Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren 2011.

Transkript

1 Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren Dato:

2 Forord På oppdrag fra Krypsivprosjektet på Sørlandet v/ Fylkesmannen i Vest-Agder har Karttjenester AS gjennomført en evaluering av innfrysingstiltak på krypsiv fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Ose bru i øvre Otra vinteren Edgar Vegge har vært oppdragsgivers representant og kontaktperson for prosjektet. Jøren-Ola Ousdal (cand. agric./ naturforvalter) har vært ansvarlig for prosjektet hos Karttjenester AS og skrevet hoveddelen av rapporten. Anna Maria Gadomska (siv. ing./ miljøteknikk) har hatt hovedansvar for tolkningen av ortofotoene, digitalisering / analyse av data og utarbeidelse av kart til rapporten. Begge har deltatt på befaringene. Tom Arild Homme og Arne Vethe har bidratt med informasjon i tilknytning til planlegging av befaring, formidling av innledende kontakt med lokalkjente, informasjon om områder som har blitt rensket mekanisk med mer. Intervjuobjekter / lokalkjente har bidratt med viktige og nyttige vurderinger og innspill. Agder Energi Produksjon har bidratt med informasjon om vannføringer og vannstand. Ovennevnte aktører takkes for bidrag og samarbeid. Tonstad, juni 2012 Bildene i rapporten er tatt av Jøren-Ola Ousdal og Anna Maria Gadomska Referanse: Ousdal, J. O. og Gadomska, A. M Fjerning av krypsiv i Øvre Otra. Evaluering av innfrysingstiltak vinteren Rapport, Karttjenester AS. 39 s + vedlegg. 2

3 Sammendrag Krypsiv er et stort problem i vassdragene på Sørlandet og Otra er særlig hardt rammet Problemvekst av krypsiv (Juncus bulbosus) har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til et betydelig problem i vassdragene på Sørlandet. Otra er særlig hardt rammet og innenfor kommunene Bygland og Valle alene er det for 2010 anslått at ca 5000 da av elvearealet var bevokst med krypsiv. Betydelige deler av dette har problemkarakter både i forhold til bruken av elva og i forhold til det biologiske mangfoldet. Ulike tiltak gjøres for å redusere problemet. Innfrysingsforsøk gjennomført på strekningen fra Brokke kraftstasjon til Ose bru i februar I februar 2011 ble det gjennomført et innfrysingsforsøk nedenfor Brokke kraftstasjon. Vassdragsstyret for Øvre Otra stod for planlegging og gjennomføring av tiltaket. Stans i kraftverket ble etterfulgt av isdannelse på elvestrekningene nedenfor. Ved igangkjøring av kraftstasjonen for fullt igjen noen dager senere ble isen brutt opp og dette skapte isgang med tilhørende erosjon videre nedover i vassdraget. Registreringer og grunnlaget for evaluering av tiltaket Karttjenester as har på oppdrag fra Krypsivprosjektet på Sørlandet v/ Fylkesmannen i Vest-Agder gjennomført en evaluering av innfrysingstiltaket. En foreløpig vurdering basert på befaring i juli og samtaler med lokalkjente ble levert i august Hovedgrunnlaget for evalueringen er tolkning av dekningsgrad av krypsiv fra ortofoto basert på flybilder fra strekningen tatt hhv høsten 2010 (før tiltaket) og høsten 2011 (etter tiltaket). På grunn av slamføring i elva mellom utløpet av Hovvatn kraftstasjon og Ose bru var ortofotoene for 2011 på denne strekningen dessverre ikke tolkbare. Dekningsgraden er vurdert til kategoriene Mye, Noe/Middels og Lite/Intet tilsvarende hhv >50%, 10-50% og 0-10%. Det er også foretatt registreringer på fem faste prøveflater på strekningen. Evalueringen legger til grunn at endringene i krypsivtilstand fra 2010 til 2011 i det vesentligste kan tilskrives effekter av innfrysingstiltaket. Endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 til 2011 generelt for hele strekningen - Før innfrysingstiltaket hadde 67,8% av elvearealet (utenom de dypere områder) mellom utløpet av Brokke kraftstasjon og Ose bru Mye krypsiv (>50% dekningsgrad). - Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn er det samlede arealet av områder med Mye krypsiv redusert med 15,1-16,8% tilsvarende et areal på i overkant av 500da. - I størrelsesorden 100 da som tidligere hadde Mye eller Noe/Middels krypsiv er «rensket helt «(til dg <10%). - Registreringene på de faste prøvestasjonene indikerer at det på de arealer som fortsatt har Mye krypsiv har skjedd en generell tynning på i overkant av 20%. - Selv om det har skjedd en betydelig reduksjon i problemveksten fremstår likevel store deler av elva fortsatt som massivt begrodd med krypsiv. Nærmere analyse av endringer for de enkelte delstrekninger Effekt og betydning av tiltaket varierer betydelig mellom de ulike delstrekninger. Krypsivproblemet er mest omfattende på de områdene som har størst betydning for brukerinteressene og det er også her en vesentlig del av tynning og fjerning av krypsiv har skjedd. Tabellen nedenfor oppsummerer effekten av tiltaket målt som reduksjon i arealer med Mye krypsiv (>50% dekningsgrad) før og etter tiltaket på de ulike delstrekninger og samlet. Strekning Endring, da Endring, % Utløp Brokke kraftststasjon til Øyne v/ Rysstad (1A) 1 0,1 Øyne v/ Rysstad til Straume bru ("Straumebassenget") (1B) ,8 Straume Bru til Tjurrmo dam (1C) ,6 Tjurrmo dam - utløp Hekni krst. (Minstevannføringstrekn. / sone2) -6-15,0 Utløp Hekni krst. - Storøy v/ Granheim (3A) ,0 Storøy v/granheim - utløp Hovvatn krst.(3b) (inkl fordeling skyggeareal) ,0 Utløp Hovvatn krst - Ose bru (3C, anslag) ,0 Sum ,1 Andre effekter av tiltaket Det observeres skader på gjenstående bestander. Skadene består dels av mekaniske skader i form av opprevne planter og dels skader som tilskrives frost / innfrysing. Målingene av årsskuddlengde på de faste stasjonene indikerte at veksten av krypsiv i 2011 var merkbart redusert i forhold til i Naturlige årsvariasjoner kan forklare noe, men i sum indikerer observasjonene at gjenstående krypsivbestander er påført ikke ubetydelige skader og «stresseffekter». Tiltaket har bidratt til en generell utspyling og opprenskning i elva, herunder avdekket nye gytearealer. Det kan observeres erosjonsspor på bunnen og på betydelige arealer er grusbunn igjen kommet frem. Dette har bidratt til å reetablere gyteområder, herunder også på strekninger som tidligere har vært viktige gyteområder for bleke. Tiltaket har som hovedinntrykk gitt klare forbedringer for brukerinteressene i vassdraget. Dette gjelder bl.a. mulighet for bruk av båt og fiske med stang. I særlig den øvre delen er også mulighet for garnfiske bedret. Matter av løsrevet krypsiv som drev nedover elva på stigende vannføring utover vår/sommer representerte ulemper for flere av brukerinteressene. Bl.a gjaldt dette utøvelse av garnfiske i nedre deler og gjerdehold mot / uti elva. Det fremstår som ønskelig å finne løsninger som kan samle opp en større del av disse mattene for å redusere problemet. Konklusjon: Innfrysingstiltaket i Øvre Otra vinteren 2011 må karakteriseres som vellykket mht fjerning av krypsiv og har bidratt til en klar bedring av situasjonen for brukerinteressene. Utspyling og opprenskning i elva generelt, herunder gjenskaping av viktige gyteområder tilsier at tiltaket også har hatt positive og viktige effekter for det biologiske mangfoldet, herunder for reetablering av bleke, på strekningen. Tiltaket har også negative effekter, men disse vurderes som underordnet de positive effektene. At store deler av elva også etter tiltaket fremstår som massivt tilgrodd tilsier at gjentatt tiltak vil være nødvendig for å oppnå større og mer varig reduksjon av krypsivproblemet på strekningen. 3

4 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLD INNLEDNING OTRA OG STREKNINGEN FRA BROKKE TIL OSE BRU OTRA-VASSDRAGET STREKNINGEN FRA BROKKE KRAFTSTASJON TIL OSE BRU INNFRYSINGSTILTAKET FEBRUAR METODE FELTBEFARINGER I JULI OG OKTOBER REGISTRERING PÅ STANDARD PRØVEFLATER TOLKNING OG ANALYSE AV ORTOFOTO FRA 2010 (FØR) OG 2011 (ETTER) Bildegrunnlaget Tolkning og kontroll / «kalibrering» Skygger, dypområder og andre «Ikke-klassifiserte» arealer Andre problemstillinger og feilkilder Tolkning, digitalisering mm Klassifisering Nærmere analyse av effekten vha overlayanalyse i ArcGis INTERVJUUNDERSØKELSER RESULTATER DEKNINGSGRAD AV KRYPSIV FØR TILTAK (HØSTEN 2010) DEKNINGSGRAD AV KRYPSIV ETTER TILTAK (HØSTEN 2011) NÆRMERE ANALYSE AV EFFEKTER AV INNFRYSINGSTILTAKET PÅ DE ULIKE DELSTREKNINGER Sone 1_Brokke kraftstasjon Tjurrmo dam Sone 2_Minstevannføringsstrekningen (Tjurrmo dam-utløp Hekni kraftstasjon) Sone 3_Utløp Hekni kraftstasjon Utløp Hovvatn kraftstasjon REGISTRERINGER PÅ FASTE PRØVEFLATER ANDRE EFFEKTER OG OBSERVASJONER Generell opprenskning av elva Skader på gjenstående krypsiv Rester av opprevet krypsiv på innfrysingsstrekningen VURDERINGER OG KONKLUSJONER ENDRINGER I DEKNINGSGRAD AV KRYPSIV FRA 2010 TIL EFFEKTEN AV TILTAKET PÅ FJERNING AV KRYPSIV PÅ DE ULIKE DELSTREKNINGER ANDRE EFFEKTER AV TILTAKET REFERANSER VEDLEGG

5 1 Innledning Generelt om problemvekst av krypsiv Problemvekst av krypsiv (Juncus bulbosus) har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til et betydelig problem i vassdragene på Sørlandet. I Tovdalsleva, Otra, Nidelva, Mandalselva og Kvina er det registrert problemvekst på minst da elveareal ( Krypsivet hindrer tradisjonelle friluftsaktiviteter som bading og fiske med garn og stang. På enkelte områder er veksten så tett at ferdsel med båt er vanskelig. I de senere årene har også muligheten for at krypsivet kan redusere gytearealet på anadrome strekninger og bremse den positive bestandsutviklingen for laks i flere av vassdragene gitt grunnlag for øket bekymring. I Otra gjelder denne problemstillingen også for bleka. Løsnet, drivende krypsiv kan også skape problemer for kraftstasjonsinntak med mer. I 2002 ble det igangsatt et eget prosjekt; «Krypsivprosjektet på Sørlandet». Prosjektet er bredt sammensatt av nasjonale og regionale aktører og har som formål å finne årsakene til og begrense problemveksten av krypsiv. Krypsiv i Otra Økning i vekst av krypsiv i Otra ble registrert allerede på 1970-tallet (referert i Rørslett m.fl. 1990). På midten av 1980 tallet hadde krypsivet øket i utbredelse og på strekningen fra Rysstad til Straume («Straumefjorden») var ca 55% av elvebunnen dekket av tette bestand av denne planten (Rørslett 1987). For å forsøke å redusere problemveksten av krypsiv ble det i januar 1991 gjennomført et forsøk med innfrysning ved lav vintervannstand kombinert med påfølgende spyleflom nedstrøms Brokke kraftstasjon. Evaluering av dette tiltaket viste at krypsivet ble påført store skader og areal bevokst av krypsiv på strekningen ble redusert fra 62% til 44% (Rørslett 1991). NIVA utarbeidet i 2002 en tiltaksplan for fjerning av krypsiv i Otra gjennom Valle kommune (Johansen 2002). I rapporten oppsummeres utviklingen i utbredelsen av krypsiv og det pekes på alternative tiltak for å redusere problemveksten på strekningen. I tilknytning til revisjon av reguleringskonsesjonen i vassdraget ble det i 2003 etablert et krypsivfond for Otra med eget styre. Fondet tok initiativ til en ny kartlegging som ble gjennomført i september Hele elvestrekningen fra Kristiansand til Hartevatn ved Hovden ble da fotografert og videofilmet fra helikopter. På den aktuelle strekningen fra Ose bru til utløpet av Brokke kraftverk ble det ved denne kartleggingen registrert da med massivt krypsiv (Haraldstad, 2007). Basert på tolkning av ortofoto var det i Otra tilsammen mer enn 5000 da som var bevokst med krypsiv innenfor kommunene Bygland og Valle (Reither og Jansen 2012). Det har så langt ikke lykkes å redusere veksten av krypsiv i vassdraget og problemet synes å ha øket i omfang de siste årene. I tilknytning arbeidet med forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest (Vannområdene Otra og Figgjo) er det derfor vurdert slik at «Samlet sett er krypsiv den faktoren som har størst negativ påvirkning på kvalitetene i Otravassdraget» (Fylkesmannen i Vest-Agder 2009). Det er utarbeidet en tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra (Homme m.fl). Foruten mekanisk opprenskning på flere områder foreslås det i denne planen at det gjennomføres et nytt innfrysingstiltak på strekningen Rysstad Ose. Foruten Krypsivprosjektet for Sørlandet og styret for Krypsivfondet er også vassdragsstyret for øvre Otra involvert i arbeidet med tiltak mot krypsiv i vassdraget. Høsten 2010 utarbeidet vassdragsstyret en plan for et nytt innfrysingstiltak mot krypsiv i Otra nedstrøms Brokke (Haugland og Egeland 2011). Tiltaket ble gjennomført i februar I denne rapporten gis en vurdering av effekten av innfrysingstiltaket på strekningen fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Ose bru. Et notat med foreløpige vurderinger ble utarbeidet etter befaring sommeren 2011 (Ousdal og Gadomska 2011). De foreløpige vurderingene var i hovedsak basert på egen befaring og samtaler med lokalkjente. I denne rapporten er hovedfokuset for evalueringen knyttet til tolkning og analyse av ortofoto tatt hhv før og etter tiltaket. Enkelte forhold fra den foreløpige vurderingen gjentas her når dette er vurdert som hensiktsmessig for helheten. 5

6 2 Otra og strekningen fra Brokke til Ose bru 2.1 Otra-vassdraget Otravassdraget strekker seg 245 km fra noe ovenfor Hovden og ned til utløpet ved Kristiansand (fig 2.1). Vassdraget har et samlet Nedbørfelt på 3738 km2. Fig 2.1 Otravassdraget med tiltaksstrekningen fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Ose bru inntegnet (rød ramme). Otravassdraget har vært gjenstand for betydelig utbygging for kraftformål med både produksjons- og reguleringsanlegg. Produksjonsanleggene eies av Otra Kraft, Agder Energi og Skagerak Kraft, mens Otteraaens Brugseierforening eier og driver reguleringsanleggene. Det er i tillegg flere småkraftverk i sidevassdrag til hovedelva. Reguleringene har endret vannføringen i vassdraget, herunder redusert flomtoppene. I tillegg er temperaturforholdene endret. Det er også betydelige andre brukerinteresser både av næringsmessig og rekreasjonsmessig art knyttet til elva. Bruken av elva er viktig for både lokalbefolkningen og tilreisende / turister. Det er viktige drikkevannsinteresser, både kommunale og private langs vassdraget. I Byglandsfjorden finnes den relikte laksen bleke. Bleka er rødlistet og det er knyttet betydelig interesse til å sikre levevilkårene for denne arten og det arbeides for å reetablere bleka innenfor dens opprinnelige utbredelsesområde. Fiskeinteressene i vassdraget er ellers godt organisert og det foreligger egen driftsplan for elva (Otra fiskelag 2009). Nærmere informasjonen om status og utfordringer i vassdraget finnes bl.a. i notatet «Innspel til tiltaksprogram for øvre Otra», utarbeidet av vassdragsstyret for øvre Otra. 6

7 2.2 Strekningen fra Brokke kraftstasjon til Ose bru Den ca 25km lange strekningen av Otra fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Ose bru kan inndeles i 3 avsnitt med ulik karakter. Vi har betegnet disse sone 1-3. Hver av disse sonene kan igjen inndeles i delstrekninger med ulike egenskaper som gir grunnlag for tilnærmingen til analyse og vurdering av begroingssituasjon og effekter av det gjennomførte tiltaket (fig 2.2): - Sone 1_Utløp Brokke kraftstasjon Tjurrmo dam med følgende 3 delstrekninger: o 1A Utløp Brokke kraftstasjon til Øyne ved Rysstad. Strekningen domineres av grunne områder og høy vannhastighet o 1B Straumefjorden fra Øyne ved Rysstad til Straume bro o 1C Straume bro Tjurrmo dam som er inntaksmagasin for Hekni kraftstasjon - Sone 2_Tjurrmo dam Utløp Hekni kraftstasjon o Minstevannføringsstrekning med til sammen 11 terskler / terskelbassenger og mellomliggende elvestrekninger - Sone 3_Utløp Hekni kraftstasjon Ose bru med følgende 3 delstrekninger o o o 3A Utløp Hekni til Storøy ved Granheim. Strekningen domineres av grunne områder og høy vannhastighet og påvirkes ikke av vannstanden i Åraksfjorden 3B Storøy til utløpet fra Hovvatn kraftstasjon. Strekningen påvirkes av vannstanden i Åraksfjorden 3C Utløp Hovvatn kraftstasjon til Ose bru. Strekningen påvirkes i stor grad av vannstanden i Åraksfjorden. Innenfor Sone 3 er utløpet av Hovvatn kraftstasjon valgt dels for å få en geografisk inndeling på denne strekningen og dels for å få frem at det er en gradient i påvirkningen fra Åraksfjorden på strekningen. Det siste som grunnlag for nærmere analyse av effekter av innfrysningstiltaket. Den undersøkte strekningen har et samlet vanndekket areal på noe over 5000da, fordelt på i overkant av 2000da i Sone 1, i underkant av 500da i Sone 2 og ca 1750 da i Sone 3. Følgende informasjon relatert til kraftutbyggingen i Otravassdraget er relevant for beskrivelsen av den aktuelle strekningen: Minstevannføring ved Valle Det er krav om minstevannføring på 4 m3/s om sommeren og 2m3/s om vinteren i Otra på strekningen ovenfor Brokke kraftstasjon. Denne vannmengden tilføres den aktuelle strekningen uavhengig av driften av Brokke kraftverk. Vannføring nedenfor Brokke kraftstasjon Vannføringen nedenfor Brokke kraftstasjon styres i hovedsak av driftsvannføringen i Brokke kraftverk som ved full drift er ca 150 m3/s. Tjurrmomagasinet og Hekni kraftverk Utbyggingen av Hekni kraftverk er av relativt ny dato (driftsstart 1996). Kraftstasjonen har en maksimal driftsvannføring på m3/s. Tjurrmo-dammen er en betongdam med regulerbare luker. Det er i tilknytning til denne etablert et arrangement for oppsamling og fjerning av drivende krypsiv. Reguleringshøyden i Tjurrmo-magasinet er 1m, med HRV og LRV på hhv 242 og 241m. Minstevannføringsstrekningen De fleste av de 11 terskelbassengene på minstevannføringsstrekningen mellom Tjurrmo dam og utløpet av Hekni kraftverk er relativt grunne. Unntaket fra dette er bassenget ovenfor Heknefossen (T5) som har et større dypområde. Elvestrekningene mellom bassengene er også karakterisert ved liten vanndybde. Minstevannføringsskravet på strekningen er 4,0m3/s om sommeren (mai-september) og 2,0m3/s om vinteren (oktober- april) Åraksfjorden Åraksfjorden ligger like nedenfor den undersøkte strekningen, men influerer likevel på de nedre deler av denne. Reguleringshøyden i Byglandsfjorden / Åraksfjorden er 5m, med HRV og LRV på hhv 203 og 198m. Om sommeren (mellom vårflommen og 1. september) skal vannstanden ligge over kote 202. Etter dette tidspunktet senkes normalt vannstanden utover høsten / vinteren. 7

8 Figur 2.2 Oversiktskart for strekningen mellom Brokke kraftverk og Ose bru med de beskrevne soner og delstrekninger inntegnet. 8

9 3 Innfrysingstiltaket februar 2011 Hensikten med tiltaket var å fjerne krypsiv ved hjelp av is og påfølgende spyleflom. I det følgende gis en kortfattet beskrivelse av gjennomføringen av tiltaket. Beskrivelsen er i det vesentligste hentet fra notat utarbeidet av Agder Energi Produksjon (Haugland og Egeland 2011). Planen for tiltaket besto av tre deler: - Brokke kraftverk stanses i 3 dager i en periode med temperaturer under kuldegrader - Tjurrmomagasinet tappes i samme periode ned til 5m under LRV - Brokke kraftstasjon settes i drift og vannet spyles forbi Hekni Foruten den praktiske planleggingen og aksept av tiltaket hos berørte parter besto forberedelsen til gjennomføringen også av innhenting av nødvendige tillatelser hos hhv NVE til senkning av Tjurrmomagasinet under LRV og hos Statnett til stans av Brokke kraftstasjon. Planleggingen måtte også sikre at gjeldende minstevannsføringskrav ble ivaretatt under gjennomføringen. Vassdragsstyret for Øvre Otra var tiltakshaver og planene ble varslet i lokalpressen. Beslutningen om gjennomføring ble tatt fredag 11. februar. Tjurrmomagasinet ble tappet ned i løpet av søndagen og Brokke kraftstasjon ble stoppet om morgenen mandag 14. februar. På grunn av forskyvning av meldt kuldeperiode ble prosjektet forlenget med stans av Brokke kraftstasjon frem til mandag 21. februar. Fra mandag til fredag var det mellom 4 og 9 kuldegrader. Først i løpet av helga sank temperaturen til mellom 15 og 20 kuldegrader om natta. Istykkelsen på Tjurrmomagasinet økte de første dagene til 4-5cm og var i ferd med å stoppe opp før kuldeperioden i helga da istykkelsen økte til 10-15cm. På grunn av den kalde førjulsvinteren var det på minstevannføringsstrekningen mellom dam Tjurrmo og Langeid allerede is opp mot en halvmeters tykkelse flere steder. Brokke kraftverk ble startet kl 0800 på mandag 21. februar og vannføringen ut fra stasjonen økte ganske raskt til ca 100m3/s. En time senere kunne «fronten» observeres ved Bjørgum. Ca kl 1200 løsnet «hele elva» videre nedover mot Straume. Ved Straume bro ble ismasser liggende og det ble brukt gravemaskin og tømmerbil med stokk i kloa for å «dytte» på isen ved broa. Dette viste seg imidlertid å ikke være tilstrekkelig slik at vannstanden i Tjurrmomagasinet ble hevet utover ettermiddagen for å bidra til å løsne isoppsamlingen ved broa. For erfaringer og vurderinger i forhold til den praktiske gjennomføringen forøvrig vises til AEP s notat. Betydelige mengder løsrevet krypsiv kunne observeres drivende nedover elva sammen med ismassene. Det ble også meldt om at det ved Ose bru kunne observeres at store mengder krypsiv ble ført ut i Åraksfjorden i tilknytning til gjennomføring av tiltaket. 9

10 4 Metode 4.1 Feltbefaringer i juli og oktober 2011 Feltbefaring juli Det ble gjennomført befaring / registreringer på strekningen mellom Brokke kraftstasjon og Ose juli Værforholdene disse dagene var gode, men vannføring og vannstand var noe høy. Vannstanden var likevel synkende og strekningene ble derfor befart i følgende rekkefølge: sone 2, sone1, sone 3. Formålet med befaringen var i hovedtrekk følgende: - Gjøre seg kjent på strekningen - Foreta grovvurderinger av krypsivforekomst som del av grunnlaget for foreløpig vurdering - Gjøre observasjoner av rester av krypsiv i strandsona og på land, herunder ta bilder - Foreta punktobservasjoner av krypsivtilstand som referansedata for tolkning av ortofoto - Foreta registreringer på de etablerte overvåkingsstasjonene - Samle inn noe dybdedata Sone 2 (minstevannføringsstrekningen) ble befart dels fra land og dels uti elva / bassengene med vadebukse og vannkikkert. Sone 1B («Straumebassenget») og 1C (Tjurrmomagasinet) ble befart med båt og ved bruk av vannkikkert ble det foretatt stikkprøver og gjort vurderinger av krypsivveksten flere steder i hvert av bassengene. Kun nedre del av sone 1A (Nomeland Rysstad) ble befart. Deler av øvrig del av denne strekningen ble kort besiktiget fra land. Strekning 3A (Langeid Storøy / Granheim) ble ikke befart, mens hele strekningen fra Granheim og ned til Ose bru (sone 3B og 3C) ble befart med båt og stikkprøver / vurderinger ble gjort vha vannkikkert. På grunn av høy vannstand ble det ikke gjort registreringer på overvåkingsstasjonene ved Heggeland og Tveit. Feltbefaring oktober Det ble gjennomført ny befaring / registrering 12. og 13. oktober. Værforholdene var gode begge dager. Vannstanden i nedre del (Sone 3) var noe lavere enn ved befaringen i juli. Det ble foretatt registreringer på alle de 5 faste overvåkingsstasjonene. Vannstanden var i høyeste laget for registreringene på stasjonene ved Heggeland og Tveit også denne gangen og registreringen på stasjonen ved Tveit ble gjort fra båt. Det ble i tillegg også gjort en del supplerende registeringer i sone 1 og 3 til bruk for kontroll og «kalibrering» av tolkningen av ortofoto. Vannføring og vannstander på befaringstidspunktene Vannføringer ved hhv Valle (minstevannføringsstrekningen ovenfor Brokke kraftverk), vannføringen ut av Brokke kraftverk og vannstanden i Åraksfjorden på befaringsdatoene er gjengitt i tabell 4.1. Åraksfjorden ligger utenfor undersøkelsesområdet, men vannstanden her påvirker vannstanden videre oppover elva helt opp mot Granheim. Tabell 4.1 Oversikt over vannføring på tidspunktene for befaringer / registreringer (data fra Agder Energi) Dato Vannføring Valle, m3/s Brokke kraftverk, m3/s Åraksfjorden, moh ,0 89,3 202, ,8 61,6 202, ,4 59,9 202, ,4 76,2 202, ,7 61,6 202,26 Både vannføringen i Otra og vannstanden i Åraksfjorden var denne sesongen generelt noe høyere enn normalt. 10

11 4.2 Registrering på standard prøveflater Det er utviklet en metodikk for overvåking av krypsivvekst basert på registrering på faste prøveflater på 100m2. Standard skjema utarbeidet av krypsivprosjektet ble benyttet. Flatene legges fortrinnsvis ut som 10x10m, men det er i noen tilfeller nødvendig å avvike fra dette. Registrering skjer med vannkikkert på et område på ca 1m2 for hver 2. meter i «rutenettet». Vanndybde, mudderdyp, plantelengde og dekningsgrad for krypsiv (%) registreres. I tillegg registreres dominerende vokseform for flata samlet, samt strømhastigheten på stedet. Kategoriene for vokseform er; «Enkelte rosetter på bunn», «Rosetter i matter på bunnen», «Lange, sammenfiltrede skudd» og «Overflatematter». Stasjonene merkes slik at (tilnærmet) samme areal registreres fra gang til gang. På prosjektstrekningen var det allerede etablert 5 faste prøveflater. Disse har følgende lokalisering: Sone 1: Ved Bjørgum (Bjørgum2) og ovenfor Straume bro (Helle nord og Helle sør) Sone 3: Ved Heggland og ved Tveit Informasjon med beskrivelse av stasjonenes plassering ble mottatt fra Tom Arild Homme i forkant av feltarbeidet. 4.3 Tolkning og analyse av ortofoto fra 2010 (før) og 2011 (etter) Bildegrunnlaget Evalueringen av innfrysingstiltaket på krypsiv i Otra vinteren 2011 baserer seg på tolkning av ortofoto tatt hhv før (høsten 2010) og etter (høsten 2011) som hovedmetode. Data er mottatt fra Krypsivprosjektet v/ Fylkesmannen i Vest-Agder. Ortofoto fra 2010 er basert på flyfoto tatt 21. og 27. september. Ortofoto fra 2011 er basert på flyfoto tatt 30. september. Ortofotoene fra 2010 fremstår generelt med bedre kvalitet enn bildene fra På fotoene fra 2011 er i tillegg strekningen fra like ovenfor utløpet av Hovvatn kraftstasjon og ned til Ose bru særlig vanskelig å tolke. Årsaken til dette var slamtilførsel til elva fra anleggsarbeider lengre oppe. For denne strekningen, som tilsvarer delstrekningen 3C, er tolkning vurdert som så usikker at den er utelatt fra analysen. Data for vannføringer i elva og vannstand i Åraksfjorden på fototidspunktet i hhv 2010 og 2011 er gjengitt i tabell 4.3 nedenfor. Tabell 4.2 Oversikt over vannføring på tidspunktene for flyfotografering (data fra Agder Energi) Dato Vannføring Valle, m3/s Brokke kraftverk, m3/s Åraksfjorden, moh ,5 60,2 200, ,3 77,4 200, ,0 32,7 202, Tolkning og kontroll / «kalibrering» Det var i utgangspunktet lagt opp til / forventet at ortofoto for 2011 ville foreligge tidligere på høsten slik at det kunne skje en innledende tolkning av dette materialet i forkant av befaringen i oktober. Denne befaringen ville da kunne benyttes til stikkprøvebasert kontroll / verifisering av tolkningen, samt undersøkelser av strekninger / områder der tolkningen fremsto som usikker. Det ble imidlertid tidlig på høsten klart at ortofotomaterialet uansett ikke ville bli levert før etter avsluttet feltsesong. Konsekvensen av dette er at grunnlaget for utsjekk av usikre områder fra bildetolkningen er noe svakere enn den kunne vært om vi mer målrettet kunne gått inn og kontrollert slike områder etter påbegynt bildetolkning. Dette forholdet ble imidlertid kompensert så godt som mulig ved å øke antallet av georefererte stikkprøver ved befaringen / registreringen i oktober. Disse dataene ble da brukt som støtte og grunnlag for «kalibrering» underveis ved bildetolkningen. Pga store variasjoner i krypsivveksten over korte avstander må slike stikkprøver være koordinatfestet for å ha verdi. 11

12 4.3.3 Skygger, dypområder og andre «Ikke-klassifiserte» arealer Større skyggelagte områder På ortofotene fra begge år er det noen steder større arealer som er dekket av skygge slik at tolkning er vanskelig eller umulig. Skyggene stammer fra omkringliggende fjell eller fra skyer. Slike arealer er angitt som egen kategori betegnet «skyggeområde». Enkelte slike arealer er overlappende mellom de to årene, mens andre ikke er det. Størrelsen på skyggelagte områder var i da (8,9% av arealet). For 2011 var 248da (4,9%) av arealet ovenfor utløpet av Hovvatn kraftstasjon skyggelagt. Det meste av skyggeområdene befinner seg på strekningen fra Granheim til Ose bru. Dypområder Ved feltbefaringen registrerte vi at det begynte å bli vanskelig å se bunnen på 3,5-4m s dyp. På ortofotoene er det også arealer som fremstår som homogene og vanskelig tolkbare. Muligheten for å tolke dypere områder er noe ulik for ortofotoene fra 2010 og Med støtte i referansepunktene som ble tatt av dybder ulike steder i elva og tolkning av ortofotoene fra 2010 er det avgrenset arealer som er klassifisert som «dypområder». Disse arealene utgjør 326da (6,4% av arealet). På deler av disse arealene vil det nok være slik at det er noe vekst av krypsiv, men på vesentlige deler av disse områdene er trolig lysforholdene begrensende for veksten. Andre «Ikke klassifiserte» arealer På noen arealer der det har vært stor tvil om tolkningen er det valgt en tilnærming med å ta disse ut og gi de en egen kategori som «Ikke klassifiserte». Årsaken til tolkningsproblemene kan være vanskelige lysforhold / refleksjon eller at det er så stor tvil om tolkningen at en velger å ta «arealet ut». Størrelsen på slike «ikke klassifisterte» arealer var imidlertid kun 13 da tilsvarende 0,2% av arealet for situasjonen i For 2011 resulterte slamdriften i nedre del til at areal i denne kategorien ble betydelig; 865 da, tilsvarende 16,9 % total-arealet Andre problemstillinger og feilkilder I tilknytning til tolkning og klassifisering er det også enkelte andre spesielle problemstillinger som det har vært nødvendig å vurdere nærmere og ta stilling til. I det følgende gis en beskrivelse av dette sammen med de konklusjoner / valg som er gjort. Mindre skyggelagte områder I tilfeller der de skyggelagte arealer har en begrenset utstrekning og dekningsgraden omkring fremstår som homogen er skyggearealet klassifisert tilsvarende omkringliggende / tilgrensende arealer. Det er på flere strekninger langs elva trevegetasjon som kaster skygger inn over elva. Pga tidspunktet for fotografering på dagen gjelder dette primært på vestsida. I de fleste tilfeller er det avstander / åpninger mellom trærne slik at en ser elva glimtvis mellom skyggene. I de fleste tilfeller har dette vært tilstrekkelig til å klassifisere det aktuelle elvearealet. Slike arealer med treskygger vil likevel ha noe høyere usikkerhet mht tolkning enn øvrig klassifisert areal. I de tilfeller der større arealer ligger i skygge fra trær er dette klassifisert som skyggeområde. Strykstrekninger Strykstrekninger fremstår som vanskelige å tolke mht krypsivvekst på ortofotoene pga gjenskinnet som turbulensen / bølgene danner. Disse strekningene er karakterisert ved liten vanndybde og stor vannhastighet. Stikkprøver fra feltbefaringen viser at slike strekninger ofte har innslag av krypsiv, men med en dekningsgrad som i de fleste tilfeller vurderes til mindre enn 10% (lite / intet). Dersom det ikke er klart grunnlag for tolkning til annen kategori er slik strekninger plassert i 0-10%-kategorien. Det kommenteres særskilt at dette er gjort for vesentlige deler av strekningen fra utløpet av kraftstasjonen ved Brokke til ovenfor Øya ved Rysstad. Pga sterk strøm var det ikke mulig / aktuelt å komme seg utpå elva her for nærmere kartlegging. Vi observerte fra land / fra strandsona at det var enkelte områder med noe større dekningsgrad av krypsiv på strekningen, men har likevel vurdert det slik at det vesentligste av arealet på denne strekningen tilhører kategorien 0-10% (se også kommentarer vedrørende mose på denne strekningen nedenfor). 12

13 Mosebunn Vi så at enkelte arealer som vi før befaringen hadde tolket til å ha høy dekningsgrad av krypsiv ved befaringen viste seg å ha lite krypsiv. Dette var arealer med høy mosedekning på bunnen. Vi observerte dette først ovenfor og nedenfor broa ved Nomeland. Mosedekket bunn er således en kilde til feil ved tolkning av krypsivvekst fra ortofoto. Det understreker samtidig betydningen av feltundersøkelser som kontroll og supplement til den bildebaserte tolkningen Tolkning, digitalisering mm Digitalisering, analyse og presentasjon av tolkningen av dekningsgrad av krypsiv er gjort ved hjelp av ArcGis-programvare. Også her er det gjort noen vurderinger og valg; Målestokk for tolkning og digitalisering Digitalisering skjer direkte på skjerm. Etter at det innledningsvis ble foretatt bildetolkning og digitalisering på litt ulike målestokker erkjente vi etter hvert et behov for en viss «standardisering» av dette. Det ble derfor gjort en nærmere vurdering av aktuelle målestokker til bruk ved digitaliseringen. Ulike målestokker i intervallet 1:500 til 1:3000 ble testet ut. Noe generalisert kan en si at for de største målestokkene er det slik at nøyaktighet / tolkningsmulighet blir god samtidig som en lett mister «oversikt». Tidsforbruket ved digitalisering på stor målestokk vil være (klart) større enn ved digitalisering på mindre målestokker. Ved digitalisering på de minste målestokkene blir det på den annen side vanskeligere å tolke overgangene mellom arealer av ulik karakter og nøyaktigheten i registreringene reduseres dermed. Vårt valg ble som en hovedregel å digitalisere i målestokk 1:2000 og derfra zoome inn til større målestokk (1:1500 / 1:1000 / 1:500) når det var behov for å se nærmere på avgrensede områder. I praksis er det nok slik at det er «zoomet» mye frem og tilbake mellom ulike målestokker i tilknytning til tolkningsarbeidet. Vi mener dette valget representer en optimalisering mellom tidsforbruk / effektivitet og tolkningsmulighet / nøyaktighet i forhold til oppdragets formål. Minste registreringsenhet Vi har også måttet gjøre en vurdering og avgrensning mht hvor små enheter som skal registreres. Dette er gjort noe skjønnsmessig og de minste arealer som er identifisert / avgrenset har vært i størrelsesorden 0,4-0,5 da. Vannkontur / ytre avgrensning I tilknytning til arbeidet med tolkning av ortofotomaterialet er det benyttet N20-kartdata fra Statens kartverk. Vi har hatt som utgangspunktet at grunnlaget for digitaliseringen er vanndekket areal slik det tolkes på ortofotoene. På strekninger der avstanden mellom observert strandlinje og linja for vannkontur fra N20-datasettet har vært mindre enn 3-4m er det «snappet» til vannkontur-linja Klassifisering Dekningsgrad Det er gjort vurderinger av aktuell / mulig kategoriinndeling for ulike grader av krypsivdekning. Det er valgt å klassifisere dekningen av krypsiv i tre kategorier: - Lite / intet, tilsvarende 0-10% dekningsgrad - Noe / middels, tilsvarende 10-50% dekningsgrad - Mye, tilsvarende >50% dekningsgrad Grensen på 50% er «intuitiv» som grunnlag for tolkning samtidig som den gjør det mulig å sammenligne resultatet med tidligere evaluering. Arealer uten eller med lite krypsiv (<10%) lar seg også rimelig greit tolke på ortofotene og representerer da videreutvikling av grunnlaget for tolkning og evaluering. En eventuell ytterligere inndeling i flere kategorier fremstår p.t. som krevende og usikker. Den grove inndelingen representerer imidlertid en klar metodisk begrensning for evalueringen. Det ble gjort en vurdering av aktualitet av å avgrense arealer med overflatematter. Det ble konkludert med at dette ikke var hensiktsmessig. Dette dels fordi det kan være tvilsomt metodisk pga at varierende vannstand / vannføring vil kunne påvirke dette. Dels også fordi overflatematter i tillegg til å forekomme i større sammenhengende områder også forekommer i mange spredte mindre områder som vil være arbeidskrevende å avgrense / digitalisere. Et tredje forhold er at det i bildene fra 2011 ville være vanskelig å skille mellom «fastsittende» overflatematter og flytende matter / «torver» av opprevet krypsiv som det var en god del av. 13

14 4.3.7 Nærmere analyse av effekten vha overlayanalyse i ArcGis Foruten å se på endringen i dekningsgrad for undersøkelsesstrekningen samlet gir GIS-verktøyet oss mulighet til å se noe nærmere på hvordan endringene fordeler seg innenfor det aktuelle elveavsnittet. Formålet med dette har vært å undersøke om det f. eks er forskjeller i effekt av tiltaket på ulike delstrekninger og eventuelt søke forklaringer på dette. Selv om det ligger klare begrensninger i metoden mht graderingen av krypsivvekst / dekningsgrad ble det antatt at en nærmere analyse også ville kunne gi noe informasjon mht hvordan arealer med ulik dekningsgrad før innfrysningen påvirkes av tiltaket. Etter sammenføyning og tilordning av de ulike arealer til sone / strekning er det derfor gjennomført en overlayanalyse av de to etablerte datasettene for krypsivdekning før og etter tiltaket. Analysen er basert på arealer som er tolkbare i begge datasettene. Dvs at dypområder, områder som har ligget i skygge i ett av årene og områder som ikke har vært tolkbare i ett av årene er tatt ut av datasettet før analysen. I tillegg er arealer som nylig var mekanisk rensket holdt utenfor. Dette gir et sammenlignbart grunnlag for de to årene og representerer det beste grunnlaget for å beregne effekten av tiltaket. 4.4 Intervjuundersøkelser Det ble gjennomført intervjuer / samtaler med lokalkjente pr telefon i etterkant av befaringen i juli Resultater fra disse samtalene ble presentert i notatet med den foreløpige vurderingen av effekten av innfrysningstiltaket (Ousdal & Gadomska 2011). Aktualitet av nye / utvidede samtaler er vurdert i tilknytning til arbeidet med sluttføring og rapportering av prosjektet. Som følge av rimelig grad av samsvar mellom inntrykket fra intervjurunden og resultatet av tolkning og analyse av ortofoto-materialet er det valgt å konsentrere innsatsen om det siste. Oppsummeringen av intervjuene / samtalene, slik det ble presentert i den foreløpige vurderingen, er gjengitt i vedlegg til rapporten. Som et bidrag til å formidle innfrysingstiltaket som en lokal hendelse og «renselse» av elva er det på siste side i rapporten gjengitt (med forfatterens tillatelse) et stev laget av Hallvard Bjørgum dagen etter gjennomføringen av tiltaket. 14

15 5 Resultater 5.1 Dekningsgrad av krypsiv før tiltak (høsten 2010) Tolkningen av ortofotoene fra 2010 viser at i overkant av 2/3 av tolkbart areal hadde dekningsgrad av krypsiv over 50% (Mye) (tabell 5.1). 10,5% av tolkbart areal hadde dekningsgrad på 10-50% (Noe- Middels), mens 21,7% hadde mindre enn 10% dekningsgrad (Lite-Intet). 8,9% av arealet var ikke tolkbart pga skygge og 0,2% av arealet er ikke klassifisert. Tabell 5.1 nedenfor presenterer resultatene separat for de ulike soner og samlet. For å kunne sammenligne med 2011 (der strekningen mellom utløpet av Hovvatn kraftstasjon og Ose bru ikke er tolkbart pga slam i elva) er det også vist resultater for strekningen ned til utløpet av Hovvatn kraftstasjon. I disse tallene er også arealer i skygge tatt med basert på forutsetning om samme fordeling på kategorier som omkringliggende områder. Resultatene er vist på kart i figur på etterfølgende sider. Tabell 5.1 Fordeling av dekningsgrad av krypsiv på de undersøkte soner / delstrekninger basert på tolkning av ortofoto i 2010 (før innfrysing), samt oversikt over ikke-tolkbart areal. Sone 1 A-C (Brokke krst - Dam Tjurrmo) Areal, da % Lite 0-10 % ,8 Noe-middels % 114 5,5 Mye % ,7 Sum registrert Sone 2 (Minstevannføringsstrekning) Areal, da % Lite 0-10 % ,0 Noe-middels % 0 0,1 Mye % 39 8,0 Sum registrert Sone 3 A-B (Utløp Hekni - Utløp Hovvatn krst) Areal, da % Lite 0-10 % 77 6,1 Noe-middels % ,2 Mye % ,6 Sum registrert Sone 3 C (Utløp Hovvatn krst - Ose bru) Areal, da % Lite 0-10 % 62 12,0 Noe-middels % ,0 Mye % ,0 Sum registrert Sum alle soner (Brokke krst - Ose bru) Areal, da % Lite 0-10 % ,7 Noe-middels % ,5 Mye % ,8 Sum registrert Lite 0-10 % Noe-middels % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Alle soner, ikke tolkbart Areal, da % av total Sum Brokke krst - Utløp Hovvatn krst, korrigert Dypområder 326 6,4 Areal, da % Skyggeområder 454 8,9 Lite 0-10 % ,2 Ikke klassifisert 13 0,2 Noe-middels % 336 8,3 Sum ikke tolkbart ,5 Mye % ,5 Sum Sum areal totalt, da

16 Figur 5.1 Kart som viser dekningsgrad av krypsiv i 2010 på strekningen fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Tjurrmo dam (Sone 1), samt oversikt over dypområder, skyggeområder, tiltaksområder og ikke-klassifiserte arealer. 16

17 Figur 5.2 Kart som viser dekningsgrad av krypsiv i 2010 på minstevannføringsstrekningen fra Tjurrmo dam til utløpet av Hekni kraftstasjon (Sone 2), samt oversikt over dypområder, skyggeområder, tiltaksområder og ikke-klassifiserte arealer. 17

18 Figur 5.3 Kart som viser dekningsgrad av krypsiv i 2010 på strekningen fra utløpet av Hekni Kraftstasjon til utløpet av Hovvatn kraftstasjon (Sone 3), samt oversikt over dypområder, skyggeområder, tiltaksområder og ikke-klassifiserte arealer. 18

19 5.2 Dekningsgrad av krypsiv etter tiltak (høsten 2011) Tolkningen av ortofotoene fra 2011 viser at 58,1% av tolkbart areal hadde dekningsgrad av krypsiv over 50% (Mye) (tabell 5.2). 16,2% av tolkbart areal hadde dekningsgrad på 10-50% (Noe-Middels), mens 25,7% hadde mindre enn 10% dekningsgrad (Lite-Intet). 20,7% av arealet var ikke tolkbart pga hhv skygge (4,9%) og tilslamming (15,8%). Tabell 5.2 nedenfor presenterer resultatene separat for de ulike soner og samlet. I tillegg er vist resultater for strekningen ned til utløpet av Hovvatn kraftstasjon der arealer i skygge er tatt med basert på forutsetning om samme fordeling på kategorier som omkringliggende områder. Resultatene er vist på kart i figur på påfølgende sider. Tabell 5.2 Fordeling av dekningsgrad av krypsiv på de undersøkte soner / delstrekninger basert på tolkning av ortofoto i 2011 (etter innfrysing), samt oversikt over ikke-tolkbart areal. Sone 1 A-C (Brokke krst - Dam Tjurrmo) Areal, da % Lite 0-10 % ,2 Noe-middels % ,8 Mye % ,0 Sum registrert Sone 2 (Minstevannføringsstrekning) Areal, da % Lite 0-10 % ,1 Noe-middels % 1 0,2 Mye % 33 6,8 Sum registrert Sone 3 A-B (Utløp Hekni - Utløp Hovvatn krst) Areal, da % Lite 0-10 % 111 9,2 Noe-middels % ,1 Mye % ,8 Sum registrert Sone 3 C (Utløp Hovvatn krst - Ose bru) Areal, da % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Sum registrert 0 0 Sum alle soner (Brokke krst - Ose bru) Areal, da % Lite 0-10 % ,7 Noe-middels % ,2 Mye % ,1 Sum registrert Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Lite 0-10 % Noe-middels % Mye % Alle soner, ikke tolkbart Areal, da % av total Sum Brokke krst - Utløp Hovvatn krst, korrigert Dypområder, inkl 3C 327 6,4 Areal, da % Skyggeområder 248 4,9 Lite 0-10 % ,7 Ikke klassifisert ,8 Noe-middels % ,5 Sum ikke tolkbart ,1 Mye % ,8 Sum Sum areal totalt, da

20 Figur 5.4 Kart som viser dekningsgrad av krypsiv i 2011 på strekningen fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Tjurrmo dam (Sone 1), samt oversikt over dypområder, skyggeområder, tiltaksområder og ikke-klassifiserte arealer. 20

21 Figur 5.5 Kart som viser dekningsgrad av krypsiv i 2011 på minstevannføringsstrekningen fra Tjurrmo dam til utløpet av Hekni kraftstasjon (Sone 2), samt oversikt over dypområder, skyggeområder, tiltaksområder og ikke-klassifiserte arealer. 21

22 Figur 5.6 Kart som viser dekningsgrad av krypsiv i 2011 på strekningen fra utløpet av Hekni Kraftstasjon til utløpet av Hovvatn kraftstasjon (Sone 3), samt oversikt over dypområder, skyggeområder, tiltaksområder og ikke-klassifiserte arealer. 22

23 5.3 Nærmere analyse av effekter av innfrysingstiltaket på de ulike delstrekninger Sone 1_Brokke kraftstasjon Tjurrmo dam Utløp Brokke kraftstasjon til Øyna v/ Rysstad (strekning 1A) Tiltaket har gitt små endringer på strekningen fra utløpet av Brokke kraftstasjon og ned til Øyna ved Rysstad (tabell 5.3). På store deler av denne strekningen var det i utgangspunktet lite krypsiv. Det er verdt å merke seg at tiltaket ikke har medførte registrerbare endringer i arealer med mye krypsiv nederst i denne sona (figur 5.7). Tabell 5.3 Endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 til 2011 på strekningen fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Øyna v/ Rysstad (Strekning 1A) i detalj og oppsummert. Endringer_Strekn 1 A Areal, da Andel, % Areal, da Fordeling, % Mye2010_Mye , Endring, % Mye2010_Noe ,6 Mye ,4 47,4 0,1 Mye2010_Ingen ,6 Noe-Middels ,0 6,0 Noe2010_Mye ,1 Lite-ingen ,6 46,5 Noe2010_Noe_ ,3 Sum ,0 100,0 Noe2010_Ingen ,6 Ingen2010_Mye ,2 Ingen2010_Noe ,1 Ingen2010_Ingen ,4 Sum ,0 Øyna v/ Rysstad til Straume bru («Straumebassenget») (strekning 1B) På strekningen fra Øyna v/ Rysstad til Straume bru («Straumebassenget») har tiltaket hatt klar effekt. Andelen av arealer med mye krypsiv (>50%) er redusert med 23,8% fra 90,8% til 69,1% (tabell 5.3). Det meste av dette er representert ved reduksjon fra kategorien Mye til Noe/Middels. Det er imidlertid verdt å merke seg at ikke ubetydelige arealer (35da/ 2,6%) også er rensket «helt», dvs at dekningsgraden er redusert fra >50% (Mye) til mindre enn 10% (Lite / Intet). I tillegg er 28da (2%) av arealet med Noe/Middels dekningsgrad (10-50%) redusert til Intet / Lite (<10%). På kartet i figur 5.8 kan en se tendens til at opprenskningseffekten øker fra øvre til nedre del av denne strekningen. Tabell 5.4 Endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 til 2011 på strekningen fra Øyna v/ Rysstad til Straume bru (Strekning 1B) i detalj og oppsummert. Endringer_Strekn 1B Areal, da Andel, % Areal, da Fordeling, % Mye2010_Mye , Endring, % Mye2010_Noe ,3 Mye ,8 69,1-23,8 Mye2010_Ingen ,6 Noe-Middels ,0 22,7 Noe2010_Mye ,0 Lite-ingen ,2 8,2 Noe2010_Noe_ ,0 Sum ,0 100,0 Noe2010_Ingen ,0 Ingen2010_Mye ,2 Ingen2010_Noe ,4 Ingen2010_Ingen ,6 Sum ,0 23

24 Straume bru til Tjurrmo dam (strekning 1C) Som inntaksbasseng til Hekni kraftstasjon er denne strekningen preget av større arealer med dypere områder som faller utenfor analysen. Arealer med mye krypsiv (>50%) som inngår i analysen er redusert med 17,6% (tabell 5.5). Dette viser at tiltaket har hatt effekt også på de krypsivbevokste delene av denne strekningen. Av kartet i figur 5.9 ser en at de arealer som har fått redusert dekningsgrad på denne strekningen ligger nær land. Dette peker i retning av at en viktig forklaring på noe lavere effekt av tiltaket på denne strekningen i forhold til i «Straumebassenget» ovenfor er at større deler av krypsivbevokste arealer ligger dypere slik at erosjonen fra den drivende isen her ikke har nådd ned til disse arealene. Det er ellers verdt å merke seg at tiltaket ikke har hatt registrerbar effekt i bakevja / «lona» som går inn fra hovedløpet mellom Mo og Hagen selv om dette er et grunt område. Det kommenteres også at området innover / mot Bjortørn var lite bevokst med krypsiv. Dette arealet ville, ut fra erfaring ellers, normalt hatt betydelig krypsivvekst. Når dette ikke var tilfelle antas forklaringen å være at det periodevis er lavere vannstand i bassenget som reduserer grunnlaget for etablering og utvikling av krypsiv i dette området. Tabell 5.5 Endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 til 2011 på strekningen fra Straume bru til Tjurrmo dam (Strekning 1C) i detalj og oppsummert. Endringer_Strekn 1C Areal, da Andel, % Areal, da Fordeling, % Mye2010_Mye , Endring, % Mye2010_Noe ,0 Mye ,3 56,3-17,6 Mye2010_Ingen ,0 Noe-Middels ,1 12,1 Noe2010_Mye ,0 Lite-ingen ,6 31,6 Noe2010_Noe_ ,1 Sum ,0 100,0 Noe2010_Ingen ,0 Ingen2010_Mye ,0 Ingen2010_Noe ,0 Ingen2010_Ingen ,6 Sum ,0 24

25 Figur 5.7 Kart som viser endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 (før innfrysning) til 2011 (etter innfrysning) på strekningen fra utløpet av Brokke kraftstasjon til Øyna v/ Rysstad (Strekning 1A) 25

26 Figur 5.8 Kart som viser endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 (før innfrysning) til 2011 (etter innfrysning) på strekningen fra Øyna v/ Rysstad til Straume bru («Straumebassenget», Strekning 1B) 26

27 Figur 5.9 Kart som viser endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 (før innfrysning) til 2011 (etter innfrysning) på strekningen fra Straume bru til Tjurrmo dam (Strekning 1C) 27

28 5.3.2 Sone 2_Minstevannføringsstrekningen (Tjurrmo dam-utløp Hekni kraftstasjon) Det er generelt lite krypsiv på minstevannføringsstrekningen. Unntaket fra dette er bassenget T2 som er massivt begrodd. Strekningen er i analysen behandlet samlet, dvs at det ikke er skilt mellom terskelbassengene og elvestrekningene imellom. Samlet for strekningen har arealer med mye krypsiv (>50%) blitt redusert med 15% (tab 5.6). Det betyr at tiltaket har hatt effekt også på denne strekningen, men pga begrenset problemvekst i utgangspunktet fremstår betydningen av effekten på denne strekningen likevel som begrenset. Terskelbassenget T2 er massivt tilgrodd med krypsiv også etter tiltaket. Tabell 5.6 Endringer i dekningsgrad av krypsiv fra 2010 til 2011 på minstevannføringstrekningen i detalj og oppsummert. Endringer_Sone 2 Areal, da Andel, % Areal, da Fordeling, % Mye2010_Mye , Endring, % Mye2010_Noe ,1 Mye ,9 6,7-15,0 Mye2010_Ingen ,1 Noe-Middels 0 1 0,1 0,2 Noe2010_Mye ,0 Lite-ingen ,0 93,1 Noe2010_Noe_ ,0 Sum ,0 100,0 Noe2010_Ingen ,1 Ingen2010_Mye ,0 Ingen2010_Noe ,0 Ingen2010_Ingen ,9 Sum ,0 28