Plan 2480 Områdeplan for deler av Forus Øst

Transkript

1 1 Plan 2480 Områdeplan for deler av Forus Øst Konsekvensutredning med beskrivelse og ROS-analyse Stavanger kommune, 04. juni 2014

2 2 FORORD Stavanger kommune har igangsatt en områderegulering som har til hensikt å fastlegge rammer for framtidig utvikling av deler av Forus Øst. På grunnlag av nye forutsetninger; økende trafikkproblemer, ny trase for kollektivtransport, knutepunktutvikling, fokus på klima og miljø, krav til høy arealutnyttelse, satsing på bygging av nye boliger i tillegg til næringsbygg, dreier det seg om å utvikle mest mulig optimale rammer for byomforming. Planområdet ligger forholdsvis sentralt i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger. Det forelagte planarbeidet tar utgangspunkt i følgende; 1) gjeldende kommuneplan ( ), 2) politisk vedtak om å innpasse et større antall boliger på Forus Øst, og 3) forslag til rullering av kommuneplan for Områdeplanen er bare delvis forankret i gjeldende kommuneplan, og planarbeidet er derfor nøye koordinert med pågående rullering i form av såkalte parallelle planprosesser. Målsettingen er å utvikle en enhetlig og fremtidsrettet områdeplan, som tilrettelegger for en moderne, mangfoldig og klimavennlig byutvikling og tilstreber føringer lagt til grunn for Framtidens byer og 10-minuttersbyen (nærmere beskrevet i kapittel 3). En rekke private og offentlige aktører er involvert, og områdeplanen er i stor grad utviklet i dialog med grunneierne. Diverse utbyggingsselskaper, som representerer de største grunneierne, har vært involvert i utarbeidelse av planen gjennom arkitektkonkurranser (parallelle oppdrag), drøftingsmøter og samarbeid om planskisser. Dette dokumentet inneholder planbeskrivelse samt konsekvensutredning i henhold til planprogram fastsatt av kommunalstyret for byutvikling Selve planprosessen med innspill fra private aktører er dokumentert og kommentert i kapittel 5: Organisering og utvikling av planarbeidet, Innspill i prosessen. Områdeplanen skal følges opp av senere detaljregulering før det kan fattes vedtak i byggesak. Planforslaget som fremmes til 1.gangsbehandling, presenteres gjennom følgende vedlegg: Oversiktskart, plankart, reguleringsbestemmelser, oppsummering av merknader til planprogram ved planoppstart, beskrivelse med konsekvensutredning inkl. ros-analyse (dette dokumentet), overordnet kvalitetsprogram, stedsanalyse, transportutredning, analyse av lokalklima og vannhåndtering, skisse til VA-plan og illustrasjonsmappe. Arbeidet er organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og relevante interne og eksterne referansegrupper. Lederteam i kultur og byutvikling er planarbeidets styringsorgan. Kommunens fagavdelinger er representert både i prosjektgruppen og i en intern referansegruppe. I samråd med byplansjef Anne S. Skare og lederteam ved kultur og byutvikling, er områdeplanen i hovedsak utviklet av kultur og byutvikling ved Ingrid Lerang Fossåskaret, Kjerstina Særsten, Brigt Sandvik, Ottar Vedelden (alle fra Byplan), Siri Jacobsen (fra Transportplan), Thommas Bjerga, Pål Kloster og Einar Skjæveland (fra Kommuneplan). Anne Karin Olsen (fra BMU juridisk), Angjerd Sunnanå (fra Park og vei), Kristin Bringedal (fra Vann avløp) har deltatt i møter om saken. Asplan Viak ved Nina Rieck og Kjersti Tau Strand har vært konsulent for lokalklima & vannhåndtering, og utarbeidet klimaanalyse for planområdet (vedlegg 10). COWI og SWECO har i tillegg vær involvert i utarbeidelse av konseptskisser for overordnet vann- og avløpsplan (vedlegg 11 og 12).

3 3 Arkitektkontorer som har bidratt med innspill til planarbeidet er Lund Hagem Arkitekter, Link Arkitektur, Alliance Arkitektur, Juul/Frost Arkitektur, AROS og Asplan Viak. Prosjektorganisasjon: Ledelse: Byplansjef og styringsgruppe i kultur og byutvikling, Stavanger kommune Prosjektgruppe: byplanavdelingen transportavdelingen kommuneplanavdelingen Intern referansegruppe: Park/vei, VA Levekår Eksterne referansegrupper: Offentlige: Rogaland fylkeskommune Statens vegvesen Sandnes kommune Sola kommune Jernbaneverket Private: Forus Næringspark 2020park Forusstranda nord Askildbeen/Heiamyrå Gamle Forusveien/Forusbeen

4 4 Innhold FORORD INNLEDNING PLANOMRÅDET OG TILSTØTENDE OMRÅDER MÅLSETTINGER FOR PLANARBEID PLANER OG FØRINGER ORGANISERING OG UTVIKLING AV PLANARBEIDET...25 DELOMRÅDE A: Forusstranda nord...26 DELOMRÅDE B: Heiamyrå/Askildsbeen...33 DELOMRÅDE C: Triangelet...36 DELOMRÅDE D, 2020park og areal vest for Gamle Forusvei KONSEKVENSER IHT. FASTSATT PLANPROGRAM...46 Metode alternativet...47 Nytt planforslag (strukturplan + alternativer)...47 Utredningstemaer Byplan, arealbruk Landskap, grønnstruktur, lokalklima, biologisk mangfold Kulturmiljø og arkeologiske fornminner Transport Urbanitet, lokalsenter og handel Byform Teknisk infrastruktur Miljø og energi Støy og forurenset grunn Levekår og boforhold Barn og unges oppvekstvilkår Tilgjengelighet og universell utforming SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER SAMMFUNNSSIKKERHET - ROS-analyse Formålet med risiko- og sårbarhetsanalysen Utredningskrav og oversikt over arealendringer som er vurdert Metode og organisering Metode Vurderinger av funn og anbefalinger Sårbare objekter i planområdet: Uønskede hendelser Vedlegg til ROS-analyse

5 5 1. INNLEDNING Bakgrunn for planarbeidet Stavanger kommune har igangsatt en områderegulering som har til hensikt å fastlegge rammer for byomforming/utvikling i deler av Forus Øst. Planområdet inkluderer delområdene A: Forusstranda nord, B: Heiamyrå/Askildsbeen, C: Triangelet mellom Fv. 44, Forusbeen og Gamle Forusvei, og D: 2020park. I utarbeidelse av områdeplanen med konsekvensutredning, er det tatt høyde for at også relevante arealer utenfor planområdet på sikt vil kunne gjennomgå byomforming. Forusstranda nord er i gjeldende Kommuneplan definert som hensynssone for byomforming, hvor det iht. bystyrets vedtak av kommuneplanen, , skal innpasses en vesentlig andel boliger. Området 2020park er i gjeldende kommuneplan definert for næringsbebyggelse, men ved forannevnte bystyrevedtak ble det vedtatt at andelen boliger i nærheten av Forus må økes ytterligere. Forholdet mellom bolig/næring er tema i forslag til kommuneplanen som skal til politisk behandling før sommerferien På et mer overordnet nivå vil dette også bli vurdert i en ny interkommunal kommunedelplan for hele Forus. Det er nå vedtatt at sistnevnte planarbeid igangsettes av de tre kommunene Sandnes, Sola og Stavanger. Behov for konsekvensutredning Områdeplan 2480 er av et omfang som utløser krav til konsekvensutredning (KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger etter pbl. av , 4-1 og Et kriterium som klart utløser dette kravet, er at hver enkelt av de aktuelle utviklingsområdene vil omfatte areal til offentlig- og/eller næringsvirksomhet som overstiger m 2 BRA ny bebyggelse. Planarbeidet er basert på gjeldende planprogram. Sistnevnte ble behandlet av kommunalstyret , og var deretter utlagtlagt til høring. Det ble endelig fastsatt av kommunalstyret for byutvikling (se vedlegg 13). I henhold til fastsatt planprogram består konsekvensutredningen (KU en) av tematiske beskrivelser, utredninger og vurderinger av konsekvenser, som er lagt til grunn for planarbeidet. Den skal være et redskap i kommunikasjons- og samhandlingsprosesser, og bidra til å gi best mulig beslutningsgrunnlag for utarbeidelse av den juridiske områdeplanen, samt gi premisser for videre utbygging i de aktuelle delene av Forus Øst.

6 6 2. PLANOMRÅDET OG TILSTØTENDE OMRÅDER Planområdet og tilstøtende næringsområder. Planområdet er til sammen ca. 750 daa, og omfatter hovedsaklig næringsareal som ligger øst for Forusveien, Fv. 44. Området er relativt flatt. Det avgrenses i nord og vest av den høyereliggende boligbebyggelsen på Gauselmarka, Nådlandsberget og Gauselbakken sør, Frøystad gård samt Gandsfjorden. I sør-sørvest grenser det mot Sandnes kommune. Boligområdet Forusstranda sør, boligområdet vest for Forusskogen og andre tilstøtende næringsområder inngår ikke i planområdet. Nord for området ligger Gausel stasjon. Hovedkjøreadkomst til området er fra motorveien via Forusbeen og videre via Forusveien og Gamle Forusveien. Forusveien og Gamle Forusveien gir også kjøreadkomst nord og sydover, og er høyfrekvente kollektivtraseer. Området er preget av kødannelser i rushtiden. Med utgangspunkt i arealmessig sammenheng, eierforhold og forventet utbyggingstakt kan planområdet deles opp i følgende delområder, som vist på kart over: A: Forusstranda nord

7 7 B: Askildbeen/Heiamyrå C: Gamle Forusveien/Forusbeen D: 2020park Feltene N1, N2, N3 og N4 er tilgrensende næringsområder hvor en på sikt også kan forvente byomforming. I forslag til ny kommuneplan er N1 (inkludert travbanen) og N3 (Nortura) definert for byomforming. Arealbruk skal imidlertid vurderes nærmere i interkommunal plan for Forus som er i startfasen. Delområder innenfor planområdet Samlet areal: ca. 750 daa. A. Forusstranda nord Areal: ca. 350 daa. Området er avgrenset av jernbanen, boligområdet Frøystad gård, Gandsfjorden og natur (friområdet Forusskogen). Boligene langs jernbanelinja inngår i planområdet. På nordre del av området er det en rekke kontor, industri og lagerbygg av nyere dato (90-tallet). På søndre del av området ligger tidligere anlegg for Sønnichsen Rørvalseverk. Ut mot Gandsfjorden ligger Lemminkäinens asfaltverk, med utslipp som kan være problematiske mht. innpassing av boliger/arbeidsintensiv virksomhet. Madland/Tjelta eier søndre del av planområdet. B. Askildbeen/Heiamyrå Areal: ca. 95 daa. Området er avgrenset av Gamle Forusveien, Forusveien og broen over jernbanen, jernbanen og søndenforliggende boligområde. Her inngår noen eksisterende boliger ved Heiamyrå, diverse kontor- og industribedrifter samt lager/forretninger innen byggebransjen. JM har nylig inngått avtale med eierne av Heiamyrå 16 og 20, Heiamyrå AS og Ånestad eiendom AS mht. utbygging (bolig). Vi har derfor tatt området med i planprogrammet som planområde. JM opplyser også å være i kontakt med andre grunneiere mht. utbygging av området. Delområdene A og B sett fra sør

8 8 C. Triangelet; Fv. 44/Forusbeen/Gamle Forusveien Areal: ca. 62 daa. Næringsområde avgrenset av Forusbeen, Forusveien og Gamle Forusveien. Inneholder kontor, industri og lagerbedrifter. Eiere av de eldre industri/lagerbyggene vurderer høyere utnytting av sine eiendommer. Delområdene C (i forgrunnen), B og A sett mot nordøst D. 2020park; Fv. 44/Forusbeen/Gamle Forusvei Areal: ca. 250 daa. Området er avgrenset av Fv. 44 (Forusveien), Forusbeen, Gamle Forusveien og deler av kommunegrense mot Sandnes. Her er 2020park lokalisert med basis i tomten til tidligere Tou bryggeri, og det er nylig bygd et større kontorbygg her. Ellers består området av en rekke industri-, lager- og kontorbedrifter. 2020park er også i kontakt med andre grunneiere mht. utbygging av området.

9 9 Delområdet D og litt av delområde C (i forgrunnen) sett fra nord. Tilstøtende næringsområder N1. Næringsområde (areal: ca. 51 daa) mellom Travbanen, Forusveien og Fv. 44. Her er det hotell, bensinstasjon, forretninger (Skeidar og T. Lund) og diverse småbedrifter. Planmessig må dette området også ses i sammenheng med utnytting av vestenforliggende område, Forus Travbane. I forslag til kommuneplan er dette området foreslått som byomformingsområde. Arealbruken skal vurderes i ny interkommunal plan for Forus. N2. Næringsområde (areal: ca. 20 daa) nordvest for Forusbeen/Forusveien, ellers avgrenset av bolig/friområder. På vestre del er det et kontorbygg, østre del er ubebygd. Det er sannsynlig at hele eller deler av dette området vil inngå i forslag til reguleringsplan for Fv. 44. N3. Næringsområde (areal: ca. 154 daa) avgrenset av Gamle Forusveien, Forusskogen, jernbanen og kommunegrense mot Sandnes. Området inneholder en bolig med tilliggende bufferområde. Noen kontor- og industribedrifter samt en byggevareforretning. På søndre del av området er Norturas anlegg lokalisert. I forslag til kommuneplan er dette området foreslått som byomformingsområde. Arealbruken skal vurderes i ny interkommunal plan for Forus. N4. Næringsområde (areal: ca. 33 daa) avgrenset av jernbanen, boligområdet Forusstranda sør, Gandsfjorden og kommunegrense mot Sandnes. I nordre del av området er Fiskå Mølles anlegg lokalisert, sør for dette er det et ubebygd næringsområde (Felleskjøpet) og en eksisterende bolig. Videre natur (friområde) sørover til grense mot Sandnes. Området er i gjeldende kommuneplan regulert til boligformål, og en utvikling av området til dette formålet kan derfor skje gjennom detaljert reguleringsplan. Eierne vurderer nå oppstart av slik plan.

10 10 Eiendomsforhold i planområdet

11 11 3. MÅLSETTINGER FOR PLANARBEID Planleggingen skal bidra til å danne grunnlag for en helhetlig områdeplan for de aktuelle transformasjonsområdene på Forus Øst. Målsettingen er å tilrettelegge for utvikling/byomforming av en moderne, kortreist og mest mulig fullverdig bydel; kombinert formål næring/bolig og relaterte fler-funksjonelle sentre/knutepunkter, dette optimalt tilpasset landskap, infrastruktur/transport og det regionale bysystemet. Byomformingen skal være tilpasset utviklingen av regionbyen, både slik den er i dag og i et framtidig perspektiv. I den sammenheng er ideer/muligheter, inkludert spørsmål/visjoner om hva slags by Forus Øst skal være et relevant utredningstema. Viktige problemstillinger/føringer Det er en forutsetning og målsetting at planarbeidet skal ta opp problemstillinger knyttet til følgende: Den eksplosive utbyggingen av næring i Forusområdet, i de senere år, har medført et ubalansert bysystem der reisene i hovedsak går mot Forusområdet om morgenen, og fra dette området om ettermiddagen. Dette er spesielt ugunstig for kapasiteten i det regionale transportnettet. Overordnet transportsystem og lokalt veinett; satsing på kollektivløsning, knutepunkter, gang/sykkel og redusert bilbruk. Byplangrep/utviklingsmodell relatert til bebyggelsesstruktur og rolle i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger. Overganger/sammenhenger sett i forhold til landskap (inkl. Gandsfjorden), eksisterende næringsvirksomhet (inkl. Forus vest) samt tilgrensende boligområder (inkl. Gausel, Lura). Ambisjoner relatert til miljø, livsformer, energi, forbruk/avfallshåndtering, klima (kfr. Klima og miljøplan samt føringer i Framtidens byer). Ivareta generelle krav/mål/delmål angitt i overordnede planer og retningslinjer. Gjeldende kommuneplan Bærekraftig utvikling er spesielt vektlagt i den nye kommuneplanen. Det er viktig at hensynet til miljø, mangfold, folkehelse og samfunnssikkerhet ivaretas. Et av hovedmålene er å skape «En god by å bo i». Delmål under dette temaet gir føringer for planarbeidet. Det gjelder tema som befolkning og boliger, fortetting med kvalitet, barn og unge, levekår og folkehelse, grønnstruktur, senterstruktur, samordnet areal og transport, miljøprofil i bygg og samfunnssikkerhet. Kommuneplanens hovedmål og delmål, samt føringer for Forus og planområdet spesielt, blir nærmere beskrevet i kapittel 4. Framtidens byer Stavanger kommune har undertegnet EU`s ordføreravtale (Covenant of Mayors) som i prinsippet har samme målsetting som Framtidens byer (FB). Sistnevnte er et av verktøyene kommunen tar i bruk for å oppfylle avtalen med EU. Framtidens byer er basert på en avtale mellom staten og de 13 største byene i Norge om samarbeidsområder for å redusere klimagassutslippene og fremme et godt bymiljø.

12 12 Framtidens byer har fire satsingsområder: Arealbruk og transport Stasjonær energibruk i bygg (framtidens bygg) Forbruksmønster og avfall Klimatilpassing Hovedmålene for FB er å redusere de samlede klimagassutslippene med minimum 20 % fra 1990-nivå, erstatte minimum 20 % av energikildene med fornybar energi innen 2020 og å utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. En viktig målsetting er også å forberede det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse, næringsutvikling, og å gjøre byene bedre å bo i. Kriteriene er felles for enkeltbygg og områdesatsing. Utviklingen av byområder vil vanligvis kreve en bredere tilnærming enn enkeltprosjekter når det gjelder de ulike målene og temaene i FB. Statsbyggs klimaregnskap, som er utviklet for enkeltbygg, forutsettes benyttet for pilotprosjektene. 10-minuttersbyen Begrepet 10-minuttersbyen vil i planarbeidet brukes som et bilde på et fler-funksjonelt nærmiljø med korte gangavstander og nærhet mellom boliger og ulike daglige gjøremål. Det vil være en målsetting at man - primært som bosatt, sekundert som arbeidstaker - har tilgang til flest mulig funksjoner og tjenester innenfor 10 minutters gangavstand. Det må også kartlegges hvilke tilbud man har innen 10 minutter med sykkel og med kollektivtransport (inkl. gangavstand). Som referanse kartlegges hvilke tilbud man har innenfor 10 minutter med bil (inkl. gangavstand). Flest mulig turer skal løses innenfor et avgrenset område i prioritert rekkefølge: gående, syklende, kollektivt og med bil. Strukturering av delområder etter dette prinsippet vil være hovedgrepet i en helhetlig strategi for realisere følgende målsettinger: nå oppsatte klimamål, oppnå tilstrekkelig kapasitet på transportnettet og ikke minst å gi folk en bedre hverdag uten unødige reiser. 10-minuttersbyen (skissert av Link Arkitektur København) Prinsippet om 10-minuttersbyen innebærer at det må utvikles mangfoldige og attraktive bymiljøer, hvor både arbeidsplasser og boliger ligger i nær tilknytning til urbane steder/senter hvor man finner handel, nærservice og offentlige tjenestetilbud som skole, barnehage, eldresenter og helsetilbud. Idrettsanlegg og friområder bør også lokaliseres slik at det samlede behovet for å dra ut av området minimeres. Viktige målpunkt skal kunne nås til fots, og det må derfor legges til rette for et finmasket gang- og sykkelveinett med høy standard. Avstanden til holdeplasser er avgjørende for å gjøre kollektivtransport til et naturlig valg for reiser ut av området.

13 13 10-minuttersbyen som tema (og ledemotiv) er under utredning i forbindelse med flere pågående planarbeider (eksempelvis Madla-Revheim). Det er aktuelt å utarbeide strategier for hvordan den kan utvikles i relasjon til framtidige knutepunkt, framtidig senterstruktur, og et fleksibelt transportsystem tilrettelagt for kollektivreisende, fotgjengere og syklister. 10- minuttersbyen er medtatt i handlingsprogrammet: Framtidens Byer Stavanger. Handlingsprogram

14 14 4. PLANER OG FØRINGER Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR) gir generelle føringer og vektlegger et langsiktig, bærekraftig perspektiv på planleggingen. Fokus på mest mulig effektiv transport, begrensing av transportbehovet, korte avstander og samordning av arealbruk og ulike transportmåter. Det betyr at boligkonsentrasjoner og arbeidsplass- og besøksintensive bedrifter må lokaliseres nær høyfrekvente kollektivtrafikkårer og knutepunkt. Når kapasitetsproblemer oppstår på veinettet skal andre tiltak enn økt veikapasitet vurderes, som for eksempel forbedring av kollektivtrafikktilbudet og tilrettelegging for gang/sykkel. Disse punktene er sentrale i vurderingen av områdets lokalisering, infrastruktur, mobilitet og arealutnyttelse. I følge RPR skal det også legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon i byggesonene i by- og tettstedsområder. Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre (fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008). Det framgår av forskriften at det ikke er tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3000 m 2 dersom det ikke er i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Fylkesmannen kan imidlertid gi samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre, dersom dette etter en konkret vurdering anses å være forenelig med forskriftens formål ( 1). Om dette står følgende: Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Hensyn til barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen er fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon, ratifisert av Stortinget 8. januar Hensynet til barn og unge framkommer også av formålsparagrafen ( 1) i plan- og bygningsloven 2008, der det framgår at hensynet til barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas i planlegging og i kravene til det enkelte byggetiltak. Universell utforming I formålsparagrafen til plan- og bygningsloven 2008, 1-1 Lov om forbud mot diskriminering (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Forskrift om krav til byggverk (teknisk forskrift) Nasjonalbudsjettet 2012? Nasjonal transportplan Ny handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet I tillegg er det signaler om at det kommer (fra Miljøverndepartementet sin nettside) Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forskrifter for krav til byggverk og produkter til byggverk (teknisk forskrift)

15 15 Forskrifter for oppgradering av eksisterende bygg Fylkesdelplaner I Regionplan for Jæren (vedtatt ) er Fv. 44 definert som høykvalitets kollektivakse; bussvei som skal kunne konverteres til bybane på et senere stadium. I influensområdet til kollektivstoppesteder (ca 500m radius) er det forholdsvis stort fortettingspotensial. Når det gjelder boligbygging i perioden legges det opp til at aktuelle områder i bybåndet Sandnes-Stavanger prioriteres. Dette henger sammen med tilrettelegging for å øke transportandelene til gang, sykkel og kollektiv. Rekkefølgeprioritering boligsoner og transport Transportkorridor vest I Regionalplan for Jæren er handel og tjenesteyting begrenset til henholdsvis 1000 og 500 m 2 BRA utenfor definerte sentre iht. senterhierarkiet. De nærmeste definerte lokalsentrene er stadionområdet i Jåttåvågen, Gauselbakken (begge nord for Forus Øst) og Lura (i Sandnes kommune). I Regionalplan for Jæren legges det opp til at kommunene selv skal planlegge/sikre hensiktsmessige arealer til sentrumsformål, og i forbindelse med rullering av Stavangers kommuneplan ( ), hvor senterstruktur er tema, er det foreslått ett nytt lokalsenter tilknyttet kollektivknutepunktet Gausel stasjon. Planarbeidet på Forus Øst omfattes også av Transportplan Jæren , som har følgende målsettinger: å utvikle et miljømessig og samfunnsmessig godt transportsystem; å redusere vekst i biltrafikk; å redusere antall trafikkulykker og støyplager som følge av transport; å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper. Fylkesdelplanen legger føringer for kollektivtrafikk (buss, bane).

16 16 Beliggenheten i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger, med nærhet til regionens mest konsentrerte næringsvirksomhet, tilsier at Forus Øst har potensial til å bli det mest sentrale transformasjonsområdet i storbyregionen. Fylkesdelplan for universell utforming Det er utarbeidet handlingsplan for iverksetting av fylkesdelplanen. Rogaland er utpekt som ett av 8 pilotfylker som skal være forbilder for integrering av universell utforming i regional virksomhet. Reiseliv, friluftsliv og samferdsel er valgt som særlige satsingsområder for fylket. Prosjektperioden er fra Fylkesdelplan for Transportkorridor vest Rv. 509 og Fv Transportkorridor vest ligger ca. 10 km lenger vest, og nokså perifert, i forhold til Forus Øst. Planen er medtatt her fordi den berører Sola flyplass og Risavika, og utgjør et viktig ledd i det regionale bysystemet. Transportkorridor vest er en hovedvegforbindelse gjennom fire næringsområder i den vestre delen av Nord-Jæren. Sistnevnte er et satsingsområde i del av Transportplan Jæren og Nasjonal Transportplan Viktige tverrforbindelser øst-vest er Forusbeen, Løwenstrasse, den nye kollektivaksen med gang/sykkelvei som er under utbygging. Regionalplan for folkehelse i Rogaland Formålet med planen er å synliggjøre folkehelse som et regionalt og lokalpolitisk satsingsområde. Folkehelseutfordringer belyses i bred forstand, og mål, strategier, tiltak og de ulike aktørenes roller og muligheter beskrives. Den fysiske planleggingen er et viktig fundament i arbeidet med å bygge god folkehelse. Regional planstrategi Rogaland utsyn og vidsyn Regional planstrategi for Rogaland handler om hva som skal prioriteres av regionale planoppgaver for å ivareta nasjonale føringer og imøtekomme utfordringer fylket stilles overfor i perioden Her nevnes Forusområdet som et område der handel og arbeidsplasser er lokalisert uten at det er tilstrekkelig tilrettelagt for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det foreslås at det skal lages en regionalplan for Forus/Sola Lufthavn, med formål å få på plass en overordnet infrastruktur og utbyggingsstrategi med vekt på miljøvennlige transportmidler og kollektivløsninger, og et godt samspill mellom Forus/Lura og bysentraene Stavanger, Sandnes og Sola. Stavanger kommune anbefalte i sin høringsuttalelse til regional planstrategi at det ikke lages en slik regionalplan, og at eventuelle regionale føringer bør håndteres gjennom revisjon av Regionalplan for Jæren. Kommuneplan Gjeldende kommuneplan danner utgangspunkt for arbeidet med områdeplaner i Stavanger kommune. Kommuneplanen inneholder visjon for byen: Sammen for en levende by. Visjonen gir retning for byens langsiktige utvikling.

17 17 Bærekraftig utvikling er grunnmuren i en målstruktur med hovedmål og flere delmål. Nedenfor er aktuelle hovedmål presentert, sammen med utvalgte delmål. Dette er mål som kan ha betydning for arbeidet med områdeplan Forus Øst. Hovedmål En god by å bo i Mangfold og deltakelse Robust og nyskapende næringsliv Delmål Arealbruk med høy tetthet Balansert befolkningssammensetning Robust boligsammensetning Attraktivt og utviklende oppvekstmiljø God helse for alle og reduserte sosiale helseforskjeller Behovsdekning for naturlige omgivelser, turveg 500 m fra bolig Hensyn til biologisk mangfold Senterutvikling med klar rolle i forhold til nærområde og omland Godt tjenestetilbud i dag og i fremtiden Kompakte og oversiktlige sentre Redusert transportarbeid og miljøvennlig e transportformer Trygge forhold for syklister Godt fungerende infrastruktur for næringstransport Arbeidsplassintensive virksomheter ved kollektivaksene Redusert energiforbruk og klimagassutslipp fra bygg og anlegg Ivareta innbyggernes liv og helse Universell utforming Lokaldemokrati med god mulighet for samfunnsdeltakelse Stavanger skal være knutepunktet og drivkraften i næringsregionen Attraktiv kunnskapsby for alle innbyggere i regionen Attraktiv og levende studentby Utdannings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet

18 18 Innenfor rammen av hovedmålene i kommuneplanen framstår noen satsingsområder som særlig viktige. Barn og unge: Kommunen skal legge til rette for gode oppvekstmiljø. Barnehagene skal inngå i barnas nære omgivelser. Kommunen vil jobbe offensivt med helsefremmende tiltak og tidlig oppdage barn med særskilte behov. Slik skal kommunen legge grunnlaget for en god framtid for barn og unge. Mot slutten av planperioden vil imidlertid kommunens fokus i større grad måtte handle om økende andel eldre Den urbane byen: Kommunen vil legge til rette for at menneskene skal bruke byområdet mer effektivt. Kommunen vil stille krav om plassering av arbeidsplasser der det er godt kollektivtilbud. Tette boområder skal sikres gode uterom. Det settes grenser for boligtetthet for å lykkes med gode boområder. Slik skal kommunen innfri krav om reduserte klimagassutslipp, få plass til flere innbyggere og fortsatt beholde store deler av kommunen grønn. Ny kunnskap ny næring: En god by å bo i tilbyr attraktive arbeidsplasser og et framtidsrettet næringsliv. Kommunen vil samarbeide med næringslivet for at byen skal få flere næringsbein å stå på, blant annet innenfor fornybare energiformer. Antall arbeidsplasser skal økes i Stavanger sentrum. Byomforming og bebyggelse for flere formål er sentrale tema i kommuneplanen, både i samfunnsdelen og i arealdelen. Mange av kapitlene behandler forhold som får betydning for

19 19 videre detaljplanlegging i byomformingsområdene. Dette gjelder også områdeplaner i Forus Øst. Forusstranda nord er spesielt omtalt i kommuneplanen. Kommuneplanen inneholder dessuten bestemmelser, retningslinjer og vedtekter som skal legges til grunn for områdeplanleggingen innenfor Forus Øst. Forusstranda nord er i kommuneplanen definert som transformasjonsområde for byomforming. I henhold til bystyrets vedtak av kommuneplanen , skal det innpasses en vesentlig andel boliger her. Områdets sentrale beliggenhet og høye tilgjengelighet i bybåndet tilsier at det kan legges til rette for høyere arealutnyttelse. Friområde og turveg er lagt inn i strandsonen i tråd med overordnet mål for framtidig utvikling. Denne etableringen er i konflikt med framtidig drift av Lemminkäinens asfaltverk, en drift som legger store restriksjoner på etableringer for varig opphold i en radius på minimum 300 m omkring anlegget. I kommuneplanen heter det at driften av anlegget ikke kan forsvares på lengre sikt, og at en alternativ lokalisering må utredes gjennom regionalt samarbeid. Lemminkäinen er i dialog med kommunen angående denne problemstillingen. Områdene 2020park, Askildbeen/Heiamyrå og Gamle Forusveien/Forusbeen er i gjeldende kommuneplan definert for næringsbebyggelse, men ved forannevnte bystyrevedtak ble det vedtatt at andelen boliger i nærheten av Forus må økes ytterligere. Ved neste rullering av kommuneplanen for skal flere rene næringsområder vises markert som omforming eller kombinert formål bolig/næring. I gjeldende kommuneplan er både Gauselbakken nord og stadionområdet i Jåttåvågen (begge nord for Forus Øst) definert som bydelssentre. Videre er Tvedtsenteret definert som kjøpesenter. I forbindelse med ovennevnte rullering av kommuneplanen ( ) blir senterstrukturen i Stavanger tatt opp til revisjon. I den forbindelse blir det vurdert å definere areal som grenser til Gausel stasjon som nytt lokalsenter/bydelssenter. Planarbeidet med områdeplaner for Forus Øst berører også prioriterte innsatsområder i kommuneplanen, som fortetting og effektiv utnytting av arealer, kvalitetskrav for utearealer, effektiv, miljøvennlig og sikker transport; reduksjon av CO 2 -utslipp, universell utforming og sammenhengende grønnstruktur. Det ligger latente motsetninger mellom flere av disse målene. For eksempel mellom det overordnede målet om bærekraftig utvikling, som innebærer å fortette byen, og det å ivareta friområder, naturmangfold, bokvalitet og gode levekår. I det kommende planarbeidet med tilhørende konsekvensutredning vil det være aktuelt å beskrive og evaluere viktige sammenhenger og eventuelle målkonflikter mellom områdeplan og overordnet målstruktur. Til dette er utviklet en matrise for sammenstilling av mål, strategier og mulige tiltak. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi for Stavanger , omhandler hvilke oppgaver kommunen bør starte opp med for å møte fremtidige utfordringer og legge til rette for ønsket utvikling. Forus nevnes som eksempel på et område der plan-/utredningsarbeid med nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg kan være aktuelt for å videreutvikle strategier for regionale næringsområder. Forusområdets fremtidige rolle i byområdet må tas opp til ny vurdering, og kommunene vil vurdere om det skal igangsettes et arbeid med en felles kommunedelplan for dette området. Planstrategien peker på håndtering av befolkningsutviklingen i Stavanger som hovedfokusområde ved neste revidering av kommuneplanen. Økt boligproduksjon og transporttiltak, samt robusthet i kommunens organisasjon og samfunnet, skal bidra til å takle utfordringene. ʺHovedstrategien for planarbeidet skal være forsterket byomforming og arealstrukturering innenfor hovedkollektivaksene ( ). Det bør vurderes ulike fortettings- /byomformingsstrategier innenfor disse aksene og pekes på områder som må følges opp

20 20 gjennom videre og mer detaljert planlegging. Et sentralt utredningsarbeid i kommuneplanen vil derfor være å gjennomgå og analysere hovedkollektivaksene for å identifisere potensiale og kapasitet for byomforming, hensiktmessig og balansert formålsblanding (bymiks) og hva som vil være en effektiv og tjenlig fortettingsstrategi (for eksempel korridorfortetting, knutepunktsfortetting eller lignende). I tråd med bystyrets vedtak ved godkjenning av kommuneplan vil flere rene næringsområder i Forus Øst vurderes vist som omforming/kombinerte formål. Kvalitetsnormer for fortetting og uterom blir samtidig helt sentrale områder å forbedre i kommuneplanen.ʺ Transformasjonsprosessene innebærer også nye arealbehov, og samordning av det offentlige arealbehovet til barnehager, skoler, kommunale boliger, idrettsanlegg og andre offentlige formål må synliggjøres i kommuneplanen. Det er aktuelt å se på sambruksgevinster for å oppnå flerfunksjonalitet, urbane kvaliteter og en mer effektiv arealbruk. Forslag til rullering av kommuneplan (høringsutkast ) I kommuneplan forslås flere områder på Forus Øst, inkludert hele planområdet, for formål byomforming (se skravur på kartutsnitt under). Utsnitt av plankart til kommuneplan

21 21 Det framgår at Forus er ett av Norges viktigste næringsområder og står overfor store muligheter og utfordringer i årene som kommer. Området er i forandring. På tvers av kommunegrensene planlegges det allerede for omforming av de eldste delene av næringsområdet til blandet byområde. Omforming byr på store muligheter, men rammene for utvikling må balanseres mot helhetlige mål for storbyområdet. Samtidig er den trafikale situasjonen en vesentlig utfordring, blant annet som følge av utstrakt bilbruk på grunn av relativt lang avstand til tyngre befolkningskonsentrasjoner sammenlignet med sentrumsområdene. Samtidig er kollektivtilbudet fortsatt begrenset av en infrastruktur som ikke gir full framkommelighet og nødvendig konkurransefortrinn. Den største endringen i byutviklingsstrategien er at de delene av aksene som inngår i fellestrase for bussvei 2020-prosjektet nå er lagt opp med 500 m influensområde. Fellestraseen strekker seg fra kommunegrensen mot Sola langs rv. 509 til Stavanger sentrum. Videre sørover langs Fv. 44 til kommunegrensen mot Sandnes på Forus. Det er langs denne fellestraseen at kommunen vurderer det fremtidige kollektivtilbudet til å være av tilstrekkelig høy kvalitet og attraktivitet til at en arealutvikling så langt som 500 m fra busstraseen er forsvarlig. Her forutsettes full framkommelighet for buss på egne felt/traseer. I forslaget er det lagt inn nytt lokalsenter med rammer for handelsetablering ved Gausel stasjon. Ny høyhusstrategi angir lokalisering av høyhus, til Stavanger sentrum og Forus, ved bydelssentrene, ved jernbanestoppene og i hensynssoner for omforming i kommuneplankartet. Sandnes, Sola og Stavanger kommuner har i denne kommunestyreperioden samarbeidet for å utarbeide en samordnet og likelydende bestilling av en ny kommunedelplan for Forus. Det vises også til tilsvarende oppfordring i Regionalplan Jæren.

22 22 Reguleringsplaner Hele Forus Øst, bortsett fra nordre del av Forustranda nord, Boganes gård, var opprinnelig regulert til industri (bortsett fra et mindre boligområde nord for Forusskogen, ved Oddahagen, nord i Gauselvågen og ved Heiamyrå) iht. reguleringsplan 503, stadfestet Vestre del av industriområdet ble siden justert iht. reguleringsplan 505, stadfestet Planene er fortsatt gjeldende for sørøstre del av Forustranda nord, boligområdene nord for Forusskogen, ved Gauselvågen og ved Heiamyrå, næringsområde nordvest for Forusbeen/Forusveien og søndre del av næringsområdet mellom Travbanen og Forusveien. Deler av boligområdet nord for Forusskogen ble siden endret iht. plan 719, stadfestet Boganes gård (uregulert gårdsbruk) samt deler av tidligere regulert næringsområde på Forusstranda nord ble regulert til næring iht. plan 1535, stadfestet Næringsområdet avgrenset av Gamle Forusveien, Forusskogen, jernbanen og Sandnes grense ble endret iht. plan 1548, stadfestet Eiendommen sør for broen over jernbanen ble regulert til næring iht. plan 1709, stadfestet Deler av Forusstranda nord langs fjorden ble oppdatert med reguleringsplanene 1763, stadfestet og 1921, stadfestet (anlegg for EB marine).

23 23 Næringsområdet mellom Forusveien og jernbanen, bortsett fra planene 1548 og 1709, ble oppdatert/regulert iht plan 1869, stadfestet Bebyggelsesplan for østre del av området begrenset av Forusveien, Gamle Forusveien og Forusbeen, plan 1869B2, ble vedtatt Videre er det her godkjent bebyggelsesplan for et mindre område sør for Forusbeen, plan 1869B1, vedtatt Nordre del av næringsområdet mellom travbanen og Forusveien er oppdatert/regulert iht. plan 1994, vedtatt Det er siden godkjent bebyggelsesplan for hotell på vestre del av planområdet, plan 1994B1, vedtatt Det er varslet planoppstart for regulering av kollektiv/sykkelanlegg langs Forusveien gjennom området, plan Planen forventes fremlagt til behandling høsten Øvrige planer og utredninger Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse vedtatt av Stavanger bystyre 21. september Planen legger føringer for utvikling av møteplasser, idrettsanlegg, parker, friområder, aktivitetsanlegg, uteanlegg i tilknyttet offentlige institusjoner (skoler, barnehager, sykehjem med mer), biologisk mangfold og naturvern. Det skal fokuseres på følgende: folkehelse, levekårsundersøkelser, behov for sosiale møteplasser, universell utforming, estetikk, miljø og brukermedvirkning. På Forus Øst skal det utvikles grøntstruktur med parkområder og anlegg som blant annet forbinder strandområdet langs Gandsfjorden med overordnede sammenhenger. Kommunedelplan for universell utforming, Kommunedelplan for universell utforming vil være Stavangers verktøy for en gradvis og omfattende tilpassing av byens rom og funksjoner fram mot Kommunedelplanens mål er Stavanger universelt utformet Stavanger kommunes Klima og miljøplan ble vedtatt i Stavanger bystyre 14. juni Kommunedelplanen for klima og miljø (K&M-plan) er en langsiktig plan som gir føringer for den politikk Stavanger kommune skal utøve for å bidra til å oppnå de nasjonale mål som er vedtatt i klimaforliket fra januar Det innebærer et stortingsvedtak; at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser ved å redusere klimagassutslipp som bidrar til global oppvarming. Stavanger skal redusere sine direkte utslipp av klimagasser med 20 % i forhold til utslippene i Det innebærer en reduksjon på ca 30 % fra dagens utslipp. I tillegg ønsker kommunen å bidra til reduksjon av klimagasser utenfor kommunen, blant annet gjennom energi- og innkjøpspolitikk. Miljøplanen tar opp utfordringer som møter en sterkt voksende by, enten det gjelder forurensing eller livskvalitet og helse. I planen inngår også: - Tiltaksplan for reduksjon av CO 2 -utslipp fra arbeids- og tjenestereiser - Energi- og miljøplan for kommunale bygg (KBU 3.juni 2008) KVU (konseptvalgutredning) for Transportsystemet på Jæren - med hovedvekt på byområdene (Rogaland fylkeskommune oktober 2009). Utredningen er et ledd i kvalitetssikringen av konseptvalg for framtidig transportsystem på Jæren. Utredningen anbefaler alternativ 3C Bybane: I bybåndet (mellom Sandnes og Stavanger) introduseres bybane som grunnstamme i kollektivsystemet, sammen med Jærbanen. Bussvei etableres i øvrige viktige byakser i storbyområdet. Når det gjelder arealbruk i grunnstammens influensområde anbefales høy arealtetthet. Planprogram for kommunedelplan for bybane mellom Stavanger og Sandnes sentrum er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune, i samarbeid med Stavanger, Sandnes og Sola kommune. Planprogrammet er fastsatt politisk, i hver kommune, og danner grunnlag for pågående samarbeid om kommunedelplaner for bybane. I forbindelse med Forus Øst er det aktuelt å vurdere banetraseer, knutepunkt, stoppesteder, influensområder med mer. Arbeidet

24 24 med kommunedelplan for bybane forutsetter at sentrale myndigheter i neste runde tar stilling til KVU ens anbefalinger. Handlingsprogram Framtidens Byer Stavanger. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å skape byer med reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø. Ambisjonsnivå er nærmere beskrevet i forrige kapittel. Bybåndsanalysen ble bestilt av kommunalstyret for byutvikling i juni 2011 og ferdigstilt 2013: I utgangspunktet var målsettingen å synliggjøre et mulighetsrom for transformasjon, fornyelse og fortetting; gi innspill til det pågående arbeidet med kommunedelplan for bybane; danne kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte for planer i området. Analysen har tatt for seg et stort område som strekker seg fra Våland og Paradis i nord til Gausel og Forus i sør. Det aktuelle planområdet ligger sentralt i dette bybåndet. Stavanger kommune ved kultur og byutvikling, har i forståelse med Sandnes, utarbeidet bybåndsanalysen som skal fungere som beslutningsstøtte/underlag for relaterte offentlige planprosesser. Analysen som gir overordnede forestillinger om hvordan bybåndet kan utvikles, ble framlagt som orienteringssak for kommunalstyret for byutvikling høsten Forus-visjonen. Juul/Frost arkitekter har utviklet en visjon for store deler av Forusområdet (Forus øst-, vest og sør) for Forus Næringspark. Bakgrunnen er at gjeldende reguleringsplaner gir rom for at samlet næringsareal kan 4-dobles, og at en slik vekst vil medføre ytterligere ubalanse i det regionale bysystemet, noe den trafikale infrastruktur ikke har kapasitet til å serve. Visjonen legger opp til en mer omfattende byomforming som også innebærer at i) miljøet gjøres mer attraktivt, ii) det innarbeides et større antall boliger, iii) antall arbeidsplasser økes, iv) det utvikles et mer kortreist bymiljø med funksjonsblanding og tilpasset lokalservice. Plan 125K, kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus har vært ute til offentlig ettersyn og høring. Store deler av områdeplan-området omfattes av denne kommunedelplanen. Interkommunal kommunedelplan for Forus. Skal varsles oppstart i løpet av 2014, og skal være en felles kommunedelplan for Forusområdet, hvor kommunene (Stavanger, Sandnes Sola) skal avklare felles målsetninger og bidra til å realisere mulighetene, håndtere utfordringene og sette rammer for den videre utviklingen av området.

25 25 5. ORGANISERING OG UTVIKLING AV PLANARBEIDET Planprosess og framdrift Aktivitet: Omtrentlig tidsplan: Utarbeiding av foreløpig planprogram juni desember 2012 Forslag til planprogram Behandling i kommunalstyret for byutvikling Forslag til planprogram utlagt til høring Informasjonsmøte februar 2013 Behandling i kommunalstyret for byutvikling; fastsetting planprogram Informasjon/medvirkning: desember 2012 januar 2014 dialogmøter med utbyggere, næringsdrivende, Forus Næringspark, Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune. Innspill konseptutvikling; april 2013 januar 2014 alternativer og tematiske utredninger Utarbeidelse av konsekvensutredning og områdeplan august 2013 februar gangsbehandling i kommunalstyret for byutvikling: Områdeplan med konsekvensutredning Høring og offentlig ettersyn (mer enn 6 uker) juli-september 2014 Informasjonsmøte august 2014 Bearbeiding av planforslag + ev. tilleggshøringer september desember gangsbehandling i kommunalstyret for byutvikling januar 2015 Områdeplan med konsekvensutredning Bystyret Februar/mars 2015 Vedtak av områdeplan med konsekvensutredning Samhandling og dialog I fastsatt planprogram er planområdet beskrevet slik: Forus området har et ganske fragmentert preg og planforslaget har til hensikt å utvikle mer tydelige sammenhenger i by og landskap. Samtidig er det slik at etablerte bedrifter i planområdet har ulike planer/utviklingsperspektiver. Det må tas høyde for at byomformingen vil skje noe stykkevis og delt; at arealer som henger geografisk sammen kan utvikles til ulike tider, og arealer som ligger fra hverandre geografisk kan utvikles forholdsvis parallelt i tid. En meget viktig oppgave i den den dialoge prosessen mellom kommunen og private aktører, er å sikre sammenhenger i landskap, grønnstruktur, byrom og trafikkanlegg; dette samtidig som det åpnes opp for bitvis utbygging/byomforming i ulike deler av planområdet. Plangrepet må legge til rette for at eksisterende infrastruktur, inkludert endel etablert bebyggelse, benyttes i deler transformasjonsprosessen. Planforslaget, inkludert vurderinger av alternative grep, er resultat av forholdsvis kontinuerlig dialogprosess med en rekke private aktører og konsulenter som har deltatt i planprosessen med innspill, skisser og kommentarer. I samhandlingsprosessen er det kommunens hovedoppgave å koordinere og vurdere ulike interesser/innspill, og samtidig sikre utvikling av et mest mulig helhetlig plangrep. Det dreier seg om samordning av strukturerende elementer/tema: landskap, grøntareal, transport, lokalisering, senterdannelse, urbanitet, bebyggelse, uterom, klima, vannhåndtering, utviklingsrekkefølge mm. Plangrepet, også omtalt som strukturplan, skal være tilpasset tilgrensende nærområder og overordnede regionale forhold. I planarbeidet inngår delutredninger, analyser og kart: stedsanalyse, transportanalyse, analyse av klima- og vannhåndtering, konsept for vann-avløp, kommuneplanens vurderinger av handel, service og tjenesteyting. Kommunen benyttet modellstudier og utkast til strukturplan som planverktøy i samtaler og diskusjoner med private og offentlige aktører.

26 26 Foreløpig modellstudium (november 2013) Foreløpig strukturplan ( ) Innspill i planprosessen med kommentarer Som nevnt over er planforslaget i stor grad et resultat av en dialog prosess. Videre beskrives og kommenteres diverse innspill. Sammen med strukturplan danner disse grunnlag for utvikling av områdeplan med konsekvensvurdering. Oppgaveprogram Premisser for innspill er forelagt private aktører i form av et Oppgaveprogram. Sistnevnte er en forenklet utgave av planprogrammet som var til 1.gangsbehandling i kommunalstyret for byutvikling og politisk fastsatt En viktig del av alternativvurderingen er å bidra til å utvikle aktuelle plangrep og potensial for byomforming. Alternativvurderinger: DELOMRÅDE A: Forusstranda nord I Forusstranda nord er det utført flere mulighetsstudier. Utbygger Madland/Tjelta har engasjert Link Arkitektur som har utført parallelle arkitektoppdrag ved tre av sine avdelingskontorer (Stavanger/Bergen, Stockholm, København/Malmø). I tillegg har det kommet alternative innspill vedrørende utnyttelse/disponering av Asfaltverkets tomt. Forusstranda nord; alternativ 1: Innspill fra Link Arkitektur Bergen/Stavanger Konseptet går i hovedsak ut på å kombinere et næringsområde med høy arealutnyttelse, med utvikling av et hierarki av store og små boligkvartaler som griper delvis inn i hverandre. Sistnevnte består av to storkvartaler som er delt inn i fire mindre. Mellom storkvartalene legges en sentralakse i retning øst-vest som forbinder næringsområdet med boligkvartalene og strandområdet. Området er organisert i forhold til en hovedgate som går i sløyfe på østsiden av jernbanelinjen. Strukturen gir rom for organisering av følgende: adkomstvei med tilknyttet fellesparkering under bakkenivå (under veien); to sentrale plasser; 8 gårdsplasser. I tillegg til kvartalsstrukturen er det foreslått boligblokker i grenseområdet mot strandsonen i sørøst og Forusskogen. Sløyfen med næringsbygg (langs jernbanen) er tenkt utviklet som bygate med mulighet for kollektivtrase. Gaten framstår som en lineær knutepunktutvikling som forbinder Gausel stasjon og lokalsenter med en mulig forlengelse inn i delområdet B (Heiamyrå og Askildsbeen).

27 27 Situasjonsplan alternativ 1 3D pespektiv av alternativ 1 Snitt av alternativ 1 Kommentar til alternativ 1: Kvartalsstrukturen er interessant fordi den byr på ulike typer plassdannelser og steder for opphold; gode kvaliteter for organisering av boliger. Utformingen av planen synes imidlertid å være i overkant stiv (formalistisk), og ikke tilfredsstillende differensiert i forhold til omgivelsene; strandområdet, Forusskogen, adkomsten til Frøystad gård mm. Høyblokkene i grenseområdet til strandområdet i sørøst synes ikke å være helhetlig integrert i plankonseptet. Forslaget har interessante elementer (kvartalsstruktur, knutepunktutvikling langs bygate, sentralakse med fellesparkering under), men helheten synes fortsatt uforløst. Foreslått kollektivtrase på østsiden av jernbanen er i konflikt med vedtatt plan for bussvei. Forusstranda nord, alternativ 2: Innspill fra Link Arkitektur Stockholm Konseptet går ut på å legge en langstrakt park gjennom området, fra strandområdet ved Frøystad gård (i nord) mot Forusskogen (i sør). Parken planlegges omtrent midt i området mellom jernbanen og sjøen. Det forslås forholdsvis åpne kvartaler både mot strandsonen og parken; dette bidrar til å trekke kvaliteter inn i boligområdene. Som et resultat av hovedgrepet (med sentral park trukket inn i området) legges bebyggelsen forholdsvis nær strandlinjen. Sistnevnte foreslås som en urbant utformet promenade med diverse aktiviteter og båthavn (byliv i tillegg til boliger). Adkomstveien fra Fv. 44 til Gandsfjorden danner en sentral tverrakse. Situasjonsplanen viser potensial for utbygging (spesielt tilpassede former/funksjoner) ytterst mot fjorden.

28 28 Illustrasjonsplan alternativ 2 3D perspektiv sett fra nord. 3D perspektiv av sentralpark med tilgrensende boliger 3D perspektiv av strandpromenade med båthavn. Kommentar til alternativ 2: Havnepromenaden og den sentrale parken har potensial til å gi interessante kvaliteter til delområdet Forusstranda nord. Retningen på de nevnte elementene bidrar til å forsteke allerede eksisterende strukturer i området som i hovedsak går nord-sør, parallelt med Fv. 44, jernbanen og strandlinjen. Tverrforbindelser som krysser jernbanen er i) adkomstveien fra Fv. 44 (den sentrale aksen) ii) utvidelse av et eksisterende grøntbelte ved Gausel stasjon iii) et nytt tverrgående grøntbelte sør for den sentrale parken. I overgangen til delområdet B (Heiamyrå, Askildsbeen) er planstrukturen noe uklar. En havnepromenade som forutsetter byutvikling/fortetting i strandområdet bygger ikke opp om utvikling av lokalsenter nær kollektivknutepunkt (Gausel stasjon og kollektivstopp). Interessante sider ved forslaget er; den sentrale aksen fra jernbaneovergangen til et urbant sted med bebyggelse (spesielle former/funksjoner) i strandsonen; grønnstruktur som gir kvalitet inn i området; og kvartalsstruktur som åpner seg mot grøntareal og strandsone. Forusstranda nord, alternativ 3: Innspill fra Link Arkitektur København/Malmø Hovedgrepet kan betegnes som en slags fingerstruktur av gater og parkdrag som danner grunnlag for organisering og differensiering av bebyggelsen. De samlende elementene (gate og parkdrag) spenner mellom strandområdet i øst og områdene nær jernbanen. Bebyggelsen danner en struktur av forholdsvis tette vegger mot gaterom/plasser og mer åpne/grønne gårdsrom ut mot parken. Langs gater og grøntdrag er det sikt mot Gandsfjorden. Volumoppbyggingen (komposisjonen) er sterkt strukturert av gate- og grøntområde, og den arkitektoniske helheten framstår med en slags organisk/ekspressiv karakter (som fire småbyer som ligger på rekke i havnelandskapet). Det legges opp til et finmasket nettverk for gange/sykkel. Planstrukturen legger til rette for at jernbanelinjen kan krysses på flere punkter. Det kan på sikt utvikles et relativt tett nettverk (byvev) med krysningspunkter.

29 29 Situasjonsplan alternativ 3 Skjematisk perspektiv av bebyggelse, volumoppbygging og grønnstruktur. Perspektiv av gate/plass, alternativ 3 Perspektiv av parkbelte og tilgrensende bebyggelse Snitt: jernbanen (i vest); volumoppbygging med enkelte høyhus i etasjer nær jernbanen. Bebyggelsen trappes ned til en generell bebyggelse/gatestruktur i 4-6 etasjer, og 2-3 etasjer ut mot strandsonen. Et knutepunktrelatert høyhus (18 etasjer) foreslås nær Gausel stasjon (se oppriss vist med tynn strek). Kommentar til alternativ 3: Plangrepet styrker øst-vest forbindelsene i området, og synes å ha flere interessante kvaliteter og utviklingsmuligheter. Det gjelder ikke minst dette: i) utvikling av nære forhold/kvaliteter i spenningsfeltet mellom bygate-bolig-gård-parkområde, ii) utvikling av forbindelser til tilgrensende områder (Frøystad gård, Forusskogen og delområdet B - Heiamyrå/Askildsbeen, Gandsfjorden inkl. sjølinjen og strandområdet), iii) knutepunktutvikling relatert til områder nær Gausel stasjon. Innspillet har elementer som synes relevante for utvikling av strukturplan for hele planområdet. Koordinering i forhold til eiendomsstruktur, infrastruktur og utbyggingsrekkefølge er imidlertid fortsatt en utfordring. Det synes også å være behov for et klarere hierarki (skille mellom overordnede og mer underordnede elementer) i grønnstruktur, trafikksystem og bebyggelse/kvartalsstruktur. Alternativ 3 (3a revidert og 3b revidert ). Alternativ 3 er videreutviklet i to omganger av Link Arkitektur Købehavn/Malmø (alternativ 3a og 3b). Begge tar primært stilling til felt A-K (vist på figurer på neste side). I henhold til foreløpig strukturplan er hovedgrep knyttet til hovedadkomsten over jernbanen med siktlinje til Gandsfjorden, samt bebyggelsesstrukturer som danner gateløp på den ene side og delvis åpne kvartaler med rekkehus/punkthus mot parkdrag på den andre. Alternativene 3a og 3b er vist med noe forskjellig arealbruk i forhold til grønnstruktur. Alternativ 3a, som er i samsvar med foreløpig strukturplan (ill. side 26, datert ),

30 30 har et større grøntareal langs anlegget med villa og eplehage på nordsiden av Forusskogen. I alternativ 3b er grøntarealet sentralt i planområdet betydelig utvidet, og byggeområdene er trukket nærmere Forusskogen på bekostning av eplehagen. Ellers legger planstrukturen opp til etablering av følgende: siktlinjer mot fjorden gjennom gater og grøntområder. flere forbindelser (underganger) på tvers av jernbanen (bør være mulig å etablere disse med ca m). gode forbindelser til tilgrensende boligområder og friarealer. Alternativ a og b er vist under: Alternativ 3a Alternativ 3b Alternativ 3a: illustrasjonsplan Alternativ 3b: illustrasjonsplan Alternativ 3a: bebyggelse- og grønnstruktur Alternativ 3b: bebyggelse- og grønnstruktur

31 31 Adkomst bil (i rødt), gågater (i gult) Torg og steder for opphold. Aktive fasader Kommentar til alternativ 3a og 3b: I forhold til alternativ 3a skårer 3b på følgende: Et større grøntareal sentralt i området vil være mer tilgjengelig og anvendelig. Det er stort nok til å gi rom for fotballbane nær skole, lokalsenter, kollektivknutepunkt. Med ny undergang under jernbanen kommer hele anlegget nærmere delområdet B (Heiamyrå, Askildsbeen) inkl. kollektivstopp. Asfaltverket (Lemminkainen). For å unngå uklarheter vedr. forurensing, i forbindelse med planprosess og eventuelt salg av eiendommen, er det foretatt miljøtekniske vurderinger (rapport av siv. ing hydrogeolog Sissel Tvedten ). Asfaltverket ved Asplan Viak og JM ved Alliance Arkitektur har gitt innspill til arealbruk av Lemminkainens tomt som ligger i strandsonen. Arealbruk/utbygging i strandsonen er gjenstand for diskusjon, og i den forbindelse har det kommet innspill fra to parter; fra Asfaltverket ved Asplan Viak og fra JM ved Alliance Arkitektur. Asfaltverket: mulighetsstudium av Asplan Viak (oppdragsgiver Lemminkainen). Til høyre: forenklet modellstudium. Asplan Viak s innspill er vist i form av en enkel intensjonsskisse: En bygningskropp med vestvendte terrasser, trappes opp fra 2-3 etasjer i vest til ca maks etasjer på utsiden mot fjorden. På bakkeplan er den høye, ytre delen av bebyggelsen åpen mot strandlinje/brygge. Gjennom bygningskroppen forbindes sistnevnte med et bredt parkdrag på innsiden. Gavlmotivet mot fjorden gir formuttrykket en viss monumentalitet. Kommentar til Asplan Viaks s innspill: Organisasjonsformen med åpenhet på bakkeplan i øst-vest retning er interessant. Konseptet synes å kunne tilpasse seg friområde/strandsone, og har potensial som arkitektonisk uttrykk også uavhengig av gavlmotivets figurative symmetri. En friere tolkning av dette er vist i modellfoto (se over til høyre). Dersom en skal tillate bygging i strandsonen er det avgjørende at 1. etasje benyttes til allmenn-nyttig formål (funksjoner som kan bidra til å utvikle et aktivt sted; et bryggemiljø i strandsonen). Alliance Arkitekter s innspill: JM har inngått en intensjonsavtale med Asfaltverket som sikrer rett til å overta eiendommen i Ett av premissene er at tomta må kunne bebygges

32 32 med ca m 2 BRA; dette primært til boligformål. Alliance Arkitekter har på dette grunnlag studert eiendommens areal og utviklingspotensial. Kartskissene over viser ulike fotavtrykk/prinsipper som kan gi rom for bebyggelse ca 24000m2 BRA. Figuren til høyre viser storkvartal som prinsipp/fotavtrykk. Kommentar til Alliance Arkitekter s innspill: Forslaget ivaretar viktige siktlinjer (foreløpig innarbeidet i strukturplan). Selve bebyggelsesstrukturen, i form av storkvartaler, vil kunne supplere grønnstrukturen i strandområdet med uterom som er mer avskjermet i forhold til dominerende vindretninger (spesielt fra syd-sydøst). Storkvartalet synes å ha kapasitet for en forholdsvis høy arealutnyttelse (24 000m 2 BRA) når ca 45% av eiendommen defineres som byggeområde (resterende 55% er da grønnstruktur). Både utforming og innhold må i større grad tilpasses sjøområdet (inkludert kai) og tilgrensende friområder. I 1. etasje bør spesielt ytre deler av bebyggelse/uteareal ha offentlig karakter; ikke privatiseres (ikke benyttes til bolig). Delområde A: Strukturering av innspill. Delområde A: Modellstudium av områdestruktur

33 33 DELOMRÅDE B: Heiamyrå/Askildsbeen Foreslått delområde B, Heiamyrå/Askildsbeen, avgrenses av jernbanen mot øst, Fv. 44 og Gamle Forusveien (Fv. 314) i vest, samt et eneboligområde i sør (Forusmyra, Forane og Forushagen). JM Eiendom AS har opsjon på kjøp av flere eiendommer i området, og har engasjert Alliance arkitekter til å planlegge boliger i østre del (langs vestsiden av jernbanelinjen).

34 34 Innspillet (illustrert over) bygger på kommunens strukturplan datert Det viser et byggeområde (ca 15 daa), og deler av eiendommen (ca. 10 daa) som inngår i overordnet grønnstruktur. Bebyggelsen er organisert i form av kvartaler, og med et høyhus (20 etasjer) i nordre del av feltet. Ifølge JM kan byggeområdet gi plass for m 2 BRA til boligformål. Kommentar til innspill fra Alliance arkitekter: Innspillet viser et interessant potensial for boligbygging. Det forutsettes at kommuneplanens kvalitetskrav til utearealer følges. En arealutnyttelse på 45000m 2 er imidlertid urealistisk. Innenfor angitt byggeområdet gir det %BRA=300%. Konsekvenser av høyhus må vurderes nærmere, i forhold til omgivelsene, under tema Byform. Volumoppbygging av nærmiljø, forhold til knutepunktutvikling og lokalsenter, klima (sol, vind) er relevante momenter. Innpill til høyhus fra Link Arkitektur: På arealet i det nordre hjørnet av delområdet B (sør for adkomstbro til Forusstranda nord) har Haakon Ørland engasjert Link arkitektur til å utvikle en mulighetsstudie for et høyhusprosjekt (24 etasjer med ca m 2 BRA næring/kontor).

35 35 Modellfoto Modellfoto Kommentar til høyhus-innspill fra Link Arkitektur: Tomta er nær knyttet til kollektivknutepunkt (Gausel stasjon). Bygningskroppen danner et sterkt aksialt motiv sett fra Fv. 44 i sørgående retning. Den ekspressive utformingen med trinnvis opptrapping fra veien mot jernbanen kan bidra til å markere knutepuktet/lokalsenteret som senterområde. Volumoppbyggingen er forenlig med utvikling av nytt gateløp i østlig retning fra Askildsbeen. Sistnevnte krysser jernbanen og gir utsikt mot fjorden (se modellfoto til venstre over). Et bygningskompleks i dette omfang vil utløse jernbaneundergang som rekkefølgekrav. Høyhuset ligger med kortsiden mot dominant vindretning (fra syd-sydøst) og langsiden parallelt med jernbanen. Konsekvenser av høyhuset må vurderes nærmere under tema Byform (volumoppbygging, nærmiljø, utvikling av lokalsenter og urban knutepunkt i stasjonsområdet, sol- og vindforhold, er relevante momenter). I forbindelse med detaljregulering stilles krav til at vindforholdene må simuleres og dokumenteres. Innspill fra AROS: På vegne av 3 næringseiendommer sør i delområdet B (Maxbo, Mur&Bygg m. fl) har Aros skissert et mulig omforent fellesareal for fire eiendommer. Dette gir forbindelse både til Forusstranda nord (via undergang under jernbanen), til eneboligområdet like sør for planområdet, til stoppested for bussvei på Fv. 44 og til Gamle Forusvei. Eierne her synes i prinsippet positive til områdereguleringen, men etablert næringsvirksomhet Maxbo og Mur&Bygg har forholdsvis lange leiekontrakter (ca 20 år), men leiekontraktene for gnr/bnr 13/497 (8,6 da) sørøst i området er relativt korte. Eier, Fea Holding as, har signalisert at de er innstilt på snarlig omforming til bolig. Kartutsnitt av AROS viser omforent forslag til fellesareal mellom fire eiendommer. Kommentar til innspill fra AROS: Retningene i angitt fellesareal er i samsvar med strukturplan ( ), men felles grøntareal er totalt sett for lite for delområde B. Dette

36 36 bør utvides, og utforming bør være mer klart strukturerende i forhold til bussvei-stopp og sammenhenger i g/s-vei system mm (se modellfoto under). Delområde B: koordinering/strukturplan Delområde B: Modellstudium av områdestruktur DELOMRÅDE C: Triangelet Innspill fra Alliance Arkitekter. På nordøstsiden av kryss Fv. 44/Forusbeen har Eiendomsspar AS engasjert Alliance Arkitekter til å utføre mulighetsstudier (innspill og ). I den forbindelse har Sinus AS også utarbeidet en støyvurdering som tilsier at boligbygg som grenser mot Fv. 44 vil kreve svært omfattende skjermingstiltak. I revidert innspill ( ) planlegges det hotell på deler av tomta som grenser mot Fv. 44. Bebyggelsen må tilpasses føringer i strukturplanen inkludert ny veiløsning for kollektivtrase med byggelinjer/undergang i kryss Fv. 44/Forusbeen (se under). Innspill av Alliance arkitekter

37 37 Innspill av Alliance arkitekter ( ) Forslag til kryssløsning Fv. 44/Forusbeen Statens Vegvesen) Kommentar til innspill fra Alliance arkitekter: Det legges betydelige offentlige ressurser inn i utviklingen av ny kollektivtrase inkl. nytt kryss Fv. 44/Forusbeen med undergangssystem (se over til høyre). Det er viktig at ny bebyggelse på hjørnetomter tilpasses terrengforhold, høyder og den diagonale retningen på g/s-veier gjennom undergangen og inn i delområdene C og D. Vegvesenet har igangsatt et designarbeid med å utvikle ulike attraktive steder tilknyttet undergangssystemet. I områdeplanen legges også rammer for integrerte løsninger ved at stigningen i g/s-areal skal gå helt inn til tilgrensende bygninger. I dialogmøter har vi drøftet dette med Alliance Arkitekter og Eiendomsspar. Delområde C: koordinering/strukturplan. Delområde C: Modellstudium av områdestruktur

38 38 DELOMRÅDE D, 2020park og areal vest for Gamle Forusvei. Utbyggingsselskapet 2020park AS har igangsatt en prosess for å utvikle sitt delområde, 2020park, med næringsbygg og en mindre andel boliger. Det er gjennomført parallelle arkitektkoppdrag allerede i 2011, og vinnerutkastet til Lund Hagem Arkitekter var godt kjent da planprogrammet for områdeplanen 2480 ble utarbeidet (høsten 2012). I etterkant har 2020park kommet med innspill som delvis mangler tilfredsstillende klargjøring i forhold til vedtatt planprogram og overordnede føringer for planarbeidet. Mer om dette under. 2020park konkurranseutkast av Lund Hagem Arkitekter (2011). Lund Hagem s vinnerutkast (2011) viser bebyggelse organisert rundt en attraktiv grøntstruktur. Sistnevnte framstår som en indre lunge med forgreninger på flere sider til overordnet grøntstruktur. På utsiden grenser bebyggelsen til overordnet veinett: Fv. 44, Forusbeen og Gamle Forusvei. En internvei med avkjørsel til Forusbeen og Gamle Forusvei, betjener dette delområdet. Det legges opp til at arealer langs hovedveier primært benyttes til næring/kontor og arealer som grenser til intern servicevei benyttes til en miks av næring/tjenesteyting/bolig. I konkurranseutkastet er arealandelen bolig/næring ca ¼. Kommentar til Lund Hagem s vinnerutkast: Hovedgrepet, med en park inni området, er sterkt samlende. Illustrasjonsplanen viser imidlertid et grøntområde som går helt ut til grensen mot overordnet veianlegg. Grensesnittet mot Fv. 44 framstår som et noe utflytende areal med veianlegg og næringsbygg. På dette punkt synes konseptet å mangle klar bymessig differensiering. Dette har sin forklaring i at arkitektkonkurransen ble arrangert i 2011, på et tidspunkt da trase/stoppesteder for høykvalitets kollektivtransport (bybane, bussvei) fortsatt var uavklart. Det er nå bestemt at denne del av Forus Øst skal tilrettelegges for byomforming (kfr planprogram). Det er også vedtatt at kollektivtraseen skal ligge i Fv. 44, og Statens vegvesen er i gang med reguleringsarbeid (Plan 2299). Det er gitt at bussvei traseen skal være sterkt arealstrukturerende, og på den bakgrunn har Stavanger kommune har vært i dialog med 2020park om aktuelle forutsetninger og grensesnitt relatert til utvikling av Fv. 44 (se prinsippskisser under).

39 39 Foreløpig plan og snitt av kollektivtrase (Stavanger kommune 2013). Kollektivtraseen skal være arealstrukturerende for arealutnyttelse og utforming. Bearbeidet utkast av Lund Hagem: Siste utkast fra Lund Hagem (se under) er føringer relatert til Fv. 44 ivaretatt, men forslaget viser en svært høy arealutnyttelse til næring, og en forholdvis lav boligandel. Næringsdelen er konsentrert rundt en indre gård med blokkbebyggelse i opptil 18 etasjer. Innenfor eiendommene som 2020park disponerer er det vist en samlet arealutnyttelse på m 2 BRA. Grønnstrukturen er betydelig endret; den framstår mer oppsplittet enn i det opprinnelige konkurranseutkastet. Opprinnelig ble det lagt opp til at bryggerihallen skulle bli liggende i år. Ved siste utkast er dette endret til ca 9 år. I den perioden vil det være vanskelig å utvikle klare sammenhenger i grønnstrukturen.

40 40 Illustrasjonsplan med eksisterende bryggerihall. Innspill til plankart Arealandel næring/bolig = 90/10 ( m2 / m 2 ) Arealandel næring/bolig=82/18 ( m2 / m 2 ) (næring = blå, bolig = gul) (næring = blå, bolig = gul) Kommentar til siste utkast av Lund Hagem: Ifølge vedtatt planprogram skal områdeplan 2480 legge føringen for byomforming med en vesentlig boligandel. Utkastet over viser at det legges opp til å utvikle en fortettet næringsklynge; innholdsmessig noe i likhet med Forus vest. Innenfor det samme bygningsvolum er det vist to scenarier vedr. arealandel næring/bolig: 90/10 og 82/18 (se skisse over). Dette innebærer en ytterligere forsterkning av ubalansen næring/bolig som allerede finnes i store deler av Forus området. Det vil medføre ytterligere belastning på veinettet (kfr. vedlagt transportanalyse). Områdeplan 2480 legger føringer for en høy konsentrasjon av arbeidsplasser langs Fv. 44 og i kollektivknutepunkter. De indre deler av 2020park, som er velegnet for boligformål, bør tilrettelegges for en betydelig høyere boligandel. Det er ikke tilrådelig å utvikle dette som rent næringsområde, eller med et så massivt bygningsvolum hvor kun 18% er boligformål, som det legges opp til her. Problemstillingen kan eventuelt utredes/revurderes på et høyere plannivå. Ny interkommunal plan for Forus er nå i startfasen, og det kan vurderes om bryggerihallen bør tas ut av foreliggende plan Rammer for byomforming på eiendommene som inngår i 2020park bør i større grad samordnes med arealer lenger øst i delområdet D inkl. Gamle Forusvei og framtidig omforming av Norturatomten. Innspill fra Juul/Frost Arkitekter: Som del av Forusvisjonen (utført for Forus næringspark) har Juul/Forst Arkitekter utarbeidet skisser vedr. en overordnet tverrforbindelse/allmenning mellom Gandsfjorden, Forus vest og videre mot Sola. Tverrforbindelsen forbinder Forussletta med sjøen og er et av hovedgrepene i visjonen. Den har til hensikt å skape sjøkontakt/identitet, og tar blant annet opp muligheten for å gjenåpne gamle Forus stasjon. Det framtidige utviklingspotensialet av Nortura tomten (utenfor det aktuelle planområdet) er også forbundet med dette hovedgrepet.

41 41 Utsnitt av Forus-visjonen av Juul/Frost Arkitekter. Figuren til venstre viser en allmenning som overordnet tverrforbindelse fra Gandsfjorden til Forus vest og Sola. Figuren til høyre viser en mulig bebyggelsesstruktur områder rundt 2020park. Kommentar til innspill av Juul/Frost: øst-vest forbindelsen (Forus-alleen) synes å ha et svært viktig strukturerende potensial for hele Forus inkludert tilgrensende byomformingsområder mot Forus Øst (Travbanen, 2020park, Nortura, strandområdet Fiskå Mølle/Felleskjøpet. Den vil gå gjennom 2020park og forsterke områdestrukturen i denne delen av det aktuelle planområdet (plan 2480). Det er for tidlig å si om det er grunnlag for framtidig gjenåpning av Forus stasjon. Områdeplanen må imidlertid være robust, og planleggingen av tverrforbindelsen bør av den grunn sikre areal nok for en gjennomgående kollektivtrase. Godkjent plan 2348p. Gjeldende plan inkl. ny undergang under Gamle Forusvei må koordineres med områdeplanens grønnstruktur. 38 boenheter 5200 m 2 BRA.

42 42 Delområde D: Koordinering/strukturplan. Delområde D: Modellfoto sett mot øst Delområde D: Modellfoto sett mot vest Hovedelementer i strukturplanen Alternative innspill i planprosessen er bearbeidet og koordinert i henhold til mål (KU kapittel 3), overordnede planer (KU kapittel 4) og vurderinger som framgår av prosessen (KU kapittel 5). Innspillene er bearbeidet og sammenstilt i en strukturplan som danner grunnlag for planforslaget. Strukturplan I hovedsak går strukturplanen ut på å legge føringer for utvikling av en mest mulig fullverdig bydel med blandet funksjon og en forholdsvis stor andel boliger. En viktig forutsetning er å tilrettelegge for miljøvennlig transport, ved å bygge opp omkring kollektivknutepunktet Gausel stasjon, kollektivstoppesteder, samt tilrettelegge for 10-minuttersbyen på fotgjengere og syklisters premisser. Fra boligene skal det være forholdsvis korte/akseptable gangavstander (maks 10 minutter) til knutepunkt/kollektivstopp og dagligdagse gjøremål; bydelssenter, skole, barnehage, butikk, idrett/kultur, servicefunksjoner, park/natur og andre lokale målområder. Planen legger føringer for høye konsentrasjoner av arbeidsplasser (næring, tjenesteyting) nær Gausel stasjon og kollektivstoppesteder langs fv44. Slike steder med svært god kollektivdekning, og tilknytning til sykkelnettverk (sykkelgater), bør kunne utvikles som urbane situasjoner og målpunkter med regional betydning/rekkevidde. De strukturerende elementene i områdeplanen (lokalsenter, gater/torg, grøntarealer, byggeområder) er knyttet til følgende hensyn: Dagens hovedveisystem og jernbane beholdes; ny kollektivtrase på fv44 er under utvikling. Planforslaget samordnes med grensesnitt for plan 2299, Kollektivfelt Fv44 Gausel stasjon. Etablere nytt lokalsenter nær kollektivknutepunktet; adkomst til togstasjon og overgang til buss-vei stoppested på fv44. Etablere høyest tetthet nær togstasjonen og høy tetthet mot holdeplassene på buss-veien. Utvikle lokalsenteret som urban situasjon med gate/torg; tilrettelegge for etablering av servicefunksjoner, tjenesteyting, allmennyttige formål i kombinasjon med forretninger.

43 43 Grønnstruktur; etablere sammenhenger med grøntarealer og boligområder utenfor planområdet. Etablere flere nye tverrforbindelser øst-vest; siktlinjer mot Gandsfjorden og bedre kontakt mellom strandsonen og Forus - Gausel. Sikring av mulighet for fremtidig tverrforbindelse med kollektivtrase mellom Forus og Forus stasjon (i strandområdet mellom Ryggjasabburet og Nortura tomta). Prioritere bolig der forholdene ligger godt til rette. Benytte næringsbygg som støyskjerm mot hovedveier Utvikle bebyggelsesstruktur med høy boligandel mellom urbane gater/torg og grønne områder. Etablere barneskole nær grønnstruktur og lokalsenter Tilrettelegger for barnehager nær grønnstruktur (på vei mot kollektivstopp). Tilrettelegging for trinnvis byomforming-utbygging mens tilgrensende områder foreløpig forblir som i dag. Detaljplaner for større områder Felles rekkefølgetiltak men prioritert i forhold til antatte utbyggingsrekkefølger Selve planforslaget (illustrert under) er tematisk beskrevet og vurdert i kapittel 6 i konsekvensutredningen. Modellfoto av strukturplan: Sett mot vest.

44 44 Sett mot nord. Sett mot øst

45 45 Illustrasjonsplan:

46 46 6. KONSEKVENSER IHT. FASTSATT PLANPROGRAM Metode I henhold til planprogrammet skal det utføres konsekvensutredning for områdeplanen for Forus Øst. Denne bygges opp med tematiske beskrivelser og vurderinger for hvert planalternativ (0-alternativet + ett eller flere alternative planforslag), og med tabeller som viser betydningen for ulike tema/deltema. Konsekvensutredningen struktureres i forhold til utredningskrav fastsatt i planprogrammet. Metodikken baseres på Statens vegvesens håndbok 140 for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Den er videreført til tema/vurderingsområder som håndboken ikke dekker. Det dreier seg her i hovedsak om framstilling av kvalitative vurderinger/refleksjoner som ligger i selve planarbeidet. Den metodiske framstillingen bidrar til å gjøre planarbeidet klarere, og de enkelte vurderinger mer etterprøvbare. Hvert tema vurderes iht. et kriterieoppsett å ha stor, middels eller liten verdi. Videre beregnes omfang, som deles inn i stort positivt, middels positivt, lite positivt, intet, lite negativt, middels negativt og stort negativt. Sammen gir disse et uttrykk for betydningen av konsekvensene i en 9-delt skala fra meget stor negativ konsekvens (----) via ubetydelig/ingen konsekvens (0), til meget stor positiv konsekvens (++++) 1. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdi kan uttrykkes gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende og interesse/tema i det området tiltaket planlegges. 2. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av disse endringene. 3. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordelene og ulempene et definert tiltak vil medføre. Konsekvensen fastsettes ved å sammenholde opplysningene om berørte områders verdi med opplysninger om konsekvensens omfang. Prinsippet for å fastsette konsekvensenes betydning er illustrert i figuren under. Verdi og omfang gjenfinnes langs hver sin akse, der øvre og nedre trinn på skalaene representerer ytterpunkter på kontinuerlige (glidende) skalaer. Verdi og omfang vurderes ut fra dokumentasjonen som foreligger. Konsekvensvifte, Statens vegvesen, håndbok 140

47 47 VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Kriterier, Normerte verdier/krav Verdi Stor, middels, liten Beskrivelse/analyse av konsekvenser Omfang Stor positiv, middels positiv, liten positiv, ubetydelig, liten negativ, middels negativ, stor negativ Beskrivelse/analyse av konsekvenser Omfang Stor positiv, middels positiv, liten positiv, ubetydelig, liten negativ, middels negativ, stor negativ Konsekvens +++,++,+,0,-,- -, ,++,+,0,-,- -,- - - Fig. Typisk skjema; hvert tema (eller deltema) beskrives/analyseres i henhold til verdi, omfang og konsekvenser. Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge konsekvenser av å utvikle Forus Øst i henhold til en ny områdeplan. I det typiske skjema (vist på forrige side) sammenlignes ulike planforslag med definerte 0-alternativer. Korte forklaringer i de tre kolonnene skal bidra til å gjøre planinnholdet lesbart og etterprøvbart. 0-alternativet Nytt planforslag måles mot et 0-alternativ: Dette defineres som dagens situasjon framskrevet i henhold til gjeldende reguleringsplaner og kommuneplan (arealformål, senterstruktur, grønnstruktur og infrastruktur for transport). 0-alternativet. Eksisterende situasjon framskrevet i henhold til gjeldende reguleringsplaner Nytt planforslag (strukturplan + alternativer) Områdeplanen skal tilrettelegge for utbygging og byutvikling av delområdene Forusstranda nord (A), Askildbeen/Heiamyrå (B), Gamle Forusveien/Forusbeen (C) og område D

48 48 (2020park mm.). Områdeplanen skal ivareta behov for senterfunksjoner og tilrettelegge for strategisk viktige sammenhenger i Forus Øst området. I programmeringsfasen og fram til 1.gangsbehandling behandles hele planområdet under ett. Etter dette kan det, av hensyn til framdrift, bli aktuelt å skille planene fra hverandre (med hvert sitt plannummer). Planforslaget er utarbeidet parallelt med forslag til ny kommuneplanen ( ) som legger opp til endringer i senterstruktur og områder for byomforming. Utredningstemaer Planforslaget (foreløpig plankart) 1. Byplan arealbruk 2. Landskap, grønnstruktur, lokalklima, biologisk mangfold 3. Kulturmiljø, arkeologiske undersøkelser 4. Transport 5. Urbanitet, senterstruktur og handel 6. Byform 7. Teknisk infrastruktur 8. Miljø og energi 9. Støy og forurenset grunn 10. Levekår og boforhold 11. Barn og unges oppvekstvilkår 12. Tilgjengelighet og universell utforming Samfunnssikkerhet ROS-analyse

49 49 1. Byplan, arealbruk Fra planprogrammet: Utredningsbehov Planområdets beliggenhet, potensial og spesifikke rolle/identitet i det regionale bysystemet. Hva slags bo- og bymiljø skal utvikles i planområdet og på Forus øst? Aktuelle byplanmodeller (referanseprosjekter/visjoner/konsepter; mosaikk som byplanmodell, ulike sammenhenger/brudd). Målområder på regionalt nivå, kommunalt nivå og bydelsnivå. Arealformål (bolig, næring, offentlig/privat tjenesteyting, handel, idrett, friarealer) og tomteutnyttelse i byggeområder. Muligheter/konsekvenser når det gjelder lokalisering av kultur- og idrettsanlegg. Arealregnskap (0-alternativet i forhold til nye planforslag inkl. ulike andeler bolig). Behovsanalyse relatert til konkretisering av 10-minuttersbyen; grader av funksjonsblanding, arealandeler til bolig, næring, skole, idrett, service og handel, og avstander til transportknutepunkt/lokalsenter. I forbindelse med KU en er det aktuelt å vurdere planforslaget og forslagets konsekvenser i forhold til tilgrensende områder på Forus, i bybåndet og storbyregionen. Beliggenhet og byutviklingspotensial Planområdet har en meget sentral beliggenhet i det regionale bysystemet. Det ligger på vestsiden av Gandsfjorden, ca. 10 km sør for Stavanger sentrum; 5 km nord for Sandnes sentrum, 8 km fra Sola sentrum og 8 km fra flyplassen. Viktige nord-sørgående veiforbindelser i nærområdet er Gamle Forusvei, Forusveien (Fv. 44), E39 og jernbanen. Øst-vestforbindelser er Forusbeen og Løwenstrasse, samt en ny kollektivtrase som forbinder Forus Øst (Fv. 44 og Gausel stasjon) med næringsklyngen på Forus Vest. Sistnevnte skal på sikt forlenges videre til Sola og flyplassen. I overordnede planer legges det føringer for byutvikling/fortetting basert på nærhet til kollektivknutepunkt/stoppesteder. Kollektivknutepunkt betraktes som strukturerende for arealbruk og utnyttelse inkl. lokalisering av lokalsenter. I prioritert rekke gjelder dette: 1) Gausel stasjon, 2) stoppesteder for høykvalitets kollektivtransport langs Fv. 44, 3) busstoppesteder langs Gamle Forusvei som sannsynligvis vil få økende betydning på sikt. Temakart fra Regionalplan for Jæren , kapittel 5: Regionale næringsområder. Store deler av planområdet ligger i kategori 1: Høy urbaniseringsgrad.

50 50 Temakart byutviklingsstrategi fra Kommuneplan for Stavanger Store deler av planområdet ligger innenfor influensområde kollektivakse. Stoppesteder og knutepunkter for kollektivtransport (regionale målpunkter er forbundet med jernbane, bussvei, buss). Sirklene viser influensområder (avstand/luftlinje). Byplan; beliggenhet og utviklingspotensial: VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Beliggenhet /rolle i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger og i det regionale bysystemet. Overordnede planer legger føringer for høy arealutnyttelse og urbaniseringsgrad. Sentral beliggenhet for ulike typer næringsvirksomhet inkl. lager/industri. Eksisterende bebyggelse med lav urbaniseringsgrad. Nærhet til oljerelatert næringsklynge Forus vest. Sentral beliggenhet for kombinert arealutnyttelse: bolig, næring, tjenesteyting, idrett, kultur. Forholdsvis høy tetthet. Nærhet til konsentrasjon av oljerelaterte arbeidsplasser (næringsklynge Forus vest, Jåttåvågen, Lura). Høy boligandel er gunstig for å utjevne ubalanse; eksisterende overvekt av næring. For mange etablerte virksomheter har den sentrale beliggenheten fordeler. I den grad disse er i strid med overordnet plan for byomforming vil muligheter for utvidelse være begrenset. Planlagt byomforming vil på sikt medføre at en stor andel eksisterende virksomheter må finne nye lokaliteter eller legge ned virksomheten. Bilbasert transport/arealbruk (periodevis overbelastning på veisystemet) Rammer for arealbruk og utnyttelsesgrad optimalisert i forhold til beliggenhet; nærhet til knutepunkter/stoppesteder for kollektivtransport, relatert til gange, sykkel.

51 51 Samordning av areal/transport; arealbruk og fortetting med utgangspunkt i knutepunkt/stoppesteder/traseer for kollektivtransport. Lokalsenter, knutepunktutvikling Lokalisering av nærmeste lokalsenter (Gauselsenteret) ikke samordnet med knutepunktutvikling (overgang jernbane/bussvei). Tilrettelegger for nytt lokalsenter med høy arealtetthet, funksjonsblanding og knutepunktutvikling ved Gausel stasjon. Planen tar høyde for at framtidig byomforming i tilgrensende områder (travbanen, Nortura) vil kunne utløse behov for flere lokalsentre. Et aktuelt sted er ved bussvei-stopp på Fv. 44 vest for 2020park. Dette vil kunne utløses av byomforming på vestsiden av Fv. 44 i området rundt travbanen. Sistnevnte definert som byomforming i forslag til ny kommuneplan Arealbruk og senterstruktur her vil være tema i en ny interkommunal plan for Forus som er i startfasen. Stor verdi Litt negativt omfang Positivt omfang Konsekvens Arealer: Arealformål (daa) i gjeldende regulering og planforslaget. Arealberegningen av 0-alternativet er utført på grunnlag av planområdet slik det var definert i planprogrammet. Dette er nå redusert fra ca 800 daa til ca 746 daa. Reduksjonen dreier seg i hovedsak om arealer langs kommunegrensen mot Sandnes, og i grensesnittet til hovedveier; Fv. 44, Forusbeen og Gamle Forusvei. Arealformål (daa) 0-alternativet eksisterende situasjon framskrevet ihht gjeldende regulering Alt1-Planforslaget Byggeområder (ca 55%) Grønnstruktur (31%) Samferdselsanlegg i områdene (14%) A, B, C og D. Sum områdene A, B, C, D Hovedveier Jernbane Sum

52 52 Bruksareal (m2 BRA) i 0-alternativet og planforslaget: M2 BRA - bruksareal 0-alternativet Eksisterende situasjon Framskrevet ihht gjeldende regulering Alt1-Planforslaget Næringsareal framskrevet ihht gjeldende regulering Kombinert formål bolig, næring, tjenesteyting Andel næring/tjeneste Andel bolig (maks 4370 boliger) Lager/industri 6200 Inkl. Sum Planforslaget legger rammer for følgende: Maks ca m 2 BRA i alle delområdene sammenlagt. Ca boenheter (gjennomsnitt ca. 100 m 2 BRA) og i tillegg ca m 2 BRA til næring/tjenesteyting. Næring/tjenesteyting reguleres i hovedsak til kombinert formål med ulike underformål, som gjør byggeområdene fleksible for tilpasning til ulike typer brukerprogrammer. Når hovedveier/jernbane ikke medtas har hele planområdet %BRA = ca. 104% Delområdet A har størst boligandel (ca. 2200) og ca. 54% av den samlede grønnstrukturen. For delområdet A er %BRA = ca. 85%.

53 53 Byplan; arealformål (daa) og utnyttelse (m2 BRA). VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag I overordnede planer/analyser er det dokumentert arealknapphet i forhold til forventet befolkningsvekst i Stavanger regionen. Planområdet har en sentral beliggenhet i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger og i forhold til næringsklynge på Forus vest. Arealutnyttelsen bør være mest mulig optimal i forhold til beliggenheten. Biltrafikk på veinettet er allerede nær kapasitetsgrensen. Det tilsier at framtidig vekst i betydelig grad må baseres på bærekraftige transportformer; gang, sykkel, kollektiv. Ifølge vedtatt planprogram skal byomforming på Forus Øst inneholde en betydelig boligandel. Eksisterende situasjon har forholdvis lav areal-utnyttelse ca m 2 BRA. Utbygging av næring i henhold til gjeldende regulering vil kunne øke arealutnyttelsen til ca m 2 BRA. Økt næringsareal = m 2 BRA vil forsterke den strukturelle ubalansen som allerede finnes i forholdet mellom Forus og regionen/byen. Full utbygging vil etter gjeldende planer generere mer biltrafikk enn planforslaget. Generell boligmangel tilsier at ensidig prioritering av areal til næringsbygg ikke er å anbefale. Tilrettelegger for ca boenheter (tilsvarende m 2 BRA) m 2 BRA næring/tjenesteyting = m 2 Samlet utbygging er tilnærmet det samme som i gjeldene plan, men planforslaget tilrettelegger for en mer strukturert, bymessig funksjonsblanding. Planforslaget ligger et sted mellom scenarie 1 og 2 som (utredet i transportanalysen, se under). Det kompenseres for negativ effekt av økt næringsandel ved å tilrettelegge maksimalt for økt kollektivtransport: næring/tjeneste konsentreres nær kollektivknutepunkt og ved stoppesteder for bussvei; indre deler av områdene som er beskyttet fra trafikkstøy utnyttes for boliger. Scenarie 1 (utredet i transportanalysen) inneholder m 2 BRA bolig m 2 næring/tjeneste. Scenarie 2 (utredet i transportanalysen) inneholder m 2 BRA bolig m 2 næring/tjeneste. Selv med 35% bilandel (som er lavt) viser transportanalysen at begge scenariene overskrider kapasitetsgrensen i veinettet. Næringsareal genererer normalt flere turer inn og ut av området enn boligareal. Scenario 2 med høyere næringsandel og arealutnyttelse, generer mest trafikk. For trafikkavviklingen vil området lettere håndtere scenarie 1 enn scenarie 2. Stor verdi Negativt omfang Positivt omfang Konsekvens - +++

54 54 Byplangrep/modell Områdeplanen skal ifølge planprogrammet legge føringer for utvikling av en mest mulig fullverdig bydel. Boligandelen skal økes og samordnes med arbeidsplasser i en mer flerfunksjonell bystruktur. Det innebærer et prinsipielt skifte i forhold til en tidligere anvendt planleggingsmodell som i stor grad har vært basert på funksjonsdeling av arealbruk og bilkjøring som transportform mellom ulike typer mer eller mindre homogene områder/funksjoner (bolig, arbeid, handel mm). I planarbeidet benyttes 10-minuttersbyen som ledemotiv og planredskap. Det dreier seg prinsipielt om tilgjengelighet og gangbarhet i et bymessig nærmiljø. Fra boligene skal det være forholdsvis korte/akseptable gangavstander (maks 10 minutter) til knutepunkt/kollektivstopp, bydelssenter, skole, barnehage, handel/butikk, idrett/kultur, servicefunksjoner, park/natur og andre lokale målområder. Planen legger føringer for høye konsentrasjoner av arbeidsplasser (næring, tjenesteyting) nær Gausel stasjon og kollektivstoppesteder langs Fv. 44. Slike steder med svært god kollektivdekning, og tilknytning til sykkelnettverk (sykkelgater), bør kunne utvikles som urbane situasjoner og målpunkter med regional betydning/rekkevidde. 10-minuttersbyen (illustrert av Link Arkitektur København) Byplan; 10-minuttersbyen VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Fra bilbasert til bærekraftig transport som basis for byutvikling: I planprogrammet er 10- minuttersbyen innført som ledemotiv. En mest mulig fullverdig bydel; fra de fleste boligene bør det være forholdsvis korte/akseptable gangavstander (maks 10 minutter) til knutepunkt/kollektivstopp, bydelssenter, skole, barnehage, handel/butikk, idrett/kultur, servicefunksjoner, park/natur og Gausel togstasjon gir god kollektivtilgjengelighet i influensområdet 1000m (ca 10 min gange). Transport til og fra planområdet er imidlertid hovedsakelig bilbasert. Tog- og busstilbud utnyttes ikke optimalt av eksisterende bedrifter. Eksisterende homogene boligområder har forholdsvis lav arealutnyttelse i eneboliger og rekkehus som gir lavt kundegrunnlag for jernbanen. Planforslaget innebærer et prinsipielt skifte fra funksjonsdelt planlegging til flerfunksjonell byomforming med en betydelig boligandel (ca 50-60%) i form av bystruktur med urbane og parkmessige kvaliteter. Ca. 90% av planlagte boliger ligger innenfor influensområdet for kollektivtransport (tog, bussvei, buss). Plankartet tilrettelegger for kombinerte formål: bolig, næring, tjenesteyting inkl. kultur. Dagligdagse gjøremål innenfor gangavstand maks 10 minutter.

55 55 andre lokale målområder. Stor verdi Negativt omfang Positivt omfang Konsekvens Trinnvis utvikling Ifølge planprogrammet må områdeplanen tilrettelegge for etappevis utvikling; en kronologi som gjør det mulig å utvikle større og mindre delområder mens enkelte eksisterende anlegg fortsatt blir liggende, enten midlertidig eller som faste elementer i planen. Det betyr at arealer som henger geografisk sammen kan utvikles til ulike tider, og arealer som ligger fra hverandre geografisk skal kunne utvikles forholdsvis parallelt i tid. Den framtidige bystrukturen kan ha visse likhetstrekk med en bymosaikk; et sammenvevd lappeteppe med bygningsmessige/fysiske ulikheter, grøntområder/strukturer, romlig artikulerte sammenhenger, brudd og grenseoverganger. Som det framgår av kapittel 5: Organisering og utvikling av planarbeidet, Dialog og innspill i prosessen, har utbyggingsselskaper som representerer de største grunneierne, vært involvert i utarbeidelse av planforslag/løsninger gjennom egne drøftingsmøter og samarbeid om planskisser. På bakgrunn av 1.gangsbehandling og høring av områdeplanen kan det eventuelt utvikles konkrete detaljplaner som fremmes til politisk 1.gangsbehandling samtidig med 2.gangsbehandling av områdeplanen. I tillegg til å tilrettelegge for etappevis utvikling av delområder/eiendommer, er det viktig at områdeplanen sikrer helhetlige sammenhenger i by- og landskap og tilrettelegger for samordning både når det gjelder ulike byggeområder og samlende/strukturerende elementer. Antatte utviklingsetapper er illustrert under. I bestemmelsene er det angitt rekkefølgekrav, både til relevante midlertidige løsninger, og til ferdigstillelse av fellesarealer/infrastruktur knyttet til hvert enkelt utbyggingsfelt. I bestemmelsene stilles det også plankrav til at det i forbindelse med detaljplanlegging skal redegjøres nærmere for rekkefølgekrav og midlertidige løsninger. Dette skal bidra til å sikre kvalitet i etappevis utvikling av byggeområdene og tilknyttede fellesarealer, sammenhenger, teknisk og sosial infrastruktur. Ved rekkefølgekrav tas det ikke stilling til hvem som skal gjennomføre tiltaket, men hva som må være gjennomført før utbygging kan skje. Utbygger kan avvente at tiltaket blir gjennomført av andre, inngå utbyggingsavtale med kommunen eller andre hvor tiltaket sikres gjennomført, eller selv gjennomføre tiltaket og ev. rette refusjonskrav mot andre iht. kapittel 18 i plan- og bygningsloven.

56 56

57 57 For å sikre best mulig oppfølging av områdeplanen legges det opp til at planområdene for ulike detaljplaner tar med tilgrensende fellesarealer og utbyggingstrinn som kommer senere i byutviklingsprosessen (se kart under). Forslag til planområder for ulike detaljplaner vist med rød strek.

58 58 Byplan; trinnvis utbygging. VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Forutsatt i planprogram at byomforming på Forus Øst vil skje etappevis. Det dreier seg om å utvikle større og mindre delområder mens enkelte eksisterende anlegg fortsatt blir liggende, enten midlertidig eller som faste elementer i planen. Arealer som henger geografisk sammen bør kunne utvikles til ulike tider, og arealer som ligger fra hverandre geografisk skal kunne utvikles forholdsvis parallelt i tid. I den dialoge prosessen mellom kommunen og private aktører, er det viktig å sikre sammenhenger i landskap, grønnstruktur, byrom og trafikkanlegg; dette samtidig som det åpnes opp for bitvis utbygging/byomforming i ulike deler av planområdet. I den etappevise utviklingen ligger det også et arkitektonisk potensial som kan benyttes til å berike forholdet mellom deler og helhet. Det dreier seg om å utnytte egenart/ulikheter i konkrete situasjoner og muligheter, dette i samspill/dialog med strukturerende rammebetingelser. Rekkefølgekrav for å sikre etappevis/hehetlig byutvikling. Mangler arealstrategi for samordning av etappevis og helhetlig byutvikling. Dagens veinett /infrastruktur er tilrettelagt for bilkjøring, tungtransport og i liten grad for gående, syklende. Industri- og næringsvirksomhet er dominerende virksomheter. Bybildet har en fragmentert/utflytende karakter; preget av forholdvis store og lave bygninger (industri/lager); parkeringsplasser, asfalterte flater; brå overganger (brudd) i forhold til etablerte eneboligområder og grøntareal. Strategi for etappevis utbygging (se temakart over) er utviklet i dialog med private og offentlige aktører, og er basert på reelle planer/intensjoner med eiendommer og offentlig veiprosjekt (kollektivfelt på Fv. 44). I tillegg til eiendommene er dagens internveinett /infrastruktur viktige forhold som i større og mindre grad må grad må inngå i byomformingen (etappevis utvikling). Legger til rette for at eksisterende veinett kan benyttes midlertidig i transformasjonsprosessen. I den grad veinettet skal benyttes av gående/syklende er det viktig å sikre tilfredsstillende kvalitet/trygghet. Deler av veinett/infrastruktur inngår også som delelementer i framtidige sammenhenger/strukturer. Helhetlig plan basert på samordning av ulike strukturer; transport, landskap/grønnstruktur, områdestruktur inkl. forhold til etablerte boligområder mm. Strukturerende/samlende elementer er knyttet til møte mellom gitte og nye elementer. Det er lagt opp til planlegging/utvikling av ulike delfelt i dialog med grunneierne. Med utgangspunkt i konkrete vurderinger/situasjoner åpner planen opp for at innspill (etter 1.gangs politisk behandling og høring) kan videreutvikles som detaljplan. Rekkefølgekrav (kfr. bestemmelsene) bidrar til å sikre etappevis utvikling av fellesarealer, sammenhenger og infrastruktur. Ved rekkefølgekrav tas det ikke stilling til hvem som skal gjennomføre tiltaket, men hva som må være gjennomført før utbygging kan skje. Utbygger kan avvente at tiltaket blir gjennomført av andre, inngå utbyggingsavtale med kommunen eller andre hvor tiltaket sikres gjennomført, eller selv gjennomføre tiltaket og ev. rette refusjonskrav mot andre iht. kapitel 18 i plan- og bygningsloven. Stor verdi Negativt omfang Positivt omfang Konsekvens

59 59 Tjenesteyting/service Stoppesteder og knutepunkter for kollektivtransport (regionale målpunkter er forbundet med jernbane, bussvei, buss). Sirklene viser influensområder (avstand/luftlinje). Offentlig service Grønnstruktur og sykkelveinett.

60 60 I sentrale felt/byggeområder benyttes hovedformål: kombinert-, med ulike spesifiserte underformål eksempelvis kontor, bolig, tjenesteyting, skole, kultur osv. Dette gir planen en fleksibilitet og robusthet som er hensiktsmessig i forbindelse med kompleks, trinnvis byutvikling; byomforming. Det tilsier eksempelvis at offentlige og private tjenester/aktører kan kjøpe seg inn i relevante byggefelt/prosjekter i kombinasjon med andre. Planforslaget utløser behov for en ny barneskole med fire parallelle klasser (7 trinn = 28 klasser). Denne planlegges i delområdet A (Forusstranda nord) som har størst boligandel. Skolen foreslås i et byggefelt for kombinert formål (underformål skole, tjenesteyting, kontor). Tomta grenser til overordnet grønnstruktur og vurderes som optimal i forhold til gang/sykkelnettverk og bystruktur (torg, hovedgate). I planen legges rammer for at barnehager inkorporeres i byggefelt for kombinert hovedformål (underformål bolig, tjenesteyting, kontor). Det legges opp til at lekeplasser og ballfelt skal lokaliseres/utformes nært tilknyttet grønnstrukturen (kfr. reguleringsbestemmelsene). Det skal tilrettelegges for bofellesskap, kommunale boliger, seniorboliger/trygghetsboliger innenfor planområdet. Disse skal integreres i ordinære boligområder og byggeprosjekter. Levekårsundersøkelsen legges til grunn når disse boligene blir plassert. Som en hovedregel bør 10 % av arealet i hovedutbyggingsområdene og byomformingsområdene settes av til kommunale boligformål (sykehjem, bofellesskap og boliger til vanskeligstilte). I Boligsosial handlingsplan er det nedfelt en målsetting om at Stavanger kommune skal disponere et så stort antall utleieboliger at ventelistene for boliger reduseres og bruken av hospits unngås. Vanskeligstilte boligsøkere skal i utgangspunktet integreres i de ordinære boligområdene og kommunen må kunne tilby boliger av variert størrelse. Oppføring av større kommunale boligkonsentrasjoner skal unngås. Økt tilgang på kommunale utleieboliger kan i fremtiden sikres gjennom krav til utbygger i utbyggingsavtalene kommunen inngår med private aktører.

61 61 Byplan; Tjenesteyting/service VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Mest mulig optimal lokalisering av skole, barnehager og annen offentlig og privat tjenesteyting, i forhold til g/s-vei, kollektivstop, grønnstruktur, gate-, senterstruktur. Urbane steder, forbindelser (gater), senterstruktur Kryssing av jernbanen for fotgjengere og syklister er nødvendig for at bysystemet skal fungere for gående/syklende (dette også relatert til kollektivstopp). Hovedregel at 10 % av arealet i byomformingsområdene bør kunne settes av til kommunale boligformål/tjenesteyting. Mangler tydelige tverrforbindelser mellom strandområdet og Forus, Gausel Mangler tilfredsstillende byrom for fotgjengere/syklister og urbant senter. Det er ca 850 m mellom to eksisterende jernbaneunderganger. Områdene som grenser til jernbanen er isolert i forhold til hverandre. Mangler arealstrategi for kommunale boliger i planområdet. Etablerer grønnstruktur som tar opp viktige g/s forbindelser gjennom planområdet. Skole og barnehager planlegges med nærhet til grønnstuktur. Barnehager nær g/s-vei mellom bolig og kollektivstopp. Etablerer gater og torg som inkorporerer gangakser og siktlinjer. Skole som aktivum nær bysenter; hovedgate /torg. Planen (se rekkefølgekrav) tilrettelegger 3 nye underganger med ca. 200 m mellomrom. Disse ligger sentralt i forhold til grønnstruktur og gatestruktur. G/sunderganger er en form for samordning areal/transport. Det utløser et større potensial for arealutnyttelse og funksjonsblanding (tjenesteyting, næring, bolig). Tilrettelegger for kombinert formål med underformål bolig, tjenesteyting mm. Dette gir planen fleksibilitet når det gjelder programmering, planlegging og bygging av ulike typer kommunale boliger. Stor verdi Negativt omfang Positivt omfang Konsekvens

62 62 2. Landskap, grønnstruktur, lokalklima, biologisk mangfold Fra planprogrammet: Utredningsbehov Det skal utføres stedsanalyse (historisk beskrivelse, topografiske registreringer, fotodokumentasjon av visuelle elementer/utsiktsforhold, kartlegging av eksisterende bygninger og arealbruk mm.). Hvordan framstår bylandskapet som mentalt bilde; egenart/tilhørighet/stedsidentitet? Det skal utføres analyse av områdets klimatiske forutsetninger (vind, sol, nedbør, temperatur, luftkvalitet, dette også relatert til topografi, vegetasjon og mulige klimaendringer). Klimaanalysen skal vise hensiktsmessige prinsipper for organisering av bebyggelse/grøntområder inkl. muligheter for fordrøyning av overflatevann (se også punkt 7. Klimaendringer). I forbindelse med utarbeiding av områdeplanen skal det lages overordnet landskapsanalyse som tar utgangspunkt i viktige sammenhenger og kvaliteter i bylandskapet (samspill mellom terreng og bebyggelse). Siktlinjer skal illustreres og vises på kart. Byggehøyder (skyline) skal illustreres i prinsippsnitt gjennom området. Turveier relatert til målpunkter i byplansituasjonen; forbindelser mellom urbane plasser og parker, grønne korridorer og friområder; ledd i det regionale turveisystem langs Gandsfjordens vestside, tverrforbindelser øst-vest. Det skal utarbeides brukerprogram for grønnstruktur og tilknyttede anlegg; behov for balløkke, lekeplasser, torg/markedsplass, kulturarena, park, kolonihage og lignende. Utvikling av byparkkvalitet i møte mellom overordnet grønnstruktur og urbane situasjoner. Registrering av biologisk mangfold, og kartlegging av hvilke konsekvenser en utbygging vil ha. Det er utført stedsanalyse (Stavanger kommune ), Lokalklimavurdering (AspanViak ), utkast til overordnet VA-plan (Sweco ) og Cowi (mai 2014). I områdeplanen som fremmes til 1.gangsbehandling er vi mest opptatt av selve grønnstrukturen i samspill med områdestruktur og landskap på et overordnet nivå. I stede for å fastlegge overordnet landskapsplan på områdeplannivå finner vi det mest hensiktsmessig å kreve at dette gjøres i overordnet landskapsplan etter at områdeplanen er vedtatt, men før detaljregulering kan gjennomføres. I overordnet landskapsplan skal eksisterende turveier analyseres, og biologisk mangfold kartlegges. Definisjon av landskap En vanlig definisjon av landskap (jfr. Statens vegvesen håndbok 140) er et område som er formet under påvirkningen fra, og samspillet mellom, naturlige og menneskelige faktorer. Det bygde miljøet er i denne betydningen i seg selv en type landskap. Begrepene landskapsbilde eller bybilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet påvirkes og oppleves sett fra omgivelsene. Føringer i kommuneplanen Kommuneplanen har en målsetting om at alle innbyggere skal ha tilgang til sammenhengende turveinett innen 500 meter fra boligen. Grønnstrukturen skal ivareta hensyn til biologisk mangfold. I planen er det vist ny turvei på Forusstranda sør og nord. Dette legger føringer for arealdisponeringen langs fjorden og innover i områdeplanen. På sikt skal det bli mulig å gå tur langs sjøen på en sammenhengende turvei langs Gandsfjordens kystlinje. Forbindelser til den overordnede grønnstrukturen skal sikres i hele planområdet, og ses i sammenheng med gang- og sykkelnettet (se temakart av grønnstruktur under). Dette forutsetter at eksisterende virksomheter flytter.

63 63 Utførte analyser og krav til overordnet landskapsplan I forbindelse med planarbeidet er det utført stedsanalyse (vedlegg 8), klimaanalyse som er utført av Asplan Viak (vedlegg 10) og VA-analyser som Sweco (delområde D), og Cowi (delområde A-C) har laget (vedlegg 11 og 12). På dette plannivå benyttes formål: grønnstruktur (udifferensiert for hele planområdet). Det stilles plankrav til at det, før detaljregulering av de ulike delfelt, skal lages overordnet landskapsplan av grønnstrukturen for hvert delområde A, B, C og D. I den sammenheng skal det lages brukerprogrammer. Kommuneplanens krav til ballfelt, lekeplasser, utendørsanlegg for allsidig fysisk aktivitet/idrett skal konkretiseres. Flyfoto tatt fra sør: Delområder C, B, A Flyfoto tatt fra nord: delområde C, D (2020park) Etablering av grønnstruktur i planområdet med forbindelser til tilgrensende grøntområder.

64 64 Strandområdet og grønne arealer i bystrukturen. I delområdet A (Forusstranda nord) er det ca. 700 m strandlinje. Langs denne planlegges grøntdrag (minimum 50 m bredt) med varierte utvidelser (ca m), og med tydelige forgreninger innover i bydelen til større grønt/park-områder. I store deler av året er strandområdet svært utsatt for vind fra syd-øst og syd-sydøst (kfr. klimaanalyse). Planlagt bebyggelsesstruktur inkl. vegetasjon vil bidra til å danne lunere grøntarealer som fortsatt samspiller med strandområdet. Dette gjør grønnstrukturen mer anvendelige for ulike typer aktivitet/opphold. Grønnstruktur i strandområdet og innover i planområdet sett mot vest. Grønnstruktur og byrom Fra de sentrale parkområdene planlegges forgreninger til Forusskogen, bygater/torg, jernbaneundergang til delområdet B (Heiamyrå/Askildsbeen). Tilgrensende byggeområde (felt A-B11 på plankart) har optimal beliggenhet for etablering av ny barneskole, da den grenser til det sentrale grøntområdet. I nordre del av strandområdet er det en etablert båthavn. Muligheter for utvidelse av denne synes å være tilstede. Sistnevnte kan vurderes nærmere, og evt. fremmes som egen plan. Et areal som tilhører EB Marine må innløses for å etablere sammenhengende grøntareal i strandsonen. Dialog i løpet av planprosessen tyder på at EB Marine ikke er innstilt på å flytte virksomheten. De er avhengig av dypvannsbrygge, et tilstrekkelig stort havneområde; de har gode produksjonsforhold der de er. Virksomheten forårsaker lite støy, lukt, og forurensing. De er innstilt på å kombinere virksomheten med utvikling av grønnstruktur langs fjorden og foreslår at turveien legges i en bue litt inn fra strandlinjen. Planforslaget legger føringer for at EB Maries tomt skal omformes, men vi antar at det ikke vil skje før etappe 4 (innen ca. 20 år). Det må derfor vurderes å utvikle en midlertidig løsning, og i den sammenheng kan EB Maries forslag være et utgangspunkt for konkrete forhandlinger.

65 65 Grønnstruktur og byggeområder av delområde A og en del av B sett fra sør. Forusskogen med overgang til strandsone og tilgrensende småhusbebyggelse er vist i forgrunnen. Grønnstruktur og byggeområder i delområdene D, C, B, og A sett mot øst Tema: Landskap; grønnstruktur (forutsettes at overordnet landskapsplan utføres før detaljplan). VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 2 = nytt planforslag I overordnede planer legges det føringer for en sammenhengende regional grønnstruktur (nord-sør) langs Gandsfjordens vestside. Gjeldende kommuneplan inngår strandlinjen langs Gandsfjorden i en overordnet grønnstruktur. Delområde A er definert som byomformingsområde. Før detaljregulering skal det lages overordnet landskapsplan for bearbeiding av grønnstrukturene i planområdet. Planforslaget gir føringer for utvikling av kystlinjen i sammenheng med tverrforbindelser i grønnstrukturen til Ulsberget, Myklaberget, Gausel og Forus vest.

66 66 Kystlinjen har potensial for lokalisering av fritidsaktivitet og relaterte funksjoner. På tvers av kystlinje/grøntdrag legges det overordnede føringer for grønnstruktur som forbinder viktige funksjoner/målpunkter. Det er en målsetting at grønnstrukturen videreutvikles med en detaljeringsgrad (og med virkemidler) som ivaretar flere nivåer/skalaer: overordnede sammenhenger, et system av klart forskjellige friområder (med ulik karakter, bruk, identitet), nærmiljøer knyttet til aktivitet/bruk. I gjeldende regulering er store deler av strandområdet tilrettelagt for sjørelatert industri/næringsvirksomhet (Asfaltverket, EB Marine m. fl.). Asfaltproduksjon i strandområdet gjør at det ikke kan bygges boliger, innenfor en radius på 300 m. EB Marine har gode produksjonsforhold med dypvannskai og forholdsvis stort havneområde. Spor og elementer etter nedlagt industrivirksomhet kan eventuelt benyttes som identitetsskapende virkemiddel i en omformingsprosess Gjeldende kommuneplan ivaretar viktige lenker. Forutsetter at asfaltproduksjon opphører. Tilrettelegger for utvikling av Asfaltverkets tomt til grønnstruktur (58%) og byggeområde (ca. 42%). Det antas at utvikling kan komme i gang i fase 1 (innen 3-5 år). Arealet i strandsonen som tilhører EB Marine må innløses for å etablere et sammenhengende friareal. Innspill i planprosessen tyder på at de ikke er innstilt på å flytte. Det er imidlertid lite skjemmende forhold knyttet til driften. De mener det kan la seg gjøre å kombinere grøntområde og virksomheten dersom turveien legges i en bue litt inn fra strandlinjen. Det antas at arealet vil bli omformet i etappe 4 (innen ca. 20år). Det kan vurderes å inkorporere en midlertidig løsning for kryssing av EB Maries tomt. Potensialet i strandsonen er rikholdig. Legger opp til at ulike situasjoner utforskes nærmere i forbindelse med overordnet landsapsplan; utformes med fasiliteter for bading og småbåtaktivitet. Grønnstrukturen i planforslaget videreutvikler føringer i gjeldende kommuneplan og ivaretar viktige lenker til områder i nord, vest og sørvest. Planlagt grønnstruktur utgjør i alt ca. 224daa (31%) av hele planområdet (eks. hovedeier, jernbane, og sjøområder). Kvartalslekeplasser skal ligge innenfor byggeområdene. Ballfelt og sentrale lekefelt skal ligge i grønnstrukturen og framgå av overordnet landskapsplan. Ambisjonene kommer til uttrykk i kvalitetsprogrammet som er heftet til bestemmelsene. Det skal følges opp i ulike faser; i forbindelse med detaljregulering, prosjektering, utbygging og drift. Stor verdi Stort omfang Meget stort omfang Konsekvens

67 67 3. Kulturmiljø og arkeologiske fornminner Fra planprogrammet: Utredningsbehov Arkeologiske registreringer Kartlegging av fornminner og andre kulturminner Stedsanalyser og tilstandsundersøkelser som vurderer evt. bevaringsverdige bygninger/objekter/elementer. Historikk Opprinnelig var Forus navnet på området der Stokkavatnet, som før dekket mesteparten av Forussletta, hadde sitt utløp til Gandsfjorden. Stokkavatnet ble drenert i begynnelsen av 1900-tallet og området ble dyrket opp og inngikk i tilliggende gårdsbruk. Under 2. verdenskrig bygget tyskerne ny flyplass på Forussletta. Etter krigen lå denne brakk, men staten beholdt eiendomsretten til flyplassen. Tidlig på 50-tallet ble det tatt initiativ til å utvikle Forusområdet til industri. Etter hvert oppsto tanken om et stort regionalt industriområde sentralt mellom kommunene Stavanger, Sola og Sandnes slik de fremsto etter byutvidelsen i Selv om Forusområdet strekker seg over tre kommunegrenser, oppfattes det som et sammenhengende næringsområde. Slik ble det også planlagt i disposisjonsplanen for Forus i Da så man for seg et tradisjonelt industriområde, men slik ble det ikke. En vesentlig endring kom på slutten av 70-tallet som følge av oljevirksomheten. Statoil etablerte sitt hovedkontor på Forus, og andre oljefirma fulgte etter. Strukturendringene i norsk næringsliv, der stadig færre varer produseres lokalt, har også satt sitt preg. Tungindustrien uteble, og i stedet for produksjonslokaler ble det bygget lagerlokaler for importerte varer. Lagerlokalene utviklet seg også trinnvis til salgssteder i konkurranse med handelen i bysentrene. Kulturminner og arkeologiske undersøkelser I Kommunedelplan for kulturminner er det ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Av kulturminneloven 8,4. ledd fremgår det at det ikke er nødvendig å søke om tillatelse etter kulturminneloven 8,1. ledd for tiltak som kan virke inn på automatisk fredede kulturminner når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan vedtatt etter (ikrafttredelsesdatoen for kulturminneloven). Bakgrunnen for bestemmelsen er at forholdet til de automatisk fredede kulturminnene da forutsettes avklart gjennom planprosessen. Innenfor plan/vurderingsområdene er alle områdene omfattet av allerede gjeldende reguleringsplaner. Det er kun reguleringsplanene 503 og 505 som er vedtatt før , hvor det iht. forannevnte er behov for arkeologiske undersøkelser i forbindelse med planutarbeidelsen. Konkret for planområdet betyr det at det kun er sørøstre del av Forusstranda nord (A) og boligområdet ved Heiamyrå (B) hvor det må foretas arkeologiske forundersøkelser i forbindelse med planutarbeidelsen. I forbindelse med stedsanalysen er det foretatt registeringer av eksisterende bebyggelsesstruktur, infrastruktur, industrilandskap, topografi. Markante fysiske elementer innenfor planområdet er knyttet til strandlinjen, enkelte store industrihaller, Sønnichsens direktørbolig (inkl. bjørkealle og eplehage), Asfaltverkets siloanlegg, tekniske installasjoner med mer. Det legges det opp til at historiske spor og potensiale for gjenbruk blir vurdert i forbindelse med overordnet landskapsplan og videre detaljregulering. Dette kan eksempelvis være gammel bygningsmasse som i sin helhet bruksendres, enkelte bygningselementer som spares og brukes konstruktivt i nytt byggeri (f.eks. fundamenter eller bygningsskall), eller rester etter gammel industrivirksomhet som tas vare på som identitetsskapende elementer - for å gi de ulike områdene særpreg og synliggjøre en historisk dimensjon.

68 68 Kulturmiljø og arkeologiske undersøkelser VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Bygninger, infrastruktur og spesielle fysiske elementer skal vurderes i forhold til potensial for gjenbruk og identitet. Infrastruktur, spor i landskap Bygningsfysikk som ressurs. Det har ikke framkommet informasjon som tilsier at det er noe spesielt verneverdig bebyggelse og/eller arkeologiske spor innenfor planområdet. Bebyggelse og infrastruktur har primært bruksverdi. Variabel bygningsfysisk kvalitet. Det legges opp til en byomformingsprosess i spenningsfeltet mellom gradvis forandring av eksisterende situasjoner og bitvis sanering / ny feltutbygging. Legger opp til at fysiske spor, installasjoner ol. blir nærmere vurdert. Gjøres i overordnet landskapsplan og på detaljplannivå. Kvaliteter i området er dokumentert i stedsanalysen. Det er ingen kulturminner med eksplisitte krav til bevaring. Liten verdi Lite omfang Lite omfang Konsekvens 0 0 (+)

69 69 4. Transport Fra planprogrammet Utredningsbehov: Tilgjengelighet og reisemiddelfordeling: Områdets tilgjengelighet og potensial for reisemiddelfordeling. Utrede hva som er nødvendige tiltak for å nå våre overordnede mål og en fleksibel mobilitet for området. Ulike transportformer skal kapasitetsvurderes i forhold til vekst (nye arbeidsplasser/boliger) både innenfor og utenfor planområdet. Gange: Utrede behov for nye forbindelser for gående. For å bygge opp 10-minutters byen må gangveinettet være finmasket, og med korte og attraktive forbindelser til viktige målpunkt som kollektivknutepunkt, holdeplasser, nærservice og grøntareal. Gangveinettet bør inneholde snarveier og kombineres med grøntdrag og turveier. Universell utforming i området skal sikres. Sykkel: Utrede behov for nye forbindelser for sykkel. Sykkelnettverket skal gjennomgås og videreutvikles. Sikre god fremkommelighet for sykkel og dimensjonere nok kapasitet for det fremtidige behovet. Standarden skal som minimum være i henhold til sykkelstrategi for Stavanger. Parkeringsmuligheter for sykkel på privat grunn, og på offentlige målpunkt, skal løses på en god og sikker måte. Kollektivtransport: Konkurransekraften for kollektivtransport skal økes i forhold til privatbilen. Vurdere dagens tilbud og områdets tilgjengelighet med kollektivtransport. Utrede behov for nye tilbud innen kollektivtransport for å øke tilgjengeligheten, fremkommeligheten og kapasiteten. Trase for framtidig bane/bussvei, lokalisering av kollektivknutepunkt og holdeplasser. Lokalisering av funksjoner i forhold til kollektivtilbud. Biltrafikk: Dokumentere dagens kapasitet på overordnet veinett. Konsekvenser for veinettet og kapasiteten ved utbygging av området. Vise konsekvenser av tradisjonell veiutbygging, og av ulik prosent bilandel. Utrede løsning for bilatkomst til området og tilknytning til overordnet veinett. Hvordan differensiere biltrafikken for å unngå unødvendig kjøring i området. Hvor skal privatbilen ha god tilgjengelighet, og hvor skal områder skjermes fra privatbilen. Tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper som HC, taxi, større kjøretøy, samt varelevering skal løses i tråd med overordnede mål. Parkering for bil: Det skal tas utgangspunkt i kommuneplanens parkeringsnorm og retningslinjer og pågående arbeid med kommunedelplan for parkering på Forus og Lura. Det er likevel nødvendig å foreta en gjennomgang av om dette er nok for å innfri gitte mål om reisemiddelfordeling. Plassering og organisering av parkering for alle formål i planen skal gjennomgås med bakgrunn i prinsipper om samordnet areal- og transportplanlegging. Utredningen skal omfatte anbefaling omkring sambruk av parkeringsplasser i vid forstand: ulike formål og ulik arealbruk. Organisatoriske tiltak: Det skal foreslås konkrete organisatoriske tiltak knyttet til økt bruk av gange, sykkel og kollektiv innenfor utbyggingsområdene. Hva bør planen legge opp til når det gjelder organisatoriske virkemidler for å begrense bruk av privatbil. Utrede muligheter for bruk av organisatoriske virkemidler for parkering. Trafikksikkerhet: Det skal utvikles et sikkert og miljøvennlig transportsystem. Gjennomføre en ulykkesanalyse. Hvor har det blitt registrert ulykker de siste årene. Identifisere områder og punkter som i dag vurderes som trafikkfarlige. Forslag til utbedringstiltak. Det er utført en transportutredning i forbindelse med planarbeidet (Stavanger kommune - Transportplan, datert ). Transport er et viktig og omfattende tema i forbindelse med planleggingen av Forus Øst. Felles for våre overordna planer og mål er å redusere transportbehovet, og å oppnå en vridning i valg av reisemiddel fra bil til gange, sykkel og kollektiv. For å oppnå dette er planforslaget tilrettelagt for at bydelen skal klare seg med minst mulig transport inn og ut av området, og med et robust og fleksibelt transportsystem basert på reisemidlene gange, sykkel og kollektiv. Forus Øst ligger sentralt lokalisert i bybåndet med blant annet 10 minutters sykkelavstand til arbeidsplasskonsentrasjoner på Forus, Jåttåvågen og Lura, og innen gangavstand til bussvei på Fv. 44 og kollektivknutepunktet ved Gausel stasjon. Området har gode forutsetninger for høye andeler gange, sykkel og kollektivtransport og mulighetene for en vridning i reisevaner er dermed til stede. Prioritering av fysisk tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport, sammen med organisatoriske tiltak er avgjørende for å kunne bygge ut i planområdet og for at transporten i Forus Øst-området skal fungere. Konsekvensene av å ikke bygge i Forus Øst på grunn av kapasitetsutfordringer for bil, ville være å bygge ut i randsonen av byområdet, noe som igjen vil generere mer biltrafikk for hele regionen enn ved å bygge ut i Forus Øst.

70 70 Bilkapasitet Deler av transportnettet utnyttes i dag opp mot kapasitetsgrensen. Bilandelen i Forus Østområdet er i dag på ca. 75 %. Utbyggingen av Forus Øst vil medføre ytterligere press på transportnettet. Med dagens reisevaner vil det kunne bli store fremkommelighetsproblemer. Det vil ikke bli planlagt for økt veikapasitet for området rundt Forus Øst i henhold til målet i NTP (nasjonal transportplan) om at all vekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Fortetting av et område vil likevel generere ny biltrafikk. Vi antar da at med ny utbygging i området vil Fv. 44 sin funksjon som overordnet vei for biltrafikk bli redusert. Gjennomgangstrafikken vil bli fortrengt av lokaltrafikk; den må i større grad benytte E39 som alternativ. Biltrafikken vil beslaglegge den kapasiteten som stilles til rådighet, øvrig transportbehov må skje med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Planforslaget må derfor sikre nok kapasitet for kollektiv, gange og sykkel. Trafikkberegningene viser at det ved begge scenarioene blir sterkt økende avviklingsproblemer for bil fra 2016 til 2036 dersom 35 % av reisene i området er som bilfører. Det må kommenteres at trafikk fra eksisterende virksomheter innenfor utbyggingsområdene som legges ned ved ny utbygging ikke er trukket fra. Dette utgjør dermed en feilkilde i de totale trafikktallene. Beregningene viser at det vil kunne bli tilbakeblokkering til E39, Stavangerveien og Gamle Forusveien med en bilførerandel på 35 %. Virkemidler som prioriterer gange, sykkel og kollektiv må derfor vektlegges høyt sammen med virkemidler som nedprioriterer bilbruken i områdeplanen for å unngå tilbakeblokkering og kollaps i det overordnede veinettet. Trafikkberegningene viser at Scenario 2 med størst andel næring gir mer trafikk enn scenario 1 med 2/3 bolig og 1/3 næring. For trafikkavviklingen vil området lettere håndtere scenario 1 med større andel bolig enn scenario 2 med høyere andel næring.

71 71 Kollektiv Tilgjengeligheten og kvaliteten på kollektivtilbudet er avgjørende for måloppnåelsen om en bilandel på under 35 %. Bussveisystemet med egne felt for kollektiv forventes å være ferdig utbygd i år Dobbeltspor på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes er etablert. Planområdet vil dermed ha et av regionens beste kollektivtilbud når området bygges ut. Det foreligger ingen planer om kollektivfelt i Gamle Forusveien i dag, men det anbefales å sette av areal til fremtidige kollektivfelt her for å sikre den sekundære busstraséens fremkommelighet dersom privatbilen hindrer bussens fremkommelighet ved utbygging av Forus Øst. Sykkel Området har et stort potensiale for høye sykkelandeler på grunn av beliggenheten. Et sammenhengende og trafikksikkert nettverk for syklister med separering fra andre trafikanter er avgjørende for å få flere til å oppleve sykkel som et effektivt og trygt transportmiddel. Konsekvensene av at potensialet for sykkel ikke utløses, dersom sykkel ikke prioriteres, er sannsynligvis høyere bilførerandel enn 35 %. Gange Attraktiviteten for gange i området er avgjørende for å nå målet om minimum 20 % gange og 20 % kollektiv. Tre nye underganger under jernbanen øker tilgjengeligheten for gående og syklende til/fra Forusstranda Nord. Et finmasket nettverk for gående med korteste vei til viktige målpunkt og underganger er avgjørende for å prioritere gående i hele planområdet. Bil Adkomst for bil til utbyggingsområdet Forus Øst er lokalisert slik at trafikken ledes ut på Forusbeen og det overordnede veinettet så rask som mulig for å unngå unødvendig belastning på Gamle Forusveien der kollektiv og bil i dag deler areal. Konsekvensene for

72 72 kollektivtrafikken kan bli store forsinkelser dersom antall avkjørsler ut til Gamle Forusveien opprettholdes som i dag og det oppstår kontinuerlig kø på Gamle Forusveien i rushtiden. Trafikkstyring for å holde igjen biltrafikk inne i de enkelte delområdene vil kunne styre trafikkmengdene som slippes inn på det overordnede veinettet. Trafikkstyring vil også kunne hjelpe bussen frem i Gamle Forusveien inntil det eventuelt bygges kollektivfelt. Konsekvensene av mange adkomster og lite styring av trafikken ut til hovedveiene vil gi konsekvenser for avviklingen i krysset Fv. 44 x Forusbeen. Bilparkering Virkemidler som lokalisering, reduksjon av biltrafikk, kostnad og organisering av parkering er avgjørende for måloppnåelsen om en vridning i valg av reisemiddel. Retningslinjen i kommuneplanen om fellesanlegg for parkering må følges opp i Forus Øst. Parkeringsanlegg skal i størst mulig grad plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkering. Dette primært som et tiltak for å redusere forskjellene i biltilgjengelighet og kollektivtilgjengelighet, og for å fremme sykkel og gange på korte reiser. Sekundært vil tiltaket og ha en positiv effekt ved at det kan etableres større soner med lav biltrafikk. I Forusstranda Nord er det foreslått lokalisering av parkering utenfor sonen med best kollektivtilgjengelighet for å unngå at privatbilen er lett tilgjengelig i det området som har best kollektivtilbud. Det anbefales å begrense antallet parkeringsanlegg i den grad det lar seg gjøre, for å utjevne tilgjengeligheten til kollektiv og bil. På grunn av eiendomsstruktur og eierforhold vil det bli en etappevis utbygging som er spredt i området. Konsekvenser at dette er at adkomstveier er trukket lenger inn i enkelte delområder, enn det som er best egnet for å redusere konkurransekraften til bilen på korte reiser. En annen konsekvens er at det kan komme flere parkeringsanlegg i tilknytning til mindre delområder, enn det som er normalt anbefales av transportfaglige grunner. For deler av planområdet vil en dermed ikke oppnå at det blir lik gangavstand fra bolig til parkeringsanlegg som fra bolig til kollektivholdeplass slik som kommuneplanen har retningslinje om. Organisatoriske tiltak Organisatoriske tiltak sammen med arealbruk er avgjørende for å oppnå betydelig høyere andel gange, sykling og kollektivtransport enn det reisevanene for området er i dag. Det stilles krav til organisatoriske tiltak i kvalitetsprogrammet. Se transportutredning datert for oversikt over organisatoriske tiltak.

73 73 Transport; grep for å vri reisemiddelfordeling VERDI 0-ALTERNATIVET OMFANG ALTERNATIV = dagens situasjon + = nytt planforslag gjeldende regulering Funksjonsblanding Området er regulert til næring. Skaper stor belastning for transportsystemet inn i området på morgenen og ut av området på ettermiddagen. Funksjonsblanding mellom kontor og bolig, barnehage handel og nærservice. 10-minuttersbyen. Planlegger etablering av boliger slik at deler av transporten kan foregå lokalt med gange og sykkel til daglige gjøremål og arbeidsplasser. Flere boliger i området bidrar til at transporten fordeles i begge retninger, det vil si både til området og fra området morgen og ettermiddag. Lokalisering av kontorarbeidsplasser med høy utnyttelse nær transportknutepunkter gir god arealutnyttelse og mulighet for mange til å benytte kollektivtransport. Arbeidsplassene er spredt jevnt ut over hele området. Barnehage, men få boliger. Bydelssenter, næring og bolig med høy utnyttelse lokaliseres tett inntil Gausel stasjon. Dette gir gode muligheter for å reise med kollektivtransport. Betjening av området med bybane/høyfrekvent kollektivtilbud Tilrettelegge for gange Tilrettelegge for sykling Parkering som virkemiddel for redusert biltransport Organisatoriske tiltak Kollektivbetjening med buss følger hovedveinettet. Regulering av bussvei pågår. Tradisjonelt tilbud med kombinerte gang- og sykkelveier. Blanding av tosidig og ensidig tilbud. Få forbindelser i retning øst-vest. På det meste 700 meter mellom underganger under jernbanen. Tradisjonelt tilbud med kombinerte gang- og sykkelveier. Smale sykkelfelt i vegbanen på enkelte strekninger. Blanding av tosidig og ensidig tilbud. Få forbindelser i retning østvest. Forutsetter at bussveitraseen i Fv. 44 og et kollektivtilbud med et høyt antall avganger i timen er etablert før planområdet bygges ut. Tre nye underganger under jernbanen øker tilgjengeligheten til området. Store deler av planområdet er bilfritt. Direkte forbindelser mot bydelssenter, underganger under jernbanen og holdeplasser for kollektiv. Eget areal og system for syklister på de viktigste forbindelsene. Sykkelvei med fortau gjennom det mest sentrale området gjennom bydelssenteret og til Gausel stasjon. Parkeringsnorm 1,2 plass per 100 m 2 BRA Parkeringsnorm 0,9 plasser per 100 m 2 BRA. Samlokalisering av parkeringsplasser i offentlige parkeringsanlegg. Sambruk mellom ulike arealformål. Gangavstander til parkeringsanlegg som tilsvarer gangavstanden til kollektivholdeplass skal tilstrebes. Krav om mobilitetsplan i kommuneplanen. Krav om mobilitetsplan i kommuneplanen. Krav til organisatoriske tiltak i kvalitetsprogrammet. Stor verdi Middels negativt omfang Middels positivt omfang Konsekvens -- ++

74 74 Transport; bilkapasitet på hovedveinettet VERDI 0-ALTERNATIVET OMFANG ALTERNATIV = dagens situasjon + = nytt planforslag gjeldende regulering I et overordnet regionalt perspektiv er begrensninger av transportvolum med bil viktig for å begrense trafikkbelastningen på hovedveinettet og for å redusere CO2 utslipp. Funksjonsblanding Målsetting om 50% reduksjon av biltransporten. Hovedvirkemiddel som brukes er høy tetthet, redusert parkeringsnorm og lokalisering tett opp til togstopp og kollektivakse langs Fv. 44. Målsetting om reduksjon av biltransporten til 35%. Hovedvirkemiddel som brukes er høy tetthet, redusert parkeringsnorm, felles parkeringsanlegg og sambruk mellom ulike arealformål, lokalisering tett opp til kollektivakse med et høyt antall avganger og knutepunktet Gausel stasjon. Forusområdet er preget av ensidig næringsvirksomhet med stor rushtrafikk som konsekvens. Næringsbygg i planområdet kan i teorien økes ytterligere fra ca til m 2 (på basis av gjeldende regulering). Kapasitetsgrensen på veinettet er utnyttet fullt ut i rushtiden. Biltrafikk på veinettet kan ikke økes ytterligere. Byutvikling/vekst kan ikke baseres på bil som transportmiddel. Det tilrettelegges for gange sykling og kollektivtransport (buss, bussvei, tog) for planområdet. Veinettet har ikke kapasitet til mer enn ca. 35 % bilførerandel. Tilrettelegger for boliger slik at deler av transporten kan foregå lokalt med gange og sykkel til daglige gjøremål og arbeidsplasser. Flere boliger i området bidrar til at transporten fordeles i begge retning, det vil si både til området og fra området. Stor verdi Stort negativt omfang Middels negativt omfang Konsekvens

75 75 5. Urbanitet, lokalsenter og handel Fra planprogrammet Utredningsbehov - Areal til handel/butikk og urbane senterfunksjoner skal avpasses de behov som genereres av planlagt utvikling til kombinert formål bolig/næring. - Det skal utføres handelsanalyse som synliggjør konsekvenser for transportarbeid og miljø, både for området de er en del av og for senterstrukturen som helhet. Som det framgår av planprogrammet, er forslag til plan 2480 og kommuneplan (som nå er til politisk behandling/høring) utført som parallelle prosesser. Handelsanalysen, utført i forbindelse med kommuneplanen, legges derfor til grunn også for dimensjonering av handel i det aktuelle planforslaget. Se link til kommuneplanen med vedlegg: Fagrapport om senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger: Ifølge kommuneplan ser det ut til å være et brukbart kundegrunnlag for nytt lokalsenter i planområdet Forus øst, spesielt i andre halvdel av kommuneplanperioden ( ). Et handelsgrunnlag på lokalsenternivå (maks m 2 BRA) kommer når transformasjonen av området skyter fart (antatt utviklingstrinn 2-4, jfr. Figurer side 56). Det forutsettes da at det eksisterende lokalsenteret på Gausel defineres som nærservice og ikke utvides. Et lokalsenter innenfor det aktuelle byomformingsområdet vil ha en viktig strukturerende effekt for bymessig utvikling av området. Visjonen om miljøvennlig transport og 10-minuttersbyen fordrer at flest mulig av de turer som utbyggingen medfører kan løses innen området. Dette samsvarer med kommuneplanens delmål om en senterstruktur med kompakte og oversiktlige sentre, med korte interne avstander til funksjoner og kollektivtransport, samt innhold som sikrer mangfold og attraktivitet. Det er i dag en overetablering av arbeidsplasser på Forus, og behov for å balansere dette ved å etablere en større andel bolig innenfor de nye transformasjonsområdene. Det forslås å avsette ca m 2 BRA i planområdet til bolig og ca m 2 BRA sammenlagt til næring (fortrinnsvis kontor), handel, offentlig og privat service/tjenesteyting. En forenklet regneregel er at 1 bolig utløser 2 m 2 BRA butikkareal og 1 arbeidsplass 1 m 2 butikkareal. Sammenlagt blir det 4400 x = m 2 BRA butikkareal. Det antas at ca. 25% av handelen foregår utenfor det lokalsenteret og vi står igjen med = 9600 m 2 butikkareal i lokalsenteret. I samsvar med kommuneplan foreslår områdeplanen nytt lokalsenter med ca m 2 BRA handel på sørøstsiden av Gausel stasjon. Byggeområdene i senterområdet reguleres for kombinert formål med underformål lokalsenter. Gjeldende kommuneplan viderefører senterstrukturen som er definert i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren, men åpner for å vurdere utvidelser og endringer i senterstrukturen i løpet av planperioden, dersom befolkningsutvikling, ny utbygging eller andre forhold skulle tilsi dette. I planprosessen har vi også vurdert om det er kundegrunnlag for å utvikle et nytt lokalsenter, mellom travbanen og 2020park, ved planlagt bussvei-stopp på Fv. 44. Innenfor influensområdet til dette stoppestedet er det i planforslaget lagt til rette for ca boenheter og ca m 2 BRA næring/tjenesteyting. Dette skal kunne utløse ca m 2 butikkareal, men dette regnes for å være for lite for et lokalsenter (som ifølge ekspertråd bør

76 76 være minst m 2 ). Situasjonen vil kunne endre seg betydelig ved framtidig byomforming av travbane-området (på vestsiden av Fv. 44). I arbeidet med interkommunal kommunedelplan for Forus, regner vi med at arealbruk av travbane tomta, samt arealandeler bolig/næring, framtidig senterstruktur og rammer for dimensjonering av handel, vil være tema. Planforslaget tilrettelegger for at lokalsenter kan utvikles her på et senere tidspunkt. Bebyggelse, fotgjengerareal, beplantning mm. langs denne delen av kollektivaksen skal ha en urban utforming og tilrettelegges med en viss grad av generalitet/fleksibilitet for butikker, tjenesteyting mm. Det er medtatt i bestemmelsene at bruttohøyde i 1. etasje (på grunnplan nivå) skal være minimum 5 m. Urbanitet, lokalsenter og handel VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag I henhold til kommuneplanens arealstrategi er det viktig å legge føringer for knutepunktutvikling med høy utnyttelse og optimal arealbruk nær Gausel stasjon. Forslag til ny kommuneplan definerer stedet som lokalsenter med maks m 2 butikkareal. I forslag til kommuneplan er det notert at lokalsenteret vil ha en strukturerende effekt i forhold til en bymessig utvikling området. Nærområdet til Gausel stasjon har lav arealutnyttelse og grad av urbanitet. Nærområdet til Gausel stasjon planlegges med høy arealutnyttelse og urbanitet. Lokalsenteret planlegges som del av sentrum i 10-minuttersbyen med butikker, tjenesteyting, næring, boliger, og med god forbindelse til Gausel stasjon og forgrening til boliger og tilgrensende område. Kommuneplanen viderefører senterstrukturen som er definert i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren, men åpner opp for å vurdere utvidelser og endringer i senterstrukturen i løpet av planperioden, dersom befolkningsutvikling, ny utbygging eller andre forhold skulle tilsi dette. Gir rammer for en betydelig økning når det gjelder næringsareal, men forholder seg ikke til ny plan for kollektivtrase med stoppesteder, underganger osv. Danner ikke grunnlag for nytt lokalsenter. Tar høyde for at et nytt lokalsenter ved kollektivstopp mellom travbanen og 2020park kan utvikles på et senere tidspunkt. Dette må vurderes nærmere i ny interkommunal plan for Forus og/eller i forbindelse med byomforming vest for Fv. 44 og på travbane- tomta. Stor verdi Lite omfang Middels omfang Konsekvens 0 +++

77 77 6. Byform Fra planprogrammet Utredningsbehov Overordnet landskapsanalyse skal samordnes med utformingen av bebyggelsesstruktur og typologi i bebyggelse/uterom (kvartaler/gårdsrom, rekker/gater, klynger/smau, punkthus/parkanlegg, sentralbygg/torg, muligheter/betingelser for plassering av høyhus osv.). Som grunnlag for de ulike delområdene innenfor områdeplanen bør alternative plangrep belyses gjennom forskjellige typer innspill/fordypning; mulighetsstudier, arkitektkonkurranse, parallelle oppdrag/workshop, private planforslag. Analyse av alternative utbyggingsmønstre (arealbruk/bebyggelsesstruktur, bygningstypologi/funksjonsblanding, sammenhenger/variasjon, klimatilpassing/volumoppbygging). Det skal utvikles overordnet kvalitetsprogram (OKP) med krav om oppfølging i forbindelse med videre planlegging, prosjektering, utbygging og drift. Overordnet kvalitetsprogram (vedlegg 6), skal ligge til grunn for all utbygging og utvikling av området som inngår i områdeplanen for Forus Øst, og er et forpliktende kvalitetssikringsverktøy for saksbehandlere i Stavanger kommune og for private aktører/utbyggingsselskap, for å sikre og implementere oppsatte mål for området, samt de politiske retningslinjer og føringer (globalt, nasjonalt og lokalt) som ligger til grunn for planleggingen av området. Det overordnete kvalitetsprogrammet skal også være veiledende for framtidige detaljerte kvalitetsprogram i Forus Øst. Planområdets forholdsvis sentrale beliggenhet i det regionale bysystemet står i kontrast til at eksisterende steder og bybildet mer generelt framstår utflytende og svært lite urbant. Som allerede notert foran, har planforslaget til hensikt å snu dette (romopplevelse, mentalt bybilde) fra negativ til positiv (kfr. tema 2: Landskap, grønnstruktur osv). Prioriterte oppgaver er knyttet til utforming av følgende: Byggeområder mellom gater og parkdrag. Utviklikling av et flerfunksjonelt og urbant lokalsenter/knutepunkt inkl. torg/gate tilknyttet Gausel stasjon. Ny bebyggelse som grenser opp mot hovedveisystem (framtidige allèer). Spesielt gjelder dette Fv. 44 med kollektivtrase, stoppesteder, underganger og hjørner mot kryssende hovedveier. I vegvesenets plan for kollektivtrase legges det ned et meget interessant og ambisiøst designarbeid når det gjelder undergang i kryss Fv. 44/Gamle Forusvei. Områdeplan 2480 legger opp til at bebyggelse tilpasses dette, og at diagonale (X-formede) ganglinjer videreføres inn i delområdene C og D. Organisering/utvikling av boliger i 3-7 etasjer i byggefelt (ulike kvartaler, rekker, punkthus) mellom gatestruktur og grønnstruktur. Nærhet til gater og parkdrag I planforslaget er byggeområdene organisert med nærhet til gater og parkdrag (se illustrasjoner under).

78 78 Grønnstruktur og tilgrensende bebyggelse Gatestruktur og tilgrensende bebyggelse Gate-, grønn- og bebyggelsesstrukturer Siktlinjer i grønnstruktur og gatestruktur Bebyggelse utvikles i spenningsfeltet mellom grønne og urbane sammenhenger. De ulike strukturene benyttes blant annet til å utvikle ny tverrforbindelser øst-vest, og siktlinjer mellom strandsonen i øst og områder lenger vest. Illustrasjonsplanen viser muligheter for organisering av bebyggelse i form av kvartaler (4-6 etasjer) og enkelte mer kompakte bygninger. Byform; grønne og urbane kvaliteter VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Nærhet til urbane og grønne omgivelser Visuelle forbindelser, siktlinjer Grønne tverrforbindelser øst-vest I kommuneplanen inngår Forusskogen og strandlinjen i overordnet en overordnet grønnstruktur Det framgår av stedsanalysen at eksisterende område mangler urbane kvaliteter (gater), tverrforbindelser og planlagte visuelle utsiktslinjer i forhold til Gandsfjorden. Mangler tydelige tverrforbindelser mellom strandområdet og Forus, Gausel Etablerer grønnstruktur som tar opp viktige g/s forbindelser gjennom planområdet Strandlinjen og Forusskogen inngår som elementer i en større helhet av ulike typer grønne og urbane rom. Tverrforbindelser og siktlinjer mot Gandfjorden er strukturerende elementer. Etablerer gatestruktur som bindes sammen av gangakser og siktlinjer.

79 79 Kryssing av jernbanen for fotgjengere og syklister. Det er ca. 850 m mellom to eksisterende jernbaneunderganger. Områdene som grenser til jernbanen er isolert i forhold til hverandre. Planen tilrettelegger 3 nye underganger med ca. 200 m mellomrom. Disse ligger sentralt i forhold til grønnstruktur og gatestruktur. Utforming er tema i overordnet landskapsplan som skal utføres før detaljregulering. Stor verdi Lite omfang Stort omfang Konsekvens Lokalsenter, torg/hovedgate, allé med kollektivtrase Det legges opp til at lokalsenteret utformes som urbant rom og urban form: Alle butikker skal ha inngangspartier tilknyttet et flerfunksjonelt romforløp med hovedgate mellom to torg (se illustrasjon under). Strukturerende elementer i det urbane rommet er følgende: adkomst til Gausel stasjon, et næringsrelatert torg (T1, T3 på plankartet) med høy konsentrasjon av arbeidsplasser, hovedgate med egen sykkeltrase og torg (T7, T8 på plankartet) med butikker, skole, boliger. I tillegg er det behov for en rekke tjenestefunksjoner mellom/ved holdeplass og bolig. Det dreier seg om bevertning, barnehage, kontorer til lege og tannlege, frisør, idrettshaller (tilknyttet skole), fritidsaktiviteter og kulturaktiviteter. Soldiagrammer (se tema: byform) viser at det sentrale byområdet vil få meget gode solforhold. Delområde A. Senterstruktur med lokalsenter og knutepunktutvikling relatert til Gausel stasjon

80 80 Kollektivtrasè, gater/allè og utforming av tilgrensende bebyggelse Urban utforming av allé med kollektivtrasé og tilgrensende bebyggelse (mulig framtidig lokalsenter). Allé med kollektivtrasé Utforming kryss Forusbeen/Fv. 44

81 81 Byform; lokalsenter med torg/gate og nærhet til kollektivknutepunkt VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Urban utforming av knutepunkt ved Gausel stasjon med lokalsenter, tjenesteyting, høy konsentrasjon av arbeidsplasser/utnyttelse Utnytter ikke stasjonsområdet Tilrettelegger for urban utforming av senterstruktur. Utforming skal følges opp og veie tungt i videre detaljplan Utforming av urban allé med kollektivtrasé og tilgrensende bebyggelse (vest for 2020park). Tilpassing til ny undergang Ikke planlagt med henblikk på utvikling av ny kollektivtrasé Ikke tilfredsstillende tilrettelagt for forgjengere og syklende Tilrettelegger for at bebyggelse (fasader, 1.etasje plan, g/s-arealer) skal samvirke med kollektivtrasé og nytt undergangssystem i kryss Fv. 44/Forusbeen. Stor verdi Lite omfang Stort omfang Konsekvens Bebyggelsesstruktur kvartaler rekker - punkthus Mulighetsstudie programmering/organisering av boligkvartal Snitt gjennom kvartaler med gårdsrom og gater

82 82 Stavangers kommuneplan for inneholder retningslinje om 5 etasjes bebyggelse langs kollektivaksene og 4 etasjer for rene boligprosjekter andre steder. Byggehøyder for næring eller blandet arealformål fastsettes i den enkelte plan. Det samme gjelder for tetthet og utnytting i sentrumsområder og kollektivknutepunkt. Bykvartalet betraktes som en bebyggelsesstruktur (typologi), som består av bebyggelse rundt et indre gårdsrom. Innenfor typologien kan det være variasjoner i utforming, størrelse, høyder, grad av åpenhet mm. Planforslaget legger opp til at kvartalsstrukturen skal romme kvartalslekeplass og utvikles med varierte høyder 3-7 etasjer (gjennomsnittlig 4-5 etasjer i henhold til kommuneplanen). Typologien kan kombineres med rekker og punkthus (se figur under). Illustrasjon av Link arkitektur København som viser delvis åpne kvartaler i kombinasjon med punkthus og rekker mot grønnstruktur. Byform; bebyggelsestruktur og kvalitet i bomiljø VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag

83 83 Organisering av bebyggelse i strukturerte former for å gi optimale solforhold, kvalitet i uterom, nærhet og sikt til byrom og grønnstruktur Planområdet domineres av næringsbygg som ligger i punkter omgitt av asfalterte uteområder. Tilfeldig plassert i forhold til landskap/sted, men rasjonell organisering med henblikk på logistikk og biltransport. Tilrettelegger for strukturert av bebyggelse med utgangspunkt i kvartaler. Legger føringer for utvikling av ulike former inkl. rekker og punkthus. Basert på nærhet til gate og grønnstruktur. Stor verdi Lite omfang Stort omfang Konsekvens Høyhus Ifølge vedtatt arealstrategi for Stavanger er det aktuelt å vurdere høy tetthet og bymessig bebyggelse i knutepunkter langs kollektivaksen nord-sør fra Stavanger sentrum. Høyhusprosjekter må være i samsvar med arealstrategien og behandles på to nivåer: først i områdesammenheng og deretter i detaljplan, der lokale hensyn blir best ivaretatt. Det skal vises hensyn til eksisterende identitet, bymiljø, menneskelig skala og lokalklimatiske forhold. Virkninger på bylandskapet: Høyhus kan bidra til å framheve viktige elementer og strukturer og forsterke byens identitet gjennom nær og fjernvirkning. Nye høyhus vil ha innvirkning på byens etablerte landemerker, silhuetter og historiefortellende strukturer. Brukt på denne måten blir høyhus oftere knyttet til form, orientering og symboler enn til funksjonsinnhold. Lokalklimatiske forhold: Virkninger av høyhus på lokalklima dreier seg mest om skyggelegging og vind (turbulens). Samfunnsmessig nytteverdi av å bygge høyt vil bli redusert dersom naboområder får dårligere solforhold og/eller økt vindpåkjenning. Høyhus kan også gi virkninger på offentlige uterom. Skygge- og trekkfulle arealer er lite attraktive for opphold. Høyhus kaster lange skygger, og i vårt klima virker dette negativt. Høyhus produserer også kastevinder. Fasader og balkonger høyt oppe i slike bygninger blir også hardt utsatt for vær og vind. Som beskrevet i kapittel 5 foran er det kommet flere innspill om høyhus i planprosessen. Innspill til høyhus av Link Arkitektur Stavanger i felt B-B1 (i nordre hjørne av delområde B på vestsiden av jernbanen) er vist under. 22 etasjer næring/tjenesteyting; høyde over eksisterende terreng 90 m. Felt B-B1. Snitt sett mot nord 3D-perspektiv sett fra Fv. 44 i sørgående retning.

84 84 Volumoppbygging fra Fv. 44 mot jernbanen, 3D perspektiv, høyhus med siktlinje mot Gandsfjorden. Byform; høyhus i felt B-B1 VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Høyhus som virkemiddel til å øke/optimalisere arealbruk nær kollektivknutepunkt. I følge politisk vedtak ved behandlingen av planprogrammet skal planen undersøke muligheter for svært høy arealutnyttelse. Ikke regulert. Tilrettelegger for høy arealutnyttelse nær kollektivknutepunkt. Høyhus som landemerke og virkemiddel til å markere senterstruktur Ikke regulert. Tilrettelegger for vurdering av høyhus for å markere lokalsenter. Høyhus som fond motiv i forhold til viktige trafikale/visuelle akser Ikke regulert. Tilrettelegge for å bruke høyhus som fondmotiv på eksponert hjørnetomt Hensyn til omgivelsene; lokalklimatiske forhold, sol/skygge, eksisterende identitet, bymiljø, menneskelig skala. Småhusbebyggelse med eneboliger på vestsiden av Fv. 44. Eksisterende eneboliger i rekke på østsiden av jernbanen. Byggehøyder for næring fastsettes i den enkelte plan. Gjelder også for tetthet og utnytting i sentrumsområder og kollektivknutepunkt. Vårjevndøgn fram til ca. kl : planlagt høyhus kaster skygge over boliggruppe på vestsiden av Fv. 44. Ettersom solen flytter seg vil boligene enkeltvis bli berørt i ca. 1 time hver. Illustrert høyhus kaster skygge over en rekke eksisterende boliger som planforslaget forutsetter fjernet. Sistnevnte er et rekkefølgekrav som må være gjennomført før høyhuset kan realiseres. Stor verdi Lite omfang Middels omfang Konsekvens 0 +(-) Høyhus i klynge Alliance arkitekter (i felt B-B4) og Link Arkitektur (i felt A-B10 og A-B12) har kommet med innspill til høyhus for boliger (se illustrasjoner under).

85 85 Klimaanalysen tilsier at høyhus som står nær hverandre (eksempelvis i klynge) kan bidra til å motvirke vindturbulens. Selv om dette er et generelt prinsipp, er det vanskelig eller umulig å si eksakt hvordan volumoppbygging av høyhus i klynge påvirker vindforholdene i den konkret situasjon. Før områdeplanen vedtas må det derfor utføres vindsimulering som utreder og dokumenterer dette nærmere. Dersom grunneier vil at høyhusene skal bli regulert inn i områdeplanen må dette dokumenteres før 2.gangsbehandling av områdeplanen. Fra klimaanalysen (Asplan Viak ) Innspill fra Alliance Arkitekter felt B-B4 nordre del Innspill fra Link Arkitektur København 3D-perspektiv av delområde A med lokalsenter/knutepunktutvikling ved Gausel stasjon (sistnevnte og eksisterende bebyggelse i forgrunnen).

86 86 3D-perspektiv av delområde D, C, B og A. Lokalsenter med knutepunktutvikling. 3D-perspektiv av delområde A. Høyhus i klynge ved Gausel stasjon.

87 87 Byform- høyhus i klynge VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag I følge politisk vedtak ved behandlingen av planprogrammet skal planarbeidet vurdere muligheter for svær høy arealutnyttelse i knutepunkt nær Gausel stasjon. Klynge med høyhus for å øke arealutnyttelse for knutepunktutvikling. Ikke regulert Innenfor ca. 300 m avstand til Gausel stasjon planlegges flere høyhus i klynge. Flere høyhus i klynge kan evt. bidra til å dempe vind turbulens på bakkenivå (kfr. klimaanalyse). Ikke regulert 4 høyhus i klynge som illustrert på 3Dperspektiv (se over). Før 2.gangsbehandling skal vindforholdene av høyhusene med volumoppbygging av omgivelsene utredes nærmere i form simulering/dokumentasjon. Stor verdi Lite omfang Middels omfang Konsekvens 0 ++

88 88 Soldiagrammer Sol/skygge 21. mars kl Sol/skygge 21. mars kl Sol/skygge 21.juni kl Sol/skygge 21.juni kl

89 89 7. Teknisk infrastruktur Fra planprogrammet Utredningsbehov Tekniske infrastruktur og standarder skal vurderes i henhold til mulige klimaendringer, og på bakgrunn av ny kunnskap og risikovurdering (kfr. også punkt 7. Klimaendringer og krav om overordnet ROS-analyse). I forbindelse med lokalklimaanalysen har Asplan Viak gjort en foreløpig beskrivelse/vurdering av aktuelle prinsipper. I tillegg har 2020park engasjert SWECO, og JM, Madland og Tjelta har engasjert COWI, som har hatt i oppdrag å utvikle forslag til overordnede VA-planer for de respektive delområdene. Konsulentene beskriver noe ulike løsninger for vann, spillvann og håndtering av overvann. Dagens VA-anlegg er kartlagt, og ifølge planprogrammet forutsettes det at planlagt utbygging i stor grad krever nye tekniske anlegg. Det forutsettes også at VA-løsning for Forus (nedslagsfeltet for tidligere Stokkavatnet) løses av Forus Næringspark. COWI er konsulent i den forbindelse. Når det gjelder delområdene A, B og C foreslår COWI en løsning for felt A og B med et nytt overvannssystem som i hovedsak er dimensjonert for flomavløp uten nødvendig satsing på fordrøyning. Overvannet løses gjennom det nye ledningsanlegget. I delområdet C forslås lokal håndtering/fordrøyning som går på eksisterende nett. Forslag til overordnet VA-plan for delområdene A, B og C utarbeidet av COWI.

90 90 SWECO baserer forslaget på revidert innspill fra Lund Hagen Arkitekter for 2020park som ikke er i samsvar med planforslaget (kfr kapittel 5 innspill i planprosessen). De foreslår en mer «blågrønn» løsning med lokal fordrøyning og tilknytning til eksisterende overvannssystem. Overvannet vurderes som en ressurs. Det bør studeres nærmere om prinsippene som ligger til grunn for SWECO s VA-plan for 2020park kan tilpasses planforslaget og utvides til å omfatte hele delområde D. Eksisterende og prosjektert trase for vannledning, spillvann, overvannsledning og overvannstunel (Sweco ) Figuren til venstre viser tilførsel av vann til kanalsystem (vannrenne, overvannsledning og avrenning fra høydedrag). Figuren til høyre viser flomveier. Noe av forskjellen mellom de skisserte løsningene henger naturlig sammen med at felt A ligger nærmere Gandsfjorden (jfr. tilsvarende løsning for plan 2380 for Jåttåvågen 2). Det kan også henge sammen med en mer sammensatt eiendomsstruktur; at det er en utfordring å samordne forskjellige utbyggerne med ulike holdninger til å gjennomføre et enhetlig blågrønt VA-anlegg. For hele planområdet stilles det krav om blågrønn faktor i henhold til det som ligger inne i forslag til kommuneplanen for Forslag til ny kommuneplan stiller også krav til at det utarbeides rammeplan for vann og avløp for alle reguleringsplaner.

91 91 For den aktuelle områdeplanen stilles det krav i bestemmelsene at VA-anlegg skal bygges ut i henhold til overordnet plan. For hver detaljregulering skal det vises hvordan dette ivaretas (VA-rammeplan for hvert delområde som baseres på overordnet plan fra Cowi og Sweco). Teknisk infrastruktur; VA-anlegg VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag VA-håndtering i nedslagsfeltet for hele Forus er et aktuelt problem. Forus Næringspark har engasjert konsulent (COWI) i den forbindelse. En rørledning renner ut i Hafrsfjord og to i Gandsfjorden. Systemet er sårbart og skal utbedres. Det forutsettes også at VA-løsning for Forus (nedslagsfeltet for tidligere Stokkavatnet) løses av Forus Næringspark. I forslag til ny kommuneplan stilles krav til overordnet VA-plan. Denne skal følges opp i forbindelse med detaljreguleringer. Eksisterende ledningsnett følger veiene i området. Det må bygges ut ny teknisk infrastruktur for vann/avløp. Overordnede VA-planer fra COWI for delområder A, B og C, og fra SWECO for delområde D, legges til grunn for utbyggingen. Det forutsettes at SWECO s VA-plan tilpasses planforslaget innenfor delområdet D. Kommuneplanen legger føringer for krav til blågrønn faktor i områderegulering Vann som estetisk ressurs i bymiljø/grønnstruktur 0 Det stilles krav til blågrønn faktor i reguleringsbestemmelsene 0 Det stilles krav til overordnet landskapsplan. I den forbindelse skal overordnet VA-plan legges til grunn, og bruk av vann som estetisk virkemiddel i planen skal vurderes nærmere. Skal følges opp i detaljplaner Stor verdi Lite omfang Stort omfang Konsekvens + +++

92 92 8. Miljø og energi Fra planprogrammet Utredningsbehov: Med utgangspunkt i Klima og miljøplan , og føringer som ligger til grunn for Framtidens byer, skal det utvikles et energikonsept med retningslinjer for energiforsyning, forbruk og drift. Det er aktuelt å vurdere aktuelle føringer/krav vedrørende følgende: Lokalklimaanalyse skal legges til grunn for energiutredningen i planområdet. Egnet tetthet og funksjonsblanding av bebyggelsen skal utredes ut fra målsetting om klimaeffektiv bydel. Energiklasse for bygg (A og/eller B), alternative fornybare energikilder (solcellepaneler/solfangere, geotermisk energi fra vann/jord), fjernvarmeanlegg, infrastruktur med sentral driftskontroll og lignende. Behov for fjernvarmeanlegg; om pliktig tilknytningsavgift til fjernvarme er formålstjenlig med bakgrunn i byggenes relativt lave energibehov. I Framtidens byer og Klima og miljøplan legges føringer for ambisjonsnivå og miljømål vedr. energi. Planlegging/utbygging av 2020park, Forusstranda nord, Askildbeen/Heiamyrå og Gamle Forusvei/Forusbeen skal baseres på energieffektivitet, skal forsynes med fornybar energi og ha lavt CO 2 -utslipp. Som omtalt foran er 10-minuttesbyen et ledemotiv og planredskap som benyttes for å tilrettelegge for redusert transportarbeid og bærekraftig byutvikling. Figuren under viser at det i miljøregnskapet er forholdvis mye å hente på tiltak innenfor trinn 1 (bystruktur) og trinn 2 (miljøvennlig transport), i forhold til virkemidler som er mer direkte knyttet til trinn 3 (tiltak kjøretøy. Pyramiden over viser effektivitet i forhold til energiregnskap: 1-andel - tiltak kjøretøy. 3-andeler - miljøvennlig transport. 5-andeler - bystruktur. Det er ikke laget en egen utredning vedrørende energileveranse/bruk i det aktuelle planforslaget. Grunnen til det er følgende: Området ligger innenfor Lyses konsesjonsområde Forus - Jåttåvågen, for tilknytning til fjernvarmenett. Konsesjonsområdet er underlagt tilknytningsplikt i henhold til vedtak i Stavanger Bystyre den Bygninger innenfor et konsesjonsområde kan fritas fra tilknytningsplikten dersom det kan dokumenteres at andre energiløsninger gir bedre miljøgevinst enn den valgte for konsesjonsområdet. Dette kan vurderes nærmere i detaljplan og/eller søknad om rammetillatelse. I området Forus Øst er hoved-infrastruktur allerede lagt, og fjernvarme synes derfor som et naturlig valg. For nye utbyggingsområder med høy energitetthet har Stavanger kommune besluttet at det skal nyttes kollektive varmeløsninger basert på biobrensel, varmepumper eller annen klimanøytral grunnlast.

93 93 Erfaringstall fra en sammenlignbar energivurdering for plan 2376 for Jåttåvågen 2 (av Asplan Viak Kanenergi i 2011), tilsier at Lyses fjernvarmenett skårer forholdsvis høyt (på områdenivå) i forhold til andre alternativer som f.eks. lokal sjøvannsvarmepumpe med biogass som spisslast, eller solfangere med biogass som spisslast. I detaljplaner og bygninger kan andre alternativer benyttes dersom de kan dokumentere bedre løsninger. Rapporten «Interkommunal strategi for energi- og varmeløsninger Stavanger Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandnes med Klepp og Time» konkluderer også med at fjernvarme fra avfallsforbrenning er den foretrukne løsning der denne er tilgjengelig. Energiløsninger i bygg vil bli forsvarlig sikret i henhold til enhver tids gjeldende Byggeteknisk forskrift. TEK (gjeldende fra ) har forholdvis strenge krav for bygninger over 500 m 2. Ved neste revisjon av TEK (2015) vil sannsynligvis passivhusstandard bli innført. Kommunens klima- og miljøplan fastslo passivhusnorm i Stavanger fra og med Lyses fjernvarmenett Innsatsfaktoren skal for det meste være spillvarme fra avfall. Basert på de forutsetningene som ligger til grunn for Lyses planer vil energimiksen i fjernvarmenettet være ca. 86 % klimanøytralt og 14 % naturgass i Passivhus og bebyggelsestruktur Lyses fjernvarmetrase i delområdet A Ny NS 3700 passivhus bolig ble fastsatt og legger lokalklima til grunn. Det utarbeides standard for næringsbygg, men foreløpig angir Prosjektrapport 42 Kriterier for passivhus og lavenergi for yrkesbygg (SINTEF) standard på dette området. Passivhus innebærer fokus på enkle, robuste og langlivede energiløsninger med vekt på passive tiltak knyttet til utforming og detaljering av bygningskropp. Det er en klar sammenheng mellom arealbruk i bygninger og belastning på ytre miljø gjennom bygningers livsløp. Det vektlegges ren energi og smarte varmeutvekslinger, behovsstyrt forbruk samt krav om forbedret lysstyring.

94 94 De nye kravene til lavt energiforbruk i standardene kan i enkelte tilfeller forbigås dersom dette kan kompenseres for ved lik produksjon av fornybar energi. Det forutsettes at energiløsning og eventuelle avvik, fra passivhusstandard, ses i en helhet. Områdeplanlegging, som bygger på høy arealutnyttelse/effektivitet, sambruksløsninger, gangavstander/nærhet til servicetilbud (10-minuttersbyen), funksjonsblanding samt fleksibilitet i planløsningene, kan gi betydelige gevinster når det gjelder økonomi, miljø og klima. Miljømålene må imidlertid følges nøye opp i detaljplanlegging, prosjektering, utbygging og drift. Materialenes holdbarhet og vedlikeholdsegenskaper er viktige i et livsløpsperspektiv. På områdenivå (som her) vil bevisst planlegging, samt vekt på gode transportløsninger, effektiv infrastruktur, gjennomtenkte terrengløsninger med gode utearealer og konsentrert bebyggelse, bidra til reduserte klimagassutslipp fra materialbruk. Miljøregnskap I forbindelse med utbyggingen stilles krav til gjennomføring av Miljøregnskap eller LCC (life cycle cost) regnskap. Nordisk miks (211 g CO 2 -ekvivalent pr kwh) skal benyttes ved beregningene. Nordisk miks er valgt for at en skal kunne sammenlikne statistikk fra de ulike byene som deltar i Fremtidens Byer. Miljøregnskapet slik det foreligger som verktøy viser forbruket på globalt nivå. For å kvalitetssikre en helhetlig tilnærming til miljø kan en eksempelvis benytte metoden BREEAM (Building, Research, Establishment Environmental, Assessment Method). Den legger opp til følgende: Dokumentering av bruksegenskaper knyttet til helse, inneklima og funksjonalitet. Verdiøkning i form av lavere driftskostnader, økt leietakerpreferanse og økt betalingsvilje. Redusert energiforbruk og reduserte miljøbelastninger knyttet til materialer, avfall, bruk av farlige stoffer og transport. Redusert finansiell risiko. Miljøeffektiv design, med lave kostnader.

95 95 Miljø og energi VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Bystruktur/transport. Funksjonsblanding 0 Legger rammer for 10-minuttersbyen. Redusert energiforbruk fra transport Området ligger innenfor Lyses konsesjonsområde for tilknytning til fjernvarmenett. Konsesjonsområdet er underlagt tilknytningsplikt i henhold til vedtak i Stavanger Bystyre. Det forutsettes at Lyses fjernvarme er et tilfredsstillende system på områdenivå. Kan på detaljnivå suppleres med andre alternativer som kan dokumentere bedre resultat. Det forutsettes at Lyses fjernvarme er et tilfredsstillende system på områdenivå. Kan på detaljnivå suppleres med andre alternativer som kan dokumentere bedre resultat. Krav om kartlegging av miljø og helsebelastninger i forbindelse med bygg og eiendom (BREEAM m.fl.) Lovpålagte krav Stilles krav til miljøregnskap (BREEM eller lignende) TEK-10 har forholdvis strenge krav for bygninger over 500m 2. Ved neste revisjon av TEK (2015) vil sannsynligvis passivhusstandard bli innført. Forskriftsmessige krav er ok. NS 3700 standard for passivhus. Forskriftsmessige krav er ok. NS 3700 standard for passivhus. Stor verdi Lite omfang Middels omfang Konsekvens + ++

96 96 9. Støy og forurenset grunn Fra planprogrammet Utredningsbehov I forbindelse med områdeplanene skal utfordringer (inkl. aggregert støy) knyttet til ulike former for støyforurensing kartlegges og vurderes nøye. Det skal framgå om det er behov for spesielle tiltak på overordnet nivå; hvordan aktuelle problemer skal utredes videre i forbindelse med detaljplanlegging/prosjektering og følges opp med relevante tiltak. Strategi for miljøtekniske undersøkelser: Krav om supplerende undersøkelser må knyttes til konkret detaljregulering for nærmere definerte områder. Avbøtende og nødvendige tiltak for å utbedre forurensning i grunn vil bli avklart og gjennomført i samarbeid med forurensningsmyndigheter. Kartlegge eventuelle luftforurensningsproblemer. Støyforhold Planområdet ligger nær Fv. 44 og jernbanetrase Stavanger-Sandnes går igjennom området. Støyvurderinger (se kart under) viser at jernbanen uten tiltak vil gi et støynivå på ca. 50 dba 50 m fra senter nærmeste spor. Areal langs Fv. 44, Forusbeen og søndre del av Gamle Forusvei er også spesielt støyutsatt. I nordre del av planområdet (ved Gausel stasjon) er det støy fra både jernbane og Fv. 44. Støyberegninger for jernbanen i Støyberegninger for veinettet i 2012.

97 97 Fremskrevne støyberegninger for veinettet i Krav til T-1442 Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2012). Store deler av areal som grenser til hovedveisystemet vil ligge dels i rød og dels i gul støysone ihht. T Dette medfører at det vil være behov for til dels omfattende tiltak for at aktuelle støykrav skal tilfredsstilles dersom det skal bygges boliger mot hovedtrafikkårene. Støymessige hensyn må derfor legges til grunn allerede ved utforming av bygningsmassen, som beskrevet i retningslinjen og veilederen. I Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven gitt er det en del generelle krav til lydforhold i bygninger. Disse er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (2012). Planforslaget: Det er medtatt i bestemmelsene at T-1442 gjelder for planen. Arealene langs trafikkårene benyttes hovedsakelig til næring. Bebyggelsen benyttes til å danne støyskjerm mot areal inne i delområdene A, B, C og D. Rolige boligområder og uteplasser inne i delområdene. Boenheter skal ha minst en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Med stille side menes at støynivået på denne siden er lavere enn nedre grenseverdi for gul støysone. Arealene på innsiden av bygningsmessige støyskjermer mot trafikkårer, ligger forholdvis langt fra støykilden. De benyttes hovedsakelig til boligbygging i kombinasjon med uteplasser, grøntareal, torg mm. Det er krav om oppfølgende støyvurdering i forbindelse med detaljregulering av delfeltene. I den forbindelse skal konkrete tiltak; støyskjerming inkl. fasader, volumoppbygging, vegetasjon mm. vurderes nærmere.

98 98 Støyforhold VERDI 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag T-1442 er retningslinje for regulering av eksterne støyforhold NS 8175; norsk standard for Lydforhold i bygninger TA-2115 veileder til støyretningslinjen; krav til uteplasser Støykrav i henhold til TEK gjelder. Gjelder for planen Støymessige hensyn bør legges til grunn allerede ved utforming av bygningsmassen, som beskrevet i retningslinjen og veilederen. Definisjon av uteplass: balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Innglasset veranda (må kunne åpnes), også kalt vinterhage, kan godkjennes som del av uteareal. Dette bør imidlertid ikke være eneste tilgjengelige uteareal, det forutsettes i tillegg tilgang til park, lekeareal, bakgård eller liknende som også tilfredsstiller krav til utendørs oppholdsareal med hensyn til støynivå, og som er lokalisert i rimelig nærhet til boligen. Næringsbygg danner ikke kontinuerlig støyskjerm mot trafikkårer. Ikke et problem for næringsbygg og boliger med stor avstand til støykilden. Næringsbygg som støyskjerm mot hovedtrafikkårer. Boliger i rød sone skal unngås; i gul sone skal avbøtende tiltak dokumenteres i forbindelse med detaljplan. Stille områder på innsiden av bygningsmessige støyskjermer benyttes i hovedsak til bolig. Tilrettelegger for ulike typer uteareal i spenningsfeltet mellom boligen og grønnstruktur med ulike typer kvalitet. Stor verdi Lite omfang Middels omfang Konsekvens + ++ Forurenset grunn I hehold til krav i forurensingsforskriften skal tiltaksplan for grunnundersøkelser, håndtering av masser og materialer ved riving av bygg skal godkjennes av Stavanger kommune. Det er utført miljøtekniske vurderinger ved Lemminkainens eiendom (Asfaltverket) av Sissel Tvedten datert (se vedlegg 14). En målsetting har vært å avklare forurensingssituasjonen i forhold til pågående planprosess og eventuelt salg av eiendommen. Undersøkelsene viser at løsmassene under asfaltdekket i all hovedsak klassifiserer i klasse 1 med unntak av noe kjent punktforurensing i klasse 2. Det er grunn til å tro at at en effektiv oppsamling av overvann og et tykt asfaltdekke i stor grad har hindret grunnforurensing av virksomheten. Av hensyn til pågående drift anbefales det at ytterligere undersøkelser først gjøres etter avvikling av driften.

99 99 Forurensninger på det tidligere rørvalseverket skal håndteres på forsvarlig måte før utbygging kan skje. Forholdet behandles mer detaljert i ROS-analysen for detaljplanen for området og i henhold til Multiconsults vurdering av forurensningssituasjonen for rørvalseverket, datert , samt Multiconsults risikovurdering av kvikksølvforurenset grunn, datert Disse forholdene sikres med egne reguleringsbestemmelser og hensynssoner. For øvrige områder innen planområdet forutsettes at eventuell forurensing av grunnen blir nærmere kartlagt ved detaljplanen. I første omgang med en detaljert oversikt over tidligere virksomheter i området og vurdering av risikofaktorer for forurensing av grunnen i forhold til dette. Ved byggemelding er det iht byggforskriftene krav om grunnundersøkelser mht. forurensing av grunn før tiltak iverksettes. Luftforurensing Det er ikke kartlagt grad av luftforurensing i forbindelse med områdeplanen bortsett fra luftforurensing fra vei i klimanalysen (vedlegg 10). Innenfor planområdet eksisterer det i dag to gjenvinningsanlegg i tillegg til Asfaltverket. 10. Levekår og boforhold Fra planprogrammet Utredningsbehov Levekårssituasjonen i nærområdet skal vurderes og eventuelle tiltak i planområdet skal lanseres. Boligsituasjonen skal analyseres, og det skal utarbeides boligprogram med forslag om boligtyper, størrelser/miks når det gjelder boenheter og aldersgrupper. Levekår er et sentralt tema i enhver planleggingsoppgave. Levekårsundersøkelsen er et redskap som skal benyttes til å bedre situasjonen i områder med mindre gunstige levekår. Det gjelder i særlig grad ved utarbeiding av områdeplan for store utbyggingsområder. Målsettingen er å legge føringer for byutvikling med gode bo og levekårsforhold, og på den bakgrunn må behovet for aktuelle virkemidler og tiltak vurderes i forbindelse med planarbeidet. I levekårsundersøkelsene (rapporter fra 2004, 2006, 2008, 2010 og 2012) er det ikke registrert utfordringer som krever spesielle tiltak i planområdet. Planen tilrettelegger for utvikling av sosial infrastruktur og antatt gode livsbetingelser: Skole og barnehager inkorporeres i byggefelt for kombinert hovedformål (underformål bolig, tjenesteyting, kontor). Det legges opp til at lekeplasser og ballfelt skal lokaliseres/utformes nært tilknyttet grønnstrukturen (kfr. reguleringsbestemmelsene). Byggeområder som tilrettelegges for kombinert formål med underformål tjenesteyting kan programmeres og detaljplanlegges for bofellesskap, kommunale boliger, seniorboliger/trygghetsboliger. Disse skal normalt integreres i ordinære boligområder og byggeprosjekter. Senterområdet nær Gausel stasjon kan være et velegnet sted for eldreboliger. Planforslaget legger føringer for utvikling av en delvis åpen og variert kvartalsstruktur med generelle høyder 3-7 etasjer. Kvartal-typologien kan kombineres med rekker og punkthus, og tilpasses ulike brukergrupper.

100 100 Levekår og boforhold: 0-ALTERNATIVET = dagens situasjon + gjeldende regulering OMFANG ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Målsetting å legge føringer for byutvikling med gode bo- og levekårsforhold. Behovet for aktuelle virkemidler og tiltak vurderes i forbindelse med planarbeidet. Det er ikke registrert utfordringer som krever spesielle tiltak i området Samsvarer med vedtatt målsetting for levekår. Det er ikke registrert utfordringer som krever spesielle tiltak i området. Utvikling av sosial infrastruktur er viktig i forbindelse med byutvikling 0 10-minuttersbyen, senterstruktur, kvalitet i boligområder, grønnstruktur kan bidra til å skape gode livsbetingelser Stor verdi Lite omfang Middels omfang Konsekvens Barn og unges oppvekstvilkår Fra planprogrammet: Utredningsbehov Behov for barnehager og skoletilbud (lokalisering, tilkomst) skal utredes/vurderes i forbindelse med planarbeidet. Planen skal vurdere behov og legge rammer for anlegg/friareal som rommer ulike typer fysiske og sosiale aktiviteter (uformell kultur, idrett, lek). Barnas interesser er sikret i plan- og bygningslovens formålsparagraf: ved planlegging etter loven skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Generelle vilkår er også poengtert i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (kfr. rundskriv Barn og planlegging T-1/95). Plan 2480 tilrettelegger for ny skole med 4 parallelle trinn i delområdet A som har størst boligandel. Tomta grenser til et stort grøntareal, gate/torg og ligger forholdsvis sentralt i delområdet A. Bystrukturen er i stor grad tilrettelagt for fotgjengere og syklister. I henhold til kommuneplanen skal kvartalslekeplasser og sandlekeplasser inkorporeres i byggeområdene. Ballfelt og sentrale lekefelt lokaliseres i grønnstrukturen og utformes i overordnet landskapsplan (før detaljregulering). Planen vurderes å tilrettelegge optimalt for barn og unges oppvekstsvilkår, men den må følges opp i videre landskapsplanlegging og på detaljnivå. Det skal legges spesiell vekt på å skape gode og attraktive oppvekstmiljø for alle aldersgrupper.

101 101 Barn og unges oppveksvilkår: VERDI 0-ALTERNATIVET OMFANG ALTERNATIV 1 = dagens situasjon + = nytt planforslag Sikret i plan- og bygningslovens formålsparagraf: ved planlegging etter loven skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Generelle vilkår er poengtert i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (kfr. rundskriv Barn og planlegging T-1/95). gjeldende regulering Eksisterende barnehager betjener. Tilrettelegger for ny skole med direkte kontakt til overordnet grønnstruktur og nærhet til lokalsenter. Fotgjengere og syklister har høy prioritet i forbindelse med uteområder og løsninger vedr. transport. Ulike former for lek/idrett vil ha høy prioritet i forbindelse med videre utvikling av overordnet landskapsplan. Stor verdi Lite omfang Middels omfang Konsekvens Tilgjengelighet og universell utforming Fra planprogrammet: Utredningsbehov. Krav til universell utforming vil bli omtalt i planbeskrivelsen som følger KU en. Da et reelt sammenligningsgrunnlag mangler anses det ikke å være behov for å konsekvensutrede dette spesielt. Krav til universell utforming: Hjemlet i gjeldende kommuneplan og pbl Det framgår at alle reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til universell utforming, både internt i planområdet og i forhold til omkringliggende områder. Generelle krav til universell utforming legges til grunn for all utforming. Alle nybygg som rommer sivil virksomhet (publikumsarealer, arbeidsplasser og tilhørende uteområder) skal være universelt utformet. Adkomstsituasjoner og innganger skal være hensiktsmessig lokalisert i forhold til kollektivtransport, gangveier og turdrag. Bestemmelser for utvikling av bygg og uteområder hjemles i plan- og bygningsloven. Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge konsekvenser av å utvikle Forus Øst i henhold til nye områdeplaner. Det forholdsvis flate terrenget i Forus Øst, kombinert med plangrep, er velegnet for gode løsninger på dette området. Generelt skal adkomstsituasjoner og innganger plasseres

102 102 hensiktsmessig i forhold til kollektivtransport, gangveier og turdrag. I tillegg til parkering i fellesanlegg skal det være plass til handikapparkering, med enkelt tilkomst, i byggeområdene og ved hovedadkomster til enkeltbygg. Planen legger opp til en helning på 1:20 og/eller heis/lift. Planforslaget I planforslagets reguleringsbestemmelser stilles krav til overordnet landskapsplan hvor prinsipper for universell legges til grunn for alle utomhusanlegg. For byggeområder og enkeltbygg inngår universell utforming i forbindelse med detaljplanregulering og videre prosjektering. I henhold til kvalitetsprogrammet skal det legges vekt på bruk av visuelle og/eller taktile virkemidler tilpasset persepsjons- og adferdsmessige handikap. Det gjelder for eksempel bruk av lyssetting, kontrastfarger, markeringer i flater og materialer.

103 103 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Samlet sett vurderes konsekvensene av planforslaget som positive. Det skårer meget høyt på følgende tema: 1 - Byplan og arealbruk; beliggenhet utviklingspotensial; arealformål/utnyttelse; utvikling av 10-minuttersbyen inkl. tjenesteyting. 2 - Landskap, grønnstruktur, lokalklima og biologisk mangfold; skårer meget positivt på grønnstruktur, men det forutsettes at denne utvikles videre i overordnet landskapsplan (før detaljregulering). 5 - Urbanitet, senterstruktur og handel; lokalsenter ved kollektivknutepunkt Gausel stasjon. 6 - Byform; grønne og urbane kvaliteter; lokalsenter med torg/gate og nærhet til kollektiv; kvalitet i bebyggelsesstruktur med stor boligandel Barn og unges oppvekstvilkår; skårer meget positivt på nærhet til ulike grøntarealer, skole og nærmiljø tilrettelagt for gange, sykkel og kollektiv. 12 Tilgjengelighet og universell utforming. Planforslaget skårer også middels godt på følgende tema: 4 -Transport; grep for å vri reisemiddelfordelingen mot gange, sykkel og kollektiv. 7 -Teknisk infrastruktur 9 Støy og forurenset grunn Det skårer litt godt (eventuelt litt negativt) på følgende teama: 1 Byplan og arealbruk; trinnvis utbygging; skårer positivt på at utbygging kan komme i gang, men det er utfordringer knyttet til at de første trinn krever midlertidige løsninger (før sammenhengene i planen er ferdig utbygd). 6. Byform; høyhus og høyhus i klynge; skårer positivt i forhold til arealeffektivitet og utforming av lokalsenter/kollektivknutepunkt; konsekvenser i forhold til vind må imidlertid simuleres og dokumenteres før 2.gangsbehandling. I forhold til tema Transport, kapasitet på veinettet, er konsekvensene av planforslaget middels negative. Trafikkbelastningen er allerede nær kapasitetsgrensen, og veinettet vil ikke tåle mer enn ca 35% bilandel. Lokaltrafikken vil også fortrenge gjennomgangstrafikk. Planforslaget inneholder imidlertid en rekke grep som vil kunne bidra til å snu reisemiddelfordelingen mot gang, sykkel og kollektiv. I nær tilknytning til Gausel stasjon og stoppesteder for Bussvei 2020 langs Fv. 44 (som nå er under utvikling) anses det som viktig og ønskelig å etablere både boliger og arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet i bebyggelse med forholdsvis høy tomteutnyttelse. Noen svært viktige kriterier for å lykkes er knyttet til følgende: utvikling av høykvalitets kollektivtilbud langs Fv. 44 (er i gang); vekt på utvikling av boligkvalitet og byforming i områder med blandet funksjon og høy arealutnyttelse, parkeringsbegrensning og andre virkemidler for å begrense bilbruk. Planforslaget forutsetter at trafikken inn og ut av området dreies over mot kollektiv og gangsykkel. Det forutsettes også at utviklingen av byggeområdene kvalitetssikres spesielt, blant annet ved hjelp av formingsveileder, bruk av arkitektkonkurranser med mer.

104 104 Tema 1.Byplan og arealbruk Beliggenhet utviklingspotensial Arealformål utnyttelse 10-minuttersbyen Trinnvis utvikling Offentlig tjenesteyting 0 ALTERNATIV = dagens situasjon framskrevet ihht gjeldende regulering ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Landskap, grønnstruktur, lokalklima, biologisk mangfold (det forutsettes at grønnstruktur nyanseres i overordnet landskapsplan) 3. Kulturmiljø, arkeologiske undersøkelser (+) 4. Transport Gang, sykkel, kollektiv Kapasitet på veinettet Urbanitet, senterstruktur og handel Byform Grønne og urbane kvaliteter Lokalsenter, torg, gate, kollektiv Bebyggelsesstruktur boliger Høyhus B-B1 Høyhus i klynge Forhold til eksiterende bebyggelse (-) +(-) ++ 7.Teknisk infrastruktur Miljø og energi Støy og forurenset grunn Levekår og boforhold Barn og unges oppvekstvilkår 12.Tilgjengelighet og universell utforming

105 SAMMFUNNSSIKKERHET - ROS-analyse Fra planprogrammet Utredningsbehov For å kunne tilpasse områdeplanen til dagens og framtidens klimasituasjon er det nødvendig å gjennomføre en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), med tema naturrisiko og naturmiljø. Det bør også gjøres en prinsipputredning av konsekvenser og tilpasning ved ekstremvær og flom. (ROS-analysen må også ta opp problemstillinger relatert til infrastruktur, transportsystem og sosial infrastruktur). Beskyttelse mot flom pga. ekstrem nedbør (overflatevann, asfalterte flater, fordrøyning, grøntanlegg, kapasiteten i dagens anlegg) skal vurderes. Klima-analyse av tomta foretas, dette også for å finne fram til fornuftig plassering, utforming og orientering av bebyggelsen ut fra sol-, vind- og nedbørsforhold. En vesentlig del av dagens skader på bygg skyldes fukt. Valg av materialer og bygningsmessige detaljer må derfor tilpasses stedlige forhold. På grunn av forventet økt nedbør og mer ekstremnedbør skal det vurderes å benytte metoder for fordrøying av overflatevannet i nye og eksisterende arealer (bruk av mer permeable masser i overflatedekker). Hvordan kan grønne strukturer benyttes til absorbering av overflatevann, binding av CO 2, danne frodige uteplasser som bidrar til kanalisering av overflatevann (grønne tak bør vurderes, likeså aktiv bruk av regnvann). Kan åpne vannveier benyttes som ledd i en miljøvennlig utforming av by- og boligområder (f. eks åpne bekker som tidligere er lagt i rør). Det er gjennomført ROS-analyse for områdeplanen som beskrevet under:

106 106 Formålet med risiko- og sårbarhetsanalysen Utdypende del av planbeskrivelse og konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) inngår som utdypende del av planbeskrivelsen og konsekvensutredningen for reguleringsplan 2480 Forus Øst. Dokumentet beskriver og dokumenterer kommunens vurderinger av den risiko og sårbarhet som måtte følge av arealendringene som er foreslått i planen. Kort beskrivelse av planen Områdeplanen for Forus Øst omfatter et areal på i overkant av 800 dekar. Dette vil gi plass til drøyt 4000 boliger og m² BRA næringsareal og areal for offentlig og privat tjenesteyting. Dette arealet inkluderer også ny barneskole, idrettshall og lokalsenter. Utredningskrav og oversikt over arealendringer som er vurdert Lov og forskriftskrav Plan- og bygningslovens krav Plan 2480 Forus Øst innebærer en rekke større og mindre arealbruksendringer innenfor planområdet. Ikke alle endringer krever detaljert vurdering av risiko og sårbarhet, særlig der dette allerede er tilstrekkelig vurdert på mer detaljert nivå. Plan- og bygningsloven 4.3 er utgangspunkt for vurderinger av risiko og sårbarhet i kommuneplanen: Vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealer er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Kommunens forståelse av loven er at arealendringer som legger til rette for ny utbygging der dette ikke har vært tillatt tidligere, eller der arealbruken i eksisterende byggeområder endres vesentlig, skal vurderes for risiko og sårbarhetsforhold. Endringer som ikke legger til rette for ny utbygging, men bare bekrefter eksisterende situasjon, analyseres ikke i denne rapporten. Metode og organisering Organisering av arbeidet ROS-analyse for plan 2480 Forus Øst Det ble gjennomført analysemøte for planen 16. mai Møtedeltakelsen er som vist i tabellen under. Deltakere i analysemøtet Brigt Sandvik Ottar Vedelden Paal Kloster Hugo Kind Hanne N. Vatnaland Hans Bjørnar Tunheim Stig Magne Hordnes Mariann Størksen Kristin Espeset Roald Dahle Byplan, Kultur og byutvikling Byplan, Kultur og byutvikling Kommuneplan, Kultur og byutvikling Beredskap, Personal og organisasjon Medisinsk faglig, Oppvekst og levekår Park og vei, Bymiljø og utbygging Fagstab renovasjon, Bymiljø og utbygging Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Brannvesenet

107 107 Ivar Mæland Inger Gjedrem Brannvesenet Miljørettet helsevern, Brannvesenet Metode Metode for ROS-analyse For de foreslåtte arealendringene i planforslaget er følgende vurderinger gjort: 1. Identifisere sårbare objekter innenfor og utenfor planområdet 2. Fareidentifikasjon ved gjennomgang av sjekkliste, se kapittel 5 og 6 Sårbare objekter er bygninger eller objekter som inneholder eller har en viktig samfunnsfunksjon, der avbrudd i drift får konsekvenser som er større enn samfunnet kan håndtere i normalsituasjon. Automatisk freda kulturminner inngår også i denne definisjonen. Vurdering av risiko Det er gjort en vurdering av risiko med følgende tilnærming: Sannsynlighet For denne ROS analysen er det valgt å si at dersom en hendelse kan inntreffe, altså at sannsynligheten er større enn null, så finnes det en risiko. Konsekvensen av hendelsen skal dermed vurderes. Det er altså valgt å ikke tallfeste sannsynligheten, slik det ofte gjøres i tradisjonelle ROS-analyser. Kommunen mener at dette er riktig, fordi usikkerheten i planen er for stor til at en tallfesting av sannsynligheten er hensiktsmessig. For eksempel vil dimensjonerende faktorer som utbyggingsvolum, plassering av bebyggelse eller organisering av infrastrukturen ikke være kjent. Kommunen har vurdert om teknisk forskrift (TEK10) kapittel 7 innebærer krav om sannsynlighetsberegning for naturfare knyttet til flom og skred. Kapittelet inneholder tabeller som angir krav til sikring knyttet til ulike sannsynlighetsnivåer. Kommunen kan ikke se at forskriften særskilt angir slikt krav for ROS-vurdering. Det vises for øvrig til begrunnelsen for å ikke tallfeste sannsynlighet i forrige avsnitt. Vurderinger av funn og anbefalinger Sentrale problemstillinger i forhold til risiko- og sårbarhetsforhold er: - NOKAS tellesentral - Asfaltverket - Forurensning i grunnen på tidligere Sønnichsen rørvalseverk - To eksisterende gjenvinningsanlegg (A B16 og 17, og D B12) - Overvannshåndtering tilknyttet nedslagsfelt for det tidligere Stokkavatnet, nå Forusområdet. - Kaldluftsdrenasje fra Forus-området Utbygging i området vil skje etappevis, og ny bebyggelse vil måtte ta hensyn til risikoforhold i eksisterende virksomhet. Områdeplanen forutsetter oppfølging med detaljregulering for relativt store områder før det kan tillates nybygging innenfor de enkelte delfeltene. Det skal utarbeides en mer detaljert ROS-analyse for hver detaljregulering. Risikoforhold i forhold til fortsatt eksisterende virksomheter og risikoforhold i anleggsfasen vil primært bli vurdert i ROS-analysene for detaljplanene.

108 108 Plankart Grønt viser grøntstruktur. Gult viser rene boligområder og primære biladkomster. Torg er vist med rosa farge, og inkluderer torg, sykkelveier, gangveier og halvoffentlige arealer foran boligbebyggelsen. Lokalsenteret foreslås lokalisert innen feltene A-B4, 10 og 11. Barneskole og idrettshall innenfor felt A-B13.

109 109 Illustrasjonsplan