Statens vegvesen. Arbeidsgruppe økologisk kompensasjon Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: 10:30-16:00 Referent: Eldfrid Engen Fylkesmannen i Buskerud Frode Nordang Bye og Bjørkøyli Statens vegvesen Arbeidsgruppe økologisk kompensasjon Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss Møte nr: 2 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Statens Vegvesen, Drammen Bjørkøyli Rune Solvang og Oddmund Wold, Asplan Viak Svein Erik Hårklau, NRM Services Frode Nordang Bye og Bjørkøyli, Statens Vegvesen Eldfrid Engen, Fylkesmannen i Buskerud Kjell Hansen, Miljødirektoratet Eiliv Kornkveen og Lisa Grenlund Helgesson, landbrukskontoret for Ringerike og Hole kommuner Ingen Cecilie Bjørlykke og Sigrun Nygård, Jernbaneverket Silje Karine Reisz, Miljødirektoratet Astrid Brekke Skrindo, Karianne Thøger-Andresen og Knut Sørgaard, Vegdirektoratet Bakgrunn for møtet Møte nr. 2 i arbeidsgruppa. Presentasjon av deltakerne Gjennomgang møtereferat oppstartsmøte Arbeidsgruppa er operativ, representantene fra kommunene er kommet i tillegg. Stiller litt etter behov. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3002 DRAMMEN Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Oppfølgingspunkter fra forrige møte: - Føringer for kompensasjonsarbeidet brev fra KLD 8. mars 2016, se eget punkt nedenfor. - Nye utvalgte naturtyper i år? Kjell bekreftet at det ligger noen forslag til nye UN i KLD. Foreløpig usikkert, men mest sannsynlig vil «åpen grunnlendt kalkmark» bli UN. Kjell følger opp. Kjell - Kartleggingsapp en kommer snart, bekreftet av Kjell. Må være klar i forbindelse med utlysning av NiN-kartlegging. Instruks for kartlegging trolig klar innen Nivå NiN: 1: Kontakt NGU. oppretter kontakt og sjekker om de har info om området. - Kontaktperson i KMD og hvorvidt dep skal involveres følger opp Cecilie. - Kompensasjonsarbeidet integrert i hovedkontrakten står veldig lite i tilbudsgrunnlaget (prekval) Forventer et mer spisset konkurransegrunnlag når selve oppdraget settes ut. følger opp, får innspill fra arbeidsgruppa. - Studietur se eget pkt - Forslag til milepæler se eget innspill fra SE, AS og KTA - Verdisetting NiN-håndbok kommer tidligst 2017, evt Ansvar: Miljødirektoratet - Info om møte med kartleggere i Åkersvika-prosessen til Rune forslag til agenda er utarbeidet. Må finne tidspunkt. - Kontakt med kommunene ok - Prosjektplan under utarbeidelse, må jobbes videre med. - Sende geologisk info til Rune ok - Fylkesmannen er i gang med å etablere nettside for prosjektet - Avklare ekstra ressurser til fylkesmannen ikke formelt avklart i prosjektorganisasjonen, men satt av penger følger opp, Frode, Eldfrid Eldfrid - Innspill om akvatisk økologi og relaterte prosesser oversendt fra Svein Erik. - Egen gruppe for jordbrukskompensasjon? Ikke avklart, men i

3 3 utgangspunktet planlegges ikke jordkompensasjon. Vi kan invitere inn Landbruksdirektoratet til enkelte møter i gruppa (Jan Terje Strømsæther deltok på RAM-møte juli 2015 på Sundvollen) Gjennomgang brev fra KLD ( ) Føringer for kompensasjonsarbeidet. Diskusjon om «bredt kravnivå» og kompensasjon for områder med «liten negativ konsekvens eller mer negativ konsekvens». Litt uklart om det skal gjelde hele strekningen eller bare delstrekning 4. Bredt kravnivå er vanskelig å håndtere, og ikke i tråd med anbefalingen fra arbeidsgruppa for økologisk kompensasjon (rapport avgitt 3. juli 2013). Trolig bør vi starte mer fokusert, Kjell følger opp i forhold til KLD. Kjell Kriterier for utvelgelse av kompensasjonsarealer