Prosjektrapport nr. 13/2006 IGALO. Kvalitativ undersøkelse av tiltaket Igalo som rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 13/2006 IGALO Kvalitativ undersøkelse av tiltaket Igalo som rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune Forfattere: Nina Jentoft og Trond Stalsberg Mydland

2 Tittel Forfattere IGALO Kvalitativ undersøkelse av tiltaket Igalo som rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune Nina Jentoft og Trond Stalsberg Mydland Rapport Prosjektrapport 13/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 130,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...3 INNLEDNING Om oppdraget Om bestillingen Organisering av prosjektet Rapportens oppbygging og innhold PROBLEMSTILLINGER, METODE OG DATAGRUNNLAGET Problemstillinger for undersøkelsen Metode DE ANSATTES MOTIVASJON FOR Å KOMME TILBAKE TIL/BLI STÅENDE I ARBEID Viktigheten av å arbeide Hva påvirker motivasjon under rehabiliteringsprosessen? Suksessfaktorer sett fra de ansattes ståsted Oppsummering INFORMANTENES BESKRIVELSER AV IGALO Før avreise Behandlingstilbud og trening Morgengym Arbeidstrening Fritid Ansatte der nede De tre gruppene Samlet om organiseringen av tiltaket Hvem mener ansatte Igalo passer for? Utvalget Ordinær oppfølgings perspektiver på Igalo VURDERING AV TILTAKET IGALO Om helseeffekt Om jobbeffekt Effekter for arbeidsmotivasjon, synet på arbeidsgiver/ arbeidsplassen Oppsummering HVA SIES OM DEN OPPFØLGINGEN SOM ER GITT Organisatorisk tilrettelegging Strukturell tilrettelegging Kollegial tilrettelegging Treningsmuligheter Oppsummering HOVEDRESULTATER I UNDERSØKELSEN...42

4 7.1 Underproblemstillingenes resultater Hovedproblemstillingenes resultater...43 LITTERATURLISTE...45 FOU INFORMASJON...46

5 1

6 Innledning 1.1 Om oppdraget Agderforskning har fått i oppdrag å gjennomføre en kvalitativ brukerundersøkelse av ansattes behandlingsopphold ved Igalo-instituttet i Montenegro. Sentrale spørsmål i brukerundersøkelsen har vært hvordan ansatte vurderer nytten av oppholdet, samt deres vurdering av egen helseutvikling i tilknytning til tiltaket. I tillegg har Kristiansand kommunes oppfølgingsrutiner rundt sykmeldte vært tema i undersøkelsen. Undersøkelsen har vært rettet mot to utvalg av ansatte i helse- og sosialtjenesten i Kristiansand kommune. Det ene utvalget har vært ansatte som har vært langtidssykmeldte eller vurdert sykmeldt, og som har deltatt på Kristiansand kommunes reiser til Igalo. Det andre utvalget har vært ansatte som har vært langtidssykmeldt eller vurdert sykmeldt, men som ikke har deltatt på en slik reise Om Igalo Siden høsten 2002 har Kristiansand kommune gjennomført et tiltak som innebærer behandling og trening ved Igalo-instituttet i Montenegro. Følgende hovedpunkter om tiltaket Igalo er sentrale: Tiltaket er rettet mot 2 brukergrupper: Ansatte i Kristiansand kommune som er sykmeldte eller vurderes landtids sykmeldt. Hovedsakelig knyttet til muskel-/skjelettlidelser Brukere av omsorgstjenestene i kommunen der et slik tilbud forventes å bedre brukernes funksjonsevne. Tiltaket har flere formål: Gi ansatte i Kristiansand kommune mulighet til å komme tilbake i jobb, eller hindre sykmelding. Dette gjøres ved individuelt tilpasset behandling og trening samtidig som arbeidstrening blir gitt ved at de ansatte får konkrete oppgaver knyttet til den andre brukergruppen av tiltaket brukerne av omsorgstjenestene. De ansatte har ved slik deltakelse pasientstatus i tiltaket. 2

7 Gi brukere av omsorgstjenester et utvidet tilbud som ytterligere kan bedre funksjonsevnen til den enkelte ved aktiv bruk av behandlingstilbudet som gis ved instituttet. For ansatte som mottar opphold ved Igalo-instituttet inngår dette oppholdet som en del av arbeidsgivers oppfølgingsansvar for ansatte. Opphold og deltakelse i tiltaket inkluderer intensiv fysikalsk behandling, arbeidstrening, kurs i egentrening, og øvrig oppfølgingsarbeid som blant annet inkluderer kurs i mestring av egen helse og eget arbeid. Arbeidstreningen foregår ved at deltagerne inngår i en standard turnus på timer per uke. Konkret består arbeidstreningen av for eksempel å kjøre rullestoler, turhjelp, handlehjelp samt å være delaktige i forbindelse med sosiale aktiviteter. I tillegg har Kristiansand kommune også en gruppe lønnet personell i tiltaket, og disse arbeider blant annet overfor ansatte som er tiltaksdeltakere som sykmeldte/i fare for å bli sykmeldt. For ansatte som reiser ned til Igalo som pasienter ser tiltaket i grove trekk slik ut: Før avreise: Utarbeide en individuell plan, søknad om plass og informasjonsmøte. Igalo-instituttet: Ligger i Montenegro, og deltakerne på rehabiliteringsreisen flyr tur-retur med et opphold på fire uker. Behandlingstilbudet: Er et rehabiliteringsopphold som kombinerer intensiv fysikalsk behandling, trening og varmt klima. Arbeidstrening: Ansatte som reiser ned til Igalo som pasienter skal arbeide ca. 12 timer pr uke som bistandspersonale for tjenestebrukere som er rehabiliteringspasienter på samme tur. Denne aktiviteten skal fungere som utprøving/avklaring av arbeidsevne for den ansatte. Trening: Oppholdet inkluderer forpliktende deltakelse i egen- og fellestrening. Fritid: Utover behandlinger, arbeidsandelen og treninger har de ansatte muligheter for å delta på utflukter og aktiviteter i fellesskap eller på egenhånd i området. 3

