Prosjektrapport nr. 13/2006 IGALO. Kvalitativ undersøkelse av tiltaket Igalo som rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 13/2006 IGALO. Kvalitativ undersøkelse av tiltaket Igalo som rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 13/2006 IGALO Kvalitativ undersøkelse av tiltaket Igalo som rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune Forfattere: Nina Jentoft og Trond Stalsberg Mydland

2 Tittel Forfattere IGALO Kvalitativ undersøkelse av tiltaket Igalo som rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune Nina Jentoft og Trond Stalsberg Mydland Rapport Prosjektrapport 13/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 130,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...3 INNLEDNING Om oppdraget Om bestillingen Organisering av prosjektet Rapportens oppbygging og innhold PROBLEMSTILLINGER, METODE OG DATAGRUNNLAGET Problemstillinger for undersøkelsen Metode DE ANSATTES MOTIVASJON FOR Å KOMME TILBAKE TIL/BLI STÅENDE I ARBEID Viktigheten av å arbeide Hva påvirker motivasjon under rehabiliteringsprosessen? Suksessfaktorer sett fra de ansattes ståsted Oppsummering INFORMANTENES BESKRIVELSER AV IGALO Før avreise Behandlingstilbud og trening Morgengym Arbeidstrening Fritid Ansatte der nede De tre gruppene Samlet om organiseringen av tiltaket Hvem mener ansatte Igalo passer for? Utvalget Ordinær oppfølgings perspektiver på Igalo VURDERING AV TILTAKET IGALO Om helseeffekt Om jobbeffekt Effekter for arbeidsmotivasjon, synet på arbeidsgiver/ arbeidsplassen Oppsummering HVA SIES OM DEN OPPFØLGINGEN SOM ER GITT Organisatorisk tilrettelegging Strukturell tilrettelegging Kollegial tilrettelegging Treningsmuligheter Oppsummering HOVEDRESULTATER I UNDERSØKELSEN...42

4 7.1 Underproblemstillingenes resultater Hovedproblemstillingenes resultater...43 LITTERATURLISTE...45 FOU INFORMASJON...46

5 1

6 Innledning 1.1 Om oppdraget Agderforskning har fått i oppdrag å gjennomføre en kvalitativ brukerundersøkelse av ansattes behandlingsopphold ved Igalo-instituttet i Montenegro. Sentrale spørsmål i brukerundersøkelsen har vært hvordan ansatte vurderer nytten av oppholdet, samt deres vurdering av egen helseutvikling i tilknytning til tiltaket. I tillegg har Kristiansand kommunes oppfølgingsrutiner rundt sykmeldte vært tema i undersøkelsen. Undersøkelsen har vært rettet mot to utvalg av ansatte i helse- og sosialtjenesten i Kristiansand kommune. Det ene utvalget har vært ansatte som har vært langtidssykmeldte eller vurdert sykmeldt, og som har deltatt på Kristiansand kommunes reiser til Igalo. Det andre utvalget har vært ansatte som har vært langtidssykmeldt eller vurdert sykmeldt, men som ikke har deltatt på en slik reise Om Igalo Siden høsten 2002 har Kristiansand kommune gjennomført et tiltak som innebærer behandling og trening ved Igalo-instituttet i Montenegro. Følgende hovedpunkter om tiltaket Igalo er sentrale: Tiltaket er rettet mot 2 brukergrupper: Ansatte i Kristiansand kommune som er sykmeldte eller vurderes landtids sykmeldt. Hovedsakelig knyttet til muskel-/skjelettlidelser Brukere av omsorgstjenestene i kommunen der et slik tilbud forventes å bedre brukernes funksjonsevne. Tiltaket har flere formål: Gi ansatte i Kristiansand kommune mulighet til å komme tilbake i jobb, eller hindre sykmelding. Dette gjøres ved individuelt tilpasset behandling og trening samtidig som arbeidstrening blir gitt ved at de ansatte får konkrete oppgaver knyttet til den andre brukergruppen av tiltaket brukerne av omsorgstjenestene. De ansatte har ved slik deltakelse pasientstatus i tiltaket. 2

7 Gi brukere av omsorgstjenester et utvidet tilbud som ytterligere kan bedre funksjonsevnen til den enkelte ved aktiv bruk av behandlingstilbudet som gis ved instituttet. For ansatte som mottar opphold ved Igalo-instituttet inngår dette oppholdet som en del av arbeidsgivers oppfølgingsansvar for ansatte. Opphold og deltakelse i tiltaket inkluderer intensiv fysikalsk behandling, arbeidstrening, kurs i egentrening, og øvrig oppfølgingsarbeid som blant annet inkluderer kurs i mestring av egen helse og eget arbeid. Arbeidstreningen foregår ved at deltagerne inngår i en standard turnus på timer per uke. Konkret består arbeidstreningen av for eksempel å kjøre rullestoler, turhjelp, handlehjelp samt å være delaktige i forbindelse med sosiale aktiviteter. I tillegg har Kristiansand kommune også en gruppe lønnet personell i tiltaket, og disse arbeider blant annet overfor ansatte som er tiltaksdeltakere som sykmeldte/i fare for å bli sykmeldt. For ansatte som reiser ned til Igalo som pasienter ser tiltaket i grove trekk slik ut: Før avreise: Utarbeide en individuell plan, søknad om plass og informasjonsmøte. Igalo-instituttet: Ligger i Montenegro, og deltakerne på rehabiliteringsreisen flyr tur-retur med et opphold på fire uker. Behandlingstilbudet: Er et rehabiliteringsopphold som kombinerer intensiv fysikalsk behandling, trening og varmt klima. Arbeidstrening: Ansatte som reiser ned til Igalo som pasienter skal arbeide ca. 12 timer pr uke som bistandspersonale for tjenestebrukere som er rehabiliteringspasienter på samme tur. Denne aktiviteten skal fungere som utprøving/avklaring av arbeidsevne for den ansatte. Trening: Oppholdet inkluderer forpliktende deltakelse i egen- og fellestrening. Fritid: Utover behandlinger, arbeidsandelen og treninger har de ansatte muligheter for å delta på utflukter og aktiviteter i fellesskap eller på egenhånd i området. 3

