Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling Kommunalutvalget Stavanger bystyre KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: Forslag til kommuneplan for Stavanger med teksthefte (samfunnsdel, bestemmelser og retningslinjer, temakart) datert og plankart datert legges ut til offentlig ettersyn og høring i henhold til PBL Planbeskrivelse datert , konsekvensutredning datert og ROS-analyse datert følger planforslaget på høring. Sammendrag Rådmannen legger i denne saken frem forslag til kommuneplan for Stavanger til førstegangsbehandling, og anbefaler at planen legges ut til offentlig ettersyn og høring. Planforslaget utgjør en revisjon av gjeldende Kommuneplan for Stavanger Kommunalutvalget er kommuneplanutvalg og innstiller, i tråd med vedtatt planprogram, til Stavanger bystyre når planen skal legges ut til høring. I tråd med kommunalutvalgets reglement 3 skal kommunalstyret for byutvikling innstille til kommunalutvalget om kommuneplanens arealdel. Det fremmes parallelt en egen og likelydende orienteringssak til kommunalstyrene for levekår, oppvekst, miljø og utbygging, og kultur og idrett. Kommunalutvalget koordinerer og vurderer eventuelle innspill fra de øvrige kommunalstyrene i sin innstilling til bystyret. Planarbeidet er gjennomført i tråd med planprogram vedtatt 13. mai Ny kommuneplan inneholder forslag til hvordan kommunen kan møte befolkningsutviklingen fram mot 2029 som tjenesteprodusent, organisasjon og med henblikk på byutvikling. I forslaget til plan er det pekt på at kommunen må møte utviklingen med økt regional samarbeid, gjennom bred satsing på folkehelse og med en byutviklingsstrategi som gir en tettere og mer urban by. Kommuneplanens samfunnsdel er oppdatert for å gjenspeile disse hovedgrepene. Det er også foreslått flere endringer i arealdelen. Bestemmelser og retninglinjer er revidert for å ivareta nye forventninger til tetthet og uterom i byutviklingsaksene, forslag til høyhusstrategi og nye muligheter for handelslokalisering. Plankartet er endret, blant annet for å innpasse nye byomformingsområder i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes, og nye områder for boligbygging i Madlaaksen. 1

2 KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Bakgrunn for saken Planprogram Kommuneplanarbeidet startet opp våren 2012 med utforming av kommunal planstrategi, som blant annet skulle peke på hovedtema for rulleringen. Planprogram ble utarbeidet på bakgrunn av føringene i planstrategien og vedtatt sommeren Programmet la opp til at ny kommuneplan særlig skulle sette søkelyset på befolkningsutviklingen i Stavanger og gi svar på hvordan kommunen kan møte veksten i folketall. I arbeidet skulle det legges hovedvekt på byutviklingsspørsmål og arealdelen, samt en enklere oppdatering av samfunnsdelen. Oppfølging av politiske vedtak I sak om oppstart av kommuneplanarbeidet (bystyresak 50/12) ba bystyret om at det igangsettes en prosess for å realisere ny feltutbygging knyttet til hovedkollektivaksene. I forbindelse med vedtak av planstrategien (bystyresak 113/12) og planprogrammet (bystyresak 56/13) ble det også gitt politiske føringer om: - utarbeidelse av en høyhusstrategi (planstrategi) - konkretiseringen av langsiktig landbruksgrense på Revheim (planstrategi) boliger pr år eller boliger i planperioden som måltall for boligbygging og som dimensjoneringsfaktor for planen (planprogram) - forsiktig utvidelse av universitetsområdet (planprogram) - gjennomgående kollektivfelt og høyverdige kollektivløsninger (planprogram) - innpassing av enkelte private innspill i arealdelen (planprogram) Planforslaget inneholder forslag til høyhusstrategi tilpasset kommuneplannivået. Strategien er omtalt i samfunnsdelen og konkretisert som retningslinje. Bystyrets anbefaling vedrørende landbruksgrense på Revheim inngår som ett av to alternativer vist i