8 Aktørene: Ansatte som reiste ned som pasienter utgjorde på denne turen 15 deltakere (tidligere opphold har hatt andre deltakerantall) tjenestebrukere av omsorgstjenester deltok også på turen. I tillegg var det på denne turen med 8 (ordinære) ansatte fra Kristiansand kommune. To personer arbeidet ca. ett månedsverk med gruppen ansatte som deltok som pasienter, øvrige seks jobbet med tjenestebrukere av omsorgstjenester. Utover dette var det lokalt ansatt behandlings og pleiepersonell ved Igalo-instituttet. 1.2 Om bestillingen Hovedformålet med undersøkelsen har vært å utvikle kunnskap som gjør Kristiansand kommune bedre i stand til å vurdere og videreutvikle tiltaket Igalo. Et viktig siktemål har vært å få frem ansattes opplevelser og vurderinger av sine rehabiliteringsopplegg, og hva som fra deres ståsted vurderes som sentrale suksesskriterier. Undersøkelsen har vært en undersøkelse rettet kun mot ansatte i målgruppen, det vil si at det ikke har vært gjennomført intervjuer med prosjektleder(e), behandlings-/kursleder og andre. Oppdragsgiver har hatt et ønske om å sammenlikne den oppfølgingen sykmeldte som mottar behandlingstilbudet Igalo får fra arbeidsgiver med den oppfølgingen ansatte får som ikke mottar dette tilbudet. Derav de to utvalgene i undersøkelsen. Hovedutvalget Igalo-deltakere har derfor vært intervjuet både om deltakelsen i selv Igalo-tiltaket og om oppfølgingserfaringer i forog etterkant av deltakelsen i tiltaket. Mens sammenlikningsutvalget Ordinær oppfølging hovedsakelig har vært intervjuet om oppfølgingserfaringer knyttet til sykemeldinger. 1.3 Organisering av prosjektet Denne undersøkelsen har vært gjennomført av forskerne Trond Stalsberg Mydland (prosjektleder) og Nina Jentoft i Agderforskning. Personvernombudet for forskning, NSD, har vurdert og tilrådd prosjektets behandling av personopplysninger 2. 1 På denne turen var det 40 deltakere som var tjenestebrukere av omsorgstjenester. I noen av intervjuene i undersøkelsen beskriver informantene antall deltakere som 45. Dette skyldes antakelig vis i hovedsak at to ledsagere som var med to tjenestebrukere har blitt tolket som deltakere, samt at informantene har omtalt denne gruppen som ca. 45 deltakere

9 Prosjektet har hatt en referansegruppe med representanter fra helse- og sosialavdelingen i Kristiansand kommune og Agderforskning. Referansegruppen har hatt som funksjon å være et forum for å drøfte utforming, gjennomføring og resultater av undersøkelsen. Ansvaret for utforming, gjennomføring og rapportering av undersøkelsen har vært forskernes alene. 1.4 Rapportens oppbygging og innhold Dette kapitlet har gitt en kort redegjørelse for undersøkelsens innretning og organisering, samt tiltakets grunnleggende struktur. Kapittel 2 vil gå nærmere inn på problemstillinger for, og metodisk innretning av denne undersøkelsen. I kapittel 3 redegjør vi for motivasjon og suksesskriterier i tilknytning til å komme tilbake til/stå i arbeid. I det fjerde kapitlet presenterer vi noen hovedtrekk ved det empiriske datamaterialet vi benytter i rapportens analyser av Igalo-tiltaket. Kapitlet har som siktemål å gi leseren ett innblikk i hvordan informantene formidler sine erfaringer og perspektiver i intervjuene. Kapittel 5 fokuserer på effekter av Igalo-tiltaket isolert. Effekter for opplevd helse og muligheten for å stå i/komme tilbake til arbeid står sentralt. I kapittel 6 fokuseres kjennetegn ved oppfølgingen og tiltaksapparatet i kommunen basert på tilbakemeldingene fra de to utvalgene. Siste kapittel i denne rapporten oppsummerer undersøkelsens hovedresultater. 5

10 2 Problemstillinger, metode og datagrunnlaget Denne undersøkelsen skulle omhandle ansattes behandlingsopphold ved Igalo-instituttet og samtidig bidra med kunnskap om Kristiansand kommunes oppfølging av sykmeldte. Det har vært et sentralt siktemål å utforme undersøkelsen på en måte som muliggjør at det er ansattes kunnskap, erfaringer og perspektiver som blir fokusert. For undersøkelsen utformet vi derfor følgende hoved- og underproblemstillinger: 2.1 Problemstillinger for undersøkelsen Hovedproblemstillinger for undersøkelsen har vært: I hvilken grad bidrar tiltaket Igalo til jobbeffekt? Eksisterer det oppfølgingsforskjeller mellom ansatte som mottar tiltaket Igalo og ansatte som følger en ordinær rehabiliteringsprosess? Den første hovedproblemstillingen har derfor som siktemål å få frem ansattes opplevelse av tiltaket, og hvilken betydning de selv vurderer at tiltaket har hatt for muligheten til å komme tilbake til jobb/stå i jobb. Herunder også den oppfølging disse ansatte har fått før og etter oppholdet ved Igaloinstituttet. Dette leder hen på den andre hovedproblemstillingen som søker å vurdere om det er forskjeller i hvordan ansatte som deltar/ikke deltar i tiltaket Igalo får oppfølging og andre behandlingstilbud i sykemeldingsperioden (rehabiliteringsperioden). Underproblemstillinger i undersøkelsen har vært: Hva er drivkrefter og hindre ved motivasjon og muligheter til å komme tilbake i arbeid/bli værende i arbeid? Hva vurderes som en vellykket oppfølgingsprosess og oppfølgingsstruktur ved rehabilitering ved sykemelding? Hvilke forventinger eksisterer hos ansatte når det gjelder oppfølging og tiltak fra arbeidsgiver ved sykemelding? 6

11 Hvilken funksjon kan tiltaket Igalo tilskrives ved rehabilitering for ansatte i Kristiansand kommune? Hoved- og underproblemstillinger har hatt en viktig funksjon i forhold til tilnærmingsmetode, utvalg av informanter, valg av intervjuer som metode for datainnsamling, samt utforming av intervjuguide og gjennomføringen av intervjuene. I analysefasen av undersøkelsen har problemstillingene videre vært rettesnorer for våre drøftinger av datamaterialet. 2.2 Metode En kvalitativ brukerundersøkelse Utgangspunktet for denne undersøkelsen har vært å beskrive og vurdere tiltaket Igalo, oppfølgingsrutiner rundt sykmeldte og hva som bidrar til at ansatte kommer tilbake til, eller blir værende i, arbeid ved sykdom. For å frembringe ny kunnskap om dette ønsket oppdragsgiver en tilnærming som tok utgangspunkt i ansattes egne erfaringer og vurderinger. Man ønsket altså å utvikle større innsikt og forståelse i ansattes betraktninger av egen og arbeidsgivers rolle og funksjon i tiltak og oppfølging. Kvalitativ metode vil her være en velegnet tilnærming (Repstad 1987). Metoden gir samtidig rom for fleksibilitet og variasjon i innhenting av data og muliggjør tilpasning av datainnhentingen til informantenes behov og situasjon. Når det gjelder tiltaket Igalo har det tidligere vært gjennomført evalueringer og undersøkelser som i større grad har benyttet kvantitative tilnærminger til brukererfaringer, og man ønsket derav også en mer kvalitativt orientert tilnærming i denne undersøkelsen Utvalg og rekruttering Informanter til intervjuene i undersøkelsen har vært rekruttert fra to målgrupper: Ansatte i Kristiansand kommune som har deltatt i tiltaket Igalo og ansatte som ikke har deltatt i dette tiltaket. Informantene i de to utvalgene har vært satt sammen som to kategorier som er mest mulig like, bortsett fra deltakelse eller ikke deltakelse i tiltaket. Viktige fellestrekk ved begge utvalgene har vært at informantene: 7

