Ekstern vurdering. Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage. Solgunn Wiik Bjørke og Marianne Meling
|
|
- Theodor Halvorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ekstern vurdering Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage Solgunn Wiik Bjørke og Marianne Meling Kva er ekstern barnehagevurdering. Korleis koma i gang med ekstern barnehagevurdering? Kva er stegene før, under og etter ekstern vurdering.
2 Nettadresse: Udir.no/kib
3 Metodikken og hovudmålgruppa Basismodell, med moglegheiter for lokale tilpassingar Modellen er basert på metodikken utvikla og brukt i Hardanger/Voss regionen sidan 2007 (2001) Etterkvart har og andre regionar tatt i bruk metodikken, eller variantar av den Udir. har valt ekstern barnehagevurdering som eit verkty for kvalitetsutvikling Hovudmålgruppa for verktyet er: Barnehagepersonale, barnehageeigarar, eksterne vurderarar. Verktyet kan og vera til nytte for studentar, høgskular og andre.
4 Metodikken er kontinuerleg i utvikling - og er revidert i forhold til Utdanningsdirektoratet si utvikling av metodikken sidan den vart tatt bruk i skuleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet frå ord til handling i 2006 Evaluering av ordninga med ekstern skulevurdering gjennomført av Oxford Research AS i 2015 Evaluering av ordninga med ekstern barnehagevurdering i regionar som har tatt i bruk metodikken, gjennomført av FAFO i 2016
5 Kva er ekstern barnehagevurdering - og kvifor gjere det Ekstern barnehagevurdering er eit verkty for å støtta barnehagen sitt arbeid med pedagogisk kvalitetsutvikling Legg vekt på barnehagen som lærande organisasjon Metoden tar utgangspunkt i lov om barnehage med forskrift, Rammeplan for barnehage Gir rom for ulike eigarar, lokale tilpassingar og ulike barnehageprofilar Metoden omfattar intern analyse og ekstern vurdering av kvaliteten i barnehagen, og munnar ut i eit internt/lokalt utviklingsarbeid Viktig refleksjon, praksis i eigen barnehage: kva pregar kulturen der du jobbar eller har ansvar? - bruksteoriar og forsvarsmekanismar el. kultur for læring og utvikling?
6 Grunngiving av behovet for ekstern vurdering Grunngiving av behovet for ekstern vurdering i barnehage finn ein i Rammeplan for barnehage 2011 s 56, Kap. 4.3 Vurdering av arbeidet i barnehagen; «Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar.» «Vurdering som blir gjord tilgjengeleg for andre, kan bidra til ein open og brei debatt om måla, innhaldet, oppgåvene og kvaliteten i barnehagen.» «Systematisk vurderingsarbeid legg grunnlaget for barnehagen som lærande organisasjon.» Rammeplanen seier og «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen vere i endring og utvikling. Barnehagen skal vere ein lærande organisasjon, slik at han er rusta til å møte nye krav og utfordringar. Kvalitetsutviklinga i barnehagen inneber ei stadig utvikling av kompetansen til personalet.» (Rammeplan for barnehage 2011, s. 21)
7 Ekstern barnehagevurdering er eit grunnlag for tilstandsrapport om barnehagen, eit nødvendig grunnlag for å få til utvikling. Data om No- situasjon Erkjenna behov for endring Ønska situasjon Refleksjon rundt Fig. Erkjenne behov for endring, Imtec
8 Det eksterne blikket kan skapa debatt og refleksjon i barnehagen rundt måla, det pedagogiske innhaldet, barnehagen si prioritering av oppgåver, og kvaliteten vurdert opp mot lover og forskrifter kan bryta med ein sterk, samstemt og etablert kultur, og gi barnehagen ny innsikt i eigen praksis. Det kan få tilsette til å sjå behovet for å endra praksis og motivera dei til å arbeida målretta med kvalitetsutvikling i eigen barnehage kan og støtta det barnehagen eller leiinga i barnehagen anar frå før, og på den måten hjelpa barnehagen til å prioritera og setta i gang eit målretta utviklingsarbeid. At ekstern vurdering peiker på tilhøve som er kjent frå før, er ikkje i seg sjølv negativt. Tvert imot kan det gi nødvendig framdrift til ein endringsprosess. Ekstern vurdering kan peika på nye område der utvikling er nødvendig, i tillegg til å styrkja bernehagen sitt eige verkelegheitsbilde.
9 Utenfrablikkets velsignelser Kan tilføre et kompetent blikk (fra grønt til rødt) Kan tilføre et friskt blikk (kur mot husblindhet) Kan tilføre et uavhengig blikk (ikke pauserommet) Kan invitere til egenrefleksjon «Man blir skjerpet på en god måte, man blir reflektert på sin egen praksis. ( ) Jeg tenkte det da de (vurdererne) var kommet, da kjente jeg det liksom hvis man da gjør noe man kunne gjort bedre, så legger man merke til det selv også, fordi man vet at man blir vurdert på det.» (barnehageansatt)
10 Utenfrablikkets prøvelser Observerer. Ser de alt? (var ikke hos oss, da!) Lykkes de i å høre alle, barna også? Hvem skal man stole på når info spriker? Også er det disse foreldrene!
