RAPPORT Kompetansesenter rus region vest Bergen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT 2011. Kompetansesenter rus region vest Bergen. Stiftelsen Bergensklinikkene"

Transkript

1 RAPPORT 2011 Stemmeskifter om musikk, språk og mot ved Alrekstad alternative skole Utarbeidet av Berit Bareksten og Geir Kvalheim (red.) Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN

2 Stemmeskifter om musikk, språk og mot ved Alrekstad alternative skole Berit Bareksten og Geir Kvalheim (red.) Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene ISBN

3 Unndra seg dialektikken Hun er vanskelig Hun er umotivert Hun har atferdsvansker Hun unndrar seg omsorg Bente Aslaksen, klassestyrer Jørgen Ystad, PP-rådgiver Arne Klyve, Forbindelser (Caspar Forlag 1993)

4 Forord Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Alrekstad alternative skole og kompetansesenteravdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Den beskriver et gjensidig fruktbart og langvarig samarbeid, der Bergensklinikkenes utvidete rusforebyggingskompetanse møter en spesiell pedagogisk hverdag til innbyrdes berikelse. En vinning for to fagmiljøer og forhåpentligvis til beste for både elever og foreldre som er de egentlige målgruppene. En skole som Alrekstad skal forløse ukjente eller ubrukte sider hos elevene og bygge bro til konstruktive fritidsmiljøer. Sperrer og knuter fra tidligere skolegang skal løses opp og elevene skal settes på sporet av en god fremtid. Det krever et allsidig repertoar av pedagogisk takt, evne til å improvisere og å kunne lytte dypt bak sterke ytringer, taushet og tilbaketrekking. Det krever et personale med overskudd, begeistring og solid menneskelig og faglig kunnskap. Noe av det alternative som er satt på sporet i skolehverdagen skal videreføres de kommende skoleårene. Det kulturfaglige potensialet i elevene skal få blomstre. Anerkjennelse skal fortsatt være skolens etiske grunnlag i betydningen av at alle er anerkjennelsesverdige, men alt de gjør skal ikke nødvendigvis anerkjennes. Samarbeidet med foreldrene kan aldri bli godt nok, og deres medvirkning skal fortsatt gis høy prioritet gjennom individuelle samtaler, tilbud om veiledning og felles foreldremøter. En stor takk til alle lærerne, andre fagfolk knyttet til skolen, foreldrene og elevene for det dere har delt med hverandre og oss! Det er å håpe at rapporten kan inspirere både internt og eksternt. Vi vil gjerne ha innspill i det fortsatte arbeidet. Herved er alle som er engasjert i skolens kvalitetsarbeid invitert til konstruktiv kritisk lesning av noen sider ved skolehverdagen. Bergen, 8. mars 2011 Arne Klyve Undervisningssjef KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Svein Davidsen rektor Alrekstad skole Bergen kommune

5

6 innhold Innledning >> 1/4 Kap. 1: Stemmeskifte: Kunnskapssyn, veivalg og verktøy >> 5/4 Kap. 2: Hold no kjeft så vi kan få be fra Alrekstad skoles historie >> 11/4 Kap. 3: Musikklyst, talent og terapi >> 17/4 Kap. 4: Litteratur, lesing og skriveverksteder >> 21/4 Kap. 5: Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid om veiene inn og ut av samtalene >> 1/5 Kap. 6: Loggboken forteller >> 7/5 Kap. 7: Grøten er en deilig fisk, for det er ingen bein i den >> 9/5 Kap. 8: Lærerblikket >> 13/5 Litteraturliste >> 16/5

7 Gjev meg jorda tilbake gjev meg jorda tilbake gras eg kan trø på barfot i sola gjev meg ei lita spire i sjela som kan veksa og løfta meg sterkt bort frå alt eg gjer men ikkje vil Geir-Inge Elholm

8 Innledning av Berit Bareksten Bort frå alt eg gjer/men ikkje vil I snart to år har Alrekstad skole i Bergen drevet to parallelle prosjekter som har beriket hverandre og grepet inn i hverandre; Dialog og Stemmeskifte. Gjennom en sosialpedagogisk og utviklingspsykologisk tilnærming har flere av lærerne ved skolen blitt kurset i Dialog, og gjennom dette styrket sine kvalifikasjoner i møter med hverandre, foreldre og elever. Våren 2009 startet arbeidet med Stemmeskifte. Stemmeskifte er et langsiktig og langsomt endringsarbeid, knyttet til opplevelsen av hvem en er, kan og vil være og hvordan en uttrykker seg i verden, og i samvær med andre. Stemmeskifte kom til som idé ved Alrekstad skole, og er blitt utviklet i tett samarbeid med fagfolk fra Kompetansesenter rus, region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Alt starter i mennesket. Denne innsikten er Stemmeskifters utgangspunkt. Stemmen vår (både den faktiske, fysiske vårt lydlige/kroppslige uttrykk, men også den sosiale/psykologiske siden av stemmen, knyttet til selvopplevd mening og aksept for hvem en er) er en forutsetning for å kunne delta i samfunnet. Det kanskje største hinderet og det som lager høye barrierer for enkeltmennesker og enkelte grupper av mennesker (mer eller mindre marginaliserte), i et samfunn, er opplevelsen mange har av å ikke kunne gjøre seg gjeldende i et meningsperspektiv. Hvorvidt det gir mening å delta, og å være sosialt inkludert i større, store og små sammenhenger er bestemt av vår identitetsopplevelse og hva jeg har å bidra med. Disse sidene ved stemmen og språket vårt, er synlig, og til dels krevende, i hverdagene med ungdommene på Alrekstad skole. Gjev meg/ei lita spire i sjela Stemmeskifte ønsker å sette fokus på stemme, dialog og endring ved bruk av filosofi og kunst- og kulturfaglige tilnærminger. Hvem er jeg i møtet med den andre, og hvordan skal jeg finne fram med min stemme til den andre på en god måte? Musikk, filosofi og litteratur kan være innganger og utganger til å forstå både seg selv og andre bedre til rett og slett å finne sin egen stemme, og gjennom dette fremme hver enkelts handlingskompetanse, og her igjennom evnen til å ta valg. Vi som har skrevet denne rapporten ønsker å fortelle noen historier. Historier om musikk og mot, mat, litteratur og samtaler. Rapporten omfatter det meste av hva som har skjedd så langt i arbeidet med Stemmeskifte. Samtidig ønsker vi med rapporten å vise fram noen muligheter for videreføring av musikk-, litteratur-, tegne- og fortellerverksteder for læring, endring og vekst. Rapporten er blitt et stykke utgravingsarbeid, samtidig som den gir de involverte retninger for videre arbeid med stemme, språk, identitet og endring. Barfot i sola Tidligere elever ved Alrekstad har gitt sin stemme til rapporten. Noen har skrevet en hilsen, andre har gjennom en tidligere lærer formidlet det viktigste fra tiden ved Alrekstad. En av dem, Fartein, har illustrert denne teksten. Alle elevene, tidligere og nåværende, er tilstede i teksten gjennom oppsummeringene, historiene og tegningene som her er presenterte. Og nå tør flere av dem å trø barfot i sola. Det er vi glade for! Hva som har virket godt eller best, i den store sammenhengen, for hver og en av dem finnes det nok ikke ett sant svar på. Men synligheten de torde å ta fram, ordene og tryggheten de fant i hverdagene på Alrekstad har bidratt til at mange kom seg videre i livet, tok utdanning eller fikk seg en jobb. Og de mer kompliserte sidene ved hverdagene har for mange blitt redusert eller borte; så stort, så godt, så nødvendig og så vanskelig. 1/4 Hus sjekket. Alt OK. G.J

9 Litt om Dialog Personalet ved Alrekstad skole er kurset i samspillmetoden Dialog (Sigrid Hviding Kommunikasjon). Metoden har fokus på sentrale begreper som likeverd, empati og ressursorientering uttrykt i syv kommunikasjonsprinsipper. 1. Vis at du er glad i/bryr deg om 2. Juster deg 3. Snakk (hyggelig) om det den andre gjør eller er opptatt av 4. Gi ros/anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening 7. Sett positive grenser Ved å følge disse prinsippene har vi erfart en bedret og styrket kvalitet i samspillet med elev/foresatte og kollegaer ved skolen. Samspillmetoden Dialog forstått gjennom skjønnlitteraturen 1. Barnet forstår menneskehjertet (Edgar Allen Poe) 2. Det er et spørsmål om det ikke er riktigere å leve mer med barna enn for dem (ukjent) 3. Den skjønneste av jordens blomster er smilet (Henrik Wergeland) 4. De vennlige ord som sies i dag kan bære frukt i morgen (Mahatma Gandhi) 5. To sjeler og en tanke, to hjerter og ett slag (Friedrich Halm) 6. Meningen må oppdages ikke oppfinnes (Viktor E Frankl) 7. Barn trenger forbilder mer enn kritikk (Joseph Joubert) 2/4 Hus sjekket. Alt OK. G.J

10 [...] Om verkligheten bara var det ytskikt som vårt öga kan uppfatta, kunde fotografiet ersätta måleriet, skrivkonsten skulle bli enkla rättskrivningsregler, musiken en uppgift för öronspecialister. Eftersom det inte förhåller sig så har skrivkonsten iklätt sig färgestarkare dräkter än dem som världens äldste cirkusclown skulle kunna leta fram bakom tältduken." Einar Már Gudmundsson: Det poetiska motståndet, /4 Hus sjekket. Alt OK. G.J

11 Når vi tar mennesker slik de er, gjør vi dem dårligere. Dersom vi behandler dem som om de var det de skulle være, Bringer vi dem dit de skal være. Goethe 4/4 Jostein ringte. Blir hjemme. K.G

12 KapITTEL 1 Stemmeskifte: Kunnskapssyn, veivalg og verktøy av Arne Klyve, Espen Endresen, Geir Kvalheim og Berit Bareksten Fremtiden krever kunnskap og fantasi, en veksling mellom alvor og lek, vitenskap og ironi. Kunnskapen må være omfattende og hente næring fra flest mulige kilder; fra åndsvitenskapene og natur- og ingeniørvitenskapene, fra kunsten og teknikken og fra vanlige hverdagserfaringer. Helga Nowotny, president i Det Europeiske Forskningsrådet Denne omfangsrike kunnskapsformuleringen setter ytterst få begrensninger for faglig arbeid med mennesker, både innenfor pedagogikk og rustematikk. Og det er nettopp denne helhetlige tenkningen som åpner nye innganger til måter å møte fastlåste hverdager, og outsideridentiteter som mange bærer med seg. Så når spørsmålet om hvorvidt arbeidet med de unge og deres pårørende er kunnskapsbasert er vårt svar: Ja visst, ikke noe av det vi setter i gang eller har holdt på med lenge ligger bortenfor kunnskapen og det finnes tungt belegg for alle innsatsene. Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon, kan vi lese i den frie encyklopedi. Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og hvor forståelsen åpner for bruk av denne kunnskapen i en bestemt hensikt. En oppfatning eller en ytring har kunnskapsstatus hvis det finnes nok belegg (beleggteorien) til at det ville være urimelig å ikke ha denne oppfatningen. Oppfatninger uten tilstrekkelig belegg, har status av meninger eller tro. Men samtidig er kunnskapen i kontinuerlig bevegelse. Tilstrekkelig belegg blir til mangelfullt belegg, og velmente oppfatninger blir til begrunnet kunnskap i nye sammenhenger. Og nettopp sammenhengene vi inngår i, danner gjennom språket våre meningshorisonter. Språket former den verden vi målbærer. Og den verden vi målbærer former språket. I samspill med våre medmennesker. For både kunnskap og refleksjon er uløselig knyttet til dialogen. Dialogen med oss selv og med andre. Bevissthet om denne refleksive aktiviteten, der våre egne tanker kastes tilbake på oss selv, sliper tanken, beveger våre tanker i retning av en samlet tenkning. Den filosofisk overgripende refleksjonen griper inn i vår daglige omgang med språk og omgivelser, bringer mening og sammenheng til overflaten, og bryter det opp og i mot andre meningssammenhenger. En refleksiv perspektivdannelse, som skuer ut over eget nærområde og henter næring fra andre fag og livsverdener, styrker både teori og praksis. Så vel i det pedagogiske virket som på rusfeltet. Kunst sprenger grenser og skaper økt innsikt, nye innfallsvinkler, andre forståelser og setter toner og tekst til språkløse erfaringer. Den beveger, rører og berører. En lang rekke undersøkelser, pilotprosjekter og systematiske praksiserfaringer viser oss at kunsten medvirker i livet, og bidra til å skape kunnskap og forandring. 5/4 Spiser, spiller bordtennis og drar og handler. H.S

13 Kunst- og kulturfaglige verktøy er en benevnelse. Andre bruker navnet kultur og helse. Kunst-/billed-, musikk- eller skriveterapi er heller ikke ensbetydende med en bestemt retning. Musikk- eller leseglede, eller musikk for musikkens egen del, kan andre mene det er nok å si. Hensikten; økt glede eller økt konsentrasjon. Det finnes ulike skoler og retninger som arbeider med disse temaene. Felles er forståelsen av at kunst og kultur virker; forebyggende, helsefremmende og (re)habiliterende i menneskets liv. Deltakelse i kunst- og kulturfaglige sammenhenger gir flere opplevelsesrom og økt livsinnhold og mening. Det igjen fremmer deltakelse, integrasjon, samt tilbyr deltakerne andre og kanskje mer verdsatte roller. For at denne formen for verktøy skal kunne igangsettes, og drives forsvarlig, må det kunnskap og flerfagliget til. Kunstnere, kulturrådgivere og tilretteleggere gjøre det de gjør i samarbeid med pedagoger og ulike sosialog helsefaglige yrkesutøvere, og sammen finner de hensiktsmessige veier for og med dem som ønsker seg mer av disse virkemidlene, i eller utenfor behandlingsrommet. Kultur- og helsefeltet har vokst her til lands de siste par tiårene og utgjør i dag omfattende satsninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er etter hvert blitt et stort praksis- og forskningsfelt, med egne etterog videreutdanninger. Og det er en del av både folkehelsearbeidet og kulturarbeidet. Det handler om utjevningspolitikk, fornying, forankring og formidling. Den tyske moralfilosofen Immanuel Kant anerkjenner kunsten som symbol for moralen. Han mente at fornuften og kunsten ble utformet i en gjensidig dialog. I følge Kant har kunsten tre funksjoner: (1) Integrerende funksjon, (2) Overskridende funksjon og (3) Ledestjerne funksjon. Kunst er bevisstgjøring som tillater det moderne paradoks, mente Kant. Tenkningen i kultur- og helsefeltet er ikke ny, men er (igjen) på vei inn på nye måter med både tradisjonelle og mer eksperimentelle, moderne og sammensatte virkemidler, både i forebygging og behandling. Skole for oss er når læreren i sin rolle og eleven i sin rolle møtes for å arbeide med forandring, utvikling og utdannelse. Erik Larsen Alrekstad skole tilbyr et alternativt bo-, miljø- og skoletilbud for elever på ungdomstrinnet i grunnskolen i Bergen. Virksomheten er lagt til rette for å være starten på en ny, konstruktiv og helhetlig utvikling med hensyn til fullverdig utdanning og sosial tilhørighet i samfunnet. Det er et spesialpedagogisk tilbud jfr. Opplæringsloven 5.1,- og med individuelle opplæringsplaner. Elevene på Alrekstad skole får et variert opplæringstilbud i skolefaglige basisferdigheter på ulike arenaer, med vekt på aktiviteter, relasjonsbygging og mestring. Ansatte, elevene og foreldrene/foresatte har et felles ansvar for å skape et ståsted som gir meningsfull opplæring, sosial trygghet og trivsel, og grunnlag for best mulig fungering i samfunnet. Jevn og god kommunikasjon mellom skole og hjem har høy prioritet. Stemmeskifte har, i tillegg til å løfte fram og gi elevene stemmer, også gitt fagmiljøet ved Alrekstad skole stemmer. Diktet som innleder rapporten er gravd fram fra våre egne lærere. Skriveverkstedet viser nye retninger i den pedagogiske hverdagen, ei lita spire i sjela som kan veksa. Det kulturfaglige perspektivet gir oss mening. 6/4 Joakim ikke på internatet i kveld. H

14 Språk og stemmer språk er støy språk er stillhet språk er atskillelse språk er samlende og famlende språk er iscenesettelse «Kys sproget» er et uttrykk vi har hentet fra Danmark ( Kys sproget, konferanseprogram 2008). Smak på formuleringen. Hvordan kan vi komme språket i møte. Hvordan kan vi finne språket der språkløsheten rår? Det finnes ikke grenser for hva språk er eller kan være. Det er fantastisk, ubegripelig og samtidig helt konkret og fattbart. Noen behersker flere språk, andre meddeler seg mest med kroppen, og lydene de eventuelt setter til kan være lite tilgjengelige og må oversettes. De fleste av oss befinner seg et sted mellom språkbeherskelse og språkløshet. Det er ikke alltid vi lykkes med språket eller sammenhengen vi er i, og det vi tenker kommer feil ut. En av dem som har vært opptatt av dette er forfatteren Gro Dahle. Når det vi sier blir misforstått kan det hjelpe å skrive. Noen finner andre måter å uttrykke seg på. Musikk er ett av flere språk. Og: Språk er rytme, musikk og dans. Litteratur og skriving kommer vi tilbake til. Marie Bergman (2000) er opptatt av den opplevelsen et menneske har av å være ett med sitt uttrykk. Hun skriver: [ ] Hver stemme er unik, dypt personlig og individuell, som vårt ansikt eller vårt fingeravtrykk. Dette betyr at stemmen er betydningsfull i vår opplevelse av hvem vi er, i kontakt med omverdenen. Og hvem vi mestrer å være i en kanskje problemfylt hverdag. Hun skriver videre: Vi er det språk som forsøker uttrykke seg gjennom oss, det rommer våre tanker, følelser og erfaringer. Vår glede og vår smerte, vår redsel og vårt mot, ja, hele vår personlighet. [ ] Stemmen er en funksjon av det autonome nervesystemet, veldig forenklet vår aktivt handlende kamp/flukt-baserte del (det sympatiske nevesystemet), og dets polaritet; vår stille, mer mottakelige innlyttende side (det parasympatiske nervesystemet). (vår oversettelse) I alle møter mellom mennesker er språket stedet der møtet skjer, eller ikke skjer. I overgangen fra en skole til en annen, skjer forandringer. Venner og lærere er nye, miljøet annerledes enn det en er vant til. Og for mange er denne overgangen vanskelig, så vanskelig at ordene blir færre, borte eller endrer karakter. I seminaret vårt 12. mars 2009, Ljuset finns innom dej, satte vi søkelys på hvordan vi kan gi de stemmeløse en stemme. En lærer ved Alrekstad sa noe helt vesentlig om dette etter seminaret: Vi har elever som sitter tause i trappen, hele høsten og vinteren. Stemmen deres høres ikke. Jeg blir overrasket når eleven, sammen med hesten i stallen, lar stemmen lyde. Eller: Mange av våre elever sier lite, måten de bruker stemmen på er når det skrikes, krangles og sloss. Gjennom økt bevissthet om dette blant de voksne som har med ungdommene å gjøre, kan deres stemmer virke utviklende for kontakten med hver enkelt ungdom, men også myndiggjøre ungdommene i deres egne identitets- og utviklingsarbeid, på veien til å bli voksne. 7/4 Silje og Alex stakk av gårde i siste friminutt. J

15 For mange av elevene ved Alrekstad skole kommer språket seilende først, før vi møter blikket. Utbruddene i form av sinne eller glede varsler ofte at hun eller han kommer inn i et rom og vil ha kontakt. En elev forteller om en klassekamerat som ofte var ruset eller litt bakpå når han kom til skolen, han orket aldri noen ting. Denne elevens faste åpningsreplikk var; kan vi se film?. Hvordan møtes denne eleven av læreren, de andre i klassen og hva skjer med dialogen og læringsmulighetene, i forkant eller i etterkant av en eventuell film? Kan utsagnet være et utgangspunkt for samtale om språk og samværsformer? Noen stoler verken på språket, evnene sine eller stemmen sin. For mange av elevene ved Alrekstad er det slik, at de ikke helt stoler på stemmen sin eller den de er. De tror kanskje at ingen hører dem, eller ser mulighetene deres. Pedagoger og helsearbeidere er opplærte til å finne språket, lytte og oppmuntre til språk og uttrykk. Andre profesjoner arbeider med språklige uttrykksformer som musikk eller dans. De bruker musiske innfallsvinkler i kontakt og språkutvikling, i identitets- og endringsarbeid. Felles er forståelsen av og innsikten i at det er her, i mennesket og språket, åpningene og mulighetene for kontakt og utvikling skjer. Oppmerksomhet (øyeblikket, spontaniteten målrettet, avventende og åpen) En kraft som øker i styrke ved å gi (Simone Weil). Tanken må være åpen og mottakelig ventende, ikke søkende. Aktiv tilstand passiv kraft. Roten til all estetisk erfaring. Skjønnhet og stillhet forutsetning for å utvikle evnen til oppmerksomhet. Intuisjon Intuitiv refleksjon Særegen evne til å handle raskt og klokt i spesielt krevende situasjoner, uten nødvendigvis å kunne forklare hvorfor. Kunnskapen ligger i selve handlingen. Rangerer høyest i kunnskapshierarkiet? Antikkens tenkere knyttet intuisjon til kunst oppfattelsen av helheten. Filosofen Croce ( ) mener at intuisjon er en kunstnerisk evne. Kunst er visjon eller intuisjon. Intuisjon er en lyrisk, musisk tilstand. 8/4 Tilbake etter å ha kjørt guttene hjem. A.V

16 Det tause språket Taushet er en annen side ved språket. Hva er forut for taushet? Hvilken form for dialog har eller er tausheten? Barnebabbel (og senere fellesspråklig forståelse) og taushet står i et motsetningsforhold til hverandre. Samtidig kan taushet skje, også hos barnet, der sant nærvær og sann bekreftelse ikke er. Bildet under (porselensskulptur produsert på Gustafsberg i Sverige i 1899) Kan du inte tala, tematiserer språk og samtale, nærvær og kontakt. I dette bildet skjer taushet, der det engang hang på den tause veggen. Taushet er bærer av mye. Lars Saabye Christensen, i romanen Halvbroren (2001), legger disse ordene i munnen på Veras bestemor, Den Gamle, etter at det grusomme har skjedd: Du kan snakke til meg, min venn. Jeg hører ikke hva du sier likevel. Øret mitt ble ødelagt, vet du. [ ]. Så bare tal til meg, hvis du har noe å fortelle, lille Vera. Jeg hører ingenting. Videre, når Vera nærmer seg, tilbyr Den Gamle et alternativ til det verbale språket: Du har nok ikke kommet hit for å snakke, sier Den Gamle til slutt. Men du kan komme til meg likevel. Vera legger hodet sitt på skulderen hennes. Her nærmer Den Gamle seg ved å gi Vera rom for taushet og bidrar samtidig til en økt indre ro. Hennes værenskvaliteter skaper nærhet og kontakt mellom den unge og den eldre kvinnen. Fortellerstemmen sier så: Veras taushet er vår histories begynnelse, slik alle historier må begynne med taushet Denne formen for taushet er også dialog. Samtidig danner tausheten et utgangspunkt for at en (verbal) dialog skal kunne skje. 9/4 Snakket med Tore. Han kommer H

17 Evaluering Hvis du er glad i målinger så kan du måle neser den er litt lang på svenskene og kort på en kineser Men vil du prøve målinger på gleden i et sinn så får du ikke gjort det for du slipper ikke inn Du kan nok komme uten mål for det kan hjertet tåle men når du slik har bedt deg inn så kan du ikke måle Hilchen Sommerschild 10/4 Guttene returnerer fra sykkeltur. J

18 KapITTEL 2 Hold no kjeft så vi kan få be fra Alrekstad skoles historie av Geir Kvalheim Kongen av Bastøy er basert på historiske hendelser knyttet til et opprør mot et tvangsregime på skolehjemmet Bastøy i Filmen gjør oss nysgjerrige på vår egen skolehistorie. I skolestyresak No. 67 fra 1899 blir det foreslått å opprette en Tvangsskole for gutter i Bergen, blant annet for å udskille alle skadelige Elementer af Folkeskolen Bergen kommune hadde året før kjøpt eiendommen etter Meyer-dynastiet på Årstad. Den 20. februar 1900 blir de første elevene skrevet inn på Årstad skole, som var en tvangsskole med internat (Bergens kommunale tvangsskole). Samtlige har vært ivrige skulkere, og de fleste af dem har ogsaa gjort seg skyldige i tyveri og grov uorden på gaden De uheldige hjemlige forhold hvorunder de fleste av disse gutter har levet, bærer nok hovedskylden for deres udskeielser og for enkeltes vedkommende særlig slette naturlige anlegg. Dette skriver skolens første bestyrer i beretningen for Tiden rundt forrige århundreskifte var preget av fattigdom. Arbeiderfamiliene bodde trangt, ett rom for alle, og ofte felles kjøkken for flere husholdninger. I boken Guttene i gaten forteller historikeren Sverre Steen fra sin skoletid om guttene fra disse boligene som var borte fra skolen uten gyldig grunn. Vaktmesteren ble sendt hjem til dem med klogger og litt klær, og på skolen fikk de middag på bespisningen, eller etaren som den ble kalt på folkemunne. Vi leser om Fantissen, en kjuagutt, som til tross for mange påfunn får fortsette i klassen og unngår Årstad tvangsskole eller Øen (Ulvsnesøy), den lokale varianten av Bastøy. Skulk kunne også ha sammenheng med at mange av barna deltok i arbeidslivet. De var ute i kondisjon som det het den gangen, for å spe på familiens inntekter. Fra Beretning om Bergens kommunale tvangsskoles virksomhet i året 1900 kan vi blant annet lese at guttene var kledd i uniformer. Bukse og bluse, stemplet Årstad, en rund kalott på hodet, og klogger på beina. Det undervises i folkeskolens fag i 18 timer ugen, dessuten undervises i skoflikking. Dagens arbeidsplan er delt i to. Skole om formiddagen, og arbeid om ettermiddagen. Arbeidet består i rengjøring av lokalerne, ligesom de ogsaa må sage, hugge og indbære den ved som tiltrenges. Om sommeren inngår hagearbeid. Elsa Jarland, tidligere husmor ved Årstad skole, laget en prolog ved skolens 90-årsjubileeum, og skriver i et vers: Årstad skole for glede og for skrekk, gutter som koser seg, andre som ønsker seg vekk. Dramatiske rømninger opp gjennom tiden, ante vi bakgrunnen for den indre striden? Her avdekkes ulike oppfatninger av skolen, og med Bastøyfilmen på netthinnen kan vi se for oss trakasseringer og overgrep mot guttene i den lydighetskulturen som var gjeldende samfunnsnorm i den tiden: du skal-du skal ikke. 11/4 Stille og rolig. B.F

19 I boken Jakobsstigen beskriver Thomas Breivik hvordan han opplever sin skoletid i 1930-årene: Foreldrene ga oss ingen beskyttelse mot lærerne, de var autoriteter, i følge systemet. Barn var dovne og vrangvillige, tukt og formaning måtte til, lærdom og straff hørte sammen. Han forteller om gutter fra fattige familier som sendes til Årstad, men at foreldre med god økonomi kunne benytte Hartmanns gutteskole, en skole for dannet slaur. Ved skolens 100-årsjubileum møter vi noen elever som har gått på skolen i ulike tidsrom mellom 1940 og Vi får fortellinger om mistrivsel, strenge straffer, plaging og mobbing, men også betroelser om et sted for trygghet hvor de fikk orden på livene sine. Det er en puggeskole med streng disiplin, Fadervår og låst skoleport. Replikken hold no kjeft så vi kan få be har vi fra denne tiden. Et uttrykk for guttenes forståelse og aksept av gjeldende regler, et rituale de måtte igjennom før de kunne få spise. Nåværende rektor er den sjette i rekken av skolens ledere siden 1900, og lederskiftene markerer overganger og fornyelse av skolens oppgaver og innhold. I 1987 blir den første jenten tatt inn som internatelev. En viktig prinsippavgjørelse som gjorde miljøet mykere. I år 2000 skiftet skolen navn til Alrekstad. En gang navnet på kongsgården der Olav Kyrre, byens grunnlegger, hadde sitt hovedsete. Utviklingen har gått fra tvangsskole med tukt og formaninger til en internatskole med et bo- og miljøtilbud som ungdommene og deres foreldre er svært godt fornøyd med. Lærere og miljøarbeidere har utviklet en felles faglig forståelse, og kan møte ungdommer med samspillsvansker på en slik måte at de får fullført grunnskolen. Tidligere elever besøker skolen og forteller om sine liv og hvilken betydning skolen har hatt for dem. En jente sender Facebook-melding til sin tidligere lærer: Du var min mentor, mitt ankerfeste takk for at du så forbi mitt jævelunge ytre. Da bystyret vedtok nedlegging av internatet på Alrekstad før jul, gjorde de slutt på en 110-årig historie som internatskole. Tiden som går bra Den tiden som går bra, kommer ikke dårlig tilbake av Berit Bareksten og Geir Kvalheim Han sitter i gangen, sier ikke noe. Han er ny på skolen, og kjenner ingen. Det er ikke lett å snakke da. Han har i grunnen ikke snakket mye tidligere heller, på den forrige skolen. Det har vært mest kjefting, slagsmål og skulking. De sier det skal være annerledes her, derfor har han gitt dem en sjanse. Gitt dem, de andre en sjanse; foreldrene, lærerne, helsesøster kanskje eller har han gitt seg selv en sjanse? En ny sjanse til å få til det han vil, uten helt å vite hva det er han vil akkurat nå. Det er august ved Alrekstad skole, og lærerne, rektor og miljøpersonalet, kokken og bonden, filosofen og helsesøsteren tar imot et nytt elevkull. Noen kjenner noen fra før. Det er reiselærere ved Alrekstad som besøker utvalgte elever ved deres hjemmeskole, for å motivere til videre skolegang og eventuelt berede grunnen for en elevplass ved Alrekstad. Ellers er de ukjente for hverandre. Det skal tenkes helhetlig, faglig sterkt og alternativt i kanskje tre år framover. Målet er å fullføre ungdomsskolen for dem som ikke har fått det helt til, der de var elever tidligere. De har ikke atferdsvansker, men samspillsproblemer, sier psykologen Erik Larsen. Og forklarer det med alle de ulike årsakene til en trøblete hverdag, det være seg foreldres problemer med omsorgen for seg selv og barna, eller en gryende uro som kan komme fra så mange steder i barn og unges liv. Altså ikke atferden, isolert sett, men hvordan vi spiller sammen, 12/4 Husk! Karl må ringe moren. A.V

20 handler og er mot hverandre og oss selv i skolehverdagen, hjemme og med venner. Denne forståelsen er et nødvendig utgangspunkt for møtene mellom voksne og ungdommene, mellom foreldrene og barna deres og mellom ungdommene og eventuelt andre hjelpere. De siste par, tre årene har Kompetansesenter rus, region Vest Bergen vært så heldige å få samarbeide med ungdommene, lærerne, miljøpersonalet og foreldrene ved Alrekstad alternative skole i Bergen. Vi har drevet veiledning, deltatt på foreldremøter, utviklet rusforebyggende arbeid og invitert sterke fagpersoner til å bidra på ulike måter inn i hverdagen ved skolen. Det har ført til økt samarbeid og forståelse for både ungdommenes lærings- og omsorgsarena (Alrekstad skole) og foreldrenes ønsker, behov og kompetanse til å bidra inn i denne. Da den svenske forfatteren og kulturredaktøren Åsa Linderborg besøkte skolen i vår, var hennes første anerkjennelse av foreldrene deres deltakelse denne kvelden. Vi var kommet for å høre fra hennes fortelling Mej äger ingen om livet med en alkoholisert far som aldri stilte på foreldremøter. Nødvendigheten av foreldrenes deltakelse, og deres betydning i sine barns liv tar Alrekstad skole på alvor og møter alle foreldrene der de er uansett. Fagfolk som har nærkontakt med unge mennesker i trøbbel vet at positiv forandring ikke skapes gjennom snarveier, fikse metoder eller moteriktige hurtigintervensjoner. Det handler om å opparbeide tillit og forløse fremtidshåp gjennom kvalitative møtepunkter med utholdende voksne. Voksne som med sin autoritative væremåte (omsorg og fasthet) trykker på nye vekstpunkter og som vet at bakom sterke uttrykk, sinne eller tilbaketrekking ligger det noe konstruktivt i kim. Alrekstad skole rekrutterer elever som er i strid med seg selv og omverden. Disse unge skal vikles ut av negative selvforståelser og anstrengende hverdager. I denne alternative skolehverdagen kan de oppdage nye ukjente og verdifulle sider ved seg selv. I møtet med taktfulle voksne som er øvet i å lytte dypt bakom ytringer og som ikke handler programmert, straffende eller rosende, men ekte og naturlig. Voksne med kunnskap om at unge mennesker har en ustoppelig trang til å samle på gode opplevelser. Disse kvalitative samtalene krever stor grad av pedagogisk omtenksomhet og evne til improvisasjon. Timingen må være riktig, noen ganger er det i undervisningssituasjonen, andre ganger i pauser eller i fortrolige samtaler på ettermiddags- eller kveldstid. Internatsituasjonen gir ofte optimale rammer for ny innsikt og læring. En fortrolig samtale på sengekanten, kanskje med utgangspunkt i et opptrinn tidligere på dagen, kan noen ganger bli et vendepunkt i livet. Det er mulig å vikle seg ut av svært vanskelige identiteter og hverdager, å komme på et nytt spor. Å våge å løfte øynene, rette blikket mot fremtiden, krever en trygghet i samtiden. Å se fremtiden i sammenheng med samtiden er ingen selvfølgelighet i den lokalpolitiske sfære. I hvertfall om man legger noe annet i fremtid enn kommende budsjettperiode. Slike påstander vil sikkert bli møtt av utsagn om prioritering og andre faglige vurderinger. Om hvor vanskelig det er å få plass til alle gode og ønskelige tiltak innenfor trange kommunebudsjett. Formet i et språk som med lovmessighet skal overtrumfe all appell til medmenneskelighet. Tallenes tale. Budsjettarbeid går dårlig overens med ønsker om å skape sosial trygghet og meningsutfoldelse. Olav Kyrre, byens grunnlegger hadde sitt hovedsete på Alrekstad. Kyrre som betyr den fredelige, holdt landet utenfor konflikter, bygde opp og styrket. Det handler mye om det samme for Alrekstad i dag. Skolen er med på å skape trygge og rolige omgivelser for elever og foreldre, fremmer utvikling og stabilitet. 13/4 Anders ønsker å bli hentet med bil. J

21 Et vågestykke med de unge av Arne Klyve På tampen av 2010 glipper en rekke kvalitetstilbud for mennesker i faresonen. Gjennom verbalt abrakadabra om satsning på de unge, forebygging og forbedring krympes nå tilbudet ved Alrekstad skole, ungdomstiltaket New Page må avvikle og Utekontakten må innskrenke sin aktivitet. Det kalles omstilling, modernisering eller effektivisering som bare er nyord for besparing og rasering. Med trange budsjetter må vi prioritere, er svaret. I en tid hvor de ferske ligningsprotokollene viser oss det polariserte Norge. De rike blir rikere og de fattige står i beste fall på stedet hvil. Økonomisk og sosial ulikhet er selve roten til kriminalitet, uhelse og ungdomsproblemer og utstøting gir utrygghet for alle. Å frata unge mennesker demokratiske samfunnsgoder er prioritert fornedrelse. Fattigdom, utstøting og utenforskap er ingen naturlov. Den demokratiske samtalen og høringer som allmennheten og fagfolk inviteres inn i er ikke noe annet enn et spillfekteri hvor konklusjonen synes gitt på forhånd. En samtale styrt av ubegripelige og tvilsomme regnestykker og av politikere vaksinert mot nye og vesentlige fakta. De gode argumentene, de langsiktige perspektivene, risikovurderingene når sjelden frem til folkevalgte som bare unntaksvis har mer enn fire års perspektiv på sitt arbeid. I hele budsjettprosessen pålegges dessuten ansatte munnkurv og full lojalitet av den politiske ledelsen og tvinges til å gå på akkord med sin egen faglighet og profesjonsetikk. Dette skjer ikke bare i Bergen. Det skjer i det meste av landet og det skjer i hele Europa. De aller mest vanskeligstilte får det jevnt over verre. Og det skjer i motstrid til globale, europeiske, nasjonale, regionale og lokale målformuleringer er det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. I verdensmålestokk har FN som mål å halvere fattigdommen innen Bare dette siste året har vi fått 400 millioner flere fattige på kloden. Det meste av det som skjer er kosmetikk, sier Thomas Pogge, en av verdens fremste eksperter på fattigdom og utstøting. I Regjeringens strategi for forebygging Fellesskap, trygghet, utjevning (2009) kan vi lese: Høy grad av økonomisk og sosial utjevning er verdifullt av flere grunner. Det bidrar til samhold i befolkningen og til stabilitet i samfunnsutviklingen. Det reduserer risikoen for at enkeltpersoner og grupper marginaliseres og ekskluderes. Det er klare sammenhenger mellom økonomisk og sosial ulikhet, fattigdom, helseproblemer og kriminalitet. I strid med disse intensjonene og denne kunnskapen fortsetter utviklingen i sin kjølige normalitet. Unge mennesker som har kjempet seg til nytt fotfeste, mister sine tilbud. Forbindelser til kompetente og utholdende voksne brytes opp med innebygd risiko for at flere kan havne i permanent utenforskap. Det samfunnsøkonomiske regnestykket og alle de potensielle lidelsene av omstillingene, er utenfor kalkylen. Omorganiseringer uten risikoanalyse er høyt spill. Risikoanalysen kunne ta utgangspunkt i potensielle kostnader ved å rive unge mennesker løs fra sosiale fellesskap. Ferske analyser (Vista analyse, 2010) konkluderer med at marginalisering av unge med fare for varig utenforskap koster det norske samfunn minimum 15 milliarder per årskull. I tillegg kommer alle lidelsene blant pårørende, tapt arbeidsfortjeneste og utryggheten det skaper å ha mange unge hengende på utsiden av konstruktive fellesskap. Det er selvsagt ingen automatikk i at du får et trøblete forhold til voksenrollen eller rusmidler om du ikke fullfører skolegang eller havner utenfor lønnsarbeidet. Men du kommer enda nærmere miljøer preget av avmakt og misnøye. Marginalisering og manglende muligheter skaper frustrasjoner og noen ganger alternative løsninger som kriminalitet og overdreven rusbruk. Fortvilelse er som kjent oppløselig i alkohol. Frustrasjon og hat er nok til å piske opp hjernen. Sterkere brennevin finnes ikke. 14/4 Silje vil prøve å overnatte på internatet på torsdag. H

22 må eg ta av hatten? Det er rart å tenke på at i tidligere tider talte man kalorier med tanke på at en skulle legge på seg: Den ukentlige veining har git like til 1,3 kg som ukentlig økning. (Rapport 1922/23) I vår tid er fokus mer på slanking. 15/4 OK. Helt stille i natt. A.A

23 Bachsuite Er det bare musikken som kan hogge ut lys og mørke snekre til døra mellom det stengte og det åpne? Bachs treblåsere strykere trompet: Alle instrumenter holder på med sitt Jo Eggen, fra samlingen Inne og ute (Gyldendal 1982) 16/4 Veronika gikk i sinne etter krangel. J

24 KapITTEL 3 Musikklyst, talent og terapi av Berit Bareksten I dag kan vi med solid empirisk dekning slå fast at menneskets helse, helt ned i de hardeste biologiske funksjoner, er en frukt av vår evne til å skape menneskelige fellesskap hvor skjønnhet, sanselighet og samhørighet har gode kår. På spørsmålet hva gagner mennesket er musikk derfor ett av de beste svarene. Edvin Schei, lege Musikk som metode, musikk for glede og avspenning, musikk for musikk. Dette er urgammel innsikt; lyd, rytme og bevegelse er menneskets grunnelementer, skriver musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold, og viser til både Platon og Bibelen. Når livet er på sitt mest kritiske synger mennesket, i slavekoret, i konsentrasjonsleiren og ved skipsforlis. Og for det nyfødte livet og i livets siste fase, synger vi. Sangen vugger barnet, og jager frykten på dør; so, ro, godt barn, mor spinner blått garn. Legen og musikeren, Audun Myskja har i flere tiår nå arbeidet med musikk og sang i livets siste fase. I boka si; Den siste song (2006), og også i Den musiske medisin (1998), presenterer han både egen og andres forskning på feltet, og gir til beste av sterke historier om bevegelser, endring og klargjøring i forhold til sykdom, smerte og død. Musikeren Marie Bergman arbeider også på dette feltet, med både lydmassasje og økt stemmekontakt. For dem som får anledning til, gjennom musikk, lydbilder og stemmebruk, å nyttegjøre seg musikk i en vanskelig fase i livet fungerer dette ofte som en tydeliggjøringsprosess i forhold til personlige temaer. Erfaringer fra musikk- og psykisk helsevernfeltet, i arbeid med barn og unge, viser at ved hjelp av musikk uttrykker ungdommene viktige følelsestema og tanker som om disse bare ventet på et språk (NMH-publikasjoner, 2009:5). Disse kunnskapene finnes i veggene på Alrekstad skole, forteller musikklærer Stig. De erfarer at elever får økt oppmerksomhet, blir mer i stand til å være i nærkontakt og samspiller bedre med hverandre, i og gjennom musikken. Nyere forskning på dette fagfeltet, fra Norges Musikkhøgskole, viser også at aktiv lytting til musikk etablerer en form for private rom med mulighet for frihet fra en belastende livssituasjon (ibid). Barnevernsetaten rundt om i landet har gode erfaringer med bruk av musikk for og med sine barn og ungdommer. En av dem er Helene Birkeland. Hun skrev sangen Kom igjen! for å støtte andre ungdommer som kom til Styve Gard, i Hordaland. I et intervju med Bergens Tidende, 24. april 2010, sier hun Jeg tror jeg kan hjelpe andre ungdommer til å skjønne at dette (Styve) er en bra plass. Musikk kan være en veldig bra hjelp i prosessen med å komme ut av rus og andre problemer. Musikk endrer jo humøret. Når du hører positiv musikk - sanger som gjør deg glad, blir du jo glad. Nå synger jeg ikke bare i dusjen, jeg synger over alt!. Musiker og miljøarbeider, Trond Fauske, på Styve Gard forteller i det samme intervjuet at de oppdaget at Helene hadde en veldig fin stemme. Og at det begynte på den måten. Helene fikk økende grad av fotfeste og selvtillit. 17/4 Alex på gården med Tore. K.G

25 Musikknettverk - Vi driver ikke musikkterapi, men vi ser at musikken har en terapeutisk effekt på en del av de unge som nytter dette tilbudet. Så det blir mer presist å si at dette er musikkaktivitet som miljøterapeutisk redskap, sier Oddvar Ekse ved Voss barnevernsenter. I 2002 ble det gjort en evaluering, hvor brukere, miljøterapeuter, ledere og musikkansvarlige ble spurt om deres erfaring med tilbudet. Her kom det blant annet frem at tilbudet har hatt svært stor betydning for noen ungdommer. Ungdommene selv var opptatt av å kunne spille sammen med andre, dra på turer og treffe andre ungdommer som holder på med det samme. I evalueringen ble det også poengtert viktigheten av å ha et musikknettverk mellom tiltakene, slik at man kan utveksle erfaringer. Ungdommene blir fulgt opp over tid, og det gir best resultater. (Kilde: Musikklærer Stig Johansen skriver om musikken på Alrekstad skole: Musikken blir hos oss brukt både terapeutisk og i sammenheng med musikkopplæring. Vi har gjennom mange år hatt lærerband, som har gitt oss utvidet kompetanse for å drive musikkundervisning med elevene våre. Skolen har også investert i et PC-basert hjemmestudio, der en av våre ansatte har kompetanse til å gjøre opptak med elever. Dette er også et utmerket middel til improvisasjon. Gjennom improvisasjonene ser vi ofte at elever får ut tanker og ideer, og kan i ettertid forholde seg til dette. Vi har sett at dette kan ha en enorm terapeutisk virkning, i og med at ungdommene får ut stress. Noen av ungdommene har opplevelser de ikke liker å snakke om. I freestyle-rap, kommer mye av dette frem, og vi kan ta tak i dette i det videre sosialpedagogiske arbeidet. Vi har også hatt elever med spesielt talent innenfor musikk. Dette har vi verktøy for å ivareta, og videreutvikle med kompetansen som er i veggene. Vi har hatt elever som har spilt inn CD, og gjennom dette opplevd mestring innenfor musikk og komposisjon. 18/4 Hilde er syk. H

26 19/4 Lysrør i alarmrom-aneks må skiftes. J

27 Motstand i tekst og lesing, det er som grovbrød for tanngard og fordøyelse Freddy Fjellheim, forfatter 20/4 Martin på huset. Henter Ole A.V

28 KapITTEL 4 Litteratur, lesing og skriveverksteder av Berit Bareksten En forfatter skaper nytt liv i det tomme, banker på stillheten for å lage lyd, binder tid og rom på et stykke silke og lar ei elv strømme ut fra et lite hjerte. Lu Chi ( ) «[...] nytt liv i det tomme [...]», det er forfatterens oppgave, skriver den kinesiske forfatteren Lu Chi. En tekst skaper rom for endring, og setter oss i bevegelse. Bevegelser vi trenger for å utvikle oss, og skape fellesskap med andre. Vi møter både motstand og medgang. I bøkene får vi nye venner. Erfaringene fra arbeid med skriveverksteder (i regi av Bergen kommune, Kunst, kultur og psykisk helse fra 2001) viser at opplevelser med tekster, med lesing og skriving, utvider forståelsen for både oss selv og andre, setter ord til opplevelser og minner oss om at vi ikke er alene. Og de som skriver selv, blir tydelige i teksten, for seg selv og andre. Å skrive er en måte å huske på, og en måte å glemme noe på. Vi kan forandre, og gi minnene en form det er mulig å leve bedre med. Vi kan legge noe bak oss. Eller helt motsatt; sette noe foran, lengst fram, for å følge en lengsel, et håp eller en glede. Å lese og å skrive er å være på sporet av økt mening, latter, lettelse, sorg og trøst. Ei bok åpner landskap av tenkte tanker, og inviterer til innlevelse og medfølelse. Ei god bok lodder som regel dypt, og blir der i minnet, og kan tas fram igjen ved behov. Ei bok og en tekst kan være lekende lett, og danne lyse skyformasjoner av tankene våre. Vi ler, gråter, skremmes og varmes. Boka kan være hvilestedet og springbrettet. Våren 2010 var forfatteren Thor Soltvedt gjest ved Alrekstad skole. Sammen med først sju, så fast fire elever, var to timer hver uke satt av til skriveverksted, i seks uker. Thor har lang erfaring med skriveverksteder. Han forbereder seg alltid godt, og har med fire ganger så mye stoff som han trenger til en time, forteller han meg når vi oppsumerer verkstedsukene. Alle møter vi nye mennesker med fordommer. Vi har noen forkunnskaper om de vi møter, og noen skjemaer vi plasserer hverandre i. Det gjelder også for ungdomsskoleelever. Første skritt er å bli litt bedre kjent med hverandre. Å avmystifisere hva en forfatter er, og hva han eller hun driver med, er første skritt på veien til tillit. Thor Soltvedt har skriveverksteder for elever ved Alrekstad skole inneværende skoleår også. Han forteller om elever som i det første møtet deres sier klart i fra at de ikke leser. Så snakker de litt sammen i gruppen om hva en tekst er, om ulike medier, om det å se film, og se der; undertitler. Kanskje leser de litt, likevel? Derfra beveger elevene seg gjennom flere av tekstene Thor Soltvedt har tatt med seg. Han og tekstene gir invitasjoner til stemninger, og landskap bebodd av ulike skapninger. Det er tillit det handler om, sier Thor, alltid. Og når den er etablert, kan store ting skje. For eksempel skjer det at han med kjærlighetssorg, og et vedvarende raseri rettet mot både lærere og foreldre, forteller ved hjelp av en tekst hvordan han har det. Ja, rett og slett hvordan det kjennes å være han. Det er lenge siden han har gjort det. Og bekymringene for ham har vært store, fra mange. Det lettet på trykket å lese det diktet, og dagen ble litt lysere. Kanskje fikk denne gutten noen redskaper for å styre følelsene, i en bedre 21/4 Knut var syk i magen og ble kjørt hjem. P.D

29 retning? Det er flott å få være med i historiene deres, og å lytte til dem, sier Thor. Det handler om å skape rom av tillit og respekt, humor og åpenhet, mener han. Skjønnlitteraturen kan være stedet å møtes. En god lærer eller en klok hjelper, har et repertoar av historier med seg til allslags bruk, i allslags vær. Vi er det fortellende menneske, skriver Inge Eidsvåg i sin siste bok: Våre liv er fortellinger. Fortellinger som former, fastholder og fortolker våre erfaringer. Hendelser er på en måte meningsløse inntil de har funnet sin plass i en fortelling. Vi må fortelle om oss selv for å forstå oss selv. Når vi forteller, gjenopplever vi det vi opplevde. Ikke slik det var i virkeligheten, men slik vi husker det og forteller om det. For der livet er kaotisk og usammenhengende, er fortellingen om livet strukturert og meningsfull. [ ]. Alle sorger kan bæres, hvis de innsettes i en fortelling, sa forfatteren Karen Blixen. Og det sier forfatterne om seg selv og fortellingene sine ofte. Det handler om å finne et uttrykk for det som har gjort sterkt inntrykk. Ja, det skal trykkes ut. Å lese skjønnlitteratur for å forstå andre I Dødens drabanter (2006) av Gunnar Staalesen blir vi kjent med Janegutt. Janegutt er døpt Jan Elvis, blir adoptert bort, flytter fra Bergen til Førde og får navnet Jan Egil. Privatetterforskeren Varg Veum har kjent ham lenge, helt siden han jobbet som sosionom i Barnevernet på 70-tallet. Handlingen i romanen spenner over 25 år. I utdragene her gir forfatteren oss innblikk i Janegutts liv og forteller fra fire av møtene hans med Varg Veum: 1995: Han slapp ikke de to bevæpnede mennene med blikket. Slik han stod med den forvokste kroppen sin, våpenet i hånden, capsen ned i pannen og det jeg så av håret barbert helt inn til hodet minnet han meg mest av alt om en torpedo, en trussel mot alt som befant seg i nærmeste omkrets, meg selv inkludert. Det lyste temperament og innestengt voldslyst av ham, og det var ikke vanskelig å gjenkjenne den overdimensjonerte muskulaturen og det tanketomme blikket til en som i altfor lang tid hadde gått på overdoser av anabole steroider. [ ]: Var det dette vi hadde gjort ham til? Var dette resultatet av femogtyve års engasjement fra det offentlige for å gjøre ham til et nytt og bedre menneske, eller i alle fall sikre ham en plass i samfunnet som både han og vi kunne leve med? Var dette det eneste vi kunne oppnå, vårt eneste bud på suksess? juli 1970: En uoppredd, bred seng fylte den ene kortveggen. Et tørkestativ av tre stod skjøvet inn i et hjørne, nedlesset av plagg. Over hele rommet lå det klær spredd, tilsynelatende uten system og mønster. Opp mot veggen stod en barneseng, og oppi den satt en liten gutt, to og et halvt til tre år gammel så vidt jeg kunne bedømme, i en flekket trøye som en gang hadde vært hvit, og med en svulmende, våt papirbleie under bleiesnippen av plast. Han reagerte knapt da vi kom inn, bare så på oss med blanke, apatiske øyne. Munnen var halvåpen og våt, og i den ene hånden hadde han en dobbel brødskive med noe som minnet om sjokoladepålegg i midten. Men det verste av alt var tausheten. Det kom ikke en lyd fra ham. 22/4 Tilbake etter iskrem i solen. H

30 1974: Vi var som en liten familie, litt mistilpasset og uten balanse, som familier med slike barn gjerne er. Jeg husker ennå den ettermiddagen da Hans kalte oss inn på kontoret sitt etter at vi hadde hatt Janegutt med på Akvariet en tur. Han fortalte oss at han hadde funnet et fosterhjem til ham i Sunnfjord. [ ] Han (hadde) utviklet seg til å bli en aktiv og rørig gutt, litt for rørig innimellom. Han hadde problemer med å sette grenser for sin egen atferd, og noen ganger var det som om han bevisst provoserte oss, for å skape uro, uhygge og avvisning. 1984: Han fjernet hånden som til nå hadde hvilt på avtrekkeren. Idet han stakk den frem, møttes blikkene våre for første gang, og brått kjente jeg ham igjen. Langt der inne i det avlange, kvisete pubertetsansiktet gjenkjente jeg det forurettede, aggressive blikket til den Janegutt vi var blitt kjent med i perioden etter at Vibecke Skarnes ble arrestert og ansvaret for ham et halvt års tid hadde vært vårt. [ ] du må jo ha hatt en grunn til å be om at det var jeg som skulle komme, hele denne veien? Han gjorde et ufrivillig kast med hodet, rettet blikket mot meg, og med ett var øynene helt blanke, fylt av tårer. Han svelget og nikket. Etter en stund sa han, med halvkvalt stemme: De var snille. Varg Veum viser omtanke og respekt for den lille gutten, senere den unge mannen. De er blitt glade i hverandre, Vargen og Janegutt, for lenge siden og begge husker bruddstykker av tidligere samvær. Janegutt vet å be om hjelp, og Varg Veum gir av seg selv. Varg Veum ser lenger enn til Janegutts aggressive ansikt fra den gangen, og også nå i Han bruker det enkelte veiledere og terapeuter kaller skålblikket når han ser på Janegutt med hånden på avtrekkeren, og ikke pilblikket. Pilblikket er det politiet som innehar i romanen. Politiet ser det de ser, og kobler ikke inn det bakenforliggende. Hva er omkring denne gutten, hva finnes av annet i ham? Dette er tanker Varg Veum har, og som gjør at han får bedre kontakt med Janegutt, i en fastlåst situasjon. Gutten er blitt 16 år, og er mistenkt for å ha utført et dobbeltdrap. Gunnar Staalesen om skriving og lesing: Jeg har skrevet siden jeg var tolv år gammel, bevisst på å bli forfatter fra jeg var seksten-sytten. ( Bli forfatter er for så vidt noe man ikke kan bestemme seg for å bli selv. Det er avhengig av at noen leser tekstene dine og finner dem interessante nok til å sette på trykk. Men skrive - det kan man alltid gjøre, og for mange meg selv inkludert har det å skrive alltid vært en god form for egenterapi.) Når man blir forfatter, skyldes det nok flere ting. Talent bør man ha. Evnen til å formidle gjennom tekst bør man ha. Ståpåvilje og energi nok til å tåle motbakker bør man ha. Men det er også en pris å betale. De fleste som skriver har nok nervesystemet litt nærmere huden enn mange andre mennesker. Selv har jeg fått min porsjon med for all del! overkommelige problemer, uten at jeg vil gå i detalj om det, men skrivingen har alltid hjulpet meg gjennom disse fasene; slik jeg gjennom redaksjonsarbeidet i Kraftverk har sett hvordan det å skrive er god terapi for mange av dem som har skrevet fast der gjennom flere år. I siste bind av bergenstrilogien beskriver jeg en kvinne som har et langvarig angstproblem. En psykolog jeg 23/4 Ikke fått tak i Marius. K.G

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Ser du meg? Liker du meg?

Ser du meg? Liker du meg? Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Får æ holde dæ i handa, holde fast ei lita stund Slippe taket i alt anna og bare holde uten grunn.

Får æ holde dæ i handa, holde fast ei lita stund Slippe taket i alt anna og bare holde uten grunn. SATSNINGSOMRÅDE: Vennskap og sosial kompetanse. Om empati, følelser, samhold og vennskap (sosial kompetanse). Tidligere erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer