Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet?"

Transkript

1 Krypsivprosjektet på Sørlandet Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet? Innledning Nærhilde av krypsiv Krypsiv er en fierårig art i sivfamilien. Planten har hovedutbredelse pa Sor- og Vestlandet. Den finnes bade pa torvmark og i ferskvann. og danner normalt sma tuster pa 3-20 cm. Men under gunstige forhold vokser planten dramatisk, og kan dominere store områder i innsjoer og elver ned til 3 meters dyp. Der det for var vakker norsk vassdragsnatur kan det kun være ten ugjennomtrengelig plantemasse igjen. Vi kaller deue for problentrekst. og i lopet av de siste årene er enorme områder grodd igjen. Omfang Graf som siser antall lusen dekar krypsis i de fem storste elsene Vi finner problemvekst i næringslattige innsjøer og elver fra Buskerud til Sogn og Fjordane, men Sørlandet er hardest rammet. Nesten dekar av overfiaten i de fem største elvene på Sørlandet er dekket med krypsiv. Dette tilsvarer 1900 fotballbaner. og omtrent 1200 av disse fotballbanene ligger i elva Otra. Krypsivveksten er ujevni fordelt, og noen kommuner har storre problemer enn andre. I den delen as Otra som gar igjennom Valle kommune er oser halvparten av vannarcalet dekket as krypsis Effekter Flytende matter as krypsiv reduserer opplevelsen av uberort vassdragsnatur. Tette såter med krypsiv gjør fiske vanskelig eller umulig. Tradisjonelt gode fiskeplasser for innlandsfisk og laks blir odelagt. Båtferdsel i omrader med krypsiv er svært vanskelig, selv viss man ror eller padler. Populære badeplasser gror igjen. Det er innlandskommunene der elva er hovedarena for denne typen friluftsliv som er hardest rammet. Åre med krypsiv. Vanskelig å ro under slike forhold: Postadr.: Fylkesmannen i VesbAgder. miljoyernayd. E-post: postmottak 41fmya.no Pb. 513 Lundsiden Kristiansand S Tlf. - faks: Side 1

2 Vannkraftprodusentene ma fjerne krypsiv som tetter vanninntak og kommer inn i turhinene. Sivet fortrenger andre arter og reduserer det biologiske mangfoldet. Mest urovekkende er det kanskje at krypsivet ødelegger laksens gyteområder. Krypsivet fører til nedslamming. og det er registrert områder med em mudder over den opprinnelige elvegrusen. Laksen er avhengig av elvegrus for å formere seg. Krypsivet utgjør derfor en trussel for laksen. mt kfta., 4k. eir Tett krypsivvekst i Otra ved Rysstad i Valle kommune. Aust-Agder Er krypsivet den storste miljoutfordringa i vassdrawne på Sorlandet? Tidligere var det helt klart sur nedbør som var den største trusselen. men i de senere år har vassdragene blitt mindre sure. Krypsivet er dermed en god kandidat til denne tvilsomme æren. men det er vanskelig å bedømme. Det som er sikkert er at krypsivet dekker svært store områder, og situasjonen blir verre hvert ar. Dette påfører samfunnet, næringslivet og naturen en stor og tiltagende belastning. Krypsivprosjektet på Sørlandet For å kartlegge omfanget av problemet og flinne ut av årsakene ble Krypsivprosjektet pa Sorlandet startet opp i Krypsivprosjektet har følgende Finne årsakene til problemveksten av krypsiv Begrense problemveksten av krypsiv Organisering Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe, en prosjektledelse og fire tiltaksw-upper knyttet til vassdrafiene Otra. Mandalselva og Kvina.

3 3 Styringsgruppe Prosjektledelse Stvringsuruppa Styrimzsgruppa har representanter fra brukerne av vassdragene. rettmhetshaverne og den offentlige forvaltningen. Styreleder cr fylkespolitiker Sigmund Oksefjell fra Vest-Agder fylkeskommune. Tiltaksgrupper Otra Vassdragsstyret nedre Otra Vassdragsstyret for for Tiltaksgruppe Mandalselva Flerbruksplanen for Mandalsvassdraget Tiltaksgruppe Kvina Fagråd for fisk i Kvinesdal Prosjektledelse Den daglige driften av prosjektet er lagt til miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Prosjektleder er Atle Torvik Kristiansen og Birgit Solberg er sekretær. øvre Otra Økonomi Krypsivprosjektet er ct spleiselag mellom kraftbransjen. kommuner, fylkeskommuner og Staten. Pa statsbudsjettet for 2011 bevilget rmieringen orernerkede penger til krypsivarbeidet. Inntil i år har 3/4 eller 3 millioner kroner av finansieringen kommet over statsbudsjettet fra Direktoratet for naturforvaltning. Midlene har blitt jevnt fordelt mellom forskning og tiltak. Buds'ett i millioner kroner Tiltak Lage og oppdatere tiltaksplaner 0,3 0,3 Fjerne krypsiv på bakgrunn av tiltaksplanene 2,5 3,2 3,2 2,9 3,2 Sum tiltak 2,8 3,2 3,2 3,2 3,2 Forskning, utvikling og overvåking Overvåking av tiltak 0,35 0,35 0,3 0,35 0,3 Overvåking av krypsivutbredelse 0,8 0,4 0,8 Overvåking av miljøtilstand 0,5 0,7 0,9 0,9 0,9 Prosjekt Terjevann 0,12 økosystemregnskap 0,2 0,2 Oppfølging FoU-plan 0,49 1,61 2,06 2,01 1,26 Sum forskn ing, utvikling og overvå king 2,46 3,26 3,26 3,26 3,26 Prosjektledelse Daglig drift av prosjektet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Finansiering Statsbudsjettet/DN 4,86 6,0 6,0 6,0 6,0 NVE 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Agder Energi Produksjon 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sira-Kvina Kraftselskap 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1

4 4 Otteraaens Brugseierforening 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Energi Norge 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Aust-Agder fylkeskommune 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Vest-Agder fylkeskommune 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kommunene 0,26 0,26 0,26 0,26 0,26 SUM 5,76 6,96 6,96 6,96 6,96 Noen tidligere, nåværende og fremtidige delprosjekter Forsknin utviklin o overvåkin Juneusprosjektet Samarbeidsparmere: N1VA, 11/0, Norges Forskningsråd Prosjektperiode: Problemvekstomradene er omrader som mottar mye nitroeen (N) gjennom nedboren. De samme omradene har lite fosfor (P), og Juneusprosjektet hadde som mal a teste om det var okningen i N : 41,4 lieek'rli ti (.-.Piiiii a relativt til P som var problemet. Det ble samlet inn data fra 153 innsjøer og 28 elvestasjoner i Sor-Norge, og utfort kontrollerte vekstforsøk i laboratoriet. Foruten nitrogen og fosfor. undersokte man flere andre fysiske, genetiske og kjemiske parametere. I 2012 resulterte arbeidet i vår første krypsivdoktor, Therese F. Moe. Doktorgraden førte til to publikasjoner i de anerkjente vitenskapelige journalene Aquatie Botany og Freshwater Biology. I avhandlingen "Nuisance growth of,ftwcus Inilbosus in lakes and rivers - experimental and observational studies" konkluderer Moe med at de ikke har funnet noen parametere som helt kan forklare problemveksten. Vekstforsok i laboratorium Dataene viste likevel noe: Den kraftigste veksten skjer i de mest næringsfattige innsjøene. C:N-forholdet og C:P-forholdel er høyere i krypsiv enn i andre ferskvannsplanter. Dette gir et konkurransefortrinn i næringsfattige habitater. Vekstforsøket antydet at NH4 er spesielt viktig for veksten. Krypsiv i elver inneholder mer N enn krypsiv i innsjoer. Dataene tyder pa at CO, er viktigst for veksten i innsjoer. mens N11.1er viktigst i elver. HypoRush Samarbeidsparmere: NIVA, Cia Rw/Iwud Unhnsiteit Ninnegepl/U University Amsterdam Prosjektperiode: HypoRush var et planlagt forskningsprosjekt som beklageligvis ikke ble stottet av Norges forskningsråd i denne omgang. Det internasjonale forskerteamet bygget videre på Juneusprosjektet, men nå med fokus på effekten av vannkraft. Prosjektet hadde stort potensiale, og vi håper at vi kan gjennomføre et tilsvarende prosjekt i nær fremtid.

5 5 Tilstandsovervåking Samarbeidspartnere: N1VA Pm.sjektperiode: Det er behoy for å legge til rette for mer forskning på krypsiv og vurdere tilstand iht. vannforskriften. Det foregår noe overvåking der det ikke er gjort tiltak, men det er nødvendig å øke antall overvåkingstasjoner og parametere betydeliå. Denne opptrappingen er planlagt å starte i Prosjekt Terjevann Samarbeidspartnere: Unkenitet i Agder Prosjektperiode: Prosjektet undersoker krypsivveksten i Terjevann gjennom h ppige prover av krypsivplanter. sediment og vann. Sedimentet på en av lokalitetene blir dopet med jernklorid for å begrense opptaket av fosfor slik at det er mulig å studere effekten på krypsivveksten. Krypsiv på gyteplass for laks i Mandalselva Krypsiv og fiskehabitater Samarbeidsparmere:Bergen Prosjektperiode: Prosjektet undersøker hvordan krypsivet påvirker habitater for laks, sjøaure og bleke. Ett av spørsmålene er om kraftig krypsivvekst kan redusere produksjonen av fiskearter. Norge har et internasjonalt ansvar for a ta yare på laks og bleke. Sluttrapport forventes hosten Økosystemregnskap Samarbeidspartnere: UMB Pro,sjektperiode: Problemveksten innebærer store kostnader for naturen, samfunnet og kraftbransjen. Det er vanskelig å kommunisere omfanget og skadevirkningene av krypsivveksten er vi i ferd med å starte et prosjekt som skal tallfeste dette i kroner og øre. Narvestadprosjektet Samarbeidspartnere: Fograd for,fisk i Krinesdal, Sira-Ktina Krnftselskap Prosjektperiode: Narve,,tadbassenget er et terskelbasseng i Kvina som ble laget i forbindelse med reguleringen av vassdraget. Det er kommet inn mye krypsiv i bassenget i etterkant. Prosjektet undersøker effektene av manipulerinå med vannstanden i bassenget. Resultatene fra prosjektet vil ha betydning for hvordan andre terskelbassenger bygges/manovreres. Venneslafjorden Samarbeidsparmere: Vennesla kommune, VassdragsstvreffOr nedre Otra Prosjekweriode: 2008-pagående En naturlig terskel i utløpet ble senket sommeren Vannstandssenking oå krypsivfierning ble gjennomført i 2009 og Krypsivprosjektet bidrar til å dokumentere effektene av tiltakene. Vi har lagt opp til en nærmere overvåking av langtidseffekten hvert andre år.

6 6 Tiltaksovervåking amorbeidsparmere: Karttjenester Terrateknikk. NVE. Sira-Kvina Kraftselskap Prmjektpehode: 2006-pågåemle Easte proveflater i Mandalselva. Otra. Kvina og Sira folges opp med detaljerte malinger arlig. Hensikten er a knaluere effekten av ulike tiltak. I 2012 hle en rapport. «Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene på Sorlandet», publisert av NVE gjennom Fol;-programmet Miljobasert vannforing. Rapporten ble lbrfattet av Fylkesmannen i Vest-Agder og Sira-Kvina Kraftselskap lle aktuelle metodene var styrt innfrysing, manipulering med vannstand og mekanisk fierning. I sammendrag fant man at ingen av metodene gir permanent reduksjon i utbredelsen av krypsivet, og man ser stor grad av reetablering etter to til tre ar. Dette tyder på at man uavhengig av tiltaksmetode må gjenta tiltaket med jevne mellomrom for a holde problemveksten i sjakk. Tiltaksnvervåking. Undersekselse av prøveflate med vannkikkert. Overvåking av krypsivutbredelse Samarbeidspartnere: Statens kartverk, Viak, Hogskolen i Telemark. Blom Geomaties Prosjektperiode: Utbredelsen av krypsiv kartlegges ved flyfotografering. Hensikten er å følge utviklinga til krypsivet og utvikle bedre metodikk for klassifisering av krypsivområder. Pa bakgrunn av en prosjektrapport i 2012 jobbes det nå med å ta i bruk satellitter. Tiltak o tiltaks laner Tiltaksplaner.Samarbeidspartnere: Tiltaksgruppene Pmsjektperiode: 2002-pitgaende Tiltaksgruppene har ansvar for å planlegge og gjennomfore tiltak. Tiltakene bor være beskrevet og prioritert gjennom egne tiltaksplaner for hele eller deler av vassdragene. Krypsivprosjektet bidrar

7 7 med penger etter søknad. Vassdragene Kvina, Mandalselva og Otra prioriteres først, men det er også aktuelt å bidra med penger til andre vassdrag. Forutsetningen er at det finnes et lokalt samarbeidsoruan som kan håndtere tiltak, ou at det er utarbeidet en samlet tiltaksplan for hele vassdraget. Tiltak Ferninu med mekanisk utstyr Samarbeidsparmere: Elerbruksplan,for Mandalsvassdraget, l'assdragsstvret,for nedre Otra. Vassdragsstvret for ovre Otra, Fagrad for.fisk i Krinesdal, Sira-Kvina Kraftselskap. Agder Energi Produksjon Prosjektperiode: 2002-påvu4ende I starten fjernet man krypsivet og mudder med gravemaskin på lav vannforing. men etter hvert har 1/44 kixs, vsn-,st man tatt i bruk amfihiekjoretøy. Amfibiekjøretøyene gjør at man kan komme til der gravemaskin ikke kom til tidligere. Disse enten klipper krypsivet, klipper krypsivet med en kombinasjon av fresing og spyling av bunnsedimentene, eller «luker» krypsivet med en roterende trommel var et rekordar med over 1500 dekar rensket areal Bilde av amlibiehjoretoy som spyler og harver Mani ulerinu med vannstanden i Narvestadbasseneet Samarbeidsparmere: Eagråd for jisk i Kvina. Sira-Kvina Kraftselskap. Karujenester AS Prosjektperiode: 2007-pagående I forbindelse med Sira-Kvina utbyggingen for mange år siden ble det laget ei terskelbasseng ved Narvestad i Kvina. Narvestadbassenget. Hensikten var å bøte på negative effekter av redusert vannforing. Krypsivet ble etter hvert mer og mer dominerende, og i 2007 fikk Sira-Kvina Kraftselskap laget ei luke i terskelen. Dermed ble det mulig a maripulere vannstanden for a gjøre tiltak mot krypsiv. St ii innfr :sinu i ovre Otra 2011 Samarlwillsparmere: Vassdragsstyret,far ovre Otra. Otteraaens Brugseierfarening, Agder Energi Produksjon AS, VVE, l'alle konunune. Bygland kommune, KarujenesterAS, NI A Prosjektpedode: 201 I- pågående 1 februar 2011 ble det gjennomført et innfrysingsforsøk nedenfor Brokke kraftverk i ovre Otra. Vassdragsstyret i øvre Otra stod for planlegging og gjennomføring av tiltaket. Karttjenester og NIVA ble gitt i oppdrag å evaluere forsoket. Stans i kraftverket medførte isdannelse ned til Ose hru. Noen dager senere ble kraftverket startet opp igjen, og isen ble brutt opp og man fikk kraftiu isskuring nedover vassdraget. Tiltaket ble evaluert på grunnlau av befaringer. samtaler med lokalkjente. og tolkning av dekningsgrad fra flybilder for og etter. Tiltaket var effektivt, men deler av elva var enna massivt beurodd med krypsiv og det ble rapportert om problemer med drivende krypsiv. I konklusjon ma man likevel si at forsoket har vært velykket, men man må finne losninger for å samle opp løsrevet krypsiv.

8 II 8 Bilde av krvpsiv fryst inn i isen sed innfrvsningsforsolt De forsokene som er gjennomført viser at så sant været er gunstig med lav temperatur, er dette kanskje den mest kostnadseffektive metoden vi har for å begrense utbredelsen av krypsiv. Imidlertid vil heller ikke denne metoden gi noen varig effekt. Etter innfrysningsforsøket tiorn ble gjennomført på 90-tallet var omtrent halvparten av opprenskingseffekten gått tapt etter tre år. Dette viser at i likhet med de mekaniske tiltakene bør også innfrysningsforsøk gjentas med jevne mellomrom. Med hilsen PvkQ Ornulf Har,Idst d miljoverndirekffir Atle Torvik prosjektleder Kristiansen Birgit Solberg sekretter

Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv.

Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv. 1 Foto: Edgar Vegge 2 Bakgrunn Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv. Jeg jobber ikke med denne problematikken selv og skal ikke prøve å løse problemet. Men, jeg er utdannet

Detaljer

Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene

Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene på Sørlandet? Torbjørn Danielsen, Fylkesmannen i Vest-Agder Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder Per Øyvind Grimsby, Sira-Kvina kraftselskap 3 2012 RAPPORT

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra Krypsivprosjektet på Sørlandet Vassdragsstyret for nedre Otra 1 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra. Store, iøynefallende

Detaljer

Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren 2011.

Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren 2011. Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren 2011. Dato: 08.06.2012 Forord På oppdrag fra Krypsivprosjektet på Sørlandet v/ Fylkesmannen i Vest-Agder har Karttjenester AS gjennomført

Detaljer

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra Krypsiv ved Bjørgum. Krypsivprosjektet på Sørlandet Limnolog Tom Arild Homme 2 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra.

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Tiltak i Sira Kvina vannområde.

Tiltak i Sira Kvina vannområde. Tiltak i Sira Kvina vannområde. Innleiing: Etter 1 i vannforskriften skal det utarbeidast og vedtakast regionale forvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram med sikte på å oppfylla miljømåla i forskriften,

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr

Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr Rapport nr. 231 Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr Gaute Velle, Helge Skoglund, Bjørnar Skår og Bjørn Barlaup LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI MILJØ

Detaljer

KRYPSIV I NIDELVA TILSTANDEN I

KRYPSIV I NIDELVA TILSTANDEN I KRYPSIV I NIDELVA TILSTANDEN I 2005 og forslag til vidare overvaking Krypsiv i Nidelva. Ved Espeland. Foto: Tor Kviljo. Magne Haraldstad Krypsivprosjektet på Sørlandet Juni 2007 Forord Krypsiv har etter

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Presentasjon av AE Vannkraft

Presentasjon av AE Vannkraft Presentasjon av AE Vannkraft Eiermøte 29. januar 2016 Jan Tønnessen Vannkraft og Kraftforvaltning Fysisk energidisponering Vannkraft Produksjonsanalyser ifm. ny produksjon Kraftforvaltning Ingen ulykker

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan blir elvemusling fulgt opp i NVEs saksbehandling? Pernille Bruun og Kirsten Marthinsen TBM og KSK Disposisjon Konsesjonsbehandling Undersøkelser Eksempler på

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Birkeland: 19.09.2013 K2-L12//IVAA. Det er utarbeidet forslag til detaljregulering Birkeland sentrum, gnr. 88 bnr. 61 og 198.

Birkeland: 19.09.2013 K2-L12//IVAA. Det er utarbeidet forslag til detaljregulering Birkeland sentrum, gnr. 88 bnr. 61 og 198. Statens vegvesen Region Sør Serviceboks 723 4808 ARENDAL Aust-Agder Fylkeskommune Fylkesrådmannen Postboks 788 Stoa Fylkesmannen i Aust-Agder Pb 788 Stoa Agder Energi Nett AS Postboks 794 Stoa Telenor

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup,

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Songdalen kommune Ca. 6000 innbyggere Nodeland er kommunesenter Gode naturgitte forhold for friluftsliv Tradisjonelt

Detaljer

Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS

Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS Hva vil det kommende vanndirektivet bety for bransjen

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6337-2012

RAPPORT L.NR. 6337-2012 RAPPORT L.NR. 6337-2012 Innfrysing av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk vinteren 2011; vurdering av drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv på stasjoner i Otra nedstrøms tiltaket fotograf: Tormod Haraldstad

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?

Detaljer

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Åpent brev til fylkesmannen I Buskerud

Åpent brev til fylkesmannen I Buskerud Hans H.Svingerud Jørgen Moes vei 390, Svingerud 3530 Røyse Åpent brev til fylkesmannen I Buskerud Dato 24.01.2006 Reguleringen av Tyrifjorden er den indirekte årsak til alger og vasspest i Steinsfjorden.

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Avdeling Nordland Dato 31.01.10

Avdeling Nordland Dato 31.01.10 Avdeling Nordland Dato 31.01.10 Steigen kommune 8283 LEINESFJORD SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE MAINSTREAM NORWAY AS SIN SØKNAD OM ETABLERING AV SETTEFISKEANLEGG I FORSAN, STEIGEN KOMMUNE. MAINSTREAM NORWAY søker

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Tollbugata 32 Postboks 429, Sentrum 0103 Oslo Prosjektsøknad Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget 1.0. Innledning/bakgrunn:

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR

NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR Sluttrapport 2 juli 2004 NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR Sluttrapport, 2 juli 2004 Prosjektnavn: Karakterisering av Region Dokument:: 36968 Vest/Sør Oppdragsgiver:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 MØTEREFERAT OSJEKT: Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget REFERAT FRA: Møte i faggrupper MØTE NR.: STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 Til stede Pål Kirkeby Ulf Rønneberg Einar Tafjord

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er TEFA for noe? GOOGLE-SØK: Transparent Election Foundation of Afghanistan? Technology Education

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer