Sak 10/534. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2009/10

Transkript

1 Sak 10/534 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport

2 Innhold 1. Sammendrag Innledning Målsettinger Kommunens visjon og hovedmål Utviklingsmål Forslag til kommunale mål for skolene Elever og ansatte Lærertetthet/gruppestørrelse Kompetanse Assistenter i skolen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Trivsel med lærerne Mobbing Faglig veiledning Resultater Hva påvirker læringsresultatene? Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8.trinn Grunnskolepoeng og karakterer Grunnskolepoeng Karakterer Gjennomføring Spesialundervisning (SPU) Ressurser til skolene Skolebygningene Voksenopplæring System for oppfølging (internkontroll) side 2 av 34

3 1. Sammendrag Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Elever og undervisningspersonale Kommunen har 488 elever i grunnskolen. Elevtallet er stabilt og det forventes å være det vidre framover også. Antall årsverk til undervisning er det samme i som i 2004/05 dette til tross for økning i elevtall og timetall. Lærertettheten er lav når vi sammenligner med kommunegruppen 1 og snittet for Troms. Dette brtyr at sammenlignet med disse er det relativt mange i hver klasse i grunnskolen i Sørreisa.. Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Alle tre skolene i Sørreisa har lærere med godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Antall assistenter i skolen har fått noe ned i sammenlignet med året før. Bruken av assistenter er nært knyttet opp til individuelle rettigheter gjennom enkeltvedtak om spesialundervisning. Læringsmiljø Det ser ut til at elevene på 10.trinn trives bedre med sine lærere enn elevene på 7.trinn. Elvene på 10.trinn trives like godt med sine lærere som de vi sammenlignes med, mens våre elever på 7.trinn er noe mindre fornøyde enn de vi sammenlignes med er. Mobbing forekommer som i landet for øvrig, og det kan vi ikke slå oss til ro med. Antall elever som oppgir å ha blitt mobbet i 7.klasse har økt. Skolen har iverksatt tiltak. Resultatene på faglig veiledning burde vært bedre og viser at vi har utfordringer i forhold til å gi kvalitativt gode tilbakemeldinger til elevene på hvordan de kan bli bedre. Vi vil ta tak i dette balnt annet gjennom prosjektet Vurdering for læring. Resultater Nasjonale prøver 5. trinn: En felles trend for de tre prøvene er en økende andel elever er på laveste mestringsnivå, og færre på høyeste mestringsnivå. Videre er det er for mange elever på mestringsnivå 1 og 2, og det er for mange elever som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig med ferdigheter i lesing og regning. Nasjonale prøver 8.trinn: Utviklingen i resultatene for engelsk og matematikk er positiv. Her er Sørreisas resultater over de vi sammenlignes med. Videre har antallet elever på de høyeste mestringsnivåene økt og er til dels høyere enn de vi sammenligner oss med. Resultatene i lesing viser imidlertid samme tendensen for 8.trinn som for 5.trinn stadig flere elever på de laveste mestringsnivåene, og andelen elever på laveste mestringsnivå er høyere enn de vi sammenligener oss med. 1 Begrepet kommunegruppe er nærmere definert i innledningen. side 3 av 34

4 Det er offentliggjort grunnskolepoeng for 23 kommuner i Troms, Sørreisa ligger her som nr 18 med 38,3 poeng. Høyest score i Troms har Lavangen kommune med 45,8 grunnskolepoeng. Karakternivået for elevene som gikk ut av grunnskkolen i Sørreisa våren 2009 viser at våre elever gjorde det omtrent like godt som snittet for kommunegruppe 2, Troms fylke og nasjonen i norsk og engelsk. I matematikk var resultatene noe dårligere enn for de vi sammenlignes med. Gjennomføring De fleste elevene velger å gå inn i videregående skole direkte fra ungdomstrinnet. Spesialundervisning Vi ligger langt over de vi sammenligner oss med når det gjelder andelen elever som får spesialundervisning, og slik har det vært over flere år. Problemstillingene omkring antallet elever som mottar spesialundervisning er satt på dagsorden i kommunen og interkommunalt. Grunnskoleopplæring for voksne Fra og med august 2007 har kommunen hatt en samarbeidsavtale med Lenvik voksenopplæring. Dette fungerer meget godt, og rådmannen er trygg på at deltakerne får et godt tilbud og et utviklende læringsmiljø. Våren 2009 var det en voksen elev i grunnskoleopplæring. Etter det har vi ikke hatt elever i grunnskoleopplæring for voksne. Kommunen får fra tid til annen søknader om spesialundervisning på grunnskolens område, det vil si fornyet opplæring etter sykdom eller skade der det ofte er behov for logopedhjelp. Disse søknadene har vi vært nødt til å avvise pga manglende kompetanse og kapasitet. System for oppfølging Sørreisa kommune har et tilfredsstillende kvalitetssystem i henhold til opplæringsloven 13-10, dokumentert i heftet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. Systemet ikke er fullt ut implementert og det trenger å utvikles videre med skriftlige utinebeskrivelser og rapporteringssystemer for hvert område. side 4 av 34

5 2. Innledning Fra og med august 2009 er skoleeier pålagt å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen som skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jfr opplæringsloven Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I raporten sammenligner vi tall og resultater for Sørreisa med gjennomsnittet for landet, Troms Fylke og kommunegruppe 2. Kommunegruppe 2 er en størrelse fastsatt av Statistisk sentralbyrå som har gruppert kommunene i 29 kategorier. Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for Kommunegruppe 2 som Sørreisa regnes med i, består av 66 små kommuner med færre enn 5000 innbyggere, middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. 3. Målsettinger Regjeringen har i Stortingsmelding 31 satt følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk. På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer. Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: side 5 av 34

6 Andelen som trives godt. Andelen som mobbes. Andelen som får nok utfordringer i skolen. Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå. Andelen som får faglige tilbakemeldinger. På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen vil utvikle kvalitetsvurderingssystemet slik at mulighetene for å vurdere utviklingen i elevenes læringsutbytte blir bedre Kommunens visjon og hovedmål I oktober 2006 vedtok Sørreisa kommunestyre visjon, verdier, hovedmål og delmål for Sørreisa kommune: For skolesektoren er delmålet at kommunen skal ha skoler med godt læringsmiljø Utviklingsmål Gjennom tariffoppgjøret for 2007 ble det i avtalen mellom de sentrale partene bestemt at det skulle lages lokale arbeidstidsavtaler for undervisningspersonalet i skolene. Partenes overordna intensjon og hovedmål var å gjøre opplæringstilbudet til elevene bedre som en følge av den lokale avtaleutviklinga, som igjen skulle skje med utgangspunkt i lokale utviklingsmål. Etter en bred prosess der personale og tillitsvalgte deltok, kom vi fram til følgende utviklingsmål for grunnskolene i Sørreisa : side 6 av 34

7 Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Det gjennomføres elevsamtaler årlig. Elevene møter tydelige voksne som står på en felles plattform. Ledelsen legger til rette for strukturert og god bruk av tid. Utviklingsmålene ble godkjent av Undervisning- og kulturutvalget i juni Det har vært jobbet med og mot disse målene gjennom hele perioden, og vi mener å spore en positiv utvikling i forhold til dem. Det rapporteres imidlertid om at det kan være vanskelig å finne tid/ressurser til å få gjennomført elevsamtalene slik ønsket. I de nye forskriftene for vurdering som trådte i kraft pr slås det imidlertid fast at det skal gjennomføres en planmessig samtale med eleven minst hvert halvår, slik at denne utfordringen må skolene nå finne gode løsninger på Forslag til kommunale mål for skolene Med bakgrunn i rapporten er det nedenfor listet opp en del forslag til målsettinger som kan danne grunnlag for den politiske drøftingen. En bør ikke fastsette for mange målsettinger, og de som fastsettes bør ha en tidshorisont på to år. Det er viktig å være oppmerksom på at en forutsetning for å nå målsettingene, er at ressurser, tid og kompetanse prioriteres slik at det er mulig å sette i verk tiltak på veien mot måloppnåelse. En god målsetting bør være så konkret at det er mulig å vurdere om den er nådd eller ikke. Når kommunale mål er fastsatt, vil rådmannen rapportere årlig i forhold til disse i forbindelse med tilstandsrapporten. Under behandlingen av rapporten kan vedtatte mål justeres og eventuelle nye mål fastsettes. Læringsmiljø Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Dette betyr fokus på null-toleranse for mobbing, god faglig veiledning og tilpasset undervisning. Resultatene skal vises som en bedring i elevenes vurderinger av disse forholdene i Elevundersøkelsen som skal gjennomføres årlig for alle elever på årstrinn. Null-toleranse for mobbing antall elever som oppgir å ha blitt mobbet de siste månedene må ned mot null. Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Elevene møter tydelige voksne som står på en felles plattform. Læringsresultater Elvenes leseferdigheter må bli bedre slik at andelen elever på de høyeste nivåene øker. Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning reduseres med 10 % for lesing og 7 % for regning slik at den ikke overstiger den nasjonale andelen. Spesialundervisning Andelen elever med vedtak om spesialundervisning reduseres til fra 14,5% til 10 %. side 7 av 34

8 Kompetanse Økt fagkompetanse blant våre lærere innen basisfagene norsk, engelsk, matte og spesialpedagogikk. Grunnlaget for all læring ligger hos lærerne og den kompetansen de til en hver tid har. Sørreisa kommune må kunne gi sine lærere tilbud om etterutdanning som igjen gir resultater i form av flinkere elever, trygge elever, trivsel blant lærerne Kommunen rekrutterer og videreutvikler gode ledere og ansatte. Ressurser Lærertettheten må som et minimum holdes på dagens nivå, helst bør den økes. side 8 av 34

9 4. Elever og ansatte Antall elever 2004/ / / / /09 Skøelv skole Gottesjord skole Sentralskolen Sum elever Antall årsverk til undervisning (avrundet til hele årsverk) Skøelv skole Gottesjord skole Sentralskolen Sum årsverk til undervisning Elevtallet i kommunen har vært stabilt de siste årene. Det er en samlet økning på 35 elever fra 2004/05 til, en økning som i hovedsak er på Sentralskolen. Antall årsverk til undervisning er det samme i som i 2004/05 dette til tross for økning i elevtall og timetall. En prognose utarbeidet høsten 2008 viser at elevtallet forventes å være noenlunde stabilt de neste årene, og at det vil synke fra ca 2015/16: side 9 av 34

10 4.1. Lærertetthet/gruppestørrelse Lærertetthet/gruppestørrelse beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Nedenfor har vi tatt med lærertetthet/gruppestørrelse både inkludert og ekskludert timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Ettersom elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring ofte er adskilt fra andre elever, vil indikatoren når den er inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, gi et inntrykk av at lærertettheten er større enn den i virkeligheten er. Tallene er for skoleåret. Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter side 10 av 34

11 Lærertetthet/gruppestørrelse ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter Vurdering Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å kunne oppnå gode læringsresultater og god trivsel i skolen. Lærertetthet i seg selv har imidertid mindre betydning for elevenes læringsresultater enn andre faktorer. Det ser ut til at lærerens kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en mer sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. Dette gjelder særlig på barnetrinnet. 2 Regjeringen har varslet at den skal innføre en norm for maks antall elever pr lærer. Sørreisa kommune har en relativt lav lærertetthet / høy gruppestørrelse sammenlignet med snittet for Troms og kommunegruppe 2. KomRev Nord kommenterer dette slik i sin KOSTRA-analyse i forvaltningsrevisjonsrapporten 3 : Tallene viser imidlertid klart at lærertettheten er lav når vi sammenligner med kommunegruppen og de sammenlignbare kommunene tallene for gruppestørrelse viser også at det sammenlignet med både kommunegruppe, de andre kommunene og gjennomsnittet for Troms er relativt mange i hver klasse i grunnskolen i Sørreisa. Sammenlignet med nasjonale tall, er lærertetthet/gruppestørrelse imidlertid på samme nivå Kompetanse Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Kompetansen til lærere og skoleledere er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, og mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeier som har hovedansvaret for at lærerne får den kompetanseutviklingen de trenger jf opplæringsloven UDIR: Utdanningsspeilet KomRev Nord forvaltningsrevisjon: Ressursbruk i grunnskolen i Sørreisa, rapport Avsnittet er hentet fra Storingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen side 11 av 34

12 Alle tre skolene i Sørreisa har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Skoleåret var det kun 0,7 årsverk som ble utført av personale uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på. Ved fravær er det ofte bruk av vikarer uten godkjent utdanning. Skoleåret deltok to lærere på videreutdanning i fremmedspråk spansk. Fire lærere deltok på videreutdanning innen spesialpedagogikk med vekt på AD/HD, Tourettes, Asperger syndrom. Med bakgrunn i resultatene fra nasjonale prøver søkte kommunen Fylkesmannen om støtte til etterutdanning i lesing og regning, og fikk i august tildelt kr. Deler av etterutdanningen ble gjennomført våren Resten tas skoleåret 2010/11 En kartlegging av lærernes formelle kompetanse våren 2009, viser at det er klart behov for flere lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk, fremmedspråk, naturfag, norsk og begynneropplæring i matematikk og norsk. Kommunens muligheter til å tilby lærerne slik videreutdanning er imidlertid begrenset pga manglende økonomi. Høsten 2010 starter en lærer videreutdanning i grunnleggende spesialpedagogikk (30 stp) og tre lærere på spesialpedagogikk med vekt på AD/HD, Tourettes, Asperger syndrom. (10stp). Etterutdanningstilbudet har i hovedsak vært de tilbud som er gitt gjennom Pedagogisk Senter, og i 2009 deltok 204 ansatte fra Sørreisas skoler og barnehager på kurs og/eller nettverksmøter i regi av Pedagogisk Senter (egne tall for deltakelse kun for skolens ansatte er ikke tilgjengelig) Assistenter i skolen Til sammen 16 personer jobber som assistent i skolene. Av disse har 5 fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, 3 har helsefaglig utdanning mens 8 er uten relevant utdanning. 2004/ / / / /09 Årsverk assistenter 4,3 5,5 7,4 9,1 12,0 9,5 Antall elever med vedtak om assistent En større kartlegging av hva assistenter brukes til, viser at de først og fremst brukes til personlig og praktisk hjelp til enkeltelever. 5 Bruk av assistent i skolen henger derfor nøye sammen med tilrådinger gitt i PPTs sakkyndige vurderinger og er svært ofte en del av enkeltvedtak om spesialundervisning. Økningen i antall årsverk henger derfor nøye sammen med antall elever som har vedtak om assistent som (del av) sin spesialundervisning. Det er en viss bekymring knyttet til at såpass mye spesialundervisning og -tiltak gis av ikkepedagogisk personale. I en evaluering av spesialundervisningen innen kunnskapsløftet gjort av Høgskolen i Hedmark er ett av funnene at 1/3 av timeressursene definert til spesialundervisning blir dekket av assistenter. Noen assistenter har et omfattende ansvar og foreldre reiser spørsmål om dette er forsvarlig. Skolelederne stiller også spørsmål ved denne 5 UDIR: Utdanningsspeilet 2009 side 12 av 34

13 ressursbruken og kvaliteten på dette tilbudet. Evalueringen viste også at assistenten får ansvar for å gjennomføre opplæring som er knyttet til sosiale mål og ferdigheter og at de får ansvar for praktisk gjennomføring av undervisningen rettet mot skolefaglige mål. side 13 av 34

14 5. Læringsmiljø Alle elever har en individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevenes rettigheter, må skolene utvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. Et godt læringsmiljø forebygger problematferd, og er derfor avgjørende både i kampen mot mobbing og for å redusere bråk og uro som forstyrrer undervisningen. I tillegg viser forskning at et godt læringsmiljø er viktig for å nå andre sentrale utdanningspolitiske mål som økt læringsutbytte, bedre gjennomføring og sosial utjevning. Økt læringsutbytte Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. På skoler hvor det er struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer har elevene bedre læringsutbytte. Bedre gjennomføring Et godt læringsmiljø er viktig for å forebygge frafall. Dårlige relasjoner mellom elever og lærere, og et dårlig fysisk og psykososialt læringsmiljø øker faren for fravær. Fravær er en risikofaktor i forhold til frafall. Ungdom som ikke gjennomfører videregående utdanning, har større risiko for å oppleve fattigdom og marginalisering senere i livet. Frafall er også en stor risikofaktor for dårlig helse og usunn livsstil. Å utvikle gode læringsmiljø er derfor en viktig investering, både overfor hver enkelt elev, men også i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Mindre sosial ulikhet og forskjeller mellom gutter og jenter Et opplevd godt læringsmiljø gir bedre læringsresultater for alle elever, men gutter og elever fra familier med lav sosioøkonomisk status har størst effekt av et godt læringsmiljø. Å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø er derfor et viktig bidrag for å redusere ulikheter knyttet til elevenes kjønn og sosiale bakgrunn. Forebygger bråk og mobbing Bråk og uro i arbeidsøkter og undervisning er fortsatt et stort problem i mange klasserom. Det er også mange elever som blir mobbet og gruer seg for å gå på skolen. 8,5 prosent av landets elever oppgir i Elevundersøkelsen at de opplever mobbing to eller tre ganger i måneden eller oftere, og 3,3 prosent av disse opplever mobbing flere ganger i uka. En sammenligning av utvikling over tid viser at skole-norge ikke har klart å redusere omfanget av mobbing i perioden fra 2005 til side 14 av 34

15 Et dårlig læringsmiljø, preget av mange konflikter, negative relasjoner mellom lærer og elev, samt uklare regler og forventninger, kan forsterke og opprettholde problematferd. Å jobbe for et bedre læringsmiljø er derfor en god investering for å forebygge mobbing, bråk og uro. Bedre læringsmiljø ( ) er ei femårig statlig satsing på læringsmiljøet til elevene. Det overordna målet for satsinga er at alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Delmål for satsinga er at alle kommuner, fylkeskommuner og skoleleiere skal ha et forsvarlig system som sikrer de rettighetene elevene har etter opplæringslova 9a. Alle skoleleiere skal sørge for at skolene deres driver et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid for å fremme helse, trivsel og læring hos elevene. Skolene skal ha ein god praksis når det gjelder å utvikle og holde oppe et godt og inkluderende læringsmiljø. Fylkesmannen i Troms vil gjennomføre tilsyn på dette området i Sørreisa kommune i løpet av Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn og 10. trinn slik at det er bare svar fra elever ved Sørreisa Sentralskole som ligger til grunn for resultatene. Data fra Elevundersøkelsen er av den grunn unntatt offentlighet. Det er viktig å merke seg at Elevundersøkelsen 2009 ble gjennomført samtidig som det var vanskeligheter i læringsmiljøet for deler av elevgruppene. For de dette gjaldt, har denne situasjonen naturlig nok påvirket svarene på de ulike spørsmålene. Skoleåret 2007/08 tok lærerne feil av fristen for brukerundersøkelsen og 7.trinn fikk derfor ikke gjennomført slik at resultater for dette trinnet mangler dette skoleåret. Analyser av data fra Elevundersøkelsene er det viktigste grunnlaget for systematisk kunnskap om læringsmiljøet. Sentralskolen bruker resultater fra Elevundersøkelsene som bakgrunn for å evaluere egen praksis. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Spørreundersøkelser har alltid en del metodiske svakheter, og slik er det også for Elevundersøkelsen. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: 1. trivsel 2. mobbing på skolen 3. faglig veiledning Hver indeks er satt sammen av flere spørsmål slik at verdien på indeksen er gjennomsnittet av svarene fra alle elevene på de aktuelle spørsmålene. side 15 av 34

16 Det er viktig å merke seg at Elevundersøkelsen 2009 ble gjennomført samtidig som det var vanskeligheter i læringsmiljøet for deler av elevgruppene. For de dette gjaldt, har denne situasjonen naturlig nok påvirket svarene på de ulike spørsmålene. Skoleåret 2007/08 tok lærerne feil av fristen for brukerundersøkelsen og 7.trinn fikk derfor ikke gjennomført slik at resultater for dette trinnet mangler dette skoleåret Trivsel med lærerne Til denne indeksen hører følgende spørsmål som elevene har svart på: Trives du sammen med lærene dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Resultatene viser at elevene på 10.trinn trives bedre med sine lærere enn elevene på 7.trinn. Elvene på 10.trinn trives like godt med sine lærere som de vi sammenlignes med (kommunegruppe 2, Troms fylke, nasjonalt) mens elevene på 7.trinn er noe mindre fornøyde. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som er årsaken(e) til at elevene svarer slik, men for 7.trinn er det nok en viss sammenheng mellom svarene og uroen som var i læringsmiljøet på det tidspunktet Elevundersøkelsen ble gjennomført. Resultatene tilsier likevel at skolen må ta elevenes svar på alvor og gå inn og diskutere hvorfor resultatene blir slik og hva de kan gjøre for å bedre elevenes opplevelse av trivsel med sine lærere Mobbing I følge nasjonale mål skal alle på skolen arbeide med nulltoleranse mot mobbing. Det er kanskje ikke realistisk med null mobbing, men det er et mål skolene jobber mot. En elev mobbet, er en elev for mye. Her har elevene svart på spørsmålet Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?. Svarene viser at det hvert år fra og med 2006/07 har vært elever som har svart bekreftende på dette spørsmålet. Sammenlignet med andre (kommunegruppe 2, Troms fylke, nasjonalt) har vi færre elever som har opplevd mobbing på 10.trinn. For 7.trinn er det motsatt, her er det flere elever som har oppgitt å ha blitt mobbet enn for de vi sammenlignes med. Vi ser videre at antall elever som oppgir at de har blitt mobbet, har økt på mellomtrinnet, mens det i ungdomsskolen har blitt lavere. Skolen har ikke en entydig forklaring på at utviklinga er positiv for ungdomsskolen og negativ for barneskolen. Dette må vi sette på dagsorden for å finne ut hvorfor det er slik og om det er tiltak som kan bidra til at vi kan snu utviklinga på barneskolen. Skolen har egen handlingsplan mot mobbing, denne ble utarbeidet våren Den brukes aktivt og beskriver hvordan vi jobber forebyggende og hvordan vi handler ved mistanke om side 16 av 34

17 mobbing eller når mobbing avdekkes. Blant annet har vi en styrket tilsynsordning for våre elever der de voksne bruker markeringsvester både i barneskolen og ungdomsskolen. Vi gjennomfører klassemøter der alle elevene deltar og elevenes trivsel er sentralt tema på disse møtene. Lærerne har elevsamtaler der mobbing/trivsel er tema, elevene oppfordres da også til å ta opp hvis de kjenner til at andre elever ikke har det bra på skolen. I vårt arbeid bruker vi metodikk fra Olweus-programmet og No Blame. Når det meldes bekymring for at en elev er mobbet skal saken meldes videre til rektor som gjør enkeltvedtak etter 9a i Opplæringsloven. Siste året har flere elever på 7.trinn fått enkeltvedtak og tett oppfølging etter at de har vært utsatt for mobbing av medelever. Resultatet for 7.trinn på brukerundersøkelsen bekrefter en del av det vi har registrert. Elever, foresatte og de ansatte ved skolen har skoleåret jobbet aktivt for å bedre elevmiljøet og arbeidet fortsetter for disse elevene ved oppstarten av nytt skoleår i ungdomsskolen høsten Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 7.trinn sammenlignet med andre: 10.trinn sammenlignet med andre: side 17 av 34

18 Vurdering: Resultatene på faglig veiledning burde vært bedre og viser at vi har utfordringer i forhold til å gi kvalitativt gode tilbakemeldinger til elevene på hvordan de kan bli bedre. Tendensen er at elevene har vurdert lærerne som dårligere til dette år for år. Samtidig kan det være slik at lærere gir tilbakemeldinger og veiledning, men at elevene ikke oppfatter det som akkurat dette. Skolene i Sørreisa er kommet med i et interkommunalt prosjekt "Vurdering for læring" 6 støttet av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet starter opp høsten 2010, og vi venter at dette skal være et middel for større bevisstgjøring og kompetanse på dette området. 6 Prosjektet styres gjennom Pedagogisk Senter og skal utvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. side 18 av 34

19 6. Resultater Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune 6.1. Hva påvirker læringsresultatene? I Utdanningsspeilet pekes det en del faktorer som påvirker elevenes læringsresultater. De viktigste faktorene er 1. Elevenes familiebakgrunn: Undersøkelser viser at familiebakgrunnen (særlig foreldrenes utdanningsnivå) en den viktigste kjente faktor for å forklare skoleprestasjoner, og kan forklare omtrent en tredjedel av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever. 2. Lærernes kompetanse: Skolens hovedressurs er faglig og pedagogisk dyktige lærere. I tillegg til den rent faglige innsikten til læreren er tre typer kompetanser viktige: a) Didaktisk kompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evne til å formidle faget. b) Regelledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evne til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler. c) Relasjonskompetanse: Elevaktivering, elevmotivering og evne til å ta hensyn til ulike forutsetniner hos elevene. 3. Læringsmiljøet: Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. På skoler hvor det er struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer har elevene bedre læringsutbytte. Også faktorer som hvilken skole elevene går på, skolens ressurser (økonomi), skolenes arbeid med kvalietsutvikling spiller inn, men forklarer i mindre grad enn familiebakgrunn og lærernes kompetanse variasjonen i elevenes resultater. Stortingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen peker i kapittel 3, Hva fremmer elevenes læring?, på følgende forhold: Lærerens kompetanse og samhandling med elevene er den viktigste faktoren i skolen som har betydning for elevenes opplæring. Også andre faktorer som - lærernes mulighet for videre kompetanseutvikling og samarbeid i et profesjonsfellesskap, - skoleledelse, - skoleeiers oppfølging av skolene og - nasjonale myndigheters styring har betydning for elevenes læring. I tillegg har barnehagene en viktig rolle i å legge et godt grunnlag for læring i skolen. 7 Utdanningsspeilet gis ut årlig av Utdanningsdirektoratet og er en analyse av tall fra grunnopplæringen i Norge side 19 av 34

20 Tidlig innsats er også en faktor som fremmer elevenes læring. Utdanningsnivå Ettersom det er en så klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater, er det interessant å se på utdanningsnivået i Sørreisa kommune sammenlignet med Troms fylke og landet 8 : Personer over 16 år. Utdanningsnivå i prosent Grunnskolenivå Videregående skolens nivå Universitets- og høgskolenivå Landet 29,8 42,9 27,3 Troms fylke 33,7 40,3 26,1 Sørreisa kommune 34,6 46,2 19,2 Vi ser at i Sørreisa har en noe laverere andel av befolkningen universitets- eller høgskoleutdanning enn i Troms fylke og landet Nasjonale prøver Nasjonale prøver er obligatorisk for alle elever på 5. og 8.trinn (noen få får fritak) og gjennomføres i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Prøvene i engelsk skiller seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Følgende ferdigheter vektlegges innen de ulike prøvene: Lesing 5. og 8.trinn Elevene skal vise at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Regning 5. og 8.trinn De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall, måling og statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk 5.trinn Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: 8 Kilde: Statistisk Sentralbyrå side 20 av 34