Hvordan blir sykepleiens framtid?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan blir sykepleiens framtid?"

Transkript

1 4 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr ESSAY Hvordan blir sykepleiens framtid? Herdis Alvsvåg På 1980-tallet stilte vi spørsmålet Har sykepleien en framtid? (1,2). Når vi i dag spør hvordan sykepleiens framtid blir, har vi svart bekreftende på spørsmålet fra 1980-tallet. Kanskje er spørsmålet om sykepleien har en framtid enda mer aktuelt i dag enn for tretti år siden. Når spørsmålet i dag besvares positivt, er utfordringen: Hvordan blir så sykepleiens framtid og hvem spør og hvem svarer i dag? Som det står i Skriften vil vi alltid ha de fattige blant oss. Vi vet også at det alltid vil være sykdom og lidelse i et hvert samfunn. Slik sett vil det alltid være behov for sykepleie og sykepleiere. Flere aktører har historisk bidradd i utformingen av sykepleien, som staten, profesjonen og folket (3). Forholder vi oss også til andre i dag? I dette essayet vil vi først ta et historisk tilbakeblikk og vise at et personlig samfunnsengasjement er utgangspunkt og grunnlag for sykepleien slik den utformet seg gjennom diakonissebevegelsen i Tyskland tidlig på 1800-tallet og gjennom det fundamentet som Florence Nightingale ( ) ga faget i siste halvdel av 1800-tallet. Begge disse historiske røttene gjorde seg gjeldende i den norske sykepleielæreren Ulrikke Eleonore Nissens ( ) lærebok i sykepleie. Tidlig på 1900-tallet engasjerte Norsk Sykepleierforbund (NSF) seg i fag og utdanning og vi gir et riss av bildet av kampen om faget mellom myndigheter, fagforbund og leger fram til i dag. Det er viktig å ha med seg et historisk grunnlag og lære av slike erfaringer når vi skal peke på framtidige utfordringer. Dessuten arbeides det i Norge med en offentlig melding om utdanning av helse- og sosialfagutdanningene som skal legges fram i Til slutt viser vi til en artikkel i The Lancet i 2010: Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world (4). Artikkelen skisserer kjennetegn ved en tradisjonell utdanningsmodell og en ny kompetansebasert utdanningsmodell. Vi problematiserer modellene i lys av det historiske risset som er gitt og vår egen samtid. Samfunnets helseutfordringer, sykepleietenkning og utdanning Samfunnsengasjerte personer skaper fag og utdanning I Norge var legene på 1850-tallet opptatt av å bedre pleien på Rikshospitalet, de var misfornøyd med det ufaglærte pleiepersonalet (5, s.32). Det fantes sykepleierutdanning ved tyske diakonisseanstalter allerede fra 1836 og i Stockholm fra Når legene ved Rikshospitalet ikke lyktes i å rekruttere tyske sykepleiere, ble norske kvinner sendt til Kaiserswerth i Tyskland for å utdanne seg til sykepleiere. Forhol dene i samfunnet og i hospitalene var elendige. Fattigdom, barnearbeid, stor barnedødelighet, arbeidsløshet, tiggeri, prostitusjon, dårlig skolegang, dårlig kosthold, dårlige boforhold og ingen arbeidsmiljølov kan tjene som stikkord på tidsbildet i Nord-Europa. Ikke minst var det store ulikheter mellom majoriteten som var fattige og et lite mindretall rike. Pastor Fliedner og hans kone søkte å svare på nøden gjennom å opprette utdannelse for sykepleiere og lærerinner ved diakonisseanstalten i Kaiserswerth. Det var hit, foruten til en diakonisseanstalt i Berlin, to kvinner reiste på den norske stats bekosting, fikk sin sykepleierutdanning og ble ansatt på Rikshospitalet i Av ukjente grunner var alle faglærte sykepleiere sluttet ved Rikshospitalet i 1865 (5, s ). Leger, prester og indremisjonen engasjerte seg i opprettelse av

2 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr sykepleierutdanning i Norge, det handlet om å møte samtidens utfordringer, nøden i samfunnet og pleien av fattige og syke, og legene trengte noen som kunne... føre det stadige Tilsyn med Gangkonene, indskjærpe og forklare dem deres Pligter og de for dem gjældende Bestemmelser, veilede dem i omgangen med og Pleien af de Syge og tilrettevise dem, naar de måtte begaa misbrug eller Forseelser. De ledsage Lægerne paa deres Sygebesøg og modtage deres Ordre for Sygepleien. De vaage over, at de med Hensyn til Lægemidler, Bading og deslige givne Forskrifter med Nøiaktighed og Orden udføres, og erkyndige sig med Nøiaktighed om de Forandringer, der vise sig i de enkeltes Syges Tilstand for derom at kunne give Lægerne Underretning. De føre vedkommende Afdelings Spiseliste (Johansen 1865, s. 249 sitert fra 5, s ). Ulrikke Eleonore Nissen (Rikke Nissen) erfarte selv den dårlige sykepleien da hun ble innlagt på Rikshospitalet og hun innså at sykepleien måtte forbedres. Hun reiste i 1860 til Sverige og orienterte seg om både misjonsvirksomhet der og om diakonisseanstalten i Stockholm. Et skrift om Hva er Diakonissehuset og andre skrifter om sykepleiesaken ble spredt i Norge gjennom kvinneforeninger og misjonsorganisasjoner, og flere kvinner reiste på studieturer og lærte om ulike diakonisseanstalter i Tyskland. Cathinka Guldberg og en venninne reiste i 1866 til Kaiserswerth, Rikke Nissen reiste i 1868 til Neuendettelsau, begge utdannet seg til sykepleiere. Cathinka Guld berg stod sentralt i opprettelsen av den første sykepleierutdanningen i Norge: Dia ko nisse huset i Kristiania, i dag Diakonissehuset Lovi senberg. Rikke Nissen ble ansatt som sykepleie lærer her og hun forfattet også den første lære boken for sykepleiere i En lærebok som var i bruk i over 25 år. Florence Nightingale skrev sin sykepleiebok Notes on Nursing i 1859, en bok som kom i flere utgaver. Hun baserte boken på kunnskap om samfunnet, hygiene, hospitaler, statistikk, administrasjon og kunnskaper om hva friske og syke mennesker trenger 1. Hennes tenkning hadde rot i et samfunnsengasjement. Hun var opptatt av hva som holder mennesker friske, hva som skaper sykdom og hvordan sykdom kan helbredes ved å understøtte naturens egne helbredende krefter. Hun var opptatt av helsemessige forhold i samfunnet generelt som for eksempel kloakksystem og luftforurensing, forholdene på arbeidsplassene, i hjemmene og i sykehusene. Det gjaldt å formidle denne kunnskapen til befolkningen og politikere, og også til de kvinner som hadde ansvaret for barn og syke på den tiden. Notes on Nursing ble eksempelvis revidert og tilpasset arbeiderklassen. Nightingales engasjement i å forbedre folkehelsen og pleien av de syke, foruten å redusere barnedødeligheten, re sul terte i opprettelse av en sykepleierutdanning i 1861 (Nightingale-skolen). Utdanningen ga re sul tater og bedret kvaliteten på pleien i sykehu sene (6). Florence Nightingale skriver i begynnelsen på 1860-tallet at menn, selv leger, på den tiden ikke hadde annen definisjon på hva en sykepleier er enn at hun skal være hengiven og lydig. Kvinner definerte sykepleieren som edruelig, ærlig og ren (7, s ). Nightingale spør om vi ikke forventer det av en hver som arbeider. Hun refererer også pasientens syn på en sykepleier: Det siste jeg ville gjøre hvis jeg ble dårligere, var å få sykepleiersken inn i rommet, i alle fall hvis jeg var ved mine fulle fem (7, s.185). Det var mot slike synspunkter og en sykepleieutøvelse som resulterte i slike pasientutsagn Nightingale i sin tid kjempet mot. Nightingale skriver at pasientens plager slett ikke alltid skyldes en sykdom. Det skyldes ofte noe helt annet som: mangel på frisk luft, eller lys, eller varme, eller ro, eller renslighet, eller nøyaktighet og omsorg i sammensetningen av kosthold; enten en av disse årsakene, eller samtlige av dem. sykepleie er blitt innsnevret til ikke å bety stort mer enn å gi medisiner og

