Utredning UTSJOK OG TANA KOMMUNERS SKOLE- OG BARNHAGE- SAMARBEID. DAGENS SITUASJON OG UTFORDRINGER.

Transkript

1 Utredning UTSJOK OG TANA KOMMUNERS SKOLE- OG BARNHAGE- SAMARBEID. DAGENS SITUASJON OG UTFORDRINGER.

2

3 Prosjektets navn OVTTAS! Samisk språk-, skole- og barnehageutvikling i Tanadalen Oppdragsgiver Utsjok kommune, Tana kommune og Tana samiske språksenter Prosjektnummer 5O2003 Oppdragsgiver ref Nummer Type dokument Utredning 1/2011 ISSN Antall sider 41+3 vedlegg Prosjektleder Vuokko Hirvonen Dato Forfattere Annukka Hirvasvuopio-Laiti ja Vuokko Hirvonen Skole- og barnehagesamarbeidet mellom kommunene Utsjok og Tana. Dagens situasjon og utfordringer Sammendrag Utredningen er del av Utsjok kommune, Tana kommune og Tana samiske språksenter sitt prosjekt OVTTAS! Samisk språk-, skole- og barnehageutvikling i Tanadalen. Prosjektet er finansiert av Lapplands forbund, Nordkalottrådet, INTERREG IVA Nord Sápmi, Utsjok kommune, Sametinget i Norge, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Tana kommune og Tana samiske språksenter. Samisk høyskole har etter bestilling fra prosjekteierne gjort denne utredningen i tidsrommet Utredningens hovedformål er å intervjue lærere, foreldre, elever og barnehageansatte, som deltar i Utsjok kommune og Tana kommune sitt sameskole- og barnehagesamarbeid, for å høre deres 3

4 erfaringer og meninger. Skolesamarbeidet mellom Utsjok og Sirma vedrører barn med undervisning på samisk, mens barnehagesamarbeidet vedrører Utsjok kommunes samiske barnehage, Duottaraski. Også elever som tidligere har deltatt i skolesamarbeidet har fått mulighet til å fortelle om sine erfaringer. På bakgrunn av intervjuene foreslås det tiltak for å utvikle og styrke Utsjok kommune og Tana kommune sitt barnehage- og skolesamarbeid. I utredningen er det fem hovedsatsingsområder der det foreslås forbedringer: 1. Barnehagevirksomhet a) Behov for flere ansatte, for å muliggjøre samarbeidsavtalen og for å styrke og revitalisere samisk språk; uten at de ansatte må gå på akkord med seg selv. b) Nyttiggjøre seg av ressurspersoner. c) Kompetanseheving for barnehageansatte. 2. Informasjon a) Informasjon til foreldrene om skolesamarbeidet, slik som samarbeidets innhold, valg av undervisningsfag, målet med undervisningen, språkopplæringen og undervisningsmateriell. b) Informasjonsmøte for foreldrene på begynnelsen av skoleåret. c) Holde egne informasjons- og planleggingsmøter for foreldre med barn i samiskklasse. d) Tilrettelegge for informasjon for Utsjok skoles finsktalende ansatte og for kommunens politikere. 3. Deltakelse i samarbeidet og utvidelse av fellesundervisningen a) Øke foreldrenes påvirkningsmulighet og deltakelse i samarbeidet. b) Øke samarbeidet elevene imellom og styrke trivselen på skolen. c) Møte barnets overgang fra barnehage til skole på en best mulig måte og hjelpe barnet til å ta del i samarbeidet mellom de to sameskolene. d) Utvide undervisningen til ungdomstrinnet. e) Styrke undervisningen på samisk på videregående skole. f) Sikre skoleskyssordningen. g) Starte med fjernundervisning og utvide undervisningstilbudet ved hjelp av lyd-bilde utstyr. 4. Politikere og samarbeidsbeslutninger 4

5 Utgangspunkt for alle beslutninger skal være eleven og hvordan man kan legge til rette for gode lærings- og undervisningsforhold. 5. Tilleggsundersøkelser og videre forskning Det er nødvendig å undersøke samarbeidets betydning for læringsresultater og læringsplaner, samt hvilke konsekvenser det har for hele samfunnet økonomisk, sosialt og kulturelt. Samarbeidet må ta utgangspunkt i, og konsentrere seg om, samene og det samiske områdets elever, og om hvordan man kan tilby elevene gode lærings- og undervisningsforhold og samtidig utnytte områdets begrensede ressurser på en best mulig måte. Resultater fra intervjuene viser at skole- og barnehagesamarbeidet er viktig både for foreldre, lærere og elever. Samarbeidet er svært positivt for barn og unges bruk av samisk språk, og fører til at språkkunnskapene styrkes. Det er naturlig at skolene og barnehagene i Utsjok og Tana kommuner samarbeider, utvider og styrker samarbeidet, og at både finske og norske myndigheter aktivt støtter opp om dette. Et slikt samarbeid revitaliserer og styrker bruken av samisk språk og kultur og på denne måten virkeliggjøres samenes språklige og kulturelle rettigheter. 5

6 1. FORMÅLET MED UTREDNINGEN... 7 Forskjeller i terminologi og skolestruktur SKOLE- OG BARNEHAGESAMARBEIDETS HISTORIKK OG BAKGRUNN...10 Skolesamarbeidets bakgrunn Barnehagesamarbeid OVTTAS! - PROSJEKTET OG DETS FORMÅL INTERVJUER OG SYNSPUNKTER PÅ SAMARBEIDET Lærerintervjuene Samarbeid med foreldrene Utvidelse av samarbeidet Styrking av undervisningen og undervisningens utfordringer Språkopplæringen Intervjuer av barnehageansatte Foreldreintervjuer Elevintervjuer FORSLAG OG KOMMENTARER; HVORDAN FREMME SAMARBEID Barnehageaktiviteter Informasjon Samarbeid og utvidet fellesundervisning Politikere og samarbeidsavtaler DRØFTING...33 KILDER:

7 1. FORMÅLET MED UTREDNINGEN Utredningens hovedformål er å intervjue lærere, foreldre, elever og barnehageansatte som deltar i Utsjok og Tana kommunes samiske skole- og barnehagesamarbeid for å bli kjent med deres erfaringer og oppfatninger. Skolesamarbeidet mellom Utsjok og Sirma skoler omfatter barn som får opplæring på samisk og førskoleopplæringen i den samiskspråklige barnehagen Duottaraski i Utsjok. 1 Elever som tidligere har deltatt i skolesamarbeidet har også fortalt om sine erfaringer. Utredningens hovedspørsmål har vært: Hvordan har skole- og barnehagesamarbeidet fungert og hvordan bør det fortsette fremover? Hvilke erfaringer har deltakerne i skolesamarbeidet? Hvilke hensyn skal tas fremover? Hvilke forhold skal man være oppmerksom på? Hva skal til for å fortsette? Hva har vært vellykket? Hva bør forbedres eller endres? Utredningen er en del av Utsjok kommunes, Tana kommunes og Tana samiske språksenters 2 prosjekt OVTTAS! Sámi giella, skuvla ja mánáidgárdeovddideapmi Deanuleagis, et prosjekt for å styrke samisk språk og utvikle det samiske skole- og barnehagesamarbeidet. Prosjektet er finansiert av Lapplands forbund, Nordkalottrådet, INTERREG IVA Nord Sápmi, Utsjok kommune, Sametinget i Norge, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Tana kommune og Tana samiske språksenter. 3 Prosjekteierne har bestilt utredningen fra Samisk høyskole. Professor Vuokko Hirvonen har ledet utredningsarbeidet. Prosjektmedarbeider Annukka Hirvasvuopio-Laiti, som er magister i filosofi, har gjennomført intervjuene og skrevet sluttrapprorten. Utredningen er gjort i tidsrommet FORSKJELLER I TERMINOLOGI OG SKOLESTRUKTUR På norsk og finsk side er det noen forskjeller i samisk terminologi vedrørende oppvekst og skole. I denne utredningen brukes begrepet barnehage når det er snakk om omsorgstilbud til barn 1 I det interkommunale samarbeidet deltar også Giellavealgu barnehage ved Tanabru. Denne utredningen omfatter ikke Giellavealgu. 2 Deanu giellagáddi er et samisk språksenter, som finansieres av Sametinget i Norge og Tana kommune. Tana samiske språksenter er underlagt Samisk nærings- og utredningssenter A/S (SEG). SEG er et kompetansesenter som utreder samiske saker, arrangerer kurs og gjennomfører prosjekter. SEG:s hovedkontor er ved Tana bru, på norsk side, og det er en egen avdeling i Utsjok, på finsk side. SEG eies av Tana kommune (Norge), Utsjok, Inari og Sodankylä kommuner (i Finland) og Davvi Girji A/S. 3 Mer om prosjektet i kapittel3. 7

8 under skolealder. På finsk side kalles barnehage for daghjem. Barnehagebegrepet brukes og er kjent også i Finland. Begrepet daghjem brukes ikke i Norge, og av den grunn er det i denne utredningen naturlig å bruke ordet barnehage. Bygda Sirma har ikke egen barnehage. Den nærmeste barnehagen på norsk side er 50 km unna eller alternativt i Utsjok, 20 km unna. I Finland er barnehagetilbudet for barn i aldersgruppen 0-6 år og i Norge 0-5 år. I Norge er det skolestart for seksåringer, noe som kan sammenlignes med finsk førskole. Seksåringer i Finland har tilbud om førskole, som kalles 0.-trinn. Dette er ikke obligatorisk, siden opplæringsplikten gjelder fra barnet er syv år. Kommunene er likevel pålagt å ha tilbud om førskole, enten i forbindelse med barnehage eller skole. I Utsjok organiseres samisk førskole på sameskolen, da det mangler førskolelærer på Duottaraski barnehage. I Norge snakkes det om barneskole og ungdomsskole, mens den offisielle benevnelsen er barnetrinn og ungdomstrinn. I Norge er det 10-årig grunnskole som er delt opp i barnetrinn (1-7) og ungdomstrinn (8-10). I Finland snakkes det om undertrinn og overtrinn, mens den offisielle benevnelsen er underskole og overskole. I Finland går elevene ni år på grunnskolen og det er delt inn i underskole (1-6) og overskole (7-9). I Norge kalles læreemnene for fag. I Sirma går alle elevene på felles grunnskole, der den samiske læreplanen Kunnskapsløftet 2006S brukes. Skolens undervisningsspråk er samisk og brukes i alle fag i henhold til læreplanen. Skolen har 4,5 lærerstillinger og 13 elever; åtte elever på barnetrinnet og fem elever på ungdomstrinnet. Rektor ved Sirma skole er Reidun Aslaksen Måsø. På skolene i Utsjok, som omfatter barneskolens samiskspråklige og finskspråklige klasser, ungdomsskolen og samisk videregående skole, er det tilsammen 69 elever. Utsjok samiske videregående skole deltar ikke i skolesamarbeidet. I barneskolens samiske klasser foregår undervisningen på samisk i alle fag. På ungdomsskolen undervises det på samisk i alle fag unntatt engelsk og valgfagene husstell, foto, tysk og russisk. Årsaken er at det mangler samiskspråklige lærere i disse fagene eller at elever som ikke behersker samisk deltar. På barneskolen er det i finskspråklig undervisning 13 barn, mens i samiskspråklig undervisning er det 24 barn. Det er tilsammen 30 barn i samiskspråklig undervisning, derav 24 elever på barneskolen og seks elever på ungdomsskolen. I finskspråklig undervisning er det tilsammen 26 elever, 13 på barneskolen og tilsvarende antall på ungdomsskolen. Leder ved Utsjok skole er rektor og undervisningsleder Arja Alaraudanjoki. 8

9 Skolesamarbeidet mellom Utsjok og Sirma berører barn som får samiskspråklig undervisning. I samarbeidet deltar barn fra klasse, og på ukentlige fellesundervisninger deltar klassinger, tilsammen 32 elever. Kommuneadministrasjonen i Utsjok 4 har bestemt, og fastholdt bestemmelsen etter krav om endringer 5, at førskolebarn og førsteklassinger ikke skal delta i samarbeidet annet enn på bestemte temadager. Høsten 2010 besøkte denne gruppen Sirma skole tre ganger. Disse har også felles kroppsøvingstimer med elevene i Sirma. Dersom de har valgt norsk, undervises de av en lærer i Sirma. Finske sameskolers undervisning blir styrt med grunnlag i læreplanen for Grunnskolen 6. Denne inneholder undervisningskrav vedrørende sameskolenes morsmålsopplæring i følgende fag: Samisk som morsmål, Finsk for samiskspråklige og Undervisningskrav for fremmedspråk A- og B2. Grunnskoleloven 7 forplikter kommuner der samer bor om å tilrettelegge mesteparten av undervisningen på samisk for samiskspråklige. I samme lov 15 heter det at det skal utarbeides egen læreplan for undervisning i samisk. I tillegg berører læreplanens kap. 6.1 grunnopplæringen og her har man definerte punkter i forhold til de generelle målene for undervisning på samisk. Der heter det bl.a at Elevene skal i forbindelse med skolegangen lære seg sunn selvbevissthet slik at deres samiske identitet blir ivaretatt uten å bli assimilert i storsamfunnet 8. På Utsjok skole er den nasjonale læreplanens grunnprinsipper lagt til grunn for den lokale kommunale læreplanen. For undervisning på samisk er det i tråd med grunnskoleloven laget en egen læreplan. På Utsjok skole er det fire klasselærere, én hovedtimelærer for klasseundervisning, en spesiallærer, fire lektorer, som alle underviser på den samiske videregående skolen og to hovedtimelærere. I den finskspråklige undervisningen er det én klasselærer, tre lektorer, en timelærer ansatt for ett år og en deltids timelærer. I den samiskspråklige undervisningen er det tre klasselærere, to timelærere og en lektor. Klasselærerne underviser bare på barnetrinnet, mens lektorene underviser på ungdomstrinnet. En av timelærerne underviser bare på barnetrinnet, mens to andre underviser både på barne- og ungdomstrinnet. Deltidids timelæreren underviser bare på ungdomstrinnet. 9 4 Utsjoen kunta 2010: Utsjoen kunta 2011: Utdanningsdirektoratet : Utdanningsdirektoratet 2004: Informasjon om skolene: På Sirma skole Sonja Guttorm. På Utsjok skole Arja Alaraudanjoki. 9

10 2. SKOLE- OG BARNEHAGESAMARBEIDETS HISTORIKK OG BAKGRUNN SKOLESAMARBEIDETS BAKGRUNN Utsjok og Sirma, på henholdsvis finsk og norsk side, er nabobygder i Tanadalen som ligger to mil fra hverandre. Felles samisk språk, kultur, slektskap, miljø og næringer har gjennom tidene bundet områdets beboere sammen og gjør det fremdeles. Med bakgrunn i dette er det fremdeles naturlig å samarbeide på tvers av nasjonale grenser og å ha kontakt med samer og venner over grensen. Skolene i Utsjok og Tana har lenge hatt et samarbeid. De har f.eks arrangert felles skirenn siden 1960-årene og elevene har besøkt hverandre på tvers av grensen. Utsjok og Sirma skoler begynte i 1990-årene et mer systematisk samarbeid. Samelandsbrua, som ble bygd over Tanaelva ved bygdene Utsjok og Roavvegieddi, gjorde det lettere for naboskolene å besøke hverandre. Brua ble dermed en sentral faktor for det økte samarbeidet. Før brua var en realitet, kunne man bare ferdes med bil mellom Utsjok og Sirma over isveien på vinterstid. Alternativt kunne man kjøre via Tanabru, hvilket gjorde avstanden mellom bygdene til over 100 km én vei. Om sommeren kunne man ro over elva. Fra 1989 har Samisk høgskole i Kautokeino utdannet samiske førskolelærere og allmennlærere, noe som også har bidratt til økt samarbeid. Mange av de samiske lærerne i Utsjok og Tana har tatt utdanningen sin der. I løpet av studietiden har de blitt kjent med hverandre og knyttet kontakt. Som studenter har de vært i praksis på skoler i nabolandet, og på den måten blitt kjent med hverandres oppvekst- og skoleforhold. Foreldre har også fra begynnelsen av vært med på å forme samarbeidstankene. På bakgrunn av alle disse erfaringene er det naturlig at det også fremover tenkes å styrke og videreføre samarbeidet. Skolesamarbeidet både utviklet og utvidet seg fra begynnelsen av 2000-tallet. Foreldre og lærere på disse to skolene startet en egen samarbeidsgruppe som de kalte Utsjok og Sirma kulturopplæringsgruppe. Ved hjelp av denne kulturopplæringsgruppen hadde de ulike aktiviteter på gang, bl.a reiste skolene på en felles studietur til Lovozero og Varangerbotn. Gruppen arrangerte også joikekurs og andre kulturelle kurs for barn. Å lede prosjektet medførte mye ekstraarbeid både for foreldre og lærere. Tana samiske språksenter ble derfor engasjert til å søke om prosjektstøtte. Utsjok og Tana kommuner utarbeidet prosjektsøknaden sammen med kulturopplæringsgruppa. I den forbindelse ble den første samarbeidsavtalen mellom Utsjok og Sirma skoler utarbeidet våren Prosjektet OVTTAS! Samisk kulturopplæring for barn og unge startet opp i juni 2004 og varte til

11 Finansiørene var INTERREG IIIA, Sápmi Nord, Sametinget i Norge, Nordkalottrådet, Utsjok kommune og Tana samiske språksenter. I det første OVTTAS! -prosjektet ble det gjennomført ulike former for kulturopplæring. Viktige fellestemaer var grenseelva Tana, reindrift, duodji, fysisk aktivitet/idrett og film. Skolene hadde jevnlige felles planleggingsmøter og utarbeidet en felles årsplan. De fleste aktivitetene var for elever ved Utsjok og Sirma skoler, men enkelte kulturaktiviteter var åpne også for andre barn og unge i Tanadalen. 10 I tillegg til aktiviteter i prosjektet ble også skolesamarbeidet utvidet. På skolenes felles foreldremøte våren 2005 ønsket foreldrene at fast felles undervisning igangsettes. Dette ble igangsatt høsten I begynnelsen omfattet dette de yngste elevene og de hadde felles undervisning en dag i uken. Høsten 2008 utvidet man undervisningen til to dager i uken for hele barnetrinnet. Mens denne utredningen skrives i høsthalvåret 2010 og januar 2011, fungerer skolesamarbeidet på den måten at samisktalende elever ved Utsjok skoles barnetrinn er på Sirma skole hver onsdag og barnetrinnet ved Sirma skole er i Utsjok hver torsdag. Utdanninsdirektøren i Finnmark og det Finske Ministeriet for utdanning og kultur 11 har bevilget penger til bl.a skyss og koordinering slik at det er mulig å gjennomføre fast felles undervisning. BARNEHAGESAMARBEID Også barnehager i Utsjok og Tana har samarbeidet over tid og fungert som praksisplasser for studenter. Allerede på 1990 tallet har det vært forskjellige språk- og kultursammenkomster som barnehagene selv, Tana kommune og SEG har arrangert. I Båteng, på norsk side, hadde Deatnugátti sámesearvi/tanabreddens Sameforening barnehage drift helt fram til Også foreldre fra Nuorgam, på finsk side, benyttet seg av dette tilbudet til sine barn på slutten av 1990-årene. Når barnehagen i Sirma ble avviklet overførte noen av foreldrene i Sirma sine barn til Båteng. Da også denne barnehagen ble avviklet, fikk noen foreldre i Sirma barnehageplass til sine barn i Utsjok kommunes barnehage, som i dag heter Duottaraski barnehage. 10 Sluttrapport Finansieringsinstitusjonen Koulujen kansainvälistäminen. Fra høsten 2010 har utdanningsministeriet ikke bevilget penger. 11

12 Utsjok og Tana kommuner begynte å samarbeide om barnehagetilbudet for at barn skal få et samisk barnehagetilbud i nabokommunen. På slutten av 2005 underskrev Tana og Utsjok kommuner en felles barnehageavtale. 12 På bakgrunn av denne kan barn i Sirma få en midlertidig barnehageplass i Utsjok. Barn i Nuorgam kan få plass på Giellavealgu mánáidgárdi ved Tana bru. 13 Duottaraski barnehage i Utsjok har hatt utfordringer både i forhold til personalmangel og for lite areal. Problemene har økt i 2010, noe som har medført at barna fra Sirma ofte ikke har kunnet benytte seg av barnehagetilbudet. I tillegg har barnetallet økt både i Sirma og Utsjok og dagens barnehagetilbud dekker ikke lenger behovet for barnehageplasser. Tana kommune er igang med å planlegge et oppvekstsenter i Sirma med plass til både barnehage og skole. Det er planlagt et barnehagetilbud i Sirma fra høsten Samme høst flytter Duottaraski barnehage i Utsjok inn i nye og større lokaler. 3. OVTTAS! - PROSJEKTET OG DETS FORMÅL Da det forrige OVTTAS!-prosjektet ble avsluttet i 2007, ble det etter ønske fra skolene og kommunene startet opp et nytt og liknende prosjekt i 2009: OVTTAS! Samisk språk-, skole- og barnehageutvikling i Tanadalen. Til dette treårige prosjektet er det tildelt EUR Den finske andelen er på EUR og den norske andelen på EUR (NOK ). Utsjoks andel av totalsummen er, i tillegg til eget arbeid (EUR ), på EUR og Tana kommunes andel er på NOK (EUR ). Tana samiske språksenters andel er på NOK (EUR ). Prosjektet finansieres også av samarbeidspartnerne Lapplands forbund, Nordkalottrådet, INTERREG IVA Nord Sápmi, Sametinget i Norge og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Etter planen skal prosjektet vare ut 2012, men på grunn av forsinket oppstart kan prosjekttiden bli forlenget. Tana samiske språksenter leder prosjektet både på norsk og finsk side. I styringsgruppa sitter representanter fra Utsjok kommune, Tana kommune 12 Avtale

13 og Tana samiske språksenter, både foreldre, lærere og andre kommunale representanter. Heretter brukes forkortelsen OVTTAS! 14 når det er snakk om prosjektet. Meningen med OVTTAS!-prosjektet er å styrke samisk språk og kultur og videreutvikle dagens skole- og barnehagesamarbeid. Hovedformålet og visjonen er å medvirke til at det samiske språket og det samiske samfunnet i Tanadalen utvikler seg positivt gjennom skole- og barnehagesamarbeidet. Formålet er ytterligere å styrke og utvide samisk skole- og barnehagesamarbeid på tvers av riksgrensen i Tanadalen. Et annet mål er å styrke kvaliteten i skolen og barnehagen ved å heve kompetansen og styrke felles samisk tilhørighet, kontakt og vennskap på tvers av grensen, slik at samarbeidet mellom landene øker i fremtiden. Gjennom disse aktivitetene ønsker man å utvikle positive holdninger til hverandre og styrke elevenes kunnskaper i norsk og finsk. Et av OVTTAS!-prosjektets viktigste formål er å være til hjelp for både lærere, elever og foreldre. I den forbindelse støtter prosjektet lærere og andre ansatte rent faglig både gjennom veiledning og undervisning. Prosjektet ønsker å fremme, utvikle og produsere felles samiske læremidler, læremateriell og en samisk læreplan for Tanadalen. OVTTAS!-prosjektet er med på å støtte opp om en felles elektronisk læringsplattform, slik at datamaskiner kan brukes i felles undervisning. Det planlegges å tilby kompetansehevende tiltak for foreldre. Prosjektet har siden august 2010 hatt to stillinger. For barnehagesamarbeidet er det ansatt en sakkyndig med kunnskap om samiske førskolebarns oppvekstforhold og for skolesamarbeidet er det ansatt en pedagog. Sonja Guttorm er ansatt ut skoleåret 2010/2011 som pedagog. Hennes ansvarsområde er å veilede lærere i undervisningsrelaterte saker, koordinere samarbeidet mellom skolene, utvikle undervisningsmateriell, tilpasse undervisningsmetoder og samordne de to landenes læreplaner. Fagpersonen i samisk førskolepedagogikk er Helena Guttorm. Hennes ansvarsområde i henhold til prosjektplanen er veiledning i barnehagen bl.a om hvordan man bør ta hensyn til barnas språkbakgrunn og å tilpasse arbeidsmåter etter både finske og norske forhold. For å styrke barnas samiske språk skal fagpersonen iverksette individuelle språkopplæringsplaner og koordinere samarbeidet mellom kommunene. I tillegg skal fagpersonen utarbeide en plan om revitalisering og styrking av språket for de ansatte. Utsjok skole har utnevnt lærer Inga Guttorm til å koordinere skolesamarbeidet. 14 OVTTAS!-prosjektet

14 4. INTERVJUER OG SYNSPUNKTER PÅ SAMARBEIDET Formålet med denne utredningen er å kartlegge og undersøke erfaringer og oppfatninger i Utsjok og Tana kommuners skole- og barnehagesamarbeid. Utredningens målgruppe er deltakende lærere, foreldre, elever og barnehageansatte. Kommunale politikere er ikke intervjuet da de ikke er en del av målgruppen. Metoden for innsamling av informasjon til denne utredningen har vært både individuelle intervjuer og gruppesamtaler. Prosjektdokumenter er også lagt til grunn for innsamlingen. Intervjuene er gjort i tidsrommet Vuokko Hirvonen informerte om utredningen på foreldremøtene ved Utsjok skole den og på Duottaraski barnehage den Ved Sirma skole informerte rektor Reidun Aslaksen om utredningen på foreldremøte og delte ut en melding om utredningen til foreldrene. I september 2010 fikk foreldrene både i barnehagen og på skolen tilsendt informasjon om utredningsarbeidet 15 med vedlagt skjema for samtykkeerklæring 16 for intervju. I skjemaet bes foreldrene samtykke i at deres barn intervjues om erfaringer fra skolesamarbeidet. I samme skjema forespørres foreldrene til å delta enten i individuelle intervjuer eller i gruppeintervjuer. Flesteparten av skjemaene ble returnert. Deretter ble foreldre som hadde samtykket kontaktet for å avtale tid for individuelle intervjuer. De fleste intervjuene ble gjennomført på prosjektmedarbeiderens kontor mens noen intervjuer ble gjort over telefon. Ikke alle foreldre ønsket å delta på individuelle intervjuer. Istedet ønsket noen å besvare spørsmål skriftlig og disse ble da tilsendt via e-post. Nye sosiale medier, som Facebook, ble også benyttet. Det var spesielt nyttig med tanke på å komme i kontakt med tidligere elever og denne måten å delta i undersøkelsen på fungerte greit for de unge. Også noen foreldre kommuniserte med intervjueren via Facebook. Det ble avholdt et fellesmøte for foreldre og lærere i Utsjok , 17 der bl.a gruppeintervju var ett av temaene. På møtet deltok de fleste foreldre og ansatte på begge sider av Tanaelva, tilsammen 45 stykker. Annukka Hirvasvuopio-Laiti fortalte om utredningsprosjektet, og i starten av møtet ble det diskutert hvordan samarbeidet i sin helhet har lyktes og andre emner som berører dette. Deretter ble foreldrene delt i mindre grupper og 15 Se vedlegg nr Se vedlegg nr Som vedlegg program for foreldresammenkomst og spørsmål for gruppeintervjuene. 14

15 hver gruppe hadde et eget tema de skulle se nærmere på. Til slutt ble det presentert et sammendrag av gruppediskusjonene med en avsluttende samtale. I de individuelle intervjuene deltok ti lærere, seks barnehageansatte, 17 foreldre og 30 elever (både dagens og tidligere elever). De som svarte på e-post og Facebook er inkludert i disse tallene. I de følgende kapitlene ( ) redegjøres det for resultatene av både intervjuene og samtaler forøvrig. 4.1 LÆRERINTERVJUENE Med lærer i denne utredningen menes lærer i skolen. Lærere fra begge skolene som deltar i samarbeidet er blitt intervjuet i utredningen. Når det vises til læreres og barnehageansattes intervjuer brukes begrepet ansatt. Lærerne opplever samarbeidet som både viktig og givende. Felles ukentlige planleggingsmøter styrker samarbeidet. På planleggingsmøtene planlegger de i fellesskap påfølgende ukes undervisningstimer og snakker om forhold som berører skolesamarbeidet. Et konkret eksempel på nytteverdien av samarbeidet er at lærerne får kjennskap til nytt læremateriell som de enkelt kan ta i bruk. Samarbeidet har bidratt til en pedagogisk kompetanseheving bl.a ved at de er blitt kjent med ulike undervisnings- og arbeidsmetoder. Utgangspunktet og forutsetningen for å kunne samarbeide er det felles samiske språket. Lærerne forteller at det i kollegiet er god arbeidsmotivasjon og samarbeidsånd, og at de gjerne fortsetter samarbeidet. Bare én lærer gir uttrykk for at kjøringen mellom de to skolene til tider har vært slitsom og ikke alltid like lysbetont, men hun synes allikevel at samarbeidet har vært svært nyttig f.eks når det gjelder læremateriell og bruken av samisk. Lærerne verdsetter spesielt godt læreplanarbeidet som Sonja Guttorm utfører. Hennes arbeid fikk mye skryt og de mener arbeidet som er påbegynt er viktig. Sonja Guttorm er i sin stilling som pedagog for skolesamarbeidet igang med å undersøke og vurdere den finske og den norske læreplanen som elever på de ulike klassetrinn skal følge. Hun har tilpasset og bundet sammen læreplanene. Akkurat nå jobber hun med samiskundervisningen. Guttorm har laget et system for lærerne som skal hjelpe dem å følge opp og sikre at barna følger nasjonal læreplan i henhold til pensum. Hun har også utviklet læremateriell til bruk i fellesundervisningen, noe som har vært til stor nytte for lærerne. I tillegg til læremateriell produsert i OVTTAS! -prosjektet, har lærerne fått både kjennskap til - og benyttet - nytt læremateriell i undervisningen. Dette læremateriellet 15

16 hadde ikke ellers vært like lett tilgjengelig. Lærerne fra Utsjok har fått benytte seg av læremateriell utviklet for undervisning på samisk i Norge og lærerne i Sirma har fått benytte materiell produsert av Sametinget i Finland. Dette læremateriellet har begge skolene fått kostnadsfritt til undervisningen. Å skaffe lærebøker er enkelt, man får det nærmest servert. Sirma skole kjøper alt av lærebøker som gis ut på norsk side av Sápmi, og vi tar med oss bøkene til finsk side. --Til fellesundervisningen velger vi ut deler av læremateriellet som passer best for samiske elever. Vi både må, og får anledning til, å vurdere både norsk og finsk læreplan. 18 I undervisningen ved Utsjok og Sirma skoler følger de altså både den finske og den norske nasjonale læreplanen. Som ellers i skolesystemet er det forskjeller i læreplanene. Lærerne har sammen undersøkt i hvilke fag skolene kan ha felles undervisning. I dag er det felles undervisning i samisk, samfunnsfag, matematikk, kroppsøving og musikk. Elevene fra Sirma har finskopplæring én time i uken, og elevene fra Utsjok har mulighet til å velge norsk. Norskopplæring er frivillig for elevene fra Utsjok. Elever som ikke velger norsk, har samisk. I intervjuene kommer det fram at lærerne er enige om viktigheten av å følge læreplanene, samtidig som god kvalitet på undervisningen sikres. Lærerne opplever skolesamarbeidet som en berikelse. Det begrenser ikke, men oppleves heller som en ressurs og gir økte muligheter. De synes det er fint å se og erfare forskjellige undervisningsmetoder, få dele pedagogiske erfaringer og utvide egne perspektiver. I løpet av samarbeidet har de måttet løse ulike små og store utfordringer. Som eksempel kan nevnes de to landenes ulike skolesystemer. Likevel har de funnet en balanse i samarbeidet. Lærerne opplever i dagens skolesamarbeid at felles planlegging er godt ivaretatt, og at det er klare retningslinjer og planer for aktivitetene. Likevel er det potensiale for forbedringer og styrking, slik at det kunne utvikles til langsiktige planer for alle lærerne. Lærere på begge sider av Tanaelva har et positivt syn på skolesamarbeidet. De ser utfordringer i forhold til hvordan samarbeidet også i fremtiden kan fortsette, hvordan det skal finansieres og hvordan kommunale politikere stiller seg til samarbeidet. Ifølge lærerne har ikke politikerne alltid tatt riktige avgjørelser når det gjelder skolesamarbeidet. De mener at grunnen bl.a kan være at politikerne ikke har god nok kjennskap til samarbeidet og derfor motarbeider samarbeidet. Uvitenheten kommer noen ganger til uttrykk i form av fordommer og i form av 18 Intervju. Ansatt. 16

17 underlige synspunkter på skolesamarbeidet. Lærerne oppfordrer derfor til økt informasjon om skolesamarbeidet både til kommunene og foreldrene. Også de finsktalende lærerne ved Utsjok skole bør få mer informasjon om skolesamarbeidet. Det hadde vært ønskelig med kompetanseheving i forhold til hvordan en flerspråklig og flerkulturell skole fungerer og hvilken funksjon en slik skole har i samfunnet. SAMARBEID MED FORELDRENE I samtaler med foreldrene kommer det fram at samarbeidet også har sine utfordringer. Det er ikke alltid samarbeidet mellom foreldre, lærere og skolene fungerer tilfredstillende. Noen lærere mener at foreldre ikke alltid skjønner hva lærerjobben innebærer og hva som er lærerens ansvarsområde. Lærere har erfart at noen foreldre kan kreve iverksetting av tiltak eller kreve endringer, men som ikke kan gjøres umiddelbart uten en grundigere undersøkelse først. Jeg føler at vi ennå ikke har lyktes nok med planleggingen av undervisningen. Barna har ikke blitt så sammensveiset som vi hadde håpet. De har tydelige fordommer i forhold til det andre landets folk. Den finske skolen har allerede preget foreldrene sterkt og det bærer barna preg av. Det finske storsamfunnet får oss til å tro at felles undervisning reduserer barnas læringsresultater. Mange foreldre tror at vi bare leker i forbindelse med fellesundervisningen. -- Vi har ennå ikke klart å endre foreldrenes holdninger. 19 I henhold til Utsjok skoles arbeidsplan burde det avholdes felles foreldremøte for både samiskog finsktalende elevers foreldre minst én gang i løpet av skoleåret. Foreldremøter i klassene bør avholdes minst tre ganger i året. Ved Sirma skole holdes det et foreldremøte på høsten og det gjennomføres individuelle foreldresamtaler to ganger i året. I tillegg til den enkelte skoles møter kommer OVTTAS! -prosjektets felles foreldremøter i forbindelse med skolesamarbeidet, som avholdes én eller to ganger i året. På møtene informeres det om aktiviter i samarbeidet og det undervises i fellestemaer. I henhold til opplæringsloven i Norge 20 er det ved Sirma skole et eget foreldreråd. Gjennom foreldrerådet kan foreldrene fremme sine syn og aktivt delta i skolens aktiviter. På foreldremøter i Utsjok har både lærere og foreldre opplevd konflikter og ubehagelige diskusjoner. Dette har medført at foreldre ikke har fått drøftet samarbeidet på en god måte 19 Intervju. Ansatt. 20 Opplæringsloven 1998:

18 ettersom noen foreldre f.eks. kritiserer skolens ledelse og ikke lar alle komme til orde. Enkelte foreldre ønsker ikke lenger å delta på foreldremøter på grunn av disse stridighetene. Dette problemet synes bare å gjelde Utsjok; i Sirma er det ikke gitt uttrykk for lignende erfaringer i intervjuene. Foreldre i Utsjok har også erfart å ikke få komme tilstrekkelig til orde på foreldremøter da lærere tar for stor plass - læreren snakker og foreldre lytter. Til tross for nevnte utfordringer opplever ikke lærerne samarbeidet med foreldrene som problematisk. Enkelte hadde endog ikke registrert noen problemer. Helhetlig sett syntes de kontakten mellom skole og hjem har fungert bra. Lærerne opplever foreldrene som deltakende og støttende i barnas skolegang. UTVIDELSE AV SAMARBEIDET Ifølge lærere som deltok i prosjektet helt fra begynnelsen ( ), ble ikke skolenes læreplaner fulgt like nøye. Undervisningen ble organisert etter temaer og det ble gjennomført mange utflukter og lengre turer. Kulturopplæring ble mest vektlagt, som også gjenspeiles i prosjektnavnet. Prosjektplanen var bra og både elever og lærere hadde nytte av den, men som det kommer fram i følgende sitater var det også noen vanskeligheter: I begynnelsen opplevdes det tungt... Altfor fort ble en altfor stor gruppe satt sammen, der alle samisktalende elever deltok. Hele skolen ble plutselig og uten noen form for planlegging satt sammen 21 I begynnelsen ble ikke læreplaner fulgt. Vi arbeidet etter temaer og det var ikke helt vellykket... Ihvertfall ikke når det gjelder overtrinnet [ungdomsskolen, forf. anm.]. Elevene gikk glipp av skoletimer og lærerne motsatte seg samarbeidet. Det var vanskelig å enes med lærerne her i Utsjok. Det var stor motstand både fra samisk og finsk hold [på skolen, fra samisk og finsk undervisning, forf. anm.]. 22 Lærerne sier at slik situasjonen er idag, har de løst mange problemer som tidligere eksisterte i samarbeidet. Situasjonen har altså blitt mye bedre siden samarbeidet startet. På bakgrunn av erfaringer lærerne hittil har gjort seg i samarbeidet, har de funnet ut i hvilke fag felles 21 Intervju. Ansatt. 22 Intervju. Ansatt. 18

19 undervisning fungerer bra for disse to landenes elever. Planene er blitt tydelige og undervisningen er organisert bedre enn tidligere. Også mengden felles undervisning, to dager i uken, er de fornøyde med akkurat nå. Lærerne ønsker å sikre at barnas undervisning skal være både spennende og av høy kvalitet, og dagens ordning med to dager i uken fungerer bra i forhold til dette. Undervisningen er velorganisert og gjennomførbar. Én lærer kunne tenke seg å øke fellesundervisningen, men det er også én lærer som ikke er så interessert i å delta i skolesamarbeidet. Lærerne ble forespurt om fellesundervisningen burde utvides til også å omfatte ungdomsskolen. De fleste av lærerne fra begge bygder uttrykker ut fra erfaringer som er gjort, at i forhold til dagens skolesystem er forskjellene i ungdomstrinnet altfor store landene imellom. Dette gjelder både i forhold til skolestruktur og de store forskjellene i fagene og fagenes innhold, slik at fellesundervisning ikke vil la seg gjøre. Likevel er lærerne velvillige til at fellesundervisning kan utvides til også å gjelde ungdomstrinnet. Dersom fellesundervisning likevel vurderes til også å gjelde ungdomstrinnet, er forutsetningen, ifølge lærerne, at det gjennomføres en grundig utredning i forkant. Til et slikt utredningsarbeid må det ansettes minst en person over tilstrekkelig tid. Det må være en pedagog som har god kjennskap både til norske og finske læreplaner og vedkommende skal kunne tilpasse disse til hverandre. Samisk språk kunne vært et mulig fellesfag. STYRKING AV UNDERVISNINGEN OG UNDERVISNINGENS UTFORDRINGER Lærerne sier de har ansvar for elevenes læring og at læreplanens mål blir oppfyllt. Skolegangen preger barnets liv i stor grad og nettopp derfor er det vesentlig at elevene sikres en spennende opplæring av høy kvalitet. Lærere tilknyttet skolesamarbeidsprosjektet har oppdaget at barnets språkbakgrunn påvirker læringen. Barn tilegner seg fort nye språk, men noen ganger, spesielt i begynneropplæringen, kan det være vanskelig for barnet å følge undervisningen på samisk dersom det kommer fra et rent finsk- eller norskspråklig miljø. I slike tilfeller kan lærer be om at barnet får ekstraundervisning og/eller hjelpe det ved bruk av spesielle språkutviklingsmetoder i den ordinære undervisningen. Barnets språkopplæring kan - og bør - støttes utenfor skolen, f.eks. ved at barnet har samisktalende personer i sitt miljø eller at det deltar i samiskspråklige fritidsaktiviteter. 19

20 Lærernes erfaringer er at det på samme aldersnivå kan være store forskjeller i elevenes trivsel og mestring av skolen. Barn er ulike allerede fra småbarnsalderen av. Noen lærer fort mens for andre oppleves ikke skolegangen like lett. Det er mange faktorer som påvirker barnets skolemestring, som f.eks lynne. Er barnet freidig eller sjenert, sosialt anlagt eller liker det å være for seg selv; elevens bakgrunn, livserfaring før skolealder, helsetilstand og eventuelle spesielle behov spiller inn. Noen barn kan ha vanskelig for å samhandle med andre barn. Noen er tilbaketrukket i store grupper, mens andre igjen trives med mange rundt seg. Én lærers oppfatning er at elever som presterer på og over gjennomsnittet klarer seg hvor som helst og i hvilket som helst læringsmiljø. For elever med lærevansker kan et slikt skolesamarbeid medføre en vanskeligere skolegang og føre til ekstra stress for eleven. Ifølge læreren bør ikke dette bli til et uløselig problem. Elevens læringssituasjon, og selve læringen, skal følges opp. Hvis eleven derimot ikke utvikler seg i f.eks. lesing, eller andre grunnleggende ferdigheter i forhold til sitt klassetrinn, må man umiddelbart gripe inn og gi tilleggsundervisning etter behov. Læreren mente at skolesamarbeidet alene ikke påførte noen elever lærevansker, men at det må være andre grunner som kommer i tillegg. Dersom problemer allikevel skulle oppstå, må disse umiddelbart vies oppmerksomhet og man må forsøke å finne en løsning. Lærerne oppfordrer foreldrene å ta kontakt med skolen med en gang dersom eleven ikke trives. Foreldrenes bekymringer skal alltid tas på alvor og vanskelige saker må forsøkes løst på best mulig måte. Det viktigste er at barnet har det bra på skolen. SPRÅKOPPLÆRINGEN Skolesamarbeidets hjerte og sjel er det samiske språket. For lærere er det helt sentralt at både undervisning og all kommunikasjon skjer på samisk. Vi har ulik lærerutdanning og arbeidsbakgrunn, men felles språk og kulturbakgrunn. -- Undervisningstimer planla vi sammen og grunnlaget var vår egen kultur. 23 Det positive er at bruken av samisk øker når barn fra Utsjok er sammen med barn fra Sirma. For øvrig synes jeg det har en egen verdi at barn blir kjent med sine naboer, som de ellers ikke hadde blitt kjent med. Samarbeidet legger også tilrette for 23 Intervju. Ansatt. 20

21 en bedre opplæring som er bygd på samisk kultur og som tar i bruk det beste i de to landenes undervisningsmåte. 24 Enkelte lærere mener at opplæring i nasjonalspråket ikke må nedprioriteres. Flesteparten av foreldrene i Utsjok mener også at dette er viktig. På finsk side tok både lærere og foreldre opp at det kan være vanskelig å gjennomføre videregående med gode karakterer dersom eleven ikke er sterk nok i finsk. I Finland er det ikke mulig å besvare elevoppgaver på samisk, bortsett fra prøver og eksamener i faget samisk. Dette burde selvsagt endres, men lærerne mener det i Finland ikke er realistisk de nærmeste årene. 4.2 INTERVJUER AV BARNEHAGEANSATTE I intervjuene av barnehageansatte kommer det fram at de er fornøyde med samarbeidet. Det at barn fra Sirma har hatt barnehageplass på Duottaraski barnehage har bidratt positivt til de finske barnas bruk av samisk. Barn begynner å bruke samisk ganske naturlig når de oppdager at ikke alle skjønner finsk eller norsk. Selv om ansatte noen ganger har måttet veilede barna i språkbruk, begynner de stort sett ganske fort å snakke samisk seg imellom. På norsk og finsk side er det noen forskjeller i samiske ord og uttrykksmåter. De ansatte opplever at dette beriker barnas samiske språk ved at de lærer seg uttrykk, ord og termer som sansynligvis ikke er i bruk i deres hjemmeområde. På Duottaraski barnehage har de funnet ut at også de norske barnas samiske språk er styrket og bruken av samisk har økt. Barnas sterke samiske språk ble spesielt lagt merke til av en ansatt som har erfaring fra barnehager i andre samiske områder. I følge denne personen er barnehagen i Utsjok i en særstilling når det gjelder bruken av samisk. Noen barnehageansatte nevnte at det burde lages en egen samisk læreplan for førskolebarn. I Finland er det allerede i bruk en førskoleplan som er utarbeidet av et utviklingsprosjekt for samers/samiskspråkliges sosialtjenester. Denne er ennå ikke formelt behandlet av Utsjok kommune. I tillegg er det for hvert enkelt barn på Duottaraski barnehage utarbeidet en individuell omsorgs- og oppvekstplan. Barnehageansatte mener det hadde vært viktig i enda større grad å synliggjøre samisk kultur gjennom barnehageaktiviteter. De ønsker økt tildeling av penger og ressurser til f.eks å arrangere forskjellige turer i nærområdet. De ansatte savner også tilleggsopplæring når det gjelder samisk kultur. 24 Intervju. Forelder. 21

22 Ifølge de ansatte hadde det vært viktig med minst én ansatt til på Duottaraski. Det mangler nesten hele tiden barnehageansatte, og hvis f.eks en ansatt blir syk er det vanskelig å finne vikar. De ansatte kunne tenkt seg å bruke ressurspersoner i større grad til å hjelpe seg i barnehagen dersom det hadde latt seg gjøre. Med ressursperson menes i denne sammenhengen en eldre person som har kjennskap til tradisjonelle aktiviter og som kjenner den samiske kulturen. En slik person kunne overført sin kunnskap til barna. En ressursperson behøver ikke være pedagogisk utdannet, men være en tradisjonsbærer, som gjennom aktiviteter kunne overført sin kunnskap til kommende generasjoner. En slik undervisningsmetode kalles i terminologien for Learning from the Elders, å lære fra de eldre. Metoden brukes for eksempel blant inuittene i Canada og også i samiske barnehager og skoler i Norge. Sametinget i Finland sitt prosjekt om samisk musikksenter har brukt denne metoden som grunntanke i opplæringen av tradisjonelle samiske musikkstiler. 25 Læring fra eldre tar for seg ulike områder innenfor tradisjonskunnskap, ikke bare tradisjonell musikk. Grunntanken er at den som selv har lært tradisjonelle ferdigheter fra barndommen av, overfører både ferdighetene og kunnskapen ved selv å være et godt eksempel. 26 Denne tenkningen er allerede tatt i bruk på Duottaraski barnehages temadager. Men de barnehageansatte ønsker økt bruk av ressurspersoner og å bruke deres kunnskaper regelmessig, gjerne annenhver uke. I Duottaraski barnehage er det nå 24 barn, og det er for trangt i dagens lokaler. Derfor behøves det større lokaler. Utsjok kommune løser denne utfordringen ved at barnehagen flytter til den sørlige delen av Utsjok skole etter at rommene er restaurert. Rommene skal være ferdigstilt i august Som tidligere nevnt er det for få ansatte i barnehagen, noe som går utover samarbeidet. I dagens samarbeidsavtaler står det at norske barn får barnehageplass i Duottaraski når, og hvis, det er ledige plasser. Hvis en ansatt blir syk og det ikke er mulig å skaffe vikar, får foreldre i Sirma beskjed om at de ikke kan bringe barna til barnehagen. Det er trasig både for den ansatte, foreldrene og barnet at det plutselig om morgenen må gis beskjed om at det ikke mulig å bringe barnet i barnehagen. Av den grunn ønsker barnehageansatte en snarlig bedring. De mener avtalen omgående må endres slik at barna i Sirma har en fast plass i Duottaraski. 25 På finsk side av Sápmi er det tre ulike samiske folkegrupper: nordsamer, inarisamer og østsamer. Alle disse har egne språk og musikktradisjoner. Derfor har Senter for samisk musikk begynt å bruke begrepet samers tradisjonelle musikkstilarter. I denne sammenheng ville det vært galt å snakke bare om joik da det ikke er tradisjonell musikk for alle samer,men snarere nordsamers egen musikkstil. Kilde: Sluttrapport for Sametinget i Finland sitt prosjekt for opplæring og utvikling av samisk musikk 4/ Sluttrapport for Sametinget i Finland sitt prosjekt for opplæring og utvikling av samisk musikk 4/ Toivo Partanen, [tilsvarende i Norge] teknisk sjef i Utsjok kommune, har svart angående tidsrammene. 22

23 4.3 FORELDREINTERVJUER Barna er blitt kjent med hverandre og leker naturlig sammen. Den samiske språksituasjonen er helt tydelig blitt bedre, da samisk naturlig er et felles språk. Jeg tror samarbeidet vil påvirke barnas fordommer i fremtiden. Kanskje vil de ha et annet syn på riksgrenser og få et videre perspektiv på det samiske. Det er snakk om små bygder og en liten barnegruppe. Det er en berikelse å bli kjent med og å få venner i den andre bygda også. Det kan være at dette ikke er jevnaldrende i sin egen bygd, eller barn med samme interesser osv. 28 På barnehageforeldrenes gruppeintervju kom det fram at barna på alle måter har det bra i barnehagen, også i forhold til det å snakke samisk. Foreldrene er svært fornøyd med barnehagetilbudet og med at barna trives så godt der. De er enige om at samarbeidet i barnehagen har fungert, og fungerer fremdeles, bra. For å styrke barnas samiske språk er det svært viktig at de daglig har kontakt med samer i det andre landet. Når barna snakker sammen bruker de samisk naturlig og skifter ikke til nasjonalspråket. Foreldrene er allikevel opptatt av hvordan de ansatte trives på jobb til tross for lav bemanning. Foreldrenes ønske er at det ansattes flere i Duottaraski barnehage. I foreldreintervjuene kommer det fram at det ikke er spesielt store problemer eller utfordringer i barnehagen. Det eneste som blir påpekt både i foreldres og ansattes besvarelser er at norske barn ikke har fast plass i Duottartaski barnehage. Helhetlig sett er både foreldre og barn fornøyd med barnehagesamarbeidet. Foreldre ved skolen er ikke like fornøyd som foreldre ved barnehagen. De fleste opplever likevel skolesamarbeidet som viktig da det har med samisk språk og kultur å gjøre. Likevel er det klare meningsforskjeller blant foreldrene. Noen ivrer for å øke fellesundervisningen så snart som mulig, samtidig som det er én forelder som mener skolesamarbeidet kan avsluttes. Noen foreldre som ikke synes å støtte en fellesundervisning i like stor grad som andre, virker å begrunne motstanden i tidligere hendelser i OVTTAS!-prosjektet. I dette prosjektet, OVTTAS! Samisk kulturopplæring for barn og unge ( ), var det noen svakheter som enkelte lærere og foreldre fortalte om. Hovedformålet med dette prosjektet var å tilrettelegge for felles kulturopplæring, ikke vanlig skoleundervisning, men det innvirket allikevel på elevenes skolegang. Det fremkommer i følgende sitater: 28 Intervju. Foreldre/ ansatt om barnehagesamarbeidet. 23

24 Det var sinnsykt mange turer, til selve skolearbeidet ble det ikke mye tid igjen. Barnet mitt ble både sliten og lei, og ønsket egentlig ikke å delta lenger. 29 Det var all slags planer, men ingen syntes å ta ansvar eller syntes å vite hvilken vei samarbeidet gikk. Jeg visste ikke engang hvem jeg skulle ha spurt om saker som gjaldt prosjektet. Informasjonen var helt...det var ingen. 30 Det kunne komme beskjed om at i morgen skal elevene på en lengre tur og at de skal ha med seg både penger og det ene med det andre, og hvor i allverden skal man plutselig få tak i kontanter her. 31 Barnet mitt fikk ikke god nok undervisning under prosjektperioden, han/hun hadde manglende kunnskaper i enkelte fag og det viste seg på skoleresultatene. 32 I dagens OVTTAS!-prosjekt er flere av problemene som foreldre tidligere opplevde, løst. Som det fremkommer i lærernes betraktninger tas det nå hensyn til både undervisning, læreplaner og forskjeller i skolestruktur. Både lærere og prosjektmedarbeidere jobber fremdeles for å ivareta dette. I begynnelsen tenkte jeg: Dette vil jeg ikke være med på. Men nå opplever jeg det som både morsomt og spennende. 33 Nå har vi jo en helt annen situasjon enn tidligere. Nå undervises det etter læreplaner og de følges nøye. Det var kaos da det ikke var ordentlige planer. 34 Foreldre som vil øke og utvide fellesundervisningen ønsker å ivareta barnas samiske kunnskaper, og å styrke og ivareta den samiske kulturen i skolen. Helt klart at skolene har mislyktes i å fremme samarbeidet. Nå er det bare fem klasser som deltar, dvs halvparten av klassene på grunnskolen. Det samarbeides bare 29 Intervju. Forelder. 30 Intervju. Forelder. 31 Intervju. Forelder. 32 Intervju. Forelder. 33 Intervju. Ansatt. 34 Intervju. Ansatt. 24

25 to ganger i uken. Ofte avlyses samarbeidsdager av merkelige årsaker, slik som en gang sist høst da det var konsert på Utsjok skole. 35 Vi bør virkelig jobbe for å fremme dette samarbeidet. 36 Det har blant noen av de samiske foreldrene i Utsjok oppstått en tanke om å etablere en samisk privatskole. Denne er tenkt som en skole for både finske og norske samiskspråklige barn. Foreningen Sámi Siida har utredet og fremmet denne tanken. De har begynt å rådføre seg med Utsjok kommune om hvordan det kan gjennomføres. 37 Denne saken vedrører ikke denne utredningen og blir derfor ikke behandlet videre her. Mange synes skolesamarbeidet er bra, men de savner mer og tydeligere informasjon, åpne diskusjoner om alle saker som er berørt av samarbeidet, og at det fra politiker- og administrasjonshold hadde vært større velvilje til samarbeidet. Et mye omtalt tema i skolesamarbeidet er at dagens trinn i Utsjok (1.-2. trinn i Norge) ikke har fått delta fast på fellesundervisninger siden høsten En begrunnelse har vært at det på Sirma skole ikke har vært jevnaldrende elever. En stopp i skolesamarbeidet har medført stor misnøye blant disse elevenes foreldre, og til tross for deres klager besluttet Utsjok kommuneadministrasjon i møte den at elevene ikke får delta i skolesamarbeidet. Barna som er berørt av vedtaket har i mange år vært sammen med barn fra Sirma i barnehagen. Jeg synes det er trist at Utsjok kommune ikke tillater alle i samiskklassene å samarbeide med Sirma skole, slik at trinn utelates. Det ville vært en berikelse for både elever, foreldre og kommunen. Skolesamarbeidet kan ta slutt på grunn av synet politikerne i Utsjok kommune har på saken. 38 Noen foreldre i Utsjok mener at fellesundervisning først bør starte i 1. klasse (2.trinn). Dette for å trygge barnas skolestart på førskolen (1.trinn) uten at det er for mye nytt å forholde seg til. Mange foreldre er av en helt annen oppfatning. De mener nemlig at barna burde få fortsette å være sammen med barna fra Sirma på førskolen/1. trinn siden de i mange år har vært vant til å leke sammen på Duottaraski barnehage. Hvis barna ikke får fortsette å være sammen på skolen, vil denne kontakten bli brutt. Det er akkurat det som har skjedd nå når Utsjok skoles Intervju. Forelder. 36 Intervju. Forelder. 37 Rasmussen Intervju. Forelder. 25