FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

Transkript

1 FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE Godkjent ved dekanfullmakt Gjelder Kp. 4 Fagplan 3. studieår Fagplanen er godkjent i fagplanutvalg og på dekanfullmakt i juni Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning av januar Kap.1.0, Generell del , ble utdelt sammen med fagplanen for 1. studieår (kap.2.0). Fagplanen for 2. studieår utgjør kap.3.0. INNHOLD KP. 4 FAGPLAN 3. STUDIEÅR Innledning Organisering av studieåret Arbeidsformer Sykepleiefokus og mål for studieåret Fokus studieåret: Læringsmål for tredje studieår Faginnhold...5 Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag...5 Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget...6 Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner...8 Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner Praksis Obligatorisk studiedeltakelse Passeringstester/ Arbeidskrav Eksamen Studieevaluering Pensum 3. studieår

2 4.1 Innledning Studiet i 3. år bygger på kunnskaper studenten har tilegnet seg i de to første år av studiet. Både i praksis, i oppgaver og ved eksamen forutsettes det at studenten arbeider videre ut fra dette grunnlaget i forhold til mål for studieåret Organisering av studieåret Studieåret starter med fire ukers teoriundervisning. Studentkullet deles deretter i puljer og gjennomfører de ulike praksisstudiene. I tilknytning til de ulike praksisperiode gjennomføres forberedelse og refleksjon/etterarbeid på skolen. Studieåret avsluttes med en etterarbeids -/teoriuke som etterfølges av 5/6 ukers arbeid med individuell fordypningsoppgave i sykepleie som avsluttende eksamen. Se vedlegg: oversikt over organisering av studieforløpet Arbeidsformer Utdanningen legger til rette for at studenten skal nå læringsmål på ulike måter gjennom studieåret. For å klargjøre dette utarbeides det i tillegg til fagplanen følgende dokumenter: - Timeplan med oversikt over hvilke emner det undervises i og hvordan et undervisningstema integrerer ulike emner i fagplanen foreligger ved studiestart - Retningslinjer for avsluttende eksamen - Retningslinjer for oppgaveskriving - Praksisdokument for de ulike praksisperioder som blant annet klargjør nærmere: mål og fokus for praksisperioden veiledning og vurdering fra skole og praksisfelt studentens ansvar retningslinjer for arbeidskrav og passeringstester Teoriundervisning utgjør en liten del av dette året og gir en intensiv introduksjon til ulike fagemner. Praktiske studier utgjør ca 70 % av 3. studieår og er dermed en svært sentral arbeidsform. I praksis arbeider studenten sammen med erfarne sykepleiere og andre pleiere i møte med mennesker som behøver sykepleie. Studenten får prøve seg selv i faget under veiledning, og utfordres til å reflektere i forhold til teori og praktiske erfaringer. Omfanget og betydningen av praktiske studier innebærer at teori og litteraturstudier er en viktig del av praksis. Fokus og mål for praksis samt mål og pensum for de ulike fagemner slik de er beskrevet i fagplan er retningsgivende for dette arbeidet. Veiledet praksis innebærer at studenten får kontinuerlig veiledning av sykepleier, fortrinnsvis med kompetanse som veileder der dette er mulig. Høgskolens undervisningspersonell samarbeider med sykepleier om veiledning og tilrettelegging av læresituasjoner og vurdering av studenten. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. (Rammeplan s. 53). 2

