Budsjett 2017, inkludert investeringsbudsjett

Transkript

1 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/368 Stein Erik Breivikås Hammerfest, Saksnummer 103/2016 Saksansvarlig: Stein Erik Breivikås, Økonomisjef Møtedato: 8. desember 2016 Budsjett 2017, inkludert investeringsbudsjett Ingress: Budsjettet er et viktig fundament for godt utvikling av Finnmarkssykehuset. Det legger grunnlag for strategiske satsninger og god faglig utvikling. Budsjetter legger de økonomiske ramme for klinikkene i foretaket og legger gode premisser for god økonomistyring. Styret i Finnmarkssykehuset HF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Finnmarkssykehuset slutter seg til de mål, prioriteringer og premisser for budsjett 2017 som fremkommer i administrerende direktørs saksfremlegg. 2. Styret vedtar et budsjett med et overskuddskrav på 30 MNOK. Eventuelle gevinster ved salg av anlegg vil medføre at overskuddskravet vil bli økt tilsvarende. Administrerende direktør skal informere styret og Helse Nord RHF når salgsgevinster er realisert og resultatkravet vil bli økt. 3. Budsjett og mål for 2017 angir foretakets mål og økonomiske rammer for virksomheten det kommende år. Det er styrets forutsetning at budsjettet innenfor de samlede økonomiske rammer skal bidra til god måloppnåelse i forhold til eiers krav og helseforetakets egne mål, herunder bidra til god kvalitet og pasientsikkerhet. 4. Styret vedtar aktivitetsplanene for Styret vedtar de økonomiske tiltakene for 2017 beskrevet i budsjettsaken. Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

2 6. Styret vedtar investeringsplanen for Styret forutsetter at administrerende direktør rapporterer til styre om bruk av investeringsmidler i den månedlige virksomhetsrapporteringen. Investeringer/år Tidligere Overheng Sum år Finnmarksklinikken Spesialist poliklinikk Karasjok Alta Nærsykehus 40* Kirkenes nye 1285* sykehus(nks) Tiltak sykehus (KS og HS) Hammerfest nye sykehus ENØK/Hammerfest 16,1 16,1 Vake 0,6* Nødnett 0,4* CT og MR Alta MTU, ambulanser, 5 22, ,5 etc Intern spesifisering foretaket av MTU, etc Ambulansestasjon 1,3 1,3 Kjøllefjord Ambulanser MTU 5 13,2 24,5 24,5 24,5 34,5 34,5 34,5 34,5 229,7 Reserve 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 17,5 Egenkapital KLP 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 40 SUM totale investeringer 111,1 382, ,6 Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

3 7. Styret vedtar rammefordelingen til klinikkene, Service, drift og eiendom og øvrige enheter innenfor administrasjonen. Psykisk helsevern og rus Hammerfest Kirkenes Prehospitale tjenester Service, drift og eiendom Administrasjonen Resultat Ramme RHF Vedtatt ramme Overføring midler HN IKT fra adm til SDE Gevinstrealisering NKS Oppdatering budsjettmodell FIN Oppdatering budsjettmodell FIN- somatikken Adm.dir budsjettregulering Rest innføring budsjettmodellen Overføring midler ISO revisjon fra SDE til HR i Overføring lønnsmidler fra AMK til akuttmottak Kirkenes i Overføring lønnsmidler Best-koordinator Overføring BHM fra innkjøp til SDE Oppdatering inntektsfordelingsmodellen somatikk Oppdatering inntektsfordelingsmodellen psykisk helsevern Oppdatering inntektsfordelingsmodellen TSB (rus) Inndragning HF engangstilskudd - nødnett Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Forvaltning IKT EPJ i HF Styrking HF Kapitalkompensasjon NKS Medisinerutdanning Finnmark Tiltak plan PHR Flyseteavgift Samisk Helsepark idefase Fri realvekst Rituell omskjæring Klinisk farmasi, krav til effektivisering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Redusert resultatkrav Ramme justering art 3300 pr. juni Konsekvensjustering pensjon Prisomregning 2,6 pst. ekskl. Pensjonsgrunnlag ekskl. kapitalgrunnlag Styrking kapitaltilskudd Kvalitetsbasert finansiering Realvekst - avvik fra forutsatt juni Pensjon overgangsordning Egenandeler - kompensasjon for manglende prisomregning Omlegging av aktivitetsbasert refusjon PH og TSB, fra kap Inkludering av legemidler i ISF, til kap Omlegging av pasadm systemer, flytting fra kap Flytting legemidler PAH fra trygd Kutt legemidler PAH ved overf fra trygd Flytting kreftlegemidler fra trygd Merverdiavgiftsordningen, til kap og Endring fordeling klinisk forvaltning EPJ Narkotikaprogram med domstolskontroll Geriatrisk team Finnmarkssykehuset Trekk kvalitetsbasert finansiering SANKS prisjustering Overføring midler fra SDE til FFS e-helse stilling Overgrepsmottak flytting fra adm til somatiske klinikker Strategiske midler fra dir. til samhandling Strategiske midler fra dir. til cols prosjekt, samhandlingsprosjekt med kommunene Strategiske midler fra dir. til korrdinerende enhet Rehab Kirkenes Ramme justering art 3300 pr. oktober Ramme per oktober Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta eventuelle budsjettkorrigeringer gjennom året, blant annet som følge av nye bevilgninger, føringer fra eier eller styrevedtak i Helse Nord RHF. Medbestemmelse Denne saken ble gjennomgått på informasjon og drøftingsmøte den 28. november Eva Håheim Pedersen Administrerende direktør Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

4 Vedlegg: 1) Finnmarkssykehuset Budsjett 2017, inkludert investeringsbudsjett ) Budsjettbrev 1 og 2. 3) Helse Nord RHF, styresak Plan , - inkludert rullering av investeringsplan ) Helse Nord RHF, styresak Budsjett 2017 foretaksgruppen, rammer og føringer. Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

5 Finnmarkssykehuset HF Budsjett 2017 inkl. investeringsbudsjett Saksbehandler: Økonomisjef Stein Erik Breivikås

6 Side BAKGRUNN TILDELINGSBREV FRA HELSE NORD RHF FOR BUDSJETTPROSESSEN I FINNMARKSSYKEHUSET HF ADMINISTRERENDE DIREKTØRS KOMMENTARER MÅL FOR FINNMARKSSYKEHUSET STYRKNINGER AV PASIENTTILBUDET SAMHANDLING FORSKNING FINNMARKSMODELLEN MOBILISERING MEDARBEIDERE OG LEDERE HMS LEDELSE REKRUTTERE OG STABILISERE KOMPETANSEUTVIKLING ÅPEN OG GOD DIALOG ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG LANGSIKTIG BÆREKRAFT BUDSJETTFORUTSETNINGER I OMSTILLINGSUTFORDRING OG ØKONOMISK BÆREKRAFT SOMATIKKEN AKTIVITET PSYKISK HELSEVERN OG RUS AKTIVITET INVESTERINGER LIKVIDITET KLINIKKVISE BUDSJETTER KLINIKK HAMMERFEST KLINIKK KIRKENES KLINIKK PSYKISK HELSEVERN OG RUS KLINIKK PREHOSPITALE TJENESTER KLINIKK SERVICE, DRIFT OG EIENDOM ØVRIGE ENHETER 34 Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

7 Side Bakgrunn 1.1 Tildelingsbrev fra Helse Nord RHF for Denne budsjettsaken er basert på budsjettbrev 1 og 2 fra Helse Nord RHF, samt styresak Plan , - inkludert rullering av investeringsplan og styresak Budsjett 2017, - Foretaksgruppen, rammer og føringer. 1.2 Budsjettprosessen i Finnmarkssykehuset HF. Budsjettprosessen for 2017 startet med et budsjettseminar i foretaksledelsen i juni De foreløpige rammene fra Helse Nord RHF, både drift og investeringer, ble formidlet. Disse foreløpige rammene ble fordelt på de ulike klinikkene, basert på budsjettmodellen til foretaket, i påvente av endelige rammer fra Helse Nord RHF. De endelige rammene fra Helse Nord RHF kom etter at statsbudsjettet for 2017 ble fremmet 6. oktober. Videre ble prosessen for utarbeidelse av budsjett 2017 gjennomgått og godkjent av foretaksledelsen. Budsjettarbeidet i klinikkene startet med et felles oppstartsmøte i august hvor alle premisser og forventninger til klinikkene ble formidlet. Det ble som foregående år gjennomført budsjettuker med klinikkene. Budsjettprosessen er godt beskrevet i styresak 82/2016 Budsjettprosess Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

8 Side Administrerende direktørs kommentarer Administrerende direktør vil ha flere fokusområder gjennom 2017, men vil ha særlig fokus på følgende områder: Gode og effektive pasientforløp ved kreftbehandling (pakkeforløp) Gjennomsnittlig ventetid 65 dager i 2017 Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Samarbeidet med kommunene Finnmarksmodellen Mobilisering av ledere og medarbeidere Skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Fremdrift i utviklingsprosjektene innenfor bygg Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal fortsatt stå sentralt i Pasienter skal ikke oppleve fristbrudd, målet for gjennomsnittlig ventetid er 65 dager og arbeidet med pakkeforløp kreft skal gi gode og effektive pasientforløp ved kreftbehandling. Klinisk farmasi skal tas i bruk og flere digitale tjenester skal innføres. Dette gjelder blant annet e-resept, kjernejournal og digital lagring av EKG. Fagkompetansen skal også styrkes gjennom kliniske nyansettelser. I 2017 starter også oppbyggingen av geriatrisk team i Karasjok. Samhandling med kommunene skal videreutvikles for å skape gode og helhetlig pasientforløp. Samhandlingsportalen skal implementeres videre og E -helse vil bidra til å bedre kommunikasjon med kommunene. Klinikkene får styrket sin ramme med ressurser til samhandling. Målet med denne satsningen å oppnå et økt fokus i klinikkene og fagmiljøene på samhandling med kommunene for å styrke samarbeidet rundt helhetlig pasientforløp og kompetanse. Prosjektet regionalisering av medisinerstudiet, Finnmarksmodellen, hadde oppstart i Prosjektet er nå inne i fase 2 og det pågår rekruttering til de vitenskapelige stillingene/fagfolk til undervisning i Finnmark. Fra høsten 2017 er det planlagt oppstart av 6 studieårs studenter i Finnmark, en pilot med 4 studenter. Fra 2018 vil det være full drift med 12 studenter. HMS vil få økt fokus i 2017 blant annet gjennom kvalitet og arbeidsmiljøutvalgene, IAarbeidet og nærværsprosjektet. Videre satsning på ledermobiliseringsprogrammet og oppstart av internt lederutviklingsprogram i 2017 skal bidra til å rekruttere og utvikle fremtidens ledere i Finnmarkssykehuset. Administrerende direktør vil beskrive den overordnede økonomiske situasjon i Finnmarkssykehuset som god, mens bildet innad i foretaket er mer nyansert. Selv om foretaket ser ut til å klare budsjettet for 2016, står Klinikk Hammerfest, Klinikk Psykisk helsevern og Rus og Pasientreiser ovenfor krevende økonomiske omstillinger for å kunne gå balanse i Administrerende direktør følger tett opp resultatutviklingen i Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

9 Side 5 foretaket gjennom månedlige oppfølgingsmøte med klinikksjefene og drifts - og eiendomssjef. Klinikkene følger opp sine enheter med månedlige oppfølgingsmøter. I tillegg etableres det fra 2017 driftsavtaler med mål innenfor alle områder mellom administrerende direktør og klinikksjefer/drifts og eiendomssjef og klinikksjefer/drifts og eiendomssjef og avdelingsledere. Driftsavtalene vil sikre at alle lederne kjenner målene for 2017 og forventningene til resultatoppnåelse. Finnmarkssykehuset har fått et overskuddskrav på 30 MNOK i 2017, som er en reduksjon på 7 MNOK fra Dette vil bidra til de økte finans og avskrivningskostnadene som genereres av Nye Kirkenes Sykehus. Bevilgningen til Helse Nord gruppen og Finnmarkssykehuset ble litt strammere enn forventet når statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober, men det vil ikke få noen konsekvenser for de planlagte satsningene verken i Helse Nord regionen eller Finnmarkssykehuset i Det er nødvendig med økonomiske tiltak både på kort og lang sikt for at Finnmarkssykehuset skal gå balanse. Den økonomiske bærekraftsanalysen til foretaket som ble oppdatert i september viste et økonomisk omstillingsbehov på 36 MNOK i Foretaket har i budsjettet for 2017 tilsvarende sum i økonomiske tiltak. Den langsiktige økonomiske bærekraftanalysen viser et behov for ytterligere økonomisk omstilling for å kunne bære investeringen av Nye Hammerfest Sykehus. Det vil i 1. halvår 2017 bli startet et arbeid tilsvarende høsten 2014, hvor det ble jobbet med foretaksovergripende økonomiske tiltak for å bedre den langsiktige bærekraften. Det er forventninger til at dette arbeidet skal bidra til å skaffe Finnmarkssykehuset økonomisk bærekraft til Nye Hammerfest Sykehus. Innenfor psykisk helsevern og rus legges det opp til en aktivitetsøkning i tråd med den gylne regel. Denne klinikken er inne i en krevende omstilling, men planlegger likevel med aktivitetsøkning. Arbeide med utvidelsen av Finnmarksklinikken vil starte i 2017, slik at den planlagte flyttingen fra Lakselv til Karasjok kan bli gjennomført. Somatikken legger opp til en økning på 1,5 % i DRG produksjonen i 2017 og en ytterligere vridning fra døgn til dag. Det legges opp til en økning i aktiviteten innenfor poliklinikk. Kirkenes sykehus og virksomheten innenfor psykisk helsevern og rus på Kirkenes skal flytte inn i nytt sykehus i juni Det forventes at dette vil påvirke aktiviteten innenfor somatikken i flytteperioden. Finnmarkssykehuset vil ha store utviklingsprosjekter pågående i Disse prosjektene er viktig for utvikling av organisasjonen og foretakets målsetning om å være førstevalget til pasienter og ansatte i Finnmark. Nye Kirkenes Sykehus vil bli tatt i bruk før sommeren. Det vil være en stor milepæl for foretaket og vil gi foretaket et løft innenfor somatikken. Alta Nærsykehus skal ut på anbud i starten av 2017 og samarbeidet med Alta kommune vil bli viktig i dette prosjektet. Nye Hammerfest Sykehus og Samiske Helsepark vil befinne seg i ide/konseptfase i Parallelt med disse byggeprosjektene pågår det organisasjonsutviklingsprosjekter for lokasjonene Alta, Hammerfest og Karasjok. Det er Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

10 Side 6 viktig å se disse lokasjonene i sammenheng når den fremtidige organisasjonen skal utvikles for å skape en god faglig og effektiv drift i organisasjonen. Administrerende direktør har foretatt følgende disponeringer i budsjettet for 2017 Administerende direktør setter av 23 MNOK i driftsmidler til utviklingsprosjektene i foretaket. Dette omfatter byggeprosjektene i Alta, Hammerfest og Samiske Helsepark med tilhørende organisasjonsutviklingsprosjekt. Det er disponert 1,5 MNOK til klinikkene for økt satsning på samhandling med kommunene. Det skal ansettes 3 samahndlingsrådgivere i klinikkene som skal ha ansvaret for utvikling og oppfølging av samhandlingsområdet og være en ressurs i saker som omhandler samhandling med kommunene. Klinikk Hammerfest har fått 0,3 MNOK til disposisjon fo å etablere et samarbeidsprosjekt med kommunene innenfor KOLS. Hovedmålet med prosjektet er å gi et bedre sammensatt og sammenhengende behandlingstilbud til denne pasientgruppen i samarbeid med kommunene. Klinikk Kirkenes får 0,2 MNOK til å styrke koordinerende enhet. Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Ansvaret for dette er tillagt avdeling Rehabilitering ved Kirkenes sykehus Det er satt av inntil 5 MNOK for flyttingen fra det gamle til det nye sykehuset i Kirkenes. Det er satt av 0,2 MNOK til etablering av Ungdomsråd for å styrke brukermedvirkningen. Administrerende direktør har lagt opp til bred medvirkning og involvering i budsjettprosessen for Administrerende direktør kan ikke se at gjennomføringen av de planlagte økonomiske tiltakene vil få konsekvenser for pasientbehandlingen, utviklingen til foretaket eller arbeidsmiljøet i Finnmarkssykehuset. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

11 Side Mål for Finnmarkssykehuset 2017 Visjonen til Helse Nord RHF er at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester, uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres ved planlegging, utredning, beslutning om, og iverksetting av tjenestetilbud. Arbeidet med å bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal fortsatt stå helt sentralt i De overordnende målene for 2017 er foreløpig formidlet til foretaket. Nasjonale føringer har som målsetting å utvikle «Pasientens helsetjeneste». Områdene å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, pakkeforløp kreft og videreutvikle samhandlingen med kommunehelsetjenesten er sentrale elementer. Endelig fastsetting av målbildet for 2017 vedtas av foretaksmøte i forbindelse med Oppdrags og bestillingsdokumentet for 2017 primo februar Administrerende direktør vil legge til rette for at virksomheten implementere målene som fastsettes for Målene vil bli tatt inn i administrerende direktør sin driftsavtale for 2017 med den enkelte klinikksjef og drifts - og eiendomssjef. Finnmarkssykehuset vil i 2017 arbeide for at følgende resultatmål oppnås i helseforetaket: Videre arbeid med pakkeforløp kreft Pakkeforløp for kreft ble innført i januar Det innebærer et strukturert forløp for pasienter med høy mistanke om kreft. Det er innført 28 pakkeforløp siden oppstarten i Forløpskoordinatorer skal sikre at forløpene blir gode og effektive. Spesialisthelsetjenesten har et krav om at 70 % av pasientene med kreft skal komme i gang med behandling innen den angitte forløpstiden for den enkelte kreftformen. Det er også et krav om at minst 70 % av pasientene med kreft skal inkluderes i pakkeforløpene. Foretaket har hatt god utvikling på dette område i 2015 og 2016 og andel pasienter i pakkeforløp har ligget på 85 % siden ordningen ble igangsatt. Mål for pakkforløp for kreft for 2017 er å holde andelen av kreftpasienter i pakkeforløp på nivået fra 2015 og 2016, rundt 85 %. Målet for de respektive pakkeforløpene er primært å øke andelen pasienter med prostatakreft med innfridd nasjonal forløpstid fra henvisning til behandlingsstart (OF4) til 70 %, og også få andelen av alle kreftpasienter med innfridd OF4 til over 70 % i Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter er 66 dager hittil i år (per oktober 2016), i oktober måned var den 76 dager. Finnmarkssykehuset oppfyller ikke målet for gjennomsnittlig ventetid for 2016 som er 65 dager. Finnmarkssykehuset har som mål i 2017 at gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter er 65 dager. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

12 Side 8 Videre har Finnmarkssykehuset som mål at ingen pasienter skal oppleve fristbrudd. Andel avviklede fristbrudd hittil i år er 3,2 % hittil i år (per oktober 2016) og i oktober måned var det 2,6 % fristbrudd. Mål for 2017 er at pasienter fortsatt ikke skal oppleve fristbrudd. Sykehusinfeksjoner I 2016 har Finnmarkssykehuset en prevalens av sykehusinfeksjoner på 5,6 %. Målet er at prevalens av sykehusinfeksjoner reduseres til under 4,7 % i Infeksjonsforebyggende tiltak og riktig bruk av antibiotika er viktige arbeidsområder for reduksjon i sykehusinfeksjoner. 3.1 Styrking av pasienttilbudet I 2017 vil Finnmarkssykehuset gjennomføre følgende styrking av pasienttilbudet: Nye Kirkenes sykehus åpner etter planen 1. juni Sykehuset vil gi Øst-Finnmark et etterlengtet løft i form av moderne bygningsmasse koblet med nye, effektive arbeidsformer. Klinisk farmasi vil iverksettes på et av sykehusene i 2017, men plan for videreføring på det andre sykehuset i HOS-prosjektet med regional samkjøring og sammenslåing av journalene i regionen vil gi en helt annen mulighet for samarbeid mellom sykehusene i nord enn vi har sett tidligere. En rekke digitale tjenester vil forbedre og sikre pasientarbeidet i 2017, slik som e- resept, kjernejournal og digital lagring av EKG. Digitale pasienttjenester, der pasientene får tilgang til å lese egen journal, der pasientene skal kunne kommunisere med spesialisthelsetjenesten om polikliniske timer og der pasientene også får tilgang til innsynslogg av egen journal er igangsatt og vil bli videreutviklet i Antibiotikastyringsprogrammer er under utarbeidelse. Målet er at det skal iverksettes i løpet av På sikt vil dette programmet kunne utvikle seg til å bli et viktig tiltak for riktig forskrivning av antibiotika, til fordel for pasientene på kort og lang sikt. Kliniske nyansettelser slik som fast øyelege i Hammerfest og fast nevrolog i Kirkenes ble igangsatt i 2016 og vil i 2017 gi befolkningen et bedre tilbud og i tillegg gi reduserte kostnader på pasientreiser til Tromsø. Finnmarkssykehuset har fått særskilte midler i budsjett 2017 til Samisk Helsepark somatikk for å starte oppbyggingen av geriatrisk team. 3.2 Samhandling Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Pasientene skal få rett behandling til rett tid på rett sted ved at de ulike tjenester er koordinerte, helhetlige og tilpasset den enkelte bruker. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

13 Side 9 Finnmarkssykehuset ønsker å styrke samhandling ved følgende tiltak: Fortsette arbeidet med å implementere samhandlingsportalen i Finnmark. Driftskostnader til drift av portalen er ikke avklart, men estimat fra prosjektleder har antydet årlig beløp mindre enn kr ,-. Kostanden fordeles mellom kommunene og foretaket. Satse innen E-helse ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Finnmarkssykehuset skal satse på innovasjon og E-helse for å møte framtidens utfordringer ved å ta i bruk allerede etablerte løsninger og å utvikle nye løsninger. Det opprettes ny stilling med hovedansvar for utvikling innen E-helse. Avsette ressurser for veiledning ut mot kommunene og bidra med etablering av faglige nettverk som blant annet skal arbeide med pasientforløp og samhandlingsrutiner. Samhandlingsenheten er redusert ressursmessig med en stilling, mens klinikkene samtidig får styrket sine ressurser. Med denne omprioriteringen og satningen i 2017 er målet å oppnå et økt fokus i klinikkene og fagmiljøene på samhandling med kommunene. Styrke arbeidet med kompetansesamarbeid ved blant annet å tilrettelegge for gjensidig hospitering og utvikle kompetansesamarbeidet med kommunene spesielt innenfor kronikeromsorgen. Ordningen med smittevernssykepleier som i hovedsak arbeider ut mot kommunene vil fortsette i Skape ny samarbeidsarena ved etablering av samarbeidsutvalg som underutvalg av OSO. Denne etablering vil styrke smhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og i større grad legge til rette for samarbeid om kometanseutvikling og pasientforløp. Følge opp øvrige forpliktelser i tjenesteavtalene som er inngått mellom kommmunene og helseforetaket. 3.3 Forskning Finnmarkssykehuset HF arbeider systematisk med å følge foretakets forskningsstrategi ( ). Forskningsstrategien innehar planer og tiltak som samsvarer med målene for Helse Nord. Finnmarkssykehuset HFs forskning vil fremover fortsatt vektlegge forskning som både er innrettet mot helseforetakets kunnskapsbehov og behovet til Finnmarks befolkning. Foretaket vil kontinuerlig arbeide for å styrke forskningssamarbeidet innad i klinikkene, med Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitets avdelinger både i Hammerfest, Alta og Tromsø og de andre helseforetakene i regionen, samt primærhelsetjenesten. Spesielt er det ønskelig å etablere prosjekter på tvers av tjenestenivåene både innen klinikkene, men også i kommunesektoren. 3.4 Finnmarksmodellen Prosjektet regionalisering av medisinerstudiet, Finnmarksmodellen, hadde oppstart i Prosjektet er nå inne i fase 2 og det pågår rekruttering til de vitenskapelige Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

14 Side 10 stillingene/fagfolk til undervisning i Finnmark. Totalt utgjør dette 7 årsverk fordelt på 5,60 årsverk i spesialisthelsetjenesten og 1,4 årsverk i allmennmedisinen i Finnmark. I tillegg skal det gjennom opptrappingsplan rekrutteres 9, 80 årsverk (kliniske stillinger) fordelt på 15 fagområder. Fra høsten 2017 er det planlagt oppstart av 6 studieårs studenter i Finnmark, en pilot med 4 studenter. Fra 2018 vil det være full drift med 12 studenter. 3.5 Mobilisering medarbeidere og ledere Dette avsnittet presenterer overordnede mål og strategier for fem felt innen mobilisering av medarbeidere og ledere i Finnmarkssykehuset i 2017: Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), ledelse, rekruttering og stabilisering, kompetanseutvikling og åpen og god dialog i foretaket. Foretakets arbeidsgiverpolitiske dokument legger føringer for prioriteringene. Foretaket har utarbeidet en arbeidsgiverpolitisk handlingsplan, der fokusområder og tiltak spesifiseres ytterligere. Denne handlingsplanen danner grunnlaget for klinikk- og stabsavdelingers handlingsplaner for HMS (klima og miljø, IA og nærværsarbeid) Målsettingen for 2017 er at HMS skal ha økt fokus i foretakets Kvalitet- og arbeidsmiljøutvalg. Foretaket skal sikre nødvendig HMS opplæring for ledere og vernetjenesten. Risikovurderinger med fokus på HMS i organisasjons- og omstillingsprosesser skal intensiveres. Dette behovet er tydeliggjort fordi foretaket har mange og store pågående bygge og utviklingsprosjekter. Nærværsprosjektet som ble igangsatt i 2016 skal videreføres i Målsetningen er 94% nærvær i Foretaket skal videreføre sin sertifisering innen miljøstyringssystemet ISO Ledelse Finnmarkssykehuset skal fortsette å utvikle ledere i tråd med Arbeidsgiverpolitisk dokument. Foretakets ledere deltar på Nasjonalt Topplederprogram i regi av Nasjonal ledelsesutvikling, Master i Helseledelse i regi av Helse Nord, samt lederutdanning i regi av Norges arktiske universitet (UiT). Foretaket skal gjennomføre kull 3 i Ledermobiliseringsprogrammet for å sikre rekruttering til ledelse i klinikker og stabsavdelinger. Det skal igangsettes et internt lederutviklingsprogram i basisledelse som pilot med oppstart våren 2017 og et introduksjonsprogram for nye ledere skal implementeres i organisasjonen. I 2017 innføres Lederhåndboken som verktøy for ledere i linjen. Det skal utarbeides en tjenestekatalog for stabsavdelingene. Denne katalogen skal blant annet bidra til en bedre rolleavklaring mellom stab og linjeledelse. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

