Vedlegg: Fylkesmannens vurdering av økologisk kompensasjon

Transkript

1 Vedlegg: Fylkesmannens vurdering av økologisk kompensasjon Innhold 1 Fylkesmannens oppdrag Vurdering av kompensasjonsbehov Kompensasjon for verneområder Kompensasjon for truede og nær truede naturtyper Kompensasjon for truede arter og deres økologiske funksjonsområder Kompensasjonsbehov for landskapsøkologi Oversikt kompensasjonsbehov Fylkesmannens oppdrag Dette vedlegget viser vurderingene av behovet for økologisk kompensasjon som ligger bak Fylkesmannens forslag til verneplan. Konsekvensutredningen (KU) for naturmangfold (Bane NOR 2018c) viser tydelig at tiltaket berører mange viktige naturverdier og andre ikke-prissatte temaer på en til dels omfattende negativ måte. Klima- og miljødepartementet har gitt føringer både geografisk og naturfaglig for hvilke naturverdier som skal vurderes kompensert (jfr brev datert 2. juni 2017). Basert på disse føringene har Fylkesmannen tolket oppdraget slik at følgende naturverdier som berøres med middels eller mer negativt omfang 1 langs delstrekning 4 (Bymoen-Styggedal) skal kompenseres. Målet er å unngå netto tap av verdifull natur. Tabell 1: Oversikt over naturverdier som skal kompenseres Eksisterende og foreslåtte verneområder, permanente og midlertidige tap Truede naturtyper (CR kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar), permanente og midlertidige tap Kompensasjonsfaktor Minst 1:5 Minst 1:5 Nær truede naturtyper, permanente tap Minst 1:3 Andre naturtypelokaliteter med verdi A (naturtype av nasjonal verdi), permanente og midlertidige tap Truede arter (CR kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU- Sårbar) og deres leveområder Intakte sammenhenger mellom store naturområder (viktige forflytnings- og spredningskorridorer for arter) Minst 1:3 Minst 1:5 Konkret vurdering 1 Verneområder og foreslåtte verneområder kompenseres for uavhengig av inngrepets omfang. 1

2 landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark (Ramsarområder) verneområder, foreslåtte verneområder, kalkskog og åpen kalkmark, og naturtypelokaliteter med verdi A. Spesiell landskapsfragmenteringen som følge av tiltaket skal bli kompensert. kompenserende tiltak utredes for de økologiske våtmarksfunksjonene rundt Kroksund. Kompensasjonsfaktor Konkret vurdering (som differensieres ift valgt løsning for krysning av våtmarksområdene) Konkret vurdering I vurderingen har Fylkesmannen lagt vekt på følgende punkter: Prinsippene for økologisk kompensasjon og spesielt tiltakshierarkiet som tilsier at bruk av avbøtende og restaurerende tiltak skal være uttømt før evt resterende negativ påvirkning kompenseres. Fylkesmannen viser til de avbøtende og restaurerende tiltak som forutsettes for vår vurdering av kompensasjonsbehovet. Dersom disse avbøtende/ restaurerende tiltak faller bort kan det være grunnlag for større kompensasjonsbehov. Dersom det velges bort mange avbøtende og restaurerende tiltak kan det betyr at de grunnleggende kravene til økologisk kompensasjon ikke anses som oppfylt. Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak for alle de berørte naturverdiene, og de andre ikke prissatte temaene. Samlet belastning av inngrepet og fragmentering av økosystemet med tanke på opprettholdelse av økologisk funksjon. Samlet belastning henger også tett sammen med konsekvensene av tiltaket over tid. Veg og bane er et infrastrukturtiltak som bygges for å vare i lang tid, dvs minst hundre år. Derfor må også kompensasjonstiltakene opprettholdes like lenge. Det er viktig at valgte kompensasjonstiltak styrker økosystemets robusthet mot forventede klimaendringer og andre påkjenninger som naturen vil utsettes for i økende grad over tid. Dette vil også være med å sikre økosystemtjenester, som f.eks. vannregulerende funksjoner av våtmarkssystemet. Hensyn til Ramsarkonvensjonens krav og anbefalinger fra befaringen i 2015 (se kapittel 3.2 i høringsdokumentet). Indirekte påvirkninger utover de utvalgte naturverdiene, og økosystemet og dens tjenester som helhet underbygger behovet for kompensasjon i et større landskapsrom. Dette omfatter også en rekke naturverdier som er for «små» til å oppfylle kravet til økologisk kompensasjon. Utvalg og sammensetning av erstatningsarealer i verneforslag jfr kriteriene gitt av Klima- og miljødepartementet og forvaltningsmessige hensyn, f.eks. arrondering av vernearealer. Usikkerheter i plangrunnlaget. Planbeskrivelsen, konsekvensutredningen og kompensasjonsplanen viser til tekniske behov og løsninger som fortsatt er uavklart, samt miljørisiko ifm anleggsfasen eller drift på sikt. Forholdstall som brukes for å erstatte direkte tap skal først og fremst ta høyde for økologiske usikkerheter, ikke usikkerheter i det planlagte inngrepet. I tilfeller hvor Fylkesmannen vurderer kunnskapsgrunnlaget som mangelfull eller usikkerheten stor, foreslås det økt kompensasjon i tråd med føre-var prinsippet. Midlertidige konsekvenser: Et samferdselsprosjekt av denne størrelsesorden medfører en lang og omfattende anleggsperiode, dvs forstyrrelser både i et stort geografisk område og over flere år. For våtmarkssystemet og dens beboere, spesielt fugl, er det særlig uheldig at byggingen vil foregå samtidig både ved Kroksund og Storelva/ Mælingen. For noen av naturverdiene skal også midlertidige tap kompenseres. 2

3 2 Vurdering av kompensasjonsbehov 2.1 Kompensasjon for verneområder Figur 1: Verneområder i Nordre Tyrifjorden: Synneren naturreservat (rød skravur) og Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslått naturreservat (grønn skravur) Tabell 2: Vurdering av kompensasjonsbehov for eksisterende og foreslåtte verneområder Føringer fra Klima- og miljødepartementet Eksisterende og foreslåtte verneområder Arealtap i eksisterende og foreslåtte verneområder kompenseres med en faktor av minst 1:5 for permanente og midlertidige tap Omfattes av kompensasjonskrav jfr Ramsarkonvensjonen Konsekvenser for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Synneren naturreservat Kompensasjonsplanen oppsummerer KU for Synneren NR: «Nord på Mælingen vil jernbane- og vegbruer gå over en liten evje som er en del av NR11 Synneren naturreservat. Inngrepene i området vil være omfattende, og med permanente brupilarer innenfor vernegrensen er det overveiende sannsynlig at det vil gjennomføres en grensejustering av verneområdet. I praksis vil dette si at man opphever vernet for en del av et særlig verdifullt område som også innehar status som Ramsar-område. Slike grensejusteringer er sjeldent forekommende og især i områder med Ramsar-status ( ) 3

4 Usikkerheter Avbøtende og restaurerende tiltak som forutsettes Eksisterende og foreslåtte verneområder I tillegg til de permanente inngrepene vil naturverdiene i de to verneområdene bli indirekte berørt ved at støy, forstyrrelser og lysforurensning både i anleggs- og driftsfase vil svekke naturverdiene vernet er opprettet for å ta vare på. Det er også pekt på negative konsekvenser knyttet til forurensningsrisiko ved etablering av en stor fylling på Mælingen i alternativ B. Konsekvensene for NR11 Synneren NR er vurdert som stor negativ på grunn av effekter knyttet til arealbeslag, støy og lysforurensning. Alternativ B (med fylling) vil i tillegg kunne gi en gjødseleffekt for Synneren NR på grunn av avrenning fra fyllingen. «Fylkesmannen ser følgende usikkerheter ift konsekvensvurderingen: Avrenning fra fylling 2 Oppnåelse av ønsket effekt fra flomkanal som planlegges hvis alternativ B blir valgt Forstyrrelsesomfang spesielt i anleggsfase for Synneren Lys- og annen forurensing i anleggs- og driftsfase Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak. Anleggsfase Areal som beslaglegges i anleggsfasen i evja i Synneren begrenses til et minimum. Påvirkning av Synnerens restareal forhindres gjennom tekniske tiltak. Evja restaureres til naturtilstand etter endt anleggsfase. Dette inkluderer reetablering av vannbillepopulasjonen Hydrochara caraboides og andre sjeldne arter. Overvåking av miljøindikatorer for naturmangfold og vannkvalitet, bl. a. nitrogenpåvirkning. Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan Drift Tiltak for å redusere nitrogenpåvirkning på Synneren fra evt fylling på Mælingen. Nitrogen i grunnvannet bør overvåkes i målebrønner mellom fyllingen og Synneren. Redusert/ tilpasset lyssetting Støyskjerming over elven og elvesletten Oppsamling av overvann fra veibrua med rensebasseng Vurdering av kompensasjonsbehov Ved valg av alternativ B: Etablering av nedsenket korridor fra Storelva til Synneren for å avbøte redusert innstrømming av flomvann til Synneren i alternativ B. Direkte arealbeslag: 2,7 daa Kompenseres med faktor minst 1:5 2 «I alternativ B, der den store steinfyllingen i en periode skal ligge utildekket for å sette seg på Mælingen, vil avrenningen av sprengstoffrester (nitrogenforbindelser), partikler og suspendert stoff være betydelig. Dersom avrenningen ender opp i Synneren vil dette være svært negativt for kroksjøen.» (Bane NOR 2018c, s119) 4

5 Anbefalt kompensasjonsomfang Konsekvenser for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra kompensasjonsplanen Eksisterende og foreslåtte verneområder Ved midlertidige eller permanente inngrep større enn planlagt bør kompensasjonsfaktoren økes. Minst 13,5 daa Storelva og Nordre Tyrifjorden (foreslått) NR «Ny veg og jernbane vil også krysse gjennom det foreslåtte verneområde Storelva. Verneplanen har vært utsatt i påvente av E16 og Ringeriksbanen, og de fremtidige grensene for verneområdet vil fastsettes når reguleringsplanen for tiltaket er vedtatt. I tillegg til de permanente inngrepene vil naturverdiene i verneområdene bli indirekte berørt ved at støy, forstyrrelser og lysforurensning både i anleggs- og driftsfase vil svekke naturverdiene vernet er opprettet for å ta vare på. Det er også pekt på negative konsekvenser knyttet til forurensningsrisiko ved etablering av en stor fylling på Mælingen i alternativ B. Storelva er viktig på grunn av storørretvandring fra Tyrifjorden, og har gyte- og oppvekstområder for storørret i øvre deler (ovenfor tiltaket). Det er også mulig leveområde for edelkreps (EN) og elvemusling (VU) oppstrøms tiltaket. Storelva er sannsynligvis også oppvekstområde for ål (VU), krøkle, sik, elve- og bekkeniøye. Usikkerheter Avbøtende og restaurerende tiltak som forutsettes Konsekvenser for NR14 Storelva er vurdert som hhv middels negativ for alternativ A og middels til stor negativ for alternativ B på grunn av arealbeslag i kantsone, trafikkstøy, lysforurensning og kollisjonsrisiko for fugl. Alternativ B vil medføre samlet sett større belastning, og har dermed en høyere konsekvensgrad. «Fylkesmannen ser følgende usikkerheter ift konsekvensvurderingen: Avrenning fra fylling til Storelva Utforming av brua Bruløsning med eller uten pilarer i elven Forstyrrelsesomfang spesielt i anleggsfase for kantsoner og tiltak i elven ift til brubygging og erosjonssikring Lys- og annen forurensing i anleggs- og driftsfase Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak. Anleggsfase Areal som beslaglegges eller påvirkes i anleggsfasen i Storelva begrenses til et minimum, også ifm erosjonssikring. Forurensing og annen påvirkning av Storelva nedstrøms forebygges. Ved evt inngrep i kantsonen langs elva skal disse reetableres. Overvåking av miljøindikatorer inkl vannkvalitet og naturmangfold Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan Drift Redusert/ tilpasset lyssetting Støyskjerming over elven og elvesletten 5

