Kvinner og skole i fengsel. Av Therese Norum Lund

Transkript

1 Kvinner og skole i fengsel Av Therese Norum Lund

2 Å låse opp egne dører En kvalitativ studie av kvinnelige innsattes opplevelse av opplæring i fengsel. Master i spesialpedagogikk Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo vår 2016

3 Plan for dagen Bakgrunn for valg av tema Presentasjon av funn - Informantene - Kvinnenes tidligere opplevelse av opplæringssituasjoner - Opplevelsen av opplæring i fengsel - Kvinnenes første møte med opplæringstilbudet: Informasjon og forventinger - Hva motiverer kvinnene til å delta i opplæringen i dag? - Andre faktorer som påvirker kvinnenes opplevelse av opplæringen i fengsel - Tanker og mål for fremtiden Kvinnenes viktigste budskap Resultater Forslag

4 Bakgrunn for valg av tema Kvinner utgjør kun i underkant av seks prosent av de fengslede i Norge (Meld. St. 12( ) og Kriminalomsorgen, 2015). Dobbelt marginalisert Opplæring i fengsel blir sett på som det viktigste tiltaket for å gjøre løslatelsen til innsatte best mulig (Langelid, 2015). Kvinners soningsforhold (Solheim et al., 1989, Hva passer for kvinner undervisning for kvinnelige fanger i fire norske fengsler (Sandvik, 2003), Like sikkert som snø arbeidskvalifisering som del av soning (Lien & Olsen, 2008), JURK (2012), Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar (Kriminalomsorgen, 2015) og Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen (Meld.St. 12 ( ).

5 Gjennom fem kvalitative forskningsintervjuer med kvinnelige innsatte ved et kvinnefengsel, undersøkte jeg hvordan kvinnene selv opplever opplæringstilbudet i fengsel Problemstilling: Hvordan opplever kvinnelige innsatte opplæringstilbudet i fengsel? Forstå opplæringen som en gjennomgående prosess, som for kvinnene henger sammen og som påvirker opplæringen her og nå, og ikke minst tiden etter soning.

6 Systemteori tydeliggjøre sammenhengen «alt henger sammen med alt» (Bø & Schiefloe, 2007:21) Banduras (1997) teori «self-efficacy». Forventninger om mestring, viser jeg hvordan kvinnenes tidligere skoleerfaringer er med på å påvirke deres opplevelse av opplæringen i fengsel. Antonovskys (1991) teori «salutognese». Hva som fremmer god helse og hva som gir individet økt mestring og velvære, har jeg sett på hvordan opplæringstilbudet i fengsel bidrar til å gjøre fengselsoppholdet mer meningsfullt, og hvordan det igjen kan gjøre kvinnene bedre rustet til livet etter soning.

7 Kvalitativ studie Innblikk i hvordan kvinnene selv opplever opplæringstilbudet. Hva som har betydning for kvinnene. Hva som påvirker deres opplevelse.

8 Forskningsetiske hensyn Ikke direkte personopplysninger. Sensitiv informasjon ble ikke transkribert. Godkjent av NSD.

9 Presentasjon av funn Informantene: Marie: Har fra før av fullført yrkesfag, men aldri praktisert dette yrket. Etter at hun var ferdig med yrkesfag ønsket hun å ta studiekompetanse, men droppet ut før hun fikk fullført. Kari: Fullført yrkesfag og praktisert dette yrket før hun kom i fengsel. Ingrid: Fullført yrkesfag og jobbet med det yrket før hun kom inn i fengsel. Sara: Droppet ut under lærlingstiden på yrkesfag og har derfor ikke fagbrev eller studiekompetanse før innsettelse. Ida: Falt fra i førsteklasse på videregående skole og har verken yrkesfag eller studiekompetanse.

10 Informantene ble delt inn i to grupper Fullførerne (Kari og Ingrid) Fullført videregående skole. Individuelle utforinger (konsentrasjonsvansker og ADHD). Positive erfaringer knyttet til grunnskolen og videregående skole. Frafallerne (Sara og Ida) Ikke fullført videregående skole. Negative erfaringer knyttet til grunnskolen og videregående skole. Marie Fullført videregående skole Individuelle utfordringer (ADHD) Negative erfaringer knyttet til grunnskolen og videregående skole.

11 Skolen som risiko- eller beskyttende faktor ovenfor elever Risikofaktor blir definert som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden» (Nordahl et al., 2005:81).

12 Opplevelser av tidligere opplæringssituasjoner Fullførerne Flere risikofaktorer Vanskeligheter med å innfri skolens forventinger om å sitte stille og følge med på teori Positive erfaringer Skolen beskyttendefaktor

13 Tidligere opplevelser av opplæringssituasjoner Frafallerne og Marie Marie Flere risikofaktorer Venner beskyttende faktor Frafallerne Utfordringer i 1. og 2. klasse Banduras (1997) «self-efficacy»: Forventing en person har, vil ha betydning for hvilke aktiviteter vi begir oss ut på og hvor mye energi vi legger i gjennomføringen.

14 Sara forteller om sin opplevelse fra videregående skole: ( ) jeg fikk jo ikke lov til å slutte på skolen av pappa, så det var liksom for å gjøre pappa glad, så gikk jeg på skolen. Men for min del, så spilte det ingen rolle ( ). For frafallerne ble skolen en risikofaktor, i den forstand at de ikke klarte å tilrettelegge og fange opp Sara og Ida

15 Opplevelsen av opplæring i fengsel Tidligere erfaringer Tanker om fremtiden Situasjon i dag

16 Kvinnenes første møte med opplæringstilbudet i fengsel: Informasjon Kriminalomsorgen (2014) : Innsatte så fort som mulig etter innsettelse kartlegges med hensyn til ønske og behov for opplæring. Majoriteten av informantene (begge fullførerne og en av frafallerne, Ida) hadde fått vite om opplæringstilbudet gjennom samtale med rådgiver kort tid etter at de ankom fengsel. Sara og Marie fikk vite om opplæringstilbudet gjennom betjenter og andre innsatte. De tok selv kontakt med skolen for å få informasjon.

17 Hvordan informasjonen ble formidlet betydning for kvinnene Systemteoretisk perspektiv: Fengselsstraff, rettsak og fratatt frihet = kan oppleves som nedverdigende og ydmykende for den enkelte. Viktig med positivt første møte med skolen.

18 Ida forteller om sitt første møte: Jeg fikk vite om det noen dager etter at jeg kom inn og satt på (avdeling). For da kommer rådgiveren inn og sier at det er skoletilbud og sånne ting. Og jeg ble vel introdusert til (yrkeslinje) allerede da. Vær så god, begynn og les. Jeg hadde ikke så veldig mye valg da, så det var litt rart ( ). Antonovskys (1991) teori om salutogenese, dersom en person skal ha tiltro til å kunne gjøre noe med sin egen situasjon, må personen oppleve sammenheng og mening med situasjonen. Hensiktsmessig å ha en førstegangssamtale som vektlegger hva kvinnene selv ønsker. Det veies opp mot hva som er mulig å gjennomføre med de ressurser og kompetanse som er tilgjengelig i fengselet

19 Marie forteller: Vet du hva, jeg vil nå ta studiekompetanse, for jeg har jo yrkesfagene. Men de har satt meg opp, uten å snakke med meg, uten noen ting, på dette her yrkesgreiene. Videre forteller Marie at hun har prøvd å spørre både ansatte ved skolen og rådgiver, men opplever å ikke få «gode nok» svar. Hun forteller videre: Jeg har spurt dem, men de svarer meg ikke skikkelig. Lurer de meg, eller ser de at jeg aldri kan bli noe liksom. Tenk deg åssen det er, jeg får ikke noe konkret svar når jeg spør. Understreker hvor viktig det er for disse kvinnene å få god informasjon og føle seg hørt.

20 Kvinnenes første møte med opplæringstilbudet i fengsel: Forventinger Majoriteten: Negative erfaringer fra grunnskolen og videregående skole. Hva påvirket kvinnene til å starte med opplæring i fengsel Hvilke forventinger hadde de?

21 Ingrid forteller: Fullførerne Asså når jeg kom hit da, så var det jobb og tilbake på avdeling, jobb og tilbake på avdeling, det var liksom samme greie hver eneste dag. Jeg kjente at det var noe jeg mangla da, jeg driver med sudoku og kryssord og sånn da, for å liksom jobbe, trene hjernen min og sånn da, for å ikke bli helt skada senil her inne. Og så da tenkte jeg at, hvis jeg tar opp noen fag på skolen, helst ett og ett da - for da kan jeg liksom få med meg litt likevel. Så kan jo det bidra til at hjernen min faktisk blir trent og jeg kan lære meg nye ting, som jeg kanskje får behov for senere ( ) Men det er veldig greit å kunne ha med seg den kunnskapen.

22 Variasjon Opplæringstilbudet bidrar til at de får det bedre mens de soner. Antonovskys teori salutogenese: - Meningsfull: kan gjøre noe med situasjonen i fengsel, som gjør at de får det bedre - Forstår: ikke deltar, får de ikke muligheten til «bruke hue» - Håndtere: den varierte hverdagen, som gjør oppholdet i fengsel overkommelig = Fremme god helse. Opplæringen er av stor betydning for fullførerne og deres opphold i fengsel. Jo bedre tiltro de innsatte har til seg selv mens de sitter inne, desto lettere vil overgangen til det vanlige livet utenfor murene bli.

23 Frafallerne og Marie Ida forteller: Ja, dem var ganske lave, synes det virka som noe skikkelig teit og rar skole egentlig ( ) Bandura: tidligere mestringsopplevelser sette sine spor. Opplæring i fengsel kan bli enda en arena hvor frafallerne og Marie står i fare for å mislykkes. Oppmuntring og tilrettelegging for mestring bør være skolens førsteprioritering.

24 Hva motiverer kvinnene til å delta i opplæringen i dag? Fullførerne: Variasjon Kari: Nei, det er jo kanskje å lære litt nye ting da, fra sånn som spesielt da (konkret fag). Det er jo utenfor egentlig min komfortsone på mange måter. Men det var sånn, ok, greit. Da kan jeg prøve det et semester, så kan vi se om det er litt interessant, eller om det blir for mye tekst og jeg hadde detti litt ut. Så det er vel mer av det. Variasjon: veksle mellom det å være trygg og det å utfordre seg selv. Hverdagen i fengsel kan bli forutsigbar og ensformig. Betydning for innsatte med fullført utdanning får delta i opplæringen. Variert arbeids-og opplæringstilbud.

25 Internett Holde seg oppdatert på hva som skjer på utsiden av fengselet. Kari: ( ) samtidig så får jeg jo hatt et overblikk over hva som skjer på utsiden. I og med at vi har nett-tilgang, så jeg kan få lest litt forskjellige aviser og få med meg hva som foregår på utsiden også. Så det er jo en annen positiv side ved skolegangen.

26 Ingrid: Det er daglig snakk om rettssak, fengselsrutiner, advokater, rettssystem, fengselssystem. Det er daglig tale her. Sånn som for deg, hvis du hadde sitti og hørt på to innsatte snakke, du ække vant til den talen, ikke sant. Den derre 37 sier sikkert ikke deg en dritt. 37 er hvis du har gjort noe gærent, da har du husarrest. Da er du låst inne hele dagen. Dette er daglig tale her. ( ) plutselig hører du å fy faen, det var digg å sette et skudd og slår seg selv på armen liksom. ( ) Så narkotika, kriminalitet og alt dette her, er helt vanlig.

27 Mye snakk om kriminalitet og narkotika kan føre til at kriminaliteten blomstrer. Internett kan føre til at de innsatte får flere felles ting å snakke om. Et ønske om en mer normalisert hverdag.

28 Hva motiverer kvinnene til å delta i opplæringen i dag? Frafallerne og Marie: Mestring og suksess Ida: Det er helt sinnsykt, det er helt sinnsykt. Det gjør så mye med deg og det å bare få en mestringsfølelse, altså det er å ta på en følelse som du aldri har hatt før. Det gir mersmak og det gir motivasjon, og du får lyst til å jobbe hardere, du får lyst til å prøve, du får lyst til å gjøre det absolutt beste. Når du får den følelsen, det er skikkelig sånn Det kiler på hele kroppen. Opplevelsen av suksess danner en tro på seg selv.

29 Sara: ( ) hvor langt klarer jeg å presse meg selv og klarer jeg å ta (konkrete fag), klarer jeg å fullføre det. Altså består jeg? Så det er bare morsomt å presse seg selv enda mer i det. Bandura: en person som har tro på mestring, også ha tiltro til egne muligheter for å overkomme hindringer.

30 Marie: Men nå har jeg jo veldig lyst til å bli noe, som jeg kan jobbe med. ( ) For jeg kan ikke komme ut igjen med samme utgangspunkt, det hadde vært for dumt. Forventninger om utbytte «outcome expectation». Tiltroen frafallerne og Marie har til seg selv, er gjennom mestring i skolen. Bidrar til at de ser mer positivt på fremtiden.

31 Relasjon En god relasjon mellom lærer og elev hevdes av samtlige forskere, deriblant Nordahl et al. (2005), Damsgaard og Kokkersvold (2011) og Tangen (2012) å ha stor betydning for elevers motivasjon. Relasjon mellom fullførerne og lærerne Ingrid beskriver lærerne slik: Så du kan forbedre deg da, fordi at lærerne sier prøv det også ser vi hvordan det går, og da, når du ikke får faen, det her er dritdårlig ikke sant, så blir det bra. Bandura: andre personer som vi selv har tiltro til, for eksempel lærere, bidra til at vi får økt tiltro til oss selv.

32 Ingrid sier videre: «lærerne er dritflinke, de er sånne som bryr seg ( )». Tillit til lærerne. Lytte, være imøtekommende og være der for andre er med å skape tillit (Skjervheim, 1995, Nordahl et al., 2005 og Bø & Schifloe, 2007).

33 Relasjon mellom frafallerne, Marie og lærerne. En relasjon preges av gjensidig tillit til hverandre og tillit er noe man må gjøre seg fortjent til, det er ikke noe man kan forlange (Skjervheim, 1995). Videre skriver Nordahl (2005) at relasjon handler om å være oppmerksom mot en annen, vise interesse, lytte og være imøtekommende.

34 Sara forteller: Altså, de her føler jeg at jeg kan snakke med og fortelle alt. Altså jeg advarer lærerne på at, sånn som nå skal jeg starte i (fag) og da var det noen jeg slet med, og da fortalte jeg læreren det med en gang at: jeg har problemer med den og den. Så jeg setter pris på om du ikke lar oss to være alene, fordi sier hun noe, så vet ikke jeg åssen jeg reagerer, og var helt ærlig om at jeg er en aggressiv person. Så jeg føler at jeg kan være helt ærlig med dem og hvis jeg sliter med noe, så prøver lærerne å ta hensyn. Det var ikke så lenge siden jeg hadde angstanfall i timen og da skjønte læreren at no var skjedd, siden jeg gikk ut og (lærernavn) kom etter meg og fulgte meg over til (konkret avdeling) og prøvde å roe meg ned, og strøk meg på ryggen og sa: dette her går bra. Så jeg føler, asså, jeg er mer åpen med lærerne her sånn, fordi de fleste gjør noe med det, de prøver å ta hensyn, ( ). Lærerne fremstår som en signifikant annen ovenfor informantene.

35 Kari: Relasjon mellom kvinnene og andre elever Vi har prøvd å forholde oss til hverandre etter best mulig evne, egentlig. ( ) men sitter naboen og henger med hue eventuelt, så påvirker ikke det min læring, for har jeg en interesse av det jeg sitter og leser på, så fokuserer jeg på det. Og om den andre da sitter og henger med hue, så får det være dens utfordring. Det er noe med det. Relasjonen blant de innsatte er mer av en uformell karakter. Informantenes relasjoner til lærerne fremkommer som mye viktigere enn deres relasjoner til andre elever ved skolen.

36 Andre faktorer som påvirker kvinnenes opplevelse av opplæring i fengsel Få alternativer Marie forteller: ( ) også er denne arbeidsstuen så jævlig kjedelig, jeg trodde jeg skulle daue av det. Rett og slett for å få noe ut av det altså. Jeg klarer ikke å gå ned der lengere (til arbeidsstuen). Det er så lite, sitte å strikke eller sy. Jeg har ikke tålmodighet til det ( ) Grudde meg hver dag til å gå ned der Mangel på attraktive alternativer

37 «Typisk kvinneyrker» og «allmennprega opplæring» Majoriteten av informantene trekker frem at de opplever sysselsettingen og opplæringstilbudet i fengsel som «typisk kvinne yrker» Ingrid om sysselsettingen: ( ) på arbeidsdrifta så strikker de, graverer inn glass, syr og det er liksom, det er kjerringarbeid. Sara om opplæringstilbudet: ( )det er fint at dem har skoletilbud og folk får muligheten til å ta eksamener, men det er veldig allmennprega eller typisk kvinneyrker prega. Så elektriker, mekk, altså, sånne ting som man har i mannsfengsler, det burde det vært her også. Alle informantene etterlyser flere yrkesfag

38 Flere yrkesfag og mer praktisk opplæring Fengselet tilbyr tre yrkesfag: restaurant- og matfag, frisør og møblesnekker. Skolen ikke har mulighet til å tilby den praktiske delen av yrkesfag blir av kvinnene opplevd forskjellig. Ingrid har i lengere tid etterspurt mekanikerfag, men opplever at ingenting skjer. Ingrid: Som media har fremstilt innsatte, de er mindre verdt, egentlig. Sånn når det gjelder utdanning også, for det er jo noe med at ( ) du blir på en måte fremstilt som at nei, nei. Du er innsatt, du har ikke noe du skulle sagt, du blir låst inn på kvelden, da får du bare være der. Det er litt sånn. ( ) det er alltid noen råtne epler da, som kommer frem, uansett hvor du er hen.

39 Ingrid opplever «avslaget» om mekanikerfag personlig. Hensiktsmessig å tenke over hvordan man formidler beskjeder om f. eks. avslag på yrkesønsker, ettersom kvinnene er i en svært sårbar situasjon.

40 Forbedringspotensialer på yrkesfag skolen allerede tilbyr Restaurant- og matfag. Ida forteller: Jeg visste ikke egentlig at jeg ikke ville få noe praktisk arbeid i det hele tatt. Ja, jeg tenkte kanskje at det ville bli mindre, men jeg trodde kanskje at dem ville lære meg: hvordan du lager jevninger i sauser, også tilberedningsmetoder og sånn. Når jeg begynner med produksjonsfagene mine nå, så får ikke jeg noe opplæring, jeg må lese selv og jeg har ikke noe praktisk arbeid, selv om det på første år og andre år av restaurant-og matfag skal du ha praktisk arbeid. Ikke får jeg midler til å prøve meg på egen hånd. Så hvordan, assa, jeg bare forstår ikke helt hvordan skolen da kan garantere en kvalitetssikring av elevene som går eventuelt den linja ( )

41 Kvinnene har tilgang til praktisk opplæring, men det er ikke før de to siste årene av soningen. Oppleves som demotiverende og lite hensiktsmessig for kvinnene. Sara forteller: ( ) jeg synes det er trist at jeg må vente helt til jeg kommer ned på (avdelingsnavn), før jeg kan begynne med et yrke som jeg vil jobbe med. Den er bitter. ( ) Altså hvis du tenker fremtiden også, da har du blitt vant til yrkes-eller arbeidslivet før du skal stå på egne ben også. I stede for at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg den dagen du kommer ut.

42 Økt satsning på praktisk opplæring tidligere i soningen. Styrke samarbeidet mellom yrkesfagene, arbeidsdrifta og kjøkkenet. Bedre rustet til livet etter soning.

43 Oppsummering Opplæringen positiv betydning for alle informantene. Opplæringen fungerer som en beskyttende faktor for kvinnene, i den forstand at soningen oppleves som mer meningsfull enn det ville vært uten skole og opplæring. Fullførerne: Variert hverdag, økt tiltro til seg selv. Frafallerne og Marie: Opplevelse av mestring og relasjonen til lærerne ført til at de opplever opplæringen som meningsfull og fått økt tiltro til seg selv

44 Tanker og mål for fremtiden Alle informantene har et ønske om fast jobb Tanker rundt det å komme ut: Fullførerne har et mer avslappet forhold til det å slippe ut enn det frafallerne og Marie har. Ingrid: Den utdanningen jeg har, er sånn at jeg alltid har mulighet til å få jobb, alltid.

45 Tanker og mål for fremtiden Frafallerne og Marie er mer bekymret for løslatelsen. Ida: Det er skummelt, det er veldig skummelt, men det blir fint når den dagen kommer også ( ) jeg gleder meg også, og jeg gleder meg veldig til å starte på nytt. Uttrykker bekymring for hvordan de vil bli møtt av samfunnet når de kommer ut. Sara: Fordi det er så mye fordommer for fengselsfugler ( )

46 det blir godt å ikke bli låst inne, men at jeg kan låse opp mine egne dører, uansett hvor jeg skal ( ) Alle informantene uttrykker klare fremtidsrettede planer. Skarðhamar (2002) sin undersøkelse av levekår og livssituasjon blant innsatte i norske fengsler, viser at flertallet av innsatte gjerne ønsker en kriminellfri fremtid, men det viser seg å være et visst sprik mellom de innsattes egne vurderinger, og det mest sannsynlige utfallet (s.113). Fremtidsplanene til noen av informantene i utvalget blir vanskeligere å innfri enn de selv tror.

47 Kvinnenes viktigste budskap Opplæringen er for allmennpreget. Mer praktisk opplæring knyttet til de yrkeslinjene skolen allerede tilbyr. Flere yrkesfag. Økt satsning på praktisk opplæring tidligere i soningen.

48 Resultater Tydelig sammenheng mellom kvinnenes tidligere opplæringserfaringer, deres opplevelse av opplæring i fengsel, samt tanker om fremtiden. Fullførerne: prostive erfaringer fra tidligere skolegang, fortrinnsvis positive erfaringer knyttet til opplæring i fengsel. Fengselsoppholdet blir mer meningsfullt. Frafallerne og Marie: mange negative erfaringer knyttet til tidligere skolegang, førte til at deres førte møte med opplæring i fengsel var negativt. Positive opplevelsen av skolen i fengselet jevner seg ut, jo lengere ut i opplæringen frafallerne kommer. Viktig at skolen tar med seg dette, for det tyder på at skolen har lykkes veldig bra med å motivere elevene.

49 Opplever opplæringen som positivt. Sammenlignet med arbeidsdrifta blir opplæringstilbudet opplevd som mer verdifullt, i den forstand at opplæringen bidrar til å gjøre fengselsoppholdet mer meningsfullt, skaper forventninger og tro på bedre muligheter for fremtiden. Opplæringen oppleves som et ubetinget gode. Internett-tilgang oppleves som positivt.

50 Forslag Tydligere formidling av informasjon rundt opplæringstilbudet i fengselet, er noe skolen i fengselet bør vektlegge ytterligere. -> bedre tid og mer ressurser på innledende samtaler med innsatte. Lytte til kvinnenes erfaringer og få frem hva de ønsker med opplæringen Forbedre de yrkesfagene skolen allerede tilbyr. -> etablere samarbeid mellom kjøkkenet i fengsel og restaurant og matfag. Reflektere over hvordan man formidler utfordringer rundet det å tilby flere yrkesfag til de innsatte.

51 Felles for alle informantene er at de opplever at skolen i fengselet bidrar til at de ser lysere på fremtiden. Fullførerne gjør opplæringstilbudet at de får en mer meningsfull hverdag, som bidrar til at de blir mer optimistiske rundt sin egen fremtid. Frafallerne og Marie bidrar opplæringstilbudet først og fremt til at de kan få seg en utdanning, men opplæringen bidrar også til at de får økt tro på seg selv, som igjen fører til at de er blitt mer optimistiske rundt sin egen fremtid.

52 Å låse opp egne dører Til ettertanke er det et paradoks å tenke på at majoriteten av informantene i utvalget måtte komme i fengsel for å oppleve å lykkes i skolen -Therese Norum Lund

53 TAKK!