Faggruppa for sjukehussosionomar Gurid Aga Askeland

Transkript

1 Faggruppa for sjukehussosionomar Gurid Aga Askeland

2 Taus erfaringskunnskap «Hvorfor vurderer vi en situasjon/problemstilling som vi gjør? Hvilke erfaringer ligger til grunn? Er det hold i våre antakelser? Kan kritisk refleksjon hjelpe oss til å sette ord på vår tause erfaringskunnskap?»

3 kva er det? - teori, modell og prosess brukt i rettleiing og utdanning bind saman forsking - teori praksis inspirert metodisk av aksjonsforsking, erfaringslæring, narrativer

4

5 Kognitivt, emosjonelt og kroppsleg engasjert Posisjonerte seg sjølv Maktrelasjonar Hegemoniske verdiar Ny og frigjerande kunnskap Endra haldning Medførde handling

6 Samhandlingspartar Pasientar pårørande Andre profesjonar i sjukehuset Fagpersonar eksternt

7 Forska på seg sjølv Byggja bru mellom teori og praksis Byggja erfaringsbasert kunnskap

8 profesjonell vekst og utvikling generera ny kunnskap kvifor? for å utvikla praksis for å styrkja kompetansen til å møta komplekse, usikre og uforutsette situasjonar Kunnskapen må vera relevant og adekvat for konteksten for å vera effektiv.

9 Refleksjon Postmodernisme og dekonstruksjon Kritisk teori Refleksivitet

10 Reflekterande kvifor? (Schøn) Byggja bru over gapet mellom teori og praksis Nedanfrå opp perspektiv på samanhengen teori og praksis To typar kunnskap = teknisk (reglar) = profesjonell kunstnarleg kompetanse å kunnskap/kunna/vita at.. å kunna/vita korleis..

11 Reflekterande (Schøn) Refleksjon i - handling Refleksjon over handling Refleksjon over refleksjon i handling kunnskap i handling (teoretisk) kunna i - handling (praksis)

12 Refleksjon Teknisk Praktisk Kritisk/ emansipatorisk (Hambermas)

13

14 Teoriar og verdiar skjulte og opne overordna teoriar og verdiar for sosialt arbeid i sjukehus? etikk og definisjon samfunnsansvar arbeida smartare kva sluttar me oss til? fordomar? som samfunnsborgar teoriar og verdiar i praksis? «å bruka seg sjølv» «sosialarbeidaren er sjølv sin viktigaste reiskap» brukarmedvernad myndiggjering

15 Tre generasjonar Marxismen Frankfurterskulen Inkluderer postmodernisme, feminisme og antidiskriminering

16 Avslører argument for diskriminering og undertrykking i samfunnet Kombinera samfunnskritikk med politisk handling Makt er både strukturell og individuell, skjult og open

17 Utfordrar positivistisk verdsforståing Kunnskap er konstruert og verdibasert Ulike erfaringar, livssyn og verdensanskuelse Destruksjon og konstruksjon

18 Kunnskap vert skapt interaktivt Fleire partar skapar historien saman Ulike verdsbilete Ord og uttrykk symboliserer ulike meiningar for ulike personar Bit av ein heilskap Makt gjennom språket Kultur og tradisjon

19 Objekt Subjekt Deltakarar Observatør

20 Epost frå kjæresten 107 kvinner Reaksjonar Dansa, song, skreiv dikt, korrigerte og organiserte teksten Sjølvsentrert Ikkje kontraktsbrot Ikkje kriminelt Tek ikkje vare på seg sjølv

21 Skildra ein kritisk episode Dekonstruksjon av episoden Rekonstruksjon teoretisering oppdaging/nylæring eller integrering ved samsvar mellom hevda og faktisk teori- og verdigrunnlag Handling Den som presenterer vert utfordra til å tydeleggjera, reflektera og evt. rekonstruera eigne haldningar og/eller praksis

22 Konkret erfaring Aktiv eksperimentering Reflekterande observasjonar Abstrakt konseptualisering = teoretisering Kolb in Gaa 2005/

23 Kritisk reflekterande spørsmåø ulike perspektiv på episoden min posisjon og rolle mine verdiar og samfunnsskapte verdiar kven utøvde makt sosiale og politiske perspektiv endringsperspektiv

24 Spørsmål til kritisk episode Kva gjorde episoden kritisk for deg? Korleis reagerte du tankar, kjensler, kropp? Kva ligg til grunn for di forståing av situasjonen teoriar og verdiar? Samsvar mellom det du trur på og praktiserer? Andre måtar å sjå det på? Maktutøving av kven og korleis? I ein liknande situasjon kva kunne du gjort/sagt annleis

25 Forska på eigen praksis Refleksivitet Stiller spørsmål ved rådande sosial orden og struktur (diskriminerande, undertrykkjande eller urettferdig?) Ny kunnskap frigjer til ansvar Ufullstendig utan handling

26 Når en står på kanten av stupet, er det plutselig uvisst om ethvert såkalt framskritt nødvendigvis er av det gode (Else Michelet). Refleksjon er å bringa ein til ytterkanten av det ein tek for gjeve.

27 Kritisk refleksjon = å kasta maska i møte med pasientar/pårørande/andre profesjonar

28 Kritisk refleksjon Ta risiko Verta sårberr Bles det rundt oss, gjeld det å vera rotfesta ha styrke ikkje stå åleine

29 Litteratur Askeland, G. A. (2006) Kritisk reflekterende mer enn å reflektere og kritisere, Nordisk Sosialt Arbeid, 26 (2), Askeland, G. A. (2006) Turning a facilitator s critical incident into student learning, Practice 18 (2), Askeland, G. A. (2011) (red) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget Fook, J. & Gardner, F. (2007) Practicing critical reflection. A handbook. Birkshire: Open University Press Fook, J. & Askeland, G.A. (2007) Challenges of Critical Reflection: Nothing Ventured, Nothing Gained, Social Work Education, 26 (5), Kojan, B. H. og Skårstad, A. (2015) Erfaringsbarsert kunnskap og refleksiv praksis. I Ellingsen, I., Levin, I., Berg, B. og Kleppe, L. C. Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.