RAPPORT Kompetansesenter rus region vest Bergen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Transkript

1 RAPPORT 2011 Stemmeskifter om musikk, språk og mot ved Alrekstad alternative skole Utarbeidet av Berit Bareksten og Geir Kvalheim (red.) Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN

2 Stemmeskifter om musikk, språk og mot ved Alrekstad alternative skole Berit Bareksten og Geir Kvalheim (red.) Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene ISBN

3 Unndra seg dialektikken Hun er vanskelig Hun er umotivert Hun har atferdsvansker Hun unndrar seg omsorg Bente Aslaksen, klassestyrer Jørgen Ystad, PP-rådgiver Arne Klyve, Forbindelser (Caspar Forlag 1993)

4 Forord Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Alrekstad alternative skole og kompetansesenteravdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Den beskriver et gjensidig fruktbart og langvarig samarbeid, der Bergensklinikkenes utvidete rusforebyggingskompetanse møter en spesiell pedagogisk hverdag til innbyrdes berikelse. En vinning for to fagmiljøer og forhåpentligvis til beste for både elever og foreldre som er de egentlige målgruppene. En skole som Alrekstad skal forløse ukjente eller ubrukte sider hos elevene og bygge bro til konstruktive fritidsmiljøer. Sperrer og knuter fra tidligere skolegang skal løses opp og elevene skal settes på sporet av en god fremtid. Det krever et allsidig repertoar av pedagogisk takt, evne til å improvisere og å kunne lytte dypt bak sterke ytringer, taushet og tilbaketrekking. Det krever et personale med overskudd, begeistring og solid menneskelig og faglig kunnskap. Noe av det alternative som er satt på sporet i skolehverdagen skal videreføres de kommende skoleårene. Det kulturfaglige potensialet i elevene skal få blomstre. Anerkjennelse skal fortsatt være skolens etiske grunnlag i betydningen av at alle er anerkjennelsesverdige, men alt de gjør skal ikke nødvendigvis anerkjennes. Samarbeidet med foreldrene kan aldri bli godt nok, og deres medvirkning skal fortsatt gis høy prioritet gjennom individuelle samtaler, tilbud om veiledning og felles foreldremøter. En stor takk til alle lærerne, andre fagfolk knyttet til skolen, foreldrene og elevene for det dere har delt med hverandre og oss! Det er å håpe at rapporten kan inspirere både internt og eksternt. Vi vil gjerne ha innspill i det fortsatte arbeidet. Herved er alle som er engasjert i skolens kvalitetsarbeid invitert til konstruktiv kritisk lesning av noen sider ved skolehverdagen. Bergen, 8. mars 2011 Arne Klyve Undervisningssjef KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Svein Davidsen rektor Alrekstad skole Bergen kommune

5

6 innhold Innledning >> 1/4 Kap. 1: Stemmeskifte: Kunnskapssyn, veivalg og verktøy >> 5/4 Kap. 2: Hold no kjeft så vi kan få be fra Alrekstad skoles historie >> 11/4 Kap. 3: Musikklyst, talent og terapi >> 17/4 Kap. 4: Litteratur, lesing og skriveverksteder >> 21/4 Kap. 5: Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid om veiene inn og ut av samtalene >> 1/5 Kap. 6: Loggboken forteller >> 7/5 Kap. 7: Grøten er en deilig fisk, for det er ingen bein i den >> 9/5 Kap. 8: Lærerblikket >> 13/5 Litteraturliste >> 16/5

7 Gjev meg jorda tilbake gjev meg jorda tilbake gras eg kan trø på barfot i sola gjev meg ei lita spire i sjela som kan veksa og løfta meg sterkt bort frå alt eg gjer men ikkje vil Geir-Inge Elholm

8 Innledning av Berit Bareksten Bort frå alt eg gjer/men ikkje vil I snart to år har Alrekstad skole i Bergen drevet to parallelle prosjekter som har beriket hverandre og grepet inn i hverandre; Dialog og Stemmeskifte. Gjennom en sosialpedagogisk og utviklingspsykologisk tilnærming har flere av lærerne ved skolen blitt kurset i Dialog, og gjennom dette styrket sine kvalifikasjoner i møter med hverandre, foreldre og elever. Våren 2009 startet arbeidet med Stemmeskifte. Stemmeskifte er et langsiktig og langsomt endringsarbeid, knyttet til opplevelsen av hvem en er, kan og vil være og hvordan en uttrykker seg i verden, og i samvær med andre. Stemmeskifte kom til som idé ved Alrekstad skole, og er blitt utviklet i tett samarbeid med fagfolk fra Kompetansesenter rus, region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Alt starter i mennesket. Denne innsikten er Stemmeskifters utgangspunkt. Stemmen vår (både den faktiske, fysiske vårt lydlige/kroppslige uttrykk, men også den sosiale/psykologiske siden av stemmen, knyttet til selvopplevd mening og aksept for hvem en er) er en forutsetning for å kunne delta i samfunnet. Det kanskje største hinderet og det som lager høye barrierer for enkeltmennesker og enkelte grupper av mennesker (mer eller mindre marginaliserte), i et samfunn, er opplevelsen mange har av å ikke kunne gjøre seg gjeldende i et meningsperspektiv. Hvorvidt det gir mening å delta, og å være sosialt inkludert i større, store og små sammenhenger er bestemt av vår identitetsopplevelse og hva jeg har å bidra med. Disse sidene ved stemmen og språket vårt, er synlig, og til dels krevende, i hverdagene med ungdommene på Alrekstad skole. Gjev meg/ei lita spire i sjela Stemmeskifte ønsker å sette fokus på stemme, dialog og endring ved bruk av filosofi og kunst- og kulturfaglige tilnærminger. Hvem er jeg i møtet med den andre, og hvordan skal jeg finne fram med min stemme til den andre på en god måte? Musikk, filosofi og litteratur kan være innganger og utganger til å forstå både seg selv og andre bedre til rett og slett å finne sin egen stemme, og gjennom dette fremme hver enkelts handlingskompetanse, og her igjennom evnen til å ta valg. Vi som har skrevet denne rapporten ønsker å fortelle noen historier. Historier om musikk og mot, mat, litteratur og samtaler. Rapporten omfatter det meste av hva som har skjedd så langt i arbeidet med Stemmeskifte. Samtidig ønsker vi med rapporten å vise fram noen muligheter for videreføring av musikk-, litteratur-, tegne- og fortellerverksteder for læring, endring og vekst. Rapporten er blitt et stykke utgravingsarbeid, samtidig som den gir de involverte retninger for videre arbeid med stemme, språk, identitet og endring. Barfot i sola Tidligere elever ved Alrekstad har gitt sin stemme til rapporten. Noen har skrevet en hilsen, andre har gjennom en tidligere lærer formidlet det viktigste fra tiden ved Alrekstad. En av dem, Fartein, har illustrert denne teksten. Alle elevene, tidligere og nåværende, er tilstede i teksten gjennom oppsummeringene, historiene og tegningene som her er presenterte. Og nå tør flere av dem å trø barfot i sola. Det er vi glade for! Hva som har virket godt eller best, i den store sammenhengen, for hver og en av dem finnes det nok ikke ett sant svar på. Men synligheten de torde å ta fram, ordene og tryggheten de fant i hverdagene på Alrekstad har bidratt til at mange kom seg videre i livet, tok utdanning eller fikk seg en jobb. Og de mer kompliserte sidene ved hverdagene har for mange blitt redusert eller borte; så stort, så godt, så nødvendig og så vanskelig. 1/4 Hus sjekket. Alt OK. G.J

9 Litt om Dialog Personalet ved Alrekstad skole er kurset i samspillmetoden Dialog (Sigrid Hviding Kommunikasjon). Metoden har fokus på sentrale begreper som likeverd, empati og ressursorientering uttrykt i syv kommunikasjonsprinsipper. 1. Vis at du er glad i/bryr deg om 2. Juster deg 3. Snakk (hyggelig) om det den andre gjør eller er opptatt av 4. Gi ros/anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening 7. Sett positive grenser Ved å følge disse prinsippene har vi erfart en bedret og styrket kvalitet i samspillet med elev/foresatte og kollegaer ved skolen. Samspillmetoden Dialog forstått gjennom skjønnlitteraturen 1. Barnet forstår menneskehjertet (Edgar Allen Poe) 2. Det er et spørsmål om det ikke er riktigere å leve mer med barna enn for dem (ukjent) 3. Den skjønneste av jordens blomster er smilet (Henrik Wergeland) 4. De vennlige ord som sies i dag kan bære frukt i morgen (Mahatma Gandhi) 5. To sjeler og en tanke, to hjerter og ett slag (Friedrich Halm) 6. Meningen må oppdages ikke oppfinnes (Viktor E Frankl) 7. Barn trenger forbilder mer enn kritikk (Joseph Joubert) 2/4 Hus sjekket. Alt OK. G.J

10 [...] Om verkligheten bara var det ytskikt som vårt öga kan uppfatta, kunde fotografiet ersätta måleriet, skrivkonsten skulle bli enkla rättskrivningsregler, musiken en uppgift för öronspecialister. Eftersom det inte förhåller sig så har skrivkonsten iklätt sig färgestarkare dräkter än dem som världens äldste cirkusclown skulle kunna leta fram bakom tältduken." Einar Már Gudmundsson: Det poetiska motståndet, /4 Hus sjekket. Alt OK. G.J

11 Når vi tar mennesker slik de er, gjør vi dem dårligere. Dersom vi behandler dem som om de var det de skulle være, Bringer vi dem dit de skal være. Goethe 4/4 Jostein ringte. Blir hjemme. K.G

12 KapITTEL 1 Stemmeskifte: Kunnskapssyn, veivalg og verktøy av Arne Klyve, Espen Endresen, Geir Kvalheim og Berit Bareksten Fremtiden krever kunnskap og fantasi, en veksling mellom alvor og lek, vitenskap og ironi. Kunnskapen må være omfattende og hente næring fra flest mulige kilder; fra åndsvitenskapene og natur- og ingeniørvitenskapene, fra kunsten og teknikken og fra vanlige hverdagserfaringer. Helga Nowotny, president i Det Europeiske Forskningsrådet Denne omfangsrike kunnskapsformuleringen setter ytterst få begrensninger for faglig arbeid med mennesker, både innenfor pedagogikk og rustematikk. Og det er nettopp denne helhetlige tenkningen som åpner nye innganger til måter å møte fastlåste hverdager, og outsideridentiteter som mange bærer med seg. Så når spørsmålet om hvorvidt arbeidet med de unge og deres pårørende er kunnskapsbasert er vårt svar: Ja visst, ikke noe av det vi setter i gang eller har holdt på med lenge ligger bortenfor kunnskapen og det finnes tungt belegg for alle innsatsene. Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon, kan vi lese i den frie encyklopedi. Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og hvor forståelsen åpner for bruk av denne kunnskapen i en bestemt hensikt. En oppfatning eller en ytring har kunnskapsstatus hvis det finnes nok belegg (beleggteorien) til at det ville være urimelig å ikke ha denne oppfatningen. Oppfatninger uten tilstrekkelig belegg, har status av meninger eller tro. Men samtidig er kunnskapen i kontinuerlig bevegelse. Tilstrekkelig belegg blir til mangelfullt belegg, og velmente oppfatninger blir til begrunnet kunnskap i nye sammenhenger. Og nettopp sammenhengene vi inngår i, danner gjennom språket våre meningshorisonter. Språket former den verden vi målbærer. Og den verden vi målbærer former språket. I samspill med våre medmennesker. For både kunnskap og refleksjon er uløselig knyttet til dialogen. Dialogen med oss selv og med andre. Bevissthet om denne refleksive aktiviteten, der våre egne tanker kastes tilbake på oss selv, sliper tanken, beveger våre tanker i retning av en samlet tenkning. Den filosofisk overgripende refleksjonen griper inn i vår daglige omgang med språk og omgivelser, bringer mening og sammenheng til overflaten, og bryter det opp og i mot andre meningssammenhenger. En refleksiv perspektivdannelse, som skuer ut over eget nærområde og henter næring fra andre fag og livsverdener, styrker både teori og praksis. Så vel i det pedagogiske virket som på rusfeltet. Kunst sprenger grenser og skaper økt innsikt, nye innfallsvinkler, andre forståelser og setter toner og tekst til språkløse erfaringer. Den beveger, rører og berører. En lang rekke undersøkelser, pilotprosjekter og systematiske praksiserfaringer viser oss at kunsten medvirker i livet, og bidra til å skape kunnskap og forandring. 5/4 Spiser, spiller bordtennis og drar og handler. H.S

13 Kunst- og kulturfaglige verktøy er en benevnelse. Andre bruker navnet kultur og helse. Kunst-/billed-, musikk- eller skriveterapi er heller ikke ensbetydende med en bestemt retning. Musikk- eller leseglede, eller musikk for musikkens egen del, kan andre mene det er nok å si. Hensikten; økt glede eller økt konsentrasjon. Det finnes ulike skoler og retninger som arbeider med disse temaene. Felles er forståelsen av at kunst og kultur virker; forebyggende, helsefremmende og (re)habiliterende i menneskets liv. Deltakelse i kunst- og kulturfaglige sammenhenger gir flere opplevelsesrom og økt livsinnhold og mening. Det igjen fremmer deltakelse, integrasjon, samt tilbyr deltakerne andre og kanskje mer verdsatte roller. For at denne formen for verktøy skal kunne igangsettes, og drives forsvarlig, må det kunnskap og flerfagliget til. Kunstnere, kulturrådgivere og tilretteleggere gjøre det de gjør i samarbeid med pedagoger og ulike sosialog helsefaglige yrkesutøvere, og sammen finner de hensiktsmessige veier for og med dem som ønsker seg mer av disse virkemidlene, i eller utenfor behandlingsrommet. Kultur- og helsefeltet har vokst her til lands de siste par tiårene og utgjør i dag omfattende satsninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er etter hvert blitt et stort praksis- og forskningsfelt, med egne etterog videreutdanninger. Og det er en del av både folkehelsearbeidet og kulturarbeidet. Det handler om utjevningspolitikk, fornying, forankring og formidling. Den tyske moralfilosofen Immanuel Kant anerkjenner kunsten som symbol for moralen. Han mente at fornuften og kunsten ble utformet i en gjensidig dialog. I følge Kant har kunsten tre funksjoner: (1) Integrerende funksjon, (2) Overskridende funksjon og (3) Ledestjerne funksjon. Kunst er bevisstgjøring som tillater det moderne paradoks, mente Kant. Tenkningen i kultur- og helsefeltet er ikke ny, men er (igjen) på vei inn på nye måter med både tradisjonelle og mer eksperimentelle, moderne og sammensatte virkemidler, både i forebygging og behandling. Skole for oss er når læreren i sin rolle og eleven i sin rolle møtes for å arbeide med forandring, utvikling og utdannelse. Erik Larsen Alrekstad skole tilbyr et alternativt bo-, miljø- og skoletilbud for elever på ungdomstrinnet i grunnskolen i Bergen. Virksomheten er lagt til rette for å være starten på en ny, konstruktiv og helhetlig utvikling med hensyn til fullverdig utdanning og sosial tilhørighet i samfunnet. Det er et spesialpedagogisk tilbud jfr. Opplæringsloven 5.1,- og med individuelle opplæringsplaner. Elevene på Alrekstad skole får et variert opplæringstilbud i skolefaglige basisferdigheter på ulike arenaer, med vekt på aktiviteter, relasjonsbygging og mestring. Ansatte, elevene og foreldrene/foresatte har et felles ansvar for å skape et ståsted som gir meningsfull opplæring, sosial trygghet og trivsel, og grunnlag for best mulig fungering i samfunnet. Jevn og god kommunikasjon mellom skole og hjem har høy prioritet. Stemmeskifte har, i tillegg til å løfte fram og gi elevene stemmer, også gitt fagmiljøet ved Alrekstad skole stemmer. Diktet som innleder rapporten er gravd fram fra våre egne lærere. Skriveverkstedet viser nye retninger i den pedagogiske hverdagen, ei lita spire i sjela som kan veksa. Det kulturfaglige perspektivet gir oss mening. 6/4 Joakim ikke på internatet i kveld. H

14 Språk og stemmer språk er støy språk er stillhet språk er atskillelse språk er samlende og famlende språk er iscenesettelse «Kys sproget» er et uttrykk vi har hentet fra Danmark ( Kys sproget, konferanseprogram 2008). Smak på formuleringen. Hvordan kan vi komme språket i møte. Hvordan kan vi finne språket der språkløsheten rår? Det finnes ikke grenser for hva språk er eller kan være. Det er fantastisk, ubegripelig og samtidig helt konkret og fattbart. Noen behersker flere språk, andre meddeler seg mest med kroppen, og lydene de eventuelt setter til kan være lite tilgjengelige og må oversettes. De fleste av oss befinner seg et sted mellom språkbeherskelse og språkløshet. Det er ikke alltid vi lykkes med språket eller sammenhengen vi er i, og det vi tenker kommer feil ut. En av dem som har vært opptatt av dette er forfatteren Gro Dahle. Når det vi sier blir misforstått kan det hjelpe å skrive. Noen finner andre måter å uttrykke seg på. Musikk er ett av flere språk. Og: Språk er rytme, musikk og dans. Litteratur og skriving kommer vi tilbake til. Marie Bergman (2000) er opptatt av den opplevelsen et menneske har av å være ett med sitt uttrykk. Hun skriver: [ ] Hver stemme er unik, dypt personlig og individuell, som vårt ansikt eller vårt fingeravtrykk. Dette betyr at stemmen er betydningsfull i vår opplevelse av hvem vi er, i kontakt med omverdenen. Og hvem vi mestrer å være i en kanskje problemfylt hverdag. Hun skriver videre: Vi er det språk som forsøker uttrykke seg gjennom oss, det rommer våre tanker, følelser og erfaringer. Vår glede og vår smerte, vår redsel og vårt mot, ja, hele vår personlighet. [ ] Stemmen er en funksjon av det autonome nervesystemet, veldig forenklet vår aktivt handlende kamp/flukt-baserte del (det sympatiske nevesystemet), og dets polaritet; vår stille, mer mottakelige innlyttende side (det parasympatiske nervesystemet). (vår oversettelse) I alle møter mellom mennesker er språket stedet der møtet skjer, eller ikke skjer. I overgangen fra en skole til en annen, skjer forandringer. Venner og lærere er nye, miljøet annerledes enn det en er vant til. Og for mange er denne overgangen vanskelig, så vanskelig at ordene blir færre, borte eller endrer karakter. I seminaret vårt 12. mars 2009, Ljuset finns innom dej, satte vi søkelys på hvordan vi kan gi de stemmeløse en stemme. En lærer ved Alrekstad sa noe helt vesentlig om dette etter seminaret: Vi har elever som sitter tause i trappen, hele høsten og vinteren. Stemmen deres høres ikke. Jeg blir overrasket når eleven, sammen med hesten i stallen, lar stemmen lyde. Eller: Mange av våre elever sier lite, måten de bruker stemmen på er når det skrikes, krangles og sloss. Gjennom økt bevissthet om dette blant de voksne som har med ungdommene å gjøre, kan deres stemmer virke utviklende for kontakten med hver enkelt ungdom, men også myndiggjøre ungdommene i deres egne identitets- og utviklingsarbeid, på veien til å bli voksne. 7/4 Silje og Alex stakk av gårde i siste friminutt. J

15 For mange av elevene ved Alrekstad skole kommer språket seilende først, før vi møter blikket. Utbruddene i form av sinne eller glede varsler ofte at hun eller han kommer inn i et rom og vil ha kontakt. En elev forteller om en klassekamerat som ofte var ruset eller litt bakpå når han kom til skolen, han orket aldri noen ting. Denne elevens faste åpningsreplikk var; kan vi se film?. Hvordan møtes denne eleven av læreren, de andre i klassen og hva skjer med dialogen og læringsmulighetene, i forkant eller i etterkant av en eventuell film? Kan utsagnet være et utgangspunkt for samtale om språk og samværsformer? Noen stoler verken på språket, evnene sine eller stemmen sin. For mange av elevene ved Alrekstad er det slik, at de ikke helt stoler på stemmen sin eller den de er. De tror kanskje at ingen hører dem, eller ser mulighetene deres. Pedagoger og helsearbeidere er opplærte til å finne språket, lytte og oppmuntre til språk og uttrykk. Andre profesjoner arbeider med språklige uttrykksformer som musikk eller dans. De bruker musiske innfallsvinkler i kontakt og språkutvikling, i identitets- og endringsarbeid. Felles er forståelsen av og innsikten i at det er her, i mennesket og språket, åpningene og mulighetene for kontakt og utvikling skjer. Oppmerksomhet (øyeblikket, spontaniteten målrettet, avventende og åpen) En kraft som øker i styrke ved å gi (Simone Weil). Tanken må være åpen og mottakelig ventende, ikke søkende. Aktiv tilstand passiv kraft. Roten til all estetisk erfaring. Skjønnhet og stillhet forutsetning for å utvikle evnen til oppmerksomhet. Intuisjon Intuitiv refleksjon Særegen evne til å handle raskt og klokt i spesielt krevende situasjoner, uten nødvendigvis å kunne forklare hvorfor. Kunnskapen ligger i selve handlingen. Rangerer høyest i kunnskapshierarkiet? Antikkens tenkere knyttet intuisjon til kunst oppfattelsen av helheten. Filosofen Croce ( ) mener at intuisjon er en kunstnerisk evne. Kunst er visjon eller intuisjon. Intuisjon er en lyrisk, musisk tilstand. 8/4 Tilbake etter å ha kjørt guttene hjem. A.V

16 Det tause språket Taushet er en annen side ved språket. Hva er forut for taushet? Hvilken form for dialog har eller er tausheten? Barnebabbel (og senere fellesspråklig forståelse) og taushet står i et motsetningsforhold til hverandre. Samtidig kan taushet skje, også hos barnet, der sant nærvær og sann bekreftelse ikke er. Bildet under (porselensskulptur produsert på Gustafsberg i Sverige i 1899) Kan du inte tala, tematiserer språk og samtale, nærvær og kontakt. I dette bildet skjer taushet, der det engang hang på den tause veggen. Taushet er bærer av mye. Lars Saabye Christensen, i romanen Halvbroren (2001), legger disse ordene i munnen på Veras bestemor, Den Gamle, etter at det grusomme har skjedd: Du kan snakke til meg, min venn. Jeg hører ikke hva du sier likevel. Øret mitt ble ødelagt, vet du. [ ]. Så bare tal til meg, hvis du har noe å fortelle, lille Vera. Jeg hører ingenting. Videre, når Vera nærmer seg, tilbyr Den Gamle et alternativ til det verbale språket: Du har nok ikke kommet hit for å snakke, sier Den Gamle til slutt. Men du kan komme til meg likevel. Vera legger hodet sitt på skulderen hennes. Her nærmer Den Gamle seg ved å gi Vera rom for taushet og bidrar samtidig til en økt indre ro. Hennes værenskvaliteter skaper nærhet og kontakt mellom den unge og den eldre kvinnen. Fortellerstemmen sier så: Veras taushet er vår histories begynnelse, slik alle historier må begynne med taushet Denne formen for taushet er også dialog. Samtidig danner tausheten et utgangspunkt for at en (verbal) dialog skal kunne skje. 9/4 Snakket med Tore. Han kommer H

17 Evaluering Hvis du er glad i målinger så kan du måle neser den er litt lang på svenskene og kort på en kineser Men vil du prøve målinger på gleden i et sinn så får du ikke gjort det for du slipper ikke inn Du kan nok komme uten mål for det kan hjertet tåle men når du slik har bedt deg inn så kan du ikke måle Hilchen Sommerschild 10/4 Guttene returnerer fra sykkeltur. J

18 KapITTEL 2 Hold no kjeft så vi kan få be fra Alrekstad skoles historie av Geir Kvalheim Kongen av Bastøy er basert på historiske hendelser knyttet til et opprør mot et tvangsregime på skolehjemmet Bastøy i Filmen gjør oss nysgjerrige på vår egen skolehistorie. I skolestyresak No. 67 fra 1899 blir det foreslått å opprette en Tvangsskole for gutter i Bergen, blant annet for å udskille alle skadelige Elementer af Folkeskolen Bergen kommune hadde året før kjøpt eiendommen etter Meyer-dynastiet på Årstad. Den 20. februar 1900 blir de første elevene skrevet inn på Årstad skole, som var en tvangsskole med internat (Bergens kommunale tvangsskole). Samtlige har vært ivrige skulkere, og de fleste af dem har ogsaa gjort seg skyldige i tyveri og grov uorden på gaden De uheldige hjemlige forhold hvorunder de fleste av disse gutter har levet, bærer nok hovedskylden for deres udskeielser og for enkeltes vedkommende særlig slette naturlige anlegg. Dette skriver skolens første bestyrer i beretningen for Tiden rundt forrige århundreskifte var preget av fattigdom. Arbeiderfamiliene bodde trangt, ett rom for alle, og ofte felles kjøkken for flere husholdninger. I boken Guttene i gaten forteller historikeren Sverre Steen fra sin skoletid om guttene fra disse boligene som var borte fra skolen uten gyldig grunn. Vaktmesteren ble sendt hjem til dem med klogger og litt klær, og på skolen fikk de middag på bespisningen, eller etaren som den ble kalt på folkemunne. Vi leser om Fantissen, en kjuagutt, som til tross for mange påfunn får fortsette i klassen og unngår Årstad tvangsskole eller Øen (Ulvsnesøy), den lokale varianten av Bastøy. Skulk kunne også ha sammenheng med at mange av barna deltok i arbeidslivet. De var ute i kondisjon som det het den gangen, for å spe på familiens inntekter. Fra Beretning om Bergens kommunale tvangsskoles virksomhet i året 1900 kan vi blant annet lese at guttene var kledd i uniformer. Bukse og bluse, stemplet Årstad, en rund kalott på hodet, og klogger på beina. Det undervises i folkeskolens fag i 18 timer ugen, dessuten undervises i skoflikking. Dagens arbeidsplan er delt i to. Skole om formiddagen, og arbeid om ettermiddagen. Arbeidet består i rengjøring av lokalerne, ligesom de ogsaa må sage, hugge og indbære den ved som tiltrenges. Om sommeren inngår hagearbeid. Elsa Jarland, tidligere husmor ved Årstad skole, laget en prolog ved skolens 90-årsjubileeum, og skriver i et vers: Årstad skole for glede og for skrekk, gutter som koser seg, andre som ønsker seg vekk. Dramatiske rømninger opp gjennom tiden, ante vi bakgrunnen for den indre striden? Her avdekkes ulike oppfatninger av skolen, og med Bastøyfilmen på netthinnen kan vi se for oss trakasseringer og overgrep mot guttene i den lydighetskulturen som var gjeldende samfunnsnorm i den tiden: du skal-du skal ikke. 11/4 Stille og rolig. B.F

19 I boken Jakobsstigen beskriver Thomas Breivik hvordan han opplever sin skoletid i 1930-årene: Foreldrene ga oss ingen beskyttelse mot lærerne, de var autoriteter, i følge systemet. Barn var dovne og vrangvillige, tukt og formaning måtte til, lærdom og straff hørte sammen. Han forteller om gutter fra fattige familier som sendes til Årstad, men at foreldre med god økonomi kunne benytte Hartmanns gutteskole, en skole for dannet slaur. Ved skolens 100-årsjubileum møter vi noen elever som har gått på skolen i ulike tidsrom mellom 1940 og Vi får fortellinger om mistrivsel, strenge straffer, plaging og mobbing, men også betroelser om et sted for trygghet hvor de fikk orden på livene sine. Det er en puggeskole med streng disiplin, Fadervår og låst skoleport. Replikken hold no kjeft så vi kan få be har vi fra denne tiden. Et uttrykk for guttenes forståelse og aksept av gjeldende regler, et rituale de måtte igjennom før de kunne få spise. Nåværende rektor er den sjette i rekken av skolens ledere siden 1900, og lederskiftene markerer overganger og fornyelse av skolens oppgaver og innhold. I 1987 blir den første jenten tatt inn som internatelev. En viktig prinsippavgjørelse som gjorde miljøet mykere. I år 2000 skiftet skolen navn til Alrekstad. En gang navnet på kongsgården der Olav Kyrre, byens grunnlegger, hadde sitt hovedsete. Utviklingen har gått fra tvangsskole med tukt og formaninger til en internatskole med et bo- og miljøtilbud som ungdommene og deres foreldre er svært godt fornøyd med. Lærere og miljøarbeidere har utviklet en felles faglig forståelse, og kan møte ungdommer med samspillsvansker på en slik måte at de får fullført grunnskolen. Tidligere elever besøker skolen og forteller om sine liv og hvilken betydning skolen har hatt for dem. En jente sender Facebook-melding til sin tidligere lærer: Du var min mentor, mitt ankerfeste takk for at du så forbi mitt jævelunge ytre. Da bystyret vedtok nedlegging av internatet på Alrekstad før jul, gjorde de slutt på en 110-årig historie som internatskole. Tiden som går bra Den tiden som går bra, kommer ikke dårlig tilbake av Berit Bareksten og Geir Kvalheim Han sitter i gangen, sier ikke noe. Han er ny på skolen, og kjenner ingen. Det er ikke lett å snakke da. Han har i grunnen ikke snakket mye tidligere heller, på den forrige skolen. Det har vært mest kjefting, slagsmål og skulking. De sier det skal være annerledes her, derfor har han gitt dem en sjanse. Gitt dem, de andre en sjanse; foreldrene, lærerne, helsesøster kanskje eller har han gitt seg selv en sjanse? En ny sjanse til å få til det han vil, uten helt å vite hva det er han vil akkurat nå. Det er august ved Alrekstad skole, og lærerne, rektor og miljøpersonalet, kokken og bonden, filosofen og helsesøsteren tar imot et nytt elevkull. Noen kjenner noen fra før. Det er reiselærere ved Alrekstad som besøker utvalgte elever ved deres hjemmeskole, for å motivere til videre skolegang og eventuelt berede grunnen for en elevplass ved Alrekstad. Ellers er de ukjente for hverandre. Det skal tenkes helhetlig, faglig sterkt og alternativt i kanskje tre år framover. Målet er å fullføre ungdomsskolen for dem som ikke har fått det helt til, der de var elever tidligere. De har ikke atferdsvansker, men samspillsproblemer, sier psykologen Erik Larsen. Og forklarer det med alle de ulike årsakene til en trøblete hverdag, det være seg foreldres problemer med omsorgen for seg selv og barna, eller en gryende uro som kan komme fra så mange steder i barn og unges liv. Altså ikke atferden, isolert sett, men hvordan vi spiller sammen, 12/4 Husk! Karl må ringe moren. A.V

20 handler og er mot hverandre og oss selv i skolehverdagen, hjemme og med venner. Denne forståelsen er et nødvendig utgangspunkt for møtene mellom voksne og ungdommene, mellom foreldrene og barna deres og mellom ungdommene og eventuelt andre hjelpere. De siste par, tre årene har Kompetansesenter rus, region Vest Bergen vært så heldige å få samarbeide med ungdommene, lærerne, miljøpersonalet og foreldrene ved Alrekstad alternative skole i Bergen. Vi har drevet veiledning, deltatt på foreldremøter, utviklet rusforebyggende arbeid og invitert sterke fagpersoner til å bidra på ulike måter inn i hverdagen ved skolen. Det har ført til økt samarbeid og forståelse for både ungdommenes lærings- og omsorgsarena (Alrekstad skole) og foreldrenes ønsker, behov og kompetanse til å bidra inn i denne. Da den svenske forfatteren og kulturredaktøren Åsa Linderborg besøkte skolen i vår, var hennes første anerkjennelse av foreldrene deres deltakelse denne kvelden. Vi var kommet for å høre fra hennes fortelling Mej äger ingen om livet med en alkoholisert far som aldri stilte på foreldremøter. Nødvendigheten av foreldrenes deltakelse, og deres betydning i sine barns liv tar Alrekstad skole på alvor og møter alle foreldrene der de er uansett. Fagfolk som har nærkontakt med unge mennesker i trøbbel vet at positiv forandring ikke skapes gjennom snarveier, fikse metoder eller moteriktige hurtigintervensjoner. Det handler om å opparbeide tillit og forløse fremtidshåp gjennom kvalitative møtepunkter med utholdende voksne. Voksne som med sin autoritative væremåte (omsorg og fasthet) trykker på nye vekstpunkter og som vet at bakom sterke uttrykk, sinne eller tilbaketrekking ligger det noe konstruktivt i kim. Alrekstad skole rekrutterer elever som er i strid med seg selv og omverden. Disse unge skal vikles ut av negative selvforståelser og anstrengende hverdager. I denne alternative skolehverdagen kan de oppdage nye ukjente og verdifulle sider ved seg selv. I møtet med taktfulle voksne som er øvet i å lytte dypt bakom ytringer og som ikke handler programmert, straffende eller rosende, men ekte og naturlig. Voksne med kunnskap om at unge mennesker har en ustoppelig trang til å samle på gode opplevelser. Disse kvalitative samtalene krever stor grad av pedagogisk omtenksomhet og evne til improvisasjon. Timingen må være riktig, noen ganger er det i undervisningssituasjonen, andre ganger i pauser eller i fortrolige samtaler på ettermiddags- eller kveldstid. Internatsituasjonen gir ofte optimale rammer for ny innsikt og læring. En fortrolig samtale på sengekanten, kanskje med utgangspunkt i et opptrinn tidligere på dagen, kan noen ganger bli et vendepunkt i livet. Det er mulig å vikle seg ut av svært vanskelige identiteter og hverdager, å komme på et nytt spor. Å våge å løfte øynene, rette blikket mot fremtiden, krever en trygghet i samtiden. Å se fremtiden i sammenheng med samtiden er ingen selvfølgelighet i den lokalpolitiske sfære. I hvertfall om man legger noe annet i fremtid enn kommende budsjettperiode. Slike påstander vil sikkert bli møtt av utsagn om prioritering og andre faglige vurderinger. Om hvor vanskelig det er å få plass til alle gode og ønskelige tiltak innenfor trange kommunebudsjett. Formet i et språk som med lovmessighet skal overtrumfe all appell til medmenneskelighet. Tallenes tale. Budsjettarbeid går dårlig overens med ønsker om å skape sosial trygghet og meningsutfoldelse. Olav Kyrre, byens grunnlegger hadde sitt hovedsete på Alrekstad. Kyrre som betyr den fredelige, holdt landet utenfor konflikter, bygde opp og styrket. Det handler mye om det samme for Alrekstad i dag. Skolen er med på å skape trygge og rolige omgivelser for elever og foreldre, fremmer utvikling og stabilitet. 13/4 Anders ønsker å bli hentet med bil. J

21 Et vågestykke med de unge av Arne Klyve På tampen av 2010 glipper en rekke kvalitetstilbud for mennesker i faresonen. Gjennom verbalt abrakadabra om satsning på de unge, forebygging og forbedring krympes nå tilbudet ved Alrekstad skole, ungdomstiltaket New Page må avvikle og Utekontakten må innskrenke sin aktivitet. Det kalles omstilling, modernisering eller effektivisering som bare er nyord for besparing og rasering. Med trange budsjetter må vi prioritere, er svaret. I en tid hvor de ferske ligningsprotokollene viser oss det polariserte Norge. De rike blir rikere og de fattige står i beste fall på stedet hvil. Økonomisk og sosial ulikhet er selve roten til kriminalitet, uhelse og ungdomsproblemer og utstøting gir utrygghet for alle. Å frata unge mennesker demokratiske samfunnsgoder er prioritert fornedrelse. Fattigdom, utstøting og utenforskap er ingen naturlov. Den demokratiske samtalen og høringer som allmennheten og fagfolk inviteres inn i er ikke noe annet enn et spillfekteri hvor konklusjonen synes gitt på forhånd. En samtale styrt av ubegripelige og tvilsomme regnestykker og av politikere vaksinert mot nye og vesentlige fakta. De gode argumentene, de langsiktige perspektivene, risikovurderingene når sjelden frem til folkevalgte som bare unntaksvis har mer enn fire års perspektiv på sitt arbeid. I hele budsjettprosessen pålegges dessuten ansatte munnkurv og full lojalitet av den politiske ledelsen og tvinges til å gå på akkord med sin egen faglighet og profesjonsetikk. Dette skjer ikke bare i Bergen. Det skjer i det meste av landet og det skjer i hele Europa. De aller mest vanskeligstilte får det jevnt over verre. Og det skjer i motstrid til globale, europeiske, nasjonale, regionale og lokale målformuleringer er det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. I verdensmålestokk har FN som mål å halvere fattigdommen innen Bare dette siste året har vi fått 400 millioner flere fattige på kloden. Det meste av det som skjer er kosmetikk, sier Thomas Pogge, en av verdens fremste eksperter på fattigdom og utstøting. I Regjeringens strategi for forebygging Fellesskap, trygghet, utjevning (2009) kan vi lese: Høy grad av økonomisk og sosial utjevning er verdifullt av flere grunner. Det bidrar til samhold i befolkningen og til stabilitet i samfunnsutviklingen. Det reduserer risikoen for at enkeltpersoner og grupper marginaliseres og ekskluderes. Det er klare sammenhenger mellom økonomisk og sosial ulikhet, fattigdom, helseproblemer og kriminalitet. I strid med disse intensjonene og denne kunnskapen fortsetter utviklingen i sin kjølige normalitet. Unge mennesker som har kjempet seg til nytt fotfeste, mister sine tilbud. Forbindelser til kompetente og utholdende voksne brytes opp med innebygd risiko for at flere kan havne i permanent utenforskap. Det samfunnsøkonomiske regnestykket og alle de potensielle lidelsene av omstillingene, er utenfor kalkylen. Omorganiseringer uten risikoanalyse er høyt spill. Risikoanalysen kunne ta utgangspunkt i potensielle kostnader ved å rive unge mennesker løs fra sosiale fellesskap. Ferske analyser (Vista analyse, 2010) konkluderer med at marginalisering av unge med fare for varig utenforskap koster det norske samfunn minimum 15 milliarder per årskull. I tillegg kommer alle lidelsene blant pårørende, tapt arbeidsfortjeneste og utryggheten det skaper å ha mange unge hengende på utsiden av konstruktive fellesskap. Det er selvsagt ingen automatikk i at du får et trøblete forhold til voksenrollen eller rusmidler om du ikke fullfører skolegang eller havner utenfor lønnsarbeidet. Men du kommer enda nærmere miljøer preget av avmakt og misnøye. Marginalisering og manglende muligheter skaper frustrasjoner og noen ganger alternative løsninger som kriminalitet og overdreven rusbruk. Fortvilelse er som kjent oppløselig i alkohol. Frustrasjon og hat er nok til å piske opp hjernen. Sterkere brennevin finnes ikke. 14/4 Silje vil prøve å overnatte på internatet på torsdag. H

22 må eg ta av hatten? Det er rart å tenke på at i tidligere tider talte man kalorier med tanke på at en skulle legge på seg: Den ukentlige veining har git like til 1,3 kg som ukentlig økning. (Rapport 1922/23) I vår tid er fokus mer på slanking. 15/4 OK. Helt stille i natt. A.A

23 Bachsuite Er det bare musikken som kan hogge ut lys og mørke snekre til døra mellom det stengte og det åpne? Bachs treblåsere strykere trompet: Alle instrumenter holder på med sitt Jo Eggen, fra samlingen Inne og ute (Gyldendal 1982) 16/4 Veronika gikk i sinne etter krangel. J

24 KapITTEL 3 Musikklyst, talent og terapi av Berit Bareksten I dag kan vi med solid empirisk dekning slå fast at menneskets helse, helt ned i de hardeste biologiske funksjoner, er en frukt av vår evne til å skape menneskelige fellesskap hvor skjønnhet, sanselighet og samhørighet har gode kår. På spørsmålet hva gagner mennesket er musikk derfor ett av de beste svarene. Edvin Schei, lege Musikk som metode, musikk for glede og avspenning, musikk for musikk. Dette er urgammel innsikt; lyd, rytme og bevegelse er menneskets grunnelementer, skriver musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold, og viser til både Platon og Bibelen. Når livet er på sitt mest kritiske synger mennesket, i slavekoret, i konsentrasjonsleiren og ved skipsforlis. Og for det nyfødte livet og i livets siste fase, synger vi. Sangen vugger barnet, og jager frykten på dør; so, ro, godt barn, mor spinner blått garn. Legen og musikeren, Audun Myskja har i flere tiår nå arbeidet med musikk og sang i livets siste fase. I boka si; Den siste song (2006), og også i Den musiske medisin (1998), presenterer han både egen og andres forskning på feltet, og gir til beste av sterke historier om bevegelser, endring og klargjøring i forhold til sykdom, smerte og død. Musikeren Marie Bergman arbeider også på dette feltet, med både lydmassasje og økt stemmekontakt. For dem som får anledning til, gjennom musikk, lydbilder og stemmebruk, å nyttegjøre seg musikk i en vanskelig fase i livet fungerer dette ofte som en tydeliggjøringsprosess i forhold til personlige temaer. Erfaringer fra musikk- og psykisk helsevernfeltet, i arbeid med barn og unge, viser at ved hjelp av musikk uttrykker ungdommene viktige følelsestema og tanker som om disse bare ventet på et språk (NMH-publikasjoner, 2009:5). Disse kunnskapene finnes i veggene på Alrekstad skole, forteller musikklærer Stig. De erfarer at elever får økt oppmerksomhet, blir mer i stand til å være i nærkontakt og samspiller bedre med hverandre, i og gjennom musikken. Nyere forskning på dette fagfeltet, fra Norges Musikkhøgskole, viser også at aktiv lytting til musikk etablerer en form for private rom med mulighet for frihet fra en belastende livssituasjon (ibid). Barnevernsetaten rundt om i landet har gode erfaringer med bruk av musikk for og med sine barn og ungdommer. En av dem er Helene Birkeland. Hun skrev sangen Kom igjen! for å støtte andre ungdommer som kom til Styve Gard, i Hordaland. I et intervju med Bergens Tidende, 24. april 2010, sier hun Jeg tror jeg kan hjelpe andre ungdommer til å skjønne at dette (Styve) er en bra plass. Musikk kan være en veldig bra hjelp i prosessen med å komme ut av rus og andre problemer. Musikk endrer jo humøret. Når du hører positiv musikk - sanger som gjør deg glad, blir du jo glad. Nå synger jeg ikke bare i dusjen, jeg synger over alt!. Musiker og miljøarbeider, Trond Fauske, på Styve Gard forteller i det samme intervjuet at de oppdaget at Helene hadde en veldig fin stemme. Og at det begynte på den måten. Helene fikk økende grad av fotfeste og selvtillit. 17/4 Alex på gården med Tore. K.G

25 Musikknettverk - Vi driver ikke musikkterapi, men vi ser at musikken har en terapeutisk effekt på en del av de unge som nytter dette tilbudet. Så det blir mer presist å si at dette er musikkaktivitet som miljøterapeutisk redskap, sier Oddvar Ekse ved Voss barnevernsenter. I 2002 ble det gjort en evaluering, hvor brukere, miljøterapeuter, ledere og musikkansvarlige ble spurt om deres erfaring med tilbudet. Her kom det blant annet frem at tilbudet har hatt svært stor betydning for noen ungdommer. Ungdommene selv var opptatt av å kunne spille sammen med andre, dra på turer og treffe andre ungdommer som holder på med det samme. I evalueringen ble det også poengtert viktigheten av å ha et musikknettverk mellom tiltakene, slik at man kan utveksle erfaringer. Ungdommene blir fulgt opp over tid, og det gir best resultater. (Kilde: Musikklærer Stig Johansen skriver om musikken på Alrekstad skole: Musikken blir hos oss brukt både terapeutisk og i sammenheng med musikkopplæring. Vi har gjennom mange år hatt lærerband, som har gitt oss utvidet kompetanse for å drive musikkundervisning med elevene våre. Skolen har også investert i et PC-basert hjemmestudio, der en av våre ansatte har kompetanse til å gjøre opptak med elever. Dette er også et utmerket middel til improvisasjon. Gjennom improvisasjonene ser vi ofte at elever får ut tanker og ideer, og kan i ettertid forholde seg til dette. Vi har sett at dette kan ha en enorm terapeutisk virkning, i og med at ungdommene får ut stress. Noen av ungdommene har opplevelser de ikke liker å snakke om. I freestyle-rap, kommer mye av dette frem, og vi kan ta tak i dette i det videre sosialpedagogiske arbeidet. Vi har også hatt elever med spesielt talent innenfor musikk. Dette har vi verktøy for å ivareta, og videreutvikle med kompetansen som er i veggene. Vi har hatt elever som har spilt inn CD, og gjennom dette opplevd mestring innenfor musikk og komposisjon. 18/4 Hilde er syk. H

26 19/4 Lysrør i alarmrom-aneks må skiftes. J

27 Motstand i tekst og lesing, det er som grovbrød for tanngard og fordøyelse Freddy Fjellheim, forfatter 20/4 Martin på huset. Henter Ole A.V

28 KapITTEL 4 Litteratur, lesing og skriveverksteder av Berit Bareksten En forfatter skaper nytt liv i det tomme, banker på stillheten for å lage lyd, binder tid og rom på et stykke silke og lar ei elv strømme ut fra et lite hjerte. Lu Chi ( ) «[...] nytt liv i det tomme [...]», det er forfatterens oppgave, skriver den kinesiske forfatteren Lu Chi. En tekst skaper rom for endring, og setter oss i bevegelse. Bevegelser vi trenger for å utvikle oss, og skape fellesskap med andre. Vi møter både motstand og medgang. I bøkene får vi nye venner. Erfaringene fra arbeid med skriveverksteder (i regi av Bergen kommune, Kunst, kultur og psykisk helse fra 2001) viser at opplevelser med tekster, med lesing og skriving, utvider forståelsen for både oss selv og andre, setter ord til opplevelser og minner oss om at vi ikke er alene. Og de som skriver selv, blir tydelige i teksten, for seg selv og andre. Å skrive er en måte å huske på, og en måte å glemme noe på. Vi kan forandre, og gi minnene en form det er mulig å leve bedre med. Vi kan legge noe bak oss. Eller helt motsatt; sette noe foran, lengst fram, for å følge en lengsel, et håp eller en glede. Å lese og å skrive er å være på sporet av økt mening, latter, lettelse, sorg og trøst. Ei bok åpner landskap av tenkte tanker, og inviterer til innlevelse og medfølelse. Ei god bok lodder som regel dypt, og blir der i minnet, og kan tas fram igjen ved behov. Ei bok og en tekst kan være lekende lett, og danne lyse skyformasjoner av tankene våre. Vi ler, gråter, skremmes og varmes. Boka kan være hvilestedet og springbrettet. Våren 2010 var forfatteren Thor Soltvedt gjest ved Alrekstad skole. Sammen med først sju, så fast fire elever, var to timer hver uke satt av til skriveverksted, i seks uker. Thor har lang erfaring med skriveverksteder. Han forbereder seg alltid godt, og har med fire ganger så mye stoff som han trenger til en time, forteller han meg når vi oppsumerer verkstedsukene. Alle møter vi nye mennesker med fordommer. Vi har noen forkunnskaper om de vi møter, og noen skjemaer vi plasserer hverandre i. Det gjelder også for ungdomsskoleelever. Første skritt er å bli litt bedre kjent med hverandre. Å avmystifisere hva en forfatter er, og hva han eller hun driver med, er første skritt på veien til tillit. Thor Soltvedt har skriveverksteder for elever ved Alrekstad skole inneværende skoleår også. Han forteller om elever som i det første møtet deres sier klart i fra at de ikke leser. Så snakker de litt sammen i gruppen om hva en tekst er, om ulike medier, om det å se film, og se der; undertitler. Kanskje leser de litt, likevel? Derfra beveger elevene seg gjennom flere av tekstene Thor Soltvedt har tatt med seg. Han og tekstene gir invitasjoner til stemninger, og landskap bebodd av ulike skapninger. Det er tillit det handler om, sier Thor, alltid. Og når den er etablert, kan store ting skje. For eksempel skjer det at han med kjærlighetssorg, og et vedvarende raseri rettet mot både lærere og foreldre, forteller ved hjelp av en tekst hvordan han har det. Ja, rett og slett hvordan det kjennes å være han. Det er lenge siden han har gjort det. Og bekymringene for ham har vært store, fra mange. Det lettet på trykket å lese det diktet, og dagen ble litt lysere. Kanskje fikk denne gutten noen redskaper for å styre følelsene, i en bedre 21/4 Knut var syk i magen og ble kjørt hjem. P.D

29 retning? Det er flott å få være med i historiene deres, og å lytte til dem, sier Thor. Det handler om å skape rom av tillit og respekt, humor og åpenhet, mener han. Skjønnlitteraturen kan være stedet å møtes. En god lærer eller en klok hjelper, har et repertoar av historier med seg til allslags bruk, i allslags vær. Vi er det fortellende menneske, skriver Inge Eidsvåg i sin siste bok: Våre liv er fortellinger. Fortellinger som former, fastholder og fortolker våre erfaringer. Hendelser er på en måte meningsløse inntil de har funnet sin plass i en fortelling. Vi må fortelle om oss selv for å forstå oss selv. Når vi forteller, gjenopplever vi det vi opplevde. Ikke slik det var i virkeligheten, men slik vi husker det og forteller om det. For der livet er kaotisk og usammenhengende, er fortellingen om livet strukturert og meningsfull. [ ]. Alle sorger kan bæres, hvis de innsettes i en fortelling, sa forfatteren Karen Blixen. Og det sier forfatterne om seg selv og fortellingene sine ofte. Det handler om å finne et uttrykk for det som har gjort sterkt inntrykk. Ja, det skal trykkes ut. Å lese skjønnlitteratur for å forstå andre I Dødens drabanter (2006) av Gunnar Staalesen blir vi kjent med Janegutt. Janegutt er døpt Jan Elvis, blir adoptert bort, flytter fra Bergen til Førde og får navnet Jan Egil. Privatetterforskeren Varg Veum har kjent ham lenge, helt siden han jobbet som sosionom i Barnevernet på 70-tallet. Handlingen i romanen spenner over 25 år. I utdragene her gir forfatteren oss innblikk i Janegutts liv og forteller fra fire av møtene hans med Varg Veum: 1995: Han slapp ikke de to bevæpnede mennene med blikket. Slik han stod med den forvokste kroppen sin, våpenet i hånden, capsen ned i pannen og det jeg så av håret barbert helt inn til hodet minnet han meg mest av alt om en torpedo, en trussel mot alt som befant seg i nærmeste omkrets, meg selv inkludert. Det lyste temperament og innestengt voldslyst av ham, og det var ikke vanskelig å gjenkjenne den overdimensjonerte muskulaturen og det tanketomme blikket til en som i altfor lang tid hadde gått på overdoser av anabole steroider. [ ]: Var det dette vi hadde gjort ham til? Var dette resultatet av femogtyve års engasjement fra det offentlige for å gjøre ham til et nytt og bedre menneske, eller i alle fall sikre ham en plass i samfunnet som både han og vi kunne leve med? Var dette det eneste vi kunne oppnå, vårt eneste bud på suksess? juli 1970: En uoppredd, bred seng fylte den ene kortveggen. Et tørkestativ av tre stod skjøvet inn i et hjørne, nedlesset av plagg. Over hele rommet lå det klær spredd, tilsynelatende uten system og mønster. Opp mot veggen stod en barneseng, og oppi den satt en liten gutt, to og et halvt til tre år gammel så vidt jeg kunne bedømme, i en flekket trøye som en gang hadde vært hvit, og med en svulmende, våt papirbleie under bleiesnippen av plast. Han reagerte knapt da vi kom inn, bare så på oss med blanke, apatiske øyne. Munnen var halvåpen og våt, og i den ene hånden hadde han en dobbel brødskive med noe som minnet om sjokoladepålegg i midten. Men det verste av alt var tausheten. Det kom ikke en lyd fra ham. 22/4 Tilbake etter iskrem i solen. H

30 1974: Vi var som en liten familie, litt mistilpasset og uten balanse, som familier med slike barn gjerne er. Jeg husker ennå den ettermiddagen da Hans kalte oss inn på kontoret sitt etter at vi hadde hatt Janegutt med på Akvariet en tur. Han fortalte oss at han hadde funnet et fosterhjem til ham i Sunnfjord. [ ] Han (hadde) utviklet seg til å bli en aktiv og rørig gutt, litt for rørig innimellom. Han hadde problemer med å sette grenser for sin egen atferd, og noen ganger var det som om han bevisst provoserte oss, for å skape uro, uhygge og avvisning. 1984: Han fjernet hånden som til nå hadde hvilt på avtrekkeren. Idet han stakk den frem, møttes blikkene våre for første gang, og brått kjente jeg ham igjen. Langt der inne i det avlange, kvisete pubertetsansiktet gjenkjente jeg det forurettede, aggressive blikket til den Janegutt vi var blitt kjent med i perioden etter at Vibecke Skarnes ble arrestert og ansvaret for ham et halvt års tid hadde vært vårt. [ ] du må jo ha hatt en grunn til å be om at det var jeg som skulle komme, hele denne veien? Han gjorde et ufrivillig kast med hodet, rettet blikket mot meg, og med ett var øynene helt blanke, fylt av tårer. Han svelget og nikket. Etter en stund sa han, med halvkvalt stemme: De var snille. Varg Veum viser omtanke og respekt for den lille gutten, senere den unge mannen. De er blitt glade i hverandre, Vargen og Janegutt, for lenge siden og begge husker bruddstykker av tidligere samvær. Janegutt vet å be om hjelp, og Varg Veum gir av seg selv. Varg Veum ser lenger enn til Janegutts aggressive ansikt fra den gangen, og også nå i Han bruker det enkelte veiledere og terapeuter kaller skålblikket når han ser på Janegutt med hånden på avtrekkeren, og ikke pilblikket. Pilblikket er det politiet som innehar i romanen. Politiet ser det de ser, og kobler ikke inn det bakenforliggende. Hva er omkring denne gutten, hva finnes av annet i ham? Dette er tanker Varg Veum har, og som gjør at han får bedre kontakt med Janegutt, i en fastlåst situasjon. Gutten er blitt 16 år, og er mistenkt for å ha utført et dobbeltdrap. Gunnar Staalesen om skriving og lesing: Jeg har skrevet siden jeg var tolv år gammel, bevisst på å bli forfatter fra jeg var seksten-sytten. ( Bli forfatter er for så vidt noe man ikke kan bestemme seg for å bli selv. Det er avhengig av at noen leser tekstene dine og finner dem interessante nok til å sette på trykk. Men skrive - det kan man alltid gjøre, og for mange meg selv inkludert har det å skrive alltid vært en god form for egenterapi.) Når man blir forfatter, skyldes det nok flere ting. Talent bør man ha. Evnen til å formidle gjennom tekst bør man ha. Ståpåvilje og energi nok til å tåle motbakker bør man ha. Men det er også en pris å betale. De fleste som skriver har nok nervesystemet litt nærmere huden enn mange andre mennesker. Selv har jeg fått min porsjon med for all del! overkommelige problemer, uten at jeg vil gå i detalj om det, men skrivingen har alltid hjulpet meg gjennom disse fasene; slik jeg gjennom redaksjonsarbeidet i Kraftverk har sett hvordan det å skrive er god terapi for mange av dem som har skrevet fast der gjennom flere år. I siste bind av bergenstrilogien beskriver jeg en kvinne som har et langvarig angstproblem. En psykolog jeg 23/4 Ikke fått tak i Marius. K.G