8 Aktørene: Ansatte som reiste ned som pasienter utgjorde på denne turen 15 deltakere (tidligere opphold har hatt andre deltakerantall) tjenestebrukere av omsorgstjenester deltok også på turen. I tillegg var det på denne turen med 8 (ordinære) ansatte fra Kristiansand kommune. To personer arbeidet ca. ett månedsverk med gruppen ansatte som deltok som pasienter, øvrige seks jobbet med tjenestebrukere av omsorgstjenester. Utover dette var det lokalt ansatt behandlings og pleiepersonell ved Igalo-instituttet. 1.2 Om bestillingen Hovedformålet med undersøkelsen har vært å utvikle kunnskap som gjør Kristiansand kommune bedre i stand til å vurdere og videreutvikle tiltaket Igalo. Et viktig siktemål har vært å få frem ansattes opplevelser og vurderinger av sine rehabiliteringsopplegg, og hva som fra deres ståsted vurderes som sentrale suksesskriterier. Undersøkelsen har vært en undersøkelse rettet kun mot ansatte i målgruppen, det vil si at det ikke har vært gjennomført intervjuer med prosjektleder(e), behandlings-/kursleder og andre. Oppdragsgiver har hatt et ønske om å sammenlikne den oppfølgingen sykmeldte som mottar behandlingstilbudet Igalo får fra arbeidsgiver med den oppfølgingen ansatte får som ikke mottar dette tilbudet. Derav de to utvalgene i undersøkelsen. Hovedutvalget Igalo-deltakere har derfor vært intervjuet både om deltakelsen i selv Igalo-tiltaket og om oppfølgingserfaringer i forog etterkant av deltakelsen i tiltaket. Mens sammenlikningsutvalget Ordinær oppfølging hovedsakelig har vært intervjuet om oppfølgingserfaringer knyttet til sykemeldinger. 1.3 Organisering av prosjektet Denne undersøkelsen har vært gjennomført av forskerne Trond Stalsberg Mydland (prosjektleder) og Nina Jentoft i Agderforskning. Personvernombudet for forskning, NSD, har vurdert og tilrådd prosjektets behandling av personopplysninger 2. 1 På denne turen var det 40 deltakere som var tjenestebrukere av omsorgstjenester. I noen av intervjuene i undersøkelsen beskriver informantene antall deltakere som 45. Dette skyldes antakelig vis i hovedsak at to ledsagere som var med to tjenestebrukere har blitt tolket som deltakere, samt at informantene har omtalt denne gruppen som ca. 45 deltakere. 2 4

9 Prosjektet har hatt en referansegruppe med representanter fra helse- og sosialavdelingen i Kristiansand kommune og Agderforskning. Referansegruppen har hatt som funksjon å være et forum for å drøfte utforming, gjennomføring og resultater av undersøkelsen. Ansvaret for utforming, gjennomføring og rapportering av undersøkelsen har vært forskernes alene. 1.4 Rapportens oppbygging og innhold Dette kapitlet har gitt en kort redegjørelse for undersøkelsens innretning og organisering, samt tiltakets grunnleggende struktur. Kapittel 2 vil gå nærmere inn på problemstillinger for, og metodisk innretning av denne undersøkelsen. I kapittel 3 redegjør vi for motivasjon og suksesskriterier i tilknytning til å komme tilbake til/stå i arbeid. I det fjerde kapitlet presenterer vi noen hovedtrekk ved det empiriske datamaterialet vi benytter i rapportens analyser av Igalo-tiltaket. Kapitlet har som siktemål å gi leseren ett innblikk i hvordan informantene formidler sine erfaringer og perspektiver i intervjuene. Kapittel 5 fokuserer på effekter av Igalo-tiltaket isolert. Effekter for opplevd helse og muligheten for å stå i/komme tilbake til arbeid står sentralt. I kapittel 6 fokuseres kjennetegn ved oppfølgingen og tiltaksapparatet i kommunen basert på tilbakemeldingene fra de to utvalgene. Siste kapittel i denne rapporten oppsummerer undersøkelsens hovedresultater. 5

10 2 Problemstillinger, metode og datagrunnlaget Denne undersøkelsen skulle omhandle ansattes behandlingsopphold ved Igalo-instituttet og samtidig bidra med kunnskap om Kristiansand kommunes oppfølging av sykmeldte. Det har vært et sentralt siktemål å utforme undersøkelsen på en måte som muliggjør at det er ansattes kunnskap, erfaringer og perspektiver som blir fokusert. For undersøkelsen utformet vi derfor følgende hoved- og underproblemstillinger: 2.1 Problemstillinger for undersøkelsen Hovedproblemstillinger for undersøkelsen har vært: I hvilken grad bidrar tiltaket Igalo til jobbeffekt? Eksisterer det oppfølgingsforskjeller mellom ansatte som mottar tiltaket Igalo og ansatte som følger en ordinær rehabiliteringsprosess? Den første hovedproblemstillingen har derfor som siktemål å få frem ansattes opplevelse av tiltaket, og hvilken betydning de selv vurderer at tiltaket har hatt for muligheten til å komme tilbake til jobb/stå i jobb. Herunder også den oppfølging disse ansatte har fått før og etter oppholdet ved Igaloinstituttet. Dette leder hen på den andre hovedproblemstillingen som søker å vurdere om det er forskjeller i hvordan ansatte som deltar/ikke deltar i tiltaket Igalo får oppfølging og andre behandlingstilbud i sykemeldingsperioden (rehabiliteringsperioden). Underproblemstillinger i undersøkelsen har vært: Hva er drivkrefter og hindre ved motivasjon og muligheter til å komme tilbake i arbeid/bli værende i arbeid? Hva vurderes som en vellykket oppfølgingsprosess og oppfølgingsstruktur ved rehabilitering ved sykemelding? Hvilke forventinger eksisterer hos ansatte når det gjelder oppfølging og tiltak fra arbeidsgiver ved sykemelding? 6

11 Hvilken funksjon kan tiltaket Igalo tilskrives ved rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune? Hoved- og underproblemstillinger har hatt en viktig funksjon i forhold til tilnærmingsmetode, utvalg av informanter, valg av intervjuer som metode for datainnsamling, samt utforming av intervjuguide og gjennomføringen av intervjuene. I analysefasen av undersøkelsen har problemstillingene videre vært rettesnorer for våre drøftinger av datamaterialet. 2.2 Metode En kvalitativ brukerundersøkelse Utgangspunktet for denne undersøkelsen har vært å beskrive og vurdere tiltaket Igalo, oppfølgingsrutiner rundt sykmeldte og hva som bidrar til at ansatte kommer tilbake til, eller blir værende i, arbeid ved sykdom. For å frembringe ny kunnskap om dette ønsket oppdragsgiver en tilnærming som tok utgangspunkt i ansattes egne erfaringer og vurderinger. Man ønsket altså å utvikle større innsikt og forståelse i ansattes betraktninger av egen og arbeidsgivers rolle og funksjon i tiltak og oppfølging. Kvalitativ metode vil her være en velegnet tilnærming (Repstad 1987). Metoden gir samtidig rom for fleksibilitet og variasjon i innhenting av data og muliggjør tilpasning av datainnhentingen til informantenes behov og situasjon. Når det gjelder tiltaket Igalo har det tidligere vært gjennomført evalueringer og undersøkelser som i større grad har benyttet kvantitative tilnærminger til brukererfaringer, og man ønsket derav også en mer kvalitativt orientert tilnærming i denne undersøkelsen Utvalg og rekruttering Informanter til intervjuene i undersøkelsen har vært rekruttert fra to målgrupper: Ansatte i Kristiansand kommune som har deltatt i tiltaket Igalo og ansatte som ikke har deltatt i dette tiltaket. Informantene i de to utvalgene har vært satt sammen som to kategorier som er mest mulig like, bortsett fra deltakelse eller ikke deltakelse i tiltaket. Viktige fellestrekk ved begge utvalgene har vært at informantene: 7