3 6 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr leg ge grøtomslag. Det burde bety riktig utnyttelse av frisk luft, lys, varme, renslighet, ro, og riktig sammensetning av kosthold alt uten at pasientens livskrefter blir mer belastet enn nødvendig. Men når pasienten er blitt kvitt all smerte og lidelse som ikke skyldes sykdommen, men mangel på ett eller flere av de faktorene som er nevnt ovenfor, og som er helt avgjørende for at naturens helbredelsesprosess skal kunne lykkes, først da får vi vite hva som er symptomer på sykdom, og hvilke plager som er uløselig knyttet til den. Så dyp og utbredt er overbevisningen om at å gi medisiner er å gjøre noe, eller kanskje å gjøre alt man kan, at det å sørge for luft, varme osv. er det samme som ikke å gjøre noe. den nøyaktige verdien av spesielle botemidler og behandlingsmåter (er) på ingen måte fastslått, mens vi derimot har omfattende erfaring når det gjelder hvilken betydning en samvittighetsfull sykepleie har for utfallet av en sykdom. De samme reglene for helse eller sykepleie, for de er i virkeligheten de samme, gjelder blant friske så vel som blant syke. det hersker en viss frykt for at sykehus, slik de hittil har fungert, i stedet for å redusere dødelighetsprosenten muligens har økt den ingen lærerinner uansett samfunnslag, ingen barnepleierske, ingen sykepleierske på sykehus (lærer) noe som helst om hvilke lover som gjelder for kroppen vår. Ikke for det, disse lovene livets lover er til en viss grad forstått, (7, s ). Livets lover gjelder det å spille på lag med, slik at helsen bevares og gjenopprettes når sykdom rammer. Nightingales tekst må tolkes i forhold til hennes samtids tenkning og kunnskap, samtidig kan vi undres over det tidløse i hennes tanker om sykepleie. Det er i det som er tidløst vi kan hente inspirasjon i dag, og i utformingen av framtidens sykepleie. Hva er det tidløse? Det handler om livets og helsens lover. Nightingale var opptatt av pasientens omgivelser, det være seg luften og rommet, ikke minst luftkvalitet og temperatur i sykerommet. Også bolighygiene og vannhygiene gis oppmerksomhet i et kapittel hun kaller Sunne og friske hus. Luft, vann, renslighet og lys er sentralt. Også støy gis et helt kapittel. Støy forstyrrer søvnen, hvisking i rommet eller utenfor skal unngås. Hun skriver om hvordan pasienter skal snakkes til og med, hvordan høytlesing bør foregå, og om det bør leses. Også musikk og hvilken type musikk pasienter liker og tåler, er tema. Mennesker trenger variasjon, og variasjon er et middel til helbredelse. I kapittelet om variasjon tar Nightingale opp betydningen av form og farger som helsebringende midler, det samme gjelder blomster. Hun baserer sine anbefalinger på kunnskap og tar et oppgjør med myter som var rådende. Hun er ikke bare opptatt av sjelens innvirkning på kroppen, men også kroppens innvirkning på sjelen. Plagsomme tanker kan svekkes med variasjon som å komme seg ut, møte andre mennesker, endre omgivelser. Samtale og bøker kan framkalle latter. Hun skriver: En pasient er like lite i stand til å bevege et brukket ben som til å jage bort tanker når han ikke får hjelp utenfra i form av variasjon. Det er en ting som stadig forundrer meg, å se hvordan skolerte mennesker, som kaller seg sykepleiersker, opptrer. De varierer sine egne gjenstander og sine gjøremål mange ganger om dagen, men mens de pleier (!) syke mennesker, altså en lidende person bundet til en seng, lar de ham ligge der og stirre på en tom vegg, uten å forandre på noe som kunne ha gitt ham annet å tenke på. trangen til variasjon hos et utsultet øye er like sterk som trangen til mat i en utsultet mage. Litt søm, litt skriving, litt vasking, kan være den beste avkobling syke mennesker kan få, dersom de makter det. Jeg behøver knapt nok si at overdreven søm, skriving, ja, ethvert vedvarende arbeid, vil føre til samme irritabilitet som manglende arbeid ( ) kan fremkalle hos syke mennesker (7, s ).

