Kulturens venner i Tydal

Transkript

1 Kulturens venner i Tydal FORENINGEN ØNSKER Å: BIDRA MED TILTAK SOM FREMMER, FORENER OG TILRETTELEGGER FOR KULTURAKTIVITETER I TYDAL, TILBY OG BIDRA TIL SAMARBEID MED TYDAL KOMMUNE FOR ET KULTURLØFT, SLIK AT VI FÅR ET AKTIVT KULTURLIV I TYDAL IGJEN, VÆRE EN BIDRAGSYTER OG SAMARBEIDSPARTNER MED TYDAL KOMMUNE I GJENNOMFØRINGEN AV KOMMUNENS VEDTATTE KULTURPLAN. Foreningen ble stiftet etter ønske fra privatpersoner, lag og foreninger i Tydal. Fra formål og vedtekter: Foreningen skal arbeide for et aktivt kulturliv i Tydal, og være pådriver for tiltak som fremmer og tilrettelegger for kulturaktiviteter og gode kulturarenaer. Hovedformålet er å få gjenåpnet "idrettshuset" i Tydal som kulturarena og forsamlingshus inntil et nytt alternativ er på plass. Kulturens venner i Tydal er registrert som forening i Brønnøysundregistrene og i Frivillighetsregisteret. Org nr: Side 1 av 12

2 Utfordringer i Tydal i dag Innsatsvilje og skapervilje i kulturlivet ligger på det nærmeste brakk, og det tas få eller ingen initiativer til kulturaktiviteter i bygda. Lag og foreninger ser i liten grad muligheter til å arrangere og gjennomføre de aktivitetene de hadde mange av tidligere, som f. eks. Vårkonsert, julebasar, juletre-fest og andre faste jule-fester, revy/teater forestillinger, ulike konserter mm. Reaksjoner foreningen har fått fra ulike deler av befolkningen er blant mange: «Folk møtes bare på jobb, skole og butikk.» «Samholdet og dugnadsånden som var i bygda før, har blitt veldig svekket, samlingsplassen har forduftet, og man kjenner ikke hverandre privat som før lengre.» «De eldre som gledet seg til de stundene de hadde mulighet til å møte sambygdinger for å snakke med andre, bli underholdt, få påfyll av glede og energi, føler at de ikke har dette mer.» «Barn og unge som skal møtes har, utenom lediggang, kun ett alternativ: En eller annen form for idrett.» Begrunnelsene ligger i stengingen av kommunens hovedarena for kultur- og foreningsliv, Idrettshuset. Kulturens venner i Tydal ønsker å gå i en konstruktiv dialog og et samarbeid med Tydal kommune for å finne en løsning når det gjelder drift og bruk av idrettshuset i en periode mens man avventer nytt bebudet kulturhus/forsamlingshus. De følgende sidene beskriver mange momenter og sider av saken som er viktig for det totale bildet. Ikke minst ønsker foreningen å bidra til å få frem et nytt og reelt kostnadsbilde for en gjenåpning av hovedarenaen for kultur og foreningsliv i Tydal. Gjenåpning av idrettshuset Bakgrunn... 3 Begrunnelser for gjenåpning... 4 Tydalshallen er lite egnet som kulturarena Grendehusene... 5 Kulturloven... 5 Utgifter ved en gjenåpning Fordelene med egen kulturarena... 9 Kulturplanen for Tydal kommune Oppsummering Anbefalt videre handling Side 2 av 12

3 Gjenåpning av idrettshuset Bakgrunn, begrunnelse og muligheter for økonomisk og praktisk gjennomføring. Med gjenåpning menes i denne sammenheng at idrettshuset skal være en tilgjengelig kultur- og forsamlingsarena inntil en ny arena står klar til bruk. Bakgrunn Under prosessen med planlegging av den nye Tydalshallen var det opprinnelig planlagt en egen hall for kulturaktiviteter, i tillegg til den idrettsrelaterte hallen. Av økonomiske grunner ble kulturdelen fjernet, og det ble vedtatt at idrettshuset skulle fortsette som kulturarena i Tydal. Senest i desember 2011 ble idrettshusets funksjon som arena for kultur og foreningsliv i Tydal tatt inn i både økonomiplanen for og i kommunens budsjett for vedtar kommunestyret den nye kulturplanen for bygda som fremhever spesielt: Gode kulturarenaer, kultursamarbeid og tilrettelegging for utøvende kultur og kulturnæring. I kommunestyremøtet ble planene endret, og idrettshuset ble faset ut som kulturarena. Huset ble da vedtatt stengt av flertallet i kommunestyret. Et tungt politisk argument for å stenge idrettshuset var at vi nå har fått en ny og flott Tydalshall, samt at vi fortsatt har to grendehus i bygda. Det ble hevdet at dette til sammen burde kunne borge for at både kultur og foreningsliv i Tydal fortsatt hadde både scener og lokaliteter for sine arrangementer. Videre ble det argumentert for at stykkprisen på hvert arrangement ble for dyr i idrettshuset. Man mente at dersom man sparte de kronene i drift hvert år, så kunne det legges i et nytt kulturbygg. Med disse begrunnelsene stemte det politiske flertallet imot å bevilge kr i investeringer og kr i årlige driftskostnader på å opprettholde drift i idrettshuset. I samme møte ( ) ble økonomiplan og handlingsprogram for vedtatt, og under kapitlet Kultur forteller den: Den vedtatte kulturplanen legger et meget godt grunnlag for videre oppfølging av alle temaområder i planen. Det er lagt en plan for denne oppfølgingen. Denne er startet opp, og vil være sterkt fokusert i 2013 og videre framover. Side 3 av 12

4 Begrunnelser for gjenåpning A Tydalshallen er lite egnet som kulturarena. Da kulturdelen av den nye Tydalshallen ble fjernet, ble det ikke gjort noen tilpasninger i forhold til kultur- og foreningsaktiviteter i den hallen som til slutt ble bygget. Det var vedtatt at Idrettshuset fortsatt skulle være kulturarena. Derfor er da også Tydalhallen slik den fremstår i dag lite egnet til disse formålene. Det nevnes: Ingen fast scene- eller lyd og lys- installasjoner dimensjonert for hallens størrelse. Slike installasjoner må evt rekvireres, leies, bæres inn, settes opp og fjernes for hvert arrangement, i tillegg til hver øving som krever slikt utstyr. Dette for å unngå kollisjon med de idrettsaktivitetene som hallen brukes til både av skolen og andre. Det er veldig resurskrevende og fysisk tungt å drive slik logistikkvirksomhet for hver gang det skal øves og lages et arrangement av denne karakter. Det er videre ganske dyrt å leie inn riktig proporsjonert utstyr for hver gang det trengs i Tydalshallen. I tillegg er hallens størrelse slik at den er lite egnet til de vanlige kulturelle og foreningsrelaterte behovene befolkningen i Tydal har. Den blir for stor til de vanligste kultur- og foreningsarrangementene. B Tydalshallen har ingen kjøkkenfasiliteter, dekketøy eller serveringsutstyr. Mange kulturarrangementer, særlig foreningsvirksomheter, er basert på muligheter for salg og servering av mat og drikke. For foreninger og lag er slikt salg en viktig inntektskilde, i tillegg til muligheten for å lage og presentere f.eks. tradisjonsmat fra området et yndet ledd i å vedlikeholde matkultur og historie. Enkelte arrangementer har hatt som policy å ha gratis inngang med tanke på familieøkonomi, og er da helt avhengig av å kunne tjene penger på salg av mat og drikke. Slike muligheter er ikke tilstede i normal forstand i Tydalshallen i dag. Det må improviseres og tys til løsninger med engangsservise for enklere serveringer, og ved eventuell servering av varm mat blir det hele nokså kaotisk. Maten må i så fall lages et annet sted og fraktes i spesialemballasje. I tillegg til de praktiske utfordringene balanserer man i slike tilfeller på en svært tynn og stram line i forhold til Lov om mathygiene. Et eventuelt stort forbruk av plast og papp er heller ikke god miljøpolitikk. Alt dette sier i grunnen seg selv i og med at hallen ikke er bygd for slik aktivitet. Konklusjonen er at det er svært resurskrevende, dyrt og vanskelig, og ikke særlig miljøvennlig å bruke Tydalshallen til normal kultur- og foreningsvirksomhet i Tydal. Side 4 av 12

5 C Grendehusene Et av argumentene for å stenge idrettshuset var at det fantes grendehus å legge kulturarrangementer til. Stugudal og Græsli har grendehus som brukes til de aktivitetene lagene selv arrangerer hvert år, og som husene passer for. Disse husene har den gode funksjonen som alle andre grendehus rundt om i landet - de er grendenes lokale forsamlingslokale, og er bygd og driftet for dette formålet. Disse har alltid vært grendenes alternativ til idrettshuset, som har fungert både som «grendehus» for midtbygda, og som hovedarena for hele Tydal. Denne spredningen av kulturarenaer har vært et stort pluss for kulturlivet i Tydal, og er helt i tråd med de sentrale myndigheters flere «kulturløft» og kulturloven. Ingen av grendehusene kan imidlertid erstatte idrettshuset. Det er bygget for å fylle behovet for hele Tydal i veldig mange sammenhenger. Størrelse, kjøkken, fasiliteter, utstyr, scene mm har gjort idrettshuset til det naturlige og gode samlingspunktet for befolkningen, og så ligger det i sentrum av bygda. Det er adskillig lengre fra Græsli til Stugudal enn fra Græsli til Ås, og omvendt. Grendehusene med utstyr eies av de respektive lag og organisasjoner, og kan neppe med et pennestrøk overta ansvaret for Tydal kommunes forpliktelser når det gjelder arena for kultur og foreningsliv i bygda. Selv om man skulle se på en slik løsning som midlertidig inntil et nytt kulturbygg står klart er det uholdbart av ovennevnte årsaker. Tidsperspektivet for et nytt kultur/forsamlingshus i Tydal er for øvrig ganske så uklart med tanke på kommunens økonomiske handlingsrom til investeringer i denne størrelsen. D Kulturloven I 2006 uttalte kirke- og kulturminister Trond Giske med henvisning til det pågående lovarbeidet at regjeringen ønsket å lovfeste «det offentlige ansvaret for at kultur er et like viktig felt som skole og helse». Denne loven danner også grunnlaget for Tydal kommunes Kulturplan Kulturloven retter seg mot «kulturvirksomhet», som er definert som å: A. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, B. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, C. delta i kulturaktivitet, D. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. Kommunene og fylkeskommunene omtales spesifikt i kulturlovens 4: Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. Videre heter det i lovens 5: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for A. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, B. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, C. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Side 5 av 12