3 Observasjonspraksis. Studenten får veiledning/tilrettelegging av sykepleier. Lærer har ansvar for kontakt med praksisfelt og student. Studenten har ansvar for å oppsøke læresituasjoner i forhold til mål og arbeidskrav for perioden. Praksis i veiledning og undervisning. Studentene arbeider med stoffet i grupper på skolen og i veiledning av 1.års studenter i praksis på sykehjem. Undervisning og veiledning gis av lærer. Forberedelse/etterarbeidsuker innebærer ulike arbeidsformer som knytter teori og praktiske erfaringer sammen. Som eksempel nevnes: teoretisk introduksjon i fagemner, refleksjon over teori og praksis i grupper og oppgaveskriving med veiledning. Classfronter. All informasjon i forhold til studieåret legges på Classfronter. I tillegg er Classfronter et arbeidsverktøy ved innlevering av arbeidskrav. 4.2 Sykepleiefokus og mål for studieåret 3. studieår vektlegger sykepleie og omsorg gjennom livsløpet. Fokus er forebyggende, helsefremmende og lindrende sykepleie til eldre, voksne og foreldre/barn Fokus studieåret: Forebyggende, helsefremmende og lindrende sykepleie Sykepleie ved kronisk funksjonssvikt til eldre, voksne og foreldre/barn Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser Ledelse og administrasjon i sykepleie Undervisning og veiledning i sykepleie Utvikling av selvstendighet i utøvelse av sykepleie Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten har størst fokus i studieåret. Alle studenter har praksis i sykehjem og åpen omsorg/hjemmesykepleie Noen studenter vil ha praksis i psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten Noen studenter vil ha observasjonspraksis i kommunehelsetjenesten Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten er ivaretatt gjennom at: - noen studenter vil ha praksis i psykisk helsevern i tjenester/avdelinger i sykehus - noen studenter vil ha observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten 3

4 4.2.2 Læringsmål for tredje studieår I løpet av 3. studieår skal studenten utvikle nødvendig sykepleiefaglig kompetanse, som uttrykker helheten i kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier forutsettes å ha for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie. utvikler selvstendighet og trygghet i utøvelse av sykepleie anvender helhetlig menneskesyn hvor aktuell livssituasjon og den enkeltes livshistorie ses i forhold til individets helseproblem anvender kunnskap om menneskets utvikling, livsløp og mestring anvender kunnskaper om de vanligste somatiske og psykiske lidelser og de sykepleiefaglige konsekvenser forstår betydningen av helsefremmende miljø, og har kunnskap om etablering og tilrettelegging av et slikt miljø har forståelse av miljøets betydning viser samfunnsengasjement ser sykepleien som en planlagt og omsorgsgivende virksomhet. Dette med sikte på å styrke pasientens mestring og egenomsorg, og / eller kompenserer helsesvikten med omsorgsfull pleie forstår egne følelsesmessige reaksjoner og problemløsende ferdigheter i møte og samhandling med bruker, pårørende og medarbeidere utvikler kunnskaper, holdninger og ferdigheter gjennom faglig utviklin g og personlig vekst 4

5 4.3 Faginnhold Faginnholdet presenteres ut fra hovedemner og delemner med henvisning til pkt. 1.4 i generell del av fagplan. Læringsmål og pensum for de ulike emner er beskrevet. Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag I utøvelse av sykepleie skal studenten i dette området vise forståelse for betydningen av historie og tradisjon, etikk og yrkesetikk og sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i utøvelse av sykepleie. 1 A Historie, tradisjon Delemnet retter seg mot forståelse for dagens og framtidens sykepleieroller. - ser dagens yrkesutøvelse i lys av historie, tradisjon og samfunnsutvikling - oppøver en kritisk og analytisk holdning til sykepleiefaget og yrkesutøvelsen Grønseth, R og Markestad, T (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie Kap 1 Kirkevold, M og Ekern, K.S.(2001) Familien i sykepleiefaget Del 1 kap. 1og 2 Kristoffersen, N.J (red 1996) Generell sykepleie 1 Kap 3 Sosial- og helsedepartementet: St.meld nr 25 ( ) Åpenhet og helhet 1 B og 1C Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie - anvender kunnskap om sykepleiens teoretiske og filosofiske grunnlag i utøvelse av sykepleie - kan finne fram til og nyttiggjøre seg forskningsresultater i utøvelse av sykepleie Grønseth, R og Markestad, T (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie kap 9 Hummelvold, J.K (1997 ): Helt- ikke stykkevis og delt Konsmo, T (1995) En hatt med slør Kristoffersen, N.J (red 1996) Generell sykepleie 1 kap 2 og 6 Martinsen, Kari (1990): Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring s D Etikk og yrkesetikk - utøver moralsk ansvarlig sykepleie og i samhandling med pasient, pårørende og medarbeidere i samsvar med lover og yrkesetiske retningslinjer - utvikler evne til å erkjenne og identifisere etiske dilemma - utøver sykepleie utfra et helhetlig syn på mennesket med respekt for menneskets rettigheter, integritet og verdighet - reflekterer rundt etiske dilemmaer knyttet til helse- og sosialpolitikk og konsekvensene for levekår og velferd 5