6 Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Konsekvenser for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Avbøtende og restaurerende tiltak Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Eksisterende og foreslåtte verneområder Oppsamling av overvann fra veibrua med rensebasseng Kollisjonssikring kjøreledninger og AT-anlegg fugl Direkte arealbeslag: 14,9 dekar Kompenseres med faktor minst 1:5 Planbeskrivelsen viser til usikkerheter rundt inngrep og bruløsning ved krysningspunktet. Dersom dette ikke er avklart innen vedtak fattes bør forholdstallet økes. Minst 74,5 daa Averøya NR (midlertidig påvirkning) Fra KU, side 118: «Averøya naturreservat ligger ca. 1,5 km vest for planområdet. Det er ikke aktuelt med inngrep i verneområdet, men området kan påvirkes som følge av inngrep i elveleiet oppstrøms reservatet. Storelva har regelmessig svært stor sedimenttransport i forbindelse med flom og naturlige ras langs elvestrekningen, og økt sedimentering som følge av anleggsarbeidet vurderes ikke å medføre vesentlige negative virkninger. Utslipp av kjemikalier og andre forurensende stoffer fra anleggsområdene oppstrøms kan derimot få alvorlige konsekvenser ikke minst for de store ansamlingene med fugl som ofte ligger på elva ved Averøya.» Forurensing og annen påvirkning av Storelva nedstrøms forebygges. Dersom forebyggende og avbøtende tiltak blir forankret i tilstrekkelig grad i planbestemmelser og kontrakter med entreprenør ser FMBU ingen behov for kompensasjon. Ingen 6

7 2.3 Kompensasjon for truede og nær truede naturtyper Figur 2: Verdifulle naturtyper (grønn skravur), veg (rød linje), jernbane (blå linje), midlertidige anleggsområder (grå), atkomstveger (grå linje). (Kilde: KU naturmangfold, figur 3-43, s 99). Tabell 3: Vurdering kompensasjonsbehov for naturtyper Føringer fra Klima- og miljødepartementet Naturtyper truede (CR- kritisk truet, EN- sterkt truet og VU-sårbar) og nær truede naturtyper (NT), eller andre naturtyper med verdi A kompenseres for permanente og midlertidige tap Kompenseres med faktor minst 1:5 (truede naturtyper) eller minst 1:3 (nær truede naturtyper og andre naturtyper med verdi A) Konsekvens for Anbefalt kompensasjonsomfang Truet naturtype «kroksjø, meandere og flomløp» (EN) Ingen ekstra kompensasjonsbehov for direkte tap, siden dette allerede kompenseres som foreslått naturreservat. Påvirkningen utover direkte tap kompenseres gjennom landskapsøkologi. 7

8 Konsekvens for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Naturtyper Nær truet naturtype: kalkskog Beskrivelse: Ved nordre portal for tunnelen mellom Kroksund og Kjellerberget finnes en urterik kalkfuruskog, lokalitet N20 Kjellerberget Steinsåsen sørvest, som i tillegg omfatter noe kalkgranskog, samt små arealer med åpen kalkmark. Her finnes en rik forekomst av kalkkrevende jordboende sopp, og mange sjeldne og rødlistede arter. Potensialet for flere interessante artsfunn vurderes som stort. Verdi: Stor Omfang: Etablering av tunnelpåhugg medfører tap av deler av lokaliteten. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvens: middels til stor negativt Usikkerheter Endelig omfang av inngrep kan bli større en planlagt Negativ påvirkning fra nærheten til tiltaket, f.eks. gjennom luftforurensing Påvirkning på trær i umiddelbart nærhet til inngrepet pga endret grunnvannstand (jfr KU, s88) Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Konsekvens for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Spesielle hensyn ved utførelse av vegetasjonsrensk Forebygge at endringer i grunnvannstand fører til ringvirkninger for naturtypen utover selve inngrepssone Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan Direkte arealbeslag: 4,7 dekar Erstattes med lik naturtype og stort nok areal for å sikre langsiktig overlevelse. Kalkskog: minst 14,1 daa Naturtype verdi A Fra KU: «Noen dekar skog kan gå tapt av N26 Gomserudtangen (stor verdi) og omfanget vurderes om lite til middels negativt.» På forespørsel bekrefter Fellesprosjektet at det er mulig å planlegge anleggsarbeidet slik at inngrep i naturtypen kan unngås. Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Anleggsarbeidet planlegges slikt at inngrep i naturtypen unngås. Ingen dersom inngrep unngås. Ingen. 2.4 Kompensasjon for truede arter og deres økologiske funksjonsområder Området der vei og bane planlegges er et «hotspot» for artsmangfold og her finnes det mange rødlistede arter både fra dyre- og planteverden (se side 95 ff. i KU naturmangfold, Bane NOR 2018c). 8

9 Mange av disse holder til i de eksisterende eller foreslåtte naturreservatene, men det er også en god del sjeldne arter andre steder i og langs traséen som vil bli negativt påvirket av byggingen. Det er ikke enkeltindividene man kan eller bør kompensere for, men leveområdene (økologiske funksjonsområder) deres som bygges ned eller forringes. Mange sjeldne arter har ukjente eller overlappende leveområder, noe som gjør en metodisk riktig kompensasjon for rødlistede arter krevende, spesielt når det gjelder mindre organismer, som insekter, eller planter. Ofte vil kompensasjon for naturtype omfatte mesteparten av leveområdene for de spesielle artene, men det kan også føre til at man utelater viktige funksjonsområder utenfor verdifulle naturtyper. I slike rike og produktive natur- og kulturlandskap med en høy andel av sjeldne arter vil det være naturlig å anta at sammensetningen av diverse naturtyper er et viktig grunnlag for artsrikdommen, og at de fleste arealer spiller en rolle i et slikt landskap. Utover de artene omtalt i tabellen under, viser KU til to arealer som huser en rekke rødlistede arter (N26 Gomserudtangen Ø, N28 Sandbakken) og som vil bli direkte påvirket av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget viser hovedsakelig til arter som er nær truet, men peker på at det er stor sannsynlighet for at det finnes flere, også sjeldnere arter i disse habitatene. Tiltaket vil medføre at halvparten av arealet N28 Sandbakken går tapt og konsekvensen dermed blir stort for disse verdier. Siden lokaliteten faller utenfor de avgrensede naturverdiene som er satt av Klima- og miljødepartementet og ingen truete arter har blitt påvist så langt, utløser inngrepet i N28 Sandbakken ikke kompensasjon. Inngrepet her bør dog minimeres så langt det er mulig. Lokaliteten N26 Gomserudtangen er en boreal løvskog og flommarkskog av verdi A og bør vurderes kompensert som naturtype dersom inngrep ikke kan unngås som planlagt (se 2.2). En sterkt truet vannbille, Hydrochara caraboides, må trekkes frem i artssammenheng, da den i Norge kun er påvist ved Tyrifjorden. Den holder til bl.a. i evjen i Synneren naturreservat som bygges ned av brupilarer. Vannbillens habitat regnes som kompensert gjennom arealkompensasjon for naturreservatet, men det må tiltak til for å sikre at populasjonen reetableres etter endt anleggsarbeid. Tilnærmingen Fylkesmannen har valgt i dette tilfelle er å anse de rødlistede artene som knyttes til naturreservater, nær truede naturtyper og naturtyper med verdi A som kompensert gjennom disse kategoriene. KU omtaler en rekke rødlistede arter som holder til i eller nær planområdet. Av de artene utenfor naturreservat og foreslått naturreservat er det tre truede fuglearter knyttet til kulturlandskapet på Mælingen som et viktig økologisk funksjonsområde (ØF16) som skiller seg ut: Åkerrikse (Crex crex) kritisk truet Vipe (Vanellus vanellus) sterk truet Sanglerke (Alauda arvensis) - sårbar I tillegg fungerer jordene i tilknytning til dette funksjonsområdet, spesielt når de er oversvømt, som rasteplass og beiteområde for trekkende gjess, vadefugl, andefugl og trane. Et av prinsippene i økologisk kompensasjon er å erstatte tapte naturverdier (i dette tilfeller habitat) med like naturverdier, men det er lite aktuelt å inkludere fulldyrket mark i et verneforslag. Et alternativ kunne være å erstatte habitattap med annen type kulturlandskap, som f.eks. ekstensivt drevet beiteareal. Dette vil være mulig på noen småarealer, men ikke i størrelsesorden som går tapt og påvirkes på Mælingen (se KU ang ØF16, s101). Siden inngrepet ikke kan unngås vil et avbøtende tiltak være å velge alternativ A som krysning for Mælingen. Det resterende kompensasjonsbehovet kunne dekkes gjennom utarbeidelse av en tiltaksplan, som foreslått av tiltakshaver i kompensasjonsplanen. En slik kunnskapsbasert plan kan være det mest effektive verktøy for å sikre vipebestandens fremtid i området. En slik utredning og plan burde omfatte også de andre truede fugleartene. Ifølge Klima- og miljødepartementets føringer skal rødlistede arters leveområder i Kroksund, som sothøne og edelkreps, ikke vurderes særskilt for kompensasjon. Tilstedeværelse av disse vil derimot understreke viktigheten av Kroksund i et større våtmarks- og landskapsøkologisk perspektiv. 9

10 Figur 3: Verdifulle økologiske funksjonsområder (brun skravur), veg (rød linje), jernbane (blå linje), midlertidige anleggsområder (grå), atkomstveger (grå linje). (Kilde: KU naturmangfold, figur 3-45, s 102). Tabell 4: Vurdering kompensasjonsbehov for truede arter deres leveområder Føringer fra Klima- og miljødepartementet Truede arter og deres økologiske funksjonsområder Truede arter (CR- kritisk truet, EN- sterkt truet og VU-sårbar) og deres leveområder Kompenseres med faktor minst 1:5 Konsekvens for Anbefalt kompensasjonsomfang Vannbille (Hydrochara caraboides) sterkt truet (EN) Ingen siden verdien allerede kompenseres gjennom kompensasjon for Synneren naturreservat. Konsekvens for Truede fuglearter med økologisk funksjonsområde o o Åkerrikse (Crex crex) kritisk truet (CR) Vipe (Vanellus vanellus) sterkt truet (EN) 10

11 Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Truede arter og deres økologiske funksjonsområder o Sanglerke (Alauda arvensis) sårbar (VU) Økologisk funksjonsområde ØF16 (jfr. KU): Beskrivelse: Viktig hekkeområde for vipe (EN) og sanglerke (VU). Åkerriksens (CR) bruk av området er mangelfull. Oversvømmet dyrket mark har en funksjon for gjess, andefugl og vadefugl i trekkperiodene. Rasteplass- og beiteområde for trane. Omfang Alternativ A: Tap av hekke- og beiteområder. Negative effekter knyttet til støy og lysforurensning. Omfanget vurderes som middels/stort negativt. Alternativ B: Tap av hekke- og beiteområder er vesentlig større enn i alternativ A. Negative effekter knyttet til støy og lysforurensning. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvens Alternativ A: middels til stor negativ Alternativ B: stor negativ Usikkerhet Kunnskapsgrunnlaget ift konkret bruk av ØF16 av de respektive fugleartene Hvor stor populasjon? Alternative leveområder? Hvor sårbar ift forstyrrelser? Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak, siden den vil redusere arealbeslaget av vipeareal samt redusere forstyrrelser ved å løfte tiltaket vekk fra bakken og redusere kollisjonsfare. Tilpasse anleggsarbeid mht hekketid Redusert/ tilpasset lyssetting langs veien Tiltak for å minimere kollisjonsfare Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan Vurdering av kompensasjonsbehov Leveområdene for de truede artene kan avgrenses som ØF16 (460 daa) i KU og skal ifølge Klima- og miljødepartementets brev kompenseres med faktor 1:5. Fordi disse truede artene er tilknyttet kulturlandskap vil arealvern bare ha begrenset effekt som kompensasjon. Det er mulig å verne areal som brukes til beite og dermed skaper nytt habitat, men mulighetene er begrenset. Fylkesmannen støtter derfor tiltakshavers forslag i kompensasjonsplanen om en utredning av artenes status og bruk av området med påfølgende utvikling og gjennomføring av tiltaksplan. For å kunne telle som kompensasjon må dette tiltaket konkretiseres, gjennomføringen og oppfølgingen sikres og finansieres i et lengre tidsrom. Viktigheten av det økologiske funksjonsområdet for truede og andre arter i kulturlandskapet understreker behovet for kompensasjon av 11

12 Anbefalt kompensasjonsomfang Truede arter og deres økologiske funksjonsområder arealene mellom naturreservatene ifm landskapsøkologi og kompenseres gjennom den. Ingen direkte arealtall knyttet til de truede fugleartene vipe, sanglerke og åkerrikse, men: Verdiene i ØF16 understreker verdisettingen og det landskapsøkologiske rommet og kompensasjonsbehov for det. Tiltak: Det prosjekteres og finansieres en utredning og tiltaksplan for de tre artene som bør bl.a. inkludere tilskuddsmidler for landbruket for beite/ vipevennlig drift dimensjonert ift forholdstallene. Dette må sikres i planbestemmelsene. Forholdstallene jfr KLDs føringer brukes som målestokk for å dimensjonere tilleggstiltak. Gode tiltak for vipe vil også være tiltak for sanglerke og åkerrikse. 2.5 Kompensasjonsbehov for landskapsøkologi Klima- og miljødepartementet legger til grunn at «det skal kompenseres for landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark (Ramsarområder) verneområder, foreslåtte verneområder, kalkskog og åpen kalkmark, og naturtypelokaliteter med verdi A». Fragmentering av området og økologisk funksjon skal understrekes, og det skal vurderes også for Kroksund. Landskapsøkologi kan defineres fra forskjellige perspektiver. KU, f.eks., tar utgangspunkt i et artsperspektiv som beskriver samspillet og funksjonene for forskjellige typer areal for enkelte arter. Det som legges til grunn for Fylkesmannens vurdering er at påvirkningene tiltaket vil ha for naturverdiene langs traseen ikke begrenses til direkte tap av areal, fysiske inngrep og forurensing i direkte tilknytting til vei og bane. Det er ringvirkninger av de fysiske og visuelle barrierevirkninger, endringer i mikroklimaet og hydrologi, forstyrrelser og forurensing fra tiltaket som reduserer den økologiske kvaliteten og funksjoner i mye større arealer enn det som kan tegnes inn på et kart (se også kapittel 3.8 i KU om påvirkningsfaktorer på naturmangfoldet). Som følge kan verdifulle plante- og dyresamfunn miste motstandsdyktighet mot naturlige og menneskeskapte stressfaktorer, og dermed slite med overlevelse på sikt. Og det er ikke bare naturreservatene og viktige naturtyper som treffes av disse ringvirkningene. Også områdende som ligger imellom og rundt dem som buffersoner og korridorer spiller en viktig rolle i økologiske sammenheng. Uavhengig av formell vernestatus, så anser Ramsarkonvensjonen hele Nordre Tyrifjorden og Storelvas elveslette samt Kroksund som del av et sammenhengende våtmarkssystem av internasjonal betydning. Nødvendigheten av å kompensere negative påvirkninger for landskapsøkologi, har sitt utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til våtmarkssystemet i Nordre Tyrifjorden. Kroksund og Storelva med sin elveslette vil påvirkes mest av tiltaket. Inngrep i den planlagte størrelsesorden, både med tanke på omfang og tid, i to så sentrale deler av våtmarkssystemet må ses samlet, men for å tydeliggjøre vurderingene belyses Kroksund og Storelva/ Mælingen hver for seg. KU legges til grunn for de landskapsøkologiske vurderingene ifm inngrepene i Kroksund og for Storelvas elveslette. Og konsekvensene for landskapsrommene er tydelig negativt. Det er metodisk utfordrende og komplekst å vurdere kompensasjonsbehovet for landskapsøkologi, og det er flere mulige måter å nærme seg problemstillingen på. Fellesprosjektet har valgt å basere seg på en metode som skal kvantifisere de indirekte påvirkningene fra inngrepet. I kapittel i kompensasjonsplanen (Bane NOR 2018a) introduseres tilnærmingen for redusert habitatkvalitet. Her tar Fellesprosjektet utgangspunkt i at arealene i nærheten av tiltaket blir mindre verdifulle som 12

13 leveområder, i særlig grad for forstyrrelsessensitive arter. Arealene blir påvirket i forskjellige grad, avhengig av avstanden til tiltaket. Fylkesmannen anser tilnærmingen som Fellesprosjektet bruker som en mulig måte å kvantifisere noen av de direkte og indirekte påvirkningene av tiltaket. Fylkesmannen mener imidlertid at denne metoden bør brukes langs hele tiltaket i de to landskapsøkologiske kjerneområdene, Kroksund og Storelvas elvesletta, og ikke begrenses til habitatforringelse for verneområder som foreslått av Fellesprosjektet. I den brukte metoden beregnes arealtallet for kompensasjon ut ifra avstand fra tiltaket. Hver avstandskategori (sone) får en verdi tilsvarende en påvirkningsgrad, og som fastsetter hvor mye av det berørte arealet som legges til grunn for kompensasjonsbehovet: Tabell 5: Avstand fra tiltakets yttergrense Påvirkningsgrad Direkte beslag fra vei/ bane/ fylling/ bru 100% 0 50 m 80 % m 50 % m 20 % Klima- og miljødepartementet ønsker at også de landskapsøkologiske påvirkningene på kalkskog vurderes. KU og kompensasjonsplanen omtaler ikke de landskapsøkologiske påvirkningene for denne typen natur utover det generelle. Fylkesmannen foreslår derfor at tilleggsbelastningen utover direkte arealtap for kalkskog gjenspeiles i utformingen av arealvalg og omfang ifm kompensasjon for nær truet naturtype (se 2.2) Kroksund De to identifiserte økologiske funksjonsområdene i Kroksund, Kleivbekken (ØF07) og Kroksund (ØF08), se figur 4 nedenfor, vil begge bli meget sterkt påvirket gjennom tiltaket. Siden målsetningen er å restaurere Kleivbekken til en bedre tilstand enn før inngrepene vurderes konsekvensen som liten positiv. Det forutsetter i midlertidig at dette blir forankret i planbestemmelsene og at de verdifulle ferskvannsartene som mister sitt leveområde ivaretas i anleggsfasen, slik at restaureringen ikke anses som avsluttet før artene er reetablert. Det samme gjelder for edelkreps. For det økologiske funksjonsområdet i Kroksund (ØF08) vil inngrepene ha en meget stor negativ konsekvens (jfr tabell 3-15 i KU naturmangfold). Kroksundets betydning i våtmarkssystemet heves også spesielt frem i rapporten fra Ramsar Advisory Mission (Ramsar Convention 2015). 13

14 Figur 4: Verdifulle økologiske funksjonsområder (brun skravur), utfyllingsområde (mørk grå), vegtunnel (rød linje), jernbanetunnel (blå linje) og midlertidige anleggsområder (grå). (Kilde: KU naturmangfold s61, figur 3-15) I vurdering av behovet for økologisk kompensasjon danner det økologiske funksjonsområdet (ØF08), se figur 4, kjernen i det som utgjør det landskapsøkologiske rommet (LØ02) i Kroksund, se figur 5. 14

15 Figur 5: Verdikart hvor stor og middels naturverdi er angitt med henholdsvis rød og oransje farge. Landskapsøkologisk viktige områder angitt med rød skravur. (Kilde: KU naturmangfold, s64 figur 3-18) 15

16 Figur 5 over viser verdifulle økologiske sammenhenger ved Kroksund og legges til grunn for en tilnærming som tar utgangspunkt i inngrepssoner langs traseen som beskrevet ovenfor. For Kroksund vil inngrepssone ser slik ut. Landskapsrommet mellom den nye veien, stasjonsfyllingen og jernbane anses som sterkt påvirket. Figur 6: Illustrasjon over inngrepssoner som grunnlag for beregning av arealtall for landskapsøkologisk kompensasjon Kroksund. 16

17 Tabell 6: Vurdering av kompensasjonsbehov for landskapsøkologi (Kroksund) Kroksund Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Beskrivelse: Kroksund (ØF08) er et viktig overvintrings- og hekkeområde for vannfugl (se KU, s 60). Kroksund (LØ02) er også et svært viktig knutepunkt for landskapsøkologiske sammenhenger og funksjoner. Det smale sundet forbinder fugleområder i Steinsfjorden (f. eks. Steinsvika, Viksbukta) og flere hekkeholmer for terner og måkefugl med de store våtmarksområdene i resten av Tyrifjorden våtmarkssystem. Over Kroksundet går det derfor en viktig trekkrute for svaner og annen vannfugl som flytter seg mellom fjordene. De lokale trekkbevegelsene gjennom sundet synes å være klart større om vinteren enn i resten av året. Under arbeidet med verneplan for Tyrifjorden våtmarkssystem ble Kroksundet flere ganger trukket frem som verdifullt og verneverdig. Kroksund har trolig også en viktig funksjon for vandring av fisk og andre ferskvannsarter mellom de to fjordene. Det smale sundet har i tillegg stor betydning for vannutskiftningen mellom den middels næringsrike Steinsfjorden og den næringsfattige Tyrifjorden. Omfang av inngrepet: Kroksund ØF08: Arealbeslag, arealfragmentering, støy, lysforurensning og skyggeeffekter vil medføre tap og reduksjon av viktige beite-, hekke- og overvintringsområder for fugl, samt viktige funksjonsområder for ferskvannsorganismer. Avrenninger fra utfyllingen kan også ha negativ påvirkning på vannfugl og ferskvannsarter. Omfanget vurderes som stort negativt. Kroksund LØ02: Veg- og særlig jernbanebruer kan utgjøre kollisjonshindre for fugl. Barrierevirkninger for vilt kompenseres noe ved planlagt faunaovergang ved Høgkastet. Utfylling og bruer vil ikke medføre betydelige endringer i vannstrømmer og vannutskiftning. Lysforurensing vil kunne påvirke fisk og ferskvannsarters vandring. Viktige landskapsøkologiske funksjoner vil i noen grad bli påvirket, og omfanget vurderes som lite/middels negativt. Konsekvens for ØF08 Kroksund - meget stor negativ LØ02 Kroksund - middels negativ Samlet vurdering i KU Anlegg av veg- og jernbanebruer over Kroksund vil spre inngrepene i området og stykke opp viktige beite- og overvintringsområder for fugl. Støy, forstyrrelser og lysforurensning vil i tillegg forringe disse områdenes verdi. Brukonstruksjonene, og særlig jernbanebrua med overhengende kontaktledninger, vil kunne medføre betydelig kollisjonsfare for fugl som trekker gjennom Kroksund. Avrenninger av partikler, suspendert stoff og sprengstoffrester fra utfyllingen kan redusere vannkvaliteten og skade fisk og ferskvannsorganismer. Utslipp av innlekkingsvann og vaskevann fra tunnelene vil kunne føre til en merbelastning på det lokale vannmiljøet. Usikkerheter endelig størrelse og utforming av utfyllingen ved Sundvollen og de negative påvirkningene for vannmiljøet ift forurensingsfare, vannutskiftning, osv. både i anleggs- og driftsfasen Utforming av bruløsningene 17

18 Kroksund Valg av lyssetting Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Anlegg for oppsamling av forurenset overvann fra vegbrua over Kroksund med rensedammer på hver side av brua Etablering av tosidige støyskjermer på både motorveg- og jernbanebru over Kroksund for å dempe effekter av støy og lysforurensning Senking av veg- og jernbane slik at tunnelportal på nordsiden av Kroksund ikke kommer i konflikter med kalknaturen på Rudsødegårdsåsen Optimalisere oppheng av overhengende konstruksjoner over jernbanebrua over Kroksund for å redusere kollisjonsrisiko for fugl. Reetablering av Kleivbekken på Sundvollen i nytt løp med egen plan for god økologisk utforming Etablering av habitat for edelkreps (truet art) langs kanten av fyllingene på Sundvollen og Elstangen. Redusert/ tilpasset lyssetting på bruene Tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Steinsfjorden inkl vinddreven vannutveksling (se også Ramsar Convention 2015) Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan Vurdering kompensasjonsbehov Arealberegning basert på metode presentert ovenfor: 200 dekar av dette landskapsrommet planlegges utfylt ifm stasjonsbyggingen og vil forsvinne som våtmarksområde, 25 dekar vil ligge direkte under bruene for vei og bane. Fyllingen ved Elstangen er ikke regnet inn som arealbeslag. Påvirkning og forstyrrelsen spres ved at det kommer ei ny bru lenger ute i sundet, mens det ved Sundvollen skapes et nytt fysisk hinder i kort avstand fra land og dagens vei.. Indirekte påvirkninger skyldes flere faktorer, bl.a. lys, lyd, kollisjonsrisiko fugl/bru, bevegelse, avrenning fra fyllmasser m.m. Anbefalt kompensasjonsomfang Kompensasjonsbehov i areal Et totalt areal på cirka 747 dekar i tillegg til 225 dekar direkte beslaglagt areal vil bli negativt påvirket. Etter en gradering i inngrepssonene vil det gjenstå et kompensasjonsbehov på 519 dekar. Siden tilnærmingen gjennom inngrepssonene allerede tar høyde for at tiltakets negative påvirkning reduseres med avstand anbefales det en kompensasjonsfaktor av 1: daa Storelva/ Mælingen Den enestående og varierte verdien som kjennetegner Storelvas elveslette er omfattende beskrevet i KU naturmangfold (se bl.a. Bane NOR 2018c, side 104,) og bekreftet gjennom Ramsarkonvensjonen. Her ligger verneområder, foreslåtte verneområder, naturområder av regional eller nasjonal verdi tett, med varierte landbruksarealer som bidrar med leveområder og forflytningskorridorer for det rike artslivet. Rett i traseen ligger et viktig økologisk funksjonsområde (ØF16) for truede arter (se kapittel 2.4). Tiltaket ligger tett opp til eksisterende og foreslått naturreservat over nesten 2 kilometer noe som understreker at mye mer verdifull natur enn det som akkurat bygges ned blir påvirket. 18

19 Figur 7: Verdikart hvor stor og middels naturverdi er angitt med henholdsvis rød og oransje farge. Landskapsøkologisk viktige områder angitt med rød skravur. (Kilde: KU naturmangfold, s106 figur 3-49) 19

20 Figur 8: Illustrasjon over inngrepssoner for beregning av arealtall for landskapsøkologisk kompensasjon for Storelva og dens elveslette. Tabell 7: Vurdering kompensasjonsbehov for landskapsøkologi (Storelva/ Mælingen) Landskapsøkologi Storelva/ Mælingen Beskrivelse av verdi, Beskrivelse inngrepet (omfang) og Unikt elveslettelandskap med store naturverdier, som omfattes konsekvens fra KU av både nasjonale vernevedtak og internasjonale konvensjoner. Refugium for sårbare arter med strenge krav til livsmiljø. Sentral beliggenhet i hovedtrekkleden for fugl i Norge. Omfang og konsekvens Anleggelsen av veg og bane over Storelvas elveslette vil, avhengig av valg av løsning for brua, medføre en større eller mindre barriere for organismene som lever i området. Delområder og delpopulasjoner vil bli skilt fra hverandre og organismenes mulighet til å forflytte seg langs fritt langs gradientene på elvesletta vil nødvendigvis bli svekket. Med dette svekkes også områdets spesielle robusthet mot klimaendringer, nye inngrep og andre skifter i livsmiljøet. Veganlegget med støy, trafikal bevegelse og lysforurensning kan i sum føre til at næringssøkende og trekkende fugler som gjess, svaner og traner i mindre grad opplever beiteområdene på dyrket mark ved Mælingen som attraktive. Effekten av dette vil kunne være at fuglene leter etter andre attraktive beiteområder på dyrket mark på Ringerike. Synnerens funksjon for trekkende fugl vil også kunne bli redusert, 20

21 Landskapsøkologi Storelva/ Mælingen spesielt i østre arm av kroksjøen. Veg- og jernbanebruene vil videre utgjøre mulige kollisjonshindre for fugl. I tillegg kommer barrierevirkninger for mindre mobile arter som amfibier, krypdyr og ulike insektgrupper som øyenstikkere, dag- og nattsommerfugler etc. Alternativ A I planleggingen av brualternativet har det blitt arbeidet for en størst mulig frihøyde under brua for å opprettholde muligheten for fugler til å krysse under den. Dette vurderes å være en tryggere kryssing enn over brua, hvor fuglene vil være utsatt for mulig kollisjon med kjøretøy og overliggende konstruksjoner på jernbane. Omfanget av kryssing under bru er imidlertid usikkert. Bruløsningen vil gi mindre barrierevirkning enn løsningen med fylling, og barrieren vil først og fremst bestå i skyggeeffekter og regnskjerming. Det er grunn til å tro at områdene under bruene vil få endrede vekstbetingelser for planter, og planter med begrenset frøspredningsevne, samt insekter og andre organismer som er knyttet til disse, vil følgelig få redusert mulighet for spredning. Hjortevilt vil kunne passere fritt under brua i hele dens lengde. Det vil i tillegg være mulig å opprettholde/etablere en god kantsone langs Storelva i det smaleste partiet av Mælingen. Alternativ B En fylling over Mælingen vil medføre sterkere barriereeffekter enn en bru. I praksis vil dette være en barriere i øst-vest-retning for mindre pattedyr, amfibier og insekter. Fyllingen vil også redusere spredning av frø og sporer fra karplanter, sopp, moser og lav. Hjortevilt har mulighet til å gå utenom strekningen med fylling. Alternativ B vil i tillegg kunne gi en gjødseleffekt for Synneren NR på grunn av avrenning fra fyllingen. Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak. Avbøtende tiltak jfr KU kapittel Redusere faren for elektrokusjon Unngå tradisjonell vegbelysning på strekningen fra kryss Helgelandsmoen til Korsdalen bru på Prestemoen. Vurdering kompensasjonsbehov I tillegg til det landskapsøkologiske funksjonsområdet LØ04 er det tre økologiske funksjonsområder som ligger i dette landskapet. Direkte arealbeslag i to av dem ØF14 (Storelva foreslått NR) og ØF15 (Synneren NR) har allerede blitt kompensert for, men ikke de indirekte påvirkningene fra bl.a. lys, lyd, kollisjonsrisiko fugl/bru, bevegelse, avrenning fra fyllmasser mm. Det økologiske funksjonsområde (ØF16) for truede arter (vipe, sanglerke, åkerrikse) er en del av dette landskapsøkologiske rommet og underbygger verdien av arealene også utenfor verneområdene. Arealberegning basert på metode presentert ovenfor: 77,1 dekar (133,1 dekar for alternativ B) vil direkte forsvinne under vei og bane. (Direkte arealbeslag i foreslått og eksisterende naturreservat er trukket fra for å unngå dobbeltelling). Utover direkte arealbeslaget vil et 1143 dekar stort areal ligge innenfor inngrepssonene beskrevet innledningsvis. Etter en gradering av 21

22 Landskapsøkologi Storelva/ Mælingen påvirkningen i inngrepssonene vil det gjenstå et kompensasjonsbehov på 498 dekar for alternativ A (inkl direkte beslag av traseen) For alternativ B må det legges til arealet som beslaglegges av fyllingen og motfyllinger, 56 dekar, dvs i sum 554 dekar.. Anbefalt kompensasjonsomfang Siden tilnærmingen gjennom inngrepssonene allerede tar høyde for at tiltakets negative påvirkning reduseres med avstand anbefales det en kompensasjonsfaktor på minst 1:1 for alternativ A Et høyere forholdstall for alternativ B ses på som nødvendig for å kompensere for de gjennomgående større negative påvirkninger og usikkerheter ifm den planlagte fyllingen spesielt med tanke på forurensing, hydrologi og barrierevirkning. For å kompensere for de økte negative konsekvensene foreslår Fylkesmannen en kompensasjonsfaktor på 1:1,5 for alternativ B Kompensasjonsbehov i areal Alternativ A: 498 daa Alternativ B: 831,5 daa (554 daa * 1,5) 2.6 Oversikt kompensasjonsbehov Fylkesmannen har med utgangspunktet i oppdraget kommet frem til følgende kompensasjonsbehov Oversikt kompensasjonsbehov for direkte tap Tabell 8: Kompensasjon for Synneren naturreservat (1:5) Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslått naturreservat (1:5) Nær truet naturtype: Kalkskog (1:3) Truede arter vipe, åkerrikse, sanglerke Sum kompensasjonsbehov direkte tap Direkte tap (daa) Kompensasjonsbehov (daa) 2,7 13,5 14,9 74,5 4,7 14,1 14 (A) 29 (B) 0 102,1 Kommentar Evt økt kompensasjonsfaktor ved usikkerhet ift større inngrep. Evt økt kompensasjonsfaktor ved usikkerhet ift større inngrep. Kompensasjon av truede arters leveområde gjennom tiltak og som del av landskapsøkologi. Pluss evt påslag for usikkerhet 22

23 2.6.2 Oversikt kompensasjonsbehov for landskapsøkologi Tabell 9: Kompensasjon for Brutto påvirket areal (daa) Kompensasjonsbehov (daa) - A Kompensasjonsbehov (daa) - B Kroksund (1:1) Kommentar Fylling 200 daa for Sundvollen Nordre Tyrifjorden og Storelva elvesletta (1:1 for Alt A, 1:1,5 for Alt B) Kompensasjonsbehov landskapsøkologi/ indirekte tap Fylling 50 daa for Alt B Totalt kompensasjonsbehov Summen av kompensasjonsbehov for direkte tap og landskapsøkologi blir som følge 1119 dekar dersom alternativ A velges for krysning av Mælingen 1452 dekar dersom alternativ B velges for krysning av Mælingen I tillegg kommer det et eventuelt merbehov ved større direkte tap av verdifull natur, og behov for kompensasjon for truede arter gjennom tiltak (se 2.2). 23