12 Har vært, eller stått i fare for å bli, langtidssykmeldt Har muskel-/skjelettrelaterte diagnoser og/eller lidelser Arbeider i helse- og sosialsektoren i Kristiansand kommune Har en spredning mellom ulike arbeids-/tjenestesteder Er kvinner i alderen år Undersøkelsen tok sikte på å totalt intervjue dybdeintervjuer. Med en relativt lik fordeling informanter fra de to utvalgene. Vi valgte å konsentrere utvalget Igalo-deltakere til ansatte som hadde deltatt i behandlingsreisen som ble gjennomført høsten Ansatte har her pasientstatus som deltakere i tiltaket. Alle deltakere på denne turen i 2005, og som fylte uvalgskriteriene, mottok et informasjonsbrev fra forskerne. Brevet ble sendt ut fra arbeidsgiver, og arbeidsgiver ringte også opp mottakerne av brevet for å forhøre seg om forskerne kunne kontakte deltaker med forespørsel om intervju. For øvrig opplyste informasjonsbrevet om bakgrunn og siktemål med undersøkelsen, kontaktinformasjon til forskere, frivillighet i deltakelse, muligheten for anonymitet, og fremgangsmåte i prosjektet. Arbeidsgiver formidlet så en liste med kontaktinformasjon til forskerne om hvem som hadde svart ja til å delta. Denne listen bestod av navn og telefonnummer til 10 deltakere fra turen. Forskerne ringte så opp hver enkelt, og oppnådde intervju med 9 av bruttoutvalget på 10. Rekruttering av utvalget Ordinær oppfølging fulgte samme fremgangsmåte hvor arbeidsgiver først formidlet et informasjonsbrev til ansatte som fylte utvalgskriteriene, og deretter formidlet kontaktinformasjon over ansatte som hadde sagt ja til å delta i undersøkelsen. Forskerne fikk her en liste med kontaktinformasjon til 9 ansatte. Vi opplevde imidlertid at det var noe vanskeligere å rekruttere informanter til intervju i dette utvalget. Tidspunktet sammenfalt med ferieavvikling, flere hadde vansker med å finne et intervjutidspunkt i en hektisk hverdag, og noen ønsket likevel ikke å delta i undersøkelsen. Vi valgte derfor å be arbeidsgiver om å forespørre flere ansatte om deltakelse i undersøkelsen. Etter hvert fikk vi fylt opp listen med fire nye navn, og gjennomførte til slutt intervju med 7 av et bruttoutvalg på 13. Samlet sett oppnådde vi dermed 16 intervjuer, fordelt på 9 intervjuer med utvalget Igalo-deltakere, og 7 intervjuer med utvalget Ordinær oppfølging. 8

13 2.2.3 Intervjuene Det ble benyttet dybdeintervjuer i undersøkelsen. I denne type undersøkelser har dybdeintervjuer klare fortrinn framfor eksempelvis en spørreundersøkelse (enquête) fordi problemstillingene er komplekse og vanskelig kan besvares skjematisk med forhåndsdefinerte svarkategorier. I tillegg har vi vært opptatt av å beskrive det som finnes og er mindre opptatt av hvor ofte det finnes (Repstad 1998). Dessuten er intervjuets fordel at den gir en særegen tilgang til informantenes verden og til en forståelse av det syn på verden som dannet grunnlaget for deres handlinger (Kvale 2001). Ved bruk av halvstrukturerte intervjuer har vi hatt mulighet til å følge opp uforutsette tråder fra informanten, og til å stille spørsmål som ikke er formulert på forhånd. Eksempelvis er det ofte ikke bare én faktor som har forklaringskraft, men en rekke faktorer som spiller sammen. Likeledes kan det være vanskelig å uttrykke sine meninger, behov og ønsker gjennom endimensjonale svaralternativer. Personlige intervjuer er i mange tilfeller også å foretrekke framfor fokusgrupper, både fordi en berører sensitive forhold (slik er det gjerne med denne type brukergrupper) men også fordi "fortellingene" de gir ofte er svært personlige. Tilnærmingen vår har derfor hovedsakelig vært kvalitativ, med personlige halvstrukturerte intervjuer som hovedkilder til data. Intervjuene tok utgangspunkt i undersøkelsens hoved- og underproblemstillinger. Her har det vært viktig å fokusere informantenes erfaringer og perspektiver på egen livssituasjon, helse, jobb og tiltaket Igalos eventuelle betydning for helsebedring og mulighet for å komme tilbake til jobb. Vi utarbeidet en intervjuguide som var felles for begge utvalgene siden flere hoved- og underproblemstillinger var relevante for begge utvalgene. En del i intervjuguiden var likevel reservert utvalget Igalo-deltakere, da denne delen eksplisitt fokuserte rehabiliteringsreisen til instituttet. Temaer 3 som har blitt berørt i intervjuene har eksempelvis vært: Livssituasjon, stilling/yrke, opplevd helse Hvor sterkt ønsker informantene å arbeide? Hva er drivkrefter? Hvilken hjelp mener informantene selv at de trenger for å bli friskmeldt/ikke bli sykmeldt? 3 Noen av disse temaene ble informantene direkte forespurt, andre temaer fungerte som rettesnor for temaer vi som forskere forsøkte i å innhente data om i intervjuene. 9

14 Hvor motivert er/var den ansatte til å komme tilbake i arbeid/bli værende i arbeid? Endret motivasjonen seg som følge av rehabiliteringen? Hvordan vurderer de sin egen mestringsevne? Hvilke forventninger hadde informanten til tiltak/oppfølging? Er forventningene innfridd? Hva regner informanten som suksess/en vellykket rehabilitering? Hva er av betydning for å lykkes? Hvilken kontakt har informanten hatt med arbeidsgiver, og hvilken fase i oppfølgingen er den mest kritiske? I hvilken grad synes informanten at deltakelse i tiltaket Igalo har gitt bedret helse/lært å mestre sin helse bedre? I hvilken grad har tiltaket gitt en positiv jobbeffekt? Hvordan opplevde informanten møtet med tiltaket Igalos prosjektledelse, behandlere, veiledere, øvrige deltakere og andre aktører? Hvilken kvalitet, organisering og gjennomføring vurderer informanten at ulike sider ved tiltaket Igalo har? Herunder behandling, arbeidstrening, egentrening, fellestrening, oppfølging, m.m. I hvilken grad har informanten nådd et mål om å komme tilbake i arbeid/bli værende i arbeid. Hva har tiltaket Igalo bidratt med i forhold til jobb? Hva har tiltaket bidratt med ellers? Kunne ting vært gjort annerledes? I så fall - hva da? De fleste tema som nevnt over, med unntak av det som direkte berører tiltaket Igalo, har vært aktuelle også overfor utvalget Ordinær oppfølging. Et viktig siktemål med utvalget Ordinær oppfølging har vært å se om dette utvalgets vurderinger skiller seg nevneverdig ut i forhold til utvalget som har deltatt på tiltaket Igalo. Vurderinger, likeheter og forskjeller vi har sett etter er for eksempel knyttet motivasjon, forventninger til rehabiliteringen, oppfølgingen fra arbeidsgiver, behandlingstilbud og effekten av dette, hva som kunne vært gjort annerledes, og informantenes situasjon i dag. Det er også viktig å presisere at utvalget Ordinær oppfølging her har hatt som siktemål å være et sammenlikningsutvalg, og ikke et stringent kontrollutvalg eller kontrollgruppe. Siktemålet har vært å trekke inn erfaringer og vurderinger fra utvalget Ordinær oppfølging der dette kan gi sammenlikningsverdi. 10

15 2.2.4 Hva slags data vi får Kvalitativ metode og intervjuer som metode for datainnsamling i denne undersøkelsen har gitt oss mulighet til å frembringe et datamateriale som inneholder informantenes beskrivelser, synspunkter og erfaringer. Temaene og spørsmålene vi har forespurt informantene har gitt et materiale hvor informantene forteller fra fortid, nåtid og dels fremtidsperspektiv. Siktemålet har vært å få frem deltakernes (eventuelt ulike) syn og erfaringer. Intervjuene ble tatt opp på bånd og delvis transkribert i ettertid i de intervjuene informanten samtykket til slike opptak. I øvrige intervjuer ble intervjusamtalen grundig referert som intervjunotat fra forskeren. Da alle intervjuene og utskriftene var ferdigstilt, samlet vi datamaterialet til en fremstilling av de to utvalgene. Datamaterialet ble deretter analysert ut i fra undersøkelsens problemstillinger, samt nye sammenhenger og problemstillinger vi har utviklet gjennom intervjuene og arbeidet med datamaterialet. Samlet sett hadde de 16 intervjuene en varighet på ca 25 timer. Intervjuene utgjorde som samlet utskrift et 50 siders dokument på om lag ord. 11

16 3 De ansattes motivasjon for å komme tilbake til/bli stående i arbeid Arbeidstakeres motivasjon til å stå i arbeid eller komme tilbake til arbeid etter sykmelding eller rehabilitering står sentralt i velferdspolitikkens arbeidslinje. Motivasjonsfaktorer som selvrealisering og sosial inkludering anses som menneskelige behov og kulturelle verdier som stikker dypt, og som ligger implisitt i arbeidslinja og Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Samtidig tas det ofte for gitt, eksempelvis i faglige debatter, at økonomiske fordeler ved lønnsarbeid er en avgjørende drivkraft for den enkeltes tilbøyelighet til å ønske å arbeide. Men det kan tenkes at andre faktorer er minst like viktig for den enkeltes motivasjon. I evalueringen Uføre tilbake til arbeid (Olsen m.fl. 2005) fant en at motivasjonen for å komme tilbake til arbeid ikke kunne forstås endimensjonalt. Det er ikke slik at en faktor alene er bestemmende for interessen til å arbeide eller ikke. I dette kapitlet skal vi derfor se nærmere på vårt utvalg av ansatte, representert ved Igalo-deltakere og sammenligningsutvalget Ordinær oppfølging, og deres motivasjon til å stå/komme tilbake til arbeid. Hvor stor er deres motivasjon til å stå/komme tilbake til arbeid, hva er det som påvirker deres motivasjon under rehabiliteringsprosessen, og hva er viktige suksessfaktorer for å komme tilbake til arbeid? 3.1 Viktigheten av å arbeide Det er stort sett ikke-økonomiske motiv som nevnes først og som vektlegges av informantene. Samtlige vi har vært i kontakt med ser den passive utenfortilværelsen som uønsket og knytter sterke sosiale og personlige verdier til det å delta i arbeidslivet. Jobben betyr rett og slett svært mye for de fleste av dem og enkelte tilstreber en form for normalitet gjerne knyttet til egen identitet og opprettholdelse av selvbilde. Sosial inklusjon og integrering er faktorer som nevnes hyppigst som motivasjonsfaktorer. Utsagn som: Jeg må ha noe å gå til og Jeg må ha noe å fylle hverdagen med blir ofte brukt av informantene, når vi spør dem om viktigheten av å arbeide. Men arbeid handler ikke bare om at det tilfører noe det handler like mye om å komme vekk fra noe. Noen sier: Det er for kjedelig å være hjemme eller Det er ikke behov for meg hjemme. En ansatt med omsorg for små barn forteller videre at: Det er deilig å komme seg vekk fra hjemmet med alt arbeidet som ligger og venter der. 12

17 Svært få nevner selvrealisering som et viktig forhold, derimot er det viktig for flere av dem å bety noe for andre, gjøre en forskjell for andre. For disse kvinnene står omsorgsrollen sentralt. Økonomiske fordeler ved å delta i arbeid vektlegges i mindre grad. Fire av 17 informanter sier at økonomien er en viktig faktor for å stå/komme tilbake i arbeid. En forklaring på at denne andelen er så lav kan være at andelen gifte med mann i arbeid er høy i utvalget. Vårt inntrykk av disse kvinnene er at de verdsetter jobben høyt. Mange av dem har hatt en lang yrkeskarriere og med få unntak er tilknytningen til arbeid, arbeidskollegaer og arbeidsliv ganske sterk. Det er lite eller ingen forskjeller å merke på våre to utvalg i så henseende. 3.2 Hva påvirker motivasjon under rehabiliteringsprosessen? De aller fleste, uavhengig av utvalg, er svært glad i jobben de har og kunne ikke tenkt seg en annen. Svært få har tenkt på muligheten som ligger i omskolering. Dette til tross for at flere har hatt gjentakende og lange sykefravær, og har kroniske lidelser. Når helsa skranter og de blir sykmeldt oppleves denne utenfor-tilværelsen negativt for de fleste, selv om mange nok innser at de har behov for et avbrekk. Tilbakemeldingene indikerer at arbeidsgivers engasjement og innlevelse i de ansettes situasjon har betydning for deres motivasjon for å stå i/komme tilbake til arbeid. Når helseproblemer oppstår er det viktig for disse kvinnene å ha en god dialog med arbeidsgiver. Noen rapporterer å ha et svært godt og nært forhold til sin arbeidsgiver, mens andre forteller om et mer distansert forhold, preget av (hyppig) lederskifte og at de faller mellom to stoler. Sistnevnte er i noen tilfeller knyttet til det å ha flere ledere (eksempelvis en på dag og en på natt). Det synes fra de tilbakemeldingene vi får og være større utfordringer knyttet til dem som har hatt flere ledere å forholde seg til enn de som har hatt en over tid. Det ligger et sterkt behov for å bli sett nedfelt i alle mennesker. Blir en overlatt til seg selv føler en seg lett veldig isolert og reagerer negativt på den sviktende omsorgen fra arbeidsgiver. Flere av kvinnene fra begge utvalgene har denne type erfaringer, men det knyttes ofte til sykmeldingsperioder flere år tilbake i tid. I våre utvalg er det ingen som nå sier at de er blitt overlatt til 13

18 seg selv, men at det kanskje er litt liten tid til å drive oppfølging. En av de ansatte sier: I en hektisk hverdag blir det ikke satt av nok tid til oppfølging. Når en møter dem på kontoret blir en avbrutt hele tiden. Personer stikker hodet inn og telefonen ringer i ett sett. Det meldes også å være stor variasjon i oppfølging som gis av de ulike lederne og noen av de ansatte etterlyser derfor en mer formell struktur rundt oppfølgingen. Tilbakemeldingen som gis vitner også om at det er viktig hvem tar initiativet til kontakt i en sykmeldings-/rehabiliteringsperiode. Selv om oppfølgingen fra arbeidsgiver rapporteres å ha blitt bedre i dag enn tidligere, mener våre informanter at initiativet fremdeles ofte ligger på de ansatte selv. Dette oppleves av flere som negativt. Som en sier det: Ofte ringer de ikke. Men de spør hvordan det går når jeg kontakter dem først. Det opplever ikke jeg som oppfølging det er ikke det samme! Medbestemmelse er noe alle de fleste ansatte legger vekt på og som har betydning for deres jobbmotivasjon. Det å være med å diskutere sin stilling, vurdere alternativer og føre en dialog med arbeidsgiver knyttet til dette gir innlevelse og engasjement heller enn passivitet og likegyldighet. I tillegg knyttes jobbmotivasjon til tiltak som blir iverksatt. Igalo-tiltaket er et godt eksempel på dette. Flere av de ansatte som har deltatt på dette tiltaket melder tilbake om en sterk forpliktelse eller takknemlighetsfølelse rettet mot å stå/komme tilbake til arbeid etter turen: En får lyst til å yte noe ekstra når en er kommet hjem etter en slik tur. En ønsker å yte noe i gjengjeld. Det hadde vært et nederlag å bli sykmeldt rett etter turen. Men jobbmotivasjonen påvirkes også i privat sfære. For enkelte av dem vi har snakket med er balansen mellom (omsorgs)arbeid i familien og i jobbsammenheng en faktor som påvirker motivasjonen for å stå i arbeid/komme tilbake i arbeid når helsa skranter fordi de trenger tilstrekkelig "ro" til å kunne bli frisk. Når en ikke orker så mye kan omsorg for mann og barn bidra til et lengre sykefravær enn ellers. Noen av dem vi intervjuet var i en slik situasjon og hadde allerede på et tidligere tidspunkt vurdert å søke delvis uføre- 14

19 pensjon, men allikevel ikke gjort det. Likevel vurderes uførepensjon av dem som en mulig løsning om problemene skulle dukke opp på nytt. Stillingsandel og stillingens innhold vil da ha betydning, men også behandlingsreisen Igalo kan i slike sammenhenger ha stor betydning. Det er likevel ikke alle med omsorg for barn som ser seg i stand til å dra på en 4-ukes behandlingsreise. Noen setter stor pis på å jobbe ute. Da får de treffe mange mennesker og har mer varierte oppgaver. Er en på jobb vil også mannen måtte ta mer av omsorgsoppgavene hjemme. Enkelte tar ansvar - føler at de "må" tilbake. Som en ansatt sier: "Du føler du kan gjøre en forskjell for pasientene". Vår vurdering av de tilbakemeldingene vi får, er at det er store forskjeller i hvordan de ansatte føler å ha blitt fulgt opp under sitt/sine sykefravær eller rehabiliteringsløp. Opplevd oppfølging rapporteres å ha vært veldig god til veldig dårlig. Hvis en ser på hele sykefraværshistorien til disse ansatte er det liten forskjell i tilbakemeldingene fra våre to utvalg i så henseende. Forskjellene går mer på varighet og hyppighet på fraværene. Men utvalget av Igalo-deltakere føler selvfølgelig og gir også uttrykk for, en økt jobbmotivasjon direkte knyttet til deltakelse på reisen. Arbeidsgiver kan med en bevisst holdning til oppfølging være med å skape en positiv jobbmotivasjon blant de sykmeldte med relativt enkle grep hvor initiativ, engasjement og forståelse står sentralt. Manglende brukermedvirkning og vilje/evne til tilrettelegging skaper på sin side stor grad av frustrasjon og følelse av å ikke bli tilgodesett eller inkludert av arbeidsgiver. De ordinært oppfulgte kan ikke vise til lignende opplevelse. 3.3 Suksessfaktorer sett fra de ansattes ståsted Av de ansattes tilbakemeldinger kan vi fastslå at alle var motivert for å stå/ komme tilbake i arbeid, noen i større grad av andre. Jobbmotivasjonen synes naturlig nok størst blant de som har hatt et fravær over lang tid sammenlignet med de som står i jobb med daglige smerter og plager. Imidlertid synes alder (og således antall yrkesaktive år) ikke å være bestemmende for jobbmotivasjonen i vårt utvalg. Alt i alt forteller de om en høy motivasjon for jobb. De vil tilbake til arbeid nesten for enhver pris. 15

20 Det er imidlertid flere faktorer som spiller sammen når det gjelder muligheten for å stå/komme tilbake til arbeid. Bakgrunnen for den situasjonen de står i er en svekkelse av helsa som gir redusert arbeidsevne. Derfor rapporteres selvsagt helsetilstanden som avgjørende for mulighetene for å kunne stå/eller komme tilbake til arbeid. Kontakt med lege for å sikre nødvendig medisinsk oppfølging synes viktig for flere av disse kvinnene. Opplevelsen av egen helse og arbeidsevne hos disse kvinnene er ikke nødvendigvis sammenfallende med hvordan man ses på av arbeidsgiver. En god og tett oppfølging/dialog er derfor avgjørende for å sikre riktig støtte og tilrettelegging av arbeidsgiver for eksempel knyttet til stillingsandel og arbeidsinnhold. Flere viser først og fremst til egen motivasjon og stå-på-vilje som viktige forhold for å komme tilbake til jobb. Informantene beskriver seg selv som rimelig robuste eller som en person som aldri gir opp. Det er disse personlige egenskapene som våre informanter beskriver som viktig for at de står løpet ut. I tillegg kommer hvorvidt de og arbeidsgiver har klart å finne en løsning oppgavemessig og arbeidstidsmessig som passer. Ganske mange av kvinnene i våre utvalg har fått tilrettelagt arbeidet eller endret stilling siden de begynte å få helseproblemer. Vi forstår av samtalene at enkelte av disse kvinnene har merkbare helseplager og smerter. Samtidig er de sterkt knyttet til jobbe og omsorgsrollen. Fra de tilbakemeldingene vi får kan det synes som at hvordan de ansatte mestrer sine helseplager og hvordan de blir møtt av arbeidsgiver er like viktig for muligheten for å stå i jobb/komme tilbake til jobb som en mer objektiv vurdert helsebedring basert på medisinvitenskapelige kriterier. 3.4 Oppsummering De ansatte har samlet sett sterk tilknytning til arbeidslivet og høy arbeidsmotivasjon. En stor andel av disse kvinnene har mange yrkesaktive år bak seg, parallelt som de har hatt omsorgsoppgaver i familien. De er altså vant til å jobbe og omsorgsrollen er i fokus. Sammen med familien er arbeidsplassen og kollegaene med å gi disse kvinnene en mening med livet. Deres tilbakemeldinger vitner på at det er mer direkte oppfølging av sykmeldte i dag enn for få år siden. Selv om det er stor variasjon i de ansattes karakteristikk av den oppfølgingen de har fått fra veldig god til svært dårlig, synes et opplevd fellestrekk å være at mellomlederne/sonelederne er 16

21 skviset på tid. Våre informanter melder at det er litt lite tid til den gode samtalen og enkelte føler at de ikke blir sett. I samtalene mellom den ansatte og nærmeste leder vil tema fort dreie seg om når en kan komme tilbake i arbeid og ikke hvordan de har det. I forhold til kvinner som vier sitt liv til arbeidet kan en slik samtale lett gi negative assosiasjoner. 17

22 4 Informantenes beskrivelser av Igalo I dette kapitlet vil vi presentere hovedtrekk ved datamaterialet fra intervjuene med utvalget Igalo-deltakere. Ved hjelp av informantenes beskrivelser søker vi å fremstille strukturelle og prosessuelle trekk ved tiltaket Igalo og deltakernes behandlingsopphold. Sist i kapitlet tar vi også med perspektiver på tiltaket Igalo fra ansatte i utvalget som ikke selv har deltatt på behandlingsreisen. Kapitlet vil også fungere som empirisk materiale for videre analyser i påfølgende kapitler. Innholdet i dette kapitlet viser noe av grunnlagsmaterialet vi bruker i denne rapporten. Sitatene fra informanter trekkes inn for å formidle tiltaksdeltakernes egne erfaringer slik de fremkommer i intervjuene. Sitatene er alle hentet fra de 9 intervjuene vi hadde med informanter fra utvalget Igalo-deltakere. I gjengivelsene har vi måttet ta anonymitetshensyn. Noen få av sitatene har derfor noen små justeringer (kun) i form av at noen spesifikke diagnoser og sykdomsbeskrivelser her er gjengitt med noe mer generelle benevnelser. 4.1 Før avreise Intervjuene omhandlet oppfølging og kontakt med arbeidsgiver gjerne i form av nærmeste overordnede i tiden før den ansatte reiste til Igalo. Neden for fremgår noen deltakeres beskrivelse av denne fasen: Avdelingsleder kom til meg høsten 2005 og spurte om jeg ville reise. Jeg var da i full jobb, men avdelingsleder var klar over mine smerter i nakke og rygg, og ville at jeg reiste ned som forebygging. Jeg svarte ja og meldte meg på turen. Egentlig ble det ikke gjort så veldig mye før turen. Turen var i grunnen bestemt før jeg ble sykmeldt og det "måtte" utarbeides en individuell plan i forbindelse med turen. Først søkte jeg meg til IGALO som ansatt. Jeg syntes det virket som en fin opplevelse, hadde hørt mye fint om turen fra andre som hadde vært der som ansatte. Jeg følte meg i tillegg sliten i hode og kropp og tenkte det ville være ok med litt forandring på mange måter. Men lederen min mente jeg ville ha godt av å komme ned som pasient på grunn av skulderproblemet jeg hadde hatt over tid. Derfor ble det slik, noe jeg er svært takknemlig for. Jeg var som nevnt sykmeldt før Igalo-turen. Jeg fikk kjennskap til turen gjennom arbeidsgiver. Hadde jo hørt om det før, men fikk mer inngående informasjon da. Det var arbeidsgiver som tok initiativet og meldte meg på. Håpet 18

23 mitt var at jeg skulle bli bedre i skuldra, slik at jeg kunne komme tilbake i jobb. Jeg var litt skeptisk i begynnelsen syntes det var lenge å være borte, men det gikk greit når jeg først var kommet i vei. Mange deltakere forteller at det var arbeidsgiver som tok initiativet til at de som ansatte kunne søke seg med på behandlingsturen til Igalo. Noen ansatte var sykmeldte før avreise, andre reiste som forebygging, mens det også var eksempler på ansatte som egentlig skulle reise ned som ansatt, men i stedet ble oppfordret av arbeidsgiver til å reise ned som pasient. 4.2 Behandlingstilbud og trening I intervjuene ble informantene bedt om å fortelle om hvordan behandlingsopplegget ved Igalo var lagt opp, og hvilke behandlingsformer de hadde erfaring med fra oppholdet. Det var standard med behandling tre ganger hver dag. Dette ble gitt på formiddagen. Jeg mottok gjørmebad, undervannmassasje og undervannstrening hver dag i disse ukene. I tillegg er jeg svært glad i å svømme og det gjorde jeg mye av i sjøen. Muligheten for det og turgåing var stor. Hver dag i 4 uker fikk jeg et behandlingstilbudet delt i tre: massasje for rygg, elektroder på arm, gytjebad og massasje annen hver gang. Behandlingen gav god effekt. Effekten av behandlingen var annerledes der nede enn hva den kunne blitt her hjemme. Behandlingen var mer intensiv. Hjemme hadde det blitt mer oppstykket behandling etter jobb. Jeg er godt fornøyd med behandlingen. De ansatte der nede er proffe og holder god kvalitet. Har ingen ting å utsette på denne delen av turen. Behandlingen hadde positiv effekt for skulderen, i tillegg til at det var godt å få en slik tur. Helseeffekten fikk jeg med hjem, og fortsatte med behandling for skulderen hjemme. Jeg diskuterte med legen for å få denne sammensetningen. Vi kunne ikke velge hva vi ville. Det var visse begrensinger fordi kommunen hadde betalt for dette. Det er vanskelig å si noe negativt om behandlingen en fikk; Utførerne var effektive, servicen og kvaliteten var på topp. Det ble gitt en legekontroll underveis slik at det var mulig å korrigere. Jeg hadde ingen problemer med å gjennomføre behandlingen. Det var verken for lite eller for mye. Jeg mottok ultralyd, gjørmebehandling og fysioterapi som behandling hver dag i fire uker. Legen satt sammen opplegget, ingen endring undervei. Behandlerne var profesjonelle, dyktige og hyggelige. Har ingen ting å klage på 19

24 i forhold til den behandlingen jeg fikk. Jeg fullførte behandlingen uten problemer. I tillegg svømte jeg en del i bassenget. Behandlingstilbudet bestod av en halv time ryggøvelser, undervannsmassasje og gytjebad hver dag i fire uker. Jeg likte behandlingen og gledet meg til den hver dag. Positivt at en kan konsentrere seg om seg selv. Det får jeg aldri anledning til hjemme. Fikk beskjed om at en skulle hvile 2 timer etter behandlingen. Musklene måtte hvile. Behandlingen gav god effekt. Jeg ble rett og slett helt god i [diagnose]. Etter 2,5 uker slapp den taket. Jeg er i dag helt frisk. Som behandlingstilbud hver dag i 2 uker fikk jeg undervannsmassasje, gytjebad/pakning og manuell massasje. Denne sammensetningen av behandlingen kom jeg fram til i samråd med lege. Vi kunne diskutere behandlingen underveis. De to siste ukene byttet jeg bort gym i vann, det kunne jeg gjøre selv, og erstattet det med mer manuell massasje. I tillegg til den obligatoriske behandlingen deltok jeg i gymnastikk i basseng. Alle deltakere skal gjennomføre tre forskjellige behandlinger hver dag de fire ukene oppholdet varer. Behandlingsformene nevnes i intervjuene ved begrepene: massasje, vannmassasje/undervannsmassasje, fysioterapi, øvelser, gytjeinnpakning/gjørmebad, boblebad, elektrodebehandling, ultralyd, mineralsk vannbad. Flere fremhever også intensiteten over tid at den kan være mer intensiv der nede enn her hjemme som viktig. Med andre ord at enkeltbehandlingene utgjør en pakke/batteri av ulike behandlingsformer over en fireukesperiode. De fleste forteller at de opplever behandlingen å ha en positiv helseeffekt både fysisk og psykisk. Noen forteller også om trening på egenhånd mens de var ved Igalo. Noen tok mosjons/spaserturer i nærområdet, svømte i sjøen nær anlegget, andre benyttet det de betraktet som gode svømmebassengsfasiliteter ved senteret. Utover disse treningsformene er det lite som nevnes av andre individuelle treningsaktiviteter. Egentreningen var helt fantastisk. Stort basseng i svømmehallen. Ikke bare varmt vann, fullt av mineraler. Her i byen[varmtvannsbassenget i Kristiansand svømmehall] er det ikke noe koselig, ofte fullt. Der nede var det helt fantastisk, varmt vann, massasje, følte meg i form. Hjelper for å holde meg på beina. 20

25 Det er noe i det vannet der nede, klima og mineralene i vannet som hjelper. Her i Norge er det ingen steder som klarer det. Har vært i bassenget her i Kristiansand, men det er ikke det samme. Er jo deilig å være i varmt vann en time, men det er ikke samme vannet, ikke mineralene. Morgengymmen utgjorde egentreningen på turen. Ikke noe ellers. Det ble ikke laget en individuell treningsplan og det ble ikke lagt vekt på at dette var noe en skulle fortsette med da vi kom hjem. 4.3 Morgengym Oppholdet ved Igalo innebar en økt med fellestreing i form av morgengym tre dager i uka. Denne aktiviteten startet klokken syv om morgenen, og ansatte hadde følgende perspektiver på morgengymmen: Morgengymnastikk kl 7 var litt sånn, vanskelig for meg, kneet. Hadde nok kanskje passet bedre med basseng. Men det var litt sånn at alle skulle, kollektivt. Det var litt dumt. Kunne ikke svømme hvis en ville det. Ble litt sånn Nei vi skal ha denne kollektive eksersis sammen Trening [hun begynner bare å le]. Det var jo så høl i hue. Kl. 7 på morgenen, folk med stive rygger, ledd, overvektige. De skulle stå ute i parken kl syv om morgenen. En time. Med en trener som i hvert fall ikke hadde peiling på [diagnose]. Så var det ut å gå tur, og så ble det jo litt sånn barnehagegreier, de sendte ut observatører for å se at vi gikk, å ja, ja, kryss i boka og greier. Den var, når en prøvde å si er dere ute for å observere så sa de at de var ikke det, men vi så at de byttet på det og at det stod tall i panna på dem. Vi forsøkte å få endret egentreningen. Den var bare så dum atte. Den må de gjøre annerledes. Og vi sa jo i fra om det og skrev det ned på evalueringsskjemaet. Der var nok alle enige. Morgengymmen var et felles tiltak som vi kom fram til på turen. På et av møtene var det diskusjon rundt hva egentreningen skulle inneholde. Slik jeg forstod det var det snakk om å velge mellom morgengym eller trening i basseng på ettermiddagen. Men gruppen kunne ikke enes og [Navn på leder av tiltaket] måtte ta en avgjørelse. Morgentreningen syntes jeg var topp. Den bestod av vanlig gym og en gåtur. Jeg hadde ikke problemer med å delta. De fleste som kunne stilte opp, en del hadde fritak. Det er vanskelig å skille på aktivitetene i forhold til helseeffekt, men morgengym og svømming satt jeg stor pris på der nede. Gruppen diskuterte morgengym eller trening i basseng, andre alternativer ble ikke diskutert det jeg kan huske. Det var et kriterium at en skulle velge en 21

26 aktivitet til fastlagte tider. Valget falt på morgengym. Jeg tror det var annen hver morgen, klokka Morgengymmen var lagt opp som en slags aerobictrening med instruktør og etterpå skulle en gå en liten tur. For meg fungerte egentreningen greit nok, men som gruppe fungerte det ikke. Det var for mange, ca. halvparten, som ikke kunne gjennomføre treningen på grunn av fedme eller andre lidelser. Disse informantene og flere hadde perspektiver på morgentreningen. Flere var skarpt kritisk til innhold og utbytte av denne aktiviteten, mens noen mente morgengymmen var bra. 4.4 Arbeidstrening Under oppholdet skal disse ansatte arbeide en andel timer pr uke som bistandspersonale for tjenestebrukere som er rehabiliteringspasienter på samme tur. De ansatte utgjør derved en arbeidskraftressurs overfor øvrige behandlingsreisende fra Kristiansand (40 tjenestebrukere av omsorgstjenester). Arbeidstreningen skal her også fungere som utprøving/avklaring av arbeidsevne for den ansatte. Vi skulle jo jobbe også, minimum 10 timer i uka, det var ikke noen god kombinasjon. Vi var bare 15, satte opp turnus selv. For å jobbe færrest mulig dager, satte vi opp lange vakter. Det var dræpen. Enkelte dager var en mer eller mindre på jobb i 10 timer: behandling og jobb. Fra 7 om morgenen til fem om ettermiddagen. Er der som syk og skal ta seg av syke folk. Skal være kjempeopplagt for å kunne gi. Mange eldre, som skulle følges opp. Det ville jeg ikke vært med på en gang til. Utprøving lite aktuelt. Enten er en langtidssykmeldt, eller så er en på vei til å bli langtidssykmeldt. Da bør en få behandling, bruke resten av tiden på å komme seg. Ikke ut og skyve rullestoler, løfte folk inn i busser, opp av sofa, ut av seng. Jeg er ikke noe for den kombinasjonen. Det var helt greit med "hjelperollen". Men Kristiansand kommune må passe på at folk som deltar faktisk kan gjøre denne jobben. Arbeidsoppgavene var å være sosial med rehabiliteringspasienter, delta på turer, kjøre rullestoler og sånt. Jeg synes rollen var ok, men kjente det i nakke og skuldre. Jeg hadde ikke unntak og mye av jobben falt på relativt få av oss. Jeg hadde ingen restriksjoner på trilling av rullestoler, på grunn av manglende legesjekk før avreise. Disse arbeidstimene, spesielt trilling av rullestoler, hadde en negativ helseeffekt. Jeg syntes det ble alt for mye for skuldrene mine. 22

27 Jeg syntes det var ganske greit, ha noe å gjøre[om arbeidstreningen], etter behandlingene. Men behandlingene var ganske slitne, ble litt slått av etter dem. Det var jo 45 pasienter som var med, vi var 15 pasienter/arbeidere som skulle betjene disse 45. Svarte engler ble det kalt vi fikk en svart t-skjorte så det passet jo ganske greit. Arbeidstreningsfunksjonen oppfattes noe annerledes en å være en arbeidstreing som avklaring/utprøving av arbeidsevne for de ansatte. De aller fleste mener arbeidstreningsfunksjonen først og fremst er en plikt om å bidra med en arbeidsinnsats i forbindelse med at man får reise på en slik rehabilitering. Arbeidet beskrives først og fremst som å ha en praktisk (trille rullestoler, ulik bistand) og en sosial (snakke med, være sosial ) funksjon overfor øvrige pasienter. Flere påpeker også et skille blant de 15 ansatte; De med legeerklæring om fritak fra arbeidstrening og de uten slik legeerklæring. At en andel hadde innhentet slik erklæring før avreise gjorde at arbeidet falt på færre hender. 4.5 Fritid Flere nevner at de om kveldene dro ut for å spise på restaurant og inn til byen for å se på folkelivet. Noen gikk på stranda og småturer i området, eller deltok på utflukter for pasientene ved senteret. Andre foretrakk å hvile ut mellom behandling, trening og arbeidstrening/bistand for øvrige pasienter. Det var deilig etter en formiddag med behandling å ha noe tid til hvile og gå turer, og eventuelt svømme. Det var også mange muligheter for utflukter og aktiviteter lokalt. Turene var i helgene. Obligatorisk og gratis når en jobbet [arbeidstrening]. Ellers var turene frivillig. Jeg deltok på alle turene og syntes det var topp. De fleste som ikke hadde vært der nede før deltok på de fleste turene, men de som hadde vært der før reise ikke så mye. 4.6 Ansatte der nede Informantene er ganske unisone i opplevelsen av ansatte ved Igalo. De var hyggelige, profesjonelle og effektive. 23

28 Møtet med de ansatte der nede var veldig positivt. De gjør 100 % for deg. Har ingen ting å utsette på dem. Og egentlig har en ikke så mye kontakt med dem heller. De gir behandlingen, og det er det. Selvfølgelig hilser en når en går forbi, men ikke mer. Deres serviceinnstilling er proff. Kunne kanskje ha ønsket at legene kunne litt norsk, men en kan vel ikke kreve det. De ansatte fra stedet hadde jeg lite med å gjøre. Men de var kjempeflinke og proffe ut fra min vurdering. Møte med de ansatte der nede fra var positivt. De var imøtekommende, hyggelige, flinke. Helt topp. Tilsvarende unisone var informantene om kontaktpunktene mellom dem selv og ansatte ved instituttet. De møttes ved behandlinger som profesjonelle og pasienter, og hadde ikke særlig kontakt ut over det. 4.7 De tre gruppene Gjennom intervjuene fremstod tiltaket å bestå av tre grupper/aktører blant dem som reiste ned til Igalo. Foruten gruppen på 15 ansatte/sykmeldte fra Kristiansand kommune, holdt informantene frem gruppen (ordinært) ansatte fra Kristiansand kommune og gruppen (ordinære) tjenestebrukere av omsorgstjenester. Denne inndelingen var fremtredende hos de fleste informantene, og særlig relasjonen mellom (ordinære) ansatte og sykmeldte ansatte hadde informantene ganske inngående erfaringer og refleksjoner: Når det gjelder de ansatte fra kommunen hadde vi lite kontakt med dem. De var for distanserte for min del. Trakk seg for mye tilbake. Ulempen med det var at mange følte at de ble satt i bås. De satt alene og spiste. Kunne ikke sitte med oss, selv om vi ellers jobber sammen[i Kristiansand kommune]. Det er ikke det at de ikke hver for seg er hyggelige, og ja de hilste og kunne snakke litt med noen av oss, men ellers unngikk de oss. De var pålagt det. Vi fikk aldri noen forklaring på hvorfor det måtte være sånn, men noen trodde det måtte være på grunn av taushetsplikt og faren for å snakke om rehabiliteringspasientene. Ble selvfølgelig slik at de som var med som ledere/bare for å jobbe, de ble ei gruppe. Ble nesten sånn at ja at dem gikk for seg. Så den gruppa på 15 som jeg var med i det er klart at det er 15 personligheter men jeg følte at alle tok en del ansvar for at alle skulle ha det bra, at ingen skulle gå alene. Men så er det dem som melder seg ut, frustrerende, men så skjønner en at det er sånn det bare må bli. Og så er det vel slik at en del av den gruppa på 15 hadde en del mer kontakt med den gruppa på

29 Ellers vil jeg understreke at de ansatte som enkeltindivider var hyggelige med meg og flinke. Men vi fikk rett og slett ikke ha for mye med dem å gjøre, blant annet skulle de ansatte sitte på et eget bord under måltidene. Det blir veldig rart når en har kollegaer nede som ansatte og ikke kan omgås dem eller sitte sammen under et måltid. Det var imidlertid et skille mellom oss og de ansatte fra Kristiansand. Det var som om at disse gruppene ikke skulle blande seg. Litt kontakt var det likevel på turer og via hjelperollen[arbeidstreningen]. Vet ikke hvorfor det var slik. Litt rart. Jeg la imidlertid ikke så mye vekt på det. Konsentrerte meg om meg selv. I gruppa på 45 var det et spenn på alder fra noen og tredve til 90. Noen av dem ville jo hjem også, stakkars. Var egentlig bare om en datt og brakk beinet at en ble sendt hjem. Var noen eldre damer der nede som frøs, lengtet hjem. Gjør det ikke lettere for oss som skal betjene eller for lederne. Gjennom intervjuene fremgikk det tydelig at en ganske stor andel av informantene mente at skille mellom ansatte fra Kristiansand kommune syntes unødvendig og uten god begrunnelse, og at det opplevdes som negativt at et slikt skille eksisterte. 4.8 Samlet om organiseringen av tiltaket Direkte og indirekte formidlet informantene perspektiver på behandlingsreisen til Igalo som helhet, og ulike strukturelle og prosessuelle elementer i tiltaket. Jeg ble litt satt tilbake, vi måtte følge et helt fastlagt opplegg hver dag. Følte meg som en unge. Det opplegget er for standardisert. Det er jo tross alt voksne, selvstendige mennesker som blir sendt ned der. Det er greit at det ikke skal være en ferietur, men litt tillit til deltakerne om at de faktisk gjør det de blir bedt om det kunne en jo ha. Det er bare smårusk det jeg har pekt på. De som arrangerer turen er blitt kjempe flinke og jeg har stor tro på betydningen av turen langs flere dimensjoner. For meg var det en svært positiv opplevelse. Behandlingen gav positiv helseeffekt. Organisasjonsmessig er turen godt planlagt. Jeg har ingen innvendinger. Det gis god informasjon, det er ikke ferie, streng regi, ikke minst med bruk av alkohol. Jeg synes det ble for mye tvang knyttet til egentreningen. De lot oss ikke styre egentreningen selv. Dette hadde nok vært det beste og at en på en eller an- 25