kommuneplankartet. Begge alternativer foreslås lagt ut til høring. Planen er videre dimensjonert for bygging av 1250 boliger i året og viser alternativer for nødvendig utvidelse av utbyggingsarealer. Det er vurdert to tilleggsarealer for en forsiktig utvidelse av universitetsområdet og en av disse anbefales lagt ut til høring. Planen er tilpasset regionens arbeid for utbygging av Bussvei De aktuelle private innspillene omtalt i vedtak av planprogram er konsekvensutredet og innpasset i plankartet. Underveis i prosessen har det i tillegg blitt lagt fram saker om: - avklaring av langsiktig landbruksgrense på Revheim (Kommunalutvalget sak 82/13) - status i planarbeidet og supplerende grovsiling av private forslag (Kommunalutvalget sak 90/13) - boligbygging på Austre Åmøy (Kommunalutvalget sak 9/14) - oppfølging av felles kommunale planstrategier grunnlag for felles boligstrategi (Stavanger formannskap sak 79/14) Kommunalutvalgets anbefaling om konkretisering av langsiktig landbruksgrense 500 m fra rv. 509 Revheimsveien er konsekvensutredet og foreslått lagt ut som alternativ i tillegg til bystyrets alternativ omtalt over. Planforslaget inneholder videre to arealer for boligbygging på Austre Åmøy i tråd med kommunalutvalgets vedtak. Vedtak i tilknytning til boligstrategi er fulgt opp i relevante deler av kommuneplanen, både i samfunnsdelen og bestemmelser/retningslinjer. 2

3 Fakta Plandokumentene Planforslaget består av dokumentene Kommuneplan for Stavanger tekstdokument (vedlegg 1) og plankart (vedlegg 2). Tekstdokumentet inneholder samfunnsdel, bestemmelser/retningslinjer og temakart. Endringene i forhold til gjeldende kommuneplan og begrunnelser for foreslåtte endringer er utfyllende omtalt i Planbeskrivelsen (vedlegg 3). Her finnes også kommentarer til alle innspill som er lovet en nærmere vurdering i planarbeidet. Konsekvensutredningen (vedlegg 4) og ROS-analysen (vedlegg 5) beskriver og dokumenterer vurderinger av planendringenes virkninger for samfunn og miljø, og risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for om arealene er egnet til utbyggingsformål. Planforslaget har en rekke grunnlagsrapporter og utfyllende notater som ikke er vedlagt saken, men som er gjort tilgjengelig på ved behov for innsyn. Delkapittel om høyhusstrategi fra fagrapport om byomforming er imidlertid vedlagt saken (vedlegg 6). Endringer i samfunnsdelen Det er gjennomført en begrenset revisjon av samfunnsdelen der visjon/verdier, langsiktige hovedmål og dokumentstruktur/kapittelinndeling har ligget fast. Tekst, delmål og strategier innenfor alle kapitler er oppdatert og gjennomgått slik at de gjenspeiler nyere kunnskap og føringer. Det er etablert en utvidet innledningsdel i samfunnsdelen som gir overblikk over kommunens visjoner og hovedmål, samt de viktigste hovedgrepene i planen som helhet. Endringer i byutviklingspolitikk og arealdelen Det er foreslått en rekke endringer i arealdelen som er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Rådmannen viser til dette dokumentet (vedlegg 3). De viktigste endringene er: - Tilpasninger av byutviklingsstrategien til Bussvei 2020 og inkludering av Universitetsområdet - Endringer i retningslinjer for utnyttelsesgrad (økt tetthet i best kollektivbetjente områder) og bestemmelser for uterom (arealkrav per bolig) - Høyhusstrategi som angir aktuelle soner for lokalisering av høyhus, og gir krav til avklaring i kommunedelplan/områderegulering - Forslag til nye byomformingsområder i bybåndet, Mariero og Forus øst. - Forslag til alternativer for nytt område for boligfeltutbygging i Madla bydel; Gimle gård og Sunde. - Endringer i senterområder for lokalsentre. - Endringer i handelsbestemmelser. Vurdering Rådmannen mener det er gjennomført en grundig planprosess, som har ledet fram til et gjennomarbeidet og godt faglig forankret planforslag. Planforslaget gir et bra grunnlag for å møte ventet befolkningsutvikling. Et fortsatt tett samarbeid med nabokommunene og innsats for å samordne planene på tvers av kommunegrensene, er en forutsetning for å få til en god utvikling av storbyområdet på Jæren. En helhetlig satsing på folkehelse er viktig i seg seg selv, men også for å bidra til at tjenestetilbudet tilpasses, effektiviseres og samordnes til beste for brukere, ansatte og kommunens økonomi. 3

4 Den tidligere arealstrategien nå kalt byutviklingsstrategien har fått en utvidet betydning gjennom planarbeidet. Strategien vil i tillegg til å være et verktøy for areal- og transportplanlegging, også være et redskap for prioritering og uttrykk for aktiv bybygging. Samfunnsdelens kapittel gir en nærmere omtale av byutviklingsstrategien. Nye omformingsområder og retningslinjer for tetthet gir rammer for omfattende byomforming i bybåndet, i tråd med byutviklingsstrategien. Rådmannen vil imidlertid understreke at den høye utnyttelsesgraden som er foreslått kan være krevende med henblikk på gode bokvaliteter og urban attraktivitet. Realisering av slike tettheter vil derfor kreve god oppfølging på reguleringsnivå. Høy tetthet må nøye avstemmes mot nødvendige kvalitetskrav. Forslag til høyhusstrategi er beskrevet i samfunnsdelens kapittel om byomforming (kapittel ) og egen retningslinje ( pkt 4). Strategien er konkretisert så langt det er hensiktsmessig på kommuneplannivå. Den peker på soner som er aktuelle for høyhus og hvilke prosesskrav som anbefales i forkant av realisering av disse. Vedlagte kapittel fra fagrapport om byomforming er utformet som et diskusjonsgrunnlag for konkretiseringen av forslaget til høyhusstrategi. Framskriving av folkemengden for ble behandlet av Stavanger bystyre høsten 2013 (sak 112/13) og er lagt til grunn for nytt planforslag. Boligbyggeprogrammet framskrivingen er basert på viser at det er arealer nok til tilstrekkelig boligbygging langt ut i planperioden. Det er behov for omdisponerig av nytt areal til feltutbygging for å opprettholde nivået i boligproduksjonen mot slutten av planperioden. For ny boligomdisponering og enkelte andre endringer i arealdelen har rådmannen lagt opp til at alternativer legges ut til offentlig ettersyn. Dette innebærer at kommunen inviterer innbyggere/organisasjoner og høringsinstanser for øvrig til å uttale seg om valg av alternativ. Rådmannens anbefaling for alternativene til nytt område for feltutbygging bolig er område BO 7 Gimle gård. Dette er på bakgrunn av områdets sentrale beliggenhet i bystrukturen, nærheten til bydelssenteret, gode bokvaliteter og fordi alternativet vurderes mest gunstig i et transportperspektiv. Det foreslås flere endringer i senterstrukturen og bestemmelsene for lokalisering av handel. Endringene følger av gjennomført handelsanalyse og nylig vedtatte Regionalplan for Jæren. Analysearbeidet er gjennomført i nært samarbeid med prosjektet Kommunedelplan for Stavanger sentrum. Et opplegg for informasjon og medvirkning i høringen er under forberedelse og vil inkludere blant annet inkludere tilrettelegging av informasjon om planen på kommunens nettside, verksted med ungdommens bystyre, møte med forslagsstillere og informasjonsbrev til grupper som blir særlig berørt av planendringene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til kommuneplan for Stavanger legges ut til høring og offentlig ettersyn. Inger Østensjø rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Ole Martin Lund kommuneplansjef 4

5 Tor Brynjar Welander prosjektleder / saksbehandler Vedlegg: 1. Kommuneplan for Stavanger tekstdokument (samfunnsdel, bestemmelser/retningslinjer, temakart) datert Plankart datert Planbeskrivelse datert Konsekvensutredning datert Risiko- og sårbarhetsanalyse datert Kapittel fra fagrapport byomforming høyhusstrategi datert Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 5