4 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr De neste kapitlene handler om inntak av mat og av hvilken mat. Hun skriver både om alkoholens og tobakkens skadelige virkninger. I kapittelet om Seng og sengeklær understreker hun ikke bare at den syke er sykepleierens oppgave, men også sykerommet. Et eget kapittel vies lys som..er vesentlig for både helse og helbredelse (7, s.127). Deretter kommer kapitler om renslighet, først Rene rom og rene vegger og deretter Personlig renslighet. Håp, glede, samtale og rådgivning til pasienter omtales før kapittelet om Observasjon av syke. Observasjon har en sentral plass i Nightingales sykepleietenkning. Hun vil ha fakta om pasienten, ikke oppfatninger: Den viktigste praktiske leksen man kan gi sykepleiersken, er å lære dem hva de skal observere, og hvordan de skal observere; hvilke symptomer som tyder på bedring, og hvilke som tyder på det motsatte; hvilke som er nyttige, og hvilke som ikke er det: hvilke som tyder på forsømmelse, og hva slags forsømmelse (det er). Alt dette bør utgjøre en del, en vesentlig del, av alle sykepleierskers utdannelse (7, s. 148). Observasjonene skal være nøyaktige. I en særstilling står å observere søvn og matlyst. Liten matlyst er det ikke nok å konstatere, fordi årsaken kan være så forskjellige som: 1. Dårlig tilberedning, 2. Dårlig sammensatte måltider, 3. Gale tidspunkter for måltidene, 4. Manglende mat lyst hos pasienten (7, s. 153). Sykepleieren skal observere om pasienten blir svakere, og ulyk ker skyldes ofte manglende observasjon. Rikke Nissen la i likhet med Nightingale vekt på den kliniske iakttakelsen eller observasjonsevnen,.. klarer en ikke å øve seg til å iaktta, kan en slutte som sykepleier (5, s. 149). Også journalskriving var sentralt for Nissen. Grunnlaget for sykepleiejournalen var nettopp observasjonen, og Nissen skriver hva som skal være med i journalen og hvordan eksaminasjonen av den syke skal foregå. Det handler om hva som er nødvendige opplysninger, og er ikke pasienten selv i stand til å gi opplysningene, må de hentes fra omgivelsene og de nærmeste pårørende. Det skal vises hensynsfullhet, og en skal ikke være påtrengende og uttrettende, men medfølende. Deretter angis det en liste over spørsmål som er relevante ved ulike typer sykdommer med utgangspunkt i organer og organsystemer. Allmenntilstand og om pasienten har feber må ikke glemmes. Sykepleieren på Nissens tid hadde kunnskaper om sykdommer og hygiene. Både journalføringen og observasjonene var basert på kunnskaper, og Nissen knytter observasjonen sammen med praktiseringen av god hygiene. Hun hentet mye av sine hygieniske kunnskaper hos Nightingale som hadde vist at urenhet og sykdom hører sammen. Martinsen skriver at legene..hadde lite å stille opp mot sykdommene. Særlig gjaldt dette epidemiene eller de smittsomme sykdommene, som var folkesykdommer den gang (5, s. 153). Sykeværelset, sykesengen og stell av den syke, foruten pleie av smittsomme sykdommer og spesielle sykepleieoppgaver som ulike typer desinfeksjon beskrives. Også det som ble kalt lavere kirurgi som ulike typer klyster og skyllinger av øre, øye og vagina, kompresjoner, injeksjoner, forbindinger osv. (5, s ). For Nissen gjaldt det å utdanne hele sykepleiere og verken halve eller kvarte leger. Nightingale og Nissen kan stå som eksempel på sykepleiere som svarer med sykepleie på samfunnets appell om hjelp til å avhjelpe lidelse, dårlig helse, nød og sykdom. De skriver om hva sykepleie er og hva det ikke er. De er fagpersoner som har kunnskaper og erfaringer og som med autoritet skriver disse inn i datidens sykepleie og som skaper innhold i sykepleierutdanninger og sykepleiepraksis som det den dag i dag gir mening å lese, under forutsetning av at det diskrimineres mellom hva som er tidstypisk og hva som ikke er det. Nightingale skiller mellom hva patologien, observasjonen, medisinen og naturen lærer oss, hun skriver: Patologi lærer oss hvilken skade sykdommen har gjort. Vi vet ingenting om helsens prin-

5 8 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr sipper, om det positive der patologi er det negative, bortsett fra gjennom observasjon og erfaring. Det er kun observasjon og erfaring som lærer oss hvordan vi kan bevare eller vende tilbake til en sunn tilstand. Vi tenker ofte på medisin som en helbredende prosess. Det stemmer slett ikke; medisin er funksjonenes kirurgi, slik den egentlige kirurgien handler om lemmer og organer. Ingen av dem kan helbrede; det kan bare naturen gjøre. Kirurgien fjerner kulen og kulen forhindrer helbredelsen, men det er naturen som helbreder såret. Og det som sykepleien må gjøre, er å sørge for at naturen har best mulige vilkår for å gripe inn og hjelpe pasienten. Som oftest skjer det stikk motsatte. Du tror at frisk luft, ro og renslighet er unødvendig, kanskje farlig luksus, som bare skal gis til pasienten når det passer, og at medisin er selve legemiddelet. Hvis jeg på noen måte har lykkes i å jage bort denne illusjonen og vise hva ekte sykepleie er, og hva det ikke er, har jeg oppfylt mitt mål (7, s ). Det Nightingale og Nissen lærer oss, og det er poenget her, er at med utgangspunkt i samfunnets og befolkningens lidelser og med kunnskap om livets lover, kan vi utføre en sykepleie som kan avhjelpe lidelser og nød, bevare helsen eller bringe den tilbake. Sykepleie er på faglig grunnlag å understøtte naturens egne helbredende krefter. Dette er å ta utgangspunkt i det grunnleggende, prinsippene om livslovene, dvs. hva som bevarer helsen og hvordan en kan understøtte naturens egne helbredende krefter når sykdom rammer. Med utgangspunkt i livslovene gir sykepleieren mennesker som utsettes for skadelige påvirkninger og de som er blitt syke, hjelp, og lærer dem som har omsorg og ansvar for barn og unge, hva som gjelder for liv og helse. Med utgangspunkt i dette etableres også de første sykepleierutdanningene. I tråd med hva samfunnet trenger og hva sykepleie bør være, ble det laget utdanningsplaner, curriculum, slik at sykepleie kan læres på en gjennomtenkt og planlagt måte, hvor hverken faglig innhold eller pedagogiske metoder overlates til tilfeldigheter. Kampen om sykepleierutdanningen: Myndigheter, profesjon og byråkrati Sykepleietenkere som Nightingale og Nissen skriver om faget i forhold til deres tid, det samfunn, den kultur og den kunnskap som ansees som relevant og tilgjengelig. Medisinere og politikere spiller fra første stund med. Som nevnt ble helt i starten to kvinner utdannet i Tyskland på den norske stats regning. En rekke sykepleierutdanninger startet opp på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet i Norge. Stiftelser, organisasjoner, kommuner og den norske staten etablerte utdanninger, noen toårige, andre treårige. For distriktssykepleiere var det gjerne to års utdanning. Norsk Sykepleierforbund (NSF) ble startet i 1912 og engasjerte seg tidlig i utdanningssaken. For NSF var det krav om tre årig enhetlig utdanning for alle sykepleiere. Melby (8) skriver at sykepleierutdanningen kom for alvor på den helsepolitiske dagsorden da Den norske lægeforening i 1915 satte ned en syke pleiekomité. Flertallet i komiteen gikk inn for to typer sykepleierutdanninger og to typer syke pleiere: Etter 1,5 års utdanning kunne en bli distriktssykepleier, disse kunne gå videre og få autorisasjon som sykepleier etter tre års utdanning. Sykepleierutdanningen ble en sak for offentlige myndigheter i Melby (8) skriver at Forslaget om to typer sykepleiersker var begrunnet med sykepleiermangelen, særlig utover landet (s. 77). Legene argumenterte med flere sykepleiere, NSF med bedre sykepleiere (s. 84). Etter lang tid og kamp, og med mange politiske utsettelser, satte Sosialdepartementet i 1939 ned en komité for å utrede sykepleierutdanningen. De fleste sykepleierutdanninger var da allerede blitt treårige, men loven om sykepleierutdanning og autorisasjon som komiteen utredet, ryddet i

6 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr en uoversiktlig utdanningssituasjon. Sykepleierskolene var knyttet til sykehusene helt fram til ny Sykepleielov av 1960 skilte sykepleierskolene fra sykehusene. Sykepleierutdanningen har vært under press mange ganger. Melby skriver at Fra slutten av 60-åra hadde det offentlige utredet hvordan helseutdanningene kunne innpasses i det øvrige utdanningssystemet, i henholdsvis den videregående skolen og distriktshøgskolesystemet. Det kom forslag om nye kombinasjons- og overgangsmuligheter, som rokket ved den eksisterende modellen med enhetlig treårig utdanning (8, s.285). I 1968 ble Bjørnsonkomiteen nedsatt, den skulle utrede utdanning av helse- og sosialpersonell og hvor utdanningene organisatorisk skulle plasseres. I 1976 ble Stortingsmelding nr. 13 ( ) Om organiseringen av den fremtidige utdanningen av sosial- og helsepersonell fremmet. Parallelt med arbeidet i Bjørnsonskomiteen presenterte NSF tre innstillinger som alle omhandlet sykepleierutdanningen: Holtetutvalget, Furnes-utvalet og Valset-utvalget. Pleie, lederskap og undervisning er sykepleiernes funksjon, slo Holtet-utvalget fast. Furnesutvalget presenterte i 1974 et konkret program for treårig utdanning på høgskolenivå uten felles utdanning med andre yrker. Samme år la Valsetutvalget sin innstilling fram, den fremmet et klinisk studieprogram der målrettet læring var sentralt. Fra flere andre yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren var motstanden stor mot felles basisutdanning, og myndighetene hadde droppet det da meldingen ble lagt fram, men prinsippet om trinnvis utdanning ble fremmet. Politisk fikk heller ikke det prinsippet gjennomslag (8, s ). På 1980-tallet kommer debatten om avkortet sykepleierutdanning (for hjelpepleiere) opp på nytt, det er sykepleiermangelen som aktualiserer spørsmålet. I Norge styrer myndighetene flere utdanninger gjennom nasjonale lover og nasjonale rammeplaner, rammeplanene er statens styringsinstrument. Sykepleierutdanningene skal sørge for at rammeplanenes intensjoner og retningslinjer uttrykker seg konkret i fagplanene som den enkelte utdanningsinstitusjon utarbeider. I gjeldende rammeplan fra 2008 står: Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger (9, s. 3). Fra 1991 til 1997 hadde et råd (RHHS) 2 under utdanningsdepartementet ansvar for rammeplansarbeidet. På og 90-tallet ble det gitt uttrykk for at profesjonene hadde for stor makt i helsevesenet. Vi fikk felles Lov om helsepersonell i 1999 og i rammeplanen vises det til denne, og utdanningene i helse- og sosialsektoren får en felles innholdsdel. I lys av NSF s argumentasjon om enhetlig treårig utdanning var det lite diskusjon om innføring av en felles innholdsdel (10 vekttal/30 studiepoeng). Kvangarsnes (10) skriver: på 1990-tallet fikk Norsk Sykepleierforbund (NSF) og sykepleierprofesjonen redusert innflytelse i nasjonalt læreplansarbeid i forhold til den rollen de hadde hatt i slikt arbeid tidligere. NSF har fra forbundet ble etablert systematisk arbeidet for et kunnskapshegemoni i sykepleierutdannelsen. Etableringen av RHHS gjorde at nye aktører fikk ansvar for rammeplansarbeidet. (10, s. 46). Gjennom 2000-tallet har det kommet nye og forenklede planer sydd over en ny felles mal: Prosessen ble styrt gjennom den nye standardiseringsmalen, Gjennom dette arbeidet, som ble karakterisert som en forkortning og forenkling, kan en si at byråkratene på det nasjonale nivået på en nesten umerkelig måte har erobret en viktig plattform for å definere og styre kunnskapshegemoniet på feltet (10, s. 47). Mindre detaljerte planer kan imidlertid gi større lokal frihet: Dette kan igjen føre til noe mer frihet for de interne endringsagentene, for eksempel profesjonen (10, s. 47). I våre dager utarbeider utdanningsinstitusjonene

7 10 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr fagplaner som forholder seg til landets lover, gjeldende Rammeplan og til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgere utdanning i samsvar med Bologna-prosessen. For hvert emne i fagplanen skal det beskrives forventet læringsutbytte som studenten skal oppnå av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger). I Norge skal det igjen i 2011 fremmes en Stortingsmelding om utdanningene innen helse- og sosialfeltet. Vil det bli en gjentakelse av tidligere tiders utdanningsdebatter? Får vi igjen krav om mer felles basisutdanning innenfor helse- og sosialfagutdanningene? Hvem definerer hva som er samfunnets helsebehov? Og hvem definerer hva sykepleiefag og utøvelse skal være i framtiden? Framtidige utfordringer for sykepleiefaget, utdanning og profesjonsutøvelse Vi har vist at myndighetene, sykepleierutdanningene og profesjonsforbundet NSF alle har vært aktører når utdanningspolitikken og utdanningsinnholdet i sykepleierutdanningene har blitt meislet ut. Aktørene har diskutert og vært uenige om lovene som regulerer utdanningen, utdanningens struktur og innhold, hvilket nivå utdanningen skal være på, forholdet til hjelpepleiere og leger, og hvem som skal lede sykepleien. Debatten har særlig gått mellom departementene som regulerer hhv. utdanningen og arbeidsgiversiden, og NSF som i kampen om utdanningen i særlig grad har dradd veksler på sentrale personer i utdanningsinstitusjonene. Antall sykepleiere til å møte samfunnets helseutfordringer og kvaliteten på sykepleierne har vært sentrale i debattene. Staten har styrt gjennom lover og nasjonale rammer og retningslinjer. På 1990-tallet blir det... redusert innflytelse fra den organiserte sykepleierprofesjonen i planprosessene Eksterne endringsagenter kan komme til å erobre kunnskapshegemoniet på en nesten umerkelig måte (10, s. 48). Vi utdanner alltid for framtidens samfunn Som vist gjennom sykepleieforfattere som Nightingale og Nissen, anså de sykepleie som et svar på samfunnets utfordringer. Å beskrive hvordan samfunnet vil bli i framtiden er og har alltid vært usikkert. Denne usikkerheten er, og har alltid vært profesjonsutdanningenes situasjon. Samfunnet utdanner sykepleiere, leger, lærere og sosialarbeidere som kan gå inn i samfunnsoppgaver de neste tiårene. Matchingsproblemet (11) er forholdet mellom det som læres i en utdanning og det som forventes av den profesjonelle i yrkeslivet, ofte kalt forholdet mellom teori og praksis. Spenningen mellom disse kunnskapsformene vil alltid være tilstede mellom en profesjonsutdanning og profesjonsutøvelsen. Knudsen (12), som er rektor ved University College Lillebælt, spør hvor godt sykepleierutdanningen er rustet til de framtidige utfordringer. Han beskriver noen særlige trekk ved velferdsstaten og helsevesenet foruten en høg gjennomsnittsalder i befolkningen. Høg aldersammensetning gjør seg også gjeldende for sykepleiere, følgelig vil vi i nær framtid også få stor avgang av sykepleiere og sykepleielærere som arbeidstakere. Knudsen skriver at vi har et økende krav fra befolkningen, mer marked og større sosiale forskjeller, medisinsktekniske nyvinninger og etiske utfordringer, og han avslutter slik: Der findes ingen enkle løsninger på disse udfordringer. Det er dog min opfattelse, at disse udfordringer på sigt vil utfordre den eksisterende grundutdannelse, og at det derfor er tvivl somt, om det er mulig og hensiktsmæssigt at fasthold en grunduddannelse, som vi kender den i dag. Kravene til uddannelse vil fortsat vokse. Derfor kan der være grund til allerede nu at begynde at drøfte, hvordan vi bedst mulig løfter de uddannelsesmæssige utfordringer, som vi står overfor de næste 5-10 år som følge af udviklingen i sundhedsvæsenet. Det falder

8 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr tilfældigvis sammen med, at der i samme periode bygges en række supersygehuse rundt om i Danmark! (12, s. 83). Vi står overfor en matchingsutfordring som muligens skal møtes på andre måter enn tidligere i sykepleiens historie. Utdanne og danne sykepleiere med stabil kunnskap for å møte det som forandres og endres raskt Dersom vi skreddersyr utdanningen til dagsaktuelle behov, vil kunnskapen være utdatert om få år. Profesjonelle yrkesutdanninger må forberede studentene på å møte et raskt omskiftelig samfunn. Utdanningene vil ikke og skal ikke holde tritt med den raske og spesialiserte medisinskteknologiske utviklingen. Den må den profesjonelle sykepleieren kontinuerlig oppdatere seg på fra avdeling til avdeling, fra sektor til sektor. Skal en kunne møte slike utfordringer, må studentene tilegne seg kunnskaper og innsikt som er gyldige over tid og som kan reflekteres inn i mange ulike, komplekse pasient- og pårørendesituasjoner: Kunnskap utgjør grunnlag for tenkning og resonnering, den utgjør en klangbunn og spilles inn i situasjonene, slik at det vi står over for, blir forståelig for oss. Dette er en hermeneutisk anvendelse av kunnskapen. Alle yrker har en kunnskapsbase som bidrar i forståelsen og tolkningen av det vi møter I syke pleieryrket, som i andre profesjonelle yrker, må forståelse, tolkning og anvendelse ikke atskilles, slik at det blir en blind teknisk anvendelse Er vi innstilt på forståelse og fortolkning, vil det være viktig å ha kunnskaper som opplyser situasjonene, som hjelper oss til å forstå, tyde og tolke, til å undres, til å kunne svare pasienter og pårørende på innsiktsfulle måter, og som videre hjelper oss til å se alternativer som ved første øyekast er skjult, som hjelper oss med å stille spørsmål og utøve kritikk. Dette er kunnskaper som spilles inn i ulike situasjoner, som skaper en opplysende resonans eller klangbunn (13, s ). I den norske utgaven av Patricia Benner et al (14,15) sin bok, Å utdanne sykepleiere. Behov for radikale endringer, gis den type kunnskapsanven delse som omtales i sitatet betegnelsene klinisk fantasi og relevansvurdering. Å utdanne og danne sykepleiere som evner å anvende kunnskapene på en slik måte, er en viktig oppgave i utdanningen av sykepleiere: høgskole ne står overfor store pedagogiske utfordringer til å synliggjøre de teoretiske fagenes relevans for yr kesutøvelsen (16, s. 70). Det er sykepleiefaglige relevante, stabile og lite omskiftelige kunnskaper som kan bidra med innsikt og oversikt i konkrete pasient- og pårørendesituasjoner. Grunnleggende kunnskaper kan aktualiseres inn i ulike og forskjellige konkrete faglige utfordringer. De stabile og grunnleggende kunnskapene vil fungere fleksibelt fordi de vil kunne reflekteres inn i de mangfoldige og komplekse konkrete situasjonene. Slik kan erfaringer og kunnskaper aktualiseres på ny og på ny i utøvelsen av et faglig skjønn (17). Så kan en diskutere hvilke typer kunnskap dette gjelder. Antydningsvis vil jeg si at i en sykepleiesammenheng gjelder sykepleiekunnskaper som har i seg historisk innsikt om fag og samfunn, og kunnskaper om hva som fremmer og gjenvinner liv og helse når sykdom og ulykker rammer og hvordan sykepleier kan støtte opp under behandling og helbredende prosesser og bidra til at behandlingsopphold ikke skader. Innsikt i hva som bidrar til å opprettholde pasientens ressurser og hvordan en kan støtte opp under manglende selvhjulpenhet, hvordan leve et så godt liv som mulig og avhjelpe plager når kronisk sykdom rammer, er sentralt, og sykepleien vil alltid også dreie seg om å hjelpe en døende og de pårørende til et best mulig liv i livets siste fase. Sykepleie, sykepleietenkning og teori, ulike erfaringskunnskaper vunnet gjennom å lære av andres, egne, pasienter og pårørendes erfaringer hører med. Alle vet og mange har erfart at fer-

9 12 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr dighetene må utføres på en riktig og god måte, derfor må det øves på ferdigheter slik at håndverkskunnskapen kan utøves på en trygg og god måte. Enhver profesjonsutøvelse er teoretisert praksis (17,18). Det handler om å utøve faget med hode, hjerte og hender. Det trengs relevante naturvitenskapelige, filosofiske, og samfunnsvitenskapelige kunnskaper, foruten kunnskaper i vitenskapsmetodikk og kritikk. Dybdekunnskap om det basale, prinsipielle og overførbare vil skape perspektiv og forståelse i møte med pasienters, pårørendes og situasjoners ulikhet og flertydighet (11,13,16). Utdanne og danne profesjonsutøvere med trygg fagidentitet Enhver ny generasjon sykepleiere trenger på nytt og på nytt å stille spørsmålet som Nightingale gjorde: Hva er sykepleie og hva er det ikke? I en utdanningssammenheng bør slike fagdiskusjoner bli løftet fram. Hvordan spørsmålet er blitt besvart av generasjoner før oss, kan speile spørsmålene i forhold til nåtid og framtid. Sykepleiens historie kan gi oss innsikt og inspirasjon til å reflektere spørsmålene med røtter i og kunnskap om hvordan sykepleiere og profesjonen før har svart på liknende spørsmål. Vi kan lære av historien som vi kan lære av egne personlige erfaringer. Historien kan veilede oss, ikke til å gjøre det samme som tidligere, men til å handle på et mer reflektert og informert grunnlag i nåtid. Trygge profesjonsutøvere som kan sitt fag og som vet hva kvalifisert sykepleieutøvelse er, vil kunne samhandle på en bedre måte med andre profesjoner i helse- og sosialvesenet enn profesjonelle som er utrygge på egen fagidentitet. Nightingale og Nissen skrev for å utdanne og danne hele sykepleiere. Hva vil det si i dagens samfunn? Nightingale understreker at sykepleie er å sørge for at naturen har best mulig helbredelsesmuligheter. Hva vil det si i konkret sykepleie i dag? Hun ville jage bort illusjonen om at medisin og sårskift er selve legemiddelet. Hvis hun på noen måte lykkes i å jage bort denne illusjonen og klarer å vise hva ekte sykepleie er, og hva det ikke er, mente Nightingale at hun ville ha oppfylt sitt mål. Hva forteller det oss i dag og hvordan kan det veilede oss i framtidens sykepleie? Profesjonell omsorg og faglig skjønn eller ikke-profesjonell kunnskap? Profesjonell omsorg baserer seg på ulike kunnskapsformer; erfaringsbasert, håndverksbasert, teoretisert og vitenskapelig kunnskap. Det fagli ge skjønnet som utspiller seg i spenningen mellom kunnskapsformene, og en konkret pasient- og pårørendesituasjon, leder den profesjonelle til dannede og reflekterte handlinger (17). Kunnskap om det basale, prinsipielle og overførbare gjør at man kan møte de konkrete situasjonene åpent, spørrende og kritisk (13,16). En spørrende og kritisk holdning er integrert i profesjonaliteten. En ikke-profesjonell praktisk kunnskap kommer til uttrykk der hvor den profesjonelle har kunnskaper i regler, prosedyrer, handlingsanvisninger og standarder og hvor disse følges slavisk uten at et faglig skjønn relatert til situasjonen bringes inn (11). I et kortsiktig perspektiv kan det være fristende for arbeidsgivere i helsevesenet å godta ikke-profesjonell kunnskap og argumentere med at i en tid hvor mer og mer standardiseres trengs jo ikke personer med lang utdanning. Koblet med økonomiske argumenter kan de statlige myndigheter som styrer utdanning og helsevesen, bringe slike argumenter til torgs. Skal sykepleien fortsatt ha en framtid, handler det om utdanning til faglighet og dannelse, altså profesjonalitet (19). Politikk og demokrati eller byråkrati og økonomi? Vi har sett at statlige myndigheter i dialog og i strid med sykepleiernes profesjonsforbund har samhandlet, samtalt, diskutert og vært uenige om vesentlige sider ved sykepleierutdanning og profesjonsutøvelse. Vi vet fra profesjonssosiologien at enhver profesjon kjemper for sine privilegier, sitt fagområde relatert til andres felt, og sin fagutøvelse. Samtidig preges alle profesjoner

10 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr av en verdiorientering, yrket er til for andre. Profesjonen kjemper ikke bare for egne interesser og fordeler, men har et samfunnsoppdrag, den hand - ler for pasienter, klienters, folks beste. I profesjoner gjør derfor også en uegennyttig altruisme seg gjeldende. I dette kan politikk og fag forenes. Framtiden byr på utfordringer både mht. antall sykepleiere og kvaliteten på sykepleien. Dette tilsier at vi må fortsette å føre demokratiske diskusjoner. Vi må også i framtiden få til et helsevesen og et utdanningsvesen som har legitimitet i befolkningen, det må staten og profesjonen samarbeide om å få til slik at det blir til det beste for pasienter og pårørende. Kvangarsnes har i sitt doktorgradsarbeid fra 2005 analysert ulike rammeplaner for sykepleierutdanningen i Norge. Analyse viser at byråkrater i stadig større grad har gjort seg gjeldende i rammeplansutformingen i myndighetenes styring av sykepleierutdanningen (10). Samtidig får høgskolesektoren økte oppgaver uten tilsvarende ressursøkning. Det samme gjelder helsevesenet. En reell nedbemanning gjør seg gjeldende. Høgskolene skal i revisjonen av fagplanene formulere læringsutbytter som studentene skal ha lært etter endt undervisning i et emne, i aktive verb. Det synliggjør på den ene siden for studenter og arbeidsgivere hva som forventes å være lært. På den andre siden kan en detaljert utforming av læringsutbytter føre oss ut i samme type problematikk som vi for 30 år siden diskuterte høglydt mht. Blooms taksonomi og mål-middel-problematikken, instrumentalisme og positivisme i pedagogikken. Alt er ikke like enkelt å beskrive i adferdstermer. Som fagpersoner skal vi tillate oss å gjøre bruk av et såkalt frihetspotensiale, så langt som mulig, og formulere læringsutbyttene på områdene kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at fagets kjerne og helhet blir videreført til nye generasjoner sykepleiere. Utdanning og helsevesen må legge til rette for læring som muliggjør utdannelse og dannelse for å ta vare på mennesker som trenger hjelp fordi sykdom og ulykker har rammet. Nightingale skrev at sykepleie ikke må innsnevres til å gi medisiner og skifte på sår. Hennes første bud til et sykehus var at det ikke må skade pasienten, noe som er like aktuelt i dag. Pasientskadene og klagene på behandling og på møtene med helsepersonell tyder på det. For pasienter og pårørende handler god sykepleie om at det er sykepleiere som observerer og handler med nøyaktighet slik at sykesengen, sykerommet, ro, aktivitet og variasjon, luften, ernæringen, hygienen, mat og drikke, behandlingen og oppholdet på sykehus ikke skader pasientene, men understøtter livslovene og helbredelsesprosessen. Det handler samtidig om dannelse i møtene med helsepersonell (17). Selv i dag gir Nightingales anvisninger store utfordringer til sykepleiere når vi tenker over hvilke konkrete utfordringer vi står overfor i møte med pasienters mange kompliserte og sammensatte sykdommer, lidelser, behandlingsopplegg og livssituasjoner, for eksempel mht. ernæring, søvn, variasjon, aktivitet osv.. I grunnen handler det om grunnleggende og relasjonelle behov som skal møtes på faglig kompetent måte når liv, helse og velbefinnende trues. Sykdom og lidelse hører livet til. Sykepleien og sykepleiere har en framtid. I profesjonene er det en spenning mellom altruisme og egeninteresse. Sykepleierprofesjonen og NSF må med faglige og altruistiske verdier og argumenter gå i dialog med myndighetene og meisle ut en sykepleie til beste for befolkningen. Staten må tørre å styre helsevesenet slik at det utvikles i tråd med det befolkningen trenger og ikke i tråd med snevre profesjonsinteresser og en byråkratisk økonomisk modell. Profesjonenes altruisme og egeninteresser kan balanseres i samspill og dialog med politikere og befolkning. Spørsmålet er om myndighetene allerede har fraskrevet seg og delegert den utøvende makten til arbeidsgivere, byråkrater og økonomisk styring. En framtidig kompetansebasert utdanningsmodell kan tyde på det.

11 14 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr Tradisjonell og kompetansebasert utdanningsmodell? I en artikkel i The Lancet (4) om helseprofesjoner for et nytt århundre skiller en på det som kalles en tradisjonell utdanningsmodell og det som kalles en kompetansebasert utdanningsmodell. Den tradisjonelle utdanningsmodellen beskrives som en modell der en tar utgangspunkt i curriculum eller en utdanningsplan, og ut fra curriculum lages det utdanningsmål. Målene er gjenstand for vurdering (4, s. 1943). Den kompetansebaserte utdanningsmodellen tar derimot utgangspunkt i Health needs og Health systems, altså er utgangspunktet helse vesenets behov og på bakgrunn av dette fore - skrives hvilke kompetanser og læringsutbytte, Competencies og Outcomes, som det er behov for, og med dette som bakgrunn skrives en ut dan ningsplan. I denne modellen er det kompe - tan ser og læringsutbytter som evalueres. Det er den kompetansebaserte utdanningsmodellen som hele Europa i våre dager innfører i alle utdanninger. For helseprofesjonene skal utgangspunktet være det som helsevesenet til en hver tid har behov for og ikke det som profesjonen bestemmer gjennom sine utdanningsplaner. Hvilken utdanningsmodell gjorde seg gjeldende for Nightingale og Nissen? Slett ikke det som i Lancet-artikkelen blir karakterisert som en tradisjonell modell uten rot i samfunnets utfordringer. Det var nettopp de samfunnsmessige behovene i stor skala som gjorde seg gjeldende og som i særlig grad Nightingale svarte innsiktsfullt på i en tid hvor få andre hadde kunnskaper om eller tok opp disse utfordringene. Nightingale hadde både kunnskaper og erfaring om hvorfor sykdom oppstod og hva som kunne hindre, lindre og helbrede sykdom. Samfunnsengasjement lå til grunn for utdanningsmodellene hos Nightingale og Nissen. Til dette samfunnsengasjementet var imidlertid også koblet, som vist over, et sykepleiefaglig engasjement i og kunnskap om hva pasientene trenger. Vi kan si at det som samfunnet og pasientene trenger og har behov for, dannet grunnlaget for utdanningsplanene. Vi har å gjøre med personer som har et samfunnsengasjement og en faglig innsikt i hva som skaper helsemessige lidelser i samfunnet og hos pasienter og hva som kan redusere disse. De skriver om sykepleiefaget, et fag som kan redusere nøden i hospitalene, i hjemmene og på arbeidsplassene. De skaper utdanninger slik at flere kan tilegne seg kunnskap om hvordan problemer kan forebygges, avhjelpes og reduseres. Enhver modell er en abstraksjon og en rendyrking av noen kjennetegn, slik også med den såkalte tradisjonelle utdanningsmodellen og den kompetansebaserte modellen som er skissert i The Lancet. Modeller kan få forskjeller og kjennetegn tydelig fram. Vi vil imidlertid nyansere det som beskrives som en tradisjonell utdanningsmodell. Slik det er vist ovenfor har vi å gjøre med helsebehov og helsevesensbehov også den gang på Nightingale og Nissens tid. Det var fagpersoners engasjement i folks helsemessige utfordringer og lidelser som førte dem til myndighetene med forslag om hvordan utfordringene kunne møtes, bekjempes og løses. Samfunnets og pasienters behov ligger forut for utmeisling av innhold og opplegg i en utdanning også i den såkalte tradisjonelle modellen, i alle fall når det gjelder sykepleieutdanningens utdanningsplan. Sammen sørget myndigheter og profesjon for rammer og innhold i en utdanning. Ulike syn og interesser vil alltid gjøre seg gjeldende. Vi må i dag også tåle å stå i striden og diskutere og argumentere. Fag og faglige synspunkter er for viktige til å bli overlatt til byråkrater og økonomi alene. I og for seg kan begreper som kompetanser og læringsutbytter anskues uproblematisk. Koblet til tenkningen i New Public Management får imidlertid begrepene særlige betydninger: Faglige institusjoner som utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner blir til strategiske institusjoner. Økonomi og utvikling får en overordnet betydning og blir mål i seg selv. Til dette trenger arbeidsgivere endringsparate, nyttige og fleksible medarbeidere, gjerne med uklar profesjonsidentitet slik at ar-

12 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr beiderne er lette å flytte rundt i et system. Dette blir i tilfelle styrende for hvilke kompetanser arbeidsgivere og byråkrater etterspør (20-22). Dette er en utvikling som myndighetene har styrt mot og derfor også har ansvar for. De samme myndighetene har også makt og myndighet til å endre på dette. Skal vi svare på samfunnets helsemessige og utdanningsmessige utfordringer i dag og i framtiden, trengs profesjoner og politikere som tør å ta utgangspunkt i de gruppene som trenger vår omsorg mest, og som sammen kan fronte og kjempe for mer enn profesjonenes egeninteresser. Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole Bergen NOTER 1. Hun skrev to avhandlinger om sanitær planlegging av sykehus (Sanitary Construction of Hospitals) og sykehusplanlegging (Hospital Construction). Begge kom i Samme året kom en bok som omhandlet hva som påvirker helse, effektivitet og sykehusadministrasjon i den britiske hær. I 1865 skrev hun en pamflett om forslag til et sykepleiesystem (Suggestion on a System of Nursing) (7). 2. RHHS vil si Rådet for Høgskoleutdanninger i Helse- og Sosialfag. Senere Norgesnettsrådet. LITTERATUR 1. Alvsvåg H. Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget; Alvsvåg H. Har sykepleien en framtid? 2. utgave. Tilleggskapittel Klargjøring av sentrale begreper og Appendiks: Sykepleiekrisen sett i lys av Kuhns teori. Oslo: Universitetsforlaget; Alvsvåg H. Staten profesjonen folket. Sykepleien 1978;5. 4. Frenk J, Chen L, Bhutta ZA et al. Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdepen -dent world. The Lancet Dec 2010;376(9756): Martinsen K. Freidige og uforsagte diakonisser. Et omsorgsyrke vokser fram Oslo: Aschehoug/Tanum-Norli; S kretkowicz V. Historien om utviklingen og utgivel sen av Notater om sykepleie. I: Nightingale F. Notater om sykepleie. Samlede utgaver. Universitetsforlagets sykepleieklassikere. Oslo: Universi tets forlaget; S Nightingale F. Notater om sykepleie. Samlede utgaver. Universitetsforlagets sykepleieklassikere. Oslo: Universitetsforlaget; Melby K. Kall og kamp. Norsk Sykepleierforbunds historie. Oslo: Cappelen forlag; Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for sykepleierutdanning Kvangarsnes M. Sykepleierutdannelse i forandring. Nasjonalt rammeplanarbeid mellom profe - sjon og standardisering. Gjallerhorn. Tidsskrift for professionsuddannelser 2010;12: Rolf m.fl. Kvalitet och kunskapsproces i högre utbilding. Nora: Nya Doxa Knudsen E. Sygepleierskeuddannelsen og de kommende sundhedsprofessionelle ved en skillevej? Gjallerhorn. Tidsskrift for professionsuddannelser 2010;12: Alvsvåg H, Førland O. Innledning. Refleksjoner om utdanning og kunnskap i sykepleie. I: Alvsvåg H, Førland O, red. Engasjement og læring. Oslo: Akribe; Benner P, Sutphen M, Leonard V, Day L. Å utdanne sykepleiere. Behov for radikale endringer. Oslo: Akribe; 2010.

13 16 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr Heggen K. Introduksjon til den norske utgaven. I: Benner P, Sutphen M, Leonard V, Day L. Å utdanne sykepleiere. Behov for radikale endringer. Oslo: Akribe; Alvsvåg H, Førland O. Hva kan vi lære av nyutdannede sykepleieres tilbakemelding til utdanningen? I: Alvsvåg H, Førland O, red. Engasjement og læring. Oslo: Akribe; Alvsvåg H. På sporet av et dannet helsevesen. Om pasienters og nære pårørendes møte med helsevesenet. Oslo: Akribe; Von Öttingen A. Pædagogiske handlingsteorier i differencen mellem teori og praksis. I: Von Öttingen A, Wiedemann F, red. Mellom teori og praksis. Odense: Syddansk Universitetsforlag; Alvsvåg H. Har sykepleien fortsatt en framtid? I: Andersen AJ, Larsen IB, Söderhamn O. Utdanning til OMSORG i fortid, nåtid og framtid. Oslo: Gyldendal Akademisk; Andersen Åkerstrøm N, Born A. Kærlighed og omstilling. Italesættelse af den offentlig ansatte. København: Nyt fra Samfundsvidenskaberne; Alvsvåg H. På kollisjonskurs med arbeidsgivers interesser? Sykepleierens syn på opplæring av nyansatte. I: Alvsvåg H, Førland O, red. Engasjement og læring. Oslo: Akribe; Fredriksen K, Kristensen JE. Når udviklingsmuligheder bliver til udviklingstvang Udvikling som pædagogisk, eksistensiell og økonomisk mantra. I: Bjerg K, Bønløkke M

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt SD-1, fase 1 _ høsten 2000 Id-nummer: TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? Ikke i Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Sykepleiens grunnlagstenkning

Sykepleiens grunnlagstenkning Sykepleiens grunnlagstenkning Emnekode: BSN341_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012 INNHOLD NYHETSBREV: Fra historien: Kamp om pasientsaker og arbeidsforhold ssen 25. - 26. se Sykepleierkongressen: På tide å melde seg på! Vinner av jubileumsquiz kåret og fortsatt nye muligheter! Nyhetsbrevene

Detaljer

UTDANNING TIL TIDENS UTFORDRINGER

UTDANNING TIL TIDENS UTFORDRINGER UTDANNING TIL TIDENS UTFORDRINGER Dansk Norsk konferanse 11.3.2013 Benner et al (2010) Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid,

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Hvorfor simulering ikke kan erstatte praksis

Hvorfor simulering ikke kan erstatte praksis Hvorfor simulering ikke kan erstatte praksis Knut Astad, seniorrådgiver Høgskolen Betanien, torsdag 18. juni 2015 Generelt EØS-avtalen artikkel 30 For å lette adgangen til å starte og utøve virksomhet

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett. Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.no Forord Veterinæryrket hører til de klassiske profesjoner

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00.

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00. Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri Truls Eskelund Hva er helse? Aldri har folk vært så opptatt av helse som nå. Flere alternative retninger vokser fram, samtidig som stadig flere bruker

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer