DHEIM NR ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DHEIM 1914-2008 NR. 1 94. ÅRGANG"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM I NR. NR ÅRGANG 4.NOVEMBER 15. JANUAR JANUAR NOVEMBER 26 Ordet på gata 12 / krisetelefon for ingeniører 36 / bygger samfundet i lego 47 / rektor på nett

2 Elgesetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 9-16, Studentersamfundet Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: DAGLIG LEDER Hege Lind, tlf: NYHETSREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: ENTREPRENØR- SKOLEN Studentpolitikere vil la dragvollstudentene bli gründere 8 Kritikk på kjemi Misnøye med personalforholdene ved Institutt for kjemi 10 JENTEPOENG Studenter vil ikke lenger kvotere inn jenter til realfag 12 INGENIØRSTu- DENTER Døgnåpen krisetelefon skal hindre studentene i å slutte 16 TRANSIT Finland er et foregangsland når det gjelder høyere utdanning 18 DAGSORDEN Hvordan skal vi løse matfinans- og klimakrisen? 10 KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: MARKEDSANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristine Ugstad, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Harald Sigurdson, tlf: MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: JOURNALISTER Anne Skalleberg Gjerde, Anne Marit H. Grimsbo, Anniken Volden, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Ella Wold, Hanne Brønmo, Hanne Strypet, Inger Sodeland, Jarl Irgens, Karoline Aursland, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Rasmus S. Weschke, Sara Myhren Kornberg, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Sveinung Waalengen, Tharald Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjærvik, Marius Nyheim Kristoffersen, Sarah Afeef, Toril Strøm, Severin Sadjina, Susann Jamtøy, Svein Halvor Halvorsen og Simen Maske HER KOMMER VINTERN Møt de som merker den best 30 Portrettet Tore Strømøy 34 Julesnapperen Et stykke blir til 36 Lego- Samfundet Det runde røde i firkanter 38 Tankespinn Drømmene som forsvant NETT Alexander Stenerud, Isabel Byrkjeflot Nærø, Maria Kråkmo og Karina Nilsen ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Bente Aasetre, Janne Hellenes, Marie Myrvang Norum og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristine Ugstad (side1-2), Thea Gunnes (nyhet), Katrine Elise Pedersen (reportasje), Stine Krogh Hagen (kultur), Brita Sandal, Gina Maria G. Østmoe, Gjermund Gustavsen, Johnny Liabø og Kristin Malvik ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anette Moseng, David Sneeggen, Therese Rensel, Sarah Lasselle, og Simen Paulsen DATA Espen Auran Rathne, Håvard Aambø Fosstveit, Mari Jørstad, Vytautas Zaleckas og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Anders Båtstrand, Bjørn Grimsmo, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Knut Steinfeld, Kristine Størkersen, Morten Smedsrud og Sivert Rossing OMSLAGSFOTO Karoline Salhus GRAFISK UTFORMING Ingrid Elise Kirkenes TRYKK Grytting 41 Dans, dans, dans NTNU vil ha masterprogram i danseantropologi 42 frykter for fremtiden Kulturminneforvaltning går en usikker tid i møte 46 Svikter filmklubben Få filmstudenter er medlem av Cinematektet 52 kommers og kontaminøs Viral markedsføring har kommet for å bli 54 anmeldelser Julesnapperen passer for både liten og stor 54

3 3 Det store bildet Studentorganisasjonen til Norges Ingeniørog Teknologorganisasjon (NITO) fortviler. Årsaken er at ingeniørstudiene i Norge sliter med ekstremt dårlig gjennomstrømning. Tallene har kommet fram i en evaluering av ingeniørutdanningene, gjort av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Den lave gjennomstrømningen skyldes delvis stort frafall og delvis at studenter ikke fullfører på normert tid. «Dette betyr at Norge går glipp av rundt 1600 ingeniører i året,» mener NITO Studentene, og roper varsko. «Strømmen av studenter går feil vei. Vi vil lukke døra og kaste nøkkelen,» sier leder i NITO Studentene Emanuel Rygg. NITO har derfor opprettet en krisetelefon. Tiltaket er positivt, og det blir interessant å følge bruken og effekten av det. Likevel er det nødvendig å stille tre sentrale spørsmål. For det første: Er det farlig at ikke alle fullfører på normert tid? Det står i evalueringen at det ikke er «samfunnsøkonomisk nyttig» med lav gjennomstrømning. Her bør man undersøke årsaker og virkninger. Dersom forsinkelsen skyldes viktig innsats i frivillig arbeid og studierelevant erfaring, kan det være at normert tid bør vike for viktigere hensyn. Det kan faktisk være samfunnsøkonomisk lønnsomt at høyere utdanning produserer mer enn bare studiepoengproduserende pugghester. For det andre: Er det nødvendigvis negativt at studenter velger bort ingeniørstudiet? Det er ikke kun behov for ingeniører, men også sykepleiere, lærere og kulturformidlere. En ingeniør mindre - og en latinstudent mer, er ikke nødvendigvis et onde. Men det mangler dessverre en kartlegging av frafallet på andre fagfelt innen høyere utdanning. Et eksempel er de alarmerende tallene vi ser for fremmedspråklige studier, der det fra 2005 til 2007 var en søkernedgang på hele 14 prosent, på tross av at språk blir stadig viktigere i en globalisert verden. Hvor er krisetelefonen for disse fagene? Myndighetene har ansvar for at studier beskyttes uavhengig av markedsbehov og kommersielle interesser. Ikke alle fagfelt har kapitalsterke næringslivsorganisasjoner som støtter opp i krisetider. Til slutt: Er det nødvendigvis negativt at studenter slutter på studiene? Problemet er ikke at studenter slutter. Problemet oppstår når studenter som kunne trivdes på studiet og blitt dyktige ingeniører, velger å takke for seg på grunn av manglende informasjon og motivasjon. Det er dessuten et like stort problem at urovekkende mange studenter sliter med angst, blant annet på grunn av feil studievalg. En internasjonal undersøkelse utført av bemanningsbyrået Kelly Services viser at hele 43 prosent av studentene skulle ønske de studerte noe helt annet, et ønske som risikerer å påvirke deres psykiske helse. At NITO ønsker å låse ingeniørstudentene inne og «kaste nøkkelen», viser manglende forståelse for usikkerheten mange opplever i studievalget. Myndigheter og studieinstitusjoner må komme med konkrete tiltak for å forbedre rådgivning og veiledning til studenter, noe som vil sikre en tryggere forståelse for fag og studium. Dette handler ikke bare om ingeniørbehov, men alle studenters evne til å ta gode studievalg, både for seg selv og for samfunnet. leder Illustrasjon: Janne Hellenes Tilsidesatt i visjonen Studenttinget vil inkludere ikketeknologene i NTNUs entreprenørskap, men universitetet har ingen nyskapende tanker om Dragvolls framtid. KOMMENTAR kommentar HANNE BRØNMO Nyhetsjournalist I denne utgaven av Under Dusken kan man lese at Studenttinget (STi) ønsker å slippe til ikke-teknologer på masterstudiet Entreprenørskolen, som tidligere kun var et tilbud for sivilingeniører. STi-representant Nicolas Elvemo ønsker å inkludere studenter fra flere studieretninger, og uttaler at «NTNU må åpne opp for mer entreprenørskap for at de skal kunne kalle seg det skapende universitet». STi er med andre ord klare for å la dragvollstudentene tenke nyskapende, og ta grep om sin egen framtid. NTNU må ta lærdom av dette for å nå målet om å bli et internasjonalt fremragende universitet. Der STi klarer å se potensialet både på Dragvoll og Gløshaugen, virker det som om NTNU har glemt studentene utenfor Høyskoleringen. Dette kommer tydelig fram i universitetets visjon. Ser man på visjonens konkrete mål, har de i seks punkter oppsummert sine tverrfaglige satsningsområder: Energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk teknologi, marin og maritim forskning og materialer. Det er med andre ord ikke dragvollstudentene som er i fokus i framtidsvisjonen til NTNU. Men det burde de være, om NTNU vil nå målene de har satt seg for framtida. Noen av målene NTNU har satt seg i forbindelse med 2020-visjonen er å ha stor pågang av søkere, bli mer attraktive for internasjonale studenter og konkurrere med internasjonale toppuniversiteter. Skal de nå disse målene, må de ha gode tilbud utenfor det naturvitenskapelige og teknologiske. På papiret prøver NTNU å gi inntrykk av at 2020-visjonen også inkluderer Dragvoll. Blant annet står det at universitetet ønsker å integrere entreprenørskap i flere studietilbud. NTNU ønsker å satse på nyetablering og fornyinger, og vil med andre ord satse på å nå ut med dette tilbudet til flere studenter. NTNU lover altså å satse på Dragvoll, men i handling ser vi lite. Det har nylig blitt gjennomført en evaluering av sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Når vil vi få en tilsvarende evaluering av medievitenskap, eller sosialantropologi? For fjerde år på rad faller NTNU på rangeringslisten til Times Higher Education Supplement (THES). Selv om de har uttalt at de ønsker å være nasjonalt ledende når det gjelder allmennrettet formidling, ligger trondheimsuniversitetet bak både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø på rangeringen til THES. Planen fram mot 2020 er at studenter og ansatte ved NTNU skal stimuleres til å være aktive kunnskaps leverandører i samfunnsdebatten, og at formidling av kunst og vitenskap skal bidra til å styrke universitetets omdømme og synlighet. NTNU har selv uttalt at de ønsker å være i den øverste prosenten av de beste breddeuniversitetene i verden. Da er de avhengige av en helhetlig tenkning. Det er ikke nok at man åpner for tverrfaglig samarbeid som Entreprenørskolen, og snakker om samlokalisering en gang i framtida. Det er viktig å kunne vise til konkrete planer for en omfattende satsning også på Dragvolls fagområder og studenter, og der har NTNU en lang vei å gå.