6 Bondevik, M, Nygaard, H, (red 1999) Tverrfaglig geriatri kap 5 og 6 Eriksson, Katie (1995) Lidelse i pleie i Eriksson, K: Det lidende menneske, kap 11 Lillestø, Britt (1998) Når omsorgen oppleves krenkende Martinsen, Kari (1990) Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring s Slettebø, Åshild (2002) Sykepleie og etikk. Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Studenten skal lære å vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleie til kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og til mennesker med psykiske lidelser i alle aldre. 2a) Sykepleie til eldre, kronisk syke og funksjonshemmede Studiet skal føre til at studenten kan: - medvirke til et verdig liv for eldre og kronisk syke ut fra fagkunnskap og situasjonsforståelse - anvende kunnskaper og ferdigheter i utøvelse av sykepleie til eldre og kronisk syke - identifisere forhold som kan fremme helse eller gi helsesvikt og gjennomføre forebyggende, helsefremmende og lindrende tiltak Alvvsvåg, H og Tanche-Nilssen, A (1999) Den offentlige hjelpen sørg for at det blir mulig å gi hjelp og pleie med omsorg Bondevik, M, Nygaard, H, (red 1999) Tverrfaglig geriatri kap 1-4, 7, 9-11 Engedal, K og Haugen, PK (2004) Demens: fakta og utfordringer kap 1,2,4,6,8,10,11,14 og 15 Kirkevold, M og Ekern, K.S (2001) Familien i sykepleiefaget kap 6, 7 og 8 Kristoffersen, N.J (red 1996) Generell sykepleie 2 kap 11, 12, 13 og 14 Nordtug, B (2003) Den langsomme sorgen. Thorsen, Kirsten (1999): Aldringsmodeller- konsekvenser for omsorg Temahefte: Faglig forsvarlig omsorg i kommunehelsetjenesten? 2b) Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser - anvender kunnskaper og ferdigheter i utøvelse av sykepleie til pasienter/brukere med ulike psykiske lidelser - anvender ferdigheter i profesjonell kommunikasjon med pasient/bruker, pårørende og medarbeidere - medvirker til å fremme pasientens/brukerens mestring av eget liv - forstår miljøets betydningen for forebyggende og helsefremmende arbeid som kan påvirke pasientens/brukerens muligheter for vekst og utvikling Bø, Aud Kirsti (1996) Omsorgens ansikt Kap. 3-7 Hummelvold, J.K (1997 ): Helt- ikke stykkevis og delt 6

7 Kirkevold, M og Ekern, K.S (2001) Familien i sykepleiefaget kap.5 Skogen, Elin (2003) Misjonær i Psykiatri Psyk Opp Nytt (medlemsbladet nr.1, mars 2003 ) Sosial- og helsedepartementet: St.meld nr 25 ( ) Åpenhet og helhet Strand, L. ( 1990): Fra kaos mot samling, mestring og helhet Tonia K. Shamoo og Phillis G. (1999) Depresjon og selvmordstanker hos barn og unge Kristoffersen, K (1998) Pårørende og søsken i psykisk helsevern 2c) Sykepleie ved svangerskap, fødsel og barseltid - har kunnskaper om det normale svangerskap, fødsel og barseltid - har kunnskaper om miljøets påvirkning i svangerskap og barseltid Holan, Synne(red 2000) Det nye livet kap 2, 5,6,7,8,11,12 og 16 2d) Sykepleie til barn - anvender kunnskaper om utøvelse av sykepleie ved ulike sykdommer hos barn - tar medansvar for barnets og familiens trygghet før, under og etter sykehusoppholdet - forstår betydningen av samarbeid med omsorgspersonene og erkjenner miljøets betydning for barnet og familien Grønseth, R og Markestad, T (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie kap Kirkevold, M og Ekern, K.S (2001) Familien i sykepleiefaget kap. 3 og 4 2e) Sykepleierens ledende og administrative funksjon - vurderer pasienten/pårørendes behov for sykepleie - kan avgjøre hvilke sykepleietiltak som må iverksettes og hvem som skal utføre tiltakene - sørger for at sykepleietiltak iverksettes og evalueres - kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere sykepleievurderinger og tiltak - anvender prinsipper for arbeidsledelse overfor medarbeidere - utvikler evne til tverrfaglig samarbeid Alvvsvåg, H og Tanche-Nilssen, A (1999): Den offentlige hjelpen sørg for at det blir mulig å gi hjelp og pleie med omsorg Pfeiffer, R (2002) Sykepleier og leder kap, 1, 2, 3,6,7 og 8 Slettebø, Åshild (2002) Sykepleie og etikk Temahefte: Faglig forsvarlig omsorg i kommunehelsetjenesten? 2f) Sykepleierens pedagogiske funksjon - kan planlegge, gjennomføre og evaluerer undervisning til pasienter og pårørende 7

8 - utvikler ferdigheter i forhold til undervisning og veiledning av studenter og medarbeidere Tveiten, S. (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis Brataas, H. og Steen-Olssen, T (2003) Kvalitet i samspill kap.1,4,7 Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner Studenten skal gjennom dette hovedemne utvikle forståelse for medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap som grunnlag for utøvelse av faglig forsvarlig sykepleie. Studenten skal ha kunnskap om kroppens normale funksjoner og utvikling, sykdom, diagnostikk og behandling. 3 B Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 3B a) Eldre og kronisk syke - har kunnskaper om naturlig aldring og menneskets utvikling - har kunnskaper om de va nligste sykdommer hos eldre og kronisk syke samt forebygging og behandlingen av disse Bondevik, M, Nygaard, H, (red 1999) Tverrfaglig geriatri kap 8-22 Engedal, K og Haugen, PK (2004) Demens: fakta og utfordringer kap 1,2,4,6,8,10,11,14 og 15 Simonsen T og Aarbakke, J (1998): Illustrert farmakologi bind 2 kap 2 3B b) Mennesker med psykiske lidelser - har kunnskaper om de vanligste psykiske lidelser og samt forebygging og behandlingen av disse Simonsen T og Aarbakke, J (1998): Illustrert farmakologi bind 2 kap 3 Snoeck, J.E og Engelstad, K (2000): Psykiatri kap 4-10 og 12 Kristoffersen, K (1998) Pårørende og søsken i psykisk helsevern 3B c) Svangerskap, fødsel og barseltid - får forståelse for fysiologiske og enkelte patologiske forhold i svangerskap/ barseltid Holan, S. (red 2000) Det nye livet kap 4 og 20 3B d) Barn 8

9 - har kunnskaper om de vanligste pediatriske sykdommene Grønseth, R og Markestad, T (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie kap 15, C Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene - bevisstgjøres og utvikler kunnskaper om betydningen av miljøet mennesket lever i og hvordan det innvirker på menneskets risiko for infeksjonssykdommer i ulike situasjoner - anvender aseptiske og epidemiske prinsipper Bondevik, M, Nygaard, H, (red 1999) Tverrfaglig geriatri kap 8, 13, 20 Sosial- og helsedepartementet (1996): Forskrift om smittevern i helseinstitusjonersykehusinfeksjoner Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner Hovedemnet omfatter psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, sosiologi, stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. Studenten skal utvikle kunnskap og forståelse i disse fagområdene som grunnlag for utøvelse av faglig forsvarlig sykepleie. 4A a) Psykologi Studiet skal føre til at studenten - har kunnskap om menneskets utvikling, og faktorer som fremmer og hemmer personlighetsutviklingen - utvikler forståelse for psykologiske forstyrrelser og avvik, og konsekvenser for utøvelsen av sykepleie - kan gi støtte og hjelp til mennesker i følelsesmessige reaksjoner og kriser Bunkholdt, V.(2002) Psykologi: en innføring for helse- og sosialarbeidere kap 15 og 16 Eide, H og Eide, T, (1996) Kommunikasjon i relasjoner kap 4 Konsmo, T (1995): En hatt med slør s A b) Pedagogikk Studiet skal føre til at studenten - har kunnskaper om læreprosesser, undervisning og veiledning - tar ansvar for egen faglig og personlig utvikling Dalland, O (2000): Metode og oppgaveskriving for studenter Tveiten, S. (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis Brataas, H. og Steen-Olssen, T (2003) Kvalitet i samspill kap.1,4,7 4 B Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 9

10 Studiet skal føre til at studenten utvikler: - ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med ulike pasient og faggrupper. - evne til å se dynamikken i en konflikt - evne til å lede samtaler Eide, H og Eide, T, (1996) Kommunikasjon i relasjoner kap 3,5, 6,7 og 8 Grønseth, R og Markestad, T (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie kap 9 Hummelvold, J.K (1997) Helt- ikke stykkevis og delt kap 15 Kristoffersen, N.J (red 1996) Generell sykepleie bind 1 kap 2 Brataas, H. og Steen-Olssen, T (2003) Kvalitet i samspill kap.1,4,7 4 C Sosiologi og sosialantropologi - utvikler sykepleieridentitet og rolletrygghet i et arbeidsfellesskap med andre yrkesgrupper - har kunnskaper om helsevesenets plass i samfunnet - viser forståelse for samfunnsmessige årsaker til sykdom og sosiale problemer - viser forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og helseproblemer og sosiale problemer Svabø, A. et. al. (2000) Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere kap. 8,10,11,12 Temahefte (2002) Medisinsk sosiologi 4 D Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, herunder juridiske rammer for helsevesenet og yrkesutøvelse - forstår helsetjenesten oppbygning og oppgaver, samt tjenestens ulike forvaltningsniv å - har kunnskap om lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer helsetjenesten og sykepleierens virksomhet - har kunnskaper om oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene - har kunnskaper om prioriteringer i samfunnet generelt, og i helse- og sosialsektoren spesielt, og konsekvenser for ulike brukergrupper - utviser kritisk analytisk holdning til helsetjenesten Kristoffersen, N.J (1996): Generell sykepleie 1 kap 7 Kuhnle, S (2001): Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv Pfeiffer, R (2002) Syk epleier og lede kap 4, 5, og 9 Slettebø, Åshild (2002) Sykepleie og etikk Syse, A (2000): Norges lover: lovsamling for helse- og sosialsektoren Lov av 10.feb nr 1967: Om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov av 2.juli 1999 nr 64: Om helsepersonell m.v. Lov av 19.nov 1982 nr 66: Om helsetjenesten i kommunene Lov av 2.juli 1999 nr 63: Om pasientrettigheter Lov av 2.juli 1999 nr 62: Om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov av 13.des 1991 nr 81: Om sosiale tjenester 10

11 Lov av 5. august 1994 nr 55: Om vern mot smittsomme sykdommer Sosial- og helsedepartementet ( ) Stortingsmelding nr 25, Åpenhet og helhet Sosial- og helsedepartementet ( ) Stortingsmelding nr 28, Innhold og kvalitet i omsorgstjenestene 4.4 Praksis Studentkullet deles i puljer og gjennomfører disse praksisstudiene: Veiledet praksis: 6/7 uker praksis i psykisk helsevern med påfølgende etterarbeid i 1 uke 5/6 uker i eldreomsorg, institusjon med påfølgende etterarbeid i 1 uke 6/7 uker i hjemmesykepleie med påfølgende eterarbeid i 1 uke Praksisperiodene i eldreomsorg og hjemmesykepleie ses i sammenheng i forhold til veiledning og vurdering. Observasjonspraksis: 3-ukersperiode knyttet til helsesøstertjeneste, bedriftshelsetjeneste, føde-/ barselavdeling, kuvøseavdeling, barneavdeling eller dagkirurgisk avdeling. Praksisstudier i veiledning og undervisning 3 ukers periode knyttet til sykepleierens pedagogiske virksomhet og ansvar. Studentene arbeider med stoffet i grupper på skolen og i veiledning av 1.års studenter i praksis på sykehjem. Praksisdokument for de ulike praksisperioder klargjør blant annet nærmere: veiledning og vurdering fra skole og praksisfelt studentens ansvar mål for praksisperioden obligatoriske arbeidskrav og passeringstester Angående veiledning og vurdering fra skole og praksisfelt i ulike typer praksisstudier vises dessuten til Rammeplan (2000) s og s Internasjonalisering HINT har et tilbud om internasjonalisering i 3. studieår. Deler av studiet kan tas utenlands. Dette praksisstudiet er tilpasset fagplanen i 3. år og læringsmulighetene ved praksisstedet. 11

12 4.5 Obligatorisk studiedeltakelse Store deler av undervisningen er obligatorisk. Dette innebærer for studenten: aktiv tilstedeværelse gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav knyttet til undervisning For å klargjøre hva som er obligatorisk gjelder følgende: Obligatorisk teoriundervisning merkes på timeplanen/undervisningsplan med O Alle praksisstudier er obligatoriske Obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksis er beskrevet i de ulike praksisdokument Obligatoriske arbeidskrav knyttet til teoriundervisning foreligger skriftlig i forbindelse med undervisning i emne/tema. Retningslinjer for registrering av deltagelse og konsekvenser av fravær Registrering av oppmøte/delta gelse Studentene signerer på registreringsskjema i timer/dager med obligatorisk oppmøte. Oppmøte/deltagelse ved obligatorisk gruppearbeid dokumenteres og signeres av hver enkelt medlem på det skriftlige produktet som leveres inn. For enkelte arbeidskrav kan det være spesielle ordninger som det gjøres rede for spesielt. For praksis henvises til praksisdokument for nærmere retningslinjer. Konsekvenser av fravær Hvis studiekrav ikke innfris kan det i følge eksamensreglementet medføre at studenten mister eksa mensrett. Ved fravær utover 10% av obligatorisk undervisning ved høgskolen skal studentens videre studieforløp vurderes. Det vil bli vurdert om studenten enten skal ta undervisningen igjen, eller om det skal dokumenteres ved annen ferdighets- eller kunnskapstesting. Ved fravær utover 10% i den enkelte praksisperiode vil det bli vurdert om studenten må ta hele/deler av praksisperioden på nytt. Dette kan innebære at studenten blir forsinket i studiet. Bestått obligatorisk studiedeltagelse, tester og pr aksis danner grunnlag for å kunne framstille seg til eksamen. Studenten må ha bestått praksisstudiene for å kunne fortsette utdanningen. Studenten blir meddelt skriftlig hvis det er aktuelt å ta opp hele eller deler av studiet, eventuelt hvilke studiekrav som må oppfylles for å fortsette det ordinære studieforløpet. 12

13 4.6 Passeringstester og arbeidskrav Oppgave i praksis i psykisk helsevern. En skriftlig oppgave med utgangspunkt i praktiske erfaringer. Oppgaven skal omhandle kunnskapsområder knyttet til psykisk helsevern. Det vises til praksisdokument for nærmere redegjørelse av oppgaven. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått gir godkjent studiepoeng: 9 poeng Oppgave i praksis i åpen omsorg knyttet til sykepleierens ledende og administrative funksjon. En skriftlig oppgave med utgangspunkt i praktiske erfaringer. Oppgaven skal omhandle kunnskapsområder knyttet til sykepleie i hjemmebaserte tjenester, sykepleierens ledende og administrative funksjon. Det vises til praksisdokument for nærmere redegjørelse av oppgaven. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått gir godkjent studiepoeng: 9 poeng Arbeidskrav Arbeidskrav er beskrevet i praksisdokument, eller foreligger skriftlig ved oppstart av tema. 4.7 Eksamen Eksamen i geriatri, sykepleie til eldre og kronisk syke, samt samfunnsvitenskapelige emner. Praksis i eldreomsorg må være bestått før denne eksamen avlegges. Type eksamen: Individuell skoleeksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk: Gradert karakter Tidspunkt: Desember Ekstern sensor Eksamen omfatter mål og pensum i følgende fagemner: 1.Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Alle delemner 2. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: 2a) sykepleie til eldre, kronisk syke og funksjonshemmede 3. Medisinske og naturvitenskapelige emner: 3 B a) Eldre og kronisk syke 3 C Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 4. Samfunnsvitenskapelige emner: 4A a) Psykologi 4 B Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 4 C Sosiologi og sosialantropologi Eksamen gir godkjent studiepoeng: 18 poeng 13

14 4.7.2 Avsluttende eksamen i sykepleie Som en avslutning på studiet skal studenten skrive en avsluttende fordypningsoppgave i sykepleie. Type: Individuell oppgave over valgfri problemstilling som godkjennes av veileder. Tidspunkt: 5-6 uker i mai /juni Vurderingsuttrykk: Gradert karakterskala Ekstern sensor Det vises til rammeplan med forskrift s og til Retningslinjer for avsluttende eksamen og Retningslinjer for oppgaveskriving. Avsluttende eksamen gir godkjent studiepoeng: 24 poeng 4.8 Studieevaluering Studentene inviteres til å evaluere studiet, både underveis og ved slutten av året. Studieevalueringen gjennomføres både skriftlig og muntlig. 4.9 Pensum 3. studieår Det tas forbehold om endringer Bøker Bondevik, M, Nygaard, H, (red 1999) Tverrfaglig geriatri En innføring. Fagbokforlaget; Bergen Brataas, H. og Steen-Olssen, T (2003) Kvalitet i samspill: innføring i kommunikasjon og kulturell forståelse for helsepersonell. Høgskoleforlaget: Kristiansand Bunkholdt, V.(2002) Psykologi: en innføring for helse- og sosialarbeidere Universitetsforlaget: Oslo Bø, Aud Kirsti (1996) Omsorgens ansikt Dalland, O ( 2000): Metode og oppgaveskriving for studenter; Samhandling, konfliktløsning, etikk. Gyldendal akademiske; Oslo Engedal, K og Haugen, PK (2004) Demens: fakta og utfordringer: en lærebok Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Eide, H og Eide, T, ( 1996) Kommunikasjon i relasjoner Ad notam Gyldendal; Oslo Grønseth, R og Markestad, T ( 2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie Fagbokforlaget; Bergen Holan, Synne (red 2000) Det nye livet; svangerskap, fødsel og barseltid Fagbokforlaget; Bergen Hummelvold, J.K (2000) Helt ikke stykkevis og delt Ad Notam Gyldendal; Oslo Kirkevold, M og Ekern, K.S(red 2001) Familien i sykepleiefaget Gyldendal Akademiske; Oslo Kristoffersen, K (1998) Pårørende og søsken i psykisk helsevern. Fagbokforlaget; Bergen Kristoffersen, N.J (red 1996) Generell sykepleie; 3 bind, Universitetsforlaget; Oslo, Konsmo, T (1995) En hatt med slør; om omsorgens forhold til sykepleie: en presentasjon av Benner og Wrubels teori. TANO; Oslo Pfeiffer, R.(2002) Sykepleier og leder; den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon Fagbokforlaget. Bergen Simonsen, T og Aarbakke, J (1998) Illustrert farmakologi bind 1 og 2 Fagbokforlaget; Bergen 14

15 Slettebø. Åshild (2002) Sykepleie og etikk. Gyldendal Akademisk. Oslo Snoeck, J.E og Engelstad, K (2004): Psykiatri. Akribe; Oslo Strand, Liv ( 1990): Fra kaos mot samling, mestring og helhet; psykiatrisk sykepleie til psykiatriske pasienter Gyldendal; Oslo Sosial- og helsedepartementet (1996): Forskrift om smittevern i helseinstitusjonersykehusinfeksjoner, Oslo Sosial- og helsedepartementet ( ) Stortingsmelding nr 25 (Åpenhet og helhet) Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet Sosial- og helsedepartementet ( ) Stortingsmelding nr 28 (Innhald og kvalitet i omsorgstjenestene) omsorg 2000 Svabø, A. et. al. (2000) Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere, 2. utg. Gyldendal; Oslo Syse, A. (red.) (2003) Norges lover; lovsamling for helse- og sosialsektoren Ad Notam Gyldendal. Oslo Tonia K. Shamoo og Phillis G. Patros (1999) Depresjon og selvmordstanker hos barn og unge. Tano Aschehoug AS Tveiten, S. (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis. Fagbokforlaget. Bergen. Artikler og temahefter Alvvsvåg, H og Tanche-Nilssen, A (1999): Den offentlige hjelpen sørg for at det blir mulig å gi hjelp og pleie med omsorg i: Alvvsvåg og Tanche -Nilssen: Den skjulte reformen. Tano Aschehog * Eriksson, Katie (1995): Lidelse i pleie i Eriksson, K: Det lidende menneske, kap 11, Tano * Kuhnle, S (2001): Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv i: Hatland m.fl i: Den norske velferdsstaten. Gyldendal Norsk Forlag. * Lillestø, Britt: Når omsorgen oppleves krenkende, Tidsskriftet Sykepleien 1998, nr.5 s * Martinsen, Kari (1990): Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring i: Jensen, K (red): Moderne omsorgsbilder. s Gyldendal * Nordtug, B (2003) Den langsomme sorgen. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Sem Skogen, Elin (2003) Misjonær i Psykiatri Psyk Opp Nytt( medlemsbladet nr.1, mars 2003 ) Thorsen, Kirsten (1999): Aldringsmodeller- konsekvenser for omsorg kap. 2 i: Thorsen, K, Wærness, K, ( 1999) Blir omsorgen borte? Eldreomsorgens hverdag i den senmoderne velferdsstaten Ad notam Gyldendal; Oslo Temahefte: Faglig forsvarlig omsorg i kommunehelsetjenesten?*: Vabø, Mia: (2002) Kvalitetsstyring og kvalitetesstrev, Sammendrag NOVA Rapport 18/2002* Østbye, B.A. og Aase,K.A (2003): Basal omsorgssvikt på sykehjem, Tidsskriftet Sykepleien nr. 3.* Østbye, B.A. og Aase,K.A (2003): Ufaglig forsvarlig hjemmepleie?, Tidsskriftet Sykepleien nr. 7.* Temahefte (2002): Medisinsk sosiologi * Artikler og temahefter merket med * kan kjøpes på Studentsamskipnaden (SiNoT) 15

16 16