Overordnet elektroteknisk løsning for Frøystad

Transkript

1 NOTAT RIE 01 Overordnet elektroteknisk løsning for Frøystad Prosjekt: Etterbruk Frøystad Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Lunner kommune Dato: Utarbeidet av: Merete Rønhaug Sign: Kontrollert av: Bjørn A. Follaug Sign: Revidert av: Sign: Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Revisjoner skrives i kursiv. Distribusjon Alexander Hammerhaug Ove Mork Vibeke Kalager HR Prosjekt AS SG Arkitektur AS SG Arkitektur AS Innhold Formål / orientering... 2 Eksisterende elektroteknisk anlegg... 2 Levetidsbetraktninger... 2 Forslag til elektrotekniske løsninger for helhetlige Frøystad... 3 Kostnadsvurdering knyttet til elektrotekniske løsninger for helhetlige Frøystad

2 Formål / orientering Formålet med notatet er å belyse hvordan man kan se på en helhetlig overordnet teknisk løsning for de elektrotekniske anleggene for Frøystadanlegget. Denne vurderingen er basert på SG Arkitektur sitt forslag om etterbruk for Frøystad med tilhørende prioriteringsrekkefølge. Det er ikke gjennomført noen tilstandsvurdering av de elektrotekniske anleggene det er kun utført en overordnet befaring for en visuell kontroll og orientering om eksisterende anlegg. Eksisterende elektroteknisk anlegg Det ble ved gjennomført befaring av anlegget, observert at deler av de elektrotekniske anleggene er fra byggets opprinnelse. Tegninger funnet på plassen var datert 1965 det vil med andre ord si at bygningsmassen (i hvertfall deler av den) og deler av det elektrotekniske anlegget har passert 50 år. Det antas at det i de deler av bygningsmassen hvor anlegget er byttet ut, er dette gjort på grunn av bygningsmessige endringer, oppussing eller generell utskifting av komponenter. Det vites ikke andelen av utskiftingen eller årstall for denne utskiftingen. Generelt så er derfor det elektrotekniske anlegget av varierende alder og kvalitet. Levetidsbetraktninger Det vites ikke hvilke levetidsperspektiv som er satt for eksisterende bygningsmasse på Frøystad. Levetid er tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til ønsket funksjon. Teknisk levetid er tiden det tar før komponentene eller utstyret ikke lenger oppfyller sin tiltenkte funksjon. En bygningsdel har nådd sin funksjonelle levetid når den ikke lenger fungerer etter hensikten eller ikke lenger tilfredsstiller gitte funksjonskrav. Erfaringer tyder på at den funksjonelle levetiden er betydelig kortere enn den tekniske levetiden for en rekke bygningsdeler, som blant annet for innredningssystemer og deler av elektrotekniske anlegg. Etterfølgende tabellen viser oversikt over levetider fra standarden ISO Service Life Planning. 2

3 Med utgangspunkt i tabellen over, kan man se at for bygg som er konstruert med en forventet levetid på 60 år eller mer, er utskiftingsintervallet for tekniske installasjoner 25 år. Normalt for elektroanlegg vil man kunne si at funksjonell levetid er år. Dersom det gjennomføres systematisk drift og vedlikeholdsprogram, vil vi kunne si at funksjonell levetid kan økes til år. På grunn av bygningsmassens levetid kan store deler av det elektrotekniske anlegget i bygningsmassen ha vært i drift i 50 år. Dvs at disse anleggene har hatt en levetid som er dobbel så lang som normalt og passert anbefalt utskiftingsintervall. Det gjøres i den sammenheng oppmerksom på at gamle elkraftanlegg kan medføre stor sannsynlighet for feil og økte driftskostnader. Gamle elkraftanlegg har også større brannrisiko. Forslag til elektrotekniske løsninger for helhetlige Frøystad Basert på mottatte funksjonsplaner og prioriteringskonsept fra SG Arkitektur, er vår anbefaling som følger. For de nye byggene som er foreslått på funksjonsplaner, må det etableres nye installasjoner. Som beskrevet over vedr bygningsmassens eksisterende elektrotekniske anleggene, er store deler av disse passert anbefalt utskiftingsintervall. Dette gjelder også eksisterende hovedfordeling. 3

4 Det anbefales derfor ikke å utvide eksisterende hovedfordeling for å ivareta installasjoner knyttet til nye bygg. For disse arealene bør det i stedet etableres en ny frittstående trafo med spenningssystem 400 V TN. Videre bør det da etableres en ny hovedfordeling i TT-bygget som forsyner alle de nye foreslåtte byggene. På grunn av bygg for VO/Sambruk (som ligger i tilknytning til Trapp/heis/kommunikasjon) sin plassering, anbefales det at også dette bygget tilknyttes ny hovedfordeling i TT-bygget. I den sammenheng må alle de elektrotekniske anleggene for dette bygget i tillegg til nye bygg, etableres som nye installasjoner. I tillegg bør det fra denne nye hovedfordelingen (hovedfordelingsrommet) i TT-bygget, etableres trekkerør for fremtidige føringer til øvrige eksisterende bygg. Etablering av ny hovedfordeling i TT-bygget kan gjøres som forskjellige tiltak/alternativer. Det forutsettes at det avsettes et rom hvor det arealmessig er plass til en hovedfordeling som kan forsyne hele bygningsmassen. Alternativ 1 Man kan velge å etablere en hovedfordeling som kun har kapasitet til å forsyne bygg og installasjoner som nevnt over (nye bygg og bygg for VO/sambruk). Dette er en kortsiktig løsning som ikke hensyntar for fremtidig forsyning fra denne hovedfordelingen til den øvrige bygningsmassen. Ved eventuelle fremtidige forsyninger fra denne fordelingen, må den byttes ut eller bygges om. Alternativ 2 Man kan velge å etablere en hovedfordeling som har kapasitet til å forsyne hele bygningsmassen men som mekanisk kun bygges tilpasset bygg nevnt i alternativ 1. Det vil da si at fordelingen må utvides mekanisk med tilhørende avganger som effektbrytere og intern kobling ved eventuelle bygningsmessige rehabiliteringstiltak for bygningsmassen. 4

5 Alternativ 3 Man kan velge å etablere en hovedfordeling som har kapasitet til å forsyne hele bygningsmassen som i alternativ 2 og som kun står klar for å utvides med nødvendige avganger etc til alle øvrige bygg. Det vil da si at fordelingen bygges opp mekanisk stor nok til å kunne betjene den totale bygningsmassen på Frøystad, men hvor avganger som effektbrytere og intern kobling, må besørges ved eventuelle bygningsmessige rehabiliteringstiltak for bygningsmassen. Alternativ 4 Man kan velge å etablere en hovedfordeling som i tillegg til alternativ 3 er klargjort med nødvendige avganger til alle øvrige bygg. Det betinger jo at man må foreta en grundig vurdering av den øvrige bygningsmassens effektbehov og plassering av eventuelle fordelinger. En slik løsning krever at planene for bruken av bygningsmassen er nøye vurdert. I tillegg bør tidsperspektivet for gjennomføringen være kort under 2 år. Basert på de ovenstående alternativene vedr hovedfordeling, anbefales det å velge alternativ 2 eller 3. Bakgrunnen for dette er at alternativ 1 gir en kortsiktig løsning og alternativ 4 kan være en unødvendig investering dersom den fremtidige planen for bygningsmassen ikke er ferdig utviklet eller har et langt tidsperspektiv. På grunn av liten viten om tidsperspektivet for etterbruk av Frøystad og en detaljert oversikt over tilstanden på de elektrotekniske anleggene, er det vanskelig å komme med konkrete tiltak i form av en prioriteringsliste. Men for alle de resterende eksisterende byggene, både de hvor det foreslås bygningsmessige tiltak for etterbruk og de som det ikke foreslås bygningsmessige tiltak for, anbefales det å bytte ut de elektrotekniske installasjonene. Dette med bakgrunn i observasjoner gjort på befaring og beskrevne levetidsbetraktinger. Før en så stor rehabiliterings-oppgave igangsettes, anbefales det at det gjennomføres en tilstandsvurdering av disse arealene slik at man kan avdekke hvilke arealer som må prioriteres. Kostnadsvurdering knyttet til elektrotekniske løsninger for helhetlige Frøystad Med bakgrunn i ovennevnte forslag og anbefalinger (alternativ 2 og 3), er det foretatt en kostnadsvurdering. Kostnader knyttet til komplette nye installasjoner for bygg, er basert på en 5

6 kvadratmeterpris for denne type bygg/virksomhet. Kostnadsvurdering knyttet til øvrig bygningsmasse er ikke kostnadsvurdert. Felles Etablering av ny trafo, 400V (anleggsbidrag): ca. kr ,- Utendørs anlegg (grøfter og rør): ca. kr ,- Nye bygg Komplette nye installasjoner for TT: ca. kr ,- Komplette nye installasjoner for bygget Kantine, Kjøkken: ca. kr ,- Komplette nye installasjoner for bygget Trapp/heis/kommunikasjon/disp: ca. kr ,- Komplette nye installasjoner for bygget Bibliotek, Frivillighetssentralen, Flyktningetjenesten, Sambruk: ca. kr ,- Komplette nye installasjoner for bygget Klubbhus: ca. kr ,- Eksisterende bygg Komplette nye installasjoner for bygget Sambruk / VO: ca. kr ,- Særskilte installasjoner Heis for Trapp/heis/kommunikasjon/disp: ca. kr ,- Hovedfordeling, alternativ 2: ca. kr ,- Hovedfordeling, alternativ 3: ca. kr ,- De totale kostnaden knyttet til nevnte forslag beløper seg da til nærmere 11 millioner NOK. 6