Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet?"

Transkript

1 Krypsivprosjektet på Sørlandet Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet? Innledning Nærhilde av krypsiv Krypsiv er en fierårig art i sivfamilien. Planten har hovedutbredelse pa Sor- og Vestlandet. Den finnes bade pa torvmark og i ferskvann. og danner normalt sma tuster pa 3-20 cm. Men under gunstige forhold vokser planten dramatisk, og kan dominere store områder i innsjoer og elver ned til 3 meters dyp. Der det for var vakker norsk vassdragsnatur kan det kun være ten ugjennomtrengelig plantemasse igjen. Vi kaller deue for problentrekst. og i lopet av de siste årene er enorme områder grodd igjen. Omfang Graf som siser antall lusen dekar krypsis i de fem storste elsene Vi finner problemvekst i næringslattige innsjøer og elver fra Buskerud til Sogn og Fjordane, men Sørlandet er hardest rammet. Nesten dekar av overfiaten i de fem største elvene på Sørlandet er dekket med krypsiv. Dette tilsvarer 1900 fotballbaner. og omtrent 1200 av disse fotballbanene ligger i elva Otra. Krypsivveksten er ujevni fordelt, og noen kommuner har storre problemer enn andre. I den delen as Otra som gar igjennom Valle kommune er oser halvparten av vannarcalet dekket as krypsis Effekter Flytende matter as krypsiv reduserer opplevelsen av uberort vassdragsnatur. Tette såter med krypsiv gjør fiske vanskelig eller umulig. Tradisjonelt gode fiskeplasser for innlandsfisk og laks blir odelagt. Båtferdsel i omrader med krypsiv er svært vanskelig, selv viss man ror eller padler. Populære badeplasser gror igjen. Det er innlandskommunene der elva er hovedarena for denne typen friluftsliv som er hardest rammet. Åre med krypsiv. Vanskelig å ro under slike forhold: Postadr.: Fylkesmannen i VesbAgder. miljoyernayd. E-post: postmottak 41fmya.no Pb. 513 Lundsiden Kristiansand S Tlf. - faks: Side 1

2 Vannkraftprodusentene ma fjerne krypsiv som tetter vanninntak og kommer inn i turhinene. Sivet fortrenger andre arter og reduserer det biologiske mangfoldet. Mest urovekkende er det kanskje at krypsivet ødelegger laksens gyteområder. Krypsivet fører til nedslamming. og det er registrert områder med em mudder over den opprinnelige elvegrusen. Laksen er avhengig av elvegrus for å formere seg. Krypsivet utgjør derfor en trussel for laksen. mt kfta., 4k. eir Tett krypsivvekst i Otra ved Rysstad i Valle kommune. Aust-Agder Er krypsivet den storste miljoutfordringa i vassdrawne på Sorlandet? Tidligere var det helt klart sur nedbør som var den største trusselen. men i de senere år har vassdragene blitt mindre sure. Krypsivet er dermed en god kandidat til denne tvilsomme æren. men det er vanskelig å bedømme. Det som er sikkert er at krypsivet dekker svært store områder, og situasjonen blir verre hvert ar. Dette påfører samfunnet, næringslivet og naturen en stor og tiltagende belastning. Krypsivprosjektet på Sørlandet For å kartlegge omfanget av problemet og flinne ut av årsakene ble Krypsivprosjektet pa Sorlandet startet opp i Krypsivprosjektet har følgende Finne årsakene til problemveksten av krypsiv Begrense problemveksten av krypsiv Organisering Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe, en prosjektledelse og fire tiltaksw-upper knyttet til vassdrafiene Otra. Mandalselva og Kvina.

