MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 Kl. 10:00 Kl. 12:00 Administrasjonsstyret Formannskapet Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 136/11 REFERATER Plansaker: 137/11 DETALJREGULERINGSPLAN FOR AURSKOG BRANNSTASJON 1.GANGS BEHANDLING Formannskapet: 138/11 PÅSKJØNNELSE TIL ANSATTE - HEDERSMERKER /11 VALG AV MEDLEM TIL HUSSTYRET VED BRÅTE SAMFUNNSHUS 140/11 SAMARBEIDSORGAN FOR AURSKOG-HØLAND BYGDETUN - VALG AV POLITISK REPRESENTANT 141/11 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 142/11 VALG AV MEDLEMMER TIL SAMARBEIDSUTVALG I BARNEHAGE OG SKOLE 143/11 LOKAL TILTAKSPLAN MOT MOBBING 144/11 DELTAKELSE I REGIONALPARK HALDENKANALEN

2 145/11 FELLES KOMMUNALE GRAVEREGLER PÅ ROMERIKE 146/11 SPILLEMIDLERSØKNADER FOR /11 TILSKUDD TIL DYPRENSNINGSMASKIN FOR KUNSTGRESSBANER 148/11 ORIENTERING OM PROSJEKTET SAMHANDLING PÅ NEDRE ROMERIKE SAMT AURSKOG-HØLAND OG RØMSKOG 149/11 ØKONOMIPLAN MED ØKONOMISKE RAMMER FOR /11 150/11 SENIORPOLITISK PLAN 151/11 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 136/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21554/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7697 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 REFERATER Saksopplysninger: 1. Kunnskapsdepartementet Høring av framlegg til lov og forskriftsføresegner om bruk av offentlig tilskot og foreldrebetaling i ikke kommunale barnehager. Saksbehandler Grete M. Toverud Rønning. Høringsfrist Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Høring oppheving av forskrifter hjemlet i tidligere Lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven). Saksbehandler Dagfinn Lunner. Høringsfrist Rådmannens innstilling:. 1. Kunnskapsdepartementet Høring av framlegg til lov og forskriftsføresegner om bruk av offentlig tilskot og foreldrebetaling i ikke kommunale barnehager. Saksbehandler Grete M. Toverud Rønning. Høringsfrist Høringsuttalelse vil bli utarbeidet enten alene eller sammen med andre kommuner på Romerike. 2. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Høring oppheving av forskrifter hjemlet i tidligere Lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven). Saksbehandler Dagfinn Lunner. Høringsfrist En rekke forskrifter knyttet til ovennevnte lov foreslås opphevet fordi de ikke lenger har noen praktisk betydning. Loven av 1953 er erstattet av en ny lov av samme tittel. Forslaget om opphevelse av forskriftene har ingen betydning for oss. Det gjelder i hovedsak Sivilforsvarets ansvarsområder.

4 SAK NR.: 137/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21612/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/1936 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 DETALJREGULERINGSPLAN FOR AURSKOG BRANNSTASJON 1.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra Øvre Romerike Prosjektering AS datert Forslag til reguleringsplan datert (i farger til f-skapets medlemmer) 3. Illustrasjonsplan datert (i farger til f-skapets medlemmer) 4. 4 fasadetegninger datert Planbeskrivelse 6. Forslag til reguleringsbestemmelser datert Marit Reiholm og Lars Erik Hoel datert Ragnar Ø. Aandstad datert Akershus fylkeskommune datert Block Watne datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sak 23/10, Eldrerådet, sak 22/10, Statens vegvesen datert Aurskog-Høland Høyre datert Konsulentens gjennomgang av innkomne merknader Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F-sak 28/10, : Planspørsmål vedr. utvikling av gamle Aurskog brannstasjon til boligområde Gjeldende reguleringsplan Hafslund Nett datert Diverse perspektiver og tegningsmateriale Risiko og sårbarhetsanalyse F-sak 176/10, : Detaljreguleringsplan for Aurskog Brannstasjon, 1.gangs behandling. Saksopplysninger:

5 Kommunen regulerte eiendommen på 2,6 daa til næringsformål i Eiendommen ble solgt til interessenter som ønsket å nytte eiendommen til næringsformål i tråd med reguleringsplanen. Vardebygg AS er eier nummer to etter kommunens avhendelse. I oversendelsen heter det bl.a.: Vardebygg AS kjøpte eiendommen høsten 2007, med hensikt om å pusse opp og leie ut eiendommen. Men man har ikke klart å få til den ønskede utviklingen. Lokalet ligger for langt fra Aursmoen senter til at det er aktuelt med handelsvirksomhet, og det er ikke stort nok til å romme mer moderne næring. Med en så sentral beliggenhet rett i nærheten av Aur Prestegård vil det heller ikke være heldig å rive den gamle brannstasjonen for å bygge et tradisjonelt næringsbygg. Området ligger rett utenfor sentrumskjernen og med svært gode sol- og utsiktsforhold. Vardebygg mener derfor at eiendommen er mer egnet for boligbygging, og de ønsker derfor å sende inn et forslag til reguleringsplan med bolig som formål i stedet for næring. I og med at omreguleringen var et prinsipielt spørsmål, ble planspørsmålet fremmet til prinsipiell avklaring i formannskapet, som fattet følgende vedtak i F-sak 28/10: Arbeidet med utarbeiding av en detaljert reguleringsplan kan igangsettes i henhold til framlagte konsept. Det forutsettes atkomst via samleveien fra Nordjordet. I den forbindelse må det legges spesielt vekt på å finne gode løsninger som ivaretar trafikksikkerheten for de myke trafikanter fra Nordjordet. Etter dette lot Vardebygg AS utarbeide et forslag til reguleringsplan for eiendommen. På forslaget var det regulert inn et leilighetsbygg i tre etasjer med parkeringskjeller. Antall leiligheter var planlagt til 18. Planforslaget ble lagt fram til 1.gangs behandling i formannskapet som sak 176/10, den Følgende ble vedtatt: Formannskapet godkjenner ikke forslaget, men området bør vurderes i forbindelse med den pågående kommuneplanprosessen, og fortrinnsvis ikke i forbindelse med detaljregulering. Kommuneplanen er nå vedtatt. På kommuneplanen er brannstasjonen avsatt til boligformål. Regulering til boligformål kan derfor nå gjennomføres med hjemmel i kommuneplanen. På denne bakgrunn fremmes planforslaget nå på nytt til 1.gangs behandling, ved oversendelse fra Øvre Romerike Prosjektering datert , på vegne av Vardebygg AS. Ved forrige behandling av planforslaget var det et stort misforhold mellom reguleringsplan og illustrasjonsplan. Det er reguleringsplanen som er hjemmelsgrunnlaget. Og forslaget til reguleringsplan hjemlet den gangen et langt større bygg enn det som var vist på illustrasjonsplanen. Noe som av rådmannen ble kommentert slik: 5

6 I argumentasjonen for planforslaget argumenterer konsulenten for at hensynet til omgivelsene har vært et sentralt punkt ved utarbeidelse av reguleringsplanen. I neste setning argumenteres det for hvordan dette er hensyntatt ved utforming av selve bygget; ved å senke bygget mest mulig i terrenget, trappe ned fasaden mot øst, gjøre tredje etasje inntrukken og endre takformen fra saltak til flatt tak. Dette er vel og bra, poenget og det er viktig er at vi ikke har noen garanti for at det er det framlagte bygget som blir bygd. Planlagte bygg har en BYA på 40 %, mens reguleringsplanen hjemler en BYA på 60 %, dvs. reguleringsplanen hjemler et bygg som kan ha en størrelse med en BYA på opptil 20 % over det framlagte byggetegning skulle tilsi. Reguleringsplanen har heller ingen bestemmelser som sikrer flatt tak, inntrukken tredje etasje og nedtrapping av fasaden mot øst. Og avfødte slikt forslag til vedtak fra rådmannens side: Formannskapet godkjenner forslaget til reguleringsplan for Aurskog brannstasjon, datert og forslaget til reguleringsbestemmelser datert , utlagt til offentlig ettersyn med følgende endringer: 1. BYA reduseres fra 60 til 40 %. 2. Byggegrensen legges i omrisset av planlagt bygg. 3. Det stilles krav om flatt tak. 4. Det stilles krav om inntrukken tredje etasje. 5. Det stilles krav om nedtrapping av fasaden mot øst. 6. Det tas inn krav til utforming av tårnet og utsiktsplattformen, slik at direkte innsyn ned på naboer unngås. Planforslaget er nå endret for ovenstående punkter. Tårnet er tatt ut av planen. Naboers merknader til dette er dermed ikke lenger relevante. Ved forrige behandling av planforslaget ble igangsetting av planarbeid varslet på vanlig måte. Det ble annonsert i Romerikes Blad og Indre Akershus Blad. Det ble sendt brev til berørte grunneiere, naboer, private og offentlige instanser. De mest berørte naboene ble kontaktet direkte. Ny varsling er ikke aktuelt. Tilbakemeldinger framgår av vedleggsliste. Konsulenten har gjennomgått tilbakemeldingene, kommentert tilbakemeldingene og redegjort for hvordan tilbakemeldingene er håndtert i forhold til framlagte planforslag. Om planforslaget Tomta på ca. 2,6 daa foreslås regulert til blokkbebyggelse. BYA er satt til maks 40 %. Det kan oppføres bygg med inntil 3 etasjer, pluss parkering i kjeller. Maksimum gesimshøyde for hoveddelen av bygget er satt til 193 m.o.h. Maksimum høyde for trappe-/heistårn og teknisk rom/installasjon er satt til 196 m.o.h. (Mønehøyden på dagens brannstasjonsbygning er på 190,1 m.o.h.). Fasaden er trappet ned mot øst. Bygget inneholder så langt 20 leiligheter, er tenkt bygd med inntrukken tredje 6

7 etasje og flatt tak. Atkomsten skal være fra øst med avkjøring fra Nordjordetveien. For nærmere om innholdet i planforslaget vises det til plandokumentene. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: Tomta ligger inntil et eneboligområde. Den ligger i et kulturhistorisk viktig område med Aur prestegård rett over veien. Den ligger inn til en bensinstasjon med verksted og bilforretning. Ut fra dette er det nærliggende å se for seg at tomta burde vært innlemmet i, og arealbruken vurdert og avklart i, sentrumsplanen for Aursmoen. Prosjektet kan gjerne vente på sentrumsplanen på Aursmoen. Det er uansett flere boligprosjekter under utvikling i området. Det er ikke mangel på denne type boligtilbud. Tomta med brannstasjonen ligger der. Det har ikke vært mulig å få til næringsvirksomhet på tomta. Eiere plikter å holde eiendommer ryddige og ordentlige uansett, men en eiendom uten aktivitet vil nødvendigvis gi et annet inntrykk enn denne samme eiendommen utnyttet til som for eksempel i denne saken: boligformål. Tomta ligger ut mot hovedveien. Prosjektet innebærer fortetting langs hovedveien gjennom Aursmoen sentrum. Prosjektet som foreslås er et gjennomtenkt prosjekt som utnytter tomtas topografi på en god måte. Beliggenheten i et kulturhistorisk viktig område har vært en viktig premiss under utarbeidelsen av prosjektet. Rådmannen mener boligfortetting inn mot Aursmoen sentrum langs hovedveien er et riktig grep. Rådmannen innstilte ved første 1.gangs behandling av planforslaget på utlegging til offentlig ettersyn. Rådmannen holder fast ved sin konklusjon fra den gang. Det formelle grunnlaget er nå på plass i og med at tomta på kommuneplanen nå er avsatt til boligformål, og ikke som før til næringsformål. Planforslaget er endret i samsvar med rådmannens omfattende planfaglige merknader ved første 1.gangs behandling. Økonomiske vurderinger: Det må inngås egen utbyggingsavtale. Tidspunkt for gjennomføring av prosjektet er satt til 2012 i boligbyggeprogrammet. Alternativer og konsekvenser: Planforslaget kan avslås. Planforslaget kan vedtas utlagt til offentlig ettersyn med endringer. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. 7

8 Formannskapet godkjenner forslaget til reguleringsplan for Aurskog brannstasjon med bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

9 SAK NR.: 138/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 22597/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7869 Saksbeh.: Dag Tobro Arkivnøkkel.: 455 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 PÅSKJØNNELSE TIL ANSATTE - HEDERSMERKER 2011 Vedlegg: 1. Vedtekter for Kommunenes Sentralforbunds hedersmerke 2. Reglement for påskjønnelse/oppmerksomhet til ansatte i Aurskog-Høland kommune Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune har i alt 14 ansatte som i 2011 har vært ansatt i 25 år. Disse har tjenestetid som kvalifiserer for hedersmerket fra Kommunenes Sentralforbund for lang og tro tjeneste. I følge kommunens påskjønnelsesreglement skal de ansatte som oppfyller vilkårene tildeles dette merket. De 14 ansatte det gjelder er: Kari Qville Fagarbeider Sentralkjøkkenet May Helen Olberg Renholder Eiendomsavdelingen Martin Oppegaard Virksomhetsleder Boveil.tj. Løken Tom Olav Burås Vaktmester Eiendomsavd. Anne Engh Sekretær Info og service Torhild Hveem Ruud Helsesøster Helsetjenesten Gunvor Strømstad Elevassistent Bråte skole Bodil Irene Welde Renholder Eiendomsavdelingen Eva Marie Gran Rådgiver Økonomiavdelingen Tone Vedahl Haugen Barnehagestyrer Flatebyjordet barnehage Kari J. Skedsmo Langseth Sekretær Helsetjenesten Randveig Johannessen Assistent Sentralkjøkkenet Kjell A. Slupstad Arbeidsleder Feiervesenet Oddlaug Elgetun Bibliotekmedarbeider Kultur

10 Relevante bestemmelser: Vedtektene for hedersmerket krever at formannskapet i kommunen fremmer søknaden overfor KS om å få tildele merket til sine ansatte. Økonomiske vurderinger: KS tar en avgift på 720 kr ekskl. moms for hedersmerket. Sammen med merket får den ansatte et diplom. Diplomet har vi tradisjon for at vi overleverer innrammet til den ansatte. De samlede kostnader blir etter dette: Avgift for merke: 900 kr x 14 = ,- Innramming (anslag) 200 kr x 14 = 2.800,- Sum: ,- Konklusjon: Rådmannen anbefaler at formannskapet fremmer søknad om å få tildele merket til 14 ansatte med 25 års tjeneste i 2011 i medhold av kommunens påskjønnelsesreglement. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner at det søkes KS om å få dele ut kommunenes hedersmerke for 2011 til følgende ansatte for 25 års samlet tjeneste i Aurskog-Høland kommune: Fagarbeider Kari Qville Renholder May Helen Olberg Virksomhetsleder Martin Oppegaard Vaktmester Tom Olav Burås Sekretær Anne Engh Helsesøster Torhild Hveem Ruud Elevassistent Gunvor Strømstad Renholder Bodil Irene Welde Rådgiver Eva Marie Gran Barnehagestyrer Tone Vedahl Haugen Sekretær Kari J. Skedsmo Langseth Assistant Randveig Johannessen Arbeidsleder Kjell A. Slupstad Bibliotekmedarbeider Oddlaug Elgetun 10

11 SAK NR.: 139/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21711/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7730 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret / VALG AV MEDLEM TIL HUSSSTYRET VED BRÅTE SAMFUNNSHUS. Saksopplysninger: Saken om opprettelse av husstyret ved Bråte samfunnshus ble behandlet i formannskapets møte hvor følgende vedtak ble fattet: Det velges et husstyret for Bråte samfunnshus for perioden frem til kommunevalget 2011.Husstyret består av skolens rektor, en representant fra lag og foreninger og en politiker. Husstyret får som mandat å utarbeide forslag til retningslinje for drift og utleieordningen som skal politisk behandles innen juni 2011 med virkning fra Husstyret får bistand fra eiendom og fra kultur gjeldende utredning og saksbehandling av retningslinjene. Retningslinjene skal berøre vakt og vaskeordning. Utleietid og priser samt praksis vedrørende utleie. Setskog Samfunnshus AL videreføres uten endringer. Konklusjon: Det foreslås at det oppnevnes et medlem til husstyret for Bråte samfunnshus. Rådmannens innstilling:. Som medlem av husstyret for Bråte samfunnshus for perioden velges:.

12 SAK NR.: 140/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21867/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7750 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret / SAMARBEIDSORGAN FOR AURSKOG-HØLAND BYGDETUN - VALG AV POLITISK REPRESENTANT Vedlegg: 1. Formannskapssak 090/06 i møte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsolideringsavtale mellom stiftelsen Akershus fylkesmuseum og Aurskog-Høland bygdetun ( k. sak 95/04 i møte i ) Saksopplysninger: Saken om opprettelse av samarbeidsorgan for bygdetunet ble behandlet i formannskapets møte sak 090/06 flg. vedtak ble fattet: 1. Aurskog-Høland kommune støtter forslaget om opprettelse og sammensetning av brukerutvalg ( samarbeidsutvalg) ved Aurskog-Høland Bygdetun. 2. Som politisk representant velges: Aurskog, Høland og Setskog historielag forestår valget av historielagenes representant. Det forutsettes at valg av representant går på omgang blant historielagene. 4. Rådmannen oppnevner kommuneadministrasjonens representant. Brukerutvalget har hatt flg. sammensetning: en repr. fra kommuneadministrasjonen fra enhet som bygdetunet sorterer under. en politisk valgt representant en representant fra historielaget

13 en representant fra bygdetunets venneforening daglig leder ved bygdetunet en representant fra administrasjonen ved fylkesmuseet. Konklusjon: Det foreslås at det oppnevnes en politisk representant til samarbeidsutvalget for Aurskog-Høland bygdetun for valgperioden Rådmannens innstilling:. 1. Som politisk valgt representant til samarbeidsutvalget for Aurskog-Høland bygdetun for perioden velges:.. 2. Aurskog-Høland og Setskog historielag forestår valget av historielagenes representant Det forutsettes at valg av representant går på omgang blant historielagene. 3. Rådmannen oppnevner kommuneadministrasjonens representant 13

14 SAK NR.: 141/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 22594/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7868 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: F30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /11 Formannskapet /11 Kommunestyret / ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune har tidligere vedtatt å bosette 10 flyktninger pr år. I tillegg vedtok kommunestyret å bosette 10 ekstra flyktninger i 2010, jfr kommunestyrets vedtak i sak 48/07, 76/09 og 11/10. Bistand til bosetting av flyktninger ytes av kommune og stat i et samarbeid nedfelt i en egen avtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting, som er sammensatt av representanter fra kommune og stat, har fastsatt at det i 2012 vil være behov for å bosette og integrere mennesker som har vært på flukt. 400 av disse er barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det vil også være en betydelig andel enslige voksne. For region Øst (Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold) er bosettingsbehovet beregnet å være 1625 flyktninger i 2012, hvorav 100 enslige mindreårige. Vurderinger/Økonomiske vurderinger: Kommunen mottar integreringstilskudd som skal dekke kommunens gjennomsnittlige ekstra kostnader knyttet til bosettings- og integreringsarbeidet. Integreringstilskuddet fordeles over fem år. Tilskuddet skal dekke alle utgifter, faste og variable, som kommunen får i forbindelse med bosetting. I statsbudsjettet for 2012 er satsene økt til kr pr enslige voksne, kr for andre voksne og kr for barn. Tabell 3.5 Satser for integreringstilskuddet Bosettingsår Satser 2008 Satser 2009 Satser 2010 Satser 2011 Satser 2012 År 1 (enslige voksne)

15 År 1 (andre voksne) År 1 (enslige mindreårige) År 1 (barn) År År År År Sum (enslige voksne) Sum (andre voksne) Sum (enslige mindreårige) Sum (barn) Aurskog-Høland kommune er anmodet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet å ta i mot 10 nyankomne flyktninger i Det er ikke anledning for kommunen å velge enkeltpersoner for bosetting ut fra blant annet nasjonalitet og familiestørrelse. Når det gjelder forespørsel om bosetting av personer som vil kunne utløse ekstra store økonomiske utgifter, blant annet innen helse, vil dette kunne tas opp særskilt med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Konklusjon: Rådmannen er positiv til å ta i mot 10 flyktninger pr år i perioden Mottak og bosetting av flyktninger er innarbeidet i forslag til økonomiplan for perioden Rådmannens innstilling:. 1. Det godkjennes mottak av 10 flyktninger pr år i perioden Det delegeres til rådmannen å budsjettregulere tilskudd til de enheter som blir berørt av mottaket. 3. Rådmannen rapporterer til kommunestyret pr 1. tertial 2012 særskilt på status mottak av flyktninger. 15

16 SAK NR.: 142/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 22148/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7799 Saksbeh.: May R. Ekseth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /11 Formannskapet /11 VALG AV MEDLEMMER TIL SAMARBEIDSUTVALG I BARNEHAGE OG SKOLE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringsloven Lov om barnehager Merknader til barnehageloven Saksopplysninger: For perioden ble valg av kommunale representanter til samarbeidsutvalgene i skoler og barnehager foretatt av formannskapet. Rådmannen foreslår at disse valgene fortsatt foretas av formannskapet. Barnehage Barnehageloven krever at hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg. I følge merknadene til barnehagene må begrepet hver barnehage tolkes som en lokal enhet som driver pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Barnehages eier kan delta etter eget ønske, og kommunen har valgt å ha kommunale representanter til samarbeidsutvalgene i kommunale og private barnehager. Skole Ved hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg med to representanter for undervisningspersonalet, en for de tilsatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene av representantene for kommunen skal være rektor. Formannskapet velger den andre representanten for kommunen. Det skal velges 1 medlem med varamedlem til samarbeidsutvalget for hver skole. Medlemmene til samarbeidsutvalgene skal velges for 4 år og valget følger valgperioden for kommunevalg. Voksenopplæring og kulturskole

17 Det stilles ikke krav til at det skal være samarbeidsutvalg knyttet til voksenopplærings-tilbudet og heller ikke til kulturskolen. Vi har følgende barnehager og skoler: Offentlige barnehager Private barnehager Skoler Aursmoen barnehage Barnehagegården Aursmoen skole Burholtoppen barnehage Ekeberg barnehage Bjørkelangen skole Bråtebakken barnehage Epletunet barnehage Bråte skole Festningsåsen barnehage Hofmoen barnehage Haneborg skole Flatebyjordet barnehage Holestua gårdsbarnehage Hofmoen skole Kjelle gårdsbarnehage, Lundebygrenda barnehage Løken skole fylkeskommunal Løken barnehage Ole Brumm barnehage Setskog skole med Bjørkely barnehage Setskog barnehage Plommehagen barnehage Relevante bestemmelser: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova); Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen.. Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer. Lov om barnehager (barnehageloven). 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg... 17

18 Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. 5. Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter 4 tredje ledd, men slik at foreldre/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 11-1 fjerde ledd. I merknader til barnehageloven, kap II, 4: Foreldreråd og samarbeidsutvalg står det bl.a.: Bestemmelsen pålegger hver barnehage å opprette et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Begrepet hver barnehage må tolkes som en lokal enhet som driver pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder.. Eier kan delta i samarbeidsutvalget etter eget ønske. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulik måte har et ansvar for barnehagens innhold og drift. Det er naturlig at samarbeidsutvalget særlig drøfter barnehagens ideelle grunnlag. Samarbeidsutvalget bør drøfte (.) eiers tilpasning til lokale forhold. Vurderinger: Det må foretas valg av medlemmer og varamedlemmer som kommunale representant til samarbeidsutvalget ved hver grunnskole. I siste valgperiode har det vært oppnevnt kommunal representant til samarbeidsutvalgene både i de kommunale og de private barnehagene. Kommunal representasjon vil gi politikerne mulighet til å bli bedre kjent med barnehagens virksomhet og bidra til at de kan bli orienterte om barnehagespørsmål direkte fra praksisfeltet. Med bakgrunn i merknader til barnehageloven synes det rimelig å ha kommunal representasjon i samarbeidsutvalgene i barnehagene, slik at politikerne deltar i drøftingene om det ideelle grunnlaget og arbeide for en god tilpasning mellom den enkelte barnehage og lokale forhold. I Kriterier for tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager er det ingen betingelse at det skal være et kommunalt medlem i samarbeidsutvalget. Likevel anbefaler Rådmannen at det oppnevnes et kommunalt medlem også i de private barnehagen dersom de mottar kommunale støtte. Kommunen har flere muligheter til innsyn i de private barnehagene, og deltakelse i samarbeidsutvalget er ett av disse. I samarbeidsutvalget vil den kommunale representanten møte både foreldre, ansatte og eier hvis denne ønsker å delta. Rådmannen mener at kommunen bør bruke denne muligheten for dialog med de private barnehagene. 18

19 Opplæringsloven og barnehageloven gir adgang til å ha felles samarbeidsutvalg for skole og barnehage. Loven gir ingen føringer for når dette kan gjennomføres, som for eksempel i forhold til størrelse på skole/barnehage. Setskog oppvekstsenter har felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole. Rådmannen foreslår at dagens ordning opprettholdes. Økonomiske vurderinger: Medlemmer av samarbeidsutvalg mottar godtgjøring for deltakelse i møter etter vedtatte retningslinjer for møtegodtgjøring i kommunen. Samarbeidsutvalgenes møtehyppighet varierer. I hovedsak ligger det innenfor to til fire møter pr. år. Færre samarbeidsutvalg vil derfor gi noe reduserte utgifter. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan velge å opprette samarbeidsutvalg ved Voksenopplæringen og ved Kulturskolen selv om dette ikke er lovpålagt. Dette vil bety øk bruk av ressurser, både tidsmessing og økonomisk. Det er mulig å etablere felles samarbeidsutvalg for skoler med nærliggende barnehager. Ved Setskog oppvekstsenter der barnehage og skole ligger i samme bygning og som har felles leder for barnehage og skole er dette naturlig. For de øvrige barnehagene og skolene i kommunen vil et felles samarbeidsutvalg bety at utvalgets medlemmer ikke på samme måte som nå ville kunne konsentrere seg om det enkelte tjenestesteds virksomhet. Det kan velges en kommunal representant til hvert samarbeidsutvalg i kommunale og private barnehager. Representantene vil ikke på samme måte som i Rådmannens forslag se flere barnehager i sammenheng og ha mulighet til å reflektere over styrker og svakheter ved de ulike barnehagene. Han/hun vil heller ikke ha samme mulighet til å være en ressurs og bidragsyter i forhold til å medbringe nye ideer til de forskjellige barnehagene. Rådmannens innstilling:. Det oppnevnes medlemmer og varamedlemmer som kommunal representant til samarbeidsutvalget ved følgende skoler, kommunale og private barnehager. Samme kommunale representant sitter i samarbeidsutvalgene for de ulike kommunale barnehagene innenfor et oppvekstområde. Samme ordning gjennomføres for de private barnehagene: Virksomhet Medlem Varamedlem Aursmoen skole Haneborg skole Aursmoen barnehage, Flatebyjordet barnehage 19

20 Ekeberg barnehage, Epletunet barnehage Ole Brumm barnehage, Barnehagegården Bjørkelangen skole Setskog oppvekstsenter Burholtoppen barnehage, Festningsåsen barnehage, Kjelle gårdsbarnehage Holestua gårdsbarnehage Løken skole, Hofmoen skole Løken barnehage, Bjørkely barnehage, Bråtebakken barnehage Hofmoen barnehage, Lundebygrenda barnehage Bråte skole Plommehagen barnehage 20

21 SAK NR.: 143/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21991/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7778 Saksbeh.: Grete Marie Toverud Rønning Arkivnøkkel.: C01 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /11 Formannskapet /11 LOKAL TILTAKSPLAN MOT MOBBING Vedlegg: 1. Forslag til tiltaksplan mot mobbing. Saksopplysninger: Det vises til Kommunestyre sak 18/2011: 1. Komiteen slutter seg til kulepunktene i lokalt manifest mot mobbing. Komiteen ønsker å bli informert om det videre arbeid og resultat. 2. Det settes ned et ad.hoc utvalg av ansatte, politikere og andre kompetansepersoner som utarbeider et arbeidsdokument relatert til lokalt manifest mot mobbing. Oversendes komite for oppvekst og kultur til møte Her velges medlemmer til ad. hoc.utvalget. Arbeidet ferdigstilles innen utg. av Komité for oppvekst og kultur satte våren 2011 ned et ad-hock utvalg med følgende medlemmer: Idrettsrådet ved Reidun Ottesen, oppvekstsektoren ved Grazyna Saxegård, barnehage ved Nina Johansen, innbygger/forelder ved Lars Roald Johansen, IKT v/gjermund Eikeli, Utdanningsforbundet v/ Synne Westeng, politisk representant Ragnhild Holmedal. Ad-hoch utvalgets oppgave har vært å utarbeide forslag til et lokalt manifest mot mobbing. Arbeidet har vært preget av målsettingen i det nasjonale manifestet, der det slås fast at alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Planen som foreligger her, knytter seg til følgende temaer: Ansvarliggjøre og bevisstgjøre voksne i forhold til barn og unges psykososiale miljø Nulltoleranse for mobbing. Fokus på digital mobbing og nettvett.

22 Planen skal brukes aktivt i barnehager, skoler, lag og foreninger. Den tydeliggjør ansvar og understreker at voksne som leder opplæring og aktiviteter for barn, må bruke tid på holdningsskapende arbeid og legge til rette for et godt og trygt miljø. Dette gir økt trivsel og samhold, noe som igjen bidrar til å redusere mobbing. Det er lagt opp til at planen skal være konsis og kort i formen, mål og tiltaksorientert. Utvalget ønsker en bred høringsprosess med tilbakemelding på de foreslåtte tiltakene. Rådmannens innstilling:. Forslag til tiltaksplan mot mobbing sendes på høring til skoler, barnehager, ungdomsråd, kulturråd, lag og foreninger med barn og unge som medlemmer. Det bes om tilbakemelding på foreslåtte tiltak. Høringsfristen settes til: 22

23 SAK NR.: 144/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21198/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/3270 Saksbeh.: Erik Bakke Arkivnøkkel.: U01 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /11 Formannskapet /11 Kommunestyret / DELTAKELSE I REGIONALPARK HALDENKANALEN Vedlegg: 1. Utkast til charter for Regionalpark Haldenkanalen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 20/11 og 6/11 i formannskapet og kommunestyre om Regionalpark Haldenkanalen Charter. Ikke vedlagt Saksopplysninger: Sammendrag Refererer til sak 20/11 og 6/11 i formannskapet og kommunestyret feb/mars 2011, om Aurskog Høland kommunes godkjenning til prinsippene i det foreliggende charter for Regionalpark Haldenkanalen. Østfold Fylkeskommune og de 5 berørte kommunene langs Haldenvassdraget (Halden, Aremark, Marker, Rømskog og Aurskog-Høland) har gitt sin prinsipielle støtte til en samarbeidsavtale (charter) med tilhørende finansiering for 5 år, for å utvikle Regionalpark Haldenkanalen, med mulighet for støtte i ytterligere 5 år etter evaluering. Det skal nå fremmes en ny sak om finansiering og valg til styrende organer. Oppstart av Regionalpark Haldenkanalen vil skje Fakta Østfold fylkeskommune og de berørte kommunene har fattet sine prinsipielle vedtak om Regionalparken. I vedtakene slutter Østfold fylkeskommune og samarbeidskommunene seg til innhold og finansieringsplan, og det går fram at det skal fremmes ny sak om endelig finansiering og valg til styrende organer nærmere oppstart av prosjektet.

24 Østfold fylkesting har i vedtak om økonomiplan i møte , satt av 1 mill kr. pr år i 5 år til Regionalpark Haldenkanalen ved disponering av utviklingsfondet. Akershus fylkeskommune har foreløpig avslått å delta prosjektet, men har signalisert at de vil vurdere saken på nytt, og det er tatt politisk initiativ til videre dialog. Følgende grovbudsjett og finansieringsplan ligger i charteret for de første 3 årene: År 1 År 2 År 3 Kostnader Merkevareprosess Implementering av mv-strategi Produktutvikling Kommunikasjon, intern og ekstern Kompetanseheving Koordinering Materiell, PR, internett Diverse Prosjektledelse, reiser og adm Sum Finansiering Prosent År 1 År 2 År 3 Halden Aremark Marker Rømskog Aurskog-Høland Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune i sum Departement (KRD, Miljøvern) og Innovasjon Norge i sum av lokale og regionale bidrag 100 Sum Kommunal- og regionaldepartementet har vedtatt å sette av 10 mill kr. for 2012 til et verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. For å få tilgang på disse midlene, må de ulike regionalparkene anbefales av styret for organisasjonen Norske Parker, og KRD må godkjenne denne anbefalingen. Følgende styrende organer skal etableres i Regionalpark Haldenkanalen: Regionalparkrådet skal ha 14 medlemmer - 7 fra næringslivet og 7 politikere, der hver kommune/fylkeskommune velger en representant fra hver kategori. I tillegg vil Fylkesmannen og Haldenvassdragets Kanalselskap tilbys observatørplasser med tale- og forslagsrett her. 24

25 skal utforme og evaluere de overordna prioriteringene særlig knyttet til de årlige handlingsplaner blir den interessante og viktige arenaen for utforming av en felles politikk langs Haldenkanalen skal være en samhandlingsarena næringsliv/politikk og på den måten også sikre forankring og eierskap skal ha 2-4 møter i året Regionalparkstyret skal ha 5 medlemmer som velges av Regionalparkrådet skal gjennomføre det som Regionalparkrådet bestemmer skal ha en operativ rolle Regionalparkadministrasjon Prosjektleder/koordinator skal engasjeres. For øvrig vil prosjektadministrasjonen bestå av ressurser i kommunene/prosjekter som i dag naturlig har som arbeidsområder nærings- og stedsutvikling langs Haldenkanalen. Vurderinger: Tidligere vedtak i formannskapet og kommunestyret om å slutte seg til charteret men ikke til finansieringen, er lagt til grunn i vurderingen. Det er positivt at en forsøker å samle alle satsingene langs Haldenkanalen under en paraply som regionalparksatsingen er. Det å få til et forpliktende samarbeid på nærings- og stedsutviklingssektoren over fylkes- og kommunegrenser med forutsigbare rammebetingelser vil skape en ny giv i området. En forutsetning for deltakelse, er at kommunen viser engasjement og deltar aktivt i regionalrådet og evt regionalstyret. Dette for å fremme kommunens interesser i samarbeidet, da Aurskog - Høland lett kan falle utenfor som eneste kommune i Akershus. Økonomiske vurderinger: Prosjektgruppa har i møte foreslått en fordeling av bidragene fra kommunene/ fylkeskommunene. Forslag til fordeling, gitt 1,25 mil fra kommunene og tilsvarende fra fylkeskommunene: Halden , Aremark , Marker , Rømskog og Aurskog-Høland Østfold fylkeskommune og Akershus fylkeskommune I prosent blir dette: Afk +Øfk 50 %, Rømskog 6 %, Halden 14%, Marker, Aremark og Aurskog-Høland 10 % hver. Til grunn for forslaget ligger en samlet vurdering av kommunestørrelse, nytte og økonomisk bæreevne. Aurskog Høland kommune forplikter seg til en avtale på minimum 5 år med et årlig bidrag på kr Dette kommer som et tillegg til dagens bidrag til Kanalselskapet. Aurskog Høland kommune har i perioden 2008 t.o.m bidratt med kr årlig til oppussing av slusene i kanalen. Denne avtalen avsluttes dette år. Aurskog Høland kommune har avsatt kr i budsjettet for

26 Alternativer og konsekvenser: Aurskog Høland kommune satser allerede i dag på utvikling av kommunens tettsteder med opplevelsesnæring, verdiskapning og trivsel. Dette er i trå med hovedmålene i charteret Regionalpark Haldenkanalen Aurskog Høland kommune står ved et veiskille innen satsing på stedsutvikling og turist/opplevelsesnæring. Deltakelse i Regionalpark Haldenkanalen vil gi en tyngre satsning med en solid økonomisk plattform som på sikt kan gi en gevinst innen følgende områder: - markedsføring og merkevarebygging - planer for stedsutvikling i større perspektiv - utvikling av opplevelsesnæringen - satsing på primærnæringen Dersom kommunen skal kunne få god effekt av deltakelsen i Regionalpark Haldenkanalen, må egen satsing av lokal utvikling styrkes med ressurser og økonomi, slik at Aurskog Høland har noe å tilby fremtidige turister og besøkende. Alternativt kan det brukes ressurser og midler til et lokalt prosjekt sammen med Aurskog Høland Reiselivslag. Dette vil bli en mindre satsing, men kan gi Aurskog Høland kommune et tettere samarbeid med Visit Romerike og nabokommuner på Nedre Romerike. Kommunen står friere til å styre økonomien etter behov. Konklusjon: Rådmannen mener at deltakelse i Regionalpark Haldenkanalen er positivt og at det kan gi en langsiktig effekt i kommunens nærings- og stedsutvikling. Rådmannen vil understreke at deltakelse i prosjektet forplikter gjennom lokal oppfølging for å få best mulig utbytte av intensjonene i regionalpark satsingen. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog Høland kommune deltar i samarbeidet om Regionalpark Haldenkanalen. 2. Aurskog Høland kommune forplikter seg til å delta i finansieringen med kr pr år i perioden Som politisk representant og varamann for Regionalparkrådet velges: 4. Næringsrådet oppnevner næringslivets representant med varamann. 26

27 SAK NR.: 145/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21184/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7568 Saksbeh.: Ole Lund Jacobsen Arkivnøkkel.: Q14 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /11 Formannskapet /11 Kommunestyret / FELLES KOMMUNALE GRAVEREGLER PÅ ROMERIKE Vedlegg: 1. Regler for graving i kommunale veier, parker og grøntarealer i Aurskog-Høland kommune. (farger til faste medlemmer i komite og formannskap) Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune har behov for et bedre regelverk for å forvalte graving og legging av ledninger og kabler i kommunale veier, eventuelt også opparbeidede park- og grøntområder. Formålet med regler på dette området er å sikre en faglig forsvarlig utførelse av gravearbeidene for på den måten å redusere eller hindre forfall i et allerede utsatt kommunalt veinett, samt å sikre ledningseiere rettigheter til framføringsveier i kommunalt veiareal. Gjennom reglene vil også trafikanter av ulike grupper sikres trygg ferdsel gjennom eller ved anleggsområdet. Relevante bestemmelser: Veglovens 32 gir hjemmel til å gi bestemmelser: Elektrisk eller annen kraftleidning, telegraf- eller telefonleidning, vass-, kloakk- eller annen leidning eller renne av alle slag, løypestreng, taubane eller privat skinnegang eller feste for leidning m.m. som nemnt, må ikkje utan særskilt løyve leggast over, under, langs eller nærare offentlig veg enn 3 meter frå vegkant, målt vassrett. Dersom omsynet til trygg ferdsel, vegvedlikehaldet eller moglig seinare utbetring av vegen tilseier det, kan vegstyremakta for særskilt fastsatte strekningar sette ein større avstand, men ikkje større enn til byggegrensa for vedkomande veg. Desse reglane gjeld også dersom det i anna lov er gitt høve til å føre leidning eller renne over, under eller langs eigedomsområdet for offentlig veg. Løyve etter første ledd gir regionvegkontoret for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen for kommunale vegar.

28 Departementet gir nærare føresegner om utgiftsdeling og sakshandsaming i samband med løyve etter denne paragrafen og 30. Sammen med Veilovens 57 settes det altså forbud mot graving i offentlige veiarealer med mindre veiholder har gitt tillatelse til dette. Veiholder kan dermed stille vilkår for tillatelsen gjennom et eget regelverk, i mange kommuner kalt instruks. En instruks vil sikre en bedre og tydeligere forvaltning på følgende områder: Tydeligere ansvarsforhold mellom de ulike partene som er involvert. Klarere tekniske bestemmelser som forbedrer kvalitet og reduserer forringelse av veikapital, samt bedre sanksjonsmuligheter ved feil utførelse. Tydeligere regler for hvordan graving kan reduseres gjennom bedre samordning. Høyne kommunens servicenivå i forhold til berørte parter. Vurderinger: Status for graveforvaltning hos andre veiholdere Forslaget til graveregler er stort sett sammenfallende med tilsvarende regler i en rekke norske kommuner. Innhold og oppbygging har utgangspunkt i et utarbeidet forslag fra Norsk Kommunalteknisk Forening. Reglene bygger på gjeldende rettspraksis hva gjelder ansvarsforhold, rettigheter og plikter. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til forskrift til Veglovens 32 med tilhørende administrative og tekniske bestemmelser for å legge kabler og ledninger i riks- og fylkesveier. Forskriften ville etter Vegdirektoratets forslag ikke gjelde for kommunale veier. Forslaget var ute til høring i Det er enda ikke kjent om høringen førte til endringer i forslaget, og det er uklart når forskriften eventuelt blir gjort gjeldende. Imidlertid bygger både forskrift og tilhørende bestemmelser på samme praksis som nyere kommunale regelverk. Forslaget til kommunal graveinstruks er derfor godt innenfor det som kan tenkes gjort gjeldende gjennom eventuell forskrift. Faglige problemstillinger og begrunnelser for regelverk på området. Bransjeorganisasjonene innen telekommunikasjon og energiforsyning (kabeleiere) har i flere år vært kritiske til gjeldende praksis på området og hevder at veiholder (stat, fylke og kommune) etablerer en ensidig rett i forhold til veien uten tanke på at andre eiere av infrastruktur også ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Dette synspunktet er betydelig forsterket etter at utbygging av bredbånd og kommersialisering innen tele/elforsyning er blitt en del av hverdagen. Kabeleiernes viktigste argumenter som skal avveies mot hensynet til trafikanter og veiens tekniske egenskaper og funksjonsevne kan deles i 2 hovedgrupper: Kravene til gravedybder og etterfølgende istandsetting av berørte veiarealer gir altfor høye kostnader for ledningseier, som i sin tur må kreve utgiftene dekket av abonnentene. Tillatelsen til å ha ledningsanlegg i vei er midlertidig. Med det forstås at ledningseier plikter å flytte eller legge om ledningsanlegget for egen regning dersom det senere viser seg å være til 28

29 hinder eller ulempe for veiholders tiltak på veien. Flytteplikt og kostnadsdeling anses av ledningseierne å være lite samfunnsvennlig. Det er riktig at veiholdere setter hensynet til veien og trafikantene høyt ved utarbeidelse av regler. Hovedbegrunnelsen ligger i selve formålet med veien, og at grunnerverv og kostnader til opparbeidelse, drift og vedlikehold skal dekke samfunnets behov. Samtidig understrekes at veiholder ikke nekter bruk av veien som framføringstrasé, men at det stilles vilkår som kabeleier må godta, med mindre kabeleierne finner andre ledningstraséer på privat grunn. Det kreves ikke leie for å ha ledningsanlegg liggende i veigrunn. Hensynet til trafikantenes sikkerhet veier tungt når det gjøres tiltak på veiareal. Tillatt bruk av veiareal følges derfor opp med strenge bestemmelser som ivaretar sikkerhet og varsling. Krav til arbeidsvarsling og sikringstiltak er derfor en viktig del av vilkårene. Bestemmelser om gjenoppbygging av veien etter graving, herunder istandsetting av veidekke, sideareal og veielementer for øvrig, har utgangspunkt i gjeldende tekniske standarder, enten dette er Vegnormalene til Statens vegvesen eller egne kommunale normer. Flytteplikt og kostnadsdekning er også et omstridt punkt selv om denne regelen er praktisert i mange år og ble fastsatt i forskrift for elanlegg - forsyningsanlegg i Det er viktig å merke seg at kommunen også er ledningseier, både til kabler og VA-ledninger. I utgangspunktet kommer ikke disse ledningseierne i en annen stilling enn eksterne. Kommuner kan ønske å gi fortrinn for eget vann- og avløpsanlegg ved for eksempel å kreve flytting eller dekning av ulempeskostnader når kabelanlegg berører VA s grøfter. Utgangspunktet er da ikke vegloven, men grunneierretten. I foreliggende forslag til graveregler hjemles ikke slik fortrinnsrett, men problemet søkes redusert gjennom samordning av fremføringstraséer og behandling av planer før gravetillatelse gis. Interkommunalt samarbeid Ledningseierne og ikke minst entreprenører ser det som en fordel at det er et mest mulig ensartet regelverk, både når det gjelder søknadsprosedyrer og tekniske bestemmelser. Aurskog-Høland kommune har gode erfaringer med felles kommunal veinorm og veilysnorm, og ser det som viktig at vi også er med og innfører felles graveregler. For kommunene på Romerike var det i hovedsak kun Lørenskog og Fet som hadde noenlunde oppgraderte lokale regler for graving i kommunal vei. De øvrige kommunene inkl Aurskog-Høland, hadde et skjema for søknad om gravetillatelse men med begrenset omfang hva gjelder vilkår for tillatelsen. Oppfølging og kontroll var lite systematisert. Med denne nye felles graveinstruksen står alle kommunene likt rustet, og entreprenører som utfører gravearbeid på Romerike vil ha de samme reglene å forholde seg til uavhengig av kommunegrenser. Dersom mange kommuner går sammen om et felles regelverk, har man også muligheten for et framtidig interkommunalt samarbeid om kontroll og oppfølging dersom dette skulle bli aktuelt. 29

30 Konsekvenser ved innføring av nytt regelverk: Et regelverk som foreslått krever mer administrativ oppfølging enn det som ofte gjøres i dag. Kontroll av utført arbeid er minst like viktig for en god graveforvaltning som regelverket alene. Kommunen har også et ansvar for å påse at sikkerhet og arbeidsvarsling blir gjort forskriftsmessig. Enkelte av kommunene på Romerike har innført et gravegebyr for hver tillatelse som gis. Dette skal dekke økte kostnader til kontroll og administrasjon, og finansieres etter selvkostprinsippet. I Aurskog-Høland kommune vurderes dette ikke som aktuelt pr dags dato, da antallet gravesøknader er færre enn hos disse kommune. Skulle antallet søknader øke i årene som kommer, bør innføringen av gebyr vurderes igjen. Konklusjon: Regler for graving i kommunale veier, parker og grøntarealer i Aurskog-Høland kommune legges til grunn som gjeldende regelverk for å forvalte graving og legging av ledninger og kabler i kommunale veier og park- og grøntområder. Rådmannens innstilling:. Regler for graving i kommunale veier, parker og grøntarealer i Aurskog-Høland kommune legges til grunn som gjeldende regelverk for å forvalte graving og legging av ledninger og kabler i kommunale veier og park- og grøntområder. 30

31 SAK NR.: 146/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21457/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7669 Saksbeh.: Pål Thoreid Arkivnøkkel.: 233 D11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /11 Formannskapet /11 Kommunestyret / SPILLEMIDLERSØKNADER FOR 2012 Vedlegg: 1. Forslag til prioritert handlingsprogram 2011 med tildeling av kommunale midler 2. Uttalelse med styrevedtak fra Aurskog-Høland Idrettsråd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 9 søknader. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Fylkeskommune. Saksopplysninger: Søknadsordningen ble annonsert i Indre Akershus Blad og på kommunens hjemmesider med søknadsfrist 30. september I møte med Aurskog-Høland Idrettsråd, 26. oktober 2011, har kommuneadministrasjonen og Idrettsrådet blitt enige om prioritering av spillemiddelsøknader og tildeling av kommunale midler. Tildeling 2011 Følgende anlegg i Aurskog-Høland kommune ble tildelt spillemidler i 2011: Kommunal Klubb Anlegg Tildeling andel Aurkog-Finstadbru Sportsklubb Klubbhus Kr Kr Bjørkelangen/Høland skytterlag 15 m innendørsbane Kr Kr Aurskog-Finstadbru Sportsklubb Aktivitetsrom Kr