Administrator Skedsmo Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Administrator Skedsmo Kommune 01.11.2012"

Transkript

1 2012 Delrapport Lindrende enhet Utredning av lindrende enhet Skedsmotun videre drift og utvikling sett i forhold til behovet for å møte samhandlingsreformen gjennom tettere interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene på nedre Romerike og Rømskog Utredningen er en del av Samhandlingsprosjekt Nedre Romerike/Rømskog. Lindrende enhet Skedsmotun er i dag et samarbeid mellom fire kommuner og Ahus. Rapporten gir en beskrivelse av målgruppen innefor lindrende behandling, eksisterende drift og samarbeid og erfaring med dette. Videre er det gjort en kartlegging av tilbud innen området i alle kommunene og beskrivelse av tilbudet og videreutvikling ved Ahus. Erfaringene med lindrende enhet Skedsmotun er gode og et tett samarbeid med sykehuset trekkes fram som avgjørende for et godt resultat. Arbeidsgruppen har utarbeidet et pasientforløp og beskrivelse av rolle og ansvarsfordeling ut fra dagens drift og anbefalinger fra nasjonale retningslinjer for palliasjon. Samhandlingsreformens juridiske og økonomiske virkemidler griper inn i dagens organisering av tilbudet og det er behov for at grensesnittet mellom kommune og sykehus avklares nærmere og om mulig nedfelles i egen avtale. Arbeidsgruppen anbefaler videre drift av en interkommunal enhet, men utvides til å gjelde alle kommunene. Enheten skal kunne fungere som et kompetansesenter for regionen og vil med et tett samarbeid med Ahus kunne trekke på deres spisskompetanse. En interkommunal enhet vil ha en robusthet i forhold til å opparbeide seg svært god kompetanse om målgruppen og bidra til utvikling av gode pasientforløp, kompetanseheving og veiledning. Det anbefales at enheten dimensjoneres med 8-10senger og 4 dagplasser med muligheter for utvidelse på sikt. Nåværende lokalisering ved Skedsmotun kan muligens utvides med to plasser, som en kortsiktig løsning, men en større enhet og nye lokaler må utredes nærmere. Lindrende enhet som en del av et større lokalmedisinsk senter vil ha mange fordeler med hensyn til bruken av kompetanse på tvers, og stordriftsfordeler. Det anbefales uansett at enheten organiseres som en del av annen interkommunal virksomhet med felles ledelse. Delrapporten og anbefalingene skal i neste fase sees i sammenheng med andre interkommunale tjenester i forhold til et lokalmedisinsk senter. Frist Administrator Skedsmo Kommune

2 INNLEDNING... 3 Innledning Rammer for DELPROSJEKT 2 B LINDRENDE ENHET Mandat Arbeidsgruppe Metode Lovverk og retningslinjer /overordende føringer... 4 Samhandlingsreformen - virkemidler... 4 Nasjonale retningslinjer for palliasjon... 5 anbefalinger i forhold til organisering og kompetansekrav på kommunalt nivå og i sykehus: OM LINDRENDE ENHET SKEDSMOTUN... 7 Målgruppe:... 8 Inntakskriterier:... 8 Fordeling av utgifter:... 8 Erfaring: Kartlegging i kommunen Beskrivelse av tilbud i sykehuset Vurdering Pasientforløp og grensesnitt pasientgruppe /kriterier Kompetanse Tildeling av plass/saksbehandling: Økonomi: Dagtilbud ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING Interkommunal enhet for lindernede behandling Døgnplasser Pasientgruppe/kriterier Kompetanse og bemanning

3 Samarbeid/tildeling av plass Dimensjonering og økonomi Dagtilbud Pasientgruppe/kriterier... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innhold i tilbudet... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kompetanse/bemanning/samarbeid... Feil! Bokmerke er ikke definert. Lokaler og organisering INNLEDNING INNLEDNING I følge samhandlingsreformen vil den demografiske og epidemiologiske utviklingen gi store utfordringer. Det forventes en sterk økning av antall eldre og økning i livsstils og aldersrelaterte sykdommer. I framtiden vil flere få kreft ( nye tilfeller årlig), og flere vil leve lenger med sin kreftsykdom. Økt levealder er den viktigste grunnen fordi risikoen for alle kreftformer øker med alderen. 1 Lindrende behandling (palliasjon) er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Pasienter med behov for palliativ behandling trenger et helhetlig, effektivt og individtilpasset tilbud med den faglige standard som er mulig å nå med dagens kunnskaper, uavhengig av bosted og behandlingsnivå. Man tilstreber at pasientene skal kunne tas hånd om så nært hjemmet som mulig, av hjemmesykepleien, fastlege, i sykehjem og på lokalsykehus. Nasjonale retningslinjer for palliasjon (2002) 2 beskriver anbefalte tilbud på sykehusnivå og kommunalt nivå ut fra målgruppe/tiltak, kompetanse, samhandling og organisering, samt faglig utvikling. En lindrende/palliativ enhet i kommunen er organisatorisk tilrettelagt og har faglig kompetent personell for å drive mer avansert lindrende behandling og pleie enn det som kan tilbys i en vanlig sykehjemsavdeling. Lindrende enhet ved Skedsmotun er et samarbeid mellom Rælingen, Nittedal, Lørenskog, Skedsmo og Ahus. Skedsmo kommune er vertskommune og det er inngått avtaler mellom de fire kommunene og mellom verstkommune og Ahus. I tillegg til lindrende enhet har kommunene i ulik grad egne palliative senger i sykehjem. Med utgangspunkt i dette er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede videre drift og utvikling av lindrende tilbud for alle kommunene på Nedre Romerike og Rømskog med utgangspunkt i samarbeidet om Lindrende enhet ved Skedsmotun. 1. RAMMER FOR DELPROSJEKT 2 B LINDRENDE ENHET 1.1. MANDAT 1 St.meld. nr 47 2 Retningslinjer for palliasjon 3

4 Styringsgruppen har vedtatt følgende mandat: Utrede dagens organisering og drift av lindrende enhet ved Skedsmotun. Utredningen skal estimere en realistisk dimensjonering av et slikt tilbud i lys av kommunenes egne tilbud. Utredningen skal også vurderes opp mot øvrige eksisterende og planlagte tilbud kommunen skal ivareta iht helselovgivningen, f eks tverrfaglighet, kompetanse, samhandling i og mellom kommunen og mellom sykehuset ARBEIDSGRUPPE Arbeidsgruppen ble nedsatt av prosjektgruppen og består av: Liv Tveito, delprosjektleder, prosjektstab, samhandlingsprosjektet Hilde Torbjørnsen, avdelingsleder lindrende enhet Skedsmotun Liv Dale, leder palliativt team, Ahus Hege Berntzen, utviklingssenter for sykehjem, ansvar for palliasjon, Lørenskog kommune Anne Kjersti Pedersen, sykehjemslege, Sørum kommune Unni Skogstad, rådgiver palliasjon, Skedsmo kommune Bjørg Hinnaland Werner, kreftkoordinator, Nittedal kommune Siw Lund, prosjektleder, Aurskog Høland kommune Michel Henri Desrochers, fysioterapeut, Lørenskog kommune Anne Utsigt, sykepleier korttidsavdeling, Fet kommune Marita Lang, NSF, Fet kommune Cesilie Tørris, HiOA Arbeidsgruppen er satt sammen på bakgrunn av hver enkelts kompetanse og funksjon innenfor området lindrende behandling i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten METODE Arbeidsgruppen startet opp i april 2012 og har hatt x antall møter. Arbeidsformen har vært diskusjon i plenum samt at enkeltmedlemmer har fått arbeidsoppdrag i forhold til innsamling av ulike data og utarbeidelse av pasientforløp, som igjen har vært drøftet i gruppen. Det er sendt ut spørreskjema til alle kommunene for å kartlegge tilbud og kompetanse innenfor palliasjon. 2. LOVVERK OG RETNINGSLINJER /OVERORDENDE FØRINGER SAMHANDLINGSREFORMEN - VIRKEMIDLER Samhandlingsreformen har som mål at mer behandling, rehabilitering og forebygging skal skje på kommunalt nivå. Når det gjelder palliasjon er det lite eksplisitt skrevet om akkurat dette området, men det er flere elementer som har betydning for samarbeidet om pasienter med behov for et palliativt tilbud. Det er nå et lovfestet krav til samarbeidsavtaler mellom foretak og kommuner og pasientflytavtalen mellom Ahus og kommunene ble gjort gjeldende fra nyttår. Delavtaler på ulike områder behandles høsten Virkemidlene med mål om å få til en dreining mot mer behandling i kommunene fremfor i sykehus er kommunal medfinansiering av innleggelser i sykehus for pasienter med medisinske diagnoser og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, samt ny kommunal plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Når det gjelder medfinansiering/ DRG for innlagt pasient i palliative enheter i sykehus og polikliniske konsultasjoner / konsultasjoner fra palliativt team, kommer begge deler inn under ordningen, og skal dekkes 4

5 med 20 % fra kommunen. Tilsyn fra palliativt team registreres alltid med samme kode (Z palliativ kode) og for disse hjemmekonsultasjonene er kommunens andel i 2012 drøye 718 kr. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PALLIASJON Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen 3 er anbefalinger og råd basert på oppdatert, faglig kunnskap. Retningslinjene gir uttrykk for hva som ansees som god praksis, og er ment som et hjelpemiddel for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten, (Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, 2007). Standard er et definert nivå av kvalitet. Standard for palliasjon 4 ble laget i 2004 for å sette kvalitetskrav til palliasjon og organiseringen av denne. Dette vil gjøre at flere pasienter enn i dag kan få effektiv palliasjon. Bruk av kvalitetskrav i helsepolitisk planarbeid og prioritering gir bedre styring, og dermed bedre resultater,(standard for palliasjon, Norsk forening for palliativ medisin, 2004). Veilederen «Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende» har til hensikt å kvalitetssikre beslutningsprosessene knyttet til det å ikke sette i gang, eller å avslutte livsforlengende behandling av alvorlig syke pasienter med dårlig prognose, som uten slik livsforlengende behandling vil dø innen kort tid; i løpet av dager eller få uker. Slike beslutninger setter store krav til helsepersonells kompetanse, slik at helsehjelp kan baseres på gode medisinske, helsefaglige og etisk vurderinger, som også respekterer pasientens rettigheter (2009) Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Pasienter med behov for palliativ behandling trenger et helhetlig, effektivt og individtilpasset tilbud med den faglige standard som er mulig å nå med dagens kunnskaper, uavhengig av bosted og behandlingsnivå. Man tilstreber at pasientene skal kunne tas hånd om så nært hjemmet som mulig. Et menneske som trenger palliativ behandling, vil som regel ha en uhelbredelig kreftsykdom og kort forventet levetid, vanligvis mindre enn 9-12 måneder. Pasientens behov vil variere ut i fra hvor han/hun er i sykdomsforløpet, men generelt vil den palliative fasen kjennetegnes ved: Et komplekst symptombilde som varierer over tid og ofte endres raskt Betydelig redusert fysisk funksjon og stort, ofte døgnkontinuerlig pleiebehov Samtidig innsats fra pårørende og flere profesjoner og nivåer i helsetjenesten ANBEFALINGER I FORHOLD TIL ORGANISERING OG KOMPETANSEKRAV PÅ KOMMUNALT NIVÅ OG I SYKEHUS: 3 IS-1529 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Helsedirektoratet Standard for palliasjon, Norsk foreining for palliativ medisin

6 Hjemmebasert omsorg: Den palliative behandling, pleie og omsorg som pasient og pårørende trenger når pasienten tilbringer hele eller deler av den siste tiden av livet i hjemmet. Tjenesten skal skaffe pasient og pårørende de lege-, pleie- og omsorgstjenester som det til enhver tid er behov for. Den skal også koordinere tjenestene rundt pasienten. Kompetanse: Grunnleggende palliasjon skal beherskes. Hjemmesykepleien og fastlegen skal samarbeide med palliativt team når dette er nødvendig for å gi god behandling og pleie. Minst en sykepleier i hver kommune/sone bør være med i nettverket av ressurssykepleiere i foretaksområdet. Sykehjem uten palliativ enhet: «Skal legge til rette for og gi god symptomlindring og god terminalpleie og omsorg for alle pasientene i sykehjemmet» Kompetanse: Alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon, og skal ha utarbeidet og kvalitetssikret prosedyrer for smerte- og symptomlindring og terminal pleie. De skal også ha minst en sykepleier fra sykehjemmet i nettverket av ressurssykepleiere i foretaket. Sykehjemslegen bør ha god kompetanse i palliasjon tilsvarende nivå B, og legetjenesten bør være organisert slik at legevakt begrenses til et minimum. Sykehjemmet skal ha tilgang til andre relevante faggrupper, minimum prest og fysioterapeut. Det bør legges til rette for god kontakt med og mulighet for råd og veiledning fra enheter med spesialkompetanse i palliasjon» Øremerkede palliative senger i sykehjem uten palliativ enhet: «Et alternativ til egen palliativ sykehjemsenhet kan være å øremerke en eller et par sykehjemssenger for palliativ behandling og benytte disse etter behov. Sengene kan være en motiverende organisering som gir økt fokus på fagfeltet, er kompetansegenererende og har positive ringvirkninger for sykehjemmet som helhet. Disse sengene krever tilfredsstillende lokaliteter (skjerming, mulighet for overnatting for pårørende) og tilstrekkelig kompetanse» Kompetanse: Personalet må ha tilstrekkelig kompetanse til å gi god grunnleggende palliasjon. Minst en sykepleier bør ha videreutdanning i kreftsykepleie eller palliativ omsorg. Sykehjemmet skal ha tilgang til andre relevante faggrupper, minimum prest og fysioterapeut. Samarbeid med palliativt senter i det lokale helseforetaket og med regionalt palliativt senter er nødvendig» Palliativ enhet i kommunen: En palliativ enhet på kommunalt nivå er organisatorisk tilrettelagt og har faglig kompetant personale for å kunne gi mer avansert palliativ behandling og pleie enn det som kan tilbys i en vanlig sykehjemsavdeling. Egen enhet vil være aktuell for kommuner på minimum innbyggere, alternativ er å øremerke senger i sykehjem. Når det gjelder kompetanse er anbefalt pleiefaktor 1:2 på dagtid, fortrinnsvis med sykepleiere med relevant videreutdanning. Egen, fast lege, spesialist i indremedisin eller annen relevant spesialitet må være tilknyttet enhet. Andre faggrupper som sosionom, fysioterapeut og prest skal være tilknyttet enheten fast eller på konsulentbasis. Tett og strukturert samarbeid med sykehus, palliativt senter og palliativt team, er en forutsetning og bør være formalisert gjennom forpliktende avtale på overordnet nivå. Kompetanse: Egen, fast lege må være tilknyttet enheten. Legen bør være spesialist i allmenmedisin eller annen relevant klinisk spesialitet som indremedisin, anestesiologi eller onkologi, og skal ha kompetanse i palliasjon tilsvarende nivå B. Nivå C er ønskelig ved større enheter. Lege fra palliativt senter (palliativt team) i foretaket skal ha konsulentfunksjon ved enheten. Enheten skal fortrinnsvis ha sykepleiere med relevant videreutdanning. Hjelpepleiere kan også være ansatt ved enheten. Hjelpepleierne bør ha relevant videreutdanning. Fysioterapeut, prest og sosionom skal alltid være tilknyttet, eventuelt i deltidsstilling eller på konsulentbasis 6

7 Palliativt senter på sykehus: «Består av et tverrfaglig behandlingsteam (palliativt team) med ambulant funksjon til hjemmebesøk og konsulentvirksomhet i sykehusets avdelinger. Teamet innehar bred kompetanse i palliasjon. Palliativt team er en obligatorisk del av et palliativt senter. Senteret kan også inneholde senger, der pasientene skal være inneliggende for palliativ behandling. Enheten skal drives som «akuttsenger» med vekt på problemløsning med aktiv diagnostikk og beandling. Kort liggetid tilstrebes. Det palliative teamet skal ha ansvar for behandling av pasienter innlagt på enheten (større enheter vil ha eget, tverrfaglig sammensatt personale). Enheten skal også kunne inkludere pasienter med andre hoveddiagnoser enn kreft. En palliativ sengeenhet på 2-6 senger er beregnet på å yte service til en befolkning på ca » Kompetanse: De ansatte bør ha klinisk erfaring fra palliativ medisin. Minimum en overlege avhengig av ønsket kapasitet, som skal ha spesialistkompetanse fra relevant klinisk spesialitet. Legen bør ha kompetanse i palliativ medisin på nivå C, og skal ha palliasjon som hovedaktivitet. Det bør også være fast engasjerte legespesialister fast engasjert. I tillegg til onkolog og anestesiolog er indremedisiner, kirurg, psykiater og spesialist i allmennmedisin særlig aktuellefor å skape et fagmiljøer det viktig at flere leger har arbeidssted på senteret, Fysioterapeut, prest og sosionom skal alltid være tilknyttet. Minimum to skal ha fast tilknytning til teamet. Et større senter bør også ha tilknyttet ernæringsfysiolog, ergoterapeut og psykolog eller psykiater» Kompetansenettverk av ressurssykepleiere: Et nettverk av sykepleiere med definert ansvarsområde og funksjon innenfor palliasjon i foretaksområdet. Det bør være en ressurssykepleier i hver kommune/sone, i hvert sykehjem og på hver sykehusavdeling som behandler kreftpasienter. Nettverket er sentralt for å ivareta kontinuiteten i pleie- og omsorgstilbudet til kreftpasientene og for å spre kompetanse om palliasjon i hele foretaksområdet Kompetanse: Ressurssykepleierne skal tilbys en kompetansepakke når de utnevnes til denne funksjonen. De skal også ha systematisk videre kompetanseheving og oppfølging. Ressurssykepleier har selv et ansvar for å videreformidle kompetanse på sin arbeidsplass, inkludert informasjon om felles rutiner og samhandlingsprosedyrer. Kompetansenivåer: Internasjonale læreplaner differensierer mellom tre ulike kompetansenivåer spesielt for leger og sykepleiere, men også for andre yrkesgrupper som gir behandling, pleie og omsorg til palliative pasienter: Nivå A: Grunnleggende kompetanse. Denne skal alle helsearbeidere innenfor de aktuelle yrkesgruppene inneha, og den må formidles i grunnutdannelsen. Nivå B: Nødvendig kompetanse for helsearbeidere som behandler palliative asienter som en del av sitt kliniske arbeid, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus. Nivå C: Nødvendig kompetanse for helsearbeidere som leder eller arbeider i palliative team og på palliative enheter. Dette nivået tilsvarer spesialistnivået. 3. OM LINDRENDE ENHET SKEDSMOTUN Lindrende enhet ble etablert i august 2008? på bakgrunn av et utredningsarbeid initiert av ordførere/rådmenn i kommunene Rælingen, Skedsmo, Lørenskog, Nittedal og adm.dir ved Ahus. Utredningen hadde sitt utspring i ønske om å styrke samhandlingen mellom kommunene og Ahus, der palliativ enhet og spesialisert 7

8 korttidsenhet var to samhandlingsprosjekt i denne sammenheng. Etableringen av enheten ved Skedsmotun ble valgt som en midlertidig løsning og for rask realisering, men med planer for en senere plassering av en større enhet i nye lokaler ved Ahus. Dette har ikke blitt realisert. Videre var det vurdert at tilbudet til pasientgruppen alvorlig syke og døende ikke var godt nok og at det var behov for å styrke tilbudet innefor lindrende omsorg og behandling i livets sluttfase og spisse tilbudet med mer spesialisert kompetanse. MÅLGRUPPE: Pasienter med kreft eller annen kronisk sykdom med kort/begrenset forventet levetid, og/eller som har særlige behov for sammensatt kompetanse innen palliasjon. Yngre pasienter blir prioritert. INNTAKSKRITERIER: Pasienten er i målgruppen. Tjenestetilbudet gjelder pasienter som er bosatt eller midlertidig oppholder seg i kommunene Nittedal, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo (jfr. Lov om helsetjenesten i kommune). Pasienten skal ikke være i aktiv behandling som krever sykehusopphold. Barn/ungdom under 18 år kan også få tilbud i Enhet for lindrende behandling. Pasientene skal fortrinnsvis legges inn fra sykehuset/i dialog med sykehuset ved første gangs innleggelse i Enhet for lindrende behandling. KOMPETANSE/BEMANNING OG SAMARBEID Retningslinjer for palliasjon 5 er lagt til grunn i etableringen av enheten og både behandlingstilbud, kompetanse og samhandlingsrutiner er i tråd med disse. Det er vektlagt å ha en effektiv og sømløs behandlingskjede, og enheten skal sørge for at pasientene gjennom samhandling mellom de ulike aktørene opplever tilbudet som en sammenhengende behandlingskjede. For å få til nødvendig tverrfaglig kompetanse, er det inngått et tett samarbeid, både faglig sett og økonomisk, mellom kommunene og sykehuset. Pleiefaglig personell består av sykepleier fortrinnsvis med spesialutdanning, som er ansatt ved enheten, hvorav Ahus bidrar med 1,5 årsverk. Utover dette bidrar Ahus med 30 % fysioterapeut, 30 % sosionom og 20 % lege, i tillegg til at ambulerende team også har en vesentlig rolle i vurdering av pasientene som skal til enheten samt veiledning og kompetanseoverføring til enhetens ansatte. Enheten kan også konsultere lege ansatt ved Skedsmotun ved akutte behov (stillingsstørrelse?) VURDERING OG TILDELING AV PLASS Det fattes vedtak etter kommunehelsetjenesteloven om plass i sykehjem ved tjenestekontoret i den enkelte kommune. Det kreves egenbetaling for oppholdet. Det praktiske ansvar for vurdering og avgjørelse vedrørende tildeling av plass er delegert til avdelingsleder ved enheten i samarbeid med palliativt team og kommunene. Alle innleggelser skal være faglig avklart med sykehuset/palliativt team, også de som blir lagt inn fra eget hjem. Unntaket er andre pasientgrupper som eks ALS, der gjøres vurderingen i kommunene. Det er i utgangspunktet kun faglige vurderinger som legges til grunn ved tildeling, ikke økonomi/ fordelingsnøkkel. ØKONOMI: 5 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon,

9 Det er inngått avtaler mellom de fire deltakende kommunene og med Ahus om et økonomisk spleiselag. Fordelingen mellom kommunene baserer seg på innbyggertall, og Ahus bidrar med lønnsmidler/egne ansatte tilsvarende 2,3 årsverk, samt noe utgiftsdekning av medisiner. Kommune: %-andel innbyggertall Kostnader 2012 Skedsmo kommune 39,70 % Lørenskog kommune 28,50 % Rælingen kommune 13,70 % Nittedal kommune 18,10 % Ahus ERFARING: Det er ikke gjort noen evaluering av enheten i de årene den har virket, men enheten får svært gode tilbakemeldinger fra både pasienter og pårørende underveis i oppholdet og fra pårørende i ettertid. Det tilbys samtale for etterlatte til pasienter som dør ved enheten, og det er mange som benytter seg av dette. Når det gjelder samarbeidet med sykehus og kommunene er også dette positivt. Målet om et sammenhengende pasientforløp og sømløs overgang mellom nivåene virker i stor grad innfridd. Palliativt team bidrar med fast veiledning til personalet på enheten. Inntak av pasienter til enheten skjer i et samarbeid, hvor enheten melder ledig kapasitet og evt. hvilken type pasient de kan ta imot, og palliativt team avgjør hvilken pasient som skal ha første prioritet. Dersom en pasient søkes til enheten uten at palliativt team har vært inne i bildet, skal pasienten først henvises dit for en vurdering. Dette samarbeidet fungerer godt og begge parter er svært fornøyd. Det sikrer at de rette pasientene til enhver tid får plass på enheten, og bidrar sterkt til en god utnyttelse av sengene. Enheten har også tatt imot pasienter med nevrologiske lidelser, som ALS. Tildeling av plass går da ikke via palliativt team, men via tjenestekontoret i kommunen. Lindrende enhet har tverrfaglig kompetanse og erfaring, og ivaretar hele familien på en annen måte en man ofte får til i eget hjem. De oppleves videre som et fagsenter for ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene og bidrar med kompetanseheving ut i kommunene. De gir et veldig godt tilbud til de yngre pasientene med kort forventet levetid, som den enkelte kommune vanskelig klarer alene. Tildeling av plass gjøres ut fra faglige vurderinger og behov, og man har basert seg på at fordeling av antall liggedøgn mellom kommunene jevner seg ut over tid. Statistikken for 2010 viser at Skedsmo har hatt et overforbruk av liggedøgn på 28%, og Nittedal og Lørenskog et underforbruk på 8-10 %. I 2011 er det en jevn fordeling mellom tre av kommunene men Lørenskog har fortsatt et underforbruk på 11 %. Første halvår 2012 ligger både Skedsmo, Lørenskog og Rælingen på fordelingsmalen, mens Nittedal har et underforbruk på ca 10 %. Dette viser at det det ikke jevner seg ut over et år, men sannsynligvis over flere år. Avtalen mellom kommunene går ut i 2012, og det er da naturlig å gjøre en samlet vurdering av om økonomisk fordelingsnøkkel og faktisk bruk gjennom alle årene stemmer overens. Det kan se ut som at Skedsmo jevnt over bruker noe mer enn mal og Nittedal bruker mindre. 9

10 4. KARTLEGGING I KOMMUNEN Det er gjennomført en spørreundersøkelse i alle kommunene innenfor målområdet lindrende behandling. Det er fire kommuner som har avtale om plasser i lindrende enhet Skedsmotun og som har erfaringer med bruk av tilbudet. Utover dette er det interessant å få kartlagt døgntilbud utover dette og tilbudet i de andre kommunene, samt samarbeid med Ahus og kompetanse. Tilbud i sykehjem/palliative senger Kommunene som ikke har tilgang til interkommunale plasser ved Skedsmotun har øremerkede senger til palliasjon i ordinære sykehjem. Aurskog - Høland har to senger fordelt på to sykehjem, Fet kommune har en seng, og Sørum oppgir at de tilrettelegger for palliativ behandling i korttidsavdeling ved behov. Kommunene som har plasser ved Skedsmotun bruker også korttidsplasser i egne sykehjem ved behov. Rømskog? Erfaring fra kommunene er at tilbud i sykehjem ikke egner så godt for yngre pasienter, da denne pasientgruppen også kan ha familie med små barn. Kreftkoordinator i kommunene: Nittedal og Aurskog Høland har egen kreftkoordinator, Skedsmo har palliativ rådgiver og Lørenskog er i ferd med å ansatte kreftkoordinator. Kreftforeningen har i 2012 gitt tilskudd til etablering av kreftkoordinatorer i kommunene og kommunene har hatt mulighet for å søke på dette tilskuddet. Fet kommune søkte men fikk avslag. Annen kompetanse/tverrfaglighet/nettverk: Flere kommuner har nettverk av ressurspersoner i hjemmetjenesten som har spesialkompetanse og/eller erfaring med målgruppen og samarbeid med fysio- og ergoterapeut i egen kommune. Videre melder alle kommunene om at de har et tett og godt samarbeid med palliativt team på Ahus. Kompetanse: Det finnes ulike etter- og videreutdanning for sykepleiere innen kreft og palliasjon og for helsefagarbeidere innen palliasjon (bl.a. v/bjørkelangene vg). Videreutdanning innen psykisk helsearbeid er også relevant. Kommunene har i noe ulik grad ansatte med disse videreutdanninger. Utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Lørenskog sykehjem, har palliasjon som et satsningsområde og flere kommuner deltar i utviklingsprosjekt i regi av dette. Utfordringer: - Utfordringer knytter seg til å få til en generell god nok kompetanseheving for alle ansatte, implementering av standard for palliasjon, og evt. metoden LCP (Liverpool care Pathway). - Det er behov for et bedre og tettere samarbeid med fastlegen, og klare å unngå unødig sykehusinnleggelser på helg, kveld og natt. - Informasjonsflyt mellom sykehus og fastlege. Fastlegen har det medisinske ansvaret for hjemmeboende, hvordan er samarbeidet/rutinene mellom fastlege og sykehus? - Å tilby gode nok tilbud for yngre pasienter - Å få til et godt samarbeid med pårørende - Mangel på tilbud innenfor rehabilitering til kreftpasienter. 10

11 5. BESKRIVELSE AV TILBUD I SYKEHUSET Dagens palliative tilbud ved Ahus består av palliativt team til bruk for sykehusets inneliggende pasienter samt som ambulerende tilbud ut til kommunene. Videre har Ahus 8 palliative senger ved Ski sykehus. Ca 4000 pasienter får årlig behandling ved Ahus og av disse er pas ikke kurative. Til enhver tid er det ca 20 palliative pasienter med behov for palliativ behandling ved sykehuset. Det er utarbeidet planer om å etablere en egen palliativ sengeenhet som del av et palliativt senter på Ahus fra januar I planene ligger det an til 20 senger men med oppstart av 5 og en gradvis innfasing av pasienter og personal. Sengeenheten vil ikke erstatte enheten med 8 senger på Ski sykehus og heller ikke sengene på Enhet for lindrende behandling. Senteret består av en palliativ sengenhet og palliativt team. Målsettingen er: - Omsorg og ivaretakelse - Symptomlindring - Samhandling med kommunehelsetjenesten - Vurdere behov for omsorgsnivå herunder tilrettelegging og oppfølging av hjemmesituasjonen trygge og kvalitetssikre behandlingen i hjemmet - Opplæring og forskning Palliativ sengeenhet skal være et spesialisert tilbud til kreftpasienter i palliativ fase av sin sykdom og følger overordnede retningslinjer for palliativt senter i sykehus. Tilbudet skal: - Være en sjudøgnspost - Ha akutt beredskap og bemannes med sykepleiere og leger med spesialkompetanse innen palliativ behandling - Gi spesialisert palliativt tilbud til kreftpasienter (andre diagnosegrupper kan være aktuelt senere) - Gi tilbud til pasienter med kompliserte forløp, og pasienter i særlig krevende terminal fase der det er medisinsk nødvendig - Tilby korte opphold med aktiv vurdering, behandling, tilrettelegging og overføring til kommunale tilbud (palliative enheter i sykehjem) eller til hjemmet. - Ha god tilgjengelighet til samarbeidende kliniske avdelinger m.m. Palliativt team Teamet gir tilbud til både inneliggende og hjemmeboende pasienter og deres familier. Tilbudet består både av å være konsulenter og veiledere for de som er ansvarlig for pasientens behandling, og ha et begrenset behandlingsansvar ved symptomlindring, samtalestøtte og familiearbeid, som også inkluderer oppfølging av etterlatte. Teamet er i dag delt i et inne-team, som konsulterer inneliggende pasienter, og et ute-team, som reiser på hjemmebesøk og til pasienter på sykehjem. Når pasientene utskrives fra sykehuset vil en av kreftsykepleierne i ute-teamet ta videre oppfølging av pasienten. I økende grad får teamet henvist pasienter fra fastlege eller tilsynslege på sykehjem, og da kobles ute-teamet direkte på. Sosionom og fysioterapeut i palliativt team prioriterer hjemmebesøk og oppfølging hjemme. Erfaring: Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, ser man en tendens til at pasientene skrives raskere ut fra sykehuset enn tidligere. Konsekvensen vil ofte være at palliativt team enten ikke har fått henvist pasienten, 11

12 eller at det ikke er tid til å følge opp over noen dager. Pasienter kommer oftere hjem med utilfredsstillende symptomlindring og for dårlig trygging av hjemmesituasjonen. Det palliative tilbudet skal være helhetlig og familierettet, noe som innebærer at flere faggrupper skal være representert i oppfølgingen av pasienten og dens nærmeste. Palliativt team innehar kompetanse og erfaring med familier i krise og arbeid med barn og unge. I økende grad møter de kompliserte familiestrukturer og spesielle utfordringer i møte med flerkulturell pasientgruppe. En viktig kompetanse hos alle i teamet er samarbeidskompetanse, som blir enda viktigere i tiden fremover hvor flere tjenester og mer behandling skal håndteres på kommunalt nivå. 6. VURDERING Føringer i samhandlingsreformen er at mer behandling skal skje på kommunalt nivå. Lindrende behandling er ikke nevnt spesielt, men generelt er det sagt at sykehusene i større grad skal spisse sine tilbud mot målgrupper som krever spesialisert behandling, tilby kortere liggetid med aktiv vurdering, behandling og tilrettelegging. Ut fra dette vil behovet for gode tilbud på kommunalt nivå øke, både behov for palliative plasser, for økt kompetanse og for koordinerte tilbud til hjemmeboende pasienter. Kreftpasienter med behov for lindrende behandling har behov for samordnende tjenester på tvers av tjenester og nivå. Det er et mål pasienter med kort forventet levetid skal kunne tas hånd om så nært hjemmet som mulig og også når ønskelig, kunne dø hjemme. God kompetanse innen palliasjon er helt avgjørende for å lykkes med dette. Kompetanse innen palliasjon dreier seg om spesialkompetanse innen behandling og pleie, samt at det stilles store krav til ferdigheter innen kommunikasjon og samarbeid med pårørende. Kommunene har i ulik satsning på utvikling og tiltak på området, men det har vært en positiv utvikling ved at flere kommuner har etablert stillinger for kreftkoordinator, mye grunnet tilskuddsordning fra kreftforeningen. Noen kommuner har også egne team som har ansvar for alvorlig syke og døende. Både koordinator og team bidrar til kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen. Likevel så melder alle kommunene om utfordringer i forhold til å ha god nok kompetanse blant alle ansatte som blir involvert i denne pasientgruppen. En lindrende enhet er en viktig både for at pasient og pårørende har et tilbud som kan gi god behandling og trygghet, fungere som avlastning, og et godt tilbud i terminal fase. Tilbudet bidrar til å redusere sykehusinnleggelser, som for en del pasienter ville vært alternativet. PASIENTFORLØP OG GRENSESNITT Arbeidsgruppen har utarbeidet et visuelt pasientforløp innen lindrende behandling: 12

13 Pasientforløp pasient med familie Samarbeidsmøter Overføringsrutiner AHUS Pal. Team Pal.enhet Pal.team Hjem Fastlege Komm. tjenester Nettverksmøte: Pasient med pårørende Pal.team Lege/spl sykehus Tjenestekontor kommune Kreftsykepleier/koordinator Hj.sykepleie/fastlege Ergo/fysio Tilbud om individuell plan Annen inst. Hospits Lov. Kommunale: Lindrende enh. Sykehjem evt m/ pal. senger Samarbeidsmøter Overføringsrutiner Figuren viser at det kan være mange aktører involvert i et pasientforløp. Det sentrale i et godt pasientforløp er nettverksmøte mellom alle aktuelle samarbeidspartnere med pasient og pårørende i sentrum. Et nettverksmøte med dertil god dokumentasjon/ bruk av individuell plan vil bidra til å sikre riktig oppfølging. Figuren viser mangfoldet i tilbudet, men sier ikke noe om samarbeidsrutiner mellom de ulike aktørene og hvem som gjør hva når. Det å tydeliggjøre rolle og ansvarsfordeling mellom sykehus og kommune i forhold til medisinskfaglig ansvar (fastlegens ansvar) og pleiemessig oppfølging, er spesielt viktig når pasienten bor hjemme men også har oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal i større grad bidra til å hindre innleggelser i sykehus. Samarbeid med fastlegene blir vurdert som ikke godt nok, og det å få til bedre samarbeidsrutiner mellom fastleger og hjemmetjeneste, og sikre god informasjonsflyt mellom alle nivå er avgjørende for å sikre gode tilbud for pasientene. Avklaring av grensesnittet mellom sykehus og kommune: Det er et tett og godt samarbeid mellom lindrende enhet, palliativt team og kommunene i dag. Men på grunn av nye rutiner og økonomiske plikter knyttet til samhandling mellom sykehus og kommune, anbefaler arbeidsgruppen at roller og ansvarsfordelingen blir gjennomgått og nedfelt i samarbeidsrutiner eller avtalefestes. I nasjonale retningslinjer for palliasjon anbefales det at samhandling mellom sykehus og kommune nedfelles i avtaleform. Arbeidsgruppen vurderer at en slik oppgave ikke ligger i mandatet, men ønsker å påpeke behovet for avklaring. Viktig med tanke på videre utvikling og oppbygging på kommunalt nivå. 13

14 Avklaring av roller og fordeling av ansvar mellom lindrende enhet på kommunalt nivå og palliativ sengeenhet ved Ahus. Utarbeide samarbeidsrutiner? Avklaring av roller og fordeling av ansvar mellom palliativt team på spesialistnivå og kreftkoordinator/team/hjemmetjeneste og fastlegen i kommunene. På bakgrunn av avklaringer/evt egen avtale, bør også kommunene videreutvikle samarbeidet med fastlegene i egen kommune i tråd med dette. PASIENTGRUPPE /KRITERIER Målgruppen som er definert for palliativ enhet Skedsmotun er pasienter med kreft eller annen kronisk sykdom med kort forventet levetid. Denne målgruppen er fortsatt aktuell i en videreføring eller nyetablering av en interkommunal lindrende enhet. Pasientene har gjerne et komplekst symptombilde, har betydelig redusert fysisk funksjon og døgnkontinuerlig pleiebehov. Behov for tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer, med mål om å oppnå best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende Det er et mål at flest mulig får være i eget hjem så lenge de ønsker og kan det, og at deres og familiens mulighet for å mestre dette blir best mulig. Kommunenes egne tilbud til målgruppen gis enten i korttidsenhet ved sykehjem, noen øremerkede senger, i eget hjem eller en kombinasjon av dette. En enhet for lindrende behandling gir et bedre tilbud til personer i ulik alder med kort forventet levetid. Slike personer hører, i de fleste tilfeller, ikke naturlig hjemme på en korttidsavdeling i et sykehjem da de kan være yngre pasienter og ha mer sammensatte behov som krever annen kompetanse enn sykehjemmet har. Flere pasienter med kreftdiagnose overlever nå enn tidligere, og det er erfaring med at flere har behov for rehabiliteringsrettede tiltak. Disse pasientene er ikke en aktuell pasientgruppe for enheten, men bør tilbys oppfølging fra rehabiliteringsenhet og læring og mestringstilbud i kommunene, evt nye interkommunale tilbud. KOMPETANSE OG BEMANNING Palliasjon er et eget fagområde som krever høy kompetanse både når det gjelder medisinsk behandling og omsorg. Enheten skal gi trygghet for den enkelte ved å tilby opphold når den enkelte har behov for det, og ved å gi støtte, råd og veiledning til den enkelte og dennes pårørende. For kommunene er det viktig at de ansatte ved enheten samarbeider nært med hjemmetjenesten i den enkelte kommune. Et slikt samarbeid vil bidra til at kommunene, på en bedre måte, kan skape en trygg situasjon for den enkelte og dennes pårørende når pasienten er i eget hjem. Ved å utvide lindrende enhet med flere plasser og evt dagtilbud og omfatte alle kommunene på nedre Romerike og Rømskog, vil enheten bli mer robust og vil i enda større grad kunne bygge op god kompetanse og erfaring. Den vil kunne være en ressursavdeling for formidling av kompetanse og veiledning både for pasienter og pårørende og til ansatte i alle kommunene i regionen. Vil også kunne være en arena for forskning og utvikling og samarbeide med både høgskole, universitet og sykehus. Lindrende behandling for denne målgruppen krever en høy pleiefaktor, og er på ca 1,4, som kan sammenlignes med andre tilsvarende enheter.(..). Pleiefaglig personell skal fortsatt bestå av sykepleiere fortrinnsvis med spesialutdanning, men ved utvidelse til flere plasser bør det også vurderes behovet for helsefagarbeidere med videreutdanning innen palliasjon. Ahus bidrar med årsverk i henhold til dagens avtale, men justert for utvidelse 14

15 av tilbudet. Dette betyr x antall årsverk til pleietjenesten og x årsverk til tverrfaglig kompetanse som fysioterapeut, sosionom og lege. I tillegg skal ambulerende team fortsatt ha en sentral rolle i vurdering av pasientene som skal til enheten, samt veiledning og kompetanseoverføring til enhetens ansatte. Det må gjøres avtale om bruk av lege ved Skedsmotun eller i en ny enhet ved behov utover det Ahus bidrar med. Endelig bemanningsplan må utarbeides når utvidelse av tilbudet er avklart med hensyn til antall døgnplasser og evt dagtilbud. TILDELING AV PLASS/SAKSBEHANDLING: Enheten og samarbeidende kommuner har gode erfaringer med den tildelingspraksisen som er etablert der avdelingsleder ved enheten i samarbeid med palliativt team vurderer hvem som skal få plass. Målet har vært å ha en sømløs tildelingspraksis der det kan tas raske beslutninger. Palliativt team og enheten har ansvaret for å vurdere aktuelle søknader i tett samarbeid med sykehusavdelingene og kommunene. Palliativt team kjenner til og følger opp de fleste pasientene i målgruppen, også de som er hjemmeboende, og har på denne måten en god oversikt over hvem som bør prioriteres. Som tidligere nevnt bør rolle og ansvarsfordeling mellom sykehus og kommunene gjennomgås og evt nedfelles i egen avtale. Den enkelte kommune fatter enkeltvedtak for oppholdet, og det betales egenandel. Når det gjelder dagplasser vil samme tildelingspraksis være aktuelt for dette, men om det skal fattes enkeltvedtak på må vurderes nærmere (det er ikke lovpålagt) ØKONOMI: Kostnad pr plass er beregnet til kr pr døgn i sammenlignet med ordinær sykehjemssykehjemsplass er dette godt og vel tusen kroner dyrere pr døgn, men lindrende behandling og terminal pleie krever bortimot en til en bemanning. Enheten har kun seks plasser i dag og nyter ikke noen fordeler av stordrift. Ved å utvide enheten vil man kunne hente noe inn på dette og ved en evt lokalisering sammen med andre tilbud kan det bli en mer effektiv drift. Lindrende enhet er et spleiselag mellom kommunene og Ahus. For kommunene er det antall innbyggere som legges til grunn. Ahus bidrar med 2,3 årsverk pr i dag samt tilskudd til medisiner. I tillegg følger palliativt team opp med veiledning av personalet og vurdering av pasienter. Det forutsettes at Ahus bidrar med samme faglige og økonomiske fordelingsnøkkel som i dag (justeres i forhold til ny og større enhet) og at det lages ny avtale på dette. Det betales egenbetaling for både døgn- og dagtilbud. Tildeling av plass er kun basert på faglige vurderinger og en forventning om at fordelingen mellom kommunene vil jevnes ut over tid. Det har ikke vært de store forskjellene når man ser flere år samlet, men innenfor et år har det variert. Det anbefales at samme mal for fordelingsnøkkel som i dag legges til grunn, men at det avregnes for endelig forbruk ved årets slutt. DAGTILBUD Tilbudet ved Skedsmotun er døgnplasser, og det finnes ikke noe dagtilbud for målgruppen i regionen. Dagtilbud ved Hospice Lovisenberg i Oslo benyttes av noen pasienter, men erfaringen er at avstanden begrenser bruken av dette tilbudet. Dagtilbud vil for noen kunne erstatte innleggelse på døgn. Ved også å etablere noen dagplasser vil det bli en mer fleksibel bruk av tilbudet og enheten vil kunne ta i mot flere pasienter. 15

16 Målsetting: Bidra til aktivitet, sosial kontakt og forebygge isolasjon. Bidra til at pasienten kan bo hjemme lengre. Avlastning for pårørende. Tilbud om samtale, veiledning, riktig ernæring, evt fysioterapi. Dagtilbudet organiseres i tett samarbeid med døgnavdelingen og bruk av felles ressurser, men styrkes med kompetanse innen musikk/kunst eller lignende, noe som også vil komme andre pasienter til gode. 7. ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING 7.1. INTERKOMMUNAL ENHET FOR LINDERNEDE BEHANDLING Lindrende enhet fortsetter med det tilbudet de har i dag til pasienter med behov for lindrende behandling, men utvider kapasiteten til å omfatte alle kommunene på Nedre Romerike/Rømskog. I tillegg til døgnplasser foreslår arbeidsgruppen at det også etableres et dagtilbud. DØGNPLASSER. PASIENTGRUPPE/KRITERIER Pasienter med kreft eller annen kronisk sykdom med kort/begrenset forventet levetid, og/eller som har særlige behov for sammensatt kompetanse innen palliasjon. Yngre pasienter blir prioritert. Pasienten er i målgruppen. Tjenestetilbudet gjelder pasienter som er bosatt eller midlertidig oppholder seg i kommunene på nedre Romerike og Rømskog. Pasienten skal ikke være i aktiv behandling som krever sykehusopphold. Barn/ungdom under 18 år kan også få tilbud i Enhet for lindrende behandling. Pasientene skal fortrinnsvis legges inn fra sykehuset/i dialog med sykehuset ved første gangs innleggelse i enhet for lindrende behandling. Retningslinjer for palliasjon 6 er lagt til grunn i etableringen av enheten og både behandlingstilbud, kompetanse og samhandlingsrutiner er i tråd med disse. Det er vektlagt å ha en effektiv og sømløs behandlingskjede, og enheten skal sørge for at pasientene gjennom samhandling mellom de ulike aktørene opplever tilbudet som en sammenhengende behandlingskjede. KOMPETANSE OG BEMANNING 6 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon,

17 Enhet for lindrende behandling skal inneha høy medisinsk, sykepleiefaglig og tverrfaglig kompetanse. For å siker dette best mulig anbefales et fortsatt tett og formelt samarbeid med Ahus. Enheten bemannes med xx årsverk, ekskl. spesialisthelsetjeneste/ Palliativt team. Enheten ledes av en avdelingssykepleier i 100 % stilling, regnes ikke med i pleiebemanningen. Pleiefaglig personell består av sykepleier fortrinnsvis med spesialutdanning, hvorav Ahus betaler xx årsverk, og evt helsefagarbeider med videreutdanning i palliasjon. Utover dette bidrar Ahus med xx % fysioterapeut, xx % sosionom og xx % lege, i tillegg til at ambulerende team også har en vesentlig rolle i vurdering av pasientene som skal til enheten samt veiledning og kompetanseoverføring til enhetens ansatte. Utover xx lege fra Ahus, vurderes behovet å være ca xx % stilling og bør sees i forhold til enhetens tilknytning til sykehjem eller framtidig lokalmedisinsk senter. Evt egen ansettelse ved enheten. Medisinskfaglig oppfølging utover dette skjer via lokal legevakt. SAMARBEID/TILDELING AV PLASS Det fattes vedtak etter kommunehelsetjenesteloven om korttidsopphold, ved tjenestekontoret i den enkelte kommune. Det kreves egenbetaling for oppholdet. Det praktiske ansvar for vurdering og avgjørelse vedrørende tildeling av plass delegeres til avdelingsleder ved enheten i samarbeid med Palliativt team og kommunene. Etablere samarbeid med ny palliativ enhet ved Ahus når denne er på plass, og tydeliggjøre ansvars og oppgavefordeling mellom enhetene. Utarbeide samarbeidsrutiner. Avklare roller og ansvar mellom Ahus og kommunene på området palliasjon, som evt nedfelles i egen avtale. DIMENSJONERING OG ØKONOMI I følge rapport fra Ahus beregner de at det er behov for 40 palliative plasser til sammen i sykehus og kommune for et innbyggertall på ca ? Planen er at Ahus skal etablere 20 senger og for Nedre Romerike betyr dette at det er behov for seks plasser som i dag. Erfaringen tilsier at det har vært behov for de seks plassene for fire kommuner som er med i dag, og arbeidsgruppen anbefaler at enheten utvider med to til fire plasser med tanke på flere deltakende kommuner samt befolkningsvekst og sykdomsutvikling i regionen. En avdeling bør også være stor og robust nok til å kunne drive mest mulig effektivt. Arbeidsgruppen foreslår 8-10 plasser i en ny enhet, samt et dagtilbud på i første omgang fire plasser men med muligheter for utvidelse. Lokalisering og samdrift med andre enheter er av betydning for endelig økonomi, og utredes nærmere i neste fase. Det samme gjelder endelig fordelingsnøkkel for deltakende kommuner og spleiselag med Ahus. DAGTILBUD Målgruppe: Hjemmeboende pasienter med kreft eller annen kronisk sykdom med kort/begrenset forventet levetid. Dagtilbudet skal bidra til aktivitet, sosial kontakt og forebygge isolasjon. Bidra til at pasienten kan bo hjemme lengre. Avlastning for pårørende. Kriterier: Pasienten er i målgruppen. Tjenestetilbudet gjelder pasienter som er bosatt i kommunene på Nedre Romerike og Rømskog. 17

18 Pasienten skal ikke være i aktiv behandling som krever sykehusopphold. Tilbud om ulike aktiviteter og sosialt samvær, samtale, veiledning, riktig ernæring, evt fysioterapi. Dagtilbudet organiseres i tett samarbeid med døgnavdelingen og bruk av felles ressurser, men styrkes med kompetanse innen musikk/kunst eller lignende. Kompetansen styrkes med ansatt med utdanning innen musikk/kunst eller lignende. Utover dette må lindrende enhet styrkes med nok ressurser til å kunne dekke behovet ved dagtilbudet LOKALER OG ORGANISERING Lokaler: Pr i dag har lindrende enhet lokaler i underetg. på Skedsmotun sykehjem i Skedsmo kommune. Egen kartlegging av mulige lokaler/tomter viser at det kan være mulig å utvide tilbudet med to plasser, men det er da ikke muligheter for dagtilbud. På sikt vil det være behov for flere plasser og ønskelig med dagtilbud, så det blir viktig å utrede mulige lokaler eller tomt for en utvidet drift. Lokalene må være avskjermet fra ordinær sykehjemsdrift, spesielt med tanke på yngre pasienter, og det er heller ikke noen ønskelig kombinasjon med rehabiliteringsavdeling eller akuttilbud (ØHD) i umiddelbar nærhet. Organisering: Utredes nærmere i neste fase. FRAMDRIFT Gjeldende avtaler mellom fire kommuner og Ahus går ut ? Kort sikt: - Vurdere om flere kommuner skal inviteres med ut fra eksisterende drift ved Skedsmotun og /eller etter en evt utvidelse til 8 plasser. Lengre sikt: - Utvide tilbudet til 10 plasser og 4 dagplasser, med muligheter for ytterligere utvidelse når behovet øker. 18

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013 Årgang 1 nummer 3 Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013 Delrapporter ferdige veien videre Samhandlingsreformen er en retningsreform som kan innebære flere utviklingsløp

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008 Notat Til : Bystyrekomite helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008 FLYTTING AV LINDRENDE ENHET VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Forslag til felles mal for tilleggsavtale D4

Forslag til felles mal for tilleggsavtale D4 Forslag til felles mal for tilleggsavtale D4 Forslag til tekst (og evt. kommentarer) 1. Parter Partene i denne tilleggsavtalen til delavtale 4 er.. kommune(r) og Sørlandet sykehus HF. 2. Bakgrunn og rettslig

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer