Planbeskrivelse Kommuneplan for Stavanger

Transkript

1 Planbeskrivelse Kommuneplan for Stavanger Beskrivelse av planens hovedgrep og endringer i forhold til kommuneplan Versjon sist revidert i henhold til bystyrevedtak (sak 92/14)

2 Innholdsfortegnelse 1 Formålet med planbeskrivelsen Planendringene oppsummert i ti hovedpunkter Holde fast på langsiktige mål og hovedtrekk stø kurs gir resultater Tre grep for å møte en kraftig befolkningsvekst Regionalt samordnet boligpolitikk som gir både nok og gode nok boliger Felles planleggingsgrep for Forusområdet Folkehelse som rød tråd Stavangers byutviklingsstrategi En tettere by som er attraktiv å bo i byomforming og høyhusstrategi En strategi for transportutviklingen med høye ambisjoner Sterkt sentrum og handel nærmere der folk bor Handlekraftig organisasjon Forklaring til endringer i kommuneplanens samfunnsdel Begrenset revisjon av samfunnsdelen Innledningsdel om planens hovedgrep Endringer i mål og strategidelen Beskrivelse og forklaring til endringer i arealdel og byutviklingspolitikk Tematisk beskrivelse av endringer og vurderinger Endringer i byutviklingsstrategien Befolkningsframskriving, arealbehov og nye utbyggingsarealer Alternative hovedomdisponering for feltutbygging Nye byomformingsarealer Næringsarealer Offentlige arealer Langsiktig landbruksgrense på Revheim LNF spredt fritidsbebyggelse på Kalvøy Tydeliggjøring av forholdet mellom kommuneplan og regulering Krav til regulering og områderegulering Endringer i krav til utnyttelse og uteromsnorm Høyhusstrategi Senterstrukturen og rammer for handelsetablering Bestemmelser og retningslinjer knyttet til boligpolitikk Forenkling av rekkefølgebestemmelsene Universell utforming

3 Parkeringsnormen Antennemaster, kommunikasjonsnett og korridorer for høyspenningsanlegg Videreutvikling av mobilitetsplan Hovedrutekart og bestemmelser for sykkel Støy og luftkvalitet Samfunnssikkerhet, klimatilpasning og overvannshåndtering Kollektive varmeløsninger og krav til energibruk i bygg Arealer i sjø Omforming av skiltvedtekten til generell bestemmelse Oppdatering av kommuneplankartet som følge av godkjent regulering Ingen endringer i hensynssone trehusbyen Endringer i kartdelen oversikt Endringer i bestemmelser og retningslinjer oversikt Vurderinger av innspill til planarbeidet Vurderinger av oppfølgingsspørsmål fra forrige kommuneplanrullering Innspill fra planprogramhøring som skulle vurderes nærmere i planarbeidet Vurderinger av mottatte endringsforslag til kommuneplankartet Beskrivelse av medvirkning i planarbeidet Gjennomført medvirkningsopplegg Planlagt medvirkningsopplegg - høringsfase Utredningsoppgaver fra planprogram dokumentasjon på gjennomføring Vedlegg Oversikt over plandokumenter, rapporter og notater

4 1 Formålet med planbeskrivelsen Formålet med dette dokumentet er å gi utfyllende beskrivelser og forklaringer til planens hovedgrep og de endringene planen gjør i forhold til kommuneplan Planens hoveddokument fastslår kommunens mål, strategier og virkemidler på ulike områder, mens planbeskrivelsen redegjør for utredninger som er gjennomført, alternativer som er vurdert og begrunnelser kommunen har lagt vekt på i planforslaget. Planbeskrivelsen inneholder også vurderinger av innspillene kommunen har mottatt i planprosessen og viser hvordan innspillene er vurdert. Til slutt dokumenterer også planbeskrivelsen gjennomført opplegg for medvirkning og antyder videre planlagt opplegg for dette. Planbeskrivelsen inngår som en del av det samlede planforslaget og må leses i sammenheng med de øvrige plandokumentene: Kommuneplan som er planens tekstdokument og inneholder samfunnsdel, bestemmelser/retningslinjer og temakart Kommuneplankartet som angir den samlede arealbruken for hele kommunens areal Konsekvensutredningen som inneholder vurderinger av virkninger for planen som helhet og for vesentlige endringer i kommuneplanens arealdel Risiko og sårbarhetsanalyse som viser hvordan de helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysene for regionen og kommunen er fulgt opp i planen, samt vurderinger av risiko for arealendringer der det legges til rette for ny utbygging Grunnlagsrapportene og supplerende notater som utfyller planbeskrivelsen og gjengir i større detalj hvilke forhold som er undersøkt gjennom planprosessen. Liste over rapporter og notater finnes i vedlegget. 4

5 2 Planendringene oppsummert i ti hovedpunkter I dette kapittelet oppsummeres de viktigste hovedgrepene og endringene i ti punkter. Kapittelet gir en oversikt over de viktigste valgene som er gjort i forslaget til ny kommuneplan Holde fast på langsiktige mål og hovedtrekk stø kurs gir resultater For å bygge et godt samfunn og en levende by, må kommunen og bysamfunnet jobbe sammen og målbevisst over lang tid. De langsiktige utviklingsmålene om den internasjonale og næringsvennlige byen der det er godt å bo og der mangfoldet spirer, ble fastlagt i kommuneplan På det tidspunktet denne planen legges fram til behandling har målene kun virket i tre år. I planprogrammet ble det derfor lagt opp til at visjon, verdier og langsiktige mål skal ligge fast, men at delmål og strategier kunne revideres der det er behov. Planprogrammets avgrensning av omfanget for arbeidet med samfunnsdelen er fulgt opp. Figur 1: Visjon og langsiktige mål Planforslaget er også i hovedsak en videreføring av gjeldende kommuneplan med henblikk på strategiske prioriteringer, byutviklingspolitikk og arealbruk Tre grep for å møte en kraftig befolkningsvekst Framskrivningen for perioden viser at befolkningen i kommunen kan komme til å øke med innbyggere til et nytt folketall på i Uavhengig av om framskrivningen slår til eller ikke, står kommunen overfor betydelig befolkningsvekst. Stavanger vil også få en eldre befolkning og stadig mer flerkulturell sammensetning. Jamfør planprogrammet har et sentralt spørsmål i planarbeidet vært hvordan Stavanger kan møte befolkningsutviklingen som tjenesteprodusent, organisasjon og premissleverandør for byutvikling. Kommuneplan peker på at Stavanger må Figur 2: Hovedgrep møte fremtiden og veksten gjennom samarbeid med våre nabokommuner, ved å legge til rette for en sunn befolkning, og med urbanisering og fortetting av den allerede utbygde byen. Samarbeid i storbyområdet på Jæren - Stavanger er bare en del av et større sammenhengende storbyområde og må skape utviklingsstrategier for framtiden sammen med nabokommunene våre. Gjennom egne prosesser er det denne gangen definert felles mål og strategier for 5

6 boligpolitikken som er innarbeidet i samfunnsdelen. Det er også gitt en samordnet og likelydende bestilling av kommunedelplan for Forus. Folkehelse som rød tråd Stavanger har et grunnleggende mål om livskvalitet for byens innbyggere en god by å bo i. Livskvaliteten er begrunnelsen for mye av det kommunen gjør og tilbyr av tjenester. En samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, bidrar til å sikre livskvaliteten og realisere visjonen om en levende by. Forebygging gjennom folkehelsearbeid er i tillegg løftet fram i kommuneplanen som et virkemiddel for å utsette hjelpebehovet fra offentlige tjenester og støtte innbyggerne i å være uavhengige, selvhjulpne og aktive deltakere i eget liv. Folkehelsearbeidet kan bidra til å avdempe vekst i etterspørselen etter kommunens tjenester. Byutviklingsstrategien - Planen viser at vi skal bygge en tettere by med urbane kvaliteter. Den nye byen som vokser fram skal ha enda bedre kvaliteter enn dagens by, selv om den etter hvert antakelig vil romme dobbelt så mange innbyggere på det samme arealet. Kommunens bytviklingsstrategi står sentralt i videreutviklingen byen Regionalt samordnet boligpolitikk som gir både nok og gode nok boliger Boligbyggingen har ikke har holdt følge med folkeveksten de siste årene. Gjennom kommunale planstrategier ble samarbeid om en regional boligpolitikk utpekt som et viktig samarbeidsfelt. På bakgrunn av samarbeidet med nabokommunene har det blitt etablert samordnede målsettinger og strategier for boligpolitikken. Kommunene har nå felles målsettinger om å: - tilby boliger for alle i gode bomiljø - tilby trygg etablering i eid eller leid bolig - tilby boforhold som fremmer velferd og deltakelse For Stavangers del er det satt som mål at det skal tilrettelegges for bygging av minst 1250 boliger pr år. Kommuneplanen er dimensjonert for å håndtere en slik boligproduksjon. Kommuneplanen inneholder også endringer i føringer for tetthet som innebærer at det kan bygges flere boliger i de best kollektivbetjente områdene. Samtidig er bestemmelser og retningslinjer justert for å ivareta boligkvalitet og oppnå en jevnere geografisk fordeling av størrelsen på boligene som bygges. Tyngden i gjennomføringen av målene ligger likevel utenfor kommuneplanen - gjennom utbyggingsplan, regulering og private utbyggeres realisering av byutviklingsområdene. I ny samfunnsdel er det forsøkt å gi en klarere beskrivelse av rollefordelingen mellom kommunen og andre aktører Felles planleggingsgrep for Forusområdet Forus er ett av Norges viktigste næringsområder og står overfor store muligheter og utfordringer i årene som kommer. Området er i forandring. På tvers av kommunegrensene planlegges det allerede for omforming av de eldste delene av næringsområdet til blandet byområde. Omforming byr på store muligheter, men rammene for utvikling må balanseres mot helhetlige mål for storbyområdet. Samtidig er den trafikale situasjonen en vesentlig utfordring, blant annet som følge av et svakt kollektivtilbud og utstrakt bilbruk som følge av relativt lang avstand til tyngre befolkningskonsentrasjoner sammenlignet med sentrumsområdene. 6

7 Sandnes, Sola og Stavanger kommuner har i denne kommunestyreperioden samarbeidet for å utarbeide en samordnet og likelydende bestilling av en kommunedelplan for Forus. Det vises også til tilsvarende oppfordring i Regionalplan Jæren. Figur 3: Forusområdet Gjennom en felles plan ønsker kommunene å bidra til å realisere mulighetene, håndtere utfordringene og sette rammer for den videre utviklingen av Forus. Planarbeidet har startet opp i 2014 etter tilslutning til en egen felles sak om formål, avgrensning og organisering av planarbeidet. Planarbeidets konkrete oppgaver er antydet i samfunnsdelen, men avklares nærmere i planprogram Folkehelse som rød tråd Stavanger har et grunnleggende ønske om å bidra til livskvalitet for byens innbyggere. Livskvaliteten er på mange områder begrunnelsen for alt kommunen gjør. Gjennom å arbeide for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, bidrar vi til å sikre livskvaliteten og realisere visjonen om en levende by. Kommuneplanen har derfor folkehelse som sentralt satsingsområde og rød tråd. Innbyggerne er også nøkkelen til byens framtid. Når verden rundt oss skifter, er en sunn og livskraftig befolkning vår viktigste ressurs, både i dag og i Befolkningsøkningen i storbyområdet er positivt for regionen og Stavanger, men den gjør at vi må utvikle tjenestetilbudet på riktig måte. Et helhetlig søkelys på folkehelse bidrar til at tjenestetilbudet tilpasses, effektiviseres og samordnes på en slik måte at det får et omfang og innhold som er hensiktsmessig og til det beste for brukere, ansatte og kommunens økonomi. Den røde folkehelstråden vises som utsagn som peker på sammenhengen mellom planens mål og strategier, og folkehelsearbeidet. Utsagnene står i hvert temakapittel og mange er også illustrert. Figur 4: Utsagn om folkehelse i planen 7

8 Stavangers byutviklingsstrategi Kommuneplan har en byutviklingsstrategi som skal bidra til å realisere den tette og urbane byen som er god å bo i, og er illustrert i figuren under. Strategien skal medvirke til at veksten skaper en attraktiv by, unngår utfordringene befolkningsutviklingen gir og understøtte et overordnet grep for byutviklingen. Den innebærer en konsentrasjon av byveksten til de kollektivbetjente områdene slik at vi: - får drivkrefter for å skape en urban og attraktiv by - løser veksten i de best kollektivbetjente områdene og unngår trafikalt kaos - løser framtidens arealbehov på en effektiv måte og bidrar til at byens arealreserver varer lenge Byutviklingsstrategien er et uttrykk for hvor kommunen ønsker at byutvikling primært skal skje. Strategien er prinsipiell og skiller ikke mellom områder som egner seg for byutvikling nå og områder som kan bli aktuelle senere i planperioden. De konkrete vurderingene av potensial og kapasitet for byutvikling skjer gjennom regulering og andre utbyggingsplaner. Figur 5: Illustrasjon av byutviklingsstrategien 8

9 Strategien setter søkelys på senterområdene og influensområdene omkring det viktigste kollektivtilbudet med høy frekvens. Stasjonsområdene på Jærbanen og knutepunkter der flere ulike kollektivtilbud møtes inngår også. De viktigste og best betjente områdene ligger i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes, og mot vest i Madla bydel. I disse korridorene er influensområdet satt til 500 meter. I øvrige områder er korridorene generelt satt til 300 meter. Avgrensingen av influensområdene er begrunnet i variasjonene i kollektivtilbudets attraktivitet. Mange av virkemidlene i planen, både strategier i samfunnsdelen og i arealdelen, er bygget opp rundt byutviklingsstrategien. Beskrivelse av endringer og alternativsvurderinger er omtalt i kapittel En tettere by som er attraktiv å bo i byomforming og høyhusstrategi Store deler av utbyggingen skal i årene som kommer skal skje som omforming av allerede utbygde områder. Kommuneplan viderefører den tidligere forutsetningen om at 70 % av boligbyggingen skal skje som omforming og fortetting. Regionalplan Jæren krever en fortettingsandel på minst 50 %. Begrepet byomforming understreker at Stavangers byutvikling i framtiden, er mer enn den tradisjonelle småskalafortettingen (enebolig i hagen), eller å bygge tett og høyt (høyhus). Vi vil gjøre Stavanger mer bymessig, det vil si å utvikle flere områder med en blanding av funksjoner i form av boliger, arbeidsplasser og tjenestetilbud. Den mangfoldige byen innebærer også at her må være rom for alle typer mennesker og familier. I arbeidet med planen har byomforming vært et viktig tema. Den legger derfor opp til nye byomformingsområder i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes. Det er i bybåndet potensialet og kapasiteten for omforming er størst, og forutsetningene for å håndtere byveksten er best. De viktigste endringene er endrede krav til utnyttelse og kvalitet i utbyggingsområder. Ny kommuneplan legger til rette for at de mest tilgjengelige og best kollektivbetjente områdene kan utnyttes bedre og høyere enn tidligere. Dette gjelder særlig senterområdene, ved togstasjonene og langs de strekningene der det bygges ut bussvei. Uteromsnormen er foreslått endret, slik at omfanget av uteoppholds- og lekearealer følger omfanget av boliger systematisk, og ikke gir kunstige sprang ut fra trinnvise innslagspunkter som i gjeldende i lekeplassnorm. Sammen med forbedrede bestemmelser for innholdet i uteoppholdsarealene, vil dette gi uterom som bedre favner bredden i ulike brukergrupper. I denne kommuneplanen etableres en strategi for høyhusbebyggelse som angir sentrum, bydelssentrene, universitetsområdet og byomformingsområdene langs det fremtidige bussveisystemet som mulig område for høyhusbebyggelse. Høyhus kan vurderes som ledd i en effektiv arealutnyttelse i de best kollektivbetjente og sentralt beliggende Figur 6: Høyhus ved Ullandhaug 9

10 områdene i byen, men flere andre faktorer må også være nøye vurdert. Strategien peker derfor på utvalgte deler av byen der høyhus anbefales lokalisert. Kommuneplanen forutsetter at videre avklaring av mer detaljert lokalisering og størrelse på høyhus i de utpekte områdene, må skje gjennom kommunedelplaner eller områdereguleringer. Strategien er tilpasset kommuneplannivået En strategi for transportutviklingen med høye ambisjoner Byveksten Stavanger står overfor må møtes med et trendbrudd i måten vi løser transportutfordringene på. Alternativet kan være trafikalt kollaps, et bybilde vi ikke ønsker oss og manglende evne til å bidra til det globale ansvaret for reduserte klimagassutslipp. Det er behov for et trendbrudd der Stavanger gir gang-, sykkel- og kollektivtransport økt prioritet i byutviklingen. Dette for å gi befolkning og næringsliv i Stavanger og byområdet konkurransedyktige alternativer til privatbil. Klimaforliket styrker forventingene til byenes rolle og ansvar for reduksjon av klimagassutslipp fra transport. Dette er fulgt opp i Nasjonal Transportplan gjennom å introdusere helhetlige samarbeidsavtaler med byområdene om utvikling av transportinfrastruktur og transporttilbud. I tillegg til mål og virkemidler som styrker gang-, sykkel- og kollektivtransport og reduserer bilbruk, skal avtalene ha overordnede arealføringer som bygger opp om miljøvennlig transport. Kommuneplan forankrer nullvekst i personbiltransporten som overordnet mål for transportpolitikken i kommunen. Den peker på at veksten i persontransport må løses med kollektivtransport, sykkel og gange. Planen peker på mulige strategier for å nå målene Sterkt sentrum og handel nærmere der folk bor For å lykkes i utviklingen av attraktive sentrumsområder og gode markedsplasser, har kommunen i flere kommuneplanperioder hatt en tydelig politikk for senterstrukturen. God senterutvikling krever aktiv planlegging i et godt samspill mellom markedskrefter og offentlig tjenestetilbud. Likevel står handel helt sentralt, fordi handel er en av de viktigste årsakene til at vi reiser til sentraene og en av de viktigste drivkreftene for å skape urbant liv. Kommuneplanen har derfor virkemidler for å påvirke lokalisering av handel. Hovedregelen er at handel skal lokaliseres i senterområdene. Tyngdepunktet i handelen skal fortsatt være i Stavanger sentrum. Kommuneplan viderefører bestemmelsene som regulerer hvor mye handel som kan etableres utenfor sentrum. Rammene for handelsetablering er justert basert på handelsanalysene i fagrapporten. Når byen vokser og blir tettere, øker også grunnlaget og behovet for handels- og tjenestetilbud lokalt i bystrukturen. Byområdet er nå såpass stort at Stavanger trenger både bydelssentre og lokalsentre knyttet til viktige byomformingsområder og større utbygginger. Dette har også en viktig transportmessig funksjon, blant annet knyttet til realisering av timinuttersbyen som er nærmere omtalt i områdereguleringer for Forus øst og Madla-Revheim. Timinuttersbyen er byen der de fleste kan nå de vanligste daglige behovene i 10 minutter gangavstand fra hjemmet. Denne kommuneplanen legger derfor opp til et bydels- og lokalsentertilbud som i større grad enn tidligere skal fange opp eksisterende og nye befolkningskonsentrasjoner. Det er gjort flere justeringer i senterstrukturen. Nye senterområder er foreslått tatt inn, og tidligere senterområder som kun inneholder dagligvarefunksjoner er foreslått tatt ut Handlekraftig organisasjon Stavanger kommune skal være en handlekraftig organisasjon som har endringskraft, styrer etter fellesskapets interesser og er god på intern og ekstern samhandling. Dette betyr at organisasjonen: 10

11 styrer etter et felles verdigrunnlag og felles mål, og tilpasser sine arbeidsformer til disse målene er god til å samhandle fanger opp og responderer hurtig på behovsendringer Kommuneplan tar opp og gjenspeiler de viktigste målene og prioriteringene i arbeidsgiverstrategien som ble vedtatt i Skal Stavanger kommune oppnå visjonen Sammen for en levende by og leve etter verdiene Er tilstede, vil gå foran, skaper fremtiden, må organisasjonen kombinere langsiktig planlegging med evnen til å foreta nødvendige tilpasninger på kort sikt. Dette krever dyktige og fremtidsrettede ledere som arbeider sammen med kompetente og engasjerte medarbeidere. Organisasjonen skal ha myndiggjorte medarbeidere som tar og får ansvar innenfor sitt handlingsrom. For å få til dette må lederne utfordre og stille krav til sine medarbeidere, samtidig som de gir tillit og aktiv støtte. Kommuneplanen inneholder også et nytt kapittel om plansystemet og sammenhengen mellom overordnede og tematiske planer. Planen angir også forventninger til gjennomføring av medvirkningsopplegg for alle kommunale planer. Figur 7: Arbeidsgiverstrategi for Stavanger kommune 11

12 3 Forklaring til endringer i kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Begrenset revisjon av samfunnsdelen I planprogrammet ble omfanget av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel avgrenset. I programmet pekes det på at det skal legges opp til en samlet rullering av kommuneplanen for å ivareta helheten, men at arbeidet med samfunnsdelen avgrenses til en oppdatering av plandokumentet. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og arealpolitikken skulle prioriteres særskilt i dette planarbeidet. I arbeidet med oppdateringen har derfor visjon og verdier, langsiktige hovedmål og dokumentstruktur (kapittelinndeling) ligget fast. Tekst, delmål og strategier innenfor alle kapitler er oppdatert og gjennomgått slik at kapitlene gjenspeiler nyere kunnskap og føringer som er gitt gjennom planer vedtatt etter at gjeldende kommuneplan ble vedtatt. Kapitler som tematisk omhandler byutviklingspolitikk er mer omfattende bearbeidet enn andre kapitler, jamfør føringene for planarbeidet. Underveis i prosessen har målstrukturen blitt drøftet opp mot ulike perspektiver på bærekraftig utvikling, som jamfør kapittel skal utgjøre et grunnleggende hensyn. På bakgrunn av føringen i planprogrammet om å etablere forebygging og folkehelse som en rød tråd i ny plan, har det også vært lagt opp til kommentarer underveis i prosessen fra folkehelserådgiver og beredskapsavdelingen. Arbeidet med samfunnsdelen har vært koblet mot arbeidet med helhetlig regional og kommunal risikoog sårbarhetsanalyse på flere punkter. Etablering av indikatorer på kommuneplannivå har vært drøftet i planprosessen. Fastsetting av et hensiktsmessig sett av indikatorer krever betydelig mer arbeid enn det som var forutsatt i planprogrammet. Indikatorsett som ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet kan medføre at indikatorene reelt sett måler noe annet enn eller kun en del av det som er intensjonen. Dette kan gi et feilaktig eller ubalansert bilde av utviklingen. Det er etablert indikatorsett i handlings- og økonomiplanen som ivaretar behovet for å vurdere utvikling på overordnet nivå. Dersom det skal etableres indikatorer for kommuneplanen, bør dette gjennomføres på grunnlag av et grundigere utredningsarbeid knyttet til neste kommuneplanrevisjon. 3.2 Innledningsdel om planens hovedgrep Det er lagt ned arbeid i å etablere en ny innledningsdel i kommuneplandokumentet som gir leseren overblikk over kommunens visjoner og hovedmål, samt de viktigste hovedgrepene i planen. Dette formidles for planen som helhet på tvers av sektorer og tema, og fungerer derfor også som kortversjon av kommuneplanen. Tidligere innledningsdel redegjør også for visjon og målsettinger, men planens hovedgrep krever at de enkelte temakapitler gjennomgås. Med en utvidet innledningsdel blir forhåpentligvis helheten i planen mer tilgjengelig. Valg av hovedgrep er begrunnet tidligere i planbeskrivelsen. 3.3 Endringer i mål og strategidelen Endringene i mål og strategidelen er ikke mulig å gjengi i sin helhet, men de viktigste er: 12

13 - Boligkapittelet ( ) er betydelig omarbeidet og gjenspeiler regionalt arbeid for en felles boligpolitikk. Del av kapittel om befolkningsutvikling og framskrivning av folkemengden er skilt ut og flyttet til innledningsdel ( ). - Kapittelet om byomforming med kvalitet ( ) er betydelig omarbeidet på bakgrunn av det faglige utredningsarbeidet. Kapittelet inneholder nå et forslag til høyhusstrategi. - Kapittelet om oppvekst ( ) er oppdatert - Kapittelet om levekår ( ) er betydelig omarbeidet for å gjenspeile nyere føringer og planarbeid innenfor levekårsfeltet. Folkehelse inngår naturlig i temaet, men er mer eksplisitt flyttet til innledningsdelen som en av planens hovedgrep. - Kapittelet om grønnstruktur ( ) er noe, men ikke vesentlig, omarbeidet. Den viktigste endringen er bestilling av en ny samlet plan for videreutvikling av grønnstrukturen, som kan gi grunnlag for å implementere mer omfattende endringer i grønnstrukturen i kommuneplanens arealdel i kommende kommuneplanrullering. - Kapittelet om senterstruktur ( ) er betydelig omarbeidet på bakgrunn av det faglige utredningsarbeidet. - Det tidligere kapittelet om samordnet areal- og transportplanlegging er splittet opp. De byutviklingsmessige samordningsgrepene omtales nå i innledningsdelen under kapittelet om byutviklingsstrategi ( ). Samtidig er det etablert et nytt kapittel som skal tydeliggjøre en del av strategiene innenfor transport- og samferdselsområdet. - Kapittelet om stasjonært energi- og varmeforbruk i byområdet ( ) har fått et utvidet perspektiv som ikke bare omhandler bygningsmassens energieffektivitet, men også den kollektive infrastrukturen for energiløsninger. Kapittelet gjenspeiler føringene fra strategi for energi og varme i Stavangerregionen. - Kapittelet om samfunnssikkerhet ( ) er betydelig omarbeidet på bakgrunn av arbeidet med helhetlig regional (HROS) og kommunal (KROS) risiko- og sårbarhetsanalyse. Kapittelet inneholder også en bestilling om gjennomføring av flomkartlegging, som kan bli grunnlag for innarbeiding av flomsoner (hensynssoner) i neste kommuneplanrullering. - Kapitlene innenfor de langsiktige målene «Mangfold og deltakelse», «Regionsenter med internasjonalt engasjement» og «Robust og nyskapende næringsliv» er alle oppdatert, men har ikke vært gjenstand for større omarbeiding. I tråd med planprogrammet er kapitlene oppdatert i forhold til relevante planer på området, for eksempel strategi for likestilling og mangfold, næringsplan for stavangerregionen og universitetsmeldingen. Kapittelet om Stavangers regionale rolle ( ) er gitt et utvidet perspektiv for å omtale byens ståsted i den nasjonale konteksten. - Kapittelet om kommunens organisasjon ( ) er vesentlig omarbeidet. Teksten gjenspeiler nå viktige prioriteringer i arbeidsgiverstrategien, og det er i tillegg valgt å vektlegge organisasjonens endringskapasitet som en egenskap som vil bli stadig viktigere i planperioden. - Kapittelet om offentlig arealbehov, utvikling og lokalisering ( ) er nytt og følger av utredningsarbeidet på dette området, jamfør fagrapport. - Kapittelet om kommunens plansystem ( ) er nytt og følger av utredningsarbeidet på dette området, jamfør eget notat. Kapittelet beskriver sammenhengene i plansystemet og angir tydeligere forventninger til medvirkning i kommunale planprosesser. 13

14 4 Beskrivelse og forklaring til endringer i arealdel og byutviklingspolitikk 4.1 Tematisk beskrivelse av endringer og vurderinger Endringer i byutviklingsstrategien Videreføring av arealstrategien Byutviklingsstrategien (tidligere arealstrategien) ble etablert på overordnet plannivå i kommuneplan , og dette representerte en klar tydeliggjøring av et samlet arealgrep. Med en såpass ny strategi ble det derfor i planprogrammet lagt opp til et arbeid for å videreføre, forbedre og vurdere justeringer i strategien. Det er ikke lagt opp til å vurdere alternative strategier. Da spørsmål om slik vurdering ble bragt opp i regionalt planforum høsten 2013, ble det vist til planprogrammet som avgrenser arbeidet til en videreføring av eksisterende strategi. En mer grunnleggende revurdering av byutviklingsstrategien kan eventuelt vurderes i senere kommuneplanrulleringer. Prinsipiell kartillustrasjon Strategien er vist og illustrert med en prinsipiell kartopptegning som ikke skiller mellom ulike delområder med ulikt potensial for byutvikling. Det er for eksempel åpenbart forskjellig potensial i Hillevåg og i trehusbyen. Avklaring av potensial og kapasitet for byutvikling innenfor områdene som inngår i strategikartet skal skje gjennom regulering og andre kommunale planer (eksempelvis utbyggingsplanen). Kommunen har valgt en prinsipiell tilnærming for å rendyrke den strategiske tilnærmingen om at byutviklingen primært bør finne sted i byområdet. Dette også fordi forutsetningene for å vurdere potensial og kapasitet i de aller fleste tilfeller er vesentlig bedre på et lavere plannivå. En detaljert kartopptegning som differensierer ønsket om byutvikling innenfor kollektivaksene vil snarere representere en plan enn en strategi. Kommuneplankartet fyller allerede denne funksjonen på kommuneplannivå så langt det er hensiktsmessig. En differensiering av byutviklingsstrategien ville i tillegg representert et omfattende utredningsarbeid som ligger utenfor det som det er lagt opp til i planprogrammet. Sammenheng med hovedkollektivtilbudet Figur 8: Arealstrategi i kommuneplan Byutviklingskorridorene (influensområdene til hovedkollektivaksene) viser hvor i byområdet det er forutsetninger for å stimulere til en tyngre byutvikling. Et godt nok kollektivtilbud er en av disse, men en det er likevel ikke en tilstrekkelig forutsetning. 14

15 Erfaringen med nåværende strategi tilsier at sammenhengen mellom arealstrukturering og kollektivtilbud skaper en del spørsmål. For å synliggjøre annet viktig kollektivtilbud og hvordan dette knytter sammen byutviklingsområdene med resten av den utbygde byen, er dette framhevet i nytt byutviklingskart. Figur 9: Planlagt bussveiutbygging vises i byutviklingsstrategien Utvidelse av vestaksen Den største endringen i byutviklingsstrategien er at de delene av aksene som inngår i fellestrase for rute A og B i bussvei 2020-prosjektet nå er lagt opp med 500 m influensområde. Fellestraseen strekker seg fra kommunegrensen mot Sola langs rv. 509 til sentrum. Videre sørover langs fv. 44 til kommunegrensen mot Sandnes på Forus. Det er langs denne fellestraseen at kommunen vurderer det fremtidige kollektivtilbudet til å være av tilstrekkelig høy kvalitet og attraktivitet til at en arealutvikling så langt som 500 m fra busstraseen er forsvarlig. Vestaksen, fra sentrum gjennom Madla bydel, er derfor utvidet fra 300 m i gjeldende strategi til 500 m i ny strategi. Det vises til fylkestingets vedtak om utvidelse av influensområde for hovedkollektivakser i regionalplan Jæren med retningslinje og figur 6.2, samt konseptvalgutredningen og forutsatt influensområde for bussveisystemet. Universitetsområdet inkluderes Universitetsområdet er tatt inn som element i byutviklingsstrategien for å fange opp den regionale Figur 10: Influensområde for kollektivtransport i regionalplan Jæren 15

16 satsningen på universitetet. Strategien vil da også fange opp en eventuell relokalisering av sykehuset til Ullandhaug dersom dette blir aktuelt. Visningen av universitetsområdet reiser spørsmål om sammenhengen med resten av byområdet. Det bør på sikt vises en strategisk kobling til de øvrige deler av byområdet. Det er vurdert å vise universitetsområdet som en del av en full byutviklingsakse fra Madlakrossen til Jåttåvågen, men dette vil innebære at utbygde eneboligområder på Madla uten vesentlig byutviklingspotensial og regional grønnstruktur/kjerneområde landbruk ved Jåttå innlemmes. En kobling i retning Hillevåg må vurderes nærmere i senere kommuneplanrevisjoner. Andre endringer Det er gjort mindre endringer i avgrensningen av byutviklingskorridorene på Hundvåg og i Jåttåvågen. På Hundvåg er det valgt å avgrense kartvisningen til den delen av øya hvor den viktigste byutviklingen vil finne sted. I Jåttåvågen er kollektivtrase gjennom byomformingsområdet vist og lagt til grunn for opptegning av influensområdet. Det vises til fagrapporten for nærmere begrunnelser, kfr. kapittel og Figur 11: UIS tas inn i byutviklingsstrategi Behovet for endringer i byutviklingsakse over Forus, inkludert korridor nordover fra Tvedtsenteret, er drøftet i fagrapport, kfr. kapittel I planforslaget er det foreslått å videreføre byutviklingsstrategien uendret i dette området. Eventuelle endringer kan drøftes nærmere i kommunedelplan for Forusområdet. Figur 12: Byutviklingsstrategi Hundvåg Figur 13: Byutviklingsstrategi Jåttå og Forus vest For å illustrere bedre overganger til nabokommunene er grunnlagskart for bebyggelse og mulig videreføring av influensområder på andre siden av kommunegrensen vist i kartillustrasjonen Befolkningsframskriving, arealbehov og nye utbyggingsarealer Mål for boligbyggingen Med målet om å bygge minimum 1250 boliger årlig fra 2014 og ut kommuneplanperioden, vil perioden være preget av en større folkevekst enn noen gang tidligere dersom målet nås. Det er usikkerhet i framskrivningen fordi den i stor grad er knyttet til mål om høy boligproduksjon. I tillegg er framskrivningen avhengig av fortsatt betydelig utenlandsk innvandring og redusert utflytting fra kommunen til nabokommunene og andre deler av landet i hele kommuneplanperioden. Tilsvarende måltall for boligbygging i Oslo og Bergen er henholdsvis ca og innbyggere i

17 Framskrivningen ble behandlet i bystyret 21. oktober 2013 (sak 112/13) og vedtatt lagt til grunn for kommunens planlegging. Resultatet har særlig hatt betydning for dimensjoneringen av arealbehov til boligformål. Arealbehov til offentlige funksjoner er også vurdert nøye, men krever ikke omdisponeringer (se fagrapport). Kommuneplan legger til grunn en folkemengde per 1. januar 2030 på etter en folkevekst på i gjennomsnitt 1,9 prosent per år og er dimensjonert for å håndtere dette. For en drøfting av valg av forutsetninger i framskrivningen og om forholdet mellom kommunens og SSB sine framskrivninger, vises det til framskrivningens hoveddokument og tilhørende saksframlegg Stavanger kommune MMMH2012 MMMM2012 MMML Figur 14: Kommunens befolkningsframskriving Fortettingsandel Framskrivningen er basert på et boligbyggeprogram som forutsetter en fortettingsandel på 70 %. 30 % skal skje som feltutbygging. For nærmere omtale av programmet vises til sak til Stavanger formannskap 13. juni 2013 om forutsetninger for befolkningsframskrivingen. Fortettingsandelen har lenge ligget høyere enn 70 % i Stavanger, men har de senere årene sunket. Boligproduksjon primært gjennom byomforming er svært krevende, og en fortettingsandel over 70 % i et langsiktig perspektiv vil være utfordrende. Behov for omdisponeringer Boligbyggeprogrammet viser at det er arealer nok til tilstrekkelig boligbygging det meste av planperioden, men at det er behov for omdisponering av nytt areal til feltutbygging for å opprettholde nivået i boligproduksjonen mot slutten av planperioden. Boligproduksjon av det omfanget som er forutsatt krever robusthet i tilgang på byggeområder og en tilstrekkelig arealreserve. I tillegg må selvsagt etterspørselen være tilstede. Realisering av omfattende rekkefølgekrav knyttet til infrastrukturen kan påvirke realiseringstidspunkter. Det er lagt vekt på dette i behovsvurderingen. Det vises til bystyrets vedtak i sak 50/12 om oppstart av kommuneplanarbeidet, der det bes om at det igangsettes en prosess for å realisere ny feltubygging knyttet til hovedkollektivaksene i Stavanger i revisjonen av kommuneplanen. Det er vurdert alternativer for omdisponering som kan supplere arealreserven med områder for mellom 600 og 1000 boliger. Et av disse områdene bør være tilstrekkelig for å dekke arealbehovet i planperioden. 17

18 4.1.3 Alternative hovedomdisponering for feltutbygging Høring av alternativer I forslag til kommuneplan er BO 1 Sunde og BO2 Revheim med BO8 Revheim utvidet lagt ut som alternative hovedomdisponeringer og vist i plankartet. Det er foreslått å velge ett av alternativene til andregangsbehandling. BO 1 Sunde BO 2 Revheim BO 8 a og b Revheim utvidet Figur 15: Foreslåtte alternativer boligomdisponering Som oppfølging av Kommunalutvalgets vedtak i sak 9/14 om boligbygging på Austre Åmøy, er det foreslått omdisponering av eksisterende skoletomt og nytt boligfelt sentralt på øya. Det vises til saksframlegg og tilhørende konsulentrapport for utfyllende vurderinger og beskrivelser. Det er foreslått rekkefølgebestemmelse om utbyggingstakt i disse boligfeltene på 1-2 boliger pr år. 18

19 BO 6 Nordbø BO 4 Figur 16: Nye boligarealer Austre Åmøy Vurderte alternativer I det administrative arbeidet med et planforslag ble det vurdert tre alternative omdisponeringer i Madlaaksen for å dekke behovet for feltutbygging i perioden: - BO 1 Sunde - BO 2 Revheim - BO 7 Gimle gård I den politiske behandlingen er også et alternativ med omdisponering av arealene på byggesiden av langsiktig landbruksgrense alternativ 2 (LG2) vurdert og foreslått. Utvidelsen har fått benevnelsen BO 8 a og b i plankartet. BO1, BO2 og BO7 er i hovedsak vist som langsiktige utbyggingsarealer i Regionalplan Jæren. Opprinnelige alternativer viser i kartet under og er nærmere beskrevet i konsekvensutredningen. 19

20 Figur 17: Rådmannens alternativer - boligomdisponering BO 1 Sunde er et alternativ der arealreserven nord for rv. 509 åpnes for utbygging. Det er vurdert som mest hensiktsmessig å åpne arealet fra en ende for å ivareta sammenhengen med øvrig bebyggelse. Gjennom planarbeidet har det kommet frem at det vil komme et utvidelsesbehov knyttet til Revheim gravlund som må vurderes nærmere i kommende kommuneplanrulleringer. Det er derfor ikke vurdert et alternativ i søndre del av denne korridoren. En lokalisering i nordre del av Madlaaksen har dessuten en sosial og levekårsmessig begrunnelse knyttet til å spre pågående utbygging i bydelen. Det er planlagt omfattende feltutbygging i Madla-Revheimområdet som vil foregå gjennom hele planperioden. BO 2 Revheim er et alternativ som tar utgangspunkt i forslag fra parallelloppdrag for områdeplan Madla-Revheim som antyder en komplettering av utbyggingsområdet mot vest ut mot langsiktig grense. Det vises til fagrapport langsiktig landbruksgrense kapittel 4 for nærmere beskrivelse. BO 7 Gimle gård har vært vurdert som utbyggingsområde i tidligere kommuneplanrulleringer og representerer en komplettering av byutviklingsaksen med et sentralt beliggende område. BO8 omfatter øvrige LNF-arealer på byggesiden av langsiktig landbruksgrense alternativ 2 (LG2). Det foreligger private innspill om utbygging på BO 1, BO 2 og deler av BO Nye byomformingsarealer 20

21 Analyser av potensial og kapasitet Potensialet og kapasiteten for byomforming har blitt analysert i alle byutviklingsaksene. Bybåndet fra Stavanger sentrum til grensen mot Sandnes på Forus er grundig analysert, og vurderingene dokumentert i Bybåndsanalysen. Tilsvarende analyser av de øvrige byutviklingsaksene er beskrevet i fagrapporten om byomforming. Analysene viser at det er stort potensial og kapasitet for byomforming i bybåndet. Arbeidet med å identifisere nye byomformingsområder har derfor vært konsentrert til denne aksen. De øvrige aksene vil fortsatt i hele kommuneplanperioden ha et betydelig innslag av feltutbygging, og drivkreftene for byomforming vil være begrenset. Hensynssone omforming Hensynssone omforming H820 (PBL 11-8 punkt e) er brukt på arealkartet for å angi byomformingsområder. Dette er en Figur 18: Bybåndsanalysen tilpasning til ny planlov som ble introdusert i kommuneplan Byomformingsområdene ble tidligere vist som byggeområder med kombinert formål. Hensynssone omforming innebærer at kommuneplanen åpner for en omforming og funksjonsblanding av området fra opprinnelig hovedformål (i mange tilfeller næring) til flere formål på reguleringsnivå. I tråd med byutviklingsstrategien og relevante kapitler i samfunnsdelen er det primært ønskelig med en overgang til funksjonsblandede områder med både næring, service og boliger. Nye omformingsområder og forholdet til kommunedelplan Forus Det er foreslått å utvide eksisterende hensynssone omforming på Mariero slik at næringsområdet sør for Breiflåtveien og et kommunalt boligområde i nord inngår. I området mot sør er det i dag hovedsakelig plasskrevende handel og lagervirksomhet. Kombinert med krav om områderegulering og nytt senterområde, gir planendringen grunnlag for et samlet byutviklingsgrep i på Mariero. Figur 19: Nye hensynssoner omforming 21

22 På Forus øst er nåværende hensynssone omforming på Forusstranda nord utvidet. Området som omfattes av områderegulering Forus øst inngår nå i sin helhet. Det vises til planprogram for områdeplanen for begrunnelse for avgrensningen. Det foreligger i tillegg innspill om byomforming på travbanen og Norturatomten på grensen til Sandnes kommune. Disse vises med hensynssone omforming. Det er foreslått rekkefølgebestemmelse om at ny arealbruk i disse områdene skal avklares i kommunedelplan Forus. Dette vil sikre at endret arealbruk for områdene vurderes som del av en helhetlig utviklingsstrategi for Forus. Gjenåpning av Forus gamle stasjon Det foreligger innspill fra Forus Næringspark AS om gjenåpning av Forus gamle stasjon øst for Norturatomten omtalt over. Innspillet er mye omtalt i media og i flere ulike rapporter/notater. I en rapport utarbeidet av Railconsult for Forus Næringspark er trafikkpotensial og mulighet for teknisk tilrettelegging av overgang buss/tog omtalt. I notater fra Transportplanavdelingen og Rogaland fylkeskommune problematiseres forholdet til byutviklingsstrategien og den regionale satsingen på bussvei på fv. 44. Figur 20: Innspill om nytt togstopp - Forus Jernbaneverket gjør for tiden en helhetlig vurdering av stasjonsstrukturen på Jærbanen og vurderer en rekke ulike alternativer for nye stoppesteder. Et togstopp ved Forus gamle stasjon vil kunne muliggjøre en høyere utnyttelse av de omkringliggende arealene. Kommuneplanens byutviklingsstrategi fastholder imidlertid en arealutvikling langs fv. 44 basert på regionale investeringer i nytt bussveisystem. For kommunen er en videreføring av Gausel stasjon som kollektivknutepunkt en viktig forutsetning for eventuelle suppleringer av stasjonsstrukturen i området. I kommuneplansammenheng vurderes innspillet om gjenåpning av Forus stasjon som positivt, dersom Jernbaneverket vurderer slik etablering hensiktsmessig i en helhetlig plan for videreutvikling av Jærbanen Næringsarealer Fagrapport næringsarealer 22

23 Det foreligger en fagrapport som drøfter behovet for felles planlegging av Forusområdet, balanse i funksjonsblandingen i byutviklingsaksene, forholdet til sjønære næringsarealer og en foreløpig tolkning av nye føringer i Regionalplan Jæren for næringsarealene. Rapporten peker særlig på ubalanse mellom boliger og arbeidsplasser i flere av byutviklingsaksene, særlig i bybåndet og Madlaaksen. Ubalansen forsterker transportutfordringene. Rapporten underbygger at nye byomformingsområder i bybåndet med god funksjonsblanding kan være hensiktsmessig i et byutviklings- og transportperspektiv. Strategi for regionale næringsarealer - behovsvurdering Da planprogrammet ble fastsatt, var det forutsatt at det i fjerde kvartal 2013 skulle foreligge et utkast til ny regional næringsarealstrategi. Strategien skulle inneholde en vurdering av behovet for nye næringsarealer i regionen på overordnet nivå. Dette med bakgrunn i kommunal planstrategi sin bestilling om videreutvikling av gjeldende strategi. Et underlag til utforming av ny strategi forelå på slutten av året 2013, men dekket bare delvis det underlaget som ble vurdert som nødvendig for å utforme ny strategi. Det vises til egen orienteringssak til formannskapet vedrørende framdriften i prosjektet for utfyllende opplysninger. Ny kommuneplan inneholder ikke forslag til nye areal med rent næringsformål. Hensynssone omforming på Forus travbane kan på sikt bidra til å gi tilvekst av sentralt beliggende arealer til bruk for blant annet næring. Imidlertid er det grunn til å understreke at det vil være et viktig hensyn i utviklingen av byomformingsområdene, at det legges til rette for høye næringsandeler slik Jåttåvågen har blitt et vellykket eksempel på. Endringer som berører næringsarealene Næringsarealer både på Mariero og Forus øst vises med hensynssone omforming. Hensynssonen medfører ikke at næringsformålet utgår, men kan sette arealkrevende virksomheter innenfor disse områdene under press. Det er vektlagt at regionale føringer for utnyttelsen av næringsområdene gir en arealeffektivisering i de aktuelle områdene. Det omdisponeres og endres ingen sjønære næringsareal i kommuneplan Se for øvrig kapittel for bestemmelse om lokalisering av plasskrevende handel i næringsarealer i kommuneplanens arealdel Offentlige arealer Langsiktig behov for offentlige arealer til oppvekst, levekår, gravlund og idrett er vurdert og nærmere omtalt i eget fagnotat. Notatet drøfter prinsipper for offentlig arealbruk. Offentlige arealer inngår i byggeområde offentlig og privat tjenesteyting. Samfunnsdelen inneholder et nytt kapittel om offentlige areal. Det omtaler langsiktige arealbehov og fastlegger prinsipper om lokalisering i byutviklingsakser, arealeffektivisering og samlokalisering/sambruk. Befolkningsframskrivingen peker på stort behov for nye skoler i planens tidshorisont. Gjennomgangen av arealbehovet viser likevel at dette i hovedsak ikke krever omdisponering av nytt areal til skoleformål på kommuneplannivå. Unntaket er Revheim ungdomsskole som krever renovering og utvidelse av kapasiteten. Planen inneholder to alternativer for å løse kapasitetsutvidelsen på 23

24 eksisterende lokalisering og på ny tomt lenger sør. Begge alternativer legges ut til offentlig ettersyn og alternativ velges til sluttbehandling. Arealer til barnehager forutsettes løst fortløpende på reguleringsplannivå. Arealene er mindre og kan enklere innpasses i reguleringsplanene. I den politiske behandlingen er det gjort omdisponeringer i tilknytning til sykehjemmene Rosenli på Storhaug og Øyane på Hundvåg. For Rosenli sykehjem er utvidelsesareal mot nord (område O2 i plan 2266) foreslått endret til grønnstruktur. Nytt grønnstrukturareal benevnes GR1. For Øyane sykehjem er uregulert grønnstrukturareal mot sør og noen mindre tilgrensende boligarealer foreslått omdisponert til byggeområde tjenesteyting for utvidelse av sykehjemmet. Nytt byggeområde benevnes OF 3. Behovet for gravlundsarealer er vurdert på grunnlag av nylig vedtatt gravlundsplan (2013). Arealbehovsvurderingen viser et langsiktig utvidelsesbehov på gravlundene Revheim, Jåttå (ved Godeset) og Hundvåg. Figur 21: Gravlunder med langsiktig utvidelsesbehov Arealbehovet ligger imidlertid utenfor planens tidshorisont og må derfor vurderes nærmere i kommende kommuneplanrulleringer. I planforslaget er det likevel tatt hensyn til at disse tre gravlundene skal utvides på lengre sikt og ikke bygges inne. Dette innebærer blant annet at LNFarealer nordvest for Revheim gravlund og på begge sider av Jåttå gravlund ikke må omdisponeres til annen utbygging før arealutvidelser for gravlundene er nærmere avklart. Behov for idrettsarealer er vurdert på grunnlag av pågående arbeid med fagplan idrett og forutsettes i hovedsak løst i områdeplaner for Madla-Revheim, Jåttå nord og Forus øst. Utvidelse av idrettsareal ved Sørmarka arena ble vurdert i forrige kommuneplan, men kunne ikke anbefales med den 24

25 avgrensningen som da var lagt til grunn. I kommuneplan er en bearbeidet og mer komprimert avgrensning av idrettsarealet vurdert og anbefalt. Det aktuelle grønnstrukturarealet som omdisponeres til idrettsformål har svært begrenset verdi som friområde Langsiktig landbruksgrense på Revheim Avgrensning av langsiktig landbruksgrense ved Revheim er nærmere drøftet i egen fagrapport. Det vises til denne. Kommunalutvalget gjorde på bakgrunn av orienteringssak om arbeidet med langsiktig landbruksgrense (sak 85/13) vedtak om at et alternativ 500 m fra rv. 509 legges til grunn for videre planlegging. I saken ble de prinsipielle alternativene A-D i figuren under presentert. Figur 22: Prinsipielle alternativer for landbruksgrense på Revheim På bakgrunn av bystyrets vedtak i sak 113/12 om vedtak av kommunal planstrategi, er også en videreføring av landbruksgrensen mot sør til Ospeberget konsekvensutredet. Det foreslås hørt to alternativer for landbruksgrensen. Ett alternativ med ny landbruksgrense 500 m fra rv. 509, tilsvarende alternativ C i figur 22. Dette alternativet benevnes LG1 i planen. Og ett alternativ med ny grense som alternativ D i figur 22, der grensen forlenges sørover langs Regimentveien til Ospeberget. Dette alternativet benevnes LG 2 i planen. Alternativ LG1 vises i hovedkartet, mens alternativ LG 2 vises som utsnitt i margen av plankartet. For begge alternativ er det gjort tilpasninger som tar hensyn til eiendomsstruktur og kulturminner i området. Forslaget til avgrensning er gjennomgått med landbrukssjefen for å hindre uhensiktsmessige oppsplittinger av landbrukseiendommer. Det er administrativt anbefalt at alternativ C omtalt som LG 1 i konsekvensutredningen velges. 25

26 4.1.8 LNF spredt fritidsbebyggelse på Kalvøy Disposisjonsplan for del av Kalvøy, gnr.11/bnr.1 ble vedtatt av bystyret 26. juni 1971, og stadfestet av fylkesmannen den 9. nov. 1971, etter bygningsloven av Planen omfatter 18 eksisterende og 5-6 nye hytter. Planen definerer også «ledige strandlinjer». Det er gitt bestemmelser for området, men disse omfatter ikke størrelse på hyttene eller høyder. Figur 23: Disposisjonsplan Kalvøy Kommunens vurdering er at planen kan videreføres som arealmessig avklaring, men for å sikre entydige rammer for utnyttelse gis det utfyllende bestemmelse i kommuneplanen. Det er valgt å vise området omfattet av disposisjonsplanen som LNF spredt fritidsbolig med tilhørende bestemmelse. Det anbefales at omfanget av hytter i disposisjonsplanen videreføres, og at det ikke innarbeides nye hytteparseller, kf. innspill om dette Tydeliggjøring av forholdet mellom kommuneplan og regulering Virkning for eldre regulering Tilbakemeldinger om erfaringer med bruken av kommuneplanen, viser at det er behov for å tydeliggjøre forholdet mellom kommuneplanen og særlig reguleringsplannivået. Det er særlig kommuneplanens forhold til eldre reguleringsplaner og detaljeringsnivået i arealdelen som det er behov for å tydeliggjøre. 26

27 Som opplysning innledningsvis i bestemmelsene og retningslinjene er derfor plan- og bygningslovens prinsipp ( 1-5) om forrang av siste planvedtak forklart. For eldre reguleringsplaner betyr dette at der kommuneplanens arealdel eksplisitt angir ny føring for arealbruken eller utnyttelsen, vil de delene av reguleringsplanen som er i motstrid til kommuneplanen tilsidesettes. I mange tilfeller vil omregulering være påkrevet. Et vanlig eksempel på slik motstrid er eldre reguleringsplaner som tillater forretning (detaljhandel) i næringsområder, der kommuneplanens bestemmelser angir at handel kun skal tillates i senterområdene eller etter nærmere angitte unntaksregler. Visning av arealbruk i områder avklart på reguleringsnivå Når kommuneplanen rulleres, oppdateres arealvisningen slik at den gjenspeiler reguleringsplaner vedtatt etter forrige rullering. Kommuneplanens oppgave er å angi hovedtrekkene i arealbruken. Når kommuneplankartet oppdateres mot nyere regulering gjengis derfor kun dominerende arealformål. For eksempel vil veisystemer og mindre arealer med annet formål enn de omkringliggende ikke vises i kommuneplankartet. Se eksemplifiserende kartutsnitt av regulering versus kommuneplan under. Figur 24: Eksempel på generalisering i kommuneplan For å bidra til å unngå at denne ulikheten i detaljeringsnivå skaper utfordringer ved nyregulering, i områder der visningen i kommuneplankartet kun er basert på en generalisering av underliggende reguleringsplan, er det gitt forklarende opplysninger i innledningen til bestemmelsene om denne generaliseringen. Kommuneplanens visning av hovedformål for slike områder har ikke til intensjon å overstyre slike mindre arealer med ikke-dominerende formål Krav til regulering og områderegulering Krav om områdeplan Planens bestemmelser for krav om regulering ( 1.1, tidl. 1.01) er i hovedsak videreført som tidligere, men punktene om krav til områdeplan og krav til regulering av idrettsområder er justert. Områderegulering brukes av kommunen (kommunal reguleringsplan) der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller når kommunen mener det er nødvendig for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken (kfr PBL 12-2). I gjeldende kommuneplan er det angitt krav om områderegulering på Forusstranda nord, Madla-Revheim og Dusavik II. De to sistnevnte områdene har også hensynssone felles plan i arealdelen. 27

28 I kommuneplan er denne listen videreført, siden planarbeidene er påbegynt men ikke sluttført. Navnangivelse Forusstranda nord er endret til Forus øst, jamfør igangsatt områdeplan. Nytt område i listen er byomformingsområdet på Mariero. Det vurderes som viktig å ta et helhetlig grep om byomformingen i området, særlig siden det innpasses et nytt senterområde og fordi utnyttelsen nær togstoppet er vesentlig lavere enn det som er hensiktsmessig. Det er i den senere tid nedlagt midlertidig forbud mot tiltak i et område nær Mariero stasjon. For å presisere tydeligere hvilke områder som minimum må inngå i fremtidig områderegulering, er plankartet supplert med hensynssone felles plan. Denne omfatter områdene fra fv. 44 og ned til stasjonsområdet. De nye alternative områdene for feltutbygging (BO 1, BO2 og BO8) anses også som såpass omfattende at det er behov for områderegulering før detaljregulering. Gjennom en områdeplan kan kommunen fastlegge premisser for videre utbygging, blant annet for utnyttelse, rekkefølgekrav og grønnstrukturer. Bestemmelsene angir krav om områderegulering for disse områdene. Regulering av idrettsområder Punktet om regulering av idrettsområder før nye tiltak er justert, slik at krav gjelder idrettsarealer som ikke er regulert til dette, ikke alle idrettsarealer uavhengig av reguleringsstatus. Bestemmelsen presiserer også at områdene ikke ensidig skal reguleres til idrettsformål. Friområdeformål vil i flere steder også være aktuelt der turveg skal vises gjennom idrettsområdet. Andre vurderinger Punkt som presiserer krav om regulering for delingssøknader med fire eller flere boenheter skaper kapasitetsmessige utfordringer for planbehandling i kommunen, men videreføres fordi plankravet er vesentlig for å følge opp uteromsnormen. Tidligere var det slik at så lenge boligeiendommer lå i et LNF-område, måtte alle tiltak behandles som dispensasjon fra kommuneplanen. Dette gjaldt også eventuell gjenoppbygging etter brann. Gjennom flere kommuneplanrevisjoner har derfor kommuneplankartet fått i underkant av tjue svært små uregulerte byggeområder til bolig på bakgrunn av innspill fra private. Arealene er typisk i størrelsesorden 1-5 boliger. Ved sist kommuneplanrevisjon ble det imidlertid tatt inn en bestemmelse som gjorde at eksisterende fradelte og godkjente boligeiendommer ble en del av planen, dvs. at mindre tiltak eller gjenoppbygging ikke lenger krever dispensasjon fra plan. I tillegg er det gitt spesifikke rammer for hvor mye som kan bygges på disse eiendommene. Behovet for disse frittstående byggeområdene er derfor ikke lenger tilstede og det er derfor gjort en enkel vurdering av om områdene kan omdisponeres til LNF, kfr eget notat om dette. Kommunens vurdering er imidlertid at en slik endring krever noe grundigere utredning av konsekvenser og prosess for medvirkning overfor berørte grunneiere. Spørsmålet må eventuelt bringes opp i neste kommuneplanrevisjon Endringer i krav til utnyttelse og uteromsnorm Nye forventninger til bymessig utnyttelse og kvalitet Det er gjort flere endringer retningslinjer for utnyttelsesgrad og utarbeiding av reguleringsplan ( 1.1.1), samt bestemmelser om felles uteoppholdsareal/lekeareal ( 1.6). Dette er gjort for å gjenspeile at forventninger til utnyttelse og krav til kvalitet i byområdet er endret. Endringene er også en oppfølging av Regionalplan Jæren. Den krever at kommunene skal stille differensierte krav til tetthet 28

29 og at kravene til tetthet skal forankres i første kommuneplanrullering, men angir ikke at kravene må utarbeides som bestemmelser. Krav som retningslinjer Det er derfor valgt å videreføre kravene til utnyttelse på retningslinjenivå. Retningslinjene for tetthet fungerer godt som styringsverktøy for reguleringsnivået. I reguleringsplan har kommunen også bedre forutsetninger for å vurdere om utnyttelsen kan forsvares opp mot forventet kvalitet i reguleringsplanforslagene som helhet. Endringer i best kollektivbetjente områder Regionalplan Jæren (retningslinje 6.1.5) legger nå opp til at utbygging i bybåndet og aksen mot Sola over Forus skal gis en utnyttelsesgrad mellom % BRA for ren bolig og % BRA for ren næring. I tillegg må kommuneplanleggingen gjenspeile regionens satsing på høykvalitets kollektivtransport på utvalgte strekninger bussvei Føringene er i planforslaget fulgt opp slik at økt utnyttelse gjøres gjeldende for de delene av byområdet som har best kollektivdekning. Retningslinjene legger derfor i tråd med bystyrets vedtak opp til høy utnyttelse (BRA=200 %) for bolig i sentrum, innen gangavstand fra jernbanestasjonene, deler av Madla-Revheim og for de delene av Forus som ny kommunedelplan gir slik mulighet. For næringsbebyggelse legger retningslinjene opp til høy utnyttelse (BRA=250 %) i sentrum, rundt jernbanestoppene og de regionale næringsområdene (kategori 1) Hillevåg, Stavanger Forum og Forus. Det er gitt egen retningslinje om utnyttelse på universitetsområdet (pkt 10). I gjeldende kommuneplan er tilsvarende føringer 100 % BRA for bolig og 220 % BRA for næring slik det fremgår av glideskalaen. For bussveistrekningene langs fv. 44 og rv. 509 (se Figur 9: Planlagt bussveiutbygging), er retningslinjen endret slik at glideskalaen for denne strekningen gjelder 500 m fra kollektivtraseen. Kvaliteten på kollektivtilbudet i denne sonen vil bli vesentlig bedre i planperioden, men tilhørende høyere aksept for gangavstand til stoppested. Planforslaget inneholder et forslag til økning av utnyttelsesgrader i glideskalaen jamfør bystyrets vedtak. Uteoppholdsarealer fra trappemodell til fast arealkrav Det er gjort endringer i bestemmelsene for uteoppholds-/lekearealer. I gjeldende kommuneplan er arealkravet for uteoppholdsarealer basert på en trappetrinnsmodell for innslag av ulike typer lekeplassfunksjoner (lekeplassnormen). Erfaring med denne kravutformingen er at det gir kunstige sprang i tilretteleggingen av uteoppholdsarealene, og at de for ensidig fokuserer på behovene til en enkelt brukergruppe. I kommuneplan er det derfor foreslått bestemmelse med fast arealkrav på 30 m² uteoppholdsareal/lekeareal per bolig på bakkenivå, jamfør også regionalplan Jæren retningslinje 6.3. For senterområdene slik de er avgrenset i arealdelen er tilsvarende arealkrav satt til 16m2 pr bolig. Det er gjort beregninger som viser at bestemmelsen om 30 m² gir like mye uteoppholds- og lekearealer som opprinnelig plan. Funksjonskravene er også gjennomgått for å sikre at barn og unges interesser ikke svekkes med den nye bestemmelsen. Nåværende lekeplassnorm er omgjort til retningslinje, men bestemmelsen angir at funksjonene i retningslinjen skal ivaretas innenfor det samlede uteoppholdsarealet. 29

30 Figur 25: Beregning av forskjell på uteromsnormer Lokal overvannshåndtering og blågrønn faktor Uteromsbestemmelsene er også supplert med nytt punkt om sikring av areal for lokal overvannshåndtering, samt retningslinje for anvendelse av blågrønn faktor som virkemiddel for å øke kvaliteten på uterommene. Denne faktoren har også en viktig funksjon for overvannshåndteringen. Styringsfaktorene for blågrønn faktor (BGF) i ulike typer områder er retningsgivende og må følges opp med bestemmelser på reguleringsplannivå for å få virkning. Blågrønn faktor skal stimulere til uterom med større grad av blå (vann) og grønne (vegetasjon) elementer. Retningslinjene for blågrønn faktor er basert på tilsvarende retningslinjer i Oslo og Bærums kommuneplaner Høyhusstrategi I denne kommuneplanen etableres en overordnet strategi for høyhusbebyggelse i tråd med politiske vedtak i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Kommuneplanen legger til grunn at bygninger høyere enn 8 etasjer er omfattet av høyhusstrategien. Strategien bygger på at det mest hensiktsmessige er å avklare lokalisering av høyhus i to faser: 1. Først overordnet strategi i kommuneplan med å peke på områder som er aktuelle, ut fra vurderinger av landskap, topografi og nærhet til gode kommunikasjoner og servicetilbud. 2. Dernest vurdering i kommunedel- eller områdeplaner. Her skal innpassing av høyhus vurderes i forhold til eksisterende og ønsket områdeidentitet og bymiljø, menneskelig skala og lokalklima. Lokalklimatiske vurderinger dreier seg mest om å unngå skyggelegging og vind (turbulens). Samfunnsmessig nytteverdi av å bygge høyt vil blant annet avhenge av endringer i solforhold og vindpåkjenning på nabotomtene. Forslag til høyhusstrategi i kommuneplan er beskrevet i samfunnsdelens kapittel om byomforming og konkretisert som retningslinje punkt 7 i arealtekstdelen. Strategien angir lokalisering av høyhus til Stavanger sentrum og Forus (etter nærmere avklaring i kommunedelplaner), 30

31 til bydelssentrene, ved jernbanestoppene, på universitetsområdet og i hensynssoner for omforming i kommuneplankartet. I tillegg forutsetter planforslaget et prosesskrav for lokalisering av høyhus, der eventuelle høyhus skal inngå i kommunedelplan eller områderegulering som grunnlag for en endelig vurdering i detaljregulering Senterstrukturen og rammer for handelsetablering Handelsanalyse og gjennomgang av senterstrukturen Det er gjort en større gjennomgang av senterstrukturen og rammebetingelsene for handelsetablering. Det er utarbeidet en egen handelsanalyse som har gitt et beslutningsgrunnlag for å drøfte omfanget av handelsareal utenfor Stavanger sentrum. Dette er oppsummert i egen fagrapport. Stavanger sentrum Avgrensningen av Stavanger sentrum i plankartet og bestemmelse som gir fri handelsetablering i sentrum videreføres. Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum vil imidlertid trekke opp en ny avgrensning av sentrumsområdet og gi nærmere bestemmelser for lokalisering og omfang av handel innenfor sentrumsområdet. Det legges opp til at sentrumsavgrensningen oppdateres med foreslått avgrensning i kommunedelplanen etter høring. Grunnlag for endringer Fagrapporten viser at det er behov for å supplere og justere senterstrukturen på lokalsenternivå. Dette er nødvendig for å fange opp eksisterende handelslokaliteter som anbefales videreført, men også for å ta høyde for ny byutvikling, et bedre betjent byområde og å redusere transportarbeidet. Handelsanalysen viser at det er grunnlag for å vurdere endringer i rammetallene for detaljhandelsetablering i senterområdene når befolkningsveksten fram mot 2029 legges til grunnlaget. Samtidig viser handelsanalysen at den samlede rammen for handelsetablering utenfor sentrum ikke bør bli for stor. Anbefalt handelsareal bør ligge mellom m2 i kommuneplanperioden. I planforslaget er samlet handelsareal utenfor sentrum mellom m2, mot m 2 i gjeldende plan. Se oversikt i figuren under. Det er forventet at ny sentrumsavgrensing vil omfatte lokalsenteret Tinnfabrikken. Dette handelsarealet da vil inngå i den frie etableringen for handel i sentrum. Samlet handelsareal utenfor Stavanger sentrum vil da bli mellom og m2. Figur 26: Detaljhandelsarealer utenfor Stavanger sentrum Nye lokalsentre er prioritert Det er anbefalt å prioritere nye handelsarealer for lokalsentrene på Mariero, Forus øst, Madla-Revheim og Universitetet. Jamfør regionalplan Jæren skal senterstrukturen defineres, dimensjoneres og 31

32 avgrenses i kommuneplanens arealdel. Senterområdene er gitt en konkret avgrensing i arealdelen med et tilhørende handelsareal. Justert geografisk avgrensing av senterområdene kan gjøres i områdeplan, jamfør forslag til bestemmelser. Kartvisningen har påskrift om dette. Nye handelsarealer i sentrene skal inngå i områdeplan før nytt handelstilbud kan etableres. Områdeplanen skal gi rekkefølgebestemmelser om tidspunkt for etablering som er tilpasset utbyggingstakten i handelsomlandet. Jamfør konsekvensutredningen er oppfølging av etableringstidspunkt i områdeplan vesentlig for at nye handelsarealer ikke skal få vesentlig negativ virkning for øvrige deler av senterstruktur, da særlig Stavanger sentrum. De nåværende lokalsentrene Tjensvoll og Gauselsenteret tas ut av senterstrukturen og vises som kombinert formål. Eksisterende handelstilbud på disse lokalitetene kan videreføres etter nærserviceprinsippet, jamfør bestemmelse om etableringsmulighet for et desentralisert dagligvaretilbud. Begrunnelse for dimensjonering av justerte handelsbestemmelser er drøftet nærmere i eget tilleggsnotat til handelsanalysen om rammer for handelsetablering. På bakgrunn av prioriteringen av nye lokalsentre er det valgt å videreføre rammetallene for eksisterende sentre uendret i denne rulleringen. Disse bør vurderes nærmere i senere kommuneplanrulleringer. Bestemmelse for nærservice videreføres Unntaksbestemmelsen om nærserviceetableringer videreføres uendret. Tidligere omtale i samfunnsdelen om at kortere avstand enn 800 m kan vurderes ved høy befolkningskonsentrasjon eller barrierer er nå integrert i bestemmelsen. I mange deler av byområdet er det nå såpass tett befolkningskonsentrasjon, at en mer finmasket dagligvareetablering er hensiktsmessig. Avstandskravet er likevel viktig fordi det hindrer at nye handelskonsentrasjoner (som senere kan bli utgangspunkt for lokalsenter) etableres uten at det inngår i en planmessig vurdering. Bestemmelse for handelsetablering i Hillevåg Det er foreslått en unntaksbestemmelse for etablering av inntil 5000 m² detaljhandelsareal langs Hillevågsveien fra Hillevågstunellen til Skjæringen. Strekningen er ca 1,2 km lang. Gaten har historisk sett vært en viktig handlegate i Stavanger. Med etableringen av bussvei på strekningen er det behov for å forsterke Hillevågsveien som et urbant gateløp med virksomheter som henvender seg til gatelivet. Videre er det et viktig hensyn å legge til rette for minst mulig støyfølsomme bruksformål i første etasje. En generell unntaksbestemmelse for kravet om lokalisering av detaljhandel i sentrene er følgelig vurdert som en god løsning for å ivareta det Figur 27: Bestemmelse om handelsetablering i Hillevåg 32

33 ovennevnte hensynet. Det foreligger ikke en selvstendig handelsanalyse for dimensjonering av detaljhandelsrammen på strekningen. Beregninger anslår dagens detaljhandelsarareal til m², eksklusive dagligvarer og plasskrevende handel. Den foreslåtte rammen på 5000 m² er skjønnsmessig fastsatt, der hensynet både til utviklingen av bydelssenteret og nærheten til Stavanger sentrum er vektlagt. Erfaringsmessig vil handel i randsonene til hovedsentra ofte være mer utfordrende for målet om å styrke sentrum, enn mer perifert beliggende handlesentra. En løsning med utvidelse av bydelssenteret kan være et alternativ til den foreslåtte modellen, men vil kreve avgrensning til en kortere strekning for å sikre en komprimert senterutvikling. Alternativer for kjøpesenterareal på Forus Det foreslås lagt ut to alternativer for unntaksbestemmelse for handel i byggeområde kjøpesenter på Forus Vest Tvedtsenteret. Figur 28: Kjøpesenterareal Forus Alternativ 1 er en videreføring av nåværende bestemmelse som tillater inntil m² BRA detaljhandelsareal i tråd med gjeldende reguleringsplan. I reguleringsplanen kommer handel med møbler, tepper og hvitevarer i tillegg til rammen på m². Hovedargument for å velge en videreføring er regionale og kommunale mål om å styrke hovedsentrene gjennom begrensning av handelen utenfor, og at handelsetablering / senterstruktur i Forusområdet vil utredes nærmere i ny kommunedelplan Forus. 33

34 Alternativ 2 representerer en tilpasning til nå vedtatt regional planbestemmelse som opphever den tidligere særbehandlingen av tepper, møbler og hvitevarer 1. Rammen for Tvedtsenteret økes da med m² tilsvarende det som er tillatt av møbler, tepper og hvitevarer i dag etter gjeldende regulering. Hovedargument for å velge en slik tilpasning vil være at det både i tidligere fylkesdelplan, kommuneplan og vedtatt reguleringsplan er positivt lagt til rette for denne handelen her. Retningslinje 4.13 i Regionalplan Jæren åpner for å endre bruken av eksisterende areal for kjøpesenter på Forus innenfor vedtatt regulering. Størrelse og funksjon for Tvedtsenteret vil naturlig og være tema i Kommunedelplan for Forus. Lokaliseringsbestemmelse for plasskrevende handel Regionalplan Jæren gir anledning til å definere lokaliseringsbestemmelser for de såkalt plasskrevende vareslagene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer. Det foreslås bestemmelse som gir anledning til å Figur 29: Næringsarealer og senterområder i kommuneplanen lokalisere denne typen handel til alle områder vist som næringsformål i kommuneplanens arealdel. Dette fordi en distribusjon, fremfor sterk konsentrasjon, av denne type handel i byområdet vurderes som hensiktsmessig for å redusere transportarbeidet for denne type handlereiser. Lokaliseringsprinsippet innebærer at Regionalplanens intensjoner ivaretas. For varegruppen båter er det vurdert som hensiktsmessig at også nåværende lokaliseringer kan videreføres og bestemmelsen ivaretar dette. Det foreligger ingen regional handelsanalyse som gjør det mulig å gi hensiktsmessige rammer for dimensjonering av denne typen handel. Bestemmelsen i seg selv sikrer typen handel. 1 Fylkesdelplan Jæren 2000 retningslinje 5.7.1: Knutepunktene langs Solabanen skal utvikles til områder med arbeidsplassintensive virksomheter, boliger og lokal service. Utenfor influensområdet til bybanen kan Forusområdet videreutvikles som regionalt handelsområde for ulike typer plasskrevende varer (biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og byggevarer). Innenfor banens influensområde kan Forusområdet videreutvikles som handelsområde for hvitevarer og møbler/tepper. Området forutsettes avgrenset i kommunedelplanene hva angår arealer for denne type handel. 34

35 Kommuneplanens generelle retningslinjer og bestemmelser gir føringer for utnyttelse og parkeringsdekning Bestemmelser og retningslinjer knyttet til boligpolitikk Retningslinjer om boligstørrelser Det er gjort endringer i retningslinjer om boligstørrelser basert på det regionale arbeidet med felles boligpolitikk for storbyområdet og erfaringene med levekårsundersøkelsene. For høy konsentrasjon av små boliger er ofte en medvirkende årsak til levekårsutfordringer, fordi dette skaper høy flyttefrekvens og ustabilitet i naboforhold. Attraktive mellomstore boliger kan i mange områder også bidra til å frigjøre store boliger bebodd av en-to-personshusholdninger til familier og bidra til å øke kapasiteten i eksisterende boligmasse. I kommuneplan foreslås det at andelen boenheter over 55 m² BRA økes fra 2/3 (66 %) til 4/5 (80 %), og at boligene skal ha minimum 2 rom. Det er også foreslått en minstestørrelse på 40 m² BRA. Dette vil øke andelen mellomstore boliger i utbyggingsprosjektene, men gir samtidig fortsatt anledning til å bygge 20 % småboliger (1-2 roms, m²). Leiligheter som er mindre enn 55 m² BRA vil normalt ikke kunne tilrettelegges fullt ut med universell utforming. Levekårsundersøkelsene viser at de sentrumsnære bydelene Storhaug og Hillevåg har særskilte utfordringer knyttet til høy andel småboliger. Planforslaget inneholder derfor ny retningslinje som skal bidra til at det bygges flere større boliger i disse bydelene. Retningslinjen innebærer at boligprosjekter i disse områdene bør ha mer enn 40 % boliger som er større enn 80 m² BRA. Det er også foreslått bestemmelse som hindrer oppdeling av boliger i disse bydelene. Boligbygging i uregulerte områder og områder med mangelfulle reguleringer Figur 30: Levekårsundersøkelsen tetthet av småboliger (1-2 roms) Kommunen har utfordringer med uklare rammer for utbygging i utbygde men uregulerte områder og områder med mangelfulle reguleringsbestemmelser. Kommunen utarbeider jevnlig oppdateringsplaner, men det vil ikke være kapasitet til omfattende regulering eller omregulering av slike områder. 35

36 Det er derfor foreslått at tomtedeling og bygging av småhus i slike områder skal være unntatt krav om regulering og følge retningslinjer for utnyttelse i Forenkling av rekkefølgebestemmelsene Kommuneplan har bestemmelser som innebærer at det ved regulering av større utbyggingstiltak skal tas stilling til rekkefølgekrav for å sikre framkommeligheten for kollektivtransport og gående/syklende i byutviklingsaksene. For to områdeplaner i vestaksen er det oppgitt mer spesifikke krav om rekkefølgebestemmelser på delstrekning i retning sentrum som skal konkretiseres i reguleringsplanen. Kravet er gitt som opplisting av hver akse. I forslag til kommuneplan er denne rekkefølgebestemmelsen forenklet til et generelt krav for alle større utbyggingstiltak, da også utenfor byutviklingsaksene i den grad dette vil være tilfellet. Større utbyggingstiltak er definert som utbygginger på mer enn m 2 BRA. Opplistingen blir da overflødig og teksten kan forenkles. Kommunen har vurdert dette som en mer robust og entydig bestemmelse. Rekkefølgebestemmelsene er også supplert med krav knyttet til nye byomformingsområder på Forus og på bakgrunn av politisk vedtak (kommunalutvalget sak 9/14) om ny feltutbygging på Austre Åmøy Figur 31: Kommunedelplan for universell utforming Universell utforming Det er utarbeidet egen kommunedelplan for universell utforming der behovet for endringer i kommuneplanens bestemmelser ble vurdert. Det er ikke vurdert behov for å gjøre endringer i bestemmelsen. Gjeldende bestemmelse med krav om vurdering av universell utforming i alle reguleringsplaner videreføres Parkeringsnormen Parkeringsnormen videreføres Behovet for endringer i parkeringsbestemmelsene er nærmere drøftet i eget kapittel i fagnotat transport, og det vises til dette. Med bakgrunn i anbefalingene videreføres parkeringsbestemmelsene i hovedsak på samme nivå og med samme soneavgrensninger som tidligere, men med noen justeringer og presiseringer. For sone 2 er Figur 32: Soneinndeling parkeringsnorm 36

37 bestemmelsen supplert med et minimumskrav tilsvarende sone 1 (0,9 p-plasser pr 100 m² BRA). Makskravet er uendret. Endring i krav om frikjøp i sentrum Den mest prinsipielle endringen gjelder krav om frikjøp i Stavanger sentrum. Gjeldende kommuneplan har dette som et absolutt krav, men ved nærmere vurdering av lovgrunnlaget har kommunen kommet til at det ikke er hjemmel for å kreve frikjøp. Kommunen kan likevel samtykke i frikjøp og bestemmelsen en endret for å gjenspeile dette Antennemaster, kommunikasjonsnett og korridorer for høyspenningsanlegg Antennemaster og kommunikasjonsnett Bestemmelse med krav om samlet plan for antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett er evaluert som følge av arbeidet med arealtekstdelen. Plankravet er ikke gjennomført, og det har vist seg svært vanskelig å håndheve bestemmelsen. For å ivareta de hensynene plankravet vart ment å følge opp og lage en mer håndterbar bestemmelse, er gjeldende retningslinje om lokaliseringskriterier endret til bestemmelse. Gjeldende bestemmelse med plankrav er foreslått tatt ut av planen. Hensynssoner for høyspenningsanlegg I tråd med krav fra Norges vassdrags- og energidirektorat vises hensynssoner langs kraftlinjer i regional- og sentralnettet. Basert på beregninger fra Lyse er det vist hensynsone for områder berørt av magnetfelt ved % belastning (belastning i tråd med maksimale grenser for konsesjon). Kommunen har også mottatt beregninger av berørte områder basert på historisk last, men har valgt å legge til grunn et føre-var-prinsipp. I tråd med retningslinjer fra Statens strålevern og NVE skal det utredes tiltak for å redusere stråling ved utbygging i områder berørt av magnetfelt med styrke høyere enn 0,4 mikrotesla. Hensynssonen vil gjøre det mer forståelig når dette utredningskravet er aktuelt Videreutvikling av mobilitetsplan Basert på erfaringene med gjeldende bestemmelse som kun omfatter virksomheter, er bestemmelsen i ny plan foreslått utvidet til slik at den også gjelder alle utbyggingsprosjekter større enn 1000 m² BRA. Bestemmelsen tydeliggjør derfor også hva som skal vurderes og dokumenteres i en mobilitetsplan for boligprosjekter. Figur 33: Hensynssoner for høyspenningsanlegg 37

38 Det vises til fagrapporten for utfyllende vurderinger Hovedrutekart og bestemmelser for sykkel Det er gjort flere suppleringer i temakartet for hovednett sykkel og tilpasninger i bestemmelsene. Bestemmelsene er presisert og utdypet, i tråd med overordnede mål om satsing på og tilrettelegging for sykkel. Bestemmelsene gir nå tydeligere føringer for planlegging og opparbeiding av tiltak i hoved- og bydelsnettet for sykkel. Det vises til fagrapporten og eget notat for utfyllende vurderinger og beskrivelser. Analyser og erfaring i arbeid med arealplanleggingen i kommunen viser at gjeldende hovedrutenett for sykkel er for grovmasket. Sykkelhåndboka anbefaler en maskevidde på mellom meter. Utredningsarbeidet har vist at hovedrutene fra sentrum og sørover i hovedsak ligger godt, men at det er mangler i hovednettet i øst/vest-retning. Endringene i hovedrutenettet utbedrer dette og andre hull. Det er identifisert nye hovedruter primært ved å omgjøre bydelsruter til hovedruter. Det er også vurdert prinsipper for hovedruter gjennom grønne områder og langs turveier. En visning i plankartet tilsvarende turveger er vurdert, men er i dette planforslaget foreslått løst som en videreføring på temakartnivå med tilhørende bestemmelse 2.8. En implementering direkte i plankartet kan eventuelt vurderes i neste kommuneplanrullering. Bestemmelsene er presisert og utdypet i tråd med overordnede mål om satsing på og tilrettelegging for sykkel. Bestemmelsene gir nå tydeligere føringer for planlegging og opparbeiding av tiltak i hoved- og bydelsnettet for sykkel. Figur 34: Hovednett sykkel - endringer 38

39 Støy og luftkvalitet Støy og stilleområder Gjeldende bestemmelser og retningslinjer gjengir deler av forholdene som de statlige retningslinjene angir, men ikke fullstendig. Det er ingen klar begrunnelse for hvilke forhold som gjengis. Det er derfor valgt å forenkle bestemmelser og retningslinjer for støy, slik at de mer strengt henviser til statlige retningslinjer for støyplanlegging. Kommuneplan viser stilleområder fra vedtatt Handlingsplan mot støy i plankartet. Stilleområdene vises med hensynssone (kode 290 andre støysoner) i kartet. Det er foreslått lagt ut to alternative bestemmelser for nytt punkt som presiserer virkningen av stilleområdene. Forskjellen mellom alternativene er i hvilken grad nåværende eller fremtidig ønsket støysituasjon skal legges til grunn. Det er ønskelig med tilbakemeldinger fra høringsinstansene på valg av løsning. Ved siste revisjon av statlige retningslinjer for støy kom det inn mulighet for å definere avviksområder der egne nærmere angitte støykrav skal gjelde. Avviksområder kan for eksempel være aktuelt i kollektivknutepunkter der utbygging vil være viktig selv om de ordinære støykravene vil være vanskelig å oppfylle. Utredning av dette inngikk ikke i planprogrammet og må eventuelt vurderes i kommende kommuneplanrullering. Figur 35: Hensynssoner stilleområder 39

40 Luftkvalitet Det er kommet en ny statlig retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520). Retningslinjen anbefaler blant annet at luftsonekart tas inn i kommuneplanens arealdel der luftforurensning er et problem, og at det bør knyttes bestemmelser til sonene som sikrer at hensyn til luftkvalitet blir ivaretatt. Måling/beregning av luftkvalitet er nylig gjennomført for storbyområdet, men forelå så sent at det ikke har vært anledning til å følge opp med juridiske virkemidler i kommuneplanens arealdel. Utredningstemaet var heller ikke omtalt i planprogrammet. I kommuneplanens samfunnsdel (kapittelet om transportstrategi) er det imidlertid tatt inn målsetting vedrørende luftforurensning. Kommunen ser for seg å utrede juridiske planvirkemidler nærmere i kommende kommuneplanrevisjon Samfunnssikkerhet, klimatilpasning og overvannshåndtering Retningslinjer omgjøres til bestemmelser Arealdelen er vesentlig styrket for temaene samfunnssikkerhet, klimatilpasning og overvannshåndtering. Tidligere retningslinjer for samfunnssikkerhet er i kommuneplan foreslått omgjort til bestemmelser for å styrke hensynet til samfunnssikkerhet, klimatilpasning og overvannshåndtering. Bestemmelsen vedrørende arealer under kote +3.0 er supplert med temakart som viser områder potensielt utsatt for flom ved havnivåstigning. Figur 36: Områder under kote + 3 m.o.h. 40

41 Del av retningslinjene vedrørende overvannshåndtering, er i ny bestemmelse videreutviklet og presisert. Det stilles nå krav om utarbeidelse av rammeplan for vann og avløp i reguleringsplaner. Se for øvrig omtale av blågrønn faktor i kapittel Flomkartlegging som grunnlag for endringer i neste kommuneplanrullering Kapittelet om samfunnssikkerhet i samfunnsdelen angir at det skal gjennomføres en flomutredning som kan være grunnlag for å innarbeide nødvendige hensynssoner i neste kommuneplanrullering. Utredningen vil være utgangspunkt for å vurdere hensynssoner knyttet til: - åpne og lukkede vannveger med tilhørende byggegrenser - flomveier og områder utsatt for oversvømmelse - områder utsatt for flom ved havnivåstigning Kollektive varmeløsninger og krav til energibruk i bygg Bestemmelser om miljøprofil i bygg, som blant annet krever redegjørelse for energiprofil (energikategori), videreføres uendret. Anbefalinger i Strategi for energi- og varmeløsninger i Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandnes og Bybåndet sør er implementert i planforslaget gjennom bestemmelser og utvalgte hensynssoner. Bystyret har i sak 134/12 om høringsuttalelse til strategiforslaget bedt om at denne innarbeides i kommuneplanen. Det vises til strategiforslaget for nærmere begrunnelser for valgte løsninger og innslagspunkt. 1.9 angir ny bestemmelse i punkt 3, som stiller krav om tilrettelegging for vannbåren varme i utbygginger større enn m² BRA. Ny planlov gir hjemmel til dette, kfr. PBL 11-9 punkt 3 siste setning. Tilrettelegging for vannbåren varme har vært vanlig praksis i hovedutbyggingsområdene i kommunen. Bestemmelsen er et rent tilretteleggingskrav, og skal bidra til at ny bebyggelse skal kunne knyttes opp mot kollektive varmeløsninger. Dersom infrastrukturen også skal sikres opparbeidet, må dette følges opp gjennom rekkefølgekrav på reguleringsnivå. Loven gir ikke anledning til å binde opp valg av energikilde, for eksempel fjernvarme. Bestemmelsen angir at hensiktsmessig energikilde skal utredes. For områder nærmest forbrenningsanlegget på Forus kan fjernvarme være det mest hensiktsmessige kildealternativet. For andre områder mer perifert fra forbrenningsanlegget vil andre mer lokale energikilder ofte være mer aktuelt. Spørsmål om konsesjon (enerett) til energiforsyning fra en gitt energikilde og tilknytningsplikt behandles på selvstendig basis, jamfør PBL Annet ledd i lovbestemmelsen angir at kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at Figur 37: Hensynssoner infrastrukturkrav - tilrettelegging for vannbåren varme 41

42 bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Dette innebærer at det dersom det på reguleringsnivå kan dokumenteres en miljømessig bedre løsning enn fjernvarme, kan kommunen i vedtak av reguleringsplan gjøre slikt unntak. Energi- og varmestrategiens hovedanbefaling er imidlertid at et fjernvarmenett basert på søppelforbrenning på Forus bygges ut i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger. For å bidra til oppfølging av denne anbefalingen, er det angitt hensynssoner med bestemmelse i Hillevåg og på Mariero der kravet om tilrettelegging for vannbåren varme gjelder uavhengig av utbyggingens størrelse. Dette er sentrale områder i bybåndet der det vil foregå betydelig omforming. I følge strategiforslaget vil det være vesentlig for gjennomføringen av strategien at disse sentrale områdene tilrettelegges for kollektive varmeløsninger. Bestemmelsen kan eventuelt etter høring suppleres med et innslagspunkt som unntar eneboligbyggelse eller mindre frittstående bygninger Arealer i sjø Kystverket og Fiskeridirektoratet har i tidligere kommuneplanrulleringer bedt om at deres sektorvise arealinteresser i sjøarealene til ankring, rigg, opplag og fiske vises i kommuneplanens arealdel. Det er også pekt på at viste ankringsområder ikke stemmer overens med kystverkets egne registreringer. Forsvarsbygg har gjort oppmerksom på at sikringssonen nord for Austre Åmøy må korrigeres opp mot gjeldende sjøkart. Figur 38: Sektorinteresser i sjøområdene 42

43 Sjøarealene i kommunen har mange bruksformål, både til ferdsel, næringsvirksomhet, fiske og ikke minst natur og friluftsliv. Eksplisitt visning av en enkelt arealinteresse vil utelukke øvrige bruksformål, og dette er ikke ønskelig i kommunens øyne. Visning som hensynssone ikke er mulig i sjø med nåværende hjemler. I planforslaget er derfor sjøarealene i hovedsak vist med kombinert bruksformål NFFF natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Dette vil ivareta både Kystverkets og Fiskeridirektoratets interesser. Områdene er vist med kode 6001 (Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone), og det er gitt påskrift med formålene NFFF. Kystverket og Fiskeridirektoratets særskilte interesser i sjøområdene er likevel vist i temakart. I temakartet er det brukt arealavgrensninger som oversendt (fiskeområder) eller anvist av sektormyndighetene (ankring/rigg/opplag). Det differensieres ikke på ulike variasjoner over brukstype innenfor sektorformål, for eksempel ulike fiskeformål som gyteområder og låssettingsplasser. Sektormyndighetene har egne kartdata som kan ivareta slik differensiering. Sikringssonen nord for Austre Åmøy er oppdatert i henhold til gjeldende sjøkart og vises fortsatt i kommuneplankartet som hensynssone sikringssone Omforming av skiltvedtekten til generell bestemmelse Ved innføringen av ny planlov i 2009 ble muligheten for kommunale vedtekter som del av kommuneplanens bestemmelser fjernet. Vedtekter for skilt og reklameinnretninger i kommuneplan er derfor omformet til generelle bestemmelser i ny plan. Det er kun gjort redigeringsmessige endringer som følge av omformingen til bestemmelser. Innholdet i den opprinnelige vedtekten er uendret Oppdatering av kommuneplankartet som følge av godkjent regulering Plankartet er oppdatert på ordinær måte i forhold til godkjente reguleringsplaner som er vedtatt siden forrige kommuneplan. Plankartet er oppdatert for reguleringsplaner vedtatt fram til Før sluttbehandling vil plankartet oppdateres på nytt for reguleringer tilkommet etter oppdateringsdatoen over. I denne forbindelse vil også hensynssonene for bevaring kulturmiljø H570 og bevaring naturmiljø H560 sjekkes grundigere for konsistens mellom kommuneplan og reguleringsnivå Ingen endringer i hensynssone trehusbyen På bakgrunn av privat innspill i planprogramhøring og forslag til nye avgrensninger fra byplanavdelingen, er spørsmål om å endre avgrensninger for hensynssone trehusbyen vurdert. Det er imidlertid konkludert at en slik endring bør samkjøres med rullering av kommunedelplan for kulturminner, og at endringer ikke bør gjøres i denne rulleringen. 43

44 4.2 Endringer i kartdelen oversikt Kart og tabell under gir oversikt over endringer i kommuneplankartet. Oppdateringer av arealkartet i forhold til nyere regulering listes ikke. Endringskode Endring Kartutsnitt Kommentar Størrelser foreslåtte arealer SL 1 lokalsenter Madla-Revheim Nytt område for bebyggelse og anlegg sentrumsformål vist pga. nytt lokalsenter. Omdisponeres fra bolig, tjenesteyting og næring. SL 1 Avgrensing justeres i områdeplan. Se for øvrig nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse og KU. 27,9 daa SL 2 lokalsenter Mariero Nytt område for bebyggelse og anlegg sentrumsformål vist pga. nytt lokalsenter. Omdisponeres fra næring. SL 2 Avgrensing justeres i områdeplan. Se for øvrig nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse og KU. 38 daa SL 3 lokalsenter Forus øst Nytt område for bebyggelse og anlegg sentrumsformål vist pga. nytt lokalsenter. Omdisponeres fra næring og bolig. SL 3 Avgrensing justeres i områdeplan. Se for øvrig nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse og KU. 60,7 daa 44

45 SL 4 lokalsenter UIS Nytt område for bebyggelse og anlegg sentrumsformål vist pga. nytt lokalsenter. Omdisponeres fra tjenesteyting. SL 4 Avgrensing justeres i områdeplan. Se for øvrig nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse og KU. 7,5 daa KF 1 kombinert areal Tjensvoll Nåværende område for bebyggelse og anlegg sentrumsformål endres til kombinert formål fordi lokalsenter utgår. KF 1 Eksisterende dagligvare kan videreføres som nærservice. 23,1 daa KF 2 kombinert areal Gauselbakken Nåværende område for bebyggelse og anlegg sentrumsformål endres til kombinert formål fordi lokalsenter utgår. KF 2 Eksisterende dagligvare kan videreføres som nærservice. 17,7 daa BYO 1 byomforming Mariero Nåværende hensynssone omforming utvides mot sør og mot nord. Utsnitt med KP bakgrunn: Kartutsnittet viser hensynssone omforming isolert uten andre overlappende hensynssoner. Visningen avviker fra endelig plankart. Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse og KU. 238,5 daa 45

46 Utsnitt kun hensynssone: BYO 1 FP 1 Felles plan Mariero Byomformingsområde og deler av arealer rundt Mariero stasjon markert som hensynssone felles plan. Krav om områderegulering jamfør bestemmelsene 1.1. Utsnitt med KP bakgrunn: Kartutsnittet viser hensynssone felles plan isolert uten andre overlappende hensynssoner. Visningen avviker fra endelig plankart. Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse tematisk beskrivelse. 394,6 daa Utsnitt kun hensynssone: FP 1 FP 1 46

47 BYO 2 byomforming Nortura Ny hensynssone omforming. Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse tematisk del og KU. 150,5 daa BYO 2 BYO 3 byomforming travbanen Ny hensynssone omforming. BYO 3 Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse tematisk del og KU. Bestemmelse som knytter arealavklaring til KDP Forusområdet. 111,3 daa 47

48 BYO 4 byomforming områdeplan Forus øst Varslet planområde for områdeplan Forus øst vises som hensynssone omforming. Omforming avklart gjennom planprogram og konkretiseres i områdeplan. 616,6 daa BYO 4 Planområde områderegulering: 48

49 BO 1 bolig Sunde Alternativ for nytt område bebyggelse og anlegg - boligbebyggelse. Omdisponeres fra LNF. Grønnstruktursone langs områdets nordre kant. BO 1 Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse tematisk del og KU. Bolig 75,4 daa Grønnstruktur 14,2 daa BO 2 Revheim Nytt område for bebyggelse og anlegg bolig omdisponeres fra LNF. Vises med faresone, kfr. ROS. Kfr bystyrevedtak 92/ ,2 daa BO 2 BO 3 Bolig Hestnes To mindre nye områder for bebyggelse og anlegg bolig. Nytt areal grønnstruktur friområde nærmest sjø i tilknytning til dette. Både bolig og friområde omdisponeres fra LNF. Innarbeidet i tråd med bystyrets vedtak i sak 56/13. Se nærmere omtale av planendring i KU. Bolig 1,6 daa + 1,7 daa Grønnstruktur 4,5 daa BO 4 Bolig Austre Åmøy Del av nåværende område for bebyggelse og anlegg offentlig eller privat tjenesteyting endres til boligbebyggelse. BO 4 Omdisponeres i tråd med kommunalutvalgets vedtak i sak 9/14 om boligbygging på Austre Åmøy. Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse tematisk del og KU. 7,3 daa (gjenværende offentlig 2,9 daa) 49

50 BO 5 Bolig Hestnes Nåværende grønnstruktur friområde endres til område bebyggelse og anlegg bolig. Hensynssone grønnstruktur vises over boligareal. BO 5 Innarbeidet i tråd med bystyrets vedtak i sak 56/13. Tilrettelegger ikke for ny utbygging. Innebærer at bygg kan gjenoppføres ved brann. Hensynssone skal sikre at nødvendig hensyn til grønnstruktur tas i slikt tilfelle. 1 daa BO 6 bolig Austre Åmøy Nytt område for bebyggelse og anlegg - bolig omdisponeres fra LNF. BO 6 Omdisponeres i tråd med kommunalutvalgets vedtak i sak 9/14 om boligbygging på Austre Åmøy. Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse tematisk del og KU. 18,6 daa BO 8 a og b Revheim utvidet Nytt område for bebyggelse og anlegg bolig omdisponeres fra LNF. Vises med faresone kfr. ROS. BO 8 a Kfr bystyrevedtak 92/14. Bo 8 a (nord) 67 daa BO 8 b (sør) 120,8 daa Grønnstruktur 23,5 daa BO 8 b LNF 1 Hålandsvatnet Formålgrense mellom LNF og Grønnstruktur friområde justert Justert i henhold til avtale og vedtak i forbindelse tidligere kommuneplanrullerin g på bakgrunn av gjennomført innløsning. LNF 7,5 daa LNF 1 50

51 HY 1 LNF spredt hytte Kalvøy Nåværende LNFområde vises som LNF spredt fritidsbebyggelse. Område som omfattes av gjeldende disposisjonsplan inngår. Se nærmere begrunnelse i planbeskrivelsen kap ,2 daa HY 1 IDR 1 Sørmarka idrett IDR 2 og OF 1 utvidelse Revheim U-skole Nytt område for bebyggelse og anlegg idrettsanlegg omdisponeres fra nåværende Grønnstruktur friområde. To alternativer for utvidelse av Revheim ungdomsskole. Omdisponeres fra LNF. IDR 2 IDR 1 Se nærmere omtale av planendring i KU. Utvidelse av idrettsareal ved Sørmarka arena ble vurdert i forrige kommuneplan, men kunne ikke anbefales med den avgrensningen som da var lagt til grunn. I kommuneplan er en bearbeidet og mer komprimert avgrensning av idrettsarealet vurdert og anbefalt. Det aktuelle grønnstrukturarealet som omdisponeres til idrettsformål har svært begrenset verdi som friområde. Endringen krever også omdisponering av eksisterende boligeiendom vist som byggeområde bolig i gjeldende plan. Se nærmere omtale av planendring i planbeskrivelse tematisk del og KU. 15, 8 daa IDR 2 9,9 daa OF 1 20,4 daa OF 1 51

52 OF 2 Utvidelse universitetsområ det Utvidelse av universitetsområdet mot nord. Omdisponeres fra LNF. OF 2 a nordre del OF 2 b østre del Det vises til bystyrevedtak i sak 56/13. Se nærmere omtale av planendring i KU. Visning kfr. bystyrevedtak 92/14. OF 2 a 10,7 daa OF 2 b 8,3 daa OF 3 Øyane sykehjem Utvidelse av område for tjenesteyting Kfr. bystyrevedtak 92/14. SBH 1 småbåthavn utvidelse reiselivsanlegg Endring og utvidelse av område for bebyggelse og anlegg fritidsbebyggelse til småbåthavn. Nytt areal omdisponeres fra generelt sjøareal. SBH 1 Innarbeidet i tråd med bystyrets vedtak i sak 56/13. Se nærmere omtale av planendring i KU. 2,4 daa 52

53 GR 1 Omdisponering av regulert byggeområde til grønnstruktur ved Rosenli sykehjem. Kfr. bystyrevedtak 92/14. 4 daa (gjenstående offentlig 8,4 daa) GS 1 hensynssone grønnstruktur Madla-Revheim Nye hovedforbindelser for grønnstruktur gjennom Madla- Revheimområdet vises som hensynssone grønnstruktur. Hensynssonen konkretiseres som grønnstruktur i områdeplan. 296,2 daa GS 1 GS 2 hensynssone grønnstruktur Forus øst Nye hovedforbindelser for grønnstruktur Forus østområdet vises som hensynssone grønnstruktur. GS 2 a Hensynssonen konkretiseres som grønnstruktur i områdeplan. Områdene er merket a, b og c for eventuelle referanser i høringsuttalelser. GS2 a 83,7 daa GS 2 b 23,8 daa GS 2 c 53,5 daa GS 2 b GS 2 c 53

54 LG 1 langsiktig landbruksgrense alternativer 1 Landbruksgrense vises i kartet Se nærmere omtale av planendring og vurderinger i planbeskrivelse og KU. Det vises også til fagnotat. LG 2 langsiktig landbruksgrense alternativer 2 Landbruksgrense vises i kartet Se nærmere omtale av planendring og vurderinger i planbeskrivelse og KU. Det vises også til fagnotat. 54

55 HS el hensynssoner høyspenningsanlegg Områder med omfattet av magnetfelt over 0,4 mikrotesla ved maksimalbelastning av regional- og sentralnettet (luftlinjer) Se planbeskrivelsen kap Områdene er nummerert for eventuelle referanser i høringsuttalelser. Jordkabler vises ikke. NVE-krav gjelder luftlinjer. 2253,8 daa omfattet av hensynssone HS el 1 HS el 2 MERK: Markert område ved Madlatua er ikke hensynssone høyspenningsanlegg, men faresoner knyttet til skytebaner i dette området. HS el 3 HS el 4 55