Statens vegvesen. Arbeidsgruppe økologisk kompensasjon Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: 20. april 2016 Tid: Referent: Eldfrid Engen Fylkesmannen i Buskerud og Frode Nordang Bye Statens vegvesen Arbeidsgruppe økologisk kompensasjon Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss Møte nr: 3 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Tore Bjørkøyli Rune Solvang, Asplan Viak Svein Erik Hårklau, NRM Services Frode Nordang Bye og Tore Bjørkøyli, Statens Vegvesen Sigrun Nygård, Jernbaneverket Eldfrid Engen og Helge Nordby, Fylkesmannen i Buskerud Kjell Tore Hansen og Silje Karine Reisz, Miljødirektoratet Astrid Skrindo, Vegdirektoratet Eiliv Kornkveen og Lisa Grenlund Helgesson, Ringerike og Hole kommuner Knut Sørgaard og Kajsa Wiull-Gundersen fra fellesprosjektet Oddmund Wold, Asplan Viak, Cecilie Bjørlykke, Jernbaneverket, Karianne Thøger-Andresen, Vegdirektoratet Cecilie Bjørlykke, Jernbaneverket, Karianne Thøger-Andresen, Vegdirektoratet, Oddmund Wold, Asplan Viak Bakgrunn for møtet Status for arbeidet med økologisk kompensasjon for E16/RRB Tore Bjørkøyli: - Skaret Høgkastet: Gjennomføres som eget prosjekt, og er ikke en del av fellesprosjektet eventuell økologisk kompensasjon håndteres som et eget prosjekt på denne strekningen. Arealberegningene i utsendt dokument er likevel gjort for hele strekningen. - Ingen avklaring på trasevalg for delstrekning 4. - «Bredt kravnivå» - brev fra KLD 8. mars «alle naturområder med liten Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3002 DRAMMEN Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 negativ konsekvens eller mer i KU skal kompenseres». KLD ønsker trolig å sikre at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig før trasevalg. Prosjektet må forholde seg til det pr dato prosjektet bør ta et møte med KLD for å diskutere saken. KLD sier i brevet at rapport fra forprosjektet legger til grunn forholdstall 1:10 for direkte arealbeslag. Det stemmer ikke. - Kompensasjonskriterier og forholdstall bestemmes ikke endelig før i reguleringsplanen etter KU. Vi forskutterer ikke dette, men utarbeider et faglig grunnlag for feltsesongen. - I dokumentet med arealberegninger som ble sendt ut som sakspapir før møtet legger vi til grunn «smalt kravnivå»: verneområder, foreslått vern, UN, PA (nml), naturtypelokaliteter med stor/meget stor negativ konsekvens etter V712 (A- og B-lokaliteter), landskapsøkologiske effekter. Status hovedprosjektet Knut Sørgaard: Bra at prosjektet er i gang. Status fellesprosjektet: - Utlyst 20 stillinger i JBV, 4-5 arealplanleggere, grunnerverver, miljørådgiver, komm.rådgiver. - Diverse møter med kommunene (overordnet og planleggernivå), mange utfordringer, har gjort Hole kommune oppmerksom på økt behov for kompensasjon ved Busundalternativet. - Utarbeider planprogram, krevende å klare oppsatt framdrift, må øke innsatsen. Muligens varsle planoppstart før planprogrammet legges ut for å ha hjemmel for bygge- og deleforbud, samt de arkeologiske undersøkelsene. - Arbeider med planavgrensning. Ønsker å være ganske romslig, korridor på 500 m bl.a. for å unngå støyproblematikk. Kompensasjonsområder tas ikke inn i planavgrensningen. Bruke planprogrammet til å beskrive rammene for øk komp? Tar med alle tre alternativer på delstrekning 4 i planprogrammet. - Stasjon på Sundvollen viktig økt utbygging, utvikling av «by». - E16-brua over Kroksund usikker plassering ta høyde i planavgrensningen. - Samarbeidsavtale mellom SVV og JBV SVV s innsats faktureres til JBV. Viktig å få på plass den overordnete avtalen. - Avtale med Svein Erik intensjonskunngjøring? SVV lokalt sjekker dette. - Stilling hos fylkesmannen ønsker å finne en løsning. Prosjektet ønsker et eget møte med Fylkesmannen. - Møte i SD avholdt 19. april (hovedsakelig Miljøseksjonen) tar opp utfordringer om økologisk komp med KLD. Ønsker mer generell veiledning fra KLD i kompensasjons-prosesser. - Ikke kompensasjon for dyrket mark i henhold til gjeldende definisjon for slik kompensasjon (flytting av matjord til ikke-dyrkbar mark). - Oppdyrking av dyrkbar mark. Viktig også for andre delstrekninger. Oppdyrking av dyrkbar mark vil være et viktig tema videre i prosessen. Knut SVV Knut

3 3 Beskrives i planprogrammet. Det bør opprettes en egen gruppe for å arbeide med godtgjøring for tap av dyrka mark. Kommunene sentrale i dette arbeidet, prosjektet avventer ansettelsen av grunnerverver. - Avklaringer mot KMD. Prosjektet har bedt om at KMD involveres. Skal ha flere møter om planprogrammet. Vil ta opp økologisk kompensasjon. - Sammenhengen mellom reguleringsplan og verneplan: viktig å vise at disse prosessene henger sammen, høring samtidig, men vedtaket av reguleringsplanen må skje uavhengig av om verneplanen er vedtatt. - Grunnundersøkelser viktig. Mulige kvikkleireutfordringer. Usikkert med fjell sør for Vik/stigningsforhold. - Dialog med lokalsamfunnet viktig ønsker medvirkning. Bare beslutningsmyndigheten er flyttet til staten. - Planleggingsoppdrag er lyst ut, tilbudsfrist 28. april. Avklaring før ferien? - Tunneldriving tunnelboremaskin eller vanlig sprengning? Konsekvenser for steinmasser og bruk av disse. Fylling lokalt, eller kan steinen brukes f.eks. i Drammen havn? Vi trenger en snarlig avklaring på om vi kan bruke restarealer av dyrka mark på Mælingen til å jobbe frem gode alternativ til kompensasjonsareal, hvor vi vil se på nydanning av våtmark. Knut Gjennomgang av dokument for kompensasjonsarbeidet Rune Solvang: - Definisjon av tapt areal m buffer (20m fra skrånings/fyllingsfoten). 90 m + 2 x 20 m. - Synliggjøre hvor en tar hensyn til påvirkning ut over arealbeslag: Det kan tas høyde for usikkerhet i arealberegninger både gjennom forholdstall og i landskapsøkologien - Kroksund mange verdifulle naturtypelokalteter på kalkrike områder. Kartlegging/ oppdatert kart i medio mai. - Bør det være en egen kartlegging av vannmiljø/fjordbunn Kroksund? Vannutskiftning Steinsfjorden - Se på hva som er gjort tidligere. Egendefinert forutsetning av kompensasjonsomfang for identifisering av kartleggingsareal, dette er vesentlig smalere enn kravet fra KLD: - Verneområder og foreslåtte verneområder - UN/PA - Naturtypelokaliter (som får stor eller meget stor negativ konsekvens (Aog B-verdi legges til for valg av kartleggingsområder) - Landskapsøkologiske effekter Endelig kompensasjonsfaktor bestemmes i KU/reguleringsplan med formål å unngå netto tap. Forslag til kompensasjonsfaktorer for identifisering av kartleggingsareal: - Naturtypelokaliteter 1:3 - UN og naturtyper sidestilt med UN (åpen kalkmark, kalkskog) 1:5.

4 4 - Verneområder 1:5 - Landskapsøkologiske sammenhenger uavklart, jobbes videre med. Viktig å se på trua natur som potensielle kompensasjonsområder (områder som kan forsvinne hvis vi ikke verner dem addisjonalitet). Skjøtsel av andre lokaliteter kan være kompensasjon, forbedre økologisk tilstand. Skjøtsel svært aktuelt for kalkskog, FMBU ansvarlig for faggrunnlag kalkskog. Kriterier for valg av komp områder - Geografisk nærhet - Hydrologisk nærhet Siling: - C-lokaliteter - Lokaliteter med antatt liten negativ konsekvens eller lavere (framskrevet KU) Usikkerhet - Kartlegging Kroksund mai 2016 gir ny kunnskap (kart og arealregnskap) - KU ikke gjennomført faktisk konsekvensgrad avklares i KU - Usikkerhet knyttet til hvordan landskapsøkologiske sammenhenger skal kompenseres. Ved valg av kompensasjonsareal nær veg-/jernbaneanlegget bør det også vurderes i hvor stor grad disse arealene påvirkes av prosjektet, i hvor stor grad dette reduserer verdi og hvorvidt forholdstallene i tilstrekkelig grad tar høyde for en eventuell verdiforringelse. Mer fokus på vannøkologi og sammenhengen mellom terrestrisk og limnologisk miljø. Hvor unikt er dette området? Hvor dynamisk er det? Hva skjer med elveløpet, sedimentasjonen og flomdynamikken gitt en fylling på Mælingen? Er det behov for ytterligere kartlegging i ferskvann? Hvordan påvirker vi deltafunksjonen «levende elvedelta»? Samlet belastning i våtmarksystemet bør vurderes, inkludert inngrep i Kroksund og om dette påvirker verneformålet for verneområdene i Tyrifjorden totalt sett. Fokus på samlet belastning i våtmarksystemet (eks ørretbekker hvis Sundvollbekken og Sønsterudbekken ødelegges som gytebekker). Inngrep både i Storelva og Kroksund/Sundvollen. Må vurdere kompensasjon. Virkning for hekkende og trekkende fugl? Avvente detaljerte vurderinger av kompensasjon i forhold til landskapsøkologi til reguleringsfasen. Alle utfordres til å se på dette og komme med forslag til hvordan landskapsøkologiske sammenhenger skal håndteres. Svein Erik tok opp om vi jobber med for vidt kravnivå, i alle fall om en ser på de egendefinerte kravene for kartleggingsareal som et potensielt generelt krav. Hjemler i nml og landskapsøkologiske effekter knyttet til arealene som er

5 5 hjemlet i nml er fornuftig, men tillegg ut over dette kan bli uhåndterlig, ikke minst uten klare føringer eller retningslinjer fra myndighetene. Oppfølgingspunkter Asplan Viak - Sjekke naturtype «NY» på vestsiden av Gjesvalåsen skal det være kulvert her? - Ta inn Lamyra i kart om landskapsøkologiske effekter, fig 9, side Barrierevirkning for fugl, ta inn problem med kjøreledninger. - Tenk vannsystem i avgrensing av landskapsøkologien, ikke rette linjer. - Alle 23 foreslåtte komp-områdene videreføres for kartlegging, men ser på avgrensning av nr 17 ved Mosmoen. Bør vi supplere med mer sandfuruskog? Kilemoen, Eggemoen, Hensmoen? - Hovsenga ikke aktuell, er med i verneplanen. - Husk at deler av foreslått kompensasjonsareal vil bli forringet av tiltaket. Må gjenspeiles i forholdstallet. Hvilke av kartleggingsarealene vil bli degradert? Svein Erik - Skriv om forholdstallet og faktorer som påvirker det. - Sjekke om det finnes noe internasjonalt om landskapsøkologiske effekter Statens Vegvesen - Sjekke intensjonskunngjøring eller annen avtale med Svein Erik. - Lag ny figur side 4, få med 20 meter buffersone fra fyllingskant. Kommunene Eilif: skrive notat om barrierevirkning for hjortevilt Miljødirektoratet - Kjell Tore sjekker om det er ok å vente med NiN-kartlegging for noen arealer til neste år. - Kjell Tore sjekker om hjemmel for kompensasjon av UN er avgrenset til å gjelde forbedring av økologisk tilstand og ikke sikring av eksisterende god tilstand (uttale fra jurist) Fylkesmannen - Gjør klar prosjektsiden og gir beskjed når den blir åpnet slik at gruppa kan gi tilbakemelding på evt feil/mangler. - Sjekk status for faggrunnlag kalkskog. - Mulige myrer som kan restaureres? Døvlingmyra?

6 6 Prosjektledelsen Prosjektledelsen avklarer mot KLD/SD: bruke jordbruksjord til økologisk kompensasjon, nydyrking av dyrkbar jord som erstatning for arealer som brukes til økologisk kompensasjon smalt eller bredt kravnivå Alle Gi tilbakemelding på notatet innen mandag 2. mai. Videre arbeid - Møte med kartleggere SVVs lokaler. Deltakere fra gruppa: Astrid, Eldfrid, Rune, Frode + kartleggere fra Asplan. Svein Erik og Astrid lager agenda. - Studietur Frode ansvarlig - Neste arbeidsgruppemøte blir i siste del av mai, før feltarbeidet starter.