Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fagkomite 4: Omsorg Dato: Tidspunkt: 15:00 Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 ca12:00 Fellesprogram inkl lunch i kommunestyresalen Felles avreise til Drammen fra rådhuset i Hokksund Kl 12:30 14:00 Orientering om digitalt tilsyn v/ Vitensenteret på Papirbredden 2, Drammen Kl 15:00 Ordinært møte settes Kl 16:00 Bespisning i kantina, Rådhuset Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/14 t.o.m. nr. 4/14 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 27. januar 2014 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 1/14 Referatsak RS 1/14 Rapport over lærlinger, studenter, arbeidspraksis i Helse- og omsorgsseksjonen RS 2/14 Prosjekter og utviklingstiltak i Helse- og omsorgsseksjonen 2014 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 Rapport fra SAMRUS prosjektet. Saksordfører: Aasmund Grasbekk Prosjekt "Gode pasientforløp - tiltak for å hindre uønskede reinnleggelser". Saksordfører: Eivind Molven Tilsyn i helse- og omsorgsseksjonen fra Arbeidstilsynet. Saksordfører: Ole-Jørn Dokken

3 PS1/14Referatsak RS1/14Rapportoverlærlinger,studenter,arbeidspraksisiHelse-og omsorgsseksjonen RS2/14ProsjekterogutviklingstiltakiHelse-ogomsorgsseksjonen2014

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Pål Christian Ager-Wick Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: F90 Rapport fra SAMRUS prosjektet. Saksordfører: Aasmund Grasbekk Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/14 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger SAMRUS prosjektet skulle se på muligheter for samhandling mellom Øvre- og Nedre Eikers, rusog psykiatritjeneste og Helseforetaket. Målet var å beskrive modeller som kunne legge grunnlag for å gi pasientene mer helhetlig pasientflyt. Lovkrav om IP skulle systematiseres, samt samarbeid med fastlegen skulle vektlegges. Bekymringsmeldingssystem skulle gjennomgås og eventuelt etableres. Til slutt skulle man fokusere på rus- og psykiatripasientenes somatiske helse. Finansiering: Prosjektet ble finansiert av midler fra Helsedirektoratet og Nedre- og Øvre Eiker kommuner. Det er fortsatt noe midler igjen i fra Helsedirektoratet, og det er gitt signaler om at midlene kan brukes til å implementere anbefalingene. Arbeidsmetoder: Det ble arrangert møter i arbeidsgruppen med tema som var valgt ut på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen. På grunn av den store kartleggingsjobben måtte programmet tilpasses for å kunne levere meningsfulle anbefalinger tett opp mot det styringsgruppen hadde fastlagt. Det ble brukt prosjektmidler for å lønne en prosjektsekretær i deltid for å bistå i arbeidet og den praktiske gjennomføringen. Det lot seg ikke gjøre å gjennomføre alle hovedtiltakene innenfor prosjektperioden. Det skyldes at kartleggingsjobben var mye mer omfattende enn først antatt. Det er enighet i gruppa om at utviklingsarbeid av tjenestene i dag har en liten plass i arbeidshverdagen og at det er et behov for å videreføre denne typen arbeid. Gruppas anbefalinger: Det må jobbes videre med å samordne kommunale og sykehustjenestene Det bør brukes samme verktøy i kartleggingen av pasienter i kommune og spesial- isthelsetjeneste Det bør gjennomføres en pilot med Checkware Alle psykisk helse prosjekter bør ha et samordningsnettverk, alle prosjektene tar veldig mye tid og overlapper tidvis. Prosjektrapporten er vedlagt for beskrivelse av prosjektet, arbeidsmetoden og mer utførlig om resultatene. Ved prosjektets avslutning var både Kongsberg, Drammen og Øvre Eiker i hver sin respektive omstillingsprosess. Dette gjør at lærdommer fra de nye organisasjonsformene ikke kunne inkluderes 1

5 i rapporten. Likevel mener prosjektet at konklusjonene og anbefalingene er relevante, da prosjektet framfor alt synliggjorde behovet for systematisk utviklingsarbeid mellom andrelinje og kommunen. Vedlegg 1 Prosjektrapport SAMRUS 2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Gruppens arbeid og anbefaling tas til orientering Rådmannen anbefaler at det bør jobbes systematisk videre med samhandling og pasientløp i psykisk helse- og rustjenesten. Begrunnelse De rusavhengige og personer med psykiske plager er en særlig sårbar gruppe i samfunnet. Vi bør jobbe systematisk for å fange opp de som faller utenfor. Samhandlingsreformen gjør at vi må gjennomgå og systematisere arbeidet sammen med helseforetaket på ny og annerledes måte skal vi oppfylle lovkrav og gi dem best mulig tilbud. 2

6 Prosjektrapport Rus- og psykiatriprosjekt Nedre- og Øvre Eiker kommuner av Pa l Ager- Wick Kommuneoverlege Mjøndalen

7 Oppsummering Dette oversiktsarbeidet skulle munne ut i å beskrive noen arbeidsmodeller eller beskrivelser. Dette skulle tjene som en mal å jobbe videre med. Følgende punkter er hentet fra prosjektbeskrivelsen[4]. Disse tiltakene skulle implementeres i løpet av prosjektet: 1. Beskrive en modell for sømløs oppfølging og pasienflyt i rus- og psykiatritjeneste med aktiv bruk av IP Etablere et system for at hver pasient får en plan for arbeid og aktivitet i løpet av oppfølgingen 2. Det skal være beskrevet en modell for pasientflyt og ansvarsplassering 3. Definere ansvaret/roller for: Fastlege Andrelinje Kommunal psykiatri og rustjenester NAV 4. Det skal være etablert et bekymringsmeldingssystem 5. Sikre en helthetlig utredning som også innbefatter somatisk sykdom. Gjøremål og metodevalg 1. Beskrive organisering (ansvar og rollefordeling), helhetlig behandlingsmodell og pasienflyt i kommunal psykiatri- og rustjenesten, andrelinjetjenesten, fastleger og NAV 2. Tiltak for bruk av IP(individuell plan) aktivt ovenfor alle pasienter 3. Utarbeide prosedyre for hvem og hvordan somatisk helse sikres hos pasientgruppen 4. Lage system for at alle pasienter skal ha arbeid og aktivitetsplan 5. Definere roller og ansvar slik beskrevet i resultatmålene 6. Lage et system for systematisk å motta, bearbeide og videreformidle bekymringsmeldinger til rett instans 7. Tilpasse veilederen for internkontroll til driften i de respektive kommunale tjenester

8 Målgruppene for prosjektet 1. Innbyggere i begge Eiker kommunene som har et misbruk av rusmidler og/eller psykisk sykdom, får en helhetlig koordinert tjeneste 2. Bedre flyt i behandlingskjeden 3. Tilbud om tjenester tilrettelagt ut fra pasientens individuelle behov 4. Redusert antall innleggelser 5. Rutiner for samarbeid på tvers av omsorgsnivå 6. Enklere å indentifisere pasientens største behov for hjelp 7. Livsløpsperspektiv gjennom IP og koordinerende enhet 8. Bedre kommunikasjon gjennom helsetjenestene på hvert nivå Det lot seg ikke gjøre å gjennomføre alle hovedtiltakene innenfor prosjektperioden. Det skyldes at kartlegingsjobben var mye mer omfattende enn først antatt. Det er enighet i gruppa om at utviklingsarbeid av tjenestene i dag har en liten plass i arbeidshverdagen og at det er et behov for å videreføre denne typen arbeid. Resten av prosjektbeskrivelsen kan leses på side 30.

9 Gruppen bestod av: Pål Ager- Wick, prosjektleder og kommuneoverlege i begge kommuner Rita Winness, prosjektsekretær Karin Hassellind, leder psykisk helsetjeneste Nedre Eiker Marit Kolbræk, leder psykiatriboliger Nedre Eiker Sveinlaug Barstad, Leder for koordinerende enhet Øvre Eiker Eli Julton, Leder for psykisk helsetjeneste Øvre Eiker Helen Kvalheim, Drammen DPS avdeling Torsberg(Prosjektleder Samhandlingsteam) Sille Kvam, Klinisk sosionom, Kongsberg DPS(vara: Anne- Hilde Rese) Sissel Halvorsen, ruskonsulent, NAV Nedre Eiker Astrid Rønning, veileder, NAV Øvre Eiker

10 Innhold 1 Oversikt og bakgrunn Utfordringene Bakgrunn: Nasjonalt og lokalt Arbeidsmetode Møter Kurs Slik er organiseringen av tilbudet Oversikt over tjenestene i kommunen: Øvre Eiker Nedre Eiker Oversikt over tjenestene i Helseforetakene: Drammen DPS Kongsberg DPS Møtene Møteformat og gjennomføring Oppsummering Styringsgruppen Styringsgruppens første møter Styringsgruppens andre møte Arbeidsgruppen Arbeidsgruppens første møte Arbeidsgruppens andre møte Arbeidsgruppens tredje møte Arbeidsgruppens fjerde møte Arbeidsgruppens femte møte Arbeidsgruppens heldagsmøte Diskusjon Største utfordringer for oss per i dag Forslag til løsninger

11 6 Veien videre Forslag til konkrete prosjekter Prosjektgruppens anbefalinger Søknad om midler til videre prosjekter Midler til psykolog i kommunene Midler til iverksetting av ROP tiltak Midler til oppfølging av ROP tiltak Kilder: 25 A Prosjektdirektivet 30

12 Del 1 Oversikt og bakgrunn Dette kapittelet innholder en oversikt over utfordringene og deretter bakgrunnen for prosjektet. Bakgrunnen er delt i nasjonale og lokale utfordringer. De nasjonale utfordringene er tatt med fordi de gir en ramme for hva vi sliter med lokalt. 1.1 Utfordringene Ineffektvitet Ineffektive pasientløp, tidvis vanskelig kommunikasjon og tilfeldigheter som avgjør om pasienter får tilbud de skal ha. Det er lite systematikk i bruk av IP og ofte utelates det helt. IP er ikke i alle tilfeller egnet, men at pasienter bør ha en plan og et forløp er det enighet om. Årsakene til dette er mangfoldige: Fastlegene oppleves som utilgjengelige, Sykehusene har sprengt kapasitet og kommunene mangler tilbud og psykologkompetanse. Mye godhet, store oppgaver Måten psykiatrien er organisert på er et bilde av hva som er godt med det kommunale helsetilbudet: Det er stor omsorg og evne til å løse vanskelige problemer med små ressurser. Fra helseforetakets side er stadige endringer med fokus på effektivisering, flytting og endring av ansvarsområder en stor utfordring. Både internt for helseforetaket og for kommunene som skal samarbeide med dem. 1.2 Bakgrunn: Nasjonalt og lokalt Ikke stykkevis, men helt Som i mange andre prosjekter starter vi også her med Stortingsmelding nummer 47, Samhandlingsreformen [1]. Her skal bedre samhandling gi mer helhet for pasientene. Det er mange kritikkpunkter mot denne reformen; den er ikke testet, det finnes ikke 3

