Elgforvaltningen i Telemark 2003

Transkript

1 Elgforvaltningen i Telemark avskyting - bestandsutvikling - anbefalinger Rapport 3/2003.

2 FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK Sett elg brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg. Alle observasjoner av elg under ordinær jakt registreres på eget skjema. Opplysningene samles inn årlig, bearbeides og brukes til å analysere utviklingstrekk i elgstammen. Kalv sett per kalvku tvillingandelen blant kyr som har kalv. Hvis verdien av kalv sett per kalvku er 1,20 betyr det at hver femte ku med kalv har tvillinger Kalv sett per ku totalt antall kalver som er sett delt på totalt antall kyr som er sett Ku sett per okse totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett delt på totalt antall okser 1,5 år og eldre som er sett Sett elg per dagsverk totalt antall elg som er sett delt på antall jaktdagsverk. Utviklinga i sett elg per dagsverk sier noe om bestanden av elg øker eller minker. Felt av sett elg alle felte elg delt på alle sette elg ganger hundre. Dersom felte av sette okser ligger på 33% betyr det at vi skyter hver tredje okse vi ser Felt elg/km 2. 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Aust-Agder Telemark Vest-Agder 2

3 Antall tildelt og felt elg pr. fylke/kommune Elgjakt 2002* Fylke/kommune 2002 Årskalv 1 1/2 år Eldre Fellings- Tillatt felt Årskalv Felte dyr Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr prosent Hele landet ,2 09 Aust-Agder ,4 10 Vest-Agder ,6 08 Telemark , Porsgrunn , Skien , Notodden , Siljan , Bamble , Kragerø , Drangedal , Nome , Bø , Sauherad , Tinn , Hjartdal , Seljord , Kviteseid , Nissedal , Fyresdal , Tokke , Vinje ,1 Kilde SSB Sett elg i Telemark SETT ELG TELEMARK År Dag pr. lag Sett dyr pr. dagsverk Sett dyr pr. 8-timers dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku ,6 0,56 0,72 1,59 1,20 56,5 0, ,5 0,53 0,64 1,55 1,16 54,9 0, ,9 0,49 0,56 1,62 1,12 52,7 0, ,6 0,53 0,56 1,73 1,13 55,5 0, ,7 0,54 0,64 1,70 1,12 51,5 0, ,9 0,57 0,72 1,69 1,13 52,8 0, ,9 0,59 0,71 1,75 1,10 51,8 0, ,8 0,57 0,61 1,71 1,08 47,9 0, ,2 0,51 0,65 1,73 1,08 50,0 0, ,1 0,49 0,61 1,78 1,08 47,4 0, ,1 0,49 0,61 1,82 1,09 50,2 0,57 3

4 Innhold Forklaring på noen ord og uttrykk 2 Antall tildelt og felt elg pr. fylke/kommune 3 Sett elg i Telemark Forord 5 Innledning 6 Mål og måloppnåelse 7 Presisjon og målindikatorer 8 Avskytning Vektfordeling eldre kyr 13 Slaktevekter 14 Bestandsutvikling 15 Kjønnstruktur 18 Produktivitet 18 Regional utvikling 20 Omlegging av viltforvaltningen 26 Elgforvaltningen fremover 27 Elgbeite-Sommerbeite-Bæreevne 30 Okseandel i stammen 34 Overvåkningsprogrammet for hjortevilt 35 Bruk av enkel bestandsmodell 37 Hjorten i Telemark 39 Vurderinger og anbefalinger, Porsgrunn 41 Vurderinger og anbefalinger, Skien 44 Vurderinger og anbefalinger, Notodden 47 Vurderinger og anbefalinger, Siljan 50 Vurderinger og anbefalinger, Bamble 53 Vurderinger og anbefalinger, Kragerø 56 Vurderinger og anbefalinger, Drangedal 59 Vurderinger og anbefalinger, Nome 62 Vurderinger og anbefalinger, Bø 65 Vurderinger og anbefalinger, Sauherad 68 Vurderinger og anbefalinger, Tinn 71 Vurderinger og anbefalinger, Hjartdal 74 Vurderinger og anbefalinger, Seljord 77 Vurderinger og anbefalinger, Kviteseid 80 Vurderinger og anbefalinger, Nissedal 83 Vurderinger og anbefalinger, Fyresdal 86 Vurderinger og anbefalinger, Tokke 89 Vurderinger og anbefalinger, Vinje 92 4

5 FORORD Rapporten er utarbeidet av Agder Telemark Skogeierforening på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen. Rapporten presenterer data som er samlet inn under elgjakten i Disse dataene er sett i sammenheng med data samlet inn gjennom en årrekke i Telemark. Samlet er materialet lagt til grunn for vurderinger av utviklingen i elgbestanden. Det er jegerne som registrerer sett og felt elg. Disse opplysningene blir gitt valdansvarlig før videresending til kommune og fylkesmannen. For å sikre best mulig kvalitet i datagrunnlaget blir hvert enkelt skjema gjennomgått og rettet for logiske feil. En del skjema har feil som må forfølges og undersøkes nærmere gjennom kontakt med kommuner og/eller vald. Disse rutinene har ført til en betydelig kvalitetsheving av materialet og gir et bedre grunnlag for arbeidet med analyse av dataene. Peter C. A. Köller har kontrollert, rettet, kvalitetssikret og punchet data. Han har sammen med Karl Gjermund S. Damli stått for statistiske uttak og tilrettelegging av data fra elgbasen. Kurt Jerstad (Jerstad Viltforvaltning) har gjennomført modellering og levert kommunedelen av rapporten. Fellesdelen er utarbeidet i et samarbeid mellom Petter C. A Køller, Kurt Jerstad og Eivind Mauland. Agder Telemark Skogeierforening har ivaretatt ansvaret for oppdraget. Vi ønsker å rette en takk til alle som har bidratt i prosessen. Spesiell takk til jaktlagene for innsamling, og kommunene for koordinering og kvalitetssikring og for hurtig tilbakemelding når uklarheter har blitt utredet. Vi håper rapporten blir tatt i bruk på alle nivå i forvaltningen, og at den vil være med på å motivere for videre innsats i innsamling av viktige data også i framtiden. Skien, 25. mars Peter C. A. Köller Eivind Mauland 5

6 INNLEDNING Formålet med rapporten er å sammenfatte kunnskap som grunnlag for anbefalinger til beslutningstakerne innen elgforvaltningen. Det er også et ønske å nå grunneiere og jegere flest fordi det er på dette nivået bestandsutviklingen bestemmes gjennom årlige jaktuttak. De viktigste parameterne for vurderinger og anbefalinger er fellingsstatistikk, Sett elg og slaktevekter. I tillegg er det lagt vekt på å få frem nye forskningsresultater og generell kunnskap og erfaring. Elgforvaltningen i Telemark er preget av store utfordringer. Forvaltningen evnet ikke å handle i tide til å unngå negative effekter på naturmiljøet og stammen som følge av ukontrollert bestandsvekst. Naturen setter grenser og elgstammen har svart ved dramatisk nedgang i produktivitet og kondisjon. Telemark har i øyeblikket trolig den laveste produktiviteten i elgstammen av samtlige fylker i landet. Stammens størrelse må reduseres kraftig før det kan forventes bedring av kvalitetsbeite og dermed produktivitet og kondisjon. Ingen kan i dag gi svar på hva som er bæreevne og optimal stammestørrelse i Telemark. Inntill det foreligger mer kunnskap om bæreevne bør forvaltningen i Telemark dra veksler på erfaring fra andre områder som har opplevd samme situasjon. Samtidig bør det etableres enkle opplegg for å overvåke beite og hvordan dette reagerer på bestandsreduksjonen. Det er i nåværende situasjon viktig å videreføre registrering av slaktevekter og produksjon. Når disse øker er dette et relativt sikkert tegn på bedre samsvar mellom bestand og beitetilbud. Elgforvaltningen i Telemark har en stor fordel fremfor en del andre områder som har gjennomlevd tilsvarende situasjon. Under en reduksjonsavskytning er det svært krevende å opprettholde god alders- og kjønnstruktur i elgstammen. Alders- og kjønnstruktur i jaktuttaket får naturligvis langt større effekt ved et stort uttak enn ved et lite uttak. Telemark har et bedre utgangspunkt enn mange sammenlignbare områder ved at stammens alders- og kjønnsammensetning fortsatt er relativt bra. Telemark har mulighet til å gjennomføre reduksjonsavskytningen uten dramatiske endringer av Ku/okse forholdet og aldersammensetningen i stammen. Skal forvaltningen lykkes med dette må nåværende uttak endres. Erfaring har lært oss at elgforvaltning er mer enn biologisk kunnskap. Dersom kunnskap ikke styrer jaktuttaket har kunnskap liten verdi. En målstyrt og kunnskapsbasert elgforvaltning krever at mange handler kollektivt. Rasjonelle organisatoriske løsninger kombinert med god kunnskap er derfor en viktig forutsetning for en presis bestandsforvaltning. Under de endringsprosesser og omveltninger som pågår er det viktig å legge seg på minne at det er elgens områdebruk og ikke administrative grenser, som legger premissene for elgforvaltningen. En styrket lokal forvaltning innebærer et større lokalt ansvar for å utvikle regionalt samarbeid og for å opprettholde og videreutvikle systemer for å hente inn og tilrettelegge kunnskap. 6

7 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE I elgrapporten for år 2000 ble det definert en hovedmålsetning for elgforvaltningen i Telemark. Dyrenes kondisjon skulle heves og bestandstettheten balanseres på et nivå som samsvarte med naturgrunnlaget (beiteressursene). For å nå hovedmålet ble det i 2001 definert konkrete og etterprøvbare delmålsetninger. Målene ble oppdatert og justert i For å nå disse delmålsetningene ble det definert et sett av konkrete mål knyttet til jaktuttaket i Ble målene nådd? Nedenfor er målene gjengitt og måloppnåelse (kursiv) evaluert. Jaktuttaket i 2002 skal føre til: En reduksjon av elgstammen(e) i Telemark på minimum 10% sammenliknet med 2001 (Sett elg analyse). Det er store lokale og regionale forskjeller når det gjelder bestandssituasjoner rundt i fylket. Det er derfor viktig at reduksjonen gjennomføres med lokal tilpasning. Sett per jegerdagsverk viser ingen endring fra 2001 til Fellingsstatistikken (handyrandel av jaktuttak/uttakets størrelse) sammenstilt med endring av Ku/okseforhold tyder ikke på at stammen er redusert. Fellingsprosenten gikk litt opp mens innsatsen (dager per lag) gikk noe ned. Det er ingen forhold i materialet som tyder på at elgstammen i Telemark ble redusert fra 2001 til Materialet tyder på at stammen er på omtrentlig samme nivå som i En kan ikke utelukke en svak økning. Når det gjelder lokal tilpassning vises det til omtale av utviklingen i regionene og kommunene. Hanndyrandelen i jaktuttaket skal ikke overstige 50%. Resultatet ble 51% hanndyr dvs. en forbedring på 1% i riktig retning fra 2001, men noe mindre enn målsetningen. Uttaket i 2002 skal bidra til å opprettholde aldersbalansen i stammen og ta vare på de beste produksjonskyrne. Dette innebærer at andelen ungdyr (kalv og åringer) og små eldre kyr (mindre enn 170 kg slaktevekt) bør økes til 80% av samlet jaktuttak. Resultatet ble 54% kalv og åringer dvs. det samme som i Eldre kyr under 170 kg slaktevekt utgjorde 14% av samlet uttak. Totalt gir dette 69% for disse tre gruppene. Resultatet ligger ca 11% under målsetningen. Følgende delsmålsetninger for bestandsutviklingen ble fastsatt i 2002: Gjennomsnittsvekten for åringer av begge kjønn skal innen 2015 ligge i størrelsesorden 140 kg. Andel Kalv sett per ku skal ha økt til 0,70 og Kalv sett per kalvku til rundt 1,20 innen Ku sett per okse skal innen 2010 være stabilisert rundt 1,50. Avskytningen i 2002 bidrog ikke til å bevege bestanden i retning av disse målene. Situasjonen ble forverret. 7

8 PRESISJON OG MÅLEINDIKATORER Fra tid til annen dukker det opp kritiske merknader til elgrapporten. Det er positivt og sikrer gjennomgang, vurderinger og forbedringer. Fra enkelte hold er det pekt på at endringer i Sett elg verdier for ukritisk er blitt fremstilt som faktiske endringer i elgstammen. Det er vel også logisk at bestandssituasjonen fører til at mange ønsker seg en mer behagelig medisin enn den som blir servert og derfor spør om diagnosen er riktig. Kritikerne har rett i at det er lagt for liten vekt på å beskrive sikkerheten i Sett elg materialet og dermed også analysene. Spesielt gjelder dette parameteret Sett per jegerdagsverk og bruken av dette ved vurdering av måloppnåelse. For å rette noe på dette er det både i dette punktet og i et nytt punkt om modellberegningene sagt litt om presisjonsnivå mv.. Samtidig er det foretatt noen mindre tekstlige justeringer. Sett elg er et grovt og unøyaktig verktøy. Sikkerhet og presisjon øker med antallet observasjoner, men få beslutningsenheter er store nok til at Sett elg alene gir tilfredsstillende presisjon. Presisjonen i tolknings- og analysearbeidet økes gjennom at data bearbeides for store områder før en beveger seg ned på mindre enheter. Samtidig letes det i analysearbeidet etter logiske sammenhenger mellom de ulike Sett elg parameterne og mellom disse parameterne og fellingsdata. Desto flere slike logiske sammenhenger desto større er sikkerheten for at Sett elg avspeiler reelle endringer i stammen. Et annet viktig bakteppe for analysearbeidet er kunnskap ervervet gjennom forskning. Parameterverdiene i Sett elg benyttes ikke isolert eller ukritisk. Tvert om ligger det et helt sett av vurderinger til grunn når måloppnåelse evalueres. Mye av bakgrunnskunnskapen og vurderingene vil fremgå om man leser hele fellesdelen av rapporten. Sett elg parameterne det enkelte år er ikke egnet til å beskrive stammens størrelse og sammensetning. Verdiene er også dårlig egnet til sammenligning mellom områder. Derimot viser forskning og erfaring at det er relativt god sikkerhet for at trendutvikling over tid i en parameter avspeiler en faktisk endring i bestanden. Ved å kombinere utviklingstrendene i Sett elg med annen kunnskap er det mulig å oppnå relativt presise analyser. Grunnlaget for kvalitet i Sett elg materialet legges ute i skogen. Forvaltere som har arbeidet en tid med å gå igjennom og kvalitetssikre materialet vil fort avsløre kvalitetsforringelser. Telemark har god oppslutning om Sett elg og kontinuiteten i arbeidet med kvalitetssikring ligger nå i toppskiktet nasjonalt. En annen viktig forutsetning i arbeidet med tolkning av data er fagkunnskap, erfaring og lokalkunnskap. Også her har forvaltningen i Telemark lagt vekt på å sikre kontinuitet og at flere fagpersoner bringes inn i tolkingsarbeidet. Telemark bør derfor kunne feste lit til kunnskapen i Sett elg. ELGBASEN i Telemark ble for en tid siden konvertert til Accsess format. Ved denne konverteringen ser det ut til at en del data i perioden 1994 til 1997 kan ha gått tapt. Kildematerialet som er benyttet i rapporten er derfor en kombinasjon av tidligere fylkesrapporter, data i elgbasen samt SSB sin fellingsstatistikk. Usikkerheten påvirker nå i mindre grad analysearbeidet fordi det er 5 sammenhengende år med data å bygge på etter Ved definering av mål er det lagt vekt på at en skal kunne måle måloppnåelse. Sett per jegerdagsverk er for eksempel benyttet som indikator på utvikling av stammens størrelse. Både mål og oppnådde endringer er konkretisert og tallfestet. Måloppnåelse er beheftet med større usikkerhet enn desimalene i Sett elg tilsier. Til tross for denne usikkerheten er det i en forvaltningssammenheng enkelt å forsvare denne planmessige arbeidsmåten. Det foreligger kort og godt ingen alternative metoder. Den sikkerhet og presisjon som er innarbeidet er den beste som kan oppnåes med nåværende metoder og ressurser. 8

9 Måleindikatorer er et hjelpemiddel i en planbasert forvaltning. Erfaringene med å bruke disse indikatorene er meget gode. Forvaltningen fokuserer mer på kunnskap, mål og tiltak enn på tilfeldige meninger, personlige oppfatninger og interesser. Måleindikatorene er derfor videreført, men det er innarbeidet noe større varsomhet med å sette likhetstegn mellom endringene i Sett elg og endringer i stammen. Det er viktig å huske at praktisk elgforvaltning ikke er en presisjonsøvelse. Kvotevedtak er et grovt verktøy og fellingsresultater viser i høyeste grad store variasjoner. Ikke minst må en ha i mente at elgen står ikke på bås. Å forvalte er å treffe vedtak og å gjennomføre disse. En kan ikke utsette ett kvotevedtak til neste år. Dette innebærer at beslutningstakere i forvaltningen til en hver tid har behov for å fremskaffe så god kunnskap som mulig. Når en har gjort seg opp en mening om status, målene for bestandsutviklingen er satt og kvotene vedtatt, må en kunne måle effektene. Sett elg registreringene og fellingsstatistikken er de to grunnleggende systemene forvaltningen har for å registrere disse effektene. Mens en i forskningen må stille kvantifiserbare krav til sikkerhet må forvaltningen treffe sine vedtak basert på den kunnskap som til en hver tid er tilgjengelig. Det er viktig at de debattene som naturlig vil komme i Telemark tar utgangspunkt i det en faktisk vet om stammen fremfor hva en eller flere tror basert på mer tilfeldige inntrykk. Etter 18 års erfaring kan en slå fast at kunnskapen en får ut av Sett elg har høy pålitelighet og er av grunnleggende betydning for å målstyre elgforvaltning. Utfordringen fremover er å opprettholde kontinuitet og kvalitet i alle ledd av arbeidet med bruk og analyse av Sett elg. Mål for jaktuttaket i 2003 Den viktigste enkeltfaktoren for å endre den negative bestandsutviklingen er stammens størrelse. Grunnet usikkerhet mht. utvikling av bestandsstørrelse på 90-tallet ble det i fjorårets rapport ikke definert konkrete mål knyttet til nivå og tempo i bestandsreduksjonen. Det ble imidlertid konkludert med at et uttak av 5000 dyr i fylket neppe ville være tilstrekkelig til å innfri målet om 10% reduksjon. Data fra 2002 viser at denne antakelsen var riktig. Jaktuttaket i Telemark må økes kraftig for å oppnå en effektiv bestandsreduksjon. Et jaktuttak som i 2002 på rundt 4300 dyr vil føre til ytterligere svekkelse av beite, kondisjon og produktivitet. Det foreligger ikke nok kunnskap til å angi hvor mye stammen må reduseres for å unngå fortsatt overbelastning av beite og sikre økt beiteproduksjon. Erfaring fra sammenlignbare områder tilsier imidlertid at reduksjonen bør foretas raskt og være stor nok til at en med sikkerhet kan anta at stammen ligger lavere enn den biologiske bæreevne. Faglig kan det ikke lenger reises tvil eller spørsmål om hva som er riktig diagnose og medisin. Bestanden må reduseres kraftig for å nå fastsatte mål. Det vil være mye å hente på å gjennomføre denne reduksjonen raskt. Faglig tilrådes en bestandsreduksjon på minimum 10% Med stipulert tilvekst på ca dyr vil dette innebære et jaktuttak på minimum 6000 elg i Innenfor maksimum 5 år bør bestanden være halvert i forhold til antatt bestandstopp for fylket som helhet målt i forhold til stipulert nivå Den største utfordringen elgforvaltningen i Telemark nå står overfor er trolig kunnskapsformidling og samhandling. Måten forvaltningen er organisert på har direkte 9

10 betydning for forvaltningens evne til å gjennomføre målrettede tiltak. Det har liten hensikt å formulere gode og riktige bestandsmål dersom målene ikke deles og forplikter helt ut til jegeren som trekker på avtrekkeren. Anbefaling av mål for jaktuttaket i 2003: Jaktuttaket i 2003 skal redusere elgstammen med minimum 10% ut fra et mål om halvering av stammen innen 2007 (målt i forhold til nivået i 1999). Bestandsreduksjonen skal gjennomføres med vekt på lokal og regional tilpassning. Handyrandelen av jaktuttaket skal ikke overstige 50%. Jaktuttaket av kalv og åringer skal minimum være på 55%. Uttaket av eldre kyr > 180 kg slaktevekt skal ikke overstige 6% av totaluttaket AVSKYTING 2002 Uttakets størrelse Det ble felt 4298 elg i 2002 som er165 færre enn i 2001 og 544 færre enn i toppåret 1999 (figur neste side). Tildelt kvote var 5065 elg som var en nedgang på 246 dyr fra Fellingsprosenten økte fra 84% i 2001 til 85% i Dette er de offisielle tallene fra Statistisk Sentralbyrå(SSB). Det er noe avvik mellom det som kommer fram i sett- og felt elg materialet og SSB sine tall. Dette er to atskilte rapporteringssystemer hvor forskjellene ofte skyldes ulike rutiner for rapportering(blant annet ved inkludering/ekskludering av irregulær avgang, og at dyr som er vraket blir rapportert ett sted og ikke et annet) Felt elg i Telemark fordelt på alder og kjønn eldre kyr eldre okse 1½ åringer kalv 4000 Antall

11 Uttakets sammensetning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felt elg i Telemark fordelt på alder og kjønn i % eldre kyr eldre okse 1½ åringer kalv Det er små endringer i jaktuttakets sammensetning fra 2001 til Det ble felt 28% kalv, 27% åringer, 23% kyr og 23% okser. Den totale hanndyrandelen i uttaket var på 51%. Det var en jevn økning av ungdyruttaket på begynnelsen av 90-tallet. Fra 1993 har ungdyruttaket ligget stabilt mellom 51 og 55%. Uttaket av eldre okser viser en stabil nedgang frem til 2001 men økte med 1,2% fra 2001 til Uttaket av eldre kyr avtok frem til 1995 for siden å øke til nivået i Dette er det høyeste som er registrert i perioden Felt elg av sett elg Okseandelen i uttaket er redusert gjennom perioden. Felt av sett okse viser at det felles en mindre andel av de oksene som observeres enn tidlig på 90 tallet. Det var imidlertid en liten økning fra 2001 til 2002 stikk i strid med mål og tilrådninger i fjorårets rapport % Okse Kalv Ku Det har vært økning i Sett av felt kalv fra 1995 til 2001 men en nedgang i Også Felt av sett kyr viser noe økning over tid og fra 2001 til

12 % % % % Kjønnsfordeling felte kalver hann ho Kjønnsfordeling felte åringer % hann % ho Kjønnsfordeling felte eldre dyr % hann % ho Kjønnsfordeling alle felte dyr % hann % ho Oksekalver 02 Det har vært en markant endring av kjønnsraten blant felte kalver. En hanndyrandel på 54% frem til 1996 er endret til nær 50%, med en bunn i 2002 på 48%. Endringen er ikke tilfeldig eller overraskende. Det er funnet (NINA) sammenheng mellom redusert kvalitet på dyrene og synkende andel oksekalver. I andre forskningsprosjekter (se omtale i fjorårs-rapport) er det påvist nedgang i andel oksekalv når andel og alder på okser går ned. Konsekvensen er at det blir vanskeligere å opprettholde en god okseandelen i bestanden. Blant åringene (figur til venstre) har det tradisjonelt blitt felt en større overvekt av hanndyr enn hva som rekrutteres inn i stammen (se figur over kjønnsfordeling felt kalv). Andelen åringsokser ble merkbart redusert fra 1992 til 1994 og deretter gradvis til 53% i I 2002 økte andelen til 56%. Sett i sammenheng med kjønnsfordelingen av kalv viser figuren en seleksjon av åringsokser. Det reduserer rekrutteringen av eldre okser. Ser en på kjønnsfordeling av felte eldre dyr viser figuren til venstre en kraftig dreining fra eldre okser til eldre kyr fra og med Figuren viser at den største endringen i forhold til tidligere kjønnsfordeling i jaktuttaket er at det felles færre eldre okser. I en situasjon hvor tilvekst årlig tas ut ved jakt vil det ikke være mulig å opprettholde et skjevt uttak på kjønn uten at dette gir kraftig endring av registrert Ku/okse forhold i Sett elg. I Telemark har samlet hanndyruttaket ligget 6% høyere en snitt kjønnsfordeling av felt kalv de siste 15 årene (figur til venstre). Det er ikke mulig å opprettholde et så skjevt kjønnsmessig jaktuttak over tid uten at dette gir kraftig dreining av Ku/okse forholdet i Sett elg. Likevel er det kun moderat økning av Ku/okseforholdet i Sett elg. Forklaringen er at jaktuttaket i Telemark har vært mindre enn tilveksten frem til slutten av 90 tallet. Økt jaktuttak har resultert i en gradvis tilnærming mellom andel felte han og hodyr (figur til venstre). 12

13 Vektfordeling eldre kyr Av samlet uttak på 986 eldre kyr er det registrert individuelle slaktevekter på 852. I Skien og Siljan er brorparten av felte kyr kun registrert med gjennomsnittsvekt av alle felte kyr. Det gjør at en ikke kan analysere hvilke vektgrupper av kyr som er felt i disse områdene. Så lenge alle felte dyr veies bør det være enkelt å rapportere vekt på individnivå også i disse to kommunene. Resultatet tyder på at jegerne i Telemark er flinke til å felle små kyr. Nær 24% hadde slaktevekt under 150 kg, 50% mellom 150 og 180 og 26% over 180 kg. Samtidig gjør vektnedgangen at jegerne har mange små og uproduktive kyr å velge i. Det ble felt i størrelsesorden 260 kyr med slaktevekt over 180 kg. Basert på data fra overvåkningsprogrammet i Vest-Agder 97/98 (NINA) ville disse kyrne ha produsert i minimum 260 kalver i Samme antall kyr mindre enn 150 kg slaktevekt ville ha produsert 18 kalver. Det er med andre ord mulig å påvirke avkastningen av elgstammen ved å velge små fremfor store kyr. Figuren under viser felte eldre kyr etter slaktevektgrupper i % av samlet ku-uttak og kommune. Variasjonen mellom kommunene er påfallende stor. Mens Porsgrunn, Nome og Seljord feller en liten andel eldre kyr over 180 kg feller både Sauherad, Hjartdal og Tokke 40% eller mer av kyrne som tunge produktive kyr over 180 kg. Variasjonen mellom kommunene illustrerer at det er mulig å velge hvilke kyr som felles. Figuren forteller imidlertid ikke hele sannheten. Samlet ku-uttak betyr mye for effekten. Hjartdal har også et høyt ku-uttak og får derfor en kraftig produksjonsreduserende effekt. Også Bø, Tokke, Sauherad, Bamble og Drangedal reduserer kalveproduksjonen unødig mye grunnet en kombinasjon av høyt ku-uttak og stor andel store produktive kyr. I kapitelet om resultater fra overvåkningsprogrammet for elg (NINA) er det redegjort nærmere for sammenhengene mellom kalveproduksjon og kuas alder og vekt. Felte eldre kyr etter slaktevektgruppe 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Porsgrunn Nome Seljord Nissedal Skien Drangedal Notodden Bamble Kviteseid Vinje TELEMARK Tinn Fyresdal < 150 >150<180 >180 Sauherad Hjartdal Tokke *I kommunene Skien og Siljan er store deler av materialet registrert med gjennomsnittsvekter. Siljan er derfor helt utelatt i figuren. I Skien er figuren kun basert på den 1/3 av materialet hvor det foreligger vektoppgave på individnivå. 13

14 SLAKTEVEKTER Det er drevet systematisk registrering av slaktevekter i Telemark de fire siste årene. En kan derfor ikke legge frem materiell som viser langsiktige utviklingstrekk i Telemark. Det synes å være allment akseptert at vektene spesielt hos kalv og unge dyr er lavere enn tidligere. For begge grupper er vektene i 2002 de laveste som er registrert (figurer under). En få rimelig sikre holdepunkter for hvor stor vektnedgangen i Telemark har vært kan ved å se på utvikingstrekkene i tilgrensende fylker. Produktivitetsutviklingen er sammenfallende i disse fylkene og vektutviklingen i Agder vil derfor avspeile utviklingstrenden i Telemark. Vektdataene vitner om dramatiske endringer i elgstammen og mye tyder på at effektene inntraff tidlig på 80 tallet. Imidlertid har nedgangen fortsatt utover hele 90 tallet. Nedgangen ligger nå i størrelsesorden 20 til 30%. Selv områder som har halvert elgstammen har oppnådd beskjeden vektøkning. Årsaksforholdene og konsekvensene er rimelig godt dokumentert. Slaktevekt, kalv n=7064 Agder og 4466 Telemark Slaktevekt, åringer n=13303 Agder og 4394 Telemark Kilo 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50, Kilo Agder Telemark Agder Telemark Når en skal tolke slaktevekter må en ta i betraktning at vektene måles på felte dyr. Vektene gir nødvendigvis ikke et riktig bilde av kondisjonen i bestanden. Spesielt i områder med vektgrenser i avskytingen påvirkes gjennomsnittsvektene. For eldre dyr påvirkes også vektene mye av jegernes holdninger, dvs. hvilke dyr man velger å felle. Kalv og åringer er de som i minst grad påvirkes av jegerseleksjon. Jaktuttaket er forholdsvis høyt på disse årsklassene samtidig som vektgrenser har liten innvirkning på hvilke dyr som skytes. Kalvevektene er mer påvirket av sesongvariasjoner i beitet enn vekten på åringene. Det er derfor åringsvektene som gir den beste indikasjonen på kondisjonsutviklingen i stammen. Det er registrert nær slaktevekter på kalv og åringer fra 1999 til 2002 i Telemark samt over i Agderfylkene fra 70 tallet og frem til i dag. Samtlige alders- og kjønnsgrupper viser en dramatisk nedgang. Slaktevektene på kalv i Telemark ligger jevnt over ca. 3 kilo høyere enn i Agderfylkene mens det er noenlunde samme nivå på slaktevekt åringer. Kalvene i Telemark klarer ikke å nyttiggjøre seg at de har et noe bedre utgangspunktet. En forklaring på forskjellen mellom Agder og Telemark kan være at en større andel av elgens leveområder i Telemark ligger i fjellnære strøk. Også i Agder materialet har kalvevektene tradisjonelt ligget høyere i forfjellsregionen enn i skog og kystområder, mens åringsvektene har vært mer like. Forklaringen kan være en kombinasjon av bedre sommerbeitekvalitet og lavere bestandstetthet i fjellnære områder. Åringene får imidlertid en tøffere vinterbelastning i 14

15 fjellnære områder. I Agderfylkene ser en klare tegn til at bestandsøkning i fjellnære områder etter hvert fører til vektreduksjon også på kalv. Dette har gitt enda kraftigere vektreduksjon på åringene enn i skogområdene som har gjennomført en større bestandsreduksjon. De lave slaktevektene på kukalv og åringsku vil resultere i kommende svake årganger mht. fremtidig kalveproduksjon. Det er for få dyr i hver gruppe til at vektdata for hver enkelt kommune kan tolkes. Slaktevektene er sammenstilt på regionnivå senere i rapporten. BESTANDSUTVIKLING Stammestørrelse Sett per jegerdagsverk ligger på samme nivå i 2002 som i 2001 (se figurer under). Trendutviklingen viser økning frem til slutten av 90 tallet deretter noe nedgang og en stabil situasjon fra 2001 til Sett per 8 timers Sett per jegerdagsverk dag viser samme trendbilde de siste årene, men har langt større årlige svingninger 0,70 tidligere på 90 tallet. For ikke å komplisere bildet er kun Sett per jegerdagsverk 0,60 illustrert. 0,50 0,40 0,30 0, Felt elg/km 2. 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Aust-Agder Telemark Vest-Agder Sett per jegerdagsverk sammenholdt med økningen i jaktuttaket viser at Sett per jegerdagsverk i Telemark ikke avspeiler faktiske bestandsendringer utover på 90 tallet. Dette bekreftes av små endringer i Ku/okse forhold. Selv om det i 15 års perioden 1988 til 2002 i snitt er felt 6% flere hanndyr enn hanndyrandelen av felt kalv er det kun en mindre dreining av Ku/okse forholdet i perioden. Dette styrker en konklusjon om at jaktuttaket har vært lavere enn tilveksten frem til Jaktuttaket synes deretter å ha ligget nær tilveksten. Bestandsmodellen (se figur neste side samt eget kapittel om modellen) styrker konklusjonen. Modellen gir svak økning fra 2001 til Det er godt samsvar mellom utvikling av Sett per jegerdagsverk fra 2001 til 2002, Ku/okseforhold og bestandsmodellen. For å forstå bestandssituasjonen i Telemark må en kjenne litt til utviklingshistorikken. I figuren til høyre er felt elg per km 2 skog og myrareal (SSB) i Telemark fra 1970 til 2002 sammenlignet med de to Agderfylkene. Alle tre fylkene hadde en 15

16 noenlunde lik utvikling i jaktuttak per arealenhet frem til slutten av 70 tallet. Deretter utvikler det seg økende forskjell i uttakets størrelse frem til 1993 til Først på slutten av 90 tallet når uttaket tilnærmet samme nivå i de tre fylkene. Forskjellene i jaktuttak per arealenhet er ekstreme. Uttrykt i prosent lå jaktuttaket per arealenhet i Vest-Agder 75% høyere enn tilsvarende i Telemark i 10 års perioden 1988 til Produksjonsparameterne viser ikke ulikheter som forklarer disse forskjellene. Sett elg data i Vest-Agder tyder på at elgstammen etter 1993 er redusert i størrelsesorden 45 til 50%. Tilsvarende i Aust-Agder er i overkant av 30%. Uttaket per arealenhet i Telemark passerte nivået i Vest-Agder først i Denne historikken er grunnleggende for å tolke og forstå den situasjon elgforvaltningen i Telemark står overfor med hensyn til elgbeite, bestandsstørrelse, kjønnssammensetning, produktivitet og kondisjon. Figuren illustrerer hvor krevende det er å gjennomføre en bestandsreduksjon. Jaktuttaket i Vest-Agder lå nær 0,8 dyr per km 2 i 8 år. Deretter kom nivået ned tilsvarende Telemark i Først nå i 2003 kan Vest-Agder forvente å innfri målsetningen om halvering av stammen. Telemark (figur til venstre) har over 15 år % hanndyr i totaluttak og kalveuttak i Telemark % oksekalv av kalv % hanndyr felt 2002 kunnet opprettholde et hanndyruttak som i snitt har ligget 6% høyere enn hanndyrandelen av felt kalv uten at dette har medført dramatiske endringer av Ku/okseforholdet (se figur under). Vest-Agder har i hele perioden etter1993 (figur under til venstre) hatt et betydelig lavere hanndyruttak men har likevel fått en markert dreining av Ku/okse forholdet (figur under til høyre). Forskjellene skyldes at Vest-Agder har gjennomført en kraftig reduksjon. Legg for øvrig merke til at inngangsverdien når Vest-Agder økte sin avskytning i 1990 er noenlunde lik den Telemark har i dag. % hanndyr i jaktuttaket Sett ku per okse 70 2, , ,20 2,00 1, , , Telemark Aust-Agder Vest-Agder Telemark Aust-Agder Vest-Agder Konklusjon med hensyn til bestandsutvikling i Telemark er at stammen har vært i kraftig vekst frem til slutten av 90 tallet. Den eventuelle reduksjon som er gjennomført er i beste fall marginal på fylkesnivå. Lokalt, også innenfor en og samme kommune, kan det imidlertid være store ulikheter i bestandsstørrelse. 16

17 Antall År Både enkle beregninger samt modellkjøringer konkluderer med en minimumsstørrelse på bestanden i Telemark før jakt 2003 i størrelsesorden til dyr. Mer sannsynlig er det at stammen består av rundt dyr Figuren til venstre illustrerer resultat av bestandsmodellen. Figuren viser beregnet antall dyr før jakt (høstbestand). Det har i flere år vært et mål å redusere bestandstettheten av elg i Telemark for å bedre kalveproduksjon og slaktevekter. Jaktuttaket ble i 10 års perioden 1990 til toppnivået i 1999 nær fordoblet. Økningen har vært for liten og forventet effekt har uteblitt når en ser fylket under ett. Fraværet av effektive tiltak har forverret situasjon for elgstammen mer enn i noe annet fylke. Telemark står overfor en betydelig utfordring om forvaltningen vil realisere de mål som er satt. Det ble i 2002 anbefalt en minimumsøkning av jaktuttaket til 5000 dyr for å oppnå rimelig sikkerhet for bestandsreduksjon. Det ble imidlertid antydet at dette nivået neppe ville være tilstrekkelig til å nå målet om 10% reduksjon. Det ble videre vist til at en økning ville medføre redusert fellingsprosent og at kvotene derfor burde økes tilsvarende. Anbefalingen i 2002 ble ikke fulgt. Både tildelte og felte dyr ble redusert fra 2001 til Fellingsprosenten gikk opp 1%. Erfaring knyttet til reduksjonsavskytning er at ingen områder noen gang har klart å redusere stammen for mye eller for raskt. Tvert om har alle områder som har forsøkt, stanget hodet ettertrykkelig i veggen. Det har resultert i at områdenes biologiske bæreevne (beitekapitalen) har blitt ytterligere redusert. Resultatet er en negativ spiral hvor årlig utbytte av stammen stadig reduseres uten at områdets biologiske bæreevne bedres. En god og bærekraftig elgforvaltning innebærer sikkerhet for at stammen til en hver tid ligger under områdets biologiske bæreevne. Er bæreevnen først overskredet vil det ut fra økonomiske og biologiske motiver være mest lønnsomt å sørge for at stammen raskt reduseres til under den biologiske bæreevnen. Desto lenger tid som brukes på å redusere stammen desto større blir tapet i form av redusert utbytte (rentefot) av beitekapitalen. Disse sammenhengene er nærmere beskrevet i kapitelet om beite. Det er ut fra eksisterende kunnskap ikke mulig å angi et eksakt reduksjonsnivå for å komme under den biologiske bæreevne. Den biologiske bæreevne er ingen konstant, men en variabel. Bæreevnen vil fortsette å bli redusert i Telemark inntill stammen er tilstrekkelig redusert. Forventet utvikling innen skognæringen vil forsterke den negative effekten (redusert avvirkning). Selv om en ikke kan angi et eksakt reduksjonsnivå er det høstet mye erfaring med hva som må til for å kunne forvente effekt på beite, produktivitet og kondisjon. Områder som har vært igjennom tilsvarende situasjon som Telemark har erfart at halvering av elgstammen er et minimum. 17

18 Ut fra biologiske og økonomiske hensyn er diagnose tilstrekkelig utredet og medisinen enkel å foreskrive i Telemark. Målet om bestandsreduksjon er utvilsomt riktig. Utfordringen forvaltningen står overfor er neppe elgen eller biologisk kunnskap. Utfordringen er elgforvalteren. Er det enighet om denne erkjennelsen bør forvaltningens fokus rettes inn mot kunnskapsformidling og måten forvaltningen er organisert på. Hvordan utvikle en elgforvaltning som evner å omsette mål i praktisk handling? Det er ingen ny erfaring at bestandsreduksjon skaper menneskelig motstand. I ettertid er det ofte enighet om at reduksjonen var nødvendig. KJØNNSSTRUKTUR Prosent sette dyr sett kalv % sett okse % sett ku % Sett elg viser klare endringer i observert sammensetningen av bestanden. Andelen kyr av sette dyr har steget jevnt og trutt fra 42/43% på slutten av 80 tallet til 48% i Tilsvarende har andelen sett kalv gått ned fra 32 til 26%. Dette illustrerer svikten i stammens produktivitet. En stadig økende andel kyr gir grunnlag for en synkende andel kalver. Andelen observerte okser har vært tilnærmet konstant i perioden. Endringene i Ku/okse forhold ser ut til å henge mer sammen med at andelen observerte eldre kyr er økt enn at andelen observerte okser er redusert. Også dette underbygger konklusjonen vedrørende bestandsutvikling. 2,00 1,90 1,80 1,70 1,60 Ku sett pr. okse Siden 1993 har Ku sett per okse vist stigende trend i Telemark. Med et samlet hanndyruttak på 51% økte registrert Ku/okse forhold fra 1,78 i 2001 til 1,82 i Økningen er i strid med målsetningen i 2002 og skyldes et høyere hanndyruttak enn årlig rekruttering. 1,50 Økningen i perioden ligger godt under hva 1,40 1,30 1,20 som logisk måtte forventes dersom jaktuttaket hadde vært lik eller større enn årlig tilvekst i perioden. Det gode ku/okseforholdet gir Telemark et godt utgangspunkt for å opprettholde en god kjønnsammensetning under en reduksjonsavskytningen. Skal dette være mulig må det samlede hanndyruttaket under 50% mens reduksjonen pågår. PRODUKTIVITET Produktiviteten har gått dramatisk ned i hele perioden med Sett elg data. Dette kan vi enklest lese ut av Kalv sett pr. ku og Kalv sett pr. kalvku. Den første viser antall sette kalver delt på alle sette kyr, den andre viser hvor mange av kalvkyrne som ble sett med tvillingkalver. 18

19 For å plassere Telemark i en større sammenheng er utviklingslinjene i figurene under illustrert sammen med tilsvarende verdier for Aust-Agder og Vest-Agder. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Kalv sett per ku 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 Kalv sett per kalvku 0, TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER 1, Telemark Aust-Agder Vest-Agder Trendene er relativt like dramatiske i de tre fylkene frem til Siden det ikke foreligger pålitelige Sett elg data før 1986 kan en av dette materialet ikke si noe sikkert om på hvilket tidspunkt nedgangen startet. Nedgangen i produktivitet er imidlertid sammenfallene i tid i de tre fylkene. Dette forteller at begrensningsfaktorene gjorde seg gjeldende samtidig og med noenlunde samme styrke i alle fylkene. Dette sammen med ulikhetene i forvaltningspolitikken utover på 90 tallet er viktig for å tolke den dramatiske forvaltningssituasjon som har oppstått i Telemark Produksjonsparameteren i Sett elg påvirkes av endringer i jaktuttaket av kalv og kyr. Dette kan forklare noe av nivåforskjellen i inngangsverdiene mellom Aust-Agder og Telemark på slutten av 80-tallet. Ser en perioden 1987 til 1991 under ett, tilsier tilsvarende resonnement at produksjonen i Vest-Agder relativt sett er undervurdert i disse årene. Dette kan indikere at begrensningsfaktorer allerede på dette tidspunktet hadde gjort seg sterkere gjeldene i østlige enn i vestlige deler av området. Tilsvarende er det en relativt tydelig forskjell i trendutviklingen etter Produktivitetsnedgangen ser ut til å flate ut og viser tegn til oppgang i Vest-Agder mens den fortsetter å gå ned i Telemark. Etter 1998 synes produktiviteten å ha stabilisert seg i Telemark, men uten at det kan konkluderes med vekst. Samtidig medfører et relativt sett høyere kalveuttak i Telemark at trendlinjen i sammenligningsfiguren undervurderer produksjonen i Telemark noe i denne perioden sammenlignet med Vest-Agder. Tilsvarende viser figuren noe for høy produksjon i Aust- Agder. Det må bemerkes at det fylket som har redusert stammen mest har hatt den beste produktivitetsutviklingen. Ser en på reduksjonen i Kalv sett per ku fra 1991 i Telemark er denne på 27%. I tillegg til at det er færre kyr som får kalv, får de kyrne som faktisk kalver færre tvillinger. Kalv sett per kalvku er mer enn halvert i løpet av 90 tallet, og trenden har i hele perioden vært synkende. Imidlertid har tvillingkalvfrekvensen vært stabil de siste årene. Det er ingen grunn til å forvente bedring før stammen er betydelig redusert. Årlige variasjoner i beitekvalitet vil imidlertid kunne avspeiles i produksjonsparameterne. Gode beitesommere gir vektøkning på alle aldersgrupper og en større andel av kyrne vil bli drektige samme høst. Når det gjelder sammenheng mellom kalveproduksjon og kondisjon/alder vises til presentasjonen av data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt senere i rapporten. 19

20 Regional utvikling Telemark fylke er variert og variasjonen vil påvirke elgstammen. Det ble i fjorårets rapport forsøkt å bearbeide data regionvis for å få frem mulige variasjoner. Regioninndelingen er svært grov, basert på kommunegrenser og inndelt i kystpåvirkede områder, skogområder og fjellområder. En svakhet ved bearbeidelse av disse dataene er at Sett elg materialet må hentes fra ELGBASE i Telemark. I denne basen mangler et stort antall Sett elg observasjoner i perioden 1994 til og med Regionene er: Kystfylket: Midtfylke: Fjellfylke: Bamble, Kragerø og Porsgrunn. Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Notodden, Skien, Kviteseid og Siljan. Vinje, Hjartdal, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Seljord og Tinn. 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Sett pr. jegerdagsverk 0, Sett per jegerdagsverk viser sammenfallende utviklingstrender (stabil vekst) i samtlige regioner frem til 1998/99. Deretter indikerer trendutviklingen noe nedgang i kystregionen og midtregionen. Fjellregionen har nesten ikke hatt nedgang i Sett per jegerdagsverk etter 1998 og økte noe fra 2001 til Registrert verdi i fjellregionen for 2002 er den nest høyeste som er registrert. Kyst Midt Fjell Ku/okse forholdet i Sett elg ser ut til å ha fulgt noenlunde samme mønster i regionene. Trendutviklingen viser svak Ku / okse- forhold økning fra slutten av 90 tallet. Økningen synes å ha startet noe før i 2,40 2,20 2,00 kyst og midtregionen enn i fjellregionen. De store svingningene fra år til år i kystregionen er ikke reelle 1,80 men kan skyldes få observasjoner. Nivåforskjellene indikerer at 1,60 fjellregionen har hatt et bedre Ku/okse 1,40 1,20 1,00 forhold enn skogområdene. Tilsvarende ser Ku/okse forholdet ut til å ha vært skjevest i kystregionen. I midtregionen har Ku/okse forholdet Kyst Midt Fjell endret seg lite etter 1995 og viser overraskende en svak bedring frem til Økningen fra 2001 til 2002 er imidlertid markant. Det er også verd å merke at fjellregionen har hatt en markert større dreining av Ku/okse forholdet etter 1998 enn de andre regionene Regionvis utvikling av Ku/okseforhold bør analyseres i lys av jaktuttakets størrelse og kjønnsfordelingen i uttaket. En kan da få frem om det er logisk samsvar med utviklingen i Sett per jegerdagsverk. Det er pedagogisk enkelt å presentere utviklingen av Sett per jegerdagsverk. En må i tolkning alltid ta i betraktning at dette er et grovt verktøy. Fellingsdata representerer sikker informasjon mht. antall og kjønnsfordeling. Ved å sammenholde jaktuttakets sammensetning på kjønn med kjønnsfordeling av felte kalver og uttakets størrelse 20

21 kan en oppnå ganske presis kontroll av om Sett per jegerdagsverk og Ku/okse forholdet viser logisk utvikling. Felles det flere hanndyr enn det som årlig rekrutteres er det logisk å forvente utslag i endret Ku/okse forhold. Endres ikke Ku/okseforholdet kan det skyldes flere forhold. Vokser bestanden betyr et skjevt kjønnsuttak mindre enn om bestanden er stabil eller reduseres. Tilsvarende vil netto innvandring eller utvandring kunne ha stor effekt. Samtidig må en ta i betraktning Ku/okse forholdet ved inngangen til perioden som analyseres. Sammenhengene er ofte komplekse og krevende å fremstille pedagogisk. Det skal en del erfaring og trening til å forta slike analyser. I etterfølgende beskrivelse er det en gjennomgang av flere av disse forholdene som ligger til grunn for etterfølgende konklusjoner knyttet til regionvis bestandsutvikling. Antall Regionvis endring av jaktuttaket Region Kyst Region Fjell Region Midtfylket Prosent hanndyr i uttaket % Region Kyst Region Midtfylket Region Fjell Hanndyrandel i totaluttak og kalveuttak, Fjellregionen % hanndyr totalt %hannkalv Sett per jegerdagsverk viste en økning i samtlige regioner frem til 1998 og deretter relativt stabil utvikling i kyst- og midtregionen og fortsatt vekst i fjellregionen. Endringene i jaktuttak (figuren til venstre)viser et noenlunde tilsvarende trendbilde i midtregionen og fjellregionen. Jaktuttaket har økt parallelt med økningen i bestanden. Tilsvarende er jaktuttaket justert ned i midt- og fjellregionen etter 1999 samtidig med at Sett per jegerdagsverk flatet noe ut. I kystregionen er det ingen økning av jaktuttaket men en økning i Sett per jegerdagsverk frem til Figuren til venstre viser at hanndyrandelen av jaktuttaket i perioden 1991 til 2002 har vært størst i fjellregionen. Kystregionen ligger på nær samme nivå som fjellregionen mens midtregionen har hatt en lavere handyrandel i uttaket gjennom hele perioden. Kystregionen som har felt mye hanndyr har det skjeveste Ku/okse forholdet. Dårligst samsvar er det i fjellregionen som har skutt mye hanndyr men fortsatt har det beste Ku/okse forholdet. Ser en på samlet hanndyruttaket i regionene i forhold til okseandelen av skutte kalv er bildet relativt likt (figur til venstre samt neste side). I samtlige regioner er det skutt en større okseandel enn kjønnsfordelingen av skutt kalv. Forutsatt at kjønnsfordelingen av skutt kalv er representativ for kjønnsrate i årlig tilvekst, er skjevheten så stor at dette skulle føre til en kraftig endring av Ku/okse forholdet i alle regionene. Dette forutsetter at årlig jaktuttak var lik eller større en årlig tilvekst.. Selv om trenden er felles er det noe ulikheter i skjevheten mellom regionene. 21

22 % Hanndyrandel i totaluttak og kalveuttak, Kystregionen % hanndyr totalt %hannkalv % Hanndyrandel i totaluttak og kalveuttak, Midtfylket % hanndyr totalt %hannkalv Fjellområdet har gjennom perioden felt 6,2% mer hanndyr enn kjønnsraten av felt kalv. Tilsvarende i kystregionen og midtregionen er henholdsvis 5,8 og 4,6%. Det er med andre ord ikke samsvar mellom hanndyruttak og utvikling av Ku/okse forhold i fjellregionen. Men også i de andre regionene mangler samsvar mellom de skjeve kjønnsuttaket over tid og utvikling av Ku/okseforhold. Utgangspunktet i 1991 var ikke et kjønnsforhold på 1:1, men et kjønnsforhold på 1,5/1,6:1. Hvordan er det mulig å felle ett snitt på 6% mer hanndyr enn hunndyr i 11 år uten å dreie Ku/okse forholdet mer enn fra ca. 1,5 til 1,8. Forutsatt at kjønnsfordelingen av felt kalv er representativ for kjønnsrate av årlig rekruttering (det er ingen grunn til å anta noe annet) er det i hovedsak to forhold som kan forklare utviklingen. Hovedforklaringen er at jaktuttaket har ligget Felt av sett okse vesentlig under årlig tilvekst i samtlige 50,0 regioner i perioden. Tilnærmingen mellom 45,0 40,0 kjønnsrate av felt kalv og samlet hanndyruttak er en effekt av at jaktuttaket har nærmet seg 35,0 tilveksten. Det har relativt sett blitt færre okser å skyte på. Noe kan også tilskrives nedgangen 30,0 i Felt av sett okse (figur til venstre) i kyst- og 25,0 midtregionen. Det siste året viser Felt av sett 20,0 okse motsatt utvikling i kyst- og midtregionen Målet om å spare okser har hatt motsatt effekt i Kyst Midt Fjell midtregionen. I fjellregionen økte Felt av sett okse på slutten av 90-tallet, men har i perioden ligget noe lavere enn i de andre regionene. Dette samsvarer godt med Ku/okse forholdet i perioden. Endringer av Ku/okse forholdet, hanndyruttaket og Felt av sett okse i fjellregionen indikerer netto innvandring av okser. Denne effekten er godt kjent fra lignende områder med høy bestandstetthet i tilgrensende arealer. Unge okser vil i større grad enn kviger vandre ut til områder med lavere bestandstetthet. En alternativ forklaring er at bestandsveksten har vært betydelig høyere enn i midtfylket. Realistisk sett er det mest nærliggende å anta at begge disse forhold gjør seg gjeldende i fjellregionen. % Økningen av Ku/okse forholdet i fjellregionen de siste årene kan indikere at effekten av okse innvandringen avtar. Modellberegningen for fjellregionen viser en stabil bestandssituasjon. Modellen bli imidlertid mer usikker i områder som påvirkes av innvandring/utvandring. Usikkerheten i modellberegningen blir enda større på kommunenivå. Det er vanskelig å ha noen sikker formening om Sett per jegerdagsverk gir et mer riktig bilde av 22