Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra

Transkript

1 Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra Krypsivprosjektet på Sørlandet Vassdragsstyret for nedre Otra 1

2 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra. Store, iøynefallende forekomster med grønn plantemasse dukker fram på lav vannføring. Det er gjort enkelte forsøk opp gjennom årene på å fjerne krypsiv på avgrensede områder, bl.a. innfrysningsforsøk nedstrøms Brokke i 1991 (Rørslett 1991), klipping av krypsiv med Watermaster RS-2000 i Brokke i 1996 (Rørslett 1997), og Aksjon Venneslafjorden i 1997 (Moe 1997). Arbeidet med Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra ble satt i gang høsten 2002 på initiativ fra Vassdragsstyret for nedre Otra. Det ble opprettet ei referansegruppe for å bistå arbeidet: Tor Søren Drivenes Sigmund Unander Torstein Bærheim Trond Johanson Erling Sandø Ørnulf Haraldstad Edgar Vegge Vassdragsstyret for nedre Otra Vassdragsstyret for nedre Otra (Vennesla kommune) Vassdragsstyret for nedre Otra (Iveland kommune) Vassdragsstyret for nedre Otra (Kristiansand kommune) Otra Laxefiskelag Krypsivprosjektet, Fylkesmannen i Vest-Agder Krypsivprosjektet, Fylkesmannen i Vest-Agder Planen er skrevet av Edgar Vegge, Krypsivprosjektet på Sørlandet. 2

3 Innhold BAKGRUNN... 4 AVGRENSNING... 4 ARBEIDET MED PLANEN... 4 BESKRIVELSE AV TILTAKSOMRÅDENE... 5 LAKSEFØRENDE STREKNING... 6 Sødal sør... 6 Sødal nord... 7 Haus... 8 Kvarstein... 9 Heisel VENNESLAFJORDEN Sandøyra Støa Ludefladen Drivenesøya RØYKNES - KILEFJORDEN Røyknes Bjørkefeda Kilefjorden camping Østre Hodne...18 PRIORITERING...19 GJENNOMFØRING AV TILTAK FORHOLDET TIL LOVVERKET VURDERING AV EFFEKTER AV TILTAKENE Elvebunnen Fisk og insekter...20 Forurensning...20 VANNSTAND VED GJENNOMFØRING LITTERATUR

4 Bakgrunn Krypsiv er en av de få plantene i norske vassdrag som skaper store problemer for friluftslivsaktiviteter og sannsynligvis også for det biologiske mangfoldet. Den grasaktige, flerårige planten er nøysom og trives best på stilleflytende strekninger. Planten kan danne tynne, rikt forgreinede undervannskudd med vannrøtter som gir opphav til tette, sammenfiltrede bestander. Under gunstige vekstbetingelser kan planten vokse svært hurtig og fylle hele vannsøylen med ugjennomtrengelig plantemasse på 0,5-2,5 meters dyp. Slike bestander fungerer som sedimentfeller, og enkelte steder er det målt opp til 1 meter med mudder. Den tette plantemassen hindrer all form for bading og fisking. Dominansen av en art som krypsiv påvirker også livsbetingelsene og konkurranseforhold for andre planter og dyr, og kan endre det biologiske mangfoldet i vassdragene (Johansen et al. 2000). Otra er ved siden av Mandalselva det vassdraget som har mest problemer med krypsiv. Flere steder er vassdragets karakter totalt forandret fra den opprinnelige lyse sand- og grusbunnen til store, gjenvokste områder med opptil 30 cm med mudder over grusen. Det har lenge vært ønskelig å fjerne krypsiv for å bedre forholdene for fiske, båtliv og bading. Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra beskriver et utvalg av lokaliteter hvor krypsiv skal fjernes. Vårt utgangspunkt har vært at dagens kunnskap om problemomfanget er god nok til å lage en slik plan. Planen tar for seg aktuelle metoder for fjerning, og et grovt anslag over kostnadene. Vi har også satt opp et forslag til hvilke lokaliteter som bør prioriteres. Avgrensning Tiltaksplanen omfatter Otra fra Kilefjorden til utløpet ved Kristiansand. På denne strekningen er det naturlig å dele vassdraget inn i tre deler: Lakseførende strekning fra Kristiansand til Hunsfoss Venneslafjorden fra Hunsfoss til Steinsfoss. Beihølen til Kilefjorden. Arbeidet med planen Gyteplasser, fiskeplasser og badeplasser i nedre Otra hvor krypsiv utgjør et problem, ble registrert på kart av Vassdragsstyret. Totalt ble det registert 4 lokaliteter fra Kilefjorden til Beihølen, 24 i Venneslafjorden, og 23 på lakseførende strekning. Vassdragsstyret valgte ut lokaliteter for videre undersøkelser. Det ble tatt hensyn til at alle interessene (bading, gyting og fiske) skulle være så godt representert som mulig. Krypsivprosjektet befarte de enkelte lokalitetene 24. mars, 23. og 24. april, og 20. mai. Mengde krypsiv, tykkelse av mudder, tilgjengelighet osv. ble registrert som grunnlag for av tiltak. Annet grunnlagsmateriale for undersøkelsene: Flyfoto fra Otra og Venneslafjorden

5 Skråfoto tatt fra helikopter , , Kartlegging av vannvegetasjon i Venneslafjorden (Rørslett 1986). Aksjon Venneslafjorden (Moe 1997). Krypsivforekomster i Otra. Notat, Iveland kommune. Beskrivelse av tiltaksområdene De enkelte lokalitetene er beskrevet i stikkordsform i tabeller: Lokalitet: : Interesse/bruk: Problemomfang: Stedfesting av lokaliteten. Lokalitetens midtpunkt er gitt med UTMkoordinater målt inn på M711 kartserien. Om lokaliteten er i privat eller offentlig eie. Om lokaliteten brukes til bading, fiske eller båtliv. Enkel beskrivelse av mengden krypsiv: K=1: sjelden (< 5 forekomster) K=2: spredt K=3: vanlig K=4: lokalt dominerende K=5: dominerende på store deler av lokaliteten Kortvokste planter: Lange skuddvaser: Overflatematter: Kun rosettplanter på bunnen, 5-20 cm høye. Lange, sammenfiltrede skudd, men som ikke når opp i overflaten. Lange, sammenfiltrede skudd som når opp i overflaten og danner tette matter. Bunnforhold: : : Enkel beskrivelse av bunnforholdene. Dersom det finnes mudder er tykkelsen angitt i cm. intervallet der krypsivet bør fjernes. n vil avhenge av vannstanden (se for øvrig kapitlet Gjennomføring av tiltak ). Beskrivelse av tiltak som kan være aktuelle: mekaniske tiltak, duk med påfylling av sand, eller innfrysning om vinteren. Når det gjelder mekaniske tiltak begrenser dagens tilgjengelige utstyr seg stort sett til gravemaskin eller lekter med gravemaskinutstyr. Betegnelsen Fartøy er brukt om utstyr som forhåpentlig vil bli utviklet og som kan brukes på større dyp og med større effektivitet enn dagens utstyr. Areal tiltaksområdet: Størrelsen på området hvor det er aktuelt med tiltak. : : Om lokaliteten er tilgjengelig for maskiner. Hvor eventuelt avfall skal deponeres. 5

6 Kostnad: : Kostnader ved mekanisk rensing. To dagers arbeid med gravemaskin er anslått til kr ,-. Eventuell opparbeidelse til badestrand er ikke tatt med i kostnadene. Hvem som tar initiativ til, og organiserer. Hver lokalitet er også gitt en kort, samlet vurdering. Alle kart har målestokk M=1:5000 hvis ikke annet er oppgitt. Lakseførende strekning Sødal sør Lokalitet Grunne midt i elva. Avgrenses av dype renner på begge UTM: 32VMK sider. Privat Interesse/bruk Båtliv og fiske Problemomfang K=5 på hele grunna. Overflatematter. Bunnforhold Usikkert, men sannsynligvis en del større stein.? Mekanisk fjerning: Fartøy eller gravemaskin på lekter. Innfrysning: Godt egnet, men krever lav vannstand. Areal tiltaksområdet 2,6 dekar God adkomst ned til elva. Må ha flåte eller lignende for å komme ut til grunna. Lokalt Kostnad ,- Otra Laxefiskelag Synlig fra veien. Eventuelt tiltak vil bli lagt merke til. Lokaliteten er likevel såpass liten at tiltaket ikke vil ha stor betydning for bruken av området. Dersom gravemaskin skal brukes må denne fraktes ut på lekter. 6

7 Sødal nord Lokalitet Grunne på østsida av elva. UTM: 32VMK Privat Interesse/bruk Båtliv og fiske Problemomfang K=2 på grunna. Spredte skuddvaser i kantene. Felt på ca. 0,2 daa lengst oppe med noe større forekomster. Bunnforhold Grus og stein. Ujevn bunn. Lite mudder. 0,5-1,5 meter Mekanisk fjerning: Sannsynligvis lite egnet pga. den steinete og ujevne bunnen. Innfrysning: Godt egnet. Trolig ble deler av grunna rensket opp i løpet av vinteren Areal tiltaksområdet 4,6 dekar God adkomst ned til elva. Mulig for gravemaskin å komme ut på grunna. Lokalt Kostnad ,- Otra Laxefiskelag Synlig fra veien. Eventuelt tiltak vil bli lagt merke til. Problemomfanget synes likevel begrenset og eventuelt tiltak vil ikke ha stor betydning for bruken av området. Ujevn bunn kan skape problemer for mekanisk fjerning. 7

8 Haus Lokalitet Hausegrunnen. 300 meter langs land på østsida av elva. UTM: 32VMK Oppstrøms brua: kommunal leieavtale. Nedstrøms brua: Vegvesenet. Interesse/bruk Fiske, gyting og bading. Problemomfang Lokaliteten kan deles i to (jf. kart): 1. K=5, kortvokste planter. 2. K=5, lange skuddvaser som ikke når opp i overflaten pga. strøm. Noe torvmose. Bunnforhold Sand og grusbanker. Relativt jevn bunn cm mudder. 0,5-1,5 meter Mekanisk fjerning: Fartøy. Gravemaskin vil sannsynligvis ikke nå langt nok ut. Innfrysning: Vil kreve stabil og lav vannføring over en lang periode. Areal tiltaksområdet 9,3 dekar God adkomst ned til elva. Lokalt Kostnad ,- Otra Laxefiskelag Synlig fra veien. Eventuelt tiltak vil bli lagt merke til. Problemomfanget synes omfattende og vil ha stor betydning for bruken av området. Mekanisk fjerning bør prioriteres. 8

9 Kvarstein Lokalitet Møren. Område rundt badeplass på østsida av elva. UTM: 32VMK Privat Interesse/bruk Bading, fiske og gyting. Problemomfang Lokaliteten kan deles i to (jf. kart): 1. K=4, lange skuddvaser. Ikke krypsiv 0-5 meter ut fra badestranda. 2. K=3, spredte skuddvaser. En del strøm. Bunnforhold Sand og grusbanker. Ujevn bunn. Lite større stein cm mudder. 0,5-1,5 meter Mekanisk fjerning: Fartøy. Gravemaskin vil sannsynligvis ikke nå langt nok ut. Innfrysning: Vil kreve stabil og lav vannføring over en lang periode. Duk + sand: Kan være aktuelt nærmest badestranda. Stranda kan trenge noe mer sand. Strømforholdene vil imidlertid gjøre det vanskelig å få duken og sanden til å ligge. Areal tiltaksområdet 1. 2,1 dekar 2. 5,8 dekar God adkomst ned til elva. Lokalt Kostnad ,- Otra Laxefiskelag Problemomfanget synes omfattende og eventuelle tiltak vil ha stor betydning for bruken av området, særlig for badinga. Lokalitet nr. 1 bør prioriteres. 9

10 Heisel Lokalitet Område langs vestre bredd, like nedenfor hengebrua på UTM: 32VMK Heisel. Privat Interesse/bruk Fiske og gyting. Problemomfang K=5, lange skuddvaser. Ikke krypsiv nær land. Problemområdet har liten utstrekning. Via eldre foto kan det se ut til at isen har fjernet en del krypsiv i vinter. Bunnforhold Grus. Ganske jevn bunn. Lite større stein. Spredte tømmerstokker. Ikke mudder. 0,5-1,0 meter Mekanisk fjerning: Fartøy. Gravemaskin vil sannsynligvis ikke nå langt nok ut. Innfrysning: Vil kreve stabil og lav vannføring over en lang periode. Areal tiltaksområdet 0,7 daa. God adkomst ned til elva. Lokalt Kostnad 7 500,- Otra Laxefiskelag Krypsiv finnes på et begrenset område. Problemet ser ikke ut til å være stort. Mulig at isen kan ha fjernet noe i vinter. Mekanisk fjerning bør eventuelt prioriteres. 10

11 Venneslafjorden Sandøyra Lokalitet Badeplass på vestsida av fjorden ca. 300 m oppstrøms UTM: 32VMK Venneslabrua. Vennesla kommune Interesse/bruk Badeplass Problemomfang K=4, kortvokste planter med innslag av lange skuddvaser. Lite krypsiv nær land. Bunnforhold Grus. Noe ujevn bunn. Lite større stein. Spredte tømmerstokker. Lite mudder. 0,5-1,0 meter Mekanisk fjerning: Fartøy eller gravemaskin. Gravemaskin forutsetter at vannstanden kan senkes 0,5 m. Duk med påfylling av sand kan være aktuelt. Men strømmen kan vaske bort massene slik at tiltaket blir kortvarig. Areal tiltaksområdet 1,0 dekar God adkomst ned til elva. Lokalt Kostnad 7 500,- Vennesla kommune og Nedre Otra grunneierlag Krypsiv finnes på et begrenset område og kan fjernes med relativt liten innsats. Badeplassen brukes mye, og tiltaket vil ha stor betydning for lokalbefolkningen. Mekanisk fjerning bør prioriteres. 11

12 Støa Lokalitet Odde på østsida, om lag midtveis i fjorden. Lokaliteten UTM: 32VMK ble rensket i august 1997, men store deler er grodd igjen. Allmenning Interesse/bruk Badeplass Problemomfang K=5, overflatematter (noe avhengig av vannstand). Lite krypsiv nær land, sannsynligvis pga. badeaktivitet. Del av større område med store forekomster av krypsiv. Bunnforhold Sand og grus. Lite stein. Jevn bunn. Spredte tømmerstokker kan skjule seg i plantemassen cm mudder. 0,5-1,5 meter Mekanisk fjerning: Fartøy eller gravemaskin. Gravemaskin forutsetter at vannstanden senkes 0,5-1,0 m. Rensking helt ut til stupetårnet/bommen krever annen redskap. Duk med påfylling av sand kan være aktuelt, men vil kreve store duker og mye sand. 5x20 meters duker er lagt ut 2 steder. Areal tiltaksområdet 4,8 dekar God adkomst. Lokalt Kostnad ,- Vennesla kommune og Nedre Otra grunneierlag Mye brukt badeplass. Tiltaket vil ha stor betydning lokalt. Mekanisk fjerning bør prioriteres. 12

13 Ludefladen Lokalitet Interesse/bruk Problemomfang Bunnforhold Areal tiltaksområdet Kostnad Bukt på østsida av Venneslafjorden, ved Rv Deler av bukta er tidligere rensket opp, og blitt ei fin badestrand. Lokaliteten ligger ved siden av området som ble rensket. Privat Badeplass K=5, overflatematter. Sand, grus og stein. Ujevn bunn cm mudder. 0,5-1,5 meter UTM: 32VMK Mekanisk fjerning: Fartøy eller gravemaskin. Gravemaskin forutsetter at vannstanden senkes 0,5-1,0 m. Påfylling av sand. Sand må uansett fylles på langs land for å lage badestrand. 1,9 dekar God adkomst. Lokalt ,- for mekanisk fjerning. Vennesla kommune og Nedre Otra grunneierlag Svært populær badeplass. Tiltaket er aktuelt for å utvide badeplassen, og vil ha stor betydning lokalt. Foreslår både mekanisk fjerning og påfylling med sand. 13

14 Drivenesøya Lokalitet Større område midt i fjorden mellom Drivenesøya, UTM: 32VMK Ludefladen og Ulshammeren. Privat Interesse/bruk Fiske, båtliv. Problemomfang K=5, overflatematter. Bunnforhold Usikker.? Mekanisk fjerning: Fartøy. Innfrysning. Krever noen dager med lav vannstand under en kuldeperiode. Areal tiltaksområdet 119 dekar Grei adkomst fra flere steder. Egnet område for deponering av store mengder krypsiv må avklares med kommunen. Kostnad Avhenger av effektiviteten til fartøyet. Sannsynligvis må vi regne med minimum kr ,-. Vennesla kommune og Nedre Otra grunneierlag Dette er et stort prosjekt som krever effektivt utstyr. Mengden med krypsiv er sannsynligvis over m 3. Lokaliteten bør ikke prioriteres i første omgang siden vi ikke har godt nok utstyr. M=1:

15 Røyknes - Kilefjorden Røyknes Lokalitet Lita bukt langs østre landet av Bergøya mellom UTM: 32VMK Røyknes og Skisland. Privat Interesse/bruk Båtplasser Problemomfang K=5, overflatematter. Bunnforhold Fjell langs land, ellers grus og noe stein. Noe ujevn bunn cm mudder. 0,5-1,5 meter Mekanisk fjerning: Gravemaskin eller fartøy. Dersom gravemaskin skal brukes må vannstanden senkes. Innfrysning: Krever lav vannstand under en lengre kuldeperiode. Areal tiltaksområdet 3,5 dekar Grei adkomst for fartøy fra andre sida av sundet. Gravemaskin kommer seg ned til vannet fra Bergøya. Lokalt. Kostnad ,- Iveland kommune og Svein Hillestad. Synlig fra veien og Setesdalsbanen. Lite aktuell som badeplass, brukes av et par fastboende til båtplass. Dersom lokaliteten prioriteres bør krypsivet fjernes mekanisk. 15

16 Bjørkefeda Lokalitet Interesse/bruk Problemomfang Bunnforhold Areal tiltaksområdet Kostnad Lita bukt på vestsida av Skislandsfjorden mellom UTM: 32VMK Nomeland og Røyknes. Privat Bading K=4, noe overlatematter. Grus. Slamledning (?) løper ut i vannet omtrent midt på stranda cm mudder. 0,5-1,0 meter Mekanisk fjerning: Gravemaskin eller fartøy. Påfylling av sand. Sand kan med fordel fylles på langs stranda. 1,7 dekar Grei adkomst. Lokalt ,- for mekanisk fjerning. Iveland kommune og Svein Hillestad. Lokaliteten brukes for tida lite til bading. Det er likevel mulig å gjøre stedet mer attraktivt med enkle midler. Dersom lokaliteten prioriteres er det både aktuelt å fjerne krypsiv mekanisk, og fylle på med sand langs stranda. 16

17 Kilefjorden camping Lokalitet Interesse/bruk Problemomfang Bunnforhold Areal tiltaksområdet Kostnad Grunt område like ved campingplassen. Del av et større, sammenhenge krypsivbelte. Privat Bading. K=5, overflatematter. Sand. Lite stein. Jevn bunn cm mudder. 0,5-1,0 meter UTM: 32VMK Mekanisk fjerning: Fartøy eller gravemaskin. Gravemaskinens effektivitet avhenger av vannstanden. Påfylling av sand langs stranda. 7,1 dekar God adkomst. Lokalt ,- for mekanisk fjerning. Kilefjorden camping Stor betydning for campingplassen og folk i nærområdet. Dersom lokaliteten prioriteres bør krypsivet fjernes mekanisk. Sand kan eventuelt fylles på for å gjøre stranda mer attraktiv. 17

18 Østre Hodne Lokalitet Område på østsida av elva ca. 1,5 km oppstrøms brua UTM: 32VMK ved Kilefjorden camping. Del av et større, sammenhengende krypsivbelte. Privat Interesse/bruk Bading. Problemomfang K=5, lange skuddvaser. Overflatematter ved lav vannstand. Lite krypsiv langs stranda pga. tidligere rensking. Bunnforhold Sand. Lite stein. Jevn bunn cm mudder. 0,5-1,5 meter Mekanisk fjerning: Fartøy eller gravemaskin. Gravemaskinens effektivitet avhenger av vannstanden. Areal tiltaksområdet 7,4 dekar God adkomst. Lokalt. Kostnad ,- Olav Hodne Synlig fra vei. Badeplassen har stor betydning lokalt. Noe krypsiv og mudder er tidligere fjernet i forbindelse med uttak av masse. Dersom lokaliteten prioriteres bør krypsivet fjernes mekanisk. 18

19 Prioritering Vi har satt opp forslag til hvilke lokaliteter som bør gjennomføres først. Vi har tatt utgangspunkt i problemomfang, tilgjengelig utstyr, økonomiske rammer, og nytten av tiltaket. Lokaliteter som bør gjennomføres først: Mosby Kvarstein Sandøyra Støa Ludefladen Kilefjorden camping Østre Hodne Lokaliteter som bør vente: Sødal nord Sødal sør Heisel Drivenesøya Røyknes Bjørkefeda Gjennomføring av tiltak Forholdet til lovverket Fjerning av krypsiv og muddermasser i vassdrag vil kunne omfattes av flere lovverk: Vannressurslovens bestemmelser om konsesjonsplikt ( 8) for tiltak som skader allmenne interesser, men samtidig relatert til 12 i den samme loven om gjenoppretting av løp. Lov om laks- og innlandsfisk m.v. 7 om anleggsvirksomhet som kan være til skade for fisken. Forurensningsloven 7 om plikt til å unngå forurensning. Forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør saker som omfattes av 8 og 12 i vannressursloven etter innspill fra Fylkesmannen. De nevnte paragrafene i laks- og innlandsfiskloven og forurensningsloven håndteres av Fylkesmannen (mindre vassdragstiltak). Fylkesmannen kan også gi tillatelse til mudring etter mudre- og dumpeforskriften. Tiltak for fjerning av krypsiv vil i noen grad kunne omfattes av vannressursloven 12 om gjenoppretting av tidligere løp. Etter 12 bokstav b er det tillatt å renske opp inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden. Tiltak som gjøres for å reetablere en 19

20 situasjon mer enn 5 år tilbake i tid, må vurderes i forhold til vannressursloven 8 om konsesjonsplikt. I de fleste tilfeller har krypsivsituasjonen en historikk som går mye lenger enn 5 år tilbake i tid. Det betyr at NVE må vurdere om tiltakene er konsesjonspliktig etter innspill fra Fylkesmannen. Når det gjelder laks- og innlandsfiskloven vil vanntransport av muddermasser m.m. kunne være konfliktfylt gjennom direkte skade på fisk, eller ved tilslemming av gyteområder. Faren for akutt forurensning vurderes etter forurensningsloven. I tillegg skal det vurderes om forurensningen kan gi midlertidig eller permanent skade på naturtilstand og bruksmulighetene i vassdraget. Prosjekter som forutsetter bruk av lekter, flåte eller tilsvarende omfattes av mudre- og dumpeforskriften. Søknad om tillatelse må bl.a. inneholde opplysninger om utrustning, mudringsmassene og -omfang (ikke minst volum), bunnforhold, samt andre relevante forhold. Vurdering av effekter av tiltakene Elvebunnen Tiltakene tar sikte på å fjerne krypsiv og mudder for å få fram igjen sand- og grusbunn, som trolig har vært den opprinnelige naturtilstanden. Gjennomføringen vil kunne gi tekniske skader ved kjørespor og graveskader i elvekant og elvebunn. Imidlertid viser erfaringer fra tilsvarende lokaliteter at dekklaget over elvebunnen oftest er meget solid, eller så dynamisk, at kjørespor og gravespor enten unngås eller raskt repareres av vannstrømmene. Fisk og insekter Opprenskingen vil føre til økt transport av muddermasser i vannmassene. Tiltak som gjennomføres i de store innsjøene oppstrøms anadrom strekning vil ha liten betydning for fiskebestandene. Tiltakene er begrenset i utstrekning, og mudderet vil raskt fortynnes i vannmassene. Laks og sjøaure er sannsynligvis mer sårbare enn auren på innlandsstrekningene. Om sommeren vil det stå både gytefisk og ungfisk på elva, mens smolten har vandret ut. For å hindre eventuelle skader på fisk bør opprenskingen foregå på lav vannføring mens det meste av massene er blottlagt. Det er lite trolig at gyteområder vil slemmes til av muddermassene. Laks og sjøaure gyter på hurtigstrømmende områder, og eventuelle avsetninger på lav vannføring vil vaskes bort når vannføringa og vannhastigheten øker igjen. Insekter og bunndyr i elva vil bli fjernet sammen med krypsivet og mudderet. Undersøkelser viser likevel at masseuttak sjelden har noen langtidseffekt på bunndyrfaunaen (Pearsen and Jones 1975). Rekolonisering skjer raskt fra omkringliggende områder. Forurensning Krypsivet vil så langt det er mulig bli tatt opp og deponert på land. Så langt vi kjenner til er ikke sedimentene forurenset. 20

21 Bruksmulighetene av vassdraget vil reduseres under selve tiltaksperioden. Imidlertid forventer vi økt bruksverdi av vassdraget etter at tiltakene er gjennomført. Dersom drift av krypsiv og muddermasser hoper seg opp på badeplasser eller fiskeplasser nedstrøms tiltaksområdene, må opprensking gjennomføres i etterkant. Vannstand ved Med dagens utstyr har vannstanden stor betydning for hvor effektive rensetiltakene vil være. Dersom gravemaskin skal brukes bør massene være blottlagt. Blandingen av mudder, krypsiv og vann er vanskelig å få bukt med for en gravemaskin. Et vanngående fartøy som er laget for å fjerne krypsiv vil sannsynligvis ikke være så avhengig av vannstanden. På lakseførende strekning er gjeldende minstevannføring 50 m 3 /s. Denne vannføringa er ikke liten nok til å få full nytte av gravemaskin på alle lokalitetene. Dersom gravemaskin skal brukes vil det være en fordel å kunne senke elva noe mer. Imidlertid er dette et spørsmål som er knyttet til konsesjonsvilkårene, og ligger dermed utenfor tiltaksplanens rammer. I Venneslafjorden, Røyknesfjorden og Kilefjorden gjelder de samme forholdene som på lakseførende strekning. Vannstanden begrenser nytteeffekten av gravemaskin. I 1997 ble Venneslafjorden senket og krypsiv fjernet på flere lokaliteter. Sannsynligvis vil ei tilsvarende senking være tilstrekkelig for å få utført de foreslåtte tiltakene med gravemaskin. Kilefjorden kan også senkes til en viss grad. Vannstanden i Kilefjorden synker vanligvis fra i overkant av 167 mo.h. til mo.h. i løpet av sommeren. LRV ligger på 166,13 mo.h.. Agder Energi opplyser at fjorden kan senkes til 166,50 mo.h. i løpet av halvannet døgn dersom tilsiget ellers er lavt. I så fall må regulanten ha beskjed noen dager på forhånd (Gunnar Tjemsland: ). Tidspunktet for av tiltakene må avklares med regulanten for å få gunstig vannstand og gode arbeidsforhold. Litteratur Johansen, S. W., Brandrud, T. E. og Mjelde, M Konsekvenser av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver. Tilgroing med krypsiv. Kunnskapsstatus. NIVA-rapp s. Moe, E Aksjon Venneslafjorden. Rapport, Vennesla kommune. 29 s. Pearsen, R. G and Jones, N. V The effects of dredgin operations on the benthic community of a chalk stream. Biological Conservation, 8: Rørslett, B Vannvegetasjon i Venneslafjorden. Foreløpig vurdering av tilgroing NIVA-rapp. lnr s. Rørslett, B Krypsiv i Otra nedstrøms Brokke: Storskala innfrysningsforsøk NIVA-rapp. lnr s. Rørslett, B Undersøkelser i samband med fjerning av krypsiv i Otra ved Valle og Straume. NIVA. Upubl. 10 s. 21