Notater sosialpsykologi PSY1100 høst Innholdsfortegnelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notater sosialpsykologi PSY1100 høst 2003. Innholdsfortegnelse"

Transkript

1 Notater sosialpsykologi PSY1100 høst 2003 Innholdsfortegnelse Notater sosialpsykologi PSY1100 høst [kapittel 5 - foiler ] Sosial kognisjon...2 [kapittel 7 foiler] Attribusjon...5 [kapittel 8 - forelesning ] Holdninger...7 [kapittel 9 notater fra pensum] - Hjelpsomhet...10 [kapittel 10 notater pensum / forelesning] - Aggresjon...15 [kapittel 12 ] - Interpersonlig tiltrekning og nære relasjoner...21 Notater sosialpsykologi PSY1100-1

2 [kapittel 5 - foiler ] Sosial kognisjon Definisjon: Studiet av sosial kunnskap (innhold og struktur) og kognitive prosesser (inkludert tilegnelse, representasjon og uthenting av informasjon) for å forstå sosial atferd og deres mellomliggende faktorer Det sosiale i sosial kognisjon? Sosialt objekt: Fokuserer på tenkning rundt ting som er sosiale, f.eks. selvet, andre og tenkte personer, stereotyper. Sosial opprinnelse: Oppstår og forsterkes gjennom sosial samhandling f.eks. stereotyper er et lært fenomen. Sosialt delt: Felles for alle medlemmer i et samfunn og i grupper f.eks sosiale representasjoner. Forskningsspørsmål Tre fundamentale spørsmål som ligger under dagens forskning: 1. Hvilken type informasjon lagres og hvordan er den strukturert i hukommelsen? 2. Hvordan påvirker informasjon som er lagret i hukommelsen videre informasjonsprosessering, beslutningstakning og atferd? 3. Hvordan og når endres lagret informasjon, både av ny informasjon og av kognitive prosesser? The Social Cogniser: Ser på mennesket som en sosial tenker Den konsistente eller rasjonelle person. Den naive vitenskapspersonen. Den kognitive gnier ( The cognitive miser ). Den motiverte taktikeren. Inkonsistens mellom kognisjoner = ubehagelig psykologisk spenning. Reduseres ved å søke konsistens: Kognitiv ubalanse (Heider, 1958). Kognitive inkongruens (Osgood & Tannenbaum, 1955). Kognitiv dissonans (Festinger, 1957). Kategorisering En sentral og fundamental kognitiv prosess Def: En prosess der vi identifiserer stimuli og grupperer disse som medlemmer av en kategori, der de er like andre medlemmer i samme kategori og forskjellig fra medlemmer fra andre kategorier (Rosch, 1975) Kategorisering er automatisk og ubevisst Gir orden og struktur 1. Abstrakt nivå Møbel 2. Mellomnivå Stol 3. Spesifikt nivå Tannlegestol, lenestol 1. Prototype: Noen medlemmer i en kategori fungerer som et kognitivt referansepunkt, de er mer typiske eller representative av et slags gjennomsnitt av kategorien (ikke et konkret tilfelle). Det er både uklare og klare grenser for prototypen 2. Eksemplar: Et spesifikt og konkret eksempel på kategorien - ikke en gjennomsnittlig abstraksjon. Basert på erfaring Hvordan er kategorier representert? Skjema: Hypotetiske kognitive strukturer som består av organisert kunnskap; de påvirker hvordan vi persiperer, organiserer og husker informasjon. Ny informasjon kan være konsistent, inkonsistent eller irrelevant til et eksisterende skjema Skjema er koblet til semantiske nettverk, hvor lignende skjema vil bli aktivert samtidig Notater sosialpsykologi PSY1100-2

3 Type skjemaer 1) Person-skjema: beskriver typiske eller spesifikke individer (trekkprototyp) 2) Selv-skjema: hvordan vi klassifiserer og beskriver oss selv 3) Rolle-skjema: beskriver brede sosiale grupper eller roller stereotype skjemaer 4) Hendelse- skjema ("script"): beskriver standard kjennetegn på sosiale hendelser, i tillegg til rekkefølgen av og årsaksrelasjonen mellom kjennetegnene. hva som er forventet og hva som er uventet formelle regler uformelle regler selv-presentasjon/interaksjon ubevisste non-verbale signaler Skjemaer og persepsjon Skjemaer påvirker hvordan vi oppfatter en hendelse/person: Skjemaer påvirker oss mer når vi danner oss et generelt inntrykk av andre enn når vi vurderer andre på spesifikke dimensjoner Skjemaer gjør at vi noen ganger beskriver hva vi forventer å se, isteden for virkeligheten Tvetydig, utydelig eller hurtig informasjon gir skjemaer større innflytelse Skjemaer og hukommelse Det er lettere å huske informasjon som er konsistent med etablerte skjemaer. Av og til husker vi ikke-konsistent informasjon lettere fordi vi blir opptatt av fakta som ikke passer inn. Skjemaer kan påvirke både innkodingen og uthentingen av informasjon Skjema gitt etter man fått informasjonen, kan føre til at hukommelsen rekonstrueres for å passe skjemaet Skjemaer og sosiale slutninger Polarisering: Vurderinger om "ut-grupper" er mer ekstreme enn vurderinger om "inn-grupper", fordi våre skjemaer om "inn-grupper" er mer komplekse Spørsmålsstillingen kan mobilisere et skjema som i sin tur påvirker hukommelsen og dermed vurderingen Skjemaer og atferd Selv-oppfyllende profeti ( Rosenthaleffekten ): Det å forvente en atferd kan faktisk utløse atferden Det å selektivt søke eller lage informasjon som passer våre skjemaer Skjemaer er stabile og til stor grad selv-opprettholdende Kognitiv gnier Sosial persepsjon kan sees på som en problemløsningsoppgave Bruker heurestikker til problemløsning og interpersonlig persepsjon Kognitiv latskap - kognitiv gnier (Fiske & Taylor, 1991) Prosesserer fremtredende informasjon det som skiller seg ut Heurestikker Tilgjengelighet: Vurdere forekomst av en hendelse basert på antallet slike hendelser man kommer på Representativitet: Hvorvidt personen er et eksempel på et bestemt skjema (Stereotypisering) Forankring: Bruke informasjon om lignende hendelser for å slutte seg til årsaken til, eller mening om, en hendelse som man ikke har lagret noe informasjon om Motivert taktiker En engasjert tenker som velger strategi avhengig av personlige mål, motiver og behov (Fiske & Taylor, 1991). Notater sosialpsykologi PSY1100-3

4 Prosesserer informasjon mer nøye: Når vi er avhengig av andre personer Når vi har god tid Stereotyper...widely shared assumptions of the personalities, attitudes and behaviour of people based on group membership... (Hogg & Vaughan, 1995, p. 56)....inclination to place a person in categories according to some... characteristics... and then to attribute... qualities believed to be typical to members of that category... (Tagiuri, 1969) Stereotypiseringsprosessen 1. Tilskrive individet til en gruppe, basert på tilgjengelige karakteristika for eksempel kjønn, rase, alder 2. Aktiver troen at alle medlemmer av denne gruppen er like 3. Slutt deg til at dette individet må inneha de stereotypiske karakteristika 4. Responder på individet med utgangspunkt i dette Stereotyper - Funn Vi kategoriserer med utgangspunkt i få attributter Stereotyper endres veldig langsomt Tilegnet i ung alder Mer uttalt i kombinasjon med spenning og konflikter Informasjon som aktiverer en stereotypi prosesseres fortere Notater sosialpsykologi PSY1100-4

5 [kapittel 7 foiler] Attribusjon Motiver for atferd attribusjon: Den prosessen som vi bruker når vi trekker slutninger om årsaken til egen eller andres atferd Heiders modell for attribusjon (1958): Naiv psykologi: ikke interessert i de sanne årsakene til atferd men i hvordan mennesker oppfatter, tolker, tenker om og forstår andres atferd Eks: stryker til eksamen Indre årsaker Ytre årsaker Stabile årsaker -er lite flink/dum -kan ikke konsentrere meg over lang tid -prøvene er for vanskelig -type eksamen passer ikke meg Ustabile årsaker -prøvde ikke egentlig -var syk den dagen -var utafor den dagen -uventet oppgave -det var for mye uro/kalt i rommet Jones og Davies: Teori om korresponderende slutninger Teori om at observatørens vurderinger om årsaker til aktørens atferd skyldes (korresponderer med) spesifikke personlighetstrekk Vi attribuerer til personlighet når følgene av en persons atferd fører til: få observerbare effekter når atferden er uventet/ sosialt ikke-ønskelig Kelley s kube-modell (1967,1973) Hvilken informasjon benytter folk for å komme fram til en årsaksattribusjon? Attribusjon ses som en rasjonell informasjonsbearbeiding Vi attribuerer atferd til den årsaken som atferden varierer sammen med over tid Kovariasjonsprinsippet 3 typer informasjon er viktige: 1) KONSISTENS: Hvordan atferden varierer over situasjoner og tid 2) KONSENSUS: Hvordan en persons atferd er sammenlignet med andres 3) TYDLIGHET: Hvordan atferden varierer som funksjon av målet atferden er rettet mot Attribusjon til Indre årsaker : Ytre årsaker : høy konsistens + høy konsistens + lav konsensus + høy konsensus + lav tydelighet høy tydelighet Konfigurasjon Kausale skjemaer: Enkle mentale modeller for årsakssammenhenger som gjør det mulig å foreta attribusjoner uten å analysere alle tilgjengelige data Discounting -prinsippet (se-bort-fra-prinsippet): Vi tillegger mindre vekt til en gitt årsak for en atferd hvis en annen sannsynlig årsak også er tilstede Den fundamentale attribusjonsfeilen: Det å overvurdere indre årsaker og undervurdere ytre årsaker for den observerte atferden Aktør-observatør effekten: '...det er en gjennomgående tendens for aktører å attribuere egne handlinger til situasjonens krav, mens observatører tenderer å attribuere de samme handlingene til stabile personlige disposisjoner' (Jones & Nisbett) Notater sosialpsykologi PSY1100-5

6 Grunner til at vi ikke attribuerer feil om oss selv Vi har mer informasjon om oss selv enn om andre Når vi vurderer vår egen atferd, er vårt perseptuelle system fokusert på de ytre omgivelsene. Mens andre mennesker er objekter i vårt perseptuelle felt. Mennesker og atferd som er perseptuelt fremtredende sees generelt som årsaksmessig mer sentrale og påvirkende Motivasjonelle grunner til forsvarsattribusjon Selvrettferdigjørende attribusjon misslykkes=situasjon lykkes=person Forsvar mot å se oss selv som sårbare, at vi kan bli syke og dø Urealistisk optimisme Troen på en rettferdig verden ( blaming the victim ) Selv-handikappende strategier: Det å opprette nye tilsynelatende årsaker til egen atferd, for å beskytte oss fra smertefulle indre attribueringer Hvorfor blir inntrykket av andre feil? Situasjonsfaktorer overses Vår bruk av implisitte personlighetsteorier - kognitive skjema - for å fylle ut ukjente trekk ved folks personlighet Notater sosialpsykologi PSY1100-6

7 [kapittel 8 - forelesning ] Holdninger Definisjon: Vedvarende positive eller negativ evaluering av psykisk objekt (mennesker, objekter, ideer). Alternativt (klassisk): Affekt, kognisjon, adferdstendenser. Husk: Det er forskjell på adferd og holding, det viktige er den positive eller negative evalueringen. Selvfølelse er også holdning. Holdninger er generelt motiverende, men bare som en pekepinn. 4 Grunnleggende karakteristika: sluttes fra andre (og en selv?) utfra adferd. Retning mot psykologisk objekt, kategori Pr definisjon lært, ikke medfødt Kan påvirke adferd. Funksjon: Kunnskap, skjema som strukturerer og evaluerer verden Sosial identitet, identifisering med andre og sosial identitet Hierarkisk struktur grunnlegende verdier kan føre til flere holdninger (f.eks. Ikke drepe til vegetarianer og antiiabort). Tenåringer skifter fort og ofte, så blir de mer faste. Nytteverdi: Annerkjennelse fra omgivelsene opprettholdelse av selvfølelse unngå positive og negative følelser. Hvordan formes holdninger: (viktigst) Sosial læring (observasjon og forsterkning) Nyttefunksjon instrumentell tenkning (ros / straff) > forsterking klassisk betinging F.eks: Stats og Stals: ordkoblinger Frankrike Tyskland nøytralt, variert Nederland og Sverige positivt og negativt og vice versa. -> Kortvarig endringer i holdning om land. Kan måles med semantisk diffrensialskala evaluerende skala mot ulike par motsatte adjektiver Bogus pipeline hvor en lurer personen, f.eks. Med en falsk løgndetektor (-> mer innrømmelse av rasisme, flere seksuelle partnere?) Holdningsendringer gjennom overtalelse Yale Attitude Change Aprocimatiton (Kilde -> budskap -> mottaker) en klassisk kommunikasjonsmodell, hvor kilden har: Troverdighet ( kompetent / pålitetelig) Liker kommunikasjonskilden ( attraktiv og lik) Sterk personlig involvering Sleeper effekten, folk glemmer kilden men husker budskapet. (Pravda vs Oppenheimer), når en blir påminnet kilde endrer en mening (attraksjon kobling) Budskapet Ekstremt budskap (også innrøm det motsatte for mer effekt funnet usa / jap propaganda 2 verdenskrig) Budskap som gir høy frykt (anti røyke kampanje kan ha motsatt effekt fordi folk røyker mer når de er redde / føler kroppsuro krever involvering og konkret informasjon) Positive emosjoner Høy frykt + høy kroppsuro -> forsvar (Leventag) Ingen effekt av sublimale budskap Notater sosialpsykologi PSY1100-7

8 Mottakeren Mennesker er ikke konsekvent vanskelige eller enkle å overtale ulike typer budskap påvirker forskjellige personer ulikt. Intelligens fører til bedre forståelse, men også bedre situasjonsforståelse Høyt kognisjonsbehov: Partileder vs. partiprogram Høy selvovervåkning ( self monitoring ) Elobaration Likelihood Model (ELM) Sentral vei til overtalelse f.eks. Om en leser er det sentral vei. - nøye og systematisk prosessering av informasjon Perifer vei til overtalelse på tv / Radio glemmer en lett og ser på kropsspråk o.l. Enkle heurestikker ikke nødvendigvis korrekt. (Her er det også en fin og komplisert modell med flere utgaver, se pensum) Kognitiv dissonansteori (Festinger 1957) En negativ driftstilstand (negativ arousal kropslig situasjon / arousal) oppstår når vi har inkonsitente beliefs Skaper motivasjon til å redusere den ubehagelige tilstanden Endre adferd. Endre holding / beliefs Innta ny holdning. Kjent eksperiment med 1 / 20 $ eksperimentet. (fra pensum) Annet eksempel: College kvinner blir invitert til å delta i en samtalegruppe om seksualitet, hvor det først gjøres en screening test: Noen leser liste over ufarlige ord, andre ubehagelig grov tekst. Så sitter alle med hodetelefoner og hører på ekstremt kjedelig diskusjon. De som har hatt en ubehagelig initialiseringsfase synes det er mer interessant. (low = control, severe initiation > high dissonance -> fordi det må ha vært interessant) Dvs. vanskeligere å bli medlem -> mer fornøyd. Dissonans studier Som regel om forholdet og inkonsistensen mellom holdninger og adferd. En kan ikke endre adferd (ofte vanligere enn å endre holding) En kan bare studere endring i holdning. (kritisk punkt) Annet problem: Dissonans er ofte mellom to holdninger, ikke mellom holdning og adferd. (Empiri dekker gjerne bare holding og adferd og da bare holdningsendring) Forutsetning for dissonansendring frivillighet i adferd følelse av forpliktelse og ugjenkallelig het Adferdskonsekvensen desto mer reelle konsekvenser desto større dissonans Linder, Cooper, james viser det samme som Festinger så lenge et har et valg. Om en blir tvunget får det en omvendt effekt, dvs, en blir mer enig om en får godt betalt og ikke har noe valg. Annet eksperiment - si noe slemt til en person, hvor en kan velge å få trekke tilbake eller ikke. (Ikke valg en fraskriver ansvar, og ingen dissonans. Når en har et valg blir det midre dissonans om en vet at en kan ta det tilbake, men om en har valgt det og vet at en ikke kan trekke tilbake -> større dissonans) Annet fra pensum Eksempel med studieavgifter Selvpersepsjonsteori (Bem, 1965) (alternativ til over) Når holdninger er svake eller dannes for første gang slutter vi ofte våre holdninger fra adferd Notater sosialpsykologi PSY1100-8

9 og situasjon (tilfeldig valg av tannkrem -> liker mer) Sterk ytre årsak ikke holdningsendring Trusler mot selvbilde er det som motiverer oss til å endre holding, ikke arousal. Arousal = kroppsuro Hvordan motstå forsøk på endring av holdninger vaksinering - noe annet? Tja Sammenheng holdninger adferd: vanskelig å prediker kan skyldes: Effekt fra andre påvirkningskilder som holdninger konkurrerer med. Holdninger er ikke blitt målt presist nok (generelle holdninger f.eks religion) Adferd er ikke blitt målt presist nok (spesifikk adferd, hvor ofte en går i kirken) Notater sosialpsykologi PSY1100-9

10 [kapittel 9 notater fra pensum] - Hjelpsomhet Definisjon: Altruisme er et subset av Prosocial behaviour (hjelpsomhet) som igjen er et subset av Helping Behaviour (generelt hjelpende adferd) Alt: prososial adferd: ulike handlinger som er definert av samfunnet som generelt gunstige for andre mennesker for det igangværende politiske system (Pilavi, Dovido, Gærtner og Clark, 1981) Hjelpe, dele, samarbeide, trøste, støtte veldedighet Generelt hjelpe: adferd med intensjon om å hjelpe eller som er til fordel for en annen - konsekvenser. På forelesning: Er prososial adferd utenfor hjelpsomhet, dvs, omvendt fra pensum! Bystander apathy: Om den første personen ikke gjør noe vil sjansene være mindre for at de andre gjør noe. Hjelpsom adferd er en bred definisjon omfatter alt uavhengig av motiv. Prosocial behaviour er adferd hvor mottaker er en person (ikke en organisasjon) og hvor motivasjonen ikke er profesjonalisme (dvs, fordi det er jobben) hjelpe en nabo med selvangivelsen Altruisme er enda smalere definert, krever empati og perspektivtenkning den gode samaritan Hjelp til en annen person uten ytre belønning og med mulig risiko for en selv. Motivasjonell tilstand der det endeligemålet er å øke velferden til et annet menneske. Motivasjonen som fører til handlingen. Motivasjon fra å bedre egen situasjon (egoistisk) til å bedre en annens situasjon (altrustisk) Varierer i kost for hjelper Forskning: 60 tallet: Normer, sosialt, ansvar og gjensidighet 70 tallet: Når hjelper vi (Kitty Genovese mordet) 80 tallet: Hvorfor hjelper vi / Hvem hjelper? Nyere: Hvordan det føles å bli hjulpet og negative følelser. Kulturelle faktorer: Normer for prososial adferd: 1. Gjensidighet 2. Rettferdighet 3. Sosialt ansvar (og en foil til..) Kulturelle forskjeller: USA mot India: Små forskjeller i forpliktelse til å hjelpe når behovet er ekstremt, mye mindre ved lite (test av foreldre mot barn, venner, en ukjent) Kollektivistisk vs individualistisk. Hvorfor hjelpe? Biologisk perspektiv: (ref kap 2) Sosiobiologi (kontroversiell retning) Slektskapsseleksjon: [Kin selection]: Hjelpe de som bærer på de samme genene som en selv (r faktoren) Gjensidig hjelpsomhet Gjensidighetsnormen: ( Gjør som andre som andre gjør mot oss ) - fungerer evolusjonært om kost for hjelper er mindre enn nytte for mottaker. Universielt prinsipp i alle kulturer (R.C Johnson 1989), men avhengig av familaritet mellom hjelper og mottaker. Notater sosialpsykologi PSY

11 Gruppeseleksjon: [forelesning]: Der medlemmer i en gruppe hjelper hverandre til å overleve. Sosiobiologi: 1) Mange sosiale atferdsformer er genetisk bestemt, 2) Genetisk basert atferd vil videreføres hvis atferden øker den reproduktive fremgangen. Problem: stort skritt fra sosialt til biologisk Individualistisk perspektiv: Som biologisk basert på individers tendens til å være hjelpsomme, men ikke nødvendigvis genetisk betinget. Humør (mood state) modell: Positiv sammenheng mellom godt humør og hjelpsomhet Høyere oppmerksomhet til omgivelser / ønske om å fortsette å være i godt humør. Lancaster / Pensylvania 1976 eksperiment: Få gave på døren / spurt om hjelp på telefonen. Max positive svar (nært 100%) etter 4 minutter, etter 20 som kontroll. Dvs, kortvarig virkning. Affect-Priming modell: Bower (1981) Forgas (1992): Aktivering av positive minner. Schwarz 1990: Skyldes at folk bruker nåværende humør for å sjekke hva de synes om noe. Interpersonal guilt / skyldfølelse øker sjanse for hjelpsomhet. (Høyest om en selv har skadet noen.) Negativt humør kan også øke hjelpsomhet eksperiment hvor en person tror han har ødelagt et kamera, så etterpå ser han en dame miste alle papirene sine 40 vs 80% som hjelper. Selvbevist en vil leve opp til egne verdier folk gjør mindre forbudte ting når en plasserer et speil (halloween med et speil bak godteribollen mye mindre tyverier da. Jeg er en tyv ) At man søker lettelse fra det å være lei seg. [negative relief model Prososial personlighet: Eks, personer som jobber for frivillige organisasjoner. Sosial ansvarsfølelse: En skal hjelpe de som er avhengig av en. Studier av de som hjalp jøder i ww2, første som hjelper ved ulykker støtter at dette er viktig. [stabilt trekk] Rettferdig-verden tro: Folk får som de fortjener. Om de ikke får det -> diskordans -> hjelpende adferd eller nedvurdering av offer. (Lerner, 1980) Fungerer bare om hjelper tror problemet kan løses fullstendig via hjelp, ellers minsker det sjansen for hjelp. (Prososial vs apatetisk) Prosisial personlighet kan være viktig for langvarig hjelpearbeid. Empati: Følelssesmessig tilstand som skapes når en ser en annens lidelse. (Adoptering av perspektiv) Batson empati altruisme hypotese: Ta annen persons perspektivtenkning Føler emosjonell bekymring orientert mot personen Produserer det altruistiske motivet til å redusere personens smerte Alternativt: ikke ta den andres perspektiv, selvorientert emosjon av personlig ubehag som produserer et egoistisk motiv for å redusere sin egen smerte. Vanskelig å skille disse to. (Det føles godt å hjelpe sekudærforsterkning i oppveksten av å hjelpe) Davis 1983: Interpersonal Reactivity Index: (Basert på Batson empati altruisme hypotesen?) Perspektivtenkning ( Jeg prøver å forstå hvordan andre tenker ) Emosjonell bekymring ( jeg føler ofte bekymring for mindre heldigstilte) Fantasering ( Jeg lever meg inn i karakterer i bøker ) Personlig stress ( Jeg misliker å være i en spent følelsesmessig situasjon ) Empati: Altruisme vs egoisme. Ved lite empati og egoistisk motivasjon + mulighet for å unngå å hjelpe så hjelper en ikke. Eksperiment: Batson 1981: Variasjon av omstendigheter ved observering av annen jente som fikk strømstøt. Variert: Grad av gjenkjennelse med offer, mulighet for å rømme: Om en tror offer deler egenskaper med seg selv (høy empati) vil en i stor grad Notater sosialpsykologi PSY

12 hjelpe. Hvis ikke + mulighet for å rømme vil bare 18% hjelpe. kunne tenke deg og bytte plass. (Video opptak) -om en ikke kan rømme spiller det ikke stor rolle om en har lav eller høy empati, men om lett å flykte vil høy empati ofte stille opp, lav empati gjør det ikke. (90 vs 18%) Interessant: Den lille gruppen på 18% som bytter plass selv uten empati dette er ren altruisme. Nyere forskning (1997): Altruisme skyldes oneness, Ref: Biologisk perspektiv en hjelper de som en tror ligner på seg selv ( gener ). Empati er bare en faktor som følger oneness. Empati altruisme kobling kan også skyldes: Situasjonsmessig stress generelt ubehag av å se på noen som trenger hjelp, spesielt i krisesituasjoner. Aktivering både emosjonelt og fysisk. Spesielt når: (Gir veldig belønning å hjelpe) Alvorlig krisesituasjon Likhet med offer Fysisk nære tilskuer Når det har gått lang tid uten at offeret har fått hjelp. Situasjonsmessig empati Disse to er positivt korrelert. (Batson 1986, 1991) Dvs, ubehagelig følelse kan ha sammenheng med empati. De som føler mye situasjonsmessig stress hjelper til minst like mye som de som føler empati, men om det er mulig å rømme synker andel som vil hjelpe kraftig. (Dvs, ikke sann altruisme ) Annen forskning viser at om kostnaden øker synker graden av hjelp dvs, altruisme kan være egoistisk motivert. (Lengde på arbeid for AIDS organisasjon kan skyldes kariere) For barn (eksperiment med baby som gråter i annet rom): Hjelpsomhet skyldes empati. (Med mulighet for å skru av høyttaler, målt utfra varighet på trøst og ansiktsuttrykk): ansiktsuttrykk (situasjonsbetinget stress?) negativt korrelert med lengde på trøst. Hvem hjelper vi? Attraktive personer Attribusjon om det er person eller omgivelser som har skylden. (kontroll er viktig tro på rettferdig verden) Levin forsøk: Fyr i grøftekant om en tror en er full så hjelper en ikke. Alternativt, om en ligger med Manchester United genser så blir en hjulpet oftere enn med liverpool genser i Manchester området. Likhet med person i nød venner og familie IQ test eksperiment: Om det er lavt ego relevant hjelper enn en venn mer enn en fremmed. Om det reflekterer selvbildet hjelper en en fremmed mer enn en venn. (Liker ikke venner som er flinkere i noe som er viktig for selvbildet) Betydningsfulle andre Interpersonlig perspektiv: Fokusert på mellommenneskelig avhengighet. (Konkurranse vs samarbeid) Exchange Theory (Homans 1961, Thibaut & Kelly 1959, Blau 1964): Originalt: Personer er motivert til å maksimalisere positive konsekvenser for seg selv. Nyere (Thibaut & Kelly): Fra utveksling til prososialt, dvs, fra egoisme (gjør som er best for deg selv) til prososial regel (gjør som er best for annen person). Vennskap dvs, avhengig av tidsperspektiv. Utveksling vs. kommunalt samhold Vennskap er enten nære (solidaritet, harmoni) eller overfladiske resultat av fellesinnsats fordeles enten etter likhetsnorm (nært) eller avhengig av innsats (overfladisk). Mills & Clark 1982: Utvekslingsforhold (mellom fremmede - egoistisk) eller kommunale forhold (venner, familie - empati). I utvekslingsforhold holder en oversikt over gi og ta, ikke i kommunale forhold. Sosial-system vinkling: Prososial adferd er influert av omgivelser og sosial læring. Notater sosialpsykologi PSY

