Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2012/13

Transkript

1 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport

2 Innhold 1. Sammendrag Innledning Målsettinger Nasjonale målsettinger Kommunens visjon og hovedmål Kommunale målsettinger for grunnskolene Elever og ansatte Antall elever og årsverk Lærertetthet/gruppestørrelse Kompetanse Assistenter i skolen Læringsmiljø UDIRs Elevundersøkelse Oppsummering våren Elevundersøkelse småskolene Resultater Hva påvirker læringsresultatene? Nasjonale prøver Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinnet Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver regning ungdomstrinnet Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver engelsk ungdomsskolen Grunnskolepoeng og karakterer Grunnskolepoeng Karakterer i matematikk, norsk og engelsk Gjennomføring Spesialundervisning (SPU) System for oppfølging (internkontroll) side 2 av 36

3 1. Sammendrag Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Elever og undervisningspersonale Kommunen har 444 elever i grunnskolen. Elevtallet har gått noe ned, og dette skyldes at det går flere elever ut av 10.trinn enn det som begynner på 1.trinn. Denne endringen er i tråd med befolkningsprognoser. Antall årsverk til undervisning har også vært rimelig stabilt de siste årene og har sammenheng med at antall klasser ikke er endret i vesentlig grad. Sørreisa kommune har en relativt lav lærertetthet / høy gruppestørrelse sammenlignet med snittet for Troms og kommunegruppe 2. Sammenlignet med nasjonale tall, er lærertetthet/gruppestørrelse imidlertid på omtrent samme nivå. Dette henger nok noe sammen med kommunens skolestruktur og elevtall. Nedgangen i antall elever kombinert med stabiliteten i antall lærerårsverk, har ført til at det er litt færre elever per lærer i ordinær undervisning (lærertetthet). Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Alle tre skolene i Sørreisa har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Læringsmiljø Den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen er fra og med 2013 nå flyttet til høsten, slik at det er ikke nye data tilgjengelig. Siste resultater er dermed fra våren 2012 og er presentert i tilstandsrapporten for 2011/12. På oppfordring ra rådmannen gjennomførte Sentralskolen en undersøkelse våren 2013, og hovedinntrykket er at - elevene trives på skolen og er motiverte for læringsarbeidet - det er forbedringspotensiale når det gjelder elevmedvirkning - det er en del elever som krysser av for at de blir forstyrret av andre elever - det fortsatt er elever som svarer at de er mobbet en eller flere ganger i uken De utfordringene som undersøkelsen har avdekket, arbeider skolene videre med. Resultater Resultatene for nasjonale prøver i lesing på 5. og 8.trinn er oppløftende både sammenlignet med oss selv og med andre. Det er likevel tidlig å mene noe om det er satsingen vår som gir resultater, eller om det er tilfeldige variasjoner. Samtidig ser vi at andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene fortsatt høyere enn det vi kan si oss fornøyd med. Når det gjelder grunnskolepoeng og standpunktkarakterer, ligger våre elever omtrent på snittet, og dette er en trend som har vært noen år nå. Elevenes resultater sett som grunnskolepoeng har blitt bedre år for år siden 08/09. Gjennomføring Tallene viser at i perioden har andelen elever som faller fra gradvis blitt mindre. Sammenlignet med øvrige kommuner i Troms, er det bare fire kommuner som har mindre side 3 av 36

4 frafall i perioden enn Sørreisa. Dette er positivt og viser at våre elever klarer seg relativt bra med tanke på å fullføre videregående opplæring. Spesialundervisning Det kan se ut til at andelen elever med vedtak om SPU nå har stabilisert seg. Trenden i Sørreisa er utypisk for trenden i landet for øvrig: På landsbasis har andelen elever med vedtak om SPU økt med 1,4 % siden 2008, i Sørreisa er den redusert med 3 %. Sørreisa er også utypisk i forhold til at andelen elever med SPU er størst på mellomtrinnet for så å gå ned på ungdomstrinnet. Andelen elever med vedtak om SPU er fortsatt noe høyere enn for Troms fylke, men lavere enn for kommunegruppe 2. System for oppfølging Sørreisa kommune har et tilfredsstillende kvalitetssystem i henhold til opplæringsloven 13-10, dokumentert i heftet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. Det siste året er systemet utviklet videre med rutiner for oppfølging av resualter fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsene. Videre rutine for utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Det er også utviklet rutiner for oppfølging av saker knyttet til kap 9a i opplæringsloven som omhandler elevenes psykosoiale miljø. side 4 av 36

5 2. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. opplæringsloven Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Tilstandsrapporten er utarbeidet adminstrativt, og data er i hovedsak hentet fra Skoleporten og fra KOSTRA/GSI. side 5 av 36

6 3. Målsettinger 3.1. Nasjonale målsettinger Regjeringen har gjennom Stortingsmelding Om kvalitet i skolen og Stortingsmelding På rett vei satt følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringen har oppfordret skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse Kommunens visjon og hovedmål Gjennom kommunens planstrategi «Dette er viktig for Sørreisa» er visjon, verdier, hovedmål og delmål for Sørreisa kommune satt opp slik for perioden : For skolesektoren er delmålet at kommunen skal ha skoler med godt læringsmiljø. side 6 av 36

7 3.3. Kommunale målsettinger for grunnskolene Sørreisa kommunestyre vedtok 17.mars 2011 Overordnede og konkrete mål for grunnskoleopplæringen i Sørreisa : Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkrete målsettinger Andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene i lesing og regning skal reduseres, og andelen skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for Troms. 2. Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Dette betyr fokus på null-toleranse for mobbing, god faglig veiledning og tilpasset undervisning, også gjennom yrkespraksis og praktiske/estetiske fag. Resultatene skal vises som en bedring i elevenes vurderinger av disse tre forholdene i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen skal gjennomføres årlig for alle elever på årstrinn. 3. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning reduseres fra 14,5 % til 10 %. (Et langsiktig mål er rundt 7 % som er gjennomsnittet for landet.) 4. Det gjennomføres etterutdanning for lærerne innen følgende tema: vurdering for læring, klasseledelse og leseferdigheter. side 7 av 36

8 4. Elever og ansatte 4.1. Antall elever og årsverk Antall elever 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 Skøelv skole Gottesjord skole Sentralskolen Sum elever Årsverk til undervisning Sum årsverk til undervisning alle skolene Kilde: Skoleporten 40,6 36,1 45,1 40,5 42,4 44,6 44,3 42,6 44,0 Samlet elevtall i kommunen har vært stabilt de siste årene, for skoleåret 12/13 har det har gått noe ned, og dette skyldes at det går flere elever ut av 10.trinn enn det som begynner på 1.trinn.I hht befolkningsprognosene lagt inn i planstrategien «Dette er viktig for Sørreisa!» , er det forventet at antall barn i skolepliktig alder vil gå noe ned fram mot 2020 for deretter å øke mot 2025 og Lærertetthet/gruppestørrelse Lærertetthet/gruppestørrelse beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Nedenfor har vi tatt med lærertetthet/gruppestørrelse både inkludert og ekskludert timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Ettersom elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring ofte er adskilt fra andre elever, vil indikatoren når den er inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, gi et inntrykk av at gruppene er mindre enn den i virkeligheten er. Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa sammenlignet med andre, skoleåret 12/13: side 8 av 36

9 Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa kommune 04/05 12/13: Lærertetthet/gruppestørrelse ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter: Sørreisa kommune 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 Lærertett i ordinær undervisning 17,3 17,0 16,8 16,8 15,1 Kilde: Skoleporten Lærertett i ordinær undervisning 2012 Lærertett i ordinær undervisning 2011 Kilde: Skoleporten Sørreisa kommune Kommunegruppe 2 Troms fylke Nasjonalt 15,1 14,4 15,4 17,0 16,8 14,4 15,0 17,0 Vurdering UDIR har gjort en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning på lærertetthet, og konkluderer med at forskningen viser ingen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater. Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller under gitte forhold ved undervisningen. Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevenes resultater. Det ser ut til at lærerens kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en mer sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. 1 Regjeringen har varslet at den skal innføre en norm for maks antall elever pr lærer, og hadde et forslag ute på høring fram til Det er fortsatt ikke kommet noen avklaring på dette. 1 side 9 av 36

10 Sørreisa kommune har en relativt lav lærertetthet / høy gruppestørrelse sammenlignet med snittet for Troms og kommunegruppe 2. Sammenlignet med nasjonale tall, er lærertetthet/gruppestørrelse imidlertid på omtrent samme nivå. Dette henger nok noe sammen med kommunens skolestruktur og elevtall. Tallene for lærertetthet ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter viser at gruppestørrelsene har gått ned de siste årene. Dette henger sammen med at skolene har fått beholde ressurser som tidligere var knyttet opp til individuelle rettigheter, og bruke dem til å styrke det ordinære tilbudet Kompetanse Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Kompetansen til lærere (og skoleledere) er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, og mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeier som har hovedansvaret for at lærerne får den kompetanseutviklingen de trenger jf opplæringsloven Lokale mål Overordnet mål: Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkret målsetting : Det gjennomføres etterutdanning for lærerne innen følgende tema: vurdering for læring, klasseledelse og leseferdigheter. Vurdering Alle tre skolene i Sørreisa har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Samtidig ser vi at det i økende grad er vanskelig å rekruttere lærere med undervisningskompetanse i fag vi har behov for- Skoleåret 12/13 var det kun ett årsverk som ble utført av personale uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på; de dette gjelder har imidlertid høyere barnefaglig utdanning. Ved fravær er det ofte bruk av vikarer uten godkjent utdanning. Våren 2009 gjennomførte vi en kartlegging av lærernes formelle kompetanse, og den viste at det var et klart behov for flere lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk, fremmedspråk, naturfag, norsk og begynneropplæring i norsk og matematikk. Disse fagbehovene er fortsatt tilstede, supplert med engelsk. 2 Avsnittet er hentet fra Stortingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen side 10 av 36

11 Fra og med var kommunen ikke lenger en del av det interkommunale samarbeidet Pedagogisk Senter, og dette reduserte våre muligheter til kompetanseutvikling betydelig. Ved hjelp av tilskudd fra staten, har vi likevel fått gjennomført følgende større kompetanseutviklingstiltak skoleåret 12/13: Videreutdanning: En lærer har fått videreutdanning i leseopplæring (30 stp) og en lærer i norsk 2 (30 stp). Begge har fått utdanningen som en del av den statlige satsingen «Kompetanse for kvalitet». I tillegg er en lærer i gang med nettstudier i spesialpedagogikk. I tillegg har en av rektorene tatt «rektorutdanningen» som UDIR tilbyr. Etterutdanning: Høsten 2011 fikk kommunene i Troms tilbud om å søke seg med i Utdanningsdirektoratets satsing kalt «Veilederkorpset». Veilederkorpset skal gi støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning, for å bedre læreprosessene i skolen. Sørreisa søkte om deltakelse og kom med, og etter kartlegginger ble det avklart at fokus på veiledningen måtte bli å bedre elevenes leseferdigheter. Skoleåret har det vært jobbet meget godt på skolene med dette temaet. Skoleeier-nivået har også vært direkte involvert i denne etterutdanningen. Det ble gjennomført en felles kursdag for alle lærerne 21.februar 2013 med lesing som tema og kursholder fra Bergen kommune. I forbindelse med «skolebibliotek-prosjektet» ble det gjennomført en fagdag 23.november 2012 der alle lærerne deltok. Ca 14 lærere har også deltatt op 4-6 dager etterutdanning som en del av dette prosjektet. Måloppnåelse kompetanseutvikling Det overordna målet er innfridd i forhold til formell kompetanse. Den konkrete målsettingen vil bli innfridd innen oktober Lærerne har da i målperioden fått etterutdanning i de tema som var satt opp i målsettingen Assistenter i skolen Assistenter er personale uten formell lærerkompetanse som blant annet hjelper læreren i undervisningen gjennom personlig og praktisk hjelp til enkeltelever. Årsverk assistenter Antall elever med vedtak om assistent som del av spesialunderv. 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 5,5 7,4 9,1 12,0 9,5 10,3 8,9 8, Kilde: GSI-tall side 11 av 36

12 På landsbasis har ressursbruken til assistenter økt, og det er en økning i antall elever som har spesialundervisning med assistent 3. I Sørreisa er antall elever med vedtak om assistent som del av spesialundervisningen betydelig redusert sammenlignet med foregående år, og dette skyldes en helt klar strategi på at spesialundervisning primært skal gis av lærere. Assistent- årsverkene brukes nå enten som mot en styrking av voksentetthet i klasser (f.eks på 1.trinn) eller de er knyttet til elever som har behov for assistent som en del av oppfølgingen i forhold til elevenes rett til et godt psykososialt miljø (jf opplæringslovens kapittel 9a) og/eller i forhold til tilpasning av undervisningen. Dette er helt nødvendig hjelp og støtte til elever som ellers ville hatt vansker med å følge ordinær undervisning. 3 Utdanningsspeilet 2013 side 12 av 36

13 5. Læringsmiljø Alle elever har en individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevenes rettigheter, må skolene utvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har definert læringsmiljø slik: «de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.» At elevene opplever et godt læringsmiljø, er et viktig mål i seg selv. I tillegg viser forskningen at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, bedre gjennomføring og sosial utjevning. Læringsmiljøet på en skole kan oppleves forskjellig både fordi elevene er forskjellige som individer, og fordi elevene tilhører ulike basisgrupper, klasser og alderstrinn. Læringsmiljøet er heller ikke statisk. Skolene må arbeide kontinuerlig for å utvikle og opprettholde det gode læringsmiljøet. 4 Forskning viser at fem forhold er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: Læreren er meget viktig i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø, og vi ser at lærerens evne til å skape gode relasjoner og til klasseledelse og ledelse av undervisningen står sentralt. 4 UDIR: Utdanningsspeilet 2011 side 13 av 36

14 Lokale målsettinger Overordnede mål: Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Konkrete målsettinger : Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Dette betyr fokus på null-toleranse for mobbing, god faglig veiledning og tilpasset undervisning, også gjennom yrkespraksis og praktiske/estetiske fag. Resultatene skal vises som en bedring i elevenes vurderinger av disse tre forholdene i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen skal gjennomføres årlig for alle elever på årstrinn UDIRs Elevundersøkelse Gjennomføring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn og 10. trinn slik at det er bare svar elever fra Sørreisa Sentralskole som ligger til grunn for resultatene som normalt presenteres i Tilstandsrapporten. Elevundersøkelsene er det viktigste grunnlaget for systematisk kunnskap om læringsmiljøet og Sentralskolen får her verdifull kunnskap fra alle trinn. Den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen er fra og med 2013 nå flyttet til høsten, slik at det er ikke nye data tilgjengelig. Siste resultater er dermed fra våren 2012 og er presentert i tilstandsrapporten for 2011/12. På oppfordring ra rådmannen gjennomførte Sentralskolen en undersøkelse våren 2013, og disse resultatene presenteres kort nedenfor i pkt Fra og med 2012 gjennomføres undersøkelsen på trinn. Om undersøkelsen Elevundersøkelsen har følgende tema: Trivsel Motivasjon Læring side 14 av 36

15 Vurdering og veiledning Arbeidsmiljø Elevmedvirkning Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Et utvalg av spørsmålene fra Elevundersøkelsen blir satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: 1. trivsel 2. mobbing på skolen 3. faglig veiledning 4. mestring 5. faglig utfordring Hver indeks er satt sammen av flere spørsmål slik at verdien på indeksen er gjennomsnittet av svarene fra alle elevene på de aktuelle spørsmålene. Det er viktig å understreke at det er elevenes egne subjektive vurderinger som ligger til grunn for resultatene. Videre at det er såpass små grupper, at det noe år kan være særskilte forhold som slår ut og ligger til grunn for resultatet. Det er også viktig å ha i mente mulige feilkilder/feilrapporteringer (f.eks at dersom grupper av elever har blitt enige om å svare slik eller slik, vil det gi klare utslag på resultatet). Om skolens rutiner for oppfølging av resultatene I etterkant av undersøkelsen drøfter skolens personale resultatene og arbeider videre med dem ut fra de rutiner skolen har i hht sin «Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa Sentralskole» Oppsummering våren 2013 Hovedinntrykket er at - elevene trives på skolen og er motiverte for læringsarbeidet - det er forbedringspotensiale når det gjelder elevmedvirkning - det er en del elever som krysser av for at de blir forstyrret av andre elever - det fortsatt er elever på alle trinn som svarer at de er mobbet en eller flere ganger i uken Gjennom undersøkelse kommer det også fram at ikke alle voksne ved skolen har samme forventinger til hvilke regler elevene skal følge. Skolen tatt tak i dette, og har jobbet grundig med læreplanen for å få en felles forståelse av lærings- og elevsyn. Videre har skolen utviklet felles standarder for oppstart av skoleåret og regler for klasserom. Arbeidet følges opp. De utfordringene som undersøkelsen har avdekket, arbeider skolen videre med i hht sin «Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa Sentralskole». side 15 av 36

16 5.2. Elevundersøkelse småskolene Skøelv og Gottesjord skoler har utviklet en egen elevundersøkelse tilpasset de minste klassene. Undersøkelsen har 13 spørsmål: 1. Hvordan føler du deg når du skal på skolen? 2. Hvordan liker du deg på skolen? 3. Hvordan liker du deg i utetida? 4. Hvordan har du det i timene? 5. Er de voksne på skolen greie? 6. Har du gode venner i klassen? 7. Har du gode venner på skolen, i andre klasser? 8. Er du grei mot alle elevene i klassen din? 9. Er du grei mot alle elevene på skolen? 10. Hvordan har du det når du skal gjøre lekser? 11. Hvor flink er de voksne til å gi deg hjelp? 12. Synes du fagene er passe vanskelige? 13. Hvordan har du det på skolebussen? Elevene svarer ved hjelp av symbolene. Den gjennomføres to ganger per skoleår, i forkant av elevsamtaler og foreldresamtaler. Undersøkelsen er ikke anonym, slik at lærer og foreldre har anledning til å samtale videre med enkeltelever der det er aktuelt. Særlig på grunn av barnas alder, må denne undersøkelsen brukes varsomt, og det er derfor viktig at den ikke er anonym slik at lærer og foreldre har anledning til å samtale videre med barnet. Første skoleåret undersøkelsen ble gjennomført, var skoleåret. Skolene rapporterer at den gir nyttig informasjon og et godt grunnlag for samtalene som gjennomføres i etterkant. Måloppnåelse læringsmiljø Undersøkelsene viser at langt de fleste elevene trives og har det bra på skolen og opplever mestring. Elevundersøkelsen som ble gjennomført internt på skolen for trinn viser samtidig at det er elever som sier de har blitt mobbet en eller flere ganger i uken de siste månedene på alle trinn. Denne delen av målsettingen er ikke innfridd, her er det fortsatt utfordringer. side 16 av 36

17 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Det fins god dokumentasjon på at resultater og karakterer fra grunnskolen er viktige faktorer i forhold til videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Lokale målsettinger Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Konkrete målsettinger Andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene i lesing og regning skal reduseres, og andelen skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for Troms. 6.1 Hva påvirker læringsresultatene? I Utdanningsspeilet pekes det en del faktorer som påvirker elevenes læringsresultater. De viktigste faktorene er 1. Elevenes familiebakgrunn: Undersøkelser viser at familiebakgrunnen og da særlig foreldrenes utdanningsnivå er den viktigste kjente faktor for å forklare skoleprestasjoner, og den forklarer omtrent en tredjedel av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever. For eksempel viser resultatene fra nasjonale prøver at det er stor samvariasjon mellom elevenes mestringsnivå og foreldrenes utdanningsnivå Lærernes kompetanse: Skolens hovedressurs er faglig og pedagogisk dyktige lærere. I tillegg til den rent faglige innsikten til læreren er tre typer kompetanser viktige: a) Didaktisk kompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evne til å formidle faget. b) Regelledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evne til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler. c) Relasjonskompetanse: Elevaktivering, elevmotivering og evne til å ta hensyn til ulike forutsetniner hos elevene. 5 Utgis av Utdanningsdirektoratet 6 Utdanningsspeilet 2013 side 17 av 36

18 3. Læringsmiljøet: Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. På skoler hvor det er struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer har elevene bedre læringsutbytte. Også faktorer som hvilken skole elevene går på, skolens ressurser (økonomi), skolenes arbeid med kvalietsutvikling spiller inn, men forklarer i mindre grad enn familiebakgrunn og lærernes kompetanse variasjonen i elevenes resultater. Utdanningsnivå Ettersom det er en så klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater, er det interessant å se på utdanningsnivået i Sørreisa kommune sammenlignet med Troms fylke og landet: Personer over 16 år. Utdanningsnivå i prosent Grunnskolenivå Videregående skolens nivå Universitets- og høgskolenivå Landet 28,2 42,0 29,8 Troms fylke 31,7 39,9 28,4 Sørreisa kommune 32,6 45,3 22,1 Kilde: SSB Vi ser at Sørreisa har en noe laverere andel av befolkningen med universitets- eller høgskoleutdanning enn Troms fylke og landet. I Utdanningsspeilet 2013 viser de til at det er en klar sammenheng mellom resulater på nasjonale prøver og hvor sentralt elevene bor, de største kommunene har bedre resultater enn små og mellomstore kommuner. Det pekes på at denne variasjonen i noen grad henger sammen med at utdanningsbakgrunnen til foreldrene gjerne er høyere i og rundt de større byene. 6.2 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på 5. og 8.trinn og fra 2010 også for 9.trinn (ikke engelsk). Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og/eller særskilt norsk kan få fritak etter nærmere bestemmelser. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Prøvene i engelsk skiller seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. side 18 av 36

19 Prøvene skal gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Prøven på 9. trinn i lesing og regning er de samme prøvene som blir gjennomført på 8. trinn og de vil si noe om hva elevene har lært det siste året. Prøvene i regning og engelsk er elektroniske, mens prøvene i lesing er papirbaserte. Det er viktig å være klar over at det for små utvalg (en skole eller en liten kommune) som vi har i Sørreisa, kan det være stor variasjon i resultatene fra et år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for resultatene til skolen som helhet. Resultatene i små utvalg vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn i større utvalg. All sammenlikning av resultater fra et år til et annet på lokalt nivå må dermed relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 5.trinn, utvikling over tid: side 19 av 36

20 Lesing 5.trinn 12/13 sammenlignet med andre: Vurdering Det er gledelig at det er en høy andel elever på mestringsnivå 3! Fortsatt er det for mange elever på mestringsnivå 1, her viser imidlertid analyser at flere av disse elevenes resultater er tett opp til mestringsnivå 2. Analysene viser videre at elevene sliter med åpne oppgaver der de må skrive selv, og der de må reflektere over det de har lest. De fleste oppgavene der elevene sliter, er knyttet til samfunnsfag (eks å lese kart) og informerende saksprosa knyttet til kunst og håndverk og RLE. Videre ser vi at elevene er gode på grafikk, tabeller og diagrammer samt oppgaver knyttet direkte til norskfaget Nasjonale prøver lesing ungdomstrinnet Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. side 20 av 36

21 Lesing 8.trinn, utvikling over tid Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Lesing 8.trinn 12/13 sammenlignet med andre: side 21 av 36

22 Lesing 9.trinn, utvikling over tid Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Lesing 9.trinn 12/13 sammenlignet med andre: Vurdering Også på 8.trinn er det gledelige resultater; andelen på mestringsnivå 1 har ikke vært lavere før, og andelen på mestringsnivå 5 har ikke vært høyere. På 9.trinn legger vi merke til at det var null elever på mestringsnivå 1. side 22 av 36

23 Også på ungdomstrinnet viser analysene at utfordringene i stor grad knytter seg til manglede evne til tolking/refleksjon. Prestasjonene varierer mye både mellom enkeltelever, men også mellom klassene. Noen elever er gode på grafer og tabell, og de fleste er gode på finne informasjon. Skoleåret 12/13 har arbeidet med å styrke leseopplæringen og alle lærernes kompetanse på dette, vært videreført, og det planlegges ytterligere tiltak skoleåret 2013/14 med tanke på å styrke leseopplæringen på alle trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall, måling og statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 5.trinn, utvikling over tid: side 23 av 36

24 Regning 5.trinn 11/12 sammenlignet med andre Vurdering Det er fortsatt for mange elever på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3 i fht snittet for Troms. Det er forventet at etter hvert som elevenes leseferdigheter blir bedre, vil det gi seg utslag også på nasjonale prøver i regning ettersom det er en del tekstoppgaver i prøvene. Analysene viser at elevene våre har vansker med å velge riktig regneart på tekstoppgaver. Videre er de dårlige på desimaltall, tallforståelse, titallsystemet og statistikk tolke og bearbeide, måleenheter. De er gode på temperatur, kjøp og slag, brøk. Divisjon lukkete oppgaver, Areal/ volum. Tid /dager/uke. Den ene klassen er på landsgjennomsnittet. Den andre lavere Nasjonale prøver regning ungdomstrinnet Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder tall, måling og statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. side 24 av 36

25 Regning 8.trinn, utvikling over tid: Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Regning 8.trinn 11/12 sammenlignet med andre: side 25 av 36

26 Regning 9.trinn, utvikling over tid: Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Regning 9.trinn 11/12 sammenlignet med andre: side 26 av 36

27 Vurdering Resultatene for 9.trinn er fine, vi legger merke til at det er null elever på nivå 1. Sammenlignet med andre ser det også bra ut. For 8.trinn viser derimot resultatene at en stor andel elever har strevd med å få til oppgavene i prøven, og resultatene er godt under landsgjennomsnittet. Analyser viser at problemløsning av tekstoppgaver med sammensatte problemer har vært særlig vanskelig sammen med oppgaver knyttet til naturfag. Videre måleenheter, desimaltall, brøk og prosent. Tiltak er satt i verk Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. For skoleåret 2011/12 er det ikke data, dette skyldes at gjennomføringa av nasjonal prøve i engelsk på 5. trinn ble avlyst 38 på grunn av tekniske problemer hos Utdanningsdirektoratet. Engelsk 5.trinn, utvikling over tid: side 27 av 36

28 Engelsk 5.trinn 12/13 sammenlignet med andre: Vurdering Andelen elever på nivå 1 er fortsatt høyere enn det vi ønsker. Samtidig legger vi merke til en høy andel elever på mestringsnivå 3, her er vi over/på snittet for de vi sammenligner med. Ser vi på fordelingen av elevene mellom nivåene på NP i lesing, kan det indikere en sammenheng mellom leseferdighetene og resultatene i engelsk Nasjonale prøver engelsk ungdomsskolen Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. side 28 av 36

29 Engelsk 8.trinn, utvikling over tid Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Engelsk 8.trinn 12/13 sammenlignet med andre: Vurdering Vi legger merke til en høy andel elever på nivå 1 og 4. Grafene viser også stor variasjon fra år til år, slik at det er vanskelig å peke på noen trend. side 29 av 36

30 Måloppnåelse Resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing og regning var for skoleåret oppløftende. Vi ser at andelen elever på laveste nivå er omtrent lik eller lavere enn snittet i Troms på prøvene i lesing på 8. og 9.trinn og i regning på 9.trinn. Målsetting nr 1 er sånn sett delvis innfridd for skoleåret. 6.3 Grunnskolepoeng og karakterer En forskningsrapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at faglige forutsetninger er det viktigste grunnlaget for å fullføre videregående skole. En økning av gjennomsnittskarakteren på 10. trinn med ett karakterpoeng, øker sannsynligheten for å fullføre med 30 prosentpoeng for den typiske eleven. Rapporten viser videre at gode karakterer fra grunnskolen ikke bare påvirker sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring, gode karakterer fra grunnskolen har også direkte effekter på tilknytningen til arbeidsmarkedet Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 7 Senter for økonomisk forskning, rapport 3/10: Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring side 30 av 36

31 Vurdering Det er nå beregnet grunnskolepoeng for fem år, og det er gledelig å registrere at kraktergjennomsnittet for elevene i Sørreisa har økt år for år. Det er for år 2012 offentliggjort grunnskolepoeng for 21 kommuner i Troms, Sørreisa ligger her som nr 7 av 21 kommuner. Tallene viser positiv utvikling i grunnskolepoengene for våre elever, både sammenligent med oss selv og med andre: Årstall Plassering 2012 Nr 7 av 21 off.resultater 2011 Nr 10 av 23 off.resultater 2010 Nr 15 av 23 off.resultater 2009 Nr 17 av 23 off.resultater 2008 Nr 12 av 23 off.resultater Det er imidleritd viktig å være klar over at skolenes vurderingskultur kan være/er ulik fra skole til skole og at den spiller en sentral rolle når standpunktkarkaterne fastsettes; det skal kanskje mer til på skole A for å få beste karakter enn på skole B. Dette gjør at en sammenligning med andre ikke uten videre er «objektiv». Nasjonale analyser viser en betydelig sammenheng mellom elevenes grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå; elevenes resultater øker rimelig jevnt og systematisk langs hele skalaen for foreldrenes utdanningsnivå. 6.5 Karakterer i matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har side 31 av 36

32 oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Merk at karakterene er for det kullet som gikk ut av 10.trinn våren Kullet hadde skriftlig eksamen i norsk. Vurdering Våre elever gjør det verken vesentlig bedre eller dårligere enn de vi sammenligner oss med her. Vi legger merke til at standpunktkarakteren i norsk hovedmål er noe høyere enn eksamenskarakteren i samme fag. side 32 av 36

33 7 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring (vgo). Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Å gjennomføre videregående opplæring har stor betydning for senere tilknytning til arbeidsmarkedet og for den enkeltes helse og livskvalitet. Regjeringen har dermed satt dette som ett av hovedmålene (se kap 3.1) Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no Tallene viseren andelen elever som ikke har fullført videregående opplæring etter 5 år. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Tallene inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Vurdering Tallene viser at i perioden har andelen elever som faller fra gradvis blitt mindre. Sammenlignet med øvrige kommuner i Troms, er det bare fire kommuner som har mindre frafall i perioden enn Sørreisa. Dette er positivt og viser at våre elever klarer seg relativt bra med tanke på å fullføre videregående opplæring. Samtidig vet vi at Troms ligger på 3.siste plass av fylkene når de rangeres etter andelen elever som fullfører vgo, og vi kan neppe si oss fornøyd med et frafall på 23,4 %. Vi vet per tiden lite om de konkrete årsakene til at våre elever slutter/ikke fullfører, om dette skyldes manglende grunnleggende ferdigheter, feilvalg, lav motivasjon, sykdom eller andre forhold som at de har fått jobb. Dette bør undersøkes nærmere, slik at vi i større grad kan forebygge målrettet i grunnskolen. Det er fra nasjonalt hold satt i gang en rekke tiltak for å hindre frafallet i vgo, blant annet Ny Giv og Regjeringens en satsing på ungdomstrinnet. side 33 av 36

34 8 Spesialundervisning (SPU) Alle elever har rett til tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og opplæringen skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og evner jf opplæringslovens 1-3. For enkelte elever er imidlertid ikke tilpasning innenfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning i henhold til 5-1 i opplæringsloven. Før vedtak om spesialundervisning fattes, skal PPT gi en sakkyndig uttalelse om behov for spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er en individuell rett, basert på enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Gjennomføringen av spesialundervisningen skal være i tråd enkeltvedtaket og individuell opplæringsplan. Lokale mål Konkret målsetting : Andelen elever med vedtak om spesialundervisning reduseres fra 14,5 % til 10 %. (Et langsiktig mål er rundt 7 % som er gjennomsnittet for landet.) Spesialundervisning (SPU) Sørreisa kommune Antall elever med SPU-vedtak Prosent-andel av alle elever med SPU-vedtak Andel av underv.timer til SPU i % Kilde: GSI-tall 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/ ,3 12,8 13,4 13,1 14,5 11,7 10,5 10,1 24,4 22,6 26,1 20,7 23,6 22,3 19,6 17,3 Spesialundervisning (SPU) Sørreisa kommune KGR 2 Troms fylke Nasjonalt Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2012 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2011 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2010 Kilde: ssb.no/kostra 10,1 10,7 9,0 8,6 10,5 10,6 9,6 8,6 11,7 10,5 9,5 8,2 side 34 av 36

35 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Kilde: ssb.no/kostra Sørreisa Landet 2012 KGR Troms ,0 11,4 10,1 6,6 7,3 5,7 7,5 5,6 16,9 17,6 13,3 14,1 13,6 9,8 12,2 10,4 14,8 15,6 11,8 10,9 9,6 11,2 13,0 11,7 20,6 23,6 22,4 19,6 17,3 18,0 19,0 22,4 Vurdering Det kan se ut til at andelen elever med vedtak om SPU nå har stabilisert seg. Trenden i Sørreisa er utypisk for trenden i landet for øvrig: På landsbasis har andelen elever med vedtak om SPU økt med 1,4 % siden 2008, i Sørreisa er den redusert med 3 %. Sørreisa er også utypisk i forhold til at andelen elever med SPU er størst på mellomtrinnet for så å gå ned på ungdomstrinnet. Dette er positivt, og kan være en indikator på at tiltakene på mellomtrinnet har virkning, at behovet avtar etter hvert. Samtidig er det grunn til å undre seg over at andelen øker såpass mye på mellomtrinnet sammenlignet med småtrinnet. Er dette et tegn på at spesialundervisningen kommer sent i gang for disse elevene? Eller er det andre forhold (skolebytte, andre og større krav) som ligger bak økningen? I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring (2006) blir det framhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt når det oppstår eller blir avdekket utfordringer. Det er også verdt å merke seg at de fem siste årene har 2/3 av elevene med vedtak om SPU vært gutter. Samme trenden ser vi i nasjonale tall, det er et klart flertall gutter med vedtak om SPU. Andelen for Sørreisa fortsatt noe høyere enn for Troms fylke, men lavere enn for kommunegruppe 2. Dersom Sørreisa i 2012 skulle hatt en andel elever med vedtak om SPU på samme størrelse som for Troms Fylke (9 %) ville det vært fem færre elever med vedtak. Sammenligner vi oss med øvrige kommuner som har samme PP-tjeneste (Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy) er det bare Torsken som har større andel elever med SPU enn Sørreisa. (Lenvik har 7,8 %) Det er sånn sett usikkert om det er «potensiale» til ytterligere reduksjon i andelen elever med vedtak om SPU i Sørreisa, samtidig som det er signaler på at det er mulig sammenlignet med andre kommuner. Måloppnåelse Andelen elever med vedtak om SPU er redusert fra 14,5 % pr oktober 2009 til 10,1 % pr oktober Målet om 10 % er nådd. side 35 av 36