6 Loven i seg selv, og spesielt forarbeidene og intensjonene (Ot.prp. nr. 50) legger et betydelig ansvar på landets kommuner når det gjelder kultur, kulturaktiviteter og muligheter for å utøve slike. Det er ikke opp til kommunepolitikere i Norge å vurdere om kultur og kulturarenaer er verdt å satse på det er lovpålagt at dette SKAL det satses på. Stoltenberg-regjeringen gjennomførte flere «Kulturløft», og gjennom disse ble det også overført mer penger til kommunene nettopp for at de skulle kunne oppfylle kulturlovens ideer, intensjoner og bokstav. Selv om kulturloven har karakter av å være en generell rammelov, og dermed ikke pålegger kommunene i detalj hvordan de skal prioritere innenfor kulturlivet, betyr ikke det at det er fritt frem for å bryte den. Forutsigbarheten, som loven krever, ble ganske sikkert brutt ved den plutselige endringen av idrettshusets status som kommunens kulturarena, som det hadde frem til desember Det var definert som kulturarena senest i økonomiplanen for , og i budsjettet for Fra 2013 skulle så huset plutselig stenges, uten tilførsel av andre egnede kulturarenaer. Konsekvensene av vedtaket bryter ganske klart med intensjonene for hele loven. Tydal kommune har sammenlignet med andre kommuner - en økonomisk situasjon som gjør det vanskelig å bruke økonomi som begrunnelse for å stenge denne betydningsfulle kulturarenaen. E Utgifter ved en gjenåpning. I rapport av beregner Eggen arkitekter utgiftene til nødvendige investeringer og drift ved en midlertidig bruk av idrettshuset. Der beregnes de nødvendige investeringene til kr , og årlige driftsutgifter til kr ved 24 arrangementer pr år. Ser man etter mulige innsparinger er det ett forhold som åpenbart kan reduseres ved å benytte frivillighet. De samlede utgiftene til vask og vaktmestertjenester før og etter arrangementer (24 stk) er beregnet til kr Dersom de som leier idrettshuset setter ut bord og stoler, vasker og rydder selv (som er ganske vanlig i forsamlingshus rundt om i bygdenorge) vil denne utgiften falle bort. Alternativt kan Tydal kommune tilby tjenesten, men ta betalt for det til en pris av selvkost. Det faktum at huset fortsatt står der og faktisk brukes i en viss grad er en utgiftspost selv om huset er definert som stengt. Det er bl.a. vedtatt at huset skal sikres mot skade frem til en endelig beslutning om husets skjebne vedtas. En betydelig del av driftsutgiftene i rapporten gjelder oppvarming for frostsikring. Det er beregnet kwt pr år til dette formålet, totalt kr Dette er et bemerkelsesverdig høyt forbruk av strøm til frostsikring. Eggen arkitekter opplyser at beløpet er stipulert av Tydal kommune, basert på faktiske strømutgifter til bygget tidligere. Men de samme utgiftene uansett beløpets størrelse - må eksistere også i dag, i og med at huset skal sikres mot skade i perioden det er stengt eller delvis stengt. Slik er det med flere driftsutgifter i rapporten. Noen av utgiftene eksisterer i dag, og kan ikke betegnes som ekstra utgifter forbundet ved en gjenåpning huset. Det er derfor nødvendig med en ny vurdering av hva de faktiske merutgiftene blir ved en gjenåpning. Side 6 av 12

7 Oversikt over mulige reelle merutgifter ved gjenåpning: Investeringer: Nødvendige Mulige Allerede Reell invest. investeringer Innsparinger utført arbeid ved gjenåpning Investeringer for å holde bygget åpent Utskiftning av 1 stk brannslange kr kr Skifting av gammel bereder kr kr Ivensteringer for kulturarrangementer Tavle på scene med stigeledning skiftes kr kr Brannalarm ettermonteres kr kr Midlertidige varmekilder i bygg mm, byggvarmere - erstatning foir ESWA kr kr Totale investeringer kr kr Investeringene er satt opp uendret, men det bemerkes at ettermontering av brannalarm til kr virker høyt. Er det innhentet anbud på dette? Er rimeligere løsninger vurdert? Tydal kommune oppfordres til å supplere med innsparinger som er mulige ved frivillighet og dugnad der det er muligheter for det. (Det er varslet stor dugnadsvilje for å få gjenåpnet idrettshuset) Videre kan man trekke fra eventuelt allerede utført arbeid eller investeringer. Side 7 av 12

8 Driftsutgifter pr år ved en gjenåpning av bygget: Rapporten Mulige Antatt Reell merutgift Post Beregnet utgift innsparinger forbruk i dag ved gjenåpning For å holde bygget åpent: 1 Oppvarming for frostsikring (usikkert kr kr kr - beløp) 2 Forsikring kr kr kr - 3 Vaktmester/drift 4 t pr uke kr kr kr Snørydding, strøing måking av tak kr kr kr Vedlikeholdskostnad (beregnet snitt siste 5 år) kr kr Kostnader for 24 arr. Pr år 6 Energi oppvarming til brukstemperatur 24 kr kr arr. 7 Renhold før/etter 24 arr kr kr kr - 8 Vaktmester support ved 24 arr. kr kr kr - Inntekter 9 Forventet leieinntekt ved 24 arr. kr kr Totalt kr kr kr kr Kommentarer til punktene: 1. Usikkert beløp (virker urimelig høyt), men ved en sikring av bygget mot frostskader vil det koste like mye ved delvis/helt stengt hus som ved et hus som er åpent for arrangementer. Ved at huset brukes, og det er beregnet ekstra strømforbruk for full oppvarming til arrangementer (kr ), vil heller utgiftene til frostsikring synke proporsjonalt med bruken av huset. 2. Forsikring kreves også ved stengt hus, eller delvis bruk av huset. 3. Vaktmester/drift ettersyn kreves i en viss grad også ved stengt hus, spesielt når huset blir delvis brukt. 4. Snørydding på oversiden for å hindre at vann strømmer inn i bygget, samt snørydding av tak for å sikre bygget mot skader er nødvendig også ved delvis eller helt stengt hus. 5. Ingen endring 6. Ingen endring 7. Renhold før og etter arrangementer kan utføres av de som leier huset. 8. Vaktmestersupport ved arrangementer utføres av de som leier huset (inn og ut med bord og stoler) 9. Ingen endringer Punkt 6 og 9 vil endres proporsjonalt ved færre eller flere arrangementer. Selv om man runder de reelle merutgiftene opp til rundt kr , er dette en formidabel reduksjon av de bebudede utgiftene, og representerer et helt annet beslutningsgrunnlag enn det som ble forespeilet kommunestyret og Side 8 av 12

9 F Fordelene med egen kulturarena Kulturaktiviteter som inkluderer scene, lyd og lysinstallasjoner, samt kulisser og andre rekvisitter, har alltid hatt en iboende jobb med opp- og nedringing, flytting og bæring, stort sett for hver eneste øving og hver eneste forestilling. Sambruken av arena med idrettsaktiviteter og skole har gjort dette særlig nødvendig. For første gang kan kulturen i Tydal få en arena hvor både scene og rigg til lyd og lys kan få stå fast, ettersom alle idretts- og skoleaktiviteter er flyttet til Tydalshallen. Det forenkler alle øvinger, prøver og forestillinger veldig mye, og vil inspirere til nye aktiviteter, fordi lokaler og utstyr blir så lett tilgjengelig. Det er også bygget og investert i et lydstudio i bygget. Dette brukes fortsatt av både kulturskole og andre, og er et perfekt supplement i et hus for kultur- og foreningsaktiviteter. Med bakgrunn i den varslede dugnadsviljen åpner det seg også muligheter for rimelige og gode løsninger underveis i driftsperioden frem til en eventuell ny kulturhusløsning er på plass. En frivillig organisasjon som Kulturens venner i Tydal har videre mange muligheter til selv å søke midler til prosjekter og utstyr gjennom både offentlige og private fond og institusjoner. Dette samarbeider man gjerne med kommunens kulturavdeling og politikere om. Krevende frivillighet. Frivillighet er bærebjelken i alt kulturarbeid. I Tydal utføres det ekstra store løft gjennom Tydalsfestivalen og nå også Karolinerspelet hvert år. Arbeidet med disse to store arrangementene krever virkelig sitt av frivillighet fra en liten og spredt befolkning gjennom lengre perioder av året. All annen kulturaktivitet blir frivillighet på toppen av disse to, og dersom arbeidet med kulturaktiviteter blir belastet med unødvendige store logistikkutfordringer og mange bokstavelig talt tunge løft, er faren høyst reell for at initiativ- og skaperlysten for denne typen kulturaktiviteter svinner hen i Tydal. Uttalelser fra miljøet, og situasjonen i dag, tyder på dette. Det har vært argumentert med at idrettshuset har vært brukt for lite av kulturen selv. Dette kan medføre riktighet, men mye av årsaken er i så fall å finne i ovenstående om tungvint logistikk og arenadeling med skole og idrett. Dersom kulturen og foreningslivet nå får idrettshuset til «egen disposisjon» en periode, er det duket for et mye større engasjement og samarbeid om mange typer arrangementer. Miljøet er også noe frustrert over at deler av det politiske miljøet, muligens uten nødvendig kunnskap om hva denne type kulturaktiviteter virkelig krever av innsats og tunge løft, nærmest avviser disse utfordringene som bagateller. Det kan se ut som om mange politikere ikke har forstått, eller VIL forstå, hva et aktivt kulturliv krever av innsats og fysisk arbeid, og hvilken stor belastning logistikkutfordringene er i så måte. Mer enn idrett. Idretten har fått en ny og flott arena gjennom Tydalshallen. Det er den vel unt! Men i Bygde-Norge handler ikke absolutt alt om idrett, og kultur og foreningsliv må få ha sitt eget liv på siden av idretten. Gjennom vedtakene om at idrettshuset skulle fortsette å være kulturarena, gledet mange seg til at kultur og foreningslivet endelig kunne få «boltre seg i eget hus», slik idretten skulle få gjennom Tydalshallen. Gleden varte til Side 9 av 12

10 G: Kulturplanen for Tydal kommune Den vedtatte kulturplanen ( ) legger gode føringer for både overordnede og spesifikke mål, og politikerne oppfordres til spesielt å repetere kapitlene om arenaer og behov for slike flere steder i planen. Det overordnede målet i kulturplanen for Tydal er at: Videre: «Kultur og natur skal gjøre det attraktivt å bo, besøke og skape i Tydal» Målet om kreativitet og utvikling skal nås gjennom tre strategier: 1. Gode kulturarenaer. 2. Kultursamarbeid. 3. Tilrettelegging for utøvende kultur og kulturnæring. Kommunens kulturplan, med alle dens gode intensjoner - inkludert behovet for bedre scenefasiliteter - ble vedtatt , mens idrettshuset ennå var definert som kulturarena og forsamlingshus i bygda. Man vedtok altså at Tydal trengte bedre scenefasiliteter og utøverarenaer enn det eksisterende tilbudet. I kommunestyremøtet den ble økonomiplan og handlingsplan for vedtatt. Denne sier om kulturplanen: Den vedtatte kulturplanen legger et meget godt grunnlag for videre oppfølging av alle temaområder i planen. Det er lagt en plan for denne oppfølgingen. Denne er startet opp, og vil være sterkt fokusert i 2013 og videre framover.. På det samme møtet besluttes det å stenge idrettshuset! Ikke tillitsfremmende. Det generelle inntrykket blir at det ikke eksisterer noen rød tråd og sammenheng mellom vedtakene som blir gjort i kultursammenheng i Tydal kommune. På den ene siden vedtas det planer og målsettinger som befester kultur og kulturaktiviteter som et viktig satsningsområde for bygda, og at idrettshuset skal fortsette som kulturarena. I praksis vedtas det at de arenabehovene som spesifiseres i den vedtatte kulturplanen skyves ut i det ukjente, og bygdas eksisterende arena for kultur og foreningsliv stenges. Dette står til stryk, rett og slett, og levner ingen større ære til kommunens kulturpolitikk i praksis. Kulturlivet ser da heller ikke helt hvordan man kan fortsette å ha tillit til kulturpolitikken i Tydal så lenge man praktiserer dette store misforholdet mellom teori og praksis. Side 10 av 12

11 Oppsummering 1. I forbindelse med planlegging av Tydalshallen slik den til slutt ble vedtatt bygget, ble det vedtatt at idrettshuset fortsatt skulle brukes som kulturarena og forsamlingshus. Dette ble også senest gjort i kommunens økonomiplan for Tydalshallen er av samme grunn uegnet til bruk for de fleste kultur- og foreningsaktiviteter i Tydal. Ref. punkt A og B. 3. Grendehusene i Græsli og Stugudal er ikke særlig egnet som forsamlings- og kulturarena for hele Tydal. Det er samtidig noe ansvarsløst over det forholdet at Tydal kommune vil legge ansvaret for at det skal finnes en god forenings- og kulturarena i bygda over på de private lagene som eier disse husene. Ref. punkt C. 4. Tydal kommune har gjennom vedtaket om å stenge idrettshuset antakelig brutt flere av føringene i Kulturloven. Loven er førende (rammelov) uten konkrete pålegg til kommunene, men den ble ikke laget for å ignoreres. Ref. punkt D. 5. Kombinert med frivillig innsats fra lag og organisasjoner som vil bruke idrettshuset, og en spesifisering av de faktiske MERUTGIFTENE en fortsatt bruk av huset vil medføre, blir de reelle utgiftene ved en gjenåpning av huset kraftig redusert. Det anbefales at en oppdatert og riktig spesifisering av merutgiftene ved en gjenåpning innhentes og fastsettes. Ref. punkt E 6. Kultur og foreningsliv i Tydal kan med små midler beholde sin gamle arena, og i tillegg blir det deres egen arena. Det vil inspirere små og store, gammel og ung til nye aktiviteter i bygda. Ref. punkt F 7. Kulturplanens mange og gode intensjoner om kulturlivets viktighet, inkludert arenabehov, vedtas med stor enighet i kommunestyret. Samtidig stenges bygdas hovedarena for kultur og foreningsliv. Dette fremprovoserer dessverre et uheldig tillitsbrudd mellom kultur- og foreningslivet, og Tydal kommune. Ref. punkt G. Side 11 av 12

12 Anbefalt videre handling. De reelle merutgiftene ved en gjenåpning av idrettshuset representerer et så stort avvik fra de tallene kommunestyret forholdt seg til ved avstemningene i desember 2012 og april 2013, at en ny behandling av denne saken er påkrevet. Beslutningsgrunnlaget var misvisende både i forhold til den reelle økonomiske merbelastningen, og gjennom en feilaktig generell oppfattelse om at andre arenaer kunne tilfredsstille kulturens og foreningslivets behov. Videre bør kommunens forpliktelser nedfelt i Kulturloven vektlegges, også ved en gjenopptakelse av saken. Av totale inntekter på kr i 2012, representerer +/- kr i årlige merutgifter 0,15 % (!) av totalbudsjettet. Det er vanskelig å forsvare dette vedtaket med en økonomisk begrunnelse i forhold til Kulturlovens føringer - gitt kommunens økonomiske situasjon. Kommunen risikerer ikke represalier og straff, men en stenging av kulturarenaen i bygda dytter ikke Tydal oppover på «flinklisten» når det gjelder å legge forholdene til rette for kultur- og foreningsliv i praksis. Sist, men ikke minst, bør det store engasjementet blant befolkningen i Tydal i denne saken vektlegges. Tydal kommune har ved flere anledninger bedt om tilbakemeldinger fra brukere, utøvere, lag og foreninger. Dette dokumentet er en slik tilbakemelding fra befolkning, brukere, kulturliv og foreninger i Tydal. Det var også den underskriftslisten for å beholde idrettshuset som ble presentert ved behandlingen av denne saken i april Den fremlagte underskriftslisten med en betydelig andel av befolkningen representert - ble den gangen ikke hensyntatt gjennom flertallets voteringer. De som hadde satt sitt navn på den listen oppfattet - berettiget eller uberettiget - imidlertid mottakelsen engasjementet deres fikk i deler av det politiske miljøet som kjølig i retning en utidig innblanding i politisk saksbehandling. Vi oppfordrer politikerne i Tydal kommune til å ta innbyggerengasjement og folkemeninger på alvor, og til å se positivt på den foreslåtte løsningen for å bruke idrettshuset som kulturarena og forsamlingslokale i en periode, inntil en ny kulturhusløsning foreligger. Dette er i tråd med tidligere kommunale vedtak, kommunens kulturplan, kulturloven, bruker- og utøveroppfatninger. Merutgiften ligger i størrelsesorden 0,15 % av kommunens totale budsjett i forhold til at huset står slik det står i dag. Vi oppfordrer også kommunens politiske og administrative ledelse til å vektlegge vår forenings oppriktige ønske om et samarbeid både når det gjelder drift og bruk av denne kulturarenaen, mens man avventer en avklaring rundt et nytt bebudet kulturhus. Resultatet kan faktisk bli Tydal kommunes eget KULTURLØFT! Med vennlig hilsen Kulturens Venner i Tydal Tore Lunden Leder Side 12 av 12