringsvirksomhet, anser vi det som at dagens verdi og bruk er avklart. På grunn av dette blir det ikke foretatt en konsekvensutredning for temaet friluftsliv. Temaet vil derimot bli omtalt i planprogrammet og aktuelle avbøtende tiltak for å minimere inngrepet i området vil bli vurdert. Figur 8 Sentralt i planområdet 9 (14) repo001.docx

14 Figur 9 Sentralt i planområdet. Synlig bekk. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen eldre bygninger innenfor planområdet og det er heller ikke noen registrerte funn av kulturminner. På motsatt side av neset er det gjort funn av boplasser fra steinalderen, men dette er et godt stykke fra planområdet. Ettersom det ikke er registrerte funn av fornminner innenfor planområdet, er ikke kulturminner et tema som vil bli konsekvensutredet. Kulturminnemyndighetene vil bli varslet på vanlig måte i saken. 5.5 Forurensing (støy og lukt) Det er ikke særlig problem forbundet med hverken lukt eller støy fra fiskeoppdrettsanlegg på land. Noe støy kan likevel forekomme fra pumper, foringsanlegg, strømgeneratorer og ved vask. Dette er utfordringer som relativt lett kan løses ved å gjøre mindre tekniske tilpassinger av anlegget. Det være seg bruk av lukket foringssystem/ undervannsforing, isolering av pumper m.v. Lukt er først og fremst forbundet med vask og tørk av merder. Ettersom dette anlegget vil bli liggende på land og i store tanker, anser vi at dette ikke vil bli et problem. Ettersom det ikke er forbundet problemer knyttet til lukt og støy fra landbaserte fiskeoppdrettsanlegg så vil ikke dette bli være tema i konsekvensutredningen. Tema vil bli omtalt i planbeskrivelsen. 10 (14) repo001.docx

15 5.6 Vannmiljø Oppdrettsanlegget vil ligge på land og kommer ikke i direkte kontakt med sjøen. Sjøvann vil bli pumpet inn i tankene på land og gjenbrukt flere ganger før det slippes ut igjen i sjøen. Avløpsvann fra anlegget vil bli renset ved hjelp av reaktorbehandling. Dette er en anerkjent metode for smoltanlegg på land. Avløpsvannet blir ført ut via et filter som samler partiklene. Filtrert renset avløpsvann blir ført ut i Sognefjorden på ca. 40 meters dybde. Partiklene som blir samlet gjennomgår en behandling i en bioreaktor og blir til tørrmasse. Avfallet vil bli transportert bort ved hjelp av lastebil. Prosessen er luktfri og sluttproduktet kan nyttes som gjødsel og eller produksjon av biogass. I forbindelse med reguleringsarbeidet og konsekvensutredningen vil naturmangfoldet innenfor planområdet bli kartlagt (jf. kap. 6.1). Konsekvenser for marint liv som følge av tiltaket skal vurderes. Ettersom oppdrettsanlegget vil ligge på land, vil det ikke påvirke driften eller andre forhold for nærliggende fiskeoppdrettsanlegg. Ved søknad om konsesjon må det legges frem detaljerte opplysninger om status for livet i sjøen og hvordan anlegget kan påvirke tilstanden. Disse undersøkelsene kommer etter at planprosessen er over og slike detaljerte undersøkelser blir derfor ikke tatt som en del av konsekvensutredningen. 5.7 Beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl 4-3 I forbindelse med planarbeidet skal det lages en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne vil bli utarbeidet i henhold til Direktoratet for sikkerhet og beredskap sin retningslinjer og Gulen kommunes akseptkriterier. ROS-analysen innarbeides som en del av planbeskrivelsen. 5.8 Mulige trusler som følge av klimaendringer (flom, skred, stormflo og havstigning) Tema som flom, stormflo og havstigning vil bli vurdert i ROS-analysen og avbøtende tiltak vil bli sikret i bestemmelsene til reguleringsplanen. Planområdet ligger utenfor område for skredfare så det temaet vil ikke bli undersøkt nærmere. 5.9 Jordressurser Et mindre stykke dyrket jord ligger innenfor planområdet. Dette området er delvis flatt og delvis steinete og bratt. I løpet av planprosessen vil det bli sett nærmere på muligheten for å sprenge bort knausen og bruke steinmassene til å fylle ut det myrete området hvor oppdrettsanlegget skal ligge. Målet er at det dyrkede området skal bli større og lettere å håndtere ved at knausen fjernes. Mulighetene for å bruke jordmasser fra planområdet og plassere det ved/på den dyrkede marken vil også bli undersøkt. 11 (14) repo001.docx

16 5.10 Arkitektur og estetisk utforming og kvalitet Ved plassering og utforming av oppdrettstankene vil estetikk og kvalitet så langt som mulig være i fokus. Tankene å være av nødvendig størrelse for å få til en god produksjon, men vi vil se nærmere på mulighetene av å grave dem delvis ned i bakken. Det skal ikke være bygninger av særlig betydning innenfor planområdet Befolkningens helse og fordeling i befolkningen Ettersom det skal legges til rette for landbasert fiskeoppdrett, er ikke dette temaet relevant for planarbeidet. Det er ikke forbundet plager knyttet til støy, støv eller lukt fra landbaserte fiskeoppsdrettsanlegg (jf. Kap.5.5 Forurensing) Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveier Ettersom det skal legges til rette for landbasert fiskeoppdrett, er ikke dette temaet særlig relevant for planarbeidet. Det vil ikke være ønskelig med gang- og sykkelveier inne på området. Når forventet trafikkmengde er avklart vil behovet for fortau og evt. Utvidelse av veien ut på Ortneset bli vurdert Kriminalitetsforebygging Ettersom det skal legges til rette for landbasert fiskeoppdrett, er ikke dette temaet relevant for planarbeidet. 6 Særskilte utredningsbehov 6.1 Naturmangfold Naturutformingen i planlagt tiltaksområde består, i tillegg til dyrket mark, hovedsakelig av løvskog, myr og strandsone. Området er typisk for regionen. Strandsonen består av svaberg og steinstrand. Løvskogen er relativt tett med flere fuktdrag/bekker gjennom terrenget. Midt i planlagt tiltaksområde finnes det myr. Det er i offentlige innsynsløsninger ikke registrert noen naturverdier i området. Det finnes heller ingen MiS registreringer fra området eller fra nærliggende områder. Ingen rødlista arter er registrert i Artsdatabankens innsynsløsning artskart 1.6. I forbindelse med arbeidet med kommuneplan ble det gjennomført konsekvensutredning der bl.a. strandsonen ble kartlagt i egen strandsoneanalyse. Enkelte rødlista arter ble påvist bl.a. oter, vipe, varsler, fiskemåke, hettemåke, stær og strandsnipe. Gulen kommune påpeker, i konsekvensutredning, at selv om det er gjort få registreringer anses kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å kunne fatte et planvedtak uten vesentlig risiko for uopprettelig skade på naturmangfoldet. Ved gjennomførsel av planlagte tiltak vi myr og skogbunn dreneres. Skog ryddes og området skal opparbeides og planeres. Deler av strandsone vil fylles ut der det skal etableres et kaianlegg. Dette vil få negative følger på naturmiljø. 12 (14) repo001.docx

17 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn for vurderingen av planforslaget. KU vil bli gjennomført etter metodikken i håndbok V712 Konsekvensanalyser. 6.2 Landskap med strandsone Planområdet ligger tydelig eksponert på Sognefjordens sørside. Området ligger i strandsonen og vil berøre arealer innenfor 100-metersbeltet. Tankene som skal benyttes til oppdrett og dyptvannskaien vil bli synlige elementer fra fjorden og fra bebyggelsen som ligger langs vegen Ortneset. Området er trolig også godt synlig fra turmålet Søtekollen (557 moh) som ligger like sørvest for planområdet. Landskapet skal verdisettes og omfanget av tiltaket vurderes. Hvordan eksisterende landskapsbilde påvirkes av tiltaket, terrengbehandlingen og de tekniske infrastrukturtiltakene som kreves for å få et funksjonelt anlegg skal vektlegges i planarbeidet. Påvirkning i visuell og funksjonell strandsone skal tillegges særlig vekt. Metodikk fra Håndbok V712 fra Statens vegvesen skal legges til grunn for KU-arbeidet. 7 Planprosess Planprosessen vil følge plan- og bygningsloven og Gulen kommunes plansystem. I henhold til pbl blir det varslet oppstart av planarbeid, samtidig som planprogrammet legges ut på høring. Dette innebærer at uttalefristen må settes til seks uker. Etter høringsperioden er over vil planprogrammet bli justert etter innkomne innspill og dersom det stilles krav om det, kan eventuelle tilleggsutredningstema bli innlemmet. I etterkant av dette blir det utarbeidet konsekvensutredning og nødvendige plandokumenter. I henhold til pbl. 4-3 vil det også bli foretatt en ROS-analyse av tiltaket. Når reguleringsplanen er gjennomarbeidet vil det bli invitert til folkemøte for innbyggerne på Brekke/Ortneset. Ferdig planforslag sendes så inn til Gulen kommune for vedtak av HPU og offentlig ettersyn. 7.1 Medvirkning og møter Naboer og offentlige instanser vil bli varslet om oppstart av planarbeidet og planprogrammet gjort tilgjengelig på Gulen kommunes hjemmesider. Arbeidet blir også varslet i lokalavisen. Sommer 2015 vil det bli holdt et folkemøte hvor formålet er å presentere planforslaget og for å høre hva befolkningens mener om tiltaket. 13 (14) repo001.docx

18 7.2 Fremdrift For prosjektet er de lagt opp følgende fremdriftsplan: Tema Mar.15 Apr.15 Mai.15 Jun.15 Jul.15 Aug.15 Sep.15 Okt.15 Nov.15 Utarbeide planprogram Varsle oppstart Oppsummere merknader og revidere planprogram Vedtak planprogram Utarbeider planforslag og KU Folkemøte Oversende forslag til plan 1. gangs vedtak og offentlig ettersyn 14 (14) repo001.docx