12 Har vært, eller stått i fare for å bli, langtidssykmeldt Har muskel-/skjelettrelaterte diagnoser og/eller lidelser Arbeider i helse- og sosialsektoren i Kristiansand kommune Har en spredning mellom ulike arbeids-/tjenestesteder Er kvinner i alderen år Undersøkelsen tok sikte på å totalt intervjue dybdeintervjuer. Med en relativt lik fordeling informanter fra de to utvalgene. Vi valgte å konsentrere utvalget Igalo-deltakere til ansatte som hadde deltatt i behandlingsreisen som ble gjennomført høsten Ansatte har her pasientstatus som deltakere i tiltaket. Alle deltakere på denne turen i 2005, og som fylte uvalgskriteriene, mottok et informasjonsbrev fra forskerne. Brevet ble sendt ut fra arbeidsgiver, og arbeidsgiver ringte også opp mottakerne av brevet for å forhøre seg om forskerne kunne kontakte deltaker med forespørsel om intervju. For øvrig opplyste informasjonsbrevet om bakgrunn og siktemål med undersøkelsen, kontaktinformasjon til forskere, frivillighet i deltakelse, muligheten for anonymitet, og fremgangsmåte i prosjektet. Arbeidsgiver formidlet så en liste med kontaktinformasjon til forskerne om hvem som hadde svart ja til å delta. Denne listen bestod av navn og telefonnummer til 10 deltakere fra turen. Forskerne ringte så opp hver enkelt, og oppnådde intervju med 9 av bruttoutvalget på 10. Rekruttering av utvalget Ordinær oppfølging fulgte samme fremgangsmåte hvor arbeidsgiver først formidlet et informasjonsbrev til ansatte som fylte utvalgskriteriene, og deretter formidlet kontaktinformasjon over ansatte som hadde sagt ja til å delta i undersøkelsen. Forskerne fikk her en liste med kontaktinformasjon til 9 ansatte. Vi opplevde imidlertid at det var noe vanskeligere å rekruttere informanter til intervju i dette utvalget. Tidspunktet sammenfalt med ferieavvikling, flere hadde vansker med å finne et intervjutidspunkt i en hektisk hverdag, og noen ønsket likevel ikke å delta i undersøkelsen. Vi valgte derfor å be arbeidsgiver om å forespørre flere ansatte om deltakelse i undersøkelsen. Etter hvert fikk vi fylt opp listen med fire nye navn, og gjennomførte til slutt intervju med 7 av et bruttoutvalg på 13. Samlet sett oppnådde vi dermed 16 intervjuer, fordelt på 9 intervjuer med utvalget Igalo-deltakere, og 7 intervjuer med utvalget Ordinær oppfølging. 8

13 2.2.3 Intervjuene Det ble benyttet dybdeintervjuer i undersøkelsen. I denne type undersøkelser har dybdeintervjuer klare fortrinn framfor eksempelvis en spørreundersøkelse (enquête) fordi problemstillingene er komplekse og vanskelig kan besvares skjematisk med forhåndsdefinerte svarkategorier. I tillegg har vi vært opptatt av å beskrive det som finnes og er mindre opptatt av hvor ofte det finnes (Repstad 1998). Dessuten er intervjuets fordel at den gir en særegen tilgang til informantenes verden og til en forståelse av det syn på verden som dannet grunnlaget for deres handlinger (Kvale 2001). Ved bruk av halvstrukturerte intervjuer har vi hatt mulighet til å følge opp uforutsette tråder fra informanten, og til å stille spørsmål som ikke er formulert på forhånd. Eksempelvis er det ofte ikke bare én faktor som har forklaringskraft, men en rekke faktorer som spiller sammen. Likeledes kan det være vanskelig å uttrykke sine meninger, behov og ønsker gjennom endimensjonale svaralternativer. Personlige intervjuer er i mange tilfeller også å foretrekke framfor fokusgrupper, både fordi en berører sensitive forhold (slik er det gjerne med denne type brukergrupper) men også fordi "fortellingene" de gir ofte er svært personlige. Tilnærmingen vår har derfor hovedsakelig vært kvalitativ, med personlige halvstrukturerte intervjuer som hovedkilder til data. Intervjuene tok utgangspunkt i undersøkelsens hoved- og underproblemstillinger. Her har det vært viktig å fokusere informantenes erfaringer og perspektiver på egen livssituasjon, helse, jobb og tiltaket Igalos eventuelle betydning for helsebedring og mulighet for å komme tilbake til jobb. Vi utarbeidet en intervjuguide som var felles for begge utvalgene siden flere hoved- og underproblemstillinger var relevante for begge utvalgene. En del i intervjuguiden var likevel reservert utvalget Igalo-deltakere, da denne delen eksplisitt fokuserte rehabiliteringsreisen til instituttet. Temaer 3 som har blitt berørt i intervjuene har eksempelvis vært: Livssituasjon, stilling/yrke, opplevd helse Hvor sterkt ønsker informantene å arbeide? Hva er drivkrefter? Hvilken hjelp mener informantene selv at de trenger for å bli friskmeldt/ikke bli sykmeldt? 3 Noen av disse temaene ble informantene direkte forespurt, andre temaer fungerte som rettesnor for temaer vi som forskere forsøkte i å innhente data om i intervjuene. 9

14 Hvor motivert er/var den ansatte til å komme tilbake i arbeid/bli værende i arbeid? Endret motivasjonen seg som følge av rehabiliteringen? Hvordan vurderer de sin egen mestringsevne? Hvilke forventninger hadde informanten til tiltak/oppfølging? Er forventningene innfridd? Hva regner informanten som suksess/en vellykket rehabilitering? Hva er av betydning for å lykkes? Hvilken kontakt har informanten hatt med arbeidsgiver, og hvilken fase i oppfølgingen er den mest kritiske? I hvilken grad synes informanten at deltakelse i tiltaket Igalo har gitt bedret helse/lært å mestre sin helse bedre? I hvilken grad har tiltaket gitt en positiv jobbeffekt? Hvordan opplevde informanten møtet med tiltaket Igalos prosjektledelse, behandlere, veiledere, øvrige deltakere og andre aktører? Hvilken kvalitet, organisering og gjennomføring vurderer informanten at ulike sider ved tiltaket Igalo har? Herunder behandling, arbeidstrening, egentrening, fellestrening, oppfølging, m.m. I hvilken grad har informanten nådd et mål om å komme tilbake i arbeid/bli værende i arbeid. Hva har tiltaket Igalo bidratt med i forhold til jobb? Hva har tiltaket bidratt med ellers? Kunne ting vært gjort annerledes? I så fall - hva da? De fleste tema som nevnt over, med unntak av det som direkte berører tiltaket Igalo, har vært aktuelle også overfor utvalget Ordinær oppfølging. Et viktig siktemål med utvalget Ordinær oppfølging har vært å se om dette utvalgets vurderinger skiller seg nevneverdig ut i forhold til utvalget som har deltatt på tiltaket Igalo. Vurderinger, likeheter og forskjeller vi har sett etter er for eksempel knyttet motivasjon, forventninger til rehabiliteringen, oppfølgingen fra arbeidsgiver, behandlingstilbud og effekten av dette, hva som kunne vært gjort annerledes, og informantenes situasjon i dag. Det er også viktig å presisere at utvalget Ordinær oppfølging her har hatt som siktemål å være et sammenlikningsutvalg, og ikke et stringent kontrollutvalg eller kontrollgruppe. Siktemålet har vært å trekke inn erfaringer og vurderinger fra utvalget Ordinær oppfølging der dette kan gi sammenlikningsverdi. 10

15 2.2.4 Hva slags data vi får Kvalitativ metode og intervjuer som metode for datainnsamling i denne undersøkelsen har gitt oss mulighet til å frembringe et datamateriale som inneholder informantenes beskrivelser, synspunkter og erfaringer. Temaene og spørsmålene vi har forespurt informantene har gitt et materiale hvor informantene forteller fra fortid, nåtid og dels fremtidsperspektiv. Siktemålet har vært å få frem deltakernes (eventuelt ulike) syn og erfaringer. Intervjuene ble tatt opp på bånd og delvis transkribert i ettertid i de intervjuene informanten samtykket til slike opptak. I øvrige intervjuer ble intervjusamtalen grundig referert som intervjunotat fra forskeren. Da alle intervjuene og utskriftene var ferdigstilt, samlet vi datamaterialet til en fremstilling av de to utvalgene. Datamaterialet ble deretter analysert ut i fra undersøkelsens problemstillinger, samt nye sammenhenger og problemstillinger vi har utviklet gjennom intervjuene og arbeidet med datamaterialet. Samlet sett hadde de 16 intervjuene en varighet på ca 25 timer. Intervjuene utgjorde som samlet utskrift et 50 siders dokument på om lag ord. 11

16 3 De ansattes motivasjon for å komme tilbake til/bli stående i arbeid Arbeidstakeres motivasjon til å stå i arbeid eller komme tilbake til arbeid etter sykmelding eller rehabilitering står sentralt i velferdspolitikkens arbeidslinje. Motivasjonsfaktorer som selvrealisering og sosial inkludering anses som menneskelige behov og kulturelle verdier som stikker dypt, og som ligger implisitt i arbeidslinja og Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Samtidig tas det ofte for gitt, eksempelvis i faglige debatter, at økonomiske fordeler ved lønnsarbeid er en avgjørende drivkraft for den enkeltes tilbøyelighet til å ønske å arbeide. Men det kan tenkes at andre faktorer er minst like viktig for den enkeltes motivasjon. I evalueringen Uføre tilbake til arbeid (Olsen m.fl. 2005) fant en at motivasjonen for å komme tilbake til arbeid ikke kunne forstås endimensjonalt. Det er ikke slik at en faktor alene er bestemmende for interessen til å arbeide eller ikke. I dette kapitlet skal vi derfor se nærmere på vårt utvalg av ansatte, representert ved Igalo-deltakere og sammenligningsutvalget Ordinær oppfølging, og deres motivasjon til å stå/komme tilbake til arbeid. Hvor stor er deres motivasjon til å stå/komme tilbake til arbeid, hva er det som påvirker deres motivasjon under rehabiliteringsprosessen, og hva er viktige suksessfaktorer for å komme tilbake til arbeid? 3.1 Viktigheten av å arbeide Det er stort sett ikke-økonomiske motiv som nevnes først og som vektlegges av informantene. Samtlige vi har vært i kontakt med ser den passive utenfortilværelsen som uønsket og knytter sterke sosiale og personlige verdier til det å delta i arbeidslivet. Jobben betyr rett og slett svært mye for de fleste av dem og enkelte tilstreber en form for normalitet gjerne knyttet til egen identitet og opprettholdelse av selvbilde. Sosial inklusjon og integrering er faktorer som nevnes hyppigst som motivasjonsfaktorer. Utsagn som: Jeg må ha noe å gå til og Jeg må ha noe å fylle hverdagen med blir ofte brukt av informantene, når vi spør dem om viktigheten av å arbeide. Men arbeid handler ikke bare om at det tilfører noe det handler like mye om å komme vekk fra noe. Noen sier: Det er for kjedelig å være hjemme eller Det er ikke behov for meg hjemme. En ansatt med omsorg for små barn forteller videre at: Det er deilig å komme seg vekk fra hjemmet med alt arbeidet som ligger og venter der. 12

17 Svært få nevner selvrealisering som et viktig forhold, derimot er det viktig for flere av dem å bety noe for andre, gjøre en forskjell for andre. For disse kvinnene står omsorgsrollen sentralt. Økonomiske fordeler ved å delta i arbeid vektlegges i mindre grad. Fire av 17 informanter sier at økonomien er en viktig faktor for å stå/komme tilbake i arbeid. En forklaring på at denne andelen er så lav kan være at andelen gifte med mann i arbeid er høy i utvalget. Vårt inntrykk av disse kvinnene er at de verdsetter jobben høyt. Mange av dem har hatt en lang yrkeskarriere og med få unntak er tilknytningen til arbeid, arbeidskollegaer og arbeidsliv ganske sterk. Det er lite eller ingen forskjeller å merke på våre to utvalg i så henseende. 3.2 Hva påvirker motivasjon under rehabiliteringsprosessen? De aller fleste, uavhengig av utvalg, er svært glad i jobben de har og kunne ikke tenkt seg en annen. Svært få har tenkt på muligheten som ligger i omskolering. Dette til tross for at flere har hatt gjentakende og lange sykefravær, og har kroniske lidelser. Når helsa skranter og de blir sykmeldt oppleves denne utenfor-tilværelsen negativt for de fleste, selv om mange nok innser at de har behov for et avbrekk. Tilbakemeldingene indikerer at arbeidsgivers engasjement og innlevelse i de ansettes situasjon har betydning for deres motivasjon for å stå i/komme tilbake til arbeid. Når helseproblemer oppstår er det viktig for disse kvinnene å ha en god dialog med arbeidsgiver. Noen rapporterer å ha et svært godt og nært forhold til sin arbeidsgiver, mens andre forteller om et mer distansert forhold, preget av (hyppig) lederskifte og at de faller mellom to stoler. Sistnevnte er i noen tilfeller knyttet til det å ha flere ledere (eksempelvis en på dag og en på natt). Det synes fra de tilbakemeldingene vi får og være større utfordringer knyttet til dem som har hatt flere ledere å forholde seg til enn de som har hatt en over tid. Det ligger et sterkt behov for å bli sett nedfelt i alle mennesker. Blir en overlatt til seg selv føler en seg lett veldig isolert og reagerer negativt på den sviktende omsorgen fra arbeidsgiver. Flere av kvinnene fra begge utvalgene har denne type erfaringer, men det knyttes ofte til sykmeldingsperioder flere år tilbake i tid. I våre utvalg er det ingen som nå sier at de er blitt overlatt til 13

18 seg selv, men at det kanskje er litt liten tid til å drive oppfølging. En av de ansatte sier: I en hektisk hverdag blir det ikke satt av nok tid til oppfølging. Når en møter dem på kontoret blir en avbrutt hele tiden. Personer stikker hodet inn og telefonen ringer i ett sett. Det meldes også å være stor variasjon i oppfølging som gis av de ulike lederne og noen av de ansatte etterlyser derfor en mer formell struktur rundt oppfølgingen. Tilbakemeldingen som gis vitner også om at det er viktig hvem tar initiativet til kontakt i en sykmeldings-/rehabiliteringsperiode. Selv om oppfølgingen fra arbeidsgiver rapporteres å ha blitt bedre i dag enn tidligere, mener våre informanter at initiativet fremdeles ofte ligger på de ansatte selv. Dette oppleves av flere som negativt. Som en sier det: Ofte ringer de ikke. Men de spør hvordan det går når jeg kontakter dem først. Det opplever ikke jeg som oppfølging det er ikke det samme! Medbestemmelse er noe alle de fleste ansatte legger vekt på og som har betydning for deres jobbmotivasjon. Det å være med å diskutere sin stilling, vurdere alternativer og føre en dialog med arbeidsgiver knyttet til dette gir innlevelse og engasjement heller enn passivitet og likegyldighet. I tillegg knyttes jobbmotivasjon til tiltak som blir iverksatt. Igalo-tiltaket er et godt eksempel på dette. Flere av de ansatte som har deltatt på dette tiltaket melder tilbake om en sterk forpliktelse eller takknemlighetsfølelse rettet mot å stå/komme tilbake til arbeid etter turen: En får lyst til å yte noe ekstra når en er kommet hjem etter en slik tur. En ønsker å yte noe i gjengjeld. Det hadde vært et nederlag å bli sykmeldt rett etter turen. Men jobbmotivasjonen påvirkes også i privat sfære. For enkelte av dem vi har snakket med er balansen mellom (omsorgs)arbeid i familien og i jobbsammenheng en faktor som påvirker motivasjonen for å stå i arbeid/komme tilbake i arbeid når helsa skranter fordi de trenger tilstrekkelig "ro" til å kunne bli frisk. Når en ikke orker så mye kan omsorg for mann og barn bidra til et lengre sykefravær enn ellers. Noen av dem vi intervjuet var i en slik situasjon og hadde allerede på et tidligere tidspunkt vurdert å søke delvis uføre- 14

19 pensjon, men allikevel ikke gjort det. Likevel vurderes uførepensjon av dem som en mulig løsning om problemene skulle dukke opp på nytt. Stillingsandel og stillingens innhold vil da ha betydning, men også behandlingsreisen Igalo kan i slike sammenhenger ha stor betydning. Det er likevel ikke alle med omsorg for barn som ser seg i stand til å dra på en 4-ukes behandlingsreise. Noen setter stor pis på å jobbe ute. Da får de treffe mange mennesker og har mer varierte oppgaver. Er en på jobb vil også mannen måtte ta mer av omsorgsoppgavene hjemme. Enkelte tar ansvar - føler at de "må" tilbake. Som en ansatt sier: "Du føler du kan gjøre en forskjell for pasientene". Vår vurdering av de tilbakemeldingene vi får, er at det er store forskjeller i hvordan de ansatte føler å ha blitt fulgt opp under sitt/sine sykefravær eller rehabiliteringsløp. Opplevd oppfølging rapporteres å ha vært veldig god til veldig dårlig. Hvis en ser på hele sykefraværshistorien til disse ansatte er det liten forskjell i tilbakemeldingene fra våre to utvalg i så henseende. Forskjellene går mer på varighet og hyppighet på fraværene. Men utvalget av Igalo-deltakere føler selvfølgelig og gir også uttrykk for, en økt jobbmotivasjon direkte knyttet til deltakelse på reisen. Arbeidsgiver kan med en bevisst holdning til oppfølging være med å skape en positiv jobbmotivasjon blant de sykmeldte med relativt enkle grep hvor initiativ, engasjement og forståelse står sentralt. Manglende brukermedvirkning og vilje/evne til tilrettelegging skaper på sin side stor grad av frustrasjon og følelse av å ikke bli tilgodesett eller inkludert av arbeidsgiver. De ordinært oppfulgte kan ikke vise til lignende opplevelse. 3.3 Suksessfaktorer sett fra de ansattes ståsted Av de ansattes tilbakemeldinger kan vi fastslå at alle var motivert for å stå/ komme tilbake i arbeid, noen i større grad av andre. Jobbmotivasjonen synes naturlig nok størst blant de som har hatt et fravær over lang tid sammenlignet med de som står i jobb med daglige smerter og plager. Imidlertid synes alder (og således antall yrkesaktive år) ikke å være bestemmende for jobbmotivasjonen i vårt utvalg. Alt i alt forteller de om en høy motivasjon for jobb. De vil tilbake til arbeid nesten for enhver pris. 15

20 Det er imidlertid flere faktorer som spiller sammen når det gjelder muligheten for å stå/komme tilbake til arbeid. Bakgrunnen for den situasjonen de står i er en svekkelse av helsa som gir redusert arbeidsevne. Derfor rapporteres selvsagt helsetilstanden som avgjørende for mulighetene for å kunne stå/eller komme tilbake til arbeid. Kontakt med lege for å sikre nødvendig medisinsk oppfølging synes viktig for flere av disse kvinnene. Opplevelsen av egen helse og arbeidsevne hos disse kvinnene er ikke nødvendigvis sammenfallende med hvordan man ses på av arbeidsgiver. En god og tett oppfølging/dialog er derfor avgjørende for å sikre riktig støtte og tilrettelegging av arbeidsgiver for eksempel knyttet til stillingsandel og arbeidsinnhold. Flere viser først og fremst til egen motivasjon og stå-på-vilje som viktige forhold for å komme tilbake til jobb. Informantene beskriver seg selv som rimelig robuste eller som en person som aldri gir opp. Det er disse personlige egenskapene som våre informanter beskriver som viktig for at de står løpet ut. I tillegg kommer hvorvidt de og arbeidsgiver har klart å finne en løsning oppgavemessig og arbeidstidsmessig som passer. Ganske mange av kvinnene i våre utvalg har fått tilrettelagt arbeidet eller endret stilling siden de begynte å få helseproblemer. Vi forstår av samtalene at enkelte av disse kvinnene har merkbare helseplager og smerter. Samtidig er de sterkt knyttet til jobbe og omsorgsrollen. Fra de tilbakemeldingene vi får kan det synes som at hvordan de ansatte mestrer sine helseplager og hvordan de blir møtt av arbeidsgiver er like viktig for muligheten for å stå i jobb/komme tilbake til jobb som en mer objektiv vurdert helsebedring basert på medisinvitenskapelige kriterier. 3.4 Oppsummering De ansatte har samlet sett sterk tilknytning til arbeidslivet og høy arbeidsmotivasjon. En stor andel av disse kvinnene har mange yrkesaktive år bak seg, parallelt som de har hatt omsorgsoppgaver i familien. De er altså vant til å jobbe og omsorgsrollen er i fokus. Sammen med familien er arbeidsplassen og kollegaene med å gi disse kvinnene en mening med livet. Deres tilbakemeldinger vitner på at det er mer direkte oppfølging av sykmeldte i dag enn for få år siden. Selv om det er stor variasjon i de ansattes karakteristikk av den oppfølgingen de har fått fra veldig god til svært dårlig, synes et opplevd fellestrekk å være at mellomlederne/sonelederne er 16

21 skviset på tid. Våre informanter melder at det er litt lite tid til den gode samtalen og enkelte føler at de ikke blir sett. I samtalene mellom den ansatte og nærmeste leder vil tema fort dreie seg om når en kan komme tilbake i arbeid og ikke hvordan de har det. I forhold til kvinner som vier sitt liv til arbeidet kan en slik samtale lett gi negative assosiasjoner. 17

22 4 Informantenes beskrivelser av Igalo I dette kapitlet vil vi presentere hovedtrekk ved datamaterialet fra intervjuene med utvalget Igalo-deltakere. Ved hjelp av informantenes beskrivelser søker vi å fremstille strukturelle og prosessuelle trekk ved tiltaket Igalo og deltakernes behandlingsopphold. Sist i kapitlet tar vi også med perspektiver på tiltaket Igalo fra ansatte i utvalget som ikke selv har deltatt på behandlingsreisen. Kapitlet vil også fungere som empirisk materiale for videre analyser i påfølgende kapitler. Innholdet i dette kapitlet viser noe av grunnlagsmaterialet vi bruker i denne rapporten. Sitatene fra informanter trekkes inn for å formidle tiltaksdeltakernes egne erfaringer slik de fremkommer i intervjuene. Sitatene er alle hentet fra de 9 intervjuene vi hadde med informanter fra utvalget Igalo-deltakere. I gjengivelsene har vi måttet ta anonymitetshensyn. Noen få av sitatene har derfor noen små justeringer (kun) i form av at noen spesifikke diagnoser og sykdomsbeskrivelser her er gjengitt med noe mer generelle benevnelser. 4.1 Før avreise Intervjuene omhandlet oppfølging og kontakt med arbeidsgiver gjerne i form av nærmeste overordnede i tiden før den ansatte reiste til Igalo. Neden for fremgår noen deltakeres beskrivelse av denne fasen: Avdelingsleder kom til meg høsten 2005 og spurte om jeg ville reise. Jeg var da i full jobb, men avdelingsleder var klar over mine smerter i nakke og rygg, og ville at jeg reiste ned som forebygging. Jeg svarte ja og meldte meg på turen. Egentlig ble det ikke gjort så veldig mye før turen. Turen var i grunnen bestemt før jeg ble sykmeldt og det "måtte" utarbeides en individuell plan i forbindelse med turen. Først søkte jeg meg til IGALO som ansatt. Jeg syntes det virket som en fin opplevelse, hadde hørt mye fint om turen fra andre som hadde vært der som ansatte. Jeg følte meg i tillegg sliten i hode og kropp og tenkte det ville være ok med litt forandring på mange måter. Men lederen min mente jeg ville ha godt av å komme ned som pasient på grunn av skulderproblemet jeg hadde hatt over tid. Derfor ble det slik, noe jeg er svært takknemlig for. Jeg var som nevnt sykmeldt før Igalo-turen. Jeg fikk kjennskap til turen gjennom arbeidsgiver. Hadde jo hørt om det før, men fikk mer inngående informasjon da. Det var arbeidsgiver som tok initiativet og meldte meg på. Håpet 18

23 mitt var at jeg skulle bli bedre i skuldra, slik at jeg kunne komme tilbake i jobb. Jeg var litt skeptisk i begynnelsen syntes det var lenge å være borte, men det gikk greit når jeg først var kommet i vei. Mange deltakere forteller at det var arbeidsgiver som tok initiativet til at de som ansatte kunne søke seg med på behandlingsturen til Igalo. Noen ansatte var sykmeldte før avreise, andre reiste som forebygging, mens det også var eksempler på ansatte som egentlig skulle reise ned som ansatt, men i stedet ble oppfordret av arbeidsgiver til å reise ned som pasient. 4.2 Behandlingstilbud og trening I intervjuene ble informantene bedt om å fortelle om hvordan behandlingsopplegget ved Igalo var lagt opp, og hvilke behandlingsformer de hadde erfaring med fra oppholdet. Det var standard med behandling tre ganger hver dag. Dette ble gitt på formiddagen. Jeg mottok gjørmebad, undervannmassasje og undervannstrening hver dag i disse ukene. I tillegg er jeg svært glad i å svømme og det gjorde jeg mye av i sjøen. Muligheten for det og turgåing var stor. Hver dag i 4 uker fikk jeg et behandlingstilbudet delt i tre: massasje for rygg, elektroder på arm, gytjebad og massasje annen hver gang. Behandlingen gav god effekt. Effekten av behandlingen var annerledes der nede enn hva den kunne blitt her hjemme. Behandlingen var mer intensiv. Hjemme hadde det blitt mer oppstykket behandling etter jobb. Jeg er godt fornøyd med behandlingen. De ansatte der nede er proffe og holder god kvalitet. Har ingen ting å utsette på denne delen av turen. Behandlingen hadde positiv effekt for skulderen, i tillegg til at det var godt å få en slik tur. Helseeffekten fikk jeg med hjem, og fortsatte med behandling for skulderen hjemme. Jeg diskuterte med legen for å få denne sammensetningen. Vi kunne ikke velge hva vi ville. Det var visse begrensinger fordi kommunen hadde betalt for dette. Det er vanskelig å si noe negativt om behandlingen en fikk; Utførerne var effektive, servicen og kvaliteten var på topp. Det ble gitt en legekontroll underveis slik at det var mulig å korrigere. Jeg hadde ingen problemer med å gjennomføre behandlingen. Det var verken for lite eller for mye. Jeg mottok ultralyd, gjørmebehandling og fysioterapi som behandling hver dag i fire uker. Legen satt sammen opplegget, ingen endring undervei. Behandlerne var profesjonelle, dyktige og hyggelige. Har ingen ting å klage på 19

24 i forhold til den behandlingen jeg fikk. Jeg fullførte behandlingen uten problemer. I tillegg svømte jeg en del i bassenget. Behandlingstilbudet bestod av en halv time ryggøvelser, undervannsmassasje og gytjebad hver dag i fire uker. Jeg likte behandlingen og gledet meg til den hver dag. Positivt at en kan konsentrere seg om seg selv. Det får jeg aldri anledning til hjemme. Fikk beskjed om at en skulle hvile 2 timer etter behandlingen. Musklene måtte hvile. Behandlingen gav god effekt. Jeg ble rett og slett helt god i [diagnose]. Etter 2,5 uker slapp den taket. Jeg er i dag helt frisk. Som behandlingstilbud hver dag i 2 uker fikk jeg undervannsmassasje, gytjebad/pakning og manuell massasje. Denne sammensetningen av behandlingen kom jeg fram til i samråd med lege. Vi kunne diskutere behandlingen underveis. De to siste ukene byttet jeg bort gym i vann, det kunne jeg gjøre selv, og erstattet det med mer manuell massasje. I tillegg til den obligatoriske behandlingen deltok jeg i gymnastikk i basseng. Alle deltakere skal gjennomføre tre forskjellige behandlinger hver dag de fire ukene oppholdet varer. Behandlingsformene nevnes i intervjuene ved begrepene: massasje, vannmassasje/undervannsmassasje, fysioterapi, øvelser, gytjeinnpakning/gjørmebad, boblebad, elektrodebehandling, ultralyd, mineralsk vannbad. Flere fremhever også intensiteten over tid at den kan være mer intensiv der nede enn her hjemme som viktig. Med andre ord at enkeltbehandlingene utgjør en pakke/batteri av ulike behandlingsformer over en fireukesperiode. De fleste forteller at de opplever behandlingen å ha en positiv helseeffekt både fysisk og psykisk. Noen forteller også om trening på egenhånd mens de var ved Igalo. Noen tok mosjons/spaserturer i nærområdet, svømte i sjøen nær anlegget, andre benyttet det de betraktet som gode svømmebassengsfasiliteter ved senteret. Utover disse treningsformene er det lite som nevnes av andre individuelle treningsaktiviteter. Egentreningen var helt fantastisk. Stort basseng i svømmehallen. Ikke bare varmt vann, fullt av mineraler. Her i byen[varmtvannsbassenget i Kristiansand svømmehall] er det ikke noe koselig, ofte fullt. Der nede var det helt fantastisk, varmt vann, massasje, følte meg i form. Hjelper for å holde meg på beina. 20

25 Det er noe i det vannet der nede, klima og mineralene i vannet som hjelper. Her i Norge er det ingen steder som klarer det. Har vært i bassenget her i Kristiansand, men det er ikke det samme. Er jo deilig å være i varmt vann en time, men det er ikke samme vannet, ikke mineralene. Morgengymmen utgjorde egentreningen på turen. Ikke noe ellers. Det ble ikke laget en individuell treningsplan og det ble ikke lagt vekt på at dette var noe en skulle fortsette med da vi kom hjem. 4.3 Morgengym Oppholdet ved Igalo innebar en økt med fellestreing i form av morgengym tre dager i uka. Denne aktiviteten startet klokken syv om morgenen, og ansatte hadde følgende perspektiver på morgengymmen: Morgengymnastikk kl 7 var litt sånn, vanskelig for meg, kneet. Hadde nok kanskje passet bedre med basseng. Men det var litt sånn at alle skulle, kollektivt. Det var litt dumt. Kunne ikke svømme hvis en ville det. Ble litt sånn Nei vi skal ha denne kollektive eksersis sammen Trening [hun begynner bare å le]. Det var jo så høl i hue. Kl. 7 på morgenen, folk med stive rygger, ledd, overvektige. De skulle stå ute i parken kl syv om morgenen. En time. Med en trener som i hvert fall ikke hadde peiling på [diagnose]. Så var det ut å gå tur, og så ble det jo litt sånn barnehagegreier, de sendte ut observatører for å se at vi gikk, å ja, ja, kryss i boka og greier. Den var, når en prøvde å si er dere ute for å observere så sa de at de var ikke det, men vi så at de byttet på det og at det stod tall i panna på dem. Vi forsøkte å få endret egentreningen. Den var bare så dum atte. Den må de gjøre annerledes. Og vi sa jo i fra om det og skrev det ned på evalueringsskjemaet. Der var nok alle enige. Morgengymmen var et felles tiltak som vi kom fram til på turen. På et av møtene var det diskusjon rundt hva egentreningen skulle inneholde. Slik jeg forstod det var det snakk om å velge mellom morgengym eller trening i basseng på ettermiddagen. Men gruppen kunne ikke enes og [Navn på leder av tiltaket] måtte ta en avgjørelse. Morgentreningen syntes jeg var topp. Den bestod av vanlig gym og en gåtur. Jeg hadde ikke problemer med å delta. De fleste som kunne stilte opp, en del hadde fritak. Det er vanskelig å skille på aktivitetene i forhold til helseeffekt, men morgengym og svømming satt jeg stor pris på der nede. Gruppen diskuterte morgengym eller trening i basseng, andre alternativer ble ikke diskutert det jeg kan huske. Det var et kriterium at en skulle velge en 21

26 aktivitet til fastlagte tider. Valget falt på morgengym. Jeg tror det var annen hver morgen, klokka Morgengymmen var lagt opp som en slags aerobictrening med instruktør og etterpå skulle en gå en liten tur. For meg fungerte egentreningen greit nok, men som gruppe fungerte det ikke. Det var for mange, ca. halvparten, som ikke kunne gjennomføre treningen på grunn av fedme eller andre lidelser. Disse informantene og flere hadde perspektiver på morgentreningen. Flere var skarpt kritisk til innhold og utbytte av denne aktiviteten, mens noen mente morgengymmen var bra. 4.4 Arbeidstrening Under oppholdet skal disse ansatte arbeide en andel timer pr uke som bistandspersonale for tjenestebrukere som er rehabiliteringspasienter på samme tur. De ansatte utgjør derved en arbeidskraftressurs overfor øvrige behandlingsreisende fra Kristiansand (40 tjenestebrukere av omsorgstjenester). Arbeidstreningen skal her også fungere som utprøving/avklaring av arbeidsevne for den ansatte. Vi skulle jo jobbe også, minimum 10 timer i uka, det var ikke noen god kombinasjon. Vi var bare 15, satte opp turnus selv. For å jobbe færrest mulig dager, satte vi opp lange vakter. Det var dræpen. Enkelte dager var en mer eller mindre på jobb i 10 timer: behandling og jobb. Fra 7 om morgenen til fem om ettermiddagen. Er der som syk og skal ta seg av syke folk. Skal være kjempeopplagt for å kunne gi. Mange eldre, som skulle følges opp. Det ville jeg ikke vært med på en gang til. Utprøving lite aktuelt. Enten er en langtidssykmeldt, eller så er en på vei til å bli langtidssykmeldt. Da bør en få behandling, bruke resten av tiden på å komme seg. Ikke ut og skyve rullestoler, løfte folk inn i busser, opp av sofa, ut av seng. Jeg er ikke noe for den kombinasjonen. Det var helt greit med "hjelperollen". Men Kristiansand kommune må passe på at folk som deltar faktisk kan gjøre denne jobben. Arbeidsoppgavene var å være sosial med rehabiliteringspasienter, delta på turer, kjøre rullestoler og sånt. Jeg synes rollen var ok, men kjente det i nakke og skuldre. Jeg hadde ikke unntak og mye av jobben falt på relativt få av oss. Jeg hadde ingen restriksjoner på trilling av rullestoler, på grunn av manglende legesjekk før avreise. Disse arbeidstimene, spesielt trilling av rullestoler, hadde en negativ helseeffekt. Jeg syntes det ble alt for mye for skuldrene mine. 22

27 Jeg syntes det var ganske greit, ha noe å gjøre[om arbeidstreningen], etter behandlingene. Men behandlingene var ganske slitne, ble litt slått av etter dem. Det var jo 45 pasienter som var med, vi var 15 pasienter/arbeidere som skulle betjene disse 45. Svarte engler ble det kalt vi fikk en svart t-skjorte så det passet jo ganske greit. Arbeidstreningsfunksjonen oppfattes noe annerledes en å være en arbeidstreing som avklaring/utprøving av arbeidsevne for de ansatte. De aller fleste mener arbeidstreningsfunksjonen først og fremst er en plikt om å bidra med en arbeidsinnsats i forbindelse med at man får reise på en slik rehabilitering. Arbeidet beskrives først og fremst som å ha en praktisk (trille rullestoler, ulik bistand) og en sosial (snakke med, være sosial ) funksjon overfor øvrige pasienter. Flere påpeker også et skille blant de 15 ansatte; De med legeerklæring om fritak fra arbeidstrening og de uten slik legeerklæring. At en andel hadde innhentet slik erklæring før avreise gjorde at arbeidet falt på færre hender. 4.5 Fritid Flere nevner at de om kveldene dro ut for å spise på restaurant og inn til byen for å se på folkelivet. Noen gikk på stranda og småturer i området, eller deltok på utflukter for pasientene ved senteret. Andre foretrakk å hvile ut mellom behandling, trening og arbeidstrening/bistand for øvrige pasienter. Det var deilig etter en formiddag med behandling å ha noe tid til hvile og gå turer, og eventuelt svømme. Det var også mange muligheter for utflukter og aktiviteter lokalt. Turene var i helgene. Obligatorisk og gratis når en jobbet [arbeidstrening]. Ellers var turene frivillig. Jeg deltok på alle turene og syntes det var topp. De fleste som ikke hadde vært der nede før deltok på de fleste turene, men de som hadde vært der før reise ikke så mye. 4.6 Ansatte der nede Informantene er ganske unisone i opplevelsen av ansatte ved Igalo. De var hyggelige, profesjonelle og effektive. 23

28 Møtet med de ansatte der nede var veldig positivt. De gjør 100 % for deg. Har ingen ting å utsette på dem. Og egentlig har en ikke så mye kontakt med dem heller. De gir behandlingen, og det er det. Selvfølgelig hilser en når en går forbi, men ikke mer. Deres serviceinnstilling er proff. Kunne kanskje ha ønsket at legene kunne litt norsk, men en kan vel ikke kreve det. De ansatte fra stedet hadde jeg lite med å gjøre. Men de var kjempeflinke og proffe ut fra min vurdering. Møte med de ansatte der nede fra var positivt. De var imøtekommende, hyggelige, flinke. Helt topp. Tilsvarende unisone var informantene om kontaktpunktene mellom dem selv og ansatte ved instituttet. De møttes ved behandlinger som profesjonelle og pasienter, og hadde ikke særlig kontakt ut over det. 4.7 De tre gruppene Gjennom intervjuene fremstod tiltaket å bestå av tre grupper/aktører blant dem som reiste ned til Igalo. Foruten gruppen på 15 ansatte/sykmeldte fra Kristiansand kommune, holdt informantene frem gruppen (ordinært) ansatte fra Kristiansand kommune og gruppen (ordinære) tjenestebrukere av omsorgstjenester. Denne inndelingen var fremtredende hos de fleste informantene, og særlig relasjonen mellom (ordinære) ansatte og sykmeldte ansatte hadde informantene ganske inngående erfaringer og refleksjoner: Når det gjelder de ansatte fra kommunen hadde vi lite kontakt med dem. De var for distanserte for min del. Trakk seg for mye tilbake. Ulempen med det var at mange følte at de ble satt i bås. De satt alene og spiste. Kunne ikke sitte med oss, selv om vi ellers jobber sammen[i Kristiansand kommune]. Det er ikke det at de ikke hver for seg er hyggelige, og ja de hilste og kunne snakke litt med noen av oss, men ellers unngikk de oss. De var pålagt det. Vi fikk aldri noen forklaring på hvorfor det måtte være sånn, men noen trodde det måtte være på grunn av taushetsplikt og faren for å snakke om rehabiliteringspasientene. Ble selvfølgelig slik at de som var med som ledere/bare for å jobbe, de ble ei gruppe. Ble nesten sånn at ja at dem gikk for seg. Så den gruppa på 15 som jeg var med i det er klart at det er 15 personligheter men jeg følte at alle tok en del ansvar for at alle skulle ha det bra, at ingen skulle gå alene. Men så er det dem som melder seg ut, frustrerende, men så skjønner en at det er sånn det bare må bli. Og så er det vel slik at en del av den gruppa på 15 hadde en del mer kontakt med den gruppa på

29 Ellers vil jeg understreke at de ansatte som enkeltindivider var hyggelige med meg og flinke. Men vi fikk rett og slett ikke ha for mye med dem å gjøre, blant annet skulle de ansatte sitte på et eget bord under måltidene. Det blir veldig rart når en har kollegaer nede som ansatte og ikke kan omgås dem eller sitte sammen under et måltid. Det var imidlertid et skille mellom oss og de ansatte fra Kristiansand. Det var som om at disse gruppene ikke skulle blande seg. Litt kontakt var det likevel på turer og via hjelperollen[arbeidstreningen]. Vet ikke hvorfor det var slik. Litt rart. Jeg la imidlertid ikke så mye vekt på det. Konsentrerte meg om meg selv. I gruppa på 45 var det et spenn på alder fra noen og tredve til 90. Noen av dem ville jo hjem også, stakkars. Var egentlig bare om en datt og brakk beinet at en ble sendt hjem. Var noen eldre damer der nede som frøs, lengtet hjem. Gjør det ikke lettere for oss som skal betjene eller for lederne. Gjennom intervjuene fremgikk det tydelig at en ganske stor andel av informantene mente at skille mellom ansatte fra Kristiansand kommune syntes unødvendig og uten god begrunnelse, og at det opplevdes som negativt at et slikt skille eksisterte. 4.8 Samlet om organiseringen av tiltaket Direkte og indirekte formidlet informantene perspektiver på behandlingsreisen til Igalo som helhet, og ulike strukturelle og prosessuelle elementer i tiltaket. Jeg ble litt satt tilbake, vi måtte følge et helt fastlagt opplegg hver dag. Følte meg som en unge. Det opplegget er for standardisert. Det er jo tross alt voksne, selvstendige mennesker som blir sendt ned der. Det er greit at det ikke skal være en ferietur, men litt tillit til deltakerne om at de faktisk gjør det de blir bedt om det kunne en jo ha. Det er bare smårusk det jeg har pekt på. De som arrangerer turen er blitt kjempe flinke og jeg har stor tro på betydningen av turen langs flere dimensjoner. For meg var det en svært positiv opplevelse. Behandlingen gav positiv helseeffekt. Organisasjonsmessig er turen godt planlagt. Jeg har ingen innvendinger. Det gis god informasjon, det er ikke ferie, streng regi, ikke minst med bruk av alkohol. Jeg synes det ble for mye tvang knyttet til egentreningen. De lot oss ikke styre egentreningen selv. Dette hadde nok vært det beste og at en på en eller an- 25

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Navn: Adresse: Postnummer: Tlf. hjem: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Sted: Mobil: Alder: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2029-15.6.1994. TVISTEBELØP: Uførepensjon kr. 7109,- årlig, iflg. fors.bevis av 24.11.92

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2029-15.6.1994. TVISTEBELØP: Uførepensjon kr. 7109,- årlig, iflg. fors.bevis av 24.11.92 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2029-15.6.1994. KOLLEKTIV PENSJON - Unntak for sykdom på innmeldingstidspunktet. Forsikrede ble meldt inn i ordningen 1. juli 1990. Hun var på dette tidspunkt - og

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Søknadsskjema Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Fødselsnummer: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Yrke: Takk for at du

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar 2015. Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar 2015. Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer