Faglig vurdering av hydrauliske forhold i Byglandsfjorden, Otravassdraget,
|
|
- Eskild Borgen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport Til: Haavard Østhagen, Vannressursavdelingen (V) Fra: Péter Borsányi HV H Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: Saksnr.: NVE Arkiv: 021.D7 Kopi: Faglig vurdering av hydrauliske forhold i Byglandsfjorden, Otravassdraget, Aust-Agder Prosjektrapport for Hydrauliske forhold i Åraksfjorden; Krypsiv Sammendrag Prosjektet Hydraulisk forhold i Byglandsfjorden støtter løsningen av problemer med krypsivet i Byglandsfjorden. Benyttet metode er 3-dimensjonal hydraulisk simulering, som er en ny løsningsmåte i NVEs forvaltning. Derfor har arbeidet to formål; primært å beskrive hydrauliske forhold i fjorden med hensyn til sannsynlig bevegelse og fordeling av krypsivet fryst inn i isbiter. Det andre formålet er å teste og eventuelt utvikle modelleringsmetodikken som NVE kan benytte i slike oppgaver i fremtidens forvaltning. Ved å slå sammen oppgavene vil resultatene ha en økt verdi i begge tilfeller, fordi punkter som ikke nødvendigvis er analysert med hensyn til hverandre er sammensett her. Problembeskrivelse Krypsiv (Juncus supinus og Juncus bulbusos) er en vanlig vannplante på Sør- og Østlandet. Vanligvis er den liten og unnselig, men dersom vekstvilkårene blir spesielt gunstige kan krypsiv danne store bestander. Disse plantene har vokst i flere vassdrag på Sør- og Østlandet etter reguleringen, og i dag hindrer de tradisjonell bruk av vannet. Følgende problemer er oppdaget i forbindelse med krypsivet: Badeplasser gror igjen Vanskelig å fiske både fra elvekant og båt Man har registrert at gyteområder for laks kan bli gjengrodd Krypsivet er ikke estetisk På Sørlandet er fem vassdrag kartlagt, og krypsiv som problemvekst dekker totalt minst dekar i disse vassdragene. Årsakene til den økte veksten av krypsiv kan være mange. Det nevnes både vassdragsregulering (mindre variasjon i vannføring), varmere klima, økt nitrogeninnhold i nedbør og kalking, men man finner krypsiv i både uregulerte og ukalkede vassdrag. Å gjenskape den naturlige
2 Side 2 balansen i vassdraget vil trolig være den beste løsningen på lang sikt for å bli kvitt krypsiv som problem. Det ble i 2002 opprettet et eget prosjekt, Krypsivprosjektet på Sørlandet, som skal kartlegge omfang og årsaker til krypsiv som problemvekst. Gruppen er bredt sammensatt, og NVE er representert. Prosjektet ledes av miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. I tillegg er Krypsivfondet ledet av NVEs representant som i konsesjon ble pålagt Otteraaens Brugseierforening. Krypsivfondet ble opprettet av Stortinget som bl.a. et vilkår for fornyet regulering av Byglandsfjorden. Fondet skal anvendes til undersøkelser og tiltak for å avbøte ulempene for allmenne interesser som følge av begroing av krypsiv i Otravassdraget, og for å forbedre forholdene for laks og annen fisk i vassdraget. Som midlertidig, men erfaringsmessig tidens beste metoder, er innfrysing og mekanisk fjerning. Mekanisk fjerning av krypsivet opererer med klipping, utgraving av plantene og lignende. Dette er kostbare metoder som det er mest aktuelt å bruke på avgrensede områder (badeplasser etc.). Metoden fjerner på kort sikt problemet, men ikke årsaken. Alternativet er innfrysing av plantene. En effektiv måte å fjerne krypsiv på er å regulere vannstand om vinteren slik at krypsivet fryser inn for så å øke vannføringen og skylle bort isen. Krypsivet følger da med. Utfordringen er å klare å samle ismassene slik at man kan fjerne alt, for ellers vil bare sivet blir ført lenger ned i vassdraget. Det har tidligere vært gjort et innfrysningsforsøk i Otra. Det går ut på å stoppe (bare minstevannføringen slippes) Brokke kraftverk oppstrøms fjorden i en kuldeperiode, slik at vassdraget fryser til og mye av krypsivet fryser fast i isen. Etter at isen er cm tykk startes kraftverket med stor vannføring og tar med seg det fastfrosne krypsivet. Dette er så langt den eneste metoden som finnes som enkelt kan rense store deler av vassdraget for krypsiv. Problemet med innfrysningsmetoden er særlig knyttet til oppsamling av krypsivet. Erfaringen fra tidligere er at krypsivet avlagres i Åraksfjorden (nordre del av Byglandsfjorden) og blir flytende eller liggende der til det er samlet inn eller brutt ned på naturlig måte. For å unngå en forskyvning av problemet er det derfor nødvendig å få samlet opp mest mulig av krypsivet. Isen kan samles opp ved hjelp av lenser, som skal legges i øvre delen av Åraksfjorden. Lenser skal lede is med innfryst krypsiv inn til et sted der man kommer til med gravemaskin, og fjerne dem ut fra vannet. Problemet er dermed å finne strømningsforholdene i Byglandsfjorden ved ulike vannstand og vannføring-kombinasjoner som beskriver krypsivets sannsynlig avlagringssted. Metode Hydrologisk avdeling anbefalte en løsning ved hjelp av en 3D-hydraulisk modell. Modellen kan utvikles basert på oppmålingen av bunnforhold i fjorden, hastighetsmålinger for verifisering av modellens utførelse, og bestemte grensebetingelser som viser mulige variasjoner av vannstander og vannføringer i fjorden. Simuleringsresultater fra modellen skal vise strømningsmønsteret og vannhastighetsfordeling ved ulike vannføring og vannstand-kombinasjoner, som gjør det enkelt å finne riktig plassering til lenser. Innløpet til Åraksfjorden ved Ose bru er relativt trangt. Selv om isen på dette stedet i vassdraget var relativt finknust ved det forsøket som er gjort, er vannhastigheten og kreftene for store til at en lense kan plasseres her. Plasseringen langs et sted ved Bygglandsfjorden, lengre nedstrøms fra Ose bru kan
3 Side 3 være løsningen. Derfor skal den hydrauliske modellen dekke området mellom Ose bru og sandøyene som ligger øst for campingplassen. Se kartet på Figur 1. Figur 1: Oversiktskart over Byglandsfjorden (NVE Atlas) Modellutviklingen Oppmåling Grunnlaget for modellen er oppmåling av bunnen og strømningene i elva ved forskjellige vannstander og vannføringer. Til dette ble en Acoustic Doppler Current Profiler (ADCP) brukt. ADCP-en er et instrument som Seksjon for hydrometri (HH) vanligvis bruker til vannføringsmålinger. Instrumentet sender ut lydsignaler i flere retninger i vannet, og måler avvik mellom frekvensene til utsendte og mottatte signaler. Avviket kan brukes videre for å beregne både vannhastigheten i flere dybder rundt instrumentet, og avstanden til bunnen. Hvis en Global Positioning System (GPS) kjøres sammen med ADCP-en, fås alle målingene i et felles koordinatsystem. Oppmålte bunnpunkter ved koordinater ble videre brukt for å lage bunnkart for Byglandsfjorden. Men på grunn av varierende vannstand i måleperioden og unøyaktighet i vanlig GPS-målinger, måtte det utføres en tilleggsmåling av vannspeilet.. Til dette ble en Differential Global Positioning System (DGPS) og en vanlig nivelleringskikkert med nivelleringsstang benyttet. DGPS er en GPS med økt nøyaktighet. Prinsippet er at man etablerer en midlertidig basestasjon i nærheten av oppmålingen, som gjennom radio eller mobilnettet sender signaler til en mobilstasjon. Mobilstasjonen får dermed både vanlige GPS-signaler fra satellitter, og presiseringen fra basestasjonen. Dessverre kan kvaliteten til
4 Side 4 kommunikasjon mellom de to stasjonene variere i stor grad avhengig av ulike faktorer, som topografi, vær, siktbart antall satellitter og lignende. Se Figur 2 som viser oppmålingene. Figur 2: Oppmålte strekninger i Byglandsfjorden I tillegg til bunnen ble det målt vannhastighet og vannføring også som beskrevet tidligere. Vannhastighetsverdier kan brukes videre for å verifisere (vise nøyaktighet) til modellen ved sammenligning av måledata med modellerte data. Vannføringen er delvis brukt for oppsett av modellen, som grensebetingelse. Det ble utført to målekampanjer, april 2008 og juli Den første dagen av oppmålingen falt dessverre sammen med vårflommen, noe som ga et vanskelig måleforhold. Derfor er
5 Side 5 dataene fra denne kampanje bare delvis brukbare. Ved andre forsøk var det enklere måleforhold. Dataene som er samlet i juli er derfor av bedre kvalitet. Bunnkart For å bearbeide måledata og interpolere både vannoverflate og dybdedata, ble programvarene ArcGIS og Surfer brukt. Oppmålte punkter i elvas bunn ble satt sammen, og et kart med fem meter horisontal oppløsning ble generert. Nøyaktigheten varierer avhengig av måleforhold og tetthet av oppmålte punkter. Vi brukte Kriging algoritmen som beholder verdiene til originale datapunkter. For interpolasjonen ble variogramm-funksjoner brukt. Ved hjelp av en variogramm kan man påvirke i hvor stor grad forskjellige grupper av datapunkter tas hensyn til å beregne enkelte interpolerte verdier. For eksempel kan påvirkningen reduseres ved økende avstand, antall punkter i X- og Y-retninger kan begrenses, og interpolasjonslikningen kan selv bestemmes. I enkelte regioner, der interpolasjonen viste noe større usikkerhet, ble bunnen redigert manuelt. Dette gjelder to områder i grenseområdet mellom hovedstrømningen og bukta på nordøstre siden av fjorden (se Figur 3). Figur 3: Byglandsfjorden dybdekart
6 Side 6 Modellens grensebetingelser For å utvikle en hydraulisk modell trenger man beskrivelse av elvas geometri (bunnkart eller tverrprofiler og bunnforhold), vannføringer inn i modellen og vannstander ved utløpet. I Byglandsfjorden er det to innløp og et utløp. Innløpet fra Otra reguleres gjennom kraftproduksjon, men fra Reiårsfossen er det uregulert. Vannstanden i fjorden er også regulert. Byglandsfjorden er regulert med fem meter (mellom kote 203 og 198). Av hensyn til gyting, er regulanten pålagt å holde vannstanden konstant på kote 200,5 eller lavere. Strømningsforholdene i utløpet kan variere noe med vannstanden, men som et realistisk utgangspunkt kan man modellere ut fra en vannstand på omtrent kote 200. Målestasjon Ose har måledata i perioden 1970 d.d. (kvalitetssikret i døgnarkiv fra 2001). Stasjonen er kalibrert for å vise magasinvolumet i øvre delen av Åraksfjorden. Figur 4 viser vannstandsvariasjoner de siste årene. Ved flommen er det ikke uvanlig at vannstanden øker på 203,45 m.o.h., mens lavest målte vannstand er rundt 200 m.o.h. Figur 4: Observerte vannstander i Åraksfjorden ved Ose bru mellom 2001 og 2007 (Hydra database) Vannføringen til Byglandsfjorden er stort sett regulert fra kraftverkene Hekni og Hovatn. I tillegg er det lokalt tilsig mellom utløpet av kraftverkene og fjorden, som er lite sammenlignet med vannmengdene fra kraftverkene. Figur 5 viser estimerte vannføringer ved måledagene. Ca. 300 meter nedstrøms Ose bru renner Reiårsfossen inn i fjorden. I målekampanjene ble det observert vannføringer mellom 2 m 3 /s (juli) og 12 m 3 /s (april).
7 Side 7 Figur 5: Estimert vannføring inn Åraksfjorden på dagene av oppmålingen (Agder Energi) SSIIM Modellverktøyet SSIIM ble brukt for å utvikle den hydrauliske modellen selv. I SSIIM kan man simulere strømningsforholdet i fjorden både med 2- og 3-dimensjonal metodikk. En 3D-hydraulisk analyse beregner strømningsforholdet i alle tre romslige dimensjoner, mens ved en 2D-analyse tas det ikke hensyn til vertikale strømninger. Her strømmer vannet bare horisontalt og den vertikale hastighetsprofilen er fordelt etter en teoretisk logaritmisk funksjon. I Byglandsfjorden ble 3Dmetodikken brukt. Scenarier Basert på oppmålinger, historiske dataserier og manøvreringsreglement ble åtte forskjellige hydrauliske situasjoner testet. Tre grensebetingelser (to vannføringer og en vannstand) ble kombinert i alle mulige ekstremer. Tabell 1 viser en beskrivelse av simulerte scenarier. Scenarier Tabell 1: Simulerte ekstreme scenarier Vannføring i Otra (m 3 /s) Vannføring i Reiårsfoss (m 3 /s) Vannstand (m) Scenario ,00 Scenario ,45 Scenario ,45 Scenario ,00 Scenario ,00 Scenario ,45 Scenario ,45 Scenario ,00 Testing av andre grensebetingelser er selvsagt mulig, men Scenariene 1-8 vil dekke en bred samling av oppsetter som sannsynligvis dekker flest mulig hydrauliske situasjoner i fjorden. Det må presiseres at oppsettkombinasjoner tar hensyn til uavhengig observerte eller estimerte ekstremer. Det er mulig at enkelte kombinasjoner er umulig å treffe i realiteten.
8 Side 8 Resultater Resultatene er presentert ved bruk av fargekart, der fargene viser vannhastigheten i nærheten av vannoverflaten (høyeste vann-lag) og strømningslinjer på samme nivå. På grunn av ekstreme verdier som ble brukt for å sette opp modellene, har enkelte resultater varierende kvalitet. Følgende liste vil vise resultatskvaliteten. Scenarier Q Otra (m 3 /s) Q Reiårsfoss (m 3 /s) Resultats kvalitet Scenario Dårlig Scenario God Scenario Perfekt Scenario Dårlig Scenario Dårlig Scenario Perfekt Scenario Perfekt Scenario Dårlig Resultater fra scenarier 1, 4, 5 og 8 bør brukes som grov situasjonsbeskrivelse men ikke som fasit, fordi dataene ikke er direkte akseptable.
9 Side 9
10 Side 10 Evaluering Som resultatene viser, er det mulig å treffe flere ulike hydrauliske situasjoner i Byglandsfjorden. Noen av disse kan man observere sjelden (der simuleringsresultater er av dårlig kvalitet), mens andre er mer typiske. Lensenes plassering må ta hensyn til strømlinjenes tetthet, retning og vannhastighet på overflaten. Derfor er oppgaven å velge scenarier som viser områder med relativt lav vannhastighet og samtidig tett strømningsmønster. Fargene i bildebakgrunnen viser resultatets kvalitet for å forenkle evalueringen. Scenario 1 er av dårlig simuleringskvalitet, som viser at oppsett av modellen ikke er typisk men litt unaturlig Samme gjelder scenario 4. Man kan allikevel se at hvis vannstanden i fjorden er lav og vannføringen i Otra er høy, kan Reiårsfossen ikke påvirke strømningsforholdet. Strømningen følger nordsiden av fjorden og blir turbulent øst for sandbankene, ved utløpet av modellen i begge scenarier. Hastigheten holder seg rundt 1 1,5 m/s oppstrøms bukta-området. Scenario 2 og 3 viser situasjoner med høy vannføring fra Otra og lav vannstand i fjorden. Begge scenarier ga et perfekt resultat, som viser at disse situasjonene er naturlige. Sammenlignet med scenario 1 og 4, kan en se at strømningen ikke følger nordsiden lenger, men mer langs øyene (som er oversvømt ved høy vannstand) på sørsiden. Samtidig er strømningslinjer mer spredt over bredden av fjorden. Hastighet ved overflaten er noe lavere enn i tidligere beskrevet scenario 1 og 4. Scenario 5 og 8 er av dårlig kvalitet. Disse viser situasjoner med middels vannføring fra Otra og lav vannstand i fjorden. I begge scenarier ser man strømningslinjer som følger nordsiden av fjorden, (som i scenario 1 og 4), og hastighet rundt 1 1,5 m/s. Forskjellen mellom 1-4 og 5-8 er at den trange strømningen følger nordsiden enda lengre ved lavere vannføring fra Otra. Også her er spredningen av strømningsmønster på den sørøstlige delen av modellen bredde oppstrøms fra modellens utløpet. Scenario 6 og 7 viser situasjoner der vannføringen fra Otra er middels, mens vannstanden i fjorden er høy. Begge scenarier er av god kvalitet. Her påvirker Reiårsfossen strømningen: Ved lav vannføring fra fossen får man en stor bakevje rett nedstrøms Ose bru på venstre siden av fjorden. Samtidig får man en meget trang strømning rett oppstrøms sandøya, foran utløpet av fossen. Herfra følger strømningen sandøya som tidligere (i scenario 2 og 3), men kanskje litt mindre spredt. I alle scenarier ser man en stor bakevje mellom utløpet av fossen og Ose bru på høyre siden av fjorden. Det ble også observert ved alle målinger. Dimensjoner av denne er primært påvirket av vannstanden i fjorden, men vannføringen fra fossen er også viktig. Konklusjon Plasseringen av lenser må være avhengig av lensers fysiske egenskaper, spesielt av vannhastighetsgrensen som en lense kan tolke, og av retningen for lense må treffe isen. Med hensyn til disse kan man konkludere at ved høy vannstand i Byglandsfjorden er det enklere å samle isen på nordsiden av fjorden, fordi strømningsmønster følger denne siden. Situasjonen endrer seg ved lav vannstand. Da er strømningen litt mer spredt, og hastigheten noe lavere. Strømningsmønster følger sandøya på sørsiden av modellen. En spesiell situasjon oppstår når både Reiårsfossen og Otra har lav eller middels vannføring, mens fjorden har høy vannstand. Strømningen holder seg trang så lenge at den treffer sandøya.
5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling:
Sammendrag På oppdrag fra SVV ble det tidligere utført flomberegning og vannlinjeberegning for Forra på eksisterende og ny bru, samt midlertidig fylling for anleggsperioden. Det er nå utført flomberegning
DetaljerStatens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå
Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9
DetaljerHydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke
Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydraulisk vurdering i forbindelse
DetaljerDen nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.
STATENS VEGVESEN FLOMNOTAT RV. 9 ROTEMO-LUNDEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Flomdata 1 3 Terrengmodell 2 4 Hydraulisk
DetaljerFlomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik. Eigersund Mineral Vandfabrik AS
R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Flomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik Flomvurdering ENDELIG Eigersund Mineral Vandfabrik AS Dato: 04. Desember 2010 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerFAGRAPPORT HYDROLOGI VIKERSUND
10.2012 MODUM KOMMUNE FAGRAPPORT HYDROLOGI VIKERSUND RAPPORT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 10.2012 MODUM KOMMUNE FAGRAPPORT HYDROLOGI
DetaljerVannlinjeberegning for Mørkedøla (012. CDC0), Hemsedal kommune i Buskerud. Utarbeidet av Demissew K. Ejigu
Vannlinjeberegning for Mørkedøla (012. CDC0), Hemsedal kommune i Buskerud Utarbeidet av Demissew K. Ejigu Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Vannlinjeberegning for Mørkedøla (012. CDC0),
DetaljerVurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag.
Notat Til: Melhus kommune ved Kjersti Dalen Stæhli Fra: Per Ludvig Bjerke Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 4.11. 2016 Saksnr.: Arkiv: Kopi: 333/122.AZ Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella
DetaljerHydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B
Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging
DetaljerHydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen
OPPDRAGSRAPPORT B Nr 4/2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Per Ludvig Bjerke 2019 Oppdragsrapport B nr 4-2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Utgitt
DetaljerImpleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B
Impleo Web Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 2016 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Oppdragsrapport B nr 4-2016 Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein
DetaljerHydraulisk vurdering for Rømua (002.D2Z) ved nye Hammeren bru i Sørum kommune i Akershus fylke
Notat Til: Fra: Ansvarlig: Sørum kommunalteknikk KF Demissew K. Ejigu Sverre Husebye Dato: 12.05.2010 Vår ref.: NVE 200904654-10 Arkiv: Kopi: 333/002.D2Z Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301
DetaljerVannlinjeberegning for Rolvselve (015.JB7A), i Nore og Uvdal, Buskerud
Notat Til: Fra: Ansvarlig: Statens vegvesen Region sør, Vegseksjon Buskerud v/odd Gulaker Péter Borsányi Sverre Husebye Kval.kontroll: Demissew K. Ejigu Dato: 09.02.2011 Saksnr.: NVE 201100285-11 Arkiv:
DetaljerDBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark
DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark
DetaljerRAPPORT TROMS KRAFT PRODUKSJON AS VANNLINJEBEREGNINGER I KÅFJORDELVA. Utarbeidet av: Kjetil Sandsbråten og Jan-Petter Magnell
RAPPORT TROMS KRAFT PRODUKSJON AS Foto: Aranica AS Rapport nr: 27575001-2 Utarbeidet av: Kjetil Sandsbråten og Jan-Petter Magnell Sweco Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Hydrauliske beregninger 3 3
DetaljerFLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON
90 Arna - Bergen FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON Side: Dok.nr: Rev: Dato: av 9 UUT-00-A-197 00A 01.0.05 FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON INNLEDNING Vi viser til brev fra NVE datert
DetaljerHydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun
Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun Norges vassdrags- og energidirektorat 2019 Rapport X-2019 Flomberegning og hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun. Oppdragsgiver: Skaun kommune Saksbehandler:
DetaljerEidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E
Eidsiva Vannkraft AS Tolga kraftverk Vannlinjeberegning i Glomma 2017-12-08 Tolga kraftverk - vannlinjeberegning i Glomma Sammendrag/konklusjon I forbindelse med den planlagte utbygningen av Tolga kraftverk
DetaljerEr hydrologien viktig i konsesjonsøknader
Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.
DetaljerIndekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet
Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning
DetaljerFlomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke
Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke 31 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 31-2016 Flomberegning og hydraulisk analyse for
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN
Oppdragsgiver: BLOCK WATNE AS Oppdrag: 529852 Detaljreguleringsplan for Brattebø Gård B4.2 Del: Dato: 2013-08-01 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Håvard Knotten HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN
Detaljer1 Flom- og vannlinjeberegning
1 Flom- og vannlinjeberegning 1.1 Innledning På oppdrag fra Statens vegvesen Region midt, har Sweco Norge AS (Sweco) i Trondheim utført hydrologisk og hydraulisk vurdering for den planlagte kryssinga av
DetaljerNotat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:
Notat 1 Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august 2010 Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: 117756-1 Til: Statens vegvesen Bjørn Hjelmstad Kopi: Utarbeidet av: Trine Indergård Sign.: TRI Kontrollert av:
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
Detaljer1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 531128-01 Peterson Fabrikker Peterson Fabrikker Dato: 10.08.2015 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Rune Skeie INNHOLD 1. Innledning... 1 1.2 Hydrologi... 2 2. Vurdering av
DetaljerStorestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord
Bygland kommune Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten av et tredje løp på flomvannstandene i Åraksfjord 2015-03-27 Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten
DetaljerHydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland
Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 1 Oppdragsrapport B x/2014 Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
DetaljerHYDROLOGI, VANNFØRINGSMÅLINGER, OPPMÅLING AV BUNNPROFIL I ELVER OG MAGASIN, HYDRAULISK MODELLERING, PRODUKSJONSSIMULERINGER
GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST HYDROLOGI, VANNFØRINGSMÅLINGER, OPPMÅLING AV BUNNPROFIL I ELVER OG MAGASIN, HYDRAULISK MODELLERING,
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske
DetaljerAv tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt.
Til: Fra: Dato: 2014-05-28 CFD undersøkelse av Kjevikveien- Topdalselva SAMMENDRAG Simuleringer og vurderinger er gjort for utfylling i Topdalselva i forbindelse med etablering av veg rundt rullebanen
DetaljerHydrologiske vurderinger i forbindelse med ny bru over Langvassåga i Rana i Nordland. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke
Hydrologiske vurderinger i forbindelse med ny bru over Langvassåga i Rana i Nordland Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske vurderingar i forbindelse
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
DetaljerFlomsonekartlegging for Lærdalselvi (v.nr. 073.Z) i Lærdal kommune, i Sogn og Fjordane
Notat Til: Statens vegvesen v/gunnar Søderholm Fra: Péter Borsányi NVE HV Ansvarlig: Dato: Sverre Husebye Vår ref.: NVE 201006108-8 Arkiv: Kopi: 333/073.Z Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301
DetaljerEndringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata
Gjøvik kommune Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Hydrauliske beregninger 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5112485 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Metodikk 4 1.2 Vannføringer 5
DetaljerNittedal kommune. Oppdatering av flomsonekart for Nittedal
Nittedal kommune Oppdatering av flomsonekart for Nittedal Mars 2013 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 173000-1 173000 Kunde: Nittedal kommune Sammendrag: I forbindelse med utvidelse av Nittedal sentrum
DetaljerVannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni.
Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni. Vannføringsslipp for å oppnå vanntemperaturer nær uregulerte forhold. Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 1 Rapport nr 10-2005 Vannføring
DetaljerDAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA
06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA RAPPORT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE-
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerFlomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
DetaljerVEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold
Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart
DetaljerOppdatering av tilsigsserier med data for 2014
Internt notat Til: ER v. Fredrik Arnesen Fra: HV v. Erik Holmqvist Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 01.09.2015 Saksnr.: NVE 200903388-10 Arkiv: Kopi: HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen Oppdatering
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre
DetaljerIsproblem i vassdrag. Studie av isproblemer i Barduelva
Isproblem i vassdrag Studie av isproblemer i Barduelva Innhold Bakgrunn for prosjektet Hovedaktiviteter Isforhold før regulering Gjennomføringen av prosjektet Teori Erfaringer og funn Kurver og bilder
DetaljerKunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss
Kistefossmuseet Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss Fra dam Kistefoss til ca. 1 km nedstøms dammen inklusive utløpsområdet fra kraftverket Kistefoss II 500- og 200-årsflom 2017-01-12 Oppdragsnr.:
DetaljerNOTAT KU Åseralprosjektene
NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende
DetaljerNOTAT. 1. Innledning og bakgrunn. 2. Naturgrunnlaget
NOTAT Oppdrag Veiavangen skole og flerbrukshall - reguleringsplan Kunde Nedre Eiker Kommune v/ Morten Gulbrandsen Notat nr. K-Not-001 Grunnvannstand, grunnvannskotekart og strømningsretninger Dato 14.02.2017
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerFlom- og vannlinjeberegning for Forfjordelva
Flom- og vannlinjeberegning for Forfjordelva Andøy kommune, Nordland (178.63Z) Seija Stenius 17 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 17-2016 Flom- og vannlinjeberegning for Forfjordelva
DetaljerHydrologiske data og kvalitet
Hydrologiske data og kvalitet Av Erlend Moe Seksjonsleder hydrometri NVE Seminar: Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima 18.9-2008 1 Hydra II Norges nasjonale hydrologiske database Egenutviklet
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerVurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune
TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering
DetaljerEA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen
Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Sølvi Amland og Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 27.08.2013 Saksnr.: NVE 200903388-9 Arkiv: Kopi: EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due,
DetaljerBedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?
Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk
Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart
DetaljerNOTAT. Innspill til svar til høringsuttalelser VANNDEKKET AREAL OG STRØMNINGSMØNSTER. Hafslund Produksjon v/fridjar Molle
Til: Hafslund Produksjon v/fridjar Molle Fra: Norconsult v/franziska Ludescher-Huber Dato: 2014-05-22 Innspill til svar til høringsuttalelser Høringsuttalelsen fra Skiptvet og Askim kommune, datert 28.mars
Detaljer1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5
Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1
DetaljerØkning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
DetaljerFlom- og vannlinjeberegning for Roksøyelva
Flom- og vannlinjeberegning for Roksøyelva Sortland kommune, Nordland (178.62Z) Seija Stenius 18 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 18-2016 Flom- og vannlinjeberegning for Roksøyelva
DetaljerNOTAT. Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang og tiltak forprosjekt i Aura. 7 Åpen STLU Atle Harby og Lena S.
GJELDER NOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang
DetaljerVannlinjeberegning for Vesleelva (013.AZ), Sande kommune i Vestfold. Thomas Væringstad 14 OPPDRAGSRAPPORT B
Vannlinjeberegning for Vesleelva (013.AZ), Sande kommune i Vestfold Thomas Væringstad 14 2015 OPPDRAGSRAPPORT B Vannlinjeberegning for Vesleelva (013.AZ), Sande kommune i Vestfold Utgitt av: Redaktør:
DetaljerTiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra
Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra Krypsivprosjektet på Sørlandet Vassdragsstyret for nedre Otra 1 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra. Store, iøynefallende
DetaljerSundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon
DetaljerFLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI
1 Oppdragsgiver: Vik kommune Oppdrag: 536250-01 Reguleringsplan Vikja - Seimsvegen Dato: 05.10.2016 Skrevet av: Haregewoin Haile Chernet Kvalitetskontroll: FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI INNHOLD Innledning...
DetaljerAgder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh
Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige
DetaljerMoko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerKonsekvenser av utfylling RV9 Besteland-Helle på flomvannstand i Otra
Konsekvenser av utfylling RV9 Besteland-Helle på flomvannstand i Otra Sammendrag/konklusjon I forbindelse med utfylling langs Riksvei 9 i Setesdal mellom Besteland og Helle er det gjort en analyse av hvilke
DetaljerTiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra
Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra Krypsiv ved Bjørgum. Krypsivprosjektet på Sørlandet Limnolog Tom Arild Homme 2 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra.
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV
OPPDRAG Flomsonevurdering Beverøya camping OPPDRAGSNUMMER 22275001 OPPDRAGSLEDER Anne Bjørkenes Christiansen OPPRETTET AV Anne Bjørkenes Christiansen DATO TIL KOPI TIL Beverøya Camping ved Astrid Kaasa
DetaljerVannlinjeberegninger i nedre del av Otta Oppdragsrapport 2009
Vannlinjeberegninger i nedre del av Otta Oppdragsrapport 2009 Internett: www.hydrateam.no Oppdragsrapport; Vannlinjeberegninger i nedre del av Otta Utgitt av: Forfattere: Hydrateam AS Kai Fjelstad Geir
DetaljerVEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.
VEDLEGG 8 Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS (Vassdragsnr. 181.1) Side 1 av 23 Margrete Jørgensensv 8 9406 Harstad Tlf 948 70 730 Epost. edgar@hetek.no
DetaljerHydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune
DetaljerNotat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo
Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse
DetaljerInnledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8
Oppdragsgiver: Oppdrag: 616148-01 Områderegulering Roa Dato: 06.04.2018 Skrevet av: Ingrid Alne Kvalitetskontroll: VANNLINJEBEREGNING - VIGGA INNHOLD Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning...
DetaljerFlomberegning, vannlinjeberegning og vurdering av erosjonsfare Steia tun - Fjaler kommune DOKUMENTKODE RIVass-NOT-002
NOTAT OPPDRAG Flomberegning, vannlinjeberegning og vurdering av erosjonsfare Steia tun - Fjaler kommune DOKUMENTKODE 418446-RIVass-NOT-002 EMNE Flomberegning og vannlinjeberegning TILGJENGELIGHET Åpen
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad
NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerDønfoss camping, vurdering av flomfare
Til: Fra: Skjåk kommune Lars Jenssen Dato 2017-02-15 Dønfoss camping, vurdering av flomfare 1 Bakgrunn og hensikt Dønfoss camping skal utvides og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området.
DetaljerMiljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk
Miljøkraft Norland AS Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Oktober 2013 RAPPORT Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 150471-1 150471 18.10.2013 Kunde: Miljøkraft
DetaljerElvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag
DetaljerRapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN
Bilag 5 Rapport Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: 19.07.2010 Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Oppdragsgiver: Kristian Grimstvedt, Skagerak Kraft
DetaljerKlassifisering av trykkrør
Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett
DetaljerBehov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21
SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no
DetaljerUtfylling i Nidelva RAPPORT. Studentersamfundet i Trondhjem. Hydrauliske forhold OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT OPPDRAGSGIVER Studentersamfundet i Trondhjem EMNE DATO / REVISJON: 28. januar 2019 / 01 DOKUMENTKODE: 10200316-RIVass-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på
DetaljerTil NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker
7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget
DetaljerKleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.
HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med
Detaljer1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3
Oppdragsgiver: Malvik kommune Oppdrag: 78 Sentrumsplan for Hommelvik Dato: --9 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Adrian Sigrist FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING AV HOMLA INNHOLD Innledning... Beregning
DetaljerHvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?
Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere
DetaljerErosjonssikring av bruer. Utbedring av skadde bruer i Telemark
Erosjonssikring av bruer. Utbedring av skadde bruer i Telemark Bjørn Kristoffer Dolva, Statens vegvesen Region sør. Innlegg på geoteknisk nettverksmøte i Oslo 4. mai 2011 Middøla bru, Tinn kommune i Telemark
DetaljerFlomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold
Flomberegning for Vesleelva Sande kommune i Vestfold Norges vassdrags- og energidirektorat 2015 Oppdragsrapport Flomberegning for Vesleelva, Sande kommune i Vestfold Oppdragsgiver: Forfatter: Breivollveien
DetaljerFlomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?
Notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 24.10.2013 Vår ref.: NVE 201305593-2 Arkiv: Kopi: Demissew Kebede Ejigu Flomberegninger for Leira og Nitelva,
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerNotat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.
Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka. Bakgrunn Det ble i 2013 gjort en erosjonsvurdering av Hydrateam AS av den vestlige grensen av Svemorka mot Engsetelva. Det er nå
DetaljerInternt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for 2012. ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye
Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye Dato: 8.8.2013 Saksnr.: NVE 200903388-8 Arkiv: Kopi: EA - Per Tore Jensen Lund, HHT Morten Nordahl
Detaljer