3 3 Styringsgruppe Prosjektledelse Stvringsuruppa Styrimzsgruppa har representanter fra brukerne av vassdragene. rettmhetshaverne og den offentlige forvaltningen. Styreleder cr fylkespolitiker Sigmund Oksefjell fra Vest-Agder fylkeskommune. Tiltaksgrupper Otra Vassdragsstyret nedre Otra Vassdragsstyret for for Tiltaksgruppe Mandalselva Flerbruksplanen for Mandalsvassdraget Tiltaksgruppe Kvina Fagråd for fisk i Kvinesdal Prosjektledelse Den daglige driften av prosjektet er lagt til miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Prosjektleder er Atle Torvik Kristiansen og Birgit Solberg er sekretær. øvre Otra Økonomi Krypsivprosjektet er ct spleiselag mellom kraftbransjen. kommuner, fylkeskommuner og Staten. Pa statsbudsjettet for 2011 bevilget rmieringen orernerkede penger til krypsivarbeidet. Inntil i år har 3/4 eller 3 millioner kroner av finansieringen kommet over statsbudsjettet fra Direktoratet for naturforvaltning. Midlene har blitt jevnt fordelt mellom forskning og tiltak. Buds'ett i millioner kroner Tiltak Lage og oppdatere tiltaksplaner 0,3 0,3 Fjerne krypsiv på bakgrunn av tiltaksplanene 2,5 3,2 3,2 2,9 3,2 Sum tiltak 2,8 3,2 3,2 3,2 3,2 Forskning, utvikling og overvåking Overvåking av tiltak 0,35 0,35 0,3 0,35 0,3 Overvåking av krypsivutbredelse 0,8 0,4 0,8 Overvåking av miljøtilstand 0,5 0,7 0,9 0,9 0,9 Prosjekt Terjevann 0,12 økosystemregnskap 0,2 0,2 Oppfølging FoU-plan 0,49 1,61 2,06 2,01 1,26 Sum forskn ing, utvikling og overvå king 2,46 3,26 3,26 3,26 3,26 Prosjektledelse Daglig drift av prosjektet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Finansiering Statsbudsjettet/DN 4,86 6,0 6,0 6,0 6,0 NVE 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Agder Energi Produksjon 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sira-Kvina Kraftselskap 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1

4 4 Otteraaens Brugseierforening 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Energi Norge 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Aust-Agder fylkeskommune 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Vest-Agder fylkeskommune 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kommunene 0,26 0,26 0,26 0,26 0,26 SUM 5,76 6,96 6,96 6,96 6,96 Noen tidligere, nåværende og fremtidige delprosjekter Forsknin utviklin o overvåkin Juneusprosjektet Samarbeidsparmere: N1VA, 11/0, Norges Forskningsråd Prosjektperiode: Problemvekstomradene er omrader som mottar mye nitroeen (N) gjennom nedboren. De samme omradene har lite fosfor (P), og Juneusprosjektet hadde som mal a teste om det var okningen i N : 41,4 lieek'rli ti (.-.Piiiii a relativt til P som var problemet. Det ble samlet inn data fra 153 innsjøer og 28 elvestasjoner i Sor-Norge, og utfort kontrollerte vekstforsøk i laboratoriet. Foruten nitrogen og fosfor. undersokte man flere andre fysiske, genetiske og kjemiske parametere. I 2012 resulterte arbeidet i vår første krypsivdoktor, Therese F. Moe. Doktorgraden førte til to publikasjoner i de anerkjente vitenskapelige journalene Aquatie Botany og Freshwater Biology. I avhandlingen "Nuisance growth of,ftwcus Inilbosus in lakes and rivers - experimental and observational studies" konkluderer Moe med at de ikke har funnet noen parametere som helt kan forklare problemveksten. Vekstforsok i laboratorium Dataene viste likevel noe: Den kraftigste veksten skjer i de mest næringsfattige innsjøene. C:N-forholdet og C:P-forholdel er høyere i krypsiv enn i andre ferskvannsplanter. Dette gir et konkurransefortrinn i næringsfattige habitater. Vekstforsøket antydet at NH4 er spesielt viktig for veksten. Krypsiv i elver inneholder mer N enn krypsiv i innsjoer. Dataene tyder pa at CO, er viktigst for veksten i innsjoer. mens N11.1er viktigst i elver. HypoRush Samarbeidsparmere: NIVA, Cia Rw/Iwud Unhnsiteit Ninnegepl/U University Amsterdam Prosjektperiode: HypoRush var et planlagt forskningsprosjekt som beklageligvis ikke ble stottet av Norges forskningsråd i denne omgang. Det internasjonale forskerteamet bygget videre på Juneusprosjektet, men nå med fokus på effekten av vannkraft. Prosjektet hadde stort potensiale, og vi håper at vi kan gjennomføre et tilsvarende prosjekt i nær fremtid.

5 5 Tilstandsovervåking Samarbeidspartnere: N1VA Pm.sjektperiode: Det er behoy for å legge til rette for mer forskning på krypsiv og vurdere tilstand iht. vannforskriften. Det foregår noe overvåking der det ikke er gjort tiltak, men det er nødvendig å øke antall overvåkingstasjoner og parametere betydeliå. Denne opptrappingen er planlagt å starte i Prosjekt Terjevann Samarbeidspartnere: Unkenitet i Agder Prosjektperiode: Prosjektet undersoker krypsivveksten i Terjevann gjennom h ppige prover av krypsivplanter. sediment og vann. Sedimentet på en av lokalitetene blir dopet med jernklorid for å begrense opptaket av fosfor slik at det er mulig å studere effekten på krypsivveksten. Krypsiv på gyteplass for laks i Mandalselva Krypsiv og fiskehabitater Samarbeidsparmere:Bergen Prosjektperiode: Prosjektet undersøker hvordan krypsivet påvirker habitater for laks, sjøaure og bleke. Ett av spørsmålene er om kraftig krypsivvekst kan redusere produksjonen av fiskearter. Norge har et internasjonalt ansvar for a ta yare på laks og bleke. Sluttrapport forventes hosten Økosystemregnskap Samarbeidspartnere: UMB Pro,sjektperiode: Problemveksten innebærer store kostnader for naturen, samfunnet og kraftbransjen. Det er vanskelig å kommunisere omfanget og skadevirkningene av krypsivveksten er vi i ferd med å starte et prosjekt som skal tallfeste dette i kroner og øre. Narvestadprosjektet Samarbeidspartnere: Fograd for,fisk i Krinesdal, Sira-Ktina Krnftselskap Prosjektperiode: Narve,,tadbassenget er et terskelbasseng i Kvina som ble laget i forbindelse med reguleringen av vassdraget. Det er kommet inn mye krypsiv i bassenget i etterkant. Prosjektet undersøker effektene av manipulerinå med vannstanden i bassenget. Resultatene fra prosjektet vil ha betydning for hvordan andre terskelbassenger bygges/manovreres. Venneslafjorden Samarbeidsparmere: Vennesla kommune, VassdragsstvreffOr nedre Otra Prosjekweriode: 2008-pagående En naturlig terskel i utløpet ble senket sommeren Vannstandssenking oå krypsivfierning ble gjennomført i 2009 og Krypsivprosjektet bidrar til å dokumentere effektene av tiltakene. Vi har lagt opp til en nærmere overvåking av langtidseffekten hvert andre år.

6 6 Tiltaksovervåking amorbeidsparmere: Karttjenester Terrateknikk. NVE. Sira-Kvina Kraftselskap Prmjektpehode: 2006-pågåemle Easte proveflater i Mandalselva. Otra. Kvina og Sira folges opp med detaljerte malinger arlig. Hensikten er a knaluere effekten av ulike tiltak. I 2012 hle en rapport. «Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene på Sorlandet», publisert av NVE gjennom Fol;-programmet Miljobasert vannforing. Rapporten ble lbrfattet av Fylkesmannen i Vest-Agder og Sira-Kvina Kraftselskap lle aktuelle metodene var styrt innfrysing, manipulering med vannstand og mekanisk fierning. I sammendrag fant man at ingen av metodene gir permanent reduksjon i utbredelsen av krypsivet, og man ser stor grad av reetablering etter to til tre ar. Dette tyder på at man uavhengig av tiltaksmetode må gjenta tiltaket med jevne mellomrom for a holde problemveksten i sjakk. Tiltaksnvervåking. Undersekselse av prøveflate med vannkikkert. Overvåking av krypsivutbredelse Samarbeidspartnere: Statens kartverk, Viak, Hogskolen i Telemark. Blom Geomaties Prosjektperiode: Utbredelsen av krypsiv kartlegges ved flyfotografering. Hensikten er å følge utviklinga til krypsivet og utvikle bedre metodikk for klassifisering av krypsivområder. Pa bakgrunn av en prosjektrapport i 2012 jobbes det nå med å ta i bruk satellitter. Tiltak o tiltaks laner Tiltaksplaner.Samarbeidspartnere: Tiltaksgruppene Pmsjektperiode: 2002-pitgaende Tiltaksgruppene har ansvar for å planlegge og gjennomfore tiltak. Tiltakene bor være beskrevet og prioritert gjennom egne tiltaksplaner for hele eller deler av vassdragene. Krypsivprosjektet bidrar

7 7 med penger etter søknad. Vassdragene Kvina, Mandalselva og Otra prioriteres først, men det er også aktuelt å bidra med penger til andre vassdrag. Forutsetningen er at det finnes et lokalt samarbeidsoruan som kan håndtere tiltak, ou at det er utarbeidet en samlet tiltaksplan for hele vassdraget. Tiltak Ferninu med mekanisk utstyr Samarbeidsparmere: Elerbruksplan,for Mandalsvassdraget, l'assdragsstvret,for nedre Otra. Vassdragsstvret for ovre Otra, Fagrad for.fisk i Krinesdal, Sira-Kvina Kraftselskap. Agder Energi Produksjon Prosjektperiode: 2002-påvu4ende I starten fjernet man krypsivet og mudder med gravemaskin på lav vannforing. men etter hvert har 1/44 kixs, vsn-,st man tatt i bruk amfihiekjoretøy. Amfibiekjøretøyene gjør at man kan komme til der gravemaskin ikke kom til tidligere. Disse enten klipper krypsivet, klipper krypsivet med en kombinasjon av fresing og spyling av bunnsedimentene, eller «luker» krypsivet med en roterende trommel var et rekordar med over 1500 dekar rensket areal Bilde av amlibiehjoretoy som spyler og harver Mani ulerinu med vannstanden i Narvestadbasseneet Samarbeidsparmere: Eagråd for jisk i Kvina. Sira-Kvina Kraftselskap. Karujenester AS Prosjektperiode: 2007-pagående I forbindelse med Sira-Kvina utbyggingen for mange år siden ble det laget ei terskelbasseng ved Narvestad i Kvina. Narvestadbassenget. Hensikten var å bøte på negative effekter av redusert vannforing. Krypsivet ble etter hvert mer og mer dominerende, og i 2007 fikk Sira-Kvina Kraftselskap laget ei luke i terskelen. Dermed ble det mulig a maripulere vannstanden for a gjøre tiltak mot krypsiv. St ii innfr :sinu i ovre Otra 2011 Samarlwillsparmere: Vassdragsstyret,far ovre Otra. Otteraaens Brugseierfarening, Agder Energi Produksjon AS, VVE, l'alle konunune. Bygland kommune, KarujenesterAS, NI A Prosjektpedode: 201 I- pågående 1 februar 2011 ble det gjennomført et innfrysingsforsøk nedenfor Brokke kraftverk i ovre Otra. Vassdragsstyret i øvre Otra stod for planlegging og gjennomføring av tiltaket. Karttjenester og NIVA ble gitt i oppdrag å evaluere forsoket. Stans i kraftverket medførte isdannelse ned til Ose hru. Noen dager senere ble kraftverket startet opp igjen, og isen ble brutt opp og man fikk kraftiu isskuring nedover vassdraget. Tiltaket ble evaluert på grunnlau av befaringer. samtaler med lokalkjente. og tolkning av dekningsgrad fra flybilder for og etter. Tiltaket var effektivt, men deler av elva var enna massivt beurodd med krypsiv og det ble rapportert om problemer med drivende krypsiv. I konklusjon ma man likevel si at forsoket har vært velykket, men man må finne losninger for å samle opp løsrevet krypsiv.

8 II 8 Bilde av krvpsiv fryst inn i isen sed innfrvsningsforsolt De forsokene som er gjennomført viser at så sant været er gunstig med lav temperatur, er dette kanskje den mest kostnadseffektive metoden vi har for å begrense utbredelsen av krypsiv. Imidlertid vil heller ikke denne metoden gi noen varig effekt. Etter innfrysningsforsøket tiorn ble gjennomført på 90-tallet var omtrent halvparten av opprenskingseffekten gått tapt etter tre år. Dette viser at i likhet med de mekaniske tiltakene bør også innfrysningsforsøk gjentas med jevne mellomrom. Med hilsen PvkQ Ornulf Har,Idst d miljoverndirekffir Atle Torvik prosjektleder Kristiansen Birgit Solberg sekretter

Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene

Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene på Sørlandet? Torbjørn Danielsen, Fylkesmannen i Vest-Agder Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder Per Øyvind Grimsby, Sira-Kvina kraftselskap 3 2012 RAPPORT

Detaljer

Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv.

Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv. 1 Foto: Edgar Vegge 2 Bakgrunn Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv. Jeg jobber ikke med denne problematikken selv og skal ikke prøve å løse problemet. Men, jeg er utdannet

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra Krypsivprosjektet på Sørlandet Vassdragsstyret for nedre Otra 1 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra. Store, iøynefallende

Detaljer

PROBLEMVEGETASJON I KVINA TILSTAND- OG TILTAKSVURDERING

PROBLEMVEGETASJON I KVINA TILSTAND- OG TILTAKSVURDERING PROBLEMVEGETASJON I KVINA TILSTAND- OG TILTAKSVURDERING HØSTEN 2012 FORORD Denne rapporten presenterer resultater etter en vurdering av begroingstilstand og behov for tiltak knyttet til vannvegetasjon

Detaljer

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra Krypsiv ved Bjørgum. Krypsivprosjektet på Sørlandet Limnolog Tom Arild Homme 2 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra.

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. -Fra fordums storhet til et vassdrag med sterkt redusert opplevelsesverdi -Regulering og forsuring

KVINAVASSDRAGET. -Fra fordums storhet til et vassdrag med sterkt redusert opplevelsesverdi -Regulering og forsuring KVINAVASSDRAGET -Fra fordums storhet til et vassdrag med sterkt redusert opplevelsesverdi -Regulering og forsuring -Nye muligheter og ny giv med vassdragskalking -Initiativ fra lokale ildsjeler -Oppstart

Detaljer

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering

Detaljer

Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren 2011.

Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren 2011. Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren 2011. Dato: 08.06.2012 Forord På oppdrag fra Krypsivprosjektet på Sørlandet v/ Fylkesmannen i Vest-Agder har Karttjenester AS gjennomført

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske

Detaljer

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET

Detaljer

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Krypsiv i sørlandsvassdrag

Krypsiv i sørlandsvassdrag Krypsiv i sørlandsvassdrag Årsaker og tiltak Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Vest-Agder 7 2006 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING FoU-programmet Miljøbasert vannføring

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner

Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner Kvinesdal kommune Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: S11 2007/1637 5762/2016 Tor Arne Eiken Saksnr:

Detaljer

HVEM GJØR HVA I MILJØVERNAVDELINGEN?

HVEM GJØR HVA I MILJØVERNAVDELINGEN? HVEM GJØR HVA I MILJØVERNAVDELINGEN? 27.2.2014 Miljøverndirektør ØRNULF HARALDSTAD Faggruppe for forurensning THORE EGELAND Faggruppe for naturforvaltning KATRINE S. GUNNARSLI Faggruppe for plan MAGNUS

Detaljer

Tiltak i Sira Kvina vannområde.

Tiltak i Sira Kvina vannområde. Tiltak i Sira Kvina vannområde. Innleiing: Etter 1 i vannforskriften skal det utarbeidast og vedtakast regionale forvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram med sikte på å oppfylla miljømåla i forskriften,

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Prioriterte miljøtema

Prioriterte miljøtema Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Vurdering tiltaksområder 5 og 6 i Mannflåvann Marnardal kommune

Vurdering tiltaksområder 5 og 6 i Mannflåvann Marnardal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:14 juni 2017 Vurdering

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Faglig vurdering av hydrauliske forhold i Byglandsfjorden, Otravassdraget,

Faglig vurdering av hydrauliske forhold i Byglandsfjorden, Otravassdraget, Prosjektrapport Til: Haavard Østhagen, Vannressursavdelingen (V) Fra: Péter Borsányi HV H Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 9.10.2008 Saksnr.: NVE Arkiv: 021.D7 Kopi: Faglig vurdering av hydrauliske forhold

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag

Detaljer

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.

Detaljer

KRYPSIV I NIDELVA TILSTANDEN I

KRYPSIV I NIDELVA TILSTANDEN I KRYPSIV I NIDELVA TILSTANDEN I 2005 og forslag til vidare overvaking Krypsiv i Nidelva. Ved Espeland. Foto: Tor Kviljo. Magne Haraldstad Krypsivprosjektet på Sørlandet Juni 2007 Forord Krypsiv har etter

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår. Hva kan kommunen gjøre?

Revisjon av konsesjonsvilkår. Hva kan kommunen gjøre? Revisjon av konsesjonsvilkår Hva kan kommunen gjøre? Revisjon = å se på saken på nytt Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Fiskeundersøkelser Habitattiltak Erosjonssikring Selve konsesjonen (tillatelsen)

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan blir elvemusling fulgt opp i NVEs saksbehandling? Pernille Bruun og Kirsten Marthinsen TBM og KSK Disposisjon Konsesjonsbehandling Undersøkelser Eksempler på

Detaljer

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr

Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr Rapport nr. 231 Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr Gaute Velle, Helge Skoglund, Bjørnar Skår og Bjørn Barlaup LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI MILJØ

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Presentasjon av AE Vannkraft

Presentasjon av AE Vannkraft Presentasjon av AE Vannkraft Eiermøte 29. januar 2016 Jan Tønnessen Vannkraft og Kraftforvaltning Fysisk energidisponering Vannkraft Produksjonsanalyser ifm. ny produksjon Kraftforvaltning Ingen ulykker

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup,

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK. Side 1 av 5 Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM 15.01.2013 kopi til ansvarlig FK. Vannområde: Midtre Telemark A. Litt om organiseringen og aktiviteten

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune. Miljødesign Sira. April 2016

Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune. Miljødesign Sira. April 2016 REVISJON Plan for AV friluftslivstiltak KONSESJONSVILKÅR Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune Miljødesign Sira April 2016 1. Innledning Den formelle fremgangsmåten i en revisjonsprosess

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK. Side 1 av 6 Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM 15.01.2013 kopi til ansvarlig FK. Vannområde: Siljan-/ Farrisvassdraget A. Litt om organiseringen og

Detaljer

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF 201104434-27 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Åsulv Vrålstad Magnus Den Godesvei 16 3960 STATHELLE Stathelle 22.12.2015 Klage på NVE vedtak

Detaljer

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Vår dato: 18.12.2014 Vår referanse: 2014/8573 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Innvalgstelefon: 32 26 68 07 (sentralpost@ostfoldfk.no)

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6337-2012

RAPPORT L.NR. 6337-2012 RAPPORT L.NR. 6337-2012 Innfrysing av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk vinteren 2011; vurdering av drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv på stasjoner i Otra nedstrøms tiltaket fotograf: Tormod Haraldstad

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5

Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5 Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag diff. Verdi/påv Vannregion Rev.ID Vassdrag/ revisjonsobjekt Vassdragsnummer Vassdragsdel Samlet VPS_gr VP_Fisk/fiske Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj.

Detaljer

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon

Detaljer

Kvalitetsnorm for villaks

Kvalitetsnorm for villaks Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2016 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Årsrapport 2011 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

Årsrapport 2011 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK. Side 1 av 5 Årsrapport 2011 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM 15.02.2012 kopi til ansvarlig FK. Vannområde: Siljan- / Farrisvassdraget A. Organisering av vannområdet

Detaljer

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret

Detaljer

Takk for nyttig info.

Takk for nyttig info. file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/598649_fix.html Side 1 av 1 18.06.2015 Fra: Espen Halvorsen[maligutt@hotmail.com] Dato: 17.06.2015 12:53:18 Til: Solberg, Birgit Tittel: RE: Høring - regulering av

Detaljer

Lokal beredskapsplan ved akutt forurensing i nedre Otra

Lokal beredskapsplan ved akutt forurensing i nedre Otra Lokal beredskapsplan ved akutt forurensing i nedre Otra Vassdragsstyret og Fagrådet for nedre Otra mai 2006 Utarbeid av: Sigmund Unander Prosjektleder Karl Jan Aanes NIVA, Oslo 2 Forord På bakgrunn av

Detaljer

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring

Detaljer