AURE KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL- SVAR PÅ HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 Aure kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Postboks 33 Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6689 AURE Vår referanse: 16/1411 Att: Dag-Bjørn Aundal Deres referanse: Vår dato: Deres dato: AURE KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL- SVAR PÅ HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vi viser til e-post datert med oversendingsbrev og høringsforslag til kommuneplanens arealdel Vi viser også til vår tidligere uttalelse datert til planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Planen omfatter bare landområdene. Kommunens sjøområder vil bli ivaretatt og behandlet i arbeidet med interkommunal sjøområdeplan for Nordmøre. Fiskeridirektoratet har som oppgave å arbeide for at fiskeri- og havbruksnæringens interesser blir ivaretatt i planprosessen ved kommuneplanarbeid. Generelt er det i hovedsak i forbindelse med arealdelen for sjøområdene vi kommer med omfattende uttale. Vi har derfor avgitt våre sentrale og konkrete vurderinger og innspill til den interkommunale sjøområdeplanen for Nordmøre, som også omfatter sjøområdene for Aure kommune. Statlig sektormyndighet Fiskeridirektoratet region Midt er statlig sektormyndighet for forvaltningen av akvakultur i medhold av lov av 17. juni 2005 nr. 79: Lov om akvakultur, og den marine ressursforvaltningen hjemlet i lov av 6. juni 2008 nr. 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Fiskeridirektoratet skal ivareta nasjonale interesser og føringer med bakgrunn i bl.a.: - St. meld. Nr. 48 ( ), Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring - St. meld. Nr. 43 ( ), Vern og bruk av kystsona - St. meld. Nr. 12 ( ), Rent og rikt hav - St. meld. Nr. 42 ( ), Biologisk mangfold, Sektoransvar og samordning - St. meld. Nr. 19 ( ), Marin næringsutvikling, Den blå åker - St. meld. Nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 - Meld. St. 22 ( ), Verdens fremste sjømatnasjon (Sjømatmeldingen) - Meld. St. 16 ( ), Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett I tillegg kommer føringer gitt hvert år i statsbudsjettet og i tildelingsbrevet til Fiskeridirektoratet. I Prop. 1 S ( ) for Nærings- og Fiskeridepartementet er følgende delmål for Fiskeridirektoratet innenfor marin arealforvaltning nevnt: En balansert og bærekraftig utnyttelse av kystsonen, med utviklingsmuligheter for marine næringer. Videre heter det blant annet at: I kystsonen er arealplanlegging etter plan- og bygningsloven det viktigste verktøyet for å sikre sameksistens. Dette legger rettslig bindende rammer for aktivitet og er derfor viktig for tilgang på areal til sjømatproduksjon. Det er derfor en viktig oppgave for Fiskeridirektoratet å delta i prosesser som gir føringer for tilgangen på areal etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Det blir også sagt at: "En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon,. ". Regjeringens målsetting er en betydelig vekst og videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratet er derfor opptatt av å opprettholde og legge til rette for en god utnyttelse av de marine ressursene langs kysten innenfor bærekraftige rammer. Sjømatnæringen med både fiskeri- og havbruksnæringen er svært viktig for Møre og Romsdal fylke, både lokalt og regionalt. Vurdering og anbefalinger Samstemmighet om overordnede prinsipper og mål nådd gjennom en bred og grundig planprosess har begrenset varighet. Det er derfor nødvendig med jevnlig og reell rullering av kommuneplanens arealdel for å sikre både tilstrekkelig legitimitet og fleksibilitet over tid. Aure kommune har et betydelig sjøareal med gode naturgitte forhold for fiskeri- og havbruksnæringen. Kommunen har lange marine tradisjoner og en betydelig aktivitet innen fiskeri- og havbruksnæringen. Våre faglige vurderinger og innspill av fiskeri- og havbruksnæringens interesser har vi avgitt i uttalelse til høring av planprogram for interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre i brev av Vi vil også komme ytterligere 2

3 tilbake til dette når vi avgir uttalelse til høringsforslaget av den interkommunale sjøområdeplanen for Nordmøre når den foreligger. Generelt vil vi minne om at Melding til Stortinget 22 ( ): Verdens fremste sjømatnasjon (Sjømatmeldingen) gir sterke signal om at sjømatnæringen må prioriteres for å sikre bosetting og mattilførsel både nasjonalt og globalt. Tilgang til tilstrekkelige og egnede arealer har vært løftet fram som et viktig mål i arbeidet med å sikre en bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen, jf. St.mld nr. 48 ( ), St.mld. nr. 19 ( ) og Innst. ( S ( ). Gode og oppdaterte kommunale arealplaner vil være et viktig verktøy for å nå dette målet. Kommunale planer har også vært pekt på som et sentralt virkemiddel for å sikre en miljøvennlig arealdisponering, og for å bidra til å avklare kryssende interesser i kystsonen. I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fastsatt ved kgl. res , fremgår regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging, og det sies bl.a. at: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen, og avveier dette mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet ses i et regionalt perspektiv. Regjeringens målsetting er en betydelig videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Det er blant annet ønskelig at havbruksnæringen i tillegg til å omfatte andre arter enn laks og ørret bidrar til utvikling av ny teknologi, samt at det fokuseres på landbasert oppdrett. Fiskeridirektoratet er derfor opptatt av å opprettholde og tilrettelegge for en god utnyttelse av de marine ressursene langs kysten innenfor bærekraftige rammer. Rullering av kommuneplanens arealdel, både land og sjøområdene, betyr at en må se fremover i et lengre tidsperspektiv. Fiskeri- og havbruksnæringen er i kontinuerlig utvikling, og viktige kystkommuner bør ta høyde for å tilrettelegge for gode rammebetingelser for næringer som har stort potensiale og fremtiden foran seg. Dette blant annet sett i lys av naturgitte forhold, geografisk plassering, infrastruktur, logistikk og øvrig næringsutvikling i regionen. Vi er opptatt av at kommunene ser sammenhengen mellom bruk av land og sjø i alt kommuneplanarbeid. Dette mener vi vil bidra til å redusere konflikter i sjø og sjønære områder, og gi en mer forutsigbar utvikling. Ofte vil planlegging av bo- og hytteområder nær sjøen generere behov for å benytte sjøareal til blant annet avløp, vannforsyning, småbåthavn og marinaanlegg. Der slike tiltak kommer i eller i nærheten av viktige områder for fiskeri, havbruk eller marint biologisk mangfold, kan dette medføre økt konfliktpotensial. 3

4 Ved planlegging av areal til utbygging i strandsonen, og/eller tiltak med utslipp til sjø, er det derfor viktig å ta høyde for at disse områdene ikke kommer i konflikt med viktige fiskeri- og havbruksinteresser eller marint biologisk mangfold. Det er kommet inn en rekke innspill til blant annet nye byggeområder i strandsonen. Disse er vurdert og beskrevet i konsekvensutredningen. I arbeidet med ny arealdel råder vi generelt til at sammenhengen i arealbruken på sjø og land vurderes grundig. I Aure kommune er det blant annet registrert flere regionalt og nasjonalt viktige kaste- og låssettingsplasser og områder for aktive redskap. Våre siste oppdateringer av kystnære fiskeridata i Aure kommune ble sluttført Vi ser enkelte potensielle konfliktområder, og vil derfor gjøre oppmerksom på følgende: 1) I gjeldende kommuneplans arealdel er sjøområdet nord for Rottøyholmene lagt ut til fremtidig småbåthavn. Innspillsnummer 30 med foreslått formål «småbåthavn med tilhørend areal på landsida» i samme område, er foreslått innarbeidet i forslaget til ny arealdel. Dette området kommer i direkte konflikt med en registrert låssettingsplass for sild nord av Rottøyholman. Denne er vurdert som nasjonalt viktig og prioritert av fiskerne som viktig på grunn av at det er langt til nærmeste mottak. Vi ber derfor om at en eventuell opprettholdelse/utvidelse av formålet «småbåthavn fremtidig» i området ivaretar hensynet til låssettingsplassen, og vurderes justert/flyttet for å unngå konflikt med bruken av låssettingsplassen. 2) Innspillsnummer 14 med foreslått formål «småbåthavn og parkering» på nordvestre side av Borvika på Høvikhalvøya, er foreslått innarbeidet i forslaget til ny arealdel. Dette området ligger helt opp til en registrert låssettingsplass for sild i Setersanden. Det er også et område for aktive redskap (snurpenot) og et gyteområde for torsk cirka 170 meter utenfor foreslått småbåthavnområde. Låssettingsplassen er vurdert som nasjonalt viktig og prioritert av fiskerne som viktig på grunn av at det er langt til nærmeste mottak. Vi ber derfor om at en eventuell avsetting av formålet «småbåthavn fremtidig» i området ivaretar hensynet til låssettingsplassen. I området er det i dag to store ferdigregulerte, men urealiserte småbåtanlegg i Vinsternesvågen, og eksisterende kommuneplan åpner for fremtidig småbåtanlegg i Nordvågen. Det er svært kort avstand mellom Borvika, Nordvågen og Vinsternesvågen. Med unntak av muligheten for økning av intern trafikk på det kommunale veisystemet i området dersom feltet for fritidsboliger i Borvika blir fullt utbygd, bør behovet for å avsette ytterligere areal til fremtidig småbåthavn vurderes nærmere. 3) Innspillsnummer 9 med foreslått formål «småbåtanlegg» ved Ringskjæret, er foreslått innarbeidet i forslaget til ny arealdel. Dette området ligger helt opp til 4

5 ytterkant av en registrert låssettingsplass for sild i Skardsbugen. Låssettingsplassen er vurdert som nasjonalt viktig og prioritert av fiskerne som viktig på grunn av at det er langt til nærmeste mottak. Vi ber derfor om at en eventuell avsetting av formålet «småbåthavn fremtidig» i området ivaretar hensynet til låssettingsplassen. I området mellom Rognan og Skipnes er det i dag flere regulerte småbåthavner, som ikke er utbygd eller er utnyttet, blant annet Vorpskaget marina og småbåtanlegg i tilknytning til Rognan hyttefelt. Vi gjør oppmerksom på at Fiskeridirektoratets elektroniske kartverktøy med geografisk informasjon om fiskeridata og godkjente akvakulturlokaliteter finnes på vår nettside. Kartløsningen legger også til rette for nedlasting av temadata innen fiskeri og akvakultur (sosi- eller shapeformat), Fiskeridirektoratet region Midt er opptatt av å ha god dialog for å best mulig ivareta hensynet til næringene, samtidig som en søker å legge til rette for etablering av småbåthavn. I dette arbeidet er det blant annet viktig å være klar over havressurslovens 27 andre ledd som sier at det er forbudt å høste nærmere enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter fra slepekast eller steng som er fortøyd i land eller oppankret på annen måte. Vi understreker at all fortøyning for eventuelle småbåtanlegg må ta hensyn til dette. Natur og miljø Kystsonen er svært verdifull og attraktiv for rekreasjon og næringsvirksomhet, men er samtidig veldig sårbar. En forutsetning for kystsonens verdi er at den er ren, levende og mangfoldig. Grundig planlegging er en forutsetning for at menneskelig aktivitet i så liten grad som mulig skal påvirke kystsonen og livet i sjøen negativt. Dette er spesielt viktig ved bl.a. planlegging av hytte- og boligtomter på land i tilknytning til sjø, småbåthavner, havneanlegg, industriområder og avløpsnett. Vi anbefaler at alle planlagte inngrep eller aktiviteter som kan påvirke livet i sjøen, søkes lokalisert der hvor de gjør minst skade på miljøet. Dette innebærer for eksempel å forhindre skader på naturtyper som er sjeldne eller særlig verdifulle, og gjøre særskilte vurderinger i forhold til eventuelle rødlistede naturtyper og arter. Kommunene har ansvar for å ta vare på viktige naturressurser, naturtyper og arter. Regjeringens forventningsdokument inngår som en formell del av plansystemet og har som målsetting at i all planlegging skal naturgrunnlag og biologisk mangfold sikrest og tas vare på for kommende generasjoner. Kartlegging av biologisk mangfold i kommunene, kartlegging av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON), registreringer i Naturbasen (DN), Fiskeridirektoratets kartlegging, og andre relevante kartlegginger, for eksempel gjennom Mareano, bør legges til grunn for disse vurderingene. 5

6 I forhold til natur- og miljøvern oppfordrer vi generelt kommunene til å bidra til å ivareta viktige områder for marint biologisk mangfold. Kartlagte naturtyper i kommunen er et godt utgangspunkt i dette arbeidet. Fra vårt ståsted er for eksempel marine naturtyper som sterke tidevannsstrømmer, større tareskogforekomster, poller, israndavsetninger, bløtbunnsområder i strandsonen, skjellsand, korallforekomster og ålegressenger svært aktuelle. Disse ligger alle i kommunens sjøområde, men det er viktig at arealplanen for landområdene også sees i sammenheng med slike og ivaretar hensynet til disse der det er nødvendig. For Aure kommune kan det blant annet nevnes flere viktige områder i overgangssonen mellom land og sjø. I følge Artsdatabanken er det registrert ålegress på fem lokaliteter. Disse ligger i Vinjefjorden (Todalen), Stemshaug (nordøst for Bratt), ved Mellandselva (Skardsøya), ytre vestlige del av Mellandsvågen og sørvest for Storskjæret (Finnset). Det er også registrert en israndavsetning utenfor Røyrneset, og fire sterke tidevannsstrømmer (inn til Foldfjorden, ved Tuvskjeret, ved Ulvsnestangen og innenfor Kallandsvågen). I tillegg er vi kjent med ålegressregistreringer i Vikabukta utenfor Vik og i Bergfallvika på Ertvågsøya. En konkret og god vurdering av naturmangfold og naturområder medfører at man får oversikt over verdifulle områder der verdiene for naturmangfold, naturområder og kulturmiljø kan kartlegges og verdisettes. Dette håper vi også kan omfatte de blå verdiene som finnes i sjøen. Småbåthavner og naust Miljøhensyn i forbindelse med småbåthavner er forholdsvis godt ivaretatt ved at det i planbestemmelsene blant annet kreves at det skal tilrettelegges for innsamling av olje, rester av bunnstoff og andre miljøskadelige stoffer. I planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel, punkt Naust, er det fastsatt et maksimalt bebygd areal for naust på 40 m² og med mønehøyde under 5 meter fra normalt høyvann eller terrengnivå under bygging. Dette kan i enkelte tilfeller være for lite for yrkesaktive fiskere, med merkeregistrert fiskefartøy. Vi vil derfor foreslå at man tar med en mulighet for dispensasjon fra denne areal- og mønehøydebegrensningen på naust, for manntallsførte fiskere med registrert fiskefartøy i Aure kommune. Oppsummering 6

7 Vi har under vår behandling og angitte anbefalinger lagt vekt på å se helheten i både fiskeri- og havbruksnæringens interesser, samt tatt hensyn til andre interesser og næringer. Ved planlegging av kystsonen bør en sentral målsetting være å ta sikte på at potensialet for fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne utnyttes optimalt, at næringene skal kunne videreutvikles, samtidig som andre viktige hensyn og interesser ivaretas på en god måte. Det vil være en felles hovedutfordring fremover å videreutvikle, styrke og beholde Møre og Romsdal som det ledende sjømatfylket i landet. Det er derfor viktig at kommuneplanens arealdel ivaretar sammenhengen mellom land- og sjøområdene, og at disse tilrettelegger areal for marin verdiskaping. Vi ber spesielt om at eventuell regulering av de tre nevnte småbåthavnene ivaretar hensynet til omtalte låssettingsplasser. Fiskeridirektoratet region Midt har ingen ytterligere merknader utover dette til kommuneplanens arealdel for landarealene for Aure kommune Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Ole Einar Jakobsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 7

8 Mottakerliste: Aure kommune Postboks AURE Kopi til: Kystverket Midt-Norge, Postboks ÅLESUND Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE 8