for Nordland fylkeskommune: "En bedre skole for elevene våre" Torger Nilsen for arbeidsgruppen A. Organisering - Leder Ass. Rektor Kirsti Horne

Transkript

1 Telefon Telefaks E-post Hjemmeside PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn Tilpasset opplæring i matematikk for Mosjøen videregående skole Kortnavn Planlagt startdato Trappen Planlagt sluttdato Oppdragsgiver Oppdragstaker Er prosjektet et delprosjekt / del av et større hovedprosjekt / program? Ja Forklaring Nordland fylkeskommune: "En bedre skole for elevene våre" Utfylt av Torger Nilsen for arbeidsgruppen Dato Nei A. Organisering Forklaring til punktene Angi navn og tilhørighet for de sentrale personene som skal arbeide i prosjektet. Angi også antatt stillingsbrøk i prosjektet. Angi navn og tilhørighet for medlemmene av styringsgruppen Prosjektgruppe Tittel Navn Antatt stillingsbrøk - Prosjektleder Torger Nilsen - Prosjektdeltakere Ole Sagen Lars Tore Johnsen Torleif Haakseth Jørdi Jacobsen Jan Helge Balto Sissel Helene Olsen Styringsgruppe Tittel Navn Virksomhet - Leder Ass. Rektor Kirsti Horne MVS - Sekretær - Deltakere Avd.leder Kirsten Fretheim Elev 1 Elev 2 Angi navn og tilhørighet for medlemmene av referanse-gruppen. NB! Det er ofte mer rasjonelt å benytte referansepersoner enn referansegrupper! Består prosjektorganisasjonen av andre grupper kan de også listes her. Tillitsvalgt MVS Referansepersoner/ -gruppe Tittel Navn Virksomhet Høgskole/Universitet Ungdomsskole Vefsn RKK Side 1 av 5

2 B. Prosjektbeskrivelse Her skal det gis en forståelse og begrunnelse for hvorfor prosjektet er nødvendig: - Å håndtere et akutt eller potensielt problem - Å utnytte en muliget Angi også forankring til planer og overordnede vedtak. Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse Fylkesutdanningssjef Jorulf Haugen gjestet Mosjøen videregående skole torsdag 27.november I fylkesutdanningssjefens eget referat fra møtet framkommer det at han blant annet utfordret ledelsen ved MVS i forhold til de svake resultatene på nasjonale prøver i matematikk for 8. klassetrinn i Vefsn. Undervisningen i matematikk i videregående skole kan vanskelig bøte på situasjonen i 8. klasse i grunnskolen. Derimot kan vi forberede oss til de aktuelle elevene blir elever hos oss skoleåret 2011/2012. Prosjektet «Trappen» er et svar på fylkesutdanningssjefens utfordring. Prosjektet «Trappen» bygger i stor grad på tankene i «St.meld nr. 16( )..Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring». I denne meldingen påpekes blant annet at vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må prioriteres høyere i hele grunnopplæringen Prosjektet «En bedre skole» i Nordland fylkeskommune retter seg spesielt mot frafallsproblematikken i videregående skole i fylket. Matematikk er ett av de fagene som oftest fører til at elever ikke får et godkjent vitnemål. Det å mislykkes i dette faget, er derfor ofte en av årsakene til at elever ikke fullfører den videregående opplæring. Prosjektet «Trappen» kan således også vurderes i tilknytning til «En bedre skole». Effektmålene skal angi virkningene av konsekvensene av en vellykket gjennomføring. Hvilke forbedringer/ nytte vil komme som et resultat av prosjektet f. eks i et 3-5 års perspektiv. Beskriv presist hvem som er målgruppen(e). Antall effektmål bør være fra én til fire. Bruk gjerne bidra til foran målene. Effektmål Alle elever som gjennomfører vg1 og vg2 ved Mosjøen videregående skole skal minst karakteren 2 i matematikk både i standpunkt og/eller ved eksamen. Karaktersnittet i matematikk ved eksamen skal økes med ett karaktertrinn fra 2010 resultatet. Alle emnekombinasjonene skal ha detaljerte ferdighetsark som både elever og lærere kan bruke i sin underveisvurdering. Alle elever skal kunne utnytte digitale hjelpemidler på en egnet måte for å løse matematiske problemer. Både elever og lærere skal bli bevisst matematikkens språkstruktur og betydning av presis og systematisk innlæring av matematiske begreper og setninger. For fagene 1P(praktisk), 1P, 2P,1T, 2T, R1 og R2 skal det finnes oversikt over hvilke oppgaver som må, bør eller kan løses med digitale hjelpemidler og program som kan brukes til dette. Den metodikken som utvikles gjennom prosjektet skal lett kunne overføres til andre videregående skoler i Nordland og til andre fag der dette er naturlig. Metodikken skal også, uten for stor tilpasning, kunne brukes i grunnskolen Side 2 av 5

3 Beskriv de mål som skal realiseres i løpet av prosjektperioden, altså hvilke leveranser prosjektet er ansvarlig for å frembringe. Vær konkret og kvantifiser gjerne. Objektmålene skal i sterkest mulig grad gi tillit til at effekmålene blir nådd på lengre sikt. Antall objektmål bør være fra ett til fire. Objektmål/ resultatmål Alle matematikklærere skal delta i en gruppe som skal drøfte didaktiske, metodiske og faglige spørsmål knyttet til undervisning i matematikk. Gruppene skal ha samlinger minst en gang hver fjortende dag. Det forutsettes minst en gruppe for hver av fagene 1P, 2P og 1P. Alle matematikklærere skal minst være sertifisert på nivå 1 som GeoGebra instruktør. Alle matematikklærere skal beherske grunnleggende bruk av regneark og kunne bruke regneark som didaktisk redskap. Alle matematikklærere som underviser i ett eller flere av fagene 1P, 2P, 1T, 2T, R1 og R2 skal være sertifisert i didaktisk bruk av digitale hjelpemidler for de aktuelle fagene. Beskriv gjøremål og metodevalg i prosjektet som er spesielle og/ eller kostbare. Unngå å ramse opp selvfølgeligheter. Hvert av tiltakene må klart og tydelig peke mot ett eller flere av objektmålene. Hovedtiltak Det skal utarbeides detaljerte ferdighetsark i alle emner og i alle fagkombinasjoner av matematikk både innenfor de studiespesialiserende og de yrkesfaglige studieprogrammene. Ferdighetsarkene skal altså beskrive trinnene i trappen for å nå kompetansemålene i faget. (Vedlegg 2) Ferdighetsarkene skal brukes i elevenes egne arbeider med faget slik at de selv kan vurdere hva de trenger å arbeide med. De skal brukes av læreren når han/hun underviser, retter elevarbeid eller har fagsamtaler med elevene. Alle matematikklærere organiseres i mindre grupper knyttet til felles fag, 1P, 2P, 1P(praktisk) etc og møtes minst hver 14. dag. Møtene brukes til å utarbeide felles framdriftsplaner, prøveplaner og til å utveksle ideer og dele undervisningsopplegg. Det utarbeides et sertifiseringssystem for didaktisk bruk av digitale hjelpemidler. Der det finnes slikt system, GeoGebra, brukes dette og der det ikke finnes, lager MVS sitt eget system. Aktuelle digitale hjelpemidler er GeoGebra, Mathcad, Excel/regneark, wxmaxima. De ulike fagene vil stille forskjellig krav til slik sertifisering. Der lærere ikke tilfredsstiller kravene til sertifisering, gis opplæring i form av kollegaveiledning, intern kursing eller innleid kursholder Side 3 av 5

4 Med rammebetingelser menes forhold prosjektet ikke har innvirkning på. Det kan f.eks. være faglige, økonomiske og organisatoriske betingelser. Med avgrensninger menes en presisering av hva prosjektet IKKE skal befatte seg med. Med kritiske suksess-faktorer for prosjektet menes f.eks. tid kvalitet, ressurstilgang, forankring, etc. Prosjektets rammebetingelser - avgrensninger -kritiske suksessfaktorer En forutsening for å lykkes, er at prosjektet er forankret i ledelsen ved MVS og at ledelsen er aktiv og positiv gjennom hele prosessen. En forutsetning er også at det blir timeplanlagt samarbeidstid for alle matematikklærerne på MVS innenfor den bundne tiden. Angi dokumenter, rapporter eller annet materiale som inneholder viktig informasjon for prosjekt-deltakerne. Det kan være metodebeskrivelser, forprosjektrapporter eller utredninger, vedtak, instrukser eller mandat fra ledelsen. Grunnlagsdokumentasjon og aktuelle linker Kirsti Horne: Ny forskrift til Opplæringsloven om individuell vurdering i grunnopplæringen, Kapittel 3, (Vedlegg 1) Utdrag St.meld. nr. 16 ( ): Og ingen sto igjen, (Vedlegg 2) Nfk: Referat fra fylkesutdanningssjefens skolebesøk høsten 2009.(Vedlegg 3) Torger Nilsen: 1T, Ferdighetsark kapittel 1 Matematikken rundt oss. (Vedlegg 4) Vefsn kommune: Årsrapport for grunnskolen 2009/2010. (Vedlegg 5) Torger Nilsen: Om prosjektet «Trappen». (Vedlegg 6) Nfk: En bedre skole for elevene våre Tiltaksmidler skoleåret (Vedlegg 7) C. Ressursrammer og økonomi Budsjettrammer (beløp i 1000 kr.) Ta utgangspunkt i antatt antall timeverk/dagsverk/ukeverk, og angi den fulle verdien av tidsforbruket i kroner (lønn, feriepenger, sos. kostn. m.v.) Arbeid - tidsforbruk Lønn 20.02% Kostnader Tekst Beløp Egne midler Inntekter/finansiering SUM Investeringer som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. F. eks. kjøp av varer utstyr og tjenester Investeringer Driftskostnader i prosjektet. Drift Øvrige kostnader i prosjektet Annet Kurs lærere 5200 Sum budsjett Side 4 av 5

5 D. Planverk - Rapportering Forklaring til punktene Angi hva som i tillegg til prosjektdirektivet skal inngå i det samlede planverket. Angi om det er krav om utarbeiding av annen underlagsdokumentasjon i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Det kan være: - Kost- og nytteanalyse - Ressursplan - Risikoanalyse - Plan for kompetanseheving Prosjektplaner - Milepælplan Ansvarlig: - Prosjektansvarskart Frist: Andre plandokumenter Prosjektgruppen Statusrapportering i prosjektet bør minimum skje månedlig, fra prosjektleder til styringsgruppe og/ eller oppdragstaker og på grunnlag av milepælplan og/ eller prosjektansvarskart. Rapportering - Statusrapportering Ansvarlig: Prosjektleder Mottaker: Styringsgruppen Frekvens: 2 ganger pr. år Første rapport: Angi om det skal utarbeides en faglig sluttrapport og frist for denne. Rapporten er i så fall ofte siste milepæl i prosjektet. Angi om det skal utarbeides en prosjektfaglig sluttevaluering: - ble målene nådd? - ble ressursbruken som forutsatt? - var samarbeidsforh. gode? - hvordan fungerte styringsgruppen Rapporten bør utarbeides senest innen 14 dager etter prosjektavslutning! - Sluttrapport Ansvarlig: Frist: - Sluttevaluering Ansvarlig: Frist: Prosjektleder E. Underskrifter Hensikten med en formell godkjenning av prosjektet er å gi prosjektleder de nødvendige fullmakter og rammer for å sikre en god gjennomføring av prosjektet. Planverket kan derved fungere som en kontrakt mellom linjeledelsen og prosjektleder. Som et minimum bør leder av styringsgruppen og prosjektleder undertegne. Styringsgruppe - Leder av styringsgruppen - Prosjektleder - Oppdragstaker - Involverte linjeledere F. Merknader Side 5 av 5