11 Vurderarane sin kompetanse likemannsprinsippet Barnehagevurderinga vert gjennomført av «likemenn» - barnehagelærarar - styrarar, pedagogiske leiarar eller barnehagefagleg ansvarlege Det er viktig å understreka at ekstern barnehagevurdering ikkje er, eller skal pregast av kontroll eller tilsyn I små kommunar er det ingen som gjennomfører vurdering i eigen kommune. I desse områda startar dei gjerne eit samarbeid på tvers av kommunegrensene, eller eit regionssamarbeid. For større kommunar vert ikkje dette prinsippet like viktig, men det er viktig legga til rette for ei organisering som gir barnehagane det eksterne blikket
12 Ekstern vurdering involverer: barna føresette heile personalgruppa og ev. andre relevante samarbeidspartar og er eit godt verkty for refleksjon og drøfting, og kan bidra til open og brei debatt om barnehagen sine mål, innhald, oppgåver og kvalitet.
13 Ekstern barnehagevurdering består av fem trinn: Velja område for vurdering Laga framtidsbilde Innhenta og strukturera informasjon Analysera og gjera vurdering Spegla tilbake til barnehagen Veksling 1. Velja område for vurdering 2. Laga framtidsbilde 3. Innhenta og strukturera informasjon 4. Analysera og gjera vurdering 5. Spegla tilbake til barnehagen Veksling barnehagen startar utviklingsarbeidet for å auka kvaliteten i barnehagen Fig. 2 Ekstern barnehagevurdering fem trinn
14 Starten på eit utviklingsarbeid Starta prosessar der ein reflekterer over eigen praksis og felles praksis i barnehagen Ekstern vurdering kan medverka til felles erkjenning av at det er behov for å endra praksis Barnehagen som lærande organisasjon, «snu spegelen innover»
15 1. trinn velja område for vurdering Utgangspunkt i resultat av Ståstedsanalysen Skal barnehagen saman med barnehageeigar velja tema? Vurderarane si rolla? Kor tidleg bør me inn i prosessen?
16 Førearbeidet startar eit halvt år før Kontakt mellom ekstern vurderer og styrar Informasjon til heile personalgruppa, få ekstern vurdering inn i Årsplan/Verksemdsplan Setja av tid til Ståstedsanalysen, oppstart ½ år før ekst.barnehage.vurd Gjennomføra alle fasane i tråd med «oppskrifta» til ståstedsanalysen
17
18 Trinn 1, velja område for vurdering Ståstedsanalysen Kva veit me? Kva praksis bør me endra og korleis? Kva får me til, kva kan me verta betre på?
19 Informasjon frå BASIL Antall barn totalt i barnehagen Andel barn med heltidsplass 62,5% 95,2% 93,3% 90,6% Antall årsverk (unntatt adm./merkantilt personale og vaktmester, rengjøring etc.) 11 11, ,3 Andel årsverk med barnehagelærerutdannelse 50,0% 50,0% 62,5% 50,0% Andel årsverk med barne- og ungdomsarbeiderfag 14,3% 5,6% 25,0% 43,8% Voksentetthet 7,13 7,92 6,45 6,5 Oppfyller barnehagen pedagognormen Over normkrav Under normkrav Over normkrav Over normkrav Antall kvm leke- og oppholdsareal per barn 4,39 4,32 4,53 4,25 Om barnehagen har hatt tilsyn (stedlig eller skriftlig) siste år Nei Nei Ja Nei Andel ansatte med pedagogisk utdannelse 57,1% 55,6% 71,4% 53,3% Andel assistenter med pedagogisk eller barnefaglig utdannelse Andel dispensasjoner for utdanningskravet, pedagogisk leder 33,3% 14,3% 0,0% 0,0% 0,0% 12,5% 0,0% 0,0% Kommentar: Dei fleste barn har heiltidsplass. Høg pedagogtettleik
20 Andre undersøkingar Har barnehagen gjennomført undersøkingar som kan gi relevant informasjon for ei samla vurdering av barnehagens ståstad, skal desse med her. Eksempel på dette kan vere foreldreundersøkingar, medarbeidarundersøkingar, kompetansekartlegging m.m. Kommentarar: Medarbeiderundersøking Brukarundersøking
21 Drøfting i fase 1 Heile personalgruppa samla eller ei gruppe som er representativ for personalet Funn og resultat som er relevante frå fase 1 blir oppsummerte her. Oppsummerer dei viktigaste punkta frå drøftinga: Høg pedagogtettleik. Forventningar om kvalitativt godt pedagogisk arbeid. Tilbakemeldingar frå foreldre. Tilbakemeldingar frå barna. Ynskje og behov i personalgruppa. Personalet valde : Hovudtema og tilleggstema språk
22 Fase 2: Eigenvurdering av barnehagens praksis Grøn - Praksis er tilfredsstillande Gul - Praksis må betrast Raud - Praksis må endrast - tiltak er nødvendig Veit ikkje Grøn - Praksis er tilfredsstillande Gul - Praksis må betrast Raud - Praksis må endrast - tiltak er nødvendig Veit ikkje
23 Barnehagen sitt samfunnsmandat 8. I barnehagen vår har alle barn rett til å uttrykkje seg og få innverknad på alle sider ved livet sitt i barnehagen Hovudtema 0,0% 100,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen vår snakkar vi jamleg med foreldra om barnets utvikling og trivsel i barnehagen Hovudtema 100,0% 0,0% 0,0% 0,0% og språk august Vi tek imot alle barn og foreldre når dei kjem til barnehagen Hovudtema 100,0% 0,0% 0,0% 0,0% og språk august Vi tek farvel med alle barn og foreldre når dei dreg heim frå barnehagen Hovudtema 40,0% 60,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen vår er foreldra trygge på at barna deira blir sett Hovudtema 60,0% 40,0% 0,0% 0,0% og språk august 2016
24 Planlegging og samarbeid 38. Barns medverknad kjem til uttrykk i planane våre i barnehagen Hovudtema 20,0% 80,0% 0,0% 0,0% og språk august Foreldra I barnehagen vår har medverknad på planane vi lagar Hovudtema 80,0% 20,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen vår drøftar vi resultata frå brukarundersøkingar og andre tilbakemeldingar frå foreldre og barn Hovudtema 80,0% 20,0% 0,0% 0,0% og språk august Årsplanen vår gir informasjon om korleis barnehagen skal arbeide med omsorg, danning, leik og læring for å fremje barna si allsidige utvikling Hovudtema 80,0% 20,0% 0,0% 0,0% og språk august Årsplanen vår gir informasjon om korleis reglane i barnehagelova om innhald skal følgjast opp, dokumenterast og vurderast Hovudtema 60,0% 40,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen vår reflekterer vi jamleg saman over det pedagogiske arbeidet vårt Hovudtema 60,0% 40,0% 0,0% 0,0% og språk august 2016
25 Barnehagen sitt arbeid med språkmiljø og språkstimulering 7. Vi vaksne gir barn som treng det, språkleg støtte i leik Hovudtema 40,0% 60,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen vår oppmodar vi barna til å delta aktivt språkleg når vi les bøker saman Hovudtema 20,0% 80,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen snakkar vi med barna om bøker vi har lese Hovudtema 20,0% 80,0% 0,0% 0,0% og språk august Vi snakkar om ord vi møter i kvardagen, og om kva orda betyr Hovudtema 40,0% 60,0% 0,0% 0,0% og språk august Vi bruker konkrete ting og/eller illustrasjonar for å gi barna ei god omgrepsforståing når vi forklarer nye ord Hovudtema 40,0% 60,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen oppmodar vi barna til å lytte til lydar og rytmar i språket Hovudtema 20,0% 80,0% 0,0% 0,0% og språk august 2016
26 Tilleggstema Barnehagen sitt arbeid med språkmiljø og språkstimulering 1. Vi i barnehagen er gode på å stille opne spørsmål til barna Hovudtema 0,0% 40,0% 60,0% 0,0% og språk august I barnehagen vår tilpassar vi samtalane til barnas alder og språklege nivå Hovudtema 40,0% 60,0% 0,0% 0,0% og språk august I barnehagen vår oppmuntrar vi barna til å fortelje om eigne opplevingar Hovudtema 40,0% 60,0% 0,0% 0,0% og språk august Vi vaksne støttar eigne forteljingar med illustrasjonar og/eller konkrete ting Hovudtema 80,0% 20,0% 0,0% 0,0% og språk august Vi førebur barna med samtalar før vi skal oppleve noko saman Hovudtema 40,0% 60,0% 0,0% 0,0% og språk august Vi bruker barnas minne og opplevingar frå turar aktivt i samtalar når vi er tilbake Hovudtema 20,0% 80,0% 0,0% 0,0% og språk august 2016
27 Fase 3: Samla vurdering Drøfting Heile personalet drøftar og analyserer resultata frå eigenvurderinga i fase 2 saman med relevant informasjon og resultat frå fase 1. Styrkar Vi har høg pedagogdekning. Fagleg arbeid og utvikling er viktig. Barna trivst i barnehagen. Personalet stiller krav til seg sjølv og leiing. Personalet møter barna på ein god måte. Leiken får plass og vert teken på alvor. Personalet samtaler om praksis. Planlegging og dokumentasjon av pedagogisk arbeid vert vektlagt og gjort på ein god måte. Det føregår observasjon i det daglege og barnehagen har rutiner for samarbeid med andre instansar og ved overgang til skulen. Svakheiter Vi manlar felles bvisstheit om, og tilrettelegging av, barns medverknad. Det same ser ut til å gjelda korleis jenter og gutar vert møtte og får utfordrigar og meistringsopplevingar. Vi har ein veg å gå når det gjeld aktiv bruk og utforsking av IKT saman med barna. Reglemessig lesing saman med barna, utforsking av språk, lydar og rytme i språket. Vi har for lite kunnskap om tospråkleg utvikling og treng meir påfyll i høve språkutvikling generelt. Ujevn kunnskap om korleis ein stiller opne spørsmål til barn og får til gode barnesamtalar
28 Oppsummering av dei viktigaste punkta frå drøftinga i fase 3 Vi har ei fagleg sterk personalgruppe og evne til å sjå utviklingsbehov. Vi treng felles drøftingar på tilrettelegging av barns medverknad, også i høve gutar og jenter. Vi treng fokus og påfyll høve arbeid med IKT, språkutvikling og tilrettelegging av eit fagleg godt språkmiljø for barn og personale i barnehagen. Personalet treng å auka sitt medvit rundt utviklande og språkfremmande samtalar med barn.
29 Mål og tiltak: Mål: Heva personalet sin kompetanse i arbeid med lærande språkmiljø Tiltak 1: Lesa og dela litteratur og erfaringar med kvarandre Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: Leiarteam/Personalmøte Ansvarlig: Styrar Tiltak 2: Gjera seg kjent med verkty og hjelpemiddel frå Udir Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: Presentasjon leiarteam/personalmøte Ansvarlig: Styrar Få gjennomført ekstern vurdering med tema: Personalet legg til Tiltak 3: rette for eit språkstimulerande miljø i barnehagen Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: Gjennomgang rapport på personalmøte Ansvarlig: Styrar
30 Tema for ekstern vurdering: Personalet legg til rette for eit språkstimulerande miljø i barnehagen Barnehagen v. styrar sender dette temaet til eksterne vurderar saman med utfylt Ståstedsanalyse og andre dokument frå barnehagen.
31 Viktig når ein vel område for vurdering: Området må ha innverknad på det pedagogiske innhaldet og barna sitt læringsmiljø: kvalitet i relasjonane, organiseringa, tilrettelegging av tid og/eller kvalitet i tilrettelegging av rom og materiell Område må omfatta barnehagen som organisasjon, ikkje ha fokus på enkeltpersonar Vurderingsområdet skal vera eit av barnehagen sine utviklingsområde, ikkje tema som barnehagen veit dei er gode på
32 Trinn 2, laga framtidsbilde Framtidsbilde vert laga ut frå barnehagen sin ståstad, og er bygd opp av kvalitetsmål og teikn på god praksis basert på resultat frå Ståstadsanalysen og føringar i Barnehagelova og Rammeplan for barnehage skreddarsydd til barnehagen løysingsorientert og involverer mange til å tenkja positivt rundt korleis praksis skal vera. skildra ønska framtid/tilstand skildrar/beskriv «ønska situasjon» fagleg forankring/kva me veit om leik, læring, utvikling og god pedagogisk praksis
33 Framtidsbilde består av «Det bør leggjast til rette for brei medverknad frå barna, foreldra, barnehagepersonalet og eigarane når ein planlegg, dokumenterer og vurderer den pedagogiske verksemda.» (Rammeplan for barnehage 2011, s.53) Kvalitetsmål Det skal vera fire kvalitetsmål i eit framtidsbilde. Kvart kvalitetsmål er henta frå nasjonale føringar gjennom Barnehagelova eller Rammeplan for barnehage, og skal vera relatert til vurderingstemaet. Dei fire kvalitetsmåla skal ha fire ulike perspektiv: Barneperspektivet Personalperspektivet Foreldreperspektivet Barnehagen som lærande organisasjon Teikn på god praksis Her bryt ein ned kvart kvalitetsmål til maks fire teikn på god praksis. Teikna skal: Trigga handling Vera konkrete, mogeleg å svara ja eller nei på om det er slik i barnehagen i dag
34
35 Utforming av framtidsbilde Alternativ 1. Vurderarane lagar framtidsbilde Alternativ 2. Barnehagen lagar framtidsbilde Viktig: forankring i personalgruppa styrar er open for eventuelle innspel og forslag til løysingar sikra god kvalitet og forankring i lov og forskrift (regelverk) endeleg utkast: dei tilsette har eigarforhold til framtidsbilde bilde av ønska framtid for vår barnehage vurderarane avgjer den endelege utforminga av framtidsbilde
36 utforming av framtidsbilde Når vurderarane/barnehagen lagar framtidsbilde må dei ha Ståstadsanalysen og tilgjengeleg informasjon om barnehagen framfor seg Det er viktig - å tenka over kva dokumentasjon ein treng for å dekka heile framtidsbilde, og at ein skal analysera innsamla data og gi eit skreddarsydd framtidsbilde til barnehagen - at framtidsbilde er godt forankra og god kjent av dei involverte partar: tilsette, eigar og foreldra via SU/FAU før vurderinga startar - at barnehagen og vurderarane er einige om at det er framtidsbilde som er grunnlag for vurderinga
37 Eit godt framtidsbilde er nøkkelen i vurderingsarbeidet Teikna på god praksis vil gi retning og heilt konkrete mål for det vidare utviklingsarbeidet for å auka kvaliteten i barnehagen Når framtidsbilde skal utformast, må ein ta stilling til om ein skal gå i djupna eller bredda i vurderingstemaet
38 Spørsmål til refleksjon og drøfting i personalgruppa: Kva seier barnehagelova og Rammeplan for barnehage om temaet? Kva fire kvalitetsmål vil de prioritera i dette framtidsbilde? Korleis kan de bryta ned kvart kvalitetsmål til fire teikn på god praksis kva seier lovgrunnlaget, forskrifter, lokale planar og føringar? Korleis vil de ta i vare barnehagen sin profil, og ev. lokale tilpassingar? Er dette eit bilde av ønska framtid for vår barnehage? Er det område som personalet saknar? Er det noko de meiner at vurderarane har tatt ut av samanhengen?
39 Døme på vurderingstema, framtidsbilde Tema barnehage gir alle barna god språkstimulering Personalet legg til rette for eit språstimulerande miljø i barneahgen Personalet leiar barna på ein varm og grensesettande måte Personalet deltek aktivt i leik og samhandling med barna Hvordan påvirker vår organisering de voksnes aktive samspill med barn? «Jeg får jevnlig veiledning fra min leder»
40
41
42 Trinn 3, innhenta og strukturera informasjon Med utgangspunkt i det godkjente framtidsbilde, kvalitetsmål og teikn på god praksis, er neste trinn å planlegga og gjennomføra innhenting av data og informasjon. Innhenting av informasjon går føre seg både før vurderingsveka, og i vurderingsveka Innhenting av informasjon kan delast i fire hovudområde: Eksisterande informasjon i form av dokument Ståstadsanalysen Brukarundersøkingar blant barn, føresette/foreldre eller personalgruppa Innhenting av data i vurderingsveka Samtalar Intervju Observasjon Ev. påstandsskjema
43 Innhenting av informasjon før vurderingsveka All informasjon som fortel noko om vurderingstemaet og kan skaffast før vurderingsveka ved hjelp av eller i tillegg til Ståstadsanalysen, vil hjelpa vurderarane til å få eit innblikk i barnehagen sin pedagogiske praksis, læringsmiljø, virkemåte, kvardag og arbeid i høve vurderingsområde/temaet. Tidlegast mogeleg i vurderingsprosessen tar vurderarane kontakt med styrar og ber om å få tilsendt aktuell informasjon, det kan til dømes vera: Fakta om barnehagen Aktuelle planar Resultat frå brukarundersøkingar Rapportar
44
45
46 Innhenting av informasjon i vurderingsveka Tyngdepunktet i barnehagevurderinga er vurderingsveka. Det må settast av 3-4 dagar der vurderarane er i barnehagen. Dette verktyet tar utgangspunkt i fire dagar som er tilrådd. Dag 1 møte med styrar før dei byrjar arbeidet kontaktetablering både med barn og tilsette, presentasjon på avd./samling observasjon og uformelle samtalar Kontakta tillitsvalde Observasjon Personalmøte
47 Dag 2 Samtale med barna Foreldremøte Samtalar med styrar, og ev andre Dag 3 Observasjon Uformelle samtalar Dag 4 vurderarane reflekterer, analyserer og skriver rapport Tidsplan for vurderingsveka
48
49 Trinn 4, analysera og gjera vurdering Barnehagen vert vurdert ut frå framtidsbilde Vurderarane ser kritisk på barnehagen sin praksis ved å reflektera over, drøfta og analysera informasjonen dei har samla inn før vurderingsveka og undervegs i vurderingsveka. Dei samanstiller og ser etter mønster i informasjonen, og held den opp mot teikn på god praksis, framtidsbilde.
50 Vurderarane sitt arbeid med gjennomføring av vurderinga Mellom dei ulike intervjua og observasjonane drøfter vurderarane: Kva såg me? Kva høyrde me? Kva område, kvalitetsmål og teikn på god praksis, er godt dekka? Kva treng me å vita meir om? Etter kvar dag i barnehagen er det nyttig å gå gjennom teikn på god praksis og drøfta korleis informasjonen fargar framtidsbilde så langt: Kva har me tydeleg sett av god praksis Kva er me usikre på? Kva område ser det ut til at barnehagen har utfordringar med, utviklingsområde?
51 Bruk gjerne framtidsbilde og merk teikn på god praksis med fargekodesystemet grøn, (gul,) og raud frå Ståstadsanalysen Grøn: Gul: Raud: praksis er tilfredsstillande praksis må betrast praksis må endrast
52
53 Barnehagen skal ha tilbakemelding på framtidsbilde: Sterke sider knytt til vurderingstema/teikn på god praksis Utviklingsområde, praksis som kan verta betre Stabiliser og ta vare på dei sterke sidene! Fortsett å utvikla det barnehagen alt er god på den beste kvalitetsutviklinga skjer nødvendigvis ikkje ved å øva på dei største utfordringane!
54 Dokumentasjon av analysearbeidet vert gjort ved at vurderarane viser til kjeldene: Dette seier lov om barnehage/rammeplan for barnehage Dette har barnehagen scora på Ståstadsanalysen Dette seier barna Dette seier personalet Dette seier foreldra/føresette Dette har vurderarane observert Dette står i barnehagen sine dokument Dette står i eigar sine overordna planar
55 Rapport - frå drøfting, refleksjon analyse og vurdering til rapport Dag 4 Resultata frå vurderinga skal skrivast i ein rapport med fastsett mal Det er viktig at rapporten er overkomeleg Formålet med rapporten er at den skal vera eit godt verkty for kvalitetsutvikling i barnehagen etter ekstern vurdering Rapporten skal bidra til å utvikla barnehagen til ein lærande organisasjon og ivareta samanhengen mellom pedagogisk praksis og heilskapleg barnehageutvikling
56 Merknadar til rapport For at eit teikn på god praksis skal vera ei sterk side må funna frå alle informasjonskjeldene samsvara; observasjonar, samtalar, dokument og undersøkingar Samtaleskjema skal ligga som vedlegg, men dei skal ikkje vera utfylt i rapporten Rapporten er offentleg
57 Trinn 5, Spegla tilbake til barnehagen Rapporten skal vera eit godt verkty for kvalitetsutvikling i barnehagen etter ekstern barnehagevurdering Etter at barnehagen er stengt vert rapporten vert lagt fram for: Heile personalgruppa SU/FAU representantane i barnehagen, og ev. vararepresentantane og tillitsvalde Barnehageeigar Eventuelt andre som er invitert. Det kan vera spesialpedagog, PPT osv. Tidsramma er 1 1 ½ time.
58 Veksling Vurderaraen overrekker skriftleg utgåve av rapporten til styrar og barnehageeigar Stafettpinnen og ansvaret for oppfylging av rapporten er då gitt til styrar og barnehageeigar. Det krev: - refleksjonar og drøfting i personalgruppa - konkrete tiltak og handlingsplan for arbeidet - oppfylging av utviklingsarbeidet Styrar og barnehageeigar forpliktar seg til å fylja opp vurderingane i rapporten for kvalitetsutvikling i barnehagen Styrar har ansvar for å sei noko om vegen vidare, gangen i utviklingsarbeidet og motivera personalet for arbeidet
59 Verktyet finner de på Udir. sine nettsider Udir.no/kib
60 Viktige spørsmål kan vera: Kva seier eigentleg rapporten? Kva er det viktigaste å gripa fatt i? Korleis kan ein oppnå at alle tilsette erkjenner utviklingsområda og behov for endring Korleis utarbeida ein plan for utviklingsarbeidet, med synleggjering av; prioriteringar, mål, tiltak, ansvar og tidsfristar? Korleis vert barnehagen sine mål, visjon og verdiar ivaretatt i drøftingar om framtidsbilde, utviklingsområda i rapporten, og mål og tiltak for utviklingsarbeidet? Kva praksis ønskjer barnehagen? Korleis skal fokus og praksis vera på leik, læring og utvikling for barna? Korleis er barnehagen sitt fokus på prosessmål i arbeidet med barna; i planlegging, gjennomføring og vurdering av det pedagogiske innhaldet, og korleis synleggjera dette for brukarane? Korleis vert barnehagen ein lærande organisasjon? Kva tiltak verkar, og engasjerer dei tilsette? Korleis kan barnehagen ta i bruk eksisterande kompetanse? Kva treng barnehagen av spesifikk kompetanseutvikling i forhold til utviklingsarbeidet, endring, mål og tiltak?
Ekstern vurdering. Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage Solgunn Wiik Bjørke og Marianne Meling
Ekstern vurdering Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage Solgunn Wiik Bjørke og Marianne Meling Korleis koma i gang med ekstern barnehagevurdering? Kva er stegene før, under og etter ekstern vurdering.
DetaljerEkstern vurdering. Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage. Marianne Meling
Ekstern vurdering Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage Marianne Meling Kva er ekstern barnehagevurdering. Korleis koma i gang med ekstern barnehagevurdering? Kva er stegene før, under og etter ekstern
DetaljerEkstern barnehagevurdering
Ekstern barnehagevurdering Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage Marianne Meling Kva er ekstern barnehagevurdering og korleis koma i gang med arbeidet? Metodikken og hovudmålgruppa Basismodell, med
DetaljerOVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING
Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa Revidert 18.07.2016 OVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING Oppgåver og ansvar før vurderingsveka Oppgåve Informera barnehagen om
DetaljerSkjema for eigenvurdering
Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje
DetaljerDet finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis
Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen
DetaljerEkstern hjelp til vurdering i barnehagar
Ekstern hjelp til vurdering i barnehagar Presentasjon av korleis me har arbeidd med ekstern vurdering av barnehagar i Hardanger/Voss- regionen www.udir.no/skoleutvikling 1 Manglar erfaring frå praktisk
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerRapport etter tilsyn Dåfjorden barnehage/fitjar
Fitjar kommune Postboks 83 5418 FITJAR Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Astri Måkestad 48895085 2017/2033-31 13.04.2018 Rapport etter tilsyn 11.03.2018 - Dåfjorden barnehage/fitjar
DetaljerTrinn 3 i ekstern barnehagevurdering innhenta og strukturera informasjon
Trinn 3 i ekstern barnehagevurdering innhenta og strukturera informasjon Vurderarane samlar inn informasjon før vurderingsveka og i løpet av verderingsveka. Tyngdepunktet i barnehagevurderinga er vurderingsveka,
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEHEVING
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerOverordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.
ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerUtenfra-blikkets velsignelser og prøvelser. Ekstern barnehagevurdering som kvalitetsmåling. Beret Bråten, forsker Fafo
Utenfra-blikkets velsignelser og prøvelser. Ekstern barnehagevurdering som kvalitetsmåling. Beret Bråten, forsker Fafo 1 Forskningsprosjektet Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet Tid: Februar 2016 Juni
DetaljerInformasjonshefte Tuv barnehage
Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens
DetaljerSaman om Ørstabarnehagen
Saman om Ørstabarnehagen 2017-2019 26.09.2017 Lokal rammeplan for Ørstabarnehagen - Ny rammeplan for barnehagen 13.09.17 Reidun Mo, seksjonsleiar barnehage Ørsta 1 26.09.2017 Lokal rammeplan for Ørstabarnehagen
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Forord
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerÅrsmelding for Urhei barnehage
Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerÅ fremje felles interesser til beste for barnet
FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVAL I BARNEHAGEN Foreldra skal bli høyrde i barnehagesaker Ein brosjyre om korleis styraren kan leggje til rette og foreldra kan vere aktive og engasjerte i barnehagesaker. Å
Detaljer! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014. Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2.
Vurdering for utvikling Rapport Marie Hendrix Holmedal barnehage Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014 Tema: Borns medverknad Holmedal den 2. april 2014 Oppvekst og utdanning i HAFS Vurderingsnettverket Åsmund Berthelsen
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerAVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS
AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. BARNEHAGE: Helland barnehage AVDELING: Havhesten FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: KVALITETEN I HENTESITUASJONEN ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Legg
DetaljerLANGTIDSPLAN FOR BARNEHAGENE I HELSE BERGEN
LANGTIDSPLAN FOR BARNEHAGENE I HELSE BERGEN 2018 2021 Hunstad barnehage Ravnebjerget barnehage Vinterdalen barnehage Vognstølen barnehage «Hvert barn skal bli sett, hørt og stimulert ut fra egne forutsetninger»
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn
Barnehage til beste for barn Barnehagen inn i framtida Tidleg innsats Best mogeleg barnehagetilbod for alle barn + Starten på utdanningsløpet (i samanhengande læringsmiljø) + Fullført utdanningsløp = Økonomisk
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerBarns leik og vennskap. Utviklingsarbeid i Mork barnehage hausten våren 2018
Barns leik og vennskap Utviklingsarbeid i Mork barnehage hausten 2015- våren 2018 Skal vi vere venner? https://www.youtube.com/watch?v=etekkebxz m0 PROSJEKTPLAN MORK BARNEHAGE På leiarmøtet våren 2015
Detaljer2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage
2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage Janne I. Håkonsen 2015/2016 Barnehage året 2015/2016 har vært et godt år på mange måter i Nordre Jarlsberg barnehage. Vi får svært gode tilbakemelinger på
DetaljerVURDERINGSRAPPORT FOR SEKSE BARNEHAGE
Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT FOR SEKSE BARNEHAGE Vurderingstema: Personalet syner respekt for borna sin leik og er aktive i lag med dei., Ullensvang styrar, Marianne
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerOsterøy kommune ÅRSPLAN VALESTRAND BARNEHAGE SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.
Osterøy kommune VALESTRAND BARNEHAGE SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA. F Innhald FORORD... 2 VISJON OG VERDIAR... 3 SATSNINGSOMRÅDAR... 4 UTELEIK:... 4 TIDLEG INNSASTS:... 4 BORNS TRIVSEL
DetaljerMånadsbrev for Rosa september 2014
Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører
Detaljer«Korleis skape eit godt og stimulerande språkmiljø i Florabarnehagen»
«Korleis skape eit godt og stimulerande språkmiljø i Florabarnehagen» Vegen til -Plan for språkarbeid i Florabarnehagen- UO-møte Sogn og Fjordane 25.03.2015 Fakta: utfordringar og kvalitet?! 16 % av barna
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerHøyanger kommune. solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no. Plan for tilsyn med barnehagane i
Høyanger kommune eld kraft vatn solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no Plan for tilsyn med barnehagane i Høyanger kommune etter Barnehagelova Våren 2015 Innhald 1 Kommunen som tilsynsmynde 2 Målet med
DetaljerROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerNynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret
Nynorsk lesefrø Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret Dagen i dag: Lesefrø kva er det? Litteratur som utgangspunkt for språkstimulering
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerHøgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage
2016-2017 Høgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage HØGTLESING SOM FOKUSOMRÅDE Bakgrunn for val av metoder: Lesing og samtalar rundt bøker har stor verdi for språkutviklinga til barn. For å lukkast
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerEkstern barnehagevurdering/tilsyn på Sør-Helgeland
Ekstern barnehagevurdering/tilsyn på Sør-Helgeland Barnehageloven Rammeplan St.meld. 41 Kvalitet i barnehagen Sør-Helgelands-regionen Alle barnehager i regionen skal vurderes 8 eksterne veiledere er skolert.
DetaljerBarnehage til beste for barn
Barnehage til beste for barn Fagdag Etikk, danning og læring Region Sogn til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Assistent Barnehageeigar til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pedagogisk leiar
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerÅrsplan / Utviklingsplan for Orre barnehage Magiske øyeblikk i kvardagen!
Årsplan / Utviklingsplan for Orre barnehage 2016-2018 Magiske øyeblikk i kvardagen! Årsplan / Utviklingsplan Orre barnehage 2016-2018 Presentasjon av barnehagen Orre barnehage er en kommunal barnehage
DetaljerPEDAGOGISK PLAN BARNEHAGANE I LOM. Loar og Garmo barnehage
PEDAGOGISK PLAN BARNEHAGANE I LOM Loar og Garmo barnehage Innhald Felles informasjon om Loar og Garmo Visjon Målsettingar Felles pedagogisk plattform verdisyn, læringssyn, barnesyn Krav i rammeplan Overgang
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerRegnbogen Natur-og kulturbarnehage
Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane
DetaljerInnhald. Innleiing s. 4. Formål s. 6. Språk, kultur og natur s. 8. Leik og læring s.10. Barnehagen som lærande organisasjon s.12. Sluttord s.
Innhald Innleiing s. 4 Formål s. 6 Språk, kultur og natur s. 8 Leik og læring s.10 Barnehagen som lærande organisasjon s.12 Sluttord s.15 Innleiing Lov om barnehager 2: Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR FURULY BARNEHAGE SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN
PROSJEKTPLAN FOR FURULY BARNEHAGE SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN 1.0 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn I 2007 gav Kunnskapsdepartementet ut planen Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerForfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for oppvekst, kultur, idrett Møtedato 25.01.2011 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post:
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Fagdagane i Loen 7. 8. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Sakspapir
i -0'_::.:: ---N KOMMUNE _- - -: GLOPPEN KOMMUNE Sakspapir r' I Styre, utval komite m.m. Møtedato Sakser O vekstutvalet Avgjerd av : Oppvekstutvalet Arkiv: Al Arkivsaker.: Saksbehandlar : Arne Eikenes
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerLeiing i barnehagen. Forventningar til styraren
Leiing i barnehagen Forventningar til styraren Innleiing Styraren har ansvar for å leie utviklingsprosessar for personalgruppa i barnehagen, slik at barnehagen kan gi eit kvalitativt godt tilbod til kvart
DetaljerAustevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet
Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerÅ byggje utviklingskompetanse for framtidas barnehage. Erfaringar frå prosjektet «barnehagen som lærande organisasjon» Aud Marie Stundal 12.
Å byggje utviklingskompetanse for framtidas barnehage. Erfaringar frå prosjektet «barnehagen som lærande organisasjon» Aud Marie Stundal 12.juni 2015 Kva veit me om framtidas barnehage? Ny Lov og ny Rammeplan
DetaljerModulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN
Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN Leseoppdrag Mens du les skal du skrive ned eller gule ut formuleringar om progresjon som du synest er annleis/overraskande i forhold korleis du tidlegare har oppfatta
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerBARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui KOMPETANSEPLAN opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerRefleksjonsverktøy og prosesser
Refleksjonsverktøy og prosesser Verktøy til hjelp for veilederkorpset utarbeidet av Utdanningsdirektoratet www.udir.no/skoleutvikling 1 Endring skifte av læreplan L-97 vekt på prosesser K-06 vekt på resultat
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune
TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerSpråk og språkmiljø Kvardagssamtalen: Høgtlesing og forteljarstunder:
Språk og språkmiljø Vi har språk og språkmiljø som satsingsområde. Det er eit mål å gje barna varierte og positive erfaringar med ord og uttrykk, saman med konkret sanse- og førstehandserfaring, i naturlege
DetaljerOvergangsplan barnehage - skule i Stord kommune
Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta
DetaljerFAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med
DetaljerPLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ
1 PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 2018-2020 BAKGRUNN: 1. UTVIKLINGSOMRÅDE OG INNHALD: Stord kommune deltek saman med FOS-kommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad og Sveio i den nasjonale
DetaljerSamskapinga i HAFS. Den gode barnehage- og skuleigar. UO-møte Åsmund Berthelsen
Samskapinga i HAFS Den gode barnehage- og skleigar UO-møte 22.11.17 Åsmnd Berthelsen Innhaldet Om samarbeidet/samskapinga i HAFS Vrdering for tvikling. Eksterne vrderinga i HAFS. Ei pedagogisk plattform
DetaljerRutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule
Rutinar - Overgang Barneskule - ungdomsskule Forord Plan og rutinar for overgang barneskule til ungdomsskule vart endeleg vedteken i levekårsutvalet 28.september 2010. Siktemålet med planen er å sikra
Detaljer3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.
Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter
DetaljerTRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging
Detaljer1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje
DetaljerTILSYNSRAPPORT DEL - B
TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerPLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune
PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ANDERSHAUGEN BARNEHAGE STORDAL KOMMUNE STORDAL KOMMUNE Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Innleing. Utarbeiding av
Detaljer