15 Side Rekruttere og stabilisere Rekruttering Finnmarkssykehuset jobber mot visjonen om å være førstevalget for helsepersonell. Aktive rekrutteringstiltak er identifisert og iverksatt. Det er et godt internt samarbeid mellom Personal og Organisasjon og den enkelte leder for å sikre en god rekrutteringsbase særlig for legespesialister, spesialsykepleiere, jordmødre og bioingeniører. Legerekrutteringsarbeidet som har pågått de siste 10 årene skal videreføres med fokus på å lage kompetanseplaner 10 år frem i tid. Utdanningsstillinger for sykepleiere skal videreføres og det er et mål å øke antallet i tråd med identifisert behov for spesialsykepleiere de neste 10 år. Det er en aktiv politikk i foretaket å sikre studenter gode praksisplasser i løpet av deres utdanningsforløp. Erfaringer viser at det er over 50% sannsynlighet for at studenter kommer tilbake til foretaket som kolleger ved endt utdanning. Foretaket tar imot de første 6- års medisinerstudentene i Foretaket skal være et godt utdanningssted for alle grupper. Dette krever et formalisert og godt samarbeid særlig med UiT. Gode samarbeidsarenaer og klare avtaler med UiT skal forbedres ytterligere i Foretaket skal videreføre arbeidet med utvikling av foretakets mål om å være en god lærebedrift med særlig fokus på Ambulanse og Helsefag. Foretaket er fra 2017 opplæringsbedrift i egen regi. Stabilisering Finnmarkssykehuset jobber kontinuerlig med å sikre gode og effektive arbeidsmiljø. Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres årlig og i 2017 skal denne slås sammen med Pasientsikkerhetsundersøkelsen. På avdelingsnivå lages det handlingsplaner for å følge opp resultatene i tett dialog med tillitsvalgte og vernetjenesten Kompetanseutvikling I 2017 skal Finnmarkssykehuset utarbeide en overordnet Strategisk kompetanseplan. Planen vil bygge på en analyse av foretakets kompetansebehov. Prosessen med å utarbeide kompetanseplanen er viktig for bevisstgjøring av behovene vi har for kompetanse de neste årene. Alle avdelinger skal lage egne kompetanseplaner tilpasset avdelingens behov for faglig utvikling. Foretaket implementerer i samarbeid med Helse Nord en kompetanseportal som verktøy for å følge opp kompetanseplaner. Dette arbeidet er igangsatt i 2016 og vil videreføres i Åpen og god dialog Det er et mål å sikre god og åpen dialog på alle nivå i Finnmarkssykehuset. Målsettingen er kontinuerlig forbedring av tjenestene gjennom åpen dialog. Helse Nord har i 2016 sluttført et arbeid med å utvikle en verktøykasse som foretaket vil ta i bruk. Dette for å sikre at våre verdier blir godt nok ivaretatt i en hektisk hverdag. Målet er å videreutvikle Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

16 Side 12 samarbeidsarenaer mellom tillitsvalgte, vernetjenesten og ledelsen på alle nivå. Det skal etableres samarbeidsavtaler på foretaks- og klinikknivå der spilleregler og dialogform avklares. Foretaket skal spesielt fokusere på kontinuerlig forbedring av avviksrutiner, avvikshåndtering og oppfølging av avvik. Foretaket skal revidere kommunikasjonsstrategien for å tydeliggjøre spillereglene for å sikre åpenhet. Foretakets skal også forbedre sine konflikt- og varslingsrutiner for å sikre at det blir en god kultur for å melde avvik. 3.6 Økonomiske forutsetninger og langsiktig bærekraft I dette kapitlet vil de økonomiske forutsetningene for 2017 og den langsiktige økonomiske bærekraften omtales Budsjettforutsetninger i 2017 De økonomiske rammene til Finnmarkssykehuset er detaljert beskrevet i vedleggene. Finnmarkssykehuset har fått et resultat krav på 30 MNOK for 2017 fra Helse Nord RHF. Dette er tråd med det som ligger inne i den økonomiske bærekraftanalysen til foretaket. Dette er en reduksjon i resultatkravet med 7 MNOK fra Årsaken til at Helse Nord RHF reduserer resultatkravet er at foretaket skal begynne å avskrive Nye Kirkens Sykehus, samt begynne å betale avdrag og finanskostnader i 2 halvår Bevilgningen til foretaket. Foretakets totale basisbevilgning fordeles på klinikkene i tabellene under. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

17 Side 13 Psykisk helsevern og rus Hammerfest Kirkenes Prehospitale tjenester Service, drift og eiendom Administrasjonen Resultat Ramme RHF Vedtatt ramme Overføring midler HN IKT fra adm til SDE Gevinstrealisering NKS Oppdatering budsjettmodell FIN Oppdatering budsjettmodell FIN- somatikken Adm.dir budsjettregulering Rest innføring budsjettmodellen Overføring midler ISO revisjon fra SDE til HR i Overføring lønnsmidler fra AMK til akuttmottak Kirkenes i Overføring lønnsmidler Best-koordinator Overføring BHM fra innkjøp til SDE Oppdatering inntektsfordelingsmodellen somatikk Oppdatering inntektsfordelingsmodellen psykisk helsevern Oppdatering inntektsfordelingsmodellen TSB (rus) Inndragning HF engangstilskudd - nødnett Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Forvaltning IKT EPJ i HF Styrking HF Kapitalkompensasjon NKS Medisinerutdanning Finnmark Tiltak plan PHR Flyseteavgift Samisk Helsepark idefase Fri realvekst Rituell omskjæring Klinisk farmasi, krav til effektivisering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Redusert resultatkrav Ramme justering art 3300 pr. juni Konsekvensjustering pensjon Prisomregning 2,6 pst. ekskl. Pensjonsgrunnlag ekskl. kapitalgrunnlag Styrking kapitaltilskudd Kvalitetsbasert finansiering Realvekst - avvik fra forutsatt juni Pensjon overgangsordning Egenandeler - kompensasjon for manglende prisomregning Omlegging av aktivitetsbasert refusjon PH og TSB, fra kap Inkludering av legemidler i ISF, til kap Omlegging av pasadm systemer, flytting fra kap Flytting legemidler PAH fra trygd Kutt legemidler PAH ved overf fra trygd Flytting kreftlegemidler fra trygd Merverdiavgiftsordningen, til kap og Endring fordeling klinisk forvaltning EPJ Narkotikaprogram med domstolskontroll Geriatrisk team Finnmarkssykehuset Trekk kvalitetsbasert finansiering SANKS prisjustering Overføring midler fra SDE til FFS e-helse stilling Overgrepsmottak flytting fra adm til somatiske klinikker Strategiske midler fra dir. til samhandling Strategiske midler fra dir. til cols prosjekt, samhandlingsprosjekt med kommunene Strategiske midler fra dir. til korrdinerende enhet Rehab Kirkenes Ramme justering art 3300 pr. oktober Ramme per oktober I kapitel 4 vil saken gå spesifikt inn på bevilgningene og utfordringsbilde til den enkelte klinikk. Det er lagt inn en gevinstrealisering i NKS på 6,8 MNOK for klinikk Kirkenes og Service, drift og eiendom. Disse midlene trekkes inn til administrasjonen og skal bidra til å dekke finanskostnader og avdrag i 2. halvår Budsjettmodellen for somatikken viste at det skulle flyttes betydelige midler fra klinikk Hammerfest til klinikk Kirkenes. Administerende direktør valgte å dempe dette noe i forhold til å skape forutsigbarhet for klinikkene fordi budsjettmodellen gav betydelige utslag i fordelingen. Det er flyttet oppgaver mellom ulike enheter i foretaket. Med disse oppgavene følger det bevilgning tilsvarende kostnadene. Foretaket har fått kapitalkompentasjon til å dekke nye avskrivninger for Nye Kirkenes Sykehus, 15 MNOK Foretaket har fått nye midler til Medisinerutdannelsen, 9,8 MNOK. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

18 Side 14 Samisk Helsepark har fått 1 MNOK til utvikling av prosjektet Foretaket har fått 1 MNOK til oppstart geriatrisk team i Karasjok. Helse Nord RHF har lagt inn effektivitetskrav til foretaket innenfor områdene klinisk farmasi, medikamenter og elektronisk rekvirering av laboratorietjenester Foretaket har fått en lønns og prisjustering på 2,6 prosent. Finnmarkssykehuset blir mva nøytral i 2017 og har fått trekk i bevilgningen som følge av dette. Foretaket vil opprettholde den samme kjøpekraften da trekket i rammen er estimert til tilsvarende lavere kostnader som følge av mva refusjonen. Det er bevilget midler til nye legemidler som foretaket har fått ansvaret for fra NAV. Klinikkene har fått midler til de strategiske satsningsområdene som er beskrevet i kapitel 2, gjennom internfordeling i foretaket. Bevilgning ut over basis for bevilgningen presenteres i tabellene under; Øvrig ramme 2017 Finnmark Kommentar Sykestuer Finnmark Adm Transporttilbud psykisk syke Prehospital Tilskudd til turnustjeneste estimat, fordeles oppdragsdokument Somatikken SUM øvrig ramme per oktober Kvalitetsbasert finansiering Finnmark Kommentar Ramme Oppdatering modell SUM kvalitetsbasert finansiering - per oktober Øremerket tilskudd Nasjonale tjenester (konto 3340) Finnmark Kommentar Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykiskhelsevern og rus Sanks PHR SUM øremerket per oktober Øremerket tilskudd Forskning (konto 3320) Finnmark Kommentar Forskning resultatbasert Forskning SUM øremerket forskning per oktober Sykestueordningen videreføres på samme aktivitetsnivå i Det er gitt bevilgning til transport av psykisk syke som legges i rammen til klinikk Prehospital og tilskudd til turnustjeneste som fordeles til somatikken. Finnmarkssykehuset mister bevilgning i kvalitetsbasert finansiering. Hovedårsaken til at foretaket får redusert bevilgning er dårlige resultater på pasientopplevelse som blir målt gjennom PasOpp-undersøkelsen, og for høy andel fristbrudd. Foretaket får øremerkede midler til SANKS og forskning Omstillingsutfordring og økonomisk bærekraft Det økonomiske resultatet for Finnmarkssykehuset pr. oktober viser et akkumulert overskudd på 33,6 MNOK, som er 2,8 MNOK bedre enn budsjett. Prognosen for årsresultatet til foretaket er et overskudd på 37 MNOK, som er lik budsjettet. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

19 Side 15 Finnmarkssykehuset driver godt økonomisk, men den underliggende økonomiske driften i Klinikk Hammerfest og Pasientreiser har store avvik i forhold til budsjett. Lavere kostnader på utviklingsprosjektene og medikamenter er en medvirkende årsak til at foretaket overholder budsjettet sitt. Foretaket oppdaterte sin langsiktige økonomiske bærekraftanalyse i styresak 83/2016, investeringer og bærekraftsanalyse for , i september. Bærekraftanalysen gir et estimat på den økonomiske utviklingen til foretaket, men den inneholder mange forutsetninger med risiko. Bærekraftanalysen viste en bedring fra forrige oppdatering i mars Foretaket har fått gjennomslag for økte bevilgninger til Alta Nærsykehus og Finnmarksmodellen gjennom budsjettbrev 2, samt at revisjonen av inntektsmodellen for psykisk helsevern og rus ga mer bevilgning enn forventet. Foretaket forventet redusert bevilgning mars, mens resultatet ble en liten økning i bevilgningene for dette fagfeltet. Bærekraftanalysen viste at Finnmarkssykehuset må løse 36 MNOK omstilling i 2017, for å klare resultatkravet på 30 MNOK. I september eksisterte det planer for 24 MNOK omstilling etter risikovurdering, mens det var 12 MNOK uløst omstilling. Neste kapitel viser hvordan denne omstillingen er løst i forhold til planlagte tiltak. Tabellen under viser den planlagte omstillingen pr. september for Tiltaksplan etter risikovurdering for 2017 Sum MNOK Boligforvaltning 2 Administrative stillinger 10 Psykisk helsevern 5 Prehospital 2 Hverdagsforbedring 5 Sum 24 Tiltakene ble behandlet på nytt i budsjettprosessen for 2017, slik at foretaket hadde med seg 10 MNOK av eksisterende tiltak inn i budsjettprosessen med forventet effekt også i Det forventes at boligforvaltning får en effekt på 2 MNOK i Foretaket forventer å selge boligmasse som vil medføre en reduksjon av finanskostnader for foretaket, samt reduserte driftskostnader på dette området. Reduksjonen i årsverk i administrasjonen vil være gjennomført i Det forventes en effekt på 8 MNOK for dette i Tabellen under viser resultatet av budsjettarbeidet i budsjettprosessen i Det er en kolonne for tiltak før risikovurdering og en etter risikovurdering. Klinikk Før risikovudering i MNOK Etter risikovurdering i MNOK Klinikk Hammerfest 16 8 Klinikk Kirkenes 0 0 Klinikk Psykisk Helsevern 14 7 Klinikk Service, drift og eiendom 3 2 Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

20 Side 16 Pasientreiser 10 7 Prehospital 0,5 0,5 Adm. 4 2 Sum 47,5 26,5 Det ble planlagt nye tiltak for 47,5 MNOK før risikovurdering, som er risikovurdert til 26,5 MNOK. Tiltakene i den enkelte klinikk og stabsavdelingene utdypes i kapittel 4, som omhandler de enkelte klinikkene. Tabellen under oppsummerer de eksisterende og de nye tiltakene for Oppsummering Eksisterende og nye tiltak etter risikovurdering Eksisterende før budsjett prosess 10 Nye tiltak i budsjettprosess 26,5 Sum 36,5 Tabellen viser at det er planlegges tiltak for i overkant av 36 MNOK i Den uløste omstillingen for Finnmarkssykehuset i den økonomiske bærekraftsanalysen var 36 MNOK, slik at det forventes at de planlagte tiltakene for 2017 vil håndtere denne omstillingen. Etter styrebehandlingen av bærekraftanalysen i september har det blitt noen endringer i forutsetningene i bærekraftsanalysen. De forventede kostnadene fra Helse Nord IKT for 2017, har blitt redusert med 4 MNOK siden behandlingen av bærekraftanalysen i september, som medfører at den reelle omstillingen er lavere enn 36 MNOK Somatikken aktivitet Tabellen under viser den planlagt, prognose for DRG produksjonen 2016, samt plan for Endring prognose i år plan neste år Endring prognose i år/realisert i fjor Somatikk - DRG-poeng Realisert 2015 Prognose 2016 Plan 2016 Plan 2017 Endring plantall Egen aktivitet, egne pasienter dag/døgn og poliklinikk ,8 % -0,6 % 1,6 % Gjestepasientkjøp, egne pasienter dag/døgn og poliklinikk ,0 % -3,8 % 4,9 % Biologiske legemidler utenfor sykehus egen behandling og kjøp ,0 % -5,7 % 8,7 % Sum antall DRG poeng "sørge for" ,5 % -1,2 % 2,3 % Somatikken forventer en DRG produksjon som blir litt høyere enn plan i Klinikk Hammerfest har hatt litt høyere produksjon enn plan i 2016, mens klinikk Kirkenes har litt lavere. Somatikken legger opp til en økning på 1,5 % i DRG produksjonen i 2017.Dette til tross for at somatikken forventer en ytterligere omlegging fra døgn til dag i Innflyttingen til nytt sykehus i Kirkenes vil også kunne påvirke DRG produksjonen i perioden dette vil foregå. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

21 Side 17 Endring Somatikk - opphold og konsultasjoner Realisert 2015 Prognose 2016 Plan 2016 Plan 2017 Endring plantall Endring prognose i år plan neste år prognose i år/realisert i fjor Totalt antall opphold somatikk ,0 % 7,9 % -3,0 % herav dagkirurgi (pol. dag) ,8 % 26,8 % -10,5 % elektive dagopphold (innlagt dag) ,9 % 27,2 % -13,2 % innlagte heldøgnsopphold (heldøgn) ,8 % 0,7 % 0,8 % Antall polikliniske konsultasjoner somatikk ,9 % 7,3 % -1,2 % Somatikken forventer å levere litt lavere tall, innenfor polikliniske konsultasjoner, enn planlagt i Det er klinikk Kirkenes som har hatt lavere antall polikliniske konsultasjoner enn forventet. Somatikken planlegger med en økning på 4,9 % innenfor dette området i Trenden innenfor opphold er den samme, litt lavere enn planlagt i Det planlegges med omtrent samme aktivitet på disse områdene i 2017, som planlagt i Psykisk Helsevern og Rus aktivitet Klinikk Psykisk Helsevern og Rus er inne i en stor omstillingen og det vil klinikken fortsatt være i Klinikken planlegger likevel med en aktivitetsøkning i 2017, som er i tråd med den gylne regel innenfor dette fagområdet. Tabellen under viser den planlagt, prognose for aktiviteten i 2016, samt plan for 2017 Endring prognose i år plan neste år Endring prognose i år/realisert i fjor Psykisk helse for voksne Realisert 2015 Prognose 2016 Plan 2016 Plan 2017 Endring plantall Antall utskrivninger ,9 % -0,1 % 4,7 % Antall liggedøgn ,0 % 2,2 % 5,3 % Antall dagopphold ,0 % 0,0 % -91,8 % Antall polikliniske konsultasjoner m/refusjon ,8 % -2,5 % -2,0 % Innenfor fagområdet voksenpsykiatri forventes det enn høyere aktivitet for poliklinikk enn planlagt for 2016, men det forventes litt lavere antall liggedøgn. Dette er i tråd med vridningen fra døgn til dag. Det planlegges en økning på 15% innenfor polikliniske konsultasjoner i 2017, sammenlignet med planene for Det planlegges samme antall liggedøgn, slik at planene er i tråd med vridning fra døgn til dag. Endring prognose i år plan neste år Endring prognose i år/realisert i fjor Psykisk helse for barn og unge Realisert 2015 Prognose 2016 Plan 2016 Plan 2017 Endring plantall Antall utskrivninger ,0 % 13,3 % 13,2 % Antall liggedøgn ,0 % -20,2 % 7,7 % Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner m/refusjon ,0 % 25,7 % -13,8 % Innenfor området barn og unge er prognosen for 2016 lavere aktivitet innenfor poliklinisk behandling enn planlagt. Det er utfordringene i bemanningssituasjonen i Vest Finnmark som er årsaken til dette. Klinikken vil være bedre rustet bemanningsmessig på dette området ved inngangen til 2017, enn situasjonen har vært i store deler av Når det gjelder antall liggedøgn vil det bli høyere antall enn planlagt i Det planlegges med en 3% økning innenfor liggedøgn i 2017, mens plantallene for poliklinikk videreføres i Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

22 Side 18 Endring prognose i år plan neste år Endring prognose i år/realisert i fjor Rusbehandling Realisert 2015 Prognose 2016 Plan 2016 Plan 2017 Endring plantall Antall utskrivninger ,0 % 6,6 % 3,2 % Antall liggedøgn ,0 % 0,8 % 0,4 % Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner m/refusjon ,0 % 24,4 % 384,9 % Innenfor fagområdet rusbehandling er prognosen for antall liggedøgn litt over plantallet, mens litt under innenfor poliklinikk. Det planlegges en aktivitetsøkning på 3% i 2017 i forhold til Investeringer Styret i Helse Nord RHF vedtok i styresak , Plan inkludert rullering av investeringsplanen , investeringsrammen for Finnmarkssykehuset HF for perioden Tabellen viser de planlagte investeringene for Finnmarkssykehuset HF i denne perioden. Investeringer/år Tidliger Overheng Sum e år Finnmarksklinikken Spesialist poliklinikk Karasjok Alta Nærsykehus 40* Kirkenes nye 1285* sykehus(nks) Tiltak sykehus (KS og HS) Hammerfest nye sykehus ENØK/Hammerfest 16,1 16,1 Vake 0,6* Nødnett 0,4* CT og MR Alta MTU, ambulanser, etc. 5 22, ,5 Intern spesifisering foretaket av MTU, etc. Ambulansestasjon 1,3 1,3 Kjøllefjord Ambulanser MTU 5 13,2 24,5 24,5 24,5 34,5 34,5 34,5 34,5 229,7 Reserve 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 17,5 Egenkapital KLP 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 40 SUM totale investeringer 111,1 382, ,6 *Kolonnen tidligere år er ikke med i summeringen, men er med for å vise totalinvesteringen for de store utbyggingsprosjektene. Finnmarkssykehuset HF planlegger å investere for nesten 2,3 mrd. NOK i perioden I 2017 planlegges det investere for 382,5 MNOK pluss overhenget på 111,1 MNOK fra tidligere år. Overhenget består av utbyggingen av Finnmarksklinikken, Samisk Helsepark, CT og MR til Alta Nærsykehus, Enøktiltak på Hammerfest Sykehus og MTU. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

23 Side 19 Nye Kirkenes Sykehus(NKS) blir ferdigstilt i 2017 og det forventes innflytting i det nye sykehuset i juni. Rammen til NKS måtte økes til 1485 mrd NOK i september og styret gjorde en omprioritering på 25 MNOK i investeringsbudsjettet til foretaket. Dette ble gjort i styresak 86/2016, omprioritering investeringsramme til Nye Kirkenes Sykehus. Det ble omprioritert 15 MNOK fra investeringer i renovering av bygg for 2017, 5 MNOK fra ambulanser i 2017 og 5 MNOK fra reserven Dette er hensyntatt i investeringsbudsjettet. Innbetaling av egenkapital til KLP er økt til 5 MNOK årlig og det er satt av 1,3 MNOK til kjøp av ambulansestasjon i Kjøllefjord. Kjøpesummen er 0,8 MNOK og det er nødvendig å sette av 0,5 MNOK til renovering og bygging av garasje. Dette betyr at det er rom for litt mindre investeringer i MTU og ambulanser i Finnmarkssykehuset har hatt relativt gode budsjetter for dette formålet i foregående år og det er lagt inn en økning til dette formålet igjen fra Investeringene i Finnmarksklinikken og Samisk Helsepark videreføres og ses som overheng i tabellen Likviditet Estimat IB Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Budsjettert resultat 30 Ordinære avskrivninger 104 Pensjonsordninger, differanse mellom kostnad og premie. Andre forhold (endring kortsiktig gjeld, fordringer, etc) Sum netto operasjonelle aktiviteter 134 Kontantstrøm fra investeringer Estimat på ubrukte investeringsmidler fra ,1 Planlagte investeringer ,5 Salg eiendom -50 Sum netto investeringsaktiviteter 443,6 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Låneopptak NKS, Alta, Finnmarksklinikken( ) * 229 Rentekostnader -26 Sum netto finansaktiviteter 203 Sum netto kontantstrøm -106,6 UB ,6 Trekkramme -300 *Utbetaling av siste rest lån NKS, og 70% lånefinansiering av Alta Nærsykehus og Finnmarksklinikken. Finnmarkssykehuset har en prognose for inngående balanse (IB) på 50 MNOK ved inngangen til Det forventes at likviditeten bli dårligere i løpet av 2017, slik at Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

24 Side 20 foretaket er avhengig av kassakreditten. Hvis alle forutsetningene i budsjettet inntreffer er estimatet på utgående balanse(ub) 2017, minus 57 MNOK. Foretaket er har en kassakreditt på 300 MNOK. I denne kontantstrømmen er det lagt inn utbetaling av rest lånet på NKS og 70% lånefinansiering av Alta Nærsykehus og Finnmarksklinikken. Det er også lagt inn at salg av eiendom vil styrke likviditeten med 50 MNOK i Selv om foretaket ser ut til å klare seg likviditetsmessig gjennom året er det avheng av at lånene utbetales når investeringene pågår. En ny og annen faktor er mva. Foretaket blir merverdinøytralt i 2017 og vil få utbetalt mva. oppgjørene i etterkant av de 6 terminene. Det er derfor viktig med god oppfølging av likviditeten i Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

25 Side Klinikkvise budsjetter I dette kapitlet presenteres budsjettene og utfordringene til de enkelte klinikkene. 4.1 Klinikk Hammerfest Resultat utvikling 2015 til budsjett 2017 Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Endring Klinikk Hammerfest Resultat 2015 Basisramme ISF inntekter Gjestepasientinntekter Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnader knyttet til aktivitet Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansresultat 168 Ordinært resultat Klinikk Hammerfest hadde et overforbruk på 8,9 MNOK i Hovedårsakene til overforbruket var innleie av sykepleiere fra byrå på grunn av høyt sykefravær og vakante stillinger på Medisinsk sengepost, samt innleie av leger fra byrå som følge av vakante radiolog stillinger. Klinikken har en prognose på minus 18,8 MNOK for driftsåret Overforbruket er først og fremst knyttet til overtid og innleie fra byrå. Klinikken har slitt med høyt sykefravær, vakante stillinger, samt mange utskrivningsklare pasienter. Sykefraværet har gått ned de siste månedene, og viser en stor nedgang sammenlignet med fjoråret. Når det gjelder vakante stillinger er det hovedsakelig en stor mangel på radiologer som har medført høye kostnader i forhold til innleie fra byrå. Det jobbes med å få på plass flere i faste stillinger og det forventes en bedring i Utskrivningsklare pasienter har vært en stor utfordring i Antallet utskrivningsklare pasienter har økt og dette betyr økte kostnader for foretaket knyttet til overtid og innleie. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

26 MÅNEDSVERK Side 22 Utfordringsbilde 2017 Budsjettet for 2017 er stramt og klinikken får ingen realvekst i Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen for klinikken i Tiltak 2017 Det er satt i gang tiltak for å få ned overforbruket i 2016 og disse tiltakene videreføres i Totalt er det utarbeidet tiltak for 16 MNOK som etter risikojustering utgjør 8 MNOK. De overordnede tiltakene er å redusere kostnader til innleie og overtid, få til en ytterligere reduksjon av sykefraværet, redusere varekostnader og andre kostnader, redusere variasjon i gjennomsnittlig liggetid, sikre at pasienter behandles på riktig nivå, sikre korrekt pasientdokumentasjon og riktig koding, samt øke aktiviteten uten at det blir en kostnadsøkning. Det pågår arbeid for å utarbeide ytterligere tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Risikovurdering Gjennom budsjettprosessen for 2017 er det gjennomført budsjettseminar med foretaksledelsen, jevnlige budsjettmøter med avdelingene, avslutningsmøter samt tiltaksmøter. Dette for å sikre at budsjett/analyse og klinikken er omforent om innhold i budsjettene, kvalitet og at alle faktorer som vil ha påvirkning på budsjettet for 2017 blir avdekket. Bemanningsbudsjett M Å N E D SVE RKUT VIKL IN G K L INIK K H A M ME RFEST Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måltall Grafen viser utvikling i månedsverk i 2015 og 2016 samt måltall for For november og desember 2016 er det lagt inn snitt for perioden januar oktober. Månedsverk Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

27 Side 23 inneholder overtid, vikarer og refusjoner. Klinikken har som målsetning å redusere antall månedsverk i 2017 sammenlignet med Det planlegges også med en liten økning i DRG produksjonen slik at nøkkeltallet månedsverk pr. DRG vil bli lavere. Dette vil være i tråd effektivitetskravet som kom med bevilgningene fra Helse Nord RHF. Målsetninger i ventetid og fristbrudd. I tabellen under følger målene for disse parameterne. Styringsparametre KVALITET - Gj.snitt. Ventetid avviklet for pas. Totalt. DAGER KVALITET - Fristbrudd for rettighetspas. (ny def.) ANDEL 4.2 Klinikk Kirkenes Resultat utvikling 2015 til budsjett 2017 Resultat prognose budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig 3,2 % 2,2 % 0,0 % Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 3,2 % 2,2 % 0,0 % Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Endring Klinikk Kirkenes Basisramme ISF inntekter Gjestepasientinntekter Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnader knyttet til aktivitet Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansresultat Ordinært resultat Klinikk Kirkenes hadde et overskudd på 0,5 MNOK i Hovedårsaken til det gode resultatet skyldtes høyere salgs- og driftsinntekter enn budsjettert. Hovedsakelig er det Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

28 Side 24 laboratorieinntekter, inntekter fra poliklinikk og utskrivningsklare pasienter, andre tilskudd/refusjoner og ISF inntekter (poliklinikk egen behandling) som bidrar til dette. Lønnskostnadene er lavere enn budsjettert ved årsslutt, dersom man tar med innleie fra byrå, får klinikken derimot et overforbruk totalt i Klinikken har et underforbruk på andre driftskostnader i Klinikken har en prognose på minus 5,4 MNOK for driftsåret Hovedårsaken til det negative resultatet er overforbruk på innleie fra byrå. Dette skyldes vakante stillinger spesielt på legesiden og bruk av innleie for å få ned ventelister, i tillegg hadde klinikken en utfordring i forhold til budsjetterte innleieuker for Klinikken har hatt lavere aktivitet i år sammenlignet med plantall og fjoråret. Dette kan ses i sammenheng med vakante stillinger, legestreiken og bruk av ressurser til OU-prosessen i forhold til Nye Kirkenes Sykehus. Klinikken har også overforbruk på overtid grunnet vakante stillinger på sykepleiersiden. Disse stillingene er nå besatt og vil mest sannsynlig være en engangskostnad i Klinikken får en liten realvekst i budsjettet for 2017, selv om det er gitt et trekk på 5 MNOK som følge av gevinstrealisering av Nye Kirkenes Sykehus. Utfordringsbilde 2017 Budsjettåret 2017 vil bli noe annerledes for alle de enhetene som er på Kirkenes i forhold til innflytting i nytt sykehus dette året. Klinikken får som nevnt tidligere et trekk på 5 MNOK i forbindelse med gevinstrealisering. Nye Kirkenes Sykehus planlegges ferdigstilt mot midten av Det skal være prøvedrift før flytting, slik at det kan komme noen ekstra kostnader i forbindelse med dette. Dette medfører noe usikkerhet i forhold til kostnadsbildet, men klinikken kommer til å ha et stramt budsjett Tiltak 2017 Klinikken arbeider med organisasjonsutvikling i forhold til Nye Kirkenes Sykehus, og har krav til gevinstrealisering på 5 MNOK for driftsåret Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

29 Side 25 Bemanningsbudsjett Grafen viser utvikling i månedsverk 2015, faktiske månedsverk per oktober 2016, prognose for november og desember 2016 og måltall for Månedsverk inneholder overtid, vikarer og refusjoner. Måltallene for 2017 er høyere enn tidligere år, grunnet nye stillinger og at vi for 2017 skal budsjettere med refusjoner i forhold til sykefravær og fødselspermisjon og tilsvarende vikarkostnader. Risikovurdering Gjennom budsjettprosessen for 2017 er det gjennomført budsjettseminar med foretaksledelsen, jevnlige budsjettmøter med avdelingene, avslutningsmøter samt tiltaksmøter. Dette for å sikre at budsjett/analyse og klinikken er omforent om innhold i budsjettene, kvalitet og at alle faktorer som vil ha påvirkning på budsjettet for 2017 blir avdekket. Det jobbes kontinuerlig med organisasjonsutvikling gjennom OU-prosessen. Kravet er satt til 5 MNOK for 2017, og det kan være noe usikkerhet knyttet til realisering, da man ikke helt vet hvordan fremtiden i det nye sykehuset vil se ut. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

30 Side 26 Målsetninger i ventetid og fristbrudd. I tabellen under følger målene for disse parameterne. Styringsparametre KVALITET - Gj.snitt. Ventetid avviklet for pas. Totalt. DAGER KVALITET - Fristbrudd for rettighetspas. (ny def.) ANDEL 4.3 Klinikk Psykisk helsevern og Rus Resultat utvikling 2015 til budsjett 2017 Klinikk Psykisk helsevern og Rus Resultat prognose budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig 1,3 % 2,0 % 0,0 % Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 1,3 % 2,0 % 0,0 % Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Endring Basisramme ISF inntekter Gjestepasientinntekter Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnader knyttet til aktivitet Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansresultat Ordinært resultat Klinikk Psykisk helsevern og Rus hadde et underskudd på 5 MNOK ved årsslutt Dette skyldes i all hovedsak høyere varekostnader, og kan forklares ved økt innleie av leger og sykepleiere fra firma grunnet vakante stillinger. Klinikken har hatt utfordringer i forhold til rekruttering av legespesialister. Et overforbruk på lønnskostnader grunnet utfordringen på 5990 er også en del av forklaringen. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

31 Side 27 Klinikken har en prognose på 8,9 MNOK for driftsåret Hovedårsaken til det negative resultatet er overforbruk på innleie fra byrå. Dette skyldes vakante stillinger og utfordringer i forhold til rekruttering av spesialister på legesiden. Fra og med januar 2016 overtok klinikken LAR pasienter fra UNN og har hatt medikamentkostnader tilknyttet denne pasientgruppen. Når det gjelder fritt behandlingsvalg som ble innført i november 2015, har ikke dette hatt stor påvirkning på pasientbehandlingen i 2016, da pasientene som oftest velger behandling nært bosted. Klinikken får realvekst i budsjettet for I tillegg har klinikken fått styrket medikamentbudsjettet med 1 MNOK som følge av behandling av LAR pasienter. Oppdatering av inntektsfordelingen gir Psykisk helsevern og Rus en styrkning på om lag 2 MNOK for Klinikken planlegger med en økning på 3 prosent i pasientbehandlingen. Utfordringsbilde 2017 Klinikken vil fremdeles ha en utfordring økonomisk i I tillegg arbeider klinikken kontinuerlig med rekruttering av legespesialister for å få bukt med vakante stillinger. Fra og med skal klinikk Psykisk helsevern og Rus gå over til innsatsstyrt finansiering på poliklinikk, og dette vil kreve noe ressurser i forhold til å sikre gode rutiner på kodearbeid, for å møte de nye kravene til finansiering. Tiltak 2017 Tiltakene klinikken utarbeidet for 2016 videreføres til driftsåret Psykisk helsevern og Rus skal arbeide med inntektsøkning på poliklinikk og i forhold til gjestepasienter. I tillegg skal det innføres en felles norm i forhold til bemanning på døgnenheter og DPS. Reduksjon av sykefravær og innleie- og overtidskostnader samt øke samarbeidet med kommunene videreføres til Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

32 Side 28 Bemanningsbudsjett Grafen viser utvikling i månedsverk 2015, faktiske månedsverk per oktober 2016, prognose for november og desember 2016 og måltall Månedsverk inneholder overtid, vikarer og refusjoner. Risikovurdering Gjennom budsjettprosessen for 2017 er det gjennomført budsjettseminar med foretaksledelsen, jevnlige budsjettmøter med avdelingene, avslutningsmøter samt tiltaksmøter. Dette for å sikre at Budsjett/Analyse og klinikken er omforent om innhold i budsjettene, kvalitet og at alle faktorer som vil ha påvirkning på budsjettet for 2017 blir avdekket. Målsetninger i ventetid og fristbrudd. I tabellene under følger målene for de ulike fagfeltene. Barn Styringsparametre KVALITET - Gj.snitt. Ventetid avviklet for pas. Totalt. DAGER prognose budsjett Virkelig Mål Avvik Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

33 Side 29 Voksne Styringsparametre KVALITET - Gj.snitt. Ventetid avviklet for pas. Totalt. DAGER Rus Styringsparametre KVALITET - Gj.snitt. Ventetid avviklet for pas. Totalt. DAGER Psykisk Helsevern og Rus Styringsparametre KVALITET - Fristbrudd for rettighetspas. (ny def.) ANDEL prognose budsjett Virkelig Mål Avvik prognose budsjett Virkelig Mål Avvik prognose budsjett Virkelig 14,7 % 17,0 % 0,0 % Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 14,7 % 17,0 % 0,0 % Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

34 Side Klinikk Prehospitale tjenester Resultatutvikling 2015 til budsjett 2017 Klinikk Prehospitale tjenester hadde et underskudd på 1,7 MNOK i Hovedårsaken til underskuddet skyldtes høyere personalkostnader i form av overtid og vikarer enn budsjettert. Klinikk Prehospitale tjenesters budsjett består hovedsakelig av personalkostnader. Det har tidligere år vært høyt overforbruk av personalkostnader, men klinikken har hatt en nedadgående trend i overforbruket. Det har vært satt inn tiltak for å komme i balanse, og klinikken har hatt stort fokus på dette arbeidet. Innkjøpsrutine i klinikk Prehospitale tjenester ble innført i starten av Alle innkjøp skal godkjennes av leder, og klinikken ser en nedgang i forbruk av annen driftskostnad. Innkjøpsrutinen har vært gjeldende i 2016 og skal fortsatt opprettholdes i Prognosen for 2016 var satt til balanse. Mange tiltak er satt inn og klinikken venter et positivt resultat i Drivstoff og vedlikeholdskostnader på biler er lagt inn på samme nivå som i 2017 som Driften følges fortløpende opp og vi ser en liten nedgang i disse kostnadene. I 2016 ble innføring av hvite ambulansebiler satt i gang. Her skal klinikken transportere pasienter for pasientreiser. Aktiviteten på disse bilene er som forventet og analyser på dette vil foreligge ved årets slutt. Lønns- og prisvekst er lagt inn i henhold til forutsetningen fra statsbudsjettet, med justering innenfor områder der prisen har utviklet seg vesentlig annerledes. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

35 Side 31 Utfordringsbildet 2017 Klinikk Prehospitale tjenester estimerer å gå i balanse i Høyt fokus på faglig utvikling i klinikken vil være gjeldende i Klinikk Prehospitale tjenester bør ha gode forutsetninger for å holde sine budsjetter i Tiltak 2017 Tiltak for 2017 er å opprettholde aktiviteten på hvite ambulansebiler og utvikle denne tjenesten. Fortsatt fokus på innkjøpsrutinen og personalkostnader vil være høyt prioritert i Risikovurdering Sykefravær og aktivitet i ambulanseoppdrag er utfordringer for klinikken. Blir det store endringer her, vil klinikken få overforbruk i form av personalkostnader. Bemanningsbudsjett Grafen viser utvikling i brutto månedsverk 2015, prognose 2016 og måltall Brutto månedsverk inneholder overtid, vikarer og refusjoner. Grafen viser overforbruk på personalkostnader i form av overtid og vikarer. Det er stort fokus i Klinikk Prehospitale tjenester for å få ned overforbruket. Bemanningsstrukturen har stort sett vært lik i 2015, 2016 og det er ingen endringer i bemanningsstrukturen for Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

36 Side Klinikk Service, drift og eiendom Resultatutvikling 2015 til budsjett 2017 Service, Drift og Eiendom Resultat 2015 Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Service, drift og eiendom (SDE) hadde et overskudd på 1,7 MNOK i Hovedårsaken til det gode resultatet skyldtes lavere kostnader enn budsjettert på Helse Nord IKT, grunnet prosjektene som skulle gjennomføres i 2015 ble forskjøvet til Det øvrig overskuddet for 2015 var relatert til lavere energikostnader. Endringene fra 2015 til 2017 er i hovedsak på kostnader til HN IKT. Den største endringen fra prognose 2016 til budsjett 2017 er innenfor IKT området. Her forventes det at kostnadene øker ut fra budsjettbrevet fra Helse Nord IKT for I tillegg går lønnskostnadene ned og kjøp av tjenester opp, da kjøkkentjenesten på Kirkenes overføres til nytt aksjeselskap fra og med oppstart av Nye Kirkenes Sykehus. Når aksjeselskapet er i drift blir de ansatte i Finnmarkssykehuset overført dit og Finnmarkssykehuset kjøper tjenester fra dette selskapet. Energiforbruket er lagt inn på samme nivå som 2016, men unntak av Kirkenes der energiforbruket forventes å redusere fra og med juni 2017 grunnet Nye Kirkenes Sykehus. Lønns- og prisvekst er lagt inn i henhold til forutsetningen fra statsbudsjettet, med justering innenfor områder der prisen har utviklet seg vesentlig annerledes. Endring Basisramme ISF inntekter Gjestepasientinntekter Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnader knyttet til aktivitet Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansresultat Ordinært resultat Utfordringsbilde 2017 Service, drift og eiendom estimere et overskudd i Hovedårsaken til de reduserte kostnader i 2016 er reduserte regionale IKT kostnader i forhold til prosjektene hos Helse Nord IKT. Hoved forutsetningen i budsjettet for 2017 knytter seg til usikkerheten i forhold til salg av gamle Kirkenes Sykehus. Dersom man ikke får solgt dette innen juni 2016 vil SDE ha ekstra driftsutgifter på både nytt og gammelt sykehus. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

37 BTO.MÅNEDSVERK Side 33 Budsjettåret 2017 vil bli noe annerledes for alle de enhetene som er på Kirkenes i forhold til at det skal flyttes inn i Nye Kirkenes Sykehus dette året. Det er samlet sett lagt inn tiltak for 3 MNOK for budsjett Dette for å bøte på eventuelle ekstra kostnader ved overtakelse av Nye Kirkenes Sykehus. Ellers bør SDE ha gode forutsetninger for å holde sine budsjetter i Tiltak 2017 Det er for 2017 utviklet en tiltakspakke på til sammen 3 MNOK for å imøtekomme økte kostnader i forbindelse med overtakelse av Nye Kirkenes Sykehus. Tiltakspakken på 3 MNOK skal sikre et godt økonomisk resultat for Tiltakene er å gjennomføre revisjoner av driftsavtaler for å få riktig pris på disse, redusere kostnaden på telefoni ved å innføre Skype telefoni i deler av foretaket, selge driftsbygning på Jansnes for å få reduserte kostnader på drift av bygget i Talvik, innføre likt parkeringssystem på Kirkenes som det er i Hammerfest, redusere varekostnaden på kjøkkendriften, samt effektivisering driften på renhold. Bemanningsbudsjett 145 MÅNEDSVERKUTVIKLING SDE Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk Prognose Måltall Grafen viser utvikling i bruttoårsverk 2015, prognose 2016 og måltall Det er kun en liten endringer i bemanningsstrukturen for Tiltakspakken inneholder tiltak som skal redusere bemanningen med 1,75 % stilling for Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

38 Side 34 Risikovurdering Med unntak av økte kostnader til behandlingshjelpemidler som pasientene bruker hjemme og usikkerhet i forhold til kostnader til overtakelse av Nye Kirkenes Sykehus, er det ikke knyttet stor risiko til budsjettet for SDE i I forhold til tiltakene som er satt opp er de risikovurdert til 2 MNOK. 4.6 Øvrige enheter Dette kapitlet er en oppsummering av administrasjonen, hvor pasientreiser og avdeling for utbygging omtales særskilt. Prognosen til administrasjonen og sentre, utenom pasientreiser, er overholdelse av budsjett når direktørens buffer trekkes ut av resultatene i Det er ingen store endringer budsjettet for administrasjonen, utenom pasientreiser og avdeling for utbygging i Administrasjonen inkludert nåværende klinikk Service, drift og eiendom skal være redusert med 27 årsverk fra 2014 nivå i budsjettet for Etter at denne reduksjonen av årsverk ble bestemt i 2014, har pasientreiser vært gjennom en omstilling gjennom prosjektet Mine Pasientreiser. Prosjektet har medført at pasientreiser har mistet arbeidsoppgaver som er blitt sentralisert til Helgelandssykehuset. Dette har medført at det er mistet ramme for 4 av de planlagte reduserte årsverkene, slik at effekten av å redusere 27 årsverk reduseres tilsvarende. Et annen tiltak i administrasjonen for 2017 er å tydeliggjøre bestillerrollen. Finnmarkssykehuset innførte for 6 7 år siden innkjøpssystemet clockwork. Målsettingen var at alle innkjøp skal gjøres gjennom dette systemet. Denne målsetningen er enda ikke nådd og en medvirkende årsak til dette er at bestillerrollen i foretaket ikke er tydelig nok.. Det er for mange som har mulighet til å bestille varer og tjenester. Dette gjøres også utenfor innkjøpssystemet Clockwork. I begynnelsen av 2017 vil Finnmarkssykehuset starte et arbeide med å lage en omforent og forankret bestillerrolle i foretaket. I dette prosjektet skal det defineres hvem som skal kunne bestille varer og tjenester. Målsettingen vil være å redusere antall bestillere ned mot 100 og det skal opprettes en hovedbestiller på innkjøpsavdelingen i foretaket. Dette prosjektet skal sørge for at alle innkjøp skal gå gjennom innkjøpssystemet Clockwork. Fullmaktsreglementet er også revidert og vil kunne påvirke dette. Det forventes at dette vil medføre mindre morarenter og gebyrer, samt en reduksjon i kostnadene ved innkjøp ved større avtalelojalitet. Dette tiltaket er for estimert til 2 MNOK etter risikovurdering i Pasientreiser Pasientreiser klarer ikke å overholde sitt budsjett i Overforbruket er pr oktober 10,7 MNOK, men hvis regnskapstallene indeksreguleres for prisstigning, er de økonomiske resultatene bedre enn fjoråret. Spesielt kostnadene til bruk av drosje og eget transportmiddel viser en positiv utvikling. Det ble styrebehandlet tiltaksplan for pasientreiser, styresak 92/2106, i oktober. Det er forventet at disse tiltakene vil utgjøre 7 MNOK etter at de er risikojustert. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

39 Side 35 Avdeling for utbygging Utviklingsprosjektene til Finnmarkssykehuset er på tidsplanen ved inngangen til Finnmarkssykehuset har gjort seg gode erfaringer med Sykehusbygg som leverandør til prosjektene og tror at dette gode samarbeidet vil gjøre at prosjektene vil holde tidsplanene og med god kvalitet i Det er budsjettert 22,9 MNOK i driftsmidler til utviklingsprosjektene i Det følger enn oppsummering av prosjektene under; Alta byggeprosjekt; Dette prosjektet har kommet over i fase hvor alle påløpte kostnader blir ført som investeringer. Alta organisasjonsutviklingsprosjekt; Det er satt av 1,2 MNOK til dette formålet i 2017 Prosjekt Nye Hammerfest Sykehus; Prosjektet vil være inne i en konseptfase og det er budsjettert med 17 MNOK til dette formålet i Det er også satt av 1 MNOK til organisasjonsutviklingsprosjektet for Nye Hammerfest Sykehus. Nye Kirkenes sykehus byggeprosjekt; Det vil kun påløpe investeringer på dette prosjektet i Prosjekt Nye Kirkenes Sykehus organisasjonsutvikling har fått en ramme på 1,85 MNOK i Prosjekt Samisk Helsepark; Ide/konseptfasen til prosjektet har fått en ramme på 1 MNOK, mens organisasjonsutviklingsprosjektet er ytterligere bevilget med ytterligere 0,3 MNOK. Det er satt 0,6 MNOK til personalkostnader i utbyggingsavdelingen til foretaket. Dette er kostnader som ikke kan føres på prosjektene. Postadresse Tlf, sentralbord: Organisasjonsnummer Finnmarkssykehuset Sykehusveien 35 postmottak@finnmarkssykehuset.no 9600 Hammerfest

40 Helseforetakene i Helse Nord SENDES KUN PER E-POST Deres ref.: Vår ref.: 2016/99-1/ 123 Saksbehandler/dir.tlf.: Jan-Petter Monsen, Sted/dato: Bodø, Budsjettbrev 1 - Plan , inkludert rullering av investeringsplan Herved orienteres helseforetakene om oppstart av planprosess og inviteres til å komme med innspill til plan , inkludert rullering av investeringsplan Helse Nord RHF ber om tilbakemelding på strategier og tiltak for å utvikle helsetilbudet i regionen frem til For å kunne ta hensyn til innspill fra foretakene må de være styrebehandlet og oversendt Helse Nord RHF innen 1. mai Vi gjør oppmerksom på at helseforetakene innen 31. mars 2016 skal ha styrebehandlet tiltaksplaner for å sikre at de økonomiske kravene oppfylles i planperioden Dette innebærer at bærekraftsanalyse skal oppdateres og styrebehandles innen denne fristen. Bakgrunn Det vises til Helse Nord RHFs styresak Plan , inkludert rullering av Investeringsplan Helse Nords vedtatte investeringsplan og plan skal rulleres i styremøte i Helse Nord RHF 15. juni Vedtatt plan vil være førende for helseforetakenes langtidsplanlegging og budsjetter for perioden. Detaljert fremdriftsplan for budsjettarbeidet og frister følger av vedlegg. Helse Nord RHF vil i samarbeid med helseforetakene evaluere budsjettprosessen og enkelte frister og krav kan endres som følge av dette. Fokusområder fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Oppdragsdokument fra HOD til Helse Nord RHF har fått ny struktur. Kravene er langt mer detaljert og spisset. HOD har fokus på at Helse Nord RHF skal følge opp følgende mål i 2016: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr:

41 Side 2 av 7 Departementet er opptatt av at valgfriheten for pasienter skal økes, og at kunnskap om variasjon i tjenesten skal brukes aktivt som grunnlag for forbedringsarbeid. Oppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene, men bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og private skal sørge for bedre utnyttelse av ledig kapasitet og reduserte ventetider. Unødvendig variasjon skal reduseres, og pasientforløpene skal være gode og effektive. Kvalitetsmålinger og pasienterfaringer skal brukes som viktige redskap for utforming av god praksis og i systematisk forbedringsarbeid. Bemanning, utdanning, kompetanseutvikling, forskning og innovasjon, samt opplæring av pasienter og pårørende skal underbygge god og forsvarlig pasientbehandling. Psykisk helsevern skal legge vekt på frivillighet og redusert og riktig bruk av tvang. Omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres, før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Omstillingene skal gi brukerne et kontinuerlig og like godt tilbud som tidligere. Helse Nord viktigste mål for de nærmeste årene er presentert i plan for Helse Nord : 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen 2. Videreutvikle samhandlingen med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp 3. Realisere forskningsstrategien 4. Sikre god pasient- og brukermedvirkningen 5. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 6. Innfri de økonomiske mål i perioden 7. Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling Mål for plan og budsjettprosessen Dialogen mellom RHF og HF i planprosessen skal bidra til: å gi helseforetakene forutsigbarhet i planforutsetningene slik at det gir grunnlag for langsiktig planlegging sikre at hvert helseforetak og Helse Nord samlet har en økonomisk bærekraftig plan. Å gi helseforetakene mulighet for å komme med innspill til plan bidra til at foretaksgruppen samlet allokerer sine ressurser til de tiltak som forventes å gi størst bidrag til at Helse Nord kan oppfylle sine mål sikre en årlig og helhetlig prosess, hvor prioriteringer skjer ved rullering av planen i juni. Tilbakemelding fra helseforetakene Det vil bli avhold et arbeidsmøte (video) med hvert enkelt HF. Agenda står i vedlegg 1. Helseforetakene må oppdatere tiltaksplan, bærekraftsanalyse, kontantstrøm og lånebehov på bakgrunn av investeringsplanen innen 31. mars HF-styrene skal behandle:

42 Side 3 av 7 Økonomisk status og tilpasningsutfordringer neste åtte år. Dette krever en presentasjon til HF-styrene av langsiktige økonomiske utfordringer, økonomisk bæreevne av fremtidige investeringer og iverksetting av andre planer og tiltak. Drøfting av strategier og eventuelle nødvendige tiltak for å realisere økonomiske mål med bakgrunn i den langsiktige økonomiske analysen. I denne sammenheng må en særlig drøfte konsekvenser for ansatte og pasienttilbud. Frist for å styrebehandle innspill til plan er 1. mai HF-styrene bes om å behandle: Innspill til regionens mål og faglige satsninger i planperioden. Vurdere størrelse og fordeling av anbefalt investeringsramme for perioden med særlig fokus på analyse av driftsøkonomiske konsekvenser av denne, avveining mellom drift og investering. Innspill til justeringer av vedtatt investeringsplan. Innspill til driftsbudsjettet og forventninger om økt finansiering til nye vedtatte tiltak. Vurdere nivå på og fremdrift av egen investeringsplan. Innspill på driftstiltak som vil bidra til økt kvalitet på pasientbehandling, skape økonomisk handlingsrom, eller bidra til gjennomføring av samhandlingsreformen. Økonomiske planpremisser Oppdatering av plan baseres på følgende premisser: Oppdatering av kriterieverdiene i inntektsfordelingsmodellen for somatikk, gjennomføres som vanlig, i tillegg vurderes overgangsordninger innfaset i modellen på samme måte som tidligere. Helse Nord legger til grunn en forventning om 1,2 % årlig realvekst i helsesektoren. Helse Nord tar høyde for effekt av nasjonal inntektsmodell Helseforetakene har frem til og med 2016 i all hovedsak vært skjermet for kravene i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Dersom helseforetakene fremover blir håndtert på samme måte som øvrig statlig virksomhet må vi legge til grunn en årlig inntektsreduksjon på ca. 64 mill. kroner. Dette er ikke innarbeidet i økonomisk handlingsrom. Det vil stilles krav til videre effektivisering for å øke handlingsrommet. Gradvis innfasing av revidert inntektsmodell for TSB og psykisk helsevern Faglige premisser bygger på rullering og oppdatering av vedtatt plan Foreløpige prioriteringer av økonomisk handlingsrom Vedtatt plan legger opp til følgende: Videreutvikle tilbudet innen psykisk helse og rus. Fullføre implementering av nytt nødnett (HDO). Styrke helseforetakene generelt med ytterligere 50 mill. kroner fra Helseforetakene er da styrket med 100 mill. kroner i perioden Vedtatte fagplaner følges opp med bevilgninger. Styrke forskning Resultatkrav og investeringer

43 Side 4 av 7 Resultatkrav HF Resultatkrav for helseforetakene i planperioden følger av styresak Med bakgrunn i bærekraftsanalysene som gjennomføres innen 31. mars 2016 vil vedtatte resultatkrav gjennomgås og vurderes. Investeringsplan og likvidtet Gjeldene investeringsplan følger av vedlegg 2. Planen rulleres i styremøtet 15. juni. Helseforetakene bes spesielt vurdere fremdriften/periodiseringen av utbetalingene i prosjektene. Det er større usikkerhet knyttet til likviditetssituasjonen i planperioden enn tidligere som følge av forventet endring i pensjonskostnader, kassakredittrammer og innføring av momsrefusjonsordning. Med vennlig hilsen Lars Vorland Administrerende direktør Hilde Rolandsen Eierdirektør Vedlegg 1 Videre fremdriftsplan budsjettprosess Vedlegg 2 Investeringsplan Vedlegg 3 Foreløpig beregning av handlefrihet/prioritering av tiltak

44 Side 5 av 7 VEDLEGG 1 Videre fremdriftsplan budsjettprosess mars Frist for HF-styrebehandling av tiltaksplan og bærekraftsanalyse April Budsjettmøter, avklaringer av forventninger, budsjettpremisser og føringer Agenda: 1. Gjennomgang av fremdrift i investeringsplanen a. Herunder årlig investeringsramme b. Tidspunkt for overføring fra anlegg under utførelse til bruk (avskrivninger med mer) 2. Resultatkrav 3. Likviditet og lånebehov 4. Økonomisk bærekraft i foretaket 5. Dokumentasjonskrav for nye forslag til investeringer (investeringsanalyse) 6. Dokumentasjonskrav til nye ønsker om driftstiltak 7. Andre forhold 1. mai Frist for HF-styrebehandling av innspill til plan 15. juni RHF-styret behandler styresak om Plan/Budsjett neste 4 år, inkl. rullering investeringsplan neste 8 år Oktober Budsjettmøter i forbindelse med oppfølgingsmøter Ca 10. oktober Statsbudsjett 2017 Ca 10. okt Oppdatert bærekraftsanalyse, likviditetsprognose og samlet tiltaksplan for å nå fastsatt resultatkrav for neste år (administrativt behandlet) oversendes Helse Nord RHF. Innspill til Statsbudsjett år n+2 sendes RHF. 26. oktober RHF-styret behandler sak om oppdatering rammer/føringer budsjett desember Frist for endelig budsjettbehandling i Helseforetaksstyret Februar 2017 Konsolidert budsjett behandles i RHF-styret.

45 Side 6 av 7 VEDLEGG 2 Investeringsplan Investeringsplan - Totale rammer inkl prisstigning til ferdigstillelse og byggelånsrenter Tidligere år SUM Finnmarkssykehuset Rus institusjon Spesialist poliklinikk Karasjok Spesialist senter Alta Tiltak Hammerfest Kirkenes inntil nybygg er på plass Kirkenes nybygg Hammerfest nybygg VAKe Nødnett ENØK Økt MTU MTU, ambulanser, rehab med mer Sum Finnmarkssykehuset UNN Utvikling RUSbehandling Utvikling psykiatri behandling/åsgård Rehabilitering Narvik Nytt sykehus Narvik A-fløy Tromsø Tromsø undersøkelsen Pasienthotell UNN Tromsø Regionalt PET-senter Datarom UNN Tromsø Heliport UNN Harstad Heliport UNN forsterkning VAKe Nødnett ENØK Tiltak i kreftplanen Økt ramme MTU MTU, ambulanser, rehab med mer Sum UNN Nordlandssykehuset Modernisering NLSH, Bodø fase Prisjustering Bodø Endret konsept Bodø Varmesentral og medisinrobot Bodø Modernisering NLSH, G-fløy p Modernisering NLSH, Vesterålen Prisjustering Vesterålen NLSH Lofoten Heliport/akuttheis NLSH Bodø VAKe Nødnett ENØK Blodbestrålingsenhet Tiltak i kreftplanen MTU, ambulanser, rehab med mer SUM NLSH Helgelandssykehuset VAKe Utvikle Helgelandssykehuset Nødnett ENØK Økt MTU/rehabilitering MTU, ambulanser, rehab med mer SUM Helgelandssykehuset Helse Nord IKT Programvare og IKT-utstyr Økning Migreringsprosjektet IKT i store byggeprosjekt HN IKT datarom UNN Tromsø Datarom SUM Helse Nord IKT Sykehusapotek Nord: utstyr og nye lokaler FIKS FIKS-prosjektet FIKS-testregime Medikasjon og kurve SUM FIKS Helse Nord RHF Felles regionale IKT-prosjekt Pasientens elektroniske innsyn i egen journal Medikasjon og kurve Utlån til felleseide selskap Reserver G-fløy NLSH Bodø p PET senter P Datarom UNN Tromsø P Finnmarkssykehuset Kirkenes p A-fløy UNN Tromsø p FIKS-prosjektet P Sum Helse Nord RHF Sum investeringsplan

46 Side 7 av 7 VEDLEGG 3 Foreløpig beregning av handlefrihet/prioritering av tiltak Oppfølging av analysen i plan viser at HN har et økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 144 mill. kroner i 2017 stigende til 487 mill. kroner i Forventet økonomisk handlingsrom (akkumulert) FORELØPIG Oppdatering nasjonal inntektsmodell akkumulert Budsjettforliket Forventet realvekst akkumulert 1,2 % pr år Reserver og avslutning prosjekter RHF Avslutte innføring nødnett Inndraging HF engangstilskudd Styrets reserve Endret renteinntekt RHF Forventet handlingsrom (akkumulert) Det er fattet beslutninger om prioriteringer i plan 2016 som får konsekvens for plan I tillegg er rammebetingelsene endret i forhold til vedtatt plan. Det foreligger dermed allerede forpliktelser som er større enn økonomisk handlingsrom pt. Prioritering av økonomisk handlingsrom Oppfølging av vedtatt plan Styrke HF Felleseide selskaper Økt sparing/overskudd Medisinerutdanning Finnmark Alta PET senter oppstart støtte og fullfinansiering Utvikling HN Samisk Helsepark Utvikling psykiatri tilbudet Sum oppfølging av vedtatt plan Oppfølging av budsjett 2016 Flyseteavgift Astma allergisenter UNN Sum oppfølging av budsjett Eksternt påførte forhold Arbeidstidsbestemmelser helikopter Effekt MVA reform Sum eksterne forhold Sum disponert Rest til disposisjon

47 Helseforetakene i Helse Nord SENDES KUN PER E-POST Deres ref.: Vår ref.: 2016/99-10/ 123 Saksbehandler/dir.tlf.: Jan-Petter Monsen, Sted/dato: Bodø, Budsjettbrev 2 - budsjett Styret i Helse Nord RHF behandlet i møte 15. juni 2016 styresak Plan , inkl. rullering av investeringsplan Dette brevet redegjør for budsjettpremisser , investeringsplan og krav til budsjettprosessen for budsjett Inntektsrammer, investeringsrammer, resultatkrav og prioriteringer for er gjenstand for årlig rullering. For utfyllende informasjon vises det til styresak, utredning og endelige vedtak som følger vedlagt. Helseforetakene må oppdatere og styrebehandle sine bærekraftsanalyser som del av videre budsjettbehandling, med de endringer i rammebetingelsene som følger av vedlagte plan , innen 1. oktober I denne forbindelse bes det om at helseforetaksstyrene orienteres om føringer og premisser i Plan Mål, aktivitet og prioritering Styret i Helse Nord RHF vurderer Helse Nords viktigste mål for planperioden å være: 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen 2. Videreutvikle samhandlingen med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp 3. Realisere forskningsstrategien 4. Sikre god pasient- og brukermedvirkning 5. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 6. Innfri de økonomiske mål i perioden 7. Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling Vedlagte Plan for Helse Nord redegjør for Helse Nords strategi og tiltak for å realisere målene. Aktiviteten skal tilpasses krav i årlige oppdragsdokumenter. Arbeidet med å redusere ventetider og fjerne fristbrudd skal videreføres. Prioritering av fagområder og tjenestetilbudet Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr:

48 Side 2 av 15 skal være i tråd med nasjonale føringer og føringer i regionale fagplaner. Det er fortsatt et mål å vri tilbudene fra inneliggende behandling til poliklinisk behandling og dagbehandling. Indremedisinske tilbud og ø-hjelp skal tilpasses i henhold til gjennomføring av samhandlingsreformen. Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB , jf styresak , følges opp med økte bevilgninger. I plan legges det inn realvekst til psykisk helse og TSB. I 2017 utgjør realveksten 43 mill. kroner (6,9 mill. kroner foreløpig udisponert). Det legges til grunn at hele denne realveksten benyttes til å utvikle tilbudet innenfor psykisk helse og TSB, samt at midlene som helseforetakene har budsjettert til formålet i 2016 videreføres. Dette skal da i sum innebære at Helse Nord oppfyller kravet om høyere vekst i ressursbruk innenfor psykisk helse og TSB enn øvrige formål. Effektene av oppdateringen av inntektsmodellen til psykisk helse fases gradvis inn over 3 år i perioden Økonomisk bærekraft og plan for omstilling Tilbakemeldingene fra HF-styrenes behandling av bærekraftsanalysene viser, med unntak av Helgelandssykehuset HF, at de til tross for økte inntekter står foran økonomiske utfordringer de nærmeste årene. Investeringsbeslutninger skal følge vedtatte konsernbestemmelser. Dette innebærer at helseforetakene skal utvikle bærekraftige omstillingsplaner for virksomheten. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre investeringsplanen. Helse Nord RHF vil be om å få møte HF-styrene for å gjennomgå konsernbestemmelsene for investeringer og de krav til dokumentasjon og vurderinger i forkant av investeringer som følger av bestemmelsene. Dette avtales konkret med de enkelte styrelederne. I RHF-styremøtet 26. oktober 2016 skal styret behandle rammer og premisser for I denne saken vil adm. direktør redegjøre for helseforetakenes langsiktige økonomiske bærekraft og plan for å nå resultatkravet. Helseforetakene må derfor oppdatere og styrebehandle sine bærekraftsanalyser som del av videre budsjettbehandling i helseforetaket, med de endringer i rammebetingelsene som følger av vedlagte plan , innen 1. oktober Tiltaksplanen i analysen må beskrives eksplisitt. Det er spesielt viktig at helseforetakene redegjør grundig for sin omstillingsutfordring og tiltak for å sikre økonomisk bærekraft Fremskrivninger av inntektsrammer fra Helse Nord RHF følger vedlagt. Følgende skal inkluderes i helseforetakets videre budsjettbehandling: Oppdatert bærekraftsanalyse, jf. mal for bærekraftsanalyse Prognose for likviditetsutvikling for , jf. mal for bærekraftsanalyse Spesifisert omstillingsutfordring for 2017, jf. vedlagt mal Oppsummering av identifiserte tiltak med effekter og risikovurdering, herunder: o planlagt dato for iverksettelse o beregnet økonomisk effekt i 2017 og påfølgende år med risikovurdering o evt. konsekvenser for pasienter og ansatte

49 Side 3 av 15 o om tiltaket medfører et investeringsbehov og hvordan dette håndteres innenfor vedtatt investeringsramme o om tiltaket berører andre parter (andre HF, primærhelsetjenesten etc.) o om tiltaket er i strid med føringer i oppdragsdokument o om tiltaket må avklares med RHF o om tiltaket er styrebehandlet Helseforetakets budsjettopplegg skal drøftes med tillitsvalgte. Budsjettforutsetninger Kapitalkompensasjon Styret har vedtatt å holde tilbake deler av Helse Nords inntekter for å finansiere økte kostnader som følge av investeringer og oppgradering av bygg, utstyr og anlegg. Inntektene fordeles gradvis til helseforetakene (kapitalkompensasjon) etter hvert som avskrivningene fra de store byggeprosjektene belaster regnskapene. Følgende plan for kapitalkompensasjon er vedtatt: Kapitalkompensasjon (1000 kr) Endr Nordlandssykehuset Bodø Helgelandssykehuset UNN Narvik UNN Tromsø UNN PET Finnmarkssykehuset Kirkenes Finnmarkssykehuset Hammerfest Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus Sum Tabell 1: Kapitalkompensasjon Som følge av forsinket framdrift ved Nordlandssykehuset Bodø, Finnmarkssykehuset Kirkenes og UNN Tromsø A-fløy, er opptrappingen av tilskuddene noe justert i forhold til plan Som følge av godkjent økt kostnadsramme til Alta nærsykehus er kapitalkompensasjonen økt med 5 mill. kroner. Resultatkrav Planleggingen av budsjett skal skje med utgangspunkt i de økonomiske styringsmål som er fastsatt av styret. I sum er det vedtatt et budsjettert overskudd på 364 mill. kroner i Resultatkrav per helseforetak for er fastsatt slik: Resultatkrav i planperioden (i 1000 kr) Helse Nord RHF inkl IKT Finnmarkssykehuset UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum Tabell 2: Resultatkrav Budsjettet som vedtas av helseforetakenes styrer innen desember 2016 skal være i tråd med vedtatt resultatkrav og øvrige inntekts- og kostnadsforutsetninger.

50 Side 4 av 15 Det er nødvendig at helseforetakene og Helse Nord RHF realiserer planlagte resultatkrav. Dersom ikke resultatkravene realiseres som forutsatt, må gjennomføringen av investeringsplanen justeres. Endring i helseforetakenes inntektsrammer Oppdatering av planpremisser tilsier et økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 170 mill. kroner i 2017 stigende til 545 mill. kroner i En del av handlingsrommet skapes gjennom å disponere effektiviseringsgevinster i helseforetakene, tilsvarende 17 mill. kroner i 2017 stigende til 57 mill. kroner i Dette er et nytt og nødvendig prinsipp for å kunne imøtekomme forslag til prioriteringer fra helseforetakene. Effektiviseringskrav for fremkommer av vedlegg. Det er vedtatt å disponere midler til: tidligere prioriteringer oppfølging av vedtak i budsjett 2016 nye forslag i plan eksternt påførte forhold Det vises til vedlagte plan for nærmere beskrivelser for disponeringer og endringer i helseforetakenes inntektsrammer. Basisrammer Regulering for pris- og lønnsvekst vil videreføres til helseforetakene i tråd med statsbudsjettet. Før pris- og lønnsvekst er følgende rammer tildelt for 2017:

51 Side 5 av 15 Basisramme 2017 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Vedtatt basisramme per oktober Budsjettforlik Nasjonal inntektsmodell Forventet realvekst Forskning Oppdatering inntektsmodell somatikk Oppdatering inntektsmodell psykisk helse/innfasing Oppdatering inntektsmodell rus Reserver og avslutning prosjekter RHF Effektivisering RHF Inndraging HF engangstilskudd - nødnett Inndraging tilskudd - NST Inndraging HF engangstilskudd - URE helseteam Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Funksjonell forvaltning klinisk IKT Forvaltning IKT EPJ i HF Styrking HF Kapitalkompensasjon NLSH Bodø/Finnmark Kirkenes Økt tilbud innen gastro/koloscopier NLSH Forvaltningskostander Helse Norge/pasientens innsyn i egen journal Medisinerutdanning, herunder kombinasjonsstillinger UNN/FINNMARK Tiltak plan psykisk helse og rus PET senter oppstart støtte og fullfinansiering Flyseteavgift Astma allergisenter UNN Prosjekt Samvalg KORSN kompetanse KORSN antibiotikaresistens Styrking drift kvalitetsregistre Delfinansiering professorstilling PHBU Styrking drift kvalitetsregistre spiseforstyrrelser Samisk helsepark idefase Fri realvekst LIS-stillinger Anestesi UNN/NLSH Styrke regional pasientsikkerhet Rituell omskjæring Rekrutteringsprogram Helgeland Utviklingsprosjekt Helgeland Felleseide selskap Avslutning FIKS Klinisk farmasi, krav til effektivsering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Vedtatt basisramme per juni

52 Side 6 av 15 Øvrig ramme 2017 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Omlegging arbeidsgiveravgift Sykestuer Finnmark Kvalitetsregistre NST Transporttilbud psykisk syke - Screening turberkolose - Partikkelterapi - Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelse - SUM øvrig ramme per juni Kvalitetsbasert finansiering RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Justert ramme SUM kvalitetsbasert finansiering - per juni Øremerket tilskudd Nasjonale tjenester (konto 3340) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens styrking Nasjonal komp.tjeneste for barn og unge med funksjonsneds Nasjonal komp.tjeneste for inkontinens og bekkenbunnsyk Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykiskhelsevern og rus Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Ufordelt Nasjonale tjenester 184 Døvblindesentre SUM øremerket per juni Øremerket tilskudd Forskning (konto 3320) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Forskning resultatbasert SUM øremerket forskning per juni TOTAL SUM tilskudd fra RHF Tabell 3: Inntektsrammer 2017 Det gjøres oppmerksom på at fordeling av midler til kvalitetsbasert finansiering ikke var ferdigstilt fra Helsedirektoratet ved behandling av styresaken. Endelig fordeling av kvalitetsbasert finansiering vil skje i styresaken i oktober basert på resultatet av oppdaterte kvalitetsindikatorer. Sum av Basisramme Kolonneetiketter Radetiketter Finnmark UNN NLSH Helgeland RHF Totalsum Ambulanse Pasientreiser Psykisk helse TSB (rus) Somatikk Overgangsordninger Kapital Felleskostnader/adm Totalsum Tabell 4: Funksjonsfordelt basisramme 2017 Investeringsplan Det gjøres oppmerksom på at rammer inntil P50 legges til helseforetakets rammer, mens rammer opptil P85 legges sentralt og kan bare utløses etter eksplisitt dialog med RHF. P85- rammen for Kirkenes sykehus er lagt til Finnmarkssykehusets ramme, jf. styresak Byggeprosjekt i Finnmarkssykehuset HF Nye Kirkenes sykehus, endret ramme. Bærekraftsanalysene skal baseres på P85.

53 Premissene for investeringsplanen er oppdatert (resultatkrav, periodisering av likvidbelastning, avskrivninger og låneopptak). Dette gir rom for å øke investeringsvolumet noe i planperioden, men ikke i det omfanget som spilles inn fra helseforetakene. Side 7 av 15

54 Side 8 av 15 Investeringsplan - Totale rammer inkl prisstigning til ferdigstillelse og byggelånsrenter Tidligere år rest SUM Finnmarkssykehuset Rusinstitusjon Spesialistpoliklinikk Karasjok/Samisk helsepark Alta nærsykehus Tiltak Hammerfest Kirkenes inntil nybygg er på plass Kirkenes nybygg p Hammerfest nybygg VAKe Nødnett ENØK Økt MTU MTU, ambulanser, rehab med mer Sum Finnmarkssykehuset UNN Utvikling rusbehandling Utvikling psykiatri/åsgård Rehabilitering Narvik Nytt sykehus Narvik A-fløy Tromsø Tromsøundersøkelsen Pasienthotell UNN Tromsø Regionalt PET-senter Kontoretasjer PET-senter Datarom UNN Tromsø Heliport UNN Harstad Heliport UNN forsterkning VAKe Nødnett ENØK Tiltak i kreftplanen Økt ramme til HF styrets disp (MTU, ambulanseområdet, regionale oppgaver) Økt ramme MTU (resultatoppnåelse 2015) MTU, ambulanser, rehab med mer Sum UNN Nordlandssykehuset Modernisering NLSH, Bodø fase Prisjustering Bodø Endret konsept Bodø Varmesentral og medisinrobot Bodø Modernisering NLSH, G-fløy p Modernisering NLSH, Vesterålen Prisjustering Vesterålen NLSH Lofoten Heliport/akuttheis NLSH Bodø VAKe Nødnett ENØK Blodbestrålingsenhet MTU Forskningslaboratorium Helikopterlandingsplass Vesterålen Tiltak i kreftplanen MTU, ambulanser, rehab med mer SUM NLSH Helgelandssykehuset VAKe Utvikling av Helgelandssykehuset Nødnett ENØK Økt MTU/rehabilitering Økt MTU/rehabilitering MTU, ambulanser, rehab med mer SUM Helgelandssykehuset Helse Nord IKT Programvare og IKT-utstyr Økning migreringsprosjektet IKT i store byggeprosjekt HN IKT datarom UNN Tromsø Testfase 2 FIKS Datarom SUM Helse Nord IKT Sykehusapotek Nord: utstyr og nye lokaler FIKS FIKS-prosjektet FIKS-testregime Medikasjon og kurve SUM FIKS Helse Nord RHF Felles regionale IKT-prosjekt Felles regionale IKT-prosjekt Pasientens elektroniske innsyn i egen journal Kompetansestyringssystem EKG Medikasjon og kurve Omstillingsmidler/ENØK Utlån til felleseide selskap Nasjonale prosjekt/utlån felleseide selskap Reserver Modernisering NLSH, G-fløy p 85 Regionalt PET-senter P Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus p Datarom UNN Tromsø P Finnmarkssykehuset Kirkenes p A-fløy UNN Tromsø p Reserve (rest FIKS-prosjektet P 85) Sum Helse Nord RHF Sum investeringsplan

55 Side 9 av 15 Tabell 5: Investeringsplan Endringer i investeringsplanen I forhold til vedtatt investeringsplan foreslås følgende endringer: Finnmarkssykehuset økt ramme Alta nærsykehus i tråd med RHF-styrets godkjenning av økt kostnadsramme økt ramme Samisk helsepark (10 mill. kroner) økt ramme diverse bygningsmessige tiltak og MTU (15 mill. kroner per år i planperioden) UNN framskyndet A-fløy framskyndet PET-senter framskyndet forberedelse Narvik økt ramme MTU 20 mill. kroner som følge av resultatoppnåelse 2015 utstyr Tromsøundersøkelsen kontoretasjer PET i tråd med RHF-styrets godkjenning regionale oppgaver, ambulansestasjon MTU (40 mill. kroner) Nordlandssykehuset justert framdrift rehabilitering høyblokk økt ramme MTU 50 mill. kroner økt ramme ENØK 20 mill. kroner forskningslaboratorium 2,7 mill. kroner helikopterlandingsplass Vesterålen 15 mill. kroner Helgelandssykehuset økt ramme bygningsmessige tiltak/mtu 40 mill. kroner i perioden RHF/IKT Investeringsrammer til IKT foreslås økt med 329 mill. kroner i planperioden. Kostnader til migreringspakke 2 for flytting til regionalt datasenter, jfr. styresak er inkludert med 60 millioner. Det er tatt høyde for digitalt mediearkiv og kostnader til utskifting av AMK-system. Videre er det lagt inn ca. 100 mill. kroner til satsing på digitale innbyggertjenester i Investeringer i regi av felleseide selskaper skal finansieres med lån. Det foreslås å øke rammen for utlån med til sammen 50 mill. kroner i perioden Sykehusapotek Nord lagt inn 3 mill. kroner per år i perioden Lånetilsagn Det er vedtatt innvilget investeringslån på inntil 400 mill. kroner til Finnmarkssykehuset HF til prosjektene Alta nærsykehus og Samisk helsepark. Det er vedtatt innvilget investeringslån på inntil 400 mill. kroner til Universitetssykehuset Nord-Norge HF for investeringer i PET-senter.

56 Side 10 av 15 Pensjonskostnader Det legges til grunn at reduksjonen i pensjonskostnader for 2016 ikke er permanent, og at kostnadene øker i Dette betyr at helseforetakene inntil videre skal budsjettere med pensjonskostnader i tråd med vedtatt budsjett lønns- og prisstigning + evt. endringer i bemanning. Vedtatt budsjett Inkl. prisjustering 2,7 % Finnmarkssykehuset 234,79 mill. kr 241,13 mill. kr UNN 1 012,20 mill. kr 1039,53 mill. kr NLSH 554,35 mill. kr 569,32 mill. kr Helgelandssykehuset 220,52 mill. kr 226,47 mill. kr Sykehusapotek Nord skal foreløpig legge til grunn sist kjente pensjonskostnad for 2016 (17,2 mill. kr) + 2,7 % lønns- og prisvekst Helseforetaket må oppdatere pensjonskostnaden med ny aktuarberegning for Mindre avvik i forhold til budsjettbeløpet må håndteres av det enkelt HF. Hvis det skjer større endringer i pensjonskostnadene vil dette bli behandlet eksplisitt av Helse Nord RHF. Andre budsjettforutsetninger Fremtidige IKT-kostnader kliniske systemer Felles innføring av kliniske systemer (FIKS) skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av Etablering av forvaltningsorganisasjon pågår parallelt. Helseforetakene er kompensert for merkostnader knyttet til deltakelse i prosjektene. Disse ressursene omdisponeres og inngår i finansieringen av forvaltningen. Nedenfor følger framskrivning av IKT-kostnader per foretak for basert på framskrivningen for hele foretaksgruppen som ble presentert i styringsgruppen HN IKT 20. mai. Merk følgende: Beløpene er beregnet i 2017-prisnivå I tallene i tabellen inngår avskrivningskostnader, lisenskostnader og øvrige driftskostnader. Framskrivningen av kostnadene er basert på HN IKTs forslag til investeringsplan som ble presentert for styringsgruppen HN IKT i møte 20. mai. Da en vesentlig del av investeringsforslagene i planen foreløpig ikke er vedtatt, er det betydelig usikkerhet knyttet til framskrivningene. Dette skyldes både usikkerhet om tidsplan og investeringsnivå. Systemer som forvaltes og faktureres av HN RHF inngår ikke i tallene (administrative systemer).

57 Side 11 av 15 Fremskriving IKT-kostnader per foretak Foretak UNN NLSH Finnmarkssykehuset Helgelandssykehuset Sum Tabell 6: Framskrivning IKT-kostnader Siden gevinstrealiseringen som skal skje i helseforetakene ikke er tatt høyde for i tallene må de beskrives og innarbeides i bærekraftsanalysen. Dette innebærer at både brutto kostnadsøkninger og helseforetakenes vurderinger knyttet til mulige gevinster skal innarbeides i bærekraftsanalysene. Administrative IT-systemer Oppdaterte budsjett tall for felles administrative it-systemer 2017 tall vil bli sendt ut etter behandling i direktørmøte høsten Følgende beløp skal foreløpig legges til grunn for 2017 (vedtatt budsjett 2016 justert med prisvekst på 2,7 %). Vedtatt budsjett 2016 Inkl prisvekst 2,7 % Finnmark 8,78 mill. kr 9,02 mill. kr UNN 32,25 mill. kr 33,12 mill kr NLSH 20,13 mill. kr 20,68 mill kr Helgeland 7,80 mill. kr 8,01 mill kr Sykehusapotek 0,46 mill. kr 0,47 mill kr HN IKT 1,12 mill. kr 1,15 mill kr Andre forhold Helseforetakene kan foreløpig legge til grunn estimat på 2,7 % lønns- og prisvekst for I bærekraftsanalysen skal det legges til grunn 2,5 % rente for låneopptak til nye lån i perioden. Avdragstid for nye lån er maksimalt 25 år inkludert avdragsfrie perioder. Basert på dagens betingelser bør helseforetakene foreløpig legge til grunn en rente på 2,2 % for kassakreditt og 2,0 % for innskudd i starten av Det vil bli nye betingelser fra 1. april 2017 som følge av ny bankavtale. Gjenstående avklaringer Følgende avklaringer foretas senere: Fordeling av forskningsmidler Konsekvenser av statsbudsjettet, herunder o lønns- og priskompensasjon

58 Side 12 av 15 o Mva-refusjonsordning, o evt. takstendringer, o endelige pensjonskostnader, o nye funksjoner og ansvarsområder. o Detaljbudsjettet for administrative systemer vil utarbeides i høst. Videre framdriftsplan og frister for budsjettprosessen 2017: Budsjettmøter til høsten vil bli koordinert med oppfølgingsmøter. 6. oktober 2016: Statsbudsjett 2017 legges fram. Informasjonsmøte per telefon tentativt 7. oktober. 9. oktober 2016: Frist for innspill til statsbudsjett oktober 2016: Styret i Helse Nord RHF fastsetter endelige budsjettramme for desember 2016: Frist for innlegging av detaljbudsjett og funksjonsbudsjett i økonomisystem. Budsjettet skal være avstemt mot øvrige helseforetak og være innlagt med HF-koder i økonomisystem. 8. desember 2016: Frist for innsending av plantall for aktivitetsnivå i desember 2016: Frist for endelig budsjettbehandling i helseforetakene. Budsjettet skal baseres på avstemte tall for internt kjøp og salg med andre helseforetak. Betaling til Helse Nord IKT for tjenester i 2017 skal være innarbeidet i helseforetakets budsjett og avtaler med Helse Nord IKT skal være inngått og signert før budsjettet vedtas i helseforetaket. 3. februar 2017: Styret i Helse Nord vedtar konsolidert budsjett for foretaksgruppen Med vennlig hilsen Lars Vorland administrerende direktør Hilde Rolandsen eierdirektør

59 Side 13 av 15 Vedlegg: Fremskrivning av inntektsrammer basert på kjent informasjon i dag. Mal for omstillingsutfordring Mal for risikovekting tiltaksplan Mal for plantall aktivitet Mal for likviditetsbudsjett Styresak Plan , inkl. rullering av investeringsplan, med vedtak.