13 Sosial ansvarsfølelse: Norm of social responsibility: Personer bør hjelpe de som er avhengig av ens hjelp. Berkowitz 1978: Diffusjon av ansvar. Schwarz & Howard 1981: prosessmodell for altruisme: Oppmerksomhet -> Motivasjon -> Evaluering -> forsvar -> adferd. (observasjon situasjon og muligheter -> vurdering av sosiale verdier og moralsk ansvar -> kost / nytte -> årsaker for ikke å gjøre det -> Adferd ja eller nei) F.eks. Lese bøker for blinde barn eksperiment. Batson modell: (se hypotese over): Altruistisk motiv: redusere annen persons ubehag, om egoistisk: redusere eget ubehag. adoption of other persons perspective -> Emotional response (empatisk bekymring vs egoistisk) -> Type of motive -> Satisfaction of motive -> behaviour (altrusitisk hjelper, egoisitks flykter unna om mulig). Rettferdighetsnormer Rettferdig verden prinsippet over. Internal & external locus of controll. (sjekk nøyere) Eksperiment: Miller (1977): Frivillig arbeid mot kompensasjon flest timer om 2$ seg selv og 1$ til godt formål. (50% mer enn 3$ til seg selv). Overbetaling har ingen nytte underbetaling er 50% lavere selv om 1$ går til godt formål. Altruisme er en sterk faktor om den ikke går utover det en selv synes en fortjener + når en selv er fornøyd er det en større sjanse for at en hjelper andre. To stadier: 1. vurdering av hva en fortjener. 2. Om andres lidelse er urettferdig vil en i tillegg arbeide altruistisk. Annet eksperiment: Donering til fattige familier øker om en tror verden er rettferdig og doneringen er midlertidig, hvis troen er svakere er det mye mindre donering. (likt ved svak tro på rettferdighet) Ingroup / outgroup faktorer (rase) Kjønnsforskjeller: Menn (US): Liker mest å hjelpe ved fare å hjelpe, tilskuere, kvinner som trenger hjelp. Kvinner(US): Omsorg, hjelpe venner, gi til veldedighet. Når (i hvilke situasjoner) hjelper vi? Prososial adferd er svært situasjonsbetinget. Darley & Batson 1973: God samaritan + tidspress om en tenker på god samaritan historien er sjansen (mye) større for at en hjelper en tilfeldig person på gaten, men ubetydelig tidspress er fortsatt definitivt viktigste faktor. Latane & Rodin 1969: Andel som hjelper offer i annet rom: 10% med passiv persom i rommet, 22.5% for to venner (pr individ), 42% for to venner (pr individ), 70% for alene. Eksperiment med røyk under døra: alene 60% etter 2 minutter, om 2 medsammensvorne bare 10% (opp til 40 v 6m) etter 4 minutter, med 2 som var informert passivt bare 10% etter 6 minutter. De samme som Kitty Genovese artikkel Latane og Darley 5 stegs modell: kognitiv modell: Emergency -> 1) Merke at noe er galt 2) Tolke begivenhet som emergence - Pluralistisk ignoranse 3) Ta ansvar - Difusion of responsibility 4) Bestemme hvordan en kan hjelpe audience inhibition 5) Gi hjelp Motivasjon avhengig av: Ansvarsfølelse, situasjonen er passende for hjelp, adferd vil virke gunstig for andre og ikke tåpelig. 1. En person alene føler at ansvaret er fokusert på han. Med flere personer blir difusion of responsibility aktivt. 2. Pluralistisk ignoranse er aktivt med flere personer som prøver å tenke ut hva som er riktig å gjøre. ( En tror at interne tanker er forskjellig fra andre passive personer, selv om utad adferd er lik ) 3. Evaluation apprehension: Når andre ser på er en mindre villig til å hjelpe. Situasjon er viktigst! Geografi (bygd mot by milgram: By har sensorisk overload) Notater sosialpsykologi PSY

14 Tilskuer (bystander apathy) hvor tilstedeværelse av andre hemmer hjelp i nødstilfeller. Konsekvenser av å motta hjelp Alle hjelpesitasjoner omfatter en hjelpmottaker. Hjelpemottakere er ikke alltid glade for hjelp! (eg. 3dje verden, irak) Misliker å bli definert som noen som trenger hjelp - hjelpetrengende (svak og passiv) trussel mot selvbilde. (Glatt om vinteren feks) Mulighet til å betale tilbake viktig. Hjelpesituasjon er enten: Støtende produserer positive reaksjoner (f.eks. Hjelp fra nær familie relasjonsavhengig) Hjelp som oppfattes som truende, som produserer negative reaksjoner. (fra person på likt maktnivå, eller på område som en mener en er flink til. Feks høyt utdannende demenspasienter) Donor og hjelpemottaker har forskjellig syn på handlingen (manipulativ mening vs. selvbilde). Viktighet i læresituasjoner. Sosial støtte Forskjell mellom tenkt støtte tilgjengelig (kognitiv sosial støtte) og mottatt støtte Sosial støtte spesielt viktig ved triste livshendelser (buffer effekten) hvorfor er ukjent. Sosial støtte kan være negativ, f.eks ved tap av barn og sosial støtte i form av råd og oppmuntring. Annen oppdeling: Gruppenivå (biologiske grupper og sosiale grupper) Individ nivå: arvelighet og fysiologi, tidligere miljø og sosialisering, nåværende omgivelser og sosial situasjonen Medvirkende faktorer: Personlighetstrekk, kroppsuro og humør, attribusjon, internalisert normer og morale regler, modeller. Respons: Hjelp eller ikke hjelpe. Annen mulig oppdeling av årsaker for frivillig arbeid: Prososial personlighet: Nurturance, empati og sosial ansvarsfølelse Motivasjon: Verdier, forståelse, personlig utvikling, bekymring for omgivelsene og bedring av selvfølelse Notater sosialpsykologi PSY

15 [kapittel 10 notater pensum / forelesning] - Aggresjon Definisjon: Mye diskutert, men to aspekter viktig: 1) Aggressiv adferd omfatter å påføre en annen organisme skade 2) For at det skal være aggresjon må den aktive parten mene å skade - intensjon Baron(1977): Aggresjon er enhver form for adferd ment å skade et annet levende vesen som er motivert til å unngå slik behandling. Forskjellige klassifiseringer: Fysisk vs verbal Direkte vs. indirekte Basert på ønsket mål, skade eller oppnå noe instrumentell (for å oppnå noe. f.eks. et ran) og sinne (basert på følelse) Defansiv eller offansiv Provosert eller uprovosert (Flere av disse er uobserverbare og derfor ikke med i definisjonen) Forskjellige teorier for hva som skaper aggresjon Instinkt Drive (Freud) Instinktbasert (Lorenz) Evolusjonsbasert Instinkt drift Aggresjon hos dyr Aggresjon hos rovdyr laterale hypothalamus rovdyradferd (f.eks. en katt vil begynne å jakte) mediale hypothalamus sinneadferd (en katt om er truet, håret rett til vers fresing) Aggresjon mellom hanndyr spesifikk adferd mindre dødelig (revir og ritualiserte kamper rådyr bruker gevir ved revir kamp, ved trussel bruker de forbeina) Sex-relatert aggresjonen aggresjon som er utløst av seksuelle stimuli testosteron fører både til mer seksuell aktivering og mer aggresjon (hormonell forklaring) Aggresjon hos mødre (hormoner + beskyttelsesinstinkt) Aggresjon utløst av fare (vanligst ved siden av ritualer) Når det ikke er mulig å flykte Irritabel aggresjon Utløst av aversive stimuli gir en rotter elsjokk vil de begynne å bite hverandre. Det kan også være et lært komponent om et dyr lavt i hierarkiet får sjokk vil det sloss mindre. Om det er lært at slossing minsker fare sloss de mye mer. Kultur Aggresjonsnivået varierer mellom ulike kulturer store forskjeller i vold / drap. USA skiller seg voldsomt ut blant vestlige kulturer (mexio og brazil er fortsatt en god del høyere) Normer og samfunn er ganske likt aggresjon er altså ikke et instinkt, siden det da ville vært mye likere på tvers av kulturer. Stor stabilitet over livet eneggede tvillinger er.40 korrelerte, toeggede nære 0 = stabilitet er delvis genetisk, men også miljøbasert. Notater sosialpsykologi PSY

16 Individuelle forskjeller Personlighetstrekk Fysiologiske faktorer Biologisk Svulster i temporær loben kan også føre til aggresjonen Stimulering i det limbiske system gir også aggressive tendenser hos mennesker Testosteron gir bare en indirekte påvirkning fortsatt sosial kontroll. Vi har så sterke sosiale styringer på adferd (F.eks. seksualitet og nonner) at det biologiske kan overstyres (Aper er et sted i mellom) Dyr er mye mer låste i adferd. Korrelasjon på aggressivitet er.80 når det er ett år mellom måletidspunkt, ned til.40 ved 20 år -> Stor grad av stabilitet Miljø og indre psykologiske prosesser Aggresjon Smerte Eksempel: Kvinnelige studenter som måtte ha hånden ned i veldig kaldt i veldig varmt vann smerte -> at de ga mer sjokk til den andre personen, spesielt om de ble fortalt at det gjorde vondt å få sjokk. Hete Graf over gjengopprør, familiebråk, voldtekter viser at det er klart en sammenheng mellom varme og antall tilfeller. Om det blir for varmt blir det mindre opptøyer igjen, max rundt 81-85F Arousal / aktivering / kroppsuro Generell sammenheng mellom aktivering og aggresjon dominant respons. Hva arousal kommer fra spiller mindre rolle frykt, sex, etc generell arousal øker sannsynligheten. Før: Bare negativ arousal var årsaken I dag: Skille mellom høy og lav arousal høy kan alltid føre til en høyere tendens. Graden av aktivering er viktig. (Arousal affect modellen Zilman) feks seksualitet er behagelig men kan gå over i aggresjon Holdepunkter (cues) USA: det er ikke våpenet som dreper men den som skyter. Feil betinget assosiasjon mellom våpen og vold fører til hyppigere vold. Deindividualisering Tap av ansvar ansvarsdiffusjon Aktivering tilstedeværelse av andre gir aktivering. Nye situasjoner med intens stimulering (fotballkamper og demonstrasjonstog) Zimbardo: Kvinner med frakk og hette som ga elsjokk -om de har navnelapp gir de mindre sjokk. 1939, Yale Group: Frustrasjon Aggresjon hypotesen Frustrasjon skaper aggresjon Frustrasjon er tilstanden når en ikke kan nå et mål, mens aggresjon er en handling ment å skade en annen organisme 1) Frustrasjon fører alltid til aggresjon, og 2) aggresjon er alltid en konsekvens av frustrasjon Aggresjon er ikke alltid rettet mot årsaken til frustrasjonen Target substituion displacement / forskyvning Response substitiution Freud catharsis teorien en får utløp for aggresjon ved å vise aggressiv framferd. Problemer med denne vinklingen: Problem: Apati, flukt var andre reaksjonsmåter Notater sosialpsykologi PSY

17 Problem: Aggresjon uten provokator (snikmorder) Punktene over førte til: aggresjon en dominant respons til frustrasjon den skaper en situasjon hvor det er åpent for aggresjon. (Det er et kognitivt komponent, urettferdighet kan føres til aggresjon, rettferdig aggresjon kan føre til et annet valg. ) Caruso sin modell Berkowitz (1964) forsøker å definere sammenhengen bedre, ved hjelp av indikatorer (cues) i omgivelsene som må være tilstede. (frustrasjon -> sinne -> indre mulighet for aggressiv adferd) Forsøk: Våpeneffekten (primitivt situasjonellt cue): Test med strømstøt, mer strømstøt -> mer sinne (åpenbart). Med våpen i nærheten -> Flere strømstøt gitt av annen person, uavhengig av sinne Tilsvarende eksperiment med 300 gutter som så film hvor soldater brukte walkie talkie til å kommunisere for så å spille landhockey. De som blir intervjuet med båndspiller i pausen er mindre aggressive enn de som blir intervjuet med walkie talkie. Klar sammenheng mellom sinne kroppsuro og kilder assosiert med aggresjon, men kroppsuro er også assosiert med andre stimuli -> kroppsuro [excitation] overføringsteorien. En økning i aggresjon er bare koblet til dette om en ikke vet hva årsaken til kroppsuroen er. Kobling mellom versive stimuli og følelsesmessige [affective] reaksjoner kroppsuro og aggresjon over er en sekvens,forskjellige situasjoner fører til generell kroppsuro, som får en merkelapp, og avhengig av denne fører til aggresjon. Dette er kritisert i kognitiv neoassosianisme: Det er ikke noe som er ikkespesifikt eller nøytral kroppsuro, det er en direkte kobling mellom begivenhet og flykt eller kjemp adferd. Altså en parallell prosess uten et kognitivt mellomledd for følelsesmessig aggresjon. Teorien er basert på assosiative teorier for hvordan minne fungerer. Situasjonelle indikatorer styrer assosiasjoner som gjør at en velger flykt / kjemp Læringsassiasjoner er også media Kognitiv overordnet vurdering (forelesning sjekk bok nøyere) Problem: Vanskelig å etterprøve med kompliserte modeller selv om de kanskje ligner med på virkeligheten det blir vanskeligere å lage et studie som dekker alle variabler. Aggresjon som lært adferd frustrasjon aggresjon hypotesen antar at aggresjon er noe som en organisme har som en utvei. Men hvorfor? Instrumentell betinging og positiv forsterkning (barn og leker) også negativ forsterkning (unngå smerte) - Skinner Sosial læringsteori (Bandura 1973) basert på modellering, en lærer ny adferd ved å observere andre, f.eks. Bobo Doll eksperimentet. (Mye høyere grad av aggressiv adferd mot Bobo leke om en har sett noen være aggressiv (levende modell) mot leken før en får leke med den.) Viktig: Forventede resultat av adferd det er ingen direkte link, det er ikke sikkert en velger aggresjon som handlingsalternativ. Familie og venner, samt massemedia viser adferd som kan modelleres. Tilsvarende studier finnes for voksne. Instrumentell betinging og modell-læring Grad av egen erfaring (suksess i aggressive handlinger) og sannsynligheten for at en aggressiv handling skal bli belønnet eller straffet. Modelllæring og imitasjon er ikke det samme en trenger ikke imitere for å lære, men sannsynligheten øker. Forsterkning både egen og modellens Etter 2dre verdenskrig var det flere land som deltok i krigen som viste en økning av mordraten enn land som ikke gjorde det. Mulig årsak: Om en har lært å drepe. Notater sosialpsykologi PSY

18 Aggresjon i media Hva er sammenhengen mellom aggressiv adferd og å se TV aggresjon? Fristende pga. enkel løsning To spørsmål er viktige i sosialpsykologi perspektivet: 1) Øker sett media vold aggresjon 2) Hvilke psykologiske prosesser underligger denne effekten Lab eksperimenter viser ofte sammenhengen (ex. Bandura over), men kan kritiseres pga kunstige omstendigheter Nye studier basert på feltundersøkelser (Wood, 1991) viser også sammenhengen Longitudinelle studier viser en sammenheng mellom å se voldelige filmer som 8 åring og kriminelle handlinger som 18 åring. Klar sammenheng, for gutter på en skala lav til høy TV titting (Om dette skyldes en direkte sammenheng eller om barn med voldsgener liker bedre å se voldelige filmer (stimuli søkende) er ikke diskutert og andre 3dje variabler) Comstock identifiserte følgende faktorer for at TV vold skulle være virksom: Efficacy aggresjon løser problemer Normativhet negative konsekvenser (offer) viser ikke Likhet den som utfører aggresjonen er helten (noen seeren ønsker å være) Overbevisning seeren har en høy grad av kroppsuro som demper kritikk Desensitivisering og nedbryting av hemninger mot å gjøre voldelige handlinger. Om vold fører til vold på TV kan en bli mer engstelig for å bli utsatt for vold. Vold på TV i media studier fra forelesning Klart sammenheng i metastudier av metodisk gode studier Park: Gutter på institusjon (kriminelle) delt i 4 forskjellige hus. De fikk enten se eller ikke se på voldelige filmer i en uke. Guttene var målt på aggressiv adferd på forhånd. De som så nøytrale filmer hadde ingen økning av aggressive handlinger, de som så aggressive filmer hadde en økning av aggressive handlinger. Metodeproblemer: Forventingseffekter (guttene aner hva forskerne er ute etter) Metodeproblemer: Hva som måles som aggressivitet (verbal, ikke fysisk er disse de samme?) Annen kvasieksperimentell studie: 3 kanadiske byer Om en bare får nasjonale canadiske kanaler er det en økning på.10, om en får også amerikanske kanaler er økningen.70. Eksperiment hvor mannlige studenter enten så en voldelig pornografisk film eller en ikkevoldelig pornografisk film, så måtte gi strømstøt til noen som hadde gjort noe irriterende. Økning i gjennomsnittlig sjokkintensitet ved voldelig pornografisk film, og størst om offeret for strømstøtet var en kvinne. (Donnerstein 1980) Test av tro på voldtekstmyter Mannlige studenter viser høyere aksept av vold og høyere akseptanse for voldtekstmyte etter seksuelt voldelig film i spørreskjema (menn går opp etter film, kvinner går ned) Om en har blitt provosert gir en mer sjokk om en blir provosert av en kvinne, men dette gjelder spesielt om en har sett en voldelig pornografisk film hvor kvinnen viser at hun liker det på forhånd. Aggresjon i sosiale sammenhenger Mellom familiemedlemmer De fleste voldstilfeller og drap skjer innen familien I følge APA et mønster av voldelig og overgripende adferd fysisk, seksuell og psykologisk overgrep for å oppnå eller beholde kontroll Ingen klasse eller kjønnsforskjeller, men kvinner påfører mindre skade. Kan skyldes nærhet og krav til samhold enkeltpersoner må kunne påvirke hverandres adferd Utveksling og avhengighetsteori oppnå belønning og unngå kostnader. I en familie Notater sosialpsykologi PSY