Se egen presentasjon fra Asplan Viak. Gjennomgang av kriterier fra Åkersvika. Nye kriterier for Nordre Tyrifjorden - Kvalitet- og erstatningsarealer bør omfatte arter, naturtyper, og prosesser av int. nasjonal verdi (økologisk funksjon, landskapsøkologi). - Våtmark og ev andre naturtyper kan nydannes gjennom inngrep/brakklegging i for eksempel dyrket mark eller andre kulturpåvirkede arealer for å kompensere for barrierevirkning, brudd i økologiske korridorer eller andre negative landskapsøkologisk virkninger av tiltaket. Kriteriene må utvikles etter hvert i prosessen, når en ser resultatet av kartleggingen. Overordnete kriterier (mål) for utvelgelse av kartleggingsområder tas inn i prosjektplanen. Behov for hydrologisk kompetanse for å vurdere gjennomførbarhet? Gjennomførbarhet noen vurderinger må gjøres i felt, mens andre vurderinger gjøres i ettertid. Landbrukskontoret har startet en prosess lokalt og kan bidra til vurdering av gjennomførbarhet. Vi trenger en oversikt over hvilke arter og arealer (naturtyper, leveområder for rødlistearter etc) det skal kompenseres for, hva som går tapt på hele strekningen. Gir bedre grunnlag for å vurdere hva vi bør prioritere som kompensasjonsareal. Kartlegging NiN overkommelig, men tidkrevende (iht til instruksen). Også kartlegging etter DN-hb13. Ferskvann dårlig dekket i NiN, men fanget opp i DN-metoden. Forslag til kompensasjonsarealer Se egen presentasjon. Forslag med kommentarer fra kommunene i parentes. - Synneren, kantsoner, tilgrensende dyrket mark (ok, positiv grunneier) - Områder ved Onsakervika og Averøya, var med ved oppstart av verneplan,

4 4 men ble tatt ut på grunn av konflikt (omstridt) - Evje innover i dyrka mark på Averøya - Kalkområder ved Bjørke (ok) - Meander Mosmoen, brukes som massedeponi og torvtak (omstridt) - Helgelandsmoen Statlig, Forsvaret (Grunneier ved Synneren ønsker erstatningsarealer for jordbruksjord i samme område. Ytre deler veldig aktuelle. Hole kommune ønsker å utvide næringsarealet på Helgelandsmoen.) - Sandsætra, Busund, nylig oppdyrket (omstridt) - Helvetesmyra, trolig viktige naturverdier, få med helheten (ok) - Loretangen, kalkskog - Steinsvika, vann- og sumparealer med i verneforslaget. Landarealene inkludert i Steinsletta nasjonalt utvalgt kulturlandskap. Egen skjøtselsplan utarbeidet. - Område ved Ådalselva, Skollerudelva. Var med ved oppstart av verneplan, men ble tatt ut. - Sørenden av Randsfjorden, naturtyper. Jobbe videre med disse arealene som er foreslått av Asplan Viak. Tilbakemelding fra kommunene: Stort sett positive til de foreslåtte områdene, men enkelte kan være omstridt. Rune, Oddmund Busundevja (innenfor foreslått verneområde) og østre del av Synneren (vernet) tas med i kartleggingsområdet. Aktuelle moment og problemstillinger: - Tidligere foreslåtte verneområder som er tatt ut av prosessen - Kun våtmark, eller kan andre naturtyper også brukes som komp.areal? (f.eks. åpen kalkmark, kalkskog, sandfuruskog) - Landskapsøkologiske sammenhenger barrierevirkninger, sikre mangfoldet av naturtyper/leveområder, hvordan får vi inn dette? - Vi bør ha med noe på geomorfologi. Hva går tapt? Virkning på hydrologi eller på vannmiljøet i kroksjøene (f.eks. næringsstatus/vannutskifting)? Sedimentasjonsprosessene? - Hvis barrierevirkningen er et problem, finnes det eksisterende barrierevirkninger andre steder i området som kan korrigeres? - Det er flere trekk-korridorer for vilt, særlig hjortevilt, i området. Det ble også nevnt at miljøforvaltningen har satt av ca. 13 mill. til restaurering i år, men hvilke områder som omfattes er ikke klarlagt. Juveren, Synneren og Lamyra naturreservater er blant områdene inkludert i tidligere forslag til nasjonal plan for restaurering av våtmark (DN, 2012). Koordinering kan bli nødvendig. Samla belastning. Trengs mer forskning. Kjell har spilt inn forslag til Forskningsrådet om prosjekt på «samla belastning». Miljømyndighetene bør

5 5 stille krav om gode etterundersøkelser etter inngrep. Vi bør sørge for gode før-, under- og etterundersøkelser på fugl, fisk, vannkvalitet. Dette bør primært dekkes i KU. Studietur Studieturen blir mai til Umeå i Sverige. Vi inviterer med grunneiere, f.eks. de 2-3 på Mælingen som har vært mest aktive, eventuelt også de to som har fungert som kontaktpersoner i veiprosjektet. NOF bør inviteres med. Nettside for prosjektet FMBU oppretter prosjektside under Fylkesmannen i tråd med prosjektsiden for Åkersvika. Her vil det være bl.a. et dokumentarkiv der vi legger inn aktuell bakgrunnslitteratur om området. Dokumentproduksjon - NIN og naturtyper etter DN håndbok 13 - Kartleggingsnotat for de enkelte organismegruppene - Oppsummering om enkeltområder. Vurdere egnethet for vern og hva som eventuelt bør gjøres av andre tiltak, inkludert restaurering. Konkrete anbefalinger på kompensasjonsareal. Oppfølgingspunkter Kommunene - Lisa sender geologisk kart/info for kulturlandskapet på Steinssletta (geolog Bjørn Larsen). Asplan Viak - Søke Fylkesmannen om tillatelse til innsamling av vanndyr i Synneren NR - Lage arealregnskap i samarbeid med SVV (Espen): Tapte naturverdier (i traseen og midlertidig påvirket) hvilke naturtyper og hvilke arter. Tilsvarende regnskap for kompensasjonsarealene - Før påske: finne dato for kartleggermøtet Svein Erik - Lage forslag til problemformulering for geomorfologien og hydrologiske/akvatiske forhold som kan diskuteres med NVE for konkretisering av deres kommenterer SVV - kontakter NVE om de kan konkretisere sine innspill - oppretter kontakt med NGU og ber om faglig info.

6 6 - Frode organiserer studietur til Umeå, dato ble fastsatt til 3-4 mai. Tar kontakt med kommunen angående grunneier-deltakelse på studieturen. Fylkesmannen - Eldfrid sjekker med fiskeforvalter om han kan lage et oppsummeringsnotat med eksisterende kunnskap om den aktuelle elvestrekningen, særlig om storørret og elvemusling og andre viktige fiskeslag. - Sende resultat av vannkalitetsundersøkelse i kroksjøene til Rune. - Sende utkast til ny forvaltningsplan for Synneren til Rune. Miljødirektoratet - Sjekke ut status for den nasjonale restaureringsplanen. Løfte opp problemstillingen knyttet til at det vil være besparende å legge noen av tiltakene inn i arbeidet med vei/jernbane. Samt at dette trolig er de viktigste tiltakene, og de bør gjøres før enkelte av da andre som vi nå vil få inn i planen for økologisk kompensasjon. - Ta opp med KLD føringene gitt i brev 8. mars Bredt kravnivå? Miljødirektoratet gir tilbakemelding til departementet i samråd med Vegdirektoratet. - Følg opp avklaring av evt nye utvalgte naturtyper, holde Asplan Viak orientert. Nye møter Kartleggingsmøte i uke 17. Alle sender aktuelle datoer til Rune. Rune innkaller og organiserer. Innspill til kartleggermøtet: Be kartleggerne om å være obs på gode tiltak, f.eks. restaurering, sikre trekkveier, sikre sammenhenger m.m. Neste møte: 7. april eller begynnelsen av uke 16. Møte med grunneierne i kartleggingsareal bør gjennomføres i løpet av april. FMBU og SVV. Sende varsel om kartleggingen og invitasjon til møte. Rune, Eldfrid