4 4 nyhet 5 Siden sist ud for Dette har hendt: Aksjetap for SiT Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har tapt over elleve millioner kroner på aksjefond hittil i år. Dette utgjør 38,21 prosent av aksjefondinvesteringene til SiT. Dette vil ikke ha noe å si for driften vår. Vi har jo ikke solgt aksjene, de har bare blitt mindre verdt, sier konsernstyre- leder Martin Gustavsen i SiT. Han forteller at de ikke vil drive aksjehandel i nærmeste framtid. Vi regner med at aksjene vil stige igjen, og vil beholde dem til det skjer, sier Gustavsen. Leder Marit Flinder Johannessen i Velferdstinget forsikrer om at aksjetapet ikke vil påvirke studentenes velferdstilbud. Budsjettet til SiT Velferd blir ikke påvirket av aksjetapet, derfor blir ikke velferdstilbudet til studentene lidende. Men det kan ikke fortsette slik over lengre tid, sier Flinder Johannessen. Ikke akkurat Quak Nattergalen er en fadderordning som skal hjelpe barn med minoritetsbakgrunn å integreres i det norske samfunnet. Fadderne består av sosionom- og barnevernsstudenter ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST). I løpet av skoleåret skal 25 HiST-studenter være venn, rollemodell og lekekamerat for hvert sitt barn mellom åtte og ti år. Responsen fra både minoritetsfamilier og studenter har vært langt større enn ventet, og også langt større enn ved andre høyskoler i landet, studentaviser: sier Marcelo Vidal ved HiSTs avdeling for helse- og sosialfag i en pressemelding. Solcelleidé til topps Sivilingeniør Thang van Vos sin idé om solcellepanel som kan trykkes, klippes og males førte ham til topps i Venture Cup Midt-Norge Vo ble ferdig med sin masterutdanning ved Institutt for materialteknologi ved NTNU i fjor. Vi skal rulle ut solceller i metervare omtrent som rotasjonstrykk av aviser. Så kan brukerne klippe sine solceller etter behov, sier Vo til Teknisk Ukeblad. Gründeren sier han håper å ha et pilot anlegg for produksjon klart innen fire år. Godkjenner Luftkrigsskolen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har godkjent kvalitetssikringssystemet ved Luftkrigsskolen. Komiteen som står bak rapporten konkluderer med at Luftkrigsskolen har implementert et system for kvalitetssikring som omfatter alle sider ved utdanningsvirksomheten. Det kommer også fram av rapporten at høgskolen gir inntrykk av å ha en evalueringskultur preget av systematiske tilbakemeldinger og stort engasjement. Bra å være nervøs Er du bekymret foran eksamentida? Prestasjonsangst, det vil si angst som ikke er definert som sykdom, kan være positivt, studvest/bergen Mangler sju kandidater Hittil stiller kun 11 studenter til valg til de 18 ledige plassene i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Høgskolen har i flere år slitt med rekrutteringen. Det er en negativ trend vi forsøker å snu, men det har ikke gått så bra hittil, sier Elise Kleppe, leder av valgkomiteen ved Studentparlamentet, til Studvest. Kleppe tror årsaken til det lave engasjementet skyldes de spredte avdelingene til Høgskolen. Vi har til og med hatt informasjonsturer til avdelingene med boomblaster, men det har ikke hjulpet. Folk sier de er interesserte, men de stiller ikke til valg, sier Kleppe til Studvest. FÅR SKRYT: NOKUT har godkjent Luftkrigsskolens kvalitetssikringssystem (arkivfoto: Svein Halvor Halvorsen). mener spesialist i organisasjonspsykologi Paul Moxnes ved Handelshøyskolen BI. Hvis man bekymrer seg, betyr det at man gjør det bedre. Når man ligger våken om natten, forbereder man seg, sier Moxnes til NRK. Forskerpriser utdelt Under Technoport Awards 22. oktober ble seks forskjellige priser delt ut til forskere og industri. Blant prisutdelerne var Barneog likestillingsminister Anniken Huitfeldt, som delte ut «Ung innovasjonspris» til UTROPIA/Tromsø bioteknolog Ingvild Haug ved Institutt for bioteknologi ved NTNU. NTNU og teknologiprisen gikk til søkemotorselskapet Fast Search and Transfer, forskerprisen gikk til Flerfasegruppen ved Institutt for energiteknikk, prisen for innovativ miljøteknologi gikk til Aker Clean Carbon og forsknings- og innovasjonsprisen gikk til seniorforsker Dr. Richard Seyler Ling ved Telenor Research and Innovation. Produktet Krabat Jockey, som er et aktivt sittehjelpemiddel for barn med funksjonsnedsettelser, vant Designprisen.UD Etterlyser universitetsforlag Publisering av materiale fra tromsøforskere vanskeliggjøres av at de må fri til «søringene» sine forlag. Det mener leder Atle Måseide ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Tromsø. Slik jeg ser det har en overvekt av de ansatte ved universitetsforlagene i Oslo, Bergen og Trondheim sin utdannelse fra stedet der forlaget ligger. De kjenner dermed til forskerne på de respektive stedene, sier han til Utropia. At de ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i nord har vanskeligheter med å bli publisert, kan gi dårligere økonomi. Akkrediterte forlag og tidsskrifter gir nemlig poeng til institusjonen forskeren kommer fra, som senere belønnes med midler fra staten. Fortsatt dårlig valgoppslutning Studenttinget tar selvkritikk etter dårlig valgoppslutning. Vi må bli flinkere på PR, sier studenttingslederen. studentpolitikk FOTO: Jarl Irgens Marius Nyheim Kristoffersen Deltakelsen ved årets studenttingsvalg viste en økning fra fjorårets 8,97 prosent. Likevel var det kun 10,1 prosent av studentene som stemte i år. Nicolas Elvemo, representant i Studenttinget (STi) for medisinstudentene, er ikke fornøyd med oppslutningen. Problemet er at STi nesten ikke dekkes i media når det ikke er valg. Studentene vet ikke hva vi gjør, og bryr seg derfor heller ikke om at det er valg. De forstår ikke hvorfor de bør stemme, sier han. Må skaffe oppmerksomhet Studenttingets arbeidsutvalg er ansvarlige for profileringen av STi. Utvalget består av STi-leder Anne Karine Nymoen og nestlederne Vegard Austmo og Axel Sandaas, samt tre andre medlemmer av STi. Elvemo mener man i stedet burde rekruttere egne PR-ansvarlige. Vi må være ydmyke nok til å innrømme at vi trolig kunne fått bedre PR-folk om vi hadde søkt blant NTNUs studenter, sier han. Alle medlemmene av STi må representere seg selv, også i media. Dette synes ikke Elvemo de er flinke nok til. Representantene må bli mer mediaorienterte, og synliggjøre det de driver med. Sånn som det er nå, ser det ut som universitas/oslo ETTERLYSER TILTAK: Nicolas Elvemo mener STi må bli flinkere til å profilere seg selv. om alle studentpolitikerne er enige i alt. De fleste uttalelsene kommer fra ledelsen, etter at avgjørelsene allerede er tatt, sier han. Sissel Schjølberg Halse i valgstyret ved STi er heller ikke fornøyd med oppslutningen til årets valg. 10,1 prosent er egentlig veldig dårlig, sier hun. Kjenner problematikken STi-leder Anne Karine Nymoen mener studentvalg generelt sliter med dårlig deltakelse. Jeg tror STi sliter med å nå ut til studentene. Folk ser ikke effekten av det vi gjør, forteller hun. Nymoen forteller at hun selv jobber Lite tid til å forske En fersk rapport om tidsbruken til de vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de i gjennomsnitt bruker 25 prosent av arbeidstiden sin på administrasjon. Målsetningen til UiO er at ti prosent av arbeidstiden skal brukes til forskning. Her må ledelsen ved UiO ta ansvar og rydde opp. Hvis denne høye prioriteringen av administrering skyldes kvalitetsreformen, så har den stor skyld i at forskningsbetingelsene til professorene blir så dårlige, sier Leder Bjarne Hodne i Forsker- med å profilere STi i media. Hun stiller seg likevel positiv til Elvemos forslag om å rekruttere egne PR-ansvarlige. Vi jobber allerede en god del med PR, men vi har mye å gjøre, og media blir ikke alltid prioritert. Det er et interessant forslag, men det vil kreve ressurser vi ikke har per i dag. De fleste representantene er dårlige til å profilere seg. Når vi havner i media, er sakene stort sett ferdige, og det er sjelden det blir synliggjort uenigheter eller debatter i STi, sier hun. 24 av 25 medlemmer av Studenttinget 2009 er nå valgt, mens AB-fakultetets representant velges mandag 10. november. En oversikt over valgresultatene finnes på www. studenttinget.no.ud forbundet til Universitas. Etter UiOs målsetning skal de ansatte dele arbeidstiden sin mellom 45 prosent til undervisning, 45 prosent til forskning og 10 prosent til administrasjon. Selv oppgir de vitenskapelig ansatte at de forsker 32 prosent av tiden. Kvalitetsreformen har fått kritikk for at kravet om resultat- og målstyring ødelegger friheten til å forske på det man vil, og at tiden blir oppspist av rapporteringsplikter. 75 år siden Premieren på «Næmesis» var et kraftig brudd med alle revy tradisjoner. For det første var forestillingen, som både fra skuespillernes og regis side krevet overmåte meget, avviklet innen klokka 12. Slikt har aldri hendt før, hverken her eller i det gamle Cirkus. Samfundet nær sagt ergret sig over det, og følte sig litt snytt, fordi alt gikk så presist; efter gammel tradisjon skal det nemlig ikke det, dessuten var det ingen som falt ut av rollen, slikt man samtidig fryder sig over og tilgir, fordi det er premiere. 25 år siden Styrevalg i Samfundet førstkommende lørdag! Storsalens halvårlige sirkus er rett rundt hjørnet. En sitrende stemning i salen som suger det beste, eller det verste, ut av talerstolsdemagogene. Klapping, fy-rop, halleluja og piping. Bare Runar Kværnen mangler. Kort sagt: STYREVALG. Nåja. Dette er kanskje å skru forventningene for høyt i været. Hittil er det bare Venstrevind som har meldt sitt kandidatur. 10 år siden Trondheims- studentene er kalde og usosiale, men så fort de får alkohol i blodet blir de varme og trivelige. De lider av termoseffekten: kalde utvendig, men varme inni, sier Lorrenzo Daluit (22) fra Italia. Tyske Jens Thorwart (23) er enig. Alkoholen endrer nordmenn. De drikker ikke øl fordi det er godt, men for å bli dritings, og da virker det som alt er tillatt. Jeg var på en fest der den samme gutten klina med tre jenter i løpet av en time, sier han. Lorrenzo er sjokkert over alle de fulle jentene i Trondheim. I Italia har jeg sett to fulle jenter i hele mitt liv, men her er de overalt.

5 7 Dragvollskepsis i Entreprenørskolen Studenttinget vil at Entreprenørskolen ved NTNU skal åpnes for andre enn sivilingeniører. Ikke på bekostning av teknologer, sier skolen selv. SAVNER DU MAMMA, PAPPA OG VENNER, MEN HAR IKKE OVERNATTINGSPLASS MELLOM HYBELKANINER OG SURE SOKKER? PROBLEM SOLVED! På Comfort Hotel Trondheim, det nyeste hotellet i byen, kan de bo tre netter, men betale kun for to mellom torsdag og mandag. Hotellet har en sentral beliggenhet med kort avstand til byens fasiliteter, flybuss og sentralstasjon. Vi har egen kafe og serverer en fortreffelig frokost fra eget bakeri med økologiske alternativer. Vi har oppkobling til PC og ipod via flatskjerm på alle rom. Det beste av alt er at vi har utsjekk kl og utvidet frokostservering hver søndag! Slapp av og nyt livet, vel vitende om at dine foreldre & venner har det godt hos oss på Comfort Hotel Trondheim! Friskt Frekt & Funksjonelt 3F Comfort Hotel Trondheim ı Krambugata 3 ı NO-7011 Trondheim ı ı ı choice.no tverrfaglighet FOTO: Inger Sodeland Marius Nyheim Kristoffersen Entreprenørskolen er beregnet for studenter som ønsker å starte sin egen bedrift, og tilbyr i dag en mastergradsutdanning for studenter som har tatt tre år ved sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Nå vil Studenttinget (STi) at Entreprenørskolen ikke bare skal inkludere sivilingeniør-studenter. NTNU må åpne opp for mer entreprenørskap for at de skal kunne kalle seg det skapende universitet, sier STirepresentant Nicolas Elvemo. STi mener NTNU bør ha som mål at alle studenter i løpet av studiet vurderer å starte sin egen virksomhet. Skepsis til Dragvoll Femteårsstudent Robert Bykvist ved Entreprenørskolen, forteller at mange av studentene er skeptiske til å åpne studiet for ikke-teknologer. Mange av ingeniørstudentene som søker på masterstudiet, har slitt seg gjennom videregående skole fordi de vil gå på Gløshaugen. Disse studentene vil ha noe igjen for slitet. Spørsmålet de kanskje kommer til å stille seg er «vil jeg søke på en linje hvor jeg må gå sammen med dragvollstudenter», sier han. Studentene ved Entreprenørskolen har stilt seg positive til å åpne for ikketekniske søkere, etter henvendelse fra fagledelsen og STi. Men selv om studentene samlet er positive, er enkelte mer bekymret enn andre. entreprenørskolen Toårig masterstudium i teknologi innen entreprenørskap. Kun studenter ved siv. ing.-studiene ved NTNU kan søke. Utdanningen går ut på å kommersialisere et teknologibasert prosjekt. Studentene jobber sammen med to til fire andre studenter med forskjellig teknologisk bakgrunn i et team. Underlagt Institutt for økonomi og teknologiledelse, og koordineres av NTNU Entrepreneurship Center. 30. oktober vedtok Studenttinget at de vil jobbe for at Entrepenørskolen skal åpnes for ikke-teknologer. la den rette komme inn: Entreprenørskolestudent Robert Bykvist tar gjerne imot ikke-teknologiske studenter, men frykter at studiekvaliteten kan svekkes. Vi er ganske fornøyde med studiet nå, men flere er redde for at det er negativt å åpne opp for dragvollstudenter, sier Bykvist. Ifølge Bykvist frykter flere av studentene at det å åpne studiet for ikke-tekniske studenter kan føre til lavere arbeidskultur og færre søkere til studiet. Bykvist er likevel positiv, fordi han ser store fordeler ved et eventuelt samarbeid med ikketekniske studenter. Entreprenørskap handler om mer enn å ha hatt matte. Det er positivt at man kan se flinke studenter også fra andre studieretninger. Dette vil kanskje være med på å bryte ned myten om den slappe dragvollstudenten. Men skal vi drive som i dag, med teknologiprosjekter, så må vi ha teknologer her, sier Bykvist. Masterstudium i teknologi Entreprenørskolen er underlagt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og nestleder Tim Torvatn ved instituttet påpeker at endringer må gjøres dersom Entreprenørskolen åpner for ikketeknologer. Vi har kompetanse på entreprenørfag, men har laget et studieprogram for sivilingeniører, sier Torvatn. For eksempel tar studentene ved Entreprenørskolen tre tekniske fag i tillegg til entreprenørfag. Ved en eventuell åpning av studiet må noen levere fag til de ikke-tekniske studentene. Krever teknologflertall Førsteamanuensis Øystein Widding ved Entreprenørskolen er positiv til å åpne opp for studenter med ikke-teknologisk bakgrunn. Det finnes flinke ikke-teknologer som kan bidra med tverrfaglig kunnskap, sier han. Likevel mener han teknologene må være i flertall. Det vil aldri skje at teknologer blir et mindretall. Vi må utnytte det sterke teknologiske miljøet ved NTNU, sier Widding. Han presiserer at det i så fall vil åpnes opp for to forskjellige mastergrader, hvor man har ulike kvoter for teknologiske og ikke-teknologiske studier. Forutsetningen for at dette skal skje er at man får en mer robust finansiering av Entreprenørskolen. Vi har kapasitet til å ta opp 18 studenter hvert år, og om det åpnes opp for søkere med annen bakgrunn vil disse plassene komme i tillegg til de som eksisterer i dag, sier Widding.UD

6 8 nyhet 9 Et arbeidsmiljø preget av intriger Tidligere ansatte refser Institutt for kjemi, som de mener er preget av dårlig ledelse. NTNU FOTO: Rasmus Sandvoll Wesckhe Susann Jamtøy Hvis man kritiserer ledelsen blir man motarbeidet i ettertid. Derfor er det mange som ikke tør å si noe om forholdene her, mener professor emeritus Thorleif Anthonsen ved Institutt for kjemi. Anthonsen har jobbet på instituttet i en årrekke. Han sier han er en av få som tør å uttale seg, og føler seg motarbeidet på grunn av innspillene sine. Dette gjelder blant annet i saken om nedleggelsen av fagene biokatalyse og naturstoffkjemi. Jeg føler meg straffet for å ha ytret meninger til instituttleder David Nicholson ved Institutt for kjemi. Når jeg har spurt instituttlederen om begrunnelser for avgjørelser, har jeg ikke fått høre annet enn at «sånn er det bare». Nicholson prioriterer helt feil når det kommer til hvilke fag man skal satse på, sier Anthonsen. Han mener forholdene ved instituttet fører mye misnøye med seg. Interne intriger er et stort problem ved instituttet, mener Anthonsen. Har kontaktet advokat Også Elisabeth Jacobsen, som i fjor ble sagt opp fra sin stilling som vitenskapelig ansatt ved instituttet, er kritisk til ledelsen. Det er et dårlig arbeidsmiljø ved instituttet på grunn av intriger. Mange Jeg føler meg straffet for å ha ytret meninger til instituttlederen Thorleif Anthonsen ansatte jeg har snakket med er misfornøyde med situasjonen og mener de ikke blir hørt. Dette er ikke enhetlig ledelse, men eneveldig ledelse, sier Jacobsen. Hun var ansatt på instituttet til juli 2007, men måtte gå på det hun mener var feil grunnlag. Jacobsen mener hun hadde rett til videre ansettelse etter nesten fire år som midlertidig ansatt, men fikk ikke beholde jobben. Nå har hun hyret inn advokat. Jeg kontaktet Forskerforbundet med spørsmål om lover og mine rettigheter. De bekreftet at jeg hadde rett til videre ansettelse. Nicholson likte ikke denne kontakten og jeg fikk ikke forlenget stillingen min. I stedet ble fagfeltet mitt nedlagt, slik at de ikke skulle ha bruk for meg lenger, forteller hun. Forskerforbundet har etter Jacobsens oppsigelse engasjert seg i saken. 25. september 2007 var Forskerforbundet i møte med fakultetsledelsen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, men partene kom ikke til enighet. Dette kommer fram i et brev datert 4. oktober I et annet brev, datert 23. november 2007, skriver Forskerforbundet at de mener bakgrunnen for Jacobsens oppsigelse er manglende og usaklig. Studenter preges Institutt for kjemi er en av flere instanser som driver med kjemi ved NTNU. En student ved instituttet Under Dusken har vært i kontakt med, har lagt merke til uenighetene. Studenten vil være anonym i frykt for å bli innblandet i konflikten. Miljøet ved instituttet er lite. Studentene merker intrigene, sier vedkommende. Instituttleder David Nicholson ved Institutt for kjemi vil ikke kommentere saken.ud Forsvarer nedleggelsen Apparat uten system Fakultetsdirektør Geir Walsø ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) ønsker ikke å kommentere anklagene fra Thorleif Anthonsen og Elisabeth Jacobsen. Enkeltpåstander får stå på den enkeltes egen regning, og de blir ikke kommentert fra min side. Bakgrunnen er at dette delvis berører personalmessige forhold, sier Walsø. Han forteller at fagene er lagt ned på grunnlag av en fagevaluering, gjort i regi av Forskningsrådet, som anbefalte å fase ut naturstoffkjemi, og heller overføre dette fagfeltet til Universitetet i Bergen. NT-fakultetet gjør alltid en grundig vurdering før en eventuell nedleggelse eller opprettelse av emner, både ut fra strategiske, faglige og ressurmessige forhold, sier han.ud Rådgiver Harald Skaar i personalavdelingen ved NTNU forteller at universitetet ikke har noen offisielle retningslinjer for de som vil klage inn saker. Det har vært mulig å klage også tidligere, men med mer usikkerhet omkring konsekvensene. Det har vært et apparat tidligere, men det har ikke vært satt i system, sier han. Etter en ny bestemmelse i Arbeidsmiljøloven skal dette nå endres. Loven pålegger NTNU å ha rutiner som sikrer enkel tilbakemelding. Dette jobber vi med nå, forteller Skaar. Han forteller at den nye loven skal garantere at folk som tipser om saker skal unngå represalier. Vi oppfordrer til å få fram uregelmessigheter, sier Skaar. Han regner med å ha ferdig det nye systemet før jul.ud BAK FASADEN: Hvis man kritiserer ledelsen blir man motarbeidet i ettertid, mener professor emeritus Thorleif Anthonsen ved Institutt for kjemi.

7 10 nyhet min studietid Nei til jentepoeng Jenter som søker sivilingeniørstudium bør ikke lenger få kvoteringspoeng, mener studentene. NTNU vil beholde ordningen. KARYN DE LAINE BENNETT- LUND Bachelor i kjemi og biologi fra Tennessee Bremsespor på bro programleder i migrapolis utløste alarm. Dykkere Hvorfor og helikoptere valgte du akkurat søker dette ved studiet? elv i Hobøl lorem ipsum Jeg valgte noe familien støttet meg i. dolor, Jeg ville sit egentlig amet bli dolor lege, men begynte lorem. å studere for å bli tannlege. Tannlegestudiet kunne jeg kombinere med FAKTA journalistikk. Jeg jobbet nemlig i universitetsradioen samtidig. Senere fant jeg ut at tannlege ikke var noe for meg. Etter at min venn Harold viste meg et problem han hadde med visdomstannen sin, likte jeg ikke tanken på at jeg måtte se inn i andre folks munn resten av livet. Derfor begynte jeg fra bunnen av i avisredaksjoner og jobbet meg oppover. Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no. LIKT FOR ALLE: Ane Christophersen i SIR er lei av at jenter får ekstrapoeng. kjønnskvotering FOTO: Tharald Giæver Sveinung Sundfør Sivertsen Studentenes sivilingeniørråd (SIR) stemte 28. oktober for å fjerne kvoteringspoeng for jenter som søker siv.ing.-studier. Vedtaket ble tatt med 40 stemmer for, og kun to stemmer mot. SIR ønsker kun å videreføre ordningen ved studieretninger som har hatt mindre enn 30 prosent jenter de siste tre årene. Vi synes det er på tide at NTNU gjør andre ting for å appellere til jenter enn å gi dem fordeler i søkeprosessen, sier Ane Christophersen i SIR, som består av fakultetstillitsvalgte, studieprogramstillitsvalgte og linjeforeningslederne fra alle sivilingeniørstudiene. Utspilt sin rolle Christophersen mener kvoteordningen kan være nyttig ved studieretninger hvor det nesten ikke er noen jenter som søker. Ved studier som industriell økonomi og teknologiledelse, der omtrent 50 prosent av søkerne er jenter, mener hun derimot at de er meningsløse. Man må kunne sette seg ned og tenke at man kanskje har oppnådd det man ønsket i utgangspunktet, nemlig at jenter ikke skal være en marginal del av studiene. Der man har oppnådd dette, er det på tide å si at nok er nok, mener hun. I tillegg er Christophersen redd for at dagens ordning virker negativt på jentene som blir tatt opp. I dag er det slik at en del jenter går rundt og føler at de må arbeide ekstra hardt for å fortjene studieplassen sin, og det synes jeg blir helt feil. Man skal ikke bli tatt opp fordi man er jente, men fordi man er flink, sier Christophersen. Selv om SIR ikke har beslutningsmakt, kommer de til å ta med seg sin innstilling til Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) og arbeide for at praksisen skal bli endret. Nå har vi i SIR sagt klart fra hva vi mener, og da må FUS ta det til etterretning, sier Ane Christophersen. Forsvarer ordningen Ved NTNU finnes det ingen planer om å endre ordningen med kvoteringspoeng. Prorektor Julie Feilberg synes ikke ordningen er utdatert. Vi forholder oss ikke til hvor mange jenter som går på hvert studium, men hvor mange kvinner som jobber på de ulike fagområdene ellers i samfunnet, sier Feilberg. Hun forteller at så lenge det er færre enn 40 prosent kvinner i yrker tilknyttet områdene NTNU har undervisning i, har de lov til å kvotere inn jenter på studiene. Staten ønsker å få kjønnsbalanse i samfunnet, og derfor kommer vi til å kvotere inn jenter helt til målet er nådd, forteller Feilberg. NTNU vurderer fortløpende om de skal opprettholde kjønnspoengene på de ulike studiene, men det er foreløpig ikke mange sivilingeniørstudier som har fjernet jentepoengene. Per i dag er det kun nok kvinner innen kjemi- og bioteknologi og industriell design på jobbmarkedet, så de er også de to eneste studiene vi ikke har kvotering til, avslutter Feilberg.UD Hvordan var du som student? Det var sterk konkurranse på skolen min, så alle måtte jobbe hardt. Det var litt den samme entusiasmen som når man spiller fotball. Vi hadde et positivt miljø, så jeg likte skolen. I liked it! Det var mange smarte mennesker der, så det er mulig jeg var litt gjennomsnittlig blant dem. Hva var det beste med studiene? Jeg synes det å flytte fra familien for å etablere seg og være med jevn aldrende var det beste. Endelig kunne jeg bli voksen og være på et sted der alle hadde samme mål. Hva er ditt verste studieminne? Jeg måtte ta geometri om igjen, det var virkelig flaut. Men jeg lærte mye det året, og da ville jeg virkelig komme meg videre. Har du et råd til dagens studenter? Bruk tiden for det den er verdt. Jeg skjønner at mange strever og blir lei av studiene, men når jeg ser tilbake på alt jeg kunne ha gjort i studietiden, skulle jeg ønske at jeg var student igjen. Pay more attention, læring er verdifullt. Av Torgeir Jorem

8 12 nyhet 13 Ingeniørstudentene slutter Kun 44 prosent av ingeniørstudentene i Norge fullfører studiene på normert tid. NITO Studentene starter nå en krisetelefon. utdanning Torbjørn Håland Studenten Vegard Aamodt hoppet i høst av ingeniørstudiet i Produktutvikling og produksjon ved NTNU. Aamodt fulgte i sin fars fotspor, men fant tidlig ut at han hadde valgt feil. Jeg var godt fornøyd med opplegget på NTNU, men hadde ikke motivasjon for å fortsette når jeg var såpass usikker på om det var det rette valget for meg, sier han. Aamodt er en av mange. En fersk rapport fra Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) viser at over halvparten av studentene som begynner på ingeniørstudier ikke fullfører på normert tid. Solveig Kvam i Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO) mener myndighetene må ta grep, når studiestedene ikke klarer å komme med konkrete tiltak. Det er for tafatt at skolene sier fra seg alt ansvar ved å si de skal ta bedre vare på studentene, sier hun. NITOs studentorganisasjon, NITO Studentene, har derfor nylig lansert den såkalte «frafallstelefonen». Den består av fem tidligere ingeniørstudenter, som skal veilede og hjelpe studenter som mangler motivasjon for studiene. NITO ønsker med dette å vise at det går an å iverksette konkrete tiltak for å bremse frafallet, sier Kvam. Oppmuntrende ord Telefonen ble åpnet denne uken, og vil Næringslivet bekymret Statoilhydro har merket en betydelig nedgang i antall studenter som uteksamineres fra 2004 til Det er urovekkende. Vi er veldig opptatt av antall studenter innen realfag i Norge, særlig de knyttet til vår virksomhet, sier informasjonsdirektør Ole Morten Aanestad i POSITIV: Regjeringen mener de bidrar til å bedre statistikken (Foto: Eivind Sponga). være åpen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Ved å ringe får studentene råd fra de nyutdannede ingeniørstudentene. Hva slags oppmuntring gir dere studenter som vurderer å slutte? Når man går i første klasse er det veldig mange teoretiske fag. Det er viktig å påpeke at man får mer relevante fag utover i studieløpet, sier Kvam. Sammen med Erlend Aune og Linn Lervik Haugsmoen, sto hun 28. oktober på stand på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) for å markere startskuddet for krisetelefonen. Haugsmoen påpeker at det er ugunstig å hoppe av før første studieår er gjennomført. Man trenger ikke begynne fra start på et nytt studium dersom man fullfører det første året. Det er mye bedre å fullføre, enn å hoppe helt av, sier hun. I tillegg til telefonen har NITO Studentene gått i dialog med ledelsen på sine respektive skoler, for å se på hvilke Statoilhydro. Aanested påpeker at den negative trenden kommer til tross for at man forventer en vekst på omtrent ti prosent i årene som kommer. Han viser til noen av tendensene. Bare 30 prosent av de kvalifiserte studentene fra videregående skole SLUTTET: Vegard Aamodt avbrøt ingeniørstudiene (Foto: privat). andre tiltak som kan gjøres. Vi har hatt en positiv samtale med ledelsen på HiST, sier lokallagsrepresentant Aune. Kjenner til problemet Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener regjeringen gjør sitt for å bedre den dystre statistikken. Dette er en utfordring vi har kjent til og som vi må ta på alvor, og på dette området erfarer vi allerede at regjeringens realfagssatsing bidrar til en positiv utvikling, sier ministeren i en pressemelding. Avhopperen Vegard Aamodt mener NITO Studentenes tiltak er positivt. Tiltaket med frafallstelefonen er kjempebra, men hadde nok ikke hatt noe å si for min beslutning om å slutte. Jeg er jo såpass ung at jeg kan ta meg tid til å prøve nye studier, og angrer ikke på valget jeg tok, sier Aamodt.UD velger realfag, og kun prosent møter opp første studiedag, sier han. Aanestad synes det er bra at noen tar tak i problemstillingen. Dette er et meget viktig tema for oss, og vi er opptatt av at det fremmes tiltak som kan snu denne trenden, avslutter han.ud NØDNUMMER: NITO åpner døgnåpen støttetelefon for rådville ingeniørstudenter (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). KRÅKESLOTTET: For å rehabilitere dette bygget må NTNU selge resten av eiendommene i Grensenområdet (Arkivfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen.) Selger for å pusse opp For å skaffe midler til rehabilitering av Kråkeslottet, vil NTNU selge deler av Grensen-området. Fakultetet for arkitektur og billedkunst er skeptisk til planene. eiendom Stian Mathisen Vi ønsker å ta vare på Kråkeslottet. Det har stått og forfalt lenge, og for å kunne ta vare på det, trenger vi penger til finansiering, sier direktør for økonomi og eiendom, Frank Arntsen ved NTNU. Ettersom NTNU i fjor mistet fullmakten til å kjøpe og selge eiendommer, har universitetet søkt Kunnskapsdepartementet (KD) om fullmakt til å selge eiendommene på Grensen. Salget skal finansiere rehabiliteringen av Kråkeslottet, ett av byggene i Grensenområdet. Arntsen påpeker at Kråkeslottets sentrale plassering er årsaken til at NTNU ønsker å beholde bygget. Det ligger fint til i aksen mellom Samfundet og hovedbygget på Gløshaugen. Vi ønsker å pusse det opp, og det har vi jobbet sammen med arkitekter ved AB-fakultetet om, sier Arntsen. Dekan Tore Haugen ved Fakultetet for arkitektur og billedkunst mener salg av eiendommene i Grensenområdet ikke er den beste løsningen for å skaffe midler til rehabilitering av Kråkeslottet. Vi ser helst at NTNU eier hele området. Det nest beste vil være at SiT overtar området. Det tredje beste, som det ser ut til at man ender opp med, er å sikre Kråkeslottet og det tilhørende bygget, og selge resten, sier Haugen. Han mener at det med dagens boligpriser ikke er gunstig å selge eiendommene. Også Haugen er opptatt av eiendommenes strategiske plassering. Jeg må bare referere til den tidligere eiendomssjefen ved MIT, som sa at «eiendommer tett inntil universitetet er strategisk svært viktige», sier dekanen.ud

9 14 nyhet 15 Prishopp på studenth ybler Ingen vil lære om Afrika Må flytte: Den uventede prisøkningen gjør at Lars Unger og samboeren ser seg nødt til å flytte. standarden. Ny pris vil ligge på 6400 kroner for alle leiligheter. Prisen på disse parleilighetene er i dag for lav i forhold til liknende tilbud. Kunstig lave priser på visse student boliger, gjør at prisene på andre boliger er for høye. Denne justeringen vil derfor komme flere til gode, sier direktøren. Han får støtte fra styreleder Martin Gustavsen i SiT. For at nye studentboliger som bygges ikke skal bli uholdbart dyre, må vi øke prisene på for rimelige tilbud, forteller Gustavsen. Han legger til at SiT i en periode vil miste leieinntektene fra Berg studentby. Lars Christian Unger forteller at mange av beboerne er fornøyde med at SiT nå har tilbudt dem førsteprioritet på andre parboliger, noe som gjør flytte prosessen lettere. Selv er han blant dem som vurderer å benytte seg av dette, og han synes spesielt familieleilighetene på Moholt, like ved, er et godt alternativ. Boligdirektør Bostad kan ikke garantere alle plass der, men mener utsiktene er gode, da tidligere erfaring viser at mange vil flytte ut før neste høst. Jeg tror vi vil lykkes i å finne gode løsninger for alle involverte, enten de vil bli boende eller benytte seg av tilbudet om parleilighet i en annen studentby, sier boligdirektøren.ud Mastergraden i afrikastudier ved NTNU legges ned fordi få søkte studiet. Man burde heller gjort studiet mer attraktivt, mener Fellesrådet for Afrika. masterstudier Kristin Møller Gabrielsen Det var utrolig få søknader, så det ble et veldig ekslusivt program å ha gående, forteller leder Jan Ketil Simonsen ved Sosialantropologisk institutt. Beslutningen ble tatt av Programrådet for afrikastudier i vår, og dermed var det kroken på døren for masterprogrammet som ble startet opp i Siste opptak var i høst, og de to som ble tatt opp på programmet får fullføre sin utdanning. For bredt for masternivå Det var også faglige grunner til at masterprogrammet ikke ble opprettholdt. Mange som tar en mastergrad forbereder seg til en videre forsker utdanning. Med en master i afrikastudier ville du kanskje være kvalifisert for noen forskerprogram, men studenter fra en tverrfaglig master vil ikke nå opp i konkurransen mot studenter fra de ordinære disiplinstudiene. Masterprogrammet var for bredt, mener Simonsen. Han syns ikke det er spesielt trist at masterprogrammet er nedlagt. Nei, det er ikke noe sorg forbundet med å legge ned kurs med kun to studenter. Det skapes ikke noe godt læringsmiljø, til det kreves større grupper, påpeker Simonsen. Han mener tverrfaglige regionalstudier er best egnet på bachelornivå. Og bachelorprogrammet er nå lagt om fra en svært tverrfaglig bachelor til å bli en bachelor i samfunnsvitenskap med en fordypning i afrikastudier, sånn at man har mulighet til å gå dypere. Så vi ser ingen hensikt med en master, sier Simonsen. Studentene er enige Marit Flinder Johannessen satt i Programrådet for afrikastudier i fjor, som studenttillitsvalgt for bachelorstudentene. Hun mener det er synd at mastertilbudet er borte. Utviklings- og miljøminister Erik Solheim uttalte jo at afrikafokuset i akademia må økes, sier Flinder Johannessen. Avgjørelsen om nedleggelsen var imidlertid både hun og de daværende masterstudentene enige i. Problemet var at mastergraden i liten grad reflekterte bachelorgraden. Det var veldig fokus på sosialantropologi. Masterstudentene syntes de konkrete afrikaemnene var bra, men det var altfor få av dem, forteller Flinder Johannessen. Nå som bachelorgraden er endret og blitt mer tverrfaglig, tror hun kanskje rekrutteringen kan bli sterkere etter hvert. Det kunne jo i så fall vært et argument for å opprettholde mastergraden, mener Flinder Johannessen. Afrikanske stereotyper Daglig leder Magnus Johansen i Fellesrådet for Afrika synes det er svært trist at mastergraden legges ned. Først og fremst fordi Afrika er det kontinentet med flest stereotyper og forenklinger knyttet til seg, sier Johansen. Han tror at god akademisk utdanning om Afrika er viktigste måte å bli kvitt nordmenns syn på Afrika som et kontinent som sulter og venter på vestlig hjelp. Hvis både fagtilbudet og søkningen var for dårlig, syns jeg det er veldig defensivt å legge ned tilbudet. I stedet burde man lagt om strategiene for å gjøre fag nivået høyere og studiet mer attraktivt, mener Johansen.UD Samskipnaden gjør parboliger om til enkelthybler for å møte økende etterspørsel. Dermed heves prisen med opptil femti prosent. Studentboliger FOTO: Ella Getz Wold Line Skjærvik Sommeren 2009 skal dagens parboliger i studentbyen Frode Rinnans vei gjøres om til enkelthybler. Beboerne har startet både underskriftskampanje og facebookgruppe på grunn av mangelfull kommunikasjon fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Studentene er ikke fornøyde med informasjonsflyten, og stiller seg kritiske til prishoppet på opptil femti prosent. Mange føler seg tvunget til å flytte, og student Lars Christian Unger og samboeren er en av dem. Som student har jeg ikke råd til en slik plutselig og omfattende justering av privatøkonomien, det vil i så fall bety at studietimer må vike for en deltidsjobb, sier han. Lite forutsigbarhet Begrunnelsen for omgjøringen er at etterspørselen etter parboliger i Trondheim har falt i forhold til etterspørselen etter enkelthybler. Når Berg studentby rives blir mangelen enda mer prekær. Unger mener argumentet ikke holder mål. Denne omstillingen skaffer ikke en eneste ny studenthybel, den bare sørger for å dreie fordelen fra studentpar til enslige studenter. Han er også kritisk til nivået på prisjusteringen. Det er forskjell på en indeksregulering, og et prisjafs på nesten femti prosent. Hvis SiT mener boligene er for rimelige burde en prisjustering smøres utover. Slike dramatiske økninger som vi ser nå gjør at all forutsigbarhet for studentene forsvinner, sier han. Kunstig lave priser Boligdirektør Terje Bostad i SiT har forståelse for at mange synes det er leit å måtte flytte, men mener kritikken fra studentene er ufortjent. Per i dag betaler parene mellom 4300 kroner og 4950 kroner i måneden, avhengig av Subscribe to The Economist and receive 12 issues for NOK 216. That s a saving of 63% on the cover price. Visit: and enter reference: QQLN Call: +44 (0) and quote reference: QQLN BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet.

10 16 transit / fokus på utdanning utenfor norge 17 Den finske su ksessen Notert Finland er et foregangsland innen høyere utdanning. Finske forelesere forteller om en utdanningskultur som skiller seg fra den norske. TRansit Siri Lillevoll Finland er anerkjent som et foregangsland innen utdanning i Europa. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU har uttalt at trondheimsuniversitetet må satse på å legge fundamentet for et kunnskapsgrunnlag slik finske universitet gjør. «Vi savner fortsatt en reell, offensiv satsing på forskning og utdanning som et strategisk grep for verdiskaping i Norge, slik vi har sett både Finland og Danmark har gjort,» skrev Digernes i en pressemelding etter at statsbudsjettet for 2009 ble lagt fram. Professor i mediepedagogikk, Soilikki Vettenranta, ved NTNU har bodd i Norge i 30 år og undervist i 17 av dem. Hun kan fortelle om flere forskjeller mellom høyere utdanning i Norge og Finland. Da jeg var gjesteprofessor ved mitt gamle universitet i Tammerfors, opplevde Fakta om finland innbyggere. Hovedstad: Helsinki. Har 20 universiteter og 31 yrkeshøyskoler. 30 prosent av innbyggere over 25 år har tatt høyere utdanning ved enten yrkeshøyskole eller universitet. jeg mye av den samme atmosfæren som jeg gjorde i studietiden. Jeg synes hovedsaklig mentaliteten og holdningen til kunnskap er det som skiller finske og norske studenter. De finske studentene er disiplinerte, vant til store krav, er ambisiøse og stolte på vegne av faget. De møter opp til forelesningene og leverer skriveoppgaver til seminarer som avtalt. Et land uten jantelov Da Vettenranta foreleste i Finland var det med skrekkblandet fryd. Jeg visste det ville komme velfunderte og kvalifiserte spørsmål fra studentene, og jeg var småengstelig for å ikke kunne besvare på samme nivå. Problemet var nok de studentene som ikke turte spørre fordi de følte at spørsmålene ikke var gode nok. Her i Norge opplever jeg at studentene har en bra porsjon selvtillit, og også tør spørre de «dumme spørsmålene». Det er bra, mener hun. Vettenranta forteller om mentaliteten blant finske studenter. Janteloven har ikke det samme fotfestet som i Norge. Det er lov å være flink, og skolene og universitetene belønner innsatsen. Kunnskapen er et gode det er verdt å strebe etter, sier hun. Katja Elisabeth Holm Østling har studert både ved NTNU og i Finland. Mitt inntrykk er at grunnivået er høyere i Finland enn i Norge. Studentene vet hva de går til, siden universitetene holder opptaksprøver. Dette synes jeg er en smart ordning, sier hun. Kursrettet praksis Holm Østling forteller at man ved finske universitet studerer noen få fag intensivt i perioder på seks uker. Man tar mindre kurs om gangen, der fagene er komprimert over en kortere periode. På den måten unngår man de store eksamensperiodene som man har i Norge, siden man fordeler ressursene på en bra måte. Hennes oppfatning av studentene i Finland er positiv. Jeg opplevde finske studenter som modne og selvdrevne. De vet absolutt hva de går til når de begynner på en høyere utdanning, mener Holm Østling. Krevende konkurranse Finlands suksess innen høyere utdanning skyldes undervisningsministeriet, som er et styrende organ. Det legger sterke føringer på hvordan utdanningssektoren skal drives og tanken om resultater er førende. Universitetene mottar mindre fra statsbudsjettet hvis ikke prestasjoner i form av antall master- og doktorgrader tilsvarer et avtalt antall etter en avtalt årsperiode. Også i arbeidslivet blir man for eksempel belønnet med personlige lønnssatser for å veilede doktorgradsstudenter eller å få publisere internasjonalt, noe som øker konkurransen mellom ansatte, forteller Anna-Lena Østern. Hun er professor i fagdidaktikk for estetisk fag ved lærerutdanningen på NTNU. Autoritær avstand Likevel finnes det andre sider av den finske skolen. Mange finske studenter opplever avstand mellom seg selv og sine undervisere, og skolesystemet har mange konservative lærere. Finland innførte en skolereform på 1970-tallet der man valgte å flytte allmennlærerutdanningen over til universitet og lot den bli en master i pedagogikk. Det er et paradoks at i et land som for tretti år siden gjennomførte en svært progressiv reform, er mange av lærerne konservative, autoritetsbundne og underdanige, sier Østern. SMART ORDNING: Mitt inntrykk er at grunnivå et er høyere i Finland enn i Norge. Studentene vet hva de går til siden universitetene holder opptaksprøver. Det synes jeg er en smart ordning, sier Katja Elisabeth Holm Østling. Hun ha r tidligere studert i Finland (Illustrasjonsfoto: Scanpix). Hun mener finske studenter får en solid utdanning og, forteller om et høyt læringstrykk. Jeg synes finske studenter er flittige, grundige og veldig flinke i arbeidet de gjør. Man kan sine ting, sier hun. Balansegang Østern tror likevel at finske studenter kunne lært noe av den kulturen som råder i norske skoler. Hvordan man for eksempel vektlegger samarbeid og kommunikasjon, og hvordan Norge har en stor demokratiforståelse. Jeg synes ikke man skal dømme det norske systemet for hardt. Jeg er en absolutt motstander av å skulle ha en enten-eller-praksis: enten en autoritær formidlingspedagogikk eller «koseskolen», som det norske systemet har blitt omtalt som, sier Østern. Kunnskap bygger landet Vettenranta mener kunnskap har vært et viktig våpen for å bevare og reise nasjonalstaten. Siden Finland har opplevd brutale kriger og nedgangstider, har svaret alltid vært å gjenreise landet med økt kunnskap, økt forskningsinnsats og nye innovasjoner. Vettenranta har derfor et litt annet intrykk enn Østern. I diskusjonen om forskjellene mellom de finske og norske universitetene, går en ut fra at de to nordiske landene er like. Jeg mener at man er ulike på grunn av landenes historie, mentaliteten og holdninger til kunnskap. Og jeg oppfatter ikke at det er noen som prøver å seile gjennom studiene sine, forteller hun.ud Hackerskolen Er det lett å bryte seg inn i nettverkene til bedrifter, og stjele hemmelighetene deres? Det kan du få lære om du tar en bachelorgrad i «etisk hacking» ved universitetet i Albertay i Skottland. «Det kreves en tyv for å fange en tyv», er en begrunnelse universitetet gir på sine nettsider. Etisk hacking handler om å forstå på hvilken måte et system er sårbart, og om å gjøre det mostandsdyktig mot angrep på samme måte som en kropp er resistent mot infeksjoner, sier professor Lachland MacKinnon til The Guardian. Studenter som melder seg opp til graden vil måtte gjennomgå en streng statlig vandelssjekk for å sikre at de ikke tar denne utdanningen med den hensikt å bryte loven, melder BBC. Fairtrade-universitet Universitetet i Wisconsin Oshkosh har blitt USAs første Fairtrade-universitet. Dette melder lærestedets studentavis, UW Oshkosh Today. For å få en slik status kreves det ikke bare at Fairtrade-produkter tilbys når det er mulig ved alle utsalgssteder på campus, men også at universitetet anbefaler at studenter og ansatte kjøper produktene. Det finnes allerede 70 Fairtrade-universiteter i Europa. Bærekraftighet handler om mer enn å bare være «grønn». Det inkluderer sosial rettferdighet også. Ved å bli et Fairtrade-universitet gir UW Oshkosh vårt bidrag til at arbeidere verden over skal få rettferdig lønn og arbeidsforhold, sier rektor Richard H. Wells. Universitetet har allerede profilert seg ved å være tidlig ute på miljøfronten, blant annet gjennom en innkjøpsavtale for egg fra frittgående høns.

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER Karen Ane Skjenum, Elisa Elmies, Douglas Chukwuekwe, Lars Flå, Asle Joachim Tomstad, Markus Log, DAI

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13.

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til: Jarle

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

REFERAT ARBEIDSUTVALGET

REFERAT ARBEIDSUTVALGET REFERAT ARBEIDSUTVALGET Tid: 27.08.14 Sted: Drammen Referent: Emma Vestli Tilstede: Ida Huitfeldt Anne Marte Holand Eli Kristin Sjøen Henrik Søhoel Rikke Andersen Trine Mathisen Emma Vestli Inger Lene

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

En A er ikke alltid en A

En A er ikke alltid en A Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-01/08 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2008 En A er ikke alltid en A av Rolf Jens

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Kvalifisert for bygging?

Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik 27.10.2011 Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor) Hva jeg skal snakke om:

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17. NTNU S-sak 39/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 12.11.15 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Jon Inge Resell Arkiv: 2015/16039 Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Søknad om inntak på Vg2 Dere som ønsker å fortsette på Vg2 her på Malakoff eller på en annen skole, må søke om skoleplass via fylkeskommunens inntakskontor. Du må

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013 Jentedagen Program Velkommen til Jentedagen ved NTNU 2013! I løpet av disse to dagene møter du studenter, forelesere og andre ansatte. Vi vil gjøre vårt beste for at

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer