Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: (Kl Møte i Trepartsorganet) Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 156

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 54/16 16/107 - Sak 55/16 11/ Sak 56/16 11/ Sak 57/16 11/ Sak 58/16 11/ Sak 59/16 13/ Sak 60/16 16/483 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2016 Helhetlig Frøystad - svømmeanlegg Helhetlig Frøystad - Plassering av dagsenter for tilrettelagte tjenester Helhetlig Frøystad - Energiløsning Helhetlig Frøystad - Mulighetsstudie OPS - prosjekt Nye omsorgsboliger på Roa SAMARBEIDSLØSNINGER FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - OPPFØLGING AV ANBEFALINGENE FRA SAMHANDLINGSREFORMPROSJEKTET MELLOM LUNNER Sak 61/16 16/293 - plan- og bygningsloven Sak 62/16 15/ Sak 63/16 15/ Sak 64/16 16/ Sak 65/16 14/ Sak 66/16 16/ Sak 67/16 16/ Kommunedelplan Samfunnsutvikling Revisjon Utbyggingsavtale Kiwi Grua - godkjenning av avtale Etterbruk av Malmgruben barnehage - Stabbur og lekeapparater Utvidelse av barnehagekapasitet Grua barnehage Priser på utlån av Lunner kommunes idrettshaller Innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Klart språk i Lunner kommune - prosjektplan Side 2 av 156

3 Sak 68/16 16/ Sak 69/16 16/476 - Sak 70/16 16/ Sak 71/16 14/ Sak 72/16 15/633 - Sak 73/16 16/768 - Sak 74/16 14/ Resultatrapportering 1. tertial 2016 Budsjettjusteringer pr 1 tertial 2016 Budsjettjustering som følger av tildeling til Lunner motorsport fra kulturfond Ansvarlig lån Hadeland Kraft AS - anmodning om frafall av renter Stryken motorsportsanlegg - Søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan 106/1 Dispensasjonsbehandling - Søknad om deling av eiendom Detaljregulering for Ohren-Snålen 3 - Offentlig ettersyn Sak 75/16 Ombygging av Sagbråtan 28 og 30 saken sendes i eget dokument som er unntatt offentlighet Side 3 av 156

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 54/16 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2016 REFERATNUMMER: REFERAT: 56/16 Rådmannens orientering Nærværsarbeidet i Lunner kommune Stedsutvikling Roa v/hr prosjekt 57/16 Ordførers orientering 58/16 Delegerte vedtak Areal og samfunn 59/16 Grenbanesamarbeidet - Oversendelse av rapport 60/16 Høring - Kommunelovutvalgets utredning 2016: 4 61/16 Fylkeskommunene og kommunens innsats for å styrke de ansattes ytringsfrihet 62/16 67/13 Melding om avsluttet klagesak - Klagen trekkes 63/16 Ønske om innspill til forslag til forskrift om overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdselloven 64/16 Forslag til forskrift om registrering av offentlig støtte i nasjonalt register 65/16 Høring - Om endring i forskrift om stedsnavn 66/16 Oppfølging av tilsyn fra Lunner kommune vedrørende folkehelseoversikt og arbeid etter folkehelseloven 67/16 Høring om lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Referat (56 og 57 gis som orienteringer i møtet) Øvrige dokument: 16/5702 Melding om politisk vedtak - Referater og orienteringer - Formannskapet Avsender: Jenny Hemstad Side 1 av 156

5 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 2 av 156

6 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 55/16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder HELHETLIG FRØYSTAD - SVØMMEANLEGG Rådmannens innstilling: 1. Nytt svømmeanlegg på Roa etableres som eget prosjekt og tiltaket (prosjektet) foreslås innarbeidet i kommunedelplan Oppvekst. 2. Eksisterende gymsal på Frøystad ombygges for å tilfredsstille behovet for kulturlokaler. Prosjektet foreslås innarbeidet i kommunedelplan Kultur. Side 1 av 156

7 Bakgrunn I 2014 ble det som et kostnadsreduserende tiltak, foreslått å stenge bassenget ved Frøystad. Senere ble det imidlertid besluttet å avvente stenging av bassengdriften inntil videre. I den forbindelse ble tilstanden på bygget belyst. I sak 11/ den ble det vedtatt at svømmehallbasen på Frøystad skulle utredes som del av det videre arbeidet i utviklingen av Frøystad. Det er foretatt tilstandsvurdering av bygningen og anlegget. I tillegg er det sett på ulike alternativer for hvordan man kan ivareta funksjonen i fremtiden. Kostnader for rehabilitering av eksisterende svømmehall er vurdert. Muligheten for etablering av et nytt bygg med et regionalt svømmeanlegg på området er også vurdert. Det vises til informasjonssak om mulighetsstudie for Frøystadområdet, tilstandsvurdering av bygningen, samt selve mulighetsstudien for Frøystadområdet. Alle dokumenter er vedlagt denne saken. Følgende vedtak er gjort i saken Sak 45/08 Frøystadanlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift det gjelder svømmehallen, idrettsanlegget samt øvrige lokaler som det er hensiktsmessig å benytte. Lokalene skal samle kjernetjenester som Voksenopplæring, Tilrettelagte Tjenester, Frivilligsentralen og Flyktningetjenesten. Side 2 av 156

8 Saksutredning: Eksisterende bygningsmasse generelt Det er gjennomført en tilstandsvurdering av all eksisterende bygningsmasse på Frøystad som ikke er vedtatt revet. Tilstandsvurderingen er gjennomført av eksterne konsulentfirmaer via Lunner kommunes rammeavtaler innenfor fagfeltene konstruksjon, VVS, EL og arkitekttjenester. Tilstandsvurderingen er gjennomført etter føringene i NS 3455 tilstandsvurdering av bygninger. Det benyttes en skala på tilstandsgrad fra 0-3 hvor: 0 = veldig god, bedre enn nødvendig 1 = Godt nok, dekkende, gir ikke plager, klager 2 = Ikke godt nok/dekkende. Gir noe plager/klager 3 = Ikke godt nok/dekkende. Gir mye plager/klager Oppsummert ligger hele bygningsmassen på Frøystad nivå 2 og 3. Det vises til vedlagt tilstandsvurdering for detaljert informasjon. Tekniske anlegg Hovedtyngden av byggene på Frøystad er fra om lag En del av det tekniske utstyret er fra byggeåret og har for lengst passert sin tekniske levealder. Mange komponenter er defekte, eller underdimensjonerte. I forhold til dagens VVStekniske standarder og krav har alle bygg alvorlige mangler. Mange lokaler har ingen eller svært liten ventilasjon. Tilstanden på det ventilasjonstekniske anlegget er kort sagt, veldig dårlig. Eksisterende sanitæranlegg har stor fare for at lekkasjer oppstår. Skjer dette i vegger og hulrom kan det forbli uoppdaget i lang tid med alvorlige bygningsmessige skader til følge. Slik det vannbårne varmeanlegget nå framstår, er det uoversiktlig med mange defekte komponenter og usikkerhet om hvordan det faktisk fungerer. Det elektriske anlegget i bygningsmassen bærer preg av stor slitasje, og flere av systemene har passert teknisk levealder med god margin. I tillegg til generell manglende dokumentasjon, er det systemer som hovedfordeling, stigekabler, underfordeling og kursopplegg er det er funnet størst avvik på. Det er flere steder fare for personskade, samt mulig brannfarlige installasjoner. Dette bør utbedres snarest. For å oppnå et godt arbeidsmiljø før brukerne av bygget bør det meste av lysinstallasjonene oppgraderes. Brannalarmanlegg anbefales utskiftet i sin helhet. Side 3 av 156

9 Bygningsmessig Konstruksjonen på alle bygg er fortsatt i god tilstand, men liten fleksibilitet vil skape store utfordringer ift ombygging. Det er store avvik ift å tilfredsstille kravene om universell utforming og det vil kreve store tiltak for å bedre dette. Alle bygg er dårlig isolert og det må påregnes isolering av alle yttervegger og tak, samt utskiftning av stort sett alle vinduer. Overflater er generelt gamle og slitte. Dette gjelder spesielt i bassenger hvor det er råte i vinduer og himling. Ved en oppgradering vil det være naturlig å medregne oppgradering av alle overflater. Rehabilitering av eksisterende svømmeanlegg Eksisterende svømmehall er svært nedslitt og teknisk utdatert. Både bygningsmessig og tekniske anlegg er så nedslitt at det kun er tilfeldigheter som avgjør før store utskiftingsbehov og kostnader melder seg. På lik linje med resterende bygningsmasse har svømmebasseng har ingen store skader i det konstruktive noe som gjør at det antas at bygget kan benyttes til samme formål som i dag ved en rehabilitering. Det må derimot gjøres en vurdering av om dette vil tilfredsstille behovet som skal dekkes i fremtiden. Det er stor slitasje i overflater og råte i vinduer og himling. Bygget er dårlig isolert og vinduene er dårlige. Dette gjør at bygget er i dårlig energimessig forfatning og det må gjøres store oppgraderinger. Det samme gjelder situasjon vedrørende universell utforming. For videre bruk av eksisterende svømmeanlegg foreslås det gjennomført en total rehabilitering av bygget. Nytt svømmeanlegg På bestilling fra kommunen er det sett på muligheten for å plassere et nytt bygg som inneholder funksjoner som dekker kravene til et regionalt svømmeanlegg. Det vises til informasjonssak om mulighetsstudie for Frøystadområdet ang plassering. Frøystadområdet har god plass for å romme et slikt bygg. Arealene i dette bygget er ca tilsvarende Ringeriksbadet, har et areal på ca 3700 m2 og rommer funksjonene: Basseng: 25x15,5 m som kan inndeles i 6 adskilte svømmebaner Basseng: 12,5 x 9,5 m basseng for terapi, opplæring, mm grader. Barnebasseng ca 4 m i diameter, 30 cm dybde. Sklie Klatrevegg Badstuer Garderobeanlegg Enkel servering Bakgrunnen for å se på dette er at man i utgangspunktet har hatt en anelse om at eksisterende svømmeanlegg er i veldig dårlig forfatning og det vil være naturlig å stille spørsmål om hva som vil være morgendagens behov om man lander på at eksisterende svømmeanlegg rives. Et nytt svømmeanlegg tilsvarende beskrivelse i avsnittet over er kostnadsberegnet til ca Det presiseres at dette er et Side 4 av 156

10 anslag med forholdsvis stor usikkerhet og vil i stor grad avhenge av hvilke funksjoner som legges inn i et slikt bygg. Alternativ bruk av eksisterende svømmehall Det ble i en mulighetsstudie utarbeidet i 2015 foreslått å bygge om eksisterende gymsal på Frøystad til en kultursal for korps, kor, dans, generell musikk og forsamlinger. Det er i prosessen med å kartlegge behov kommet klart frem at det er stor mangel på slike arealer. Eksisterende gymsal ligger i samme bygg som svømmebassenget. Bygningskroppen er mulig å benytte videre ved en totalrehabilitering. Et alternativ vil være å rehabilitere gymsal og svømmehall til et kulturareal for ulike lag og foreninger, forsamlinger i kommunal og privat regi etc. Dette forutsetter en totalrehabilitering med sikte på å øke bygningens levetid mest mulig. Finansiering Tilskudd I tillegg til egenfinansiering er det ulike former for tilskudd det kan søkes om. Det er naturligvis muligheter for tilskudd via Kulturdepartementers ordinære ordning for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, spillemiddeltilskudd. Departementet har også et samarbeidsprogram med NIF for støtte til idretter som har underdekning av anlegg. Det har de siste årene blitt gitt støtte til et stort antall svømmeanlegg gjennom denne ordningen. Som eksempel ble det i 2015 bevilget 5 millioner kroner til Røykenbadet gjennom denne ordningen. I tillegg ble det bevilget 42,2 millioner kroner i spillemidler. Av totalt kostnadsoverslag på 276 millioner kroner, utgjorde tilskuddene 47,2 millioner kroner eller ca 17%. Tilskudd fra kulturdepartementer er den nærliggende plassen å starte for å søke tilskudd. Private tilskudd fra næringsliv, stiftelser og andre er også noe det eventuelt må jobbes med. Dette er derimot usikkert og ikke vurdert her. Særskilt tilskudd til interkommunale anlegg Spillemiddelordningen har særskilte tilskuddsordninger for større interkommunale anlegg. Særskilt tilskudd for interkommunale anlegg kan tildeles ett anlegg per anleggstype i samarbeidende kommuner. Slike anlegg kan få et tillegg på 30 % av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: 1. Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. 2. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. En eventuell avtale inneholde følgende elementer: a) Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd. Kommunenes tilskudd må dokumenteres. Side 5 av 156

11 b) Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20-årsperioden. Drøfting Eksisterende bygningsmasse Med bakgrunn i gjennomførte tilstandsvurderingene, betraktes bygningsmassen som konstruktivt solid, men med stort behov for bygningsmessig og teknisk oppgradering. Oppgraderingsbehovet vurderes som en totalrehabilitering hvor bygningen renskes ned til konstruksjonen og alt bygges opp på nytt. Det vil være naturlig å foreta en vurdering av om bygningsmassen bør rehabiliteres eller rives. Arealutnyttelsen og mulighet for løsninger vil være vesentlig dårligere om man velger å rehabilitere eksisterende bygningsmasse istedenfor å bygge nytt. Funksjonaliteten vil følgelig være dårlig og man vil få bygninger med dårlig effektivitet. Driftskostnader i en rehabilitert bygningsmasse vil være noe høyere enn ved nybygg, samtidig vil ett eksisterende bygg som har vært igjennom en totalrehabilitering ha en noe kortere rest-levetid enn ett nybygg. Samlet sett taler dette for å sanere eksisterende svømmeanlegg og etablere et nytt og mer areal- og driftseffektivt svømmeanlegg som ivaretar fremtidens behov på en bedre måte. Kostnader Kostnadsoverslaget som presenteres over viser at det er veldig stor forskjell på totalrehabilitering av eksisterende svømmehall i forhold til å bygge et nytt og større anlegg. Etablering av et nytt anlegg krever utredning av omfang, behov og finansiering. Etablering av et slikt anlegg vil kreve et prosjekt, hvor kommunen er avhengig av store tilskudd og annen ekstern støtte for å kunne realisere prosjektet. I tillegg bør dette sees i en regional sammenheng, og drøftes med naturlige samarbeidskommuner. Det anbefales at det settes i gang vurdering av drifts- og samarbeidsmodeller med andre kommuner. Ytterligere muligheter for tilskudd, samt alternative gjennomføringsmodeller må også utredes for å se om det er aktuelt å gå videre til mer detaljert planlegging. Behov Det antas at et rehabilitert, eksisterende svømmeanlegg ikke vil tilfredsstille de behov Lunner kommune ønsker å tilby i fremtiden. Det anbefales derfor at behovet vurderes mer inngående for å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Side 6 av 156

12 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: 1. Informasjonssak Mulighetsstudie for Frøystadområdet. 2. Mulighetsstudie Helhetlig Frøystad med vedlegg 3. Tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse på Frøystad Øvrige dokument: 11/13252 Frøystadanlegget - etterbruk Presentasjon i KS. Avsender:Alle 11/12599 Vedlegg 1 møtereferat byggesak. Avsender:Alle 12/7144 Rapporter - Inneklima Frøystad. Avsender:Mycoteam 12/14819 Kaldsetting av byggninger på Frøystad. Avsender:alle 12/15386 Inneklima på Frøystad. Avsender:Randem & Hubert AS 13/2213 Midlertidig svarbrev på forespørsel - Avsender:Husbanken Investeringstilskudd - Prosjekt Frøystadtunet omsorgsboliger. 13/2113 Svar - Arbeidstilsynet-tilsyn med pålegg Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/4018 Svar til NFU Hadeland lokallag om forespørsel om Avsender:Husbanken investeringstilskudd - Frøystadtunet omsorgsboliger - Lunner kommune. 13/3164 Gjennomføring av pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/2111 Tilsyn med pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 16/2164 Slokkevann til planlagt omsorgssenter Roa- forslag Avsender:Fossum Tore til notat. 15/19280 Rammeavtale - Helhetlig løsning Frøystad. Avsender:HR Prosjekt AS 15/12623 Helhetlig Frøystad, midler til "kultursal". Avsender:Ove Mork 15/14818 Diverse spørsmål vedrørende lager på Frøystad. Avsender:Frank Nordheggen 16/5585 P207 Avrop prosjektledelse HR Prosjekt AS. Avsender:HR Prosjekt AS 16/4493 Avrop prosjektledelse P207 - Helhetlig løsning Frøystad. Avsender:HR Prosjekt AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7 av 156

13 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 56/16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder HELHETLIG FRØYSTAD - PLASSERING AV DAGSENTER FOR TILRETTELAGTE TJENESTER Rådmannens innstilling: 1. Nytt dagsenter for tilrettelagte tjenester plasseres på eiendom med gnr: 59/bnr:24 ihht alternativ 4 i saksutredningen. 2. Det gjennomføres innledende dialog med grunneier med sikte på kjøp eller makebytte. 3. Rådmannen gis fullmakter til å gjennomføre forhandlinger om grunnerverv eller makebytte med takst og fagkyndiges markedsvurdering som grunnlag. 4. Kostnader for eventuell innløsing av eiendommen fremmes for kommunestyret for behandling. Side 1 av 156

14 Sammendrag: Bakgrunn Det er gjennom tidligere vedtak i kommunestyret besluttet at dagsenter for tilrettelagte tjenester skal etableres i nytt bygg på Frøystad. Det ble som grunnlag i sak 11/ den foreslått en plassering av dagsenteret sentralt på Frøystad. I 2016 ble det satt i gang arbeid med en mulighetsstudie for Frøystadområdet. Arbeidet førte til en ny tilnærming til helheten i området. Det er i den forbindelse gjort vurdering av alternative plasseringer av nytt dagsenter for tilrettelagte tjenester. Det er konkludert på en endret plassering i forhold til det som ble foreslått i Følgende vedtak er gjort i saken: Sak 11/ Sak 45/08 Frøystadanlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift det gjelder svømmehallen, idrettsanlegget samt øvrige lokaler som det er hensiktsmessig å benytte. Lokalene skal samle kjernetjenester som Voksenopplæring, Tilrettelagte Tjenester, Frivilligsentralen og Flyktningetjenesten. Side 2 av 156

15 Saksutredning Gjennom arbeid med mulighetsstudien for Frøystad er det vurdert 4 alternative plasseringer for nytt dagsenter for tilrettelagte tjenester. Tilrettelagte tjenester tilbyr dagaktiviteter og arbeid for mennesker med begrenset funksjonsevne. De ansatte ved dagsenteret understreker viktigheten av at bygget er plassert i rolige omgivelser for å ivareta brukernes behov for ro og avskjerming. Den opprinnelig foreslåtte plasseringen er derfor vurdert på nytt. Under følger en vurdering av de fire alternative plasseringene. Bildet er markert med tall fra 1-4 for å indikere de ulike alternativene. Plassering 1 - Mellom Søndre Oppdalenbygget og fotballbane Plasseringen avgrenser området, og gir ikke det ønskede samspillet mellom fotballanlegget og torget ved eksisterende bygningsmasse. I tillegg anses plass for vedproduksjon vanskelig og uhensiktsmessig med tanke på støy. De ansatte ved dagsenteret har signalisert at denne plasseringen ikke er god, da området har mye aktivitet og støy fra andre brukere av Frøystadanlegget. Side 3 av 156

16 Plassering 2 vest Frøystad Ansees som uaktuell da den ligger for nær omsorgsboliger på Frøystadtunet. Flere av beboerne på Frøystadtunet vil være brukere av et nytt dagsenter, og det er ønskelig å skille mellom bolig og arbeidsplass for brukerne. Det er også et ønske at brukerne skal få seg en gåtur fra sin bolig og til det nye dagsenteret. Brukerne skal oppleve at de er en del av et større nærmiljø. Plassering bør derfor være et stykke fra Frøystadtunet. Tilrettelagte tjenester er avhengig av alt på ett plan, og høydeforskjellene på tomten gjør at for å utnytte denne delen av tomten må ha en bygningsmasse over flere plan. Siden det ikke er naturlig å bygge andre funksjoner inn i en evt. underetasje i denne omgang blir denne plasseringen uaktuell. Plass for vedproduksjon synes også vanskelig å få til her, i tillegg er adkomstforholdene ugunstige og det er dårlig plass til utearealer. Et eventuelt fremtidig bibliotek kunne plasseres i underetasje. Dette er ikke del av den vedtatte utbyggingen. Plassering 3 Dette er en ugunstig plassering på tomten. Området er lite og trangt, og plass for vedproduksjon blir vanskelig også her. Denne plasseringen vil «låse» området i forhold til fremtidig utvikling. Det er en del trafikk i denne delen av området som vil skape støy for brukerne. Alternativ 4 Sørøst Frøystad Denne plasseringen vil gi en fremtidig fleksibilitet for utvikling av resterende arealer på Frøystad. I tillegg har plasseringen kvaliteter som passelig avstand fra omsorgsboliger på Frøystadtunet, nærhet til Hadelandsveien med gunstige adkomstforhold og uteareal med mulighet for vedproduksjon. Vedproduksjonen må uansett skjermes med plassering i tettbygd strøk. Ulempen med denne løsningen er at tomten er privat eid og må erverves eller makebyttes. Denne plasseringen trekkes av de ansatte ved dagsenteret frem som den beste plasseringen pga. skjermingsmuligheter fra høy aktivitet på Frøystad og muligheter for utendørs aktiviteter med større plassbehov. Under vises plasseringen i sammenheng med alternativ 1 og alternativ 2 fra mulighetsstudien som er gjennomført for Frøystad. Side 4 av 156

17 Foreslått løsning Drøfting Med bakgrunn i informasjonen i saksutredningen anses alternativ 4 å være alternativet som ivaretar brukernes behov og de ansattes anbefalinger på best mulig måte. I tillegg til at alternativet ivaretar brukernes behov på en god måte kan nærheten til Bergosenteret trekkes frem. Dagsenteret vil ha arealer som fint kan benyttes av beboerne på Bergosenteret til aktiviteter på kveldstid. De ansatte på dagsenteret har uttrykt at deler av deres arealer fint kan sambrukes på kveldstid. Det er en ulempe at plasseringen ikke ligger på kommunal grunn, slik at det sannsynligvis vil følge kostnader med alternativet som følge av innløsing. Et alternativ til innløsing kan være et makebytte. Hovedgrunnen til å bygge et nytt dagsenter er å sikre et godt tilbud og en god hverdag for de som benytter seg av tilbudet. Rådmannen anbefaler med dette som grunnlag at det jobbes mot en løsning hvor nytt dagsenter kan plasseres på eiendom med gnr: 59/bnr: 24. Side 5 av 156

18 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: 1. Informasjonssak Mulighetsstudie Frøystad 2. Mulighetsstudie Helhetlig Frøystad med vedlegg Øvrige dokument: 11/13252 Frøystadanlegget - etterbruk Presentasjon i KS. Avsender:Alle 11/12599 Vedlegg 1 møtereferat byggesak. Avsender:Alle 12/7144 Rapporter - Inneklima Frøystad. Avsender:Mycoteam 12/14819 Kaldsetting av byggninger på Frøystad. Avsender:alle 12/15386 Inneklima på Frøystad. Avsender:Randem & Hubert AS 13/2213 Midlertidig svarbrev på forespørsel - Investeringstilskudd - Prosjekt Frøystadtunet omsorgsboliger. Avsender:Husbanken 13/2113 Svar - Arbeidstilsynet-tilsyn med pålegg Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/4018 Svar til NFU Hadeland lokallag om forespørsel om Avsender:Husbanken investeringstilskudd - Frøystadtunet omsorgsboliger - Lunner kommune. 13/3164 Gjennomføring av pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/2111 Tilsyn med pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 16/2164 Slokkevann til planlagt omsorgssenter Roa- forslag Avsender:Fossum Tore til notat. 15/19280 Rammeavtale - Helhetlig løsning Frøystad. Avsender:HR Prosjekt AS 15/12623 Helhetlig Frøystad, midler til "kultursal". Avsender:Ove Mork 15/14818 Diverse spørsmål vedrørende lager på Frøystad. Avsender:Frank Nordheggen 16/5585 P207 Avrop prosjektledelse HR Prosjekt AS. Avsender:HR Prosjekt AS 16/4493 Avrop prosjektledelse P207 - Helhetlig løsning Frøystad. Avsender:HR Prosjekt AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 156

19 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 57/16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder HELHETLIG FRØYSTAD - ENERGILØSNING Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen setter i gang prosess med anskaffelse av energi til nytt bygg planlagt på Frøystad fra privat aktør med egen energisentral på Frøystad. 2. Prosjektet planlegges med en desentralisert løsning for energileveranse til det første bygget dagsenter for tilrettelagte tjenester om anskaffelse fra privat aktør ikke fører frem til en løsning. Side 1 av 156

20 Sammendrag: Bakgrunn Det henvises til informasjonssak om mulighetsstudie for Frøystadområdet og mulighetsstudie for Frøystadområdet, begge vedlagt i denne saken. Mulighetsstudie for Frøystadområdet belyser ulike løsninger for energileveranse til ny bygningsmasse og fotballbane. Det er presentert to prinsipper for hvordan nye bygg og fotballbane kan forsynes med energi, sentralisert og desentralisert løsning. Hvilke energikilder som benyttes er ikke så viktig, forutsatt at de tilfredsstiller kravene om at de kommer fra minimum 60 % fornybare/bærekraftige kilder. En sentralisert løsning vil være en fordel om en betydelig utbygging skal gjennomføres de nærmeste årene. Den vil være økonomisk fordelaktig både i investering og drift. Det er derimot knyttet usikkerhet til utbyggingsvolumet i årene som kommer. Av den grunn vil det være en betydelig risiko for kommunen å investere i en felles energisentral for området siden en ikke er sikker på å få nyttiggjort investeringen. I tillegg vil det være behov for driftsansatte som har nødvendig kompetanse for drift av systemene. Det er i arbeidet vurdert muligheten for å få inn en privat aktør som investerer i og bygger en energisentral på Frøystad. Kommunen vil da tilby tomt for etablering av selve anlegget. Videre vil kommune kjøpe energi sav den eksterne tilbyderen. Eierskap og driftsansvar vil altså ikke ligge hos kommune, men hos en privat aktør. Følgende vedtak er gjort i saken: Sak 11/ Side 2 av 156

21 Saksutredning Kommunalt eller privat eid energisentral Etablering av en felles energisentral vil være en betydelig investering, som i tillegg vil kreve betydelige ressurser til drift. En felles energisentral bygget og driftet av en privat aktør vil være et godt alternativ. Det er i Hadelandsområdet bygget flere nærvarmesentraler som betjener bygg i nærheten av sentralen. I prosjektet «Harestua Arena» er denne løsningen benyttet. Løsningen krever at det blir etablert varmesentral på tomt sentralt i området som kan betjene fotballbane(r) og alle bygg på Frøystadområdet etter rehabilitering/nybygging. I tillegg kan nye bygg som bygges i nærheten tilkobles sentralen. Dette vil gjøre det mer attraktivt for tilbydere å etablere seg i området. Med de effekter og energimengder som allerede er aktuelle, og med muligheter for framtidig utvidelse for nye bygg vil det være interessant for private aktører å etablere energisentral for dette området. Det er gjennomført sonderinger i markedet for å undersøke om det kan være et aktuelt scenario for private tilbydere. Det tyder på at det er en løsning som kan være aktuell. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig effekt og energimengder til at det vil være aktuelt for en privat aktør å tilby. Fordeler ved en løsning med privat aktør: Kommunen trenger ikke å ansette folk med spesialkompetanse for å drifte og vedlikeholde anlegget selv. Kommunen står ikke for utbygging og investering Kommunen har ingen administrasjon av anlegget (innkjøp av brensel, fordeling av kostnader, fakturering til brukere etc) Enklere finansiell løsning, det antas at det kan være mulig å oppnå løsning der man bare betaler for forbruk. Enkelt å fordele kostnader på de ulike brukere Enkle installasjoner i de enkelte hus med klare grensesnitt for ansvar. Mulig å forberede for seinere utvidelse av undervarmeanlegget for evt flere fotballbaner og flere bygg. Man trenger ikke å "fylle opp" området med borehull slik varmepumpeløsningen krever (se foregående angivelse av antall borehull). Ulemper På lang sikt vil prisen kunne bli høyere enn om man bygget varmesentralen selv. Andre punkter Kommunen må stille tomt til rådighet med gunstig beliggenhet i forhold til bygningsmassen. Mulig krav fra leverandør om anleggsbidrag. Side 3 av 156

22 Drøfting Om man velger en løsning hvor en privat aktør bygger ut og står som eier av en energisentral vil den åpenbare fordelen være reduserte investeringskostnader for kommunen. Det er likevel noe usikkerhet ift om anleggsbidrag må betales av kommunen. Det er mulig en privat aktør vil kreve dette. Dette må undersøkes nærmere. I det lange løp kan også løsningen ende opp med å bli dyrere enn om kommunen står som eier, ettersom man må betale for energien. Det vil være en stor grad av prinsipiell vurdering i dette hva angår kommunens kjerneoppgaver. Skal kommunen eie og drifte energisentraler, eller er dette en aktivitet man overlater til det private? Ønsker man å gå for en slik løsning er det også viktig å være klar over at installasjonen må plasseres i tilknytting til byggene som skal bygges. Det må altså avsettes arealer til etablering. Plasseringen som sannsynligvis er mest hensiktsmessig på Frøystad er ved Søndre Oppdalen-bygget. Dette er nært fotballbaner og mulig fremtidig bebyggelse. Avhengig av løsning kan plasseringen by på logistikkutfordringer. Om man skulle ende på en leverandør som ønsker å bruke flis som brensel, vil det kreve en del areal til transport og påfylling av flis. Dette må vurderes nærmere, men overordnet sett skulle det være tilstrekkelig plass for en energisentral en plass på området. En slik løsning vil også kunne levere energi til andre bygg i nærheten, mest aktuelt er det med nye bygg. Det er et OPSprosjekt under planlegging på Kildaltomta. Dette kan være et aktuelt prosjekt å samarbeide med i en eventuell anskaffelse. Dette vil gjøre det mer attraktivt for en privat aktør å tilby. Kostnader/økonomi Som man kan lese i vedlagt mulighetsstudie er det i kalkylene lagt til grunn en løsning hvor man borer hull og henter opp jordvarme. Dette er derimot en løsning som vil kreve inngrep i veldig store deler av området. Arealmessig vil det vanskelig la seg gjøre. Det er likevel interessant å se på de antatte kostandene for en slik løsning. Tar man utgangspunkt i at utbyggingsalternativ 1 fra vedlagt mulighetsstudie realiseres, antar man at kostnadene for hhv en sentralisert og en desentralisert løsning vil være: Alternativ 1: Felles energisentral m. brønnpark Desentralisert energiløsning m. brønnpark Alternativ 2: Felles energisentral m. brønnpark Desentralisert energiløsning m. brønnpark 22 mill 25 mill 21 mill 23 mill Side 4 av 156

23 Som man ser er en sentralisert løsning kalkulert til i overkant av 20 mill kroner forutsatt full realisering av alternativ 1 eller 2. Går man for en ekstern aktør er dette i prinsipper kostander man ikke pådrar seg. Som nevnt kan det komme andre kostander i investeringsfasen, men de vil ikke på langt nær være så store som dette. Konklusjon Det vurderes at det vil være en god løsning å få på plass en privat aktør som kan investere og drifte en felles energisentral for Frøystad. Rådmannen anbefaler at man starter prosessen med å undersøke mulighetene og innhente tilbud i det private markedet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: 1. Informasjonssak Mulighetsstudie Frøystadområdet. 2. Mulighetsstudie Helhetlig Frøystad med vedlegg Øvrige dokument: 11/13252 Frøystadanlegget - etterbruk Presentasjon i KS. Avsender:Alle 11/12599 Vedlegg 1 møtereferat byggesak. Avsender:Alle 12/7144 Rapporter - Inneklima Frøystad. Avsender:Mycoteam 12/14819 Kaldsetting av byggninger på Frøystad. Avsender:alle 12/15386 Inneklima på Frøystad. Avsender:Randem & Hubert AS 13/2213 Midlertidig svarbrev på forespørsel - Avsender:Husbanken Investeringstilskudd - Prosjekt Frøystadtunet omsorgsboliger. 13/2113 Svar - Arbeidstilsynet-tilsyn med pålegg Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/4018 Svar til NFU Hadeland lokallag om forespørsel om Avsender:Husbanken investeringstilskudd - Frøystadtunet omsorgsboliger - Lunner kommune. 13/3164 Gjennomføring av pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/2111 Tilsyn med pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 16/2164 Slokkevann til planlagt omsorgssenter Roa- forslag Avsender:Fossum Tore til notat. 15/19280 Rammeavtale - Helhetlig løsning Frøystad. Avsender:HR Prosjekt AS 15/12623 Helhetlig Frøystad, midler til "kultursal". Avsender:Ove Mork 15/14818 Diverse spørsmål vedrørende lager på Frøystad. Avsender:Frank Nordheggen 16/5585 P207 Avrop prosjektledelse HR Prosjekt AS. Avsender:HR Prosjekt AS 16/4493 Avrop prosjektledelse P207 - Helhetlig løsning Frøystad. Avsender:HR Prosjekt AS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 156

24 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 58/16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder HELHETLIG FRØYSTAD - MULIGHETSSTUDIE Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 1 av 156

25 Sammendrag: Bakgrunn Det har i flere år vært jobbet med å finne en løsning for hvordan bygningsmassen og området på Frøystad skal utvikles. Gjennom årene har både behovene og tankene rundt utvikling av området endret seg. Dette har ført til bedre og mer gjennomtenkte løsninger. Utgangpunktet for prosjektet på var å finne bygningsmessige løsninger for nye og allerede etablerte aktører på området. Dette er i dag fortsatt like aktuelt. Det er bl.a. behov for: - Nye lokaler for dagsenter for tilrettelagte tjenester - Mer plass til voksenopplæring - Nye, lokaler for biblioteket - Ny, oppgradert svømmehall - Nye lokaler til lokale korps, kor og andre kulturaktiviteter I tillegg er det et ønske og behov for etablering av: - Lokaler til flyktningetjenesten - Lokaler til frivillighetssentralen - Lokaler til en frisklivssentral - Nytt fotballanlegg - Lokaler til kulturelle aktiviteter En av de sentrale problemstillingene på er hvordan man på best måte kan utnytte den eksisterende bygningsmassen, samtidig som man legger til rette for nye lokaler og ny aktivitet. Å få til en god plassering av nye lokaler som harmonerer med områdets eksisterende bygninger er viktig for å utvikle et attraktivt Frøystad. Siste vedtak for prosjektet ble fattet i kommunestyret den , gjennom sak 11/ og 11/ Vedtakene ble fattet med bakgrunn i en mulighetsstudie som i hovedsak så på mulighetene i eksisterende bygningsmasse og delvis ny bygningsmasse for å løse behovene nevnt over. Kort oppsummert ble det gjennom disse sakene vedtatt å: Lage konkurransegrunnlag for nytt dagsenter for tilrettelagte tjenester. Rive deler av eksisterende bygningsmasse (se bilde under). Etablere nytt fotballanlegg, samt bistå Lunner fotballklubb i planlegging av nytt baneanlegg og klubbhus på Frøystad. Lunner FK står som utbygger av anlegget. Svømmebasseng vurderes i det videre arbeidet. Innløsing av boligeiendom, nord i området. Side 2 av 156

26 Følgende vedtak er gjort i saken: Sak 11/ Sak 11/ Side 3 av 156

27 Endringer i prosjektet Innholdet i prosjektet har de siste månedene utvidet seg til å omfatte flere framtidige funksjoner enn hva som tidligere har vært gjeldende. Området er sett mer i sammenheng med tilstøtende områder, og det er tatt et helhetlig planmessig grep. I tillegg til å løse behovene som er nevnt over har prosjektet også sett på mulighetene for etablering av et større spekter helserelaterte tjenester på Frøystad. Det er konkret sett på om det er mulig å bygge arealer for helse og omsorgstjenester (omsorgsboliger/sykehjem), lokalmedisinsk senter og legesenter på området. I tillegg er det vurdert mulighetene for å plassere et bygg som dekker dagens og fremtidige behovene for svømmeopplæring i regionen. Det er mange viktige temaer/tiltak som bør avklares og besluttes før de ovenfor nevnte sakene kan gjennomføres. Dette er bl.a. områdets overordnede disponering, forbindelser og intern kommunikasjon, plassering av nye bygg uten å rive eksisterende bygningsmasse, samt en vurdering av hvilke fremtidige behov som faktisk ønskes løst innenfor området. Dette har stor betydning for hvordan man planlegger mer konkrete tiltak på kort sikt. Mulighetsstudie Det er utarbeidet en utvidet mulighetsstudie som bygger på grunnlaget fra 2015, vedlegg 1 i saken. Det anbefales å lese hele materialet før man går videre. Mulighetsstudien tar for seg den bygningsmessige og tekniske tilstanden i eksisterende bygg, drøfter ulike plasseringsmuligheter for (vedtatte) planlagte nybygg, samt belyser ulike energiforsyningsprinsipper. I tillegg synliggjør mulighetsstudien hvilke potensial som ligger i Frøystad som et område for aktivitet og grønn lunge i nærmiljøet på Roa, og studien ser også på potensiell utbyggingsvolum og ulike prinsipper for utbygging. Området kan løse utbyggingsbehovet til kommunen i mange år frem i tid, i tillegg til å fungere som en møteplass og et område for variert aktivitet. Side 4 av 156

28 Saksutredning: Byggeprosjekter gjennomført i regi av Lunner kommune følger kommunens milepælsplan for byggeprosjekter. Dette prosjektet består av flere deler som på dette tidspunkt er i ulike faser. Det varierer hvor langt man er kommet i hver enkelt fase og følgelig hvilke punkter som er gjennomført i de ulike fasene. Noen deler at klar for prosjektering, andre ligger foreløpig ikke inne i kommunale planer. I det etterfølgende presenteres hovedpunktene fra mulighetsstudiet som ligger vedlagt. Rammer Det ligger ulike ramme til grunn som presenteres her. Dette er blant annet tidligere gjennomført arbeid på området, bestilling fra Lunner kommune, politiske vedtak, andre pågående prosjekter, reguleringsstatus etc. Tidligere gjennomførte arbeider i prosjektet Som tidligere nevnt ble det gjennomført et mulighetsstudium i Dette ligger til grunn for arealbehov for voksenopplæring, arealer for kulturarealer, nytt dagsenter til TT, nytt bibliotek, arealer til fotballanlegg. Bestilling Før jul 2015 bestilte Lunner kommune en mulighetsstudie som skulle se på en optimal utnyttelse av Frøystadområdet uten bindinger til eksisterende bebyggelse. Denne skulle i tillegg omfatte svømmehall og helsehus. For arealer til nytt svømmeanlegg er det benyttet erfaringstall fra anlegg det er naturlig å sammenlikne med. Når det gjelder helsehus og sykehjem er arealer til disse formålene tatt fra pågående prosjekter i kommunen hvor arealberegninger allerede er gjennomført. Tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse Det er gjennomført en tilstandsvurdering av all eksisterende bygningsmasse på Frøystad som ikke er vedtatt revet. Tilstandsvurderingen er gjennomført av eksterne konsulentfirmaer via Lunner kommunes rammeavtaler innenfor fagfeltene konstruksjon, VVS, EL og arkitekttjenester. Tilstandsvurderingen er gjennomført etter føringene i NS 3455 tilstandsvurdering av bygninger. Det benyttes en skala på tilstandsgrad fra 0-3 hvor: 0 = veldig god, bedre enn nødvendig 1 = Godt nok, dekkende, gir ikke plager, klager 2 = Ikke godt nok/dekkende. Gir noe plager/klager 3 = Ikke godt nok/dekkende. Gir mye plager/klager Oppsummert ligger hele bygningsmassen på nivå 2 og 3. Teknisk anlegg ligger stort sett på nivå 3. Side 5 av 156

29 Det vises til vedlagt tilstandsvurdering for detaljert informasjon. Tekniske anlegg: Hovedtyngden av byggene på Frøystad er fra om lag En del av det tekniske utstyret er fra byggeåret og har for lengst passert sin tekniske levealder. Mange komponenter er defekte, eller underdimensjonerte. I forhold til dagens VVStekniske standarder og krav har alle bygg alvorlige mangler. Mange lokaler har ingen eller svært liten ventilasjon. Tilstanden på ventilasjonsteknisk anlegg er kort sagt, veldig dårlig. Eksisterende sanitæranlegg har stor fare for at lekkasjer oppstår. Skjer dette i vegger og hulrom kan det forbli uoppdaget i lang tid med alvorlige bygningsmessige skader til følge. Slik det vannbårne varmeanlegget framstår, er det uoversiktlig med mange defekte komponenter og usikkerhet om hvordan det faktisk fungerer. Det elektriske anlegget i bygningsmassen bærer preg av stor slitasje og flere av systemene har passert teknisk levealder med god margin. I tillegg til generell manglende dokumentasjon, er det systemer som hovedfordeling, stigekabler, underfordeling og kursopplegg som det er funnet størst avvik på. Det er flere steder fare for personskade, samt mulig brannfarlige installasjoner. For å oppnå et godt arbeidsmiljø for brukerne av bygget bør det meste av lysinstallasjonene oppgraderes. Brannalarmanlegg anbefales utskiftet i sin helhet. Bygningsmessig: Konstruksjonen på alle bygg er fortsatt i god tilstand, men liten fleksibilitet vil skape store utfordringer ift ombygging. Det er store avvik ift å tilfredsstille kravene til universell utforming og det vil kreve store tiltak for utbedring. Alle bygg er dårlig isolert og det må påregnes isolering av alle yttervegger og tak, samt utskiftning av stort sett alle vinduer. Overflater er generelt gamle og slitte. Dette gjelder spesielt i bassenget hvor det er råte i vinduer og himling. Ved en oppgradering vil det være naturlig å medregne oppgradering av alle overflater. Disponering av arealet / plangrep Det er utarbeidet to alternative løsninger til disponering av arealene på Frøystad. Hovedforskjellen i de to alternativene er fortsatt bruk eller sanering av eksisterende bygningsmasse, noe som følgelig har stor påvirkning på hvordan arealene kan benyttes. Bildet under viser en todeling av området. Delingen knytter seg i hovedsak til formål og ikke fysisk avdeling av området. Området mot RV4 er avsatt til fotballanlegg og nærmiljøanlegg. Boligtomten nord i området (gnr:59 bnr:51) legges inn i området og omfattes av fremtidig regulering. Området ned mot Hadelandsveien avsettes til fremtidig utbygging. En forklaring av de ulike alternativene kommer under. Side 6 av 156

30 FOTBALL OG AKTIVITET Alt 1 Alternativ 1 baserer seg på at eksisterende bygningsmasse benyttes i størst mulig grad. Privat eiendom er i liten grad rørt til utbygging. Søndre Oppdalen-bygget benyttes som klasserom til voksenopplæringen og til lag og foreninger på kveldstid. Det ble i mulighetsstudie fra 2015 foreslått å benyttes Søndre Oppdalen-bygget til korps, kor og andre kulturaktiviteter. Dette vil være en dårlig løsning som kun vil tilfredsstille noen få aktiviteter. Dette er revurdert i dette forslaget. Det er forutsatt at svømmehall legges ned. Disse arealet kan benyttes til kulturarealer/ storsal sammen med eksisterende gymsal til forsamlinger, musikk, sang, ol. Grunnlaget for at man forutsetter svømmehallen nedlagt er at eksisterende svømmehall har behov for en total rehabilitering. En rehabilitering av svømmehallen vil gi et tilsvarende bygg og tilbud som man har i dag, men med bedre bygningsmessig kvalitet. Før en eventuell oppgradering av svømmehallen besluttes, bør behovet vurderes på nytt. Det er mye som peker i retning av at en rehabilitering da ikke er løsningen. Bibliotek samt noe kontorer og flerbruksløsninger er plassert i nybygg ned mot Hadelandsvegen. Dette er likt som forslag fra Plassering av bygg Alternativet legger som sagt opp til ombygging av eksisterende svømmehall og etablering av ny svømmehall som kan ivareta fremtidige behov for svømmefasiliteter i Hadelandsregionen. Dette bygget er passert i nord-østre del av Side 7 av 156

31 tomten. Videre er det valgt å plassere nytt dagsenterbygg for tilrettelagte tjenester på nabotomten til Bergosenteret, eiendom gnr: 59 bnr: 24.Klubbhus til fotballanlegget er plassert i nærhet til baneanlegget mot RV4. Det er også lagt inn en ny bygningsmasse som rommer arealer til nytt bibliotek, frivillighetssentral og flyktningetjenesten. Dette bygget er organisert som tilbygg til eksisterende skolebygg og går ned mot Hadelandsvegen. Dette er tilsvarende plassering som ble presentert i mulighetsstudie utarbeidet i Alternative plasseringer for de ulike byggene/funksjoner er vurdert, dette kan det leses mer om i vedlegg 1. Torg og utearealer Den eksisterende skoleplassen beholdes og utvides mot idrettsområdet som følge av riving av allerede vedtatt revete bygg. På idrettsarealet legges det vekt på aktiviteter og mykere underlag til ballspill og lek. Mellom de offentlige byggene legges det opp til et utvalg av aktiviteter med et hardere underlag. Her kan man se for seg sittegrupper for foreldre som venter på barn, amfi med mulighet for uteundervisning og underholdning, grill-soner, lekeplass og skatepark. Det myke grønne området strekker seg inn i det mot hardere formete området med beplantningssoner og nivåforskjeller. Videre er plassen en viktig kommunikasjonsåre til de forskjellige funksjonene i byggene og idrettsarealet. Svømmehallen har sin hovedinngang med en kafé/ kiosk og billettutsalg på dette nivået, det samme gjelder undervisningsarealer til voksenopplæringen. Bildet over illustrerer alternativ 1. For utfyllende informasjon, se vedlegg 1. Side 8 av 156

32 Alt 2 Alternativ 2 tar for seg en ideell utvikling av området til offentlig tjenesteproduksjon, kultur og frivillighet. Det er her forutsatt å rive all eksisterende bygningsmasse, foruten Søndre Oppdalen-bygget. Det forutsettes her at private tomter som grenser ned til Hadelandsveien gjøres tilgjengelig for utbygging. I hht bestillingen, er det i dette alternativet plassert inn bygningsvolumer for helsehus som rommer sykehjem, lokalmedisinsk senter, dagsenter, kjøkken, kantine, hjemmetjenesten, fysio-/ergoterapi, vaskeri. Alle eksisterende funksjoner legges i ny bygningsmasse. Plassering av bygg Hovedgrepet i alternativet er å hovedsak å henvende Frøystadområdet mot Hadelandsvegen. Dette for å åpne området og gjøre det mer tilgjengelig. Svømmeanlegg er plasser som vist i alternativ 1. Videre er eksisterende funksjoner som er revet, erstattet i et nytt bygningsvolum som tilknyttes svømmehallen. Helsehus med tilhørende funksjoner er plassert der hvor Betania, gjenbruksstasjon og taxisentral er plasser i dag. Det presiseres at det i hovedsak er vurdert om arealbehovet til de ulike funksjonene kan løses innenfor området. Evt eksakt plassering av de ulike funksjoner må selvfølgelig vurderes på et senere tidspunkt som utbygging er aktuellt. Det er ikke tatt stilling til bygningsutforming, men vurdering av hvordan de ulike funksjonene og bygningsvolumene forholder seg til omgivelsene er vurdert. Torg og utearealer Alternativ 2 har som sagt som hovedgrep og henvender Frøystadområdet mer mot Hadelandsvegen. Riving av eksisterende bygningsmasse gir anledning til å åpne opp og lage forbindelse inn i området gjennom en «forlengelse» av Roalinna. Krysset Hadelandsvegen/Roalinna vil kunne bli et torg som binder omkringliggende arealer sammen. Forlengelsen av Roalinna er tenkt som en grønn akse inn mot Frøystad som kun er åpen for myke trafikanter. Inne på Frøystadområdet er det på lik linje med alternativ 1, en kombinasjon av «myke» og «harde» utearealer som legger til rette for ulike aktiviteter. Side 9 av 156

33 Bildet over illustrerer alternativ 2. Forhold til omkringliggende områder og forbindelser Begge de to presenterte forslagene til fremtidig utbytting av Frøystadområdet søker å gjøre området mer attraktivt og generere mer aktivitet.. Et ledd i dette er selvfølgelig å tilrettelegge for aktivitet gjennom etablering av nye arealer, men ofte vil aktiviteten begrense seg til innendørs aktivitet og uterommene står ubrukt. Det er derfor lagt vekt finne tydelige adkomstveier for gående og syklende inn til området, slik at det i større grad inviterer til uorganiserte aktiviteter. Dette kan være å gå en tur, sitte på en benk, møte venner og «henge rundt», se på idrettsarrangementer i hyggelige omgivelser, etc. Begge alternativene legger opp til en gjennomgående gang- og sykkelvei/sti som går fra Oppdalslinna og gjennom området mot Bergo. Der kobler den seg på eksisterende gang- og sykkelvei langs Hadelandsveien. I alternativ 2 legges det opp til en «forlengelse» av Roalinna som fortsetter inn på Frøystad Dette er tenkt som en adkomst til området for myke trafikanter. Det foreslås også å bygge om Hadelandsveien til miljøgate i alternativ 2. Torget som da kan dannes i krysset vil kunne utvikles og man har en tydelig binding mellom boligbebyggelsen på østsiden av Vigga og Frøystad. Side 10 av 156

34 Offentlig tjenesteyting og helse som konsept Konseptet i utviklingen av Frøystad er i begge alternativene et sterkt fokus på offentlig tjenesteyting samt lag og foreninger. Dette vil generere aktivitet gjennom tjenester som folk trenger og ønsker. I alternativ 2 er dette konseptet tatt noen steg videre og det er lagt inn en stor andel helsetjenester. Det er allerede en stor andel kommunale, helserelaterte aktiviteter/funksjoner i området. Det er bla. omsorgsboliger på Frøystadtunet, eldreboliger på Bergo og det planlegges omsorgsboliger på Kildaltomta, på motsatt side av Vigga ift Frøystad. Dagsenter for tilrettelagte tjenester er også under planlegging. Et helsehus med sine funksjoner vil i stor grad støtte opp under behov som utløses av disse allerede etablerte funksjonene. Med et stort innslag av grønt vil det også øke livskvaliteten til de eldre og pleietrengende som bor og vil flytte til området. Forhold til andre prosjekter i kommunen Fotballanlegg for Lunner fotballklubb Ihht vedtak i Sak 0078/15 den er det igangsatt planlegging av nytt fotballanlegg for Lunner fotballklubb. Denne mulighetsstudien inkluderer arbeidene som er gjort i dette prosjektet og viser arealene som er avsatt til fotballanlegg. Stedsutviklingsplan for Roa Mot slutten av arbeidet med denne mulighetsstudien er det igangsatt arbeid med stedsutviklingsplan for Roa. Frøystadområdet er et stort område med stort potensial for utvikling og vil sannsynligvis bli viet en del oppmerksomhet i arbeidet med stedsutviklingsplanen. Det presiseres at arbeidet med mulighetsstudien for Frøystad er igangsatt før arbeidet med stedsutviklingsplanen er igangsatt. I arbeidet med stedsutviklingsplane er det mulig det vil komme frem forslag om å utnytte og bruke Frøystad på en annen måte enn hva som er foreslått her. Det er viktig at stedsutviklingsprosjektet har en klar føring for hvordan det skal forholde seg til området. Helsehus i samarbeid med Gran For beregning av arealer til helsehus er det benyttet prosjektgrunnlag som er laget ifm. prosjektet «Helsehus i samarbeid med Gran» Nytt sykehjem på Harestua For beregning av arealer til helsehus er det benyttet prosjektgrunnlag som er laget ifm. prosjektet nytt sykehjem på Harestua Omsorgsboliger på Kildaltomta OPS Det er under planlegging omsorgsboliger på Kildaltomta. Beboerne i dette prosjektet vil kunne nyte godt at det som er foreslått av helserelaterte tjenester på Frøystad. Man er også i dialog med dette prosjektet for å se på mulighetene om etablering av en felles energiløsning for de to prosjektene. Side 11 av 156

35 Energiløsning En viktig del av å få en helhetlig løsning på Frøystad er å etablere en energiløsning som kan forsyne eksisterende og nye bygg og installasjoner. Det er lagt til grunn at nye bygg og fotballbane forsynes. Om eksisterende bygningsmasse totalrehabiliteres så må det tilrettelegges for ny energiforsynig her også. På et overordnet nivå er det to prinsipper for energiforsyning av byggene det er tatt stilling til. Et alternativ er å etablere en felles energisentral som forsyner alle bygg (sentralisert løsning), eller det kan etableres en egen sentral i hvert bygg (desentralisert løsning). Sentralisert vs desentralisert løsning Fordelen med en sentralisert løsning er at man kan tilrettelegg for forsyning av et stort bygningsvolum, investeringskostnaden fordeles på flere antall kvm bygg og antas også å være noe lavere. All drift og oppfølging av anlegget skjer i et felles system noe som gir enkel og rasjonell drift. Man har dermed bedre kontroll. Det krever derimot tilstrekkelig kompetanse blant driftspersonell. Om det er usikkerhet om hva og når man ønsker å bygge, kan det være uhensiktsmessig å etablere en stor felles energisentral. Forutsettes utbygging over mange år kan man risikere at tekniske løsninger er erstattet av nye, behovene er kanskje endret og rammene for utbygging er kanskje helt forskjellig. En desentralisert løsning kan da passe bedre. En desentralisert løsning vil sannsynligvis gi en noe større investeringskostnad og også større behov for ressurser til drift og vedlikehold. Energikilder Energiproduksjonen kan baseres på en eller flere av understående kilder: Biobrensel: Biogass, biofyringsolje, flis, pellets e.l. Varmepumper basert på bergvarme ved boring av et antall brønner for opphenting av varme fra bakken ved hjelp av sirkulerende væske For fotballbaner vurderes også en løsning med elektrisk undervarme I mulighetsstudien er det primært fokusert på varmepumpeløsning med energi hentet fra energibrønner boret i grunnen, samt forutsatt backup/spisslastkjel basert på naturgass. Grunnen for dette er at prosjektet Frøystadtunet har lagt til rette for at en slik løsning kan videreføres i deler av prosjektet Helhetlig Frøystad. Man har sett at en slik løsning vil kreve en veldig stor mengde borehull, noe som vil være vanskelig gjennomførbar etter som store deler av området er beslaglagt av eksisterende bebyggelse i drift og fotballbane. Andre løsninger med biobrensel vurderes derfor nå som mer aktuelt. Side 12 av 156

36 Kommunalt eller privat eid energisentral Etablering av en felles energisentral vil være en betydelig inventering og det krever betydelige ressurser til drift. En felles energisentral bygget og driftet av en privat aktør kan derfor være et godt alternativ. Det er i Hadelandsområdet bygget flere nærvarmesentraler som betjener bygg i nærheten av sentralen. Løsningen krever at det blir etablert varmesentral på tomt sentralt i området som kan betjene fotballbane(r) og alle bygg på Frøystadområdet etter rehabilitering/nybygging. I tillegg kan nye bygg som bygges i nærheten tilkobles sentralen. Med de effekter og energimengder som allerede er aktuelle, og med muligheter for framtidig utvidelse for nye bygg vil det være interessant for private aktører å etablere energisentral for dette området. Fordeler ved ekstern løsning: Ulemper Kommunen trenger ikke å ansette folk med spesialkompetanse for å drifte og vedlikeholde anlegget selv. Kommunen står ikke for utbygging investering Kommunen har ingen administrasjon av anlegget (innkjøp av brensel, fordeling av kostnader, fakturering til brukere etc) Enklere finansiell løsning, det antas at det kan være mulig å oppnå løsning der man bare betaler for forbruk. Enkelt å fordele kostnader på de ulike brukere Enkle installasjoner i de enkelte hus med klare grensesnitt for ansvar. Mulig å forberede for seinere utvidelse av undervarmeanlegget for evt flere fotballbaner og flere bygg. Man trenger ikke å "fylle opp" området med borehull slik varmepumpeløsningen krever (se foregående angivelse av antall borehull). På lang sikt vil prisen kunne bli høyere enn om man bygget varmesentralen selv. Andre punkter For "Søndre Oppdalen" bygget bør man benytte allerede etablerte borehull for separat varmepumpeløsning for dette bygget. Kommunen må stille tomt til rådighet med gunstig beliggenhet i forhold til bygningsmassen. Mulig krav fra leverandør om anleggsbidrag. Side 13 av 156

37 Det er presentert to prinsipper for hvordan nye bygg kan forsynes med energi, sentralisert og desentralisert. Hvilke energikilder som benyttes er ikke så viktig, forutsatt at de tilfredsstiller kravene om at de kommer fra minimum 60% fornybare/bærekraftige kilder. Forventer man en betydelig utbygging de neste årene er en sentralisert løsning mest hensiktsmessig. Om man får en privat aktør til å bygge og drifte en slik sentral er det sannsynligvis den beste løsningen. Da kan fremtidige bygg, både kommunale og private tilknyttes sentralen. Får man derimot ikke en privat aktør på banen pga usikkerhet ift tidsperspektiv for utbygging, vil fortsatt en sentralisert løsning være aktuell. Investeringen er imidlertid stor og man bør være sikker på at utbyggingen de neste årene vil være av en størrelse som utnytter ressursene i en slik sentral, samt forsvare investeringen. Er man ikke sikker på dette bør en desentralisert løsning med egne sentraler i hvert bygg velges. Kostnader/økonomi I det etterfølgende presenteres økonomiske beregninger forutsatt realisering av alternativ 1 og alternativ 2. Ved beregning av kostnader benyttes: Byggekostnader fra Byggfakta. Basert på innhentede tall fra gjennomførte byggeprosjekter. Oppdateres kvartalsvis Tall hentet fra kalkyleprogrammet Calcus. Egne innhentede erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter. En rekke faktorer vil påvirke prosjektets totalkostnader. Markedssituasjon Byggemetode og kvalitet Entrepriseform Byggetid/ byggefaser Endrede behov Innhentede tall vurderes mot kompleksitet og utsikkerhet i det konkrete prosjektet, samt markedssituasjonene. I en tidlig fase vil usikkerheten i kalkylene være forholdsvis stor. Kostnadene må derfor ses på som en antydning for å se hvilken størrelsesnivå alternativene kostnadsmessig ligger. Alternativ 1 For eksisterende bygg som ikke rives er det lagt til grunn fullverdig oppgradering til dagens standard, herunder tilpassing av arealer til aktuell bruk, universell utforming, etterisolering og oppgradering av overflater og teknisk standard på bygningskropper samt utskifting av tekniske anlegg. Utkjøp av eiendommer er ikke medtatt. Nybygg er basert på m2-priser for aktuell bygningstype Energisentral er medtatt som sentralisert løsning. Side 14 av 156

38 Ekstra kostnad kultursal er lagt inn for å ivareta høyere m2-pris for kultursal. Alternativ 1 BTA (m2) m2-pris SUM Søndre Oppdalenbygg oppgradering inkl tilbygg 150 m Kultursal musikk lag og foreninger oppgrader(gymsal) Svømmehall oppgradering (Evt ombygd til kultursal light) Eksisterende funksjoner totalrehabilitering Nybygg TT Eksisterende funksjoner nybygg Riving B, C og innlemmet boligtomt 225 m Svømmeanlegg Energisentral Utomhusanlegg SUM full utbygging Alternativ 2 Her er lagt til grunn at eksisterende bebyggelse på sikt sanneres med unntak av Søndre Oppdalenbygget, og det oppføres en ny og funksjonstilpasset bygningsmasse med tanke på best mulig utnyttelse av området. Utkjøp av eiendommer er ikke medtatt etter som dette ikke nødvendigvis skal foretas av kommuen. Nybygg er basert på m2-priser for aktuell bygningstype Energisentral er medtatt som sentralisert løsning. Ekstrakostnad kultursal er lagt inn for å ivareta høyere m2-pris for kultursal Kalkyle alternativ 2 BTA (m2) m2-pris SUM Riving av eksisterende bygningsmase Helsehus Parkeringskjeller helsehus Eksisterende funksjoner nybygg Side 15 av 156

39 Ekstrakostnad kultursal Oppgradering Søndre Oppdalenbygget Svømmeanlegg Energisentral Utomhusanlegg SUM alternativ Rehabilitering av eksisterende svømmehall: Dagens svømmehall med tekniske rom utgjør ca 700 m2, hvorav ca 500 er basseng og garderobeareal og 200 teknisk rom. Dersom svømmehallen skal beholdes for fremtidig bruk har den behov for totalrehabilitering. Selve hovedkonstruksjonen i bygget og bassenget er solid, og har ikke behov for utbedring. Deler av det bassengtekniske utstyret er også i ok teknisk stand og kan fungere en tid til, men er medtatt skiftet med tanke på et lengre perspektiv. Ut over dette må man ta høyde for komplett rehabilitering med tilpassing til universell utforming, herunder inngangsparti, rebygging av garderobeanlegg, oppgradering av innvendige overflater, utvendig etterisolering av alle omsluttende overflater, utskifting av alle dører og vinduer og nytt teknisk anlegg. En totalrehabilitering av dagens svømmehall er kostnadsberegnet til ca kr 20 Mill. Drøfting Eksisterende bygningsmasse Med bakgrunn i gjennomførte tilstandsvurderingene, betraktes bygningsmassen som konstruktivt solid, men med stort behov for bygningsmessig og teknisk oppgradering. Oppgraderingsbehovet vurderes som en totalrehabilitering hvor bygningene renskes ned til konstruksjonen og alt bygges opp på nytt. Det vil være naturlig å foreta en vurdering av om bygningsmassen bør rehabiliteres eller rives. I denne vurderingen vil kostnadsalternativene og funksjonalitet være viktige. Det anslås at en oppgradering av bygningsmassen til dagens standard vil være 50-75% av nybyggkostnad. Arealutnyttelsen og mulighet for løsninger vil være vesentlig dårligere om man velger å rehabilitere eksisterende bygningsmasse. Funksjonaliteten vil følgelig være dårlig og man vil få bygninger med dårlig effektivitet. Driftskostnader i en rehabilitert bygningsmasse vil være noe høyere enn ved nybygg, samtidig vil ett eksisterende bygg som har vært igjennom en totalrehabilitering ha en noe kortere restlevetid enn ett nybygg. Samlet sett taler dette for å sanere eksisterende bygningsmassen og etablere ny og en mer areal- og driftseffektive bygg. Side 16 av 156

40 Overordnet disponering av arealer på Frøystad Det er i mulighetsstudien sett på en helhetlig løsning for hvordan Frøystadområdet kan utvikles. Det presenteres to alternativer til utvikling. Alternativ 1 tar utgangspunkt i å beholde eksisterende bygningsmasse. Alternativ 2 foreslår sanering av eksisterende bygningsmasse og utvikling av store delet av tilstøtende eiendommer mot Hadelandsvegen. Begge alternativene vil kunne tilfredsstille det kortsiktige behovet for arealer. I Alternativ 2 er det lagt til grunn et stort antall kvm helsebygg. Om det er realistisk at helsehus/sykehjem og svømmeanlegg legges på Frøystad er det ikke tatt stilling til. Uavhengig av dette anses alternativ 2 å være det prinsippet Frøystad bør utvikles etter inn i fremtiden. En transformasjon av arealene ned mot Hadelandsveien til mer publikumsrettet virksomhet mener vi vil være positivt for området. Området har et veldig stort potensial for utvikling og det er helt klart alternativ 2 som utnytter dette potensialet. Alternativ 1 tar som sagt utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse og det vil «låse» området. Dette vil redusere det fremtidige potensialet for utvikling. Som grunnlag for en reguleringsplan anses prinsippene i alternativ 2 å være mest hensiktsmessig. Utredningen og mulighetsstudien legges til grunn inn i videre planarbeid og prosjektet med stedsutviklingsplan for Roa. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Vedlegg: 1. Mulighetsstudie Helhetlig Frøystad 2. Tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse på Frøystad Øvrige dokument: 11/13252 Frøystadanlegget - etterbruk Presentasjon i KS. Avsender:Alle 11/12599 Vedlegg 1 møtereferat byggesak. Avsender:Alle 12/7144 Rapporter - Inneklima Frøystad. Avsender:Mycoteam 12/14819 Kaldsetting av byggninger på Frøystad. Avsender:alle 12/15386 Inneklima på Frøystad. Avsender:Randem & Hubert AS 13/2213 Midlertidig svarbrev på forespørsel - Avsender:Husbanken Investeringstilskudd - Prosjekt Frøystadtunet omsorgsboliger. 13/2113 Svar - Arbeidstilsynet-tilsyn med pålegg Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/4018 Svar til NFU Hadeland lokallag om forespørsel om Avsender:Husbanken investeringstilskudd - Frøystadtunet omsorgsboliger - Lunner kommune. 13/3164 Gjennomføring av pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/2111 Tilsyn med pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 16/2164 Slokkevann til planlagt omsorgssenter Roa- forslag Avsender:Fossum Tore til notat. 15/19280 Rammeavtale - Helhetlig løsning Frøystad. Avsender:HR Prosjekt AS 15/12623 Helhetlig Frøystad, midler til "kultursal". Avsender:Ove Mork 15/14818 Diverse spørsmål vedrørende lager på Frøystad. Avsender:Frank Nordheggen Side 17 av 156

41 16/5585 P207 Avrop prosjektledelse HR Prosjekt AS. Avsender:HR Prosjekt AS 16/4493 Avrop prosjektledelse P207 - Helhetlig løsning Avsender:HR Prosjekt AS Frøystad. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 18 av 156

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 15/16 Eldrerådet /16 Formannskapet /16 Helse og omsorgskomiteen / Kommunestyret Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder OPS - PROSJEKT NYE OMSORGSBOLIGER PÅ ROA Rådmannens innstilling: 1. Det inngås kontrakt med Norske Helsehus AS for OPS prosjektet Nye omsorgsboliger på Roa. (P4b vedtak) 2. Kontrakt inngås med intensjon om finansiell leie (kjøp) over 30 år. Endelig valg av modell foretas ikke før endelig avklaring av merverdiavgiftskompensasjon/refusjon foreligger. Side 1 av 156

43 Innledning 11. juni 2015 vedtok kommunestyret i Lunner følgende: «Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter» av gjennomføres med OPS som gjennomføringsmodell. OPS (offentlig privat samarbeid) OPS innebærer kommunen inngår kontrakt med en OPS leverandør (profesjonell utbygger og eiendomsbesitter) for planlegging, design, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold og finansiering av prosjektet. Kontrakt inngås etter gjennomført konkurranse, hvor tilbyderne utarbeider sine tilbud (skisseprosjekt) basert på kommunens kravspesifikasjon, herunder blant annet rom- og funksjonsprogram og Husbankens krav til utforming av omsorgsboliger. Etter at konkurransen er avsluttet og kontrakt inngått, gjennomføres en forprosjektfase. I denne fasen bearbeides leverandørens løsningsforslag i detalj. Kommunens plikt til å betale husleie overfor leverandøren starter først ved ferdigstillelse av bygget og oppstart av leieperioden. Det innebærer at OPS leverandøren har ansvaret for å finansiere prosjektet. Dette prosjektet vil kunne finansieres gjennom Husbanken. Kommunen nedbetaler sin forpliktelse gjennom 30 år. Nedbetalingen skjer enten som operasjonell eller finansiell leie. OPS modellen muliggjør realisering av prosjektet uten låneopptak for kommunen. Konkurransen På bakgrunn av vedtaket i kommunestyret ble det lyst ut en OPS konkurranse. Konkurransen ble kunngjort som en totrinns konkurranse. Denne konkurranseformen innebærer en prekvalifisering hvor kun prekvalifiserte deltakere inviteres til å inngi tilbud i konkurransen. I prekvalifiseringen var det et kvalifikasjonskrav at leverandøren måtte disponere tomt på Roa, innenfor det angitte område vist med stiplet linje på nedenstående kartutsnitt. Side 2 av 156

44 To leverandører ble kvalifisert og mottok deretter konkurransegrunnlaget (Norske Helsehus AS og Omsorgsbygg Roa AS). Leverandørene disponerte tomtealternativer på «Kildaltomta» og på «Roa Torg». Konkurransegrunnlaget ble oversendt leverandørene i oktober 2015 og Konkurransen hadde tilbudsfrist den 8. februar Begge leverandører leverte inn tilbud. Det ble videre gjennomført forhandlinger med begge tilbydere og frist for å levere endelig tilbud var 18. april Konkurransen var basert på at tildeling skal skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, jf. FOA Konkurransegrunnlaget angir at tildelingen baserer seg på følgende kriterier, med subkriterier og angitt vekt: 1. Pris vekt 50 % Total leiepris per år, herunder årlig kapitalleie og årlig FDVU-kostnad. Side 3 av 156

45 2. Prosjektutforming og kvaliteter 40 % a. Funksjonsmessig egnethet, planløsninger og fleksibilitet b. Grad av oppnåelse i forhold til bomiljø og arkitektur c. Fellestjenester i bygget d. Teknisk kvalitet 3. Tilbudt nøkkelpersonell og oppgaveforståelse 10 % a. Kompetansen til tilbudt nøkkelpersonell b. Oppgaveforståelse Resultat av konkurransen For evaluering av tildelingskriteriet «Prosjektutforming og prosjektkvaliteter», ble det etablert en bedømmelseskomité. Bedømmelseskomitéen ble ikke gjort kjent med tilbudets priser. Bedømmelseskomiteen har bestått av følgende personer: Rønnaug Braastad (komiteleder) Lunner kommune Kristin G Haslestad Lunner kommune Tove Smeby Vassjø Lunner kommune Nina Dahl Martinsen Lunner kommune Gunn Elin Rudi Lunner kommune Kate Holm Norconsult arkitektfaglig kompetanse Gudbrand Helmen Norconsult byggfaglig og teknisk kompetanse Håvar Slåtten (sekretær) Norconsult Tildelingskriteriet «Pris» og «Tilbudt nøkkelpersonell og oppgaveforståelse» er evaluert av forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget har bestått av følgende personer: Side 4 av 156

46 Bente Rudrud, prosjekteier, kommunalsjef Lunner kommune Rønnaug Braastad, Lunner kommune Håvar Slåtten, prosjektleder, Norconsult AS Kjell-André Honerud, Juridisk rådgiver, Føyen Torkildsen På bakgrunn av evalueringen av de innleverte tilbudene er det fremkommet følgende konklusjon: Norske Helsehus har totalt sett det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Prosjektet utarbeidet av Norske Helsehus AS har beliggenhet på «Kildaltomta». Kfr. nedenstående kartutsnitt og situasjonsplan. For nærmere beskrivelse av forhandlinger og evaluering vises det til vedlagte evalueringsprotokoll (vedlegg 1) Side 5 av 156

47 Vedlagt er innstillingsbrev (vedlegg 2) og meddelelse om valg av leverandør (vedlegg 3), begge av 2.mai Karensperiode (frist for å klage) var satt frem til 16. mai Det var ved fristens utløp ikke mottatt klage over beslutning for intensjon om tildeling av kontrakt. Finansieringsmodell Konkurransen var basert på at leverandørene innleverte pris for to finansieringsmodeller, henholdsvis operasjonell- og finansiell leie. (1) Operasjonell leie (ordinær leieavtale) - Leieavtale hvor kommunen har rett til å overta omsorgsboligene til avtalt markedspris etter 30 år. (Markedsprisen kan forhåndsdefineres og knyttes opp mot prosjektkostnaden). (2) Finansiell leie (kredittkjøp) - Leieavtale hvor kommunen overtar omsorgsboligene vederlagsfritt etter 30 år. Tilbud datert fra Norske Helsehus AS tilsier følgende kostnader for kommunen: (samlet husleie er årlige kostnader) Tilbud alternativ I A: Finansielle leie- 30 år Norske Helsehus BTA NTA Prosjektkostnad * Kapitalleie FDVU- kost ** Samlet husleie *Tillagt tilskudd på dagsenteret med kr **Ikke inkludert eiendomsskatt Side 6 av 156

48 Tilbud alternativ 2: Operasjonell leie - 30 år Norske Helsehus BTA NTA Prosjektkostnad Kapitalleie FDVU- kost Samlet husleie Forutsetninger: 1. Husbanktilskudd: NH: Husbankrente: NH: 2,706% 3. Selskapsskatt 27/25 % - lineær årlig 4. Godkjent rammetillatelse uten belastning av rekkefølgebestemmelser 5. Full fradragsrett for merverdiavgift Ved den finansielle leiemodellen (Kredittkjøp) skal det bemerkes følgende: Skatte- og regnskapsmessig virkning: Kommunen skal føre omsorgsboligene i sin balanse som eiendel og årlig kapitalleie (årlige lånekostnader) vil utgjøre fradrag og renter til utbygger. Merverdiavgiftsrettslig virkning: Frem til desember 2015 var det sikker praksis på at OPS selskapet fikk frivillig registrert seg for utleievirksomhet og oppnådde merverdiavgift refusjon på oppføringskostnadene. Leieavtalen ble avgiftsrettslig betegnet som en leieavtale. I desember 2015 fattet Skatteetaten nye vedtak som medførte at finansielle leieavtaler ble kategorisert merverdiavgiftsrettslig som et kredittkjøp og ikke leieforhold. Konsekvensen av dette er at utbygger ikke oppnår refusjon av merverdiavgift og kommunen vil få økt husleien med 25 %. Siden avtalen blir kategorisert som kredittkjøp kan kommunen imidlertid overta justeringsretten for å få kompensert merverdiavgiften over 10 år fra ferdigstillelse av omsorgsboligene. Kommunen vil da over en periode på de 10 første driftsårene Side 7 av 156

49 få tilbakebetalt merverdiavgiften. Kommunen må imidlertid finansiere merverdiavgiften overfor utbygger. Beløpet for merverdiavgiften bør betales utbygger ved ferdigstillelse. For dette prosjektet utgjør merverdiavgiften om lag kr 30 millioner. Nåverdien av finansieringskostnadene for dette beløpet over en periode på 10 år utgjør om lag kr 3,5 millioner. Årlig gjennomsnittlig merkostnad de 10 første driftsårene er dermed omlag kr som følge av endret merverdiavgiftspraksis. Den nye endrede merverdiavgiftspraksisen medfører at kommunen må ta høyde for at det kan tilkomme en merkostnad de 10 første driftsårene på om lag kr pr år i tillegg til tilbudt kapitalleie. Rådmannen anbefaler at kommunen utreder muligheter for å unngå denne ulempen, men at det uansett vedtas at kommunen inngår en OPS avtale med Norske Helsehus AS hvor den økonomiske rammen omfatter tilbudt kapitalleie og FDVS leie tillagt en eventuell ulempe for å finansiere merverdiavgiften. Inntekter fra husleie Beboerne i omsorgsboligene betaler normalt leie. Inntekstpotensiale for utleie av 22 omsorgsboliger avhenger av kommunens holdning til leiesatser samt om alle boligene er utleid til enhver tid. Normalt budsjetteres det med en netto leieinntekt på 90%. Dersom det antas en månedlig husleie på kr. 8000,- (22x 8 000x 12x0,9) tilsvarer dette en netto leieinntekt på kr ,- pr. år. Rådmannen innstiller følgende: 1. Det inngås kontrakt med Norske Helsehus AS for OPS prosjektet Nye omsorgsboliger på Roa. (P4b vedtak) 2. Kontrakt inngås med intensjon om finansiell leie (kjøp) over 30 år. Endelig valg av modell foretas ikke før endelig avklaring av merverdiavgiftskompensasjon/refusjon foreligger. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Vedlegg: 1. evalueringsprotokoll 2. Innstilling 3. Meddelelse om valg av leverandør 4. Prospekt med tegninger Side 8 av 156

50 Øvrige dokument: 14/2164 Tilbud på utredninger tilknyttet lokalisering Avsender:Norconsult AS av nytt helse og omsorgssenter. 14/2166 Svar - Tilbud på utredninger tilknyttet lokalisering av nytt helse og omsorgssenter. Avsender: 13/14529 Informasjon til grunneiere i sak om nytt helse- Avsender: og omsorgssenter. 14/10244 Informasjon til grunneiere i sak om nytt helse- Avsender: og omsorgssenter. 15/5468 Vedr. vannlinjeberegning Avsender:Norconsult AS Klemma/Harestuvannet. 14/17427 Innspill vedrørende plassering av Lunner Avsender:Knut Skollerud omsorgssenter. 15/486 Oppdragsbekreftelse. Avsender:Fredrik Bärnholdt 15/6050 Lokalisering av Lunner helse-og omsorgssenter. Avsender:Emmy Nikoline Strømnes 14/20509 Bestilling av beregning av Avsender:Hjellnes Consult AS flomvannsbergninger for Harestuvannet. 16/1662 Svar ang. erverv av eiendom. Avsender:Henning Hansen 15/10478 Referat fra møte i Husbanken Avsender:Husbanken 15/9941 Omsorgsboliger Roa: Estimerte kostnadsnivåer Avsender:Advokatfirmaet og oppdatert kvalifikasjosngrunnlag. Føyen Torkildsen AS 15/9186 Vannlinjeberegning Harestuvannet, Sveselva og Klemma. Avsender:Norconsult v/jørstad Olav Anders 15/13484 LHOS - plan- og designkonkurranse. Avsender:Slåtten Håvar 16/1663 Ang. erverv av eiendom og tidsperspektiv. Avsender:Henning Hansen 16/8831 OPS prosjekt Roa - meddelelsesbrev. Avsender:Norconsult 16/8833 OPS konkurranse omsorgsboliger på Roa- Avsender:Norconsult innstilling. 16/8834 OPS prosjekt - nye omsorgsboliger på Roameddelelsesbrev. Avsender:Norconsult 16/8905 OPS prosjekt - Nye omsorgsboliger - Innstilling Avsender:Norconsult AS for inngåelse av kontrakt. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9 av 156

51 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/483-5 Ark.: G10 &10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/16 Formannskapet Saksbehandler: Kristin Grøttvedt Haslestad, tjenesteleder SAMARBEIDSLØSNINGER FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - OPPFØLGING AV ANBEFALINGENE FRA SAMHANDLINGSREFORMPROSJEKTET MELLOM LUNNER Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 1 av 156

52 Saksutredning: Orienteringen er en oppfølging av referansemøte II (se under) i utredningsarbeidet. Formålet er å gi en kort oppdatering om status i arbeidet, og å informere gjensidig om de pågående byggeprosjektene i kommunene våre, Gran og Lunner, innenfor helse og omsorg. Notatet er utarbeidet av rådmennene i fellesskap og oversendes likelydende til formannskapene, etter avtale. Formannskapene har sine møter 9. juni (Lunner) og 2. juni (Gran). Kommunestyrene i Lunner og Gran fattet i mars likelydende vedtak om å gjenoppta det politiske arbeidet med forslagene fra det store «samhandlingsreform-prosjektet» fra Formålet var å få fram tilstrekkelig grunnlag for et avsluttende vedtak. Rådmennene ble gitt oppdraget å koordinere framdrift av utredningsarbeidet med mål om å få politisk sak til behandling i juni STATUSRAPPORT Rådmennene har satt sammen en felles arbeidsgruppe for gjennomgang av de foreslåtte løsningene og av relevante endringer i kommunenes helse og omsorgstjenester og i rammevilkår. Prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland anbefalte samarbeider innenfor tre områder: 1. Samarbeid for å få avtale med Sykehuset Innlandet HF (SI) for etablering av et godt tilbud av desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland. 2. Etablering av interkommunal forsterket sykehjemsavdeling (også kalt intermediær avdeling, forkortet IMA) med kommunal akutt døgnenhet (KADsenger) og med mulig tillegg av utstrakt samarbeid innenfor tjenestene rehabilitering, lindrende behandling, demensomsorg og psykisk helse. 3. Samarbeid om kjøkken, vaskeri (og hjelpemiddellager, som ble aktuelt å ta med i drøftingene nå). Mulige samarbeidsområder Medio mai er den foreløpige konklusjonen fra arbeidsgruppa at kommunene konsentrerer seg om to samarbeidsområder: 1. Etablere en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling med særskilte tilleggstjenester rehabilitering og lindrende behandling. 2. Etablere felles arbeid for å få avtale om tjenestetilbud fra Sykehuset Innlandet på Hadeland. Øvrige forslag fra utredningene (se over) anbefales ikke som formelt interkommunalt samarbeid. Samarbeid er likevel mulig på faglig nivå i forhold til erfaringsutveksling og læring. I tillegg til endrede økonomiske forutsetninger, vises det til at: Kommunene satser nå på hverdagsrehabilitering, primært i rammene for hjemmesykepleie Side 2 av 156

53 Palliasjon i hjemmet løses av hjemmesykepleie og kreftkoordinator Kommunenes eksisterende psykisk helse-tjeneste videreføres i samarbeide med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse, DPS, med avtalte forpliktelser Underveis i arbeidet er det avholdt to referansemøter med rådmennene og ordførerne. Det siste med utvidet politisk representasjon. En har kommet til at det ikke er mulig å få fram et saksframlegg til juni. Det skyldes bl.a. behovet for informasjon og avklaringsbehov i parallelle byggesaker som ikke kommer til behandling før til høsten. Arbeidet sikter seg derfor inn på å få fram sak til politisk behandling i kommunestyrenes møter i oktober inneværende år. Dette er ikke til hinder for andre aktuelle saker i noen av kommunene. Lunners arbeid med byggesaker på Roa (Frøystad o.a.) burde hatt beslutning i juni, men utsettelsen lar seg håndtere. For Lunner er den kritiske saken etablering av sykehjem og omsorgsboliger på Harestua. Den saken er planlagt å komme til behandling i oktober. For Grans del er oktober-møtet (nå) arbeidsmål for behandling av anbefalingen i forstudien i prosjektet 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum. Lokalisering Samtalene har så langt vist til aksen Roa Gran (sentrum) som et mulighetsrom for plassering av både forsterket sykehjemsavdeling (IMA) og lokaler for Sykehuset Innlandets desentraliserte tjenester. Diskusjonen går fortsatt mellom kommunene på om Skjervum kan være en akseptabel tomt. Grans vedtak om plassering av sykehjem og omsorgsboliger er dermed den kanskje viktigste enkeltfaktoren p.t. for å kunne beslutte samarbeid. KOMMUNENES BYGGEPROSJEKTER INNENFOR HELSE OG OMSORG Lunners to prosjekter gjelder heldøgns bemannende omsorgsboliger på Ro, samt etablering av sykehjem og omsorgsboliger på Harestua. I tillegg arbeides det med både en mulighetsstudie for Frøystad og stedsutviklingsplan for Roa, som begge er relevante i forhold til mulig etablering av kapasitet til lokaler for både sykehuset Innlandet og en intermediær avdeling i dette området. Aktuelle og relevante prosjekter på Roa er sammenhengen mellom bemannede omsorgsboliger (24 enheter 2 forsterket), allerede eksisterende omsorgsboliger, aktivitetssenter for eldre og TT, samt strategisk utvikling av Roa som tettsted. På Harestua skal det etablere sykehjem og bemannede omsorgsboliger. Dette prosjektet har gjennomført forprosjekt-fasen til oktober da., slik at søknad om tilskudd kan sendes Husbanken innenfor gjeldende frister. Side 3 av 156

54 Grans prosjekt er i budsjettvedtaket for 2016 angitt som «Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum». Kommunestyret behandlet sak «prosjektbestilling» 12. mai (utsatt fra 31. mars), og fattet et vedtak som bestiller et omfattende informasjonsgrunnlag som bakteppe for kommende sak om innhold og retning i et forprosjekt. Prosjektet skal belyse endrede forutsetninger og rammebetingelser siden Oppturprosjektet 2009 som innvirker på måltall og behovsvurderinger med hensyn til kapasitet og driftsmodell. Videre ber kommunestyret om å få en vurdering av bygningsmassen på Marka og Skjervum til sykehjemsformål, og at en ser på aktuelle tomter og lokaler for sykehjem og alternative plasseringer for Sykehuset Innlandets tjenester. (Lenke til saksframlegg og vedtak sak 67/16 her.) Prosjektet er etablert som en forstudie som skal anbefale veivalg for og innhold i prosjekteringen videre (forprosjekt), primært omfang og lokalisering. Det planlegges med sak til behandling med vedtak i oktober VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer b. Kommuneplaner i. Kommuneplanens samfunnsdel ii. Kommuneplanens arealdel c. Kommunedelplaner d. Fagplaner 2. Forholdet til befolkningsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi 3. Forhold til folkehelse, som satsingsområde i kommunal planstrategi 4. forholdet til næringsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi 5. Forhold til trafikksikkerhet, jfr. kommunen som Trafikksikker kommune 6. Personalmessige forhold 7. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Side 4 av 156

55 Annet: Konklusjon med begrunnelse: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 156

56 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/293-8 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 61/16 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING REVISJON Lovhjemmel: plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Forslaget til Kommunedelplan samfunnsutvikling blir lagt ut på høring med disse endringene: Side 1 av 156

57 Sammendrag: Etter formannskapet sitt møte den 28. april har vi gjort mer arbeid med målformuleringene og tiltakene for å nå de målene og strategiene kommunen setter. Det formannskapet må jobbe mest med i møtet 9. juni er tiltaksplanene i kapitel 4. Etter at planforslaget er behandlet i formannskapet og kommunestyret, blir det lagt ut til høring med de endringene som blir vedtatt. Saksutredning: 1. Kommunal planstrategi Kommunestyret vedtok den 19. mai 2016 forslaget til ny kommunal planstrategi ut på høring. Eksisterende utredninger og dokumenter er lagt til grunn for arbeidet med planstrategien, for eksempel utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheter sine forventninger. Strategien har i seg hvilke utfordringer vi står overfor og ut i fra det fastsetter den tre satsingsområder for perioden barn og unges oppvekstvilkår inkludering og integrering tettstedsutvikling og næringsutvikling Planstrategien fastsetter hvilke planbehov kommunen har i perioden. Som del av dette skal vi revidere alle de seks tematiske kommunedelplanene våre. Det forrige kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 Kommunal planstrategi for perioden I den planstrategien ble det vedtatt en planstruktur som vi ønsker å videreføre i den nye planstrategien. Side 2 av 156

58 Årsmelding Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplanen Samfunnsdelen Fastsetter målsettinger for disse temaene: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkludert landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå målene knyttet til den enkelte kommunedelplan. Arealdelen Angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak og hvilke hensyn vi skal ivareta. K-delplan Kommuneorganisasjon Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Bemanning/ Kompetanse Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring K-delplan Kultur og frivillighet Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan K-delplan Oppvekst Temaplaner: Vold i nære relasjoner Hatkriminali tet, radikalisering og voldelig ekstremisme Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan K-delplan Omsorg Temaplaner: Vold i nære relasjoner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje r Boligpolitikk Demens Psykiatri K-delplan Klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME) Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Rehabilitering VA K-delplan Samfunnsutvikling Temaplaner: Landbruk Næring ROS-analyse Boligpolitikk Områdeplan Roa og Østhagan Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Handlingsprogram/økonomi plan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmannen) 2. Strukturen i kommunedelplanene Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Strukturen i planen Sentralt lovverk, satsninger og omstillinger Sammenheng mot kommunal planstrategi Utviklingstrekk for området Kap 3 Strategiske satsningsområder, mål og tiltak 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen. Side 3 av 156

59 Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringene som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikre at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet er strategiske satsningsområder for planen beskrevet. Deretter vil det være inn til fire mål pr. tema, med tilsvarende inntil fire tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse som vi skal rapportere på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse skal vi rapportere administrativt. Kapittel 4 beskriver og detaljerer tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Planprosessene så langt Prosessene med å utvikle de nye kommunedelplanene fikk oppstarten sin gjennom Tjeneste Optimal (TO) som ble gjennomført for flere områder vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene for de respektive områdene. Side 4 av 156

60 Formannskapet behandlet kapitel 2 og 3 i kommunedelplanen på møtet den 28. april Det ble gitt innspill som er bearbeidet videre fram mot møtet 9. juni, både på mål og tiltak. Formannskapet skal da ta stilling til innholdet slik at kommunestyret kan vedta å legge planen ut på høring etter møtet den 16. juni. Administrativt er det lagt opp til en prosess som sikrer intern forankring og tilbakemeldinger på arbeidet som er gjort. Når alle kommunedelplanene er behandlet i de respektive komiteene, formannskapet og 3-part, vil rådmannen gå gjennom planene for å sikre at de sammen utgjør en forsvarlig helhet. 4. Innspill fra Harestua vel Harestua vel har kommet med en rekke forslag til tiltak. a. Sti langs Harestuvannet Det er lagt inn som tiltak i kapitel 3.1 at vi skal ha en strandpromenade langs Harestuvannet fra Kiwi til Bøhrentangen. b. Ønsker å opprettholde eksisterende skiløype/turløype fra Harestua skole opp til gamle Furumo barnehage og videre til Harestua stasjon ved utbygging av Sagtomta og utbedre denne til gangveg til å kunne sykle på. Vi tar med oss dette innspillet til arbeidet med å lage reguleringsplan for Harestulia (boligområde). Området ligger mellom Gjøvikbanen og Elvefaret. c. Jobbe for permanent turskøytebane på Harestvannet. Det er lagt inn som tiltak i kap. 3.3 at vi skal etablere aktivitetsområder i tettstedene. d. Kartlegge stier og gjøre dem tilgjengelige Vi skal bruke barne- og ungdomstråkkregistreringer som verktøy i arealplanleggingen for å følge opp satsingsområdet på barn og unge i kommunal planstrategi, jfr. kommunedelplanens kapitel 2.3. e. Knytte eksisterende løypenett for ski mellom Romeriksåsen til Nordmarka ved en trase nord for Harestua. Dette er et tiltak innen idrett og friluftsliv som tilhører kommunedelplan Kultur (spillemiddelprioritering). Side 5 av 156

61 f. Ønske om sti fra nye Sagparken til Gamlefeltet. Vi tar med oss dette innspillet i arbeidet med å lage detaljreguleringsplan for Harestua sentrum. Det betyr å se på muligheten til å få til turveg fra Sagparken i nord som blir koplet inn på Piperveien i sør. Kommunestyret vedtok som del av kommuneplanens arealdel i 2013 at traseen videre sørover mot Saglisa skal bli lagt til naboeiendommene (boligformål). g. Skiløypa fra Samfunnshuset til Nordmarka bør utbedres til å bli en ski/sykkel og gangsti. Dette er et tiltak innen idrett og friluftsliv som tilhører kommunedelplan Kultur (spillemiddelprioritering). h. Ønsker å kartlegge friarealene mellom tomtene øverst på Furumofeltet og se på mulighetene for å opparbeide sammenhengende turstier mellom tomtene fra Harestua skole til Viubråtan. Det er lagt inn som tiltak i kap. 3.1 at vi skal planlegge og etablere møteplasser som for eksempel turstier og lekeplasser. 5. Konklusjon Forslaget til Kommunedelplan samfunnsutvikling blir lagt ut på høring med disse endringene: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling Innspill fra Harestua vel Side 6 av 156

62 Øvrige dokument: 16/7245 AnnonsebestillingOppstart revisjon av kommunedelplaner. Avsender:Frants annonseservice as Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Grua og Harestua næringsforening,, terje@dinpersonalsjef.no Harestua vel, postboks HARESTUA, oyvind.braend@hebb.no Roa Nærings- og velforening,, knut@nettservice.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7 av 156

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: L80 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 62/16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn UTBYGGINGSAVTALE KIWI GRUA - GODKJENNING AV AVTALE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Grua Eiendom AS og Lunner kommune godkjennes. Side 1 av 156

64 Saksutredning: FAKTA: Plan- og bygningsloven kap. 17 hjemler bruk av utbyggingsavtaler. Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Lunner er slikt vedtak fattet som en del av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Følgende er nedfelt i bestemmelsene 1.1 Utbyggingsavtaler: I bygge- og næringsområder vist på kommuneplanens arealplankart må det påregnes at utbyggingsavtale vil være en forutsetning for utbygging, jf. kommunestyrevedtak 45/06 av og pbl For boligområder gjelder dette for samlet utbygging av mer enn 4 boenheter. Utbyggingsavtalene skal sikre anlegg av infrastruktur slik som veg, gatelys, tilrettelegging for bruk av bioenergi, gang- og sykkelveger, grøntstruktur, skiløyper og lignende. Utbyggingsavtalen kan også inneholde bestemmelser om andel boliger tilpasset personer med spesielle behov og lignende, og/eller kommunens rett til å kjøpe slike boliger. For næringsområder skal utbyggingsavtalene sikre teknisk infrastruktur slik som veg, vann, avløp, fjernvarmenett/nærvarmenett, fortauer, gang- og sykkelveger, belysning, bruer, flomsikringstiltak, grønnstruktur og andre tiltak for å sikre gjennomføring av planen i tråd med kommune(del)- og reguleringsplanenes intensjoner. Det kan også avtales andre forhold som miljøtiltak, kriminalitetsforebyggende tiltak og utbyggingstakt/rekkefølge. Ved vurdering av den finansiering som utbygger skal stå for, legges prinsippet om forholdsmessighet til grunn. Utbygger skal ikke finansiere annet enn den forholdsmessige delen som utbyggingen innebærer i forhold til omgivelsene. Opparbeidelsesplikten for veg-, vann- og avløpsanlegg som følger av 18-1 i planog bygningsloven er fullt ut gjeldende. Eventuelle midler som innbetales kommunen som resultat av forhandlinger etter pkt. skal avsettes på eget fond øremerket infrastrukturtiltak som nevnt i den enkelte utbyggingsavtale. Rådmannen vurderer spørsmålet om utbyggingsavtale i forbindelse med utbyggers kontakt overfor planmyndigheten om planlegging/utbygging av et område eller prosjekt. Oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale skal kunngjøres og helst sammen med forhåndsvarsling av reguleringsplan. Utbyggingsavtalen forhandles fram av rådmannen parallelt med utarbeidelse av reguleringsplanforslaget, og Side 2 av 156

65 legges ut til offentlig ettersyn sammen med planen. Avtalen underskrives før kommunestyrebehandlingen av planen med forbehold om rettsgyldig reguleringsplan. For større, spesielle utbyggingstiltak, også næringsutbygginger, kan det legges fram egen sak om tillegg til bestemmelsene over. Kommunestyret vedtok i sak 37/16 detaljreguleringsplan for Kiwi Grua. Utbygger har så henvendt seg til Lunner kommune med ønske om å inngå utbyggingsavtale. Det ble da kunngjort oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale på kommunens hjemmeside. Rådmannen har framforhandlet en utbyggingsavtale som er lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside. Det er ikke kommet inn merknader til avtalen. Noen kommentarer til framforhandlet utbyggingsavtale Det er i utbyggingsavtalen nedfelt at der hvor kommunale vann-, overvann- og avløpsledninger må legges om i tråd med detaljreguleringen, skal dette utføres av utbygger og overføres til kommunen kostnadsfritt. I den grad nærliggende fortau/gangveger/veger blir berørt av byggetiltaket, forutsettes det at denne infrastrukturen settes i stand igjen så snart dette er praktisk mulig. Utbyggingsavtalen hjemler rett til å inngå avtale om justering av merverdiavgiften. Denne avtaleinngåelsen gjennomføres seinest på det tidspunktet hvor kommunen overtar infrastrukturen. Denne avtalen innebærer i praksis at utbygger får fullt fradrag for merverdiavgift for infrastrukturen som skal overtas av kommunen og at kommunen forplikter seg til å «drive» ledningsnettet i 10 år. Side 3 av 156

66 Konklusjon med begrunnelse: Utbyggingsavtalen omhandler forhold knyttet til å flytte omlegging av kommunal infrastruktur. Hva som skal legges om følger av reguleringsplanen. Avtalen innebærer ingen kostnader for Lunner kommune, men gir utbygger en fordel knyttet til merverdiavgift. Rådmannen anbefaler at utbyggingsavtalen mellom Grua Eiendom AS og Lunner kommune godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Framforhandlet utbyggingsavtale mellom Grua Eiendom AS og Lunner kommune Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Grua Eiendom AS, Jan.Dossland@norgesgruppen.no Arealforvaltning, ger@lunner.kommune.no Eiendom og Infrastruktur, reb@lunner.kommune.no Økonomi, moso@lunner.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 156

67 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 610 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 63/16 Formannskapet Saksbehandler: Guri Kjærem, avdelingsleder ETTERBRUK AV MALMGRUBEN BARNEHAGE - STABBUR OG LEKEAPPARATER Rådmannens innstilling: Stabburet og lekeplassutstyret ved nedlagte Malmgruben Barnehage kan saneres/kastes. Side 1 av 156

68 Saksutredning: FAKTA: I sak 112/15 til kommunestyret ble det vedtatt følgende: Eiendom og Infrastruktur er den tjenesten som vil effektuere pkt 4 og 5. VURDERING/DRØFTING: Det orienteres om følgende: Til pkt 4: Eiendom og Infrastruktur har vært i kontakt med følgende vedr. etterbruk av Stabburet: Gamleskolen bhg: Finner ingen egnet plass eller bruk av stabburet Bergverksmuseet: Finner ingen egnet bruk av Stabburet, kan kanskje gi det plass, men da må Lunner kommune fortsatt eie og ta hånd om huset. Lunner Kirke v/kirkeverge: Finner ikke fornuftig bruk av bygget og takker dermed nei til å overta. Stabburet har svært lav takhøyde og slik det står i dag også vanskelig adkomst til 2.etg, dette gjør stabburet uengnet også som lagerlokale. Bygg uansett størrelse og alder som ikke er i bruk forfaller fort og Lunner kommune bør derfor ikke beholde Stabburet. Eiendom og Infrastruktur kan ikke finne noen til å overta stabburet og mener det derfor bør saneres. Side 2 av 156

69 Til pkt 5: Ved oppsetting av lekeapparater er det «Forskrift om sikkerhet ved Lekeplassutstyr» som kommer til anvendelse. Lekeplassutstyret ved Malmgruben bhg. ble levert og montert av Natura Norge. For å være sikker på riktig remontering må leverandør av utstyret stå for den oppgaven. Prisen for remontering viser seg å være tett opp til nypris. Ingen av de kommunale barnehagene hadde behov for dette lekeplassutstyret nå. Kommunens private barnehager er forespurt om de ønsker å overta dette gratis, men med ansvar for flytting og remontering, det har det ikke vært noen respons på. Eiendom og Infrastruktur ser det ikke som en god løsning å ta ned lekeplassutstyret for så å legge det på oppbevaring, da egnet oppbevaringsplass ikke finnes og foreslår derfor at utstyret kasseres. Konklusjon med begrunnelse: Stabburet og lekeplassutstyret ved nedlagte Malmgruben Barnehage saneres/kastes. DOKUMENT I SAKEN: Øvrige dokument: 15/ Etterbruk av Malmgruben Barnehage Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 156

70 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: A10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 64/16 Formannskapet /16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Mette Grønmyr, Tjenesteleder barnehager UTVIDELSE AV BARNEHAGEKAPASITET GRUA BARNEHAGE Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Grua barnehage innvilges driftstilskudd lik antall plasser barnehagen er godkjent for, 53 plasser barn 0-6 år fra og med 01.august 2016 Behandling og avstemming i Oppvekst- og kulturkomiteen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling til Formannskapet. Rådmannens innstilling: Grua barnehage innvilges driftstilskudd lik antall plasser barnehagen er godkjent for, 53 plasser barn 0-6 år fra og med 01.august 2016 Side 1 av 156

71 Saksutredning: FAKTA: Grua Barnehage åpnet august Den hadde da godkjenning for 40 plasser barn 0-6 år, og tilskudd for 15 plasser barn 0-6 år. I forbindelse med nedlegging av Malmgruben Bhg (kommunal) ble det fra økt tilskudd til 40 plasser. Ytterligere tilsagn om tilskudd ble gitt våren 2016, slik at barnehagen nå har tilsagn om tilskudd på til sammen 46 plasser barn 0-6 år. Etter Fylkesmannens tilsyn med Lunner kommune som barnehagemyndighet, og før siste tilsagn om tilskudd ble gitt, har barnehagen dokumentert større lek-oppholdsareal, hvilket har resultert i en ny godkjenning. Den er nå godkjent for 53 plasser barn 0-6 år. På bakgrunn av det søker eier tilsagn om tilskudd på de siste 7 plassene slik at tilsagn om tilskudd til drift blir lik det barnehagen er godkjent for. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende lovverk Barnehageloven likebehandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ordinær drift 14 andre ledd. «Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd til ordinær drift» I de kommunale barnehagene er det tradisjon for å tildele tilskudd på bakgrunn av det antall barn barnehagen er godkjent for. Unntaksvis velger vi å åpne nye barnehager etter behov. Eksempel på dette er Harestua Arena. Den vil bli godkjent for 5 avdelinger, men åpner i første omgang ca 3,5 avdelinger. 2. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 12 rapportering av barn i private barnehager «Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen pr 15.desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene» Dette innebærer at selv om Grua Barnehage får tilsagn om tilskudd lik det antall plasser barn er godkjent for, vil barnehagen likevel ikke få tilskudd for mer enn de plassene som faktisk er fylt opp året før tilskuddsåret. 3. Forholdet til befolkningsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi På Grua er det pr. mai noe ledig barnehagekapasitet. Det er ingen ledige plasser i Grua barnehage, men 4 ledige plasser i Gamleskolen barnehage, og 4 ledige plasser i Myllatoppen. Vedtatt barnehageutredning slår fast at kommunen skal ha som ambisjon at barn som fyller 1 år skal få tilbud om barnehageplass måneden etter at de har fylt 1 år, og at barn som flytter til Lunner kommune skal få barnehageplass senest 2 måneder etter at de har flyttet til kommunen. Dersom barnehagen får tilsagn om tilskudd for ytterligere 7 plasser vil kommunen stå bedre rustet til å imøtekomme det. 4. Personalmessige forhold Dersom barnehagen får tilsagn om tilskudd må eier dokumentere at hun har en bemanningsplan som ivaretar kravet om at barnehagen er en pedagogisk forsvarlig virksomhet, samt at det er nok pedagogiske ledere med bakgrunn som barnehagelærere Side 2 av 156

72 5. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Private barnehager får beregnet tilskudd med bakgrunn i innrapporterte barn pr året før tilskuddsåret. (Jfr Forskrift om tildeling av tilskudd 12) Når det er store aktivitetsendringer, slik det vil kunne bli her, må tilskudd beregnes på nytt. Tilskudd gis bare til de plassene barnehagen faktisk har fylt opp. Pr har Grua barnehage 6 barn på venteliste. Fem av disse er barn som vil fylle 1 år etter , og vil derfor ikke utgjøre store konsekvenser i I 2017 derimot, vil 7 ekstra plasser innebære en ekstra utgift på ca kr, gitt at alle plasser er fylt opp pr Dette med utgangspunkt i vedtatt tilskuddssats Tilskuddssats til de private for 2017 skal beregnes på bakgrunn av driftsutgifter til de kommunale barnehagene i 2015, og frist for å fatte vedtak om tilskuddssats er Dette, sammen med foreløpige barnetall pr , vil gi kommunen en god oversikt over ventet utgifter knyttet til private barnehager i Konklusjon med begrunnelse: Barnehageloven er tydelig på at godkjente private barnehager skal behandles likt med kommunale barnehager. Lunner Kommune bør ha en praksis som innebærer at tilsagn om tilskudd skal være lik det barnehagen faktisk er godkjent for. Tilskudd utbetales uansett med bakgrunn i innrapporterte tall pr 1512 året før tilskuddsår, og dette vil derfor regulere kommunens utgifter slik at de ikke blir unaturlig høye utgifter. Barn født innen 31.oktober har lovfestet rett til barnehageplass. Lunner kommune har derfor ikke plikt til å tilby barn født etter den datoen barnehageplass, og dette er plasser som vil bety ekstrautgifter, gitt at de har begynt i barnehagen året før tilskuddsår. Kommunen bør ta innover seg at dersom man skal være en attraktiv kommune å bosette seg i, bør det legges til rette for at ambisjonen om å tilby barnehageplass seneste måneden etter at barnet er fylt 1 år / 2 mnd etter innflytting oppfylles. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Kopi av eiers søknad Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 156

73 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 65/16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder PRISER PÅ UTLÅN AV LUNNER KOMMUNES IDRETTSHALLER Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar å låne ut lokaler ved Harestua Arena til lag og foreninger til en symbolsk pris med virkning fra , lik prisoppsett i tabell i saken. Det tas sikte på at prisene for lån/leie i Lunnerhallen, Skøienhallen og Harestua Arena samordnes fra Side 1 av 156

74 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune eier store idrettshaller i kommunen. Skøyenhallen Lunnerhallen Harestua Arena I tillegg finnes også flere mindre anlegg som gymsaler på skolene. Skolen benytter hallene i skoletiden, og lag og foreninger låner hallene på kveldstid. Det er muligheter for å leie både til trening og diverse arrangement. Fram til nå har Lunner barneskole stått for utleie av Skøyenhallen, mens Lunner håndball har hatt ansvar for utleie av Lunnerhallen. De har gjennom avtale med Lunner kommune lånt Lunnerhallen gratis mot den innsatsen de har gjort med utleie og vaktordninger ved arrangementer. Fra høsten 2016 får Lunner kommune et nytt idrettsanlegg som tilbys til ulike aktiviteter på Harestua Arena. På dette anlegget er det prioritert å tilsette en 100 % stilling som daglig leder for å kunne ivareta bygget på best mulig måte. I årsbudsjettet for 2016 er disse prisene vedtatt for utleie ved Skøienhallen og Lunnerhallen: Prisene er vedtatt regulert neste gang for Side 2 av 156

75 Vurdering/drøfting: Lunner kommunes haller skal stilles likt til disposisjon for lag og foreninger i Lunner. Av den grunn legges dagens lånesatser i Lunnerhallen til grunn for de satsene som blir satt for Harestua Arena. Satsene er av symbolsk art for lokale lag og foreninger. Det er bruken av et bygg som avgjør hvor mye momskompensasjon kommunen kan kreve refundert. Bruk som ligger innenfor loven er: Egen bruk Betalende enkeltbrukere (billettbetaling til kommunen) Lån av lokalet med en evt symbolsk beløp Ordinært utleie under 5% av total brukstid regnes som ubetydelig og driften vil allikevel være kompensasjonsberettiget. Hallens totale brukstid er 8760 t i året, utleie på inntil 438 t årlig er derfor å anse som ubetydelig. Dette vil gjelde for inntektsgivende arrangementer hvor det avtales leiepris i hvert enkelt tilfelle, samt utleie av mer sporadisk art til lag og foreninger utenfor Lunner Kommune. Det vil ikke være aktuelt å ha egen pris for f.eks håndballkretsen i Harestua Arena, da Lunnerhallen er den hallen som er pekt ut når det gjelder håndball. Foreslåtte satser: man-fred Lokale lag og lør-søn Lokale lag og man-sønd Utenbygds lag og foreninger foreninger foreninger u/16 år o/16 år u/16 år o/16 år Lån av: kr/t kr/t kr/t kr/t kr/t kr/t Turnhall Flerbrukshall Idrettshall hele idrettshall pr 1/ Bruk av kjøkken fasiliteter Inntektsgivende arrangementer Avtales i hvert enkelte tilfelle Side 3 av 156

76 Konklusjon med begrunnelse: Lunner kommune vedtar å låne ut lokaler ved Harestua Arena til lag og foreninger til en symbolsk pris med virkning fra , lik prisoppsett i tabell i saken. Det tas sikte på at prisene for lån/leie i Lunnerhallen, Skøienhallen og Harestua Arena samordnes fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 14/14011 P208 Klemmaparken- Saksfremlegg orientering Klemmaparken Avsender:Jan Erik Furuhaugen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 156

77 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: G32 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 66/16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder INNFØRING AV AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE Rådmannens innstilling: Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år innføres fra og med Kostnaden for 2016 med kr , løses innenfor gjeldende budsjett. Kostnad for 2017 på per år, innarbeides i budsjett og økonomiplan for Det forutsettes at kommunestyret i Gran gjør vedtak om tilsvarende forholdsvis økning. Økt ressurs benyttes til koordinator/oppfølgingsressurs i arbeidet med aktivitetsplikt. Det forutsettes samtidig en reduksjon i sosialhjelpsutgifter som følge av aktivitetsplikten, med kr i 2017 og ytterligere i Forventet reduksjon i sosialhjelp innarbeides i budsjett og økonomiplan for Likelydende saker behandles i kommunestyrene i Lunner og Gran. Side 1 av 156

78 Sammendrag: Stortinget har vedtatt en lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som innebærer aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Kommuneproposisjonen signaliserer at regjeringen skal fremme nytt lovforslag om at ordningen i første omgang skal omfatte sosialhjelpsmottakere under 30 år. Saken skal følges opp i arbeidet med statsbudsjettet og forutsettes iverksatt fra Det er fortsatt signalisert at kommunene skal få kompensasjon for merutgifter før ordningen trer i kraft. Gjeldende lovverk gir mulighet for å sette vilkår om aktivitet. Kommuner som allerede har startet opp med aktivitetsplikt ved anvendelse av gjeldende lovverk, har gjort dette på ulike måter og har ulike erfaringer med oppfølgingsbehov og hvorvidt aktivitetsplikt medfører reduserte sosialhjelpsutgifter. Lunner kommune gjorde følgende vedtak i referatsak 1/16: «Det settes opp en sak i løpet av første halvdel av 2016 som beskriver nærmere hvordan aktivitetsplikt kan innføres i Lunner kommune.» Likelydende saker som omhandler innføring av aktivitetsplikt og kostnader for kommunene Lunner og Gran, fremmes i begge kommuner. Saksutredning Bakgrunn for saken Stortinget har 24. mars 2015, vedtatt en lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som medfører innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i alle kommuner. Målet er å styrke stønadsmottakernes mulighet til å bli selvforsørgende. Lovendringen har vært ventet å tre i kraft i løpet av Kommuneproposisjonen for 2017 tilsier at endringen ikke forventes å tre i kraft før NAV Hadeland utfører tjenester på sosialområdet for Lunner kommune og Gran kommune. Herunder ytes også økonomisk sosialhjelp, og lovendringen vil ligge under ansvarsområdet til NAV Hadeland. Kommunestyret i Lunner Side 2 av 156

79 Lovendring: Gjeldende lovtekst. 20: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte..» Endret/ny lovtekst i 20 lyder: «Det skal settes vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket og ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvhjulpen. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte..» Endringen innebærer at det skal settes vilkår om aktivitet for mottakere av sosialhjelp. Forventet rundskriv vedrørende lovendringen har enda ikke kommet. Kommuneproposisjonen signaliserer at regjeringen nå vil fremme nytt lovforslag, om at ordningen i første omgang blir gjeldende for unge under 30 år, og at saken vil bli fulgt opp i budsjettarbeidet for 2017 med sikte på gjennomføring fra Målgruppe og aktivitet Ved innføring av aktivitetsplikt i kommunene, vil det bli satt vilkår om aktivitet til alle under 30 år som har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det skal tas individuelle hensyn i behandlingen, både med tanke på om det skal settes vilkår og ved utformingen av vilkåret. Totalt antall sosialhjelpsmottakere er 102 personer fordelt på 2 kommuner. 52 personer er bosatt i Lunner kommune, hvorav 28 under 30 år. 50 personer er bosatt i Gran kommune, hvorav 36 personer under 30 år. Unge under 30 år på sosialhjelp, utgjør 64 personer til sammen i begge kommuner. Det er en uensartet gruppe som har sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde, vil på lik linje med alle som står utenfor arbeidslivet, ha behov for ulik grad av oppfølging og ulike aktiviteter for å komme nærmere en jobb. Dette må ivaretas når det settes vilkår om aktivitet. Det betyr at ressurser NAV Hadeland kommer til å bruke på oppfølging av den enkelte Side 3 av 156

80 vil variere. Videre betyr det at NAV Hadeland er avhengig av et bredt tilfang av jobber og aktiviteter. Kommunene som de største arbeidsgiverne har flere oppgaver som vil være relevante for denne gruppa. Det vil bli et behov for et aktivitetstilbud til de som ikke er motivert, har store språkutfordringer eller av andre årsaker ikke kan starte direkte i ordinær jobb. For å kunne jobbe godt med personer med store språkutfordringer vil det være behov for alternative opplæringsløp. Aktivitetstilbud i ulike virksomheter i begge kommuner vil kreve at kommunens virksomheter bidrar med arbeid- og aktivitetsplasser, samt praktisk oppfølging. Dette arbeidet må sees på som dugnadsarbeid og inkluderes i normal drift uten ekstra kostnad. Det kan også være aktuelt å benytte seg av aktører som Lupro eller Hapro. Lupro har et bredt spekter av oppgaver som kan være aktuelle for målgruppen, og er derfor en aktuell samarbeidspartner for å utvikle og gjennomføre aktivitetstilbud. I en oppstart- og utprøvingsfase vil dette kreve en koordinatorressurs. Frivillig sektor representerer arenaer som er viktige for motivasjon og integrering. Det vil være viktig for gode aktivitetstilbud å få tett samarbeid med ulike lag og foreninger. NAV Hadeland vil benytte egne ressurser og lokaler til etablering av et jobbsenter på eget kontor hvor brukerne vil få bistand til å jobbe med cv, jobbsøknader og intervjutrening. Alle statlige tiltak vil fortsatt være tilgjengelig for denne gruppen. Det er i tillegg allerede igangsatt et eget tiltak i regi av Hapro, rettet mot sosialhjelpsmottakere under 30 år. Tiltaket er utformet etter samme prinsipper som tiltak i Kvalifiseringsprogrammet, hvor sosialhjelpsmottakere får bistand til kvalifisering for arbeid gjennom ulik kompetanseheving, utprøving og tett oppfølging Tiltaket har ingen kostnad for kommunene da det finansieres av NAV Hadelands statlige midler. Ressurser og saksgang: Erfaringer fra andre kommuner tilsier at man i en oppstartsperiode har behov for økte ressurser for å implementere ny praksis med aktivitetsplikt. Aktuelle oppgaver/aktiviteter i kommunens aktuelle tjenester, må meldes til NAV-kontoret for oversikt over mulighetene. Videre vil det måtte påregnes oppfølging av deltakere også i de tjenester hvor det etableres aktivitetstilbud, på linje med oppfølging av språk og arbeidspraksisplasser i dag. Side 4 av 156

81 Jobbspesialisten vil bli inkludert i et IPS-team (individuell jobbstøtte) på NAV Hadeland for å sikre faglig kompetanse og utvikling. Konsekvenser Lover og forskrifter Lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Eksisterende planer Budsjett og økonomiplanen for Tiltaket tas inn i kommunedelplan oppvekst. Arbeidet må også ses i sammenheng med kommunenes øvrige integreringsarbeid, da målgruppa for lovendringen også omfatter flyktninger og minoritetsspråklige. Side 5 av 156

82 Økonomi Kostnader og reduserte utgifter Økt ressurs til koordinering/oppfølging, Gran kommune (avsatt i budsjett og økonomiplanen for ) Forventet reduserte sosialhjelpsutgifter, Gran kommune Nettokostnad Gran kommune Økt ressurs til koordinering/oppfølging, Lunner kommune (forutsettes bevilget) Forventet innsparing sosialhjelp, Lunner kommune Nettokostnad Lunner kommune I en oppstartsfase vil det være behov for noe økt ressurs til koordinering. I Lunner kommune vil det være mulig å gjennomføre endringen i 2016 innenfor rammen av budsjett 2016, ved å øke bruk av bundet fond til kvalifiseringsordningen. For 2017 og framover må økningen legges inn i budsjett- og økonomiplan for Det forventes at Gran kommune, tilsvarende, øker sin andel forholdvis. Kostnadene fordeles mellom kommunene i henhold til driftsavtale for NAV Hadeland. Økt ressursbehov Når man etter hvert får flere med vilkår om aktivitetsplikt, vil det medføre behov for økte ressurser til oppfølging og koordinatorressurs i 2017 og videre framover. Økningen som presentert ovenfor gir mulighet for 1 stilling til oppfølging og ca. 20 % stilling til koordinering av ny praksis. Kommuner som har startet opp med aktivitetsplikt har ulike erfaringer med hensyn til effekt av aktivitetsplikt i form av lavere sosialhjelpsutgifter. Rådmannen legger likevel til grunn en forventning om at økt ressurs til oppfølging, bør gjøre seg gjeldende i form av noe reduserte sosialhjelpsutgifter, anslått til kr for 2017 og videre kr for 2018 og framover, i sum for begge kommuner. Side 6 av 156

83 vil gi erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Dersom erfaringer tilsier behov for annen oppfølging/aktivitetsplasser eller ordningen utvides til også å omfatte sosialhjelpsmottakere over 30 år, og dette gir økte kostnader for kommunen, vil kostnadene søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplanen for Det forventes også at mulig kompensasjon til kommunene for merutgifter, avklares i statsbudsjettet for 2017 og innarbeides i kommunens budsjetter. Bemanning På bakgrunn av erfaringer fra kommuner som allerede har innført aktivitetsplikt, må det forventes behov for ekstra ressurser og særlig i oppstartsfasen. Det må etableres relasjoner til relevante avdelinger i kommunen, defineres oppgaver og utarbeides rutiner. Flere kommuner har også etablert en form for småjobbsentral for interne oppgaver i kommunen. Slike tiltak må vurderes underveis, også sett i sammenheng med integreringsarbeidet i kommunene. I en oppstart vil det bli tatt utgangspunkt i 2-3 utvalgte enheter i kommunene som kan ha oppgaver som egner seg. Koordinator vil knytte kontakt med enheter som har meldt inn ønske og mulighet for å bidra med egnede oppgaver og personell som kan veilede brukere i utførelsen av oppgavene. Det vil være behov for å ha tilgang til pedagog for språkopplæring på arbeidsplassen. Det vil være behov for svært god forankring på flere nivåer i kommunen. For å lykkes med arbeidet er det avgjørende at personene som blir kontaktpersoner/ressurspersoner (for eksempel pedagog) i kommunene har et engasjement og motivasjon for oppdraget. En slik modell vil gi en bærekraftig løsning på sikt fordi man gjør seg mindre avhengig av ekstra midler for å gjennomføre arbeidet. På bakgrunn av erfaringer fra andre sammenlignbare prosjekter, slik som IPS Individuell Jobbstøtte (Individual Placement and Support), er det å anta at hver koordinator og jobbspesialist kan jobbe med personer hver. Det bør også ses på muligheter for gruppebaserte aktiviteter. De resterende brukerne vil delta i statlig finansierte tiltak. Side 7 av 156

84 Vurdering/alternative løsninger Mange ulike alternativer og løsninger er mulig i arbeidet med aktivitetsplikt. Det er valgt å legge vekt på bruk av egne ressurser som et grunnleggende prinsipp. På den måten kan tiltakene gjennomføres og utvikles over tid, og bidra til endring i praksis og oppnåelse av hensikten med innføringen av aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten skal bidra til at brukerne kommer seg i jobb og dermed et mere selvstendig økonomisk liv og andre gode effekter av å ha et arbeid (bedre helse, økonomi, tilhørighet, frihet, selvfølelse m.m). Det er viktig å understreke at aktivitetsplikten ikke skal oppleves som en straff men en mulighet. Alternativer til det å bruke egne ressurser, kan være å kjøpe alle tjenester fra attføringsbedrifter eller andre leverandører. Staten har rammeavtale med attføringsbedriften Hapro for ulike tiltak. For personer som er vurdert som klare for en ordinær jobb, benyttes tiltaket Arbeid med Bistand (AB). En veileder har inntil 12 personer. En slik veileder vil ha samme brukere som en jobbspesialist ved NAV Hadeland. For andre brukere som trenger noe mere oppfølging og opplæring, benyttes tiltaket Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). En veileder har oppfølging av inntil 5 personer. Et annet alternativ er å benytte Lupro som en arena for aktiviteter i en skjermet virksomhet. Dette gir følgende økonomiske bilde for oppfølging av totalt 40 personer: Rolle AB Veileder Hapro APS Veiledere Hapro Koordinator Lupro Pris pr. år for oppfølging av 40 personer Det vil være å forvente et behov for bruk av egne ressurser i oppfølgingsarbeidet, men også bruk av Hapro og Lupros tilbud, avhengig av brukers behov. Side 8 av 156

85 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9 av 156

86 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 003 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 67/16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn KLART SPRÅK I LUNNER KOMMUNE - PROSJEKTPLAN Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» godkjennes. 2. Prosjektet gis en kostnadsramme på kr ,- som bevilges slik: Side 1 av 156

87 Saksutredning: Bestillingen Kommunestyret vedtok den 17.desember2015 i sak 148/15 Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2016 dette i punkt 29: «Klarspråk: Kommunestyret i Lunner ønsker stor grad av folkelig engasjement. Derfor skal kommunale dokumenter og sakspapirer gjøres lettere tilgjengelig i både språk, form og omfang. Rådmannen utarbeider en prosjektplan for dette innen 1. mai 2016, gjerne ved hjelp av Språkrådets klarspråk-opplegg.» Denne saken kommer noe seinere til politisk behandling enn det kommunestyret bestilte. Dette er fordi vi ønsket å delta på Grunnkurs i Klarspråk før vi startet arbeidet vårt. Grunnkurset ble gjennomført april. Lunner kommune hadde med 7 deltakere på kurset. Flere av disse er foreslått inn i prosjektgruppa for «Klart språk i Lunner kommune». Prosjektplanen Forslag til prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» er lagt ved saken. Jeg vil i det videre kommentere denne. Situasjonsanalyse Hva klart språk er og hvorfor vi skal bruke dette er hentet fra «Klar, men aldri ferdig», en praktisk veileder i klarspråkarbeid. En beskrivelse av språkbruken i Lunner er ingen analyse, men en erkjennelse av at vi har muligheten for å forbedre oss når det gjelder både utforming, innhold og omfang på dokumenter og informasjon. Handlingsplan Handlingsplanen omfatter tiltak som vi skal gjennomføre i løpet av ett års tid. Vi skal plassere ansvar og tidfeste opplæring, gjennomføring og evaluering. Språkprofilen består av retningslinjer som skal hjelpe oss til å skrive klart, korrekt og enhetlig. Språkprofilen gjelder for all tekst vi lager i kommunen, både til enkeltpersoner, fagfolk, kollegaer, politikere og samarbeidspartnere. Med de erfaringer vi har med deltakelse på «Grunnkurs i klarspråk», ser vi det som viktig at alle som lager tekster i Lunner kommune deltar på et internt dagskurs i klart språk. Før slik opplæring starter, bør språkprofilen vår være utarbeidet. På den måten kan kurset legge vår egen språkprofil til grunn. Tiltakene omfatter arbeid med skjemaer, maler, saksframlegg og hjemmeside. For å kvalitetssikre tekstene våre, ønsker vi at Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Ungdomsrådet og samarbeidsutvalgene er testpersoner. For saksframlegg ønsker vi at kommunestyret er testpersoner. Side 2 av 156

88 Organisering Vi foreslår at kommunestyret er prosjekteier og formannskapet er styringsgruppe. Prosjektgruppa er foreslått sammensatt av medarbeidere fra ulike sektorer. På denne måten tenker vi at prosjektet blir iverksatt i hele organisasjonen. Ressurser Det er i forslaget til prosjektplan forutsatt at arbeidet med å innføre klart språk i Lunner kommune skal skje innenfor ordinær bemanning. Ett unntak er gjennomføring av grunnopplæringen i klart språk. Denne opplæringen gjennomfører vi over en dag pr. kurs. Hvert kurs kan ha 40 deltakere. Her ønsker vi å knytte til oss noen som bruker å holde slike kurs. Opplæringen kan vi finansiere ved at det enkelte tjenestested dekker kostnadene. Da må tjenestestedene prioritere dette opp i mot annen opplæring. Prosjektgruppa anbefaler at kommunestyret bevilger egne midler til prosjektet og pålegger deltakelse på grunnkurs i Klart språk. Disse midlene kan kommunestyret bevilge ved å disponere frie fondsmidler. I tillegg til opplæringen ser vi behov for noen kroner til ulike mindre kostnader i prosjektet. Konklusjon Rådmannen fremmer følgende innstilling i saken: 1. Prosjektplanen for «Klart språk i Lunner kommune» godkjennes. 2. Prosjektet gis en kostnadsramme på kr ,- som bevilges slik: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» Øvrige dokument: «Klar, men aldri ferdig», en praktisk veileder i klarspråkarbeid. Side 3 av 156

89 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Prosjektgruppa Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 156

90 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 150 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller RESULTATRAPPORTERING 1. TERTIAL 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Rapport per 1.tertial 2016 til orientering. Side 1 av 156

91 Sammendrag: Rapport per 1.tertial 2016 er lagt ved saken. Den viser økonomisk status på kommunens drift og investeringer per , samt prognose for året. Du må se rapporten i sammenheng med forslag til budsjettjusteringer som fremmes i egen sak. Saksutredning: Rapport per 1.tertial 2016 viser få vesentlige avvik i prognose på drift og investering. De største avvikene omtales i rapporten, kort her i saksutredningen, og alle avvik som foreslås budsjettjustert er nærmere omtalt i saken om budsjettjusteringer. Skatteinntektene forventes å øke med ca kr 9 mill i forhold til budsjett, mens dette i stor grad motvirkes av redusert rammetilskudd med kr 8,8 mill. Kommunen får økt tilskudd til ressurskrevende brukere både i avregningen for 2015 og i estimatet for Økningen er samlet kr 3,1 mill. Utgiftene til ressurskrevende brukere øker med kr 2,7 mill i Avdrag på gjeld som kommunen skal betale (et beregnet minimumsavdrag) blir kr 1,8 mill høyere enn i opprinnelig budsjett.. Det er bestemt at vi skal retaksere eiendommer i 2016 for utskriving av eiendomsskatt. Vi foreslår at dette utsettes til Dette reduserer kostnadene i 2016 med kr 1,4 mill. Kommunen har inngått nye rammeavtaler innenfor personforsikringer, og besparelse knyttet til dette er kr 0,5 mill. Brannberedskap ligger an til et merforbruk på kr 0,5 mill. Dette skyldes at for lavt budsjett i 2015 er videreført i Side 2 av 156

92 Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunestyret tar Rapport per 1.tertial 2016 til orientering. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Rapport per 1.tertial 2016 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon v/ingebjørg Dybdal Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 156

93 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/476-4 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller BUDSJETTJUSTERINGER PR 1 TERTIAL 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsregnskapet i henhold til denne tabell. Side 1 av 156

94 Side 2 av 156

95 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å budsjettjustere mellom tjenester knyttet til endringer i pensjonsutgifter, forsikringer og avskrivninger der det står «div» i tabellen under pkt.1 3. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: Side 3 av 156

96 Sammendrag: Denne saken inneholder forslag til budsjettjusteringer per 1 tertial Rådmannen foreslår budsjettjusteringer både i drifts- og investeringsbudsjettet, og bakgrunnen er nærmere beskrevet i saksutredningen. Saken ses i sammenheng med egen sak om Resultatrapportering per 1.tertial Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det har vært avsatt kr 145 på bundet fond knyttet til Pandemivaksinasjon. Disse midlene skulle ikke vært avsatt til bundet fond, men til disposisjonsfond. Da det heller ikke er behov for midlene til formålet, foreslås de her overført fra bundet fond til ordinært disposisjonsfond. Gjenstående midler samhandlingsreformen, kr 300, har vært avsatt til bundet fond. Disse midlene skulle ikke vært avsatt til bundet fond, men til disposisjonsfond. Da det heller ikke er behov for midlene til formålet, foreslås de her overført fra bundet fond til ordinært disposisjonsfond. Ansvar for overgrepsmottak er overført fra kommunene til regionale helseforetak. I den sammenheng fristilles de midler vi hadde budsjettert til formålet, kr 86. Vi forventer merkostnader på kr 2,7 mill på LOS knyttet til ressurskrevende brukere i Vi forventer en merinntekt på tilskudd på ressurskrevende brukere i 2016 på kr Avregningen på tilskudd ressurskrevende brukere for 2015 ga kommunen en merinntekt på kr 750 som også kommer til inntekt i KLP har kommet med nye anslag på pensjonskostnader for Disse prognosene innebærer at premieavviket endres med kr 5,7 mill fra kr 10,3 mill til kr 4,6 mill. Dette får imidlertid liten resultateffekt, da det vil komme endringer på tjenestefunksjoner på om lag det samme beløpet. Premieavviket er forskjellen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie. Innbetalt premie svinger mer enn beregnet pensjonskostnad, da pensjonskostnaden beregnes på grunnlag av Side 4 av 156

97 mer langsiktige forutsetninger enn innbetalt premie. I tillegg er det slik at når KLP tilbakebetaler egenkapital til sine eiere, vil midlene tilføres kommunens premiefond. Disse midlene vil kunne benyttes til å dekke pensjonspremie. Det vil da gi en lavere innbetalt premie og påvirke premieavviket tilsvarende. Kommunen inngår i et regionalt forsikringssamarbeid for kommunene i Sør- Oppland, kalt FOKSO. FOKSO har gjennom det utvidede interkommunale samarbeidet Kommunalt forsikringsfellesskap, KFF, fremforhandlet nye rammeavtaler på personforsikringer. Disse nye rammeavtalene innebærer kostnadsreduksjoner på kr 550 for Lunner kommune. Budsjetterte avskrivninger i 2016 ligger kr 3,4 mill under beregnede avskrivninger. Det foreslås derfor å øke budsjetterte avskrivninger tilsvarende. Dette påvirker ikke resultatet, da økte avskrivninger har en motpost som tilbakefører effekten på f 860. Det gir allikevel et mer riktig bilde per funksjon å gjennomføre budsjettjusteringen. Budsjettert avdrag er kr 1,8 mill lavere enn forventet beregnet minimumsavdrag. Økningen i minimumsavdrag skyldes i hovedsak senere fremdrift i investeringsprosjektene enn forventet, slik at lånemassen var høyere enn forventet i forhold til eiendelene våre pr Forholdet mellom disse størrelsene påvirker minimumsavdraget. Det er forventet mindre justeringer på renteinntekter og renteutgifter, men disse vil omtrent oppveie hverandre. Rådmannen foreslår å styrke frivillighet ved å overføre ledige lønnsmidler etter OU-prosessen, kr 50, fra rådmannens område til Frivilligsentralen. Rådmannen foreslår at frikjøp av medarbeider i 20% stilling til arbeid med medarbeiderskap finansieres fra øremerket disposisjonsfond for medarbeiderskap. Dette utgjør kr 125 for I forbindelse med nye regler for budsjettering og regnskapsføring av internkjøp, overføres kr 3,2 mill av utgifter som tidligere har vært ført over Flyktningtjenestens budsjett nå til Voksenopplæringens budsjett. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) har KS oppdatert sin prognosemodell for skatt og rammetilskudd (frie inntekter). Dette medfører at vi bør oppjustere vår prognose for skatteinntekter med kr 9 mill og nedjustere vår prognose for rammetilskudd med kr 8,8 mill. Dette er en negativ utvikling i forhold til prognose etter februar, da nettoeffekten var estimert til ca kr 2 mill i merinnekt. Årsaken til dette er at landets skattevekst p.t ikke er så mye lavere enn Lunner sin skattevekst som det som ble lagt til grunn etter februar. Endringer i deflatoren i RNB i forhold til opprinnelig budsjett for 2016 utgjør mulig innsparelse Side 5 av 156

98 i størrelsesorden kr 1 mill knyttet til lønnsoppgjøret. Vi vil eventuelt komme tilbake til budsjettjustering knyttet til dette i 2 tertial budsjettjustering når vi kjenner effekten av lønnsoppgjøret. Landbruk er underbudsjettert med kr 189. Dette skyldes at budsjettet for 2015 lå for lavt, og dette budsjettet er videreført i budsjett Retaksering av eiendomsskatt er i 2016 budsjettert med kr 1,5 mill. Flere forhold tilsier at det kloke valget er å utsette besiktiger-delen av dette prosjektet til Disse er manglende kapasitet pga sykmeldinger og oppsigelse, lang oppgraderingstid av nødvendig programvare og at eiendomsarkivet satt bort til scanning. Vi har ikke lovkrav på oss til å fullføre retaksering før utgangen av 2017, og det har ikke økonomiske konsekvenser for mulige inntekter fra eiendomsskatt i budsjett 2017 å utsette ett år. En del forberedelse og grunnlagsarbeid kan vi gjøre i år med den bemanningen vi har. Vi kan også gjøre noe innkjøp av utstyr og forberede informasjonsarbeidet knyttet til retakseringen. Hvis vi bruker kr 100' til dette i 2016, blir anslått prognose på tjeneste 1205 et mindreforbruk på kr 1,4 mill som foreslås budsjettjustert. Brannberedskap er underbudsjettert med kr 550. Dette skyldes økte utgifter knyttet til nødnummer kr 150 og for lav budsjettert overføring til Gran kr 400. Nettoeffekten etter de øvrige budsjettjusteringene gir en rest på kr 200 som foreslås avsatt til disposisjonsfond. Budsjettjusteringer investering Vi har mottatt kr 250 i ekstraordinære skjønnsmidler til finansiering av p 572 «Digitalisering av eiendomsarkivet». Dette medfører at vi kan fristille tilsvarende beløp fra budsjettert bruk av lån. I k-sak 26/16 ble det bevilget kr 1,3 mill til fase F2 og F3 på prosjekt 306 «Lunner helse- og omsorgssenter». Det ble imidlertid ikke vedtatt budsjettjustering knyttet til bevilgningen. Den er derfor foreslått gjennomført her med finansiering fra MVA kompensasjon og ubrukte lånemidler. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen fremmer følgende innstilling: Side 6 av 156

99 1.Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsregnskapet i henhold til denne tabell. Side 7 av 156

100 1. Kommunestyret delegerer til rådmannen å budsjettjustere mellom tjenester knyttet til endringer i pensjonsutgifter, forsikringer og avskrivninger der det står «div» i tabellen under pkt.1 2. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: DOKUMENT I SAKEN: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS v Ingebjørg Dybdal Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8 av 156

101 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: D10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 70/16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder BUDSJETTJUSTERING SOM FØLGER AV TILDELING TIL LUNNER MOTORSPORT FRA KULTURFOND Rådmannens innstilling: Driftsbudsjettet 2016 justeres med følgende: Bruk av kulturfond: med kr Utbetaling av midler: med kr Side 1 av 156

102 Saksutredning: FAKTA: Oppvekst og kulturkomiteen vedtok i sak 16/13, den å tildele Lunner motorsport kr til kostnader for regulering av området. Første utbetaling skjedde i 2015 med kr Lunner motorsport har etter videre arbeid bedt om at det utbetales kr Beløpet skal belastes kulturfondet og det er derfor nødvendig at kommunestyret vedtar budsjettendringen. Konklusjon med begrunnelse: Bruk av disposisjonsfond vedtas av kommunestyret og saken fremmes derfor med følgende forslag til vedtak: «Driftsbudsjettet 2016 justeres med følgende: Bruk av kulturfond: med kr Utbetaling av midler: med kr » DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 16/10677 VS: Utgifter Planbistand for refusjon. Avsender:Hans Petter Engstrøm (Hans.Petter.Engstrom@dagblad et.no) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Økonomiavdelingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 2 av 156

103 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 252 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller ANSVARLIG LÅN HADELAND KRAFT AS - ANMODNING OM FRAFALL AV RENTER Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir Hadeland kraft en redusert rente på ansvarlig lån i 2016 og Renten fastsettes til 2,5 % i perioden. Dette forutsetter at de andre eierne gir tilsvarende eller bedre rentebetingelser til Hadeland Kraft i den samme perioden. Budsjettet justeres tilsvarende med redusert renteinntekt på kr og tilsvarende redusert avsetning til disposisjonsfond for Debet kr Kredit kr For 2017 innarbeides redusert renteinntekt i budsjett og økonomiplan for Side 1 av 156

104 Sammendrag: Hadeland kraft ber om at kommunen frafaller krav om renter på ansvarlig lån i 2016 og 2017 på grunn av bl. a. lave markedspriser på kraft og selskapet har behov for å redusere kostnader. Renteavtalen gir kommunen 5,5 % rente på det ansvarlige lånet som er på kr 8,4 mill. Det er budsjettert med kr i renter i gjeldende budsjett og økonomiplan. Rådmannen mener det er tre alternative løsninger for vedtak, jfr. alternativer senere i saken. Saksutredning: FAKTA: Bakgrunn for saken Styret i Hadeland Kraft fremmer anmodning om at renter på selskapets ansvarlige lån frafalles for kalenderårene 2016 og Markedspris for salg av elektrisk kraft har vist en kraftig fallende utvikling. Dette skyldes i hovedsak økt produksjon innen vannkraft, økt leveranse av vindkraft og solenergi, i kombinasjon med mindre vekst i forbruk enn tidligere antatt i det nordiske markedet. Flaskehalser i utvekslingskapasitet i nett mot utlandet har medført at eksport ikke i tilstrekkelig grad har kunnet bidra til å skape balanse i markedet. De krevende markedsutsikter berører hele kraftbransjen og alle aktører vil måtte gjennomgå tiltak for tilpasning av sine kostnader. Lover og forskrifter Avtale om ansvarlig lån fra eierne til selskapet Eksisterende planer Gjeldende budsjett og økonomiplan Gjeldende vedtak Budsjett og økonomiplan Økonomi Ved frafall av ansvarlig lån vil Lunner kommune miste kr pr år i budsjetterte renteinntekter fra Hadeland Kraft Vurdering/alternative løsninger Saksbehandler gjør oppmerksom på at kommunen har mottatt brev fra Hadeland Kraft med kopi av vedtak fra EB kraftproduksjon AS som gir rentefritak i de to omsøkte årene, under forutsetning av at de øvrige eierne gjør tilsvarende vedtak. Side 2 av 156

105 Rådmannen skisserer her tre alternative tilnærminger til vedtak i saken A. Kommunen følger anmodningen fra Hadeland Kraft og frafaller kavet om renter på ansvarlig lån for 2016 og Dette gir budsjettmessige konsekvenser med en reduksjon i inntekt på kr pr år. B. Kommunen gir Hadeland Kraft en redusert rente i søknadsperioden. Beregningen kan være tilnærmet markedstilpasset med for eksempel 2,5 %. Dette vil gi kommunen en redusert inntekt på ca kr pr år i forhold til gjeldende budsjett og økonomiplan C. Kommunen opprettholder sitt rentekrav på ansvarlig lån i henhold til gjeldende avtale. Dette vil ikke gi noen effekt i forhold til gjeldende budsjett og økonomiplan. Rådmannen vurderer at Lunner kommune har en forpliktende avtale og har behov for renteinntektene for å ha budsjettbalanse. Eierposten i Hadeland Kraft gjør at kommunen også har interesse av at selskapet har forutsigbare og rimelige vilkår for fortsatt drift. Derfor velger rådmannen å innstille på alternativ B. Konklusjon: Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir Hadeland kraft en redusert rente på ansvarlig lån i 2016 og Renten fastsettes til 2,5 % i perioden. Dette forutsetter at de andre eierne gir tilsvarende eller bedre rentebetingelser til Hadeland Kraft i den samme perioden. Budsjettet justeres tilsvarende med redusert renteinntekt på kr og tilsvarende redusert avsetning til disposisjonsfond for Debet kr Kredit kr For 2017 innarbeides redusert renteinntekt i budsjett og økonomiplan for DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 3 av 156

106 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 156

107 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 009 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 72/16 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger STRYKEN MOTORSPORTSANLEGG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE REGULERINGSPLAN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 19-2 og Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 gir Lunner kommune Lunner Motorsport og eier av eiendommen 115/36 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Stryken industripark. Dette for å kunne benytte arealformålet «INDUSTRI» (område I4) til «INDUSTRI/MIDLERTIDIG MOTORCROSS» arealformål «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE» til «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE/MIDLERTIDIG MOTORCROSS». Midlertidig dispensasjon opphører når arealene skal bli tatt i bruk til formålene industri og kjøreveg. Før arealene blir tatt i bruk til midlertidig motorcross må avkjørselen/kryssløsningen med rv4 må være utformet i samsvar med de kravene Statens vegvesen setter risiko- og sårbarhetsanalysen være gjennomført og eventuelle avbøtende tiltak være utført utslippstillatelse foreligge Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune vil opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf. forvaltningsloven 36. Side 1 av 156

108 Sammendrag: COWI AS søker på vegne av Lunner Motorsport om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Stryken industripark for å utvikle virksomheten sin. Formålet med å søke dispensasjon er å sikre lovlig og utvidet bruk til den midlertidig motorcross-virksomheten. Vi anbefaler å gi midlertidig dispensasjon fra reguleringsplanen forutsatt at avkjørsel/kryssløsningen med rv4 blir utformet i samsvar med kravene fra Statens vegvesen, at risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avbøtende tiltak blir gjennomført og at virksomheten har lovlig utslipp. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 9. mars 2016 en søknad fra COWI AS om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Stryken industripark. Søknaden er sendt inn på vegne av Lunner Motorsport. Fullstendig søknad fra COWI AS forelå hos Lunner kommune 27. april Du finner anlegget til Lunner Motorsport ved å trykke på linken Lunner Motorsport Hjemmelshaver til eiendommen 115/36 der Lunner Motorsport har virksomheten sin, er Diderik Løvenskiold. Søknaden inneholder dokumentasjon på at naboer er varslet og at dispensasjonshøring til statlige/regionale myndigheter, er gjort. Grunneier Diderik Løvenskiold leier ut motorsportsarealene videre til Lunner kommune som framleier til Lunner Motorsport. Lunner kommune har inngått en leieavtale med grunneier for et utvidet areal til bruk for Lunner Motorsport (fra dagens areal på ca. 66 dekar til 121 dekar). I avtalen mellom Lunner kommune og Lunner Motorsport er det fastlagt at framleien forutsetter lovlig bruk/gyldig reguleringsplan. I dag er ca. halvparten av arealet regulert til industri/midlertidig motorcross, mens den «nye halvdelen (66 dekar)» er regulert til industri. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Tiltaket ligger innafor reguleringsplan for Stryken industripark. Det blir drevet motorsport i dag i hovedsak på areal «I5» med arealformål «industri/midlertidig motorcrosss». Planbestemmelsene 1.2 og 5.8 tillater midlertidig motorcross innafor «I5»inntil området blir tatt i bruk som industritomt. Side 2 av 156

109 Figur 1 Reguleringsplan for Stryken industripark En liten del av baneanlegget til motorcross i dag ligger innafor planområdet «I4 «med arealformål «Industri» og innafor arealformål «Offentlig trafikkområde». Sistnevnte del av baneanlegget innebærer konflikt med arealformålene i gjeldende reguleringsplan. Plan- og bygningsloven 32-1 pålegger kommunen en generell plikt til å følge opp ulovlige forhold av betydning. Lunner kommune plikter å bringe forholdet i samsvar med plan- og bygningsloven enten ved å gi dispensasjon etter 19-2 eller gjennom pålegg om retting jf Dispensasjon fra reguleringsplan for Stryken industripark Dispensasjonssøknaden gjelder midlertidig bruk av arealene» I4» og «offentlig trafikkområde» til motorcross. Lunner motorsport ønsker å bruke økt areal (I4) til utvidelse av baner og fasiliteter i forbindelse med eksisterende anlegg. Tiltakene er reversible og innebærer ikke bygging av varige konstruksjoner. Kartutsnittet nedenfor viser arealene» I4», «offentlig trafikkområde» og «I5» med piler og skravur. Side 3 av 156

110 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Omtrent halvparten av arealet er avsatt til spesialområde «motorcrossanlegg». Å utvide arealet kan ikke i seg selv vurderes til å være i strid med planens intensjon. Reguleringsplanen gir mulighet for en vesentlig utnyttelse da det i de to områdene I4 og I5 kan etableres en bygningsmasse på m 2 bruksareal pluss veganlegg. Lunner motorsport vil benytte arealene vesentlig mindre intensivt med enkle tiltak som ikke er til hinder for senere utnyttelse til industri. Det har ikke vært grunneiers intensjon å kreve regulering. Grunneier frykter at ny reguleringsplan vil gjøre det vanskeligere å benytte arealene til næring i framtiden. Utarbeiding av ny reguleringsplan vil medføre betydelige kostnader for Lunner Motorsport, midler som heller kunne benyttes til drift og vurderinger knyttet til utvidelsen. 1.5 Nabomerknader COWI AS har varslet naboer. Nedenfor gis et resyme av merknadene. Merknadene ligger vedlagt saken. Side 4 av 156

111 Uttalelse fra Nittedal kommune datert 5.februar 2016 Tilrår at utvidelse av motorcrossanlegget blir vurdert gjennom ordinær planprosess, blant annet på grunn av: Støyvurdering som sentralt tema knyttet til friluftsområdene rundt (Markaområder på begge sider av anlegget og elv) Planer om kombinert avlastningsveg og sykkelveg parallelt med rv.4 Uttalelse fra Norskog på vegne av grunneier Diderik Løvenskiold datert 27.april 2016 Grunneier er opptatt av at arealene er attraktive for industriformål i samsvar med reguleringsplanen Forutsetter at dispensasjonen blir utformet slik at en plutselig framtidig industrietablering er en hendelse som umiddelbart opphever dispensasjonen for bruk av industriarealene til motorsportsaktiviteter. Dette er en risiko som Lunner Motorsport må bære. Det har ikke vært grunneiers intensjon å forplikte leietaker til å utarbeide ny reguleringsplan Viktig at utviklingen av motorcrossbanen blir gjort i nært samarbeid med Statens vegvesen som skal utvide arealet ved kontrollstasjonen og som har bemerkninger til avkjørsel. Uttalelse fra Nittedal skytterlag datert 17.februar 2016 Forutsetter at tiltaket ikke påvirker skytterlagets bruksmønster og rettigheter på eget område berører sikkerhetssoner begrenser klubbenes aktiviteter overfor hverandre 2. Høringsuttalelser COWI AS har sendt dispensasjonssøknaden på høring til regionale myndigheter. Nedenfor er det gitt et sammendrag av høringsuttalelsene. Uttalelsene er lagt ved saken. Side 5 av 156

112 2.1 Uttalelse fra Statens vegvesen datert 12. februar Påpeker at det er kommunen som ansvarlig planmyndighet som skal forestå dispensasjonshøring og anser dette som en forhåndshøring og forutsetter at kommunen sender saken på høring. 2. Søknaden mangler kart som beskriver hvor utvidelsen av anlegget er planlagt. Statens vegvesen kan derfor ikke vurdere om tiltaket er akseptabelt for byggegrensene langs riksveg Ut fra gjeldende reguleringsplan og faktisk bruk ser det ut som om det er tatt i bruk arealer som ikke er avsatt til motorsport og som er i strid med gjeldende byggegrenser. Dagens adkomst er ikke i samsvar med gjeldende reguleringsplan. 4. Forventer en beskrivelse av den samlede totale bruken av avkjørselen i dag og etter utvidelsen, inkludert trafikk til andre aktiviteter i området. Tilsvarende må det framkomme om forventet bruk utløser krav om kryssutforming etter vegnormalene blant annet på bakgrunn av trafikktall og kvalifiserte trafikksikkerhetsvurderinger. Om avkjørsel er tenkt midlertidig eller permanent, må også framkomme. 5. I søknaden er det vist til et brev fra Statens vegvesen datert 4. mai 2015 hvor vi konkluderer slik: «kan akseptere fortsatt bruk av eksisterende avkjørsel som midlertidig adkomst under forutsetning av at avkjørselen utformes i tråd med vegvesenets standarder.» Dette var en uttalelse til et varsel om oppstart av detaljregulering hvor forutsetningen var at aktiviteten ikke ble større enn i dag. 6. Dersom aktiviteten skal utvide slik vi forstår at den skal, fra dagens ca. 66 dekar til ca. 121 dekar som er en betydelig utvidelse, vil SVV presisere at krav til plassering og utforming av avkjørsel må vurderes på nytt. Uansett forutsettes det at vegnormalene legges til grunn. Trafikksikkerhet og vegens transportfunksjon, herunder framkommelighet, er faktorer som vil veie tungt ved vurdering av en dispensasjon. 7. Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel kan i utgangspunktet ikke tillates uten at avkjørselen inngår i reguleringsplan. 2.2 Uttalelse fra NVE datert 29. januar 2016 Arealet er omfattet av vassdrag og av verneplan 1 for vassdrag hvor kulturverdier og friluftsliv er viktige hensyn. Side 6 av 156

113 Vassdragsinngrep er omfattet av vannressurslovens bestemmelser og hensynet til almenne interesser. Vassdragsinngrep bør konsekvensutredes. Arealet er omfattet av aktsomhetsområder for skred (snø-, jord-, flomskred). Tilstrekkelig sikkerhet mot skred og flom skal være ivaretatt før kommunen kan gi byggetillatelse. NVE vil ikke anbefale at kommunen gir dispensasjon fra planprosess og planprosesskrav dersom de forhold som her er nevnt ikke vil bli, eller er tilstrekkelig ivaretatt i tråd med gjeldende lovverk og sikkerhetskrav. Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har ikke uttalt seg i dispensasjonshøringen. 3. Faglig vurdering 3.1 Varslingsplikt ved dispensasjon Varslingsplikten ved dispensasjon fra planer, plankrav til regionale/statlige myndigheter påligger bygningsmyndighetene jf. statlige og regionale myndigheters rett til å fremme innsigelse mot dispensasjonssøknad etter 19-2 fjerde ledd. Lunner kommune vurderer den gjennomførte dispensasjonshøringen som tilfredsstillende. 3.2 Forurensning Hakadalselva er en del av Nordmarksvassdraget som er varig vernet i verneplan 1 for vassdrag. Forurensningsfaren til vassdrag (sted og rutiner for lagring/fylling av drivstoff, olje m.m) må utredes og eventuelle avbøtende tiltak må framkomme. Løsninger for vann- og avløp må utredes i henhold til gjeldende utslippsforskrift. Utslippstillatelse må foreligge. 3.3 Fare I Svartberget og Varplia er det faresone skred/steinsprang/jord. Denne er vist som hensynssone i kommuneplanen. Korteste avstand mellom framtidig motorcross- Side 7 av 156

114 areal og hensynssonen er ca. 200 meter. Tilstrekkelig sikkerhet mot skred må dokumenteres. Figur 2 Faresone skred/steinsprang/jord 3.3 Trafikksikkerhet Dagens avkjørsel, som er vist med svart pil i kartskissen nedenfor, er ikke i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Avkjørselsarealet er regulert til parkbelte (grønnstruktur). Regulert adkomst til motorcross-banene og skytebanen er i reguleringsplanen vist fra planfritt kryss ca. 350 meter lenger vest (ved innkjøringen til pukkverket). Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på dagens bruk og framtidig bruk av eksisterende avkjørsel, og avkjørselsløsningen må bli godkjent av Statens vegvesen. Plassering av internt vegnett, baner, klubbhus/servicebygg, publikumsarealer m.m må fastsettes i en illustrasjonsplan som er kvalitetssikret av fagkyndig. Side 8 av 156

115 Figur 3 Dagens avkjørsel fra riksveg Naturmangfold Naturmangfoldloven gjelder i naturområder. Gjeldende arealer er regulert til industriformål. Avstand til hensynssone Bevaring/Naturmiljø er ca. 420 meter. Hensynssona er vist med mørkgrå skravur i kartskissen nedenfor. Figur 4 Hensynssone bevaring av naturmiljø Side 9 av 156

116 3.5 Friluftsliv/Marka Markalovens virkeområde grenser til riksveg 4 fra sør. Fra nord ligger markagrensa oppe i Svartberget ca. 100 meter fra plangrensa. Kartutsnittet nedenfor viser markaarealene med skravur øverst i kartet. Det er ikke merkede stier/løyper innafor reguleringsplanen for Stryken industripark. Figur 5 Markagrense, skravert øverst i kartet 3.6 Støy Motorcross-anlegget ligger nær annen støyende virksomhet som riksveg 4, skytebanen og pukkverket. Konsekvensene for naboeiendommene er vurdert til å være små og vi vurderer ikke støyutredning som nødvendig. Støysonene for riksveg 4 er vist på kartet nedenfor. Side 10 av 156

117 Figur 6 Støysoner langs riksveg Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Vi viser til temaene over som gjelder forurensning, fare og trafikksikkerhet. I tillegg innebærer virksomheten i seg selv risiko. Søker må gjennomføre en ROS-analyse og eventuelt utføre avbøtende tiltak. 4. Er vilkårene for å gi dispensasjon oppfylt 4.1 Er lovens formål vesentlig tilsidesatt Dispensasjon innebærer en midlertidighet for motorcross i den forstand at dispensasjonen opphører når arealformålet «industri» blir realisert. Lovens formål er ikke vesentlig tilsidesatt. 4.2 Er fordelene større enn ulempene Grunneieren ønsker virksomhet på arealene sine og er positiv til motorcross forutsatt midlertidighet som nevnt over. Virksomheten skjer i et støyutsatt område nær riksvegen, skytebanen og pukkverket og uten boligbebyggelse i umiddelbar nærhet. Side 11 av 156

118 Dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan vil sikre at gjeldende og framtidig drift av anlegget er lovlig virksomhet. Fordelene er klart større enn ulempene. 4.3 Dispenseres det fra saksbehandlingsregler Ikke tilfelle i denne saken. 4.4 Konklusjon Vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt 5. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 gir Lunner kommune Lunner Motorsport og eier av eiendommen 115/36 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Stryken industripark. Dette for å kunne benytte arealformålet «INDUSTRI» (område I4) til «INDUSTRI/MIDLERTIDIG MOTORCROSS» arealformål «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE» til «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE/MIDLERTIDIG MOTORCROSS». Midlertidig dispensasjon opphører når arealene skal bli tatt i bruk til formålene industri og kjøreveg. Før arealene blir tatt i bruk til midlertidig motorcross må avkjørselen/kryssløsningen med rv4 må være utformet i samsvar med de kravene Statens vegvesen setter risiko- og sårbarhetsanalysen være gjennomført og eventuelle avbøtende tiltak være utført utslippstillatelse foreligge DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Høringsuttalelser Søknad om dispensajon Side 12 av 156

119 Plankart og planbestemmelser Leieavtale Øvrige dokument: 15/5805 Detaljregulering for Stryken motorsportsanlegg - Rammer for planarbeidet. 15/7832 Detaljregulering av område til motorsportaktivitet innafor reguleringsplan for Stryken industriparki Lunner kommune - varsel om oppstart - Kopi av brev til Lunner Motorsport. 15/20187 Berørte parter i forbindelse med dispensasjonssøknad - Lunner Motorsport. 16/2702 Søknad om dispensasjon - avklaring for videre prosess for Lunner Motorsport. 16/4743 Dispensasjonssøknad vedr. Lunner motorsportsanlegg. 16/4646 Søknad om dispensasjon fra plankrav - Stryken industripark. 16/5601 Søknad om dispensasjon fra plankrav - Stryken industripark. Avsender:Lunner Motorsport Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Trond Henriksen Krågsrud Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Cowi AS Avsender:Cowi AS Avsender:Cowi AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Nittedal kommune, Postboks HAGAN, Carl Otto Løvenskiold, Lommedalsveien BÆRUMS VERK, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Diderik Joachim Løvenskiold, Prinsessealléen OSLO, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Areal og samfunn Lunner kommune, Sandsvegen ROA, post@lunner.kommune.no Cowi AS, Hønefoss 3511 HØNEFOSS, firmapost@cowi.com Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Statens vegvesen region øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 13 av 156

120 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/768-8 Ark.: GNR 106/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 73/16 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 106/1 DISPENSASJONSBEHANDLING - SØKNAD OM DELING AV EIENDOM Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kapitel 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra ca. 18 dekar tun og skogsmark fra eiendommen 106/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon er ikke klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter kraftig med bestemmelsen om maksimal tomtestørrelse på nye bolig-/fritidseiendommer og minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark i gjeldende kommuneplan. Fradelingen vil ikke innebære bruksrasjonalisering da det ikke foreligger avtale om salg av restarealet. En tillatelse vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Veiledning til videre prosess Lunner kommune vil stille seg positiv til å innvilge en dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel for å dele fra inntil 5 dekar av tunet på eiendommen 106/1 fordelt på to tomter. Hver av tomtene skal ha hvert sitt boligbygg. Dette forutsetter at det blir lagt ved dokumentasjon på at resteiendommen blir solgt slik at vi oppnår en fullstedig bruksrasjonalisering. Det vil da foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon blir gitt etter plan- og bygningsloven En søknad som beskrevet vil bli sendt på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vi fatter vedtak. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken både etter jordloven og plan- og bygningsloven. Side 1 av 156

121 Sammendrag: Eier av eiendommen 106/1 har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra til sammen 18 dekar av tunet og skogsareal til bolig- eller fritidsformål. Vi anbefaler å avslå denne dispensasjonssøknaden, men samtidig veilede grunneier til å søke om å dele fra inntil 5 daa av tunet. Sammen med en ny søknad må det bli lagt fram dokumentasjon på salg av resteiendommen slik at vi oppnår en reell bruksrasjonalisering. Saken er prinsipiell for framtidige saker som gjelder fradeling av tun på landbrukseiendommer. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Det er søkt om fradeling av tunet og et skogsareal på landbrukseiendommen 106/1 til bolig- eller fritidsformål. Arealet består av tunet med bygningsmassen på eiendommen, ca. 2 dekar, og 16 dekar skogsmark. Eiendommen ligger i enden av Dæhlinvegen sør for Kalvsjø, ved Svenbalrud. Det totale arealet på eiendommen er 639 dekar. Beliggenheten er vist med pil på kartutsnittet til høyre og ved å trykke på linken: Jonsrud Side 2 av 156

122 2. Planstatus 2.1 Kommuneplanens arealdel Eiendommen Jonsrud 106/1 ligger i et uregulert område som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel. Det omsøkte arealet er vist med skravur på utsnittet av kommuneplankartet og flyfotoet nedenfor. 2.2 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Formålet med tiltaket, fradeling til boligformål eller fritidsformål, er ikke i samsvar med arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF), jamfør kommuneplanbestemmelsene del 1, 4. Et avvik fra kommuneplanen må vi behandle som en dispensasjonssak etter reglene i planog bygningsloven kapittel 19. Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for dispensasjonspraksis ved etablering av nye boligeiendommer i LNF-områder. Dersom alle forutsetningene er oppfylt, kan kommunen vurdere å gi dispensasjon. Omsøkte tiltak strider mot to av retningslinjene for dispensasjonspraksis minsteavstand til dyrka mark på 30 meter krav om felles grense med eksisterende boligeiendom Søknaden strider også med kommuneplanbestemmelsene ( , ) om maksimalstørrelse på nye boligeiendommer på to dekar og maksimalstørrelse på nye fritidseiendommer på ett dekar. Side 3 av 156

123 Lovanvendelsen Etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd kan dispensasjon bli gitt dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Kommunen har myndighet til, etter søknad, å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1-6 i plan- og bygningsloven slår fast at forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Dette innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket blir fattet, jamfør 24 i forvaltningsloven. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjon må ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Når kan kommunen gi dispensasjon? Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det er krav om at hensynene bak bestemmelsen det blir dispensert fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må kommunen gjøre en interesseavveining, der vi må vurdere fordelene ved tiltaket opp i mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Utdyping Som angitt i lovkommentarene til plan- og bygningsloven, vil vurderingen av omsøkte tiltak etter lovens kriterier være rettsanvendelse. Det gjelder: Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Side 4 av 156

124 Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt, vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering av kriteriene er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen vurdere om vi finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at vi vil se saken i en større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det eventuelt bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Hvis kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er til stede, følger det av kapitel 19 ( 19-1) at fylkeskommunen og berørte statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg før det blir gitt dispensasjon. Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne saken. Dispensasjonshøring vil bli gjennomført dersom kommunestyret stiller seg positive til å innvilge dispensasjonssøknaden. 2.3 Tidligere gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Kommunestyret vedtok den 7. mai 2015 (sak 37/15) å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra et bebygd tun på en landbrukseiendom til boligformål (23/1). Fradelingen oppfylte ikke kravet i retningslinjene for dispensasjonspraksis i kommuneplanen om minsteavstand til driftsbygning på 100 meter krav om felles grense med eksisterende boligeiendom Det ble ikke gitt dispensasjon fra retningslinjen om minsteavstand til dyrka mark på 30 meter Tomtestørrelsen på dette fradelte tunet ble 3.688m 2. Bruksrasjonalisering var ikke brukt som begrunnelse i den saken fordi det var samme eier på naboeiendommen og den eiendommen det ble gitt fradelingstillatelse på. Det betyr at bruksrasjonalisering allerede var gjennomført. 3. Vurdering 3.1 Infrastruktur Det omsøkte arealet har adkomst via Dæhlinvegen som er privat veg. Når det blir opprettet en ny eiendom, må vegrett til privat veg være dokumentert. Det er ikke krav til innlagt vann i fritidsbolig. Hvis ikke avløpsanlegget blir oppgradert (etter søknad), må eier koble fra vanntilførselen. 3.2 Landbruksfaglige vurderinger Ved fradeling blir det gjennomført en fullstendig bruksrasjonalisering forutsatt at resteiendommen blir solgt til en som driver landbruk i nærheten. Bruksrasjonalisering innebærer at eiendomsstrukturen blir mer lik bruksstrukturen og at den som driver aktivt landbruk også eier den jorda han driver. Det er i samsvar med politiske signaler fra Side 5 av 156

125 Landbruks- og matdepartementet å legge til rette for en slik utvikling. Landbrukskontoret er positive til fradeling av selve tunet, ca. 5 dekar. Landbrukskontorets vurdering ligger vedlagt i saken. Kartutsnittet nedenfor er et areal- og ressurskart (AR5-kart) der dyrkamarka på eiendommen 106/1 er vist med oransje farge. 3.3 Kulturminner Alle bygningene på tunet (2 våningshus, driftsbygning, skåle, stabbur) er sefrakregistrert. Våningshusene og driftbygningen er satt i vernekategori 2 som er betegnet som «bevaringspotensiale, spesiell». Skåle er satt i vernekategori 4 sammen med stabburet, sistnevnte er revet. Vernekategori 4 er laveste verdi. 3.4 Naturmangfold Tiltaket gjelder fradeling av eksisterende bebygd tun samt ca. 16 dekar skogareal. Dersom det blir gitt dispensasjon fra LNF-formålet til boligformål for hele det omsøkte arealet må det bli satt et vilkår om at naturmangfold blir kartlagt og at konsekvensene av tiltaket for naturmangfoldet blir vurdert. 3.5 Alternative løsningsforslag Søker er spurt om alternative løsningsforslag. Han har avvist alternativet med å dele fra Side 6 av 156

126 kun 2 daa av tunet. Det har kommet spørsmål om muligheten til å dele fra to tomter hver på ca. 2 mål med et bolighus på hver tomt. Dette fordi de er to brødre som begge er eiere. Alternativ 1 Avslå søknaden Med hjemmel i plan- og bygningsloven kapitel 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra ca. 18 dekar tun og skogsmark fra eiendommen 106/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon er ikke klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter kraftig med bestemmelse om maksimal tomtestørrelse på nye bolig-/fritidseiendommer og minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark i gjeldende kommuneplan. En tillatelse vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Fradelingen vil ikke innebære bruksrasjonalisering da det ikke foreligger avtale om salg av restarealet. Alternativ 2 Avslå søknaden, veilede til ny søknad med deling av 5 daa + bruksrasjonalisering Med hjemmel i plan- og bygningsloven kapitel 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra ca. 18 dekar tun og skogsmark fra eiendommen 106/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon er ikke klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter kraftig med bestemmelsen om maksimal tomtestørrelse på nye bolig-/fritidseiendommer og minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark i gjeldende kommuneplan. Fradelingen vil ikke innebære bruksrasjonalisering da det ikke foreligger avtale om salg av restarealet. En tillatelse vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Veiledning til videre prosess Lunner kommune vil stille seg positiv til å innvilge en dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel for å dele fra inntil 5 dekar av tunet på eiendommen 106/1. Dette forutsetter at det blir lagt ved dokumentasjon på at resteiendommen blir solgt slik at vi oppnår en fullstedig bruksrasjonalisering. Det vil da foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon blir gitt etter plan- og bygningsloven En søknad som beskrevet vil bli sendt på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vi fatter vedtak. Dersom regionale myndigheter er Side 7 av 156

127 positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken både etter jordloven og plan- og bygningsloven. Alternativ 3 Avslå søknaden, veilede til ny søknad med deling av 5 daa fordelt på to tomter + bruksrasjonalisering Med hjemmel i plan- og bygningsloven kapitel 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra ca. 18 dekar tun og skogsmark fra eiendommen 106/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon er ikke klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter kraftig med bestemmelsen om maksimal tomtestørrelse på nye bolig-/fritidseiendommer og minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark i gjeldende kommuneplan. Fradelingen vil ikke innebære bruksrasjonalisering da det ikke foreligger avtale om salg av restarealet. En tillatelse vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Veiledning til videre prosess Lunner kommune vil stille seg positiv til å innvilge en dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel for å dele fra inntil 5 dekar av tunet på eiendommen 106/1 fordelt på to tomter. Hver av tomtene skal ha hvert sitt boligbygg. Dette forutsetter at det blir lagt ved dokumentasjon på at resteiendommen blir solgt slik at vi oppnår en fullstedig bruksrasjonalisering. Det vil da foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon blir gitt etter plan- og bygningsloven En søknad som beskrevet vil bli sendt på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vi fatter vedtak. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken både etter jordloven og plan- og bygningsloven. Side 8 av 156

128 Alternativ 4 Avslå søknad, veilede til ny søknad med deling av 2 daa + bruksrasjonalisering Med hjemmel i plan- og bygningsloven kapitel 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra ca. 18 dekar tun og skogsmark fra eiendommen 106/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon er ikke klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter kraftig med bestemmelsen om maksimal tomtestørrelse på nye bolig-/fritidseiendommer og minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark i gjeldende kommuneplan. Fradelingen vil ikke innebære bruksrasjonalisering da det ikke foreligger avtale om salg av restarealet. En tillatelse vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Veiledning til videre prosess Lunner kommune vil stille seg positive til å innvilge en dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel for å dele fra inntil 2 dekar av tunet på eiendommen 106/1. Dette forutsetter at det blir lagt ved dokumentasjon på at resteiendommen blir solgt slik at vi oppnår en fullstendig bruksrasjonalisering. Det vil da foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon blir gitt etter plan- og bygningsloven En søknad som beskrevet vil bli sendt på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vi fatter vedtak. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken både etter jordloven og plan- og bygningsloven. Side 9 av 156

129 Alternativ 5 Innvilge søknaden Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tun som omsøkt med areal på ca. 18 dekar fra eiendommen 106/1. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er Søknaden blir sendt på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før endelig vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken både etter jordloven og plan- og bygningsloven. 5. Konklusjon Med hjemmel i plan- og bygningsloven kapitel 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å dele fra ca. 18 dekar tun og skogsmark fra eiendommen 106/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon er ikke klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter kraftig med bestemmelsen om maksimal tomtestørrelse på nye bolig-/fritidseiendommer og minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark i gjeldende kommuneplan. Fradelingen vil ikke innebære bruksrasjonalisering da det ikke Side 10 av 156

130 foreligger avtale om salg av restarealet. En tillatelse vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Veiledning til videre prosess Lunner kommune vil stille seg positiv til å innvilge en dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel for å dele fra inntil 5 dekar av tunet på eiendommen 106/1 fordelt på to tomter. Hver av tomtene skal ha hvert sitt boligbygg. Dette forutsetter at det blir lagt ved dokumentasjon på at resteiendommen blir solgt slik at vi oppnår en fullstedig bruksrasjonalisering. Det vil da foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon blir gitt etter plan- og bygningsloven En søknad som beskrevet vil bli sendt på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vi fatter vedtak. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken både etter jordloven og plan- og bygningsloven. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Landbrukskontorets vurdering etter jordloven. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Tilsvar på forespørsel om alternative løsningsforslag (3 stk e-poster). Møteprotokoll (sak 37/15 fra møtet 7.mai 2015) Side 11 av 156

131 Øvrige dokument: 16/ /1 Søknad om fradeling - tilleggsopplysninger. Avsender:Jo Brynjulf Borgen 16/ /1 Søknad om deling/justering av eiendom. Avsender:Jo Brynjulf Borgen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jo Brynjulf Borgen, Oreliveien 13B 0583 OSLO, Hilde Skuterud, Gagnumsvegen LUNNER, Jon Harald Snellingen, Dæhlinvegen LUNNER, Kirsti Løchsen, Nils Bays Vei OSLO, Per Morten Løchsen, Sørvangen 14 B 0282 OSLO, Gro Gangfløt, Berggata FREDRIKSTAD, Asgeir Nesøen, Rektor Østbyes Gate FREDRIKSTAD, Helge Nesøen, Arnljot Gellines Vei OSLO, Lars Eirik Borgen, Oreliveien OSLO, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12 av 156

132 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN 14/1519 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 74/16 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR OHREN-SNÅLEN 3 - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, 12-11, Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legger vi forslaget til detaljreguleringsplan for Ohren-Snålen 3 ut til offentlig ettersyn sammen med forslaget om å oppheve en mindre del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2. Side 13 av 156

133 Sammendrag: AREAL+ har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljreguleringsplan for Ohren- Snålen 3. Planområdet ligger på nordsiden av Mylla ved grensa mot Jevnaker kommune. Formålet med planen er 19 nye tomter for fritidsbebyggelse. Vi anbefaler å legge planforslaget ut på høring og samtidig oppheve en mindre del av reguleringsplan for Ohren- Snålen 2. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn AREAL+ har på vegne av grunneierne Kari Ohren Nordraak (gårds- og bruksnummer 1/2) og Johannes Svinning Roen (gårds- og bruksnummer 1/7), fremmet forslag til detaljreguleringsplan for hyttefeltet Ohren-Snålen 3. Beliggenheten er vist i linken: Mylla 1.2 Formell prosess og medvirkning Vi holdt forhåndskonferanse 20.august Brev om oppstart av planarbeidet er datert 14.oktober 2014, og oppstarten ble annonsert i avisa Hadeland 16. oktober. Det kom inn 17 uttalelser til selve oppstartsvarslingen og som følge av medvirkningsmøtet vi hadde 7. januar De viktigste innspillene gjelder nærheten til og ulempene for de som allerede har hytter i området og standarden på adkomstvegen fra Olimb og inn til hyttene ved Mylla. 1.3 Planstatus Planområdet har arealformålet bebyggelse og anlegg, fritidsbebyggelse, i kommuneplanens arealdel Side 14 av 156

134 Figur 7Utsnitt av kommuneplanens arealdel Planforslaget grenser i sør mot og overlapper delvis gjeldende reguleringsplan for Ohren- Snålen 2. Side 15 av 156

135 Figur 8 Forslag til reguleringsplan Ohren-Snålen 3 2. Planforslaget Den nye reguleringsplanen på Ohren-Snålen har 19 nye hyttetomter ny adkomstveg direkte fra Snålvegen tomtestørrelser fra 1 til 1,7 dekar høgstandardhytter Vi har fått utslippssøknad som vi vil behandle parallelt med plansaken. Delvis overlapping med eksisterende reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 Som kartutsnittet nedenfor viser, overlapper det nye planforslaget med den nordvestre delen av reguleringsplanen for Ohren-Snålen 2. Overlappingsområdet er markert med blå skravur. Areal + har foreslått å endre noe av arealformålet jord- og skogbruk i gjeldende plan til friluftformål i den nye planen. Utslippsanlegget er også foreslått plassert innafor det arealet som overlapper med gjeldende reguleringsplan. Side 16 av 156

136 Figur 9 Sammenstilte plankart, gjeldende og ny Bebyggelse/materialbruk/estetikk/landskapshensyn/utnyttelse Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene om at hyttene skal ha trematerialer med mørke farger og med ikke-reflekterende takflater. Det bebygde arealet (BYA) skal ikke overstige 120 m 2. Lengderetningen til bygget skal følge høydekotene, og hovedmøneretningen skal følge lengderetningen til bygget. Den maksimale mønehøyden er satt til 5 m og den som bygger kan ikke endre det opprinnelige terrenget mer enn 1,5 meter. Parkering, veg Parkeringen skal skje på tomtene. Nye veger er lagt mest mulig skånsomt i terrenget, men noen av tomtene vil bli berørt av fyllings- og skråningsutslagene fra veganlegget. Grønne arealer (landbruks-, natur- og friluftsformål) De grønne arealene innafor planområdet er landbruks-, natur- og friluftsområder med underformål friluft. Det er foreslått at disse arealene blir beholdt av grunneierne. Side 17 av 156

137 Planbeskrivelsen (kapitel 3.3) omtaler et behov for å danne en ny hytteeierforening som skal forvalte disse arealene i samarbeid med grunneierne. Figur 10 Situasjonsplan Utmarksbeiting Det er ikke lov å gjerde inn tomtene og beiting skal foregå som i dag. Overvann Overvannet blir håndtert på åpent terreng og i veggrøftene. Vann og avløp Vi har fått utslippssøknad der det er planlagt at avløpsvannet blir behandlet i felles minirenseanlegg før infiltrasjon i et jordhauganlegg. Vi behandler plansaken og søknaden om utslipp som to saker som vi må se i sammenheng. Dette fordi arealet til utslippsanlegget må være med i plankartet. Utslippssøknaden blir lagt ved plansaken på høringsrunden. 3. Innspill til oppstartsvarslingen Det kom inn 17 innspill til oppstartsvarslingen og i forbindelse med medvirkningsmøtet med naboene. Nedenfor har vi gitt et sammendrag av merknadene og kommentarene våre til disse. Innspillene er lagt ved saken. 3.1 Fra Statens vegvesen datert 20. oktober 2014 Har ikke merknader til oppstartsvarselet. Side 18 av 156