13 tallgrunnlag eller forskning for at tiltakene skal hjelpe og flere andre grunner det ikke er rom for å nevne her. Store faglige utfordringer Mens de somatiske sykdommene allerede har 1,5 år i denne reformen, skal psykiatrien også inkluderes i løpet av de neste årene. Store endringer i måten vi jobber på. Uklare ansvarsområder Det er ingen enighet om hva som er definert som behandling av pasienter med psykiatriske lidelser i kommunen. Kommunen har problemer med å skille kurative og kroniske pasientforløp, og hvem som sitter i førersetet i pasientbehandlingen. Det er også motstand mot å bruke IP da dette er sett på som lite egnet verktøy. Kommunene har veiledning fra DPS, men det er ikke klart hvilket mandat veiledningen har opp mot andre som også jobber sammen med pasienten. Det kommer henvigninger fra DPS og fastleger med svært uklare problemstillinger. Alt er individuelt? Det hersker noen myter i de kommunale tjenestene. Pasientrettigher, Pasient- og brukerombud en internettrevolusjon om behandling fører til at det er sterkt fokus på individuelle behandlingsforløp. Dette er gått så langt at man ikke lenger definerer standardiserte behandlinger for psykiske sykdommer. Ingen av de kommunale psykiatritjenestene har standardbehandlingsforløp for vanlig lidelser som, angst, depressjon eller personlighetsforstyrrelser. Engasjerte ansatte og sterk vekst Likevel synes det at mange spennende samarbeidsmodeller vokser fram organisk omkring pasienter på enkeltpersonnivå. Vi er blitt gode til å finne løsninger på tross av systemet. Det er også en sterk vekst i etterspørselen av tjenester fra kommunal psykiatri. Tjenestene i begge kommuner forteller om mange søkere og ventetider for å gi tjenester. Utfordringer på systemnivå Det har også de siste 40 årene vært en sterk nedbygging av statlig psykiatriske institusjoner, både nasjonalt og regionalt [2]. Det er halvert antall heldøgnsplasser siden Disse pasientene bor nå i kommunene og skal ha tilbud herfra. Faglig overbygning Kommunene har ikke ansatt psykiatere og i liten grad ansatt psykologer. I våre to kommuner er det ingen ansatte psykologer eller leger i psykiatritjenesten. Pasientoppfølgningen utføres av sykepleiere med eller uten spesialisering i psykiatri i samarbeid med fastlegene.

14 Illustrasjon 1.1: Denne oversikten er basert på et uttrekk fra SSB heldøgnsplasser. Det er en sterk reduksjon i disse plassene siden tidlig 90-tall. Det er vanskelig å forstille seg hvordan kommunen alene skal håndtere alle disse uten hjelp av innleggelser. Ansvarsplassering Dette er en stor utfordring fordi de færreste pasienter har behandlingsopplegg definert av spesialisthelsetjenesten eller fastlegen. Fastlegene kan ha manglende kompetanse på psykiatripasienter og er også avhengige av et tett samarbeid med DPS. Spesialisthelsetjenesten har ikke mandat til klinisk oppfølging, og har fokus på pasientløp med tidlig avslutning eller overføring til kommunale tilbud [3]. Dette er store nasjonale utfordringer, som forplanter seg til kommunene. Utfordringer vi ikke er kan møte med dagens organisering.

15 Del 2 Arbeidsmetode 2.1 Møter Møtene har vært strukturert rundt målene som ble angitt i prosjektbeskrivelsen. Det har vært møter omlag en gang i måneden. Vi ønsket å være konkrete og å se på hvilke områder som var viktigst for hverdagen[4]. Det har vært lagt mest ressurser i kartlegging av den nåværende situasjonen. Det var viktig å forstå hvordan tjenestene fungerer sammen i dag for å kunne forbedre og endre dem. De første møtene ble brukt på kartlegging, men vi valgte også å bruke endel tid på praktiske eksempler. Det manglet ikke på praktiske erfaringer og løsninger i enkelttilfeller. 2.2 Kurs Påvirkning utenfra Det var i utgangspunktet ikke intensjonen at vi skulle bruke mye midler på ekskursjoner men Sissel Halvorsen i rusteamet i Nedre Eiker brakte tilbake gode innspill fra deltagelse i kursvirksomhet. Prosjektleder var på Psykisk Helse 2013 en nasjonal fagkonferanse som gav mange og viktige inspill, og resulterte i mulighetsdiskusjonen omkring bruk av Checkware(les mer på side 19). Mer detaljert beskrivelse Resten av denne rapporten er viet resultatet av gruppearbeidet. Det vil tydeliggjøres mer om arbeidsmetodikken gjennom de påfølgende deler, og man velger derfor å ikke gå nærmere inn på arbeidsmetoden her. 6

16 Del 3 Slik er organiseringen av tilbudet Her følger en beskrivelse av de enkelte møtene, med mål for møtet og hva som ble diskutert. Det ble tidlig viktig å bruke mye tid på diskusjon hva som er status per i dag. For eksempel er det ikke lett å lage en konkret modell for implementering av IP som arbeidsverktøy dersom vi ikke er ferdige med å diskutere hvordan arbeidet vårt er organisert. 3.1 Oversikt over tjenestene i kommunen: Øvre Eiker NAV Har ingen registrering av pasienter med rus- og eller psykiatrilidelser. Det er svært varierende hvor mye oppfølging forskjellige pasienter får. Det er ingen formaliserte samarbeidsrutiner Rus- og Psykiatritjenesten Jobber mest ambulerenede. Har omlag 300 registrerte brukere eller pasienter. Det er ingen oversikt over hvilke pasientløp som følges. Ingen registrering av pasienter etter diagnoser. Ingen fastlagte behandlingsløp for grupper eller enekltpasienter. Det meste av arbeidet brukes oppsøkende. Det tilbys omlag to Kurs i Depresjonsmestering (KID) per år. Det er ingen formaliserte samarbeidsavtaler med Nedre Eiker. Samarbeidet med DPS i Kongsberg beskrives som nært og godt og uten stort forbedringspotensial. 7

17 Det vanskeligste er den store pågangen av pasienter som også er vanskelige å avslutte. Det kan også være frustrerende med den store mengde akutte hendelser som stjeler tid fra andre oppgaver. Rustjenesten følger opp LAR brukere og andre rusmisbrukere. De tilbyr AD- DIS(Alcohol and drugs diagnosis instrument) kartlegging og veileder i daglige oppgaver, søker inn til rehabilitering og følger opp kommunens ansvar. Det foreligger ingen tall på hvor mange henvisinger som kommer eller blir avvist. Det er laget en mal for henvising fra fastlegene. Tjenesten er organisert med tjenesteleder og har ellers flat struktur. Det er også et dagtilbud hvor pasienter kan møte på et dagsenter for lavterskel aktivitet. Tjenesten følger også opp pasienter i boliger, samt kjøper tilbud for pasienter med særlig store hjelpebehov Nedre Eiker NAV Jobber tre ruskonsulenter i totalt 2,5 stillinger. Integreringen bidrar til godt samarbeid og integrasjon med NAV-tjenester, men veien til andre kommunale tjenester oppleves som lang noen ganger. Psykiatritjenesten Jobber ambulerende, men de fleste pasientene kommer til konsultasjon. Veksthuset er underlagt psykiatritjenesten. Ungdomstilbud har vært forsøkt men har fått liten respons KID kurs, angstmestringskurs og mestringsgruppe. Jobber med å utvikle et eget oppfølgingsteam for særlig behovskrevende brukere, gjerne sammen med rusteamet på NAV. Administrerer oppfølging med urinprøver av metadonbrukere. Veiledning fra DPS månedlig.

18 Boligtjenesten Tunet, boliger for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Fjerdingen, brukerne bor i flere år. Har mindre bemanning enn Tunet. Berggården dagtilbud og boliger for rusmisbrukere. være permanente. Boligene er ikke tiltenkt å 3.2 Oversikt over tjenestene i Helseforetakene: Drammen DPS Akuttteamet Tilbyr akutt psykisk intervensjon til pasienter med selvmordsrisiko Kan kommme i hjemmebesøk Tar i mot henvising fra fastlege og kommunale psykiske helsetjenester, men dette er i teorien. I praksis er det kun fastlegene som har henvisningsrett. Nylig reorganisert Rehabteamet Er ansvarlig for lengre oppføging av pasienter med rehabiliteringspotensiale Følger opp ambulant pasienter med tyngre psykiske lidelser og samarbeider med kommunen ARA Ruspoliklinikk, med oppfølging av rus pasienter LAR behandling, starter og følger opp dette sammen med kommunen Noen plasser til frivillig avrusning

19 Anbefaler egnede behandlingssteder og henviser ved kommunale tvangsbehandlingssaker Poliklinikken Oppfølging og behandling av tradisjonelle psykiatriproblemstillinger Bistår i konferering på dagtid Koordinerer gruppetilbud Thorsberg Døgnplasser både på tvang og frivillig Ikke akutte innleggelser utenfra Lier Døgnplasser både på tvang og frivillig Eneste alternativ ved akutte psykiatriske innleggelser Bemanner vakttelefonen på kveld- og i helger Samhandlingsteamet Nyopprettet og har en fleksibel rolle Følger opp sammensatte pasienter som ellers ikke blir fanget opp av systemet Er tverrfaglig sammensatt, og har medlemmer fra Lier og Drammen

20 3.2.2 Kongsberg DPS Akuttandelingen? Bistår i vurdering av akutt suicidalitet Hjelper til i prosessen ved videre behov for psykiatrisk behandling Rehabteamet Lengre oppfølging av pasienter med psykiatriplager Ruspoliklinikken Tilbud til rusmisbrukere med samtaler og tilrettelegging for avrusning Kartlegging av misbruk Poliklinikken Behandler og følger opp pasienter med psykiatriske lidelser Koordinerer gruppetilbud også Døgnposten Planlagte innleggelser for psykiatrisk døgnbehandling Frivillige og ikke akutte inneleggelser i første rekke ACT-teamet Avvikles i 2013, men har håndtert komplekse pasientgrupper Se egne inklusjonkriterer Samarbeid med Øvre Eiker kommune

21 Del 4 Møtene 4.1 Møteformat og gjennomføring Det ble gjennomført 6 møter i arbeidsgruppen og to møter i styringsgruppen. Ett av møtene i arbeidsgruppen var et heldagsmøte. 4.2 Oppsummering Med unntak av ett møte ble samtlige gjennomført som planlagt. Prosjektet ble sterkt forsinket på grunn av feil i saksbehandlingen fra Helsedirektoratet og midler ble derfor overført. Prosjektet må ses på som en del av en helhetlig tilpassing til forventede krav fra samhandlingsreformen og et middel for å bedre pasientflyt og -tilbud. Dette i tråd med Tid, Tillit og tilgjengelighet [16] og Mennesler med psykiske lidelser [15]. 4.3 Styringsgruppen Styringsgruppens første møter Det er med vilje at det er angitt to første møter for styringsgruppen. Det er fordi gjennomføringen av prosjektet stod og falt på delfinansierng fra helsedirektoratet. Dette er svært pressede områder i helsesektoren og man måtte frikjøpe blant annet prosjektssekretær for å gjennomfre prosjektet meningsfullt. Det ble gjennomført ett møte hvor prosjektdirektivet[4] ble gjennomgått og endret før politisk behandling og gjennomføring. Resultatmål ble fastsatt til: Det skal være beskrevet en modell for enhetlig jobbing i rus og psykiatritjeneste Det skal være etablert et system for at hver pasient får en plan for arbeid og aktivitet i løpet av oppfølgingen 12