60 Side 14 av 15 Vedlegg: Fremskrivning av inntekter Basisramme Helgelandssykehuset Vedtatt ramme Kapitalkompensasjon Helgeland Inntektsmodell somatisk virksomhet Inntektsmodell psykisk helsevern Oppdatering inntektsfordeling TSB Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Forvaltning IKT EPJ i HF Fagansvarlig helsefaglærlinger Tiltaksplan psykisk helse og rus Flyseteavgift Rituell omskjæring Rekrutteringsprogram Helgeland Utviklingsprosjekt Helgeland Klinisk farmasi, krav til effektivsering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Kurve, krav til effektivisering Styrking HF estimat Sum Basisramme Nordlandssykehuset Vedtatt ramme Kapitalkompensasjon Bodø Inntektsmodell somatisk virksomhet Inntektsmodell psykisk helsevern Inntektsmodell TSB Ure helseteam Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Inndraging HF engangstilskudd - nødnett Forvaltning IKT EPJ i HF Styrking HF Økt tilbud innen gastro/koloscopier NLSH Forskning foreløpig tilbaktrekking Omstillingsbevilgning Medisinerutdanning, Fagansvarlig helsefaglærlinger Tiltak plan psykisk helse og rus Flyseteavgift Styrking drift kvalitetsregistre spiseforstyrrelser Fri realvekst LIS-stillinger Anestesi UNN/NLSH Styrke regional pasientsikkerhet Rituell omskjæring Klinisk farmasi, krav til effektivsering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Kurve, krav til effektivisering Sum

61 Side 15 av 15 Basisramme UNN Vedtatt ramme Kapitalkompensasjon UNN Narvik Kapitalkompensasjon UNN Tromsø Kapitalkompensasjon PET senter Inntektsmodell somatisk virksomhet Inntektsmodell psykisk helsevern Inntektsmodell TSB Ure helseteam Prosjekt inkontinensomsorg UNN Inndraging HF engangstilskudd - nødnett Inndraging tilskudd - NST Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Forvaltning IKT EPJ i HF Fagansvarlig helsefaglærlinger Forskning foreløpig tilbaketrukket Tiltak plan psykisk helse og rus Flyseteavgift Smittevernoverlege Finnmark (arbsted UNN) Legetjenste Luftambulansen PET senter oppstart og drift Prosjekt Samvalg Astma og allergi senter KORSN kompetanse KORSN antibiotikaresistens Delfinansiering professorstilling PHBU Styrking drift kvalitetsregistre Fri realvekst LIS-stillinger Anestesi UNN/NLSH Rituell omskjæring Styrking HF estimat Klinisk farmasi, krav til effektivsering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Kurve, krav til effektivisering Sum Basisramme Finnmarkssykehuset Vedtatt ramme Kapitalkompensasjon Kirkenes Kapitalkompensajon Hammerfest Kapitalkompensasjon Alta Inntektsmodell somatisk virksomhet Inntektsmodell psykisk helsevern Inntektsmodell TSB Driftstilskudd Alta Samisk helsepark Samisk helsepark idefase Fri realvekst Rituell omskjæring Inndraging HF engangstilskudd - nødnett Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Forvaltning IKT EPJ i HF Medisinerutdanning, herunder kombinasjonsstillinger UNN/FINNMARK Tiltak plan psykisk helse og rus Flyseteavgift Klinisk farmasi, krav til effektivisering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering Kurve, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Styrking HF, estimat Sum

62 Møtedato: 15. juni 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, Bodø, Styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen Formål I denne styresaken skal styret i Helse Nord RHF behandle forutsigbare premisser for langtidsplanlegging i helseforetakene. Dette skal bidra til at tjenesteinnhold og utøvelse bygger på Helse Nords grunnverdier: Kvalitet i prosess og resultat, trygghet i tilgjengelighet og omsorg, og respekt i møtet med pasienten. Styresaken fremstilles med hovedvekt på økonomidelen av plandokumentet. Helse Nords skal redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, bedre kvaliteten og pasientsikkerheten, og prioritere psykisk helsevern og rus. For å nå disse målene kreves systematisk forbedringsarbeid som baseres på regelmessig evaluering av klinisk praksis og økonomisk styring som gir rom for å prioritere disse satsningene. Mål for planperioden Adm. direktør vurderer Helse Nords viktigste mål for planperioden å være: 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen 2. Videreutvikle samhandlingen med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp 3. Realisere forskningsstrategien 4. Sikre god pasient- og brukermedvirkning 5. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 6. Innfri de økonomiske mål i perioden 7. Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan redegjør for Helse Nords strategi og tiltak for å nå målene. Økonomisk handlingsrom og prioritering Helse Nord skal videreutvikle og forbedre helsetilbudet. Samtidig skal foretaksgruppen ha økonomisk overskudd i en periode for å sikre fortsatt økonomisk bæreevne og likviditet til å gjennomføre investeringene. For at Helse Nord skal kunne investere som planlagt og følge opp prioriteringene i fagplanene, må vi realisere foretaksgruppens økonomiske resultatkrav. Oppdatering av planpremisser tilsier et økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 170 mill. kroner i 2017 stigende til 545 mill. kroner i En del av handlingsrommet skapes gjennom å disponere effektiviseringsgevinster i helseforetakene, tilsvarende 17 mill. kroner i 2017 stigende til 57 mill. kroner i juni saksdokumenter side 16

63 Hele handlingsrommet for 2017 foreslås disponert til å finansiere: Oppfølging av vedtatt plan , herunder styrking av helseforetakene, økt PET-tilbud ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og medisinerutdanning ved Finnmarkssykehuset HF. Oppfølging av budsjett 2016, herunder kompensasjon for økt flyseteavgift og ytterligere finansiering av astma- og allergisenter ved Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN). Nye forslag i plan , blant annet: o finansiering av felleseide selskap og tiltak i regi av disse o prosjekt «samvalg» i regi av UNN o arbeid med antibiotikaresistens o ytterligere finansiering medisinerutdanning ved Finnmarkssykehuset HF o styrking av klinisk farmasi o forvaltning av kliniske systemer o videreføring av arbeidet med ny generasjon EPJ og optimalisering av pasientforløp parallelt med innføring av elektronisk medikasjon og kurve, jf. styresak FIKS 1 -prosjektet - realisering av nytteverdien (styremøte 26. april 2016) o økt kompensasjon for økte kostnader til prosjekt Alta nærsykehus fra 2019 o utviklingsprosjekt Helgelandssykehuset HF o regional pasientsikkerhet I plan foreslås det en realvekst til psykisk helse og rus fra 43 mill. kroner i 2017 til 98 mill. kroner i Det legges til grunn at hele denne realveksten benyttes til å utvikle tilbudet innenfor psykisk helse og TSB, samt at midlene som helseforetakene har budsjettert til formålet i 2016 videreføres. Dette vil da i sum innebære at Helse Nord oppfyller kravet om høyere vekst i ressursbruk innenfor psykisk helse og rus enn øvrige formål, jf. gylne regel. Det vises til kapittel 8.5 i vedlagte utkast plandokument for samtlige forslag til prioriteringer. For å kunne videreføre plan er det nødvendig å redusere sparingen (sentralt overskuddskrav) med 130 mill. kroner i planperioden i forhold til vedtatt plan. Økt likviditetsbidrag fra driften i 2015 som følge av bedre resultat enn budsjettert og større avskrivninger gir likevel muligheter for å øke investeringsrammene og å fremskynde investeringsprosjekter. Det foreslås å fremskynde investeringer ved PETsenteret UNN Tromsø, A-fløy UNN Tromsø og nye UNN Narvik. Tidligere vedtak om å øke rammene til prosjekt Alta nærsykehus innarbeides. Det foreslås i tillegg å øke rammene til helseforetakene til flere utstyrsinvesteringer, bygningsmessig oppgraderinger og ENØK-tiltak. Investeringsrammer til IKT foreslås økt med329 mill. kroner i planperioden. Kostnader til migreringspakke 2 for flytting til regionalt datasenter er inkludert med 60 mill. kroner, jf. styresak FAKT 2-1 FIKS: Felles innføring kliniske systemer 2 FAKT: Felles Arkitektur Konsolidering og Teknologi 15. juni saksdokumenter side 17

64 programmet: Sentralt datasenter i Helse Nord - migrering 3 /flytting og konsolidering, oppfølging av styresak (styremøte 26. april 2016). Det er tatt høyde for digitalt mediearkiv og kostnader til utskifting av AMK-system. Videre er det lagt inn ca. 100 mill. kroner til satsing på digitale innbyggertjenester i I sum foreslås det å øke investeringsbudsjettet med ca. 700 mill. kroner i forhold til gjeldende plan. Dette er helt på grensen av hva som er mulig. Beregnet likviditetsreserve i 2017 er 60 mill. kroner. Omstilling Tilbakemeldingene fra HF-styrenes behandling av bærekraftsanalysene viser, med unntak av Helgelandssykehuset HF, at alle helseforetakene gradvis vil få et større omstillingsbehov. Det er helt nødvendig at styrene og ledelse på alle nivå følger opp omstilling og kontinuerlig forbedringsarbeid. Investeringsbeslutninger skal følge vedtatte konsernbestemmelser. Dette innebærer at helseforetakene skal utvikle bærekraftige omstillingsplaner for virksomheten. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre investeringsplanen. Risiko Som følge av strammere rammebetingelser og høye ambisjoner i Helse Nord er risikomarginene nå svært lave. Likviditetsreservene i 2017 og 2018 er helt marginale. For å sikre at Helse Nord skal kunne betale sine løpende forpliktelser i en situasjon med avvik, må vi stramme inn, redusere og utsette investeringer. I først omgang vil vi da utsette/redusere nye store prosjekt og utsette/redusere investeringer i MTU og mindre bygningsmessige tiltak. Det er ikke sentrale reserver i opplegget, og eventuelle overraskelser i statsbudsjettet må videreføres til helseforetakene. Det er betydelig usikkerhet i de økonomiske rammebetingelsene og fremtidige forpliktelser i forbindelse med blant annet avbyråkratiseringsreform, nasjonale prosjekter, innføring av refusjonsordning for merverdiavgift m. m. Det er behov for å bygge opp igjen økonomisk handlingsrom. Dersom statsbudsjettet gir Helse Nord bedre rammer enn forventet, bør de økte inntektene benyttes til å øke det sentrale overskuddet. Medbestemmelse Konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF ble orientert om arbeidet med Plan , inkl. rullering av investeringsplan første gjennomgang av plan og premisser i samarbeidsmøte, den 12. mai 2016, jf. sak Migrering: Å flytte noe fra et område/sted til et annet område/sted. Innen IKT brukt for å gå fra en database/applikasjon eller lignende til en annen database/applikasjon. Migrering må ikke forveksles med oppgradering som er fra en versjon til en annen, men ved store oppgraderinger kan migrering være nødvendig. Kilde: Integrasjonshåndboken database/ 15. juni saksdokumenter side 18

65 Plan , inkl. rullering av investeringsplan vil bli drøftet med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 14. juni Protokoll fra drøftingsmøtet legges frem ved møtestart. Brukermedvirkning Regionalt brukerutvalg ble i møte, den 17. mars 2016 orientert om arbeidet med Plan , inkl. rullering av investeringsplan , jf. RBU-sak Det ble avholdt dialogmøte mellom RHF-ledelsen og RBU, den 4. april 2016 for informasjon om status i arbeidet med Plan , inkludert rullering av investeringsplan og ev. innspill. Plan inkl. planpremisser, rullering av investeringsplanen og midlertidig oppdragsdokument 2017 vil bli behandlet i det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 8. juni 2016, jf. RBU-sak Protokoll fra RBU-møtet ettersendes/legges frem ved møtestart. Grunnleggende verdier Helse Nords kjerneverdier er kvalitet, trygghet og respekt. Prosessen og involveringen rundt arbeidet med årlig gjennomgang av langsiktig plan bidrar til forutsigbare rammebetingelser for helseforetakene. Det er en krevende oppgave, der det ikke er mulig å tilfredsstille alle ønsker og forventninger. Bred involvering og respekt for at det må foretas prioriteringer, styrker kvaliteten i langsiktig planlegging. Konklusjon Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan redegjør for Helse Nords viktigste mål i planperioden og adm. direktørs strategi og tiltak for å realisere disse. Det tas høyde for ytterligere økte investeringer i planperioden samtidig som det disponeres inntekter til å styrke driften i helseforetakene og konkrete tiltak. Økonomisk risiko er høy, og foretaksgruppen må være forberedt på å utsette utstyrsinvesteringer og andre mindre investeringer, dersom forutsetningene for planen svikter. Omstillingsutfordringer ved alle investeringsprosjekter må tydeliggjøres i henhold til konsernbestemmelsene for investeringer ved behandling i helseforetaksstyrene, slik at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehov og konsekvenser for driften. Plan- og budsjettpremisser for er i hovedsak lagt inn i saken, men vil finjusteres etter fremlegging av forslag til Statsbudsjett Samlet skal disse planforutsetningene legges til grunn for virksomheten og gi grunnlag for et langsiktig planarbeid i helseforetakene. Den omfattende satsingen på utvikling av helsetjenestene og investeringsnivået er basert på fortsatt økonomisk kontroll. 15. juni saksdokumenter side 19

66 Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF vedtar Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan Planforutsetningene i saken skal legges til grunn for virksomheten og gi grunnlag for et langsiktig planarbeid i helseforetakene. De viktigste målene for planperioden er å: 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen 2. Videreutvikle samhandlingen med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp 3. Realisere forskningsstrategien 4. Sikre god pasient- og brukermedvirkning 5. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 6. Innfri de økonomiske mål i perioden 7. Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling 3. I tråd med den gylne regel skal psykisk helse og rus prioriteres i planperioden. 4. Resultatkrav for fastsettes slik: Resultatkrav i planperioden (i 1000 kr) Helse Nord RHF inkl IKT Finnmarkssykehuset UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum Inntektsrammer for 2017 justeres for forholdene nevnt i styresaken og fastsettes slik (1000 kr): 15. juni saksdokumenter side 20

67 Basisramme 2017 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Vedtatt basisramme per oktober Budsjettforlik Nasjonal inntektsmodell Forventet realvekst Forskning Oppdatering inntektsmodell somatikk Oppdatering inntektsmodell psykisk helse/innfasing Oppdatering inntektsmodell rus Reserver og avslutning prosjekter RHF Effektivisering RHF Inndraging HF engangstilskudd - nødnett Inndraging tilskudd - NST Inndraging HF engangstilskudd - URE helseteam Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Funksjonell forvaltning klinisk IKT Forvaltning IKT EPJ i HF Styrking HF Kapitalkompensasjon NLSH Bodø/Finnmark Kirkenes Økt tilbud innen gastro/koloscopier NLSH Forvaltningskostander Helse Norge/pasientens innsyn i egen journal Medisinerutdanning, herunder kombinasjonsstillinger UNN/FINNMARK Tiltak plan psykisk helse og rus PET senter oppstart støtte og fullfinansiering Flyseteavgift Astma allergisenter UNN Prosjekt Samvalg KORSN kompetanse KORSN antibiotikaresistens Styrking drift kvalitetsregistre Delfinansiering professorstilling PHBU Styrking drift kvalitetsregistre spiseforstyrrelser Samisk helsepark idefase Fri realvekst LIS-stillinger Anestesi UNN/NLSH Styrke regional pasientsikkerhet Rituell omskjæring Rekrutteringsprogram Helgeland Utviklingsprosjekt Helgeland Felleseide selskap Avslutning FIKS Klinisk farmasi, krav til effektivsering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Vedtatt basisramme per juni Øvrig ramme 2017 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Omlegging arbeidsgiveravgift Sykestuer Finnmark Kvalitetsregistre NST Transporttilbud psykisk syke - Screening turberkolose - Partikkelterapi - Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelse - SUM øvrig ramme per okt Kvalitetsbasert finansiering RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Justert ramme SUM kvalitetsbasert finansiering - per juni Øremerket tilskudd Nasjonale tjenester (konto 3340) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens styrking Nasjonal komp.tjeneste for barn og unge med funksjonsneds Nasjonal komp.tjeneste for inkontinens og bekkenbunnsyk Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykiskhelsevern og rus Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Ufordelt Nasjonale tjenester 184 Døvblindesentre SUM øremerket per juni Øremerket tilskudd Forskning (konto 3320) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Forskning resultatbasert SUM øremerket forskning per juni TOTAL SUM tilskudd fra RHF juni saksdokumenter side 21

68 6. Det gis investeringslån på inntil 400 mill. kroner til Finnmarkssykehuset HF til prosjektene Alta nærsykehus og Samisk helsepark. 7. Det gis investeringslån på inntil 400 mill. kroner til Universitetssykehuset Nord- Norge HF for investeringer i PET-senter. 8. Helseforetakene må oppdatere og styrebehandle sine bærekraftsanalyser med de endringer i rammebetingelsene som følger av denne saken. 9. Omstillingsutfordringer ved alle store investeringsprosjekter i regionen må tydeliggjøres i drøfting med tillitsvalgte/vernetjenesten og ved behandling i helseforetaksstyrene, slik at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehovene og konsekvenser for driften av sykehusene i regionen. 10. Investeringsplanen vedtas slik: 15. juni saksdokumenter side 22

69 Investeringsplan - Totale rammer inkl prisstigning til ferdigstillelse og byggelånsrenter Tidligere år rest SUM Finnmarkssykehuset Rusinstitusjon Spesialistpoliklinikk Karasjok/Samisk helsepark Alta nærsykehus Tiltak Hammerfest Kirkenes inntil nybygg er på plass Kirkenes nybygg Hammerfest nybygg VAKe Nødnett ENØK Økt MTU MTU, ambulanser, rehab med mer Sum Finnmarkssykehuset UNN Utvikling rusbehandling Utvikling psykiatri/åsgård Rehabilitering Narvik Nytt sykehus Narvik A-fløy Tromsø Tromsøundersøkelsen Pasienthotell UNN Tromsø Regionalt PET-senter Kontoretasjer PET-senter Datarom UNN Tromsø Heliport UNN Harstad Heliport UNN forsterkning VAKe Nødnett ENØK Tiltak i kreftplanen Økt ramme til HF styrets disp (MTU, ambulanseområdet, regionale oppgaver) Økt ramme MTU (resultatoppnåelse 2015) MTU, ambulanser, rehab med mer Sum UNN Nordlandssykehuset Modernisering NLSH, Bodø fase Prisjustering Bodø Endret konsept Bodø Varmesentral og medisinrobot Bodø Modernisering NLSH, G-fløy p Modernisering NLSH, Vesterålen Prisjustering Vesterålen NLSH Lofoten Heliport/akuttheis NLSH Bodø VAKe Nødnett ENØK Blodbestrålingsenhet MTU Forskningslaboratorium Helikopterlandingsplass Vesterålen Tiltak i kreftplanen MTU, ambulanser, rehab med mer SUM NLSH Helgelandssykehuset VAKe Utvikling av Helgelandssykehuset Nødnett ENØK Økt MTU/rehabilitering Økt MTU/rehabilitering MTU, ambulanser, rehab med mer SUM Helgelandssykehuset Helse Nord IKT Programvare og IKT-utstyr Økning migreringsprosjektet IKT i store byggeprosjekt HN IKT datarom UNN Tromsø Testfase 2 FIKS Datarom SUM Helse Nord IKT Sykehusapotek Nord: utstyr og nye lokaler FIKS FIKS-prosjektet FIKS-testregime Medikasjon og kurve SUM FIKS Helse Nord RHF Felles regionale IKT-prosjekt Felles regionale IKT-prosjekt Pasientens elektroniske innsyn i egen journal Medikasjon og kurve Omstillingsmidler/ENØK Utlån til felleseide selskap Nasjonale prosjekt/utlån felleseide selskap Reserver Modernisering NLSH, G-fløy p 85 Regionalt PET-senter P Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus p Datarom UNN Tromsø P Finnmarkssykehuset Kirkenes p A-fløy UNN Tromsø p FIKS-prosjektet P Sum Helse Nord RHF Sum investeringsplan juni saksdokumenter side 23

70 11. Styret understreker at det er helt nødvendig at helseforetakene og Helse Nord RHF realiserer planlagte resultatkrav. Dersom ikke resultatkravene realiseres som forutsatt, må gjennomføringen av investeringsplanen justeres. Bodø, den 3. juni 2016 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan (utkast) Utrykte vedlegg: Finnmarkssykehuset HF - styresak xx/2016 Universitetssykehuset Nord-Norge HF - styresak xx/2016 Sykehusapotek Nord HF - styresak xx/2016 Nordlandssykehuset HF - styresak xx/2016 Helgelandssykehuset HF - styresak xx/2016 Utrykte vedlegg oversendes på forespørsel. 15. juni saksdokumenter side 24

71 Plan for Helse Nord Med rullering av investeringsplan Planen rulleres årlig. Vedtatt i styret i Helse Nord RHF XX.XX juni saksdokumenter side 25

72 Innholdsfortegnelse En plan for å nå våre mål... 4 Om plandokumentet Oppfylle nasjonale krav til kvalitet og pasientsikkerhet Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Bedre samhandling med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Realisere forskningsstrategien Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Bedre pasient- og brukermedvirkningen Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Innfri de økonomiske mål i perioden Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Prioritering av økonomisk handlingsrom i perioden juni saksdokumenter 2 side 26

73 8.1 Avveining av drift og investering Oppfølging av vedtatt plan Oppfølging av vedtatt budsjett Eksterne forhold og risiko Nye forslag i plan Endringer i investeringsplanen Investeringslån Oppfølging av innspill fra helseforetaksstyrene og Regionalt brukerutvalg Andre endringer i helseforetakenes inntektsrammer Planramme 2017 for Helse Nord Risikostyring og internkontroll Forkortelser DPS FIKS FIN HF HOD HSYK MTU NLSH RHF SANO SKDE TSB UNN p50 og p85 distriktspsykiatrisk senter felles innføring av kliniske systemer Finnmarkssykehuset helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Helgelandssykehuset medisinsk teknisk utstyr Nordlandssykehuset regionalt helseforetak Sykehusapotek Nord Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Universitetssykehuset Nord-Norge Dette er begreper som Helse Nord benytter i planleggingen av byggeprosjekter. Beregning av byggekostnader gjøres ofte med stor usikkerhet. p50 betyr at det er 50 prosent sannsynlig at kostnaden vil bli lavere enn rammen og 50 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. p85 betyr at det er 85 prosent sannsynlig at kostnaden vil bli lavere enn rammen og 15 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. 15. juni saksdokumenter 3 side 27

74 En langsiktig plan for å nå våre mål Plan for Helse Nord er et planleggingsverktøy som hjelper oss å holde stø kurs fram mot langsiktige mål. Kursen skal legge grunnlag for neste års budsjettarbeid. Helse Nord RHF skal sørge for en spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge og på Svalbard som bygger på verdiene kvalitet, trygghet og respekt. Med dette menes kvalitet i prosess og resultat, trygghet for tilgjengelighet og omsorg, og respekt i møtet med pasienten. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester, uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det skal arbeides for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres ved planlegging, utredning, beslutning om, og iverksetting av tjenestetilbud. Helse i nord, der vi bor er vår visjon. Befolkningens helse og særskilte utfordringer skal være sentrale når vi prioriterer og utvikler tjenesten. Befolkningen skal i all hovedsak kunne få sine helsetjenester i nord. Helsetjenesten skal være nært der folk bor, kombinert med å samle oppgaver som krever høyspesialisert kompetanse. Utvikling og forbedring av helsetjenesten skal skje i et samarbeid mellom brukerne, helseforetakene, kommunene og andre som yter helsetjenester. Helsetjenesten skal baseres på nasjonale og regionale prioriteringer. Helseforetakene skal drive etter gjeldende lovbestemmelser og myndighetskrav og bidra til at Helse Nord når sine mål. Det skal arbeides etter systemer som sikrer at aktiviteten planlegges, organiseres og utføres i samsvar med lovgivningen. Helse Nords viktigste mål for utvikling av pasientens helsetjeneste i planperioden er: 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet- og sikkerhet i pasientbehandlingen 2. Videreutvikle samhandlingen med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp 3. Realisere forskningsstrategien 4. Sikre god pasient- og brukermedvirkning 5. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 6. Innfri de økonomiske mål i perioden 7. Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling Overordnet Arbeidet med Plan for Helse Nord starter i januar, hvor vi ber helseforetakene styrebehandle innspill til drifts- og investeringsplan, vurdere økonomisk bærekraft og omstillingsbehov. Etter møter med helseforetakenes direktører, Regionalt brukerutvalg, 15. juni saksdokumenter 4 side 28

75 konserntillitsvalgte og konsernverneombud, mener vi årets plan er et godt grunnlag for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Budsjettopplegget for er gjort med forutsetning om 1,2 % realvekst til sektoren, på linje med tidligere år. Endringer som følge av andre rammebetingelser fra Helse- og omsorgsdepartementet vil medføre behov for å justere langsiktig plan. Etablering av flere felleseide selskaper medfører på kort sikt at en andel av realvekst må bidra til å finansiere driften av disse. På lang sikt skal de felleseide selskapene bidra til bedre ressursutnyttelse og at en større andel av ressursene går til pasientbehandling. To langsiktige strategier er nylig blitt vedtatt av styret i Helse Nord. Helse Nords kvalitetsstrategi skal bidra til planmessig langsiktig, kontinuerlig og systematisk arbeid for å nå vår målsetting om det gode pasientforløp. Strategi for forskning og innovasjon skal se til at forskning og innovasjon er en integrert og prioritert del av det kliniske arbeidet i alle helseforetak slik at vi former fremtidens helsevesen av beste kvalitet. Begge strategier peker på utvikling av en kultur som stiller særlig krav til ledelse, der medarbeidere motiveres og hvor det legges til rette for en kultur som fremmer arbeid med forskning, innovasjon og kontinuerlig forbedringsarbeid slik at alle føler et medansvar for å forme vår felles fremtidige helsetjeneste. Prioriteringer - drift Ca. 170 millioner kroner legges inn for å styrke tilbudet i Arbeidet med fagplaner innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling styrkes. Det legges inn ekstra midler til drift av PET-senter ved UNN Tromsø. Ressurser for å styrke medisinerutdanningen i Finnmarkssykehuset er hensyntatt. Felles innføring av kliniske systemer ferdigstilles som planlagt. Arbeid med innføring av elektronisk medikasjon og kurve i parallell med innføring av DIPS Arena, samt ressurser til støtte for å realisere nytteverdien av IKT-investeringer, er prioritert. Det er satt av 33 mill. kroner av realvekst til økning i IKT-relaterte kostnader i Prioriteringer - investeringer Byggeprosjekter i UNN Tromsø og Finnmarkssykehuset nye Kirkenes sykehus er under kontroll og ferdigstilles i henhold til vedtatte planer. Det gjenstår fremdeles noe markedsrisiko rundt opprustning av A/B-fløyen ved Nordlandssykehuset Bodø. Ferdigstillelse forventes i Arbeidet med idéfase for Helgelandssykehuset, Finnmarkssykehuset Hammerfest og Samisk helsepark har prioritet. Det legges også inn midler for å starte planleggingen av nytt UNN Narvik i løpet av planperioden. Det prioriteres investeringsmidler til videre utvikling av digitale innbyggertjenester og etablering av moderne driftsmiljø i de nye datasentralene. 15. juni saksdokumenter 5 side 29

76 Vi takker våre kolleger for godt samarbeid, og legger fram Plan for Helse Nord Geir Tollåli Rune Sundset Hilde Rolandsen fagdirektør kvalitets- og forskn.dir. eierdirektør 15. juni saksdokumenter 6 side 30

77 Om plandokumentet Plan for Helse Nord beskriver helseforetaksgruppens hovedmål og hvordan vi skal nå målene. Planen rulleres årlig og vedtas i styret i Helse Nord RHF. Dokumentet gir rammer og prioriteringer som helseforetakene skal bruke i sitt langsiktige planarbeid. Her rulleres også investeringsplanen, som har et åtteårsperspektiv. Henge sammen Helse Nord tilstreber å være tydelige og se sammenheng mellom våre viktigste plandokumenter og våre formål: pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Figur 1 illustrerer sammenhengen. Figur 1 Plandokumentenes sammenheng i Helse Nord 15. juni saksdokumenter 7 side 31

78 Hva omtales i planen? Plan for Helse Nord gir retning for utviklingen av tjenestetilbudet vi gir våre pasienter, forskning, brukermedvirkning, investeringer og økonomi. Dette er store områder hvor alt ikke kan samles i dette dokumentet. For mer detaljerte beskrivelser av tjenestetilbudet innen de ulike fagområdene viser vi til den enkelte fagplan. Rulleringen av investeringsplanen er i sin helhet innarbeidet i dette plandokumentet. Leserveiledning Plan for Helse Nord er bygd opp rundt Helse Nords sju hovedmål. Hvert mål er omtalt i eget kapittel, og beskriver delmål og føringer, utfordringer og løsningsstrategier (kapittel 1 7). De siste kapitlene (8 10) redegjør for økonomiske forutsetninger og prioriteringer. I kapittel 11 omtales risikostyring og internkontroll. Når begrepet «Helse Nord» brukes menes Helse Nord RHF og de fem helseforetakene (foretaksgruppen). 15. juni saksdokumenter 8 side 32

79 1 Oppfylle nasjonale krav til kvalitet og pasientsikkerhet 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen 1.1 Delmål og føringer Felles for alle fagområder Nasjonal helse- og sykehusplan gir føringer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Helse Nord vil utarbeide en regional utviklingsplan i tråd med veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Den regionale utviklingsplanen vil ha sitt hovedfokus på virksomhetsdelen. Eventuelle strukturendringer i spesialisthelsetjenestetilbudet må reflekteres i tilstrekkelig kapasitet i prehospitale tjenester. Helse Nords kvalitetsstrategi skal bidra til å sikre gode pasientforløp. Strategien har fire satsingsområder: pasientens helsetjeneste pasientsikkerhet kunnskapsforankring dokumentasjon, analyse og oppfølgning av klinisk praksis Satsingsområdene skal bidra til at pasienter opplever stor grad av forutsigbarhet og trygghet et godt pasientforløp. For å lykkes er det behov for å styrke samhandlingen mellom helsetjenester, standardisere tjenesten etter beste praksis og redusere uønsket variasjon slik at pasientene kan få samme tilbud uavhengig av bosted. 15. juni saksdokumenter 9 side 33

80 Figur 2 Det gode pasientforløp. De fire satsningsområdene i kvalitetsstrategien er viktige for å sikre pasienten et godt og sammenhengende pasientforløp. Kilde: Helse Nords kvalitetsstrategi. Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet for 2016 gitt følgende tre overordnede styringsmål: Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet rammer omtrent halve befolkningen for kortere eller lengre perioder av livet. Genetisk sårbarhet, belastende livshendelser og langvarig stress er vanlige årsaker. Nasjonal helse- og sykehusplan har som ett hovedmål at psykisk helse og rusbehandling skal være prioritert. Regjeringen har gjeninnført den gylne regel for å sikre både faglig og ressursmessig prioritering. Helse Nord skal ha høyere årlig vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn for somatikk. Helse Nords utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord viser hvilke områder som skal prioriteres i planperioden. Planen er utarbeidet i samarbeid med brukerne for å gi pasientens helsetjeneste et innhold i Helse Nord og sikre et trygt og kvalitativt godt helsetilbud til befolkningen. Somatikk I årene framover er det viktig å rette oppmerksomheten mot sykdommer som påvirker helsen for store grupper i befolkningen; Sykdommer som vi kan leve lenge med, og 15. juni saksdokumenter 10 side 34

81 sykdommer som kan medføre tapte leveår (se figur 3). Dette legger føringer for våre prioriteringer. Vi skal sikre pasientene helhetlige behandlingsforløp. Mange av pasientforløpene krever at vi har gode systemer for rehabilitering og habilitering. Regionale fagplaner beskriver hvordan vi best mulig skal utvikle de ulike fagområdene over tid. 1.2 Utfordringer Felles for alle fagområder Nasjonal helse- og sykehusplan identifiserer hvilke sykdommer som betyr mest for tapte leveår og år med helsetap (se figur 3). I planperioden må vi være særskilt oppmerksomme på disse pasientgruppene. Figur 3 Hvilke sykdommer betyr mest for tapte leveår og år med helsetap. Kilde: Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse Nord har ikke tilfredsstillende strukturer som ivaretar et helhetlig tilbud til pasienter som trenger behandling for både kropp og sinn samtidig. Somatisk sykdom er ofte hovedårsaken til forkortet levealder for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og 15. juni saksdokumenter 11 side 35

82 rusmisbruk. Skillet mellom somatisk og psykisk helse må reduseres, og det må være en helhetlig tilnærming til behandlingen. Helse Nord skal arbeide kontinuerlig for å ha en god pasientsikkerhetskultur. Resultatene fra pasientsikkerhetskulturundersøkelsen viser at Helse Nord må jobbe mer med forbedring av kultur. En god kultur vil kunne bidra til å redusere pasientskader, inkludert selvmord og overdosedødsfall. Dette fordrer at det bygges varige strukturer for pasientsikkerhet. Helse Nord må tilstrebe å ha en god åpenhetskultur, basert på tillit og trygghet. Helse Nord skal bedre pasientsikkerheten ved å lære av uønskede hendelser og sikre at de ikke gjentar seg. Pasienter skal ikke påføres infeksjoner i sykehus (0-visjonen) og andelen av sykehusinfeksjoner skal være under 4,7 %. Disse målene gjenfinnes i kvalitetsstrategien og følges opp med tiltak i hele organisasjonen. Riktig ernæring har betydningen for pasientens helsetilstand. Pasientenes ernæringsstatus blir en viktigere del av pasientforløpet. Psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Psykiske lidelser og ruslidelser fører altfor ofte til frafall fra skole, vansker med å komme inn i arbeid eller arbeidsuførhet. Helse Nord skal derfor gi et godt tilbud både til pasienter som raskt kan hjelpes tilbake til normal fungering, og til dem som trenger oppfølging over tid. Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB identifiserer flere området med behov for utbygging og utvikling av tjenestetilbudet de kommende år. De viktigste er at fagfeltene mangler system for å registrere pasientskader, kvalitetsregister og klinisk relevante kvalitetsindikatorer. Det er mangelfull oppfølging av pasienter med samtidig somatisk og psykisk lidelse. Tilbudet til flere pasientgrupper er mangelfullt utbygd, noe som gjelder blant annet sped- og småbarn, barn og unge med ruslidelser, eldre/alderspsykiatri. Det vil bli for lav kapasitet på sikkerhetspsykiatri i egen region. Somatikk Pasienter venter for lenge på utredning og/eller behandling, og det er stor variasjon i ventetid og praksis for samme tilstand. Helse Nord har blant annet påvist stor variasjon i tilbudet til akutt hjertesyke pasienter. Planleggingshorisonten for poliklinisk virksomhet skal være seks måneder fra 1. juli Målet er ikke nådd, og det påvirker tildelingen av time i første brev. Den merkantile tjenesten har unødig mye arbeid med replanlegging. Enkelte kommuner har ikke god nok kapasitet for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Dette skaper flaskehalser i sykehusene som går på bekostning av den elektive virksomheten, og ventetidene øker. 15. juni saksdokumenter 12 side 36

83 Rehabiliteringsinstitusjonene som vi har avtale med oppgir at pasientene som skrives ut har et større pleiebehov enn det som dagrehabilitering kan tilby. 1.3 Løsningsstrategi og tiltak Felles for alle fagområder Helse Nords skal redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, bedre kvaliteten og pasientsikkerheten, og prioritere psykisk helsevern og TSB. For å nå disse målene kreves systematisk forbedringsarbeid som baseres på regelmessig evaluering av klinisk praksis og økonomisk styring som gir rom for å prioritere disse satsningene. Helse Nords nye kvalitetsstrategi gjennomføres i perioden Strategien beskriver satsingsområder som støtter opp om Helse Nords overordnede mål og bidrar til å fremme varig forbedring. Helse Nord skal skape pasientens helsetjeneste. I satsingsområdet pasientsikkerhet skal tiltakspakkene utarbeidet av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet være en del av daglig drift. Vi skal lære av uønskede hendelser. Helse Nord vil legge til rette for en utdanning i forbedringsarbeid. Arbeidet med systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten videreføres. Gjennom arbeidet med dokumentasjon, analyse og oppfølging av klinisk praksis vil vi sikre god datakvalitet og analyse av dagens praksis, og legge til rette for kontinuerlig forbedring av klinisk praksis. Helse Nord utvikler og vedtar fagplaner innenfor ulike fagområder hvor det er behov for å utvikle og forbedre tilbudet. Fagplanene utarbeides av arbeidsgrupper med deltakelse fra Helse Nord RHF og helseforetakene. Tiltakene i fagplanene er vurdert til å være gode virkemidler for å oppnå de ønskede faglige og kvalitative resultatene i de enkelte fagområdene. Gjennomføring av fagplanene innebærer som regel ingen nye oppgaver til helseforetakene, kun anbefalte tiltak for å sikre ønsket faglig utvikling. Tiltakene i fagplanene finansieres av det generelle inntektene (ISF, poliklinikk refusjoner, egenandeler og basisramme) til helseforetakene. I oppstartsfasen synliggjør Helse Nord RHF midler til delfinansiering av tiltakene i planene. Når planene er implementert, fordeles midlene i den ordinære inntektsmodellen. Psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helse Nord prioriterer faglig utvikling og sikrer økonomiske rammer for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i tråd med den gylne regel. For pasientene innebærer det god og sømløs samhandling med kommunene og helhetlige pasientforløp. Pasienter med sammensatte og samtidige lidelser som trenger tjenester fra flere omsorgsnivå og tjenesteytere vil ha stor nytte av felles behandlingsenheter med kommunene. Ved å etablere felles behandlingsenheter, får pasientene bedre tilgang til 15. juni saksdokumenter 13 side 37

84 effektiv behandling. Behandling må understøtte god fungering i arbeid/skole og fokusere på å øke pasientens funksjonsnivå og mestringsevne. I plan legges det inn realvekst til psykisk helse og TSB. I 2017 utgjør realveksten 43 mill. kroner (6,9 mill. kroner foreløpig udisponert). Den består av: Oppfølging plan for psykisk helse og TSB 30 mill. kroner. Dempe omfordelingsvirkninger av ny inntektsmodell 10 mill. kroner Andel av fri realvekst 3 mill. kroner. Det legges til grunn at hele denne realveksten benyttes til å utvikle tilbudet innenfor psykisk helse og TSB, samt at midlene som helseforetakene har budsjettert til formålet i 2016 videreføres. Dette vil da i sum innebære at Helse Nord oppfyller kravet om høyere vekst i ressursbruk innenfor psykisk helse og TSB enn øvrige formål. Tabell 1 Realvekst psykisk helse og TSB i planperioden. Realvekst psyksik helse og TSB (akkumulerte tall) Psykisk helse og TSB Innfase inntektsmodell Andel fri realvekst Sum Somatikk Det er avgjørende at foretaksgruppen i enda større grad enn tidligere klarer å utnytte kapasitet i egne helseforetak og i regionen totalt når intern kapasitet er overskredet. Pasientene skal kunne velge sin behandling i egen helseregion. Helse Nord skal tilstrebe god kvalitet i all pasientbehandling med minst mulig uberettiget variasjon og unødig ventetid. Et viktig verktøy for å kartlegge og identifisere variasjon i egen praksis er SKDEs helseatlas som hittil har publisert rapporter for dagkirurgi og for barnehelse. Egne resultat skal aktivt brukes i planlegging av drift og kontinuerlig forbedringsarbeid. Helse Nords ledelsesinformasjonssystem er et verktøy utviklet for å følge egen virksomhet. Helse Nord skal sørge for at personell med smittevernkompetanse involveres i alle byggeprosjekter gjennom hele planleggings- og byggeperioden. Det er nødvendig å iverksette konkrete tiltak for å bedre pasientforløpene for akutte hjerte og karlidelser. Det pågår en regional utredning for å se på PCI-tilbudet i regionen. I kjølvannet av dette arbeidet vil det være naturlig å benytte innsamlede data for å utvikle likeverdige pasientforløp. 15. juni saksdokumenter 14 side 38

85 Samhandling med kommunene blir viktig for å kartlegge det framtidige behovet for rehabiliteringstilbud. Det er nødvendig å definere hvilke tjenester som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Dagens rehabiliteringsavtaler utgår i I tiden fram mot dette må det gjøres avklaringer for å sikre gjensidig kompetanseoverføring og tilstrekkelig kapasitet. Helse Nord skal: ha høyere årlig vekst innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk realisere kreftplanen realisere kvalitetsstrategien forbedre pasientsikkerhetskulturen 2 Bedre samhandling med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp 2.1 Delmål og føringer Samhandling er en forutsetning for å sikre helhetlige pasientforløp. Samhandlingsreformens hovedmål er: Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. At en større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene. Helseforetakene skal understøtte den kommunale helse- og omsorgstjeneste. Bidra til kompetansebygging og bedre rutiner rundt samstemming av legemiddellister mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten 2.2 Utfordringer Det er ikke god nok kompetanseutveksling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Helsetilsynet har i 2015 avdekket svikt i samhandlingen ved utskrivelse av pasienter. Blant annet sendes epikriser for seint og oppdaterte legemiddellister når pasienter skrives ut av sykehus. Utskrivningsklare pasienter fra enkelte kommuner blir liggende for lenge i sykehus. Vi har sett en viss økning i antallet reinnleggelser etter at samhandlingsreformen er iverksatt. Økende andel eldre krever samordnede tiltak mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Ikke definerte behandlingsforløp medfører uklar ansvarsfordeling mellom og spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ansvarsfordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten innen habilitering og rehabilitering er ikke godt nok avklart. 15. juni saksdokumenter 15 side 39

86 Manglende integrasjoner mellom de ulike elektroniske systemer og papirbaserte løsninger hindrer optimal håndtering av samhandlingsavvik og kommunikasjon. 2.3 Løsningsstrategi og tiltak Samhandlingen skal utvikles mellom helseforetakene og kommunene som likeverdige parter, basert på avtaler. Helse Nord skal: Utarbeide og implementere plan for bedre samhandling om helsetjenester for eldre i Nord-Norge. Etablere gode løsninger og prosedyrer for oppfølging av tjenesteavtalene. Videreutvikle elektronisk meldingsutveksling. Øke bruken og etablere definerte pasientforløp. Etablere flere felles behandlingsenheter. 3 Realisere forskningsstrategien 3.1 Delmål og føringer Forskningen skal understøtte våre andre oppgaver og være med på å utvikle tjenestetilbudet. God klinisk pasientrettet forskning og innovasjon skal bidra til forbedret klinisk praksis, og styrke kompetansen i spesialisthelsetjenesten. Derfor er også formidling og implementering av forskningen, og brukermedvirkning i forskning viktig. Det er et mål å drive toppforskning 1 og ha utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Vi skal også fortsette å bygge opp det som i dag er forskningssvake miljøer og fagfelt. Helsetjenesteforskning og innovasjoner som bidrar til økt kvalitet, pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet og mer helhetlige pasientforløp, er langsiktige mål for forskningsvirksomheten. Helse Nord RHF har vedtatt ny strategi for forskning og innovasjon for årene , og denne legger føringer for virksomheten på feltene i planperioden. 1 Toppforskning: Forskning som hevder seg i nasjonale og internasjonale miljøer, har mange publikasjoner, som publiserer i nivå 2/2a-tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), og har en høy andel internasjonale medforfattere på publiserte artikler 15. juni saksdokumenter 16 side 40

87 3.2 Utfordringer Ivareta og bygge ut kompetente miljøer som er konkurransedyktige i nasjonal og internasjonal sammenheng. Stimulere sterke miljø, til å søke og oppnå ekstern forskningsfinansiering. Å beholde god nok forskningskompetanse og sterke nok miljøer i alle helseforetak. Styrke forskningsaktiviteten utenom universitetssykehuset. Ivareta små forskningsmiljø, og bidra til å bygge opp forskningsmiljø der dette mangler. Bygge opp og nyttiggjøre seg tilgjengelig infrastruktur i helseforetak og samarbeidende universitet. Dette omfatter både utstyr og støttepersonell. Å implementere brukermedvirkning i forskning i økende grad, og reelt sett la brukererfaringer påvirke forskningen. Å fremme forskning som både er kvalitetsmessig god og nyttig for pasientene, tjenestene og samfunnet. Å få til flere innovasjoner gjennom å bygge en innovasjonskultur. Omsette forskningsresultater til klinisk praksis og endring av tjenestene. 3.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord skal: Forske på høyt internasjonalt nivå. Bidra til forskning i alle medisinske spesialiteter ved Universitetssykehuset Nord- Norge. Sørge for god forskning i alle helseforetak, og at det realiseres flere samarbeidsprosjekter mellom universitetssykehuset og øvrige helseforetak. Ha klare kriterier for hvem som bygges opp til toppforskningsmiljøer. Legge til rette for at våre forskermiljøer deltar i nasjonale forskningsnettverk, i utformingen av store søknader og samarbeider med øvrige forskningsmiljøer på de andre universitetssykehusene i landet/sterke miljøer i de andre helseregionene. Samarbeide med de andre regionene i RHF-enes strategigruppe for forskning og delta i nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. Samarbeide med andre miljøer som tildeler midler, for eksempel Kreftforeningen og Forskningsrådet. Iverksette tiltak i HelseOmsorg21 som er innenfor helseforetakenes ansvar for forskning og innovasjon, og som er i tråd med egen strategi. Sørge for økt brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Sørge for økt omfang, åpen tilgang og implementering av forskningsresultater juni saksdokumenter side 41

88 4 Bedre pasient- og brukermedvirkningen 4.1 Delmål og føringer Pasientens helsetjeneste bygger på prinsippet om at ingen beslutninger om meg, tas uten meg. Pasienten skal medvirke i beslutninger om behandlingssted og behandlingsmetode. I Helse Nord skal pasientens helsetjeneste kjennetegnes av høy faglig kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet. Sentralt i forbedringsarbeidet står brukernes erfaringer med tjenestene de mottar. Pasientbehandling skal gi bedre helse og vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Kvaliteten på helsetjenesten kan bedres betydelig ved standardisering og systematisk forbedring av pasientforløpene. Målet er å tilby pasienter og brukere en forutsigbar helsetjeneste av bedre kvalitet med redusert uønsket variasjon og økt mulighet for å påvirke egen helse og behandlingsforløp. Pasienter og brukere i Helse Nord skal få tilstrekkelig og god informasjon i en tidlig nok fase av behandlingen, slik at de kan veiledes i å gjøre reelle valg i sitt pasientforløp. Økte rettigheter til valgfrihet er innført og vil bli ytterligere styrket gjennom innføring av Fritt behandlingsvalg. Også andre rettigheter knyttet til medvirkning, digital tilgang til egen journal, samt helsepolitiske mål om helhetlig helsetjeneste og pasientfokus, utfordrer dagens organisering og måter å tilby helsetjenester på. Lov og forskrift regulerer brukernes rettigheter. 4.2 Utfordringer Utfordringene er først og fremst knyttet til: informasjon til pasient og pårørende kommunikasjon med pasienter og pårørende brukermedvirkning på individnivå reell medvirkning på systemnivå og i brukerutvalgene sikre opplæring av brukere ivareta samisk språk og kulturforståelse 4.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord skal: Implementere strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring. Sørge for brukerstyrte tilbud innen psykisk helsevern. Legge til rette for god informasjon og veiledning, tidlig nok, ved valg som omhandler eget pasientforløp. Gi pasienter enda flere digitale tjenester som timebestilling og digital dialog med spesialisthelsetjenesten. 15. juni saksdokumenter 18 side 42

89 Være med i oppbyggingen av helseinformasjon til pasienter på helsenorge.no. Utarbeide nødvendig struktur og legge til rette for desentralisert behandling. Videreutvikle tilbudet til den samiske befolkningen. 5 Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 5.1 Delmål og føringer Mennesker som har valgt å arbeide i helsetjenesten, er vår viktigste ressurs. Riktig kompetanse er avgjørende for å sikre god kvalitet på våre tjenester. Helse Nord skal ha et arbeidsmiljø som fremmer åpenhet og trygghet, og med en ledelsespraksis som ivaretar medarbeidernes rett og plikt til å si fra om feil og uønskede hendelser. Gjennom dette kan virksomhetene lære og forbedre arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten. Helse Nord skal arbeide strategisk og langsiktig regionalt og interregionalt for å sikre: Riktig kompetanse på rett plass til rett tid, tilstrekkelig helsepersonell og god utnyttelse av personellressursene. Leder- og ledelsesutvikling som legger grunnlag for godt arbeidsmiljø, samarbeid og utvikling. 5.2 Utfordringer Behovet for helsepersonell øker i hele landet. Helse Nord må være attraktive og aktive i kampen om arbeidskraften. Desentralisert struktur, øker utfordringene med å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell. I tillegg har vi utfordringer med alderssammensetning av personell, mangel på bestemte helsepersonellgrupper og lav utdanningskapasitet i Nord-Norge for enkelte utdanninger. Utfordringene er å rekruttere riktig, få tak i riktig kompetanse, og å vedlikeholde og utvikle kompetansen til våre ansatte. Det kreves kunnskap og oversikt for å lykkes. Framskrivninger viser at i tiden fram til 2030 kan helsefagarbeidergruppen bli tilnærmet borte fra sykehusene i Helse Nord. Oppgavene som i dag gjøres av helsefagarbeidere må ivaretas av sykepleiere eller andre. De samme framskrivningene mot 2030 viser at det vil bli stor mangel på sykepleiere ved foretakene i Helse Nord. Foretakene har i dag ikke systematisk oversikt over ønsket/nødvendig kompetanse eller den kompetanse medarbeiderne innehar. Skal man være sikker på å kunne løse foretakenes oppgaver med høy kvalitet, må man ha oversikt over kompetanse. 15. juni saksdokumenter 19 side 43

90 God personalledelse og god faglig ledelse har betydning for trivsel og sykefravær og for at medarbeiderne skal ønske å bli i jobben. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er langsiktig arbeid som krever tid og prioritering. Arbeidsmiljøet i foretakene har stor betydning for pasientsikkerheten. Helse Nords arbeidsmiljø skal preges av trygghet og åpenhet. Det er en rekke personaladministrative systemer som krever innsikt, koordinering og utvikling. Det er en stor utfordring for foretakene at det ikke er en felles forvaltning av disse systemene. 5.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord skal: Rekruttere og beholde riktig kompetanse. Utvikle og bruke nasjonal bemanningsmodell for å få fram kunnskap om det framtidige behovet for kompetanse i helseforetakene. Øke kvaliteten og tilgjengeligheten på praksisplasser og lærlingplasser. Bidra til at alle lærlinger i Helse Nord skal tilbys fast stilling. Bruke hospitering for å utvikle kompetanse og samhandling i og mellom foretakene. Implementere hovedtiltakene i Helse Nords strategi for leder- og ledelsesutvikling. Bruke pasientsikkerhets- og medarbeiderundersøkelser for å understøtte og videreutvikle et godt arbeidsmiljø. Utvikle og ta i bruk Helse Nords kompetanseportal. Bruke aktivitetsbasert bemanningsplanlegging. Redusere sykefraværet i foretaksgruppen. Skaffe og utvikle relevante utdanninger i vår region. Utvikle og ta i bruk IKT-verktøy som forbedrer og forenkler arbeidet til medarbeiderne og foretakene innen arbeidsplanlegging, kompetansestyring og veiledning. Samle alle personaladministrative systemer i regional systemenhet. Rapportere alle skader og uønskede hendelser i Helse Nord. Legge til rette for erfaringsutveksling og stabilisering gjennom faglige nettverk. 6 Innfri de økonomiske mål i perioden 6.1 Delmål og føringer Økonomisk kontroll er viktig for en stabil og forutsigbar drift, utvikle pasientbehandlingen og sørge for handlingsrom til nye investeringer. Helse Nord RHF har et helhetlig ansvar for å prioritere og å avveie forholdet mellom drift og investeringer. 15. juni saksdokumenter 20 side 44

91 Helse Nord skal videreutvikle og forbedre helsetilbudet. For å oppnå dette skal foretaksgruppen ha økonomisk overskudd i en periode for å sikre bærekraft og likviditet til å gjennomføre investeringene. Helse Nords konsernbestemmelser for investeringer bidrar til et beslutningsgrunnlag som dekker kvalitet, økonomi, organisasjonsutvikling og andre konsekvenser. Konsernbestemmelsene er derfor et viktig virkemiddel for å prioritere riktig mellom drift og investeringer. 6.2 Utfordringer Omstilling og kontinuerlig forbedring For at Helse Nord skal kunne investere som planlagt og følge opp prioriteringene, må vi realisere våre økonomiske resultatkrav. Erfaringene fra HF-styrenes behandling av investeringer og investeringsplaner viser at Helse Nords konsernbestemmelser for investeringer er lite kjent og i for liten grad legges til grunn for beslutninger om enkelt investeringer og behandling av foretakenes langsiktige planer. Tilbakemeldingene fra HF-styrenes behandling av bærekraftsanalysene i mars 2016 viser, med unntak av Helgelandssykehuset, at de til tross for økte inntekter i årene som kommer, står foran store økonomiske utfordringer. Tabellen under viser brutto omstillingsutfordring (kilde: styresakene i de enkelte helseforetak i mars 2016). Omstillingsutfordring Finnmarkssykehuset Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum Tabell 2 Brutto omstillingsutfordring i Helse Nord for perioden Tall i tusen kroner. Finnmarkssykehuset har et omstillingsbehov på om lag 34 mill. kroner for inneværende år hvorav det er identifisert konkrete tiltak med en effekt på 19 mill. kroner. Som et ledd i foretakets strategi for langsiktig økonomisk bærekraft, jobbes det med tiltak (reduksjon av sykefravær, aktivitetsstyrt bemanning m. m.) for å få ut effekter som skal bidra til den økonomiske bærekraften i foretaket. Omstillingsutfordringene 2 til UNN for perioden er økende fra 46 mill. kroner i 2017 til 130 mill. kroner i 2023, med brutto største utfordringer i 2018 og Denne vurderingen er vurdert i forhold til vedtatt resultatkrav på 40 mill. kroner. UNN HF har pålagt seg et internt overskuddskrav på ytterligere 50 mill. kroner. 15. juni saksdokumenter 21 side 45

92 Foretaket viderefører sin hovedstrategi med kontinuerlig forbedring for å skape økt kvalitet i pasientbehandlingen, bedre arbeidsmiljø, involvering og frigjøring av ressurser til prioriterte områder. UNN har i sin langsiktige planlegging utarbeidet en strategisk utviklingsplan. Utviklingsplanen skal rulleres årlig og vil være førende for framtidige prioriteringer. Arbeidet med perioden forventes ferdigstilt tidlig i UNNs vedtatte investeringsplan er ikke i tråd med framdrift i byggeprosjektene. Og foretaket har da i innspill til rullering av plan, bedt om at investeringsrammene til PETsenteret ved UNN Tromsø, A-fløya ved UNN Tromsø og UNN Narvik framskyndes. Nordlandssykehuset har omstillingsbehov på om lag mill. kroner. Effektiviseringskrav knyttet til drift må gjennomføres for at foretaket skal kunne håndtere de økte kostnadene som følger av investeringene. For inneværende år er omstillingsutfordringen i størrelsesorden 120 mill. kroner. Det er identifisert tiltak med forventede effekter som er mill. kroner lavere enn behov. Forutsatt at Nordlandssykehuset løser omstillingsutfordringen i 2016 vil omstillingsutfordringene i årene framover i snitt bli noe lavere. Effektiviseringskravene knyttet til driften har sterk sammenheng med forutsetningene for realisering av nye bygg og er nødvendige for at foretaket skal kunne håndtere de økte kostnadene som følger av investeringene. Helgelandssykehuset er inne i en fase hvor en utreder det framtidige sykehustilbudet på Helgeland. De økonomiske konsekvensene av ny sykehusløsning vil i liten grad slå inn i regnskapene før Fram til 2022 planlegger foretaket å bygge opp likviditet og økonomisk bæreevne for å kunne gjennomføre moderniseringen. Ny sykehusløsning, slik den er skissert pr dato vil bli et stort økonomisk løft for foretaket. Det er derfor nødvendig å benytte tiden fram til 2022 til å styrke foretakets økonomi og forberede organisasjonen på de endringer som kreves. Sykehusapotek Nord (SANO) har et mindre omstillingsbehov. Det er utarbeidet tiltak for å håndtere de økte kostnadene. Sykehusapotek Nord skal gjennomføre ombygging og nybygg ved SANO Bodø og SANO Tromsø og anskaffelser av produksjonsutstyr. Helseforetakene er pålagt å utarbeide bærekraftsanalyser. Dette er en forenklet framskrivning av de økonomiske forhold i foretakene basert på de vedtak og planer som gjelder til enhver tid og annen økonomisk informasjon. Analysen legges som grunnlag for planlegging og kommunikasjon om den framtidige økonomiske situasjon. For at det 15. juni saksdokumenter 22 side 46

93 skal være mulig å sammenligne situasjonen i de enkelte helseforetak og få et konsistent bilde av totaløkonomien, setter Helse Nord RHF krav til innhold og oppsett av disse analysene. Alle framskrivningene er satt opp i henhold til Helse Nords mal for å sikre sammenlignbarhet mellom foretakene. Helseforetakene har som del av sine bærekraftsanalyser utarbeidet tiltaksplaner for å løse de økonomiske utfordringene. Tiltaksplaner Finnmarkssykehuset Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum Tabell 3 Tiltaksplaner i Helse Nord for perioden Tall i tusen kroner. I sum viser framskrivningene at foretaksgruppen står foran betydelige utfordringer, som må håndteres for at vi skal kunne gjennomføre vedtatt plan, selv etter at tiltaksplanene er realisert. Netto uløst omstillingsutfordring Finnmarkssykehuset Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum Tabell 4 Netto uløste omstillingsutfordringer i Helse Nord for perioden Tall i tusen kroner Økonomiske rammebetingelser Oppdatering av planpremisser tilsier et økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 170 mill. kroner i 2017 stigende til 545 mill. kroner i Det er lagt til grunn følgende forutsetninger: Forventet reduserte inntekter i nasjonal inntektsmodell som følge av lavere befolkningsvekst i vår region. Forventet realvekst i sektoren på 1,2 % tilsvarende befolkningsveksten. Frigjøre engangsmidler/prosjektmidler fra Helse Nord RHF/styrets reserve og avsetninger til nye tiltak Frigjøre tidsavgrensede satsninger i helseforetak og opphør av funksjoner Redusert netto renteinntekt i Helse Nord RHF som følge av egenkapitalinnskudd i helseforetak og forventet nedgang i innskuddsrenter. Disponere effektiviseringsgevinster i helseforetakene, tilsvarende 17 mill. kroner i 2017 stigende til 57 mill. kroner i juni saksdokumenter side 47

94 Forventet økonomisk handlingsrom (akkumulert) Oppdatering nasjonal inntektsmodell akkumulert Budsjettforliket Forventet realvekst akkumulert 1,2 % pr år Netto effekt RNB Reserver og avslutning prosjekter RHF Effektivisering RHF Inndraging HF engangstilskudd Avslutte fristbruddbevilgning Styrets reserve Endret renteinntekt RHF Gevinstuttak fra HF: Klinisk farmasi Pasientreiser Legemidler Kurve ERL Forventet handlingsrom (akkumulert) Tabell 5 Forventet økonomisk handlingsrom i Helse Nord i perioden Tall i tusen kr Investeringsbehov og prioritering bygg, utstyr og IKT Helse Nords investeringsplan utgjør 10,2 mrd. kroner. Det er en videreføring av det høye investeringsnivået de siste årene og en betydelig økning i forhold til de siste 10 år. Fra 2018 og framover vil de årlige investeringene i snitt være på et langsiktig bærekraftig nivå (ca. 1,1 mrd. pr år). Bærekraftsanalysene viser at foretakene hver for seg og foretaksgruppen samlet vil få store omstillingsutfordringer framover. Helse Nords konsernbestemmelser for investeringer fastslår at helseforetaket i sine investeringsplaner skal vurdere om foretaket har likviditet til investeringsutbetalingene og driftsøkonomi til å dekke merkostnader som følge av investeringene, innenfor fastsatt resultatkrav. Omstillingsutfordringer ved alle store investeringsprosjekter i regionen skal tydeliggjøres når styrene for helseforetakene behandler det enkelte prosjekt. Dette for å sikre at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehovene og konsekvenser for driften av helseforetaket. Investeringsnivået vi legger opp til medfører stor likviditetsbelastning. Dette er det tatt høyde for i planperioden. For å kunne disponere likviditeten må det enkelte helseforetak dokumentere langsiktig økonomisk bærekraft Likviditet og finansiering Investeringsplanen legger til grunn at Helse Nord tar opp investeringslån til de store prosjektene (70 % på nye prosjekt og 50 % lånefinansiering på igangsatte prosjekt) og kan disponere hele sin kassakredittramme (760 mill. kroner). 15. juni saksdokumenter 24 side 48

95 Investeringsplanen er svært ambisiøs. Vi beveger oss i helt på kanten av hva som er mulig innenfor foretaksgruppens handlingsrom. Det er derfor nødvendig at vi har kontroll med de store byggeprosjektene, at vedtatte kostnadsrammer overholdes og at prosjektene ikke øker i omfang. Det er i tillegg kritisk at helseforetakene og foretaksgruppen samlet, har økonomisk kontroll på driften og oppnår resultatkravene. Likviditetsbelastningen blir stor i en periode og likviditetssituasjonen kan bli utfordrende. Videre omstilling for å oppnå resultatkravene i helseforetakene vil kunne bidra til å redusere utfordringene knyttet til likviditet og økonomisk bæreevne. Det legges nå opp til et investeringsnivå hvor det er liten risikomargin. Det betyr at Helse Nord i de årlige budsjetter må ta stilling til hvilke konkrete prosjekter og tiltak som kan stoppes eller utsettes dersom likviditetssituasjonen forverres. Helseforetakene har som en del av behandlingen av sin økonomiske bærekraft vurdert likviditetssituasjonen: Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset legger til grunn behov for å låne 80 % av investeringene i Kirkenes, Hammerfest og Alta nærsykehus. Foretaket er innvilget lån på kr 1,168 mill. kroner til Finnmarkssykehuset Kirkenes og vil kunne påregne lån på til sammen 840 mill. kroner til Finnmarkssykehuset Hammerfest og inntil 400 mill. kroner til Alta nærsykehus i perioden. Samlet viser dette at foretaket ved å trekke opp store deler av kassakreditten vil ha likviditet til å gjennomføre investeringsplanen så lenge foretaket når de økonomiske mål de enkelte år. Universitetssykehuset Nord-Norge Foretaket er innvilget lån på 700 mill. kroner til A-fløy UNN Tromsø, i saken foreslås innvilget inntil 400 mill. kroner i investeringslån fra Helse Nord RHF (eksklusive leasing) til PET-senteret UNN Tromsø. Det forutsettes lån til nytt sykehus ved UNN Narvik. Forutsatt at de økonomiske mål realiseres i planperioden vil foretaket ha tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre vedtatt investeringsplan. Nordlandssykehuset Foretaket vurderer at det har tilstrekkelig likviditet i perioden til å dekke sine løpende forpliktelser, og til finansiering av økte investeringer. Helgelandssykehuset Foretaket planlegger å styrke egen likviditet fram til 2022 når de første utbetalingene til nytt sykehus forventes å komme. Foretaket kan påregne 70 % låneandel til eventuelt nytt sykehus. Likviditeten i Helgelandssykehuset vurderes isolert sett til å være 15. juni saksdokumenter 25 side 49

96 tilstrekkelig til å gjennomføre vedtatt investeringsplan så fremt foretaket når sine økonomiske mål. 6.3 Løsningsstrategi og tiltak Risiko og tiltak for å redusere risiko Som følge av strammere rammebetingelser og høye ambisjoner i Helse Nord er risikomarginene nå nesten fraværende. Likviditetsreservene i 2017 og 2018 er helt marginale. For å sikre at Helse Nord skal kunne betale sine løpende forpliktelser i en situasjon med avvik, må vi stramme inn, redusere og utsette investeringer. Det er lite rasjonelt å stoppe store pågående byggeprosjekter, det vil ikke være et aktuelt tiltak med mindre den økonomiske situasjonen er i ferd med å bli dramatisk. I først omgang vil vi da utsette/redusere nye store prosjekt og utsette/redusere investeringer i MTU og mindre bygningsmessige tiltak. Siden det ikke er sentrale reserver i dette opplegget, vil eventuelle overraskelser i statsbudsjettet bli videreført til HF-ene. Det er behov for å bygge opp igjen økonomisk handlingsrom. Dersom statsbudsjettet gir Helse Nord bedre rammer enn forventet, bør de økte inntektene benyttes å til øke det sentrale overskuddet Resultatkrav Resultatkravene til Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset økes gradvis slik at de bygger opp likviditet og reserver for å møte konsekvensene av investeringsplanen. UNN skal realisere årlige overskudd på 40 mill. kroner. Dette er nødvendig for at foretaket skal kunne øke investeringene i MTU. Helseforetakenes kapitalkostnader vil øke når de nye byggene tas i bruk. Helse Nords løsningsstrategi er derfor langsiktig planlegging, risikostyring, omstilling og fortsatt effektiv drift i nært samarbeid mellom ledelse og medarbeidere. Det økonomiske opplegget fra Helse Nord RHF skal legge til rette for videre økonomisk kontroll, men positive resultat er helt avhengig av videre omstilling i helseforetakene. Manglende oppnåelse av de økonomiske mål og resultatkrav vil føre til at investeringer må skyves ut i tid og faglige satsninger må utsettes. Helse Nord RHF har i samarbeid med helseforetakene gjennomgått premissene og kvalitetssikret bærekraftsanalysene. Helse Nord skal: Planlegge langsiktig med nøkterne forutsetninger. Forbedre driften kontinuerlig i nært samarbeid mellom ledelse og medarbeidere. 15. juni saksdokumenter 26 side 50

97 Forankre konsernbestemmelser for investeringer i HF-styrene, slik at disse er kjent og legges til grunn for utredning av og beslutning om investeringer. Følge opp investeringsprosjektene tett slik at overskridelser unngås. Styrke økonomi og økonomisk bærekraft i foretakene. Sikre at midlertidig bortfall av avskrivninger ikke disponeres til permanent drift, men «spares» slik at foretakene kan håndtere de økte kostnadene som påløper når nybyggene tas i bruk. Utarbeide og gjennomføre tiltaksplaner for å løse omstillingsutfordringene. Oppnå følgende resultatkrav i perioden: Resultatkrav i planperioden (i 1000 kr) Helse Nord RHF inkl IKT Finnmarkssykehuset UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum Tabell 6 Resultatkrav i Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr Likviditet og finansiering Helse Nords løsningsstrategi er å oppnå resultatkravene, utnytte lånemulighetene i HOD og i tillegg fortløpende vurdere vår bygningsmasse og selge bygg og anlegg som det ikke er behov for. Det er lagt til grunn at Helse Nord kan disponere hele sin kassakredittramme (760 mill. kroner). Likviditetsbudsjett i planperioden Inngående beholdning Budsjettert resultat RHF Endring fordring/kortsiktig gjeld som påv Diff pensjonspremie/kostnad Avskrivninger Ubrukte investeringsrammer fra tidl år Salg eiendom Tilskudd fra eksterne Investeringsramme Låneopptak langsiktige lån Avdrag på langsiktige lån Utgående beholdning Ramme for kassakreditt pr Mulig økt ramme akkumulert Tabell 7 Likviditetsbudsjett i Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr. Gjennom resultatkravene er helseforetakene gitt ansvar for å sikre premissene for investeringsplanen. Videre omstilling og å oppnå resultatkravene er nødvendig for å gjennomføre investeringsplanen. Dersom ikke resultatkravene realiseres som forutsatt kan ikke investeringsplanen gjennomføres. Oppdateringen fra plan viser at det er mulig å øke investeringene i perioden som følge av: juni saksdokumenter side 51

98 Bedre resultat for Helse Nord RHF i 2015 enn budsjettert. Økte avskrivninger i perioden. Helse Nord skal: Oppnå resultatkrav og utnytte lånemulighetene. Gjennomføre samlet sparing i planperioden og dermed sikre likviditet til finansiering av forslag til investeringsplan Kapitalkompensasjon til helseforetakene Styret har vedtatt å holde tilbake deler av Helse Nords inntekter for å finansiere økte kostnader som følge av investeringer og oppgradering av bygg, utstyr og anlegg. Inntektene fordeles gradvis til helseforetakene (kapitalkompensasjon) etter hvert som avskrivningene fra de store byggeprosjektene belaster regnskapene. Kapitalkompensasjon er et eget element i Helse Nords inntektsfordelingsmodell. Mesteparten fordeles til foretakene ut fra modell, men deler av inntektene holdes igjen i Helse Nord RHF i en periode og skal fordeles til helseforetakene når nybyggene står ferdige. Begrunnelsen for et slikt element i inntektsmodellen er at styret skal kunne skjevfordele inntekter i en periode som følge av relativ ulik investeringsbelastning mellom foretakene. Som følge av forsinket framdrift ved Nordlandssykehuset Bodø, Finnmarkssykehuset Kirkenes og UNN Tromsø A-fløy, justeres opptrappingen av tilskuddene noe i forhold til gjeldende plan. Som følge av godkjent økt kostnadsramme til Alta nærsykehus foreslås kapitalkompensasjonen økt med 5 mill. kroner. Helse Nord skal: Følge denne planen for å innfase kapitalkompensasjon: Kapitalkompensasjon (1000 kr) Endr Nordlandssykehuset Bodø Helgelandssykehuset UNN Narvik UNN Tromsø UNN PET Finnmarkssykehuset Kirkenes Finnmarkssykehuset Hammerfest Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus Sum Tabell 8 Kapitalkompensasjon i Helse Nord i perioden Tabellen viser endringer i forhold til vedtatt budsjett Tall i tusen kroner. 15. juni saksdokumenter 28 side 52

99 7 Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling 7.1 Delmål og føringer Helse Nord er nå inne i den mest hektiske perioden for gjennomføring av investeringsplanen. Nordlandssykehuset Vesterålen ble ferdig i 2014 og skal i løpet av 2016 evalueres for å sikre gjenbruk av løsninger og erfaringsoverføringer til senere prosjekter. Pasienthotellet ved UNN Tromsø sto ferdig i Ved UNN Tromsø pågår bygging av A-fløya, PET 3 -senter og oppgradering av Åsgård. Finnmarkssykehuset Kirkenes og i Alta nærsykehus er under bygging. Det samme er Nordlandssykehuset Bodø. Idéfaser for Helgelandssykehuset, UNN Narvik, UNN Tromsø Psykisk helse og rus, Finnmarkssykehuset Hammerfest og Samisk Helsepark i Karasjok er alle under planlegging. Det er et krav i oppdragsdokumentene til HF-ene at de gradvis skal øke løpende vedlikehold slik at verdien av eiendeler samsvarer med bokførte verdier. Gjennom oppfølging av tilstandsrapport 2015, bruk av klassifikasjonssystemet og ved synliggjøring av arealkostnader, skal HF-ene bidra til å følge opp arbeidet med vedlikehold av gamle og nye anlegg. Sykehusbygg HF ble etablert høsten Det nye foretaket skal delta i tidligfaseplanlegging og gjennomføring av store investeringsprosjekter. Foretakene er bedt om å delta i arbeidet med å gjennomføre samspillmodell med Sykehusbygg HF. Dette arbeidet blir fullført i Utfordringer Sykehusstrukturen er knyttet til spredt befolkning, lavt folketall, lange avstander og utfordrende transportmønstre. Å finne den rette balansen mellom spredte spesialisthelsetjenestetilbud nær der den enkelte bor og å ta innover seg avansert medisinsk behandling som krever sentraliserte løsninger er en stor utfordring. Dette gjelder både helsefaglig og ved tilrettelegging av behandlingsenheter med tilhørende infrastruktur og teknologi. Endringer i sykdomsutvikling, pasientbehandling med nye metoder og ny teknologi, økt bruk av poliklinikk og dagbehandling, samhandlingsreformen og endringer i 3 PET: Positronsemisjonstomografi; nukleærmedisinsk diagnostikk 15. juni saksdokumenter 29 side 53

100 pasientforløp, utfordrer sykehusstrukturen. Dette er viktige forhold i utviklingsplanene i helseregionen. Investeringene i utstyr og bygg medfører framtidige kostnader som helseforetakene skal ta hensyn til i sine investeringsbeslutninger. Det er krevende å finne riktig balanse mellom langsiktige behov og midler til løpende drift. Vedlikeholdsetterslep er anslått til en verdi av i underkant av 3 mrd. kroner. 7.3 Løsningsstrategi og tiltak Oppgradere og utvikle bygg Tilstandsanalysene fra 2015 ble ferdigstilt ved årsskiftet 2015/16. Analysen viser at 17 % av arealene i våre anlegg har svært god tilstand, mens 36 % har god tilstand. Øvrige 48 % av arealene har dårlig tilstand. Mer enn halvparten av vedlikeholdsbehovet løses gjennom investeringsprogrammet. Men investeringsprogrammet vil, med den horisonten vi nå ser, ikke være ferdig før midt på 2020-tallet og på den tiden vil flere eldre anlegg være modne for ombygging eller nybygging. Det er derfor behov for å øke budsjettene for årlig vedlikehold, både for å ta igjen akkumulert behov, og for å sikre verdiene i de nye byggene. Erfaringer fra andre steder kan vise potensial for arealeffektivisering gjennom å få på plass felles normer og retningslinjer for etablering og utvikling av areal. Nytt klassifikasjonssystem for arealbruk har vært forsinket, men blir tatt i bruk i løpet av første halvår Sammen med tilstandsanalysen gir dette oss faktagrunnlag for bedre analyser. En husleiemodell som synliggjør kostnadene ved bruk av bygg, vil kunne bidra til effektiv arealbruk. Helse Nord tar sikte på å teste ut husleiemodell i ett eller flere foretak fra og med Følgende er innarbeidet i investeringsplanen: Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset Kirkenes har en investeringsramme på 1,46 mrd. kroner og skal ferdigstilles i løpet av våren Alta nærsykehus får byggestart i 2016 og skal ferdigstilles med en ramme på 458 mill. kroner innen utgangen av Det er satt av 50 mill. kroner til Samisk helsepark i Karasjok. Idéfasen for renovering/nytt sykehus Finnmarkssykehuset Hammerfest med realisering i slutten av planperioden er påbegynt. Ut over investeringene i nybygg og ombygging, vil Finnmarkssykehuset sette av 15 mill. kroner i tillegg til vedlikehold av bygg. 15. juni saksdokumenter 30 side 54

101 UNN A-fløya UNN Tromsø har en godkjent investeringsramme på 1,59mrd. kroner. Byggingen er i gang og skal ferdigstilles innen utgangen av PET-senteret UNN Tromsø er kommet i byggefase med en ramme på 493 mill. kroner, og det er i tillegg besluttet å utvide bygget med tre ekstra etasjer for kontorplasser som finansieres gjennom leasing. Total investeringsramme er med dette 635 mill. kroner. UNN Tromsø PET-senteret skal stå ferdig innen utgangen av Utvikling psykisk helsevern: UNN Tromsø, Åsgård, gjennomgår bygningsmessig renovering/ombygging (akutt-team, akuttpost og alderspsykiatrisk avdeling). Parallelt har UNN igangsatt en idéfaseutredning for framtidig organisering og bygningsmasse for psykisk helsevern med oppgradering av eksisterende bygningsmasse kombinert med nybygg, samt alternativ samlokalisering med somatikk i Breivika. Planlegging av nytt UNN Narvik ble gjennomført til og med konseptrapport i Det settes nå i gang et arbeid med klargjøring av adkomstvei til tomten og arbeidet med oppdatering av konseptrapporten må påbegynnes med sikte på byggestart UNN Narvik i Protonsenter: Styret i Helse Nord RHF har sluttet seg til idéfaserapporten for regionale sentre for protonterapi og utreder for tiden ulike alternativer i en konseptfase i samarbeid mellom Sykehusbygg HF og de fire regionale helseforetakene. For Helse Nord er det neppe aktuelt å realisere et eventuelt byggeprosjekt før etter Før det kreves betydelig utvikling av kompetanse. I tillegg har UNN behov for ombygginger og renovering av eksisterende bygningsmasse. For å møte investeringsbehovene framover budsjetterer UNN med overskudd i driften for blant annet å håndtere årlige behov for etterslep på vedlikehold. Nordlandssykehuset Nordlandssykehuset Bodø har en ramme på 3,6 mrd. kroner. Prosjektet har pågått siden 2007 og er ferdig i slutten av K-fløyen er ferdigstilt i tråd med plan. Fase 3 (rehabilitering A- og B-blokken) er nå i arbeid. Denne delen av prosjektet har en ramme på 980 mill. kroner. I tillegg er G-fløya (kliniske kontorplasser med mer) med en investeringsramme på 134 mill. kroner, samt nytt inngangsparti til sykehuset (på sørsiden) snart ferdigstilt. Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset har startet arbeidet med idéfase for to alternativer: Et sengesykehus for hele Helgeland og spesialisttilbud i inntil tre lokalmedisinske sentra (LMS) ved dagens sykehuslokalisasjoner. All sykehusvirksomhet på Helgeland samlet i ett sykehus. 15. juni saksdokumenter 31 side 55

102 Disse vil sammenliknes med videreføring av dagens modell. Det tas høyde for investeringer i slutten av planperioden. Trinn en av idéfasen med kriterier for lokalisering og tilrådning om lokalisering ferdigstilles i 2016, mens idéfaseutredningen skal avsluttes i Helse Nord skal: Sikre at vedtatt investeringsplan inklusive endringer gjennomføres i henhold til plan Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Kartlegging viser en utstyrspark for medisinsk teknisk utstyr for ca. 1,6 mrd. kroner (2012), hvorav røntgenutstyr utgjør om lag halvparten. Årlig behov for gjenanskaffelser for MTU er mill. kroner per år, inklusiv etterslep og investeringer ved nybygg. Dette følges opp i planen hvor det gjennomsnittlig ligger inne 250 mill. kroner pr. år i tillegg til ca. 500 mill. kroner i byggeprosjektene. I tillegg kommer utstyr i PET-senteret UNN Tromsø. I sum innebærer dette at behovet for å reanskaffe, fornye og øke investeringer i medisinskteknisk utstyr er ivaretatt i investeringsplanen. Helse Nord har sammen med øvrige regionale foretak anskaffet felles FDVU 4 -system for registrering, drift og vedlikehold av MTU og behandlingshjelpemidler(bhm). Systemet er tatt i bruk ved UNN som har vært pilot sammen med Helse Midt-Norge. De øvrige HFene i Helse Nord skal ta i bruk systemet så raskt som mulig. Systemet gir muligheter for å samordne innkjøp og yte service på medisinsk teknisk utstyr både regionalt og nasjonalt og kan således bidra til kostnadsbesparelser. Helse Nord skal: Fornye og oppgradere sitt medisinsk tekniske utstyr i takt med den tekniske og helsefaglige utvikling og ta i bruk nytt felles system for MTU/BHM. Innføre større grad av samordning av innkjøp av MTU Oppdatert investeringsplan Investeringsplan følger av tabellen. 4 forvaltning,drift, vedlikehold og utvikling 15. juni saksdokumenter 32 side 56

103 Investeringsplan - Totale rammer inkl prisstigning til ferdigstillelse og byggelånsrenter Tidligere år rest SUM Finnmarkssykehuset Rusinstitusjon Spesialistpoliklinikk Karasjok/Samisk helsepark Alta nærsykehus Tiltak Hammerfest Kirkenes inntil nybygg er på plass Kirkenes nybygg Hammerfest nybygg VAKe Nødnett ENØK Økt MTU MTU, ambulanser, rehab med mer Sum Finnmarkssykehuset UNN Utvikling rusbehandling Utvikling psykiatri/åsgård Rehabilitering Narvik Nytt sykehus Narvik A-fløy Tromsø Tromsøundersøkelsen Pasienthotell UNN Tromsø Regionalt PET-senter Kontoretasjer PET-senter Datarom UNN Tromsø Heliport UNN Harstad Heliport UNN forsterkning VAKe Nødnett ENØK Tiltak i kreftplanen Økt ramme til HF styrets disp (MTU, ambulanseområdet, regionale oppgaver) Økt ramme MTU (resultatoppnåelse 2015) MTU, ambulanser, rehab med mer Sum UNN Nordlandssykehuset Modernisering NLSH, Bodø fase Prisjustering Bodø Endret konsept Bodø Varmesentral og medisinrobot Bodø Modernisering NLSH, G-fløy p Modernisering NLSH, Vesterålen Prisjustering Vesterålen NLSH Lofoten Heliport/akuttheis NLSH Bodø VAKe Nødnett ENØK Blodbestrålingsenhet MTU Forskningslaboratorium Helikopterlandingsplass Vesterålen Tiltak i kreftplanen MTU, ambulanser, rehab med mer SUM NLSH Helgelandssykehuset VAKe Utvikling av Helgelandssykehuset Nødnett ENØK Økt MTU/rehabilitering Økt MTU/rehabilitering MTU, ambulanser, rehab med mer SUM Helgelandssykehuset Helse Nord IKT Programvare og IKT-utstyr Økning migreringsprosjektet IKT i store byggeprosjekt HN IKT datarom UNN Tromsø Testfase 2 FIKS Datarom SUM Helse Nord IKT Sykehusapotek Nord: utstyr og nye lokaler FIKS FIKS-prosjektet FIKS-testregime Medikasjon og kurve SUM FIKS Helse Nord RHF Felles regionale IKT-prosjekt Felles regionale IKT-prosjekt Pasientens elektroniske innsyn i egen journal Medikasjon og kurve Omstillingsmidler/ENØK Utlån til felleseide selskap Nasjonale prosjekt/utlån felleseide selskap Reserver Modernisering NLSH, G-fløy p 85 Regionalt PET-senter P Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus p Datarom UNN Tromsø P Finnmarkssykehuset Kirkenes p A-fløy UNN Tromsø p FIKS-prosjektet P Sum Helse Nord RHF Sum investeringsplan Tabell 9 Investeringsplan for Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr. 15. juni saksdokumenter 33 side 57

104 8 Prioritering av økonomisk handlingsrom i perioden I kapittel 6 ble det gjort rede for at Helse Nord har et økonomisk handlingsrom til å styrke driftsbudsjettene og foreta mindre justeringer i investeringsplanene. I dette kapitlet redegjøres det for hvordan det økonomiske handlingsrommet foreslås disponert i plan Avveining av drift og investering Det pågår bygging av fire store sykehusbygg i tillegg til en stor IKT-satsning. Fremdeles fremmer foretakene store investeringsønsker i tillegg til de pågående prosjektene. Det er særlig investeringer i MTU. Innspillene fra helseforetaksstyrene omhandler imidlertid både ønsker om økte investeringer og konkrete driftstiltak. For å kunne videreføre plan er det nødvendig å redusere sparingen (sentralt overskuddskrav) i forhold til vedtatt plan. Økt likviditetsbidrag fra driften i 2015 som følge av bedre resultat enn budsjettert gir likevel muligheter for å øke investeringsrammene noe og å framskynde investeringsprosjekter. Det foreslås å framskynde investeringer ved PET-senteret UNN Tromsø, A-fløy UNN Tromsø og nye UNN Narvik. Tidligere vedtak om å øke rammene til Alta nærsykehus innarbeides. Det foreslås i tillegg blant annet å øke rammene til helseforetakene til flere utstyrsinvesteringer og ENØK-tiltak. I sum foreslås det å øke investeringsbudsjettet med ca. 926 mill. kroner i forhold til gjeldende plan. Beregnet likviditetsreserve i 2018 er om lag 60 mill. kroner Bokførte investeringer (1000 kr) Investeringsrammer (1000 kr) 15. juni saksdokumenter 34 side 58

105 Figur 4 Bokførte investeringer og investeringsrammer perioden i Helse Nord 8.2 Oppfølging av vedtatt plan Endrede økonomiske rammebetingelser medfører at vedtatt plan må justeres. Det legges opp til at sparingen/overskuddet reduseres med 130 mill. kroner i planperioden sammenlignet med gjeldende plan. Fri realvekst til helseforetakene reduseres i sum noe som følge av effektiviseringskravene som stilles. Planlagt bevilgning til Samisk Helsepark flyttes i tråd med framdriften i prosjektet. Prioritering av økonomisk handlingsrom Oppfølging av vedtatt plan Styrke HF Økte kostnader HDO Felleseide selskaper Økt sparing/overskudd Medisinerutdanning Finnmark Alta PET senter oppstart støtte og fullfinansiering Utvikling HN Samisk Helsepark Utvikling psykiatri tilbudet Sum oppfølging av vedtatt plan Tabell 10 Prioritering av økonomisk handlingsrom for Helse Nord i perioden Tall i kroner. Planlagt økt avsetning til videre utvikling av Helse Nord reduseres. Omstillingsutfordringene til Nordlandssykehuset vurderes som så store at foretaket ikke klarer å løse dem på egen hånd. Nordlandssykehuset fikk derfor en omstillingsbevilgning på 30 mill. kroner per år i fire år fra Denne er videreført i planen. I sum skjerpes omstillingsbehovet i helseforetakene sammenlignet med plan Oppfølging av vedtatt budsjett 2016 Oppfølging av vedtak i budsjett 2016 krever bevilgninger på 17,9 mill. kroner for 2017 og gjelder økte kostnader som følge av innføring av flyseteavgift og finansiering av astma og allergisenter ved UNN. Oppfølging av budsjett Flyseteavgift Astma allergisenter UNN Sum oppfølging av budsjett Tabell 11 Oppfølging av budsjett Tall i tusen kroner. 8.4 Eksterne forhold og risiko Forventede EU-krav knyttet til arbeidstid og arbeidsforhold for helikopterbemanningen kan kreve ressurser, men det legges til grunn at innføring ikke skjer før tidligst i juni saksdokumenter 35 side 59

106 Det er betydelig usikkerhet i økonomiske rammebetingelser og framtidige forpliktelser i forbindelse med blant annet: avbyråkratiseringsreform felleseide selskaper nasjonale prosjekter pensjonskostnad og pensjonspremie innføring av MVA-refusjonsordning Eksternt påførte forhold Arbeidstidsbestemmelser helikopter Effekt MVA reform Sum eksterne forhold Tabell 12 Eksterne forhold. Tall i tusen kroner. Dersom statsbudsjettet gir økt handlingsrom vil økte inntekter benyttes til å redusere usikkerhet og bygge reserver. Dersom likviditeten svekkes, må vi stanse eller utsette investeringer. I praksis vi det omfatte MTU og mindre bygningsmessige investeringer. 8.5 Nye forslag i plan Oppdatering av forventet økonomisk handlingsrom, krav til prioriteringer og innspill til konkrete tiltak, medfører at det ikke er mulig å styrke foretakenes økonomi gjennom frie inntekter i like stor grad som lagt til grunn i plan Det foreslås fordelt omlag 50 mill. kroner til finansiering av ulike tiltak og enkeltinnspill fra helseforetakene (se tabell), herunder: Økt tilskudd til finansiering av medisinerutdanning i Finnmarkssykehuset (beløpet vil på sikt bli faset inn i undermodellen for utdanning). Styrking av register for spiseforstyrrelser og regional pasientsikkerhet (Nordlandssykehuset). Styrking av arbeid med antibiotikaresistens Rekrutteringsprosjekt og utviklingsprosjekt ved Helgelandssykehuset. Det er tatt høyde for forventet kostnadsøkning felleseide selskaper. Det er tatt høyde for forvaltningskostnader e-helse (helsenorge.no mv). Ønsker om fri realvekst. Enkeltinnspill synliggjøres i ressursfordelingen, men fordelingen totalt gjøres likevel grovt sett i tråd med inntektsmodell. Inntektsvekst synliggjort som fri realvekst vil derfor variere mellom helseforetakene i Det er lagt inn styrking av klinisk farmasi i regi av Sykehusapotek Nord på 3 mill. kroner for Smittevernoverlege Finnmarkssykehuset (arbeidssted UNN) foreslås videreført utover opprinnelig periode (ut 2017) juni saksdokumenter side 60

107 I plan disponeres det til sammen 43 mill. kroner til følgende tiltak per helseforetak innen psykisk helse og rus: Finnmarkssykehuset: Etablering av felles behandlingsenhet og styrking av poliklinisk behandling i TSB. UNN: Medikamentfritt tilbud, etablering av felles behandlingsenhet og styrking av poliklinisk behandling i TSB. Nordlandssykehuset: Etablering av felles behandlingsenhet og styrking av poliklinisk behandling i TSB. Helgelandssykehuset: etablering av felles behandlingsenhet og styrking av poliklinisk behandling i TSB. Udisponert: 6,9 mill. kroner til videre oppfølging av utviklingsplan for psykisk helsevern og rus Nye forslag i plan UNN samvalg Innfase inntektsmodell psykiatri Prosjekter tiltak i RHF Funksjonell forvaltning klinisk IKT Forvaltning IKT EPJ i HF KORSN- stilling UNN/FINNMARK KORSN kurs 250 KORSN antibiotikaresistens Styrking drift kvalitetsregistre Delfinansiering professorstilling PHBU Styrking drift kvalitetsregistre spiseforstyrrelser Samisk helsepark idefase Medisinerstudenter, inkl kombinerte stillinger UNN/FiNN Fri realvekst Finnmark Fri realvekst UNN Fri realvekst NLSH Rekrutteringsprogram Helgeland Utviklingsprosjekt Helgeland Klinisk farmasi Alta Innspill felleseide selskap (utover tatt høyde for i plan) Avslutning FIKS LIS-stillinger Anestesi UNN/NLSH Styrke regional pasientsikkerhet Økt tilbud innen gastro/koloscopier Forvaltningskostander Helse Norge/pasientens innsyn i egen jo Sum nye forslag i plan Sum disponert Rest til disposisjon Tabell 13 Prioritering av økonomisk handlingsrom for Helse Nord i perioden Tall i tusen kroner. 15. juni saksdokumenter 37 side 61

108 8.6 Endringer i investeringsplanen I forhold til vedtatt investeringsplan foreslås følgende endringer: Finnmarkssykehuset økt ramme Alta nærsykehus i tråd med RHF-styrets godkjenning av økt kostnadsramme økt ramme Samisk helsepark (10 mill. kroner) økt ramme diverse bygningsmessige tiltak og MTU (15 mill. kroner per år i planperioden) UNN framskynde A-fløy framskynde PET-senter framskynde forberedelse Narvik økt ramme MTU 20 mill. kroner som følge av resultatoppnåelse 2015 utstyr Tromsøundersøkelsen kontoretasjer PET i tråd med RHF-styrets godkjenning regionale oppgaver, ambulansestasjon MTU (40 mill. kroner) Nordlandssykehuset justert framdrift rehabilitering høyblokk økt ramme MTU 50 mill. kroner økt ramme ENØK 20 mill. kroner forskningslaboratorium 2,7 mill. kroner helikopterlandingsplass Vesterålen 15 mill. kroner Helgelandssykehuset økt ramme bygningsmessige tiltak/mtu 40 mill. kroner i perioden RHF/IKT Det settes av ytterligere 100 mill. kroner til IKT-investeringer i perioden 2017 og Endelig prioritering er ikke foretatt. Investeringer i regi av felleseide selskaper skal finansieres med lån. Det foreslås å øke rammen for utlån med til sammen 50 mill. kroner i perioden Sykehusapotek Nord lagt inn 3 mill. kroner per år i perioden Investeringslån Helse Nord er gitt 50 % lånefinansiering av godkjente prosjekter og i utgangspunktet videreføres disse lånene. Nye prosjekter som ikke allerede er innvilget lån fra HOD, kan få inntil 70 % lånefinansiering. På grunn av ulik likviditetssituasjon i foretakene kan det 15. juni saksdokumenter 38 side 62

109 gis ytterligere lån fra Helse Nord RHF. I praksis kan HF-ene få låne inntil 80 % av godkjent investeringsramme på store investeringsprosjekt. Det foreslås å innvilge samlet investeringslån på inntil 400 mill. kroner til Finnmarkssykehuset for prosjektene Alta nærsykehus og Samisk helsepark. Det foreslås å innvilge investeringslån på inntil 400 mill. kroner til UNN for investeringer i PET-senter, eksklusive leasing. 8.8 Oppfølging av innspill fra helseforetaksstyrene og Regionalt brukerutvalg Finnmarkssykehuset: Styret i Finnmarkssykehuset behandlet i møte 17. mars 2016 styresak Investeringer og bærekraftsanalyser for Regionalisering av medisinerstudiet til Finnmark - De nye estimatene for disse er en økning på mill. kroner årlig fra Finnmarkssykehuset ber derfor om 15 mill. kroner ekstra hvert år for finansiering av økte kostnader i forbindelse med regionalisering av medisinerstudiet i Finnmark. Alta nærsykehus - Økning av investeringsrammen til Alta nærsykehus til p85 på 458 mill. kroner (p50 på 395 mill. kroner). Dette gir økte kostnader til avskrivning og renter for Alta nærsykehus. Investeringsbudsjett tiltak Finnmarkssykehuset - Finnmarkssykehuset har fått innvilget en ramme på 10 mill. kroner over investeringsbudsjettet til reinvesteringer ut Finnmarkssykehuset ber om at denne investeringsrammen økes til 15 mill. kroner og fortsetter fram til 2021, da man ser at det fortsatt er store behov for vedlikehold i Finnmarkssykehuset fram til de ulike byggeprosjektene er ferdigstilt. Ide- og konseptfase og driftstilskudd Samisk helsepark - Finnmarkssykehuset ønsker å søke om 1 mill. kroner til ide- og konseptfasen for Samisk helsepark, da man ser behov for å gjøre en grundig forarbeidet for dette prosjektet. Foreløpig har Finnmarkssykehuset fått innvilget et kapitaltilskudd på 4 mill. kroner for Samisk helsepark fra Dette tror Finnmarkssykehuset blir for lite, og i tillegg ønsker man å bygge opp samisk geriatri tilbud og rehabilitering. Følgende innspill er ivaretatt i forslag til plan: Økt investeringsramme til investeringer Hammerfest og bygging av Samisk helsepark. 15. juni saksdokumenter 39 side 63

110 Oppdatering investeringsrammer Alta nærsykehus i tråd med vedtatt kostnadsramme. Økt kapitalkompensasjon og driftsrammer til Alta nærsykehus fra Økt tilskudd til medisinerutdanning. Tilskudd til idéfase Samisk helsepark. Fri realvekst. Universitetssykehuset Nord-Norge: Styret i UNN behandlet i møte 27. april 2016 styresak Tilbakemelding til Helse Nord RHFs plan del 2, og fattet følgende vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) slutter seg til direktørens overordnede strategi for framtidige økonomiske tilpasninger. 2. Styret ber Helse Nord RHF om å forskyve 115,3 mill. kroner av investeringsrammen for UNN Narvik til perioden til kjøp, omregulering og tilrettelegging av sykehustomten, med etablering av tilhørende adkomstvei og tunnelinfrastruktur fra E6 før byggestart i Styret ber Helse Nord RHF om økt investeringsramme på 9,7 mill. kroner for tomtekjøp til Nye Narvik sykehus, som foreløpig er forskuttert av UNNs egne investeringsrammer. 4. Styret ber Helse Nord RHF om økte investeringsmidler i 2017 på 6,3 mill. kroner for ombygging og investering i utstyr til allerede vedtatte regionale oppgaver, Regionalt senter for allergi, astma og overfølsomhet samt transport ECMO. 5. Styret ber Helse Nord RHF om økte investeringsmidler til ny ambulansestasjon i Harstad, se egen sak (ST 37/2016). 6. Styret ber Helse Nord RHF om å korrigere periodiseringen for A-fløya og PETsenteret i tråd med vedtatte framdriftsplaner for prosjektene. 7. Styret ber Helse Nord RHF om 15,3 mill. kroner i økte driftsmidler for å ivareta nye vedtatte regionsoppgaver. 8. Styret ber om at administrasjonen innarbeider de innspill som framkom under behandling av saken, ved oversendelse til Helse Nord RHF. UNN har også kommet med innspill om å få bruke 70 mill. kroner til MTU av overskudd for 2015 på 120 mill. kroner. Helse Nord RHF forskutterte 100 mill. kroner til UNN i Følgende innspill er ivaretatt i forslag til plan: Framskyndet investeringer PET-senter, A-fløy og forberedelser UNN Narvik. Økte investeringsrammer til MTU, ambulansestasjon og regionale oppgaver. Fri realvekst. Styrket registerdrift, KORSN (Kompetansesenter i smittevern Helse Nord) mv. 15. juni saksdokumenter 40 side 64

111 Nordlandssykehuset: Styret i Nordlandssykehuset behandlet i møte 25. april 2016 styresak Rullering av plan for drift og investering , og fattet følgende vedtak: 1. Styret slutter seg til regionens mål og faglige satsninger for planperioden som tidligere er vedtatt av styret i Helse Nord RHF. 2. Styret viser til saksutredningen og ber om at finansiering av tiltak i regional plan for smittevern prioriteres på kort sikt. 3. Styret ved Nordlandssykehuset foreslår overfor Helse Nord RHF at investeringsrammen til styrets disposisjon økes med til sammen 185 mill. kroner i planperioden til finansiering av kritiske investeringer i prioritert rekkefølge: a. Operasjonsrobot og diagnostisk utstyr 50 mill. kroner b. Bygningsmessige investeringer kritiske 50 mill. kroner c. Medisinteknisk utstyr kritisk 30 mill. kroner d. ENØK-tiltak 40 mill. kroner e. Landingsplass for helikopter v/nordlandssykehuset Vesterålen 15 mill. kroner Sum innspill fra Nordlandssykehuset er på 185 mill. kroner. Det foreslås følgende samlet investeringsplan for perioden: 4. Styret ber om at Helse Nord RHF sikrer Nordlandssykehuset HF nødvendig likviditet for realisering av vedtatte og nye kritiske investeringsbehov. 5. Styret ber om at en større del av forventet realvekst tilføres helseforetakene for å lette omstillingen i foretakene. Følgende innspill er ivaretatt i forslag til plan: Investeringsrammer til MTU, ENØK og helikopterlandingsplass. Fri realvekst Styrket regional pasientsikkerhet, kvalitetsregister for spiseforstyrrelser med mer. 15. juni saksdokumenter 41 side 65

112 Helgelandssykehuset: Styret i Helgelandssykehuset behandlet i møte 29. mars 2016 styresak Innspill til plan , inkludert rullering av investeringsplan Oppdatert bærekraftsanalyse og fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helgelandssykehuset vedtar denne saken som styrets innspill til plan- og budsjettarbeidet Styret i Helgelandssykehuset HF ber Helse Nord RHF om å øke investeringsrammen med 20 mill. kroner for 2017 og Styret i Helgelandssykehuset HF ber om økte driftsrammer til rekrutteringsprosjekt på 6 mill. kroner pr. år i 3 år framover. I tillegg bes det om finansiering av bistand til utviklingsprosjekt på 12 mill. kroner over de neste to årene Følgende innspill er ivaretatt i forslag til plan: Økt investeringsramme til MTU, vedlikehold mv. Tilskudd til rekrutteringsprogram og utviklingsprosjekt. Fri realvekst. Sykehusapotek Nord: Styret i Sykehusapotek Nord behandlet i møte 15. mars 2016 styresak Innspill til plan , inkludert rullering av investeringsplan , og fattet følgende vedtak: 1. Styret for Sykehusapotek Nord vedtar denne saken som styrets innspill til plan- og budsjettarbeid i Helse Nord for Styret ber om at Sykehusapotek Nord får følgende investeringsrammer: 2016: 3,9 mill. kroner 2017: 13 mill. kroner 2018: 3 mill. kroner 2019: 3 mill. kroner 2020: 3 mill. kroner 3. Styret for Sykehusapotek Nord ber om at Helse Nord tar opptrappingsplanen for klinisk farmasi til følge, og legger opptrapping av klinisk farmasi inn i Helse Nords plan for Følgende innspill er ivaretatt i forslag til plan: Styrking av klinisk farmasi Framskyndet og økt investeringsramme. 15. juni saksdokumenter 42 side 66

113 Regionalt brukerutvalg: - Smittevern - 0 sykehuspåførte infeksjoner - ambisiøst mål. - Punkter i planen bør ikke omhandle året den skrives. - Planen bør sies noen om vikarbruk og de uønskede hendelser som følge av dette. - Prioritere PHV og TSB, ivaretakelse av personer med psykisk utviklingshemmede. - * 5 Psykisk utviklingshemmede har høyere forekomst, men dårligere tilgang til psykisk helsevern - *Utvikle kompetanse på psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse innen PHV og PHBU - *Verdibasert hverdag. Tilleggspunkt: Arbeidet med verdibasert basert hverdag må følges opp og det må legges til rette for etiske refleksjoner i hverdagen til de ansatte. - Når Helse Nord i 2017 har mindre økonomiske midler/handlingsrom - så må pasientbehandling sikres, beholde god kvalitet og beholde korte ventetider. - PROM og PREM for dårlig forklart. Forklaring av begrepene må foreligge på norsk. - Astma og allergisenteret i Tromsø - er senteret kommet i drift? Ja, det er gitt midler i 2016 og til helårsdrift fra og med 2017 til UNN. - Ang. konsernbestemmelser investeringer: RBU er lite informert om dette. De ønsker mer informasjon om dette i et senere møte. Regionalt brukerutvalg (RBU) ønsker følgende innspill inn i planen: - Pasientsikkerhet: Ikke fornøyd med en reduksjon på 25 %. Vi bør si noe om mål for perioden. Planen bør inneholde en formulering om at HN skal ha en nullvisjon angående pasientskader 6 - Riktig og god ernæring/mat - må inn som virkemiddel fra Helse Nord for å bedre pasientenes helse - Punkt om at foretakene i økende grad skal ansette personer med erfaringskompetanse/erfaringskonsulenter. Følgende innspill er ivaretatt i forslag til plan: Noen av innspillene er fulgt opp direkte i planen og øvrige innspill tas med i videre planprosess. 5 RBU stiller seg bak alle de tre siste innspillene merket med * 6 RBU ønsker dette inn i planen 15. juni saksdokumenter 43 side 67

114 9 Andre endringer i helseforetakenes inntektsrammer Alle endringer i helseforetakenes inntektsrammer framkommer av tabell under. Større endringer: Redusert basisramme som følge av effektiviseringskrav. Fri realvekst Endring knyttet til inntektsmodell psykisk helsevern består av ordinær oppdatering av kriterieverdier og pasientstrømmer, samt en gradvis innfasing av modellen. Inntektsmodell rus er faset inn i sin helhet. Inntektsmodell somatikk er oppdatert med kriterieverdier og pasientstrømmer. Midler til forskning som ble tildelt i oktober 2016, er foreløpig trukket ut av rammene. Ny fordeling vil bli gjort i oktober. Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset tilgodeses kapitalkompensasjon på henholdsvis 23 og 15 mill. kroner for å finansiere avskrivninger av nye bygg. Bevilgning til rituell omskjæring fordeles helseforetakene. Kompensasjon for deltakelse i FIKS-programmet (til sammen 18 mill. kroner) trekkes inn. 8 mill. kroner fordeles tilbake til helseforetakene til forvaltning av pasientsystem. 15. juni saksdokumenter 44 side 68

115 9.1 Planramme 2017 for Helse Nord Samlede foreløpige inntektsrammer for 2017 framkommer av tabellen. Basisramme 2017 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Vedtatt basisramme per oktober Budsjettforlik Nasjonal inntektsmodell Forventet realvekst Forskning Oppdatering inntektsmodell somatikk Oppdatering inntektsmodell psykisk helse/innfasing Oppdatering inntektsmodell rus Reserver og avslutning prosjekter RHF Effektivisering RHF Inndraging HF engangstilskudd - nødnett Inndraging tilskudd - NST Inndraging HF engangstilskudd - URE helseteam Inndragning kompensasjon FIKS-deltakelse Funksjonell forvaltning klinisk IKT Forvaltning IKT EPJ i HF Styrking HF Kapitalkompensasjon NLSH Bodø/Finnmark Kirkenes Økt tilbud innen gastro/koloscopier NLSH Forvaltningskostander Helse Norge/pasientens innsyn i egen journal Medisinerutdanning, herunder kombinasjonsstillinger UNN/FINNMARK Tiltak plan psykisk helse og rus PET senter oppstart støtte og fullfinansiering Flyseteavgift Astma allergisenter UNN Prosjekt Samvalg KORSN kompetanse KORSN antibiotikaresistens Styrking drift kvalitetsregistre Delfinansiering professorstilling PHBU Styrking drift kvalitetsregistre spiseforstyrrelser Samisk helsepark idefase Fri realvekst LIS-stillinger Anestesi UNN/NLSH Styrke regional pasientsikkerhet Rituell omskjæring Rekrutteringsprogram Helgeland Utviklingsprosjekt Helgeland Felleseide selskap Avslutning FIKS Klinisk farmasi, krav til effektivsering Pasientreiser, krav til effektivisering Legemidler, krav til effektivisering ERL, krav til effektivisering Vedtatt basisramme per juni Øvrig ramme 2017 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Omlegging arbeidsgiveravgift Sykestuer Finnmark Kvalitetsregistre NST Transporttilbud psykisk syke - Screening turberkolose - Partikkelterapi - Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelse - SUM øvrig ramme per okt Kvalitetsbasert finansiering RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Justert ramme SUM kvalitetsbasert finansiering - per juni Øremerket tilskudd Nasjonale tjenester (konto 3340) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens styrking Nasjonal komp.tjeneste for barn og unge med funksjonsneds Nasjonal komp.tjeneste for inkontinens og bekkenbunnsyk Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykiskhelsevern og rus Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Ufordelt Nasjonale tjenester 184 Døvblindesentre SUM øremerket per juni Øremerket tilskudd Forskning (konto 3320) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Forskning resultatbasert SUM øremerket forskning per juni Tabell 14 Totale inntektsrammer for foretakene i Helse Nord for Tall i tusen kroner juni saksdokumenter side 69

116 Basisrammen fordeles mellom fagområdene slik: Sum av Basisramme Kolonneetiketter Radetiketter Finnmark UNN NLSH Helgeland RHF Totalsum Ambulanse Pasientreiser Psykisk helse TSB (rus) Somatikk Overgangsordninger Kapital Felleskostnader/adm Totalsum Tabell 15 Basisramme 2017 fordelt på formål. Tall i tusen kroner. 15. juni saksdokumenter 46 side 70

117 Spesifisering av overgangsordninger: Tabell 16 Overgangsordninger 2017 fordelt på formål. Tall i tusen kroner. 15. juni saksdokumenter 47 side 71

118 11 Risikostyring og internkontroll Det økonomiske opplegget i planen har høy risiko. Hele kassakreditten planlegges disponert i perioden. Det er ingen andre risikobuffere enn planlagt overskudd. Det er nødvendig å realisere overskuddene som planlagt, hvis ikke vil foretaksgruppa få likviditetsproblemer i løpet av få år. Systematiske risikovurderinger er nødvendig. Gjennom risikovurderingene kan vi få kunnskap om forhold som er i strid med de mål foretaksgruppen skal nå. Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egen kontroll. Aktiviteter som skal sikre at virksomhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Helse Nord skal: Bruke metodikken i risikostyring som grunnlag for å identifisere, vurdere og håndtere potensiell risiko ved hjelp av en strukturert tilnærming. Ha en internkontroll som gir rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse innen kategoriene 1) målrettet og kostnadseffektiv drift, 2) pålitelig regnskapsrapportering og 3) etterlevelse av gjeldene lover og regler. 15. juni saksdokumenter 48 side 72

119 Møtedato: 26. oktober 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jann Georg Falch/Jan Petter Monsen Bodø, Styresak Budsjett 2017 foretaksgruppen, rammer og føringer Saksdokumentene var ettersendt. Formål Denne styresaken fremmes for å redegjøre for konsekvenser av forslag til statsbudsjett 2017 foreslå saldering av budsjett 2017 vedta endelige budsjettrammer og økonomiske resultatmål for 2017 redegjøre for helseforetakenes omstillingsutfordring for 2017 Saken bidrar til å oppfylle Helse Nords strategi gjennom å gi presise rammebetingelser og føringer som grunnlag for god virksomhetsstyring. Utredningen gjengir detaljer fra statsbudsjettet (med hovedfokus på økonomiske forutsetninger), forslag til fordeling mellom helseforetak/prioriteringer og omstillingsutfordring Beslutningsgrunnlag Forslag til statsbudsjett 2017 I sum medfører forslag til statsbudsjett 2017 noe strammere rammebetingelser enn lagt til grunn i styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen (styremøte 15. juni 2016). Det anslås at Helse Nord samlet får en netto skjerpelse i størrelsesorden 90 mill. kroner i forhold til forutsetningene i plan Dette er litt større avvik enn forventet, men det er håndterbart på kort sikt. Forslag til Statsbudsjett 2017 medfører at budsjettopplegget for 2017 kan gjennomføres, men Helse Nord må trolig forvente lavere vekst i årene fremover enn tidligere lagt til grunn. Det innebærer at effektivisering av driften blir en stadig viktigere forutsetning for gjennomføring av investeringsplanen. I forslag til Statsbudsjett legges det til rette for en samlet vekst i pasientbehandlingen på 2,1 % på nasjonalt nivå, mot forutsatt 1,5 % i plan Krav om at tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk, videreføres. 26OKT saksdokumenter, ettersendelse offentlig utgave Side 3