Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Stavanger mot 2029 formål og føringer for planarbeidet Med blikket mot framtiden...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Stavanger mot 2029 formål og føringer for planarbeidet... 4. 2.1 Med blikket mot framtiden..."

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Stavanger mot 2029 formål og føringer for planarbeidet Med blikket mot framtiden Kommuneplan og planprogram hva er det? Formål og rammer for planarbeidet Valg av hovedtema og problemstillinger i kommunal planstrategi Problemstillinger i planarbeidet hovedutfordringer og utredningsbehov Generelle problemstillinger i planarbeidet - kommuneplanen som helhet Oppdateringsbehovet i kommuneplanen Bærekraftig utvikling og klimautfordringen Befolkningsutvikling og arealbehov - Stavanger og storbyområdet En robust kommune som tåler vekst folkehelse og forebygging som rød tråd i kommuneplanen Langsiktig mål 1: En god by å bo i Vi blir flere og alle skal bo boligpolitikk for en kompakt by Byomforming med kvalitet arealstrukturering og fortettingsstrategier En transportstrategi for Stavanger Sentrum og delsentre som utfyller hverandre senterstruktur og handel Langsiktig mål 2: Mangfold og deltakelse Mangfoldsperspektivet i kommuneplanarbeidet Langsiktig mål 3: Regionsenter med internasjonalt engasjement Stavanger i nasjonen og regionen nasjonal slagkraft, regionalt samarbeid og vertskapsrollen Langsiktig mål 4: Nyskapende og robust næringsliv Åpen, energisk og nyskapende verdiskapningsbredde og videreutvikling av regionale næringsområder Langsiktig mål 5: Handlekraftig organisasjon Videreutvikling av organisasjonen Fra mål til handling kommuneplanen og plansystemet Oppdateringer og endringer i kommuneplanens arealdel Oppdateringer og endringer i retningslinjer og bestemmelser Oppdatering og endringer av arealbrukskartet Gjennomføring av planarbeidet - planprosessen Medvirkning i kommuneplanarbeidet Behandling av innspill til kommuneplanens arealdel Frister og dokumentasjonskrav for innspill og merknader Organisering av planarbeidet Framdriftsplan Om planbeskrivelse, konsekvensutredning og ROS-analyser Oversikt utredninger Referanser og vedlegg

3 1 Sammendrag Kommuneplanen er Stavanger kommunes overordnede plan for samfunnsutvikling og arealspørsmål. Planen skal nå rulleres. Dette planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, hvilke problemstillinger som blir behandlet, frister og opplegg for medvirkning for de som er interessert i og blir berørt av planen, og framdrift for arbeidet. Programmet bygger på hovedtema som er fastsatt i planstrategien. Formålet med rulleringen er å oppdatere kommuneplanen for tidsrommet Det sentrale spørsmålet i planarbeidet vil være hvordan Stavanger kommune kan vokse innenfor de rammene vi har og møte befolkningsutviklingen i denne tidshorisonten både som tjenesteprodusent, organisasjon og som premissleverandør for byutvikling. Boligbygging, byomforming, forebygging og folkehelse er derfor utpekt som viktige plantema. Dokumentet kan leses slik: Kapittel en er et sammendrag av hele dokumentet. Kapittel to gjør rede for formålet med planarbeidet, herunder de planbestillingene som er gitt gjennom kommunal planstrategi (vedtatt ). I kapittel tre redegjøres det for de utfordringene og problemstillingene som det foreslås at kommuneplanarbeidet vil ta opp denne gangen. De større utredningstemaene er sortert under de langsiktige målene i gjeldende plan. Kapittel fire gir en oversikt over hvordan planprosessen er tenkt gjennomført. Kapittel fem og seks gir en stikkordsmessig oversikt over planlagte utredninger og vedlegg til planprogrammet. Kommuneplanen rulleres samlet, men arbeidet med samfunnsdelen avgrenses til oppdatering. I oppdateringen løftes forebygging og folkehelse fram som røde tråder. Delmål og strategier avstemmes samtidig mot hensynet til bærekraftig utvikling. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og byutviklingstema prioriteres, og tar sitt utgangspunkt i oppdatert befolkningsframskrivning og tilhørende areal-/boligbehov for kommuneplanperioden fram til Framskrivninger og forutsetninger utarbeides sammen med Sola, Randaberg og Sandnes kommuner. For kommuneplanens langsiktige mål «En god by å bo i» skal det gjennomføres større utredninger innenfor temaene boligpolitikk, byomforming, transportsystem og senterstruktur. Det foretas en samlet gjennomgang av kommunens boligpolitikk, hvor det blant annet vurderes ulike virkemidler for å stimulere boligproduksjonen. Videre vurderes mulighetene for byomforming i influensområdene til hovedkollektivaksene. Tetthet, byggehøyder, bebyggelsesstruktur og bokvalitet sees i sammenheng, samt videreutvikling av grønnstrukturen. En høyhusstrategi vil bli utarbeidet. Det vil også drøftes og konkretiseres strategier for videreutvikling av transportsystemet, spesielt for å styrke sammenhengen mellom areal og transportplanleggingen og videreutvikle sykkelens rolle. I planarbeidet vil senterstrukturen tas opp til vurdering, og nødvendige endringer vil bli foreslått. I arbeidet med kommuneplanens langsiktige mål «Mangfold og deltakelse», legges det vekt på å koordinere kommuneplanen med pågående planarbeider, både ny strategi for likestilling og mangfold og ny kommunedelplan for universell utforming. Viktige prioriteringer bør gjenspeiles i ny kommuneplan. I arbeidet med kommuneplanens langsiktige mål «Regionsenter med internasjonalt engasjement», vil vi blant annet se på Stavangers strategier for synlighet i nasjonale beslutningsprosesser og rolle som vertskap for regionale funksjoner. Det er også pekt på at resultatene fra samarbeidsprosjektene 2

4 med nabokommunene Sandnes, Randaberg og Sola om «Boliger og vekstutfordringer» og «Videreutvikling av strategier for regionale næringsområder» må innarbeides i ny kommuneplan. Kommuneplanens langsiktige mål om «Robust og nyskapende næringsliv» må samkjøres med forslag til ny næringsplan for Stavangerregionen, som også er under rullering. I arealdelen må de ulike næringsområdene i kommunen drøftes i sammenheng med kommunens arbeid med lokaliseringsstyring. Relevante krav til arealeffektivitet, parkeringsdekning osv. innarbeides. For langsiktig mål om «Handlekraftig organisasjon» er det aktuelt å drøfte ulike innsatsfaktorer for god og effektiv tjenesteproduksjon. Ny kommuneplan må blant annet samordnes med en rekke pågående planarbeider relatert til organisasjonsutvikling. Det er også pekt på behov for å evaluere kommunens plansystem og å vurdere ulike modeller for å styrke sammenhengene mellom kommuneplanen, fagplaner og handlings- og økonomiplanen. Arbeidet med utredningstemaene beskrevet over vil gi behov for oppdateringer og endringer i kommuneplanens arealdel. Det kan blant annet være aktuelt å vurdere nye byomformingsområder langs kollektivaksene og nye lokalsentre, nye områder til feltutbygging og arealer til offentlige formål. Det vil i tillegg være nødvendig å følge opp uavklarte spørsmål fra forrige kommuneplanrullering, herunder avklaring av langsiktig grense for landbruk på Revheim. I planens retningslinjer og bestemmelser vil det blant annet være behov for å se på krav til uteområder og overvannshåndtering, samt energiløsninger i tettbygde områder. Muligheten for medvirkning og deltakelse fra publikum, innbyggerne og andre interesserte tilrettelegges i denne kommuneplanrevisjonen gjennom tre hovedfaser: 1. programfase med bydelsvise verksteder 2. planfase med temaavgrensede medvirkningsaktiviteter 3. høringsfase med informasjons- og debattmøter Første og tredje fase er brede medvirkningsfaser som gjelder kommuneplanarbeidet som helhet, mens mellomfasen er medvirkning knyttet til konkrete tema og problemstillinger. I tillegg kommer informasjon på internett, medvirkningsopplegg for barn og unge, samt kobling av kommuneplanarbeidet mot etablerte undersøkelser og møteplasser. For publikum er det viktig å være oppmerksom på at private endringsforslag til kommuneplanens arealdel (kommuneplankartet) må meldes inn i forbindelse med høring av planprogrammet og at bystyret ved fastsettelsen av planprogrammet vil ta stilling til en grovsiling av disse forslagene. Organisering av planarbeidet og opplegg for utredning av konsekvenser og risiko og sårbarhetsforhold er nærmere beskrevet i planprogrammet. Etter framdriftsplanen skal den nye kommuneplanen vedtas og bli gjeldende fra høsten

5 2 Stavanger mot 2029 formål og føringer for planarbeidet Dette kapittelet forteller om formålet med planarbeidet og valg av hovedtema. 2.1 Med blikket mot framtiden Stavanger må planlegge for framtiden og kommuneplanen er et av kommunens viktigste verktøy for langsiktig og helhetlig samfunnsplanlegging. Planen skal se 16 år fram i tid og på tvers av sektorer. Vi kan ta strategiske grep for å nå mål vi har satt oss for framtiden. Noen grunnleggende spørsmål for planen kan være hvilket samfunn vi vil ha og hvordan Stavanger kan vokse innenfor de rammene vi har. Den nye kommuneplanen skal utarbeides i en periode med raske endringer og høy vekst. Dette skaper store forandringer og legger press på kommunens økonomiske ressurser, byens miljø og arealer. Kommuneplanprosessen skal både se på utfordringene og mulighetene dette gir. Kommuneplanarbeidet er enda i startfasen. Planprogrammet forteller hvilke utfordringer og muligheter vi har sett og hvordan vi tror kommunen kan arbeide med disse. Når kommunen i høringen av planprogrammet inviterer innbyggerne og andre til å uttale seg om forslaget, er det viktigste spørsmålet om vi har lagt vekt på de riktige problemstillingene. 4

6 2.2 Kommuneplan og planprogram hva er det? Kommuneplanen Kommuneplanen er Stavanger kommunes overordnede plan for samfunnsutvikling og arealspørsmål. Gjeldende plan ser på perioden fra år 2010 til Planen har to hoveddeler samfunnsdelen og arealdelen. Kommuneplanens samfunnsdel er et strategidokument som fastsetter langsiktige mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealbruken, og gir rammer for ny arealbruk. Arealdelen består av et plankart for kommunens samlede areal, og med utfyllende bestemmelser og retningslinjer for arealbruken. Kommuneplanarbeidet bygger på kommunal planstrategi, som drøfter hvilke planoppgaver kommunen bør videreføre eller starte opp for å legge til rette for en ønsket utvikling. Kommunal planstrategi for Stavanger ble vedtatt i bystyret 29.oktober Planprogram Et planprogram skal beskrive tema og gjennomføring av en planprosess. Dette planprogrammet gjør derfor rede for formålet med planarbeidet, hvilke problemstillinger som blir behandlet, frister og opplegg for medvirkning for de som er interessert i og blir berørt av planen, og framdrift for arbeidet. I Stavanger rulleres kommuneplanen normalt hver bystyreperiode. Inneværende bystyreperiode startet etter valget høsten 2011, og varer fram til neste kommunevalg høsten Valg av tema og problemstillinger i hvert kommuneplanarbeid vil variere ut fra aktuelle utfordringer. Sittende bystyre har vedtatt at arbeid med rullering av kommuneplanen skal igangsettes, og har i dokumentet Kommunal planstrategi for Stavanger pekt på noen hovedspørsmål som må besvares i denne rulleringen. Figur 2.1: Kommuneplanens arealdel - kartet Figur 2.2: Kommuneplanens samfunnsdel og utfyllende bestemmelser 5

7 2.3 Formål og rammer for planarbeidet Formål Formålet med denne rulleringen er å oppdatere kommuneplanen for tidsrommet Et viktig spørsmål i planarbeidet vil være hvordan Stavanger kommune kan møte befolkningsutviklingen i denne tidshorisonten både som tjenesteprodusent, organisasjon og som premissleverandør for byutvikling. Rammer Følgende rammer er satt for planarbeidet: - Kommuneplanrulleringen skal gjennomføres i tråd med de føringer som er gitt i kommunal planstrategi. - Kommuneplanen tas opp til rullering samlet, men arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel avgrenses til oppdatering av plandokumentet. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og arealpolitikken prioriteres særskilt ved denne rulleringen. - Kommuneplanarbeidet bør ferdigstilles innen utgangen av Gjennomføring av planprosess og aktiviteter tilpasses slik framdrift. 2.4 Valg av hovedtema og problemstillinger i kommunal planstrategi Kommunal planstrategi og kommuneplanen Kommunal planstrategi er et nytt plandokument, som Stavanger utarbeidet for første gang i Formålet var å drøfte strategiske valg kommunen står overfor og avklare hvilke planoppgaver kommunen bør videreføre eller starte opp. Planstrategien er en lovpålagt oppgave etter plan- og bygningsloven. Dokumentet skal blant annet ta stilling til revisjonsbehovet i kommuneplanen og legger derfor føringer for planarbeidet. Mandat for planarbeidet I kommunal planstrategi for Stavanger er det pekt på at Stavanger kan stå overfor en betydelig befolkningsvekst i perioden og større endringer i befolkningssammensetningen. Befolkningsutviklingen utfordrer boligproduksjonen, transportløsningene og Figur 2.3: Kommunal planstrategi for Stavanger : Vedtatt i bystyret kommunens tjenesteproduksjon. Håndteringen av befolkningsutviklingen må derfor drøftes grundig i kommuneplanarbeidet. 6

8 Kommunen bør kontinuerlig vurdere årsakene til og konsekvensene av befolkningsutviklingen. Stavanger vil få en større, eldre og mer mangfoldig befolkning, og kommunens organisasjon og samfunnet må håndtere endringene. Tilstrekkelig boligproduksjon og tiltak i transportsektoren er en viktig del av dette. Likeså er innbyggernes helse og livskvalitet. Vi må forholde oss proaktivt for å sikre framtidens velferdssamfunn. Behovet for kommunens velferdstjenester vil vokse sammen med befolkningsutviklingen. Ved å prioritere forebygging og folkehelse kan veksten i behovet for kommunale tjenester trolig avdempes, og tilgjengelige ressurser settes inn der det trengs mest. I planstrategien står det også at kommunen vil samarbeide med nabokommunene for å vurdere virkemidler for å øke boligbyggingen. Ny feltutbygging er ett av virkemidlene som tas i bruk, men dette løser kun en begrenset del av boligbehovet. Byområder som fornyes på en mer effektiv og miljøvennlig måte vil være det viktigste grepet for å løse arealutfordringene. Kommuneplanens arealstrategi med tung fortetting i kollektivaksene ble forsterket gjennom forrige kommuneplanrevisjon. Det er pekt på at strategien bør ligge fast, men spisses for å bli mer målrettet ved denne rulleringen av planen. Nye byomformingsområder må vurderes, og ulike fortettings- /byomformingsstrategier må vurderes i kollektivaksene. Temabestillinger i kommunal planstrategi I planstrategien er det pekt på flere plantema som skal følges opp i kommuneplanrulleringen. Disse plantemaene er å: - Evaluere kommunens plansystem slik at sammenhengene mellom kommuneplan, fagplaner og handlings- og økonomiplanen styrkes - Løfte fram forebygging og folkehelse som en rød tråd i ny plan - Videreutvikle kapittelet om kommunens organisasjon - Gjennomgå kommunens boligpolitikk og virkemiddelbruk i samarbeid med nabokommunene - Avklare langsiktig grense for landbruk på Revheim - Videreutvikle kommunens byutviklings- og arealstrategi gjennom arbeid med byomforming og arealstrukturering i hovedkollektivaksene - Utarbeide høyhusstrategi for å legge til rette for en mer systematisk bygging av høyhus og punktbygg (tilleggspunkt vedtatt i bystyret) - Tydeliggjøre strategien for regionale næringsområder i kommuneplanen og videreutvikle denne i samarbeid med nabokommunene - Drøfte offentlig arealbehov, og muligheter for samordning og arealeffektivisering - Definere kommunens transportpolitikk, særlig for vegnettet for gående og syklende - Gjennomgå senterstrukturen og rammene for handelslokalisering - Supplere grønnstrukturen i byomformingsområdene Plantemaene er fulgt opp og konkretisert i planprogrammet. Det er også supplert med andre relevante problemstillinger som det er behov for å følge opp i kommuneplanarbeidet. 7

9 Figur2.4: Forholdet mellom planstrategi og kommuneplanprosessen 8

10 3 Problemstillinger i planarbeidet hovedutfordringer og utredningsbehov Dette kapittelet forteller om utfordringer og problemstillinger som kommuneplanarbeidet vil ta opp og hvordan disse er tenkt utredet. 3.1 Generelle problemstillinger i planarbeidet - kommuneplanen som helhet Oppdateringsbehovet i kommuneplanen Samlet rullering til perioden Kommuneplanen i Stavanger har en 16 års horisont. Denne gang skal planen rulleres og oppdateres, slik at den nye planen ser fram mot Stavangersamfunnet i år Siden forventet sluttbehandling er høsten 2014, blir planperioden da Rullering av en omfattende plan som kommuneplanen bør avgrenses til problemstillingene med størst behov for oppdatering og videreutvikling, slik at planarbeidet blir effektivt og målrettet. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt sommeren 2011 og det er foreløpig begrensede erfaringer med bruken av planen. Samfunnsdelen gjennomgikk en større omarbeiding i forrige revisjon, og fungerer fortsatt godt. Arealdelen ble tilpasset ny planlov i forrige rullering, men hovedinnholdet ble lite endret. Det er behov for en oppdatering av denne plandelen. Det legges opp til en samlet rullering av kommuneplanen for å ivareta helheten, men arbeidet med samfunnsdelen avgrenses til en oppdatering av plandokumentet. Oppdatering av samfunnsdelen vil innebære at visjon, langsiktige hovedmål og dokumentstruktur (kapittelinndeling) ligger fast. Det kan likevel være aktuelt å gjøre mindre innholdsmessige endringer i samfunnsdelen som følge av av utredningsarbeidene. I oppdateringsarbeidet skal delmål og strategier innenfor alle kapitler gjennomgås med sikte på omsetting av mål til handling. Mål og strategier i kommuneplanen skal være på et overordnet nivå, men skal kunne føre til konkrete oppfølgingstiltak i fagplaner og handlings- og økonomiplanen. Videre er det ønskelig å kunne vurdere måloppnåelse i kommuneplanen, og det kan være aktuelt å etablere målbare indikatorer som sier noe om utviklingen. Med bakgrunn i de utfordringene og problemstillingene som er trukket fram i kommunal planstrategi, skal arbeidet med kommuneplanens arealdel og arealpolitikken prioriteres særskilt i dette planarbeidet. De foreslåtte utredningstemaene gjenspeiler denne prioriteringen. 9

11 Oppgaver i kommuneplanarbeidet oppdateringsbehov: - Ny plan behandler perioden Kommuneplanen rulleres samlet, men arbeidet med samfunnsdelen avgrenses til oppdatering. Visjon, langsiktige mål og dokumentstruktur/kapittelinndeling ligger fast. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og byutviklingstema prioriteres Bærekraftig utvikling og klimautfordringen Utfordringsbilde Privatbiltrafikken øker og siden dette er en hovedkilde til klimagassutslipp i vår kommune, vokser også klimagassutslippene. Det blir derfor stadig viktigere å øke bruken av miljøvennlige reisemidler som kollektiv, sykkel og gange. Kommunen har et stort ansvar for å medvirke til en bærekraftig utvikling i samfunnet. For Stavanger betyr bærekraftig utvikling hensyn til mange faktorer. Hensynet gjelder både miljø, mangfold, folkehelse, samfunnssikkerhet og kommuneøkonomi. Spesielt på området klima og miljø, har kommunen satt høye mål for bærekraftig utvikling gjennom Kommunedelplan for klima og miljø. Planen konkretiserer blant annet intensjonene i Framtidens byer og Ordføreravtalen. Det ble i juni 2012 inngått et nytt klimaforlik på Stortinget. Transportsektoren er den største utslippssektoren i Norge, og som i hovedsak er utenfor kvotesystemet. Innenfor denne sektoren er potensialet for innenlandske kutt i klimagassutslippene størst. Det er entydige krav til at transportsystem på Jæren følger opp Stortingets klimaforlik for å komme i posisjon om forhandlinger om vesentlige statlige midler. Samtidig påpeker Stortinget at kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, å legge til rette for kollektivtransport og å benytte andre virkemidler som påvirker valg av transportform. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet Figur 3.1: Kommuneplanens overordnede mål I gjeldende kommuneplan er alle langsiktige mål forankret i bærekraftig utvikling, og avstemt mot dette som et overordnet hensyn. Figur 3.1 viser hvordan bærekraftig utvikling er et gjennomgående hensyn for alle målsetningene i kommuneplanen. Dette hensynet ligger fast i ny kommuneplan. Bystyret har også i forbindelse med vedtak av gjeldende kommuneplan, bedt om at målsettingen om å redusere utslipp av klimagasser videreføres i denne rulleringen. 10

12 Med dette som utgangspunkt er det naturlig å velge byomforming og konkretisering av strategier for videreutvikling av transportsystemet som sentrale tema for kommuneplanarbeidet. Dette er beskrevet under egne kapitler senere i planprogrammet. Tilrettelegging for utbygging i de områdene som har best forutsetninger for bruk av miljøvennlige transportmidler (arealstrukturering) er sannsynligvis et av kommunens mest effektive virkemidler for å gjøre noe med hovedkilden til klimagassutslipp lokalt. I arbeidet med oppdatering av samfunnsdelen, vil delmål og strategier gjennomgås. Oppdatert målstruktur skal, på samme måte som gjeldende kommuneplan, forankres i hensynet til bærekraftig utvikling. I gjennomgangen må det klargjøres tydeligere hva bærekraftig utvikling betyr for Stavanger kommune. Oppgaver i kommuneplanarbeidet oppdatering: - Gjøre en samlet gjennomgang av revidert målstruktur for å sikre forankring og avstemming mot bærekraftig utvikling som basis i målstrukturen - Se for øvrig kapitlene om byomforming og om transportstrategier Befolkningsutvikling og arealbehov - Stavanger og storbyområdet Utfordringsbilde Alle storbyene i Norge vokser kraftig og jobber mye med å håndtere endringene. Befolkningen i storbyområdet på Jæren vokser raskt, blir eldre og får en stadig mer flerkulturell sammensetning. Stavangers andel av veksten og endringene i befolkningssammensetning varierer over tid både i reelle tall og i framskrivningene, men den langsiktige trenden er også vekst i Stavanger. Utviklingen skaper utfordringer knyttet til boligproduksjon, transportløsninger og kommunens tjenesteproduksjon. Fra midten av 2000-tallet har befolkningsveksten vært betydelig større enn det som er forutsatt i regionens planer for langsiktig byutvikling og transportsystemer. Den store veksten i storbyområdet på Jæren det siste tiåret kan i all hovedsak forklares ut fra en tilsvarende økonomisk vekst, særlig innenfor olje- og gassektoren. Flyttestrømmene går dit arbeidsplassene og boligene finnes. Nye oljefunn i Nordsjøen kan tyde på at denne utviklingen vil vedvare, og gir grunn til å forutsette en økning i folketallet. Men hvordan befolkningsutviklingen fordeler seg i storbyområdet kan ikke analyseres for Stavanger isolert. Dette krever koordinering på tvers av kommunegrensene. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet Det er behov for oppdaterte befolknings-, areal- og boligbehovsanalyser som grunnlag for ny kommuneplan. Plangrunnlaget utvikles i samarbeid med nabokommunene på Nord-Jæren (Sandnes, Randaberg og Sola) og i samråd med Rogaland Fylkeskommune. Arbeidet er igangsatt. 11

13 Oppdaterte framskrivninger og beregninger av boligbehov vil blant annet ha betydning for dimensjonering av kommunens tjenestetilbud og vil være avgjørende for å vurdere behovet for nye byomformings- og feltutbyggingsområder. I behovsberegningen vil en fortettingsandel på 70 % som i gjeldende kommuneplan vurderes videreført. Samtidig har bystyret bedt om at det legges til rette for ny feltutbygging i forslag til ny kommuneplan, og dette vil konkret innebære at det under alle omstendigheter vil vurderes omdisponering av LNF-områder til byggeområder langs RV509 på Madla/Revheim, i tråd med Regionalplan for Jæren. Med et voksende tjenestebehov som følge av befolkningsutviklingen er det et sterkt behov for å samordne det offentlige arealbehovet. Det er et stort arealbehov knyttet til ulike offentlige formål som utfordrer vår tradisjonelle bruk og organisering av offentlige arealer. Arealbehovet må i nødvendig grad synliggjøres i kommuneplanen, og må i hovedsak lokaliseres innenfor eksisterende byggeområder med arealeffektive sambruksløsninger. Oppgaver i kommuneplanarbeidet utredning: - Utarbeide befolkningsframskrivning og tilhørende areal-/boligbehov for kommuneplanperioden fram til Framskrivninger og forutsetninger utarbeides sammen med Sola, Randaberg og Sandnes kommuner. Det gjøres beregninger av behov for ny feltutbygging og byomformingsområder. - Beregne langsiktig offentlig arealbehov i planens tidshorisont, og vurdere muligheter for urbane og arealeffektive sambruksløsninger En robust kommune som tåler vekst folkehelse og forebygging som rød tråd i kommuneplanen Utfordringsbilde Befolkningsøkningen i storbyområdet er tegn på vekst og positiv økonomisk utvikling. Dette er gunstig for regionen og Stavanger kommune, men krever at vi retter oppmerksomheten på hvordan vi utvikler tjenestetilbudet. Kommunen må kontinuerlig tilpasse, effektivisere og samordne sine tjenester slik at vi kan legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling. Det må hele tiden arbeides med nye løsninger, slik at tjenestene dimensjoneres på en mest mulig hensiktsmessig måte til beste for brukere, de ansatte og kommunens økonomi. Forventningene til kvaliteten i tjenestene som kommunen leverer øker. Kommunen må avklare disse forventningene ved å synliggjøre innbyggernes rettigheter, plikter og muligheter for brukerinvolvering. 12

14 I kommende kommuneplanperiode blir det viktig å forberede kommunen på å tåle de utfordringene som vekst og endringer i befolkningssammensetning skaper. En del av en slik robusthet kan innebære at man kontinuerlig arbeider for å forebygge vekst i etterspørselen etter kommunens tjenester. Dette gjelder på alle områder, fra helse- og omsorgstjenester, til renovasjon og rent drikkevann. Et slikt forebyggingsfokus er allerede under utvikling innenfor flere av kommunens tjenesteområder, for eksempel i arbeidet med tidlig innsats i barnehage og skole, ny aktiv eldresatsing, og i kommunens arbeid med å tilpasse seg klimaendringene. Befolkningen representerer en av samfunnets viktigste ressurser. Aktiv satsing på forebygging og folkehelse vil bidra til at vi utsetter hjelpebehovet og at innbyggerne støttes i å være uavhengige, selvhjulpne og aktive deltakere i eget liv. Frivillig sektor er av stor betydning i denne sammenheng, og kan bli en viktig samarbeidspartner i kommunens arbeid med forebygging og folkehelse. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet For å styrke livskvaliteten til byens innbyggere og møte de utfordringene kommunen ser når det gjelder befolkningsutvikling, vil oppdateringsarbeidet ha som mål å løfte fram forebygging og folkehelse i ny kommuneplan. Alle deler av kommuneplanen skal ha et tydelig søkelys på forebygging og folkehelse, som skal kunne gjenfinnes som en rød tråd i ny plan. Hva er folkehelse? Det er flere faktorer som påvirker den enkeltes helse, som for eksempel levevaner, fysiske faktorer som utemiljø og luftforurensing, og sosiale levekår som oppvekst- og boforhold, utdanning, inntekt og arbeid. Dette krever at vi tenker helse i alt vi gjør. Folkehelsearbeidet representerer samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme innbyggernes helse. Dette innebærer at kommunen skal svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Vi skal samtidig arbeide for en jevnere sosial fordeling av de faktorene som påvirker helsen. Arbeidet vil samordnes med og ta utgangspunkt i pågående plan- og utredningsprosesser for ny handlingsplan for folkehelse og oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen Oppgaver i kommuneplanarbeidet oppdatering og samordning: - Gjøre vurderinger av hvordan folkehelse og forebygging kan styrkes og hvordan veksten i tjenestebehovet kan dempes, i arbeidet med å gjennomgå og oppdatere kommuneplanens samfunnsdel 13

15 3.2 Langsiktig mål 1: En god by å bo i Vi blir flere og alle skal bo boligpolitikk for en kompakt by Utfordringsbilde Befolkningsvekst og knapphet på boliger har bidratt til svært høye boligpriser i Stavangerregionen og andre storbyer i Norge de siste år. Ansvaret og mulighetene for å gjøre noe med boligprisene drøftes på mange arenaer, både lokalt og nasjonalt. Ikke minst har de høye boligprisene konsekvenser for de delene av befolkningen som har dårligst forutsetninger for å håndtere høye bokostnader. Hvor mange boliger som bygges, tilgangen på kapital til boligkjøp og befolkningens økonomi, er de viktigste forklaringene på prisene i boligmarkedet. Utviklingen i storbyområdet på Jæren følger en nasjonal trend med høye boligpriser, men utslagene i vår region er ekstra sterke på grunn av lokalt kraftig lønnsvekst og svak tilvekst av nye boliger. Kommunen rår i liten grad over lønnsutvikling eller kapitaltilgang, men kan spille en viktig rolle i forhold til boligproduksjonen. Boligpolitikk og virkemiddelbruk for å stimulere boligproduksjonen vil derfor være et sentralt kommuneplantema. Samtidig inngår Stavanger i et sammenhengende byområde med andre kommuner, og det er lite hensiktsmessig at befolkningsutviklingen eller boligproduksjonen behandles isolert for Stavanger kommune. I hvilken grad for eksempel Sandnes kommune lykkes med Sandnes Øst utbyggingen vil kunne ha betydning for hele regionen. I kommunal planstrategi er derfor samarbeid om boligpolitikk og vekstutfordringer i storbyområdet utpekt som en viktig samarbeidsoppgave som følges opp parallelt med kommuneplanarbeidet. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet I kommuneplanarbeidet vil kommunens boligpolitikk og økt produksjon av boliger være et sentralt tema. Det må gjøres rede for virkemidler som kommunen kan bruke for å stimulere boligproduksjonen, med sikte på å komme fram med anbefalinger om hvordan vi kan nå fastsatte mål for boligbygging. Hvis det er mulig bør også de ulike virkemidlenes effekt på boligproduksjon og boligpriser belyses. Det vil være aktuelt å legge ut nye ubebygde områder til utbygging. Nye felt vil inngå som en del av bildet, men fornyelse, omforming og fortetting i det utbygde byområdet vil måtte dekke hoveddelen av arealbehovet til bolig. Arbeidet med byomforming i hovedkollektivaksene er nærmere omtalt i neste avsnitt. Boligpolitikktemaet omfatter også vurdering av behov knyttet til boligmassens sammensetning (størrelse og type). Dette har blant annet betydning for oppfølging av levekårsundersøkelsene, og arbeidet med å motvirke geografisk opphoping av levekårsproblemer. Foreløpige vurderinger kan tyde på at det er et behov for supplering av mellomstore boliger i flere områder. Boligproduksjonen må også ses i lys av kommunens boligsosiale arbeid. Dette innebærer at kommunen skal skaffe til veie boliger som er tilpasset ulike familiestørrelser, ulike økonomiske forutsetninger og ulike typer av behov. Samtidig skal kommunen bidra i arbeidet med å utvikle gode bomiljø i alle bydeler og nabolag, slik at mangfoldet styrkes og levekårene i ulike deler av byen 14

16 utjevnes. Kommuneplanarbeidet kan blant annet drøfte prinsipper for lokalisering av kommunale utleieboliger. Oppgaver i kommuneplanarbeidet utredning: - Gjøre en samlet gjennomgang av kommunens boligpolitikk. Vurdere ulike virkemidler for å stimulere boligproduksjonen. Gi en samlet anbefaling om virkemiddelbruk og gjennomføring i kommuneplanen Byomforming med kvalitet arealstrukturering og fortettingsstrategier Utfordringsbilde Stavanger nærmer seg ferdig utbygget etter dagens rammer, og den videre veksten må i stor grad skje gjennom fortetting og byomforming. Byutvikling gjennom byomforming sparer samtidig matjord og grønne områder. For Stavanger er det et viktig spørsmål hvordan vi kan finne rom for videre utbygging i et utbygd byområde uten å miste viktige bykvaliteter. Regionens og kommunens hovedstrategi for byutvikling sier at det skal det bygges tettere i knutepunkter og langs hovedkollektivrutene, og på lengre sikt i de langsiktige utviklingsretningene i nabokommunene. Fortettingsstrategien er ikke bare tuftet på jordvern, men vil også være avgjørende for å lykkes med en samlet reduksjon av klimagassutslipp i tråd med kommunens målsettinger og forpliktelser. Intensjonen er å styre utbygging til de områdene som gir minst transport. Dette forutsetter samtidig at utviklingen av transportsystemet støtter en ønsket byutvikling. 15

17 Omforming av byen i kollektivaksene skjer gjerne langsomt, er krevende for alle involverte parter og har store konsekvenser for de menneskene som blir berørt. Det er et mål å bygge tett, og at fortettingen sikrer kvaliteter som kjennetegner en attraktiv by. Skal omforming bli møtt med forståelse og gjennomføringskraft, må arealeffektivitet og tetthet kobles mot kvalitetskrav som gir attraktive boliger og nærmiljøer. Jo tettere man skal bo, jo viktigere er det å sikre kvalitet på uteområder og gode forbindelser mellom grønne arealer. Arbeidet med å tilgjengeliggjøre grønnstrukturene må videreføres, suppleres og utvides i takt med befolkningsvekst og utbygging. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet I denne kommuneplanrevisjonen videreutvikles og forsterkes kommuneplanens arealstrategi om fortetting Figur 3.2: Arealstrukturerende kollektivakser i hovedkollektivaksene. Strategien er illustrert i figur 3.2 og nærmere omtalt i kommuneplanens kapittel om samordnet arealbruk og transport. Arbeidet med arealdelen vil derfor vie stor oppmerksomhet til byomforming og arealstrukturering i influensområdene til hovedkollektivaksene (grå områder i figuren). Analyse av potensiale og kapasitet for byomforming i disse korridorene vil bli en viktig del av planarbeidet. Aktuelle nye byomformingsområder vil vurderes, samt forholdet til nødvendig infrastruktur. Bybåndsanalysen for strekningen Stavanger Forus er under arbeid, men også andre områder må analyseres som en del av kommuneplanrulleringen. Detaljert arealbruk i områdene vil måtte avklares gjennom påfølgende regulering. I tilknytning til arbeidet med kommunal planstrategi er det vedtatt at det skal utarbeides en høyhusstrategi for å øke antallet boliger og arbeidsplasser, og for å bidra til identitet og merverdi i byområdet. En høyhusstrategi vil bli utarbeidet. I kommuneplanarbeidet vil tetthet, byggehøyder, bebyggelsesstruktur og bokvalitet sees i sammenheng. Kommuneplanen åpner i dag for mulig regulering av høyhus i sentrumsområder og kollektivknutepunkt. Det kan bl.a. være aktuelt å evaluere eksisterende høyere bebyggelse i kommunen og innhente erfaringer fra andre byer. For å sikre kvalitet i utbyggingsområder er det vanlig å benytte ulike normer og krav i kommuneplan og reguleringsplaner. I kommuneplanarbeidet vil det bli gjort en gjennomgang av gjeldende bestemmelser for å se om disse bør suppleres/endres. Denne gangen vil det blant annet være behov for å se på krav til uteområder og overvannshåndtering. 16

18 Gjennom planarbeidet må kommunen også drøfte hva som skal til for å utløse byomforming i kollektivkorridorene og de identifiserte byomformingsområdene. Byomforming er kompliserte prosesser som skjer i samspill mellom private utbyggingsinitiativ og offentlig tilrettelegging. En fortettingsstrategi i ny kommuneplan vil blant annet måtte drøfte rollefordeling og samarbeid mellom utbyggere og kommunen, hvilke virkemidler kommunen bør ta i bruk og om byomformingsarbeidet bør konsentreres geografisk til utvalgte områder, eks kollektivknutepunkter og senterområder. En ønsket fortetting forutsetter en tilfredsstillende tilgjengelighet til grønnstruktur. Det er behov for å vurdere om grønnstrukturen i gjeldende kommuneplan må justeres/suppleres for å sikre at befolkningen faktisk har eller vil få tilgang til denne, og hvilke kvaliteter som skal sikres eller tilføres. Støyforhold skal vurderes spesielt. Oppgaver i kommuneplanarbeidet utredning og oppdatering: - Analysere potensiale og kapasitet for byomforming i influensområdene til hovedkollektivaksene og identifisere aktuelle områder for byomforming/fortetting. - Vurdere av aktuelle fortettingsstrategier for byomformingssonene i kommuneplanen. - Strategi for høyhus - Vurdere kvalitet ved fortetting, inkl. krav til uterom og nærmiljø/bymiljø, støy, håndtering av overflatevann, m.m. - Vurdere av behov for å supplere grønnstrukturen for å kunne tilby befolkningen tilgang til turveger med gode kvaliteter, herunder kartlegging av manglende lenker En transportstrategi for Stavanger Utfordringsbilde Dagens situasjon er preget av sterk vekst i biltrafikken og endringene i befolkningens reisevaner i retning av mer miljøvennlig transport uteblir. Veksten i privatbiltrafikken skjer samtidig som transportsektoren er nøkkelen til å oppnå kommunens klima og miljømål. I tråd med klimaforliket må veksten i transportvolumet som følge av befolkningsveksten i byene tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. Belønningsordningen for 17

19 kollektivtrafikk skal styrkes og dokumenterte resultat skal prioriteres. Byområder som iverksetter tiltak som virker begrensende på personbiltrafikken blir prioritert. Dagens kollektiv- og sykkeltilbud er underutnyttet og må rustes opp for å få styrket konkurransekraft. For eksempel viser nasjonale reisevaneundersøkelser at nesten 2/3 av våre daglige reiser er korte nok til å kunne foretas til fots eller på sykkel, men for at dette skal skje kreves økt tilrettelegging. Byer som har lykkes med å begrense bilbruken, har transportsystemer som kjennetegnes av gode muligheter for å kombinere ulike reisemåter. Ansvaret for transportsystemet i byområdet er delt mellom stat, fylkeskommune og kommune. Den regionale planleggingen av transportløsningene er derfor viktig. Som storby må Stavanger ha en pådriverrolle for å styrke fleksibiliteten i transportsystemet, slik at regionen kan bli mindre bilavhengig. Det delte ansvaret skaper store utfordringer med å samkjøre utbyggingspolitikk og forbedringer av transportsystemet. For eksempel har utbyggingstakten på deler av Forusområdet skjedd raskere enn utviklingen av tilbudet i hovedtraseene for kollektivtransport skulle tilsi. Manglende samkjøring kan svekke våre muligheter for å nå viktige miljøpolitiske mål. Regionen er i ferd med å sluttføre et krevende utredningsarbeid for å avklare valg av transportkonsepter for framtiden. Det endelige utfallet av prosessen vil ha stor betydning for kommunens arbeid med samordning av areal og transportplanlegging. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet Selv om transportplanleggingen i storbyområdet på Jæren må foregå og samordnes regionalt, har samtidig Stavanger et selvstendig ansvar for å definere en lokal transportstrategi for kommunen. Det er naturlig at kommunens overordnede plan for samfunnsutvikling også har tydelige strategier på et så sentralt samfunnsområde som samferdsel. Gjennom kommuneplanarbeidet må det drøftes og defineres strategier for videreutvikling av transportsystemet i kommunen. Strategien må være legge til rette for en offensiv oppfølging av klimaforliket. Vi må avklare og tydeliggjøre kommunens behov i det regionale transportsystemet. Det gjelder særlig på vegnettet for gående og syklende der kommunen er en betydelig vegholder, men også på områder der fylkeskommunen og staten har hovedansvaret. 18

20 Transportstrategien må ha som overordnet mål å gjøre byområdet mindre avhengig av privatbil. Gang- og sykkelsystemet må vies spesiell oppmerksomhet i planarbeidet, som en oppfølging av kommunens strategiplaner på området. For kommunen, som har sine viktigste virkemidler knyttet til arealutvikling, vil sammenhengen mellom transport- og arealplanlegging stå helt sentralt i en slik strategi. Mulighetene for å styrke kollektivtilbudet gjennom arealutvikling og prinsipper for tetthet og plassering av kollektivholdeplasser kan være aktuelt å vurdere nærmere. Det innebærer også at kommunen bør se på hvordan vi kan skape fleksibilitet i skifte mellom reisemidler og tilrettelegging for bruk av underutnyttet kapasitet i transportsystemet. Gjeldene kommuneplan har et krav om mobilitetsplan for alle nye arealplaner. Så langt viser erfaringene at disse planene bidrar til å synliggjøre behovet for transport knyttet til en utbygging, hvordan transporten skal løses, og tiltak som planlegges iverksatt for å oppnå mål om ønsket reisemiddelfordeling. Det pågår en evaluering av bestemmelsen som vil gi innspill til eventuelle behov for å justere bestemmelsen. Som en del av strategiarbeidet bør vi drøfte prinsipper for mobilitet og mulighet å forflytte seg i bystrukturen. Snarveier bidrar til å korte ned reiser og det kan blant annet være aktuelt å legge vekt på utvikling av snarveier til kollektivknutepunkter og andre målpunkt. I tråd med Stavanger kommunes sykkelstrategi arbeides det med en forbedring av hovedsykkelrutene i form av traseer, kvalitet, skilting og opprettholdelse av standard for vedlikehold. For å videreutvikle strategien og sykkelens rolle i transportsystemet, er det behov for å se nærmere på prinsipper og standardkrav for bydelsruter i byområdet, samt tilpasninger av sykkelveier i friområder. Det er aktuelt å videreutvikle parkeringsnormen i tråd med regionale føringer og å vurdere en differensiering for ulike arealformål. I påvente av en interkommunal kommunedelplan for parkering på Forus/Lura ble det i gjeldende kommuneplan gitt unntak for Forusområdet og nye føringer fra dette arbeidet vil måtte løftes inn i ny kommuneplan. Støy har konsekvenser for nærmiljøet. Stavanger kommune har ledet arbeidet med nasjonal kartlegging av støy fra transport i vårt byområde. Det utarbeides nå en handlingsplan mot støy som vil gi prinsipper og bestemmelser som må innlemmes i kommuneplanen. Det kan være aktuelt å definere stilleområder i kommuneplanens arealdel. Igangsatt arbeid knyttet til luftforurensing fra transport vil tilsvarende gi føringer knyttet til luftforurensing. Oppgaver i kommuneplanarbeidet utredning og oppdatering: - Drøfte og konkretisere strategier for videreutvikling av transportsystemet - Videreutvikle planens bestemmelser om mobilitetsplan - Drøfte prinsipper for mobilitet og snarveier til kollektivknutepunkter og andre målpunkt. - Videreutvikle kommunens sykkelstrategi i kommuneplanen og avklare prinsipper og standardkrav for lokalruter i byområdet, samt sykkelveier gjennom friområder - Videreutvikle gjeldende parkeringsnorm - Videreutvikle kommuneplanens føringer for forebygging med hensyn til støy og luftkvalitet 19

21 3.2.4 Sentrum og delsentre som utfyller hverandre senterstruktur og handel Utfordringsbilde Handel, service, kulturtilbud og rekreasjon er grunnleggende funksjoner for sterke og attraktive sentrumsområder. Handel er en av de viktigste årsakene til at vi reiser dit. Tilgang til attraktive senterområder med et bredt spekter av varer og tjenester og potensial for videreutvikling er viktige indikatorer på en bys tiltrekningskraft. Styrking av sentrene er en målsetting i kommuneplanen. Arbeidet med sentrumsutvikling har fulgt et prinsipp om en stram senterstruktur med tydelig definerte senterområder. Styring av handel og utvikling til definerte sentrumsområder kan være et av de grepene som bidrar til å hindre ytterligere byspredning og ineffektiv arealbruk, som i sin tur bidrar til et mer miljøvennlig samfunn. Men i et miljøperspektiv kan dette i seg selv være en utfordring for arbeidet med å redusere behovet for transport i Tegnet av Egil Bjørøen byområdet, fordi den i mange tilfeller kan gjøre innbyggerne avhengig av transport for å dekke daglige behov for handel og tjenester. I et lavutslippssamfunn (mhp klimagasser) er det et grunnleggende behov for og i større grad enn i dag å kunne utføre daglige gjøremål i gang- og sykkelavstand fra bostedet. Samtidig er ikke befolkningens kjøpekraft utømmelig. Vi kjøper ikke joggeskoene våre både i sentrum og på Forus, og gjør oftest våre innkjøp der tilbudet er størst og mest attraktivt. Tilgjengelig tallmateriale tyder på at varehandel utenfor kommunesentrene i storbyområdet har styrket seg på bekostning av varehandelen i sentrene. Handelen i bysentrene på Nord Jæren utfordres av handelen utenfor og særlig av handelen på kjøpesentre på Forus-Lura og i bydelssentrene Madlatorget og Kilden (Hillevåg). Problemstillinger i kommuneplanarbeidet I 2008 vedtok regjeringen en rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Bestemmelsen forutsetter at all handel (uten differensiering mellom varetyper detaljhandel og plasskrevende varer) skal lokaliseres i sentrumsområdene slik de er definert i kommuneplanen. Den kan tilpasses til lokale forhold gjennom regional plan og i ny Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren er det foreslått regionale planbestemmelser for handelslokalisering som erstatter det nasjonale regelverket. Bestemmelsen fastholder hovedregelen om lokalisering av all handel i senterområder, men det gis unntak for handel med biler, båter, landbruksmaskiner og større byggevarer. Det er også endringer i regelverket knyttet til såkalt nærservice (dagligvaretilbud og vanlige tjenester som frisør, kafe etc) knyttet til boområder. 20

22 Gjeldende kommuneplan er i tråd med gjeldende fylkesdelplan, men i rulleringen er det naturlig å se på hvordan kommuneplanen bør tilpasses forslag til ny regionalplan. Hovedutfordringen er likevel avstand mellom gjeldende senterstruktur og nye behov. Både eksisterende handel og kommunens ønsker om tilrettelegging for nytt handelstilbud i nye boområder vil kunne kreve endringer av kommuneplanens arealdel. I kommuneplanarbeidet er det behov for å drøfte senterstrukturen i kommuneplanen og rammene for handelslokalisering som gis i denne. Det er aktuelt å definere nye lokalsentre. For å følge opp de foreslåtte unntaksmulighetene i regionalplanen bør også kommuneplanen definere områder der handel med arealkrevende vareslag skal være tillatt. Oppgaver i kommuneplanarbeidet utredning og oppdatering: - Analysere utviklingstrekk i handelsnæringen og kartlegge forholdet mellom eksisterende handelsvirksomhet og gjeldende senterstruktur i kommuneplanen. - Drøfte senterstrukturen i byområdet og hvilke roller senterområdene skal fylle. Vurdere behov for justeringer i kommunens senterstruktur slik den er beskrevet i kommuneplanen og vist i kommuneplanens arealdel. Gi anbefalinger om justering av retningslinjer og bestemmelser for handelslokalisering. For nye lokalsentre eller utvidelser av eksisterende områder gjennomføres det handelsanalyser basert på regional modell. Handelsanalysene skal belyse dimensjonering av tillatt handelsareal i forhold til senterets omland. - Vurdere aktuelle områder for handel med biler, båter, landbruksmaskiner og større byggevarer. 21

23 3.3 Langsiktig mål 2: Mangfold og deltakelse Mangfoldsperspektivet i kommuneplanarbeidet Utfordringsbilde For Stavanger er mangfold er vidt begrep med mange nyanser. Kommunens åpenhets- og mangfoldserklæring slår fast at Stavanger skal være en by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Det gjelder uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Stavanger kommune skal tilby likeverdige og inkluderende tjenester til innbyggerne. Mangfoldet er en ressurs som organisasjonen skal være i stand til å håndtere og ta i bruk. Åpenhet overfor alle grupper i samfunnet er en viktig forutsetning for så sikre innbyggerne gode levekår. Stavanger er samtidig en internasjonal by med kulturelt mangfold. I løpet av en tiårsperiode er antallet innvandrere nesten fordoblet og dette bidratt til økonomisk og kulturell utvikling. Arbeidsinnvandring er en viktig forutsetning for fortsatt økonomisk vekst i Stavangerregionen. De fleste befolkningsframskrivingene for regionen forutsetter fortsatt stor innvandring, og at en større andel av innflytterne trives og blir boende i regionen. Kommunen må derfor tilpasse seg et mer mangfoldig samfunn i stadig endring. ÅPENHET OG MANGFOLDSERKLÆRING Stavanger skal være en by preget av åpenhet og mangfold. Bystyret understreker at reelt mangfold betyr at innbyggerne skal føle seg trygge på at de ikke diskrimineres på grunnlag av etnisitet, religion, hudfarge, kjønn funksjonshemming, alder eller seksuell legning. Stavanger bystyre vil at byen skal styres etter prinsipper om åpenhet og mangfold gjennom planer kommunen vedtar. Stavanger bystyre mener at åpenhet overfor alle grupper i samfunnet er viktig for å sikre alle gode levevilkår. Det påhviler Stavanger kommune et spesielt ansvar å jobbe målrettet mot diskriminering og mobbing ved de virksomheter, bedrifter og organisasjoner som kommunen selv eier og driver. Bystyret i Stavanger vil at nasjonale tiltak for å bekjempe diskriminering, trakassering og mobbing, blir lokalt forankret. Universell utforming handler om å skape gode forutsetninger for at alle skal kunne leve et godt liv. Planer etter plan- og bygningsloven skal ivareta hensynet til universell utforming. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet Kommunen har igangsatt et arbeid med ny strategi for likestilling og mangfold. Planarbeidet skal bidra til å sette kommunens mangfoldsarbeid i system og definere klarere målsettinger, samt å øke kunnskapen og kompetansen på området. Kommuneplanen har et eget kapittel om mangfold og deltakelse som oppdateres i rulleringen. Arbeidet med oppdatering av kapittelet vil baseres på organisasjonens erfaringer på området. I tillegg vil prosessen for å utarbeide en strategi for likestilling og mangfold i Stavanger kommune gi viktige innspill til ny plan. Kommunen har også igangsatt et arbeid med en egen kommunedelplan for universell utforming som skal samordne kommunens arbeid på området. Planen skal trekke opp mål og strategier og gi føringer for videre prioriteringer for gjennomføring. Resultatet av arbeidet må innarbeides i kommuneplanen. Planarbeidene er samordnet, slik at kommunedelplanen vil gi anbefalinger om overordnede strategier på feltet og eventuelle endringer i kommuneplanens retningslinjer og bestemmelser. 22

24 Oppgaver i kommuneplanarbeidet samordning og oppdatering: - Oppdatere kapittelet «Mangfold og deltakelse» og koordinere dette med ny strategi for likestilling og mangfold. - Legge ny kommunedelplan for universell utforming legges til grunn for ny kommuneplan. Utredningsbehov blir ivaretatt av kommunedelplanen. 23

25 3.4 Langsiktig mål 3: Regionsenter med internasjonalt engasjement Stavanger i nasjonen og regionen nasjonal slagkraft, regionalt samarbeid og vertskapsrollen Utfordringsbilde Stavanger og regionen vi er en del av har lange tradisjoner for å vende blikket ut over landegrensene. Vi har et internasjonalt orientert næringsliv og universitet, og byen har i den senere tid vært europeisk kulturhovedstad. Den internasjonale orienteringen har trolig vært et regionalt fortrinn i flere sammenhenger. Men rammebetingelsene for viktige spørsmål og utfordringer vi står overfor legges nasjonalt, og regionens kontakter og gjennomslagskraft mot nasjonalt nivå kan med fordel styrkes. Som regionsenter må Stavanger ta et stort ansvar for det regionale samarbeidet i storbyområdet på Jæren. Vi står overfor betydelige utfordringer knyttet til befolkningsutviklingen. Veksten er større enn tidligere forutsatt og kommunene har felles utfordringer på flere områder. En rekke av de planmessige utfordringene krever også samarbeid på tvers av kommunegrensene for å oppnå gode og framtidsrettede løsninger, særlig med hensyn til samordnet areal- og transportløsninger og byutviklingsspørsmål. Dette er spørsmål som er drøftet grundig i kommunens planstrategi. Stavanger er som regionsenter i Rogaland vertskap for flere regionale funksjoner som Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus, Rogaland Teater, domstolsfunksjoner og museer. Noen av disse institusjonene er inne i prosesser hvor det vurderes relokalisering i byområdet. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet Kommuneplanens kapittel om regionsenter med internasjonalt engasjement skal oppdateres som en del av kommuneplanarbeidet. Gjeldende plan er tydelig på kommunens rolle regionalt og internasjonalt, men drøfter i liten grad hvordan Stavangerregionen kan få større nasjonal gjennomslagskraft. Det er behov for å løfte fram strategier for økt synlighet i de nasjonale beslutningsprosessene som har stor betydning for den regionale utviklingen. De strategiske grepene som er lagt i kommunens nye kulturarenaplan må også gjenspeiles i ny kommuneplan. Gjennom arbeidet med kommunale planstrategier for perioden har Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola prioritert igangsetting av samarbeidsoppgaver på to hovedområder: Boliger og vekstutfordringer i storbyområdet og videreutvikling av strategier for regionale næringsområder. 24

26 Samarbeidsprosjektene er nærmere beskrevet i planstrategien og konkretiseres i egne mandatsaker som vil fremmes til politisk behandling. Arbeidet med temaet boligpolitikk og virkemiddelbruk i kommuneplanen, må samordnes med samarbeidsprosjektet «Boliger og vekstutfordringer». Arbeidet med å konkretisere og forankre den regionale næringsarealstrategien i kommuneplanen, må koordineres med samarbeidsprosjektet om oppdatering av denne strategien. Dette er nærmere omtalt i kapitlene og Det kan også være behov for å tydeliggjøre Stavangers rolle som vertskap for regionale funksjoner i kommuneplanens samfunnsdel. I den grad det er behov for å drøfte mer konkrete spørsmål om regionale funksjoner i Stavanger, vil dette måtte baseres på resultatene av de prosessene og utredningene som skjer i regi av disse institusjonene selv. Oppgaver i kommuneplanarbeidet oppdatering og samordning - Oppdatere kapittelet Regionsenter med internasjonalt engasjement. Stavangers strategier for synlighet i nasjonale beslutningsprosesser og rolle som vertskap for regionale funksjoner drøftes og tydeliggjøres. - Innarbeide resultatene fra samarbeidsprosjektene med nabokommunene Sandnes, Randaberg og Sola om «Boliger og vekstutfordringer» og «Videreutvikling av strategier for regionale næringsområder» i ny kommuneplan. 25

27 3.5 Langsiktig mål 4: Nyskapende og robust næringsliv Åpen, energisk og nyskapende verdiskapningsbredde og videreutvikling av regionale næringsområder Utfordringsbilde Stavanger har posisjon som ledende by innen olje og gass. Oljerelatert næringsvirksomhet dominerer byens næringsliv og kompetanse, og avhengigheten av næringen kan øke ytterligere som følge av nye store oljefunn i Nordsjøen. Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare. Gjennom strategisk næringsplan for Stavangerregionen ønsker kommunene å framstå som en åpen, energisk og nyskapende region. Kommunene jobber systematisk i samarbeid med Greater Stavanger for å fremme denne visjonen. Næringsplanen innebærer blant annet at regionen i fellesskap arbeider med å styrke og videreutvikle kompetanse, internasjonalisering, nyskaping og livskvalitet, samt klyngene for matproduksjon og energi. Alle disse er viktige drivere for verdiskaping. Næringslivet i regionen er i sterk vekst, men både kommune og næringsliv står samtidig overfor store rekrutteringsutfordringer i arbeidsmarkedet. Regionens evne til utvikling av kompetent arbeidskraft er derfor viktig. Stavanger er vertskommune for universitetet og andre utdannings- og forskningsinstitusjoner. Stavanger kommune har en særlig rolle når det gjelder å tilrettelegge fysiske rammevilkår, samarbeide om fagutvikling og forskning, og profilere institusjonene innad og utenfor regionen. Stavanger har en rekke sentralt plasserte næringsområder, som er vist med blå farge i kommuneplankartet. Men byområdet er under forandring og flere eldre næringsområder i Stavanger er allerede langtkomne transformasjonsområder. For byer i vekst er ofte ny bruk av gamle næringsarealer en av de viktigste byutviklingsressursene. Samtidig minker dagens reserve av ledige næringsarealer. Framover trenger regionen nye næringsarealer til erstatning for områdene som tas i bruk til andre formål og for å gi rom for arbeidsplassvekst. Langs de sentrale kollektivtraseene er det aktuelt å utvikle gode blandede områder for boliger og næring. Forusområdets rolle i byområdet må i denne sammenheng tas opp til ny vurdering. Kommunene har gjennom Greater Stavanger AS fått utviklet Strategi for næringsarealer (2007) som bl.a. innebærer samarbeid om utvikling av regionale næringsområder, sentrumsutvikling med mer. Strategien innebærer en arbeidsdeling mellom ulike typer regionale næringsområder og skal konkretiseres og innarbeides i kommuneplanene. Strategien forankres nå også på regionalt nivå gjennom retningslinjer i ny Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet Kommuneplanens kapittel om robust og nyskapende næringsliv skal oppdateres som en del av kommuneplanarbeidet. I oppdateringsarbeidet vil det være viktig å samkjøre forslagene til ny næringsplan og ny kommuneplan, slik at de sentrale strategiske prioriteringene viser igjen i kommuneplanen. Tilsvarende må kommuneplanen gjenspeile aktuelle problemstillinger som tas opp gjennom arbeidet med ny universitetsmelding. Det er også behov for å konkretisere og forankre den regionale næringsarealstrategien i kommuneplanen, slik at kommunens ulike næringsarealer får klarere definerte roller. En 26

28 arbeidsdeling mellom ulike næringsområder kan defineres gjennom kategorisering av tre hovedtyper næringsområder: Områder med høy urbaniseringsgrad, områder for allsidig virksomhet og områder for arealkrevende virksomhet. Bestemmelser om utnyttelse og parkeringsdekning innarbeides i tråd med næringsarealstrategien og regionale retningslinjer. Jamfør kapittel må arbeidet på dette området koordineres med samarbeidsprosjektet for oppdatering av næringsarealstrategien. Oppgaver i kommuneplanarbeidet oppdatering og utredning - Oppdatere kapittelet «Robust og nyskapende næringsliv» og samkjøre med forslag til ny næringsplan for Stavangerregionen og universitetsmeldingen. - Drøfte hvilke oppgaver de ulike næringsområdene i kommunen skal betjene som et grunnlag for kommunens arbeid med lokaliseringsstyring. Kategorisere næringsområdene i kommuneplanens arealdel i tråd med strategi for regionale næringsarealer og regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Relevante krav til områdene innarbeides (arealeffektivitet, parkeringsdekning etc). 27

29 3.6 Langsiktig mål 5: Handlekraftig organisasjon Videreutvikling av organisasjonen Utfordringsbilde Det er flere utfordringer forbundet med å videreutvikle Stavanger kommunes organisasjon i årene framover. Sterk befolkningsvekst i regionen krever handlekraftig samfunnsplanlegging, økende behov for tjenester samtidig som forventningene til kommunens tjenester stadig øker, både i volum og kvalitet Dette gir et økende behov for kompetanse og arbeidskraft. Et stramt arbeidsmarked og for lav utdanningskapasitet krever i enda større grad målrettet og aktiv videreutvikling av ansatte og effektiv organisering av arbeidet. Bolig og transportsituasjonen i kommunen og regionen er også utfordrende noe som igjen kan påvirke muligheten til å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet For at kommunen skal gjennomføre strategiene og nå sine mål som aktiv samfunnsbygger og leverandør av gode og effektive tjenester, er det avgjørende med målrettet innsats i hele organisasjonen. Kommune skal være en handlekraftig organisasjon med endringskompetanse, som styrer etter fellesskapets beste løsninger og er god på intern og ekstern samhandling. Videre må kommunen være en attraktiv arbeidsgiver som evner å beholde og videreutvikle egne ansatte samt å tiltrekke seg og rekruttere nye. Det er nødvendig med fortsatt god økonomistyring og effektiv forvaltning av kommunens ressurser. 28

30 I arbeidet med kommuneplanen skal det tydeliggjøres hvordan organisasjonen ved bruk av ulike innsatsfaktorer kan forvalte og utvikle de menneskelige, organisatoriske og finansielle ressursene. Aktiviteter som organisering av arbeidet, kompetanse- og medarbeiderutvikling, rekruttering, helhetlig lederskap, økonomistyring, planstruktur og styringsdialog er sentralt. Videre må det i kommuneplanen framgå hvordan Stavanger kommune skal videreutvikle samhandling (i egen organisasjon, i regionen, med de frivillige og næringsliv), de nasjonale ambisjonene om fulldigitalisering av offentlig sektor, organisasjonens evne og kapasiteter til å møte endringer, mangfold generelt og tverrkulturell forståelse spesielt, effektivisering og fornying og hvordan vi skal sikre at Stavanger kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver. Det skal vurderes om kapittelet skal være et mål- eller virkemiddelkapittel. Utredninger - Videreutvikle kapittelet «Kommunens organisasjon» slik at organisasjonen bruker ressursene sine på en optimal måte for at Stavanger kommune skal være er en aktiv samfunnsbygger og leverandør av gode og effektive tjenester. Eksisterende utredninger og samhandling med pågående prosjekter oppsummeres og legges til grunn Fra mål til handling kommuneplanen og plansystemet Utfordringsbilde Et godt plansystem er viktig for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger. Planer av ulik karakter og på ulikt nivå må inngå i en helhetlig struktur. Noen planer skal trekke opp overordnede målsettinger og strategier, mens andre planer skal vise hvordan målsettingene kan nås. Gjennom handlings- og økonomiplanen tildeles årlig ressurser til gjennomføring. Stavanger er en stor kommune med stort antall planer og stort koordineringsbehov. Det er en utfordring å sikre at planene henger sammen og at prioritering av ressurser skjer i samsvar med overordnede målsettinger. Problemstillinger i kommuneplanarbeidet Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, som legger føringer for kommunens virksomhet og arealutvikling. For at intensjonene i planen skal kunne iverksettes, er det sentralt at sammenhengen mellom kommuneplanen og andre planer tydeliggjøres. I utgangspunktet er kommuneplanen et overordnet styrende dokument som legger premisser for Figur3.3: Kommunens plansystem 29

31 kommunedelplaner og andre overordnede planer. Men andre gjeldende planer legger også føringer for utarbeidelsen av kommuneplanen. Rammene for et slikt samspill må klargjøres. Gjennomføringen av kommuneplanens intensjoner er sterkt knyttet til kommunens handlings- og økonomiplan (HØP). Denne rulleres årlig og har en varighet på fire år. HØP er definert som kommuneplanens handlingsdel, og koblingen mellom kommuneplan og HØP er derfor viktig. Det er behov for å gjøre kommuneplanen mer anvendelig som et bestillerdokument i arbeidet med budsjetter og handlingsplan. Oppgaver i kommuneplanarbeidet utredning - Evaluere kommunens plansystem. Ulike modeller og tiltak for å styrke sammenhengene mellom kommuneplanen, fagplaner og HØP skal drøftes. Det gis anbefalinger om justeringer i kommunens plansystem og rutiner for oppfølging av dette. Det gis også anbefalinger om grep i denne og senere kommuneplanrulleringer/høp-utarbeidelser for å styrke koblingene mellom kommuneplanen og HØP. 3.7 Oppdateringer og endringer i kommuneplanens arealdel Oppdateringer og endringer i retningslinjer og bestemmelser Generell gjennomgang og oppdatering Arbeidet med de større utredningstemaene beskrevet tidligere i dette kapitlet, vil gi behov for oppdateringer og endringer i planens retningslinjer og bestemmelser. I tillegg vil det være nødvendig med en generell gjennomgang og oppdatering. Grunnlag for denne gjennomgangen vil være plan- og byggesaksavdelingenes erfaringer med bruken av planen. Klimatilpasning og overvannshåndtering Den forventede klimautviklingen viser at det vil regne mer og at nedbøren blir mer intens i framtiden. Fortetting og utbygging tilsier at belastningen på eksisterende avløps- og overvannsystemer vil øke med fare for overbelastning og urban flom. For å sikre gode løsninger knyttet til overvannshåndtering, vil det være aktuelt å justere bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen. Arbeidet vil ta utgangspunkt i ny hovedplan for vann og avløp, vedtatt i bystyret i

32 Varmeløsninger og krav til energibruk i bygningsmassen Det er utarbeidet en strategi for energi- og varmeløsninger i Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandnes og bybåndet sør. Strategien har vært på høring og ventes vedtatt høsten I strategiforslaget anbefales utbygging av vannbårne kollektive varme-/kjøleløsninger i de tettest bebygde områdene av byområdet på Jæren. Slike løsninger kan tilkobles lokale varme-/kulde anlegg eller fjernvarmeanlegget på Forus. Det anbefales at strategien forankres i kommuneplanen. Strategi og eventuelle juridiske planvirkemidler med retningslinjer og bestemmelser må vurderes innarbeidet i ny kommuneplan Oppdatering og endringer av arealbrukskartet Generell oppdatering i henhold til nyere regulering Kommuneplankartet vil fram mot førstegangsbehandling av ny kommuneplan oppdateres i henhold til reguleringsplaner som er vedtatt siden forrige kommuneplanrullering. Kartet vil da gjengi hovedtrekkene i gjeldende reguleringsplaner, men vil være mindre detaljert enn disse. Endringer som følger av utredningstemaene i planarbeidet Som følge av arbeidene med utredningstemaene som er beskrevet i dette planprogrammet vil det blant annet være aktuelt å vurdere følgende arealbruksendringer: Nye byomformings- og senterområder Som følge av arbeidet med temaene byomforming med kvalitet og senterstruktur/handel, vil det være aktuelt å vurdere nye områder for omforming og nye lokalsentre. Områdene identifiseres gjennom utredningsarbeidet. Se for øvrig kapittel og Ny feltutbygging omdisponering av langsiktige byutviklingsområder på Madla For å dekke langsiktige arealbehov til utbygging av boliger og andre formål, vil omdisponering av LNF-områder til byggeområder langs RV 509 på Madla/Revheim bli vurdert. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren gir åpning for å planlegge langsiktig byutvikling i disse områdene, men utgjør samtidig de siste gjenværende arealreservene til ny feltutbygging i Stavanger kommune. Behov og utbyggingstakt må derfor vurderes nøye. Figur 3.4: Utsnitt fra FDP Jæren - bussakse mot Madla Arealbehov til offentlige formål Som en følge av arbeidet med å vurdere behov for offentlige arealer som er beskrevet i kapittel om befolkningsutvikling og arealbehov, vil det i nødvendig grad måtte vises nye areal til offentlig 31