19 kan det være lettere å unngå kostnadene ved aggresjon. Ordentlig mann stereotype. Aggresjon på skole og jobb Victimization (offergjøring? - tilsvarende mobbing): Ubalanse i styrke, status eller autoritet Fører til psykosomatiske problemer, mindre ytelse, mangel på selvfølelse Mobbere har større sjanse for å bli ungdomskriminelle Ofre er ofte forskjellige fra gruppestandard De som mobber er ofte fysisk sterke, oppfører seg aggressivt i forskjellige sammenhenger, er impulsive. Forskjellige sosialiseringsstiler hos foreldre kan ha en innvirkning. Kjønnsforskjeller gutter jenter (jenter mer indirekte / verbale), men denne forskjellen forsvinner med alderen. Når oppstår mobbing? Sosial misfit theory: forskjeller individ og gruppe for holdninger og adferd Aggresjon fra handling til (sosial) interaksjon Tolkning av individuell adferd som aggressiv Kulturelle faktorer mening å skade og normviolasjon er fellesfaktor Typisk: personer tolker sine egne handlinger som mye mer positive enn andres, uavhengig av om handling er reaksjon eller selvstartet. Påvirkende styrke [coercive power] bruk av trusler og straff i jakten på sosial autoritet. Sosial interaksjon teori for påvirkende styrke: deler evaluering og adferd (Tedeshi) (handling) Trussel, kroppslig angrep -> (midlertidig resultat) Lydighet -> Resurser, tjenester straff -> Skade -> Rettferdighet, status, avskrekking Valg av adferd er rasjonelt bestemt. Attribusjon og aggresjonen Adferd inneholder ikke i seg selv de definerende kriteriene over (ment å skade, skade og norm violasjon), men kan tolkes til å inneholde disse Utfordring: Når reagerer mennesker til begivenheter som om de var aggressivt ment Hvem er ansvarlig Det må være forskjell mellom adferd og det som burde vært adferd (intensjon og forutseelse hos mulig aggressor) Reaksjon er kraftigere ved større forskjell. Normer som regulator for aggresjon Gouldner (1960): Gjengjeldelsesnormen (øye for øye) Den utsatt for aggresjon blir tolket positivt ved gjenngjeldelse Eskalering Unnskyldning ( drakk for mye ) Sosial informasjonsprosessering Dodge sosialinformasjonsprosseseringsmodell: 1. Enkoding av inntrykk [cues] A ser B ta leken 2. Tolkning av inntrykk B prøver å provosere meg 3. Klarifisering av mål Unngå problemer / få leke tilbake 4. Sjekk av mulige responser Slå, klage 5. Valg av adferd 6. Adferd Adferd på alle nivåene over er påvirket av sosiale normer Attributering er veldig viktig her (punkt 2 over) - hostile attribution bias Kollektiv aggresjon Deindividualisering Kollektiv aggresjon: Aggresjon utført av grupper Tidlig Massepsykologi Notater sosialpsykologi PSY

20 Deindividualisering [Hopp! Hopp! Til selvmordskandidat] anonymitet difusjon av ansvar, kort tidsperspektiv Alternativt: Oppstående-norm teori (Turner & Killian 1972) Nye normer oppstår i grupper, ikke pga. deindividualisering Eks politi og demonstranter Grupper er bare mer aggressive når adferden kan bli definert som legitim i følge situasjonsnormen. Mest ekstremt: Etnisk rensning kan skyldes endringer i normer Utfører sosiale former, løser sosiale problemer Oppstår gradvis Hvordan redusere aggresjon= Katarsis -ikke mye støtte i forsking i dag En kan ikke kanalisere vekk aggresjonen ved trening det kan bli omvendt (ekstra kroppsuro) Straffe aggresjonen Må komme umiddelbart kontingent på respons, for at den skal ha en innvirkning Inkompatible responser Humor f.eks vrient å være sint og le samtidig Sosiale restriksjoner Ikkevoldelige rollemodeller og normer i samfunnet. Kognitive strategier Vaksinere folk mot vold med å gi barn alternative måter å tenke på når de blir provosert Tenåringer som blir mobbet og lære dem å bli selvironiske og bruke humor i stedet for å slå Notater sosialpsykologi PSY

21 [kapittel 12 ] - Interpersonlig tiltrekning og nære relasjoner Affilation tendensen til å søke samvær med andre uavhengig av følelsene for andre. (tilsvarende bekjentskap?) Definert: Holdning rettet mot en bestemt person. Vi knytter os til andre når vi er engstelige, for å sammenligne være følelser (og andre årsaker) attraction - tiltrekning Hvorfor? 1996: Connor / Rosenblood behov for samvær som drift, i en homeostatisk modell, tilsvarende som sult. Forsøk med bipper i snitt hver halvtime: 47% av tiden i sosial kontakt, 51% ønsket Evolusjonsmessig perspektiv: Samhold øker individets sjanse for overlevelse ved trusler. Schachter (1959): Forespeiling av elektrosjokk førte til større ønske om å være sammen med andre i en 10 minutters ventetid (2x) også ønske om å være sammen med andre i samme situasjon. (Misery loves miserable company) Viktige tiltrekningsfaktorer 1. Likhet Likhet fører til tiltrekning fordi det er forsterkede (Burn Positiv affekt / arousal) Holdninger verdier aktiviteter utseende tildels personlighet Vi forventer av de som er like oss vi liker dem som liker oss. (Aaronson ) Det er lettere å like de som er like en selv (Eksperiment: En fikk vite på forhånd enten hadde like eller forskjellige holdninger som en selv. Variant: Personen hadde uttalt at de likte forsøkspersonen. Etter å ha møtt personen skulle personen evalueres: Mer positivt generelt om holdningene var like, uavhengig av om en har like eller forskjellige holdninger, men den største forskjellen var om en trodde at den personen like deg eller ikke. Forventningen om å bli likt er veldig viktig.) Debrah Delis (?) Det er lettere å være sammen med mennesker som er like oss. (Spesielt på viktige områder for en selv, det som avspeiler grunnlegende verdier som religion og politisk syn) Affilering under stress Sosial sammenligning (social comparison) Schachter (1959) (over) Festinger (1954): Sosial sammenligningsteori: I usikre situasjoner ønsker en å se andre mennesker for å bekrefte følelser. Engstelse reduksjon (anxiety reduction) Attachment theory (vedlegsteori?): trygge nyfødt omsorgsgiver koblinger i barndommen er viktig for å kunne ha stabile og intime forhold som voksen. Avhengig av barndom vil barn kunne være: Trygg (søker mer støtte ved problemer) Unngående (søker mindre støtte ved problemer) Engstelig / ambivalent (ønske om nærhet men frykt for avvisning) Informasjonssøking Engstelige barn søker voksen støtte også for å finne ut hvor farlig trusselen er Pasienter ønsker som regel å bruke kvelden før en operasjon sammen med noen som allerede har tatt operasjonen. For kreftpasienter var de med moderat engstelse som ønsket samvære med annen kreftpasient før operasjon de med lav og veldig høy engstelse var lavere. Notater sosialpsykologi PSY

22 Effekter av affilering Affilering og engestelsereduksjon Amoroso & Walters (1969): Samvær med andre etter å ha fått elektrosjokk skapte en kraftig nedgang i hjerterate sammenlignet med å være alene, selv uten at snakking var lov. Emosjonell smitte (emotional contagion): Ved nervøsitet kan en etterligne ansiktsuttrykk og følelser hos andre. Sosial støtte og stressreduksjon Sosial støtte har en stor virkning, gjerne delt i 4 komponenter: (3 første som over) Emosjonell støtte (følelse av å være elsket) Appraisal støtte (tilbakemelding og sosial sammenligning) Informasjonsstøtte (informasjon om hvordan håndtere problemer) Instrumental støtte (konkret støtte og hjelp) Buffer effekten: De som tror de har sosial støtte er mindre påvirket av stress enn de som tror de ikke har det. De som tror de kan henvende seg til instruktør (men som aldri gjør det) yter bedre Sosial støtte som skaper mer frykt: Pennbaker (1989): Å dele frykt med andre kan føre til større frykt (Tarantella i labyrint) 1996: De med ambivalent / usikker kobling har flere fysiske tegn på frykt når partnerer er til stede. (frykt for avvisning) Sosial støtte og ensomhet: Sharver & Rubinstein (1980): Faktoranalyse viste 4 klustere: Desperasjon (panikk, følelse av å være forlatt) Depresjon (trist, deprimert, tom) Utålmodig kjedsomhet Selvnedsettende tanker Weiss (1975): To distinkte former for ensomhet: Emosjonell ensomhet (mangel på intim partner) Sosial ensomhet (mangel på støttende venner) Attachment teori sier at mangel på partner ikke kan kompanseres for av venner, og at en kan føle emosjonell ensomhet uten å føle sosial ensomhet. Undersøkelser av enker indikerer dette. Mangel på affiliation og helse Sammenheng mellom sosial isolasjon og dødelighet (Berkman & Symme 1979) For menn er det å være gift viktig for overlevelse For kvinner er de å ha venner og familie viktigst dette gjelder også når korrigert for livsstil tiltrekning og utvikling av vennskap tiltrekning: Positive følelser for et annet individ, inkluderer en tendens til å søke selskap med personen. Bare det å være sammen med en person vil øke sjansene for å bli venn med personen 1950 (Festinger et al): 10x så mange vennskap på samme etasje i et studenthus Westgate study alle flyttet inn samtidig geografisk nærhet viktig..4 sjanse for at de som bodde ved siden av hverandre hadde blitt venner, ned til.1 for 3 dører unna. Dessuten, de i endene av korridorene (der flest gikk forbi) hadde flest venner. (En ren funksjonell effekt) Fysisk nærhet også på samme etasje viktig. Hvorfor? Mindre trøbbel / en slipper å gå opp en etasje Ofte samvær vil føre til mer informasjon større sjanse for felles interesser Mere exposure effekten - desto mer en ser noe desto bedre liker en dette Eifeltårnet Notater sosialpsykologi PSY

Baron(1977): Aggresjon er enhver form for adferd ment å skade et annet levende vesen som er motivert itl å unngå slik behandling.

Baron(1977): Aggresjon er enhver form for adferd ment å skade et annet levende vesen som er motivert itl å unngå slik behandling. Aggressiv adferd Definisjon: Mye diskutert, men to aspekter viktig: 1) Aggressiv adferd omfatter å påføre en annen organisme skade 2) For at det skal være aggresjon må den aktive parten mene å skade -

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

KAPITTEL 1 Hva er psykologi?

KAPITTEL 1 Hva er psykologi? Innhold KAPITTEL 1 Hva er psykologi?... 15 Introduksjon... 17 Ulike kilder til menneskekunnskap... 17 Psykologiens forskningsfokus... 19 Psykologibegrepet... 20 Taus kunnskap og irrasjonell atferd... 21

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept. 2014 Linda Lai, PhD,

Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept. 2014 Linda Lai, PhD, Makt og maktbaser Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept. 2014 Linda Lai, PhD, Professor i organisasjonspsykologi og ledelse, Handelshøyskolen BI. 1 MAKT AVMAKT 2 Makt over andre = dominansperspektivet

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

Gode intensjoner er ikke nok

Gode intensjoner er ikke nok Gode intensjoner er ikke nok Son, 27-05-09 Kommunikasjonens betydning Vi kan aldri være sikre på hva andre mennesker opplever, føler og tenker Vi er avhengige av å tolke signaler som ofte er tvetydige,

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur PSY1000/PSYC1200 Skriveseminaroppgaver Nedenfor følger 90 oppgaver. Seminarlederen vil avklare hvilke oppgaver dere skal arbeide med i skriveseminarene. Kodene henviser til lærebok og kapittel (P = Passer

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15 Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Om å skape engasjement og involvering i en hel nasjon! - På ti minutter.

Om å skape engasjement og involvering i en hel nasjon! - På ti minutter. Om å skape engasjement og involvering i en hel nasjon! - På ti minutter. Hvem var du, sa du? Gaute Godager (43) Psykologspesialist (Mysen), dataspillutvikler (MMO er) og datagründer (Funcom, 93) Hva er

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST!

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! 1) INNLEDNING MANIFEST MOT MOBBING 2011-2014 at barn og unge har rett til utvikling medvirkning ikke-diskriminering omsorg

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Forebygging av mobbing Et felles ansvar!

Forebygging av mobbing Et felles ansvar! Forebygging av mobbing Et felles ansvar! Elsk barndommen, vern om dens lek, dens fryd, og dens vidunderlige naturlighet. Rousseau Definisjon av mobbing Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra ett eller

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Spill - lidenskap eller avhengighet?

Spill - lidenskap eller avhengighet? Spill - lidenskap eller avhengighet? Rune A. Mentzoni KoRus-Øst / Akan @tapeten HVA ER DET EGENTLIG JEG SKAL SNAKKE OM? 1. Hvorfor vi spiller 2. Kan man bli avhengig av noe som ikke er en kjemisk substans?

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng)

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng) 05.12.2006 Side 1 av 5 Studieplan Operativ Psykologi (15 studiepoeng) Generelle læringsmål Operativ psykologi er et relativt nytt emneområde innen det anvendt psykologi, der fokus er lagt på betydningen

Detaljer

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer