Å se meningen med den andres handling- et grunnlag for behandling av dataspillrelatert problematikk.

Transkript

1 Å se meningen med den andres handling- et grunnlag for behandling av dataspillrelatert problematikk.

2 Hva er årsak og hva er virkning? Det er ikke alltid lett å vite hva som er årsak til problemskapende dataspilling. Det er ikke alltid lett å vite hva som er virkning av problemskapende dataspill heller. Noen ganger, ikke rent sjelden faktisk, så blander vi disse. Vi trenger intervensjoner og holdninger som hjelper oss å finne ut hva som er hva.

3 Vi kan med hell - hjelpe personen i rekonstruere eller beskrive selverfaringer for så å orientere seg selv med den energi som kommer fra denne opplevelsen. - også arbeide med å støtte levde erfaringer, virtuelle eller fysiske. - unngå å falle for provokasjonen i kampen om hvem som har rett.

4 Ofte opplever ikke spilleren spillingen som et problem Unge som kommer til behandling/samtale med spillrelatert problematikk, trenger som andre unge mennesker i behandling å finne både et fokus og hjelp til å se sammenhenger. Nettopp dette er ofte utfordrende for oss samarbeid med spillere som ikke mener at deres spilling er et problem, fordi vi sjelden opplever prosesser som inneholder oppdagelser av typen: Å ja, det er riktig!

5 selverfaringer Å hjelpe den unge til å identifisere sine opplevelser av seg selv, vil Kunne øke effektiviteten av vårt arbeid.

6 Rotløs ungdom - behov for rotfasthet I vårt arbeid med å hjelpe barn og unge i å bli «uavhengig» av feks dataspill blir vi lett insensitive overfor personens behov for rotfasthet. Vi opphøyer viktigheten av selvstendig og uavhengighet på en måte som passet oss bedre på 70 tallet, da behov for differensiering og opprør mot det etablerte var langt større enn i dag. På samme måte opphøyer vi betydningen av personens valg, som bare han eller hun kan ta. Vi sier: den eneste som kan gjøre noe med dette er deg selv. Vi sier til spillerne at deres erfaringer fra spillet ikke har gyldighet, hverken vennskapene eller erfaringene. Dette er ofte teknikker vi bruker fordi vi mener de skal motivere til å ta tak: ta et valg og endre på en vanskelig situasjon.

7 Om avhengighet? Problemskapende dataspilling er - det er et kontemporært fenomen

8 Kontemporært betyr at noe er samtidig- det peker på at noe skjer nå i forhold til det som har skjedd tidligere - en prosess og en tilpasning til tiden som er. Det krever av oss at vi vektlegger personens erfaringer på en slik måte at vi ikke fremstår som eksperter som ser noe den andre ikke ser.

9 deg at Tenk du levde på1500 tallet, altså for 500 år siden, at kloden var noe man mente var sentrum av et lite og sammenhengende kosmos hvor hver enkelt organisme hadde sin tiltenkte plass.

10 deg så at du Tenk (200 år senere ) forsto at din verden var nå fullstendig annerledes- Kloden var nå i bevegelse rundt sola -en skremmende liten klomp et sted i et univers av uendelighet

11 Det ville ikke vært virkelig- men det ville vært sant og i dag lever vi en tid hvor mennesker erfarer seg selv i virituelle verdener

12 for de fleste av oss er det er fortsatt Aldri virkelig- men alltid sant

13 Fra legenden om Ødipus til Leaque of Legends

14 Et klinisk eksempel H: «jeg er mere meg selv i spillet enn utenfor spillet» er det sant eller usant? Den unge: «jeg er ganske lik, tror jeg...» H: «så det at det er vanskelig for deg å konsentrere deg, skjer det i spillet også?» Den unge: «ja ja, det skjer. Ofte. De andre lurer på om jeg har logget av eller sovnet» H: til far: «visste du det?» Far: «nei det visste jeg ikke...han forteller jo aldri meg noe»

15 Et klinisk eksempel: H: Til den unge: «Kan du si det til faren dinat du har vanskelig for å konsentrere deg i spillet også?» Den unge: «det er vanskelig for meg å konsentrere meg i spillet også, akkurat som på skolen- noen ganger er det akkurat som at jeg har sovnet- ikke hørtmistet noe vesentlig av det som ble sagt...» H: til far: «hva hører du at han sier?» Far: «jeg hører at han sier at han har vanskelig for å konsentrere seg i spillet ogsåmen da skjønner jeg ikke...hvorfor kan du spille og ikke gå på skolen...» Den unge: «jeg spiller PVP- det er ikke så mange- da blir det lettereog lettere å fange opp det jeg ikke har fått med meg...»

16 Et klinisk eksempel H: (til far): «hva hører du at han sier?» Far: (til H): «at det er lettere når det ikke er så mangedet kjenner jeg igjen fra da jeg var ung- jeg likte meg aldri når det var mange eller store grupper av folk... det tok lang tid før jeg likte det» H: (til far). «kan du si det til han?» Far: (til sønn): «uhm...jeg likte heller ikke store grupper av folk, jeg kan kjenne meg igjen...»

17 . Å erfare seg selv i og utenfor spill l. Jeg stoler på de jeg samarbeider med Jeg får lettere oversikt over situasjoner Jeg ber om hjelp Jeg tar imot hjelp Jeg bruker den hjelpen jeg får Jeg er mere meg selv

18 Et klinisk eksempel: «det er lettere for meg å få oversikt over situasjonen i spillet enn utenfor spillet-er det sant eller usant?» «Det er sant. Det er rett fram- lett å få oversikt. Alt er lineært.» «Så når du har oversikt- hvordan er det?» «da vet jeg hva jeg skal gjøre- ingen overraskelser» «ingen overraskelser...?» «nei ingen overraskelser» «kan du si litt mer om det- overraskelser?» «ingen som plutselig kommer og lurer deg, får deg til å gjøre noe dumt»

19 Et klinisk eksempel: Hélène: (skriver opp utsagnet på tavla) «jeg er mere meg selv i spillet enn utenfor» er det sant eller usant? Den unge: «det er sant. Jeg har mere venner og er mere glad. Jeg føler mer.» Hélène: «så det er mere av deg...?» Den unge: «hva mener du?.» Hélène: «jeg tenkte- at hvis du føler mere, så er det mere av dine følelser- da er det på en måte mere av deg?» Den unge: «det er sant, jeg kan feks bli sint uten at det er farlig...»

20 samarbeid I samarbeid med unge i dag må vi hjelpe personen til å føle sin kropp og til å "kjenne følelsen når føttene er på u/trygg grunn" og å holde fast på opplevelsen i møte med den andre. I arbeid med spilleproblemer i dag er det opplevelsen av å kjenne seg trygg på ukjent grunn, ( med meg, utenfor spillet)- som må assimileres, den beste måten å gjøre det på er å øke oppmerksomhet om erfaringene fra å være på trygg grunn, ( i spillet).

21 Et klinisk eksempel: H: Jeg undersøker mye om en klasse før jeg starter karakteren- er det sant eller usant? U: Det er sant, jeg må det. H:Må? U:Ja, jeg trenger det for å føle meg trygg H:Så når du har undersøkt klassen først- da føler du deg trygg? U:Ja, da vet jeg hva jeg skal velge, gjøre. Det er skikkelig kjipt å ikke vite, da stikker jeg bare... H:Du dette er et litt rart spørsmål- men hvordan bidrar jeg til at du får lyst til stikke herfra? U: når du spurte om masse ting- og vi ikke kjenner hverandre- H: så da får du lyst til å stikke? U: Ja- du kan vel si det H: (smiler, ser han inn i øynene. Er stille) U: men nå skjønner jeg at du ikke kommer til å kjefte og be meg om å slutte spille H: så da blir du.som i spillet? U:uhm.(ser bort)ja.faktisk (Ser på H) H:smiler, lener meg fram for å fange blikket, får blikket) så når du ser på meg nå og sier at du faktisk velger å blihvordan kjennes det? U: Hva mener du...? H: Jeg mener- hvordan føles det- hvor i kroppen kjenner du det? U: I kroppen? H: Ja, hvor i kroppen?

22 Noen ord om vold og aggresjon lvi har lett for å tenke at lkonflikt/stimuli aggresjon vold

23 istedenfor vold aggresjon Stimuli /Konflikt

24 len far sa til meg: Jo flinkere jeg blir til å sette grenser og holde dem, desto mer fleksibel ser jeg at min sønn er

25 Jeg ser deg lsom ser meg. ljeg kjenner igjen meg selv lsom ser deg se meg, log i det blir jeg meg lselv

26 inngangsfasen Nykommer Spiller alene

27 Øvingsfasen Jeg stiger i gradene og blir stadig flinkere Jeg bruker mye tid på å øve /trene/bli bedre jeg har begynt å spille i en gruppe eller på et lag

28 Beherskelsesfasen Jeg behersker spillet Jeg har venner i spillet Jeg har bestemt meg for om jeg vil spille på et seriøst lag med høyt fokus på innhold eller på et lag som spiller mest for gøy. Jeg har bestemt meg for om jeg skal være deltager eller ha et lederskap

29 Utbrenthetsfasen Jeg kjemper en kamp mellom spillet og livet utenfor Jeg er sliten Jeg er forvirret Spillet er gått fra å være en lek til å bli en jobb Jeg opplever at det ikke er så mye mere å gjøre i spillet

30 Omstartsfasen Jeg har startet spillet på nytt Jeg spiller på en annen måte enn før Jeg har gjort meg noen erfaringer og jeg evner å se mine erfaringer

31 Et klinisk eksempel H: Jeg er mere meg selv i spillet enn utenfor- er det sant eller usant? U: jeg er mere meg selv i spillet enn utenfor H: Hva er forskjellen på de to, meg selv i spillet og meg selv utenfor? U: Meg selv i spillet er mere glad H: Hvis jeg møtte dem på gata- ville jeg sett forskjell på dem? U: Meg selv i spillet ville ikke sett ut som om han gruet seg til noe H: Fordi han ikke gruer seg til noe? U: Jo, han gruer seg han også- men det er ikke farlig å grue seg i spillet- det gjør ikke vondt å grue seg i spillet H: Men å grue seg i den virkerlige verden- det gjør vondt? U:Hm, ja.