33 formål i kommuneplanen. Både areal til kommunale tjenester, idrett, gravlunder med mer må vurderes. Oppfølging av arealspørsmål fra siste kommuneplanrullering Oppfølging av bystyrevedtak og uavklarte arealspørsmål I bystyrets vedtak av gjeldende kommuneplan ligger det flere oppfølgingsbestillinger til denne planrulleringen og i planmaterialet fra gjeldende plan er det også pekt på ulike avklaringer som må følges opp i denne gangen. Mange av oppfølgingsspørsmålene er nokså detaljerte og er derfor ikke gjengitt i detalj i dette planprogrammet, men vil følges opp framover mot førstegangsbehandling av planen. Langsiktig grense for landbruk - Revheim Avklaring og kartfesting av langsiktig grense for jordbruk på Revheim ble drøftet, men ikke løst i forrige kommuneplanrevisjon. Mekling etter innsigelse fra Fylkesmannen endte med at kommuneplanen kunne egengodkjennes, under forutsetning av at kommuneplankartet fikk en egen påskrift og at fastsettelse av langsiktig grense senest skal skje i pågående kommuneplanrevisjon. Utredningsopplegg for avklaring av langsiktig grense er nærmere beskrevet i eget notat. I notatet er det pekt på at landbruksinteresser i området, kollektivbetjeningsforutsetninger og Figur 3.5: Utsnitt gjeldende kommuneplan - områder hvor langsiktig grense landbruk skal fastsettes adkomstforhold, kulturverninteresser, grønnstruktur og friluftsinteresser, behov sosial infrastruktur skal utredes. Grensen vurderes også opp mot kommunens samlede arealbehov til utbygging og mulighetene for å dekke dette behovet. Grensen er i seg selv ikke en arealbruksendring, men vil legge føringer for langsiktig arealbruk områder som ikke inngår i kjerneområder for landbruk. Virkninger av foreslått grense for miljø og samfunn vil derfor måtte vurderes. Boligbygging på Austre Åmøy Som oppfølging av Miljøverndepartementets avgjørelse i sak om omdisponering av nye boligarealer på Austre Åmøy, er det behov for å vurdere hvilke muligheter som finnes for fortetting og mindre utvidelser av eksisterende tettstedsareal. Det kan vurderes å trekke en langsiktig grense for landbruk rundt eksisterende tettsted for å gi forutsigbare rammer for videre tettstedsutvikling. 32

34 Andre arealspørsmål Regionale anlegg for entreprenørmasser I forslag til regional planstrategi er det varslet at fylkeskommunen vil igangsette arbeid med revisjon av fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren for å håndtere problemstillinger knyttet til entreprenørmasser. Dersom det regionale arbeidet ender med å anbefale lokalisering av slikt anlegg i Stavanger kommune, vil forslaget vurderes som en del av kommuneplanarbeidet. Det forutsettes at regionale myndigheter i slikt tilfelle har utredet foreslått lokalitet tilsvarende krav til konsekvensutredning på kommuneplannivå og at den regionale utredningen kan legges til grunn som plangrunnlag for eventuelle omdisponering. 33

35 4 Gjennomføring av planarbeidet - planprosessen Dette kapittelet forteller hvordan planarbeidet er organisert og planprosessen tenkt gjennomført, og gir en beskrivelse av hvordan berørte og interesserte kan medvirke og delta i planarbeidet. 4.1 Medvirkning i kommuneplanarbeidet Medvirkning, forankring og involvering En grunnleggende del av prosessen for en kommuneplanrullering, er muligheten for medvirkning. Stavanger kommune har som utgangspunkt at alle innbyggere som blir berørt av de planene som lages og brukere av de tjenestene som produseres, skal ha anledning til å bli hørt og kunne medvirke til utformingen av planene og tjenestene. Plan- og bygningsloven har også som forutsetning at alle kommunale planprosesser skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Medvirkning på kommuneplannivå er utfordrende på grunn av planens bredde og strategiske form. Erfaringsvis er engasjementet størst jo mer konkret en sak er. Medvirkning tidlig i planarbeidet er derfor krevende. Samtidig er mulighetene for reell innflytelse størst i begynnelsen av prosessen og avtar raskt utover i behandlingsløpet. I medvirkningsopplegget for kommuneplanen er det lagt vekt på muligheten tidlig deltakelse og skreddersøm av opplegg knyttet til utredningstemaene. Dette kapittelet beskriver hvordan innbyggere, brukere av kommunens tjenester og andre interesserte kan delta og medvirke i planarbeidet. Senere beskrives organisering av planprosessen og der gjøres det rede for hvordan planarbeidet forankres politisk og i egen organisasjon. Det er også omtalt hvordan berørte myndigheter involveres. 34

36 Tre faser for medvirkning Muligheten aktiv medvirkning og deltakelse fra publikum, innbyggerne og andre interesserte tilrettelegges i denne kommuneplanrevisjonen gjennom tre hovedfaser: 1. programfase 2. planfase 3. høringsfase Første og tredje fase er brede medvirkningsfaser som gjelder kommuneplanarbeidet som helhet, mens mellomfasen er medvirkning knyttet til konkrete tema og problemstillinger. Tabell 4.1: Medvirkningsfaser Fase Programfase Planfase Høringsfase Hva skjer i denne fasen? Agendasetting og valg av plantema Utredning og utarbeidelse av ny plan Høring av planforslag og påfølgende egengodkjenning Mulighet for deltakelse Gjennomgående opplegg for medvirkning Bydelsvise verksteder Medvirkningsaktiviteter tilpasset plantema Nettside og ev sosiale medier Brukermedvirkning på systemnivå Ungdomsundersøkelsen Barnetråkkregistrering Informasjons- og debattmøter 1. Programfasen valg av plantema Programfasen er oppstarten på planprosessen. I denne fasen settes agenda for planarbeidet og det velges hovedtemaer. Det avklares også hvordan man skal jobbe med de ulike temaene. Temavalg og prosessbeskrivelse er konkretisert i dette planprogrammet. Planprogrammet legges ut til offentlig høring. Hensikten med medvirkningsaktivitetene i denne fasen er å kartlegge hvilke behov og utfordringer ulike grupper og bydeler er opptatt av, slik at kommunen har mulighet for å fange opp viktige tema som ikke er behandlet i planprogrammet. For å kartlegge behov og utfordringer i programfasen gjennomføres det tre til fire verksteder der oppmerksomheten vil være knyttet til lokale forhold. Bydeler med lignende problemstillinger vil ha felles verksted. Innvandrerrådet, Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet inviteres til å delta i verkstedene. Det vurderes bruk av SWOT-teknikk i verkstedene (metode for kartlegging av styrker, svakheter, trusler og muligheter for gitt tema), der det veksles mellom arbeid individuelt, i grupper og i plenum. Resultatene fra verkstedene oppsummeres skriftlig og gjøres tilgjengelig for de politikerne som skal vedta planprogrammet. 2. Planfase utredninger og utarbeidelse av ny plan I planfasen utredes de temaene som er fastsatt i planprogrammet og det utarbeides et forslag til ny kommuneplan. Temaene fremgår av dette planprogrammet. 35

37 Hensikten med medvirkning i denne fasen er å innhente kunnskap og synspunkter fra berørte og interessegrupper om aktuelle tema og problemstillinger. Medvirkningen i planfasen skreddersys til de plantemaene som rulleringen behandler og medvirkningsteknikk (eks kontaktmøte, verksted, grunneiermøte, fokusgruppe etc) tilpasses aktuelle målgrupper. Aktivitetene gjennomføres av de ulike utredningsgruppene i planarbeidet. 3. Høringsfase synspunkter på forslag til ny plan I høringsfasen er arbeidet med å lage forslag til ny kommuneplan ferdig og etter en politisk behandling legges forslaget ut til offentlig høring. Kommunen inviterer i denne fasen berørte, interesserte, organisasjoner og myndigheter til å uttale seg om høringsforslaget. Den viktigste hensikten med medvirkningsaktivitetene i denne fasen er å gi god informasjon ut til publikum om innholdet i planforslaget og å skape debatt om de sentrale temaene det har vært jobbet med i planprosessen. I høringsfasen vil derfor medvirkningsopplegget bestå av informasjonsmøte(r) og tilrettelegging for allmenn debatt om planforslaget. Medieomtale, nettoppslag og eventuell spredning av meldinger i sosiale medier vil være vesentlig. Debattmøter om viktige problemstillinger kan være aktuelt. Andre medvirkningsaktiviteter og verktøy Nettside og sosiale medier For å gi publikum løpende informasjon om planarbeidet og tilgang til nødvendig informasjon, er det opprettet egne internettsider på Det vurderes også å gjøre informasjonen tilgjengelig gjennom egne sider for planarbeidet i sosiale medier. Nettsidene vil være tilgjengelig gjennom hele planprosjektet og gir kontinuerlig mulighet for publikumskontakt. Kommuneplanen som applikasjon Stavanger kommune har utarbeidet en app for mobiltelefoner og nettbrett, som blant annet gjør det enkelt å få innsyn i kommuneplanens arealdel i det området man måtte ønske.. I kartene kan du søke opp reguleringsplaner, se flyfoto, få informasjon om eiendomsgrenser, gårds- og bruksnummer, godkjente bygg og søke i hele kommuneplanen. I tillegg har den ruteplanfunksjon som gjør det enklere å finne veien til en bestemt adresse. Dette vil bidra til å gjøre innholdet i gjeldende kommuneplan mer tilgjengelig for publikum. App en er tilgjengelig for nedlastning på App Store eller Google Play. Brukermedvirkning på systemnivå Brukermedvirkning har lange tradisjoner innenfor den norske velferdsmodellen, og brukerperspektivet er forankret i ambisjonene om at brukerne skal «ha et ord med i laget». 36

38 Systemene for å oppnå brukermedvirkning videreutvikles nå i tråd med nasjonal helse- og omsorgsplan, og det arbeides med å videreutvikle brukermedvirkning på systemnivå. For Stavanger kommune sin del ivaretas dette på ulike måter, blant annet gjennom samhandling mellom kommunen og organisasjoner som representerer brukere i etaten. Denne samhandlingen må forankres organisatorisk for å kunne sies å være brukermedvirkning på systemnivå. Brukerorganisasjonene skal ivareta brukernes interesser og bruke sine erfaringer i arbeidet med å utvikle gode helse- og omsorgstjenester. Viktige arenaer er møter, høringer og prosjekter, og en viktig del av hensikten er å involvere brukere i diskusjonen om organisering og strukturelle endringer. Som en del av medvirkningsopplegget for kommuneplanrulleringen, vil kommunen denne gangen forsøke å bruke medvirkningsarenaer som kommunen allerede har. Gjennom kobling av kommuneplanen og prosessene for brukermedvirkning på systemnivå, håper kommunen å tilføre en viktig dimensjon, som særlig vil være egnet for å fange opp tilbakemeldinger fra grupper som er lite synlige i offentlige planprosesser. Medvirkningsopplegg for barn og unge Barn og unge skal alltid ha et særskilt fokus i kommunale planprosesser, men medvirkningsopplegg for denne gruppen må tilpasses spesielt. Verken begrepet kommuneplan eller måten kommunale planprosesser er organisert på er enkelt tilgjengelige for barn og unge. Det vil sannsynligvis være behov for å tilpasse medvirkningsaktivitetene for denne gruppen etter hvert som vi gjør erfaringer med hvordan opplegget virker. Medvirkningsopplegget for barn og unge vil i denne kommuneplanrulleringen som et utgangspunkt bestå av følgende aktiviteter: Dialogmøter med ungdommens bystyre Kobling av kommuneplanarbeidet og gjennomføringen av ungdomsundersøkelsen i 2013 Registrering av viktige områder for barn og unge i hele eller deler av kommunen (barnetråkkregistreringer) Informasjon om planarbeidet på i sosiale medier vurderes 37

39 4.2 Behandling av innspill til kommuneplanens arealdel Tidlig innmelding av endringsforslag Det vil normalt være en del innspill og ønsker om endringer i kommuneplanens arealdel i forbindelse med en kommuneplanrullering. Dette gjelder ofte utbyggingsønsker i områder som ikke er åpnet for dette i gjeldende kommuneplan. Det vil være en fordel å få oversikt over disse innspillene tidlig i kommuneplanprosessen, ettersom innspill som kommer inn sent i prosessen vil måtte veies mot behov for ny høring av planen. Samtidig med kunngjøring av varsel om oppstart av kommuneplanrullering og høring av planprogram, varsles derfor frist for innmelding av nye endringsforslag til arealdelen. Grovsiling Erfaringsvis vil en del av innspillene ikke være aktuelle å imøtekomme på grunn av stor arealbrukskonflikt, for eksempel jordvern, strandsonevern etc. For forslagsstillere som har endringsforslag av denne karakteren, vil det være en fordel å få en tidlig tilbakemelding om dette. Kommuneplanrullering er en langdryg prosess med forventet sluttbehandling ca to år etter høring av planprogram. Aktører som ikke er vant til å delta i slike langsiktige offentlige planprosesser, vil trolig oppleve dette som svært lenge. I prosessen rundt fastsettelse av planprogrammet, er det derfor lagt opp til en tidlig grovsiling av innspill. Til bystyrets fastsettelse av dette planprogrammet, vil det derfor gjennomføres en første grovmasket gjennomgang av innspillene (grovsiling). Grovsilingen med vurderinger vil være vist i planprogrammet og skille mellom innspill som behandles videre i kommuneplanarbeidet og innspill som anbefales avvist. Kriterier for grovsiling Innspill som tas med i den videre kommuneplanprosessen skal generelt kjennetegnes av at de: er i tråd med kommuneplanens fortettingsstrategi og ligger innenfor influensområdene til hovedkollektivaksene, jf figur 3.2 ikke er i sterk konflikt med viktige verneverdier og overordnede føringer (eks forbud mot utbygging i strandsonen, vern av kjerneområder for landbruk eller skjerming av regional grønnstruktur) inngår i områder det i kommuneplanarbeidet er lagt opp til at det skal gjøres arealmessige avklaringer Grovsilingen innebærer at bystyret ved fastsettelsen av planprogrammet tar stilling til en del av arealinnspillene. Innspill som anbefales avvist vil ikke bli behandlet videre i kommuneplanarbeidet. 38

40 Behandling av innspill til førstegangsbehandling Innspill til kommuneplanens arealdel som vurderes videre i kommuneplanens arealdel, vil få en utfyllende vurdering og tas stilling til gjennom førstegangsbehandlingen av ny kommuneplan. Innspillene vil da vurderes opp mot det samlede planforslaget og tilhørende konsekvensutredninger. Til den politiske førstegangsbehandlingen vil det fremkomme hvordan hvert enkelt innspill er vurdert. 4.3 Frister og dokumentasjonskrav for innspill og merknader Frister for uttalelser Frister for uttalelse til planprogram og forslag til ny kommuneplan vil fremgå av kunngjøringsannonser for dette. Kunngjøring skjer snarest mulig etter vedtak om offentlig ettersyn. Frister for innmelding av endringsforslag til kommuneplanens arealdel Av hensyn til plan- og bygningslovens regler for saksbehandling og høring av endringer i kommuneplanens arealdel, som krever at alle endringer skal være gjenstand for formell offentlig høring, settes frist for nye endringsforslag i kommuneplanens arealdel lik frist for uttalelse til planprogram. Det vil si at ønsker om omdisponeringer av eks LNF-områder til byggeområde må sendes kommunen innen frist for uttalelse til planprogram. Behandling av innspill og endringsforslag som sendes kommunen på senere tidspunkt i planprosessen (eks i høring av ny plan), vil måtte veies opp mot behovet for nye høringer og framdrift for kommuneplanarbeidet. Nye høringer vil kunne ha implikasjoner for framdriftsplanen beskrevet i kapittel 4.5, som forutsetter kun en hovedhøring av ny kommuneplan. Dokumentasjonskrav for arealdelsinnspill: Kart med tydelig avgrensning av område som foreslås endret Informasjon om eierforhold og gnr/bnr Beskrivelse av endringsforslag og framtidig arealbruk, herunder eventuelt omfang framtidig utbygging Begrunnelse for endring og egen vurdering av mulige arealkonflikter Beskrivelse av eksisterende forhold i området Ytterligere dokumentasjon kan bli avkrevd forslagsstiller dersom dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget. 39

41 4.4 Organisering av planarbeidet Politisk organisering Kommunalutvalget er i Stavanger tildelt rollen som kommuneplanutvalg og utvalget vil holdes orientert om planarbeidet underveis. En oversikt over medlemmene i kommunalutvalget finnes på Stavanger kommune sine nettsider. I henhold til delegasjonsreglementet skal kommunalstyret for byutvikling innstille overfor kommunalutvalget i forhold som gjelder kommuneplanens arealdel. Før kommunalutvalgets innstilling til bystyret ved sluttbehandling gis planen en behandling i alle kommunalstyrer. Med bakgrunn i kommuneplanens status som overordnet styringsdokument for hele kommunens virksomhet, er det lagt opp til at alle sentrale vedtak vedrørende planen fremmes til bystyret. Dette vil innebære at følgende behandlinger fremmes til bystyret: - Sak om planoppstart (gjennomført ) - Vedtak av planstrategi (gjennomført ) - Fastsettelse planprogram - Utleggelse av ny kommuneplan til offentlig ettersyn - Egengodkjenning av ny kommuneplan Før bystyrets fastsettelse av planprogrammet, vil det gjennomføres et politisk verksted der blant annet innspillene fra høringsrunden presenteres. Administrativ organisering Den administrative organiseringen bygger på organisasjonsmodellen fra sist revisjon, med rådmannens lederteam som administrativ styringsgruppe, en tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe og et prosjektsekretariat som forestår prosjektledelsen. Representasjonen i prosjektgruppe og - sekretariat er tilpasset tema for planrevisjonen. Det formelle ansvaret for kommuneplanen er lagt til tjenesteområde Kultur og byutvikling - Kommuneplanavdelingen. 40

42 Prosjektorganisasjonen er illustrert i figuren under: Tabell 4.2: Organisering av planprosjektet I nødvendig grad etableres ulike arbeidsgrupper for til grunnlagsutredninger knyttet til ulike tema. Arbeidsgruppene ledes av representanter i prosjektgruppen. Involvering av berørte myndigheter På ulike tidspunkt i planprosessen vil berørte myndigheter involveres i planarbeidet. Der det er behov for det vil en særskilt kontakt med relevante myndigheter om spesielle problemstillinger etableres. Ut over ordinære høringsprosedyrer der berørte myndigheter tilskrives pr brev for uttalelse, legges det opp til en samlede og felles drøftinger med regionale og statlige myndigheter i regionalt planforum på ulike tidspunkter i planprosessen. 4.5 Framdriftsplan Framdriftsplan med sikte på sluttbehandling høsten 2014 Bystyret har i sak om oppstart av kommuneplanarbeidet bedt om at ny kommuneplan fortrinnsvis fremmes til sluttbehandling høsten Samlet framdriftsplan for kommuneplanarbeidet, basert på denne forutsetningen, fremgår av figur 4 under. Figuren viser at de ulike delprosessene med kommunal planstrategi, planprogram for kommuneplanarbeidet og utarbeidelsen av ny kommuneplan vil måtte skje parallelt for å kunne vedtas innen høsten Framdriftsplanen viser at kommunal planstrategi ble vedtatt i oktober 2012 etter en offentlighetsperiode med mulighet for innspill fra publikum i august/september. Foreliggende planprogram har blitt utarbeidet med utgangspunkt i og parallelt med planstrategien. Programmet 41

Stavanger mot Planprogram for kommuneplan Vedtatt av bystyret 13. mai 2013 STAVANGER KOMMUNE

Stavanger mot Planprogram for kommuneplan Vedtatt av bystyret 13. mai 2013 STAVANGER KOMMUNE Stavanger mot 2029 Planprogram for kommuneplan 2014-2029 Vedtatt av bystyret 13. mai 2013 STAVANGER KOMMUNE 1 2 Stavanger mot 2029 Planprogram for kommuneplan 2014-2029 Forslag til bystyrets sluttbehandling

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-33 27660/12 30.04.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.2012 Kommunalstyret

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-60 40070/12 22.06.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.12 Kommunalstyret for

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-408 33338/14 28.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 15.05.14

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Hovedpunkt i revisjonen Konferanse om regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Stavanger Forum, 11. 12. mai 2011 Ingrid Nordbø Regionalplansjef

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-294 25381/13 11.04.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 25.04.2013

Detaljer

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt? Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /14 2 Utvalg for byutvikling Bystyret

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /14 2 Utvalg for byutvikling Bystyret Arkivsak-dok. 14/01443 Arkivkode Saksbehandler Anne Sviland Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen 22.09.2014 33/14 2 Utvalg for byutvikling 15.10.2014 3 Bystyret 28.10.2014 SAKSPROTOKOLL Kommuneplan

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 25.08.2017 Regionale næringsområder Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 Regionale næringsområder Innhold 1. Utviklingstrekk 2. Hva skal planen gripe fatt i? 3. Utredningsbehov i Kommunene og regionale myndigheter

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Sammendrag: Planstrategi for perioden 2012-15

Sammendrag: Planstrategi for perioden 2012-15 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål, rammer og politiske prioriteringer... 5 1.1 Formål med og formelle krav til kommunal planstrategi... 5 1.2 Politiske føringer og prioriteringer... 6 1.3 Kommunens overordnede

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Utredningsleder Terje Kaldager Haugesund

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel

Planprogram for kommuneplanens arealdel Høringsutkast Planprogram for kommuneplanens arealdel Dato. 23.05.2013 1 Innhold 1. Formål og bakgrunn... 3 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 3 Om planprogrammet... 3 Kort

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel. Forslag

Planprogram for kommuneplanens arealdel. Forslag Forslag 19.09.2013 Innhold 1. Formål og bakgrunn... 4 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 4 Om planprogrammet... 4 Kort om innholdet i kommuneplanens arealdel... 4 2. Viktige

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 14. oktober 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen 1. gangsbehandling Formannskapet behandlet saken 21.06.2016, sak 107/16 med

Detaljer

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/02322 Arkivkode Saksbehandler Eirik Aarrestad Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 06.02.2018 12/18 SAKSPROTOKOLL Forslag til ny kommuneplan for Vennesla

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Arkivsaksnr.: 17/1625 Lnr.: 14961/17 Ark.: 141 Saksbehandler: kommunalsjef samfunn og miljø Inger Kammerud Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fra RPR-ATP til SPR-BATP Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for

Detaljer

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver

Detaljer

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen 16.09.2013 Status Stavangerregionen planer, tall, trender Litt om utfordringsbildet Md-støtte Vår innretning så langt Framover aktuelle problemstillinger og behov

Detaljer

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer