Spesialpedagoger og rådgivers betydning for kvinnelige innsatte THERESE NORUM LUND

Transkript

1 Spesialpedagoger og rådgivers betydning for kvinnelige innsatte THERESE NORUM LUND

2 Å låse opp egne dører En kvalitativ studie av kvinnelige innsattes opplevelse av opplæring i fengsel Masteroppgave i spesialpedagogikk Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo vår 2016

3 Gjennom fem kvalitative forskningsintervjuer med kvinnelige innsatte ved et kvinnefengsel, undersøkte jeg hvordan kvinnene selv opplever opplæringstilbudet i fengsel Problemstilling: Hvordan opplever kvinnelige innsatte opplæringstilbudet i fengsel? Forstå opplæringen som en gjennomgående prosess, som for kvinnene henger sammen og som påvirker opplæringen her og nå, og ikke minst tiden etter soning.

4 Opplevelsen av opplæring i fengsel Tidligere erfaringer Situasjonen i dag Tanker og mål for fremtiden

5 Tidligere opplevelser av opplæringssituasjoner Majoriteten av informantene har negativer erfaringer knyttet til tidligere skolegang. Informantene delt inn i to grupper: Fullførerne (Kari og Ingrid) Fullførte yrkesfag, positive erfaringer Frafallerne (Sara og Ida) Ikke fagbrev eller studiekompetanse, negativer erfaringer Marie Fullførte yrkesfag, ville ta studiekompetanse, men falt fra, negative erfaringer

6 Kvinnenes første møte med opplæringstilbudet i fengsel: Informasjon Kriminalomsorgen (2014) : Innsatte så fort som mulig etter innsettelse kartlegges med hensyn til ønske og behov for opplæring. Majoriteten av informantene (begge fullførerne og en av frafallerne, Ida) hadde fått vite om opplæringstilbudet gjennom samtale med rådgiver kort tid etter at de ankom fengsel. Sara og Marie fikk vite om opplæringstilbudet gjennom betjenter og andre innsatte. De tok selv kontakt med skolen for å få informasjon.

7 Hvordan informasjonen ble formidletstor betydning for kvinnene Systemteoretisk perspektiv: Fengselsstraff, rettsak og fratatt frihet = kan oppleves som nedverdigende og ydmykende for den enkelte. Viktig med positivt første møte med skolen.

8 To informanter forteller om sitt første møte med skolen i fengsel Ida: Jeg fikk vite om det noen dager etter at jeg kom inn og satt på (avdeling). For da kommer rådgiveren inn og sier at det er skoletilbud og sånne ting. Og jeg ble vel introdusert til (yrkeslinje) allerede da. Vær så god, begynn og les. Jeg hadde ikke så veldig mye valg da, så det var litt rart ( ). Marie: Vet du hva, jeg vil nå ta studiekompetanse, for jeg har jo yrkesfagene. Men de har satt meg opp, uten å snakke med meg, uten noen ting, på dette her yrkesgreiene. Videre forteller Marie at hun har prøvd å spørre både ansatte ved skolen og rådgiver, men opplever å ikke få «gode nok» svar. Hun forteller videre: Jeg har spurt dem, men de svarer meg ikke skikkelig. Lurer de meg, eller ser de at jeg aldri kan bli noe liksom. Tenk deg åssen det er, jeg får ikke noe konkret svar når jeg spør.

9 Antonovskys (1991) teori om salutogenese, dersom en person skal ha tiltro til å kunne gjøre noe med sin egen situasjon, må personen oppleve sammenheng og mening med situasjonen. Hensiktsmessig å ha en førstegangssamtale som vektlegger hva kvinnene selv ønsker. Det veies opp mot hva som er mulig å gjennomføre med de ressurser og kompetanse som er tilgjengelig i fengselet Understreker hvor viktig det er for disse kvinnene å få god informasjon og føle seg hørt.

10 På hvilken måte kan dere rådgivere og spesialpedagoger ivareta at kvinnene føler seg hørt og opplever å få god nok informasjon?

11 Kvinnenes første møte med opplæringstilbudet i fengsel: Forventninger Majoriteten: Negative erfaringer fra grunnskolen og videregående skole. Hva påvirket kvinnene til å starte med opplæring i fengsel Hvilke forventinger hadde de?

12 Forventninger Fullførerne: Opplæringstilbudet bidrar til at de får det bedre mens de soner. Antonovskys teori salutogenese: - Meningsfull: kan gjøre noe med situasjonen i fengsel, som gjør at de får det bedre - Forstår: ikke deltar, får de ikke muligheten til «bruke hue» - Håndtere: den varierte hverdagen, som gjør oppholdet i fengsel overkommelig = Fremme god helse. Opplæringen er av stor betydning for fullførerne og deres opphold i fengsel. Jo bedre tiltro de innsatte har til seg selv mens de sitter inne, desto lettere vil overgangen til det vanlige livet utenfor murene bli. Frafallerne og Marie: Lave forvetninger Bandura: tidligere mestringsopplevelser sette sine spor. Opplæring i fengsel kan bli enda en arena hvor frafallerne og Marie står i fare for å mislykkes. Oppmuntring og tilrettelegging for mestring bør være skolens førsteprioritering. Hva kan gjøres for å øke forventingene?

13 Mye snakk om kriminalitet hva kan gjøres for å minke dette? Ingrid: Det er daglig snakk om rettssak, fengselsrutiner, advokater, rettssystem, fengselssystem. Det er daglig tale her. Sånn som for deg, hvis du hadde sitti og hørt på to innsatte snakke, du ække vant til den talen, ikke sant. Den derre 37 sier sikkert ikke deg en dritt. 37 er hvis du har gjort noe gærent, da har du husarrest. Da er du låst inne hele dagen. Dette er daglig tale her. ( ) plutselig hører du å fy faen, det var digg å sette et skudd og slår seg selv på armen liksom. ( ) Så narkotika, kriminalitet og alt dette her, er helt vanlig.

14 Angstproblematikk hvordan møte kvinnene? Altså, de her føler jeg at jeg kan snakke med og fortelle alt. Altså jeg advarer lærerne på at, sånn som nå skal jeg starte i (fag) og da var det noen jeg slet med, og da fortalte jeg læreren det med en gang at: jeg har problemer med den og den. Så jeg setter pris på om du ikke lar oss to være alene, fordi sier hun noe, så vet ikke jeg åssen jeg reagerer, og var helt ærlig om at jeg er en aggressiv person. Så jeg føler at jeg kan være helt ærlig med dem og hvis jeg sliter med noe, så prøver lærerne å ta hensyn. Det var ikke så lenge siden jeg hadde angstanfall i timen og da skjønte læreren at no var skjedd, siden jeg gikk ut og (lærernavn) kom etter meg og fulgte meg over til (konkret avdeling) og prøvde å roe meg ned, og strøk meg på ryggen og sa: dette her går bra. Så jeg føler, asså, jeg er mer åpen med lærerne her sånn, fordi de fleste gjør noe med det, de prøver å ta hensyn, ( ). I Amundsen (2010) sin studie: 8 av 10 kvinnelige innsatte vært alvorlig deprimert før innsettelse 7 av 10 slitt med angst 6 av 10 tanker på å ta sitt eget liv før soning / 4 av 10 faktisk har prøvd før soning

15 Relasjon til lærerne er av stor betydning for kvinnene En god relasjon mellom lærer og elev hevdes av samtlige forskere, deriblant Nordahl et al. (2005), Damsgaard og Kokkersvold (2011) og Tangen (2012) å ha stor betydning for elevers motivasjon. Bandura: andre personer som vi selv har tiltro til, for eksempel lærere, bidra til at vi får økt tiltro til oss selv. Informantenes relasjoner til lærerne fremkommer som mye viktigere enn deres relasjoner til andre elever ved skolen. Lærerne er en signifikant annen ovenfor kvinnene

16 Andre faktorer som påvirker kvinnenes opplevelse av opplæring i fengsel Få alternativer Marie forteller: ( ) også er denne arbeidsstuen så jævlig kjedelig, jeg trodde jeg skulle daue av det. Rett og slett for å få noe ut av det altså. Jeg klarer ikke å gå ned der lengere (til arbeidsstuen). Det er så lite, sitte å strikke eller sy. Jeg har ikke tålmodighet til det ( ) Grudde meg hver dag til å gå ned der Mangel på attraktive alternativer «Typisk kvinneyrker» og «allmennprega opplæring»

17 Flere yrkesfag og mer praktisk opplæring hvordan formidle problematikken rundt dette til kvinnen? Ingrid: Fengselet tilbyr tre yrkesfag: restaurant- og matfag, frisør og møblesnekker. Skolen ikke har mulighet til å tilby den praktiske delen av yrkesfag blir av kvinnene opplevd forskjellig. Ingrid har i lengere tid etterspurt mekanikerfag, men opplever at ingenting skjer. Som media har fremstilt innsatte, de er mindre verdt, egentlig. Sånn når det gjelder utdanning også, for det er jo noe med at ( ) du blir på en måte fremstilt som at nei, nei. Du er innsatt, du har ikke noe du skulle sagt, du blir låst inn på kvelden, da får du bare være der. Det er litt sånn. ( ) det er alltid noen råtne epler da, som kommer frem, uansett hvor du er hen. Opplever «avslaget» om mekanikerfaget personlig Hensiktsmessig å tenke over hvordan man formidler beskjeder om f.eks. avslag på yrkesønsker, ettersom kvinnene er i en svært sårbar posisjon.

18 Tanker og mål for fremtiden hvordan snakke med innsatte om løslatelsen? Alle informantene har et ønske om fast jobb Fullførerne mer avslappet enn frafallerne og Marie i henhold til det å komme ut. Uttrykker bekymring rundt det å komme ut pga. stigmatisering Skarðhamar (2002) sin undersøkelse av levekår og livssituasjon blant innsatte i norske fengsler, viser at flertallet av innsatte gjerne ønsker en kriminellfri fremtid, men det viser seg å være et visst sprik mellom de innsattes egne vurderinger, og det mest sannsynlige utfallet (s.113). Fremtidsplanene til noen av informantene i utvalget blir vanskeligere å innfri enn de selv tror. Hva kan være rimelig å forvente når de kommer ut?

19 Felles for alle informantene er at de opplever at skolen i fengsel bidrar til at de ser lysere på fremtiden Fullførerne gjør opplæringstilbudet at de får en mer meningsfull hverdag, som bidrar til at de blir mer optimistiske rundt sin egen fremtid. Frafallerne og Marie bidrar opplæringstilbudet først og fremt til at de kan få seg en utdanning, men opplæringen bidrar også til at de får økt tro på seg selv, som igjen fører til at de er blitt mer optimistiske rundt sin egen fremtid. Til ettertanke er det et paradoks å tenke på at majoriteten av informantene i utvalget måtte komme i fengsel for å oppleve å lykkes i skolen.

20 Therese Norum Lund Takk for meg!

21 Drøfting i plenum På hvilken måte kan rådgivere/spesialpedagoger bidra/ivareta at kvinnelige innsatte føler seg hørt og opplever å få god informasjon om opplæringstilbudet i fengsel? Dere snakker med kvinnene før de starter med opplæringen, hvordan kan dere bidra til å øke forventinger og motivasjon til å delta i opplæringen blant innsatte? I følge Antonovsky vil de som har tiltro til seg selv, ha det bedre med seg selv, som kan føre til at overgangen til det vanlige liv blir lettere, men da må personer oppleve mening med det de gjør. Hvordan kan dere bidra til at de innsatte opplever opplæringen som meiningsfull? Det er mye snakk om kriminalitet. Hva kan gjøres for å hindre at kriminaliteten blomstrer? (Felles plattform for innsatte?) Hva kan gjøres for å bidra til en mer «normalisert» tilværelse i fengsel? Dersom innsatte har prøvd arbeidsstuen og ikke trives der, vil det være enda viktigere at de opplever at skolen kan være et alternativ og at de opplever at skolen er noe de vil mestre. Hva blir viktig å vektlegge i møte med disse innsatte? Hvordan formidle «dårlig» nyheter til innsatte på en god måte? Hvordan snakke med innsatte om løslatelsen? Stigmatisering kvinnelige innsatte ekstra utsatt for.