22 IP skal være implementert som arbeidsverktøy Det skal være beskrevet en modell for pasientflyt og ansvarsplassering Det skal være etablert et bekymringsmeldingssystem Sikre en helthetlig utredning som også innbefatter somatisk sykdom. Veilederen for interkontroll for helse og sosial skal gjennomføres i prosjektets arbeid. Av forskjellige grunner, deriblant forsinket saksgang i Helsedirektoratet og endring av organisering og kommunalsjefer i respektive kommuner ble det avholdt et nytt oppstartmøte for styringsgruppen Her ble kommunalsjefen i Nedre Eiker, Tor Erik Befring valgt til leder av styringsgruppen og Pål Ager-Wick, kommuneoverlege valgt til leder av arbeidsgruppen. Rita Winness ble ansatt som prosjektsekretær. Det ble holdt et foredrag fra et lignende prosjekt i Vestfold fylke [5]som ble svært godt mottatt. Konklusjonen av møtet var [6]som en tydeliggjøring av arbeidsgruppas mandat: Finn områder hvor det i dag er stort behov for å utvikle samhandlingsmodeller for pasienter med rusproblemer-, psykiske helseplager eller begge deler. Informer Styringsgruppen om hvilke områder som er funnet og velg 1-2 områder som skal være tema for arbeidsgruppen. Lag en plan for å registrere måloppnåelse med utgangspunkt i Helsedirektoratets kriterer for tildeling av midlene Styringsgruppens andre møte Etter omlag et halvt år med jobbeing i arbeidsgruppen møttes styringsgruppen igjen [7] for en oppdatering av hvordan arbeid hadde gått og å komme med innspill til innhold i de siste møtene. Innspillene til denne rapporten var: De ulike pasientforløp gir et mangeforgrenet og uoversiktlig behandlingstilbud. Kanskje vi skal ha flere team for ulike diagnosegrupper? Vi bør se på hvilke tilbud vi skal tilby og hvilke vi må tilby

23 Det trengs kartlegging av hvor mange av brukerne som forblir i systemet Flere bør benytte de statlige tilbudene gjennom nav sitt kvalifiseringsprogram Bruke tjenestedesign for å sette pasienten i sentrum? Rapporten bør inneholde forslag på interkommunalt samarbeid og hvordan man kan iverksette forslagene til sømløs pasientforløp. Utprøving og implementering blir et senere prosjekt. Det var lite støtte i gruppa for å utprøve softwareløsninger i bare en kommune selv som en pilot(se side 19, 4.4.6) 4.4 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppens første møte Arbeidsgruppens første møte[8] handlet om presentasjon av de forskjellige tjenestene i alle linjene. Mandatet ble gjennomgått og det var en åpen diskusjon om hvem som har størst behov for å koordinere dagens tjenestetilbud. Hvordan vi er organisert og jobber med dette i dag og hva som er de største utfordringene. Den største utfordringen var å orientere seg i landskapet for psykiske helsetjenster i i Eikerkommunene og hvordan de samhandler med sykehusene. Sykehustilbudene er heller ikke enhetlig organsiert men tilbyr flere lignende tilbud i hver sin organisasjon. Som utenforstående var det ikke lett å få en oversikt. Det er gitt tilbakemeldinger fra fastlegene også at tjenestene ikke er lette å orientere seg i Arbeidsgruppens andre møte Etter at alle hadde blitt litt bedre kjent med hvordan man er organisert og hva slags tilbud vi har handlet dette møtet om praktiske utfordringer knyttet til pasienteksempler. Prosjektlederen hadde forbredt fire kasus som ble diskutert i gruppen. Som beskrevet på side 3 er det stor vilje til å hjelpe og diksusjonen omkring pasientene bar preg av dette[10]. Det ble holdt en innledning som var tilpasset av Simon Sinek[9]. Det er viktig at man holder fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør og bygger opp tjenesten derfra. Ut fra pasientene som ble diskutert kom vi fram til noen nøkkelemner vi skulle jobbe videre med:

24 Illustrasjon 4.1: Det kan være et forvirrende landskap å orientere seg i. Ikke minst for pasienten.[18] Påstand: Man kan lage kriterier for pasienter med ekstra behov Hva er definisjonen av behandling i kommunen? Hvilke kriterier kan og bør kommunen ha for å gi behandling? Alle som er utfordrende for systemet bør ha en kriseplan En av hovedutfordringene vi står igjen med er at det er vanskelig å identifisere de som trenger skreddersydd behandling. Det går ofte flere år fordi vi ikke er klare over at alle må jobbe koordinert omkring pasienten eller brukeren for å kunne være effektive. Mens tiden går blir pasienten ofte dårligere, og det blir tiltagende vanskelig å komme i god behandlingsposisjon Arbeidsgruppens tredje møte Møtet tok utgangspunkt i punktene som ble angitt fra forrige møte[10]. Det ble derfor gjort et forsøk på å finne kriterier for å identifisere pasientene vi snakket om i avsnittet Målet var å finne kriterer som kunne identifisere personer med behov uavhengig av hvilken tjeneste som var i kontakt med dem. Forslag til kriterer: Er det kommet en bekymringsmelding?

25 Er pasienten over 16 år? Har personen jobb eller aktivitet? Har noen av følgende allerde vært involvert? PPT Politi Utekontakt Skolehelsetjenesten Barnevern Helsestasjon Familiesenteret Fengsel Avbrutt skolegang? Rus eller psykiatrihistorikk? Møter ikke til avtale Dette var ment som en sjekkliste som alle kunne bruke. Ved ja på 5 eller flere spørsmål kan pasienten eventuelt henvises til et team for de som trenger særlig oppfølging, eller man oppnevner en koordinator for pasienten. Arbeidsgruppen er klar over at alle pasienter eller brukere med behov for langvarig oppfølging vil ha behov for en IP, men i praksis er det lurt å fokusere innsatsen hos de som har størst behov. Vi mener at slike kriterer kan bidra til å fokusere innsatsen.

26 Prioritering i kommunen Diskusjonen gikk også rundt problemet kommuenen har med å avslutte pasienter, samt å prioritere pasienter inn til et tilbud. Fra Øvre Eiker hersker det usikkerhet om pasienter kan avvises, eller ikke gis et tilbud. I gruppen blir det konkludert med at når det foreligger faglige grunner er dette ikke noe problem. Det bør derimot være klart hvem kommunen skal og kan hjelpe Arbeidsgruppens fjerde møte Her fikk vi presentert modellen som er foreslått inn i Drammensregionen for Lier og Drammen i samarbeid med Drammen DPS. Helen Kvalheim presenterte modellen som skal føre til bedre bruk av ressursene i DPS og kommunene for de mest utfordrende brukerne. Noen nøkkelmomenter er at psykiater og psykolog sammen med ansatte fra kommunen i deltidsstillinger skal sørge for en helhetlig oppfølging. Samhandlingsteamet i Drammen: Tett på, langsiktig oppfølging Skulder til skulder Kort vei til veiledning Få tak i såpestykkepasienten Fastlegenes rolle Fastlegene spiller alltid en viktig rolle i alle pasientenes oppfølging, men kan noen ganger være et utfordring å samarbeide med, melder flere av kursdeltagerne. Det gis en innføring i legens takstsystem og forslag til å utforme brev slik at fastlegene lettere kan benytte takstsystemet. Det er også en kommunikasjonsutfordring, fordi fastlegene kan være vanskelig å få tak i. Her vil sannsynligvis elektroniske meldinger lette noe av byrden, men bare dersom det ikke blir mye unødvendig kommunikasjon Arbeidsgruppens femte møte Møtet var svært variert med mange tema, se [13] for utfyllende informasjon. Først kom gruppen med en utalelse i høringen om en ny spesialitet for rusmedisin skal implementeres i legeutdanningen.

27 Forbedre ut fra dagens situasjon Tiltakene som ble diskutert her hadde vært oppe i de tidligere gruppene, men igjen forsøkte vi å sammenstille de viktigste slik at man får et håndfast utgangspuntk for det videre arbeidet. Å avklare forventningene er viktig og både kommune og sykehus føler på fastlegenes varierende innsats. Særlig hadde gruppens deltagere opplevd: Fraværende fastleger på samabeidsmøter om de sykeste Mangelfull somatisk oppfølging En nøkkelperson til å få løst problemer IP, boligsosialt arbeid og dialog som er satt i system var andre punkter som det var gjort forkjellige erfaringer med. Helhetlig pasientforløp Det feier en vind av helhetlig pasientforløp gjennom landet og Eikerkommunene er helt i front i arbeidet med dette. Utvikling av kommunal helsetjeneste har ført til en industriproduksjon av helsetjenester og nå kommer hele forløpet i fokus. Dette vil påvirke psykisk helse og rus sterkt framover. Velg én ting... Gruppedetagerne fikk på slutten av møtet sprøsmålet: - Hvis du kunne velge én ting som du kunne forandre på i din tjenestehverdag, hva ville det være? Her følger noen av svarene: Ville gjerne satt brukeren mer i sentrum! Involvert fastlegene mer, de kikker alltid på klokka. Flere lavterskeltilbud å tilby Én dør inn i rusoppfølgingen i andrelinjetjenesten, opplever at man ikke vil ha pasienter henvist internt Mer fleksibilitet i oppfølgingen når pasienter flytter mellom kommunene, så man ikke begynner på bar bakke.

28 Tettere samarbeid med ruskonsulentene Arbeidsgruppens heldagsmøte Det avsluttende møtet ble lagt til Portåsen i Nedre Eiker for å kunne gi gruppen mer sammenhengende tid til å: 1. Komme med anbefalinger om en helhetlig behandlingsmodell. 2. Komme med forslag til konkrete prosjekter som man kan jobbe videre med etter dette for-prosjektet er avsluttet Møtet oppsummerte i stor grad de foregående møter og konklusjonenen og anbefalingene er å finne i de følgende kapitler og oppsummeringen. Her ble også IT- verktøyet Checkware presentert. Dette programmet var blitt presentert i Nedre Eiker og vil kunne gi kvalitative behandlingsdata om pasienter med oppfølging fra psykisk helsetjeneste. På grunn av at dagens journalprogram Profil levert av Visma vil ikke prioritere en tilpasning for rapporter. Dette til tross for at andre system kun har brukt ca en arbeidsdag på dette. Fordelene ville innebære at standardiserte psykometriske tester som brukes av DPS ville kunne integreres i journalen både på sykehuset og i kommunen. Gjennomføringen av et pilotprosjekt er foreløpig strandet da styringsgruppen ikke ønsket å følge prosjektet uten at det ble gjennomført i begge kommuner.

29 Del 5 Diskusjon 5.1 Største utfordringer for oss per i dag I rus- og psykiatrien har det foregått et forflytning i av behandlingsansvaret fra stort sett innleggelser til behandling og oppfølging nær pasienten. Kommunen er tiltenkt et stadig større ansvar for oppfølgingen her og vil få stadig større del av oppfølgingsansvaret. Et stort problem er at det ikke er definert hvem som skal følge opp, eller lede behandlingen. Tilfeldig skreddersøm Det virker som den manglende ansvarsplasseringen fører til at ansvartet pulveriseres. Først når alle parter møtes i særlig vanskelige saker kommer man til enighet om hva som må gjøres. Det er ofte tilfeldigheter som fører alvorlige syke pasienter inn i tverrfaglig og god helhetlig oppfølging. Arbeidshveredagen er preget av mye tid på brannslukking og lite tid på lengre behandlingsforløp. Frustrasjon Det er også språklige utfordringer mellom andre- og førstelinje. Det er ikke alltid klart for førstelinje hvorfor andrelinje- gjør og tenker på bestemte måter omkring pasienter som skrives ut eller ikke legges inn. Avstandene er dels store og dels små. Men kommunene er ofte frustrerte over å ikke bli hørt i spesialisthelsetjenesten. Dette er alvorlig fordi spesialisthelsetjenesten er en viktig del av den faglige overbygningen og i skal stå for planlegging av behandling i kommunene. Igjen er det uklarhet i hva som er kommunenes ansvar og sykehusets ansvar. Sterk vekst Det er en sterk økning i søknadene om nye tjenester. Det er kun Nedre Eiker som kan levere tall på dette, men Øvre Eiker rapporterer også en sterk opplevd økning i tilstrømningen. 20

30 Ikke praktisk Det er mye snakk om IP(individuell plan) som verktøy omkring pasienter. Det er lovpålagt, men det er store utfordringer med å bruke det. Særlig i gruppa med tunge psykiske lidelser og rus og psykisatrilidelser. 5.2 Forslag til løsninger Enkle løsninger er det ikke kommet forslag om, men det er prosjektgruppens mening at et langvarig og målrettet arbeid er nødvendig for å håndtere dette i fellesskap. Les mer om dette i Veien videre.

31 Del 6 Veien videre 6.1 Forslag til konkrete prosjekter Checkware Det trondheimsbaserte firmaet Checkware leverer en helsenett-basert samling av psykometriske tester som kan integreres i de fleste journalsystemer. Psykometriske tester er tester som forsøker å måle psykiatriske symptomer, og gir et kvalitativt mål på behandlingen som leveres. Systemet er utviklet i samarbeid med Helse-Midtnorge og gir et innblikk om behandlingen vi gir faktisk virker. Testene er de samme som sykehuset bruker. Styringsgruppen ønsket ikke å starte en pilot i kun en kommune slik det ble foreslått. Samhandlingsteam Drammen-Lier og DPS Samhandlingsteamet er startet i oktober Det er delvis finansiert av Drammen DPS og omliggende kommuner. Det skal fylle en ACT- lignende rolle men ikke være bundet av den nokså rigide ACT-modellen. Drammen DPS har store forventinger knyttet til prosjektet. Nytt prosjekt i regi av Kongsberg DPS, prosjektleder Sille Kvam Rett før rapporten ferdigstilles skal Sille Kvam som leder se på ytterligere problemstillinger i samhandlingsaksen i regi av Kongsberg DPS. Boligsosialt arbeid i Nedre- og Øvre Eiker Det pågår prosjekt sammen med omliggende kommuner om boligsosialt arbeid. Dette er nært knyttet til arbeid med rus- og psykiatri i kommunen. Systemeatisk arbeid med midler fra helsedirektoratet Det er ansatt en person til å ha overblikk med midler fra helsedirektoratet i Nedre Eiker. I Øvre Eiker er arbeidet med dette ikke systematisert, men det er flere som følger med 22

32 Illustrasjon 6.1: Denne framstillingen er en samling av ordene i denne rapporten. Størrelsen av ordene korrelerer med hyppigheten de forekommer i rapporten. på tilskuddsportalen. Psykolog i Kommunen(Nedre Eiker) Søknad er sendt og familiesenteret er tiltenkt en psykologstilling som fases inn med midler fra Helsedirektoratet. 6.2 Prosjektgruppens anbefalinger Det må jobbes videre med å samordne kommunale og sykehustjenestene Det bør brukes samme verktøy i kartleggingen av pasienter i kommune og spesialisthelsetjeneste Det bør gjennomføres en pilot med Checkware Alle psykisk helse prosjekter bør ha et samordningsnettverk, alle prosjektene tar veldig mye tidog overlapper tidvis.

33 6.3 Søknad om midler til videre prosjekter Det er flere midler kommunene og sykehuset kan søke på. Enten i fellesskap, eller hver for seg. Nedenfor følger en liste over tema slik de er angitt fra helsedirektoratet. Det er varierende datoer og søknadsfrister som dels endres, derfor blir det litt generelt. Det anbefales at en person i hver avdeling har ansvaret for å sjekke helsedirektoratets tilskuddsider for eksempel hver 14. dag slik at man har oversikten over hva som finnes Midler til psykolog i kommunene Nedre Eiker har per i dag sendt søknad om psykologstilling til kommunen, først og fremst for å jobbe tilknyttet familiesenteret. Øvre Eiker har allerede to psykologer tilknyttet barnevern og helsestasjon. Det er forsatt mangel på psykologspesialister og ingen planer om tilsetting av psykologer i tilknytting til psykisk helseteam i noen av kommunene Midler til iverksetting av ROP tiltak Det finnes midler på dette området fra helsedirektoratet i dag, men prosjektet er ikke kjent med at det foregår arbeid- eller er søkt på slike midler Midler til oppfølging av ROP tiltak Heller ikke på dette punktet er det i dag søkt om midler såvidt prosjektet er bekjent.

34 Kilder: [1] Helse- og Omsorgsdepartementet, Stortingsmelding 47, 06/2009, Samhandlindlingsreformen. Hansen, Bjarne Haakon(Minister) [2] Statistisk Sentralbyrå, uttrek basert på online database, SSB 2013, aggregerte data. [3] Helse- og Omsorgsdepartementet, Helse- og Omsorgstjenesteloven, Regjeringen Stoltenberg II [4] Prosjektbeskrivelse, tilgjengelig som vedlegg side 30 Helse- og Omsorgsseksjonene i Øvre- og Nedre Eiker. Styringsgruppen: Tor Erik Befring (Leder), Lisbeth Nymo m. fl. [5] Spor Samhandling psykiatri og rus, Deltakere Kommunene: Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Vidar Bjørn, prosjektleder [6] Referat fra møte i styringsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Tirsdag 22. jan. 2013, kl Sted: Portåsen, Nedre Eiker kommune [7] Referat fra møte i styringsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Tirsdag 11. juni. 2013, kl Sted: Formansskapssalen Øvre Eiker kommune 25

35 [8] Referat fra møte i arbeidsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Fredag 15. februar. 2013, kl Sted: Formansskapssalen Øvre Eiker kommune [9] Sinek, S. (2009). Hvordan store ledere inspirerer til handling. TEDxPuget Sound. TEDx, Ted.com. [10] Referat fra møte i arbeidsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Onsdag 13. mars. 2013, kl Sted: Formansskapssalen Øvre Eiker kommune [11] Referat fra møte i arbeidsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Mandag 13. April. 2013, kl Sted: Formansskapssalen Øvre Eiker kommune [12] Referat fra møte i arbeidsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Onsdag 29. April 2013, kl Sted: Formansskapssalen Øvre Eiker kommune [13] Referat fra møte i arbeidsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Mandag 13. Mai 2013, kl Sted: Formansskapssalen Øvre Eiker kommune [14] Referat fra møte i arbeidsgruppen samhandlingsprosjekt SamRus - Øvre og Nedre Eiker Tid: Fredag 14. Juni 2013, kl Sted: Portåsen, Nedre Eiker kommune [15] Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud Vurdering av omfang og behov, samt forslag til tiltak IS-1554 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Divisjon psykisk helse og rus Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo

36 Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo [16] Heftets tittel: Tillit, tid, tilgjengelighet Tett individuell oppfølging av mennesker med behov for sammensatte tjenester Utgitt: 10/2011 Publikasjonsnummer: IS-1918 Utgitt av: Helsedirektoratet Avdeling: Psykisk helse og rus Postadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo [17] God rusforebygging Utgitt av Helsedirektoratet Universitetsgata 2 Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf: [18] Bildene er (c) Shutterstock, og er gjengitt med tillatelse

37 Illustrasjoner 1.1 Oversikt over reduksjon i heldøgnsplasser Framstilling av tjenestetilbudene Ordskyframstilling av denne rapporten

38 Vedlegg 29

39 Appendix A Prosjektdirektivet 30

40 PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn Prosjektforum AS Postboks 173, 1431 Ås Telefon: Epost: for Samhandling mellom linjene rus og psykisk helse Nedre og Øvre Eiker kommuner Kortnavn SAMRUS Utfylt av Dato Planlagt startdato Planlagt sluttdato Oppdragsgiver Prosjekteier Prosjekt type Forklaring Overordenede helsemyndigheter / Kommunestyret i Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner Nedre- og Øvre Eiker Prosjekt (i et program) Prosjektet har ingen formell tilknytning til andre prosjekter men må ses i sammeheng med samhandlingsprosjektene Drammensregionen Forklaring til punktene Angi navn og tilhørighet for de sentrale personene som skal arbeide i prosjektet. Angi også antatt dagsverk i prosjektet. A. Organisering Forklaring til punktene Prosjektgruppe Tittel Navn Antatt dagsverk - Prosjektleder - Prosjektdeltakere Kommunelege 3 stk Pål Ager-Wick Øvre Eiker 3 stk 2 Stk Prosjektmedarbeider Nedre Eiker Helseforetaket Rita Winness (fastsettes av styringsgrupp Angi navn og tilhørighet for medlemmene av styringsgruppen Styringsgruppe Tittel Navn Virksomhet - Leder - Sekretær - Deltakere Kommunalsjef Prosjektmedarbeider Kommuneoverlege Tor Erik Befring Rita Winness Pål Ager-Wick Øvre- og Nedre Eiker Kommunalsjef Helse og OmLisbeth Nymo Øvre Eiker kommune Leder for Rustjenesten Eva Baustad NAV Nedre Eiker Angi navn og tilhørighet for medlemmene av referanse-gruppen. NB! Det er ofte mer hensiktsmessig å benytte referansepersoner enn referansegrupper! Består prosjektorganisasjonen av andre grupper kan de også listes her. Virksomhetsleder Mona Grinderud Kongsberg DPS Referansepersoner/ -gruppe Tittel Navn Virksomhet Pasient og brukerombudet Anne Lene Arnesen Pasient og brukerombudet Fastlegene Andre Interesseorganisasjoner rus og psy kiatri Prosjektforum AS Side 1 av 4

41 B. Prosjektbeskrivelse Her skal det gis en forståelse og begrunnelse for hvorfor prosjektet er nødvendig: - Å håndtere et akutt eller potensielt problem - Å utnytte en mulighet Angi også forankring til planer og overordnede vedtak. Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse Med bakgrunn i arbeidet med samhandlingsreformen(stor6ngsprop. 91), har vi opplevd fordelene av å forbedre samarbeidet mellom kommunen, andrelinjetjenesten, NAV og private aktører. Det er et ønske om teeere samabeid mellom tjenestene i Øvre- og Nedre Eiker(rus, psykisk helse og NAV) og andrelinjetjenesten samt en mer helthetlig tenking rundt pasientene. Målgruppa er innbyggere i begge Eiker kommuner som har et misbruk av rusmidler og/eller psykisk sykdom. Pasientengruppen som kun har kommunal oppfølging er sykere enn 6dligere, det er en sterk økning av LAR pasienter og andre grupper med stort kommunalt behandlingsbehov. DeEe er en spesielt unordrende og ressurskrevende pasientgruppe som krever koordinerte, tverrfaglige tjenester på tvers av linjer og tjenester. Effektmålene skal angi virkningene av en vellykket gjennomføring. Tidsperspektiv, vanligvis 3-5 år. Beskriv presist hvem som er målgruppen(e), 1-4 effektmål per målgruppe. Bruk gjerne bidra til foran målene. Effektmål Målgruppen, som er innbyggere i begge Eiker kommunene som har et misbruk av rusmidler og/eller psykisk sykdom, får en helhetlig koordinert tjeneste Bedre flyt i behandlingskjeden Tilbud om tjenester 6lreEelagt ut fra pasientens individuelle behov Redusert antall innleggelser Ru6ner for samarbeid på tvers av omsorgsnivå Enklere å inden6fisere pasientens største behov for hjelp Livsløpsperspek6v gjennom Individuell Plan (IP) og koordinerende enhet Bedre kommunikasjon gjennom helsetjenestene på hvert nivå Beskriv de mål som skal realiseres i løpet av prosjektperioden, altså hvilke leveranser prosjektet er ansvarlig for å frembringe. Vær konkret og kvantifiser gjerne. Resultatmålene skal i sterkest mulig grad gi tillit til at effektmålene blir nådd på lengre sikt. Antall resultatmål bør være fra ett til fire. Resultatmål Beskrive en modell for sømløs oppfølging og pasiennlyt i rus- og psykiatritjeneste med ak6v bruk av IP Etablere et system for at hver pasient får en plan for arbeid og ak6vitet i løpet av oppfølgingen Det skal være beskrevet en modell for pasiennlyt og ansvarsplassering Definere ansvaret/roller for: Fastlege Andrelinje Kommunal psykiatri og rustjenester NAV Det skal være etablert et bekymringsmeldingssystem Sikre en helthetlig utredning som også innbefaeer soma6sk sykdom. Beskriv gjøremål og metodevalg i prosjektet som er spesielle og/ eller kostbare. Unngå å ramse opp selvfølgeligheter. Hvert av tiltakene må klart og tydelig peke mot ett eller flere av resultatmålene. Hovedtiltak Beskrive organisering (ansvar rollefordeling), helhetlig behandlingsmodell og pasiennlyt i kommunal psykiatri- og rustjenesten, andrelinjetjenesten, fastleger og NAV Tiltak for å bruk e IP ak6vt ovenfor alle pasienter Utarbeide prosedyre for hvem og hvordan soma6sk helse sikres hos pasientgruppen Lage system for at alle pasienter skal ha arbeid og ak6vitetsplan Definere roller og ansvar slik beskrevet i resultatmålene Lage et system for systema6sk å moea, bearbeide og videreformidle bekymringsmeldinger 6l reee instans Tilpasse veilederen for internkontroll 6l driyen i de respek6ve kommunale tjenester Prosjektforum AS Side 2 av 4

42 Med rammebetingelser menes forhold prosjektet ikke har innvirkning på. Det kan f.eks. være faglige, økonomiske og organisatoriske betingelser. Med avgrensninger menes en presisering av hva prosjektet IKKE skal befatte seg med. Med kritiske suksessfaktorer for prosjektet menes f.eks. tid kvalitet, ressurstilgang, forankring, etc. Prosjektets rammebetingelser - avgrensninger -kritiske suksessfaktorer Prosjektet skal gjennomføres innfor vedtaee budsjee og 6dsplan, og bygge på dagens 6lstand i tjenestene. Det skal tas høyde for ny lovgivning med folkehelse og kommunal helse- og omsorgslov som minste felles mul6plum. Videre må bruker- og pårørendegrupper høres. Prosjektet må ha solid brukerforankring. Vi har moeae kr i prosjektmidler fra Helse- og omsorgsdirektoratet. Angi dokumenter, rapporter eller annet materiale som inneholder viktig informasjon for prosjektdeltakerne. Det kan være metodebeskrivelser, forprosjektrapporter eller utredninger, vedtak, instrukser eller mandat fra ledelsen. Grunnlagsdokumentasjon og aktuelle linker Samhandlingsreformen (Prop 90L) Folkehelseloven av nr. 29 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Kommunal helse- og omsorgstjenestelov av nr. 30 Listen er ikke ueømmende Link 6l prosjektet lokalmedisiske tjenester finnes C. Ressursrammer og økonomi Budsjettrammer (beløp i 1000 kr.) Ta utgangspunkt i antatt antall timeverk/dagsverk/ukeverk, og angi den fulle verdien av tidsforbruket i kroner (lønn, feriepenger, sos. kostn. m.v.) Investeringer som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. F. eks. kjøp av varer utstyr og tjenester Kostnader Tekst Arbeid - tidsforbruk Prosjektleder 50 % Prosjektsekretær 40 % Ressursgruppe (kr.1400x4px2tx6 møter) Arbeid arbeidsgruppe, ( kr.600 x 8 pers. x 2 t x 14 møter) Investeringer 2 dataprogrammer Tekniske hjelpemidler Beløp Egne midler Inntekter/finansiering Prosj.m. SUM Driftskostnader i prosjektet. Øvrige kostnader i prosjektet Drift Konsulentttjenester Studiereise(konferanser møter mv) Reiseutgifter (fastleger) Annet Sum budsjett Prosjektforum AS Side 3 av 4

43 Forklaring til punktene Angi hva som Forklaring i tillegg til til punktene prosjektdirektivet skal inngå i det samlede planverket. Prosjektplaner D. Planverk - Rapportering - Milepælplan Ansvarlig: Pål Ager-Wick - Prosjektansvarskart Frist: Angi om det er krav om utarbeiding av annen underlagsdokumentasjon i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Det kan være: - Kost- og nytteanalyse - Ressursplan - Risikoanalyse - Plan for kompetanseheving Andre plandokumenter Rapportering Statusrapportering i prosjektet bør minimum skje månedlig. Fra prosjektleder til styringsgruppe og/ eller oppdragstaker og på grunnlag av milepælplan og/ eller prosjektansvarskart. Angi om det skal utarbeides en faglig sluttrapport og frist for denne. Rapporten er i så fall ofte siste milepæl i prosjektet. Angi om det skal utarbeides en prosjektfaglig sluttevaluering: - ble målene nådd? - ble ressursbruken som forutsatt? - var samarbeidsforh. gode? - hvordan fungerte styringsgruppen - Statusrapportering Ansvarlig: Pål Ager-Wick Mottaker: Kommunestyrene Øvre- og Nedre Eiker Frekvens: 1 Rapport i halvåret Første rapport: Sluttrapport Ansvarlig: Frist: Pål Ager-Wick Sluttevaluering Ansvarlig: Frist: Pål Ager-Wick Rapporten bør utarbeides senest innen 14 dager etter prosjektavslutning! E. Underskrifter Hensikten med E. en Underskrifter formell godkjenning av prosjektet er å gi prosjektleder de nødvendige fullmakter og rammer for å sikre en god gjennomføring av prosjektet. Planverket kan derved fungere som en kontrakt mellom linjeledelsen og prosjektleder. Som et minimum bør leder av styringsgruppen og prosjektleder undertegne. - Leder av styringsgruppen - Prosjektleder - Oppdragstaker - Involverte linjeledere Tor Erik Befring Pål Ager- Wick F. Merknader Side 4 av 4

44 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: Prosjekt "Gode pasientforløp - tiltak for å hindre uønskede reinnleggelser". Saksordfører: Eivind Molven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/14 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) i Vestre Viken kommunehelsesamarbeid besluttet å prioritere Gode pasientforløp - tiltak for å hindre unødvendige reinnleggelser som et av flere samhandlingstiltak i Kommunehelsesamarbeidet og Vestre Viken HF utarbeidet i mai 2013 en søknad til Helsedirektoratet om støtte til samhandlingstiltak for Det ble innvilget kr Deler av beløpet er brukt til å gjennomføre del 1 i prosjektet «Gode pasientforløp». Kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Kongsberg ble valgt som pilotkommuner sammen med Drammen og Kongsberg sykehus. Prosjektets formål var å identifisere helhetlige og koordinerte pasientforløp, samt fragmenterte og mindre koordinerte pasientforløp, for å hindre uønskede reinnleggelse og redusere innstrøm i sykehus. Prosjektinnhold og metode Prosjektet omfattet en kartlegging av tilbud, organisering og bemanning av kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kartleggingen er utført av kommunene selv med assistanse fra prosjektleder i Kommunehelsesamarbeidet og engasjerte konsulenter fra Skagerak Consulting. I tillegg er pasientstrømmer fra de tre kommunene (hjemmeboende og institusjonsboende) til Kongsberg og Drammen sykehus blitt analysert for å identifisere krevende og lite koordinerte pasientforløp. Dipsdata (Vestre Viken HF s elektroniske pasientsystem) er lagt til grunn for å identifisere pasientstrømmene i perioden til All data er anonymisert. Analysen beskriver bl.a. antall pasienter, brutt ned på diagnoser, antall innleggelser/reinnleggelser, liggetid og alder. Analysen og funnene er presentert i workshop for pilotkommunene. I workshop i Øvre Eiker ble det en dialog om organisering av kommunens tilbud og hvordan kommunene kan møte dagens og fremtidens utfordringer med fokus på gode og effektive pasientforløp. Det ble skissert forslag til tiltak som kan bidra til å endre/justere pasientforløpet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Analysefunn Analysen har identifisert krevende og lite koordinerte pasientforløp. Analysen viser også at kommunale akuttplasser foreløpig ikke reduserer strømmen inn til sykehus. Funnene er i samsvar med tilsvarende analyser på nasjonalt nivå. Det må derfor jobbes mere med hvordan akuttplassene organiseres og driftes. Flere av pasientforløpene som er identifisert i analysen gir grunn til å tro at 1

45 samhandlingen kan bli bedre. Analysen viser videre at andelen reinnleggelser er på 13 %; høyest hos de eldre og der avstand til sykehus er kortest. Noen reinnleggelser er nødvendige og ledd i et godt pasientforløp. Antall reinnleggelser ligger på et nasjonalt nivå. Veien videre Kommunen vil ha nytte av å være med i fase 2 av prosjektet, som gjennomføres sammen med helseforetakene og fastlegene. Planene for fase 2 er å identifisere og implementere pasientforløp knyttet til en eller flere prioriterte diagnosegrupper, og der fastlegen har en sentral rolle. Diagnosegruppene velges på grunnlag av funn i analysen fra fase 1. Fase 2 gjennomføres i samarbeid med helseforetaket og fastleger. Prosjektleder i Vestre Viken kommunehelsesamarbeidet og Skagerak Consulting vil bidra med analysekompetanse og prosessveiledning. Data finnes tilgjengelig i helseforetaket, men må bearbeides og tilpasses. Prosjektmandat for fase 2 av prosjektet skal behandles i Overordnet samarbeidsutvalg i Vestre Viken kommunesamarbeid i februar. Ved tilslutning vil VV kommunehelsesamarbeid i samarbeid med Vestre Viken HF, søke finansering til prosjektet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Oversikt over tema og konklusjoner Gode pasientforløp reinnleggelser Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune deltar, under forutsetning av ekstern finansiering, i fase 2 av prosjekt Gode pasientforløp tiltak for å hindre uønskede reinnleggelser. Begrunnelse Videre prosjektdeltakelse anses å være av vesentlig betydning for å sikre utviklingen av best mulige pasientforløp i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Metodikken som er benyttet i prosjektets første fase benyttes til å foreta nye målinger, og til å følge utviklingen av pasientforløpene mellom kommunen og helseforetaket. Målet er å redusere antall uønskede reinnleggelser og at pasienten får en god behandling på rett sted. 2

46 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: H31 Tilsyn i helse- og omsorgsseksjonen fra Arbeidstilsynet. Saksordfører: Ole-Jørn Dokken Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/14 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Arbeidstilsynet vil gjennom prioritere tilsyn i helse- og omsorgsseksjonen i alle kommuner. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i Øvre Eiker kommune ved administrasjon og 4 tjenesteområder i helse og omsorgsseksjonen i oktober-november Tilsynet rettet spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å forebygge arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til helseplager og sykdom. I forbindelse med kommunens nye oppgaver etter innføring av ny helselovgivning i 2012, var de interessert i hvordan dette påvirker arbeidsforholdene i kommunale helse- og omsorgstjeneste. Tema i tilsynet var bl.a.: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom de ulike enhetene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og med sykehuset Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette kan påvirke arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Bruk av godkjent bedriftshelsetjenesten Resultatet av tilsynet Nedenfor er en kortversjon av resultatene fra tilsynet. Tilsyn i administrasjon: Arbeidstilsynet anser at det i Øvre Eiker kommune er godt og systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid innen helse- og omsorgssektoren. Det har blitt lagt ned et grundig arbeid forut for tilsynet og det ble gitt en god og detaljert beskrivelse av hms-arbeidet ved innledning av tilsynet. Det er også utfordringer innen helse- og omsorgssektoren, men ut fra den systematikken som er etablert innen hms-området ser Arbeidstilsynet ikke grunnlag for å varsle pålegg. Tilsyn på Eikertun sykehjem: Arbeidstilsynet vurderer det slik at det er et godt samarbeid mellom verneombud, tillitsvalgte og ledelse i hms-arbeidet. Dette samarbeidet skjer på ulike møtearenaer. 1

47 Arbeidstilsynet anser at det arbeides aktivt i forhold til nærvær og sykefraværet er for tiden lavt. Det gis klart uttrykk for at Eikertun er en god arbeidsplass med høy grad av trivsel. Ut fra de temaer som ble tatt opp på tilsynet ser ikke Arbeidstilsynet at det er grunn for å varsle pålegg. Vi har da vektlagt at gjennomføring av risikovurderinger er planlagt i nær fremtid og at dette gjøres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Tilsyn i hjemmebasert tjeneste Vestfossen: Oppsummert anser Arbeidstilsynet at det i hjemmebasert omsorg Vestfossen arbeides godt og systematisk med helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Det er en stor grad av medvirkning fra verneombud og tillitsvalgte i dette arbeidet og ansattes representanter opplyser om gode samarbeidsrelasjoner og høy grad av trivsel på arbeidsplassen. Det er likevel et trykk på hjemmetjenesten i forhold til oppgaver, spesielt etter innføring av Samhandlingsreformen, og det er derfor viktig at hms-arbeidet også fremover setter fokus på ulike arbeidsmiljøutfordringer. I dette arbeidet er kartlegging av risikofaktorer viktig og Arbeidstilsynet forutsetter at planlagt kartlegging av risiko, som skal gjennomføres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, også tar for seg faktorer som gjelder omstillinger/endringer. Ut fra dette anser Arbeidstilsynet det ikke nødvendig å varsle pålegg til virksomheten. Tilsyn hjemmebasert tjeneste Hokksund / Skotselv: Oppsummert anser Arbeidstilsynet at det i hjemmebasert omsorg Hokksund og Skotselv arbeides godt og systematisk med helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Det er en stor grad av medvirkning fra verneombud og tillitsvalgte i dette arbeidet. De ansattes representanter opplyser om gode samarbeidsrelasjoner og høy grad av trivsel på arbeidsplassen. Det er likevel et trykk på hjemmetjenesten i forhold til oppgaver, spesielt etter innføring av Samhandlingsreformen, og det er derfor viktig at hms-arbeidet også fremover setter fokus på de ulike arbeidsmiljøutfordringer. I dette arbeidet er kartlegging av risikofaktorer viktig og Arbeidstilsynet forutsetter at planlagt kartlegging av risiko som skal gjennomføres i samarbeid med BHT, også tar for seg arbeidsmiljøfaktorer knyttet til omstillinger/endringer. I forbindelse med nye krav om bruk av arbeidstøy i hjemmetjenesten skal distriktet innføre dette innen Det er visse utfordringer i forhold til garderobe og dusjanlegg, spesielt i Skotselv. Arbeidstilsynet forutsetter at tilfredsstillende løsning kommer på plass innen Ut fra dette anser Arbeidstilsynet det ikke nødvendig å varsle pålegg til virksomheten. Tilsyn på Faasen bofellesskap: Arbeidstilsynet anser at Faasen har et godt arbeidsmiljø med flere arenaer hvor hms-forhold diskuteres. Det er stor grad av medvirkning fra verneombud og det er systematikk i det hmsarbeidet som utføres. Ut fra de temaer som ble tatt opp på tilsynet anser Arbeidstilsynet det ikke nødvendig å varsle pålegg. Arbeidstilsynet gjennomførte et omfattende tilsyn som var arbeidskrevende både i forkant og under tilsynet. Men tilsynet ble gjennomført på en svært god måte og var nyttig for seksjonen for å øke kompetansen i organisasjonen. Helse- og omsorg fikk ingen avvik, men må arbeide med og holde fokus på hms-arbeidet fremover. Det ble påpekt fra Arbeidstilsynet under tilsynet i hjemmetjenesten at det er viktig å legge fokus på ulike arbeidsmiljøutfordringer under omstillinger og endringer. Helse og omsorg ønsker fremover å legge vekt på gjennomføring av risikovurdering, spesielt ved omstillinger/endringer. I forbindelse med nye krav om arbeidstøy i hjemmetjenesten, vil dette kreve tilfredsstillende garderobe og dusjanlegg, spesielt i Skotselv. Både innkjøp av nytt arbeidstøy og ombygging til garderobe vil utløse kostnader. Vedlegg 2

48 1 Tilsyn sentraladministrasjon 2 Tilsyn Eikertun 3 Tilsyn hjemmetjenesten Vestfossen 4 Tilsyn Hokksund/Skotselv 5 Tilsyn Faasen bofellesskap Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Arbeidstilsynets rapporter tas til orientering. 2. Helse og omsorgsseksjonen skal i det videre HMS-arbeidet legge vekt på gjennomføring av risikovurdering. Begrunnelse Det er viktig med en god samhandling mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Dette er spesielt viktig ved endringer og omstillinger. Risikokartlegging vil gi nyttig informasjon, slik at det blir satt inn riktige tiltak for å øke kvaliteten og unngå avvik. 3

49 Arbeidstilsynet A VAR DATOVAR REFERANSE /16478 DERES DATODERES REFERANSE VARSAKSBEHANDLER Jan Helge østnæs, tlf av 4 ØVRE EIKER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON RÅDHUSET 3300 HOKKSUND Tilsyn - ØVRE EIKER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Vi viser til tilsynet hos ØVRE EIKER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON den Tilsynet ble avholdt på Eikertun og ikke i rådhuset som det oppgis nedenfor. Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom de ulike enhetene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og med sykehuset Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette kan påvirke arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Stasjonsgata HOKKSUND Til stede fra virksomheten: Gry Strøm Andersen (kommunekontakt/fagrådgiver), Anne Grete Raaen (hovedverneombud), HanneTora Langerud (tillitsvalgt), Jan Kåre Fredheim (rådgiver), POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

50 VA VAR REFERANSE 2013/ av 4 Øyvind Hvidsten (rådmann), Lisbeth Nymo (helse- og omsorgssjef), Anne Kolseth Martinsen (kvalitetsrådgiver), Kristian Svendsen (bedriftshelsetjeneste) og Knut Sjulsen (tillitsvalgt). Til stede fra Arbeidstilsynet: Jan Helge Østnæs (seniorinspektør) og Vera Maassen Helgerud (seniorinspektør) Øvre Eiker kommune har fra en ny organsiering innen helse- omsorg. Det er nå kun 1 seksjon med 8 tjenesteområder. Omorganiseringen ble gjort først og fremst gjort for å bedre samhandlingen mellom de ulike områdene og det gis uttykk for at dette er på god vei til å lykkes. Forut for omorganisering har 3 arbeidsgrupper med representanter fra ledelsen og ansatte jobbet med med ulike temaer. Det har også vært en endring på antall ledere på Eikertun, fra II til 5. Helse og omsorgssektoren har ansatte som utgjør ca 350 årsverk. Ved tilsynet ble det fra kommunens representanter gitt en detaljert oversikt over det helse-, miljø og sikkerhetsarbeid som utøves innen helse- og omsorgssektoren. Både ansatte og ledelse gir uttrykk for at det legges stor vekt på trivsel og nærvær på arbeidsplassen og at det jevnlig iverksettes ulike tiltak/prosjekter for å oppnå dette. Hovedverneombud (HVO) opplyser at hun opplever å bli tatt med på råd i forbindelse med planlegging og aktiviteter på hms-området og at arbeidet i hmsutvalget (AMU) fungerer godt. Det er etablerte rutiner for hms-opplæring av alle ledere og verneombud. Det er utarbeidet en opplærings- og kompetanseplan for omsorgssektoren, her er det blant annet angitt tidspunkt for opplæring for de forksjellige stillingskategorier. Det opplyses å være god dekning på fagstillingene i sektoren. Intern opplæring er en prosess hvor tillitsvalgte/vernetjeneste involveres. Det har vært prosjekt som går på muligheter for å utvide stillingsprosenter. Øvre Eiker kommune inngår i BVT samarbeidet (Buskerud Vestfold Telemark). Fylkene har gått sammen om å lage avtale med utvalgte bemanningsbyråer. Det blir leid inn veldig lite fra bemanningsbyrå. Per i dag leies det inn en sykepleier fra Vakant Helse til nattevakt i Øyeblikkelig hjelp. Arbeidstid: Det er stor grad av delaktighet fra tillitsvalgte og det opplyses at dette arbeidet fungerer greit. Det er 17 verneombud med 22 verneområder i helse/omsorgssektoren. Hovedverneombud har 6 årlige møter med de lokale verneombudene og det er laget en egen handlingsplan for vernetjenesten. Under hms-utvalget er det etablert lokale utvalg (LMU) hvor lokal leder, tillitsvalgt og områdeverneombud deltar, her er det regelmessige møter. Det tas opp ulike arbeidsmiljøspørsmål og tanken er at utfordringer/problemer skal løses på lokalt nivå. Saker som ikke løses lokalt kan løftes opp i koordineringsgruppa eller hms-utvalget. Det gjennomføres også regelmessige personalmøter, her tas også opp innspill som har kommet inn via "ide-skjema" som ansatte kan sende inn. Det gjennomføres regelmessige vernerunder og det gjøres risikovurderinger ut fra oppsatte planer, da som regel i samarbeid med bedriftshelsetjensten. Når det gjelder risiko knyttet til omstillinger ble det opplyst at det nå er i gang et prosjekt som nettopp skal se på ulike utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. Det ble fra både ledelse og ansattes representanter opplyst at det har blitt et større trykk etter innføring av reformen, spesielt i hjemmetjenesten, noe som har medført at en har måtte sette inn mer ressurser. Ved tilsynet ble det fra Arbeidstilsynet orientert om hva vi legger i begrepet "risikovurdering", dette spesielt knyttet opp mot det

51 I A VAR REFERANSE 201 3/ av 4 prosjektet som nå gjennomføres innen helse/omsorg i kommunen. Vi ser det som vikti at ros'ektet konkret beskriver de utfordrin er som omstillin en medfører beskrivelser av muli e konsekvenser i forbindelse helsefare/arbeidsbealstnin er o at det la es en lan for tiltak som event. skal iverksettes. Fra ledelse og ansatte opplyses det at avvikssystemet fungerer bra men at forbedringspotensiale er tilstede i forhold til bruken av dette. Det er et aktivt nærværsarbeid i helse-omsorgssektoren og en har fått en egen pott til dette arbeidet. Det er etablert flere tilbud på fritiden i regi av kommunen. Eget prosjekt med opplæring i norsk helsespråk for ikke norskspråklige ansatte. Det opplyses at medarbeidere i stor grad er fornøyde og trives på arbeidsplassen. Ansatte har flere medvirkningsarenaer. Det er lagt vekt på fagkompetanse og det er så langt få problemer med rekruttering. Sykefraværet har vært i positiv utvikling, i ,5 %, i ,6 %. Årsak til nedgang antas å være lokale tiltak, nærværsarbeid og sykefraværsoppfølging. Bedriftshelsetjenesten har aktivitetsplan helt ned på hvert ledelsesnivå. Alle ansatte er innmeldt i BHT. Det opplyses at samarbeidet med bht er godt. Synergi Helse mener at virksomheten har orden i eget hus, at de har god bestillerkompetanse og at de som bedriftshelsetjeneste blir brukt på en forsvarlig måte. Fokusområder er nærvær, tilstedeværelse og kontinuerlig forbedringsarbeid. Når det gjelder avvik i forhold til arbeidstid er dette et område som ikke rapporteres og behandles i hms-utvalget, her bør det etableres en rutine for behandling og tiltaksoppfølging. Arbeidstilsynet anser at det i Øvre Eiker kommune er godt og systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid innen helse- og omsorgssektoren. Det har blitt lagt ned et grundig arbeid forut for tilsynet og det ble som nevnt gitt en god og detaljert beskrivelse av hms-arbeidet ved innledning av tilsynet. Det er også utfordringer innen helse-omsorgssektoren men ut fra den systematikken som er etablert innen hms-område ser vi ikke grunnlag for å varsle pålegg. For øvrig vil vi takke kommunens representanter for god mottakelse et godt samarbeid ved gjennomføring av tilsynet. Vi ønsker dere lykke til i det videre hms-arbeidet. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til hovedverneombudet. Vi ber om at rapporten også distribueres til andre aktuelle personer, blant annet hovedtillitsvalgte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2013/16478 hvis dere tar kontakt.

52 I A VAR REFERANSE 4 av /16478 Med hilsen Arbeidstilsynet Tove Svensli tilsynsleder Jan Helge østnæs (sign.) seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hovedverneombudet, Rådhuset, 3300 HOKKSUND

53 VA VAR DATO VAR REFERANSE 2013/ av 3 DERES DATO DERES REFERANSE Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER Jan Helge østnæs, tlf EIKERTUN SYKEHJEM Christian IV's vei HOKKSUND Tilsyn - EIKERTUN SYKEHJEM Vi viser til tilsynet hos EIKERTUN SYKEHJEM den Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom de ulike enhetene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og med sykehuset Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette eventuelt påvirker arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Arbeidstøy og smittevern Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Christian IV's vei HOKKSUND Til stede fra virksomheten: Jill Andersen (tillitsvalgt), Ann Kristin Moe (tjenestelder), Reidun Holm Thon (tillitsvalgt), Anne Mette Sandvik (verneombud), Kristian Svendsen (bedriftshelsetjeneste) og Ann-Kristin Dramdal (avdelingsleder). Til stede fra Arbeidstilsynet: Jan Helge østnæs (seniorinspektør) POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

54 VA var REFERANSE 2 av /17683 Eikertun sykehjem har somatisk avdeling, demens, kortid, rehab og øyeblikkelig hjelp. Ledes av tjenesteleder samt avdelingsledere for de ulike avdelinger.arbeidsstokken består i all hovedsak av kvinner og det er en stabil arbeidskraft med lav turn-over. Virksomheten har fagdekning på alle stillinger men det gis uttrykk for at det fremover kan være utfordring å rekruttere i enkelte fagstillinger. Spesielt er det krevende å beholde sykepleiere på nattarbeid. Det er utarbeidet opplæring- og rekrutteringsplan, blant annet inkludert intern skolering. Det gis både fra ledelse, tillitsvalgte og verneombud uttrykk for at det i stor grad er medbestemmelse og involvering fra ansattes representanter når det gjelde helse-miljø og sikkerhetsarbeidet (hms). Dette samarbeidet foregår på flere arenaer og Arbeidstilsynet anser at LMU-utvalgene er spesielt viktige arenaer. Det gis også uttrykk for at disse utvalgene, som består lokal ledelse, tillitsvalgte og plassverneombud, arbeider aktivt og diskuterer aktuelle saker både knyttet til avvik,sykefravær og saker som kommer inn fra ansatte via ide'-skjema. Saker som ikke kan løses på lokalplan kan løftes til koordineringsgruppa, event. til hms-utvalget. LMUutvalgene på Eikertun har møter ca 1 gang pr mnd, i tillegg gjennomføres det regelmessige personalmøter hvor også hms kan være tema. Det opplyses at bruken av avvikssystemet fungerer greit, alle ansatte har tilgang på pc og dermed det elektronisk baserte systemet. Det opplyses at det har vært noen runder på selve bruken av melding om avvik da det tidligere har vært ansatte som har vært usikre på hva som skal meldes. Det gjennomføres også regelmessige vernerunder.. I forbindelse med arbeidstidsordninger/turnus kom det frem at det er samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte og at en stor grad legger tilrette slik at det ikke skal oppstå uheldige belastninger på ansatte. Når det gjelder innleie er det avtale via BTV-samarbeidet. Innleie brukes i svært liten grad, behov for eksempelvis vikarer løses i hovedsak gjennom intern vikarpool. Tema arbeidstøy/smittevern ble også tatt opp. Det ble fra tillitsvalgte og verneombud opplyst at det er tilgjengelig arbeidstøy samt rutiner for bekledning i tilfelle smitte. Det fremkom også at det på mandager kunne være lite tilgjengelig arbeidstøy i "rett størrelse" da det ikke vaskes i vaskeriet i helgene. Garderobeforhold/dusj: Det har vært renovering av dusjanlegg. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten synes å fungere godt og det utarbeides periodevise planer ned på de enkelte enhetene. Et viktig tema som ble tatt opp på tilsynet er kartlegging og vurdering av risiko. Det fremkom at virksomheten i mindre grad hadde gjennomført konkrete risikovurderinger men at vurdering av ulike arbeidsmiljøutfordringer ble tatt opp på ulike måter, blant annet via prosjekter. Det ligger imidlertid i plan at det sammen med bht skal gjennomføres risikovurderinger i løpet av 2013 og Generelt anser Arbeidstilsynet at områder som ergonomi, vold/trusler, stress/psykososialt er viktige områder å vurdere risiko på. Videre er det viktig å ta med seg risiko knyttet til eventuelle endringer som følge av omstillinger/omoganiseringer, hvordan påvirker dette ansattes arbeidsmiljø. Eksempelvis kan samhandlingsreformen medføre endringer som for enkelte ansatte kan gi uheldige belastninger. Dette er forhold som er viktig å ta med seg i arbeidet med risikovurderinger fremover. Arbeidstilsynet vurderer det slik, som også nevnt tidligere, at det er et godt samarbeid mellom verneombud, tillitsvalgte og ledelse i hms-arbeidet. Dette samarbeidet skjer på ulike møtearenaer. Vi anser at det arbeides aktivt i forhold til nærvær og sykefraværet er for tiden lavt. Det gis klart uttrykk for at Eikertun er en god arbeidsplass med en høy grad av trivsel.

55 VA VAR REFERANSE 2013/ av 3 Ut fra de temaer som ble tatt opp på tilsynet ser ikke Arbeidstilsynet at det er grunn for å varsle pålegg. Vi har da vektlagt at gjennomføring av risikovurderinger er planlagt i nær fremtid og at dette gjøres i samarbeid med bedriftshelsetjensten. Vi vil samtidig takke for hyggelig mottakelse og et godt samarbeid ved gjennomføring av tilsynet. Vi ønsker dere lykke til i det videre hms-arbeidet. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Vi ber om at rapporten også distribueres til andre aktuelle personer. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2013/17683 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Tove Svensli tilsynsleder Jan Helge østnæs (sign.) seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Virksomhetens verneombud

56 VA Arbeidstilsynet var DATO DERES DATO var SAKSBEHANDLER Jan Helge østnæs, tlf VAR REFERANSE 2013/17685 DERES REFERANSE 1 av 4 HJEMMEBASERT OMSORG VESTFOSSEN Rådhuset 3300 HOKKSUND Tilsyn - HJEMMEBASERT OMSORG VESTFOSSEN Vi viser til tilsynet hos HJEMMEBASERT OMSORG VESTFOSSEN den Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom de ulike enhetene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og med sykehuset Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette eventuelt påvirker arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Arbeidstøy og smittevern Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Grevlingstien VESTFOSSEN Til stede fra virksomheten: Kristin Bogen Bakkene (Tjenesteleder), Kristan Svendsen (bedriftshelsetjeneste), Hilde M Ruud (verneombud), Hanne Tora Langerud (tillitsvalgt), Elisabeth Sundland (daglig leder hjemmetjenste Vestfossen) og Ingjerd Lie Petersen (daglig leder Grevlingstien). Til stede fra Arbeidstilsynet: Jan Helge Østnæs (seniorinspektør) POSTADRESSE E- POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

57 I A VAR REFERANSE 2 av /17685 Hjemmebasert Omsorg Vestfossen består av Grevlingstien (demensavd) med 15 årsverk, ca 30 ansatte og hjemmetjenesten med 46 omsorgsboliger og tjenester ute i brukers hjem, med 26 årsverk og rundt 35 ansatte. Ledelse og vernoembud har gjennomgått hms-opplæring, verneombud er relativt nyvalgt. Det opplyses både fra ledelse, tillitsvalgt og vernombud at det er en høy grad av trivsel og stabilitet på arbeidsplassen, lav turn-over. Virksomheten er ikke tilknyttet den vikarpoolen som en har på Eikertun men det er organisert en egen vikarordning som blir opplyst å fungere bra. Virksomheten har pr i dag fagdekning på alle stillinger men det kan være utfordringer med rekruttering. Det opplyses at det i utgangspunktet er en bra grunnbemanning i hjemmetjenesten, noe svakere dekning i Grevlingstien. Etter omorganisering av helse- og omsorgssektoren er det nå ett LMU-utvalg (lokalt AMU) for hele hjemmetjenesten i kommunen. Det opplyses at dette ses på som en bedre organisering og at en får felles plattform i forhold til lokalt hms-arbeid. I LMU-utvalget for hjemmetjenesten sitter nå 5 lokale ledere, 3 plassverneombud og 3 plasstillitsvalgte. LMU-utvalgene behandler saker som angår budsjett, nærværsarbeid og saker som kommer inn fra ansatte. Det opplyses at det i liten grad er noen gjennomgang av avviksmeldinger i utvalget. Arbeidstilsynet anser at LMU-utvalget vil være en godt egnet arena for å ta opp forhold rundt meldte hms-avvik. 1tillegg er det regelmessige personalmøter hvor også hms kan være på agendaen. Det opplyses å ha blitt et noe større trykk på hjemmetjenesten etter innføring av samhandlingsreformen, da spesielt knyttet opp mot at brukerne er sykere enn tidligere. Dette har krevd mer kompetanse i tjenesten og det opplyses at spesielt 2012 var et krevende år, men at det etterhvert har gått seg til. Det opplyses likevel fra tillitsvalgte og verneombud at reformen ikke har meført vesentlig endring av arbeidsforhold for de ansatte. Når det gjelder kartlegging av risiko er dette et området som er nedfelt i plan med bedriftshelsetjenesten. Risikovurdering knyttet til arbeid i brukers hjem skal foretas i løpet av februar Vi forutsetter at risikokartlegging gjøres i samarbeid med ansattes representanter. Avvik-systemet opplyses å fungere greit men det er ikke mange hms-avvik som er registrert. Det opplyses at det har vært gitt informasjon om bruken av avvikssystemet men det synes fremdeles å være ansatte som er usikre på dette, blant annet det å benytte pc som verktøy. Arbeidstilsynet anser at et godt fungerende avvikssytem er et svært viktig verktøy i hms-arbeidet. Det er da avgjørende at ansatte kan bruke systemet rent teknisk og at det er gitt god informasjon om hvorfor et slikt system er viktig å forholde seg til. Det opplyses om et aktivt nærværsarbeid, hjemmebasert omsorg Vestfossen har et sykefravær på 6-7 %. Det er høyt fokus på tilretteleggingsarbeid og det opplyses at en i stor grad er i stand til å tilrettelegge for ansatte som har behov for det. Ved nyansettelser er det fast opplæring i 3 dager, ytterligere opplæring gis ved meldt behov. Det gjennomføres ellers interne kurs og det er utarbeidet kompetanseplan for fremtid opplæring/behov. I forbindelse med utarbeidelse av turnus er det medvirkning fra tillitsvalgte, for øvrig tilpasses turnus i stor grad etter den enkelte ansattes ønsker/behov. Fra 1.nov-13 blir det innført rutine for bruk av arbeidstøy. Arbeidstøyet skal skiftes hver dag, det er eget vaskeri på Eikertun. Garderobe/dusj er tilgjengelig på Vestfossen. Oppsummert anser Arbeidstilsynet at det i hjemmebasert omsorg Vestfossen arbeides godt og systematisk med helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Det er en stor grad av medvirkning fra verneombud og tillitsvalgte i dette arbeidet og ansattes representanter opplyser om gode samarbeidsrelasjoner og høy grad av trivsel på arbeidsplassen. Det er likevel et trykk på hjemmetjenesten i forhold til oppgaver, spesielt etter innføring av samhandlingsreformen, og det

58 I A VAR REFERANSE 3 av /17685 er derfor viktig at hms-arbeidet også fremover setter fokus på ulike arbeidsmiljøutfordringer. I dette arbeidet er kartlegging av risikofaktorer viktig og som det ble opplyst ved tilsynet forutsetter Arbeidstilsynet at planlagt kartlegging av risiko, som skal gjennomføres i samarbeid med bht, også tar for seg faktorer som gjelder omstillinger/endringer. Ut fra dette anser vi det ikke nødvendig å varsle pålegg til virksomheten. Vi vil samtidig takke for hyggelig mottakelse og et godt samarbeid under gjennomføring av tilsynet. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Vi ber om at rapporten også distribueres til andre aktuelle personer. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2013/17685 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Tove Svensli tilsynsleder (sign.) Jan Helge østnæs seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Virksomhetens verneombud Tillitsvalgte Hjemmebasert omsorg Vestfossen, Grevlingstien 3, 3320 VESTFOSSEN

59 VA Arbeidstilsynet VAR DATOVAR REFERANSE /31463 DERES DATODERES REFERANSE VAR SAKSBEHANDLER Jan Helge østnæs, tlf av 4 HJEMMEBASERT OMSORG HOKKSUND OG SKOTSELV Christian IV's vei HOKKSUND Tilsyn - HJEMMEBASERT OMSORG HOKKSUND OG SKOTSELV Vi viser til tilsynet hos HJEMMEBASERT OMSORG HOKKSUND OG SKOTSELV den Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, vemeombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom de ulike enhetene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og med sykehuset Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette eventuelt påvirker arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Arbeidstøy og smittevern Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Christian IV's vei HOKKSUND Til stede fra virksomheten: Pia Kristin Mcclatchie (tillitsvalgt), Jane Thorud (verneombud), Kristin Bogen Bakkene (Tjenesteleder), Laila Ranheim (tillitsvalgt), TrineLise Mørk (Daglig leder Hokksund) og Kristian Svendsen (bedriftshelsetjeneste). Til stede fra Arbeidstilsynet: Jan Helge østnæs (seniorinspektør) POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

60 var REFERANSE 2013/ av 4 Hjemmebasert omsorg Hokksund og Skotselv består av 2 tjenestesteder med hver sin daglig leder underlagt tjenesteleder for hjemmebasert omsorg. Hokksund har ca 26 stillinger med 23 årsverk. Til Hokksund er det knyttet 30 omsorgsboliger og ca 200 brukere mens det til Skotselv er knyttet 16 omsorgsboliger og ca 200 brukere. Ledelse og verneombud har gjennomgått hms-opplæring. Det opplyses både fra ledelse, tillitsvalgt og verneombud at det er en høy grad av trivsel og stabilitet på arbeidsplassen, lav turn-over. Virksomheten er ikke tilknyttet den vikarpoolen som en har på Eikertun men det er organisert en egen vikarordning som blir opplyst å fungere bra. Virksomheten har pr i dag tilnærmet full fagdekning på alle stillinger men det opplyses å være visse utfordringer med å fylle sykepleierstillinger på helger/natt. Etter omorganisering av helseog omsorgssektoren er det nå ett LMU-utvalg (lokalt AMU) for hele hjemmetjenesten i kommunen. Det opplyses at dette ses på som en bedre organisering og at en får felles plattform i forhold til lokalt hms-arbeid. 1 LMU-utvalget for hjemmetjenesten sitter nå 5 lokale ledere, 3 plassverneombud og 3 plasstillitsvalgte. LMU-utvalgene behandler saker som angår budsjett, nærværsarbeid og saker som kommer inn fra ansatte. Det opplyses at det i liten grad er noen gjennomgang av avviksmeldinger i utvalget. Arbeidstilsynet anser at LMU-utvalget vil være en godt egnet arena for å ta opp forhold rundt meldte hms-avvik. I tillegg er det regelmessige personalmøter hvor også hms kan være på agendaen. Det gjennomføres regelmessige vernerunder. Det opplyses å ha blitt et større trykk på hjemmetjenesten etter innføring av samhandlingsreformen, da spesielt knyttet opp mot at brukerne er sykere enn tidligere. Dette har krevd mer kompetanse i tjenesten og en har fått større behov for sykepleiere. Det økte trykket i hjemmetjenesten har først og fremst blitt kompensert med innleie fra egen vikarpool. Det blir opplyst at det fra 2014 vil bli tilført ekstra ressurser til hjemmetjenesten for å begrense bruken av innleie. Når det gjelder kartlegging av risiko er dette et området som er nedfelt i plan med bedriftshelsetjenesten. Risikovurdering knyttet til arbeid i brukers hjem skal foretas i løpet av februar Vi forutsetter at risikokartlegging gjøres i samarbeid med ansattes representanter. Avvik-systemet opplyses å fungere greit men det er ikke mange hms-avvik som er registrert. Det opplyses at det har vært gitt informasjon om bruken av avvikssystemet og at dette nå skal være godt kjent hos de ansatte. I denne forbindelse vil Arbeidstilsynet peke på et område hvor vi mener det burde meldes avvik. Dette gjelder tidspress i forhold til ikke rekke å ha matpauser (ubetalt). Når dette oppleves som en belastning bør avviksmelding sendes. Det opplyses om et aktivt nærværsarbeid, hjemmebasert omsorg Skotselv har nå et sykefravær på 6,1% mens det for relativ kort tid tilbake lå på mellom 15 og 20%. Det er høyt fokus på tilretteleggingsarbeid og det opplyses at en i stor grad er i stand til å tilrettelegge for ansatte som har behov for det. Ved nyansettelser er det fast opplæring i 3 dager, ytterligere opplæring gis ved meldt behov. Det gjennomføres ellers interne kurs og det er utarbeidet kompetanseplan for fremtid opplæring/behov. I forbindelse med utarbeidelse av turnus er det medvirkning fra tillitsvalgte, for øvrig tilpasses turnus i stor grad etter den enkelte ansattes ønsker/behov. I forbindelse med bruk av arbeidstøy er det fra 1.november etablert ordning med bruk av arbeidstøy i distrikt Vestfossen. I prosjektdirektivet for hjemmetjenester av er det planlagt innføring/bruk av arbeidstøy for distrikt Hokksund/Skotselv innen Pr i dag er det visse utfordringer i forhold til garderobe/dusjanlegg, spesielt i Skotselv. Arbeidstilsynet forutsetter at tilfredsstillende løsninger kommer på plass innen

61 A VAR REFERANSE 3 av /31463 Oppsummert anser Arbeidstilsynet at det i hjemmebasert omsorg Hokksund og Skotselv arbeides godt og systematisk med helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Det er en stor grad av medvirkning fra verneombud og tillitsvalgte i dette arbeidet og ansattes representanter opplyser om gode samarbeidsrelasjoner og høy grad av trivsel på arbeidsplassen. Det er likevel et trykk på hjemmetjenesten i forhold til oppgaver, spesielt etter innføring av samhandlingsreformen, og det er derfor viktig at hms-arbeidet også fremover setter fokus på de ulike arbeidsmiljøutfordringer. I dette arbeidet er kartlegging av risikofaktorer viktig og som det ble opplyst ved tilsynet forutsetter Arbeidstils net at lanla t kartle in av risiko som skal "ennomføres i samarbeid med bht o så tar for se arbeidsmil'øfaktorer kn ttet til omstillin er/endrin er. Ut fra dette anser vi det ikke nødvendig å varsle pålegg til virksomheten. Vi vil samtidig takke for hyggelig mottakelse og et godt samarbeid ved gjennomføring av tilsynet. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2013/31463 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Tove Svensli tilsynsleder (sign.) Jan Helge elstnæs seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.

62 I A var REFERANSE 4 av /31463 Kopi til: Virksomhetens verneombud

63

64