Elg- og hjorteforvaltningen i Telemark avskyting - bestandsutvikling - anbefalinger

Transkript

1 Elg- og hjorteforvaltningen i Telemark 27 - avskyting - bestandsutvikling - anbefalinger Rapport 3/27.

2 FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK Sett elg brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg. Alle observasjoner av elg under ordinær jakt registreres på eget skjema. Opplysningene samles inn årlig, bearbeides og brukes til å analysere utviklingstrekk i elgstammen. Kalv sett per kalvku tvillingandelen blant kyr som har kalv. Hvis verdien av kalv sett per kalvku er 1,2 betyr det at hver femte ku med kalv har tvillinger. Kalv sett per ku totalt antall kalver som er sett delt på totalt antall kyr som er sett. Ku sett per okse totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett delt på totalt antall okser 1,5 år og eldre som er sett. Sett elg per dagsverk totalt antall elg som er sett delt på antall jaktdagsverk. Utviklinga i sett elg per dagsverk sier noe om bestanden av elg øker eller minker. Felt av sett elg alle felte elg delt på alle sette elg ganger hundre. Dersom felte av sette okser ligger på 33 % betyr det at vi skyter hver tredje okse vi ser. Ant. elg Felt elg/km 2.,6,5,4,3,2, Aust-Agder Telemark Vest-Agder Antall felt elg per km 2 og fylke fra 197 til. 2

3 FORORD Denne rapporten er utarbeidet av AT Skog på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen. Alle jaktlag registrerer sett og felt elg under elgjakta etter en standard prosedyre. Rapportene leveres valdansvarlig før videresending til kommunen og fylkesmannen. For å opprettholde god kvalitet i tallgrunnlaget, blir alle originalskjema kontrollert, før de punches på jaktfeltnivå i en database. Programmet Hjorteviltjakt er benyttet for innlegging. Programvaren gjør det enkelt å hente data for ønsket tidsperiode uavhengig av administrative grenser. Data fra Hjorteviltjakt eksporteres årlig til det nasjonale Hjorteviltregisteret (NINA Naturdata AS). Direktoratet for naturforvaltning er oppdragsgiver for Hjorteviltregisteret som har fått i oppdrag å gjøre sett elg data tilgjengelig for innsyn via web. Rapporten skal fremme en bærekraftig elgforvaltning i Telemark. Gjennom Elgbeiteprosjektet i Agder og Telemark (-) ble det igangsatt systematisk kartlegging av elgbeitet. Flere viltlag og kommuner gjennomfører nå årlige beitetakseringer. AT Skog har utviklet en beitedatabase for å ta vare på og forenkle tallbehandlingen fra disse beitetakseringene. Til forskjell fra behandlingen av sett elg er oppbyggingen av en beitedatabase basert på at viltlag og/eller kommuner kjøper disse tjenestene. Rapporten presenterer resultater fra beiteregistreringene som er lagt inn i databasen. Sammen med data fra sett elg er målet at kunnskap om elgbeitet skal styrke beslutningsgrunnlaget for den lokale og regionale elgforvaltningen. Alt arbeid med denne rapporten er gjennomført av Peter C. A. Köller. Vi ønsker å rette en takk til jaktlagene som år etter år bidrar med sett elg data. Skien 1. April 27 Peter C. A. Köller (s) 3

4 Innhold FORORD...3 INNLEDNING...6 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE...7 MÅL OG ROLLER... 7 MÅLSETNING ELG... 7 STATUS I... 7 MÅLSETNING FRAMOVER... 8 BESTANDSUTVIKLING ELG...9 SLAKTEVEKTER... 1 AVSKYTING...11 UTTAKETS STØRRELSE UTTAKETS SAMMENSETNING BEITEOVERVÅKNING...13 ANALYSER PÅ KOMMUNENIVÅ...14 PORSGRUNN...15 SKIEN...18 NOTODDEN...21 SILJAN...24 BAMBLE...27 KRAGERØ...3 DRANGEDAL...33 NOME...36 BØ...39 SAUHERAD...42 TINN...45 HJARTDAL...48 SELJORD...51 KVITESEID

5 NISSEDAL...57 FYRESDAL...6 TOKKE...63 VINJE...66 TELEMARK - TABELL...69 HJORTEN I TELEMARK...7 FELT HJORT FORDELT PÅ KOMMUNER, KJØNN OG ALDER BESTANDSUTVIKLING ANBEFALING

6 INNLEDNING Formålet med rapporten er å sammenfatte kunnskap og utarbeide faglige anbefalinger til beslutningstakere i elgforvaltningen. Data er hentet fra sett elg og kommunale fellingsrapporter (SSB). I tillegg anvendes forskningsresultater. Foruten manuell tolkning av utviklingsparametere er et enkelt bestandsmodelleringsprogram benyttet som hjelpemiddel. Målgruppe for rapporten er kommuner, vald, grunneierlag og regionale samarbeidsordninger. Elgforvaltningen i vår del av landet har lenge vært preget av store utfordringer som følge av for høy bestandstetthet. Vi har fortsatt ikke kunnskap om hvilke tettheter av elg naturen tåler og må bygge våre mål og tiltak på løpende erfaringer. Dette har vist seg å være en krevende øvelse. Den biologiske kunnskapen forteller hvilken retning vi må gå i, men ikke hvor langt vi må gå for å nå målet om en mer produktiv elgstamme. En målstyrt elgforvaltning krever at mange handler kollektivt. En styrket lokal forvaltning innebærer et større lokalt ansvar for å utvikle regionalt samarbeid og for å opprettholde og videreutvikle systemer for å hente inn, tilrettelegge og formidle kunnskap. Dersom den kunnskap vi har, ikke blir formidlet og styrer våre handlinger, har kunnskap liten verdi. Elgforvaltning er mer enn biologisk kunnskap. Det ble gjennom 9-tallet investert i å bygge opp en sterk lokal hjorteviltforvaltning. Fortsatt mangler regional samordning i deler av fylket. Hvor raskt vi skal nå målet om akseptabel kvalitet i våre elgbestander, bestemmes i stor grad av vår evne til samhandling. 6

7 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Mål og roller Den offentlige og den private forvaltning har ulike roller i hjorteviltforvaltningen. Innenfor offentlig sektor er kommunen tillagt ansvaret for å gjøre vedtak om målsetting for forvaltning av hjorteviltet i kommunen. Kommunale forvaltningsmål skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Innenfor den offentlige forvaltning er det kommunene som har ansvaret for å regulere størrelsen på hjorteviltbestanden ut fra en avveining av ulike interesser og hensyn. Stortingets intensjon bak å styrke kommunenes og jaktrettshavernes rolle (endring av viltloven 3.7.) var å øke det lokale handlingsrommet for å løse lokale utfordringer og sikre de verdier hjorteviltet representerer. Det private ansvaret for det praktiske forvaltningsarbeidet ble styrket ved at jaktrettshaverne fikk ansvaret for den detaljerte bestandsplanlegging med årlig avskytningsplan og andre tiltak i valdet. Som konsekvens av dette ble den statlige reguleringen av hjorteviltforvaltningen mindre detaljerte og fylkesmannens rolle endret til veiledning, tilrettelegging, koordinering og ivaretakelse av rettssikkerhet. Måloppnåelse vil være betinget av i hvilken grad lokale aktører i hjorteviltforvaltningen (kommuner og rettighetshavere) innarbeider anbefalinger på fylkesnivå i sine kommunale og private vedtak. Målsetning elg I ble det definert følgende kvalitative målsetninger for elgen i Telemark: Hovedmål: Heve dyrenes kondisjon og balansere bestandstetthet og reproduksjon på et nivå som samsvarer med naturgrunnlaget(beiteressursene). Delmål: Gjennomsnittsvekten for ungdyr bør nærme seg 14 kg innen Forsøke å stabilisere kalv sett pr. ku indeksen rundt,7. Stabilisere kalv sett pr. kalvku indeksen på 1,2. Dvs. at hver femte kalvku har tvillinger. Ku/okse forholdet skal innen 21 stabiliseres på rundt 1,5. Status i Litt forenklet kan vi si vi er om lag halvvegs i tid til å nå målene. Resultatmessig er det også et stykke igjen, men utviklingen går i riktig retning. Gjennomsnittsvektene for ungdyr var siste år 12, 4 kg. Et godt stykke igjen til mål om 14 kg. Det må imidlertid stilles spørsmål til målsetningen: Kan man forvente gjennomsnittsvekter på 14 kg? Man har over lang tid definert en velkondisjonert 1,5-åring som et dyr på 15 kg, med argumentasjon om at det veide de før. Det er utvilsomt tilfelle for enkeltindivid, men spørsmålet er om det er representativt for gjennomsnittet. Begrunnelse for tvilen ligger i manglende aldersbestemmelse før i 7

8 tiden. En sykkelstyreokse var og ble 1,5 år gammel. Det samme var et mindre voksent hunndyr uten kalv. Kalv per ku var i på,56. Vesentlig lavere enn målet. Vi vet at produktiviteten avhenger av vektene, og at vektene avhenger av beitetilgang. Vi vet også at elgen har responstid(forsinkelseseffekt), og vi kan derfor ikke forvente bedret produktivitet før en stund etter at beitene er restituert. Det er uansett positivt å registrere at de kommunene som i dag begynner å få bedret beite, har stanset vektnedgangen hos dyrene og at produktiviteten responderer positivt på det. Tvillingkalvandelen var i på 9 %. Det er 11 prosentpoeng under målet. Også her er det likevel positivitet å lese, og vi har fremdeles tro på at vi vil nå mål om 2 % tvillingfødsler i Ku:okse-forholdet ble målt til 1,76:1. Utviklingen har i en viss grad vært negativ, men likevel langt bedre enn ventet ved reduksjonsavskytning. Mange kommuner har hatt hunndyroverskudd i uttaket i flere år, og det har forhindret den helt store skjevheten. Ekstra utfordrende har det samtidig vært med hunndyroverskudd blant født kalver. Målsetning framover Det er ingen grunn til å endre målsetningene fra, og årets anbefalinger på kommunenivå mener vi vil føre oss nærmere måloppnåelse. Man burde imidlertid bli tydeligere når det gjelder målsetning om beiteutviklingen, der konkrete mål om beitegrad og beiteproduksjonspotensial blir satt i sammenheng med tid. På den måten ville det samtidig bli lettere å vurdere målsetninger om elgen, og evt. å gjennomføre revisjon av målformuleringene. 8

9 BESTANDSUTVIKLING ELG,8,7,6,5,4,3,2,1 Sett pr. 8timersdagsverk Dagens bestandstetthet i Telemark er redusert med en tredjedel sammenliknet med toppårene på slutten av 199-tallet. Variasjonene er imidlertid store fra kommune til kommune, og enkelte har mer enn halvvert bestandstettheten. Reduksjonen har gått jevnt, men sist høst ble det igjen registrert oppgang ,9 1,8 1,7 1,6 1,5 Ku pr. okse Kjønnsskjevheten økte fram til, men fokuset på å sikre hanndyrandelen i bestanden, har gitt positiv utvikling i ettertid. I forhold til målsetning, har Telemark litt for lav hanndyrandel. Likevel er det ikke langt til mål om 1,5 ku per okse. 1,4 199,8,6,4,2 199 Kalv pr. ku Stammens samla produktivitet har sunket sammenliknet med 199 og tidligere. Reduksjonen var imidlertid størst fram til det ble igangsatt bestandsreduksjon. Fra til har vi registrert en bedring to år på rad. Det har ikke skjedd på lang tid, er forhåpentligvis begynnende respons på bedra forhold. Det må likevel påregnes en del år før man når målsetning om,7 kalv per ku. 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1, Kalv pr. kalvku Tvillingkalvandelen sank gjennom hele 199-tallet, men har siden årtusenskiftet holdt seg på samme nivå. I kom bunnen. Da hadde kun 7 %, av kyr med kalv, tvillinger. De siste åra er det registrert en liten bedring, men det er et godt stykke igjen til vi når målsetning om minimum 2 % tvillingfødsler

10 SLAKTEVEKTER Ved tolkning av slaktevekter må en ta i betraktning at vektene måles på felte dyr. Vektene gir nødvendigvis ikke et riktig bilde av kondisjonen i bestanden. Spesielt i områder med vektgrenser i avskytningen kan gjennomsnittsvektene påvirkes. For eldre dyr vil slaktevektene i større grad påvirkes av jegernes holdninger dvs. hvilke dyr man velger å felle. Vekter på kalv og åringer er de som i minst grad påvirkes av jegerseleksjon. Jaktuttaket er forholdsvis høyt på disse årsklassene, samtidig som vektgrenser har liten innvirkning på hvilke dyr som skytes. På den annen side er kalvevektene mer påvirket av sesongvariasjoner i beitet enn vekten på åringer og eldre dyr. En antar derfor at åringsvektene gir den beste indikasjonen på kondisjonsutviklingen i stammen Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1,5 Tallene for viser at slaktevektene for kalv har stabilisert seg, mens ungdyrvektene er de laveste noen gang registrert. Snittet for kalv i endte på 56,6 kg, et lite hekto opp sammenliknet med året før. Gjennomsnittsvekten på 1,5-åringene var 12,4 kg. Variasjon i klima er en viktig årsak til årlige variasjoner i vektutvikling hos elg. Dette kan også tenkes å påvirke kalv per ku ratene direkte (NINA, rapport 125). Temperatur i kombinasjon med fuktighet på forsommer (juni) er en av de viktigste klimaeffektene på vektutvikling. Grunnen til dette er at temperatur påvirker veksthastighet hos plantene. Dette igjen har betydning for hvor lenge plantene befinner seg i en utviklingsfase der de er lettfordøyelige og har et høyt næringsinnhold. I en ny analyse av overvåkningsmaterialet i antydes det at også forskjeller i hvor tidlig våren kommer påvirker slaktevektene høsten etter. Jo tidligere vår, desto høyere slaktevekter høsten etter (tidligere overgang fra vinter- til sommerbeiter). En optimal sommer for elgen består derfor av en tidlig vår (tidlig start på vekstsesongen) etterfulgt av en kjølig og fuktig forsommer som gjør at plantene får en lenger veksttid. 1

11 AVSKYTING Fellingstallene i denne rapporten er de offisielle SSB-tallene, og kan avvike fra registrerte fellinger i sett elg. Forskjellene skyldes at tall rapporteres gjennom to uavhengige systemer. Forskjellen består stort sett i kondemnert elg og elg felt utenom ordinær jakttid/trafikkdrept som er belastet fellingskvoten. I tillegg kommer dyr felt i annen kommune enn der fellingstillatelsen er gitt. Forskjellene er små men går både på samlet antall og kjønn/alder. UTTAKETS STØRRELSE Det ble felt 325 elg i. Det er en reduksjon på 293 elg fra og 1817 færre enn toppnivået i. Antall tildelte dyr var 4286 mot 4579 i. Felt elg fordelt på alder og kjønn UTTAKETS SAMMENSETNING Uttaket av unge dyr var på 53 % - omtrent som året før. Av dette var andelen åringer 3 %, og andelen kalv 23 %. Uttaket av eldre okser var 23 %, og eldre kyr 24 %. Samlet uttak av hunndyr var 5,4 %, altså nok et år med hunndyroverskudd i uttaket. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Felt elg fordelt på alder og kjønn i %

12 Kjønnsfordeling uttaket Tradisjonelt har det vært attraktivt å felle eldre okser. Figuren under viser at fram til midt på 199-tallet ble felt vesentlig flere hanndyr enn hunndyr. Denne tradisjonen endret seg utover på 9 -tallet i takt med økt kunnskap om betydningen av okser i elgstammen. Siden er det felt flere hunndyr enn hanndyr. Kjønnsfordeling alle felte dyr 7 6 % % hann % ho Oksekalver Det er antatt at kjønnsfordelingen av felte kalver gjenspeiler det som faktisk rekrutteres inn i elgstammen. For kalv ble det på fram til midten av 199-tallet felt vesentlig flere oksekalver enn kvigekalver. Under siste halvdel av 9-tallet, og fram til, ble det i snitt felt omtrent like mange kalver av hvert kjønn. Med unntak av, er det de siste fem årene skutt flere kvigekalver. Kjønnsfordeling felte kalv % oksekalv % kvigekalv Endringen i kjønnsfordeling på felt kalv er ikke tilfeldig. Forskning har vist at lav andel eldre okser fører til at det blir født færre oksekalver. I tillegg er det funnet (NINA) en sammenheng mellom redusert kvalitet på dyrene i en elgbestand og synkende andel oksekalver. Begge disse faktorene er/har vært til stede i Telemark. 12

13 BEITEOVERVÅKNING Ved hjelp av Elgbeiteprosjektet i Agder og Telemark - ble det utarbeidet metode for å gjennomføre systematisk overvåking av beitene. Metoden er beskrevet i heftet Veileder i elgbeitetaksering Agder og Telemark (AT Skog), og er benyttet av alle taksatorer siden. De fire siste årene er det gjennomført en rekke beitetakster i Agderfylkene og Telemark. De første to årene ble de fleste beitetakstene gjennomført i regi av Elgbeiteprosjektet, mens takstene de to siste årene er gjennomført av kommuner og storvald. Takstpersonell har vært studenter, personell fra AT Skog og lokale grunneiere/jegere. Alle taksatorene har gjennomgått takseringskurs og deltatt på årlig kalibreringskurs. Data som er samlet inn gir et statusbilde av beitesituasjonen og beitetrykk. Det er imidlertid viktig å være klar over at registreringsomfanget ikke tilfredsstiller krav til representativitet og at datakvalitet fortsatt vil være preget av at beiteregistrering er i startfasen. Så godt som alle kommuner i Telemark har gjennomført en eller flere beitetakster. Resultatene fra disse er det beste beslutningsverktøyet vi har. Vi vet selvsagt at mindre elg gir mindre beiteslitasje, men vi har i mindre grad vært klar over hvordan og hvor lang tid beitene må ha for å restitueres. I Nome viste beiteundersøkelser i en beitegrad på ROS på 94 %. På det tidspunktet var bestandstettheten redusert med 13,5 % siden toppen i. To år senere, i, ble beitegraden målt til 92 %, en bedring på to prosentpoeng, mens bestanden var redusert med 21 % de samme to årene(og 31,5 % sammenliknet med toppen i ). Først i kunne man måle en vesentlig bedring av beitet med beitegrad på ROS på 58 %. Sammenliknet med, var bestandstettheten redusert med ca. 18 %, dvs. en reduksjon i bestandstetthet siden toppen på 44 %. Bestandsreduksjon, med påfølgende bedring av beiter, er i varierende grad gjennomført i fylket. Fortsatt blir våre fremste forskere svar skyldig når forvaltningen ber om faglige råd mht. hvor mange elg vi kan ha i skogen uten å forringe fremtidige levevilkår for elgen. Mange er opptatt av elgen, mange rammes av redusert høstbart overskudd og mange er bekymret for at elgen skal forsvinne innenfor større områder. Reaksjonsmønstrene er logiske og proporsjonalt med redusert bestandstetthet. 13

14 ANALYSER PÅ KOMMUNENIVÅ På de neste sidene følger tabeller, figurer og kommentarer til den enkelte kommunene. Oppsettet er tradisjonelt og slik det har blitt gjort tidligere år. Kommunegrenser er likevel i liten grad egna som forvaltningsgrenser, og slik sett burde inndelingen vært annerledes. Heldigvis er kommunene selv i stand til å se dette, og flere har inngått former for samarbeidsforum der både elg og elgbeitet inngår som arbeidstema. I og ble ikke sett elg samlet i en fylkesrapport. Kommunene valgte derfor forskjellige løsninger med hensyn til datalagring og analyser. Det har medført at enkelte kommuner står med åpne felter i tabeller og at verdier i grafer og diagram har uteblitt disse årene. Man har imidlertid anledning til å hente verdiene i Hjorteviltregisteret, og slik sett selv kunne komplimentere dataseriene. Grunnen til at det ikke er gjort i denne rapporten, er for å sikre mot eventuelle variasjoner å måten å lese sett elg og således variere data som ligger til grunn for analyser. Når det gjelder å lese utviklingstrender, har vi inkludert år der data mangler, og kommentarer og anbefalinger er basert på hele tidsrekken fra 199 til. 14

15 Porsgrunn SETT ELG PORSGRUNN FELT ELG PORSGRUNN FELT AV SETT År Dag pr. lag Ant. dyreobservasjoner Sett dyr pr. dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku Oksekalv Okse 1,5 år Eldre okse Kvigekalv Kvige 1,5 år Eldre ku Totalt felt Tildelt Fellingsprosent % hanndyr Kalv Okse Ku 91 5,4 481,77 1,74 1,16 55,4, ,6 64,76 1,99 1,12 56,4, ,1 473,48 1,82 1,4 4,5, , ,6 427,66 1,58 1,6 47,6, , ,5 411,73 1,97 1,6 47,6, , ,9 398,74 1,78 1,11 48,, , ,5 357,72 2,32 1,6 49,5, , , 488,96 2,11 1,4 51,7, , ,3 423,9 2,3 1,1 36,2, , ,4 489,87 2,3 1,1 39,5, , ,3 413,76 1,77 1,6 5,9, , ,2 242,44 2,24 1,19 39,5, , ,8 174,52 1,49 1, 35,5, ,4 195,65 1,89 1,4 27,, , ,2 176,65 1,9 1,3 38,8, , ,3 112,66 1,86 1, 34,6, , ,2 1,,8,6,4,2 Sett pr. 8timersdagsverk Elgtettheten i Porsgrunn har variert en del, men også her hadde vi en absolutt topp på slutten av 199-tallet. I perioden fram til og like over årtusenskiftet ble tettheten redusert. Siden har man imidlertid valgt å øke bestandstettheten noe. De siste årene har vært stabile. 2,5 2, Ku pr. okse Ku:okse-forholdet holder seg på samme nivå. Kun årevisse variasjoner forekommer. Disse variasjonene skyldes i første rekke statistiske utslag som følge av lite datamateriale. 1,5 1,,5 15

16 ,8,6,4,2 Kalv pr. ku 1,2 1,15 1,1 1,5 1, Kalv pr. kalvku Som i andre kommuner, har produktiviteten sunket, og Porsgrunn ligger på bunnivå i fylkessammenheng. Foreløpig er det lite som tilsier bedring i produktivitet. Andel tvillingkyr er generelt svært lav. År om annet registreres enkelte, og disse gir store utslag i statistikken Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1,5 Vektene er de dårligste i hele Telemark, og pila peker nedover. Kondisjonen, sammen med produktivitetssvikt, vitner om dårlige tilstander. Felt av sett FeltAvSettKalv FeltAvSettOkse FeltAvSettKu Det er ganske store variasjoner i jaktpresset fra år til år. Likevel kan det konkluderes med at jakttrykket på okser er redusert i perioden. Andelen felt av sett kalv holder seg stabilt, mens noen flere av kyrne skytes. Oksene i Porsgrunn lever dobbelt så farlig som annen elg. 16

17 Felt elg fordelt på alder og kjønn Uttaket i var det laveste i nyere tid. Antallet gikk ned med 1 fra året før. Når det gjelder strukturen i uttaket, har Porsgrunn gradvis redusert andelen eldre okser. Imidlertid økte andelen vesentlig i sammenliknet med de fire foregående årene. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % Felt elg fordelt på alder og kjønn i % Andelen kalv er tradisjonelt brukbar, og også i ble det skutt mer enn 3 % kalv. Liten andel ungdyr gjør imidlertid sitt til at samla smådyrandel er lav. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Anbefaling Porsgrunn Bestandstettheten har variert en del siste 1-15 år, men viser en utflating den siste tiden. Vurdert ut fra kondisjon og produktivitet, ser det ut til at kommunen har missmatch mellom bestandstetthet og beitetilbud. Vi kjenner ikke resultater fra evt. nyere beitetakster, men antar overbeiting er tilfelle. For å forsvare dagens bestandstetthet, bør man ha en beitegrad på under 3 % på ROS, eik og bjørk. Dersom beitebelastningen viser seg høyere, anbefales det sterkt at man reduserer tettheten ytterligere. Med uttaksstrukturen Porsgrunn pleier å ha, anbefales det et uttak på ca. 5 dyr kommende høst. Det siktes da til uttak i kommunens geografi, dvs. inkludert fellingstillatelser forvaltet gjennom andre kommuner. 17

18 Skien SETT ELG SKIEN FELT ELG SKIEN FELT AV SETT År Dag pr. lag Ant. dyreobservasjoner Sett dyr pr. dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku Oksekalv Okse 1,5 år Eldre okse Kvigekalv Kvige 1,5 år Eldre ku Totalt felt Tildelt Fellingsprosent % hanndyr Kalv Okse Ku 91 1,6 1468,54 1,65 1,18 56,2, , ,4 1914,61 1,64 1,18 55,4, , ,3 183,57 1,83 1,12 55,8, , ,2 1495,51 1,79 1,11 5,6, , ,9 1248,71 1,86 1,8 52,1, , ,1 1259,69 1,81 1,12 5,9, , ,4 911,77 1,98 1,11 48,6, , ,1 1731,59 2,8 1,1 49,3, , ,4 1946,43 2,5 1,7 42,8, , ,6 1852,59 2,11 1,1 49,8, , ,3 1619,53 2,4 1,9 43,5, , ,9 1387,46 1,88 1,7 48,5, , ,5 132,52 1,73 1,1 49,2, , ,8 1265,46 1,62 1,8 45,2, , ,5 1213,4 1,69 1,5 49,2, , ,9 1151,38 1,6 1,11 48,4, , ,,8,6,4,2 Sett pr. 8timersdagsverk Skien har gjennomført reduksjonsavskytning siden slutten på 199-tallet, og sammenliknet med, er bestanden halvert. Dette gjelder kommunen sett under ett. Skien er imidlertid en stor elgkommune og det er lokale variasjoner. 2,5 2, 1,5 1, Ku pr. okse Gjennom 199-tallet opparbeidet man seg økende kjønnsskjevhet. Man var tidlig klar over at det var uheldig, og har siden årtusenskiftet stresset å få overvekt av hunndyr uttaket. Man har lyktes bra, og er igjen på et veldig greit ku:okse-forhold.,5 18

19 ,8,6,4,2 Kalv pr. ku 1,2 1,15 1,1 1,5 1, Kalv pr. kalvku Produktiviteten sank gjennom hele 199-tallet, men man har i dag klart å stabilisere det på et nivå som sikrer en viss grad av avkastning. Gitt at man klarer å bygge beitene greit opp igjen, antar vi at det ikke skal mye til før vi ser en bedring i produksjonen Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1,5 Også kondisjonen har sunket, både for kalv og ungdyr. Imidlertid er ikke fallet like dramatisk som vi har sett i andre kommuner, og i likhet med produktiviteten, antar vi å se en bedring om ikke mange år (gitt at bestandsvekst ikke skjer for tidlig). Felt av sett FeltAvSettKalv FeltAvSettOkse FeltAvSettKu I Skien har man hatt en positiv vridning hva angår jakttrykkets fordeling. Fra å tidligere ha et kraftig jaktpress på okser, har man gradvis vridd det over på kalv og hunndyr. Som en av få kommuner i Telemark, har kalvene faktisk levd like farlig som oksene de siste årene. Som ku lever man imidlertid minst farlig også i Skien. 19

20 Felt elg fordelt på alder og kjønn Uttaket i økte svakt sammenliknet med året før, og det er tendenser på gjentakelse av det man har sett i kommunen tidligere; med bølgetopper og bølgedaler. Bestandssituasjonen tilsier imidlertid at det neppe blir behov for en uttakstopp tilsvarende % 8 % 6 % 4 % 2 % % Felt elg fordelt på alder og kjønn i % Andelen kalv/ungdyr har de siste årene gått litt tilbake, og ser man historisk på kommunen, er det åpenbart at når det samla uttaket går ned, så går jaktpresset på kalv/ungdyr også ned. Med andre ord betyr det at man først velger å spare kalv/ungdyr når man bestemmer seg for å skyte færre elg totalt. Anbefaling Skien Bestandstettheten i Skien er tydelig redusert, og det er mulig å se en stabilisering i produktiviteten. Kondisjonen er heller ikke blant de dårligste i fylket, men har til nå vist negativ utvikling. Vi tror beitene i Skien (med lokale variasjoner) kan forventes å bli bedre de nærmeste årene, men for å oppnå det, er man avhengig av å forhindre bestandsvekst. Det må derfor være et primærmål i Skien at man foreløpig ikke tillater høyere bestandstetthet. Dette gjøres ved å minimum skyte tilveksten, noe som for 27 vil innebære omtrent samme uttak som de to foregående årene. 2

21 Notodden SETT ELG NOTODDEN FELT ELG NOTODDEN FELT AV SETT År Dag pr. lag Ant. dyreobservasjoner Sett dyr pr. dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku Oksekalv Okse 1,5 år Eldre okse Kvigekalv Kvige 1,5 år Eldre ku Totalt felt Tildelt Fellingsprosent % hanndyr Kalv Okse Ku 91 6,2 899,8 1,41 1,38 61,2, , ,2 1329,88 1,26 1,2 56,7, , , 1539,96 1,25 1,12 53,1, , ,7 1,4 1,69 1,12 53,7, , ,3 1,4 1,65 1,8 52,3, , ,7,96 1,63 1,1 5,3, , ,7,96 1,67 1,13 5,2, , ,4 2518,95 1,69 1,8 48,2, , ,6 2575,81 1,69 1,9 46,1, ,5 2151,75 1,48 1,4 47,6, , ,3 1966,7 1,55 1,5 49,1, , ,1 1854,69 1,5 1,9 48,9, , ,5 132,66 1,59 1,4 49,2, , ,64 1,5 49,, ,9 53, ,5 1,1 49,6, ,6 56, ,4 28,75 1,77 1,5 51,1, , ,2 1,,8,6,4,2 Sett pr. 8timersdagsverk Notodden har redusert bestandstettheten siden midten på 199-tallet, og var således blant de som var tidligst ute med bestandsreduksjon. Rundt - var tettheten på 199-nivå, men har de siste årene igjen gått litt opp. Sammenliknet med toppårene og, er tettheten i dag om lag 3 % lavere. 2,5 2, 1,5 1,,5 Ku pr. okse Kommunen har hatt et akseptabelt ku:okseforhold, og har det i og for seg fremdeles. Imidlertid peker pila oppover hvilket ikke er ønsket. Med unntak av noen få år på slutten av 199-tallet, har Notodden alltid hatt hanndyroverskudd i uttaket. Med hunndyroverskudd i rekrutteringen, blir kjønnsskjevheten tydelig. 21

22 1,,8,6,4,2 Kalv pr. ku 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1, Kalv pr. kalvku I likhet med alle andre kommuner i Telemark, har Notodden også opplevd redusert produktivitet. Imidlertid har kommunen holdt et stabilt produksjonsnivå i mer enn 1 år noe som i seg selv er positivt. Nivået er likevel i laveste laget, og spesielt tvillingkalvandelen bør forventes å kunne øke Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1,5 I motsetning til andre kommuner, har Notodden fått en bedring av kalvevektene. Dagens nivå på ca. 65 kg er bra, og med ungdyrvekter på rundt 13 kg, ser det hele veldig lyst ut. Vektutviklingen er likevel litt forunderlig, da nyere beitetakst (FAUN ) viser stadig overbeiting. Denne overbeitingen er likevel mindre enn sammenliknbare områder, og det er mulig at beitene var enda bedre for 1-2 år siden da bestandstettheten var enda lavere enn i dag. Felt av sett FeltAvSettKalv FeltAvSettOkse FeltAvSettKu Det er liten tvil om at grunneiere/jegere i Notodden har bestemt seg for å sette på avskytningsbremsen. Jaktpresset er klart redusert for alle dyregrupper, og for kalv og hunndyr skytes drøyt 1 % av de som observeres. Oksene lever imidlertid dobbelt så farlig, men også her er jaktpresset vesentlig lavere enn i mange andre telemarkskommuner. 22

23 Felt elg fordelt på alder og kjønn Uttaket i er det laveste siden og er hele 32 dyr færre enn i. Nedgangen fra året før er imidlertid liten. Antall skutt kalv er det laveste siden 198-tallet % 8 % Felt elg fordelt på alder og kjønn i % Sammen med redusert uttak, reduseres andelen kalv. Dette medfører en vridning fra å ta ut smådyr til å ta ut produksjonsdyr. I utgangspunktet ufarlig da vi ønsker å forhindre bestandsvekst, men uttaket gir ikke maksimal avkastning. 6 % 4 % 2 % % Anbefaling Notodden Bestandstettheten er tydelig og jevnt redusert. Således har Notodden gjennomført en god jobb, og har langt på vei lykkes. Produktiviteten er fremdeles lav, men likevel stabil. Kondisjonen er bra, og økende. Utfordringen er at Notodden ikke kan dokumentere nettotilvekst av viktig kvalitetsbeite. ROS og bjørk er fremdeles overbeitet. Med den tetthetsøkningen det ser ut til at kommunen har fått, er det forventet at overbeitingen vil øke. Dette er svært uheldig, og bør forhindres. Det anbefales derfor at uttaket kommende høst går noe opp. For å forhindre ytterligere bestandsvekst bør det felles minimum 3 dyr i kommunen. Skytes det 35, er det enda bedre spesielt om man da øker kalveandelen til rundt 25 %. 23

24 Siljan SETT ELG SILJAN FELT ELG SILJAN FELT AV SETT År Dag pr. lag Ant. dyreobservasjoner Sett dyr pr. dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku Oksekalv Okse 1,5 år Eldre okse Kvigekalv Kvige 1,5 år Eldre ku Totalt felt Tildelt Fellingsprosent % hanndyr Kalv Okse Ku 91 16,8 52 1,54 2,9 1,7 5,9, , , ,58 2,24 1,6 42,7, , , ,25 2,6 1,3 45,1, , , ,14 1,85 1,6 38,7, , , ,7 1,99 1,4 58,5, , , 549 1,9 1,9 1,1 44,1, , , ,24 2,14 1,1 42,1, ,8 63 1,33 2,6 1,2 46,1, , , ,11 1,84 1, 47,4, , ,2 599,93 1,72 1,3 43,, , , 64,84 1,7 1,4 4,6, , , , 378,89 2,8 1,1 45,3, ,5 52,64 1,78 1,4 44,1, , , , ,3 789,72 1,66 1,3 41,8, , 1,5 1,,5 Sett pr. 8timersdagsverk Bestandsreduksjonen i Siljan har vært tydelig og relativt jevn. Til tross for det, er kommunen blant de mest elgtette i Telemark. Lavere avskytning de siste årene ser ut til å ha stanset bestandsreduksjonen, og trolig er tettheten i ferd med å øke igjen. Lave produktivitetstall er imidlertid med på å bremse veksten noe. 2,5 2, 1,5 1, Ku pr. okse Siljan får et stadig sunnere ku:okse-forhold, og er i ferd med å nå et mål om 1,5 ku pr. okse. Rekordlav hanndyrandel i uttaket over flere år er forklaringen, og et tydelig bevis på at det nytter.,5 24

25 ,8,6,4,2 Kalv pr. ku 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1, Kalv pr. kalvku Det har i mange år vært lav produktivitet i kommunen, og sett gjennom 199-tallet og fram til i dag, har produktiviteten holdt seg stabil. Andelen tvillinger varierer litt fra år til år, og gir som følge av lite datamateriale store utslag i statistikken. Utslagene pendler imidlertid på at lavt nivå, og man kan uten videre påstå at samla produktivitet og andelen tvillingfødsler er lave. Til kommunens forsvar kommer at jakttrykket på kalvene er stort, noe som gir en undervurdering av reell kalveproduksjon Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1,5 Kalvevektene holder seg på samme nivå, men viste en fin utvikling etter. Imidlertid snudde kurva igjen siste år. Det må avventes for å konkludere om dette skyldes tilfeldigheter eller en ny trend. Ungdyrvektene viser imidlertid en fin utvikling, og gitt at siste års vekter er representativt for bestanden, har denne gruppen nådd et flott nivå. Felt av sett FeltAvSettKalv FeltAvSettOkse FeltAvSettKu Jakttrykket på kalv og kyr holder seg stabilt, men presset på oksene har gått gradvis ned. Faktisk er Siljan en av de få kommunene der kyrne er nesten like utsatt for å bli skutt som oksene. Jakttrykket på kalvene er mer en dobbelt så høyt som på de eldre, og forklarer trolig noe av årsaken til lave verdier mtp. reproduksjon. 25

26 % 8 % 6 % 4 % Felt elg fordelt på alder og kjønn Felt elg fordelt på alder og kjønn i % Siden bunnen i økte uttaket for andre året på rad. Likevel holdes uttaket på et langt lavere nivå enn snittet de siste 1 årene. At uttaket øker anses som positivt siden kommunen ser ut til å få en bestandsvekst. Når det gjelder uttakets sammensetning, kan Siljan vise til stor andel kalv og ungdyr. Her har kommunen vært flinkest i klassen i mange år, og kan blant annet skilte med den største kalveandelen over tid. Andelen eldre okser er samtidig rekordlav, og det er liten tvil om at flere kunne lære av Siljan. 2 % % Anbefaling Siljan Kommunen har redusert bestandstettheten en god del, men hadde i fylkessammenheng, den tetteste utgangsbestanden. Dette gjør at kommunen til tross for reduksjon har en høy bestandstetthet sammenliknet med andre kommuner. Når det er sagt, skal man likevel passe på å si at det er ofte forskjeller i hvordan registreringer gjøres, og resultatene er ikke nødvendigvis overførbare mellom kommuner. Siljan har lav produktivitet, men det er sannsynlig å anta at verdiene ligger lavere enn den reelle produktiviteten takket være stor jaktpress på kalvene. Kalvevektene kunne vært høyere, mens ungdyrvektene holder et akseptabelt nivå. Vi kjenner ikke status for beitet i kommunen, men dersom beitetrykket på ROS-gruppen fremdeles ligger over 3 %, anbefaler vi at kommunen forhindrer bestandsvekst. Med utgangspunkt i uttaksstrukturen man har hatt de siste 1 årene, tror vi Siljan bør ta ut 1 11 dyr i

27 Bamble SETT ELG BAMBLE FELT ELG BAMBLE FELT AV SETT År Dag pr. lag Ant. dyreobservasjoner Sett dyr pr. dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku Oksekalv Okse 1,5 år Eldre okse Kvigekalv Kvige 1,5 år Eldre ku Totalt felt Tildelt Fellingsprosent % hanndyr Kalv Okse Ku 91 7,1 129,65 1,89 1,25 57,7, , ,1 1179,7 1,72 1,22 65,7, ,9 121,65 1,98 1,27 56,5, , ,5 1135,54 2,6 1,21 48,, , ,3 196,5 2,3 1,18 54,6, , ,8 1325,6 2,5 1,18 49,2, , ,5 122,65 2,9 1,14 52,6, , ,63 1,87 1,18 56,, , , 1444,67 1,96 1,11 52,6, , ,1 1386,55 1,78 1,17 47,7, , ,4 119,43 2,23 1,2 43,9, , ,4 928,49 1,84 1,16 48,2, , ,2 885,42 1,68 1,13 44,3, , ,37 2,2 1,15, , ,1 88,36 1,63 1,15 44,2, , ,9 616,3 1,81 1,19 41,3, , ,8,7,6,5,4,3,2,1 Sett pr. dagsverk Bamble hadde en markant bestandstopp i, og har fram til i dag mer enn halvvert bestanden. Vi er usikre på hvor lenge det er siden bestandstettheten var like lav, men man må trolig tilbake til tidlig på 198-tallet. Bamble har nå omtrent samme tetthet som de mest glisne fjellkommunene i Sør Norge. 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Ku pr. okse Kommunen opplevde klar kjønnsvridning gjennom 199-tallet, og var i oppe i et ku:okse-forhold på ca. 2,5:1. Det ble satt fokus på problematikken og man styrte avskytningen i økende grad over på hunndyr. Dette har gitt resultat, og Bamble har nærmet seg 1,5:1 som anbefalt. 27

28 Kalv pr. ku Kalv pr. kalvku 1,,8,6,4,2 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1, Samla produktivitet har gått jevnt og trutt ned. Ser man på forholdet mellom og, ser vi at produksjonsevnen var dobbelt så høy i 92 som i 4. Elgen i Bamble er blant de minst produktive i Telemark. Det som likevel er litt oppsiktsvekkende, er at andel tvillinger er bedre enn sammenliknbare kommuner. Med 15 2 % tvillingkalvandel er Bamble blant toppene i fylket Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1, Slaktevektene i Bamble er i utgangspunktet lave, og de har gått ytterligere ned. Siste års kalvevekter er de laveste i fylket, og ligger rundt 2 kg under det vi ønsker. Med lave kalvevekter følger lave ungdyrvekter. Disse har holdt seg på drøyt 11 kg de siste seks årene, og bedring uteblir. Felt av sett FeltAvSettKalv FeltAvSettOkse FeltAvSettKu Felt av sett okse har gått ned siden midten av 199-tallet og forklarer mye av den bedringen vi har sett i ku:okse-forholdet. Sannsynligheten for at en okse blir skutt er 3 4 % lavere i dag enn for år siden. Det er likevel dobbelt så stor sjanse å bli skutt som okse enn som ku. Fram til økte andelen felt av sett kalv gradvis. Forklaringen er trolig at man ønsket opprettholdelse av en viss kalveandel, og at redusert produktivitet framtvang flere felt av sett. 28

29 Felt elg fordelt på alder og kjønn Fjorårets felling er det laveste i nyere tid, og er godt under halvparten av det som ble skutt seks år tidligere. Trolig må vi tilbake på 197-tallet for å finne tilsvarende nivå. 5 1 % 8 % 6 % Felt elg fordelt på alder og kjønn i % Strukturen i uttaket ble likevel opprettholdt. Faktisk gikk smådyrandelen vesentlig opp sammenliknet med de to foregående årene. Man har samtidig klart å begrense okseandelen, så det er tydelig at bamblejegerne gjør en god innsats. 4 % 2 % % Anbefaling Bamble Det har etter hvert blitt god plass for elgen i Bamble. En kontrollert tetthetsreduksjon har tatt bestanden ned på et nivå man må forvente gir resultat: Bedra beiter. Gitt at beitepresset på ROS, eik og evt. bjørk er på akseptabelt nivå (< 3 %), kan man tillate bestandsvekst. Dersom overbeiting fremdeles er tilfelle, bør man sikre at bestandsvekst ikke forekommer. Til tross for kraftig bestandsreduksjon, er det foreløpig ingen lyspunkter med tanke på produksjonsevne og kondisjon. Vel og merke ar tvillingkalvandelen brukbar, men samla produktivitet holder seg på bunnivå. Dette betyr imidlertid ikke at beitene ikke kan ha blitt bedre. Man må forvente forsinkelse og responstid. Hvor lang tid, har vi foreløpig ingen erfaring med. Det er vanskelig å anbefale uttak som skal gi utsalg den ene eller andre veien. Uttaket i, og, har vært lave og stadig lavere. Likevel har bestandstettheten sunket. Selv fjordårets - relativt beskjedne - uttak vil trolig gi ytterligere bestandsreduksjon. Det er vanskelig å modellere bestandsutviklingen når datamateriale er begrenset, og feilmarginene blir store. Velger man likevel å se til modellen, vil et uttak tilsvarende til høsten, gi bestandsreduksjon. For å stanse reduksjonen, må man se seg fornøyd med om lag 6 dyr, kanskje i 2-3 år på rad. 29

30 Kragerø SETT ELG KRAGERØ FELT ELG KRAGERØ FELT AV SETT År Dag pr. lag Ant. dyreobservasjoner Sett dyr pr. dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku Oksekalv Okse 1,5 år Eldre okse Kvigekalv Kvige 1,5 år Eldre ku Totalt felt Tildelt Fellingsprosent % hanndyr Kalv Okse Ku 91 5,2 56,72 1,73 1,21 57,3, , ,5 572,56 2,13 1,3 51,, , ,8 692,64 1,77 1,24 6,4, ,7 585,56 1,97 1,17 51,6, , ,3 598,64 2,35 1,17 53,2, , ,6 53,8 1,92 1,12 52,4, , ,3,56 1,94 1,18 56,9, , ,7 775,61 1,98 1,19 49,8, , ,5 735,54 2,3 1,1 56,5, , ,3 694,63 2,59 1,2 45,1, ,9 681,58 2,43 1,12 44,, , ,5 673,56 1,83 1,24 5,4, , ,3 624,51 2,79 1,14 49,6, , ,9 623,52 1,9 1,9 49,2, , ,4 551,44 1,94 1,18 46,4, , ,5 489,38 1,53 1,13 44,5, ,3 47, ,,8,6,4,2 Sett pr. 8timersdagsverk Bestandstettheten har gått rolig og jevnt ned i Kragerø. Sammenliknet med registreringene i, er bestanden i halvvert. Imidlertid ser det ut til at registreringen i ikke var representativ for reell utvikling( outlayer ). 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Ku pr. okse Kragerø opplevde stadig økende kjønnsskjevhet fram mot årtusenskiftet, og var blant de kommunene med størst skjevhet før trenden snudde. De siste årene har det blitt stadig bedre, og -registreringen vitner om et svært bra ku:okse-forhold. 3

31 1, Kalv pr. ku Kalv pr. kalvku,8,6,4,2 1,35 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1, Heller ikke Kragerø slipper unna produksjonsreduksjonen, men det kan se ut til at endringene er mindre dramatisk enn i veldig mange andre kommuner. Tvillingkalvandelen varierer mye fra år til år, men skyldes trolig det lille statistiske materialet mer enn reell variasjon. Gjennomsnittet de siste 1 åra ser ut til å ligge rundt 15 %, hvilket er godt over fylkessnittet Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1,5 Vektene i Kragerø ligger på samme nivå som i Bamble, og er blant de laveste i fylket. Så langt ser det ut til at pila fortsetter å peke nedover. Felt av sett FeltAvSettKalv FeltAvSettOkse FeltAvSettKu I likhet med resten av Telemark, har man valgt å redusere jakttrykket på oksene. Parallelt har andelen felt av sett ku og kalv gått opp. Likevel er det ingen tvil om at andelen felt av sett okse er vesentlig høyere enn de andre dyregruppene: Som kalv har man dobbelt så stor sjanse for å overleve sammenliknet med oksene. 31

32 Felt elg fordelt på alder og kjønn Uttaket er jevnt redusert i kommunen, og man må tilbake til for å finne et lavere uttak enn i. Sammenliknet med toppen i, ble det felt 36 færre elg i % Felt elg fordelt på alder og kjønn i % Ungdyrene utgjør den største andelen felte dyr i fjor. Andelen kalv gikk litt tilbake, og er den laveste siden. Takket være den høye ungdyrandelen, klarte man likevel å øke smådyrandelen til fordel for produksjonsdyra. 8 % 6 % Andelen eldre okser var i blant de laveste noensinne. 4 % 2 % % Anbefaling Kragerø I likhet med de fleste kommunene i Telemark, har Kragerø redusert bestandstettheten. Så langt ser det heller ikke ut til at reduksjonen stopper opp. Det er ingen umiddelbare farer forbundet med ytterligere reduksjon. Størst negativ effekt er knyttet til opplevelse eller rettere sagt mangel på slikt. Beitesituasjonen er avgjørende for om man bør fortsette nedskytingen, eller om man kan stanse opp. Høyest sannsynlig tåler Kragerø en utflating, men man bør forhindre at bestanden igjen øker. Det er sannsynligvis i tidligste laget. Produktivitet og kondisjon er lav, men det må forventes en viss forsinkelse i å rette det opp. Vi antar et uttak på ca. 9 dyr i 27 vil bremse reduksjonen. Det betinger imidlertid at man skyter ca. 55 % kalv/ungdyr og lik fordeling på kyr og okser blant de eldre. 32

33 Drangedal SETT ELG DRANGEDAL FELT ELG DRANGEDAL FELT AV SETT År Dag pr. lag Ant. dyreobservasjoner Sett dyr pr. dag Ku sett pr. okse Kalv sett pr. kalvku % ku med kalv av alle kyr Kalv sett pr.ku Oksekalv Okse 1,5 år Eldre okse Kvigekalv Kvige 1,5 år Eldre ku Totalt felt Tildelt Fellingsprosent % hanndyr Kalv Okse Ku 91 5,7 189,52 1,63 1,26 58,3, , ,3 229,61 1,85 1,25 57,1, ,9 2229,52 1,86 1,18 54,5, , ,5 2199,5 1,85 1,13 54,1, , ,3 2397,57 1,93 1,18 58,, , ,4 2328,54 1,97 1,15 54,1, ,3 2677,62 2,4 1,17 56,1, , ,2 327,82 2,14 1,14 49,7, ,9 3573,76 1,93 1,9 48,6, , ,6 3273,76 2,3 1,9 48,9, , ,4 357,76 2,4 1,7 46,2, , ,4 3456,7 2,29 1,6 47,6, , ,5 2862,58 1,95 1,7 46,8, , ,4 2765,59 2, 1,7 43,, , ,2 2398,51 2,3 1,5 47,2, , ,9 287,51 2,9 1,5 48,1, ,9 45, ,,8,6,4,2 Sett pr. 8timersdagsverk Drangedal har gjennomført en svært bevisst og godt kontrollert reduksjonsavskytning siden slutten på 199-tallet. Samla for kommunen er bestanden redusert med om lag 4 %, men det er lokale variasjoner. Dagens bestandstetthet er lik det den var tidlig på 199-tallet, men det er to vesentlige forskjeller: Produktiviteten er langt lavere i dag, det samme er beitene. 2,5 2, 1,5 1,,5 Ku pr. okse Drangedal har vært svært flinke med å ha hunndyroverskudd i uttaket, og vi må helt tilbake til for å finne et lite hanndyroverskudd. Det til tross, har kjønnsskjevheten blitt forverret. Forklaringen ligger i hanndyrunderskudd blant fødte kalver. Reduksjonsavskytningen er også med på å synliggjøre det bedre. Like fult er ikke ku:okse-forhold på 2:1 verre enn at det greit vil rettes opp. 33

34 Kalv pr. ku Kalv pr. kalvku,8,6,4,2 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1, Færre og færre kyr får kalv, og blant de som får kalv, er det stadig færre som får tvillinger. Dette, sammen med redusert kondisjon, er de vanligste indikatorene på at det står dårlig til med beitene. Dette bekreftes også av beiteundersøkelser, og det er neppe å forvente at utviklingen snur før vi registrerer bedring av beitet Gjennomsnittelig slaktevekt kalv Slaktevekt1, Felt av sett FeltAvSettKalv FeltAvSettOkse 3 FeltAvSettKu Gjennom 199-tallet økte jaktpresset på kalvene, men siden har dette gått ned. Jakttrykket på eldre okser er gradvis redusert, mens presset mot kyrne har gått noe opp. Til tross for det, er det fremdeles langt farligere å være okse enn ku i Drangedal. 34

35 Felt elg fordelt på alder og kjønn Vi må helt tilbake til for å finne et lavere uttak enn i. Sammenliknet med toppen i, ble det skutt hele 262 færre dyr, og det ble skutt 67 færre enn året før % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Felt elg fordelt på alder og kjønn i % Andelen kalv/ungdyr i uttaket er gradvis redusert siden slutten på 199-tallet, og vi må tilbake til for å finne en lavere andel kalv enn det som ble felt i. Effekten av å vri avskytningen over på eldre dyr, er mer effektiv bestandsreduksjon. Det er imidlertid å merke seg at dette går utover den samla produktiviteten, og kan få effekt den dagen man bestemmer seg for å bremse reduksjonen. Anbefaling Drangedal Bestandstettheten i Drangedal er tydelig redusert. Det er likevel ikke mulig å se bedring i kondisjon eller produktivitet. Imidlertid må man forvente at slike utslag tar litt tid: Beitene må først restitueres før utslag kan ventes. Vi tror beitene i Drangedal (med lokale variasjoner) kan forventes å bli bedre. Beiteundersøkelser i Nome (på grensen mot Drangedal) høsten, viser en klar forbedring, og det er å anta at forholdene er like på Drangedalsida. Vi tror ikke nødvendigvis man trenger å redusere bestanden veldig mye mer. Det viktigste er å forhindre bestandsvekst, og at man former den bestandsstrukturen man mener er mest hensiktsmessig. Siste års uttak på 411 dyr vil neppe slå ut i redusert bestandstetthet til høsten. Trolig vil man se en liten vekst. For å forhindre bestandsvekst, bør uttaket opp i det samme som i : Ca. 48 dyr. 35